Norsk Porsche nr. 14

NORSK PORSCHE

DYRKER LIVSGLEDE 6

Vi tar en kjøretur med influenser og matskribent Ellen Aabol i hennes Porsche 911.

EN STUDIE I VEIKULTUR 21

Arkitekt og professor Luis Callejas om hvordan veienes arkitektur former våre opplevelser og forståelse av landskapet.

EN SMAK AV PIEMONTE 35

Lyhus-familien har skapt drømmedestinasjonen i Italia med det ypperste området har å by på av mat og drikke.

VÅR 2025

REISEBREV FRA NAMIBIA 50

Eirik Skeid kjører Porsche 911 Dakar gjennom den namibiske ørkenen, en opplevelse utenom det vanlige.

FOLLOWING DOESN’T GET YOU THERE FIRST. ERLING HAALAND WEARS THE CHRONOMAT.

Norsk Porsche nr. 14

April 2025

Forsidefoto: Porsche Experience

Ansvarlig utgiver

Porsche Norge AS Ryenstubben 9-11 0680 Oslo

Annonser, redaksjon og grafisk produksjon

Griff Kommunikasjon

Litteraturhuset

Storgata 11, 1607 Fredrikstad

Tlf: 69 31 21 21 redaksjonen@norskporsche.no

Redaksjon

Porsche Norge og Griff Kommunikasjon

Trykk

Papir: Arctic Volume 240/130gr. Omslag: matt PP-folie.

Neste nummer

November 2025

Bidragsytere

Kjell Jørgen Holbye, Kimm Saatvedt / Hest Agentur, Christer Lundem, Pernille Sandberg / Hest Agentur, Ivar Kvaal / Hest Agentur, Hilde Marstrander, Carlos Rollan, Tom-Egil Jensen, Fredrik Helliesen, Ann-Sofi S. Emilsen, Natalie Borgersen, Porsche AG.

Takk til

Julian Frigger, Kim Nguyen, Linda Wannek, Angelika Jan / Porsche Experience, Øyvind Langenes, Horgen Gård, Kai Magne Mauseth, Guri Bredalen og Frida Fonden, Carevents

www.norskporsche.no

Veien videre

Hva er vel en bil uten en vei å kjøre på?

I dette nummeret av Norsk Porsche er veien selve hovedpersonen – enten det handler om gamle grusveier, racerbaner eller støvete strekninger i Namibias ørken. For det er ikke bare bilen som gir kjøreglede. Det er samspillet mellom bil og vei – mellom maskin og landskap, drøm og virkelighet.

I Lars Myttings roman Hestekrefter, dette nummerets anbefaling, har veien en hovedrolle, som ryggraden i et lokalsamfunn. Bensinstasjonen, eksos, oljeflekker og gamle reservedeler danner bakgrunnen for handlingen i boken om bilmekanikeren som kjenner hvert eneste kjøretøy i mils omkrets, som lever og ånder for å holde bygdas doninger på veien – samtidig som han selv nøler når det blir på tide å sette foten på gassen.

Vi møter kunstneren Nikolai Torgersen, som bokstavelig talt har levd på gata – og som nå formidler sitt liv gjennom kunsten. Vi blir med Eirik Skeid til et sandblåst ørkenlandskap der Taycan byttes ut med 911 Dakar som gir en kjøreopplevelsen som er noe helt annet enn det norske veinettet kan tilby. Og vi følger Ellen Aabol, som har gjort lidenskapen til en livsstil – og som deler sin kjærlighet til 911 med tusenvis av følgere.

Det hele bindes sammen av arkitekt Luis Callejas, som ser på norsk veikultur med et blikk utenfra – og minner oss om hvor vakre, komplekse og meningsfulle veiene våre faktisk er. At veikanten, rasteplassen og fjelltunnelen ikke bare er ingeniørkunst – men også del av en nasjonal identitet.

Veier knytter oss sammen. De leder oss hjem, bort – og videre. Noen ganger er de et sted å vokse opp, som for Nikolai. Andre ganger åpner de for eventyr, som for Eirik. Og alltid er de en invitasjon. Til fellesskap, til frihet – og til å kjenne etter hva som driver oss fremover.

Porsche handler ikke bare om bilen. Det handler om reisen – og alt veien bringer med seg.

Det er vår i luften. Nå skal jeg ut og kjøre meg en tur.

Steffen Westbye

Bilentusiast og markedsdirektør i Porsche Norge steffen.westbye@porsche.no

Innhold

6

Drevet av drømmer: Dyrker livsglede

Med en unik evne til å forene mat, musikk, bil og skuespill, har Ellen Aabol skapt seg et liv fullt av variasjon og dynamikk. Vi tok en prat med henne om hvordan det hele startet, og hvordan lidenskapen for Porsche ble en viktig del av hennes reise.

14

Kjøreskolen: Kjøreteknikk

God kjøreteknikk er essensielt for både sikkerhet, ytelse og kjøreglede. Vi tar i hovedsak for oss begrepet kjøreteknikk innenfor temaet banekjøring, men premissene er mer eller mindre de samme i all bilkjøring.

21

Made in Norway: En studie i veikultur

Vi møter arkitekt Luis Callejas, professor ved AHO og gjesteprofessor ved Harvard GSD. Gjennom akademiske prosjekter og praksis utforsker han hvordan veiers arkitektur former opplevelser og gir en dypere forståelse av landskapet.

35

Roadtrip: Smaken av Piemonte

Lune høstdager, bølgende vinranker og ekte italiensk gjestfrihet. I hjertet av Piemonte har familien Lyhus skapt et paradis med vingård, boutiquehotell og gourmetrestaurant. Utenfor står deres klassiske Porsche 356 – en tidløs skjønnhet i perfekte omgivelser.

50

Reisebrev: Reisebrev fra Namibia

Bli med bilentusiasten Eirik Skeid på en uforglemmelig reise gjennom den namibiske ørkenen i en Porsche 911 Dakar. Fra sanddyner til ville dyr – fart, eventyr og vennskap skaper minner for livet. En guttedrøm blir virkelighet på Porsche Experience Namibia!

«I Norge finnes det en nesten intuitiv balanse mellom natur og infrastruktur. »

65

Fargen: Pasjon for papaya

Trine-Lise Myklebust valgte en Porsche Macan i fargen Papaya Metallic – en sprek og energisk nyanse som virkelig skiller seg ut. Det som først var et impulskjøp, har vist seg å være en fulltreffer, både i stil og kjøreglede. Nå nyter hun hver tur i sin nye favorittbil.

70

Profilen: Gater han har levd Oslo-gutten Nikolai Torgersen vokste opp i fattigdom på Rodeløkka, den gang området var nedslitt og forfallent. Etter noen år med rus og flukt, klarte han å snu livet sitt og i dag er han en av Norges mest bejublede samtidskunstnere.

82

Entusiasten: Garasjeperfeksjon

Helt siden han var liten, har Jon Erik Song

Hjelleset drømt om bilen som nå har fått fast plass i verkstedgarasjen hjemme i Skiptvet –en Porsche 911 3.2 Carrera.

«Jeg hadde skjult for samboeren min at jeg tok lappen, men fant på løgner hver gang jeg hadde kjøretimer i løpet av en vår. Etter hvert kjentes det ut som et dobbeltliv.»

78

Vi anbefaler: Rådebank, eksos og mtorolje

Lars Myttings debutroman Hestekrefter (2006) fikk strålende anmeldelser og er et must for bilentusiaster. Den har trolig påvirket bilinteressen i norske bygder like mye som Flåklypa Grand Prix – og anbefales varmt til lesere av Norsk Porsche.

90

På innsiden: Seks ganger rundt jorda i Porsche Taycan

Kim Byrkjedal har kjørt over 250 000 km i sin Porsche Taycan – uten rekkeviddeangst eller problemer. Bilen imponerer både til daglig pendling, på vinterføre og på bane. Med rå ytelse, komfort og solid kvalitet er Taycan fortsatt førstevalget for mange nye eventyr.

Notert

«Den beste» blir enda bedre 98 Ny Nürburgring-rekord for moderne klassiker 99 Rustad til seier 99

Dyrker livsglede

Da førerkortet var vel i havn og et par biler testet ut, var valget enkelt for influenser, gründer og artist Ellen Aabol: Det måtte bli en Porsche.

TEKST: KJELL JØRGEN HOLBYE

FOTO: KIMM SAATVEDT / HEST AGENTUR

STED: NES, ROMERIKET

– Jeg ville bli kjent, det var det som var hovedmålet, sier Ellen om hvorfor hun startet med sosiale medier som 12-åring, lenge før influenser-begrepet hadde fått fotfeste. Hennes første plattform var YouTube, hvor hun begynte å dele sitt liv og interesser. I 2015 deltok hun i Melodi Grand Prix Junior med låten «Drømmeland», og i 2018 kom nominasjonen som Årets meningsbærer. Siden har det bare gått oppover.

– Jeg fikk en mulighet til å vise hvem jeg var, og det tok ikke lang tid før det begynte å skje ting, sier Ellen med et bredt smil. – Og drømmen om å bli kjent utviklet seg til et ønske om å kunne skape og inspirere andre, poengterer hun.

I dag er 24-åringen fra Moss kjent som en suksessrik matskribent, influenser, gründer, artist og skuespiller. Det er nesten til å miste pusten av. – Jeg begynte som frilanser og konsulent mens jeg gikk på videregående, så det har vært mange jern i ilden, sier den vitale mossingen, som også har vært en aktiv idrettsutøver innen kunstløp og badminton.

– Da koronaen kom, og alle skulle holde seg hjemme, la jeg ut en oppskrift på Snapchat, og så bare eksploderte det. Da får du blod på tann, og siden har det bare ballet på seg, sier den rødhårete energibunten. – En uke senere laget jeg mat på Snapchat fem dager i uken, og etter to måneder fikk jeg kontrakt for å utgi en kokebok. Det var nesten så jeg måtte klype meg selv i armen, konstaterer hun.

Nå er det tilstedeværelse i alle kanaler som gjelder – Instagram, TikTok og Snapchat har hovedfokus, ved siden av virksomheten som næringslivsrådgiver. Matinteressen har Ellen med seg hjemmefra.

– Pappa jobbet mye, mens mamma var hjemmeværende. Hun lagde mat, og vi fikk lov til å være med på kjøkkenet, jeg og søsknene mine, forteller Ellen. Friheten på kjøkkenet var stor. – Vi fikk lov til det meste, bare vi vasket etter oss. Så det var det vi gjorde. Kom hjem fra skolen, lagde mat og moret oss med det. Vi fikk lov til å prøve og feile og lære. Learning by doing, som er noe jeg stiller meg veldig bak, fastslår hun.

I dag er ambisjonsnivået høyere, og Ellen samarbeider med profesjonelle kokker. Så er det noen råvarer hun setter større pris på enn andre?

GØY PÅ LANDET:

Matblogger Ellen trives på landet – så vi tok turen til vakre Horgen gård for å knipse bilder til intervjuet.

«Jeg fikk en mulighet til å vise hvem jeg var, og det tok ikke lang tid før det begynte å skje ting.»

«Når jeg først skal investere i noe, skal det være akkurat

– Vet du, jeg bare elsker poteter, kommer det spontant. – De er så utrolig anvendelige, jeg kan snakke om det i evigheter, sier hun entusiastisk. – De kan tilberedes på så mange måter, og går til så godt som alt. Det må definitivt bli potet!

Når det gjelder interessen for bil, har Ellen i likhet med mange andre arvet den fra faren sin.

– Jeg vokste opp med en far som var veldig glad i bil og kjørte mye bil. Han kjørte BMW, men så satt vi alltid om kveldene og snakka om Porscher. Det var på en måte for han en drømmebil, og så ble det også min drømmebil, for den er jo råflott. Og man blir jo påvirka av det man hører og ser, av både foreldre og det man selv interesserer seg for. Så Porsche har liksom alltid svevd i bakgrunnen, sier Ellen.

Selv ventet hun en stund med å ta lappen, og den første bilen var en Citroën «Sølvkula». Den kjørte Ellen i to år.

– Men så begynte jeg å tenke at det hadde vært gøy med ny bil. Og så er det jo det med å prøvekjøre biler, det er noe av det dummeste – eller smarteste – man kan gjøre, ler hun. – Veien til kjøp er jo så vanvittig kort! Så da ble det litt prøvekjøring, og jeg er veldig sånn: Når jeg først skal investere i noe, skal det være akkurat sånn som jeg vil ha det. Hvis ikke er det bortkastet.

Så da Ellen fant en Porsche Taycan på nett, gikk alt veldig fort. – Jeg prøvekjørte den, og da var det gjort. Å sette seg bak rattet på en Taycan er en opplevelse som ikke kan beskrives med ord, sier hun. – Det er noe med responsen, energien og følelsen av kontroll som er helt unik.

I 2022 mistet Ellen faren sin, og hun forteller at det gjorde at hun for alvor fikk øynene opp for viktigheten av å ha det moro og leke litt, som hun sier. En ny bil var en del av det bildet. Det endte med prøvekjøring av en Porsche 911.

– Jeg falt pladask. Det er helt klart min drømmebil, og det er kanskje litt rart å si, men det føles nesten som om faren min sitter på med meg i den. Drømmen var alltid å kunne svinge inn på gårdsplassen og gi ham nøkkelen til en Porsche 911, men slik ble det ikke. Så dette blir på en måte noe jeg gjør både for hans og min egen skyld, sier Ellen tankefullt. – Det er en koselig tanke, synes jeg. Og en veldig god unnskyldning, ler hun. – Men til syvende og sist er dette en investering i livsglede for meg, legger hun til.

«Jeg

prøver å være mer til stede og nyte øyeblikkene.»

Ellens 911, som hun insisterer på er en mann, er på veien hele året.

– Det er jo en bruksbil som klarer seg på alle underlag. Men samtidig har den lært meg til å være ekstra forsiktig. Den er senket litt, så jeg kjører forsiktig og tar vare på dette klenodiet.

Ellen deler ofte bilopplevelser på sosiale medier, og responsen har vært overveldende.

– Det er fantastisk å se hvordan interessen for biler strekker seg over kjønn og aldre, sier hun. Følgerne hennes, som er både menn og kvinner, er like engasjerte i bilverdenen, og Ellen bruker dette som en plattform for å bygge et fellesskap rundt bilinteresse.

– Jeg elsker å kjøre, og det å dele disse opplevelsene med andre gir meg så mye, sier hun. Ellen har også deltatt i biltreff og banekjøring, blant annet under Porsche-festivalen på Rudskogen, og hun ser frem til å utforske enda flere muligheter innen bilverdenen.

Selv om bil er en stor del av Ellens liv, har hun mange andre prosjekter på gang. Hun planlegger å slippe flere låter i 2025 og er også på vei inn i skuespillerbransjen.

– Jeg liker å holde meg opptatt med forskjellige prosjekter, sier hun. – Det gir meg en følelse av balanse og variasjon. For etter farens bortgang har Ellen fått et nytt perspektiv på livet.

– Jeg prøver å være mer til stede og nyte øyeblikkene. Det handler om å finne balansen mellom det digitale og det virkelige. Hun oppfordrer andre til å gjøre det samme.

– Det er så lett å bli fanget i den digitale verdenen, men det er viktig å huske på å leve i nuet, sier hun.

Ellen Aabol er et levende bevis på at man kan nå langt med lidenskap og hardt arbeid. Med sin elskede 911 og en rekke spennende prosjekter på horisonten, er det ingen tvil om at hun har mye mer å by på i fremtiden. Det er bare å følge med.

KJØRESKOLEN DEL 5:

Kjøreteknikk

Kjøreteknikk handler om ferdigheter, kunnskap og metoder for å manøvrere et kjøretøy trygt og effektivt. Det omfatter både daglig kjøring og avansert bilkontroll under krevende forhold. God kjøreteknikk er viktig for sikkerhet, ytelse og kjøreglede. Her fokuserer vi på banekjøring, men prinsippene gjelder generelt for all bilkjøring.

Møtet med en racingbane

Forberedelse til banekjøring

Kjørekultur

Velg riktig spor

Kjøreteknikk

Banekjøring i praksis

TEKST: CHRISTER LUNDEM FOTO: PORSCHE AG ILLUSTRASJON: NATALIE BORGERSEN

Hovedaspekter ved kjøreteknikk

Kontroll over bilen

Kjøreteknikk starter med en grunnleggende forståelse av kjøretøyets funksjoner, som ratt, pedaler, girsystem og bremsesystem. En dyktig sjåfør vet hvordan man bruker disse komponentene effektivt for å oppnå maksimal kontroll over bilen, uavhengig av hastighet eller veiforhold. Hvis du ikke mestrer bilen din skikkelig, vil det aldri føles trygt å kjøre i trafikken eller ut på en bane.

Sittestilling

En gunstig sittestilling i bil for banekjøring er avgjørende for både sikkerhet, presisjon og komfort. En riktig posisjon gir deg full kontroll over bilen, reduserer tretthet og forbedrer reaksjonstiden. Her er en detaljert guide for å oppnå den beste sittestillingen:

Riktig plassering av setet

Avstand til pedaler: Setet skal være justert slik at du kan trykke clutch- eller bremsepedalen helt ned uten å måtte strekke bena helt ut. Kneet bør ha en liten bøy for å sikre kontroll og unngå unødig belastning.

Ryggvinkelen: Ryggstøtten skal være vinklet slik at ryggen har full kontakt med setet. En nesten oppreist posisjon (90-110 grader) gir god støtte og gjør det enklere å reagere raskt.

Armenes posisjon

Rattavstand: Når du holder rattet i ”klokken 9 og 3”-posisjon, skal armene være lett bøyde, slik at det er mulig å rotere rattet uten å miste kontakten med setet. Strekk ut én arm mot toppen av rattet; håndleddet skal hvile på kanten uten at du må lene deg frem. Grepet på rattet: Hold rattet med begge hender på ”klokken 9 og 3” for best mulig kontroll og balanse. For å redusere tretthet bør du unngå å gripe for hardt.

Hofter og bekken

Setedybde: Sørg for at hoftene er skjøvet helt tilbake i setet. Dette gir stabilitet og lar kroppen motta informasjon om bilens bevegelser gjennom setet.

Setehøyde: Juster høyden slik at du har en klar utsikt over banen/veien og instrumentene, samtidig som du har god takhøyde. Du bør kunne se over rattet uten at hodet treffer taket.

Korrekt sittestilling er nøkkelen til å få mest mulig ut av både deg selv og bilen på banen. Øvelse gjør mester, så bruk tid på å perfeksjonere posisjonen før hver kjøretur.

Bruk av sikkerhetsutstyr

Sikkerhetsbelte: Stram beltet tett mot kroppen for å hindre at du sklir ut av posisjonen under kjøring. Hvis bilen har racing-seler, sørg for at de er korrekt festet og strammet til. Sete med sidestøtte: For banekjøring er det viktig med seter med god sidestøtte for å holde kroppen stabil i svinger. Dette reduserer behovet for å bruke rattet som støtte når du utsettes for g-krefter, noe som vil påvirke presisjonen. Har du 6-punktsbelter i bilen din anbefales det også å benytte HANS (Head and Neck Support).

Optimalisering for god pedalfølelse

Bruk sko med tynn såle og god fleksibilitet, slik at du bedre kan føle pedalenes respons. Dette forbedrer presisjonen ved gass- og bremseinput. Det mest hensiktsmessige er å gå til innkjøp av et par racing-/ kjøresko som er best egnet til formålet.

Kontinuerlig justering og tilpasning

Før du starter på banen, bruk tid på å justere setet og prøve ut forskjellige posisjoner. Små justeringer kan ha stor effekt på komfort og kontroll. Vurder også å ta med en erfaren instruktør som kan gi tilbakemeldinger på sittestillingen.

Vær oppmerksom

Det handler også om å tilpasse kjøringen etter forholdene, som vær, vei og trafikk. Dette inkluderer riktig bruk av speil, forståelse av trafikk-/banesituasjoner og evnen til å forutse mulige farer. En erfaren sjåfør vil alltid prioritere sikkerhet og ta hensyn til andre trafikanter. På bane handler det om å lese hva som potensielt kan skje. Hvor vil de andre sjåførene plassere seg i gitte situasjoner? Derfor er det ved banekjøring viktig å ikke kjøre for lange pass, slik at konsentrasjonen svikter. I en banesituasjon må man ha alle sanser skjerpet.

Bruk blikket

Bruk riktig se-teknikk: Løft blikket og se langt fremover, samtidig som du visualiserer den best mulige linjen gjennom svingen. Dette har stor betydning for linjevalg, presisjon, flyt og rytme – og ikke minst for bedre «timing», som igjen bidrar til å redusere rundetidene ved banekjøring. Å identifisere referansepunkter for bremsepunkt, turn-in, apex og exit, og deretter gradvis justere og optimalisere disse, vil også ha en positiv effekt på rundetidene. Tenk på dette: Hvis du kan starte akselerasjonen ut av svingen noen tideler tidligere ved å bruke blikket riktig, vil det resultere i høyere topphastighet etter et gitt antall meter – og det er tiden som teller.

Forståelse av kjøredynamikk

Dette aspektet handler om hvordan krefter som akselerasjon, bremsing, styring og tyngdekraft påvirker bilen. For eksempel er det viktig å forstå hvordan vektoverføring skjer under bremsing eller svinging, og hvordan man kan bruke denne kunnskapen til å beholde kontrollen i skarpe svinger eller ved brå manøvrer. En instruktør kan demonstrere disse egenskapene for deg i praksis, uten at du risikerer verken helse eller bil.

Effektiv kjøring

Effektiv kjøring på vei og bane inneholder noen av de samme elementene. Prinsippene kan du benytte hver gang du er i din Porsche. I korte trekk innebærer det å redusere unødvendige bevegelser og energitap. Dette kan være alt fra myke girskift og jevn akselerasjon til å unngå hard bremsing ved å lese trafikken fremover. Dette gir ikke bare bedre drivstofføkonomi, men reduserer også slitasje på bilen. På bane tar man med seg noen av disse elementene. Drivstofføkonomi bortfaller, men det å benytte effekten rasjonelt er i høyeste grad aktuelt. Det handler om å redusere bevegelser og ta hurtige avgjørelser. Forskjellen er at man her er ute etter å utnytte bilens fulle potensiale. Bremseteknikken er bestemt og man benytter referansepunkter utenfor banen for å perfeksjonere bremsepunktene. Vær myk, men bestemt med gass og styreinput. Det å lese trafikken er ekstremt viktig. Hvis en bare er opptatt av det man selv driver med, kan det skape store problemer for andre som kjører på samme bane.

«For entusiaster og profesjonelle som kjører på bane, er kjøreteknikk en kunstform. Det innebærer presist linjevalg, effektiv akselerasjon ut av svinger, sen bremsing og bruk av apex.»

Avanserte

teknikker

Banekjøring

For entusiaster og profesjonelle som kjører på bane, er kjøreteknikk en kunstform. Det innebærer presist linjevalg, effektiv akselerasjon ut av svinger, sen bremsing og bruk av apex (det ideelle punktet i en sving). På bane er det også viktig å mestre teknikker som for eksempel «trail braking», som gir en jevnere inngang i skarpe svinger.

Defensiv kjøring

Dette er en kjøreteknikk som setter søkelys på å forutse farer og unngå ulykker ved å være proaktiv. Det innebærer blant annet å holde god avstand til andre biler, alltid være forberedt på å bremse, og å lese trafikkbildet for å unngå risikofylte situasjoner.

Ekstremforhold

Kjøring på bane i regn og ved lave temperaturer gir nye utfordringer. Grepet reduseres, og hastigheten må derfor justeres ned. Forskjellen på rundetider ved tørr eller våt bane er ekstrem.

Hvis man ikke reduserer hastigheten og leser underlaget kan man raskt komme i farlige situasjoner. Føl deg frem og se om du finner bedre friksjon ved å plassere bilen litt utenfor det «tørre» idealsporet, dette gjelder også under nedbremsing (mindre gummi i asfalten gir oftest bedre grep når det regner).

HVORFOR ER KJØRETEKNIKK VIKTIG?

Sikkerhet

God kjøreteknikk reduserer risikoen for ulykker ved å gi sjåføren bedre kontroll over bilen i uforutsette situasjoner.

Kjøreglede

Når man mestrer kjøreteknikk, kan selv en daglig kjøretur føles mer givende. Dette gjelder spesielt for bilentusiaster som ønsker å få mest mulig ut av bilen sin.

Redusert slitasje

Dårlig teknikk kan føre til unødvendig slitasje på bremser, dekk og motor. God kjøreteknikk sørger for at bilen varer lenger og yter bedre.

Miljø, økonomi og effektivitet

Effektiv kjøring kan redusere drivstofforbruket betydelig, noe som både sparer penger og reduserer utslipp. Ved banekjøring kjører du simpelthen raskere og sikrere.

Utvikling av kjøreteknikk

For å forbedre kjøreteknikken kan man delta på kjørekurs, som er tilgjengelig både for nybegynnere og avanserte sjåfører. Porsche tilbyr spesialiserte kurs for ulike typer kjøring, som offroad eller banekjøring. I tillegg er praktisk erfaring uvurderlig; jo mer du kjører under forskjellige forhold, desto bedre blir du. Modeller som 911 og Cayman er designet med en nesten perfekt balanse mellom kraft, vektfordeling og aerodynamikk.

For å dra full nytte av disse egenskapene kreves det en forståelse av hvordan man plasserer bilen riktig i svinger, akselererer ut av kurver, og bremser effek-

tivt. Dette omtalte vi i «Kjøreskolen del 4. Velg riktig spor». Det å kartlegge bilens ytelsesgrenser og holde seg innenfor disse, er ekstremt viktig – både for egen sikkerhet og for at du ikke skal påføre kjøretøyet unødvendig slitasje.

Kjøreteknikk er fundamentet for trygg, effektiv og fornøyelig bilkjøring. Uansett om du er en ny sjåfør eller en erfaren bilentusiast, er det alltid rom for forbedring. Å mestre kjøreteknikk gjør deg til en bedre sjåfør og åpner opp for en mer givende og sikker kjøreopplevelse.

Effektivitet i banekjøring

Varmkjøring

Kjør de første rundene uten å belaste deg selv eller kjøretøyet for mye. Hold deg under bilens maksimale turtall og la bil og sjåfør varmes opp. På den måten gjøres begge klar for utfordringene som oppstår når man presser bil og sjåfør til det ytterste. Lar man være å varme opp, fører dette til unødvendig slitasje og ikke minst uønsket risiko. Drivverk, motor og dekk fungerer best i god driftstemperatur. Husk også nedkjøling av bilen: Bremser, dekk, girkasse, motor og turbo trenger dette for å unngå unødvendig slitasje.

Sporvalg

Riktig valg av ideallinjen maksimerer hastigheten og minimerer tidstap i svinger. Porsche-eiere som forstår racinglinjene, vil kunne kjøre raskere og tryggere.

Vektfordeling

Porsche leverer biler med ulik plassering av enkeltkomponentene i karosseriet. Dette gir ulik vektfordeling og ulik oppførsel på bane. De elektriske modellene har ideelt tyngdepunkt med lavt plasserte batterier, noe som gir en forutsigbar og nøytral oppførsel. På 911-modellene derimot, som har motoren plassert bak, kreves det andre egenskaper av sjåføren. Dette gir unike fordeler som bedre trekkraft, men krever også spesifikke teknikker for å unngå overstyring og for å opprettholde kontrollen i høy fart.

Sikkerhet

Uerfarne sjåfører kan lett feilbedømme bilens evner, noe som kan føre til uhell. God kjøreteknikk reduserer risikoen for feil, som for eksempel for hard bremsing i kurver eller for høy hastighet ved takling av svinger. På bane kjører man ofte tett opp mot bilens og dekkenes grenser. Å forstå hvordan bilen oppfører seg under slike forhold er avgjørende for å opprettholde kontroll og ikke minst ivareta sikkerheten til deg og de rundt deg.

Forbedring av rundetider

Effektiv bruk av pedalene er essensielt for å oppnå jevne og raske runder. Porsche-modeller er kjent for sine presise bremser, men sjåføren må vite hvordan de skal brukes for å bremse sent og akselerere tidlig. Korrekt bremseteknikk på bane handler om presisjon, kontroll og effektivitet. Brems hardt og bestemt i starten av bremsesonen, der dekkene har størst grep. Slipp gradvis trykket for å balansere bilen idet du nærmer deg en sving – dette kalles «trail braking». Riktig teknikk sørger for stabilitet og gunstig vektfordeling, spesielt ved innstyring. Unngå å låse hjulene. Lær deg «heel-and-toe» for å matche turtall ved nedgiring, noe som gir mykere overganger og bedre kontroll. Perfekt bremseteknikk handler om å maksimere grep og flyt for raskere rundetider og økt sikkerhet. Mange moderne Porscher har PDK-girkasse (Porsche Doppelkupplung), som muliggjør lynraske girskift. Å vite når og hvordan du skal skifte gir kan redusere tidstap, gjøre kjøringen mykere og igjen redusere slitasjen på kjøretøyet.

Personlig mestring og glede

Porsche-eiere er som oftest entusiastiske over sine bilvalg. De verdsetter følelsen av en direkte og engasjerende kjøreopplevelse. Banekjøring med riktig teknikk øker følelsen av å være ett med bilen. Den styrker båndet mellom sjåfør og bil og øker merkelojaliteten. Banekjøring handler om kontinuerlig forbedring. Det har ingen hensikt å umiddelbart prøve å bli best uten tilstrekkelig erfaring. God kjøreteknikk gir sjåføren mulighet til å utnytte bilen og sitt eget potensial til det fulle. Gleden ved å mestre sitt eget kjøretøy gir både tilfredstillelse og trygghet i alle kjøresituasjoner.

Ta vare på din Porsche

Dårlig kjøreteknikk kan føre til unødvendig slitasje på bremser, dekk og motor. For eksempel kan feilaktig overstyring føre til at dekkene slites raskt ut, eller at man overoppheter bremsene. Det er enkelt å ødelegge både bremser og dekk ved uforsiktig bruk. Dette er både kostbart og helt unødvendig. Ødelagte komponenter viser ofte til brukerfeil. Porscher som er kjørt med god kjøreteknikk og teknisk forståelse, vil ofte holde seg i bedre stand og ha høyere verdi over tid.

Felleskapet blant Porsche-eiere

Mange Porsche-eiere deltar i banekjøring gjennom Porsche Norge og Porsche Club Norge-arrangementer. Å utvikle kjøreteknikk gir deg muligheten til å dele erfaringer med likesinnede og ha det moro på en respektfull og trygg måte. Dyktige sjåfører får ofte stor anerkjennelse i bilentusiastmiljøet, noe som kan føre til sterkere bånd og økt respekt blant andre Porsche-eiere. For Porsche-eiere handler banekjøring ikke bare om fart, men også om presisjon, kontroll og lidenskap. Riktig kjøreteknikk gir ikke bare raskere rundetider, men øker også sikkerheten, reduserer slitasje og gir en mer tilfredsstillende kjøreopplevelse. Investering i kjøretrening og erfaring på bane er derfor et klokt valg for alle som ønsker å utnytte potensialet i sin Porsche til det fulle.

CHRISTIAN LAUENBORG, sjefinstruktør på Rudskogen, synes at mentalt fokus ofte blir glemt.

– Et viktig tema som ofte overses, er mental kapasitet. Mange førere kjører med «høye skuldre» og høy puls, selv utenfor en konkurranse-situasjon. Dette fører ikke bare til unødvendig slitasje på bilen, men reduserer også ens egen konsentrasjonsevne. Når kapasitetsbegeret fylles opp, øker risikoen for feil, og det er lett å bli irrasjonell. En stresset fører som opererer med et «fullt beger» tar sjelden riktige beslutninger. Ved å automatisere kjøremetodikken og trene opp motorikken, frigjør man mental kapasitet. Dette gir bedre overskudd, mer flyt i kjøringen og betydelig mindre slitasje på både bil og fører. Sørg alltid for å legge inn noen prosent sikkerhetsmargin – det er den som utgjør forskjellen når det virkelig gjelder. På den måten kan du ha det gøy og allikevel ivareta sikkerheten. Det er tross alt det banekjøring handler om!

Stisykkeltur i Dolomittene

Fjelltur i Slovenia

Svalbard på tvers fra øst til vest

Til topps på Aconcagua

Lofoten, Værøy, Røst

Grønlandskryssing

Store Skagastølstind

Bortgjemte perler i Lofoten med Varg Sail Yacht

Opplev vår verden

Bli med oss på et ekte eventyr og skap minner for livet

Norrøna Adventure tilbyr turer og ekspedisjoner til kjente og ukjente naturperler over hele verden. Med fokus på mestring og turglede arrangerer vi fjellturer, sykkelturer og skiturer for ulike nivåer. Se våre planlagte turer eller book et skreddersydd eventyr på adventure.norrona.com

Velkommen til naturen

En studie i veikultur

Det er en grå dag i Oslo når vi møter arkitekt Luis Callejas, professor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) og gjesteprofessor i landskapsarkitektur ved Harvard Graduate School of Design.

Sammen med arkitekt og ektefelle Charlotte Hansson driver han sitt eget kontor i Oslo. Gjennom akademiske prosjekter og profesjonell praksis har de en spesiell interesse for hvordan veienes arkitektur former våre opplevelser og bidrar til en rikere forståelse av landskapet.

Vi har knapt rukket å sette oss i den splitter nye, Carmine Red-fargede Porsche Taycan-en før Callejas nevner sin lidenskap for biler – en fascinasjon som startet i Andesfjellenes dramatiske og robuste topografi. Han trekker paralleller mellom de svingete veiene i Medellín og de norske fjellveiene, og nevner hvordan det på slutten av 1990-tallet ikke bare var en fordel, men nærmest en nødvendighet å være en dyktig sjåfør i Colombia, både på grunn av veienes krevende natur og sikkerhetssituasjonen i landet.

– Det var en slags guttekultur med kappkjøring som jeg må innrømme påvirket meg i tenårene og tidlig i tjueårene, forteller han. – Akkurat som man har obligatoriske glattkjøringskurs her i Norge, ønsket man i Colombia på 90-tallet å lære seg å håndtere farlige situasjoner på veien. Det fantes til og med kurs for det, sier han med et smil.

Fra Harvard til norsk veikultur

Etter et lengre opphold ved Harvard, slo Callejas og hans kone Charlotte Hansson seg ned i Norge. I dag kombinerer han sin professorgjerning ved AHO med en gjesteprofessorstilling ved Harvard, samt sin arkitektpraksis i Oslo.

Nylig var han vert for en gruppe masterstudenter fra Harvard som besøkte Norge for å studere og foreslå nye rasteplasser langs norske veier. Turen startet med en samling ved Porsche Studio Oslo på Aker Brygge, der de ble introdusert for konseptet Porsche Destinations før de la ut på en omfattende studietur.

«Vi bodde på mitt favorittsted i Norge, Energihotellet på Nesflaten, og besøkte steder

som titangruvene ved Norsk Titan. Landskapet der representerer en ny realitet – omgivelsene er ikke lenger bare uberørt natur.»

— Vi ble interessert i Porsches idé om «ladedestinasjoner», fordi den illustrerer hvordan bensinstasjoner er i ferd med å endre seg til å bli noe mer enn bare et sted for drivstoff. Med elektrifisering er det lettere å designe gode oppholdssteder for mennesker, forklarer Callejas.

— Samtidig har bensinstasjoner en rik historie som sosiale møteplasser. Vi er opptatt av hvordan disse endrer seg med overgangen til elektriske biler, og hvilken rolle Porsche kan spille i denne utviklingen.

Turen tok dem 1000 kilometer på fire dager, fra Oslo til Geilo, videre sørover via Stavanger og tilbake igjen til Oslo.

— Vi bodde på mitt favorittsted i Norge, Energihotellet på Nesflaten, og besøkte steder som titangruvene ved Norsk Titan. Landskapet der representerer en ny realitet – omgivelsene er ikke lenger bare uberørt natur. Vi må forholde oss til landskap med ulike kvaliteter, sier Callejas.

Han mener at industri- og energilandskap har en like sterk visuell verdi som mer tradisjonelle naturlandskap.

Veien som en del av arkitekturen

På vei ut av Oslo kjører vi i retning Tyrigrava i Nordre Follo, der motorentusiaster har møttes i over 60 år. Planen er å oppleve veiene og stedene sørøst for hovedstaden, hvor det finnes mange skjulte perler. Callejas sitter komfortabelt i førersetet og er begeistret over hvordan bilen oppfører seg.

— Den føles lett og leken. Det er første gang jeg kjører denne bilen, og faktisk har jeg ikke mye erfaring med elektriske biler. Jeg kjenner godt til hvordan en første-

KYSTVEIER: Både bil og fører stortrivdes i kystlandskapet på østsiden av Oslofjorden. Men noen tur opp i stupetårnet på Ingierstrand ble det ikke.

generasjons Cayman og Boxster oppfører seg, så jeg var naturligvis forberedt på at denne større bilen ville føles veldig tung. Det gjør den rett og slett ikke. Man kjenner også de ulike teksturene i veibanen, noe som er både positivt og uventet, sier han entusiastisk.

Tilbake på Energihotellet på Nesflaten, peker Callejas på byggets historie. Bygningen ble opprinnelig oppført som boliger for ansatte ved Suldal kraftverk og ble designet av arkitekten Geir Grung, en skikkelse som har hatt stor innflytelse på norsk arkitektur.

– Allerede i mitt første år med arkitekturstudier i Colombia, og senere da jeg underviste ved Harvard og Yale, hadde vi et blikk mot den norske designkulturen. Våre lærere brukte for eksempel bøker av Christian Norberg-Schulz, og Sverre Fehn ble presentert som en av de store senmodernistene. Grung tilhørte denne skolen, som vi kan kalle «myk modernisme», forteller Callejas. – Mens noen av dem var dyktige til å få bygninger til å smelte inn i landskapet, virket Grung mer pragmatisk og komfortabel med kontraster. I dag kan det hende vi må forholde oss til landskap som krever større kontraster, legger han til. – Jeg liker denne andre siden av norsk arkitektur – mer industriell og ydmyk enn Fehns kulturbygninger, men etter min mening like interessant.

Bilens og veienes rolle i opplevelsen av landskapet

Men hvordan påvirker bilen og veiene vår oppfatning av landskapet? Callejas roser norsk veikultur, som han mener har likhetstrekk med andre områder med krevende topografi, som Sveits eller Andesfjellene.

«I Norge finnes det en nesten intuitiv balanse mellom natur og infrastruktur. Man ser det i hvordan tunneler er hugget ut av fjellet og hvordan broer strekker seg over fjorder, men også i hvordan selv enkle støttemurer

i granitt er designet med en viss estetikk.»

– Norge har en svært særegen veiarkitektur. Veiene her er ikke bare et transportmiddel, de er en del av den nasjonale identiteten, sier Callejas. Den storslåtte naturen og den varierte topografien skaper en romlig tetthet som står i sterk kontrast til de rette motorveiene i Tyskland og USA, påpeker han.

– Sveits er lignende, men mye mindre. I Norge kan man sannsynligvis bruke et helt liv på å oppdage vakre og spennende småveier. Jeg kan til og med se for meg at dette for noen er en helt legitim grunn til å eie en bil i utgangspunktet.

– I motsetning til i USA, hvor de fleste veier er rette og funksjonelle, er norske veier formet av landskapet. De krever oppmerksomhet og interaksjon med omgivelsene på en helt annen måte.

Etter flere år i Norge er Callejas fascinert av hvordan infrastruktur påvirker vår opplevelse av et sted.

– I Norge finnes det en nesten intuitiv balanse mellom natur og infrastruktur. Man ser det i hvordan tunneler er hugget ut av fjellet og hvordan broer strekker seg over fjorder, men også i hvordan selv enkle støttemurer i granitt er designet med en viss estetikk. Å kjøre her er en tett opplevelse av å se alle disse infrastrukturelle elementene i vakre omgivelser.

Den glemte kunstformen: Veibygging som design Samtalen dreier seg inn på de arkitektoniske kvalitetene ved norske veier, spesielt Statens vegvesens arbeid med å forme veikulturen.

– Jeg har stor beundring for Nasjonale turistvegerprosjektet, som jeg også samarbeider med, sier Callejas. – Det jeg føler mangler, er en forståelse av at norske veier er en slags utendørs utstilling av ingeniørkunst, og dette kunne vært en del av den estetiske opplevelsen for bilister. Dette er noe jeg er spesielt opptatt av, både i våre prosjekter og i undervisningen min. Jeg snakker ikke bare om imponerende broer og tunneler, men også om de mer beskjedne elementene, som hvordan vann ledes bort fra veien. Slike detaljer er ofte svært

sofistikerte i Norge. Måten veimerking utføres på, med sikkerhetselementer – mange av disse kan nesten betraktes som kunstverk i landskapet. Jeg ville elsket å være involvert i utformingen av noen av disse, og dette er noe vi vil utforske videre ved universitetene både på AHO i Oslo og ved Harvard.

— Her ser vi ulike teknikker for å håndtere krevende terreng, fra tunneler til broer og steinsikringer.

Og dette er ofte skapt av ingeniører og veiarbeidere, ikke arkitekter. Likevel har de en tydelig estetisk verdi – ingeniørkunst som går over i design og visuell skjønnhet. Noen ganger kaller jeg det «infrastruktursmykker», fordi løsningene for å sikre fjell eller forhindre ras ofte er slående kreative og vakre.

Han mener at veikultur er en underkommunisert del av norsk designhistorie.

— Norge er kjent i utlandet for arkitekter som nevnte Sverre Fehn, men veikulturen har også en egen estetisk dimensjon. Mange av veiene vi kjører på i dag, ble bevisst designet med kurver for å ramme inn landskapet og skape visuelle opplevelser for sjåføren, forklarer han. – Dette er godt kjent i Norge, og noen av mine kolleger ved AHO har jobbet med det, men det fortjener mer oppmerksomhet internasjonalt.

Han er særlig interessert i hvordan teknologisk utvikling skaper nye rammer for utformingen av både veier og rasteplasser. Mens fokuset tradisjonelt har vært på åpne, vidstrakte utsikter, mener Callejas at endrede landskap krever en annen tilnærming.

– Andre elementer kan også være spektakulære, som et gruveområde eller et industrielt landskap. Disse må rammes inn på en annen måte, med mer vekt på detaljer og komposisjon, sier han.

Fremtidens biler og veikulturens rolle

Callejas har blandede følelser rundt overgangen til moderne mobilitetsløsninger.

– Vi lever i en interessant tid. Overgangen fra tradisjonell drivstoffylling til lading fører til endringer. Folk vil uunngåelig tilbringe mer tid på ladestasjoner enn de gjorde på bensinstasjoner, og dette påvirker omgivelsene. Det skaper samtidig større muligheter for opplevelser langs veien. Det gjør også at vi må tenke mer gjennom arkitekturen på disse stedene, sier han.

– Med elektriske biler og behovet for ladestasjoner kan vi redefinere stoppestedene langs veiene. Kanskje de kan bli mer enn bare bensinstasjoner – kanskje de kan bli steder for hvile, refleksjon og interaksjon med landskapet. Norge har en unik mulighet til å lede an her. Det er veldig tydelig for meg, for i de fleste deler av verden ender ladestasjoner opp på triste bakgater eller i parkeringsplasser, der ventetiden ofte handler om å konsumere mat. I Norge kan lading kombineres med naturopplevelser og vakker utsikt.

– Ikke alle kan kjøre en Porsche, selvfølgelig, men kanskje dette kan brukes til å utvide rollen til disse stedene. Det gir mening når man ser på Porsches imponerende initiativer, som Porsche Destinations,

«Folk vil uunngåelig tilbringe mer tid på ladestasjoner enn de gjorde på bensinstasjoner, og dette påvirker omgivelsene. Det skaper samtidig større muligheter for opplevelser langs veien.»

Porsche Experience, Charging Lounges og Porsche Roads-appen. Dette viser at opplevelsene knyttet til merket ikke handler om ren transport fra A til B. Ikke bare Porsche-sjåfører kan dra nytte av dette – jeg tror bilmerker generelt har en viktig rolle i å redefinere de sosiale rommene rundt bilkjøring, samtidig som de bidrar til å ta vare på disse naturskjønne områdene.

— Tenk på Michelin-guiden, som startet som en veiledning for reisende – utviklet av et dekkfirma som tenkte fremover. Jeg ser Porsches initiativer som en moderne parallell. Dette handler om den skiftende bilkulturen i Europa. For å spille en aktiv rolle må bilmerkene involvere seg i forskning på arkitektur og landskapsarkitektur.

– Dette får meg til å tenke på designet av Autobahn i Tyskland, hvor landskapsarkitekter var involvert, men i stor grad styrt av ingeniørene. Kanskje vil rollene endre seg i fremtiden, slik at vi i større grad fokuserer på miljøvern i stedet for bare effektivitet.

«Norske veier er en refleksjon av landskapet, av teknologisk innovasjon og av en dyp respekt for naturen.»

En opplevelse av veier, natur og design

Idet vi nærmer oss Tyrigrava, et historisk samlingssted for bilentusiaster, reflekterer Callejas over den dypere betydningen av veier og kjøretøy.

– Dette stedet illustrerer perfekt hvordan veier og biler også handler om kultur og fellesskap, sier han. – Det handler ikke bare om å komme seg fra A til B, men om selve opplevelsen av reisen.

For en arkitekt som Callejas er veier mer enn bare infrastruktur – de er en integrert del av hvordan vi forstår og samhandler med verden rundt oss.

– Norske veier er en refleksjon av landskapet, av teknologisk innovasjon og av en dyp respekt for naturen. Det er det som gjør dem så spesielle.

Etter et kort stopp ved Gjersjøen vender vi tilbake, kjører langs fjorden og tar pauser ved Svartskog og Ingierstrand. Selv om vi fortsatt befinner oss i Osloregionen, er mulighetene for spennende kjøreopplevelser mange – med svingete, smale veier og interessante omgivelser.

– Jeg har en stor fascinasjon for detaljer, som inngangen til en tunnel eller ulike typer asfalt – tilsynelatende små ting som likevel påvirker kjøreopplevelsen, understreker Callejas. Han er spesielt opptatt av steinarbeid og dramatiske fjellskjæringer som avdekker geologiske lag.

– Norges geologi er kompleks, og vi ser hvordan geologisk historie og tid blir synlig når veier skjærer gjennom fjell. Fordi steinen er så eksponert, føles det som å kjøre gjennom en åpen geologibok. Bilens hastighet, i motsetning til å gå, gjør at man raskt kan oppdage ulike bergarter og formasjoner. Det er dypt fascinerende.

På turen får vi også anledning til å se et av Geir Grungs verk, Kodakhuset ved Mastemyr. Det modernistiske industribygget ivaretar detaljer på en måte som Callejas verdsetter – blant annet ved å ta opp i seg formene fra bygget i inngjerdingen av parkeringsplassen.

– Et eksempel til etterfølgelse, konstaterer han.

Idet vi forlater Mastemyr, fortsetter samtalen om hvordan veier former våre reiser. Callejas reflekterer over hvordan skiftende lys og værforhold gir de samme veiene stadig nye uttrykk.

— I Norge kan du oppleve to forskjellige klima i hver ende av en tunnel. På den ene siden kan det være regnfullt og grått, mens du på den andre siden kommer ut til solstråler som bryter gjennom tåken. Når jeg snakker om tettheten av opplevelser, handler det også om dette – du beveger deg raskt mellom ulike atmosfærer.

Før vi er tilbake i Oslo, konkluderer han:

— Norge er et laboratorium for veikultur. Utfordringene her – værforhold, topografi og miljøhensyn – er ekstreme, men løsningene som utvikles, kan være verdifulle langt utover Norges grenser.

bad

Porsche Center Oslo

Seierstenåsen

Svartskog

Ingierstrand

Tyrigrava

Kodakhuset

Realiser drømmen.

KONTAKT DITT PORSCHE CENTER OM PORSCHE FINANS.

Vi gjør finansieringen av drømmebilen enkel for deg når du skal oppfylle din Porsche-drøm. Finansieringen kan tilpasses dine ønsker og individuelle behov, og sammen finner vi løsningen som passer akkurat for deg.

Partners in performance

Since 1996, Mobil 1™ and Porsche have been pushing the limits of per formance, both on the track and on the road Mobil 1™ provides the ultimate protec tion for Porsche ’s high-per formance engines, ensuring peak per formance and durabilit y under the most ex treme conditions.

Learn more:

Fremragende ytelse i alle LED.

OPPGRADER DIN KLASSIKER MED MODERNE LED-LYS. Porsche H4, H7 og W5W-LED er den originale erstatningen for halogenpærer i din klassiske Porsche. LED-lysene bidrar til økt sikt og sikkerhet, og er godkjent for bruk i Norge. Produktene passer til Porsche 924, 944, 959, 911 F-modell, 911 G-modell, 964, 986 og 996. Kontakt ditt lokale Porsche Center for bestilling.

TEKST: CHRISTER LUNDEM

En smak av Piemonte

Det er sent i oktober, men varmen omslutter oss mildt som et lett teppe. Tunge, grå skyer sprekker opp, og solstråler leker forsiktig med det bølgende, grønne landskapet. Vi er i hjertet av vinområdet Piemonte, Italia.

FOTO: KIMM SAATVEDT / HEST AGENTUR

STED: PIEMONTE, ITALIA

Regnet har nettopp gitt tapt. Med solens varme kommer naturens mange dufter til live, og strømmer inn gjennom de åpne vinduene på den lille Fiaten vi sitter i. Den helt spesielle, dype lukta som minner om en nyåpnet flaske rødvin fyller bilen, blandet med angen av jordsmonnet og den rene, klare lufta etter regnet.

Rundt oss strekker vinrankene seg så langt øyet kan se, som et hav av grønne blader og modne druer, klare til å bli forvandlet til det flytende gullet som denne regionen er så kjent for. Italia er som en gammel venn for både fotografen og meg selv, og et land vi har utforsket mange ganger før. Men akkurat denne delen – Piemonte – er helt nytt territorium. En følelse av spenning og forventning bygger seg opp, en visshet om at vi har noe unikt liggende foran oss.

Hotell LHV Residenza San Vito

Vi er på vei for å møte den norske familien Lyhus som har gjort drømmen om Italia til en realitet. Før vi vet ordet av det, har vi ankommet vår destinasjon. Midt mellom byene Canelli og Nizza Monferrato ligger Hotel Residenza San Vito, en historisk eiendom i Calamandrana som er omgjort til et elegant gjestehus med elleve unike rom. Hovedbygningen er fra tidlig 1900-tallet og var opprinnelig en stall. Det er imidlertid ikke mye som minner om en stall i disse dager; stedet oser av eleganse og skjønnhet. Eiendommen ble renovert av de tidligere eierne for rundt 13 år siden, og familien Lyhus har videreforedlet stedet ytterligere. Dette er et paradis for alle som søker ro i et tradisjonelt italiensk landskap.

Idet vi ankommer står Vidar og prater med datteren Lisette ved hotellets svømmebasseng. Han kommer oss smilende og småspringende i møte, og før vi vet ordet av det, har vi et kaldt glass Alta Langa i hånden. Dette er Piemontes svar på champagne, og smaker minst like godt. Umiddelbart føles det som å komme hjem – dette er nok også filosofien bak prosjektet. Følelsen av hjem og familie er tydelig. Alt drives som en klassisk familiebedrift; alle har sin rolle, og det er tydelig at de elsker tilværelsen. Lisette fant kjærligheten i Italia for fire år siden og har siden gjort det til sitt hjem. Her fungerer hun som daglig leder med ansvaret for hotelldriften. Lisette har bestått agronomeksamen på italiensk og kan dermed også stå ansvarlig for vingården. Hennes italienske ektemann, Davide Tinazzo, driver restauranten La Camendra, som ligger ved siden av hotellet. Sønnen Kenzo, som bare er tre år, er med overalt – i typisk italiensk familietradisjon. Og utenfor hotellet står en 1964 Porsche 356 SC, som gir stedet en ekstra aura av eksotisk idyll.

«Han kommer oss smilende og småspringende i møte, og før vi vet ordet av det, har vi et kaldt glass Alta Langa i hånden.»

Vingården LHV Avezza

Vi ønsker å møte hele familien allerede i dag. Vidars kone, Helle, holder til nede i vinproduksjonsanlegget. Familien Lyhus kjøpte vingården Avezza, som har en historie som går tilbake til 1956. Under forhandlingene fant selger og kjøper tonen. Deres arbeid med flere vingårder i Asti-distriktet kulminerte i kjøpet av akkurat denne gården. Generasjoner fra Norge og Italia møttes, og overtakelsen gikk sømløst i 2019. Med ny kapital har de forent tradisjon med moderne vinproduksjon. Helle forteller at den nåværende produksjonen på 80 000 flasker i året snart skal økes til 250 000. Vi smaker, lytter og er litt bergtatt av hele opplevelsen, og samtidig dypt imponert over motet til familien Lyhus. Helle guider oss gjennom de ulike vinene de produserer, og vi er overveldet over hva familien har fått til. De får det hele til å virke enkelt, selv om det ikke er tvil om at det ligger målbevisst og hardt arbeid bak. Her kan besøkende kjøpe vin, prøvesmake og få et innblikk i produksjonen. Cantina Avezza er en imponerende bygning, med en

stram fasade som står i elegant kontrast til vinplantene som klatrer oppover veggene. Foran bygningen står en metallskulptur med initialene til familien: L for Lisette, H for Helle og V for Vidar. Sammen med AVEZZA har de skapt noe helt unikt. Inne i bygget finnes vinsmakingrom, utsalgsvarer, vintønner og selve produksjonsanlegget – alt elegant og gjennomtenkt ned til minste detalj. Det lukter av vin, tre og nye muligheter.

Restauranten La Camendra

Solen er nå i ferd med å gå ned over Piemonte, og alle inntrykkene har vekket appetitten. Vi drar tilbake til hotellet og sjekker inn. Her er hvert rom unikt. Vårt rom har to balkonger med utsikt over dalen samt imponerende takhøyde med gamle, eksponerte bjelker. Her blandes italiensk tradisjon med moderne design. Restauranten La Camendra ligger vegg i vegg med rommet vårt. Sammen med familien Lyhus setter vi oss til bords.

«Vi smaker, lytter og er bergtatt av hele opplevelsen, og samtidig dypt imponert over motet til familien Lyhus.»

Vi lar Vidar og Lisette bestemme hva vi skal spise. Dette er et godt råd når man spiser på restaurant, uansett hvor i verden man er. De som eier restauranten eller lager maten, vet som oftest best. Vi blir servert forretten Uovo di bosco – egg tilberedt med kongeøsterssopp og sort trøffel. En magisk kombinasjon som smelter på tungen. Til maten drikker vi en Avezza Nizza 2018 fra familiens egen vingård, en fruktdreven vin med flott konsentrasjon og utsøkt syrlighet. Deretter kommer en smakfull pastarett: Parmisan er en enkel cannelloni med parmesan, tomat og basilikum. Siden vi virkelig har fått sansen for trøffel, kommer kelneren selvfølgelig med et rivjern og strør rikelig av den hvite soppen over maten. Hovedretten, La Regina, fortsetter trøffeltemaet. Her får vi servert utsøkt Fassona-mørbrad med tilhørende saus, svart trøffel og ulike soppteksturer.

«Siden vi virkelig har fått sansen for trøffel, kommer kelneren med et rivjern og strør

rikelig av den hvite

soppen over maten.»

Akkurat når vi tror det ikke kan bli bedre, dukker en trøffeljeger opp i lokalet. Han har med seg en bolle full av det sorte gullet. Duften av nyplukket trøffel sprer seg, og både undertegnede og fotograf Saatvedt har plutselig blitt svært interesserte i den knollformede soppen. Vi prater med den lokale mannen om hundene hans, gleden ved jakten etter trøfler og det spesielle ved å være «trøffeljeger». Dette er ekte og intenst italiensk. Der språket svikter, kommer god, gammel gestikulering inn. Tilbake ved bordet avsluttes kvelden på tradisjonelt italiensk vis med sjokoladepuddingkake og en velsmakende, modnet grappa. Gode og mette, og kanskje litt «pussa», går vi til rommet og sovner som to steiner. Men først må selvsagt undertegnede begå kunststykket å søle litt vin på det eksklusive teppet på hotellrommet (Unnskyld, Vidar).

Kjøreparadiset

Vi står tidlig opp for å fange mystikken og idyllen ved soloppgang. Tåken ligger tykk over dalen, og solen lar dessverre vente på seg. Men det er varmt. Litt Norge finnes fortsatt her; egg og bacon er på frokostmenyen, om enn i en noe mer elegant innpakning enn vi er vant til. Uten skikkelig frokost duger heltene ikke.

Vi skal på ekspedisjon og prøve de fantastiske kjøreveiene som familien Lyhus har beskrevet med stor entusiasme. Doningen vi får er intet mindre enn en lekker, blekgul Porsche 356 kabriolet. Med grønn kabriolet og matchende skinninteriør tar den opp fargene fra området og har også gitt hotellet sin karakteristiske farge. Vidar elsker Porsche og vil vise oss hva en distingvert dame på 60 år kan prestere. Det har regnet litt, og vannperlene glitrer på lakken. Porschen starter etter to gasspump og humrer fornøyd. Vi rygger ut og setter kursen mot Santo Stefano Belbo. Med åpne vinduer blir opplevelsen enda mer intens, der duftene og lydene fra omgivelsene blander seg med porschens

«Med

grønn kabriolet og matchende

skinninteriør tar den opp fargene fra området og har også gitt hotellet sin karakteristiske farge.»

motorlyd. Vi er tilbake til sekstitallet, da livet var enkelt og ukomplisert. Fra Santo Stefano Belbo til Castagnole delle Lanze finnes fantastiske kjøreveier med bratte stigninger og masse hårnålssvinger. Vinrankene strekker seg til alle kanter, og veiene inviterer til aktiv kjøring. Porschen elsker kurvene, trives godt og gir en intens og engasjerende kjøreopplevelse selv i lovlige hastigheter. Vi smiler fra øre til øre mens motoren går opp og ned i turtall, og girspaken benyttes flittig. Rundt oss er det grønt og frodig, og temperaturen røper ikke at kalenderen sier oktober.

På gjensyn

Kjøreturen går forbi Neive, Treiso, med en kort kaffestopp i Barbaresco. Ja, du kjenner sikkert igjen navnene – vi er i vinland nå. Vidar har funnet de beste veiene for oss. Til slutt husker vi ikke navnene lenger; alt rundt oss er smertefullt vakkert og suser forbi i sidevinduene som i en gammel film. Vi har nesten glemt at vi er sultne. I landsbyen Neive, som ligger på en høyde på 399 meter over havet, venter en ny kulinarisk opplevelse. Italiensk lunsj er definitivt langt unna norsk brød med brunost.

«Til slutt husker vi ikke navnene lenger; alt rundt oss er smertefullt vakkert og suser forbi i sidevinduene som i en gammel film.»

Gode og mette kjører vi tilbake til hotellet, fulle av inntrykk og om mulig enda mer imponerte over hva familien Lyhus har fått til. De har klart å fange den italienske drømmen og gjort den til sin egen. Vi anbefaler varmt å ta turen, oppleve området, folkene og gjestfriheten. Om ikke et besøk til vingården LHV Avezza forlenger livet ditt, vil du i det minste ta med deg et minne som vil bringe frem et smil selv på den mørkeste vinterdag.

Det tikker i metallet fra motoren i porschen, som kjøles ned av den fuktige ettermiddagslufta. Bilen står igjen på gårdsplassen foran hotellet. Det er ellers helt stille. Alt i oss ønsker å bli her lenger, kjenne mer av Piemonte og prate om livet og kjærligheten med Vidar. Dette føles som begynnelsen på et vennskap. Men vi må tilbake til hverdagen – Norge, raggsokker og havrelefse. Men én ting vet vi: Vi kommer garantert tilbake. For har du først fått smaken på Piemonte i Lyhus-regi, glemmer du den aldri.

HLV AVEZZA

Vingården ligger i hjertet av Piemonte, Italia, og er kjent for sine kvalitetsviner laget med tradisjonelle metoder. På eiendommen vokser alle druene som de i dag benytter i sin produksjon; Moscato, Barbera, Chardonnay, Pinot Nero og den klassiske Nebbiolo. Besøkende tilbys en autentisk opplevelse av regionens vinproduksjon. Med fokus på bærekraft og lokale tradisjoner, kombinerer HLV Avezza moderne vinifikasjon med respekt for jordsmonnet og historien. Vingården er også et populært sted for vinsmaking og guidede turer i de naturskjønne omgivelsene. Vinene fra familien Lyhus er i bestillingsutvalget, og deres Barbera vil bli tilgjengelig på de største polutsalg fra mars 2025.

ALTA LANGA

Alta Langa er en prestisjefylt musserende vin fra Piemonte, Italia, laget på tradisjonell metode, lik méthode champenoise. Vinen produseres hovedsakelig av pinot noir og chardonnay, gjennomgår andre gjæring på flaske og modnes i minst 30 måneder, noe som gir komplekse aromaer og fine bobler.

BELIGGENHET

Vingården HLV Avezza, hotellet Residenza San Vito og restauranten La Camendra har adresse Frazione S. Vito, 52, 14042 Calamandrana AT, Italia. Ønsker du å oppleve Piemontes magi på nært hold, og bo på vakre Residenza San Vito? Det norske selskapet

The RSVP Co skreddersyr unike eventyr i samarbeid med familien Lyhus og Residenza San Vito.

HLV Avezza

Treiso

Neive

Barabaresco

«I racing handler alt om å finne den raskeste linjen og komme først i mål. Men noen ganger i livet lønner det seg å ta den lange veien.»

Dennis Hauger

TEKST: HILDE MARSTRANDER

FOTO: EIRIK SKEID OG PORSCHE EXPERIENCE

STED: NAMIBIA

Bilentusiasten Eirik Skeid var ikke vond å be da han i høst ble spurt om å kjøre en Porsche 911 Dakar gjennom den namibiske ørkenen. Jeg ble euforisk! forteller han.

– Opplevelsen kan best sammenlignes med å leve ut en livslang drøm. Det lange internasjonale løpet Rally Dakar, som er åpent for amatører, har jo vært en av disse drømmene for meg – men de færreste har vel tid og penger til å bruke så mye ressurser på et løp, tror han.

For bilklassen må man regne med å bruke opp imot 200 000 USD på å fullføre hele ruten fra Dakar i Senegal i Afrika til Lisboa i Portugal. Derfor var kortversjonen Porsche Experience Namibia, som koster «én null mindre», det perfekte alternativ.

Bilder og videoklipp av bilene iscenesatt i ulike miljøer og landskap på YouTube, i reklamer og magasiner har gitt næring til guttedrømmen for mange entusiaster opp gjennom årene, også Eirik:

– Da det dumpet ned en invitasjon til Porsche Experience Camp 911 Namibia tenkte jeg «Fy faen, det der så gøy ut!» og ble rett og slett euforisk. Jeg måtte gripe sjansen! Mange drar nok på slike arrangerte turer nettopp på grunn av bilen, men underveis går det gjerne over til å handle om selve opplevelsen, forklarer Eirik.

Slik ble det også for ham og hans reisefeller. Alt fra sakte sneglefart gjennom tørre elveleier, til toppfart i trygge omgivelser med sand på alle kanter og dyktige mekanikere parat. Komplett kjøreglede i maskiner som skapt for utfordringene i blendende vakre omgivelser. Eirik Skeid har fått et minne for livet.

Startskuddet for reisen gikk fra hovedstaden Windhoek i Namibia – et navn som kommer fra den tidligere tyske kolonialiseringen av landet (opprinnelig Windhuk 1884–1919) og senere oversatt til Windhoek på afrikaans. Hovedstaden ligger hele 1655 m.o.h., og har rett i underkant av en halv million innbyggere. Republikken Namibia grenser til Angola og Zambia i nord, Botswana i øst og til Sør-Afrika i sør. I 1990 ble landet selvstendig, men både stedsnavn og arkitektur henger igjen fra det tyske og senere sørafrikanske herredømmet. Ifølge Eirik er også maten overraskende europeisk-inspirert. Underveis på turen fikk de imidlertid oppleve en mengde kulturelle innslag som opplevdes autentiske og lokale –inkludert dans, sang og musikk av lokale band.

MAD MAX: Fury Road: Utfordringer og gleder i fleng på reisen i Namibia.

«Hvem deltar egentlig på en tur som dette? Folk fra hele verden med én ting til felles: Vi er bilelskere ...»

Han forteller om gleden ved godt selskap med reisemakker Mads, om mange gode samtaler med reisefølget på syv andre biler med deltakere fra blant annet Kina, USA og India, og ikke minst faglig utbytte og hyggelig sosialisering med mekanikerne som var med fra Porsche. At han fikk tatt bilder av den spreke bilen foran en flokk elefanter ved et vannhull og kjørt donuts i sanddynene er selvfølgelig bonuspoeng, og stunder man aldri glemmer. Både bilen, kjøringen og den nyervervede kunnskapen var med på å gjøre turen til tidenes kryss på livets lange bucket-liste:

Reisedagbok

«Hvem deltar egentlig på en tur som dette? Folk fra hele verden med én ting til felles: Vi er bilelskere ... Porscheelskere. Det jeg antok kunne bli litt tunge samtaler, blir spennende dialoger om alt fra de fineste kjørerutene i verden, tekniske betraktninger, spesialmodeller og innsidehistorier fra Frikadelli Racing der våre tre mekanikere nettopp stakk av med seieren i 24-timersløpet på Nürburgring med en Ferrari 269 GT3», skriver Eirik Skeid i sin reisedagbok fra turen.

Eirik Skeid er utdannet innen industriell økonomi fra NTNU, og jobber til daglig i firmaet Sharkcage, som driver med mobile lagringssystemer. Han har både studert og jobbet i USA i en årrekke, og har ifølge ryktene «flere kjøretøy enn garasjeplasser». Dette er ikke første gangen Skeid har kastet seg på eksotiske Porsche-turer, og flere av fremtidsplanene inkluderer skarpe kontraster til oktoberturen til Sørvest-Afrika. For øyeblikket er han med Porsche Experience på Norefjell og til neste år blir det isbaner i Finland. Han bruker også gjerne tid på å sette pennen til egne vågestykker, og synes det gir erfaringene en ekstra dimensjon.

I sin reisedagbok skriver han om filmatiske bilder fra Walvis Bay, med strender som tilsynelatende fortsetter inn i evigheten, sci-fi-landskap og Mad Max-vibber. En tur inn i naturreservatet Etosha National Park i 200 km/t og naturens råskap: synet av to løver som forsyner seg av nattens bytte under et skyggefullt tre.

DUST DEVIL:

Både Dolph Lundgren, Vince Vaughn, Tom Hardy, Tom Cruise og Patrick Swayze har lagd filmer på location i Namibia. På tide at vi fikk et par norske helter!

«Det var en stor opplevelse å kjøre på stranden med sandspruten stående som en hale etter bilene – og i horisonten forsvant himmelen ned i havet.»

«Vi setter oss inn i bilene etter en kort introduksjon til bilen, dagens rute og hvilken rekkefølge vi skal kjøre i. «Ivo» høres godt over radioanlegget, som vi har fått høre rekker så langt som ti kilometer. En rekkevidde som kan komme godt med når kolonnen slanger seg gjennom ørkenen, og bilene øker avstanden mellom seg for å se gjennom det som kan oppleves som en liten sandstorm generert av de kraftige Pirelli Scorpion All Terrain- dekkene.

Veiene tegner rette streker gjennom månelandskapet og fremstår endeløse. Heldigvis sitter vi i en bil og som går fort med sine 480 lydige hester bak ryggen. Ruten er tidvis markert med fartsgrenser, som fremstår nå som veiledende, men ikke rettledende. Hva skjedde med all praten om fartsgrenser og nasjonalpark på førermøtet?»

– Det var en stor opplevelse å kjøre på stranden med sandspruten stående som en hale etter bilene – og i horisonten forsvant himmelen ned i havet. Det var et vakkert syn! utbryter han.

Porsche-basillen

Eirik har vært bilgal hele livet, men det var først for tre år siden at porsche-syken ble kronisk. Da skaffet han seg en Lizard Green 911 GT3 RS, som ga mye glede og positiv feedback. I dag har han byttet fra seg det reptilgrønne lynet, og eier en annen GT3 RS. Han har en stor interesse for isbaner, og kan også røpe at han etter turen har skaffet seg en Porsche Dakar. Tross stor tvil om bruksnytten i Norge i forkant – spesielt etter opplevelsene med den spreke racerbilen i den knusktørre namibiske ørkenen i et

«The 911 is the only car that you can drive from an African safari to Le Mans, then to the theatre and onto the streets of New York.»

Ferry Porsche

landskap med lite kupering og finkornede veier – har han troen på at Dakar-en kan bli en god vinterbil i Norge: – Bilen er basert på 911 GTS. Med et utvidet frontliftsystem kan man heve hele bilen, både foran og bak, med fem centimeter, noe som gir ti centimeter mer bakkeklaring enn en vanlig 911 og nesten 20 centimeter luft under bilen. Hastighetsbegrensningen med bilen når den er hevet er 170 km/t – hvilket betyr at man i Norge alltid kan kjøre med hevet bil. Bilen har også blitt kraftig forsterket, fått nye kjøremodus Rallye og Off-road, kraftigere støtfangere, sidepaneler og plater under, forklarer Eirik Skeid.

Alle disse justeringene er egenskaper som ikke bare egner seg i sanddyner under den brennende afrikanske solen, men også på nordiske veier, der gode styreegenskaper, kraftig veigrep, høy bakkeklaring og et litt tøffere og mer solid tryne er store pluss.

Paris-Dakar 1984

Modellen, som er basert på 911 (953) og senere 959, henter sin inspirasjon fra rallybilene som René Metge og Dominique Lemoyne kjørte under Paris-Dakar i 1984. Den nye modellen Porsche 911 Dakar finnes i kun et fåtall eksemplarer i Norge, og har bare blitt produsert i 2500 eksemplarer totalt. Den har allerede blitt et yndet samlerobjekt med sine spreke kurver og retro rally-look som elegant fusjonerer med de uovertrufne moderne kjøreegenskapene.

Scann koden for mer informasjon om Porsche Experience.

« … en Porsche-entusiast som gjerne forserer både snø på Norefjell og ørkensand i Sør-Afrika med samme bil.»

Dakar gir kred – Jeg har ombestemt meg vedrørende kjøreegenskapene i ørkenen versus Norge. Porsche Dakar er egentlig den bilen som er som «laget for Norge»! Jeg kjørte den litt i helgen, og den har utrolig gode kjøreegenskaper som passer forholdene her til lands.

Dessuten er det hyggelig å få positive tilbakemeldinger, både av andre bilentusiaster og av folk som er opptatt av godt design. Med mange biler kan man jo av og til kjenne litt på janteloven, og føle seg litt brydd. Men med denne spør folk meg gjerne hvilken modell det er, og om jeg har bygget den om selv. Og de som er entusiaster vet kanskje hvilken modell det er, og så får man en hyggelig prat. Det er veldig morsomt. Jeg kommer nok til å sette på et takstativ til ski, og gjøre den om til en slags hytte-sportsbil. Det er kanskje ikke så praktisk for barnefamilier, for det er jo en toseter. Så da trenger man to biler ...

– Ja, nettopp. Som storfamilie er det jo mye tryggere å splitte foreldrene opp i to, og kjøre to ulike biler, ikke sant, spør jeg.

– Hehe. Takk. Det er et veldig bra argument! Det skal jeg bruke, smiler Eirik Skeid – en Porsche-entusiast som gjerne forserer både snø på Norefjell og ørkensand i Sør-Afrika med samme bil. Nå også som hyttebil med ski-rack på taket.

ØRKENFARER: En fornøyd Eirik Skeid foran kolonnen av Porscher.

GLAMPING:

Porsche Experience Camp 911 Namibia tar «teltturen» til en ny dimensjon.

MODELL: PORSCHE MACAN 4

EIER: TRINE-LISE MYKLEBUST

TEKST: HILDE MARSTRANDER

FOTO: CARLOS ROLLAN

STED: PORSCHE CENTER FREDRIKSTAD, ØSTFOLD

Pasjon for papaya

Trine-Lise Myklebust mener kjøreturen skal være både behagelig og kledelig. Valg av nybil falt dermed på en Porsche Macan i fargen Papaya Metallic.

«Jeg

skulle egentlig designe bilen selv, men falt veldig for den som stod i utstillingen. Jeg går mye tur og liker oransje.»

Hun står og ser på den med stjerner i øynene. Vi er på Porsche Center Fredrikstad, der bilen ble kjøpt. – Går det an å si at jeg tror at jeg er forelsket i den bilen? stråler hun.

Solen blinker i panseret. «Papaya Metallic er en relativt uvanlig farge i vår del av verden, men i Latin-Amerika er den en av de mest representerte», skriver rennbow.org – drevet av Porsche Club America (PCA) og verdens største onlinesamling av Porsche-bilder, organisert etter farge.

Vitamininnsprøytning

Den dyp oransje fargen som har tatt navnet fra den søte, tropiske frukten har et flott fargespill. Frukten som er proppfull av C-vitaminer kommer opprinnelig fra Mexico, men dyrkes i dag over hele kontinentet.

Men bilen er også en vitamininnsprøytning.

– Jeg blir glad av å se på den. Den gir meg energi, sier Trine-Lise Myklebust.

Hun har kun hatt den i et par uker, men kan fortelle om kjærlighet ved første blikk. – Det var helt fantastisk å hente den. Det stod «Kjære Trine-Lise … Gratulerer med en nydelig Macan 4 …» forteller hun og peker opp på den gigantiske storskjermen i taket. I det romslige bagasjerommet lå det en stilig Porsche-bag med merch, og på taket er allerede skiboksen montert.

Tilfeldig valg

– Når det gjelder fargen, var det litt tilfeldig, forteller hun. Jeg skulle egentlig designe bilen selv, men falt veldig for den som stod i utstillingen. Jeg går mye tur og liker oransje. Bilen hadde

en oransje-nyanse jeg ikke tror jeg blir lei med det første. Jeg må innrømme at fargen var et impulskjøp, men planen har lenge vært å bytte ut den gamle bilen med en Macan. Jeg har ventet på den og da jeg hørte at Porsche Center skulle åpne her i Fredrikstad, ville jeg bestille den der.

Papaya fra topp til tå

Trine-Lise er et friskt pust fra Nordkapp, med et bredt og hjertelig smil, kledelig solbrun, og sporty antrukket i jeans og strikkegenser. Men hun har også papaya-farget caps, som står i stil til bilen.

– Svigerdatteren og yngstesønnen min kjører også Porsche, forteller hun. Det er blitt familiebilen. Fra tidligere hadde hun en grå Panamera. Hun hadde også en diesel Macan som hun byttet inn da hun kjøpte den splitter nye elektriske Macan-en.

Motorsport-teknologi for maksimal ytelse på banen.

EKSTREM UTSTYRSPAKKE FRA MANTHEY RACING.

Få, om noen, andre biler bringer mer ren motorsportteknologi til veien enn Porsche 911 GT3 RS. Det nye Manthey-utstyrspakken kan ytterligere øke baneytelsen til denne toppmodellen gjennom mer aerodynamisk effektivitet, modifisert fjæring og optimaliserte bremsekomponenter.

Gater han har levd

Oslo-gutten Nikolai Torgersen vokste opp i fattigdom på Rodeløkka, den gang området var nedslitt og forfallent. Etter noen år med rus og flukt, klarte han å snu livet sitt og i dag er han en av Norges mest bejublede samtidskunstnere.

TEKST: HILDE MARSTRANDER

FOTO: IVAR KVAAL / HEST AGENTUR

STED: CARL BERNER, OSLO

Straks kommer boken «Gater jeg har levd» på Aschehoug forlag: – Den skildrer små innsmett fra livet mitt, og er et slags selvportrett.

Boken inneholder spredte årstall, tjue gatenavn, samt årstider og hendelser som danner bakteppet for Nikolais verden og dermed også billedkunst.

«En hverdag i Oslo rundt år 2000: Å vaske seg i vann fra en bøtte om vinteren. Å stjele strøm fra naboen med en skjøteledning tredd gjennom et hull i ytterveggen. Å ruse seg sammen med foreldrene sine. Bli fratatt barndomshjemmet, trave gatelangs i kulda, alltid skitten, konstant på jakt etter et sted å sove.» Slik introduseres boka på forlagets hjemmesider.

I dag har han tryggere rammer, og et godt sted å bo. Og i stedet for å være tvunget til å vandre gatelangs, setter han i dag pris på å ha muligheten til å kjøre bil.

– Jeg hadde skjult for samboeren min at jeg tok lappen, men fant på løgner hver gang jeg hadde kjøretimer i løpet av en vår. Etter hvert kjentes det ut som et dobbeltliv, forteller han. Historien ble første gang fortalt i NRK P3 Morgen, 1. mars i fjor.

– Den dagen jeg sto på oppkjøringen dro jeg rett til Porschebutikken og kjøpte meg en Porsche som stod der. Så ringte jeg kjæresten min og spurte om hun ville gå og spise en is. Jeg var dritnervøs for å kjøre den ut av butikken, for det var så trangt der – så de kjørte den ut av butikken for meg,

og deretter plukket jeg henne opp. Hun trodde jeg hadde stjålet bilen, begynt å drikke igjen og liksom ... ga faen, og skulle kjøre den til jeg kræsja! forteller han selvironisk. – Hun var sjokkert i rundt nitti sekunder, og så begynte hun å tro på meg og forstod at det var sant at jeg hadde tatt lappen og kjøpt bilen. Jeg er nok ganske god på å holde ting skjult. Det gjelder nok også produksjonen av kunsten min, smiler han.

Kunstfagskole

«Kunstnerlappen» tok han imidlertid på Einar Granum Kunstfagskole i årene 2010–2012. Det hender fremdeles at han sniker seg inn på forelesningene til kunsthistoriker og samtidskunstner Pierre Lionel Matte, og hans kompendium står fremdeles i bokhylla. Malelærer og billedkunstner Geir Yttervik har også en høy stjerne hos Nikolai.

En plass på Kunstakademiet i Oslo fikk han dog ikke, selv om han søkte flere ganger.

– Jeg tror jeg leverte noe dritt, så det skjønner jeg godt, smiler han. Imidlertid hjalp han en venn med søknaden, og han kom inn!

– Jeg liker å konkretisere idéer ved hjelp av tekst. Tekst har lyst til å være logisk, i motsetning til maleri og tegning som ofte handler mer om følelser. For meg er både tekst, musikk, maleri, tegning og skulptur ulike virkemidler som er like viktige. Jeg benytter alle disse til å produsere det jeg ønsker å formidle, og jeg kuraterer alt selv.

«Jeg har laget ting hele livet, og særlig fra jeg var rundt 13.»

HØYT UNDER TAKET: Nikolai Torgersen har et romslig

studio i nærheten av Carl Berner i Oslo – et steinkast unna barndomshjemmet på Rodeløkka.

– Det var Aschehoug som tok kontakt i 2023 og spurte «skriver du?» De var til stede på en kunstnersamtale jeg hadde med Thomas Korsgaard under Litteraturfestivalen på Lillehammer. Så jeg begynte etter hvert å skrive løsrevne kapitler, og nå er boken ferdig – selv om jeg har hatt tre separatutstillinger med hundrevis av originalverk i mellomtiden, som har tatt mye av tiden.

Vendepunkt

Redaktøren i Aschehoug taler varmt om boka til Nikolai: «Gater jeg har levd er en fortelling om skammen ved å mangle det grunnleggende og samtidig holde sammen i beinhard familielojalitet. Nikolai Torgersen reflekterer klokt om arvelig fattigdom, utenforskap og sykdom i et språk som er like energisk og springende som det er velformulert. Det handler om hvordan det faktisk er å lære seg å svømme på egen hånd, og om en skapertrang som gjør det mulig å bryte ut av et helvete.»

Vendepunktet kom for fire og et halvt år siden, da han hadde kjørt seg selv langt ned med en miks av alkohol, kokain, ecstasy og amfetamin. Han hadde ikke sovet på tre døgn, var fullstendig utkjørt og satt og gråt. Da tok en barndomsvenn grep: dyttet ham inn i en taxi og fikk ham ned til legevakta. Der overtalte de ham til å legge seg inn på rusakuttmottaket ved Aker sykehus. Møtet med et hjertevarmt helsevesen ble en viktig faktor:

– De var så snille, og jeg skammet meg over at de brukte av sin tid på meg, som likevel lurte på å ta mitt eget liv. Så jeg tenkte at jeg i hvert fall måtte være rusfri i én dag. Som ble til to–tre dager. Som ble en uke. Som ble en måned. Og i dag har det blitt fire og et halvt år. Jeg har aldri hatt et vondt ord å si om rus. Jeg er egentlig veldig pro rus. Men alle de andre problemene mine gjorde at det bare forverret situasjonen min, forteller han. Nikolai har nettopp blitt pappa til en liten jente, og har for tiden «pappaperm».

Mye å ta igjen!

– Jeg har kastet bort mange år av livet mitt, og har mye å ta igjen. Jeg har laget ting hele livet, og særlig fra jeg var rundt 13. Jeg fullførte ikke ungdomsskolen, men begynte å jobbe med fotografi og vant til og med en konkurranse da jeg var 14. Jeg er født i 1990, og i begynnelsen var man jo uten internett. All kunnskap var vanskelig å finne frem til og knotete organisert, men da tenårene kom åpnet alt seg og

GATER HAN KJØRER: Før hendte det ofte at Nikolai måtte sove ute. I dag kan han krysse Oslo-natten på fire hjul.

ble lett tilgjengelig. Det var som en helt ny verden åpnet seg for meg. Samtidig var livet mitt preget av mye sykdom og fattigdom i familien. Jeg har mistet begge foreldrene mine, men har et godt forhold til mine tre yngre søsken. I voksen alder søkte jeg om å få innsyn i barnevernsdokumentene fra oppveksten min, og dette ligger som grunnlag for noen av tekstene i boka. Der er det nedtegnet mange detaljer om økonomien. Begge foreldrene mine var trygdet, og på et tidspunkt levde alle seks i familien på noen kroner om dagen.

Alt er selvbiografisk

– Alt jeg gjør er selvbiografisk, men jeg har ikke laget en selvbiografi, understreker han.

Videre forteller han at boken er basert på både korte og lengre notater. – Den største utfordringen var egentlig å finne formen og konseptet. Men jeg likte veldig godt å jobbe med det. De siste rettelsene ble gjort fem minutter før boken gikk i trykken, mens jeg satt og matet datteren min. Det var befriende å sitte og jobbe på mac-en uten alt malingssølet og pustemaske. I stedet kunne jeg sitte i fred på biblioteket. Det er jo litt sånn at gresset er grønnere på den andre siden, for etter en stund begynte jeg også å savne studioet mitt, smiler han.

Det er her vi møter ham. I et industribygg i nærheten av Carl Berner bak en anonym dør. Her ser det ut som utstyret, verktøyene og malingstubene har hatt en helsikes fest. Malingstubene ligger i hauger over bord og hyller, sammenkrøllede papirbiter ligger strødd ut over gulvet, her flyter det over med arbeidshansker, gardintrapper, kunstbøker, kvister, spraybokser, skateboard, staffeli, pensler, fargeblyanter, papptallerkener og q-tips over et slitent persisk teppe. Opp mot veggen står en gammel gitar.

Men det er mange meter under taket og lyset er godt. Her er det plass til både lagring og produksjon, og studioet er et fint sted å trekke seg tilbake for å skape mellom de ambisiøse soloutstillingene.

Luftige lokaler

– Jeg pleide å ha lokaler i etasjen over her og kunne velge lokalet blant 5000 m2. Jeg valgte ut hundre. Så da var det 4900 kvadratmeter med tomme lokaler bak noen lettvegger. Jeg tror det har vært et gammelt verksted av noe slag. På den andre siden av bygget er det garasjer og et lager.

«Light light light (i am sorry)», akryl, olje, blyant på lerret, 2024

«Night Bathers», kull på papir, 2024

«Før tenkte jeg at jeg skulle ta over verden. Det er en typisk tanke når man er i slutten av 20-årene.»

TOK LAPPEN I SMUG: Nikolai tok kjøretimer og kjøpte Porsche uten å informere samboeren. Plutselig en dag hentet han henne i en flunkende ny bil som han hadde kjøpt på Porsche Center Oslo samme dagen.

I studioet står et blått maleri med trær som strekker seg mot himmelen som et nettverk av blodårer. To mennesker og to hunder som ikke søker kontakt med hverandre. Arbeidet er under progresjon. Nikolais bilder frembringer ofte egne assosiasjoner og tolkninger. Det er ikke sikkert at det stemmer, men maleriene har en egen evne til å berøre egne minner og stemninger, slik god kunst skal og bør.

– De siste fire og et halvt årene har jeg hatt tre-fire soloutstillinger i året, forteller han. Vanligvis inneholder de største hundre originaler eller mer. Nå jobber han seg mot en ny utstilling hos Høyersten Contemporary i Bergen, drevet av Erlend Høyersten og hans danske kone, kunsthistorikeren

Simone Aalbæk Høyersten.

– Jeg satser på å presentere et enda strammere uttrykk enn under soloutstillingen på Fine Art i vinter. På Fine Art var det på en måte fire–fem utstillinger i én. Og rommet mellom rommene var med på å binde dem sammen.

Ser fremover

– Hvordan forholder du deg til disse store utstillingene med masse mennesker? lurer jeg.

– Jeg synes selv at utstillingen ble kjempefin, men det er på en måte også et antiklimaks når dagen endelig kommer. Da har jeg jobbet drithardt i månedsvis mot noe som bare varer én kveld. Da møter jeg meg selv litt i døra. Det er kjedelig å forberede og kjedelig underveis, og så er alt over i løpet av noen timer. Selv kjenner man hver krik og krok av utstillingen og man er så dypt inne i det. Men jeg forstår at folk ikke alltid klarer å fange opp helheten. De har kanskje dårlig tid, er der inne i fem minutter, og rekker ikke å leve seg inn i det. Men sånn er det jo bare.

Dessuten liker jeg jo å holde på for meg selv, forklarer han. Som oftest tar en slik prosess åtte–ni måneder, opplyser han. Det fine er at alt «ligger klart»:

– Jeg har ikke noe behov for å innhente inspirasjon. Du spurte meg om kunsten har reddet meg, men jeg trenger ingen redning. Fortiden er et traumeminne. Men nå gjør jeg det om til noe håndfast. Jeg slipper å jakte på det, innhente det. I stedet har jeg et presserende behov for å løse opp i floker, og omforme det til et prosjekt. Det er en veldig fin prosess. Før tenkte jeg at jeg skulle ta over verden. Det er en typisk tanke når man er i slutten av 20-årene. Men innenfor kunsten kan du være et ungt talent lenge. Jeg er veldig spent på hva jeg kommer til å lage som 50–60 åring, avslutter han med et smil.

«Echo Man», bronse, 2024

STORE PLANER: Nå jobber Nikolai Torgersen seg mot en ny utstilling hos Høyersten Contemporary i Bergen, drevet av Erlend Høyersten og hans danske kone, kunsthistorikeren Simone Aalbæk Høyersten.

HAKKA® BLACK 3 PERFEKT KONTROLL, UTMERKET KOMFORT

Nokian Tyres Hakka® Black 3 og Black 3 SUV imponerer med sine presise kjøreegenskaper, førsteklasses grep og lave dekkstøy. Det har utmerket grep på svingete og regnvåte veier. Våtgrepet er i klasse A, som er EUs høyeste klassifisering. Hakka Black 3 er designet for kraftige og sportslige personbiler. Dekket er også en perfekt match for moderne hybrid- og elbiler.

NOKIAN TYRES HAKKA ® BLACK 3

NOKIAN TYRES HAKKA ® BLACK 3 SUV

Rådebank, eksos og motorolje

Lars Myttings debutroman Hestekrefter fra 2006 fikk fortjent gode anmeldelser da den utkom, og må sies å være et must for alle med bilinteresse. Tar jeg ikke feil, har den hatt like stor betydning for bilinteressen rundt om i norske bygder som Flåklypa Grand Prix –og vi anbefaler den med glede til lesere av Norsk Porsche.

TEKST: KJELL JØRGEN HOLBYE

FOTO: TOM-EGIL JENSEN

Først og fremst er romanen en kjærlighetserklæring til en særegen bilkultur, som også bærer i seg møtet mellom fortid og fremtid. Mytting, som senere ble kjent for bestselgere som Hel ved (2011) og Svøm med dem som drukner (2014), viser allerede i denne romanen en evne til å skape levende miljøskildringer og en tematisk dybde som treffer en nerve.

Hovedpersonen i Hestekrefter er Erik Fyksen, en bilmekaniker i førtiårene som driver en liten bensinstasjon i den fiktive bygda Annor i Gudbrandsdalen. Stasjonen er ikke bare en arbeidsplass, men et symbol på en svunnen tid, der biler var mer enn datastyrte kjøremaskiner – de var mekaniske kunstverk man kunne forstå, reparere og pleie. I Norges siste Mobil-stasjon henger hundrevis av deler, oljefiltre, bolter, slanger og pakninger og verktøy i alle varianter – alt innhyllet i en eim av diesel, motorolje og universalsmøring.

Men utviklingen banker på døra, og når Fyksen får nyss om at gamleveien skal legges om for å øke trafikksikkerheten, står livsverket i fare. Han begynner å planlegge flytting og en ny stasjon, som en del av en stor bensinstasjonskjede med et moderne, upersonlig forretningskonsept som vil gjøre den tradisjonelle stasjonen om til et selvlysende supermarked. Samtidig spøker gamle flammer i bakgrunnen – det er Tora fra bilhuggeriet der Erik jobbet som tenåring, og Elise, som var med på å bygge stasjonen for deretter «å bli tatt av riksveien», som Mytting skriver – i likhet med så mange andre unge fra bygda, drar hun for å søke lykken i Oslo – som grafisk designer.

For Erik er bygda bil. Han kjenner hvert eneste kjøretøy i mils omkrets, og kan høre på lang avstand hva slags dekk som er montert, om bilen går riktig, eller om den trenger overhaling, ny olje eller kanskje litt tuning av forgasseren? Og som man kan forvente, har han sine motstandere, de som heier på fremskrittet, vil ha motorvei over fjellet og satser på å få Landsskytterstevnet til bygda. For Erik begynner valget å bli klart: Skal han være med på fornyelsen eller fortsette å leve i fortiden blant Wunderbaum og opptakskassetter?

Dette er den indre konflikten som driver romanen fremover, men Mytting skaper et dramatisk rammeverk som forsterker den i det ytre. Samtidig er boken en hyllest til norsk bilkultur, og en av Hestekrefters sterkeste sider er hvordan den fanger essensen av norsk bilkultur. For mange nordmenn handler bilen ikke bare om transport, men om frihet, identitet og håndverk. Mytting skriver med stor innsikt om forskjellen mellom den gamle og den nye bilverdenen – hvordan moderne biler blir stadig mer utilgjengelige for folk som elsker mekanikk, og hvordan gamle kjøretøy bærer med seg en sjel som de nyeste modellene mangler.

«Enten du er bilentusiast, nostalgiker eller bare liker gode historier om folk som står overfor vanskelige valg, er dette en bok som vil gi deg både latter og ettertanke.»

Beskrivelsene av bilmekanikk, lyden av en godt justert motor og følelsen av å kjøre langs norske landeveier er detaljerte og presise. For bilentusiaster er det lett å kjenne seg igjen i Fyksens lidenskap for klassiske biler, der alt handler om drivkraft, oljelukt og følelsen av ekte hestekrefter under panseret. Ivrige mekanikere vil nok nikke gjenkjennende til de mange tekniske detaljene forfatteren nyter å pensle ut –tankene hos denne anmelderen går til Scoochpodden med Øystein Asphjell og Jon Hroar Ulstad – som leserne kunne møte i forrige utgave av Norsk Porsche. For bilen betyr mye på bygda – den er på mange måter ungdommens fristed og hybel i ett, og, som arkitekt Luis Callejas sier et annet sted i dette nummeret – i et langstrakt Norge vil det være plass til bilkultur i overskuelig fremtid.

I denne verdenen er bensinstasjonen ikke bare et sted for å fylle tanken, men et sosialt møtested, en del av lokalsamfunnet. Romanen viser hvordan slike steder forsvinner i takt med effektivisering og digitalisering, og hvordan det moderne samfunnet fjerner seg stadig mer fra det håndfaste og praktiske. Om dette skriver Mytting både morsomt, infamt og kanskje litt harmdirrende?

Gjennom Fyksen og hans bensinstasjon tematiserer Hestekrefter en universell problemstilling: Hvordan skal vi forholde oss til fremtiden når den truer med å utradere det vi elsker?

Mytting skaper en karakter som mange vil kjenne seg igjen i – en mann som tviholder på noe verdifullt, men som kanskje må innse at verden går videre.

Romanen gir ingen enkle svar. Den romantiserer ikke nødvendigvis fortiden, men stiller spørsmål ved hva vi mister når vi effektiviserer alt. Mytting skriver med en kjærlighet til både det gamle og det nye, og nettopp denne balansegangen gjør Hestekrefter til like underholdende som tankevekkende lesning.

Enten du er bilentusiast, nostalgiker eller bare liker gode historier om folk som står overfor vanskelige valg, er dette en bok som vil gi deg både latter og ettertanke. Hestekrefter er en sterk debutroman som viser hvorfor Mytting har blitt en av Norges mest populære forfattere.

DET ULTIMATE DEKKET

TIL DIN PORSCHE FOR OPTIMAL KJØREGLEDE

MICHELIN PILOT SPORT Spesialutviklet og N-merket for at din Porsche skal yte optimalt.

Garasjeperfeksjon

Helt siden han var liten, har Jon Erik Song Hjelleset (33) drømt om bilen som nå har fått fast plass i verkstedgarasjen hjemme i Skiptvet. En Porsche 911 3.2 Carrera vitner om den dype fascinasjonen for sportsbiler som har preget Jon Erik hele livet. TEKST:

Dagen er gråere enn fotografen hadde ønsket seg, men i garasjen til Jon Erik er det både lyst og varmt. Her har 911-en selskap av en Packard 1936-modell, en traktor og en gedigen amerikansk muskelbil som har fulgt bilentusiasten i mange, mange år.

– Jeg har vært interessert i sportsbiler og perfeksjonert ingeniørkunst så lenge jeg kan huske, sier den utdannede elektrikeren som i dag jobber i Forsvaret. – Mer kan jeg ikke si om den saken, smiler han og retter oppmerksomheten mot stoltheten – en 1984modell Carrera 3.2.

– Dette er etter min mening den ultimate luftkjølte boksersekseren. Det har vært drømmebilen så lenge jeg kan huske, slår han fast. – Porsche er jo den bilen vi i Norge forbinder med sportsbil. Det er klart at det måtte bli en 911 til slutt, legger han til.

Interessen for biler ble tent allerede i barndommen.

Jon Erik forteller at det hele begynte med modellbiler – små plastikkversjoner av drømmebiler som ble nøye plassert på hyller og beundret. Etter hvert vokste interessen for ekte biler, og samlingen økte betraktelig.

Han anslår at han har hatt mellom 20 og 30 biler opp gjennom årene, men Porsche har hatt en spesiell plass i hjertet hans siden 2014.

– Det var da jeg endelig fikk min første Porsche, en hvit Porsche 944. Jeg var lærling på den tiden, så det var ikke akkurat flust med penger, men jeg klarte å finne en bil som passet budsjettet, forteller han.

Kjøpet var ikke uten utfordringer – bilen hadde behov for vedlikehold, og Jon Erik måtte lese seg opp på reparasjoner. Men bilen ble en trofast følgesvenn i flere år og ga ham utallige minner på veien. – Nå gjør jeg alt selv, fra det elektriske via lakkering til metallarbeider. Det er en spennende hobby.

«Dette er etter min mening den ultimate luftkjølte boksersekseren. Det har vært drømmebilen så lenge jeg kan huske.»

«Jeg totalrenoverte huset først, så bygde jeg garasje. Ellers ville det bare blitt skruing og ikke noe hus.»

En Porsche med historie

I dag står det altså en 1984-modell Porsche 911 Carrera 3.2 i garasjen. Og som så mange andre klassiske porscher har den en lang historie.

– Bilen ble opprinnelig levert til Belgia og har hatt fire eiere her i Norge, forteller Jon Erik. – Jeg liker å kjenne historien til bilene mine, og denne ble blant annet holdt igjen i tollen da den ble importert til Norge. Heldigvis løste det seg, gliser 33-åringen. – Bilen ble registrert i Norge 15. mai 1996, rett før 17. mai-feiringen. Jeg tror nok de ekstra kronene den første eieren her i landet måtte betale i avgifter var glemt idet han kunne ta den ut på den første turen, ler han.

Bilen har beholdt sin originale sjarm gjennom årene, og Jon Erik har vært opptatt av å bevare den slik den var da den forlot fabrikken. Unntaket er lakken, som er fra en relakkering i 1993. Han har til og med skaffet en original kassettspiller i original emballasje og en original, oransje kompressor – en sjeldenhet i dag.

– Det fulgte til og med en kassett med i kassettspilleren. Den første eieren var visst fan av R.E.M., smiler han.

– I tillegg har jeg designet og 3D-printet en del deler, blant annet høyttaler-spacere og kaffekoppholder.

En garasje bygget for lidenskap

Jon Erik har ikke bare funnet drømmebilen – han har også skapt den perfekte garasjen for den. Da han kjøpte seg hus i 2011, var en egen garasje en av de første tingene han ville bygge. Men dette er ikke en hvilken som helst garasje. Han har nemlig tegnet og bygget den selv, med nøye gjennomtenkte løsninger for å gi plass til både bilen og hobbyen.

– Jeg totalrenoverte huset først, så bygde jeg garasje. Ellers ville det bare blitt skruing og ikke noe hus.

Garasjen er romslig og funksjonell, med god plass til både biler og nødvendig verktøy. Den er innredet med klassiske Porsche-detaljer, bilder og suvenirer fra bilverdenen. En tur i garasjen står ofte på programmet.

– Jeg bruker ikke timevis, men er ofte innom. Det store prosjektet nå er restaureringen av Packard-en fra 1936. Jeg har holdt på i fem år, og trenger nok kanskje fem til? Det er mye som skal gjøres, og akkurat nå er det lakkfjerning som står på programmet, forteller Jon Erik, som er selvlært i verkstedet.

– Det meste må enten lages eller spesialbestilles. Det er mye gammelt håndverk i den bilen, og jeg synes det er gøy å bevare historien, sier han.

Brukes så ofte som mulig

For Jon Erik er ikke bilen en pyntegjenstand. Han mener biler er laget for å kjøres, og veteranbilen blir brukt så ofte som mulig – til jobb, handleturer eller bare en kjøretur for gleden av det.

– Når du kan bruke hobbybilen i hverdagen, blir selv en tur til butikken en opplevelse. Jeg tar gjerne en omvei bare for å nyte turen litt ekstra, forteller han. – Det handler om livskvalitet.

Likevel er det visse begrensninger. I den kalde årstiden står porschen stort sett i ro, men den har sett norske vinterveier tidligere. Den forrige bilen hans hadde til og med vinterhjul, men dagens Porsche har kun sommerdekk.

Flere porscher i fremtiden?

Når vi spør om dette blir hans siste Porsche, smiler han lurt.– Jeg tror nok ikke det. Jeg har alltid hatt en forkjærlighet for 911, men hvem vet? Det kan hende det blir en til etter hvert, avslutter han.

Når fotografen slipper til, titter sannelig solen gjennom skylaget. Jon Erik setter seg inn i bilen, og godlyden av seks bokser-sylindere fyller luften idet han gir gass og forsvinner nedover veien – en mann som lever ut guttedrømmen, hver dag.

«Når du kan bruke hobbybilen i hverdagen, blir selv en tur til butikken en opplevelse. Jeg tar gjerne en omvei bare for å nyte turen litt ekstra.»

LILJENCRANTZ FUDGE

Anslaget er rustikt og kresent med naturmaterialer som tema – en sann historie om tre og stein. Med rette linjer og rette vinkler har formgiveren Louise Liljencrantz skapt sitt eget særpregede konsept i tidløs stil.

· OSLO · TØNSBERG

BERGEN

MILSLUKER: Kim Byrkjedal foran sin Porsche Taycan i naturskjønne Flekkefjord.

Seksjordagangerrundt i Porsche Taycan

For fire år siden bestemte Kim Byrkjedal seg for å gå til anskaffelse av en Porsche Taycan, og etter mer enn 250 000 kilometer bak rattet er reisen langt fra slutt.

TEKST: KJELL JØRGEN HOLBYE

FOTO: FREDRIK HELLIESEN

STED: FLEKKEFJORD, AGDER

– Det er rett og slett en fantastisk bil, sier Kim med et smil.

– Det gjelder alt det praktiske med lading, service og oppfølging, og så er den en utrolig kjøreopplevelse. Jeg bruker den daglig både til jobbpendling mellom Flekkefjord og Sandnes i tillegg til fritidsbruk – og Taycan-en har håndtert alt uten problemer, forteller Kim.

Null stress med rekkevidde og lading

Kim forklarer dette med at Taycan har den perfekte kombinasjonen av rekkevidde og ladehastighet for hans kjøremønster.

– Jeg har aldri opplevd rekkeviddeangst. 35–40 mil er mer enn nok til mitt bruk, forklarer Kim, som daglig kjører til og fra jobb og lader bilen over natten hjemme. På langtur er lading heller ikke noe problem.

– Det blir en del kjøring i feriene, og en vinter ble det kjøretur til Golsfjellet med familien. Bilen håndterer bagasje til fire og er knallgod på vinterføre. Og en hurtiglading tar bare rundt 20 minutter, akkurat nok tid til en pølse på bensinstasjonen før jeg er klar til å kjøre videre, smiler han.

Rask, elegant – og avhengighetsskapende

For Kim, som pendler 11 mil til og fra jobben på dekksenteret han er medeier i, er det viktig med en bil som også er komfortabel og gunstig i drift – og Taycan-en innfrir på alle punkter. Men det var først og fremst Porsches tyske kvalitet som vant ham over.

– Det er en utrolig solid bil, som er godt sammenskrudd. Firehjulstrekksystemet fungerer perfekt, og til sammen blir det til en utrolig kjøreopplevelse, sier han entusiastisk. – Det er en bil som leverer kjøreglede hver eneste dag, og som holder seg imponerende godt selv etter fire år og flere hundretusen kilometer på veien, sier han.

Leverer på bane

Kim har også fått en smak på Porsche-livet utenfor landeveien, med turer til Rudskogen og Hockenheimring i Tyskland, der han har fått prøve både sin egen bil og andre modeller på banen.

– Det er utrolig gøy å teste hva bilen er god for, og jeg har konkludert med at den har mer på lager enn jeg, gliser han.

– Så det er alltid noe å strekke seg etter. På Rudskogen opplevde jeg både kjøring i regn og sol, og det er en utrolig forskjell.

Der finnes det også hurtigladere som gjør det enkelt å lade litt slik at man kommer seg hjem etter en fin dag på banen, sier Kim.

– Taycan er rett og slett en fantastisk kombinasjon av rå ytelse, dynamikk og kjøreglede, samtidig som det er en bil som fungerer perfekt i hverdagen. Det er absolutt bilen for meg, sier Kim.

Hva blir neste bil?

Kim tenker seg litt om før han svarer. – Jeg må jo innrømme at jeg har et godt øye til Taycan Turbo GT. Det frister litt, sier han med et lurt smil. – Men det er nok fortsatt mange tusen kilometer igjen i bilen jeg kjører nå.

«Det er utrolig gøy å teste hva bilen er god for, og jeg har konkludert med at den har mer på lager enn jeg …»

Dokumenterer din klassiske Porsche

For Porsche-entusiaster er en klassisk Porsche ikke bare en bil – den er en del av en lang tradisjon, en arv og en lidenskap. Å bevare de opprinnelige detaljene bidrar til å opprettholde kjøretøyets autentisitet og verdi. Det er her Porsche Classic Technical Certificate kommer inn – et offisielt dokument fra Porsche Classic som gir detaljert innsikt i produksjons-historien og den tekniske tilstanden til bilen din.

TEKST: KJELL JØRGEN HOLBYE FOTO: PORSCHE AG

Hva er Porsche Classic Technical Certificate?

Porsche Classic Technical Certificate er en omfattende teknisk evaluering og dokumentasjon av din klassiske Porsche. Sertifikatet inneholder informasjon om bilens originale spesifikasjoner, inkludert fabrikkens produksjonsdata, eksteriør- og interiørfarger, samt liste over tilvalg som ble spesifisert ved bestilling. I tillegg registreres motor- og girkassenumre og deres samsvar med de opprinnelige fabrikkdataene.

Denne dokumentasjonen er uvurderlig for eiere som ønsker å verifisere at kjøretøyet deres fortsatt samsvarer med de originale spesifikasjonene. For biler som har vært gjennom restaureringer eller endringer over tid, gir sertifikatet en tydelig oversikt over eventuelle avvik fra originalen.

Teknisk tilstandsrapport

Sertifikatet inneholder også en grundig teknisk vurdering av bilen. Inspeksjonen utføres av sertifiserte Porsche Classic-teknikere og dekker:

- Eksteriør og interiør – evaluering av lakk, karosseri, elektronikk, seter og instrumentpanel.

- Drivverk og understell – tilstand på motor, girkasse, fjæring og bremser.

- Væsker – kontroll av olje, kjølevæske, hydraulikk og andre væsker.

- Hjul og dekk – sjekk av felger, dekkmønster og slitasje.

Resultatene fra inspeksjonen gir en objektiv vurdering av bilens tilstand, og eventuelle mangler blir dokumentert. Dette gir eieren muligheten til å utbedre feil for å sikre at bilen holder seg i topp stand.

Hvorfor skaffe seg et Porsche Classic Technical Certificate?

Det finnes mange grunner til å investere i et Porsche Classic Technical Certificate. Her er noen av de viktigste fordelene:

- Kontroll av serienummer på motor og gir mot numre fra produksjonsdata.

- Kunnskap om bilens opprinnelige spesifikasjoner – viktig for bevaring og restaurering.

- Økt troverdighet ved salg – et offisielt sertifikat gir potensielle kjøpere trygghet.

- Kvalitetssikring ved kjøp – gir innsikt i bilens historie og tekniske tilstand.

- Bevaring av klassikerens autentisitet – gir eiere en dypere forståelse av bilens historie.

- Mulighet for å rette opp eventuelle feil – identifiserer tekniske mangler som kan utbedres.

Det offisielle Porsche Classic Technical Certificate inneholder også en ekspertvurdering fra Porsche Classic Partner, signert av daglig leder og servicerådgiver. Deres sammendrag dokumenterer den nåværende tilstanden til din klassiske bil.

Hvordan bestiller du sertifikatet?

For å få et Porsche Classic Technical Certificate må du besøke en autorisert Porsche Classic Partner. I Norge er det kun Porsche Classic Center Son som tilbyr denne tjenesten. Prosessen er enkel:

1. Kontakt Porsche Classic Partner Son og bestill en time for inspeksjon.

2. Lever bilen for en teknisk gjennomgang utført av spesialiserte teknikere.

3. Motta ditt sertifikat – dokumentet kan hentes hos forhandleren når det er ferdigstilt.

Merk at eventuelle transportkostnader ikke dekkes av Porsche, og at selve sertifikatet har en egen kostnad.

Hvilke Porsche-modeller kvalifiserer?

Porsche Classic Technical Certificate er tilgjengelig for alle Porschemodeller som ikke har vært i serieproduksjon de siste 10 årene. Dette inkluderer ikoniske modeller som:

- 356, 911 F, G, 964, 993, 996, 997 - Porsche 914, 924, 928, 944, 968 - Boxster (986/987) og Cayman (987) - 959, Carrera GT og 918 - E1 Cayenne

Porsche Classic Technical Certificate er mer enn bare et dokument – det er en nøkkel til kunnskap om arven til din klassiske Porsche. Enten du eier en tidlig 911, en legendarisk 356 eller en sjelden Carrera GT, gir sertifikatet deg verdifull innsikt i bilens historie og tekniske tilstand. For samlere, entusiaster og eiere som ønsker å bevare bilens autentisitet, er dette en investering som sikrer at din Porsche forblir en ekte klassiker i mange år fremover.

Vi kan ikke forutse fremtiden, men vi kan garantere kvaliteten.

PORSCHE APPROVED-GARANTI.

Vi har tillit til kvaliteten på våre biler. Derfor gir Porsche Approved-garantien deg tilsvarende dekning som nybilgarantien, og den kan tegnes for biler som er opptil 15 år gamle eller har kjørt inntil 200 000 km. Så lenge bilen har bestått en 111-punktssjekk, vil du kunne nyte maksimal kjøreglede og ha et bekymringsfritt bilhold.

Notert

«Den beste» blir enda bedre

Det blir sagt at Porsche har verdens beste onlinebilkonfigurator, og vi tillater oss å være enige der. Porsche har i lang tid ligget i forkant og har kunnet tilby både kunder og «window-shoppere» en engasjerende opplevelse på nett med en avansert bilkonfigurator. For enkelte er nemlig spekking av kule Porscher på nett nærmest blitt en hobby. Når man har brukt tid på å skape sin helt perfekte drømmebil, med riktig utstyr, farge, sømmer på interiør – for ikke å glemme personaliserte innstegslister – kan man enkelt arkivere konfigurasjonen og dele Porsche-koden med en venn.

I løpet av 2. kvartal 2025 blir konfiguratoren kraftig oppgradert for det norske markedet, og nyhetene står i kø. Blant høydepunktene finner vi enda mer realistiske renderinger hvor du selv kan velge dageller nattmodus. Du kan også fritt rotere bilen i 360º og velge ulike bakgrunnsmiljø for å få et enda bedre inntrykk av bilen.

Utviklerteamet i Porsche har lagt ned mye arbeid i å analysere brukeradferd og handlingsmønster hos kunder som bygger sin drømme-Porsche. Funnene og tilbakemeldinger har bidratt til at bilkonfiguratoren over tid har blitt raffinert og finslipt igjen og igjen – ikke helt ulikt modellen 911.

Notert

Ny Nürburgring-rekord for moderne klassiker

To tiår etter lanseringen har Porsche Carrera GT satt en imponerende rundetid på Nürburgring, takket være oppgraderte dekk og fjæring. Carrera GT, kjent for sin V10-motor, distinkte design og krevende kjøreegenskaper, har fått en betydelig ytelsesforbedring med nye Michelin Pilot Sport Cup 2-dekk, utviklet spesielt for modellen. For å demonstrere potensialet gjennomførte det tyske magasinet Sport Auto en test på Nürburgring Nordschleife i desember i fjor.

Med Porsche-fører Jörg Bergmeister bak rattet fullførte Carrera GT runden på 7:12.69 – nesten 16 sekunder raskere enn bilens tidligere rekord fra 2004, satt av rallylegenden Walter Röhrl med originale Pirelli P Zero-dekk.

Rustad til seier

I år tar Isabell Rustad steget opp til Porsche Carrera Cup Scandinavia, det mest prestisjefylte racingmesterskapet i Norden. Etter to år i Porsche Sprint Challenge, realiserer 19-åringen fra Harestua nå en stor drøm. – Dette blir en stor utfordring og en viktig utvikling i min karriere, sier hun. Rustad fortsetter samarbeidet med Fragus Motorsport, som har vært avgjørende for fremgangen hennes. I løpet av mesterskapet skal hun kjøre en Porsche 911 GT3 Cup (992) over seks racinghelger i Skandinavia. Isabell blir historisk som første norske kvinne til å fullføre en hel sesong i mesterskapet. Målet hennes for debutsesongen er å lære og utvikle seg, med håp om topp 10-plasseringer.

– Det er høyt nivå, og marginene er små. Årets høydepunkt blir løpet på Rudskogen i september, sier Rustad.

Porsche Carrera Cup Scandinavia 2025

Løp 1-2: Scandinavian Raceway, Anderstorp, Sverige. 9.-10. mai.

Løp 3-4: Drivecenter Arena, Fällfors, Sverige. 13.-14. juni.

Løp 5-6: FDM Jyllandsringen, Silkeborg – Danmark. 28.-29. juni.

Løp 7-8: Gelleråsen Arena, Karlskoga, Sverige. 15.-16. august.

Løp 9-10: Rudskogen Motorsenter, Rakkestad. 5.-6. september.

Løp 11-12: Mantorp Park, Mantorp, Sverige. 19.-20. september.