Fokus 1900 by Grev Wedels Plass Auksjoner

Fokus 1900

Auksjon tirsdag 30. mai 2017 kl 18.00 1

Fokus 1900

Auksjon tirsdag 30. mai 2017 kl 18.00

KJØPSVILKÅR KATALOGER

Grev Wedels Plass Auksjoner (GWPA) utarbeider kataloger med fotografi og beskrivelse av alle objekter som skal auksjoneres. Det legges stor vekt på at opplysningene skal være eksakte og mest mulig dekkende. VERDIVURDERINGER

Katalogens verdivurderinger er basert på en markedsvurdering og skal tjene som veiledning for kjøperen. Våre auksjonspriser er tilgjenglige gjennom ledende internasjonale kunstprisdatabaser. MINSTEPRISER

De fleste katalognumre har minstepriser. Minsteprisen vil normalt ligge under laveste verdivurdering som er trykket i katalogen. KUNDETJENESTEN (KT)

KT ivaretar de skriftlige forhåndsbud som måtte foreligge. Foreligger det flere forhåndsbud over selgers minstepris på ett og samme objekt, vil KT by på vegne av budgiver med høyeste bud. KT stanser da sin budgivning like over NEST høyeste forhåndsbud, for derved å søke å få kjøpt objektet til lavest mulig pris. Hvis det foreligger kun ett skriftlig forhåndsbud, vil KT by lavest mulig på vegne av den aktuelle budgiver, dog over selgers minstepris. GARANTI

GWPA innestår for katalogens utforming og riktighet. Da det er anledning til å besiktige objektene før auksjonen, tar kjøperen selv ansvaret for å undersøke objektets/objektenes tilstand. Eventuelle reklamasjoner må fremmes innen 30 dager etter auksjonen. KUNSTVERK RAMMET INN MED GLASS

Oppgitte mål refererer seg til arkets størrelse ikke motivets. Lysmål vil si mål innenfor passepartout. Beskrivelse av tilstand gis på kunstverk med vurdering over Kr. 12.000 på forespørsel, og inneholder opplysninger som GWPA anser for å være av betydning. Kunstverk med vurdering under Kr. 12.000 vil ikke bli tatt ut av rammen av GWPA. OMKOSTNINGER

På tilslagssummen kommer 22,5%, som inkluderer salær, Kunstavgiften og mva. VALUTA

Objektene blir klubbet og gjøres opp i NOK. Valutakurs pr. betalingsdato, ikke salgsdato. BETALING OG HENTING

Kjøpere har 8 dagers frist for betaling av objektene. Henting av gjenstandene må skje senest 8 dager etter mottatt faktura. Betaling må fremkomme på vår klientkonto før objektene kan hentes.

HVORDAN FOREGÅR BUDGIVNING?

KONTAKT

I. REGISTRERING Kjøpere må registrere seg før de avgir bud. Registrering kan skje under visning, umiddelbart før eller under auksjonen. Dersom man ikke tidligere har handlet hos GWPA, må registrering skje senest tre virkedager før auksjonen, og bankreferanse må oppgis.

Grev Wedels Plass Auksjoner,

II. BUDGIVNING Ved registrering får man utlevert en nummerert spade som holdes opp under budgivning. Budene høynes med intervaller fastsatt av GWPA, som står beskrevet på gwpa.no. Ved tilslag holdes den nummererte spaden oppe til auksjonarius har bekreftet at angjeldende nummer har fått tilslaget. Ved like bud avgjør auksjonarius hvilken budgiver som har fått tilslaget. Auksjonarius avgjør også om budgivningen skal gjenopptas dersom det er usikkerhet om siste bud. Budet er bindende for den som avgir det, når vedkommende har fått tilslag for budet.

Gamle Logen, Grev Wedels Plass 2, N-0151 Oslo

Telefon: 22 86 21 86 – post@gwpa.no – www.gwpa.no

Vurdering/innlevering/taksering: Hans Richard Elgheim

hansrichard.elgheim@gwpa.no

III. FORHÅNDSBUD En kjøper kan avgi ett eller flere forhåndsbud skriftlig. GWPAs kundetjeneste ivaretar da budgivningen på vegne av kjøperen, og byr på vanlig måte som fra salen. KT tilstreber å få kjøpt gjenstanden til lavest mulig pris, og hvis nødvendig til det beløp som er angitt i forhåndsbudet. Auksjonarius vil, når gjenstanden blir frembudt, gjøre oppmerksom på om det foreligger forhåndsbud. Dersom det foreligger flere forhåndsbud på samme objekt, vil budgivningen starte over det nest høyeste av disse budene. Forhåndsbud behandles konfidensielt og må være GWPA ihende senest dagen før auksjonen. Ved to like bud på samme objekt prefereres det bud som ble innlevert først.

Intendant for kunsthistorie/

IV. TELEFONBUD GWPAs Kundetjeneste kan også bistå kjøpere som ønsker å by pr. telefon. Ved telefonbud ringer KT opp budgiver og etablerer kontakt i god tid før det aktuelle katalognummer ropes ut. Budgivning pr. telefon må være meddelt GWPA skriftlig senest dagen før auksjonen.

helena.bye@gwpa.no

V. BUD UNDER MINSTEPRIS Dersom minstepris ikke oppnås under auksjonen kan auksjonarius ta imot et lavere bud med forbehold om selgers godkjennelse. Dog forbeholder GWPA seg retten til å selge objektet til første budgiver som byr minstepris etter auksjonen. Således er bud med forbehold om selgers godkjennelse bindende, men gir ingen rettigheter for budgiver.

fakturering/avregning/regnskap: Nini Eitzen

nini.eitzen@gwpa.no

Innlevering/kundekontakt/ katalogabonnement: Helena Bye

Fokus 1900

Auksjon tirsdag 30. mai 2017 kl 18.00

REGISTRERING FOR BUDGIVNING Kjøpere må registrere seg før de avgir bud.

Dette kan skje under visningen eller umiddelbart før auksjonen. Nye kunder må registrere seg senest tre dager før auksjonen.

KATALOG PÅ NETT www.gwpa.no

AUKSJON

Fremstående 1900-tallskunst Det er en glede for oss å kunne presentere en uvanlig stor samling arbeider av Nikolai Astrup som omfatter alle hans teknikker, olje,

akvarell, tresnitt og tegninger. Samlingen stammer fra kunstnerens familie og har til nå vært ukjent for markedet. Når vi i tillegg, fra

to andre eiere, har tatt inn et sjeldent eksemplar av fargetresnittet «Maimåne» og sannsynligvis den beste versjonen av «Vårnatt og

seljekall» som har vært frembudt på det åpne markedet, så gir dette

Astrup-utvalget et inntrykk av bredden i kunstnerskapet. Nikolai Astrup

Tirsdag 30. mai 2017 kl 18.00

har av åpenbare grunner en helt sentral plass i norsk 1900-talls kunst.

Grev Wedels Plass 2, Oslo.

skyld kan vi tilby et rekordstort utvalg Astrup-arbeider i alle prisklasser.

Grev Wedels Plass Auksjoner, Gamle Logen, våre lokaler,

Også prismessig har Astrups kunst tilhørt toppsjiktet. For en gangs De er fordelt over to salgsdager, på «Fokus 1900» den 30. mai og på «Grev Wedels Moderne og Klassiske» 8. juni.

VISNING

Etterspørselen etter norsk etterkrigskunst har vært klart økende i de

F.o.m. tirsdag 18. mai t.o.m. tirsdag 30. mai.

senere år. Jakob Weidemann, Thore Heramb og Gunnar S. Gundersen

For øvrig etter avtale.

produksjon som har hatt et stort publikum og oppnådd høye priser.

Visningen varer til og med auksjonsdagen kl 17.00.

På «Fokus 1900» er blant andre de tre kunstnerne representert med

Hverdager kl. 10.00-18.00. Lørdag, søndag og helligdager kl. 12.00-16.00.

tilhører denne generasjonen. Det har tradisjonelt vært deres sene

Nå ser vi at interessen i økende grad retter seg mot 1940- og 50-tallet.

Ønsker man å se kunstverk på papir ute av rammen,

arbeider fra denne tiden.

Objektene vises på skjerm under auksjonen.

Gjennom å fremby et representativt utvalg 1900-tallskunst fra hele

må det avtales senest dagen før.

SOMMERLUKNING Grev Wedels Plass Auksjoner

århundret, gir «Fokus 1900» en god pekepinn på hva som for tiden etterspørres.

holder stengt fra og med lørdag 1. juli

God fornøyelse.

Innlevering kan avtales på tlf. 920 42 306.

Grev Wedels Plass Auksjoner.

og åpner igjen mandag 7. august 2017.

Hans Richard Elgheim

Fokus 1900 – 2017-1. Intendant for kunsthistorie: Nini Eitzen. Fotografering: Kjell S. Stenmarch. Katalogdesign: Kord. Trykk: Pajo AS. Utgitt av Grev Wedels Plass Auksjoner AS. © 2017 Grev Wedels Plass Auksjoner AS

1 ULVING, EVEN 1863-1952 FRA VRENGEN, KJØPMANNSKJÆR Olje på lerret 74x100

Signert nede t.h.: E. Ulving

Påtegnet med tittel på baksiden, på blindrammen: «Fra Vrengen, Kjøbmanskjær». NOK 40 000

LITTERATUR: Wikipedia.

sør på øya. Navnet Kjøpmannskjær antas

her. Før den første Vrengenbrua ble åpnet

Kjøpmannskjær er et tettsted på Nøtterøy

skuter la til for å selge varer og kjøpe trelast.

fergested, med fergeforbindelse over sundet

i Vestfold med 442 innbyggere i 2016.

Kjøpmannskjær ligger ved Vrengen, lengst

å bety skjær eller berg hvor kjøpmanns-

Fast bosetting ble ikke etablert før omkring

1800, da det er begrenset med dyrkbar mark

8. november 1932 var Kjøpmannskjær et til Fergeodden på Sundene på Tjøme.

2 ULVING, EVEN 1863-1952 FRA SVENNER FYR 1928 Olje på lerret 73x100,5

Signert, stedsbestemt og datert nede t.h.: E. Ulving. Svennör Fyr 1928 Påtegnet på baksiden, på blindrammen: «Svenör Fyr». NOK 20 000–30 000

LITTERATUR: Wikipedia.

opprinnelige tårnet var bygget i stein av

meter over høyvannstand og har en lysvidde

Svenner fyr ligger på øya Korpekollen i

ble det eksisterende tårnet i støpejern bygget.

slutten av 2002 og automatisert i 2003. Fyret

øygruppa Svenner i Larvik kommune. Fyret ble tent første gang 22. oktober 1874. Det

fanger som satt på Akershus festning. I 1900

Tårnets høyde er på 18,7 m, toppen på tårnet

ligger 40 meter over havet. Fyrlyset ligger 40,3

på 17,8 nautiske mil. Fyret ble avbemannet i med tilhørende bygninger ble fredet i 1997.

3 MADSEN, SOFUS 1881-1977 VILJEN 1907 Bronse

H: 57 cm.

Signert og datert: Sofus Madsen 1907 NOK 50 000–70 000

LITTERATUR: Dag Sveen: «Madsen,

Sofus», Norsk kunstnerleksikon, Nkl. Sofus Madsen flyttet til Bergen i 1884.

Opprinnelig hadde han tenkt å bli arkitekt, og begynte derfor på Bergens tekniske

aftenskole. Men i stedet for å gå videre på

denne utdannelsen, begynte han på Ingebrigt Viks rosettfabrikk og treskjærerverksted, som var åpnet i 1897. Her var han til verkstedet

stengte i 1902. På denne tiden gikk Madsen på Asor Hansens malerskole i Bergen, inntil han i 1902 drog til København for å videreutdanne seg som billedskjærer. Her arbeidet han hos to norske ornamentskjærere, Ludvigsen fra Bergen og P. Wessel Fyhn fra Trondheim. Han kom deretter inn i kunstakademiets

mesterklasse. ... I København hadde Madsen begynt på det store arbeidet «Viljen», der

en stående naken mannsfigur med hevet

bryst skrider over de mange livets hindringer,

symbolisert ved liggende, nakne mannsfigurer. Arbeidet tok han med seg til Tyskland, og

derfra sendte han det til konkurransen om

Eidsvoldsmonumentet i 1907 under mottoet På viljen kommer det an. ... Sommeren 1914

var Madsen på besøk i hjembyen. Han hadde

planer om å reise ut igjen, men verdenskrigens utbrudd vanskeliggjorde det. Senere ble det

aldri noe av større utenlandsreiser, og M. kom til å bli boende i Bergen resten av sitt liv. Han

ble derfor nokså isolert i norsk kunstmiljø. Rett

nok deltok han i noen konkurranser, men uten hell, og lite er derfor kjent av Madsen utenfor

Bergen. Men i sin hjemby ble han en populær

kunstner. Det var få billedhuggere i Bergen, og

markedet for privat og offentlig skulptur var så stort at han her kunne leve som billedhugger.

I 1917 bygde han sitt eget hus med atelier som

han i 1960 utvidet slik at det kunne huse store deler av hans produksjon. Det fungerer i dag

som skulpturmuseum. ... Madsens produksjon

består av portretter, offentlige monumenter og

en tredje kategori som kan kalles mer filosofiske arbeider. De fleste monumentene er i mindre målestokk. Blant de større monumenter kan nevnes Sprinteren utenfor Brann stadion

(bronse, avduket 1930). Den forestiller en naken mannsfigur liggende klar i startgropen og er

typisk for den maskuline viljes- og kroppsdyrkelse som var så karakteristisk i tiden, og som vi også finner i Viljen. ... De skulpturene som kan kalles

mer filosofiske arbeider var ikke bestillingsverk,

men arbeider tenkt som uttrykk for kunstnerens egen livsfilosofi. De hører hjemme i en

tradisjon fra århundreskiftet der kunstnere som Rodin, Vigeland og Munch skildret de

sentrale livssituasjoner og forsøkte å fange inn mennesket og livet som helheter. Skulpturer som Gravferd (1905), Viljen (som statuett

1904, stor målestokk 1923), Befrielse (1925),

Den førstefødte (1930) og Vandringsmannen (1967) hører hjemme i denne tradisjonen.

4 KAVLI, ARNE 1878-1970 OPPSTILLING MED BLOMSTER OG KAFFEKOPP 1908 Olje på lerret 42x42

Signert og datert nede t.h.: A - Kavli. 08 NOK 60 000–80 000

5 KAVLI, ARNE 1878-1970 OPPSTILLING MED BLOMSTER I MUGGE OG KIRSEBÆR PÅ STETTFAT Olje på lerret 44x51

Signert nede t.v.: A. Kavli UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo Jan. 1941, kat.nr. ? NOK 40 000–60 000

6 KAVLI, ARNE 1878-1970 OPPSTILLING MED BLOMSTER I VASE 1916 Olje på lerret 86x75

Signert og datert nede t.v.: A- Kavli - 16 NOK 40 000–60 000

7 ASTRUP, NIKOLAI 1880-1928 GUTTENE VED DAMMEN Lavering 25x40

Usignert

Påtegnet med tittel på baksiden av innrammingen. PROVENIENS: Kunstnerens familie. NOK 30 000–50 000

8 ASTRUP, NIKOLAI 1880-1928 ASTRUPTUNET MED BLOMSTRENDE FRUKTTR ÆR Kullstift

24,5x31,5

Signert nede t.h.: N A PROVENIENS: Kunstnerens familie. NOK 40 000–60 000

9 ASTRUP, NIKOLAI 1880-1928 FOSS OG BRE Tresnitt trykket i svart på tynt hvitt papir Arket: 16x20-20,5 Motivet: 15,3x15,7 Signert nede t.v.: N. Astrup

Påtegnet med penn på verso: Kari Astrup.

Påtegnet på pp med andre titler: «Huldrefossen» og «Foss ved natt». Loge, Gjessing, Greve nr. 6.

PROVENIENS: Kunstnerens familie. NOK 40 000–60 000

10 ASTRUP, NIKOLAI 1880-1928 FISKEREN Fargetresnitt 38x24

Signert i platen nede t.h.: N A Loge, Gjessing, Greve nr. 29.

PROVENIENS: Kunstnerens familie. NOK 80 000â&#x20AC;&#x201C;100 000

11 ASTRUP, NIKOLAI 1880-1928 MAIMÅNE Fargetresnitt trykket på tynt japanpapir 19x25,5

Signert nede t.v.: N. Astrup Loge, Gjessing, Greve nr. 8. NOK 300 000–400 000

LITTERATUR: Øystein Loge, Oda Wildhagen Gjessing og Kari Greve: Nikolai Astrup tresnitt, Oslo 2010, kat.nr. 8.

Motivet «Maimåne» som er hentet fra den gamle prestegårdshagen, utførte Astrup i

fem malerier, det eldste, som Øystein Loge kaller «urbildet», allerede i 1893. Tresnittet

hørte til Astrups mest etterspurte og nevnes hyppig i hans korrespondanse med kunder.

12 ASTRUP, NIKOLAI 1880-1928 VÅRNATT OG SELJEKALL Fargetresnitt trykket på tynt japanpapir 349x274 mm

Signert nede t.h.: N. Astrup

Loge, Gjessing, Greve nr. 38. NOK 1 000 000

LITTERATUR: Øystein Loge, Oda Wildhagen Gjessing og Kari Greve: Nikolai Astrup tresnitt, Oslo 2010, kat.nr. 38.

I enkelte bilder går Astrup så langt at han gir landskapet menneskelig form. Det dreier seg

om en animering av naturen der mennesket og dets omgivelser i helt konkret forstand blir ett. I

«Elementer fra vår og vilje» (kat. nr. 37) har han gitt den store fjellformasjonen i bakgrunnen,

som er kjent under navnet «Isdronningen», form av en liggende kvinne med frodige attributter.

På den ene side er det som om Moder Jord selv har våknet til liv, som om hun våker over både

landskap og mennesker, men på den annen side ligger hun fastfrosset dekket under is og snø. I

«Vårnatt og seljekall» (kat. nr. 38) har seljetreet i forgrunnen fått menneskelige trekk og strekker

sine lange armer begjærlig opp mot Isdronningen i bakgrunnen. Riktignok har fjellformasjonen også i virkeligheten en form som kan minne

om en liggende kvinne, og navnet fikk fjellet

visstnok lenge før Astrups tid. Det er likevel ingen selvfølge å fremstille fjellet på denne måten

– dette er et karakteristisk uttrykk for Astrups helt personlige naturvisjon. Gjessing, s. 34.

13 ASTRUP, NIKOLAI 1880-1928 JOB Olje på lerret 118,5x73,5

Signert oppe t.v.: N A

Ref. tresnittet av Astrup med tittelen Job, som er

basert på dette maleriet: Loge, Gjessing, Greve nr. 19. PROVENIENS: Kunstnerens familie. NOK 300 000–400 000

LITTERATUR: Øystein Loge: Gartneren under regnbuen. Nikolai Astrup, Oslo

1986, kat.nr. K 13 med tittel: «Aktstudie av gammel mann», avbildet s. 62. Bibelen.no.

Historien om Job finnes i Jobs bok i Det gamle testamentet.

I begynnelsen av historien var Job en lykkelig

mann. Han var rik og hadde mange sønner og

døtre. De levde sammen i lykke og harmoni. Job var from. Han holdt seg alltid nær til Gud. Han var så from at Gud sa at det ikke fantes noen som ham på hele jorden. Men en dag samlet Gud sine sønner, og sammen med dem var

rettferdig eller urettferdig. Job kan bare klage.

man kan peke på hvem som har skylden, kan

starte en diskusjon med ham. Han ville vite

kan ikke felle sin menneskelige dom over Gud

noe med situasjonen. Og man tror at man kan

også Satan. Han trådte fram for Gud og ville om det bare var fordi Job hadde det så godt og

enkelt i livet at han var så god og from. Gud var

ikke enig, men ga likevel Satan lov til å ta alt fra

Job for å sette ham på prøve. De ville se om han likevel ville være like from og gudfryktig selv

Det gjør han, og det kan han gjøre. Men han

og Guds gjerninger. Da Job forsto det, fikk han igjen alt, både eiendom, helse og familie. Som skapt av Gud må man ta det som kommer, og ta det som det kommer.

om han mistet alt og livet hans ble strevsomt.

Jobs bok er spennende og ganske uhyggelig,

barna sine, holdt han seg likevel nær til

om lidelse og hva lidelse gjør med menneskers

Men selv om Job mistet alt, til og med

Gud. Han kunne til og med si: «Herren gav, Herren tok, Herrens navn være lovet!»

Job ropte uavlatelig på Gud for å få et svar. …

Gud understreket at Job aldri ville kunne forstå den store sammenhengen i verden. Det er

bare Gud som har vært med fra begynnelsen og kjenner alle hemmelighetene i universet. Derfor kan ikke Job vurdere om Gud handler

lesning. Det er fordi den handler så konsentrert forhold til seg selv, til andre og til Gud.

Jobs venner, som avskrev ham, reagerte i

virkeligheten typisk menneskelig: De hadde ikke lenger plass til Job i sitt fellesskap. Vennene

hadde det ikke godt da de ble konfrontert med Jobs smerte. Derfor fant de på alle mulige

forklaringer som kunne rettferdiggjøre Jobs

sykdom. Slik ble verden lettere å håndtere. Når

man straks også si noe om hvem som kan gjøre sikre seg at det aldri vil hende med en selv. Man kan altså også lese Jobs bok som en

fortelling som sier noe om hvordan fellesskap enkelte ganger blir trangt og ekskluderende i stedet for å være til støtte og trøst.

Poenget i Jobs bok er at Jobs lidelse ikke kom av at han hadde gjort noe galt. Lidelsen var

altså ikke noen straff. Av og til opplever man smerte, lidelse og tap uten at det er noen

som har skylden, hverken en selv eller andre. Mennesker kan ikke gjennomskue alt det

som hender med dem selv eller andre. Det er ikke alltid at tingene «går opp» eller henger sammen, slik at man kan si at det går ondt med «den onde» og godt med «den gode». Bibelen.no.

14 ASTRUP, NIKOLAI 1880-1928 KVERNHUS VED EIKAAS Olje på lerret, oppklebet på plate 23x32

Signert nede t.v.: N A

Påtegnet med forskjellige titler på baksiden av platen: «Kvernhus», noe utydelig: «Kvennahusene i Eikaas» og «Tre kvernhus». PROVENIENS: Kunstnerens familie. NOK 200 000–300 000

LITTERATUR: Øystein Loge: Gartneren under regnbuen. Nikolai Astrup, Oslo 1986, kat. nr. K 184 med tittel: «Tre kvernhus».

15 KARSTEN, LUDVIG 1876-1926 SITTENDE AKT 1916 Olje på lerret 56x40

Signert og datert oppe t.v: Karsten -16

Påtegnet på baksiden av rammen: Kat.nr. 41 Sittende akt, 1916. UTSTILT: Oslo Kunstforening 1956, kat.nr. 30.

Vandreutstilling, minneutstilling, Nasjonalgalleriet, Oslo 1976, kat.nr. 41 og Trondhjems kunstforening 1976, kat.nr. 41. NOK 300 000–400 000

LITTERATUR: Nils Messel: «Biografi», Ludvig Karsten. Rolf E. Stenersens gave til Oslo by, Oslo 2014. Store norske leksikon, Snl.

Under året 1916 står det i biografien over Ludvig Karsten:

København. Flytter om sommeren ut av

København til nykjøpt villa - «Strandvejen nr.

393, Skovshoved pr. Kjøbenhavn». Utstillingen i Kristiania om høsten gir godt salg og nye

glimrende kritikker: «Der er intet, som virker

skjæmmende i denne fuldkomment skjønne

samling, hvert enkelt billede, stort som smaat, er en ung mesters verk, det kunde ikke tænkes bedre eller anderledes. Som kolorist staar han nu utvivlsomt i første række blandt Nordens

kunstnere, en maler med et kræsent og forfinet

farvesyn, et ungt og straalende geni». (J. Nilssen.) Utstillinger: Separatutstilling i Kunstforeningen i Kristiania i september, ca. 20 bilder. S. 99. Jappe (Jacob) Nilssen (1870-1931) var kjent

kunstkritiker i Dagbladet fra 1908 til sin død. Og som det står i Snl: «Her gjorde han seg til talsmann for moderne kunstretninger, og ved sin friske fremstillingsevne vakte han interesse for sine synspunkter.»

16 KARSTEN, LUDVIG 1876-1926 FRA SKAGEN Olje på lerret 30x41

Signert nede t.v.: Karsten

Påtegnet med tittel og datert på baksiden, på blindrammen: «Skagen 1923». NOK 200 000–300 000

LITTERATUR: Nils Messel: Ludvig Karsten, Oslo 1995.

Karsten kom første gang til Skagen utpå sensommeren 1920. … Anna og Michael

Ancher bodde der fremdeles; Anna var litt over seksti, Michael hadde fylt sytti. …. Karsten avla formell høflighetsvisitt hos Anchers. S. 156.

Karsten kjøpte prompte hus i Skagen: Huset lå et stykke utenfor Østerby, den østlige del av byen. Det var omgitt av sand og marehalm på alle kanter. Den halvannenetasjes hvite

murbygningen med røde taksten som skinte så

fint i solen, lå oppe på en «klit», en sanddyne av

det mer faste slaget. Mot øst så man mot Grenen og mot «det nye» fyret, Danmarks høyeste med

sine 46 meter, oppført av N. S. Nebelong, bror av

arkitekten som hadde bygget Oscarshall hjemme i Kristiania. Mot vest var det utsikt innover mot byen, mot kirketårnet og de moderne

vindmøllene som pisket som rasende i vinden.

Karsten var stolt av eiendommens utstrekning. Nøyaktig hvor stor den var, var det vanskelig å fastslå, det kom an på vindretningen og

på hvordan sanddynene formet seg i vinden. Han fikk satt opp en hvitmalt port, som han senere foreviget en rekke ganger. S. 159.

17 KARSTEN, LUDVIG 1876-1926 I KJØKKENET Olje på lerret 48x60

Sekundær signatur og datering med blyant oppe t.h.: Karsten -13 NOK 600 000–800 000

LITTERATUR: Norsk biografisk leksikon, Nbl.

I Nbl står det blant annet: Ludvig Karsten

I året 1913 var det mye som skjedde for Ludvig

Han var demonstrativt uborgerlig i sin

Karsten. Han hadde oppholdt seg i København for det meste siden 1910. I 1913 giftet han

seg med billedhuggeren Michaela (Misse)

Frederikke Haslund. De flyttet inn i leilighet i

Naboløs nr. 1. Han malte gjerne fra den intime

sfære i denne tiden med mange kjøkken-bilder blant annet. Misse var ofte modell, skjønt

det ikke synes å være tilfellet her. Han hadde

utstilling i Kunstnerforbundet i Kristiania det

året og også en stor gjennombruddsutstilling i Kunstforeningen i København.

var ny-impresjonistenes ubestridte leder.

livsførsel og dyrket et oppdrevet malerisk-

koloristisk uttrykk i tradisjonen fra Christian Krohg, inspirert av Edvard Munch og av

fransk samtidsmaleri. Han insisterte på at all ekte kunst var en «nerveaffære» og at

man måtte utprøve sin egen følelsesvarhet i umiddelbar konfrontasjon med motivet.

18 ERICHSEN, THORVALD 1868-1939 KIRKESPIRET, LILLEHAMMER Olje på lerret 73x60

Signert nede t.v.: Thv. Erichsen

Påtegnet med tittel og datert på baksiden, på blindrammen: ««Kirkespiret» Lillehammer 1933.». UTSTILT: Kunstnerforbundet, Oslo 1941, kat.nr. 30.

Kunstnernes Hus, Oslo 1959, kat.nr. 181, med tittel «Kirketårnet», oppført i katalogen under året 1933.

Lillehammer Bys Malerisamling 13. januar-25. februar, Nasjonalgalleriet, Oslo 3. mars-22. april, Trondhjems Kunstforening 29. april-16. mai og Bergen Billedgalleri 22. mai-24. juni 1990, kat.nr. 44 med tittel: «Kirken. Lillehammer». NOK 150 000–200 000

LITTERATUR: Per Bj. Boym: «Thorvald

Serien med maleriene «Kirken» og «Kirken

for vandreutstillingen i Lillehammer,

og utstilt sammen i Kunstnerforbundet,

Erichsen på Lillehammer», utstillingskatalog Oslo, Trondhjem og Bergen 1990, kat. nr. 44, avbildet s. 135, omtalt s. 134.

og Banken» ble utført i årene 1932-33

Oslo i oktober 1933. Motivet er utsikt fra Breiseth Hotel sørover. Boym, s. 124.

I katalogen er det skrevet en alternativ tittel:

Lillehammer Kirke ble reist i teglstein i 1882

være malt i 1932 eller 1933. Vi holder oss

Arkitekt Henrik Thrap Meyer. Banken er

Kirketårnet, og det er nevnt at bildet kan

da til mer av det som står bakpå bildet, at tittelen er: Kirkespiret, og at det er malt i

1933. I katalogen er det avbildet 15 forskjellige malerier med kirken i Lillehammer. Det viser bare hvor interessert Thorvald Erichsen var i

etter at den gamle trekirken hadde brent. navnet på Lillehammer Sparebanks bygg

fra 1895, bygget var i lang tid Lillehammers storstue med festsal og kommunestyresal. Arkitekt Ove Ekman. Boym, s. 144.

å fange lysets skiftninger i løpet av dagene.

Thorvald Erichsens bilder med utsikt fra

utblikk fra hotellvinduet. Maleriene er

er berømte, han kunne konsentrere

Utsikten er gjerne malt med litt forskjellig

dermed ikke replikker, men variasjoner over

et tema. Kirketårnet er med i alle bildene, og i noen av dem er også banken i byen med.

Breiseth Hotel i forskjellige himmelretninger seg om en dyptpløyende forskning på farger og fargesammensetninger for

å få frem det han ville under naturens skiftninger og lysets endringer.

19 ERICHSEN, THORVALD 1868-1939 LANDSKAP NR. 2 1933 Olje på lerret 73x92

Signert og datert nede t.v.: .Thorvald Erichsen 33. Signert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden av lerretet: «Thv. Erichsen 27. «Landskap nr. 2»». Signert på baksiden, på blindrammen: «Thorvald Erichsen». Påtegnet samme sted: «Lanskab». UTSTILT: Kunstnerforbundet NOK 60 000–80 000

20 ERICHSEN, THORVALD 1868-1939 POTTEPLANTE I VINDU 1924 Olje på tykt hvitt papir, oppklebet på lerret 55x46

Signert og datert nede t.v: Thv. Erichsen 24. UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 19?, kat.nr. ? NOK 150 000–200 000

LITTERATUR: Gunnar Sørensen: «Erichsen, Thorvald», Norsk kunstnerleksikon, Nkl.

Etter 1910 anes en stigende uro i uttrykket, noe

som kan skyldes spenninger i kunstnerens sinn. I

1915 gjennomgikk han en nervekrise, men fra 1916 er denne tydeligvis overvunnet, og hans kunst

Lillehammernaturen som ble gjort til gjenstand

anvendelse, men ellers dyrkes lys- og farge-

perioder, og billedseriene herfra skildrer stadig

går likevel ikke på bekostning av friskheten.

for skildringene. I denne byen bodde han i lengre utsikten fra Breiseth Hotell. Men en tilsvarende

immateriell karakter finnes også i intime bilder fra vindusposter og blomsteroppsatser.

synes igjen roligere, f.eks. i de stadig gjentatte

Utover i 1920- og 30-årene merkes ingen større

seg om sommeren. Fra nå av var det fremfor alt

1915 kan valørvirkninger stundom komme til

motivene fra Holmsbu hvor han ofte oppholdt

skiftninger i uttrykksformen. Så sent som

intensiteten med stadig økende virtuositet. Dette Stadig ligger en inderlig naturopplevelse til

grunn, og om maleriene ble utført på kort tid og i et formspråk som nesten oppløses, så er

de sjelden løse i virkning. En artistisk intuisjon

kommer gjerne fram, men også et klart intellekt.

21 KROHG, PER 1889-1965 GATE I HAMBURG Olje på plate 55x46

Signert nede t.v.: Per Krohg NOK 70 000–90 000

LITTERATUR: Trygve Nergaard: Bilder av Per

til erfaringer fra de «konstruktive» bildene han

figuren. En videreføring av denne konsentrerte

1931, olje 116x89, avbildet s. 262.

strammet opp formen med tanke på dekorative

komposisjonen «Gate i Hamburg». Både

gamle bildene viser seg på mange måter. For

motivet viser ellers slektskap med andre,

rammer for å forsterke dybdevirkningen i de

Gromaire, som Per Krohg fortsatt hadde god

forbindelsen med arbeidene fra hans oppgjør

Académie Scandinave i 1932. S. 261-263.

så klar ..., er den likevel tydelig ... i mange av

Oljefargen er av kunstneren i dette

Enkelte av disse bærer dessuten, ved sine store

gir overflaten en vertikal bølgeeffekt. I takt

Krohg, Oslo 2000, variant Gate i Hamburg,

Under overskriften: «Strammere

komposisjonslinjer» og «Tendens» skriver Nergaard blant annet:

Det bevisste arbeidet med å endre formspråket som Per Krohg begynte på i 1929-30, fortsatte han i de følgende årene. Han ville komme

bort fra det han kalte sin «krøllete» stil, som han forbandt med opprivende personlige

opplevelser og subjektiv følsomhet. De nye og «strammere komposisjonslinjer» han søkte,

hadde sammenheng med aktuelle og forventede offentlige monumentaloppgaver, som kalte

på store formater og et formspråk som kunne

formidle mer allmenne forestillinger og idealer. I dette stilsøkende arbeidet vendte han tilbake

malte i årene 1919-20, en periode da han også

romvirkningen kan vi se i den meget teatrale

oppgaver. Den nyvakte interesse for de ti år

formspråket i dette bildet og det folkelige

eksempel ved at han igjen bruker kasseformede

samtidige kunstnere, for eksempel Marcel

ofte sceneaktige billedrommene. ... Selv om

kontakt med og fikk ansatt som lærer ved

med kubismen omkring 1920 ikke alltid er

figurbildene fra begynnelsen av 1930-årene.

maleriet bevisst lagt på med spatel som

formater og klare frontalitet, bud om at han

med musikken synes overflaten å vibrere.

stadig hadde monumentalarbeider og bildenes representative funksjon i tankene. ... Ved en

ornamental linjeføring og et bevisst flatemessig spill av former dannes det et tett billedrom som ikke etterlater en følelse av tomhet omkring

22 KROHG, PER 1889-1965 PEINTURE 1925 Olje på lerret 89x73

Signert og datert nede t.v.: Per Krohg - 25 Signert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden, på

blindrammen: «Per Krohg: «Peinture»». Peinture er fransk for: Maleri. NOK 130 000–150 000

LITTERATUR: Johan H. Langaard: Norske malere

En kulltegning signert og datert Per Krohg

tittel og feilaktig årstall: «Fransk kneipe 1926».

sin far, som synes å kunne være en forstudie

Per Krohg, Oslo 1947, avbildet s. 32 med annen Guy Krohg: Per Krohg. Guy Krohg’s minner gjennom sin fars kunst, Oslo 1995.

Per Krohg malte i 1920-årene mange

dekorasjoner til teateret. I et maleri som dette synes det som om han har vært opptatt av

1925 er avbildet på s. 122 i Guy Krohgs bok om til dette maleriet. Der er det kvinne og mann til venstre i bildet og draperi til høyre. I

maleriet er dette motivet videreutviklet. På

samme side skriver Guy Krohg blant annet:

hvordan han best kunne plassere figurer

Thérèse treize. Pers venninne, har sammen

er. Kvinne og mann til venstre i bildet oppveies

gymlærerinne og har noe brutalt over seg.

effektfullt i et avgrenset rom som en lerretsflate av et tungt draperi til høyre i bildet. I bakgrunnen

med Per skapt noen fine malerier. Hun er

mange mennesker, stoler og bord. Man får følelse av liv og røre, men samtidig er komposisjonen holdt i et stramt grep, som gir alvor til scenen som utspiller seg i forgrunnen. Per Krohg

var også opptatt av kubismen i 1920-årene.

Kanskje kan fargeholdningen være inspirert av kubismen med sine grå og brune toner.

23 THYGESEN, RUDOLPH 1880-1953 EVA I EDENS HAGE 1946 Olje på plate 81x100

Signert og datert nede t.h.: R. Th 46 NOK 30 000–40 000

LITTERATUR: Norsk kunstnerleksikon på nett, nkl.

Rudolph Thygesen var gjennom hele sin kunstneriske karriere opptatt av å male,

som det står i nkl: mennesket i naturen. Han

var inspirert av modernistiske retninger

Thygesen må kunne sies å være en syntetist.

å få frem motivet ved hjelp av farger og

sentralt og frontalt oppstilte figuren som

og særlig Paul Gauguins syntetisme. Det planforskyvninger på lerretsflaten for å gi en følelse av rom og dybde uten bruk av

sentralperspektiv, var noe Thygesen tok opp.

I et bilde som dette kan det spores ved den

sitter med trær og busker i bakgrunnen, som

stenger for noe videre utsyn innover i bildet. Alt Thygesen vil fortelle skjer i forgrunnen, i flaten.

24 THYGESEN, RUDOLPH 1880-1953 OPPSTILLING MED KRUKKER, KARAFFEL OG FRUKT 1924 Olje på lerret 70x73

Signert og datert nede t.h.: R. Th. 24. NOK 30 000–40 000

Rudolph Thygesen valgte å gå på Colarossiakademiet da han kom til Paris i 1910. Han

ble ikke en av Henri Matisses elever. Han var

også i 1919 til 1920, da som elev av André Lhote. I 1921 var han tilbake som elev av Pedro Araujo.

imidlertid meget sammen med blant andre

Et bilde som dette må sies å vise forståelse

Matisse-elever. Thygesen var en kort tid i Paris

igjen inspirert av Paul Cèzanne.

Henrik Sørensen og Jean Heiberg, som var

for Matisses dekorative flatemaleri,

25 KEYSER, RAGNHILD 1889-1943 SYDLANDSK LANDSKAP MED HUS Olje på lerret 41,5x32

Signert nede t.h.: Ragnhild Keyser NOK 15 000

LITTERATUR: Steinar Gjessing: «Keyser, Ragnhild», Norsk kunstnerleksikon, nkl.

I begynnelsen av 1920-årene malte K. en rekke

arbeidene er vakkert, om enn noe nølende,

på halvkubistisk manér omformes til en fast

dominert av jordbrunt, grått og olivengrønt.

komposisjoner hvor landskap, hus og trær

arkitektonisk helhet («Cahors 1922»). Flere av

gjennomført i en behersket fargeholdning

26 GLEDITSCH, ROLF JUELL 1892-1984 GATE I CAGNES 1921 Olje på lerret 55x50

Signert, stedsbestemt og datert nede t.h.: R. Juell-Gleditsch Cagnes. 1921. . France .

Signert og påtegnet av kunstneren på baksiden, på blindrammen: «Gate i Cagnes (Alpes-Maritimes) R. Juell-Gleditsch France.». NOK 30 000–40 000

LITTERATUR: Glenny Alfsen: «Gleditsch,

for en mer tradisjonell stil, som han hadde lært

mange skandinaver som var elever av ham, og i

Oslo 1982, bind 1, s. 754-755.

franske kunstnere som Poussin, Chardin og

dem, står det endel om hans prinsipper innenfor

Rolf Juell», Norsk kunstnerleksikon,

Wikipedia om Othon Friesz og Araujo. Rolf Juell Gleditsch var elev under Othon Friesz og Araujo i Paris fra 1920 til 1921.

I begynnelsen av 1920-årene var Gleditsch tydelig påvirket av den franske kubismen. Alfsen, s. 754. Hans lærere i Paris var altså Othon Friesz og

Araujo. Othon Friesz (1879-1949) reiste fra sin

hjemby Le Havre til Paris og kom inn i kretsen

rundt Henri Matisse, og stilte ut sammen med

«fauvistene» i 1907. Senere kom han til å gå inn

av sin gamle lærer i Le Havre inspirert av eldre

Corot, men med respekt for Paul Cézannes tanker om logisk komposisjon, enkel fargetonalitet, soliditet og klart skille mellom flatene. Med sin respekt for tradisjonen, men også med

grundige kunnskaper om det moderne maleri,

må han ha egnet seg som lærer. Han var lærer ved Académie Moderne i Paris fra 1912 til 1921,

avbrutt av 1. verdenskrig, der han deltok. Fra 1925 var han professor ved Académie Scandinave og

fra 1926 ved Académie de la Grande Chaumière. Pedro Araujo var fransk-brasilianer, oppvokst i

Paris. Han var kunstner, men malte lite, han gikk i større grad inn for sin lærervirksomhet. Det var

en av bøkene om Hjalmar Haalke, som var en av kunstfaget, som han var en ivrig formidler av. Han var inspirert av modernismen og regnes

blant senkubistene, men han var også inspirert

av renessansens komposisjonskunst med læren om det gyldne snitt. Etter 1. verdenskrig var det

mange som ville tilbake til noe mer konstruktivt i kunsten. Det første opprøret innenfor

modernismen med kubisme, fauvisme, dadaisme hadde man gjennomlevet og det sammen med den fryktelige krigen, hadde fått kunstnere til å ønske å finne tilbake til noe roligere både med hensyn til komposisjon og farge.

27 ONSAGER, SØREN 1878-1946 KVINNE I INTERIØR 1930 Olje på lerret 64x70

Signert og datert nede t.h.: Sören Onsager - 30 NOK 40 000–60 000

28 GRÜNEWALD, ISAAC 1889-1946 SITTENDE KVINNEAKT Olje på plate 65x54

Signert nede t.h.: Grünewald

Påtegnet på baksiden av platen: «1939». Også påtegnet samme sted: «97» og «50». NOK 150 000–200 000

LITTERATUR: Wikipedia og Bukowskis. Isaac Grünewald (født 2. september 1889 i

Stockholm, død 22. mai 1946 i Bærum) var svensk maler, av mange regnet for å være

den som introduserte modernismen i svensk malerkunst. I 1911 ble han gift med maleren Sigrid Hjertén. De fikk sønnen, den senere

kunstneren Iván Grünewald sammen. I 1937

ble han gift med kunstneren Märtha Grundell og de bosatte seg i en villa i Saltsjöbaden som senere fikk navet Grünewaldvillaen.

I årene fra 1932 til 1942 var han professor ved Kungliga Akademien för de fria konsterna.

Grünewald hadde vært på besøk i Oslo og var på vei tilbake til Stockholm da flyet han var med,

styrtet i den såkalte Snarø-ulykken. Wikipedia. Han skildrade det sjudande storstadslivet i

överraskande vinklar, ofta i fågelperspektiv,

virtuost behandlade i regnbågens klara färger.

Hans målningar är tagna ur verkligheten, men inte fångade framför motivet utan ur minnet. Han målade staden och dess virvlande liv,

utsikter, parker och interiörer. Med diagonaler

och avskärningar byggde han sina kompositioner och underströk växelspelet mellan de varma och de kalla färgerna. Under tiotalet är han

påtagligt påverkad av Matisse. Under tjugotalet förändrades hans stil sedan han återvänt till

Paris. Landskapen målades direkt inför motivet, så även en rad av färgstarka blomsterstilleben och nakna modeller. Bukowskis.

29 ENGER, ERLING 1899-1990 DET HELLIGE DYR 1943 Olje på lerret 50x85

Signert og datert nede t.h: Erling Enger -43.

Påtegnet med tittel på baksiden, på blindrammen. UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 1948, kat.nr. 8.

Dienst Voor Schone Kunsten, S-Gravenhage 1949.

Biennalen i Sao Paulo, Brasil 1953-1954, med tittel «Animal Sagrado». Riksgalleriet Vandreutstilling 1962, kat.nr. 12. Trondhjems Kunstforening 1976, kat.nr. 84. Kunstnerforbundet, Oslo 1984, kat.nr. 8. Kunstnernes Hus, Oslo 1991, kat.nr. 55.

Oslo Kunstforening, 10. april-2. mai 1999, kat.nr. 34. NOK 100 000–150 000

LITTERATUR: Kunsten i dag, Billedkronikk

Engers temaverden, det jordnære og

et lett skisseaktig preg. Nok en gang er tittelen

nr. 3, 61. hefte, Oslo 1962, avbildet s. 37.

ironi og flaggfriske farger, ble muligens

på smilet, samtidig som den gjør oppmerksom

fra Riksgalleriets utstilling av Erling Enger, Marianne Bratteli: «Erling Enger - Maleren av øst-norsk skogsmiljø», Erling Enger,

utstillingskatalog Kunstnernes Hus 1991. Anne Marie Lorck: Erling Enger - 100 år,

utstillingskatalog Oslo Kunstforening 1999. Anne Marie Lorck: Erling Enger, Oslo 2008, avbildet s. 86.

Etter nøye observasjon gjengav han det

landskapet han kjente fra barndommen

og de dyr og mennesker som befolket det:

typisk østlandsnorske fremstilt med lun spesielt godt mottatt i en periode

hvor den tyske motarbeidelse av alt særnorsk var ekstra tyngende:

«... et overveldende oppkomme av humør,

underfundighet, av naturglede og artistisk frodighet, deilig friskt i det hjemlige

miljøet og en en forløsende glede i en tid da alt ble mørkere omkring oss», skrev

Sigurd Willoch i katalogen til en utstilling i Kunstnerforbundet 1984. Lorck 1999, s. 11.

bønder og skogsarbeidere, drømmere og

En utstilling hvor også dette maleriet var med.

opptrinn av folk og dyr regnes som

Anne Marie Lorck skriver i sin bok om Erling

raringer. Disse maleriene med arrangerte Engers hovedverker. Bratteli, s. 8-9. I samme katalog står det under: Biografi: Enebakks natur og folkeliv var den rike

motivkilden han øste av og som han senere stadig skulle vende tilbake til. S. 29.

Enger fra 2008, at han alltid var opptatt av

farger og form. Imidlertid, ofte var det viktigste for ham å fange den humoristiske siden ved et motiv. «Det hellige dyr» fra 1943 (se s. 86)

er et typisk eksempel. Malemåten er her mer uvøren. Gårdens viktigste ressurs er sentralt

plassert i familiens midte, godt påselt. Engers karakteristiske sorte konturstrek gir maleriet

en vesentlig del av bildets suksess. Den kaller på den viktige rollen hesten den gang spilte i gårdsdriften, ikke minst under krigen. Selv

om de større gårdene hadde traktor, var det

ikke lett å fremskaffe drivstoff. I TV-intervjuet forteller Enger at utgangspunktet for bildet

var en diskusjon hjemme på gården, hvor han påsto at hesten fikk mye bedre stell enn de

andre dyrene på gården. «Modellen» til hesten hadde han funnet «på en gård rett neri her».

Koloristisk er bildet typisk for Enger, med rødt og blått som hovedfarger. Særlig rødfargen

skaper en fin rytme fra uthuset helt til høyre over skjortekraven til bonden og de røde

høylysene på hesten, for så å bli plukket opp

i klærne til ungene og endelig kona foran det røde våningshuset. Og igjen bruker han gul

oker for å stramme opp - på hesten især. S. 80.

30 EKELAND, ARNE 1908-1994 FRA BØN Olje på lerret 70x90

Signert nede t.v.: A. Ekeland NOK 40 000–60 000

31 EKELAND, ARNE 1908-1994 GRATULASJON Olje på lerret 117x73

Signert oppe t.h: Arne Ekeland

Påtegnet med tittel på baksiden av lerretet, samt påtegnet med annen tittel: «Jubileum». Påtegnet noe mer samme sted, utydelig.

UTSTILT: Grev Wedels Plass Auksjoners Sommerutstilling «Jubileumsutstilling», Galleri Balaklava, Gamle Fredrikstad 22. juni-1. september og Gamle Logen, Oslo 7. september-6. oktober 2002, kat.nr. 48. NOK 150 000–200 000

32 HØGBERG, KARL 1901-1981 VAAGAASAR LOM 1932 Olje på lerret 86x100

Signert og datert nede t.h.: Karl Högberg - 1932 Signert, datert og påtegnet med tittel av

kunstneren på baksiden av lerretet: «Vaagaasar» Lom Karl Høgberg 1932». Påtegnet på baksiden av rammen: «Karl Högberg», også påtegnet

samme sted: «Herbst in Vågå» (tysk for: Høst i Vågå). NOK 10 000–15 000

LITTERATUR: Tor Refsum: Gudbrandsdalen

Øvrebø på «solsida» i Bøverdalen ved Lom, som

brukt av Kjell Aukrust i hans Flåklypa Tidende

Informasjon fra lokalhistoriker og pensjonert

antroposofen Olav Aukrust som hadde gård

Navnet Flåklypa kommer av at Bøverdalen sør

og malerne, Oslo 1948, avbildet s. 81.

lærer Jorunn Kvale, samt video der hun forteller om virkelighetens Flåklypa fra VG 07.11.2013:

http://www.vgtv.no/#!/video/73785/slik-erdet-i-virkelighetens-flaaklypa. Flåklypa som

ligger rett ved der husene til Vågåsar gård lå. Wikipedia: Flåklypa.

Lillehammer, Gudbrandsdalen, Ottadalen

og Bøverdalen har blant flere generasjoner av malere virket tiltrekkende. Gjennom flere generasjoner har malere funnet

«motivskatter» her og i dalene omkring. Kjøpmann Einar Lunde (1875-1951) som var

svært kultur- og kunstinteressert holdt til i

han kjøpte i 1919. Han ville gjerne være nær

der oppe. Lunde gjorde gården Øvrebø til et

sentrum for malere. Antagelig har også Karl

Høgberg vært her i 1932, da han sammen med Henrik Sørensen besøkte Gudbrandsdalen, og

fant sitt motiv til dette maleriet fra Bøverdalen. Dette var en generasjon av malere som

gjerne blir kalt «hjemstavns-malerne». Det

og animasjonsfilmen Flåklypa Grand Prix.

for gården Flå smalner inn til et elvegjel med store steiner der bøndene i eldre tid risikerte å bli sittende fast når de trakk høylasset

sitt på isen – de ble sittende fast i «klypa». Kjell Aukrust var fra Alvdal i Hedmark, men hadde røtter i Lom. Wikipedia.

var kunstnere som ville finne det rotnorske

Jorunn Kvale har gitt en mer utfyllende

Karl Høgberg har stått ved elven Bøvra da han

flate. «Klypa» er det stedet i elven hvor man

og denne egenart kunne de finne i innlandet. malte sitt motiv fra Vågåsar. Han har gått

over den gamle broen til «baksida», hvor den

veiløse gården lå, og funnet motivet for dette maleriet, rett ved det som heter Flåklypa.

forklaring på ordet Flåklypa. «Flå» betyr en

kunne bli sittende fast med et høylass mellom kampesteiner, men hvorfor kjøre høylass her?

Det var fordi bøndene hadde samlet og tørket høy om sommeren oppe på setrene i fjellet.

Høyet ble fraktet ned på vinterføre, som var det

Lillehammer. Han hadde kontakt med malerne

Olav Aukrust var Kjell Aukrusts onkel. Kjells

forskjellige. Han skjenket sin malerisamling

i Bøverdalen, og Kjell kunne som liten gutt

I dag er ingenting av det gamle igjen, husene på

Flåklypa er et sted i Bøverdalen i Lom

Takk til Jorunn Kvale for opplysninger om bildet.

i sin tid og kjøpte mange kunstverk av de til Lillehammer by, og det er den som er

grunnlaget for det som i dag heter Lillehammer Kunstmuseum. Lunde hadde flere av

kunstnerne som gjester også på gården

familie hadde sommerhus på Aukrusts gård se rett ut på «Flåklypa» fra stuevinduet.

kommune i Oppland. Navnet Flåklypa ble

enkleste, og da blant annet på den islagte elven.

Vaagaasar er borte, der de lå er det nå jorder.

33 MOHR, HUGO LOUS 1889-1970 FJELLANDSKAP MED STABBUR 1940 Olje på lerret 81x100

Signert og datert nede t.v.: H.L.M. -40

Signert på baksiden, på blindrammen: «Hugo Lous Mohr». NOK 12 000–15 000

LITTERATUR: Leif Østby: «Mohr, Hugo Lous», Norsk kunstnerleksikon Nkl.

Hugo Lous Mohr hadde sterke litterære og

musikalske interesser, men samlet seg etter

hvert om malerkunsten og begynte å male for

alvor i 1915. Han mottok avgjørende inntrykk av Henrik Sørensen, som var hans lærer 1916–18.

Av og til ble han også korrigert av Oluf WoldTorne. I 1918 drog han til Paris, der han særlig

El Grecos kunst i Madrid og Toledo. Mohr var

hjemme en tur høsten 1921 og holdt sin første

separatutstilling som vakte stor oppmerksomhet. ... I sine landskaper hentet han motiver fra ulike landsdeler. I 1934 malte han det monumentale bilde av Lomseggen. I krigsårene var han ofte i Telemark (Hjartdal og Flatdal) og malte

Skorve og Hjartdalsfossen, fra 1930-årene og senere fra Eftang ved Larviksfjorden.

ble opptatt av Henri Matisse og André Derain.

Enda sterkere spor satte imidlertid møtet med

34 HERAMB, THORE 1916-2014 FIGUR 1952 Olje på lerret 77x65

Signert og datert oppe t.h.: Th. Heramb -52

Signert på baksiden, på blindrammen: «Th. Heramb Vøyensvingen 16». UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo okt. 1952, Statens Kunstutstilling (Høstutstillingen), kat.nr. 69 med tittel: «Figur». NOK 150 000–200 000

LITTERATUR: Svein Thorud: Thore Heramb. Innledning, Oslo 2006.

I sin artikkel om Thore Heramb i «Kunsten i

dag» fra 1959 tegnet Øistein Parmann et bilde av kunstneren som korresponderer med det

kunstteoretiske fundamentet til den danske

maleren Georg Jacobsen. Kunstteoretikeren fikk

mye å si for norsk kunst i etterkrigstiden. ... Som i Georg Jacobsen-skolens tilfelle, la Parmann vekt

på at fremstillingen av rom er av stor betydning for Heramb. Parmann understreket dessuten at

den abstrakte kunstformen til Heramb formidler

kunstverkets særegne kvaliteter. («Bildet er målet, ikke det å gjengi naturen.») ... Thore Heramb

er ingen teoretiker. Allikevel har hans maleri et

ideologisk fundament. Etterkrigstiden var som

i Paris i mellomkrigstiden. Metropolen var

teoretikeren Georg Jacobsen, som underviste

tiden. Georg Jacobsens kunstteoretiske metode

nevnt dominert av den danske kunstneren og ved Statens Kunstakademi fra 1935 til 1940. Heramb var ikke elev av ham, men han var

interessert og opptatt av danskens kunstteorier. Jacobsens innflytelse var omfattende og gikk tilbake til mellomkrigstiden. Jacobsen stod

både for en praktisk tilnærming og et sett av akademiske holdninger. Disse var bestemt av rasjonalisme, begrunnelse i historisk

kunst, kunstverkets særegne kvaliteter - det såkalte egenrealitetsbegrepet, saklige sider

og en særegen formfølelse. Georg Jacobsens kunstteori var forankret i senkubismen og

rasjonalismen som gjennomsyret kunstmiljøet

dominert av et utall kunstskoler på denne

ble vurdert som allmenn - altså tidløs - noe Jacobsen og hans elever og tilhengere fant

legitimasjon for gjennom analyser av tidligere tiders kunst. Man viste til billedkunsten som

fag. Georg Jacobsen-skolens saklige sider ga seg utslag i en nøktern redegjørelse for objekter, for form, størrelser og romlige forhold. ... Thore Herambs tilknytning til tidens akademisme viste seg i malerens

vektlegging av fast komposisjon. S. 8.

35 HERAMB, THORE 1916-2014 TRE SITRONER PÅ ET FAT 1950 Olje på huntonittplate 50x75

Signert og datert nede t.v.: Th. Heramb - 50

Påtegnet med tittel på baksiden av platen: «Tre citroner på et fat». NOK 30 000–40 000

LITTERATUR: Svein Thorud: Thore Heramb. Innledning, Oslo 2006.

Thore Heramb har selv uttalt: «I europeisk maleri har man hele tiden arbeidet med

rommet. Det som er særpreget for Europa

er den veldige trang til å utforske rommet,»

hevdet kunstneren. I tillegg la Thore Heramb

stor vekt på billedkunstens særegne virkemidler: «Jeg lurer hver dag på hva jeg mener og hvor jeg vil hen. Man må erkjenne at et bilde er en ting i seg selv, en realitet, det kan ikke

illudere, ikke imitere. Vi nordmenn sliter mye med det problemet, og vi har lett for å bli

imitatoriske naturalister. Det er oss ikke helt bevisst hva bildet er, hva dets realitet er.» Under montering av sin andre utstilling i

Kunstnerforbundet i 1948 ble Thore Heramb intervjuet: «- De er blitt mer abstrakt siden

den gang? spør vi ham under opphengningen i går. - Ja, man må jo forandre seg, og jeg arbeider bevisst mot det abstrakte. Jeg

søker å finne fram til en abstrakt løsning av

motivet.» På denne tiden orienterte Heramb seg mot tidens mest avanserte maleri. ...

Thore Heramb tok allikevel avstand fra det rent nonfigurative maleriet. For ham var

utgangspunktet i det sette og opplevde en

ufravikelig nødvendighet: «Selv maler jeg alle mine malerier foran motivet, jeg må kjenne

motivet godt før jeg gir meg i kast med det,» sa han i et intervju i 1960. «Så begynner jeg

med tegninger, den ene skisse etter den annen, så med fargeskisser og under denne prosessen abstraherer jeg motivet til jeg selv synes at

det er ferdig skapt. Jeg mener på denne måten å aktivere iakttageren til å føle seg frem til, finne frem til motivet slik jeg så det.» S. 20.

36 WEIDEMANN, JAKOB 1923-2001 TO FIGURER 1949 Olje på plate 50x61

Signert og datert nede t.v.: Weidemann 49 Påtegnet med tittel på baksiden av platen. NOK 40 000–60 000

37 WEIDEMANN, JAKOB 1923-2001 OPPSTILLING MED FRUKT OG BLOMSTER 1953 Olje på plate 50x61

Signert og datert nede t.v.: Weidemann 53. NOK 80 000–100 000

LITTERATUR: Nina Sørlie: «På natursti»,

var spesielt Ansgar Jorn som fikk innflytelse

til kunst vi ellers forbinder med Pablo Picasso,

Kistefos-museet 2001.

«program» plukket Weidemann med seg

inn i tilsvarende abstraherte rom. Fargene var

Jakob Weidemann, utstillingskatalog

En studiereise til København i 1946 ble viktig i

årene før og etter 1950. I Danmark samarbeidet Weidemann med Robert Jacobsen og Richard Mortensen, og fikk gjennom dem grundig

kjennskap til COBRA-gruppens arbeider. Det

på Weidemanns arbeider, men fra gruppens kunstnernes hang til abstraksjon, det ekspressive

uttrykket, det spontane, primitive og fantasifulle. Parallelt beveget Weidemann seg en stund mot

et mer surrealistisk og naivt formspråk eller han eksperimenterte med rom- og formproblemer.

hvor geometrisk forenklede figurer var satt

rene og klare og avgrenset av mørke, kraftige

konturstreker. Weidemann slapp den gang aldri det figurative formspråket helt, selv om det i

enkelte bilder umiddelbart kan virke slik. S. 47.

I flere bilder lå han eksempelvis nokså nært opp

38 GUNDERSEN, GUNNAR S. 1921-1983 KOMPOSISJON Olje på lerret 88x93

Signert nede t.h.: G. S G. NOK 200 000–300 000

LITTERATUR: Arne Eggum: «Gundersen, Gunnar S.», Norsk kunstnerleksikon, Nkl.

Gundersen, ofte bare kalt Gunnar S., debuterte

på Høstutstillingen i 1947 med maleri og grafikk. Etter en tidlig fase med tradisjonelt utformede landskapsmotiver, rendyrket han, som en av de første norske kunstnere, et nonfigurativt formspråk. Hans medium har i overveiende

grad vært staffelimaleriet, men han har også en betydelig innsats bak seg når det gjelder grafikk og monumentalkunst i forskjellige teknikker. Tilskyndet av bl.a. studiereise på kontinentet i 1949, ble Gundersen sterkt opptatt av den

konstruktive stilretning, som talte Victor Vasarely og Auguste Herbin blant sine pionerer. Denne kunstretning spredte seg i Europa og Amerika i tiden omkring 1950. I Sverige dominerte

skolen langt på vei kunstlivet, og i Danmark

skapte Richard Mortensen og Robert Jacobsen kunstverk som i kvalitet og betydning regnes med blant retningens ypperste. På få og

sporadiske unntak nær, er Gundersen den eneste norske kunstner som over tid har rendyrket

dette formspråk, hele tiden i levende kontakt med hva som ellers har rørt seg ute i Europa.

39 MANESSIER, ALFRED 1911-1993 DESCENTE NOCTURNE 1958 Olje på lerret 100x73

Signert og datert nede t.v: Manessier 58

Påtegnet med tittel på baksiden, på blindrammen. (Fransk for: Natten kommer). Påtegnet samme sted: Kat.nr. 54. NOK 300 000–400 000

LITTERATUR: Store norske leksikon, snl. Alfred Manessier, fransk maler og grafiker.

Fra ca. 1935 elev av Bissière. Etter en periode med inngående galleristudier og kopier av

Rembrandt, Tintoretto og Renoir, tok han delvis opp kubismen. Han utviklet etter hvert sitt

eget formspråk henimot en helt nonfigurativ uttrykksmåte. Billedflaten bygges opp av

velavgrensede flater, uten linjeperspektiv. Hans funklende, til tider emaljeaktige

komposisjoner viste seg vel egnet for glassmaleri, blant annet i kirkene i Les Bréseux, Arles

og Basel. Han har også utført betydelige

fargelitografier, bl.a. den berømte Påskeserien.

40 PICASSO, PABLO 1881-1973 PIQUE Linoleumssnitt i farger

Arket: 62x75 cm Motivet: 53x64 cm

Signert med blyant nede t.h: Picasso

Nummerert med blyant nede t.v: 31/50.

Bloch 911, med tittel: «Pique». (Stikk «Pique» av rytter «picador» med lanse «vara» under tyrefektning). NOK 200 000–300 000

41 RIAN, JOHS. 1891-1981 STUDIE 1950 Olje på plate 40,5x33

Signert og datert nede t.v.: J Rian ca 1950

Påtegnet på lapp på baksiden av rammen: «Studie 18», også påtegnet: «Johs. Rian - Nr. 5 Studie». NOK 40 000–60 000

42 RIAN, JOHS. 1891-1981 AKT I INTERIØR Blyant og akvarell på papir, lysmål 27x17

Signert nede t.h.: J R

Blyanttegning av akt på verso. NOK 15 000–20 000

43 STORSTEIN, AAGE 1900-1983 VERANDAUTSIKT, HOLMSBU Olje på plate 40x53

Signert nede t.h: Storstein.

Påtegnet på baksiden av platen: «Fra W.T. Have (Verandautsigt) 103e, 40,5x53 Holmsbu - 44». W.T. betyr antagelig Wold Thorne. NOK 12 000–15 000

LITTERATUR: Wikipedia, Norsk kunstnerleksikon, Nkl og Norsk biografisk leksikon, Nbl.

1973 ble Holmsbu Billedgalleri bygget til minne om Holmsbumalerne Oluf Wold

Torne (1867-1919), Thorvald Erichsen (18681939) og Henrik Sørensen (1882–1962).

Museet ble bygget av Henrik Sørensens sønn

professor i fysikk, Sven Oluf Sørensen (1920-)

død, med to års unntak. Andre kunstnere

om Henrik Sørensen og hans tilknytning

Deberitz, Per Krohg, Willy Midelfart, Reidar

og er (kanskje i særlig grad) etablert til minne til Holmsbu. Holmsbu fungerte også som

kunstnerkoloni i perioden 1911-1962. Det var Wold-Thorne og Erichsen som «oppdaget» Holmsbu i 1911, og så stedets potensial.

Sørensen kom første gang til stedet i 1913,

og oppholdt seg siden årvisst her inntil sin

som oppholdt seg og arbeidet her var Per

Fritzvold, Dagfin Werenskiold, Lars Jorde, Håkon Stenstadvold, Hugo Lous Mohr, Axel Revold,

Alf Rolfsen, Jean Heiberg og Joronn Sitje. Og

som det står i Nkl malte også Aage Storstein herfra: Han malte en lang rekke fargesterke landskaper, mange av dem fra Holmsbu.

44 STORSTEIN, AAGE 1900-1983 FRA HOLMSBU 1945 Olje på plate 38x46

Signert og datert nede t.v.: Storstein -45 NOK 8 000–10 000

LITTERATUR: Norsk kunstnerleksikon, Nkl. Aage Storstein malte landskaper i

Holmsbu, som det står i Nkl: Aage

Storstein malte en lang rekke fargesterke landskaper, mange av dem fra Holmsbu.

45 FJELL, KAI 1907-1989 DANSEN 1942 Olje på lerret 101x111

Signert og datert nede t.h.: Kai Fjell 42

Påtegnet bl.a. «Kai Fjell» på baksiden av rammen. UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 1971, kat.nr. 17. Trondhjem Kunstforening 1977, kat.nr. 30.

Henie-Onstad Kunstsenter, juni-aug. 1977.

Blaafarveværket, «Møter med Kai Fjell», 7. mai-25. september 2016, kat.nr. 12. NOK 500 000–700 000

LITTERATUR: Erik Egeland: Kai Fjell,

i mørke toner med dystre og krisepregede

Møter med Kai Fjell, utstillingskatalog

fra 1942, var det mørke og dystre borte.

Oslo 1990, avbildet s. 117.

Blaafarveværket 7. mai-25. september 2016, kat.nr. 12, avbildet s. 73.

Norsk biografisk leksikon, nbl. Kai Fjell hadde sitt kunstneriske gjennombrudd på en separatutstilling i Kunstnernes

Hus i 1937. Da hadde han funnet frem

til et kunstnerisk uttrykk han kom til å

forfølge de neste årene, inn i krigsårene

og senere. Han fortalte selv at han malte under krigen så lenge han hadde farger. Kvinnen som symbol på fruktbarhet

og liv, og spillemannen som symbol på

kunstnerens kreativitet og lengsel er helt typisk for Kai Fjells billedlige univers, slik vi ser det fremstilt i dette maleriet.

Kai Fjell hadde sin oppvekst på en skogsgård, Andorsrud i Skoger i Vestfold. Senere kom

motiver, men i 1937 og i et maleri som dette

Som Egeland skriver: Det var ikke nye kriser som stod for døren efter utstillingen i 1937. Kai Fjell hadde stridd seg

gjennom skyggenes dal og underveis erkjent hvem hans hjelpere var - de guddommelige kvinnekrefter i livet. I sin koloritt hadde han

nådd en konklusjon som ble et utgangspunkt, Den hektiske lidenskapen og skissepreget vek

for en roligere utfoldelse av lykkelige maleriske motiver. Blomsterbukettene skjøt frodig

opp i bildene. Han ga seg tid til å dekorere.

Rosemaleren i ham svingte med i rokokkoglade rytmer. Takknemlig smykket han sin genius -

kvinnen - som pike, brud, mor, enke. Andorsruds mørke, marerittene, de farlige spenningene trådte i bakgrunnen. Drøm og angende

harmonier strømmet inn i billedrommet. S. 77.

familien til å flytte til Nordby øst for Elverum.

I dette maleriet med mange figurer, kvinner,

han kunne øse fra, med som det står i Nbl:

stor inspirasjon surrealistene hadde hatt på

Oppveksten kom til å gi ham en motivskatt

nære natur- og fellesmenneskelige relasjoner i et norsk bygdesamfunn.I 1932 hadde han sett

tyske ekspresjonisters malerier på en utstilling i Kunstnernes Hus. Han ble inspirert til å male

menn og felespillere er det også tydelig hvor Kai Fjell. De vilkårlige proporsjonene mellom figurene og de romlige billedelementene viser motivet som sett i en drøm.

46 FJELL, KAI 1907-1989 KVINNE I LANDSKAP Olje på lerret 62x50

Signert nede t.h.: Kai Fjell NOK 150 000–200 000

47 FJELL, KAI 1907-1989 MOR OG BARN 1955 Olje på lerret 70x60

Signert og datert oppe t.h.: Kai Fjell -55 NOK 250 000–350 000

48 FJELL, KAI 1907-1989 LUTTSPILLEREN Olje på lerret 71x60,5

Signert nede t.v.: Kai Fjell

Påtegnet med tittel på lapp på baksiden, på blindrammen. Påtegnet samme sted: 64. (Som er katalognummer på utstillingene.) PROVENIENS: Påtegnet på baksiden av lerretet: «178. A. W. Reg. Nr. 5». Fra Arild Wahlstrøms kunstsamling. UTSTILT: Vandreutstilling, Henie-Onstad Kunstsenter 09. juni-14. august 1977, kat.nr. 64 og Trondhjems kunstforening 1977, kat.nr. 64. NOK 250 000–350 000

For kunstnere er spille-mannen eller -kvinnen

ofte et symbol på en kunstners lengsel og drøm.

49 FJELL, KAI 1907-1989 DRØMMEN 1967 Olje på lerret 60x73

Signert og datert nede t.h.: Kai Fjell 67

Påtegnet på lapp på baksiden, på blindrammen: «Kai Fjell nr. I Der Traum.» (Tysk for: Drømmen). NOK 150 000–200 000

LITTERATUR: Erik Egeland: Kai Fjell, Oslo 1990.

noe i hendene, men ofte altså, blomster.

bildet med favnen full av blomster - vårens

Ikke så rent sjelden lar Kai Fjell i sine malerier og

motiv, hvor en kvinne holder blomster i

I dette maleriet hvor en ung kvinne holder

sin grafikk en kvinne holde blomster i hendene. Som oftest er det et barn kvinnen holder i sin favn i hans malerier, hvis han lar kvinnen ha

I ett av hans mest kjente med et slikt

sin favn, «Den sunkne by» fra 1954, skriver

Erik Egeland spesifikt om blomstermotivet i bildet: Men monumentalt står en Flora i

og de udødelige vekstkrefters gudinne. S. 85. blomster i hendene, kan det kanskje

usøkt tolkes dithen at hun drømmer om et voksenliv med barn og familie.

50 HERAMB, THORE 1916-2014 VINTERKATEDRAL 1984 Olje på lerret 81x64

Signert og datert n.v.: Th. Heramb -84

Påtegnet med tittel på baksiden, på blindrammen. NOK 40 000–60 000

51 HERAMB, THORE 1916-2014 VÅREN NÆRMER SEG 1983 Olje på lerret 81x64

Signert og datert nede t.v: Th. Heramb 83

Datert og påtegnet med tittel, antagelig av kunstneren på baksiden, på blindrammen: «Våren nermer seg 83». NOK 35 000–45 000

52 WEIDEMANN, JAKOB 1923-2001 KOMPOSISJON 1971 Olje på lerret 63x67

Signert og datert nede t.h.: Weidemann 71 NOK 50 000–70 000

53 GUNDERSEN, GUNNAR S. 1921-1983 KOMPOSISJON MED BLÅ SIRKEL Serigrafi og akryl på lerret, oppklebet på plate 87x70

Signert nede t.h.: Gunnar S. NOK 80 000–100 000

54 SITTER, INGER 1929-2015 KOMPOSISJON Olje på lerret 130x100

Signert nede t.h: Sitter

Påtegnet på baksiden, på blindrammen: «I.S.M. 56 malt-95». NOK 150 000–200 000

LITTERATUR: Fagwikien. På 1960-tallet begynte Inger Sitter å arbeide med helt abstrakte komposisjoner.

Særlig i denne nye typen arbeider skjedde det omkring 1964-65 en utvikling mot en friere, kraftigere fargebruk. Også bruken av brede, flytende strøk viser at hun nå arbeider mot

et spontant formspråk i mer spenningsfylte

komposisjoner. I motsetning til den konkrete,

geometriske kunsten som var i overvekt blant Inger Sitters abstrakte og non-figurative

samtidige, søkte Inger Sitter de mer spontane, ekspressive løsninger. I «In The Picture» (1964,

Nasjonalgalleriet) dominerer røde klanger, mens hun tidligere lot svart danne hovedaksenten.

Komposisjonene fanger bevegelser eller forløp

som synes å fortsette ut over rammekanten, ut

fra knutelignende sentra, og romligheten baseres på kontrastene mellom vibrerende flater og

myndige, bare tilsynelatende tilfeldige strøk.

55 GULLVÅG, HÅKON 1959FIGURKOMPOSISJON Olje på lerret 75x65

Signert nede t.v.: Gullvåg

Signert, datert og påtegnet på baksiden av lerretet: «IIII Gullvåg 1993». NOK 50 000–70 000

LITTERATUR: Gunnar Sørensen: Håkon Gullvåg, Oslo 1999.

Under overskriften: ROM - FIGUR skriver

Sørensen blant annet: Det kunne altså virke

tilfeldig at Gullvåg begynte å arbeide figurativt, men egentlig må dette ha fremstått for

ham som et svært nærliggende alternativ.

bilder, i den betydning at figuren utgjør en

billedfantasier eller som formuleringer med

Uten figur oppstår ikke rommet, og

For enten man ser Gullvågs maleri som rene utgangspunkt i litterære eller psykologisk

betonede temaer, er det figuren som setter det billedmessige forløp i gang. Den synes

å være det første som materialiseres i hans

hovedforutsetning for billedrommet.

uten rommet er det få muligheter til å

utvikle scener og handlinger Derfor er det figuren som gjerne fanger betrakterens

oppmerksomhet først i hans bilder. S. 39.

56 CARLSEN, BJØRN 1945DEN GÅTEFULLE Olje på lerret og på treplate 88x79

Signert oppe t.v.: Bjørn Carlsen.

Rammen er antagelig malt av kunstneren, og synes å inngå som en integrert del av kunstverket. NOK 70 000–90 000

LITTERATUR: Norsk kunstnerleksikon, nkl.

lar sterke følelsesmessige krefter spille ut gjennom

Carlsens formspråk er ekspresjonistisk. Han har

velger ofte motiver som beskriver menneskers

tilknytningspunkter til tysk ekspresjonisme, og

særlig til den nyere retning innen ekspresjonistisk malerkunst representert ved Francis Bacon.

Carlsen har en kraftig og kontrastrik koloritt og

farven. Formen er abstrahert naturalisme. Han isolerthet og ensomhet i dagens samfunn.

Maleriene kan virke disharmoniske, men sett

under ett, er dette en naturlig konsekvens av hans stil, motivkrets og kunstneriske engasjement.

57 ROSE, KNUT 1936-2002 KOMPOSISJON MED FIGURER Olje på plate 33x41

Signert nede på midten: Knut Rose

Påtegnet på baksiden av platen med dedikasjon i 1989 fra Arnhild og Knut Rose. Brundtland, CMB: 89.18 med tittel: «Uten tittel». NOK 20 000

58 ROSE, KNUT 1936-2002 RITTMESTEREN Olje på plate 41x33

Signert nede t.h.: Knut Rose

Signert og datert på baksiden av platen: «Knut Rose 4/6-1977». UTSTILT: Vandreutstilling: Bergen kunstforening, Festspillutstillingen, og Trondhjems Kunstforening 1979, kat.nr. 37. Brundtland, CMB: 77.5 med tittel: «Rittmästaren». NOK 30 000

59 TVETER, KÅRE 1922-2012 ARKTISKT LYS Olje på lerret 65x80

Signert nede t.h.: Kåre Tveter

Påtegnet med tittel på baksiden, på blindrammen (sic): «Arktist lys». NOK 30 000

LITTERATUR: Knut Berg: «Tveter, Kåre»,

de koloristiske virkemidler med fargene

Wikipedia.

Tveter er naturlyriker, hans motiv er først og

Norsk kunstnerleksikon, Nkl.

Tveter besøkte Svalbard for første gang i 1982, og var siden bergtatt av Svalbard-lyset. Han verken malte, fotograferte eller tok skisser mens han var på Svalbard. Han samlet i

stedet sine inntrykk og hentet disse fram når han kom hjem til sitt atelier. Wikipedia.

I Norsk kunstnerleksikon står det om Tveters stil, som han holdt fast ved gjennom hele sin karriere, bare med en utvikling mot: …

kontinuerlig økende raffinement og sikrere beherskelse av de koloristiske virkemidler.

Hans stil var preget av tidens lyrisk abstrakte formspråk, og han fremtrådte først og

fremst som en raffinert kolorist med en streng disiplin og økonomi i bruken av

organisert i enkle og rolige flater….

fremst lysets poesi og musikalitet som uttrykk for personlige følelser. Det lys han maler er

ikke det fargesprakende sollyset i sommerens fulle prakt, men det bløte, diffuse, nærmest monokrome vinterlyset, morgendisen eller

tåken, som han fanger inn med sjelden várhet for de fineste nyanser i lysets reflekser. Ved en streng økonomi i bruken av sine virkemidler,

søker han en maksimal spenning i det usagte. Hans bilder krever ro og kontemplasjon, da

fremtrer landskapets struktur, og skiftningene i lysets delikate spill får mening.

60 BUTENSCHØN, RAGNHILD 1912-1992 MØTE Bronse

H: 65 cm. Usignert

NOK 40 000–60 000

LITTERATUR: Erik Mørstad: «Butenschøn,

hennes tidligste verker ofte var preget av. I

kunstneren har tatt utgangspunkt i motiver

Gunnar Danbolt: Gnist og flamme. Ragnhild

eleganse som synes å ha vært hennes mål helt

dette tilfelle Marino Marinis serie med hest- og

Ragnhild», Norsk kunstnerleksikon, Nkl.

Butenschøns skulpturer, Oslo 2012, skulpturen «Møte» avbildet i tre på omslagets bakside.

I 1935 debuterte Butenschøn med to malerier

på en utstilling i Budapest. På Høstutstillingen to år senere debuterte hun som billedhugger.

Butenschøn tok i 30- og 40-årene utgangspunkt i et tradisjonelt billedspråk. Best i disse årene er portrettene, spesielt kan nevnes portrett av Aasmund Brynildsen (1943) og en del

barneportretter. Fram til omkring 1960 finner man hos Butenschøn en tendens til å utvikle

smekre, langlemmete figurer med få beskrivende detaljer. Figurene har ofte en glatt eller lett

ru, jevnt lysreflekterende overflate, små hoder og lange armer og bein. Denne stiltendensen kan være påfallende som i Engel (1953) eller

mer moderat slik man finner det i fontenen

Dansende jenter (1958–59). Denne fontenen er

et hovedverk i kunstnerens produksjon. Nettopp her unngår hun den stivhet som enkelte av

fontenen nådde Butenschøn den skjønnhet og siden debuten. I begynnelsen av seksti-årene skjedde en gradvis forandring som omfattet

hos kunstnere som har betydd mye for henne. I rytterskulpturer fra begynnelsen av 1950-årene.

både teknikk, materialer og delvis motivkrets.

Butenschøn konverterte til katolisismen i 1955,

og på Høstutstillingen året etter stilte hun ut

arbeider. Flammemotivet i Ikaros (1964) og i

I 1961 satte Butenschøn seg inn i sveiseteknikk, Åpenbaring, utført i sveiset messing og kobber. De nye tekniske mulighetene gav rom for en

direkte behandling av materialet, og resulterte i dyptgående stilendringer. Det kan synes som om kunstneren hadde endret syn på hvordan man skulle løse problemet mellom den ytre form og ønsket om at skulpturene skulle

gjenskape åndelige realiteter. Løsningen på

problemet var en tiltagende stiliseringsprosess og utnyttelsen av sveiseteknikk, eller en summarisk og ekspressiv overflatebehandling slik man finner det i Frans av Assisi og Ikaros (begge

1964). Andre ganger arbeider kunstneren med en sluttet, forenklet helhetsform som i Møte (1966). Enkelte av Butenschøns motiver som

f.eks. hest og rytter i Damaskus (1965), viser at

og et religiøst grunnsyn preger mange av hennes monument over Henrik Sørensen (1968) utnyttes både ekspressivt for å understreke motivets

symbolverdi, og dekorativt som et middel til å skape en ornamental helhet. Butenschøn har gjennom årene arbeidet med mange slags

materialer og med de fleste områder innenfor

nyere skulptur som relieff, fontene, gallionsfigur,

frittstående figurer og monumenter. Kunstneren har også laget en rekke portretter, bl.a. av Henrik Groth (1968) og Odd Eidem (1975). Et typisk

trekk for Butenschøn er at hun sjelden gjør sine skulpturer monumentale. Hun arbeider som

regel i lite format. Men nettopp dette skaper en sympatisk intimitet som går som en ledetråd

gjennom hele Butenschøns produksjon. Mørstad.

61 WAKSVIK, SKULE 1927SPILLENDE TIUR 1993 Bronse, patinert H: 22 cm.

Signert og datert på plinten: Skule 19W93

Montert på firkantet plate av larvikitt H: 2 cm. Variant av skulpturen i stor størrelse i bronse, med nebbet åpent og med vingene holdt litt lenger ned i en litt brattere vinkel i forhold til kroppen enn denne, fra 1986, står på Oppsal ved Fuglemyra Borettslag. NOK 12 000–15 000

LITTERATUR: Erik Mørstad: «Waksvik, Skule», Norsk kunstnerleksikon, Nkl.

Waksvik begynte sin utdannelse på en tid da

norsk billedhuggerkunst fremdeles var dominert

Tvert imot resulterte hans interesse for

norske skogs- og husdyr i dyreportretter som både tok hensyn til dyrenes anatomi og den nødvendige kunstneriske fortolkningen. ...

av en innholdsmessig og formal tradisjonalisme.

Når Waksvik modellerer dyreskulpturene,

og Egypt i 1940-og 50-årene utvidet hans

krysningspunktet mellom forenklet form

Kunstnerens studiereiser til Frankrike, Italia

estetiske referanseramme, men rokket ikke ved den grunnoppfatning som Kunstakademiets utdannelse og eldre kolleger hadde befestet

orienterer han seg fram til det ideelle

og realistisk gjengivelse. ... I skulpturene

presenteres dyrene som regel enkeltvis. ...

som norm for unge billedhuggere. I 1950-

Waksvik er mer opptatt av dyrene som objekter

mellomkrigstidens dekorative skulpturtradisjon,

eventuelle indre liv eller særpregede individuelle

årene videreførte Waksvik således trofast

og dermed ble både Waksvik og mange av hans generasjon allerede i ungdommen sysselsatt

med å lage utsmykningsskulptur til offentlige utemiljøer. Men Waksviks faste forankring i

sentrum av norsk billedhuggerkunst, med vekt på et realistisk formspråk, lett gjenkjennelige motiver og moderat formbehandling, gjorde

ham likevel ikke til noen konservativ skulptør.

for skulptural behandling enn av dyrenes

atferd. Den oppgaven Waksvik synes å ha stilt seg, innebærer at han presenterer de utvalgte dyrene i statisk ro eller i kontrollert bevegelse, slik at skulpturenes formale kvaliteter, som

symmetri og variasjon innenfor en definert

helhet, trer klart og konsentrert fram. Konkave

og konvekse partier, samt masse og konstruksjon er viktige elementer i Waksviks skulpturer.

62 JOHANSEN, SVEIN 1946VINTERREISE 1978 Olje på lerret 120x135

Signert og datert nede t.h.: Svein Jo - 78

Påtegnet på ombrettet lerretskant: «nr. 61». Signert på baksiden, på blindrammen: «Svein Johansen Haugerudvn. 16 Oslo 6». NOK 40 000–60 000

LITTERATUR: Svein Olav Hoff og Signe Endresen (Red.): Svein Johansen. Vinterreise og andre bilder, Oslo 2004, variant avbildet s. 10.

63 BLOM, KENNETH 1967SHARK 2008 Olje på lerret 130x150

Signert, datert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden av lerretet: Kenneth Blom Shark 2008

NOK 70 000–90 000

LITTERATUR: Kari J. Brandtzæg: Kenneth Blom, Oslo 2006.

Internasjonalt var den tyske kunstneren

Brandtzæg skriver om «Hai» som motiv hos Kenneth Blom at det er en allegori for brutalitet og grusomhet. S. 33.

Gerhard Richter sentral for utforskningen av

To motiver med hai er avbildet i hennes bok,

Kenneth Blom var fascinert av de nye medienes

dette maleriet. Haiene er fremstilt «lekre» og

forholdet mellom fotografi og maleri. ... Også muligheter, men som Richter holdt han fast

ved maleriet som uttrykksform. I ettertankens klare lys kommenterer Blom sine valg med å peke på betydningen av det fysiske arbeidet og nærkontakten mellom kunstner og verk, noe som først og fremst oppstår i maleriet: «Jeg kunne nok funnet interessefelt innen

film eller video, men det er noe direkte ved

maleriet som er tiltrekkende. Nærkontakten og det at ting skjer veldig fort». S. 10.

som synes å ha noe av det samme ved seg som «delikate», i nydelige farger, farlige rovdyr er

ikke det første man tenker på når man ser disse bildene, allikevel er det noe foruroligende ved

dem, kanskje også farget av vårt fordomsfulle bilde av hai som et av de farligste rovdyrene

som finnes. I dette maleriet synes den isgrønne og stålblå haikroppen å formidle en ubendig kraft der den glir mot oss betraktere, og

haikjeften skjuler raden av tenner som på et øyeblikk kan forvandle liv til død, alt pakket inn i et vakkert ytre i et herlig blålilla hav.

64 KRANTZ, NILS 1886-1954 PORTRETT AV NIKOLAI ASTRUP 1910 Kullstift på tynt beige papir, lysmål 42x36

Signert og datert nede t.v.: Krantz juli 10 Påtegnet nede t.h.: Nikolai Astrup.

PROVENIENS: Kunstnerens familie. NOK 12 000–15 000

65 ASTRUP, NIKOLAI 1880-1928 PRESTEGÅRDEN, ASTRUPS BARNDOMSHJEM Gravert sinkplate 16,5x15,5-16

Signert i platen (speilvendt) nede t.v.: N Astrup Samme motiv som «Prestegården», olje på lerret 101x88, fra før 1907, dep. Kode. PROVENIENS: Kunstnerens familie. NOK 10 000–15 000

66 ASTRUP, NIKOLAI 1880-1928 GAMMEL JØLSTERJENTE Tresnitt trykket i svart på tynt hvitt papir 23,7-24,1x20,7

Signert oppe t.v.: Astrup

Påtegnet med annen tittel på pp: «Jølsterkone». Loge, Gjessing, Greve nr. 15.

PROVENIENS: Kunstnerens familie. NOK 40 000–50 000

67 ASTRUP, NIKOLAI 1880-1928 ET JØLSTERSAGN Tresnitt trykket i svart på tynt beige papir Arket: 18-18,2x16,5-16,7

Signert oppe t.h.: N. Astrup

Påtegnet og datert nede i en smal marg under motivet: «Smale-rövaren - Til Kari fra far. 31 Aug. 1923».

(Smale-røvaren=Saue-tyven). Loge, Gjessing, Greve nr. 18. PROVENIENS: Kunstnerens familie. NOK 20 000–30 000

68 KOLLWITZ, KÄTHE 1867-1945 HJELP RUSSLAND Litografi trykket i svart, lysmål 46x57

Signert nede t.h.: Käthe Kollwitz NOK 10 000–15 000

69 RIAN, JOHS. 1891-1981 FIGURER PÅ ET GÅRDSTUN Fargetresnitt

Trykkmål: 45,5x38,5 Arkmål: 56,5x49,5 Signert nede t.v.: J. Rian

Nummerert nede t.v.: 4/ NOK 10 000–15 000

70 RIAN, JOHS. 1891-1981 MUSIKANTER 1952 Blyant og akvarell på papir, lysmål 30x23

Signert og datert nede t.h.: J Rian 1952

Påtegnet på lapp på baksiden av innrammingen: «Musikkanter 1.». NOK 8 000–10 000

71 RIAN, JOHS. 1891-1981 SITTENDE KVINNE 1949 Blyant og akvarell på papir, lysmål 25x21

Signert og datert nede t.v.: J Rian 49 NOK 7 000–9 000

72 STRAND, SVEIN 1934KVINNE PÅ SENGEKANTEN, AKT Akvarell på papir, lysmål 48x27

Signert nede t.v.: S Strand

Påtegnet på baksiden av innrammingen: «Kvinne på

sengekanten» også påtegnet samme sted: «III» og «103». NOK 10 000–15 000

73 WIDERBERG, FRANS 1934-2017 KOMPOSISJON Litografi, lysmål 62,5x82,5

Signert nede t.v.: Frans

Nummerert nede t.h.: 83/85. NOK 10 000–15 000

74 WIDERBERG, FRANS 1934-2017 KOMPOSISJON Litografi, lysmål 83,5x62

Signert nede t.v.: Frans

Nummerert nede t.h.: 67/80. NOK 10 000–15 000

75 LÉGER, FERNAND 1881-1955 LES DANSEUSES (FOND JAUNE) 1953 Fargelitografi, lysmål 61x49

Signert og datert i steinen: F. L 53 Signert i trykket nede t.h.: F Léger Nummerert nede t.v.: 2/75.

Saphire 137. (Tittelen er fransk for: Danserinnene (gul bakgrunn)). NOK 40 000

76 FJELL, KAI 1907-1989 HØST Serigrafi, lysmål 45x54,5

Signert nede t.h.: Kai Fjell

Nummerert nede t.v.: No 121/200 Påtegnet nede t.v.: «Høst»

Påtegnet nede på arket: Delvis håndkol. NOK 20 000–30 000

77 FJELL, KAI 1907-1989 BØLGEN Fargelitografi, lysmål 50x57

Signert og datert nede t.h: Kai Fjell

Nummeret nede t.v: Nr. 316/350. Fra 1948. NOK 15 000–20 000

78 FJELL, KAI 1907-1989 PIKE MED RØD BLUSE Litografi, lysmål 62x46

Signert nede t.h.: Kai Fjell

Nummerert nede t.v.: HC VII/XXXV. Fra 1982. NOK 15 000–20 000

79 FJELL, KAI 1907-1989 BRUDEN Serigrafi, lysmål 53x38

Signert nede t.h.: Kai Fjell

Nummerert nede t.v.: No 1/275. Utgitt i mappe med trykk av også andre kunstnere til inntekt for Norges Blindeforbund i 1976. NOK 30 000–40 000

80 FJELL, KAI 1907-1989 MOR OG BARN Akvarell på papir, lysmål 26,5x32

Signert nede t.h: Kai Fjell NOK 15 000–20 000

81 FJELL, KAI 1907-1989 KVINNE MED BLOMSTER I FAVNEN Pastell på papir, lysmål 54x41

Dobbelsignert oppe t.h. og nede t.h: Kai Fjell NOK 30 000–40 000

82 FJELL, KAI 1907-1989 PIKEHODE Serigrafi, lysmål 50x60

Signert nede t.h.: Kai Fjell

Påtegnet og nummerert nede t.v.: K. T. 6/11. Påtegnet med tittel nede t.v. NOK 40 000

83 CHAGALL, MARC 1887-1985 SONGES: TOUR EIFFEL Radering, lysmål 28x34

Signert med blyant nede t.h.: Marc Chagall

Nummerert nede t.v.: 49/50. Tittelen på fransk betyr: «Drømmer - Eiffeltårnet». Fra 1981.

NOK 30 000–50 000

84 GUNDERSEN, GUNNAR S. 1921-1983 SORT SOL Serigrafi 102,5x74

Signert og datert nede t.h.: Gunnar S. Nummeret nede t.v.: 19/150. NOK 30 000–40 000

85 GROTH, JAN 1938KOMPOSISJON 1984 Kullstift på papir 62x87

Signert og datert nede t.v.: Groth 1984 NOK 30 000–40 000

100

FORMIDLES

KvitebjĂ¸rn Kong Valemon Av Elena Engelsen og Per Ung. Skulpturen ble laget i ett eksemplar i 1998/1999 av Elena Engelsen Ung (1952-) (bjĂ¸rnen) og Per Ung (1933-2013) (prinsessen). Bronse, H: 225 cm. L: 250 cm.

For ytterligere informasjon, kontakt Hans Richard Elgheim, 920 42 306, hansrichard.elgheim@gwpa.no.

101

AL FABET ISK R EGISTER OV E R KU NS TNE R E FOKUS 1900 AUKSJON TIRSDAG 30. MAI 2017 KL 18.00

8 Astrup, Nikolai 1880-1928 Astruptunet med blomstrende frukttrær................................13

67 Astrup, Nikolai 1880-1928 Et Jølstersagn................................................................................. 91 10 Astrup, Nikolai 1880-1928 Fiskeren.............................................................................................15

9 Astrup, Nikolai 1880-1928 Foss og bre........................................................................................14

7 Astrup, Nikolai 1880-1928 Guttene ved dammen...................................................................12

66 Astrup, Nikolai 1880-1928 Gammel Jølsterjente................................................................... 90

22 Krohg, Per 1889-1965 Peinture 1925............................................................................................33 75 Léger, Fernand 1881-1955 Les Danseuses (Fond Jaune) 1953................................................93

3 Madsen, Sofus 1881-1977 Viljen 1907........................................................................................... 6

39 Manessier, Alfred 1911-1993 Descente Nocturne 1958..........................................................56

33 Mohr, Hugo Lous 1889-1970 Fjellandskap med stabbur 1940............................................ 47 27 Onsager, Søren 1878-1946 Kvinne i interiør 1930...................................................................38

13 Astrup, Nikolai 1880-1928 Job.....................................................................................................20

40 Picasso, Pablo 1881-1973 Pique.....................................................................................................58

11 Astrup, Nikolai 1880-1928 Maimåne......................................................................................... 16

69 Rian, Johs. 1891-1981 Figurer på et gårdstun............................................................................ 91

14 Astrup, Nikolai 1880-1928 Kvernhus ved Eikaas......................................................................21

65 Astrup, Nikolai 1880-1928 Prestegården, Astrups barndomshjem.................................. 90 12 Astrup, Nikolai 1880-1928 Vårnatt og seljekall........................................................................18 63 Blom, Kenneth 1967- Shark 2008................................................................................................88

60 Butenschøn, Ragnhild 1912-1992 Møte....................................................................................84 56 Carlsen, Bjørn 1945- Den gåtefulle..............................................................................................79 83 Chagall, Marc 1887-1985 Songes: Tour Eiffel........................................................................... 96

30 Ekeland, Arne 1908-1994 Fra Bøn...............................................................................................44 31 Ekeland, Arne 1908-1994 Gratulasjon.......................................................................................45 29 Enger, Erling 1899-1990 Det hellige dyr 1943..........................................................................42

42 Rian, Johs. 1891-1981 Akt i interiør............................................................................................... 61 70 Rian, Johs. 1891-1981 Musikanter 1952.......................................................................................92 71 Rian, Johs. 1891-1981 Sittende kvinne 1949...............................................................................92

41 Rian, Johs. 1891-1981 Studie 1950................................................................................................ 60 57 Rose, Knut 1936-2002 Komposisjon med figurer................................................................... 80

58 Rose, Knut 1936-2002 Rittmesteren............................................................................................81 54 Sitter, Inger 1929-2015 Komposisjon..........................................................................................76

44 Storstein, Aage 1900-1983 Fra Holmsbu 1945........................................................................63 43 Storstein, Aage 1900-1983 Verandautsikt, Holmsbu............................................................62 72 Strand, Svein 1934- Kvinne på sengekanten, akt....................................................................92

18 Erichsen, Thorvald 1868-1939 Kirkespiret, Lillehammer......................................................28

23 Thygesen, Rudolph 1880-1953 Eva i Edens Hage 1946.........................................................34

20 Erichsen, Thorvald 1868-1939 Potteplante i vindu 1924.......................................................31

59 Tveter, Kåre 1922-2012 Arktiskt lys..............................................................................................82

19 Erichsen, Thorvald 1868-1939 Landskap nr. 2 1933................................................................30

79 Fjell, Kai 1907-1989 Bruden...........................................................................................................95 77 Fjell, Kai 1907-1989 Bølgen........................................................................................................... 94 45 Fjell, Kai 1907-1989 Dansen 1942................................................................................................ 64 49 Fjell, Kai 1907-1989 Drømmen 1967........................................................................................... 69

76 Fjell, Kai 1907-1989 Høst............................................................................................................... 94 46 Fjell, Kai 1907-1989 Kvinne i landskap....................................................................................... 66

81 Fjell, Kai 1907-1989 Kvinne med blomster i favnen................................................................95 48 Fjell, Kai 1907-1989 Luttspilleren ............................................................................................... 68

80 Fjell, Kai 1907-1989 Mor og barn.................................................................................................95

24 Thygesen, Rudolph 1880-1953 Oppstilling med krukker, karaffel og frukt 1924........... 35

2 Ulving, Even 1863-1952 Fra Svenner fyr 1928..............................................................................5 1 Ulving, Even 1863-1952 Fra Vrengen, Kjøpmannskjær............................................................. 4

61 Waksvik, Skule 1927- Spillende tiur 1993...................................................................................85 52 Weidemann, Jakob 1923-2001 Komposisjon 1971.................................................................. 72

37 Weidemann, Jakob 1923-2001 Oppstilling med frukt og blomster 1953......................... 53 36 Weidemann, Jakob 1923-2001 To figurer 1949...................................................................... 52 73 Widerberg, Frans 1934-2017 Komposisjon...............................................................................93 74 Widerberg, Frans 1934-2017 Komposisjon...............................................................................93

47 Fjell, Kai 1907-1989 Mor og barn 1955........................................................................................67

78 Fjell, Kai 1907-1989 Pike med rød bluse.................................................................................... 94 82 Fjell, Kai 1907-1989 Pikehode....................................................................................................... 96 26 Gleditsch, Rolf Juell 1892-1984 Gate i Cagnes 1921............................................................... 37 85 Groth, Jan 1938- Komposisjon 1984.............................................................................................97

FOR H Å ND S B U D

28 Grünewald, Isaac 1889-1946 Sittende kvinneakt.................................................................. 40 55 Gullvåg, Håkon 1959- Figurkomposisjon..................................................................................78

38 Gundersen, Gunnar S. 1921-1983 Komposisjon......................................................................54

Forhåndsbud kan sendes via vår nettside www.gwpa.no

53 Gundersen, Gunnar S. 1921-1983 Komposisjon med blå sirkel........................................... 74

eller på epost post@gwpa.no

34 Heramb, Thore 1916-2014 Figur 1952.........................................................................................48

Forhåndsbud behandles konfidensielt og må være Grev Wedels

84 Gundersen, Gunnar S. 1921-1983 Sort sol................................................................................ 96

35 Heramb, Thore 1916-2014 Tre sitroner på et fat 1950...........................................................50

50 Heramb, Thore 1916-2014 Vinterkatedral 1984.......................................................................70 51 Heramb, Thore 1916-2014 Våren nærmer seg 1983.................................................................71

32 Høgberg, Karl 1901-1981 Vaagaasar Lom 1932........................................................................46 62 Johansen, Svein 1946- Vinterreise 1978.................................................................................... 86 16 Karsten, Ludvig 1876-1926 Fra Skagen......................................................................................24 17 Karsten, Ludvig 1876-1926 I kjøkkenet......................................................................................26 15 Karsten, Ludvig 1876-1926 Sittende akt 1916...........................................................................22

5 Kavli, Arne 1878-1970 Oppstilling med blomster i mugge og kirsebær på stettfat...... 10

4 Kavli, Arne 1878-1970 Oppstilling med blomster og kaffekopp 1908.................................. 8

6 Kavli, Arne 1878-1970 Oppstilling med blomster i vase 1916.................................................. 11

25 Keyser, Ragnhild 1889-1943 Sydlandsk landskap med hus.................................................36

68 Kollwitz, Käthe 1867-1945 Hjelp Russland................................................................................ 91 64 Krantz, Nils 1886-1954 Portrett av Nikolai Astrup 1910........................................................ 90 21 Krohg, Per 1889-1965 Gate i Hamburg......................................................................................32

102

Plass Auksjoner ihende senest dagen før auksjonen. Forhåndsbud må inneholde katalognummer, tittel, bud eksklusiv 22,5% omkostninger.

I tillegg må vi ha navn, adresse, telefonnummer

og evt. epost-adresse for å kunne bekrefte budet. Se kjøpsvilkår s. 2.

103

Nikolai Astrup: VÃ¥rnatt og seljekall. Kat. nr. 12

Fokus 1900

Auksjon tirsdag 30. mai 2017 kl 18.00

GREV WEDELS PLASS AUKSJONER GREV WEDELS PLASS 2, N-0151 OSLO, NORWAY | +47 22862186 | POST@GWPA.NO | WWW.GWPA.NO

104