Grev Wedels Moderne og Klassiske by Grev Wedels Plass Auksjoner

Grev Wedels Moderne og Klassiske Auksjon mandag 11. juni 2018 kl 18.00

KONTAKT Grev Wedels Plass Auksjoner,

Gamle Logen, Grev Wedels Plass 2, N-0151 Oslo

Telefon: 22 86 21 86 – post@gwpa.no – www.gwpa.no

Hans Richard Elgheim

Nini Eitzen

hansrichard.elgheim@gwpa.no

fakturering/avregning/regnskap.

Vurdering/innlevering/taksering.

Helena Bye

Innlevering/kundekontakt/ katalogabonnement.

helena.bye@gwpa.no

Intendant for kunsthistorie/ nini.eitzen@gwpa.no

Maria Høy

Visning/utstilling/foto.

KJØPSVILKÅR KATALOGER

Grev Wedels Plass Auksjoner (GWPA) utarbeider kataloger med fotografi og beskrivelse av alle objekter som skal auksjoneres. Det legges stor vekt på at opplysningene skal være eksakte og mest mulig dekkende. VERDIVURDERINGER

Katalogens verdivurderinger er basert på en markedsvurdering og skal tjene som veiledning for kjøperen. Våre auksjonspriser er tilgjenglige gjennom ledende internasjonale kunstprisdatabaser. MINSTEPRISER

De fleste katalognumre har minstepriser. Minsteprisen vil normalt ligge under laveste verdivurdering som er trykket i katalogen. KUNDETJENESTEN (KT)

KT ivaretar de skriftlige forhåndsbud som måtte foreligge. Foreligger det flere forhåndsbud over selgers minstepris på ett og samme objekt, vil KT by på vegne av budgiver med høyeste bud. KT stanser da sin budgivning like over NEST høyeste forhåndsbud, for derved å søke å få kjøpt objektet til lavest mulig pris. Hvis det foreligger kun ett skriftlig forhåndsbud, vil KT by lavest mulig på vegne av den aktuelle budgiver, dog over selgers minstepris. GARANTI

GWPA innestår for katalogens utforming og riktighet. Da det er anledning til å besiktige objektene før auksjonen, tar kjøperen selv ansvaret for å undersøke objektets/objektenes tilstand. Eventuelle reklamasjoner må fremmes innen 30 dager etter auksjonen. KUNSTVERK RAMMET INN MED GLASS

Oppgitte mål refererer seg til arkets størrelse ikke motivets. Lysmål vil si mål innenfor passepartout. Beskrivelse av tilstand gis på kunstverk med vurdering over Kr. 12.000 på forespørsel, og inneholder opplysninger som GWPA anser for å være av betydning. Kunstverk med vurdering under Kr. 12.000 vil ikke bli tatt ut av rammen av GWPA. OMKOSTNINGER

På tilslagssummen kommer 15% salær, 5% Kunstavgift og mva, i alt 25%. VALUTA

Objektene blir klubbet og gjøres opp i NOK. Valutakurs pr. betalingsdato, ikke salgsdato. BETALING OG HENTING

Kjøpere har 8 dagers frist for betaling av objektene. Henting av gjenstandene må skje senest 8 dager etter mottatt faktura. Betaling må fremkomme på vår klientkonto før objektene kan hentes.

HVORDAN FOREGÅR BUDGIVNING? I. REGISTRERING Kjøpere må registrere seg før de avgir bud. Registrering kan skje under visning, umiddelbart før eller under auksjonen. Dersom man ikke tidligere har handlet hos GWPA, må registrering skje senest tre virkedager før auksjonen, og bankreferanse må oppgis. II. BUDGIVNING Ved registrering får man utlevert en nummerert spade som holdes opp under budgivning. Budene høynes med intervaller fastsatt av GWPA, som står beskrevet på gwpa.no. Ved tilslag holdes den nummererte spaden oppe til auksjonarius har bekreftet at angjeldende nummer har fått tilslaget. Ved like bud avgjør auksjonarius hvilken budgiver som har fått tilslaget. Auksjonarius avgjør også om budgivningen skal gjenopptas dersom det er usikkerhet om siste bud. Budet er bindende for den som avgir det, når vedkommende har fått tilslag for budet. III. FORHÅNDSBUD En kjøper kan avgi ett eller flere forhåndsbud skriftlig. GWPAs kundetjeneste ivaretar da budgivningen på vegne av kjøperen, og byr på vanlig måte som fra salen. KT tilstreber å få kjøpt gjenstanden til lavest mulig pris, og hvis nødvendig til det beløp som er angitt i forhåndsbudet. Auksjonarius vil, når gjenstanden blir frembudt, gjøre oppmerksom på om det foreligger forhåndsbud. Dersom det foreligger flere forhåndsbud på samme objekt, vil budgivningen starte over det nest høyeste av disse budene. Forhåndsbud behandles konfidensielt og må være GWPA ihende senest dagen før auksjonen. Ved to like bud på samme objekt prefereres det bud som ble innlevert først. IV. TELEFONBUD GWPAs Kundetjeneste kan også bistå kjøpere som ønsker å by pr. telefon. Ved telefonbud ringer KT opp budgiver og etablerer kontakt i god tid før det aktuelle katalognummer ropes ut. Budgivning pr. telefon må være meddelt GWPA skriftlig senest dagen før auksjonen. V. BUD UNDER MINSTEPRIS Dersom minstepris ikke oppnås under auksjonen kan auksjonarius ta imot et lavere bud med forbehold om selgers godkjennelse. Dog forbeholder GWPA seg retten til å selge objektet til første budgiver som byr minstepris etter auksjonen. Således er bud med forbehold om selgers godkjennelse bindende, men gir ingen rettigheter for budgiver.

Grev Wedels Moderne og Klassiske Auksjon mandag 11. juni 2018 kl 18.00 REGISTRERING FOR BUDGIVNING Kjøpere må registrere seg før de avgir bud.

Dette kan skje under visningen eller umiddelbart før auksjonen. Nye kunder må registrere seg senest tre dager før auksjonen.

KATALOG PÅ NETT www.gwpa.no

AUKSJON Mandag 11. juni 2018 kl 18.00

Grev Wedels Plass Auksjoner, Gamle Logen, våre lokaler, Grev Wedels Plass 2, Oslo.

VISNING Mandag 4. juni kl. 10-18 Tirsdag 5. juni kl. 10-18

Onsdag 6. juni kl. 10-18 Torsdag 7. juni kl. 10-18 Fredag 8. juni kl. 10-18 Lørdag 9. juni kl. 12-16

Søndag 10. juni kl. 12-16

Mandag 11. juni kl. 10-17 Visningen varer til og med auksjonsdagen kl 17.00.

Ønsker man å se kunstverk på papir ute av rammen, må det avtales senest dagen før.

Objektene vises på skjerm under auksjonen.

SOMMERLUKNING Grev Wedels Plass Auksjoner

holder stengt fra og med lørdag 30. juni og åpner igjen mandag 6. august 2018.

Innlevering kan avtales på tlf. 920 42 306.

Grev Wedels Moderne og Klassiske – 2018-2. Intendant for kunsthistorie: Nini Eitzen. Fotografering: Kjell S. Stenmarch og Maria Høy. Katalogdesign: Kord. Trykk: Pajo AS. Utgitt av Grev Wedels Plass Auksjoner AS. © 2018 Grev Wedels Plass Auksjoner AS

1 SUNDT-HANSEN, CARL 1841-1907 LESENDE PIKE I INTERIØR 1880 Olje på lerret 38,5x31

Signert og datert nede t.h.: Carl Hansen 1880 NOK 300 000–400 000

LITTERATUR: Holger Koefoed: «Carl

I dette maleriet er det en jente med lange

Kunstnerforbundet, Oslo 1974.

bundet sammen bakpå ryggen hennes. Hun

Sundt-Hansen, forord», utstillingskatalog Hild Sørby: Carl Sundt-Hansen 1841 -1907, Stavanger 1976.

Hild Sørby: «Carl Sundt-Hansen», Nkl. Snl.

Carl Sundt-Hansen er en av våre mest

markante malere under sen-romantikken i

overgangen til realismen. Hans utdannelse i Düsseldorf og Paris bidro til interessen

for å fremstille virkeligheten på en nøktern måte. Det resulterte som Holger Koefoed

skriver: i en fotografisk nøyaktig malemåte.

fletter som, sikkert av praktiske grunner, er

sitter og leser. Det er nok en bibel hun leser i. Når man ser nøyere etter kan man få øye på

en arm som stikker frem fra skapsengen. Jenta holder den gamle i den ene hånden, mens

hun holder Bibelen i fanget med den andre.

Interiøret har mange fine detaljer med en rokk hvor man ser at en tynn tråd spinnes. Piken

sitter kledd i folkedrakt på en enkel pinnestol.

På et bord bak henne er det en apotekerflaske, en skål i stentøy og en trestake med et slukket stearinlys som er nesten helt nedbrent.

Symbolsk for et liv som er i ferd med å ebbe ut.

Sundt-Hansens dempede koloritt og fint

Carl Sundt-Hansens bilder er så detaljert

en skulptural klarhet - personene trer frem

forføres av dem til å tro at det er akkurat slik

utpenslede overflate lar figurene fremtre med fra billedflaten. ... Det er viktig å peke på det stringente og konsekvente i Sundt-Hansens arbeidsmåte. Han tilstrebet en klarhet i

komposisjonen, og den nøkterne, disiplinerte

stil passer godt til de alvorsfylte situasjoner han skildret i sine beste arbeider. Koefoed, s. 4.

og fint malt at de ser ut som fotografier. Vi

kunstneren har sett motivet, slik han har malt

det. Men han satt det sammen slik han ville ha det for å oppnå den riktige effekten. Motivet ble komponert og er ikke et øyeblikksbilde av virkeligheten, slik et fotografi er det.

2 TIDEMAND, ADOLPH 1814-1876 THORA 1874 Olje på lerret 18x18

Signert, datert og påtegnet med modellens navn nede t.v.: Thora Trave..d.. (?) Gulsvig 74 A Tidemand. Påtegnet på baksiden av rammen: «Lille Pige fra Hallingen-dal». Skal det etter Thora stå: Travendal?, en annen av de 3 studiene av Tidemand fra 1874, nr. 1, har tittel: Guro Syvertsdatter Travendal, Gulsvik, Dietrichson no. 772. Under 772 i Kronologisk Fortegnelse står det: «Studie: Kone fra Hallingdal, (Model: Guro Sivertsdatter Travendal), Gulsvik.» Antagelig Dietrichson 774. NOK 80 000–100 000

LITTERATUR: Lorentz Dietrichson: Adolph

kom meldingen om at hans eneste barn, sønnen

Tidemand også som skildrer av fattigdom i

1878, antagelig kat. nr. 774, oppført under: A.

Da han så om sommeren igjen gjestet Gulsvik,

han fremstilte. Nr. 3 Thora, hvor det altså

Tidemand, hans Liv og hans Værker, Christiania Kronologisk Fortegnelse under året 1874: «774 Studie: Liden Pige, (Model: Thora), nævnt i

en Notits af Kunstneren.», s. 207 og under: B.

Adolph, var død i Bergen bare 28 år gammel.

hvor han i sin tid hadde opplevd et bondebryllup, møtte han nå bare sorg og elendighet.

Systematisk Fortegnelse under: V. Studier m.

«Så gjæstede han endnu en Gang - den sidste

speciel Anvendelse, 30-32. 3 Studier fra Norge

Ungdoms skjønneste Digtersyner vare dragne

m. i Olie, B. Figurstudier, II. Modelstudier uden 1874: 3. «Thora (forsvunden). No 774.», s. 223. Jan Askeland: Adolph Tidemand, Oslo 1991.

En forsvunnet studie av Adolph Tidemand har herved dukket opp igjen!

Adolph Tidemand reiste ofte på studieturer til Norge gjennom hele sitt voksne liv. Han

bodde i Düsseldorf, men han ville tilbake til

Norge igjen og igjen for å få friske inntrykk fra den bondebefolkningen han hadde hatt som

inspirasjonskilde for sine nasjonalromantiske bilder. Men på sin siste reise til Norge viste det seg at ting hadde forandret seg.

Både i 1872 og 1873 besøkte han igjen

Norge, i 1873 var han for siste gang i Vikøy. Og den siste norske studieturen foretok han i 1874, da han reiste over Krøderen til Gulsvik, som han første gang hadde

besøkt i 1848 og 1849. Askeland, s. 298.

- den kjære Bygd, hvor saamange af hans

ham forbi,» skriver Dietrichson. «Over Krøderen,

spennende. Et bilde av Adolph Tidemand som ikke har vært kjent og ikke har vært frembudt før nå, vil alltid ha en egen fascinasjon.

er fremstilt veldig naturlig slik et barn vel

larmende Dæk, op i Hallingdal; paa Gulsvik,

hvor Bondebryllupets gammeldags Herlighed og Farvepragt engang havde henrykt ham,

tog han Standkvarter en otte Dages Tid i den civiliserede Gjæstgivergaard. Men der havde

lagt sig tunge Skyer ogsaa over hans Ungdoms,

engang saa solklare Bygd: ingen mildt rødmende ung Jente stod længer i Fiskerbaaden og stirrede ind i den aabne Aftenhimmel; ingen jublende

Brudefærd gyngede frem over Krøderens Vande mod Gulsvik: Brudgommen fra 1849 var en

sindssvag gammel Mand paa Gravens Rand,

Bruden en rynket, grædenede gammel Kvinde, med svage Spor af den Skjønhed, der engang

havde været Bygdens første, Husets Datter laa

heftigt syg, - Sønnen var ogsaa her nylig død - og han selv var en barnløs Mand. Her var kun en

Opriven af gamle Saar at finde.» Askeland, s. 307.

3 studier: Nr. 1 Guro Syvertsdatter Travendal

presten Jæger i Vikøy, var død. Senere på våren

bildet vi her har med å gjøre, noe som jo er

«Aftenstemning» drog han nu paa Dampskibs

vugget i Fiskerbaaden havde drømt sin dejlige

tunge slag. Han var i begynnelsen av året blitt

han melding om at hans svoger og nære venn,

(forsvunden). Det er antagelig det forsvundne

Adolph Tidemand har i hvert fall sett én frisk,

Her oppe i de åtte dagene på Gulsvik fikk han

angrepet av en årebetennelse, og i mars fikk

i tillegg står i klammer hos Dietrichson:

den Indsjø, i hvis hellige Ensomhed han engang,

Gulsvik fikk besøk av Tidemand i 1874. Det

skjedde på et tidspunkt da han var rammet av

sine bilder. Det er ikke bare «søndagsbønder»

arbeidet med noen studier. Dietrichson oppgir (denne første er allerede nevnt). Nr. 2 Margit Gulsvik (i Pejsen). Det er bildet som siden er

blitt kalt «Nød», og som er berømt for å vise

liten pike på sin studietur. Modellen Thora

gjerne vil fremstå når det blir bedt om å stå stille, alvorlig, sjenert. Hun har friskt, røde

kinn, som om hun et øyeblikk er avbrutt i det hun holdt på med. Det er også spennende

med en studie av Tidemand, som man da vet at han har malt direkte overfor sin modell. Studiene har ofte et realistisk preg, som

kunne få et noe glattere preg når de ofte

senere inngikk i større komposisjoner, som

ble skapt i atelieret. Denne studien fikk ikke noen spesiell anvendelse og som sådan er den også kategorisert av Dietrichson.

3 TIDEMAND, ADOLPH 1814-1876 FISKEREN OG HANS DATTER 1864 Olje på papir, oppklebet på lerret 34x42

Signert og datert nede t.v.: A Tidemand 1864 NOK 1 000 000–1 500 000

LITTERATUR: Lorentz Dietrichson:

Tidemand var i Nevlunghavn i Vestfold

Værker, Christiania 1878, kat. nr. 592.

studier i akvarell av fiskere og loser som han

Adolph Tidemand, hans Liv og hans

Adolph Tidemand malte flere versjoner av sine

populære motiver og denne folkelivsskildringen med Fiskeren og hans datter er kjent i seks versjoner, en pastell og fem oljemalerier.

Dette maleriet er antagelig et forlegg for det store bildet som er opptegnet som nr. VI hos

Dietrichson. I dette bildet er lysføringen jevnt fordelt i interiøret. Det gir en mer nøktern og virkelighetsnær beskrivelse, mens det

større bildet er typisk romantisk med store

kontraster mellom lys og skygge. Lyset faller på de to figurene, mens resten av interiøret

hviler i et halvmørke, i ytterkantene diffust og nesten mystisk. Dietrichson skriver forresten at pastellen ble gitt til Hans Fredrik Gude: ...,

forærede Kunstneren sin Ven Gude en Pastel af

dette Billede, af frisk og kraftig Virkning... 2, s. 74.

9.-16. september 1861. Her malte han flere

kunne bruke til større komposisjoner senere. Fiskeren i dette bildet er antagelig en av

Tidemands modeller fra dette oppholdet, Nils Olsen, som var pensjonert los. Tidemand har iscenesatt et miljø med fiskeren der han er

plassert i et interiør med en stor hjørnepeis. Interiøret er godt utstyrt med mange

gjenstander på peishyllen med kaffekverner, en trakt, messingmorter og messingstaker,

i tallerkenhyllen på veggen til venstre er det

fargerike tallerkener i stentøy. Nedenfor ligger

en spraglete katt og varmer seg på en benk ved peisen. Benken er tydeligvis velbrukt, malingen i rygghøyde på veggen bak er slitt. Under

benken står en vannstamp og en trebolle med vann til katten. I peisen står det en jerngryte

på en jernring med ben plassert i glørne. Det damper fra innholdet i gryten. Alt bidrar til å gi et stemningsfullt og koselig interiør.

Adolph Tidemand utmerket seg som

I forgrunnen er det et trau med fiskeutstyr

nasjonalromantiske periode omkring 1850.

hummer. En pike i bunad, som figurerer

maler med sine folkelivsskildringer i den

Det var den norske bondebefolkningen han som oftest rettet sine øyne mot, men han malte også, som her, kystbefolkningen.

Han kan ha vært påvirket av sin venn og kollega Hans Fredrik Gude for et slikt motivvalg.

Gude hadde i starten av 1850-årene begynt å interessere seg for kystlandskapet, og særlig den norske kyst. Dietrichson, Tidemands

biograf, antyder en slik sammenheng og skriver: ... det er ikke urimeligt at antage, at

dette har ledet Tidemands interesse hen paa vor Kystbefolkning. 2, s. 74.

og litt av fangsten ligger på gulvet med en som hans datter, sitter ved siden av og

hjelper til. Hun er lys og fager, en typisk

representant for den nordiske kvinnetype. Det passer godt i et nasjonalromantisk bilde!

4 ECKERSBERG, JOHAN FREDRIK 1822-1870 FOLKELIV I SØRFJORDEN, HARDANGER 1860 Olje på lerret 59x84

Signert og datert nede t.h.: JF Eckersberg. 1860. NOK 300 000–400 000

LITTERATUR: Nkl.no.

Dette er et typisk bilde fra den norske

nasjonalromantikken. Motivet inneholder

alt det et romantisk bilde bør ha, en klassisk komposisjon og et motiv fra de norske

fjorder og fjell, som gir anledning til å vise

en sublim natur. I dette maleriet er det også et annet typisk romantisk trekk, en ensom

ryggvendt figur, som ser på den scenen vi som publikum også blir invitert til å se inn på. Den klassiske komposisjonen består av

en forgrunn, der den ryggvendte mannen står, en mellomgrunn, hvor landmasser på hver side rammer inn motivet slik at

vårt blikk ledes inn mot det kunstneren vil vi skal rette vår oppmerksomhet mot, de

lokale, kledd i folkedrakter, i ferd med å ro

et enormt høylass til land. I bakgrunnen er det blånende fjell og en lettskyet himmel.

Når man er i Sørfjorden i Hardanger ser man breen Folgefonna i bakgrunnen. Den varme

sommerdagen konstrasteres mot kald sne og is.

5 HANSTEEN, ASTA 1824-1908 OSCARSHALL Olje på papir, oppklebet på plate 26,5x31,5

Usignert Påtegnet på baksiden av platen: «Oscarshall Jagtschloss bei Christiania

Aasta Hansteen 4 Juli 1854». Da dette bildet ble malt var Oscarshall bare 2 år gammelt. Det ble begynt reist i 1848 og sto ferdig i 1852. NOK 12 000–15 000

LITTERATUR: Nina E. Høye: Oscarshall, Oslo 2009.

Oscarshall gjennomgikk en restaurering i årene 2006 til 2009, og mye ny

kunnskap kom for dagen om slottets

byggeperiode i 1847 til 1852. Eksteriørene fikk den opprinnelige lyse fargen tilbake,

Både eksteriøret og interiøret fremstår

nå i en fargeskala som ble gjenskapt med utgangspunkt i de originale fargene fra

begynnelsen av 1850-årene. Etter mange år med mørke rom og gulrosa fasader er

Oscarshall på nytt blitt det hvite, sommerlig lyse lystslottet ved Frognerkilen. S. 7.

slik fasadene hadde vært malt opprinnelig,

og som man kan se på dette maleriet, malt bare to år etter at slottet sto ferdig.

6 HENRICHSEN, FREDERIK CARSTEN 1824-1897 FREDRIKSBERG SLOTT, DANMARK 1855 Olje på lerret 36,5x55

Signert og datert nede t.h.: FCH 1855 Dansk maler, best kjent som Carsten Henrichsen. PROVENIENS: Skipsreder Edvard Aaby. NOK 12 000–15 000

LITTERATUR: Weilbachs kunstnerleksikon.

dens voldpartier, oplandet mod nord samt

Carsten Henrichsen ville have været

fulgte den Eckersbergske maletradition og

figurmaler, men valgte af økonomiske

årsager landskabsmaleriet. Fra slutningen

af 1840rne og de følgende årtier var han en overordentlig flittig skildrer af København,

Nordsjællands landskab og kyst. Henrichsen hans malerier har i dag topografisk interesse. Her har Carsten Henrichsen malt

Fredriksborg slot i Hillerød på Sjælland.

7 BØE, FRANTS 1820-1891 OPPSTILLING MED BLOMSTER Olje på plate 25,5x32,5 Usignert

Påtegnet på lapp på baksiden av innrammingen, på brevpapir fra Oslo kommunes kunstsamlinger og Munch-museet:

«Herved bevidnes at ovenstående maleri er malt av Frantz Bøe, men under bildets rensing nå er signaturen: Frantz Bøe nederst til venstre på maleriet forsvunnet. Munch-museet, 10 januar, 1972 Jan Thurmann-Moe Tekn. konservator.». NOK 20 000–30 000

LITTERATUR: Nkl.no.

Frants Bøe er en av våre få stillebenmalere,

han regnes som den mest betydelige av dem. Denne genren hadde vært populær helt fra

Han solgte mange malerier til kunstforeningene i

Bøe var i sin samtid en uhyre populær maler

og konkylier, leilighetsvis også av dyr. … Da Bøe i

hvor han solgte mange malerier. Han tilhører en

Norge, vesentlig med motiver av blomster, frukter 1845 vendte tilbake til Bergen, hadde han skaffet seg et navn som blomster- og stillebensmaler.

1600-tallets senere del, og ble særlig utviklet

I 1848 fikk Bøe anledning til å reise til Paris

ute i Europa denne genren hadde mange

seg der i åtte år. I 1851 deltok han med et

til de store høyder i hollandsk maleri. Det er

utøvere, her i Norge var Bøe en av meget få. Frants Bøe gikk inn for stillebenmaleriet allerede da han begynte sin

utdannelse i København i 1840. Som det står i Nkl:

med et kunstnerstipend. Han oppholdt

bilde av en drueklase på Salonen, bildet ble innkjøpt av den franske stat.

både i sitt hjemland og i England og Amerika,

liten gruppe norske malere, som etter studietiden i København ikke dro til Düsseldorf, men direkte til Paris. I København-tiden ble han påvirket

av den danske friske og lyse koloritt, mens han i Paris tilegnet seg det franske salonmaleris

virtuositet. ... Belysningen i Bøes bilder er ofte

dramatisk og effektfull. Gjenstandenes egenart og stofflighet er gjengitt med stor følsomhet.

I 1857 vendte Bøe tilbake til Bergen. Omkring 1860 var han en tid bosatt i Nordland, men fra 1864 bodde han permanent i Bergen.

8 ASKEVOLD, ANDERS 1834-1900 FJORDLANDSKAP MED FOLKELIV 1888 Olje på lerret 48x82

Signert og datert nede t.h.: A: Askevold. 1888. NOK 40 000–60 000

9 ASKEVOLD, ANDERS 1834-1900 BARN, OKSE OG KUER 1861 Olje på lerret 47x63

Signert og datert nede t.h.: A: Askevold Df. 1861. NOK 60 000–80 000

10 NIELSEN, AMALDUS CLARIN 1838-1932 MORGEN VED NY-HELLESUND 1895 Olje på lerret 52x87

Signert og datert nede t.h.: Amaldus Nielsen. 1895. NOK 300 000–400 000

LITTERATUR: Gunvald Opstad: Amaldus Nielsen, Oslo 1992.

Tone Klev Furnes: Amaldus Nielsen. Kystens maler, Oslo 2000.

Fra 1881 hadde Amaldus Nielsen

årlige sommerturer til Ny-Hellesund. Som Tone Klev Furnes skriver:

Arbeidene fra sundet danner en

egen gruppe av hovedverker i hans produksjon. S. 84. Videre står det:

I 1881 var Amaldus Nielsen for første gang i

Ny-Hellesund. En morgen klokken halv fire stod han opp og malte en studie av sundet badet i

et rødlig morgenlys, «Morgen i Ny-Hellesund» (1881). Studien ble i 1885 utgangspunkt for et

Amaldus Nielsen malte motivet minst ti

ganger i løpet av en periode på over 30 år. Når det er lys på klippene på Kapelløya til høyre i dette motivet som det er i dette

maleriet, er det en morgenstemning han har malt. Det synes også å være naturlig med

en fisker som kommer om morgenen for å se til noten, som man ser ankret opp med

en tønne og med notkorker helt til venstre i bildet. På Hellesøya til venstre og midt i

bildet med bebyggelsen, er det også de første morgenstråler som lyser opp. Komposisjonen med en forgrunn, med klipper på hver side som leder vårt blikk mot mellomgrunnen med husene som et midtpunkt og med

en bakgrunn med klipper og himmel som

naturlig avgrenser motivet, er konvensjonell.

fungerer som repoussoir, uten den ville han ikke få frem dybden i bildet. Kunstneren

konsentrerer uttrykket. Fra havet i bakgrunnen kommer vinden, man ser hvordan sjøen er

mørkere blå og vinden får også ta tak inne i

sundet, sjøen kruser seg svakt i forgrunnen i

dette bildet, morgenbrisen er allerede kommet. Bare ved dette grepet, det å åpne sundet

mot havet, selv om det er smalt, får Amaldus Nielsen muligheten for å gi komposisjonen

et mer realistisk preg. Det ser mer ut som et realistisk og virkelighetsnært friluftsmaleri. Bildet får mer oppløste konturer og virker friskere i forhold til de tidligere bildene,

han har latt fargene bli renere og lysere. Amaldus Nielsen arbeidet i overgangen mellom sen-romantikk og realisme, og

det er bildene med motiv fra Olavssundet

stort atelierbilde med samme tittel, og med

I det første store bildet som befinner seg i

av morgen- og aften-stemninger fra dette

utpenslet og han har tatt med mange flere

Disse bildene med motiv fra Ny-Hellesund

sen-romantisk bilde. Det er flere båter og

Nielsens hovedverk, og som Gunvald

årene skulle det bli mange flere tolkninger

sundet i den sørlandske skjærgården. S. 84. Det større bildet fra 1885 av motivet fra

Ny-Hellesund ble innkjøpt til Nasjonalgalleriet i 1886. Det er studien han malte ute foran

motivet han har brukt som utgangspunkt for alle de andre versjonene, malt på atelieret. Og de er forskjellige, det er en utvikling i

maleriene som han malte med dette motivet. Det var vanlig i kunstnerens samtid at man

Nasjonalmuseet, Nasjonalgalleriet, er detaljene elementer i bildet, det minner mer om et flere gjenstander. Sundet er stengt inne

blant klipper og han oppnår med det en lyrisk stemning, en morgenidyll. Det er en stille

morgenstund, bare fiskeren lager lyd med

sine årer, men her er også årene nede i vannet og bidrar til følelsen av stillhet og ro i bildet.

Fargene er duse, i brunlige og rosarøde toner.

kunne gjenta et populært motiv, når man

I dette bildet fra 1895 og i flere av de senere

kunstnerne gjentakelser eller replikker, men

utvikling. Amaldus Nielsen har endret

fikk en bestilling på det, og ofte malte da

ikke Amaldus Nielsen, han varierte motivet

noe. Det er faktisk en interessant utvikling i

Nielsens fremstilling av dette motivet. Motivet var, og har fortsatt å være populært. Det har blitt selve inkarnasjonen av hva Sørlandet er

for nordmenn. En stille, sval morgen, av og til en varm kveld, som uansett gir løfter om en

fin, varm sommerdag på det herlige Sørlandet!

versjonene har det vært en stor og interessant komposisjonen. Han har åpnet det smale

sundet i bakgrunnen, Olavssundet, mot havet. Stillheten og følelsen av innestengthet som

råder i de første bildene, viker for et inntrykk av lys og luft som får slippe helt inn i forgrunnen

av bildet. Det er færre båter, nå får bare fiskeren være med, alle andre forstyrrende elementer

er skrellet bort. Den ene robåten med fiskeren

ved Ny-Hellesund typiske eksempler på.

er ikke uten grunn regnet blant Amaldus

Opstad sier, så er «Morgen i Ny-Hellesund»

Sørlandsbildet fremfor noe. S. 25.

11 DAHL, HANS ANDREAS 1881-1919 FJORDLANDSKAP MED FOLKELIV Olje på lerret 64x76

Signert nede t.h.: Hans Andreas Dahl NOK 40 000–60 000

12 DAHL, HANS 1849-1937 EN AFTENSTUND Olje på lerret 57,5x82

Signert nede t.v.: Hans- Dahl. Påtegnet med tittel på lapp på baksiden, på blindrammen. NOK 50 000–70 000

13 ULFSTEN, NIKOLAI 1854-1885 FRA JÆREN 1881

Jæren, der han fra 1878 praktisk talt årvisst

Olje på lerret

bilde, Fra Jæren (1879, Nasjonalgalleriet,

oppholdt seg om somrene. Et tidlig slikt

50x76

Oslo) er karakteristisk for Ulfstens enkle,

Signert og datert nede t.v.: N. Ulfsten -81.

udramatiske natursyn. Hovedelementene i slike bilder er sanddynene i forgrunnen, havet langt ute i kimingen og skyflukten

NOK 40 000–60 000

i det høye himmelrom med de stadig

skiftende lysvirkninger. Denne natur danner LITTERATUR: Oscar Thue (Red. Knut

som Gude var blitt fengslet av under sitt

Nkl.no.

første gang til Lista, og 1878 til Jæren.Nkl.

Berg): Christian Krohg, Oslo 1997.

Etter kortere opphold i Kristiania på Knud

Bergsliens malerskole drog han til Düsseldorf i 1874, men ventetiden for å slippe inn på akademiet ble for lang, og han fortsatte

til Karlsruhe tidlig i 1875, der han begynte i

Karl Gussows malerklasse. Større betydning fikk elevforholdet til Hans Gude. Ulfsten tok avgjørende inntrykk av Gudes klare,

nøkterne landskapsstil. Gude tilskyndet ham også til å oppsøke Lista og Jæren, en natur

besøk på Lista i 1872. I 1875 kom Ulfsten for

en naturlig ramme om menneskene, små figurer gjerne i mindre grupper er spredt

utover i billedflaten. Båter ligger opptrukket på stranden og bryter ensformigheten. Nkl.

Selv skrev han 1878 om sitt motivvalg: «Landskap

Akkurat i 1881 skal Nicolai Ulfsten

om sommeren opliver de ellers så tomme

Grez, med de mange norske og andre

fra Listerlandets flade kyst, med fiskerliv, der sandvidder. Væsentlig har jeg benyttet Juli

måned, den bedste tid på Lister med blå himmel og en frisk, kjølende vind (som) giver havet dets

antagelig ha oppholdt seg en tid i

skandinaviske kunstnerne som var der den ettersommeren eller høsten. Thue, s. 74.

kraftige blå farver, der danner en fortrinlig

Nicolai Ulfsten var påvirket av det franske

med afsvedent, strittende græs».Nkl.

sterke sollyset ikke fikk flomme innover

modsætning til forgrundens sandhauge,

Lignende motiver oppsøkte Ulfsten også på

realistiske friluftsmaleriet, selv om det

hans bilder, og de helt dagklare fargene ikke fikk dominere hans palett.

14 NORMANN, ADELSTEEN 1848-1918 FRA REINE I LOFOTEN 1880 Olje på lerret 60x96

Signert og datert nede t.v.: A Normann Dsf 80 NOK 80 000–100 000

LITTERATUR: Anne Aaserud: Adelsteen

Normann. Fra Bodø til Berlin, Stamsund 2013.

Adelsteen Normann har malt motivet fra Reine

med et yrende liv i fiskeværet en fin sommerdag. Veldig mange av de små husene ligger nede ved

sjøen. Det er utkomme fra fisket som er det man konsentrerer seg om her. I bakgrunnen reiser

det seg høye fjell. Det er antagelig Reinebringen

på 448 meter vi ser midt i bildet. Bakenfor ligger det ennå høyere topper som Tennestinden på

690 meter, Navaren på 699 meter og Munken på 797 meter over havet. Adelsteen Normann

oppholdt seg som oftest i Norge om somrene.

Her tok han studier som han kunne ta med seg

til Düsseldorf og etter 1887 til Berlin som forlegg for store malerier malt i atelieret om vinteren. Han har vært ganske tro mot det motivet han

hadde sett i virkeligheten, men ofte er kanskje særlig fjellene gjort ekstra spektakulære. Han tillot seg en viss kunstnerisk frihet. Han er

ikke ute etter å fremstille naturen helt korrekt slik den ser ut, han vil uttrykke kontrasten mellom menneskene, husene og fjellene, mellom menneskenes liv oppunder disse

mektige, nærmest skrekkinngytende fjellene. Når han tar motivet fra Lofoten var det ikke

nødvendig å legge til så mye. Denne malemåten er typisk for det sen-romantiske maleri.

15 PETERSSEN, EILIF 1852-1928 FREDRIKKE GRAM OG DATTEREN NICOLINE I HAGEN PÅ ASK Olje på lerret, oppklebet på plate 23,5x29,5 Usignert

Påtegnet på lapp på baksiden av platen: «Dette bilde er malt av Eilif Petersen som var gift med Nicoline datter av general Johan Georg Boll Gram 1809-1873. Det er malt i haven på Ask Gods og er av generalinne Fredrikke Gram sammen med en av dötrene

eller en selskapsdame.» («eller en selskapsdame» er overstrøket). «Fredrikke 1811-1896 var födt Stabell. Petersen malte antagelig bildet engang rundt 1880. Andrine (Vadrette) Kittelsen som hjalp til på Ask Gods på den tid fikk dette bilde da hun var der.» Kokkin 160. PROVENIENS: Andrine Vadrette Kittelsen. NOK 40 000–60 000

LITTERATUR: Jan Kokkin: Eilif Peterssen.

alltid musikk i huset, og mange av malerne var

Theodor Kittelsen, som han tidligere hadde

2009, kat.nr. 160, avbildet s. 99 og 359.

og flerstemming sang. Eilif sang duetter med

Både Peterssen og Diderik Maria Aall engasjerte

Mellom stemninger og impresjoner, Oslo

Fra høsten 1878 til høsten 1879 oppholdt Eilif Peterssen seg i Norge. S. 98.

Eilif Peterssen forlovet seg med Nicoline

Gram Ravn våren 1879. Dette maleriet er

malt denne for dem lykkelige sommeren

i 1879. Som det står hos Kokkin, oppholdt

Eilif Peterssen seg på Ask og giftet seg der med Nicoline høsten 1879. S. 81. De hadde lært hverandre å kjenne i München:

I München gjorde Eilif Peterssen ellers

bekjentskap med en familie han snart

skulle bli innvevd i. Først kom den lovende

malerinnen Andrea Gram (1853-1927) fra Ask gård på Ringerike, som sammen med flere

andre kvinnelige malere ønsket å bli elev av

Peterssen høsten 1875. Året etter kom hennes mor Fredrikke Gram sammen med to andre døtre, Margrethe og Nicoline. ... Fredrikke Grams hjem i München skulle virkelig bli et samlingspunkt for de norske og andre

skandinaviske kunstnere. Ingeborg Motzfeldt Löchen, datter av eldste datter på Ask, Else,

har skrevet om middager og sammenkomster i boken Somre og vintre på Ask, Oslo 1940.

Datidens kunstnere elsket å utfolde seg innenfor

med i de faste musikkaftener med kvartetter Nicoline, som sang like yndig som hun selv

var.» Det var nok under disse sangaftnene i

München at Eilif Peterssen og Nicoline Gram

ved å forsøke å skaffe ham stipendier. S. 104. De to reiste så til Roma, der de oppholdt seg om

og ekteskap bar få år senere. S. 61-62. Nicoline

Sora, vad Abruzzene sørøst for Roma. Høsten

vennskap som skulle utvikle seg til kjærlighet

het Ravn til etternavn. Hun var blitt enke etter bare et halvt års ekteskap med trelasthandler

Wilhelm Ravn fra Drammen, som døde i 1876. Eilif Peterssen la ikke skjul på at han var

lykkelig i et brev til Diderik Maria Aall: «Ja

du kan nok tale om den «vidunderlige Kraft»

ved et godt Hjem, både i Gjenvordigheder og Glæde. Jeg kjender jo ikke dette endnu, men

Forestillingen om det står så klart for mig, thi

jeg er lykkelig, mere end jeg nogensinde drømte om at kunne blive. Jeg er nu her på det deilige Ask, er - det lyder kanskje utroligt - temmelig flittig; men her er et udmærket godt Atelier,

min Forlovede sidder Model for mig, så at du

nok skjønner at det nok går an, og at jeg ikke

lider Nød. Ja detter er herlige Dage, og Alt ser så lyst ud for mig, at jeg nok kan misundes.»

Forberedelsene til den store begivenheten gikk sin gang gjennom hele sommeren og den 21.

september 1879 giftet Eilif Peterssen og Nicline

Ravn seg i Norderhov kirke på Ringerike. S. 100. Umiddelbart etter bryllupet satte Eilif og Nicoline

Peterssen var en selvfølgelig gjest: «Det var

stoppet de to i München der Peterssen traff

seg sterkt for å hjelpe Kittelsen, blant annet

fikk et godt øye til hverandre og innledet et

det musikalske området og «generalinnen»

inviterte ofte til musikkaftener der også Eilif

hjulpet inn i Lindenschmits klasse på akademiet.

Peterssen kursen for Roma. ... På vei til Roma

vinteren. I 1880 oppholdt de seg i fjellandsbyen

1880 var de på Capri, før de igjen reiste til Roma.

16 KROHG, CHRISTIAN 1852-1925 VÅR, MALEREN KARL NORDSTRÖM Olje på lerret 43x50

Signert nede t.h.: C Krohg Påtegnet med tittel på lapp fra Blomqvists Kunstutstilling Kristiania på baksiden, på blindrammen: «Vaar Maleren Karl Nordström». NOK 180 000–220 000

LITTERATUR: Oscar Thue (Red. Knut Berg): Christian Krohg, Oslo 1997, ref. kat.nr. 40.

Dette maleriet er ett av de aller første, kanskje det aller første, av Christian Krohg som viser ham inspirert av fransk friluftsrealisme og impresjonisme. Det gjør det til et meget

spennende og interessant maleri! Som et «snapshot» av virkeligheten har Krohg i

et inspirert øyeblikk, malt sin venn, ved et åpent vindu i Pension Laurent i Grez.

Karl Nordstrøm (1855-1923) var en svensk

maler. Under kat.nr. 40 i boken om Krohg, står bare hans navn som tittel på bildet:

Karl Nordström, mens det i omtalen er kalt: Portrett av Karl Nordström. Det maleriet som befinner seg i Nasjonalmuseet,

Nasjonalgalleriet, er olje på lerret, 61x46,5,

og er oppført under året 1882. Det står videre at det finnes flere studier og varianter. I

omtalen er det snakk om tre varianter, hvorav dette vi har med antagelig er en av dem.

Under kapitlet: Møte med fransk kunst - Paris og Grez 1881-1882 skriver Thue blant annet:

Christian Krohg reiste til Paris med statsstipend

oppholdet, skrev i 1925: «I Paris raset striden om

mye om Krohgs første tid i Paris. Etter all

Krohg var vel mest optat av Courbet, med hvem

i slutten av oktober 1881. Man vet ikke så

sannsynlighet mottok han ingen undervisning, men brukte tiden til å orientere seg i Paris’

enestående rike kunstliv. Han studerte først og fremst fransk samtidskunst, Gustave Courbet,

Edouard Manet og de egentlige impresjonister, især den jevnaldrende Gustave Caillebotte. Blant de norske kunstnere som bodde i

Paris samtidig med Christian Krohg, var

Erik Werenskiold, Christian Skredsvig, Hans

Heyerdahl og Nikolai Ulfsten. Skredsvig drog imidlertid på en fire måneders studieriese

til Sevilla sammen med Ernst Josephson fra

slutten av desember 1881. Harriet Backer og

Kitty Kielland bodde egentlig fast i Paris, men

var bortreist og kom først tilbake på senvinteren 1882. Blant jevngamle svenske malere i

kunstmetropolen var Carl Larsson, Karl (Kalle)

Nordström, Richard Bergh og Nils Kreuger. S. 72. Under overskriften: Impresjonismen,

innunder det ovenfor nevnte kapitlet, skriver Thue blant annet:

Erik Werenskiold, som kanskje var den som

stod Krohg nærmest under dette Frankrike-

Manet og impressionisterne paa det værste. ... han møttes i sine samfundsreformatoriske

tendenser, - og av Manet, som paavirket ham

sterkest rent malerisk, skjønt han ogsaa - som

vi andre - en tid prøvet farvedekompositionen, som de egentlige impressionister, Claude

Monet, Pisarro (sic), osv., drev med. Cézanne var dengang fuldstændig ukjendt.»

Blant skandinavene var det ved siden

av Werenskiold og Krohg spesielt Karl

Nordström som var lidenskapelig opptatt av impresjonismen. Den syvende, og største, av

impresjonistutstillingene åpnet for publikum 1. mars 1882 i Salle Valentino ved Rue SaintHonoré 251, en enormt stor sal beregnet på panoramaarrangementer. Av betydelige

kunstere som hadde deltatt tidligere, manglet bare Edgar Degas. Camille Pissarro, Claude

Monet, Auguste Renoir og Alfred Sisley viste

fra 27 til 36 arbeider hver. Også Paul Gauguin,

Berthe Morisot, Armand Guillaumin og Gustave Caillebotte var fyldig representert. S. 72. Under overskriften: Bilder fra Grez skriver Thue videre blant annet:

I første halvdel av april hadde Christian Krohg

gav luften en bløt, dirrende og sølvskimrende

ankomsten skrev Karl Nordström at nauten var

Karl Nordström til Grez-sur-Loing (den gang

Før skandinavene oppdaget stedet, var det

- allt vad du vill för ett fint landskap. Vädret

reist sammen med Christian Skredsvig og

Grez-par-Nemours), en idyllisk landsby som lå ved elven Loing, noen mil syd for Paris. Over

sletten tre kilometer lenger nord kunne man

tone som kom til å prege Grez-skolens koloritt. ikke franske, men amerikanske, engelske og

irske kunstnere som hadde malt i Grez. S. 73.

skimte Fontainebleau-skogen. En stenbro

Krohgs nærmeste omgangsvenn i Grez var

enkelt utstyrt middelalderkirke. Stedet hadde

under arbeidet og ved «table d’hôte» på

over elven ledet til byens eneste gate og en

to kunstnerpensjonater, Chevillon og Pension Laurent, der Krohg og nesten alle de nordiske kunstnerne bodde. Til hotellet hørte en stor,

frodig have som gikk helt ned til elven. Loing

Karl Nordström. De var gjerne sammen både hotellet, fortalte hverandre gode historier, og hadde spøkefull tone seg imellom. På lange

spaserturer kom de opp i intense diskusjoner om de nyeste tendenser i fransk kunst. Kort tid etter

«förtjusande vacker - för at tale i fruntimmersstil är fullkomligt sommarlikt, milda regnsurar,

grönska och fullt av blommande fruktträd».

Nettopp en slik mild, disig sommerstemning

preger det fordige bakgrunnslandskapet i Krohgs Portrett av Karl Nordström (40). «Her i Grez-sur-

Loing, under dessa sorglösa och roliga vårdagar

är det Krohgs lilla porträtt av mig kommit till. Vi hade båda nyss studerat impressionismkonst på en utställning i Paris och hade hjärnorna

fulla av de nya, starka intrycken. Krohg såg mig

Maleri av Karl Nordström: Havreåker i Grez. Malmø Kunstmuseum. Foto: [Public domain], via Wikimedia Commons

nu efteråt en dag stå där i det öppna fönstret til

komme til å gå inn for etter inspirasjon fra det

mot den solbelysta trädgården därutanför. Han

avskjæring av motivet, en oppløsning av

mitt rum (i Pension Laurent), i den blå kostymen bad mig ivrigt stå stilla i min pose, sprang efter

en duk och de andra remedierna och om några ögonblick var arbetet utan vidare i full gång.» I mørk hatt og mørkeblå dress står modellen i

halvprofil mot høyre, støtter seg til et gelender og ser på utsikten, pensjonatets velstelte have med elven i bakgrunnen, et lyst, litt sløret

landskap. Skikkelsen speiles i det åpne vinduet som sees i sterk forkortning til venstre. ... Den

maleriske behandlingen, spesielt av landskapet

og speilingen i vinduet, er bredere og friere enn i

Krohgs tidligere verker, og fargeholdningen, den mørkstemte blå figuren sett mot landskapets duse valører av grågrønt, minner både om

Caillebotte, Bastien-Lepage og Grez-skolen. ...

En mindre, mer skissemessig variant av portrettet kan være malt før Nasjonalgalleriets bilde. Den nederste tredjedel av sujettet er utelatt slik at

modellen avskjæres over hoftekammen. Vinduet opptar en meget større del av billedflaten, og

hele overkroppen speiles i vindusglasset. S. 74-75. Denne mindre varianten er det maleriet vi har med. Det inneholder alt det Krohg nå skulle

moderne, franske maleriet. En overraskende konturene, slik at man får inntrykk av lys og luft, og sollysets innvirkning på fargene og

fargenes valører. Man skulle stå med motivet

foran seg og male det slik det fremsto for ens øyne der og da, uten å legge til eller trekke fra noe. I dette maleriet har han maktet å

trekke friluftsmaleriet inn i interiøret ved det

gjenskinnet som lyset skaper på vinduet. Dette er et ekte realistisk friluftsmaleri, inspirert av de fargeoppløsende og fargedelende

tendenser som impresjonismen kunne gi.

17 SKREDSVIG, CHRISTIAN 1854-1924 LANDSKAP MED KYR OG GJETERJENTE 1882 Olje på mahogniplate 23x33,5

Signert og datert nede t.v.: Christian Skredsvig. 1882 NOK 40 000–60 000

LITTERATUR: Ingrid Reed Thomsen:

Maleriet er fra den tiden da Christian Skredsvig

sur-Loing der Christian Skredsvig oppholdt

Oscar Thue (Red. Knut Berg): Christian

hadde i 1881 vunnet gullmedalje for maleriet

1882. Christian Skredsvig hadde vært den

Christian Skredsvig, Oslo 1995.

Krohg, Oslo 1997, ref. auksjonskat.nr. 16.

Dette er et spennende og interessant maleri, for det er antagelig malt helt

ferdig ute foran motivet. Platen maleriet

er malt på er liten og lett å ta med seg ut. Det er et ekte realistisk friluftsmaleri!

hadde sitt gjennombrudd som friluftsmaler. Han Bondegård i Venoix på Salonen, og han hadde

begynt på Oktobermorgen i Grez i 1881 og gjorde det ferdig i mars 1882. Dette var store malerier som ikke kan ha vært malt ute foran motivet,

men de var nok basert på studier malt ute, og de forholdt seg til studiene på en mer direkte måte enn det som hadde vært tilfellet før. Dette lille maleriet er antagelig fra Grez-

seg fra tidlig i mai til godt ut på sommeren første av gullaldermalerne til å reise dit i 1881. Etter ham kom flere av de norske og andre

skandinaver, blant andre Erik Werenskiold, Christian Krohg og Karl Nordström. (Ref. maleriet av Karl Nordström av Christian

Krohg vi har med på denne auksjonen, kat. nr. 16). 1882 var en lykkelig tid for Christian

Skredsvig, han hadde akkurat forlovet seg i

Broen over elven Loing i Grez-sur-Loing.

Paris med Maggie Plahte. Kunstnerne reiste

innvirkning på landskapet og på mennesker

Krohg og Skredsvig oppholdt seg fremdeles

Når man ser på dette bildet er det tydelig

Thomesens og Erik Werenskiolds bryllup, før de

dyretråkket i forgrunnen gir et hverdagslig

fra Grez for åpningen av Salonen 1. mai.

i byen 9. mai da de var forlovere i Sophie

reiste tilbake til Pension Laurent. Thue, s. 74.

Krohg og Skredsvig reiste tilbake til Grez, og

Maggie Plahte var med. Mange av de norske kunstnerne av Skredsvigs generasjon reiste

til Paris omkring 1880 for å lære seg den nye måten å male på. Man skulle ikke lenger

stå inne i et atelier og male tenkte motiver, eller historiske motiver, nå skulle man ut,

stille seg opp foran sitt motiv og male det realistisk. Man dro gjerne ut på landet for

å male den fattigslige bondebefolkningen. Man ville male det hverdagslige på en

virkelighetsnær måte. Skredsvig hadde

allerede utviklet seg til en habil dyremaler og det å male menneskenes samhandling med dyrene ble en spesialitet for ham.

Det nye var å formidle inntrykk av lys og luft i bildene, men ikke ved å ha en høy

himmel. Man ser gjerne ned på motivet

slik at horisonten er plassert høyt oppe i

og dyr skulle formidles med klare farger.

hvordan Skredsvig har fått det til. Det sølete preg. Han forskjønner ikke det han ser på, han maler det realistisk slik det fremstår for hans

fra eller legge til. Derved oppheves forskjellen

mellom skisse og endelig verk, slik det var vanlig tidligere. Kunstverket skulle males ferdig foran motivet og med brede, frie penselstrøk som

skulle gi maleriet et friskt og spontant uttrykk.

lar oss se ned på denne forgrunnen, han skjuler

hverdag, ofte preget av enkle og fattigslige

elvebredd er et realistisk trekk ved bildet. Han den ikke. Han lar kua som drikker, drikke av

vann som ser hvitt ut. Det er sollysets reflekser

som gjengis. Dyrene får en lysere farge der lyset faller ned på dem. Kalven som har en grå-hvit pels har fått helt hvite partier, der lyset faller

ned på den. Gjeterjentens hodeplagg lyser også hvitt i solen. Bakgrunnen gir et inntrykk av et

vidt sletteland som bare stoppes av skog langt borte i en dis. Er det Fontainebleau-skogen

man skimter i bakgrunnen? Skredsvig benytter seg ikke av kraftig sollys, landskapet og særlig bakgrunnen ligger under en dis som gir et

poetisk anslag til komposisjonen. Det er et

sølvskimrende lys som er typisk for Grez-skolen. Under overskriften: Paris. Gjennombruddet

1879-85 skriver Reed Thomsen blant annet:

ble lysnet og ble brukt også i skyggepartier,

fremst preget av naturalismen, (eller som jeg

slik den er, kunstneren skulle hverken trekke

Motivene handlet ikke lenger om en

Skredsvig kom til Paris i november 1879.

de brunlige tonene forsvant. Sollysets

(Realismens) første bud var å gjengi naturen

øyne. Bare det å gi så stor plass til en uskjønn

bildet. Konturene ble brutt opp med korte

penselstrøk for å gi liv til billedflaten. Fargene

og det nye synet på fargen. Naturalismens

80-årenes franskinspirerte kunst er først og

gjerne vil kalle det realismen,) friluftsmaleriet

fjern fortid, men om vanlige menneskers

forhold. Samtidig frigjorde man seg fra de tidligere strenge regler til komposisjon, og

eksperimenterte seg frem med overraskende avskjæringer og uventede synsvinkler.

Den viktigste endringen gjaldt imidlertid fargen. Kravet til sannhet førte også til at fargene skulle gjengis slik de hele tiden påvirkes og forandres med lyset. «Valør», det vil si fargens lysstyrke, var et begrep som stadig gikk igjen i Léon

Bonnats skole. Han lærte sine nordiske elever

aldri å se en farge isolert, men alltid i relasjon til de andre fargene og til luften omkring.

Friluftsmalerne fra Barbizon var meget beundret av skandinavene, det gjaldt Daubigny og

Rousseau og fremfor alt Corot og Millet. Av

de yngre malerne var Jules Bastien-Lepage det store ideal. Motivene hans var mest fattige arbeidsfolk og bønder i arbeid under åpen

himmel, lik dem Millet hadde dyrket, men uten

hans heroisering av arbeidet. Bastien-Lepage er lett kjennelig på de nøye utarbeidede detaljene

Carl Larsson: Akvarell med motiv fra Grez.

og det nøkterne grå dagslyset. Med sin spesielle

om Grez i 1882, er opptatt av den utvungne

går under navnet «école rustique». S. 49-51.

er ansvarlige for. Hver og en kler seg som han

motivkrets kom han til å danne den skolen som

Under overskriften Sommerferie i Grez

skriver Reed Thomsen videre blant annet: For nordboerne kunne sommeren i Paris

være uutholdelig varm, og alle som hadde

mulighet til å komme avsted benyttet disse

omgangsformen som han mener amerikanerne vil, ønsker noen å komme til bords i tøfler og

«nattrock», tar ingen anstøt av det. Kort sagt,

ingen bryr seg om hva de andre foretar seg. Både malerne og billedhuggerne arbeider ute i det fri, bare når det er dårlig vær, blir biljardrommet i Pension Laurent omdannet til atelier.

månedene til studieturer rundt om i Frankrike.

Reed Thomsen nevner også noe om Skredsvigs

nærliggende Grez-sur-Loing. Litt mer utfyllende

til det med å bryte opp konturene i bildet og

I august 1881 dro Christian Skredsvig til det enn i Thues bok, står det her om Grez:

Landsbyen ligger vakkert til ved elven Loing,

malerteknikk på denne tiden, som lot ham få

gi inntrykk av luften og atmosfæren, noe som også er tilfellet i dette maleriet vi har med:

omkranset av trær og annen vegetasjon. Den

Malingen er lagt på med de karakteristiske

kirke og et kloster, en malerisk gammel bro og en

igjen i Skredsvigs malerier på denne tiden. Men

kunne by på mange severdigheter, en gammel

borgruin, i det hele tatt nok av velegnede motiver for kunstnerne. Elven var årsaken til den fuktige

atmosfæren med den særegne sølvtonen som er så karakteristisk for Grez-skolen. Et annet typisk trekk er fraværet av dramatiske situasjoner og

korte, relieffaktige strøkene som stadig går

intet er så «fransk» i sin «snerpete» teknikk som dette. Det fortelles at malerne bandt hyssing

gjennom busten på malerkosten og festet den

til skaftet for å oppnå denne effekten. S. 60-62.

alle former for krass realisme. «Alt flüter jämt

som floden Loing ... alt er elegisk betont, liksom de pilträd som kanta flodstranden», skriver

den svenske samtidige maleren Georg Pauli.

I landsbyen var det to pensioner, den ene ble drevet av madame Chevillon, den andre av madame Laurent. Hos begge var det alltid

fullt belegg. Strindberg, som skrev en artikkel

18 KITTELSEN, THEODOR 1857-1914 FATTIG KUNSTNER Blyant på gulhvitt papir 22x23

Signert nede t.h.: TK. Påtegnet nede på arket: «Fanden hakke hele Malergreiene!». PROVENIENS: Maleren Christian Eggen (1859-1927). NOK 40 000–60 000

LITTERATUR: Naturpoesi, utstillingskatalog

Maleren Christian Eggen (1859-1927), født og

Kittelsen anledning til å reise ut for å få seg en

Nkl.no.

var i München i årene 1880-1883. Som det

måtte slutte ved akademiet og reise hjem. Han

Th. Kittelsens hjem Lauvlia i Sigdal 2003.

Kan dette være et selvportrett eller et portrett av Christian Eggen?

død i Trondheim, som har eid denne tegningen, står i Nkl under Christian Eggen, delte han en tid atelier med Theodor Kittelsen. Kittelsen

var i München 1876 til 1880. Understøttelsen fra Diderich Maria Aall som hadde gitt

kunstnerutdannelse, opphørte, og Kittelsen

greide ikke å komme tilbake før 1883, da med

et statsstipend. Tegningen stammer antagelig fra den første tiden i utlandet, altså 1880.

19 KITTELSEN, THEODOR 1857-1914 LANGEBRAATA 1897 Olje på lerret 68x91

Signert og datert nede t.h.: Th. Kittelsen. 1897. Signert, datert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden av lerretet. UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 1941, kat.nr. 16. Kunstnernes Hus, Oslo 1957, kat.nr. 255. Oslo Kunstforening, 21. januar-1. mars 1964, kat.nr. 695. Th. Kittelsens Lauvlia i 2000 og i 2008. NOK 60 000–80 000

LITTERATUR: Ingrid Kittelsen Treider: Tirilil Tove. Minner om Th. Kittelsen og hans hjem, Oslo

1951, avbildet s. 39 med tittel: «Langebråta».

utkom første gang 1911, Bjørn Ringstrøms antikvariat, Oslo 1997, avbildet s. 117.

Odd Hølaas: Theodor Kittelsen, Oslo 1957,

Det er en varm sommerdag i fjellet, men bildet

Faksimileutgave av «Folk og Trold», som

bo i slike enkle hytter, hvor det var vanskelig

avbildet s. 81 med tittel: «Langebråta».

viser en hard realitet. Fattige husmenn kunne

å få seg et utkomme. Man ser en gammel,

sliten kone på vei mot huset. Dette er et maleri fra realismen, uansett hvor idyllisk Kittelsen har fått det til å se ut for oss i ettertid.

20 KITTELSEN, THEODOR 1857-1914 KJÆTTEN PÅ DOVRE Olje på plate 82x56

Signert nede t.v.: Th. Kittelsen. Påtegnet med tittel på baksiden av innrammingen. UTSTILT: Oslo Kunstforening, 21. januar-1. mars 1964, kat.nr. 723. Th Kittelsens Lauvlia, 1997. Th Kittelsens Lauvlia, 2000. Th Kittelsens Lauvlia, 2009. Th Kittelsens Lauvlia, 2011. NOK 100 000–150 000

LITTERATUR: Wikipedia.

«Kjetta på Dovre» er et norsk folkeeventyr

som handler om en mann som trenger hus til seg selv og Kvitbjørnen sin. Menneskene

som bor der sier at det går bra, for hver vinter kommer det troll, og tar seg inn i huset.

Folkene flytter ut for vinteren, etter de har

dekt opp til festmåltid for trollene. Mannen

etterlater bjørnen under bordet. Og når trollene kommer, prøver en av de yngste å mate det han tror er en katt, med pølse. Bjørnen svir seg på snuten, og jager ut alle trollene.

Neste år roper trollene på Halvor, huseieren. De lurer på om kjetta fortsatt er der. Halvor sier at det er hun,og at hun har ynglet, og fått syv unger til. Da sier trollene at de aldri skal komme igjen, og drar.

Eventyret er et eksempel på at Dovrefjell har hatt en mytisk status i norsk folkediktning og folketro, som et sted der det er samlet

spesielt mye trollskap. Asbjørnsen og Moes bruk av stedsnavnet i dette eventyret og i «Høna som skulle til Dovrefjell for at ikke

all verden skulle forgå» har i sin tur bidratt til den særlig stillingen som Dovrefjell har i nordmenns bevissthet også i dag.

21 KITTELSEN, THEODOR 1857-1914 EN SOMMERDAG Olje på lerret 46x128

Signert nede t.h.: Th. Kittelsen. Signert, datert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden av lerretet: «Th. Kittelsen 1900. En Sommerdag». UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 1941, kat.nr. 21.

Blaafarveværket, «Th. Kittelsen. De lyse årene i Sigdal», 31. mai-30. september 1980, kat.nr. 58. NOK 100 000–150 000

LITTERATUR: Sidsel Helliesen: «Katalog»,

Herved sakset fra utstillingskatalogen

i Sigdal» Blaafarveværket 1980, kat.nr. 58.

«Lauvlia 1899-1909»:

utstillingskatalog «Th. Kittelsen. De lyse årene Naturpoesi, utstillingskatalog Th.

Kittelsens hjem Lauvlia i Sigdal 2003.

Høsten 1899 flyttet familien Kittelsen inn i nytt hjem i Lauvlia. Dette maleriet er fra

den første, herlige sommeren i eget hjem

med et stort atelier for kunstneren å arbeide i. Det synes som om han her har malt

utsikten fra atelieret med vannet Soneren og fjellene mot Norefjell. I forgrunnen er

det et vell av engblomster og svalene flyr

høyt og lavt over det stille, sommervarme

landskapet. Det er landskapspoesi i høyeste potens kunstneren her har skapt.

på Lauvlia fra 2003 under overskriften

Han arbeidet på denne tiden med en serie

hvor naturpoesi sto i høysetet, det var TirililTove. I en menge akvareller skildrer han nå

skog, sjø, fjell og dyreliv omkring seg med den vareste, letteste hånd. Landskapets skiftende stemninger gjengir han på mesterlig vis. Denne karakteristikken gjelder også for dette oljemaleriet.

22 SINDING, OTTO 1842-1909 FOLKELIV PÅ LANDEVEI 1889 Olje på lerret 65x102

Signert og datert nede t.h.: Otto Sinding München 1889NOK 40 000–60 000

LITTERATUR: Nkl.no.

Etter to år som elev av Barlag og Eckersberg kom Otto Sinding ved Gudes hjelp 1869 inn på kunstakademiet i Karlsruhe. Riefstahls

koloristisk nøkterne, tegnende stil preget lenge SIndings maleri, og i München gjorde Pilotys effektfulle historiemaleri sterkt inntrykk og bidrog til at han foruten rene landskaper

også mer og mer kom til å male figurbilder. Under årene i München og Berlin 1880–91 vant Sinding en ansett posisjon i tysk kunstliv, og

han utstilte også tre ganger på Paris-salonen.

Otto Sinding malte innenfor en sen-romantisk tradisjon, men lot seg påvirke av realistiske tendenser. I et maleri som dette synes han påvirket av nyromantikken med det vakre,

stemningsskapende aftenlyset som får bre seg dominerende over komposisjonen.

23 BØLLING, SIGRID 1852-1917 FATIGUÉE. BONDEKONE FRA NORMANDIE 1888 Olje på lerret 114x79

Signert og datert nede t.v.: S. Bölling. 1888. Selges til inntekt for Norges blindeforbund. UTSTILT: Kunstnerforbundet, Oslo, «Kvinners bilder. Malerinner i Norge før 1900», 25. juni - 16. august 1982, katalognummer 12 med tittel: «Fatiguée». («Trett» på fransk). NOK 150 000–200 000

LITTERATUR: Anne Wichstrøm: Kvinners

Sigrid Bølling ble født i Vestre Aker. Faren var

utstillingskatalog Kunstnerforbundet, Oslo

Jarlsberg. Bølling var halvsøster av Fridtjof

bilder. Malerinner i Norge før 1900,

1982, katalognummer 12, avbildet s. 23.

Anne Wichstrøm: Kvinneliv Kunstnerliv.

Kvinnelige malere i Norge før 1900, Oslo 1997. Nkl.no.

Dette maleriet er et hovedverk av Sigrid

Bølling. Her viser hun at hun har fått den

franske friluftsrealismen under huden. Det

var et poeng for realistene å male hverdagen, ærlig og sant, slik det fortonet seg for den fattige bondestanden på landsbygda. Anne Wichstrøm skriver blant annet

dette om Sigrid Bølling, i sin biografiske oversikt over de kvinnelige kunstnerne, hvor dette maleriet er nevnt:

offiser og godseier, moren baronesse Wedel-

Nansen. Hun var elev av flere kunstnere, blant andre P. S. Krøyer i København i begynnelsen av 1880-årene. Deretter studerte hun flere

år i Paris, på Académie Colarossi, Académie

Julian og som elev av L. M. A. Jourdeuil. Hun bodde i Paris i 15 år til omkring 1900, men

hadde lange opphold i Italia. Bølling skal ha drevet malerskole i Paris. Etter 1900 bodde hun mest i København, hvor hun døde.

Sigrid Bølling malte figurbilder, portretter, stilleben og landskaper. Hun ble preget

av fransk salongrealisme og friluftsmaleri og malte i Paris-tiden pittoreske scener

fra den franske landsbygda, for eksempel «Den gamle brønd i Concarneau» (1886), «Fatiguée. Bondekone fra Normandie» (1888) og «En melkekone» (ant 1888).

24 SKREDSVIG, CHRISTIAN 1854-1924 HVILENDE HEST, AFTENLYS Olje på lerret 66x81

Signert nede t.v.: Chr Skredsvig. NOK 50 000–70 000

steder i Sør-Norge. Etter at han kom tilbake til Norge fra utenlandsopphold i München

og Paris i 1882, reiste han så godt som hver

eneste sommer til dalførene på Østlandet og

fjordene på Vestlandet. Noen ganger besøkte han sin onkel, kartografen Gerhard Munthe,

som bodde på Kroken i Sogn. Etter hvert reiste han også til samme sted gjentatte ganger, som for eksempel til Ulvin og Røisheim. Som det står i Norsk kunstnerleksikon:

Munthe holdt sitt syn friskt ved å foreta

regelmessige malerreiser, gjerne til bestemte steder over en viss periode av år.

I begynnelsen av sin karriere kunne Gerhard Munthe male landskapsbilder som ikke var basert på direkte observasjon. Han brukte

sine skissebøker og sin hukommelse når han malte norske landskaper i utlandet. Under

påvirkning av den franske friluftsrealismen, formidlet av hans samtidige Frits Thaulow, Christian Krohg og Erik Werenskiold, ble

Gerhard Munthe inspirert til å gå ut å male sine motiver som de fremsto der og da for

hans øyne. Det ble et ideal å male ekte og sant, som igjen ville si at man skulle stå overfor sine motiver og male dem med naturens farger. Om et bilde som dette er malt direkte ute i friluft er vanskelig å si, for malerne kunne

i hvert fall gjøre bilder ferdige i sitt atelier.

Gerhard Munthe hadde sitt gjennombrudd

med et bilde fra 1884, Sommerdag også kalt

25 MUNTHE, GERHARD 1849-1929

Høyonn, Vik i Stange, som ble innkjøpt til

Nasjonalgalleriet. Som det står om det store maleriet i Norsk kunstnerleksikon: Lyset

PÅ VEI MED HEST OG VOGN 1888

flommer over det brede østlandske landskapet,

Olje på lerret

I Blåveistiden, de kantede og djerve strøk gir

… . Og, som det står om et annet bilde fra 1885:

79,5x64

likevel plass for forsiktige overganger i grått,

Signert og datert nede t.v.: Gerh. Munthe. 1888.

brunt og blått, med grønne partier imellom.

Påtegnet med tittel noe utydelig på baksiden, på blindrammen: «... over fieldet»

Gerhard Munthe utviklet en dekorativ kunst

NOK 80 000–100 000

det realistiske friluftsmaleriet. Det ble som et

i 1890-årene, som han dyrket ved siden av

prosjekt hvor alle deler skulle bidra til et eget norsk uttrykk, en nasjonal kunst. Alle deler

LITTERATUR: Nkl.no. Gerhard Munthes far var lege. I distriktslegehjemmet på Elverum

vokste han opp i intim kontakt med

østerdalsnaturen og menneskene der, en

kilde av inntrykk han senere kunne øse av. I Norsk kunstnerleksikon står alle reisene

hans oppført, og han reiste nesten hvert år

helt fra sin læretid i Kristiania til forskjellige

av interiøret i hans villa, Leveld på Lysaker

inngikk for eksempel i en helhet, hvor norsk

folkekunst og den norske bondekulturen var

inspirasjonskilden. Det norske var også viktig for ham i hans staffelimalerier, som viser

ham, som det står i Norsk kunstnerleksikon, … inderlig knyttet til den norske jordbunn, … .

26 PRINS, EUGEN 1865-1947 ELEGI II Olje på lerret 71x64

Signert, stedsbestemt, datert og påtegnet med tittel på baksiden av lerretet: «Elegi. V. Udde 1894. Eugen.» UTSTILT: Statens Vårutstilling, Kristiania 1894. Paris 1895. Internationale Kunst-Ausstellung Berlin 1896, kat.nr. 2437? Stockholm 1897.

Utstilling av skandinaviske malere, Det keiserlige selskap for kunstens fremme, St. Petersburg 1897. Blomqvist Kunstutstilling, Kristiania

1901. Nordische Kunst-Ausstellung in Kaiser Wilhelm Museum in Krefeld am Rhein 1902. Christiania Kunstforening, retrospektiv utstilling, 1925. Nasjonalgalleriet 1988, kat.nr. 33, med tittel «Elegi II». Prins Eugens Waldemarsudde 1998-99, kat.nr. 98. Lysakerkretsen, Bærum

Kunstforening 2005. Blaafarveværket, «Drømmesommeren, Prins Eugen - Nikolai Astrup - Ulf Nilsen», 23. mai-20. september 2009, kat.nr. 13. PROVENIENS: Gave til Erik Werenskiold fra prins Eugen. Privat samling.

NOK 400 000–600 000

LITTERATUR: Prins Eugens Waldemarsudde:

Året etter (1892) deltok ikke Prins Eugen på

fra «Den første Vaarutstilling. Statens 10de

genom slottet, Waldemarsudde 1979.

utstilling, da den ble flyttet over til vårhalvåret

(1893-94). Elegi omtalte han bl. a. slik:

Prins Eugens hem - ett museum. Vägledning

Prins Eugen, utstillingskatalog Nasjonalgalleriet 1988, kat. nr. 33 Elegi II 1894, omtalt s. 76-77, avbildet i farger s. 77.

Prins Eugen hadde tette bånd til Norge. På

grunn av unionen med Sverige kan man i 1890-

Høstutstillingen. I 1893 var det som kjent ingen og ble den første av tre «Vaarutstillinger». Til denne sendte Prins Eugen fire arbeider:

«Men det seneste av hans verker, den deilige

slott (kat.nr. 30), Der skogen lysner (kat.nr.

«Anden ophængning», gav os endda noget

Et siste solglimt (kat.nr. 31), Det gamle

27) og Vinteren. Til Vårutstillingens andre

opphengning sendte han Elegi II (kat.nr. 33).

årene regne ham som en norsk kunstner. Det

Under katalog nr 33, Elegi II, på s. 76

utstilling i 1988, og fortsatte: Han stilte ut

samtidens oppfatning av maleriet:

skrev Knut Berg i forordet til Nasjonalgalleriets på Høstutstillingen, hadde stemmerett som norsk kunstner, og norsk natur ble en viktig

inspirasjonskilde for hans kunstneriske utvikling. Han både snakket og skrev norsk, og under sine mange besøk her i landet knyttet han sterke

vennskapsbånd med de fleste av våre ledende kunstnere. Gjennom 90-årene og frem til

unionsoppløsningen i 1905 var han utvilsomt det

viktigste bindeledd mellom norsk og svensk kunst. Tone Skedsmo skrev også i samme katalog blant annet dette om prins Eugens tette bånd til Norge, og fortsatte:

Han står i dag som en av de ypperste

representanter for det svenske nyromantiske 90-åra-maleri. ... Det var i Norge Prisn Eugen begynte å male den lyse steminingsfulle

nordiske sommernatt, som han senere skulle konsentrere seg så sterkt om i sitt maleri. Videre skrev Tone Skedsmo om

tidligere utstillinger og om spesifikk omtale av maleriet Elegi:

aarlige kunstutstilling» i Nyt Tidsskrift

og 77 i katalogen fra 1988, står det om Prins Eugen måtte ikke vente lenge

på sine norske kollegers bedømmelse av Elegi. Werenskiold skrev:

«I går så jeg Deres nye billede, som jeg synes

overordentlig godt om. Det er utvivlsomt det bedste, De til dato har udstillet hos os, det

som der er mest følelse i og som tyder på det

eiendommeligste farvetemperament. Det gjør

meget lykke blant malerne, og Aubert foreslog det, efter hva jeg har hørt, for galleriet -, hvor

lille «Elegi» som Prins Eugen først sendte til meget mer. I dette lærte vi at kjende fuldt

personlig hans fine dype kunstnerpersonlighet, med det sjælfulde indadvendte sind.

En elegi - slik som mindets kjæreste vemod

griper os, naar vi en høstdag med vaarmilde tanker vandrer over kjendte steder, kjære

fra vi var smaa - ...». Aubert tar i sin omtale av utstillingen Prins Eugens malerier, og

særlig Elegi, til inntekt for det lyriske som

stadig ble mer fremtredenede i 90-årenes

landskapsmaleri. Maleriet skjenket Prins Eugen ved en senere anledning til sin gode venn Erik Werenskiold, trolig til hans 60-års dag i 1915. ... først i 1901 fikk norsk publikum igjen

anledning til å se hans malerier i hovedstaden.

der imidlertid ikke fattedes noen beslutning på

De arbeider Prins Eugen stilte ut hos Blomqvist

Gerhard Munthe skrev like oppmuntrende

43), Elgei (kat.nr. 33), Skyen (kat.nr. 37), Våren,

grund av Deres velsignede stilling som prins;--.» og oppriktig bl.a. til sin svenske kollega:

«Jeg kan ikke noksom udtale hvor «Elegien» var herlig paa Udstillingen her. Saa

personlig alenestaaende og saa værdig.» Prins Eugen verdsatte høyt sine norske malervenners uttalelser om bildet, og

innen han rakk å svare Munthe hadde også Andreas Aubert skrevet sine anmeldelser

var: Stockholms slott, Den lyse natten (kat.nr. Der skogen lysner (kat.nr. 27) samt en del

mindre landskaper med aftenstemninger.

Etter åpningen kunne Werenskiold forsikre Prins Eugen at alle malerne han hadde snakket med hadde uttalt seg meget positivt om prinsens

arbeider. Takknemlig skrev Prisn Eugen tilbake:

«Det var riktig hyfflgit av dig att skriva om min utställning. Det är klart att jag undrade och

att jag blev upplivad av att du tyckte den såg

nyromantikere. Hans maleri er typisk for

varmt aftenlys brer seg over landskapet, der en

just rädd att jag fått något för vekt i min färg.

stemningsmaleriet, men var også influert av

Det synes som om kunstneren selv

kunstnerisk ut och var manlig i färgen. Jag var Tänk att du fortfarende tycker så bra om min «Elegi». Den är målad för flera år sedan, men det är just den udde på Djurgården jag förre

året köpte. Huset jag bor i ligger på den klippa jag målat med utsikt över Stockholm, ungefär på samme avstånd som du har Kristiania.» -Prins Eugen (1865-1947) var altså yngste sønn av vår siste unionskonge Oscar II

og dronning Sophie. Det var spesielt for en prins å gå inn for kunstnerbanen, og

heldigvis fikk han også tid til å fordype seg i

sitt kunstneriske virke, selvom han måtte ta del i mange offisielle oppdrag som prins.

Han regnes som en av Nordens mest betydelige

1890-årenes nordiske malerkunst med

tidens mer avantgardistiske kunst. Man ser

ham i dag som en kunstner som var påvirket av tidens syntetistiske og symbolske tendenser. Maleriet «Elegi» viser denne tendensen til å ville forenkle motivet og til å ville gi det en

betydning ut over det blotte og bare utsnittet av et kystlandskap med noen gamle hus

kneisende på toppen av bratte klipper. Klippene er sett tett på, litt undenfra, de trenger seg

nærmest på oss. Den store, mektige massen

av berg er formidlet i store fargeflater. Berget får en dramatisk, symbolsk virkning, der det stuper bratt ned i sjøen, men bølgene og

aftenlyset mildner det hele, og gir kanskje heller

solgangsbris lar bølgene slå lett mot klippene. med sin tittel Elegi, har villet betone

bildets lyriske stemning av vemod over en svunnen dag, eller vemod over en

forgangen tid med de gamle husene,

fremfor andre tolkninger av hans maleri. Prins Eugen var spesielt glad i denne

klippeodden på Djurgården utenfor Stockholm. Han bodde flere somre i et 1700-talls hus som sto her fra før, før han i 1899 kjøpte

stedet. Her fikk han i 1904 bygget sitt hjem, slottet Waldemarsudde. Etter hans død ble hjemmet gjort om til museum over hans samlinger og hans kunstnerskap.

landskapet med husene et preg av vemod. Et

27 KROHG, CHRISTIAN 1852-1925 GJENNOM VINDUET Olje på plate 54x46

Dobbeltsignert nede t.v. og t.h.: C Krohg Påtegnet med tittel på baksiden av platen: «Gjennem vinduet».

Påtegnet på baksiden av platen: «Hoppes katalog over Th Laurins saml side 165 pl. 195». NOK 60 000–80 000

Det er et brystbilde av en ung kvinne fra

almuen. Hun er fremstilt strengt frontalt i nesten halv figur med hendene korslagt

over brystet og en forgylt glorie rundt hodet. Håret ligger stramt over pannen, og de store øynene er vidåpne og stirrende.

Kvinnen er kledd i en rødorange kappe, har

bluse i en mørkere valør og sees mot en

nøytral, lyst blågrå bakgrunn. Modellens

28 KROHG, CHRISTIAN 1852-1925 MADONNA

utforming tyder på at Krohg ville fremstille en madonna med samtidskarakter. Ideen hadde han antagelig fått fra

den berømte tyske maleren Fritz von Uhde, som over nyttår 1888 stilte ut

Olje på plate

maleriet «Bergprekenen» i Kristiania.

54,5x45,5

Det har vært antatt at det var en

Signert nede t.h.: C. Krohg

bretagnepike Krohg anvendte til modell.

UTSTILT: Høstutstillingen 1890. Nasjonalgalleriet 1987, kat. nr. 70 med tittel: «Madonna med glorie».

Bildet var imidlertid utstilt på Charlottenborgutstillingen allerede i 1890 og er malt i

København på et tidspunkt da Krohg ikke hadde vært i Frankrike på nærmere to år.

Maleriet var også utstilt på Høstutstillingen

NOK 200 000–300 000

1890. Morgenbladets anmelder skrev: «Liden Smag have vi derimod fundet i hans før

LITTERATUR: Leif Østby: Fra naturalisme

Et av de eiendommeligste verker i Christian

Oscar Thue (Red. Knut Berg): Christian

er et av hans få bilder med symbolistisk

til nyromantikk, Oslo 1934, s. 119-124.

Krohg, Oslo 1997, kat. nr. 191: «Madonna 1890», avbildet s. 183, omtalt s. 185.

Krohgs produksjon er «Madonna» (191). Det preg og et av dem som sterkest røper i hvor høy grad også realisten Krohg ble trukket med av de nyromantiske stilstrømninger.

nævnte «Madonna». Det er dog mildest talt et dristigt Forlangende, at man skal se en

Madonna i en Jente med vakre Øine, men

temmelig unoble Træk forresten, fordi om

Kunstneren behager at trække en lysebrun

Gloriering om hendes Hoved o male Armerne

korslagte paa en rød Flanels Trøie.» S. 185-188.

29 KROHG, CHRISTIAN 1852-1925 PORTRETT AV ANDERS NIELSEN, GRIMSTAD Olje på lerret 46x38

Signert nede t.h.: C. Krohg Påtegnet på baksiden, på blindrammen: «Portræt av Skibsförer (Reder) Anders Nielsen, Grimstad. (malet av Chr. Krogh.)». (Sic). Christian Krohg oppholdt seg sommeren 1890 i Grimstad. NOK 40 000–60 000

30 KROHG, CHRISTIAN 1852-1925 FORTØYNINGSRING I JERN Olje på plate 45x53,5

Signert nede t.v.: C Krohg NOK 20 000–30 000

31 KROHG, CHRISTIAN 1852-1925 KVINNEPORTRETT 1901 Olje på lerret 46x38

Signert og datert nede t.v.: C Krohg -01 NOK 20 000–25 000

32 KROHG, CHRISTIAN 1852-1925 MARIE KROHG I PROFIL Olje på lerret 47x38

Signert nede t.h.: C. Krohg Antagelig malt i 1892. NOK 35 000–40 000

LITTERATUR: Oscar Thue (Red. Knut Berg): Christian Krohg, Oslo 1997, se versjon

ant. fra 1892 med samme tittel, kat. nr. 213, avbildet s. 344, omtalt s. 197. Wikipedia.

Christian Krohg kunne ofte bruke

familiemedlemmer som modeller.

Flere ganger malte han sin tante, Marie Krohg. Som det står i Wikipedia:

Christian og hans fire søstre ble morløse i 1860. Farens søster, Marie Krohg, kom i morens sted og ble en viktig person i Christian Krohgs liv. Dette maleriet er en versjon av kat. nr.

213, som på s. 197 er omtalt som følger: Av høy kvalitet er også et profilportrett av Marie Krohg (213) som sitter med hendene i fanget iført kyse, festet med et bredt bånd under

haken - antagelig malt i 1892. ... Modellens lyse, rødlette karnasjon står i sterk valørkontrast til bildets blåfiolette/blåsorte helhet.

33 BERGSLIEN, NILS 1853-1928 INTERIØR MED FOLKELIV Olje på lerret 90x65

Usignert NOK 20 000–30 000

34 GLØERSEN, JAKOB 1852-1912 SKOGSSTI MED FOLKELIV 1896 Olje på lerret 115x98

Signert og datert nede t.v.: I. Glöersen 1896 NOK 50 000

35 AKERSLOOT-BERG, BETZY 1850-1922 FRA SEINEN Olje på lerret 24x32

Signert nede t.h.: Betsy Akersloot-Berg Signert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden, på blindrammen.

Selges til inntekt for Norges blindeforbund. NOK 8 000–10 000

36 MÜLLER, MORTEN 1828-1911 FRA VOSSEVANGEN 1862 Olje på lerret 42x58

Signert nede t.h.: Morten - Müller Stedsbestemt og datert nede t.v.: Vossevangen. 28. 7. 62. NOK 7 000–9 000

37 PETERSSEN, EILIF 1852-1928 FRA SELE, JÆREN 1889 Olje på lerret 28x38

Signert og datert nede t.v.: EP 89 Påtegnet med tittel på baksiden av lerretet: «Sele Jæderen». Kokkin 296. UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 1936 kat.nr. 58, med tittel: «Fra Jæren. Måneskinn». PROVENIENS: General Rye, Oslo. NOK 10 000–15 000 50

38 SKARI, EDVARD 1839-1903 NORSKE KYST 1902 Olje på lerret 79x127

Signert og datert nede t.h.: Edvr. Skari 1902. Signert og påtegnet med tittel, antagelig av kunstneren, på

baksiden, på blindrammen: «Norske Kyst Evr Skari Christiania». NOK 30 000–40 000

39 HANSTEEN, NILS 1855-1912 PÅ KYSTEN 1890 Olje på lerret 72x120

Signert og datert nede t.v.: Nils Hansteen 90 Påtegnet med tittel på baksiden, på blindrammen: «Paa Kysten» NOK 15 000–20 000

40 HAALAND, LAURITZ 1855-1938 SEILSKUTE MELLOM KLIPPER 1923 Olje på lerret 33x48

Signert og datert nede t.h.: Lauritz Haaland 23. NOK 20 000–30 000

41 HAUGE, MARIE 1864-1931

Marie Hauges upretensiøse kunst:

«Der er intetsomhelst merkeligt, men noget

overordentlig elskværdigt ved Frk. Hauges ikke

LEKENDE BARN 1893

meget rike Produktion, - noget stilfærdigt og

lunt og net, som hos en, der mere driver Kunsten

Olje på lerret

«con amore» end egentlig i Kraft af den haarde,

60x85

tvingene Nødvendighed, der ubønhørlig holder

Signert og datert nede t.h.: M. H 93

sit Offer fangen. Og dog rommer Frk. Hauges

Selges til inntekt for Norges blindeforbund.

Arbeider en ægte kunstnerisk Glæde. At de lider af

UTSTILT: Blaafarveværket, «Et knippe kvinnelige kunstnere - Backer, Kielland, Nørregaard,

som Anlæg end som færdig gjennemarbeidede

Scheel, Tannæs, Sinding, Hauge, Sundbye», 19. mai til 23. september 2012, kat.nr 82.

en ulden Løshed i Formen og stundom virker mere Billeder er iøinefallende - men koloristisk kan de

eie saavel en egen delikat Skjønhed i Tonen som

Helhed og Sammenhæng i Sin Opbygning.» S. 128.

NOK 30 000–40 000

I dette maleriet er det mye av 1880-årenes LITTERATUR: Marit Ingeborg Lange: «Marie

har sin posisjon i norsk kunst. S. 126.

Kvinner i kunsten 2012, kat.nr. 82, avbildet s. 129.

en separatutstilling i det nystiftede

Hauge», utstillingskatalog Blaafarveværket.

Det er gjennom sine bilder fra

gårdstunene og livet til husmannsfolkene i Gudbrandsdalen hun (Marie Hauge)

I 1911 hadde hun, som første kvinne,

Kunstnerforbundet i Kristiania. Utstillingen fikk en fin og balansert anmeldelse av Carl W. Schnitler i Aftenposten (3. mars 1911).

Artikkelen, ..., gir oss en god forståelse av

realisme å spore. Typisk for denne typen

maleri er motiver fra en fattig landsbygd med solfylte, klare sommerdager og gressgrønne enger. Men, det synes også å være trekk

fra 1890-årenes stemningsmaleri i bildet.

Her er det en sensommerdag hvor lyset er

dusere og konturene mer uklare. Solen står lavt på himmelen og gir lange skygger.

42 ULVING, EVEN 1863-1952 DAME I INTERIØR Olje på lerret 74x101

Signert nede t.v.: E Ulving NOK 30 000–50 000

43 SØMME, JACOB 1862-1940 STRIKKENDE KONE 1890 Olje på lerret 60x40

Signert og datert nede t.h.: Jacob Sömme 1890 Signert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden, på blindrammen. NOK 20 000–30 000

44 MADELINE, PAUL 1863-1920 SITTENDE KONE Olje på lerret 46x38

Signert nede t.h.: P Madeline NOK 40 000–60 000

45 DAHL, CECILIE 1858-1943 TO KVINNER OG KATT I INTERIØR Olje på lerret 54x46

Signert nede t.h.: C Dahl. Selges til inntekt for Norges blindeforbund. NOK 10 000–15 000

46 HEYERDAHL, CATHARINE 1861-1952 LESENDE GUTT 1891 Pastell på lerret 47x59

Signert og datert nede t.h.: Cathr. Heyerdahl 1891. NOK 10 000–15 000

LITTERATUR: Nkl.no. I årene 1880 til 1890 studerte Catharine Heyerdahl i Paris.

Senere foretok hun reiser til Frankrike og Italia. Fra 1892 var hun bosatt i København. Hun malte, som det står i Norsk

kunstnerleksikon: etter hvert mest portretter, samt akvareller.

47 DINET, ETIENNE ALPHONSE 1861-1929 GÅRDSROM MED KONE SOM FEIER Olje på lerret 33x56

Signert nede t.h.: E. Dinet NOK 20 000–30 000

48 MÜHLIG, HUGO 1854-1929 ÅKERLANDSKAP MED TO KVINNER OG HEST Olje på plate 17x27,5

Signert nede t.h.: Hugo Mühlig NOK 10 000–15 000

Tysk maler, inspirert av den franske friluftsrealismen og impresjonismen.

49 VIGELAND, GUSTAV 1869-1943 SINNATAGGEN Bronse med gulbrun patina H: 35 cm

Etterstøp av sønnen Gustav Vigeland junior hvor også Gustav Vigelands signatur fremkommer på plinten: G. Vigeland. Sønnen fikk støpt noen eksemplarer etter en original han selv hadde. Det finnes færre enn 10. NOK 300 000–400 000

50 HOLMBOE, THOROLF 1866-1935 ÆRFUGL VED SKROVEN, REINE FYRHUS LOFOTEN Olje på lerret 68x60

Signert nede t.h.: Th Holmboe Datert og påtegnet på baksiden, på blindrammen: «Skroven. Reine Fyrhus, Lofoten. 1905.» NOK 20 000–30 000

51 HOLMBOE, THOROLF 1866-1935 FUGLEFJELL, RØST Pastell på papir, oppklebet på papp 71x51,5

Signert nede t.h.: Th Holmboe Datert og påtegnet med tittel på baksiden av innrammingen: «Fuglefjeld Röst 95». NOK 20 000–30 000

52 KEYSER, RAGNHILD 1889-1943 LANDSKAP MED HUS Olje på lerret 57,5x48

Signert nede t.h.: R Keyser Påtegnet med annen tittel på baksiden, på blindrammen:

«Sommeraften». Skisse av tre kvinner på baksiden av lerretet. Påtegnet på baksiden, på blindrammen: «No 2. Akt II». NOK 7 000–9 000

53 GJEMRE, PER 1864-1928 ROBÅT PÅ STRAND 1905 Olje på lerret 26x47

Signert og datert nede t.h.: P Gjemre 1905 NOK 5 000–7 000

54 GJEMRE, PER 1864-1928 FRA KVALBEIN, JÆREN 1919 Olje på lerret 72x132

Signert og datert nede t.h.: Per Gjemre 1919 Påtegnet på baksiden, på blindrammen: «Fra Kvelbei Jederen Per Gjemre Stavanger Norge». NOK 6 000

55 WERENSKIOLD, ERIK 1855-1938 FJELLANDSKAP Olje på plate 50x61

Signert nede t.h.: EW NOK 30 000–40 000

56 LANGBERG, JULIANE 1856-1930 GARTNER VANNER POTTEPLANTER 1912 Olje på lerret 38x27

Signert og datert nede t.h.: J. Langberg 1912 Selges til inntekt for Norges blindeforbund. NOK 6 000–8 000

57 GRANDE, SEVERIN 1869-1934 SITTENDE AKT 1915 Olje på lerret 60X50

Signert og datert nede t.h.: S Grande -15 Selges til inntekt for Norges blindeforbund. NOK 6 000–8 000

58 KAVLI, ARNE 1878-1970 OPPSTILLING MED BLOMSTER I VASE 1916 Olje på lerret 86x75

Signert og datert nede t.v.: A- Kavli - 16 NOK 20 000–30 000

59 LAURENG, THEODOR 1879-1929 GRØNT LANDSKAP 1899 Olje på lerret 41x72

Signert og noe utydelig datert nede t.h.: Theodor Laureng Juli 99 NOK 30 000–50 000

60 ERICHSEN, THORVALD 1868-1939 LANDSKAP 1924 Olje på plate 32x41

Signert og datert nede t.v: Thv. E. 24. NOK 10 000–15 000

61 ERICHSEN, THORVALD 1868-1939 LANDSKAP NR. 2 1933 Olje på lerret 73x92

Signert og datert nede t.v.: .Thorvald Erichsen 33. Signert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden av

lerretet: «Thv. Erichsen 27. «Landskap nr. 2»». Signert på baksiden, på

blindrammen: «Thorvald Erichsen». Påtegnet samme sted: «Lanskab». UTSTILT: Kunstnerforbundet NOK 30 000–40 000

62 SØRENSEN, HENRIK 1882-1962 ETTERMIDDAG VED HOLMSBU Olje på mahogniplate 38x46

Signert nede t.h: HS Påtegnet med tittel, samt noe litt utydelig, på lapp på baksiden av platen: «... eftermiddag ved Holmsbu». NOK 6 000–8 000

63 SØRENSEN, HENRIK 1882-1962 ANE Olje på plate 38x46

Signert nede t.h.: HS Signert, datert 1952 og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden av platen.

Selges til inntekt for Norges blindeforbund. NOK 6 000–8 000

64 ENGER, ERLING 1899-1990 LANDSKAP MED LØVTR ÆR Olje på plate 38x46

Signert nede t.h: Erling Enger. UTSTILT: Kunstnerforbundet, Oslo 1969, Sommerutstillingen. NOK 5 000–7 000

65 ENGER, ERLING 1899-1990 ÅKERLANDSKAP 1954 Olje på plate 27x35

Signert og datert nede t.h: EE -54. NOK 5 000–7 000

66 KIHLE, HARALD 1905-1997 VÅTT VÆR, SMØRKLEPP Olje på plate 28x35

Signert nede t.h.: HK Signert, påtegnet med tittel og datert av kunstneren på baksiden av platen: «Harald Kihle «Vått vær.»

Smörklepp (Vinje) 1956». Også påtegnet antakelig av kunstneren samme sted: «Vått vær Vinje sept. 56». NOK 5 000–7 000

67 KIHLE, HARALD 1905-1997 HVERDAG I HAKADAL 1954 Olje på plate 28x35

Signert og datert nede t.v.: H Kihle 54 Signert, datert og påtegnet med tittel på baksiden av platen. NOK 8 000–10 000

68 HERAMB, THORE 1916-2014 HELLESTØ 1993 Olje på lerret 75x110

Signert og datert nede t.h.: Th. Heramb 93 Påtegnet med tittel og datert på baksiden, på blindrammen. NOK 70 000

LITTERATUR: Svein Thorud, Sue Prideaux og Per Bang: Thore Heramb, Oslo 2006, avbildet s. 84.

69 HERAMB, THORE 1916-2014 TRESTAMMER 1989 Olje p책 lerret 50x65

Signert og datert nede t.h.: Th. Heramb 89 P책tegnet med tittel p책 baksiden, p책 blindrammen. NOK 30 000-40 000

70 HERAMB, THORE 1916-2014 KOMPOSISJON 1980 Gouache på papir

Arket: 25x38 Lysmål: 24x37

Signert og datert nede t.h.: Th. Heramb 80 PROVENIENS: IBM (International Business Machines). NOK 7 000–9 000

71 HERAMB, THORE 1916-2014 SENT PÅ ÅRET 1975 Olje på lerret 39x56

Signert og datert nede t.v.: Th. Heramb 75 Påtegnet med tittel og annen datering, antakelig av kunstneren, på baksiden, på blindrammen: «« Sent på året» 77».

PROVENIENS: IBM (International Business Machines). NOK 15 000–20 000

72 VINJUM, JOHANNES 1930-1991 KYSTLANDSKAP Olje på lerret 54x65

Signert nede t.h.: Vinjum NOK 7 000–9 000

73 HOFF, TOR 1925-1976 SITTENDE AKT 1954 Blandingsteknikk på papir, lysmål 85x59

Signert og noe utydelig datert oppe t.h.: Tor Hoff -54 NOK 10 000–15 000

74 REVOLD, AXEL 1887-1962 LANDSBY VED KARNAK Olje på lerret 65x81

Signert nede t.v.: Revold Signert på baksiden, på blindrammen: «Revold». Påtegnet med tittel samme sted. UTSTILT: Kunstnerforbundet, Oslo 1964, kat.nr. 29. NOK 15 000–20 000

LITTERATUR: Nkl.no.

To malerier av Revold med motiv fra

Axel Revold reiste på en tur til Egypt i

Nasjonalgalleriet.

1930. Et av disse bildene blir i Nkl betegnet som «koloristisk fint og behersket».

Egypt befinner seg i Nasjonalmuseet,

75 KRAUGERUD, RAGNAR 1909-1987 BADENDE I Olje på plate 91x122

Signert nede t.v.: RK Påtegnet med tittel på baksiden av platen. NOK 15 000–20 000

76 ASTRUP, NIKOLAI 1880-1928 STILISERT BLOMST Blyant på kladdepapir med linjer 11,5x9

Signert nede på midten: N. A. Stemplet med rødt stempel nede t.v.: «Astrup». PROVENIENS: Kunstnerens familie. NOK 1 500–2 500

77 ASTRUP, NIKOLAI 1880-1928 SVANER Lavering på tynt gulhvitt papir 10,5x12-12,5 Usignert

En sort og en hvit svane i en skjoldform. Utkast til Ex Libris? PROVENIENS: Kunstnerens familie. NOK 2 500–3 500

78 ASTRUP, NIKOLAI 1880-1928 VÆR OG HARE Kullstift på tykt beige papir 14,3x22,5

Usignert Skisse av et dyr til, en katt? PROVENIENS: Kunstnerens familie. NOK 2 000–3 000

79 ASTRUP, NIKOLAI 1880-1928 AVTEGNING AV PORTALER I Blyant på tykt gulhvitt papir 14,3X23

Usignert 3 tegninger i lik størrelse montert i samme passepartout. PROVENIENS: Kunstnerens familie. NOK 4 000–5 000

80 ASTRUP, NIKOLAI 1880-1928 AVTEGNING AV PORTALER II Blyant på tykt gulhvitt papir 14,3X23

Usignert 3 tegninger i lik størrelse montert i samme passepartout. PROVENIENS: Kunstnerens familie. NOK 4 000–5 000

81 ASTRUP, NIKOLAI 1880-1928 AVTEGNING AV PORTALER III Blyant på tykt gulhvitt papir 14,3X23

Usignert 3 tegninger i lik størrelse montert i samme passepartout. PROVENIENS: Kunstnerens familie. NOK 4 000–5 000

82 ASTRUP, NIKOLAI 1880-1928 BLÅVEIS SLUTNINGS-VIGNETT Penn på tynt gulhvitt papir 13,3x12,4

Usignert Påtegnet med penn på verso: «Kari» og «Væve». PROVENIENS: Kunstnerens familie. NOK 3 000–4 000

83 ASTRUP, NIKOLAI 1880-1928 LILJEKONVALL KAPITTEL VIGNETT Blyant og penn på tynt gulhvitt papir 10,5x14

Usignert Påtegnet med blyant av kunstneren midt på: Kapitel 8 Påtegnet med blyant antagelig av kunstneren, nede på arket: Udkast til kapitelvignet Påtegnet på verso: «Kari».

PROVENIENS: Kunstnerens familie. NOK 2 500

84 ASTRUP, NIKOLAI 1880-1928 BRODERIBLOMST Blyant på tykt gulhvitt papir 21x17,3-17,5

Signert nede t.h.: N. A. PROVENIENS: Kunstnerens familie. NOK 2 500

85 ASTRUP, NIKOLAI 1880-1928 STOLER, SKISSER Blyant og penn på tynt gulhvitt papir 9,5-15x8,5-17,5 Usignert

4 tegninger montert i samme passepartout, 3 i

høydeformat, 1 i lengdeformat. Art Nouveau-design. Minner om Gerhard Munthes design av stoler. PROVENIENS: Kunstnerens familie. NOK 3 000–4 000

86 ASTRUP, NIKOLAI 1880-1928 LANDSKAPS-SKISSE Kullstift på tykt beige papir 14,2x23

Usignert PROVENIENS: Kunstnerens familie. NOK 2 500

87 ASTRUP, NIKOLAI 1880-1928 JØLSTERKONE I VEVEN Penn og akvarell på tykt gulhvitt papir 17,5x14,7-16 Usignert

Påtegnet oppe med blyant: Tryk det grönne på det röde PROVENIENS: Kunstnerens familie. NOK 2 500–3 500

88 SKREDSVIG, CHRISTIAN 1854-1924 TIUR I GRANTOPP Pastell på papir, lysmål 22x27

Signert nede t.h.: CS. PROVENIENS: Har vært i kunstnerens families eie siden den ble tegnet. NOK 8 000–10 000

89 HAUKELAND, ARNOLD 1920-1983 NORDAVINDEN 1980 Syrefast stål på plint av tre Høyde med plint: 33,5 cm

Signert og datert på baksiden av skulpturen nede: Haukeland -80 Nummerert samme sted: 59/200. NOK 6 000–8 000

90 DAHL TENG, KARI PIKE MED VANNKANNE 1990 Bronse

H: 23,5 cm

Signert og datert på plinten: Kari Dahl Teng 90 Selges til inntekt for Norges blindeforbund. NOK 1 000–1 500

91 BERG, HANS JOHAN FREDERIK 1813-1874 EN PIFFERARO, TRIESTE 1850 Blandingsteknikk på papir 18x12,5

Signert, stedsbestemt og datert nede t.h.: HJF. Berg Trieste 1850 Selges til inntekt for Norges blindeforbund. NOK 4 000–6 000

LITTERATUR: Norsk Kunstnerleksikon: Nkl.no.

gjerne ville male. Også, for eksempel, Adolph

Hans Johan Frederik Berg gjorde det som ble

Moderne og Klassiske auksjon del 1, 1. juni 2015,

sett på som helt vesentlig for en kunstner under romantikken, nemlig det å reise til Italia. Man

Tidemand har malt en pifferaro, se Grev Wedels katalognummer 5, Pifferaro Antonio, malt i 1841.

måtte ha sett Europas store malerisamlinger

Berg reiste mer, mye mer: I 1855 reiste han via

for å kunne kalle seg en velutdannet kunstner.

Capri og Malta; I 1858 gjorde han Stockholm til

og verker fra antikken, fra renessanse og barokk Berg var av dem som fikk reist mye i sitt liv. Han ble født i Nesna i Nordland 26. desember 1813. Faren var handelsmann. Han begynte på Den

kgl. Tegneskole i Christiania først i 1835 på grunn av økonomiske vanskeligheter. Han var allerede da kjent for sin portretter i Nord-Norge, en

virksomhet han kom til å fortsette med hele livet.

Han gikk så på Kunstakademiet København under veiledning av professor I.L. Lund i ca. 2 år. Etter et

kort opphold i Paris bosatte Berg seg i Christiania i 1838. Antagelig forlot han Norge igjen i 1843. Man

får et inntrykk av hans livlige reisevirksomhet i Nkl: I 1844 oppholdt han seg i Paris; i 1845 ved

Rivieraen; i 1847 i Napoli; Våren 1849 drog han via De joniske øyer til Balkan, hvor han ankom til Konstantinopel om høsten; Julen og første

halvdel av 1850 tilbrakte han i Egypt, mest i Kairo, men også i Aleksandria; I august samme år drog han tilbake til Italia; årene 1851–54 tilbrakte han i Trieste, Venezia, Genova, Nice og Firenze.

I og med denne akvarellen må man kunne regne som sikkert at han var i Trieste fra sent i 1850.

Berg kom altså til å reise lenger enn til Italia, og som det videre står i Nkl, så stammer en rekke

orientalskinspirerte portretter i olje og akvarell fra reisen i det østlige Middelhav. Disse viser

Sveits til Paris; Sommeren 1856 besøkte han

En spesiell historie knytter seg til Bergs

Mora i Dalarne; 1860–61 tilbrakte han i Berlin

sine kopier av eldre mestere fra museer over hele

seg over 2 år. Han var bl.a. i Visby på Gotland og og Hamburg; inntil han sommeren 1861 tok fatt på sin antagelig første omfattende Norgesreise med båt fra Bergen nordover langs kysten til

Hammerfest. Fra Norgesreisen i 1861 stammer en rekke portretter både i olje og akvarell, bl.a.

av godseier Isak Coldevin og hans hustru. I 1862 malte B. en akvarell av maleren Fritz Jensen. Fra Englandsoppholdet i 1863 stammer en

del portretter i akvarell av engelske malere og

billedhuggere. I samme teknikk utførte han et

portrett av marinemaleren Johan Jacob Bennetter

i Paris 1866. Samme sted laget han et portrett i olje

av Peter Nicolai Arbo. Foruten de mange portretter,

modeller for Sør-Europas folkeliv og som de

utført i akvarell og i forminsket målestokk. I 1857 ble samlingen første gang stilt ut i Stockholm,

der den senere kong Carl 15. uttrykte seg meget rosende, og lovte å gjøre hva han kunne for at

den skulle bli innkjøpt til Nasjonalgalleriet, Oslo.

200 kopier ble utstilt i Christiania 1861, senere ble de vist i Bergen og Trondheim. Også i Tyskland

og England ble samlingen utstilt, og alle steder

høstet den stort bifall. Da Berg i 1873 kom hjem til

Norge for godt, tilbød han Nasjonalgalleriet å kjøpe kopisamlingen, som da omfattet 305 arbeider.

serie som ble særlig populær i England. Populære

Lorentz Dietrichson støttet kjøpet pga. den

ble også hans humoristiske skildringer av livet

om bord i norske båter. Som akvarellmaler gjorde B. seg bemerket med sine små landskapsbilder,

særlig etter oppholdet i England, der han hadde fordypet seg i denne teknikk. Landskapene og

særlig genrebildene eier ofte en humørfylt charme. Hans portretter viser god ytre likhet, men stilen er konvensjonell og preges ofte av en viss tørrhet.

Nord-Norge i 1862; Februar 1863 var Berg i London;

vanlig i tiden, og som kunstnere så på som fine

Europa, en serie han påbegynte i 1851. Maleriene er

Dette gav støtet til den første strid mellom

interessant serie med bilder fra samenes liv, en

må også kunne sies å stemme for denne

var gatemusikanter som synes å ha vært ganske

kunstneriske virksomhet: Berg er også kjent for

gav Norgesreisene stoff til en kulturhistorisk

Reisevirksomheten fortsatte altså for Berg: Etter

akvarellen av en pifferaro, en fløytespiller. Det

og om sommeren igjen Lyngen og Hammerfest.

utgangspunkt for reiser rundt i Sverige, som strakk

hvor opptatt Berg har vært av fremmedartede

mennesketyper og folkedrakters særpreg. Dette

reisevirksomhet; 1869 og 1870 var han i Düsseldorf

Nasjonalgalleriets råd og de unge kunstnerene. betydning kopiene ville ha for undervisning i

kunsthistorie. De unge kunstnerne derimot, hevdet at Statens bevilgninger burde brukes til innkjøp av original kunst. Til tross for motstridende

oppfatninger av kopienes kunstneriske kvalitet, ble det endelige kjøp besluttet i 1875. Bortsett fra 12 av

de beste, som ennå befinner seg i Nasjonalgalleriets eie, ble kopiene i 1882 overført til Universitetet i

Oslo, Institutt for kunsthistorie og klassisk arkeologi.

å ha tilbrakt vinteren i Tyskland reiste han igjen til

Reisevirksomheten fortsatte for Berg: I sine siste

1864–65 oppholdt han seg i Sør-Europa; bare

om sommeren var han i Sør-Europa; I juni 1873

avbrutt av turer hjem til Norge om sommeren; 1866 drog Berg fra Norge gjennom Sverige og Tyskland til Paris; De følgende år fortsatte hans livlige

leveår tilbrakte Berg vintrene i Paris og London;

reiste han for siste gang hjem til Norge, og etter å ha tilbrakt vinteren på Vestlandet, drog han i april til Christiania, hvor han døde april 1874.

92 EGEDIUS, HALFDAN 1877-1899 LANDSKAP 1892 Tusj

29x21,7 Lysmål: 26,5x20

Signert og datert nede t.v.: H. Egedius. 92. NOK 15 000–20 000

LITTERATUR: Nkl.no.

Det finnes ikke «barnetegninger» fra Egedius’

hånd. Det er et eiendommelig trekk ved ham at

han «hoppet over» den periode mellom 4 og 14 år

da alle barn i hele verden tegner på samme måte. Egedius begynte allerede i femårsalderen å tegne «voksne» tegninger, dvs. han iakttok motivet, det var særlig dyr han var opptatt av, og så tegnet

han så nøyaktig og så naturtro han kunne. Ved

siden av sin tegnebegavelse var han i likhet med sine sju søsken usedvanlig musikalsk, og det ble spilt meget i hjemmet. Man kan uten videre slå fast at det ligger en tydelig musikalsk kvalitet i

Egedius’ kunst. Rytmen, komposisjonen, sansen

for mellomrommet, intervallen, er av musikalsk

art. Han var alltid følsom og var for stemninger, og musikken skapte alltid stemning i ham. På Bergsliens malerskole forbløffet

niåringen i korte bukser alle med sin

usedvanlige tegnebegavelse. «En ung

mann, om hvem vi alle visste og følte, at han var et geni», skriver Harriet Backer.

I 1892, femten år gammel, kom han første gang til Telemark. Det ble et skjebnemøte, ikke bare med landskapet; her oppe møtte han også en ung teledøl, maleren Torleif Stadskleiv fra Bø. De to ble venner for livet, og fra nå av vendte

Egedius alltid tilbake til Telemark: landskapet, de små mørke gårdene, menneskene, dansen, felespillet. Vennen Stadskleiv utløste som et

vårbrudd skaperkreftene hos den unge bygutten midt i pubertetsårene. Allerede denne første

sommeren malte han en rekke oljebilder, bl.a. et fritt og ledig bilde av to hester i fjellet og

noen stemningsfulle sommernattsbilder og

landskapsstudier. Men først og fremst tegnet

han: skissebøkene fra den sommeren er fylt av

dyrestudier, landskapsskisser og figurtegninger. I denne tegningen fra skjebneåret 1892 får Egedius fint frem de mange forskjellige

vekstene i naturen han ser nærsynt ned på. Ved forskjellige typer skravering, viser han

et følsomt inntrykk av naturen sett tett på.

93 DEBERITZ, PER 1880-1945 HALVAKT Pastell på papir 62x46

Signert og datert oppe t.h.: Peder Deberitz 13 Mai NOK 3 000–5 000

94 LARSEN, TULLA 1867-1942 PORTRETT AV ARNE KAVLI Radering, lysmål 25x18

Signert i platen nede t.v. og t.h.: TL Tulla Larsen var gift med Arne Kavli fra 1903 til 1910. NOK 2 000–3 000

95 KARSTEN, LUDVIG 1876-1926 AKT Tresnitt, lysmål 33x21,5

Signert og påtegnet nede t.h.: L Karsten sculp. NOK 8 000–10 000

96 RIIS, BENDIK 1911-1988 MANNSHODE 1942 Blyant på papir, lysmål 35x26

Signert og datert nede t.h.: Bendik Riis September 1942 NOK 8 000–10 000

Antagelig selvportrett.

97 HERAMB, THORE 1916-2014 KVINNEFIGUR 1947 Blyant på papir, lysmål 26x20

Signert og datert nede t.v.: Th. Heramb 47 NOK 4 000–6 000

98 HERAMB, THORE 1916-2014 UNG KVINNE 1948 Blyant på papir, lysmål 24x16,5

Signert og datert nede t.h.: Th. Heramb 48 Påtegnet med dedikasjon nede t.v.: til Kaare fra Randi og Thore NOK 2 000–3 000

99 RIAN, JOHS. 1891-1981 TO HUS I LANDSKAP 1941 Fargetresnitt 42x51

Signert og datert nede t.v.: J Rian 1941 Nummerert nede t.v.: 3.T NOK 6 000â&#x20AC;&#x201C;8 000

100 RIAN, JOHS. 1891-1981 AKT I INTERIØR 1948 Akvarell på papir 26,5x19

Signert og datert nede t.h.: J Rian 1948 NOK 6 000–8 000

101 RIAN, JOHS. 1891-1981 MARINEGAST MED TREKKSPILL Akvarell på papir, lysmål 26,5x26

Signert nede t.v.: J Rian NOK 8 000–10 000

102 SAVIO, JOHN 1902-1938 SJALUSI Tresnitt trykket i svart på tynt japanpapir 35,5x22,5

Signert nede t.h.: John Savio Nummerert nede t.v.: 47/100. Påtegnet med tittel nede t.v. Berntsen/Parmann 40. NOK 8 000–10 000

103 SAVIO, JOHN 1902-1938 ALENE (OKTO) Tresnitt

26x32,5 Lysmål: 25x32

Signert nede t.h.: John Savio Påtegnet med tittel og nummeret nede t.v.: 62/100.

Berntsen/Parmann 65 med tittel: «Okto-Alene» og «Ensom-reinokse II». NOK 10 000–15 000

104 SAVIO, JOHN 1902-1938 FLYKTENDE REINOKSE Tresnitt

23,5x30,5

Signert nede t.h.: Savio Påtegnet med tittel nede t.v. NOK 8 000–10 000

105 NUPEN, KJELL 1955-2014 KOMPOSISJON Radering, lysmål 63x46

Signert nede t.h.: K. Nupen. Nummerert nede t.v.: 34/60. NOK 3 000–4 000

106 GULLVÅG, HÅKON 1959FIGURKOMPOSISJON Olje på lerret 75x65

Signert nede t.v.: Gullvåg Signert, datert og påtegnet på baksiden av lerretet: «IIII Gullvåg 1993». NOK 20 000–30 000

107 GULLVÅG, HÅKON 1959KOMPOSISJON MED FIGURER Litografi, lysmål 84x61,5

Signert nede t.h.: Håkon Gullvåg Påtegnet nede t.v.: P.T. NOK 4 000–6 000

108 JOHNSON, KAARE ESPOLIN 1907-1994 MOT LOFOTEN Serigrafi, lysmål 53x39

Signert nede t.h.: Espolin Johnson Nummerert nede t.v.: 273/275. NOK 8 000–10 000

109 JOHNSON, KAARE ESPOLIN 1907-1994 SOLREGN 1987 Litografi med håndlaveringer, lysmål 43x34,5

Signert og datert nede t.h.: Espolin Johnson -87 Nummerert nede t.v.: 4/50. Påtegnet nede t.v.: ««Bygeveir» - org. lito med håndlaveringer». NOK 5 000–7 000

110 JOHNSON, KAARE ESPOLIN 1907-1994 MARJA MED BARN PÅ RYGGEN Serigrafi med håndlaveringer, lysmål 28x18,5

Signert nede t.h.: Espolin Johnson. Nummerert nede t.v.: 64/75. Påtegnet nede t.v.:

««Sommernatt» - org. serigrafi med håndlaveringer». NOK 6 000–8 000

111 JOHNSON, KAARE ESPOLIN 1907-1994 SLØYING Serigrafi, lysmål 24,5x15

Signert nede t.h.: Espolin Johnson Nummerert nede t.v.: 57/75. Påtegnet nede t.v. med tittel, samt: «(fra «Den siste viking»)». NOK 4 000–6 000

112 JOHNSON, KAARE ESPOLIN 1907-1994 PER ANDERS Serigrafi, lysmål 41x29

Signert nede t.h.: Espolin Johnson Nummerert nede t.v.: 58/75. Påtegnet nede t.v.: ««Same», (Per Anders) Finnmark». NOK 6 000–8 000

113 JOHNSON, KAARE ESPOLIN 1907-1994 UNGBIRKEN Serigrafi

39,5x27,5 Lysmål: 31x20,5

Signert nede t.h.: Espolin Johnson. Nummerert og påtegnet nede t.v.: 31/50 «Ungbirken» (Jörgen Moe). G E Johnson, grafikk, avbildet side 66, med tittel: «En ungbirk stander ved fjorden». NOK 6 000–8 000

114 JOHNSON, KAARE ESPOLIN 1907-1994 VINTERDAG 1987 Litografi, lysmål 46x56,5

Signert og datert nede t.h.: Espolin Johnson -87 Nummerert nede t.v.: 3/100. Påtegnet nede t.v. med tittel,

samt: ««Barndomsminne fra Finnmark» originallitografi». NOK 8 000–10 000

115 JOHNSON, KAARE ESPOLIN 1907-1994 GRENSELANDET Litografi med håndlaveringer, lysmål 64x77

Signert nede t.h.: Espolin Johnson Nummerert nede t.v.: EA 17/30. Påtegnet nede t.v. med tittel, samt: «(«Boris Gleb») Østfinnmark - litografi med håndlaveringer -». NOK 15 000–20 000

116 JOHNSON, KAARE ESPOLIN 1907-1994 SOMMERNATT Litografi, lysmål 39x53

Signert nede t.h.: Espolin Johnson Nummerert nede t.v.: 81/150. Påtegnet nede t.v.: ««En sommernattsdröm» - original grafikk -». NOK 7 000–9 000

117 JOHNSON, KAARE ESPOLIN 1907-1994 TRE JUKSAFISKERE Litografi med håndlaveringer, lysmål 52x40,5

Signert nede t.h.: Espolin Johnson Nummerert nede t.v.: IIII/XX. Påtegnet nede t.v.:

««Juksafiskerne» II - org. lito med håndlaveringer -». NOK 12 000–15 000

118 JOHNSON, KAARE ESPOLIN 1907-1994 PEDER PÅ RØSTHAVET Litografi, lysmål 51x66

Signert og datert nede t.h.: Espolin Johnson -55 Nummerert nede t.v.: 3/260. NOK 30 000

119 EIKAAS, LUDVIG 1920-2010 HESTEN HVILER Tresnitt, lysmål 23x31

Signert nede t.h.: L. Eikaas Påtegnet nede t.v.: Prövetrykk. NOK 2 000–3 000

120 GUNDERSEN, GUNNAR S. 1921-1983 KOMPOSISJON Serigrafi, lysmål 72x89,5

Signert nede t.h.: Gunnar S. Påtegnet nede t.v.: P. T. Serigrafi NOK 8 000–10 000

121 GUNDERSEN, GUNNAR S. 1921-1983 KOMPOSISJON 1969 Serigrafi, lysmål 57,5x49

Signert og datert nede t.h.: Gunnar S. -69 Påtegnet nede t.v.: Serigrafi NOK 8 000–10 000

122 GUNDERSEN, GUNNAR S. 1921-1983 KARMEL Serigrafi, lysmål 54x43

Signert nede t.h.: Gunnar S. Nummerert nede t.v.: 115/140. Påtegnet med tittel på lapp på baksiden av innrammingen. NOK 10 000–15 000

123 GUNDERSEN, GUNNAR S. 1921-1983 KOMPOSISJON 1972 Serigrafi

78x57,5 Motivet: 63x4765x48

Signert og datert nede t.h.: Gunnar S. -72. Nummerert og påtegnet nede t.v.: Serigrafi 50/100. NOK 15 000–20 000

124 GUNDERSEN, GUNNAR S. 1921-1983 RØDE FJÆR Serigrafi, lysmål 67x50

Signert nede t.h.: Gunnar S. Nummerert nede t.v.: 326/500. NOK 7 000–9 000

125 GUNDERSEN, GUNNAR S. 1921-1983 KOMPOSISJON Serigrafi, lysmål 58,5x58,5

Signert nede t.h.: Gunnar S. Påtegnet nede t.v.: P.T. NOK 6 000–8 000

126 APPEL, KAREL 1921-2006 KOMPOSISJON Litografi 50x49,5

Signert nede t.h.: Appel NOK 5 000–7 000

127 WEIDEMANN, JAKOB 1923-2001 KOMPOSISJON Litografi med håndkolorering, lysmål 43x57

Signert nede t.h.: Weidemann Nummerert nede t.v.: 17/75. NOK 10 000–12 000

128 SITTER, INGER 1929-2015 KOMPOSISJON Litografi, lysmål 60x43

Signert nede t.h.: Inger Sitter Nummerert nede t.v.: 13/20. NOK 4 000–6 000

129 KLEIVA, PER 1933-2017 ASK OG EMBLA 1991 Serigrafi, lysmål 52x52

Signert og datert nede t.h.: Per Kleiva -91 Nummerert og påtegnet nede t.v.: 84/100 serigrafi Påtegnet med tittel nede t.v. NOK 5 000–7 000

130 NERDRUM, ODD 1944FØLGESVENN Litografi, lysmål 43x33

Signert nede på midten: Nerdrum Nummerert nede t.h.: 135. eks. NOK 10 000–12 000

131 VASARELY, VICTOR 1908-1997 KOMPOSISJON Serigrafi, lysmål 104x67,5

Signert nede t.h.: Vasarely Nummerert nede t.v.: 185/250. NOK 3 000–5 000

132 WIDERBERG, FRANS 1934-2017 KVINNE I LANDSKAP Litografi, lysmål 62x82

Signert nede t.v.: Frans Påtegnet nede t.h.: Prøve Pedersen 878.

NOK 8 000–10 000

133 WIDERBERG, FRANS 1934-2017 SOL Litografi, lysmål 42x62

Signert nede t.v.: Frans NOK 10 000

134 JØRGENSEN, KNUT 1937-1991 GODAFTEN MITT NAVN ER EDVARD MUNCH 1974 Radering, lysmål 61x81

Signert og datert nede t.h.: Knut Jørgensen 1974 Nummerert nede t.v.: 57/100. NOK 8 000–10 000

135 MOORE, HENRY 1898-1986 LIGGENDE FIGURER Litografi

37,5x48,5

Signert nede t.h.: Moore Nummerert nede t.v.: 54/75. NOK 10 000–12 000

136 MOORE, HENRY 1898-1986 SITTENDE FIGUR Litografi 46x56,5

Signert nede t.h.: Moore Nummerert nede t.v.: 6/50. NOK 10 000–12 000

137 MOORE, HENRY 1898-1986 LIGGENDE FIGURER Litografi 65x50

Signert nede t.h.: Moore Nummerert nede t.v.: 1/75. NOK 10 000–12 000

AL FABET ISK R EGISTER OV E R KU NS TNE R E GREV WEDELS MODERNE OG KLASSISKE AUKSJON MANDAG 11. JUNI 2018 KL 18.00

35 Akersloot-Berg, Betzy 1850-1922 Fra Seinen...........................................................................50

69 Heramb, Thore 1916-2014 Trestammer 1989...........................................................................65

126 Appel, Karel 1921-2006 Komposisjon........................................................................................ 90

98 Heramb, Thore 1916-2014 Ung kvinne 1948.............................................................................79

9 Askevold, Anders 1834-1900 Barn, okse og kuer 1861............................................................15

46 Heyerdahl, Catharine 1861-1952 Lesende gutt 1891.............................................................. 55

8 Askevold, Anders 1834-1900 Fjordlandskap med folkeliv 1888...........................................14

73 Hoff, Tor 1925-1976 Sittende akt 1954........................................................................................67

79 Astrup, Nikolai 1880-1928 Avtegning av portaler I.................................................................71

50 Holmboe, Thorolf 1866-1935 Ærfugl ved Skroven, Reine fyrhus Lofoten........................58

80 Astrup, Nikolai 1880-1928 Avtegning av portaler II................................................................71

51 Holmboe, Thorolf 1866-1935 Fuglefjell, Røst..........................................................................58

81 Astrup, Nikolai 1880-1928 Avtegning av portaler III..............................................................71

40 Haaland, Lauritz 1855-1938 Seilskute mellom klipper 1923...................................................51

82 Astrup, Nikolai 1880-1928 Blåveis Slutnings-vignett............................................................ 72

115 Johnson, Kaare Espolin 1907-1994 Grenselandet................................................................. 86

84 Astrup, Nikolai 1880-1928 Broderiblomst................................................................................ 72

110 Johnson, Kaare Espolin 1907-1994 Marja med barn på ryggen........................................84

87 Astrup, Nikolai 1880-1928 Jølsterkone i veven........................................................................ 73

108 Johnson, Kaare Espolin 1907-1994 Mot Lofoten...................................................................84

86 Astrup, Nikolai 1880-1928 Landskaps-skisse............................................................................ 73

118 Johnson, Kaare Espolin 1907-1994 Peder på Røsthavet......................................................87

83 Astrup, Nikolai 1880-1928 Liljekonvall Kapittel vignett....................................................... 72

112 Johnson, Kaare Espolin 1907-1994 Per Anders.......................................................................85

76 Astrup, Nikolai 1880-1928 Stilisert blomst...............................................................................70

111 Johnson, Kaare Espolin 1907-1994 Sløying.............................................................................85

85 Astrup, Nikolai 1880-1928 Stoler, skisser.................................................................................. 73

109 Johnson, Kaare Espolin 1907-1994 Solregn 1987...................................................................84

77 Astrup, Nikolai 1880-1928 Svaner...............................................................................................70

116 Johnson, Kaare Espolin 1907-1994 Sommernatt.................................................................. 86

78 Astrup, Nikolai 1880-1928 Vær og hare....................................................................................70

117 Johnson, Kaare Espolin 1907-1994 Tre juksafiskere..............................................................87

91 Berg, Hans Johan Frederik 1813-1874 En Pifferaro, Trieste 1850........................................ 75

113 Johnson, Kaare Espolin 1907-1994 Ungbirken.......................................................................85

33 Bergslien, Nils 1853-1928 Interiør med folkeliv.......................................................................48

114 Johnson, Kaare Espolin 1907-1994 Vinterdag 1987............................................................. 86

7 Bøe, Frants 1820-1891 Oppstilling med blomster.....................................................................13

134 Jørgensen, Knut 1937-1991 Godaften mitt navn er Edvard Munch 1974.........................92

23 Bølling, Sigrid 1852-1917 Fatiguée. Bondekone fra Normandie 1888................................38

95 Karsten, Ludvig 1876-1926 Akt....................................................................................................78

90 Dahl Teng, Kari Pike med vannkanne 1990.............................................................................. 74

58 Kavli, Arne 1878-1970 Oppstilling med blomster i vase 1916............................................... 60

45 Dahl, Cecilie 1858-1943 To kvinner og katt i interiør..............................................................54

52 Keyser, Ragnhild 1889-1943 Landskap med hus....................................................................58

12 Dahl, Hans 1849-1937 En aftenstund......................................................................................... 19

67 Kihle, Harald 1905-1997 Hverdag i Hakadal 1954...................................................................63

11 Dahl, Hans Andreas 1881-1919 Fjordlandskap med folkeliv.................................................18

66 Kihle, Harald 1905-1997 Vått vær, Smørklepp.........................................................................63

93 Deberitz, Per 1880-1945 Halvakt.................................................................................................78

18 Kittelsen, Theodor 1857-1914 Fattig kunstner.........................................................................30

47 Dinet, Etienne Alphonse 1861-1929 Gårdsrom med kone som feier............................... 55

21 Kittelsen, Theodor 1857-1914 En sommerdag.........................................................................34

4 Eckersberg, Johan Fredrik 1822-1870 Folkeliv i Sørfjorden, Hardanger 1860................ 10

20 Kittelsen, Theodor 1857-1914 Kjætten på Dovre.....................................................................32

92 Egedius, Halfdan 1877-1899 Landskap 1892............................................................................76

19 Kittelsen, Theodor 1857-1914 Langebraata 1897.....................................................................31

119 Eikaas, Ludvig 1920-2010 Hesten hviler....................................................................................87

129 Kleiva, Per 1933-2017 Ask og Embla 1991................................................................................... 91

65 Enger, Erling 1899-1990 Åkerlandskap 1954............................................................................63

75 Kraugerud, Ragnar 1909-1987 Badende I................................................................................ 69

64 Enger, Erling 1899-1990 Landskap med løvtrær.....................................................................62

30 Krohg, Christian 1852-1925 Fortøyningsring i jern................................................................. 47

60 Erichsen, Thorvald 1868-1939 Landskap 1924......................................................................... 61

27 Krohg, Christian 1852-1925 Gjennom vinduet.........................................................................44

61 Erichsen, Thorvald 1868-1939 Landskap nr. 2 1933................................................................ 61

31 Krohg, Christian 1852-1925 Kvinneportrett 1901..................................................................... 47

54 Gjemre, Per 1864-1928 Fra Kvalbein, Jæren 1919....................................................................59

28 Krohg, Christian 1852-1925 Madonna.......................................................................................45

53 Gjemre, Per 1864-1928 Robåt på strand 1905..........................................................................59

32 Krohg, Christian 1852-1925 Marie Krohg i profil..................................................................... 47

34 Gløersen, Jakob 1852-1912 Skogssti med folkeliv 1896......................................................... 49

29 Krohg, Christian 1852-1925 Portrett av Anders Nielsen, Grimstad....................................46

57 Grande, Severin 1869-1934 Sittende akt 1915......................................................................... 60

16 Krohg, Christian 1852-1925 Vår, maleren Karl Nordström...................................................24

106 Gullvåg, Håkon 1959- Figurkomposisjon..................................................................................83

56 Langberg, Juliane 1856-1930 Gartner vanner potteplanter 1912...................................... 60

107 Gullvåg, Håkon 1959- Komposisjon med figurer....................................................................83

94 Larsen, Tulla 1867-1942 Portrett av Arne Kavli........................................................................78

122 Gundersen, Gunnar S. 1921-1983 Karmel.................................................................................88

59 Laureng, Theodor 1879-1929 Grønt landskap 1899............................................................... 61

120 Gundersen, Gunnar S. 1921-1983 Komposisjon......................................................................88

44 Madeline, Paul 1863-1920 Sittende kone..................................................................................54

125 Gundersen, Gunnar S. 1921-1983 Komposisjon..................................................................... 89

135 Moore, Henry 1898-1986 Liggende figurer...............................................................................93

121 Gundersen, Gunnar S. 1921-1983 Komposisjon 1969...........................................................88

137 Moore, Henry 1898-1986 Liggende figurer...............................................................................93

123 Gundersen, Gunnar S. 1921-1983 Komposisjon 1972........................................................... 89

136 Moore, Henry 1898-1986 Sittende figur....................................................................................93

124 Gundersen, Gunnar S. 1921-1983 Røde fjær........................................................................... 89

25 Munthe, Gerhard 1849-1929 På vei med hest og vogn 1888...............................................41

5 Hansteen, Asta 1824-1908 Oscarshall........................................................................................12

48 Mühlig, Hugo 1854-1929 Åkerlandskap med to kvinner og hest........................................ 55

39 Hansteen, Nils 1855-1912 På kysten 1890...................................................................................51

36 Müller, Morten 1828-1911 Fra Vossevangen 1862...................................................................50

41 Hauge, Marie 1864-1931 Lekende barn 1893............................................................................ 52

130 Nerdrum, Odd 1944- Følgesvenn................................................................................................. 91

89 Haukeland, Arnold 1920-1983 Nordavinden 1980................................................................ 74

10 Nielsen, Amaldus Clarin 1838-1932 Morgen ved Ny-Hellesund 1895.............................. 16

6 Henrichsen, Frederik Carsten 1824-1897 Fredriksberg slott, Danmark 1855....................12

14 Normann, Adelsteen 1848-1918 Fra Reine i Lofoten 1880....................................................21

68 Heramb, Thore 1916-2014 Hellestø 1993.................................................................................. 64

105 Nupen, Kjell 1955-2014 Komposisjon..........................................................................................83

70 Heramb, Thore 1916-2014 Komposisjon 1980......................................................................... 66

37 Peterssen, Eilif 1852-1928 Fra Sele, Jæren 1889.......................................................................50

97 Heramb, Thore 1916-2014 Kvinnefigur 1947.............................................................................79

15 Peterssen, Eilif 1852-1928 Fredrikke Gram og datteren Nicoline i hagen på Ask...........22

71 Heramb, Thore 1916-2014 Sent på året 1975........................................................................... 66

26 Prins, Eugen 1865-1947 Elegi II......................................................................................................42

74 Revold, Axel 1887-1962 Landsby ved Karnak........................................................................... 68 100 Rian, Johs. 1891-1981 Akt i interiør 1948......................................................................................81 101 Rian, Johs. 1891-1981 Marinegast med trekkspill......................................................................81 99 Rian, Johs. 1891-1981 To hus i landskap 1941............................................................................ 80 96 Riis, Bendik 1911-1988 Mannshode 1942....................................................................................79 103 Savio, John 1902-1938 Alene (Okto)............................................................................................82 104 Savio, John 1902-1938 Flyktende reinokse................................................................................82 102 Savio, John 1902-1938 Sjalusi.......................................................................................................82 22 Sinding, Otto 1842-1909 Folkeliv på landevei 1889...............................................................36 128 Sitter, Inger 1929-2015 Komposisjon......................................................................................... 90 38 Skari, Edvard 1839-1903 Norske kyst 1902.................................................................................51 24 Skredsvig, Christian 1854-1924 Hvilende hest, aftenlys...................................................... 40 17 Skredsvig, Christian 1854-1924 Landskap med kyr og gjeterjente 1882..........................26 88 Skredsvig, Christian 1854-1924 Tiur i grantopp...................................................................... 74 43 Sømme, Jacob 1862-1940 Strikkende kone 1890....................................................................54 63 Sørensen, Henrik 1882-1962 Ane................................................................................................62 62 Sørensen, Henrik 1882-1962 Ettermiddag ved Holmsbu.....................................................62

1 Sundt-Hansen, Carl 1841-1907 Lesende pike i interiør 1880.................................................. 4

3 Tidemand, Adolph 1814-1876 Fiskeren og hans datter 1864................................................. 8

2 Tidemand, Adolph 1814-1876 Thora 1874................................................................................... 6

13 Ulfsten, Nikolai 1854-1885 Fra Jæren 1881................................................................................20 42 Ulving, Even 1863-1952 Dame i interiør.................................................................................... 53 131 Vasarely, Victor 1908-1997 Komposisjon.................................................................................. 91 49 Vigeland, Gustav 1869-1943 Sinnataggen..............................................................................56 72 Vinjum, Johannes 1930-1991 Kystlandskap............................................................................ 66 127 Weidemann, Jakob 1923-2001 Komposisjon.......................................................................... 90 55 Werenskiold, Erik 1855-1938 Fjellandskap...............................................................................59 132 Widerberg, Frans 1934-2017 Kvinne i landskap......................................................................92 133 Widerberg, Frans 1934-2017 Sol..................................................................................................92

F O RHÅNDSBUD Forhåndsbud kan sendes via vår nettside www.gwpa.no eller på epost post@gwpa.no

Forhåndsbud behandles konfidensielt og må være Grev Wedels Plass Auksjoner ihende senest dagen før auksjonen. Forhåndsbud må inneholde katalognummer, tittel, bud eksklusiv 25% omkostninger.

I tillegg må vi ha navn, adresse, telefonnummer

og evt. epost-adresse for å kunne bekrefte budet. Se kjøpsvilkår s. 3.

KATALOG PÅ NETT www.gwpa.no

Amaldus Clarin Nielsen Morgen ved Ny-Hellesund 1895. Kat. nr. 10

Grev Wedels Moderne og Klassiske Auksjon mandag 11. juni 2018 kl 18.00

GREV WEDELS PLASS AUKSJONER GREV WEDELS PLASS 2, N-0151 OSLO, NORWAY | +47 22862186 | POST@GWPA.NO | WWW.GWPA.NO