Fokus 1900

FOKUS 1900 AUKSJON OVER MODERNE KUNST 1900-2000 GREV WEDELS PLASS AUKSJONER, OSLO. TIRSDAG 28. MAI 2019 KL. 18:00

AUKSJON OVER MODERNE KUNST 1900-2000 GREV WEDELS PLASS AUKSJONER, OSLO. TIRSDAG 28. MAI 2019 KL. 18:00

KONTAKT Grev Wedels Plass Auksjoner, Gamle Logen, Grev Wedels Plass 2, N-0151 Oslo Telefon: 22 86 21 86 > post@gwpa.no > www.gwpa.no

Hans Richard Elgheim

Nini Eitzen

Helena Bye

Maria Høy

Vurdering/innlevering/taksering.

Intendant for kunsthistorie/

Innlevering/kundekontakt/

Visninger.

hansrichard.elgheim@gwpa.no

fakturering/avregning/regnskap.

katalogabonnement.

maria.hoy@gwpa.no

nini.eitzen@gwpa.no

helena.bye@gwpa.no

2

KJØPSVILKÅR

HVORDAN FOREGÅR BUDGIVNING?

KATALOGER Grev Wedels Plass Auksjoner (GWPA) utarbeider kataloger med fotografi og beskrivelse av alle objekter som skal auksjoneres. Det legges stor vekt på at opplysningene skal være eksakte og mest mulig dekkende.

I. REGISTRERING Kjøpere må registrere seg før de avgir bud. Registrering kan skje under visning, umiddelbart før eller under auksjonen.

Dersom man ikke tidligere har handlet hos GWPA, må registrering skje senest tre virkedager før auksjonen, og bankreferanse må oppgis.

VERDIVURDERINGER Katalogens verdivurderinger er basert på en markedsvurdering og skal tjene som veiledning for kjøperen.

Våre auksjonspriser er tilgjenglige gjennom ledende internasjonale kunstprisdatabaser.

MINSTEPRISER De fleste katalognumre har minstepriser.

Minsteprisen vil normalt ligge under laveste verdivurdering som er trykket i katalogen.

KUNDETJENESTEN (KT) KT ivaretar de skriftlige forhåndsbud som måtte foreligge. Foreligger det flere forhåndsbud over selgers minstepris på ett og samme objekt, vil KT by på vegne av budgiver med høyeste bud. KT stanser da sin budgivning like over NEST høyeste forhåndsbud, for derved å søke å få kjøpt objektet til lavest mulig pris. Hvis det foreligger kun ett skriftlig forhåndsbud, vil KT by lavest mulig på vegne av den aktuelle budgiver, dog over selgers minstepris.

GARANTI GWPA innestår for katalogens utforming og riktighet. Da det er anledning til å besiktige objektene før auksjonen, tar kjøperen selv ansvaret for å undersøke objektets/objektenes tilstand. Eventuelle reklamasjoner må fremmes innen 30 dager etter auksjonen.

KUNSTVERK RAMMET INN MED GLASS Oppgitte mål refererer seg til arkets størrelse ikke motivets. Lysmål vil si mål innenfor passepartout. Beskrivelse av tilstand gis på kunstverk med vurdering over Kr. 12.000 på forespørsel, og inneholder opplysninger som GWPA anser for å være av betydning. Kunstverk med vurdering under Kr. 12.000 vil ikke bli tatt ut av rammen av GWPA. OMKOSTNINGER På tilslagssummen kommer 25% omkostninger, inkl. 5% Kunstavgift og mva.

VALUTA Objektene blir klubbet og gjøres opp i NOK. Valutakurs pr. betalingsdato, ikke salgsdato.

BETALING OG HENTING Kjøpere har 8 dagers frist for betaling av objektene. Henting av gjenstandene må skje senest 8 dager etter mottatt faktura.

Betaling må fremkomme på vår klientkonto før objektene kan hentes.

II. BUDGIVNING Ved registrering får man utlevert en nummerert spade som holdes opp under budgivning. Budene høynes med intervaller fastsatt av GWPA, som står beskrevet på gwpa.no. Ved tilslag holdes den nummererte spaden oppe til auksjonarius har bekreftet at angjeldende nummer har fått tilslaget. Ved like bud avgjør auksjonarius hvilken budgiver som har fått tilslaget.

Auksjonarius avgjør også om budgivningen skal gjenopptas dersom det er usikkerhet om siste bud. Budet er bindende for den som avgir det, når vedkommende har fått tilslag for budet.

III. FORHÅNDSBUD En kjøper kan avgi ett eller flere forhåndsbud skriftlig. GWPAs kundetjeneste ivaretar da budgivningen på vegne av kjøperen, og byr på vanlig måte som fra salen. KT tilstreber å få kjøpt gjenstanden til lavest mulig pris, og hvis nødvendig til det beløp som er angitt i forhåndsbudet. Auksjonarius vil, når gjenstanden blir frembudt, gjøre oppmerksom på om det foreligger forhåndsbud. Dersom det foreligger flere forhåndsbud på samme objekt, vil budgivningen starte over det nest høyeste av disse budene. Forhåndsbud behandles konfidensielt og må være GWPA ihende senest dagen før auksjonen. Ved to like bud på samme objekt prefereres det bud som ble innlevert først.

IV. TELEFONBUD GWPAs Kundetjeneste kan også bistå kjøpere som ønsker å by pr. telefon. Ved telefonbud ringer KT opp budgiver og etablerer kontakt i god tid før det aktuelle katalognummer ropes ut. Budgivning pr. telefon må være meddelt GWPA skriftlig senest dagen før auksjonen.

V. BUD UNDER MINSTEPRIS Dersom minstepris ikke oppnås under auksjonen kan auksjonarius ta imot et lavere bud med forbehold om selgers godkjennelse. Dog forbeholder GWPA seg retten til å selge objektet til første budgiver som byr minstepris etter auksjonen.

Således er bud med forbehold om selgers godkjennelse bindende, men gir ingen rettigheter for budgiver.

AUKSJON OVER MODERNE KUNST 1900-2000 GREV WEDELS PLASS AUKSJONER, OSLO. TIRSDAG 28. MAI 2019 KL. 18:00

REGISTRERING FOR BUDGIVNING Kjøpere må registrere seg før de avgir bud.

Dette kan skje under visningen eller umiddelbart før auksjonen.

Nye kunder må registrere seg senest tre dager før auksjonen.

KATALOG PÅ NETT www.gwpa.no

AUKSJON Tirsdag 28. mai 2019 kl. 18:00 Grev Wedels Plass Auksjoner, Gamle Logen i Strangersalen, Grev Wedels Plass 2, Oslo.

VISNING, i våre lokaler Lørdag 4. mai

kl. 12–16

Søndag 5. mai

kl. 12–16

Mandag 6. mai

kl. 10–18

Tirsdag 7. mai

kl. 10–18

Onsdag 8. mai

kl. 10–18

Torsdag 9. mai

kl. 10–18

Fredag 10. mai

kl. 10–18

Lørdag 11. mai

kl. 12–16

Søndag 12. mai

kl. 12–16

Mandag 13. mai

kl. 10–18

Tirsdag 14. mai

kl. 10–18

Onsdag 15. mai

kl. 10–18

Torsdag 16. mai

kl. 10–18

For øvrig etter avtale. Ønsker man å se kunstverk på papir ute av rammen, må det avtales senest dagen før.

Objektene vises på skjerm under auksjonen.

Grev Wedels Plass Auksjoners personvernerklæring finnes på våre hjemmesider, www.gwpa.no.

Fokus 1900 – 2019-1. Intendant for kunsthistorie: Nini Eitzen.

Fotografering: Kjell S. Stenmarch.

Katalogdesign og trykk: BK Grafisk AS. Utgitt av Grev Wedels Plass Auksjoner AS. © 2019 Grev Wedels Plass Auksjoner AS

3

1 SOHLBERG, HARALD

1869-1935

VINTERNATT I RONDANE 1917 Fargelitografi Arket: 65x72,5 Motivet: 52x60 Signert og datert i platen nede t.h.: Sohlberg 1917 Signert med blyant nede t.h.: Sohlberg.

Nummerert med blyant nede t.v.: 34 NOK 300 000–400 000

LITTERATUR: Øivind Storm Bjerke: ”Grafikk”, utstillingskatalog Harald Sohlberg Maleri og grafikk Galleri K 1986.

Wikipedia.no.

Det tok tre år før litografiet forelå fra Sohlberg begynte arbeidet med å overføre motivet som han hadde utført i stort format i olje, til litografisk sten.

Harald Sohlberg hadde lenge tenkt å bruke de norske fjell som motiv, for å kunne gi et kraftfullt uttrykk for menneskenes forhold til naturen på typisk nyromantisk vis. I påsken 1899 fant han motivet da han var i Rondane. I mange år arbeidet Sohlberg for å forenkle og foredle motivet slik at det ville få den sublime uttrykkskraft han søkte. I 1914 ble den største versjonen av maleriet fullført. Det befinner seg i Nasjonalmuseet, Nasjonalgalleriet. Det ble gitt i gave fra J. B. Stang til galleriet i 1918.

I mai 1917 presenteres litografiet i Oslopressen, og utgivelsen var tenkt å komme umiddelbart. Trykkeren ødela imidlertid en plate, og hele det første opplaget måtte kasseres. Sommeren brukte Sohlberg til å tegne opp en ny plate og høsten 1917 forelå ”Vinternatt i fjellene” som litografi, trykt hos A. Wørner. S. 51.

Sohlbergplassen. Foto: Carl-Viggo Hølmebakk.

Sohlbergplassen. Foto: Jarle Wæhler.

4

Hølmebakk har stått for utformingen.

Den ble åpnet 23. juni 2006 og ligger ved fylkesvei 27, Venabygdveien.

Utsiktsplattformen er laget i betong. Den ligger ved Atnsjøen. Den er utformet på en måte som gjør at den ser ut til å sveve over terrenget. Den er videre anlagt mellom og rundt trærne, den svinger seg mellom slanke furutrær. Det var bare nødvendig å felle ett tre under byggingen. Plattformen rammer inn utsikten mot Atnsjøen og de runde fjellene i Rondane nesten slik den fremstår i Harald Sohlbergs maleri «Vinternatt i Rondane».

«Sohlbergplassen» er en av de 18 fine turistveiene som er laget i Norge de seneste årene. Arkitekt Carl-Viggo

Skilt for nasjonal turistvei.

5

2 MUNCH, EDVARD

1863-1944

KVINNENE VED SKJELETTET Radering trykket i svart på tynt gulhvitt papir Arket: 420x539 mm Motivet: 300x414 mm Signert med blyant nede t.h.: Edv. Munch Påtegnet av kunstneren med blyant nede t.h. (under passepartout): avant lettre Trykkerens signatur med blyant nede t.v.: O Felsing Berlin gdr.

1896 Woll 51b)II. NOK 300 000

LITTERATUR: Gerd Woll: Edvard Munch – Samlede grafiske verk, Oslo 2012, se kat. nr. 51.

Denne raderingen hadde tidligere en annen tittel: Kvinnene og benrangelet. S. 83.

6

7

3 MUNCH, EDVARD

1863-1944

BROSJEN. EVA MUDOCCI Litografi trykket i svart på middels tykt gulhvitt papir Arket: 802x573 mm Motivet: 690x460 mm Signert med blyant nede t.h.: Edv Munch 1903 Woll 244 III. NOK 1 800 000–2 000 000

LITTERATUR: Gerd Woll: Edvard Munch – Samlede grafiske verk, Oslo 2012, se kat. nr. 244.

Thiis skrev om Bella Edwards og Eva Mudocci: «Jeg gjorde deres bekjentskap i Trondhjem før Munch under en konsertturné, hvor vi laget en liten fest for dem i vårt hjem på Stavne. Broshen som Eva Mudocci bærer, er et norsk bondesmykke som jeg ved denne anledning forærte henne». (Thiis 1933, s. 252, fotnote). S. 221.

Den britiske fiolinistinnen Evangeline Muddock (1883-1953) tok kunstnernavnet Eva Mudocci og holdt en rekke konserter sammen med den danske pianistinnen Bella (Isabella) Edwards (1866-1954). De opptrådte i flere norske byer i 1902, 1904, 1907 og 1909. Munch traff dem antagelig først i Paris i 1903. S. 219.

8

9

4 GUNDERSEN, HELENE

1858-1934

FRA MAJORSTUEN MOT KINO-PALÆET, VINTER Olje på lerret 59x51 Signert nede t.v.: Helene Gundersen NOK 30 000–40 000

LITTERATUR: Byminner, nr 2, 2018, årgang 63, Oslo Museum i samarbeid med Bymuseets venner, sommerbildet avbildet s. 9.

Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, 5. utg., Oslo 2010. Kino-Palæet omtalt og avbildet s. 300.

Oslo bymuseum har et maleri av Helene Gundersen med det samme motivet, men fra sommerstid.

I katalogen Byminner er det skrevet at bildet er fra ca. 1915, som må være feil, i og med at Kino-Palæet ble oppført i 1924.

Det ble revet 1964 for å gjøre plass til biler. Tomten er ennå ikke bygget på. Den ligger ved Sørkedalsveien hvor Philipsbygget sto på tomten bak, sett fra Majorstu-krysset. (Philips-bygget bygget i 1956-58, revet i 2000. Nå står KPMGbygget der, bygget ferdig i 2001).

10

Kino-Palæet. Det fine, lille filmtempelet på Majorstuen fotografert kort før det ble revet i 1964 for å gi plass til flere biler i Sørkedalsveien og på parkeringsplassen. I bakgrunnen Philipsbygget, som ble revet i 2000 for så å bli erstattet av KPMG-bygget året etter.

Foto: Oslo byleksikon.

11

5 KROHG, PER

1889-1965

SLADRERNE (LES BAVARDES) Olje på plate 39x26 Signert nede t.v.: P. Krohg NOK 20 000–30 000

LITTERATUR: Trygve Nergaard: Bilder av

Per Krohg, Oslo 2000, ref. stort maleri med samme motiv: Sladder fra 1926, 130x90, avbildet s. 224.

Antagelig er dette maleriet et forarbeid for det store maleriet fra 1926.

I mangfoldet av maleriske uttrykk hos Per Krohg i midten av 1920-årene finnes det likevel noen mer gjennnomgående trekk: Bildene har ofte en dominerende helhetstone og fargen får en dypere og gjerne litt melankolsk klang som er i pakt med den romantiske tendens i tiden. Han går med forkjærlighet ut fra et opplegg i oker, umbra og blått og tilføyer et begrenset utvalg av andre, konstrasterende farger. Under arbeidet nærmer han seg et vibrerende, sølvtonende lys, som ofte er fremkalt ved et spill ev ledige, klart atskilte strøk.

Han kan minne om Gromaire, som ved siden av André Lhote, var en frafallen kubist. Også Per Krohg hadde i 1919-20 tatt et oppgjør med kubismen, og hans kunst hadde tatt en liknende vending fra en «konstruktiv naturalisme» i mer «ekspressiv» og «romantisk» retning, som slagordene lød.

Per Krohg hadde flere store utstillinger og fikk god kritikk. Man mente han var en av de mest originale i den unge generasjon, ... .

Langaard (kritiker Johan H. Langaard) så den positive mottakelsen av Per Krohg som et uttrykk for at fransk kunst, i og med den

12

«neo-romantiske» tendensen, igjen ville vende sin interesse mot nord.

Polariseringen mellom syd og nord, der sydlandsk formal og koloristisk disiplinering gjerne ble satt opp mot nordisk følsomhet og uttrykksbehov, preget for øvrig mye av den samtidige kritikk. Og Per Krohg ble hyppig omtalt mot en slik bakgrunn.

Franske kritikere så ikke et «nordlig» uttrykk i maleriet bare hos kunstnere så langt nordfra som i hans tilfelle.

Den nordlige karakter ble like gjerne fremhevet for eksempel hos Gromaire, som var født nær Douai (by og kommune i departementet Nord i regionen Hautsde-France, nord i Frankrike ved elven Scarpe), og i og for seg ikke ansett som vesensfremmed for fransk maleri. Per Krohg kunne derfor, slik Langaard antydet, betraktes som en virksom kraft i fransk kunstliv. Kanskje var det nettopp for å fremtre som mer fransk at han i 1926 signerte flere bilder med «Pierre Krohg».

I Tyskland ble det «nordlige» tradisjonelt forbundet med det «germanske», og ved utstillingen i Berlin benyttet de mest begeistrede kritikerne polariseringen til å fremheve hans nordiske arv på bekostning av fransk skolering. Det ble hevdet at Per Krohgs beste arbeider var mer norske enn franske og minnet om Edvard Munch.

Fargens tone og kontrasten mellom lys og mørke stammer mer fra Rembrandt enn fra Poussin, mente man, og de følelsesladede gestene tenderte mot en «ekte ekspresjonisme», som underforstått var tysk.

Ser vi bort fra de nasjonale hensyn, som på forskjellige måter kunne prege kritikerne

både i Berlin og Paris, var det i grunnen stor enighet i de positive vurderingene.

Per Krohgs kunst gikk da heller ikke mot ekstremene på skalaen, men representerte ganske tradisjonelle verdier i maleriet. Det sanselige og følelsesbetonte i farge og strøk ble balansert av en reflektert orden både på paletten og i komposisjonen. Når det gjaldt motivvalget, må vi også si han fulgte opp en klassisk tradisjon ved i stor utstrekning å arbeide ut fra modellstudier i atelieret. Man han unngikk å stille opp modellene i tradisjonelle akademipositurer.

Han søkte bevisst etter noe spontant tilfeldig i situasjonen, som om modellene selv hadde funnet stillingene. For å virke levende måtte den billedlige orden og skjønnheten ikke være bestemt av et på forhånd gitt arrangement, men oppstå gjennom selve arbeidet med bildet. Eller som Per Krohg uttrykte det til Jacques Guenne i en portrettartikkel i «L’Art Vivant»: «Personer kommer ikke sammen i livet og sier til hverandre: «Nå skal vi danne en trekantkomposisjon».»

Ved å oppsøke det spontane og med omhu velge situasjoner som i neste øyeblikk lett kan tenkes å være endret, vinner modellen selvstendighet. Per Krohgs bilder av kvinnelige modeller skiller seg på denne måten ofte klart fra den alminnelige tendens i det store oppsving av aktmaleri og modellstudier i 1920-årene. Modellene fremstår i hans bilder gjerne med en markert egenvilje og et bevisst forhold til sin egen sanselighet, og blir ikke så lett bare passive objekt for tilskuerens begjærende blikk. S. 222-225.

13

6 KRANTZ, NILS 1886-1954 MOT FOLGEFONNA, HARDANGER 1929 Olje på lerret 66x86 Signert og datert nede t.v.: Krantz 29 Signert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden, på blindrammen: «Nils Krantz Bergen «Mot Folgefonden» Hardanger».

UTSTILT: Vestlandsmalernes utstilling, Bergen Vaaren (febr-mars) 1930. Bergens Kunstforening 1936, kat.nr. 120. Bergens Kunstforening 1955, kat.nr. 68.

NOK 30 000–50 000

LITTERATUR: Olav Simonnæs: «Vestlandsmaleren Nils Krantz», Kunst og Kultur, Oslo 1956, s. 85-93.

Nkl.no.

Nils Krantz begynte tidlig å male og hans første bilder var inspirert av Astrup og Tunold med mørke og stemningsmettede landskaper. Etter 1912 fikk hans arbeider en helt annen fargerikdom og lysfylde, og etter møtet med fransk kunst gjennomgikk hans komposisjoner en radikal endring.

Hans opphold i Paris 1920-21 fikk avgjørende innflytelse på hans kunst.

Som elev av bl.a. de moderate kubister

14

Lhote og Araujo, ble han opptatt av deres gjennomtenkte og stramme komposisjon og vilje til forenkling og geometrisering av bildets enkeltelementer. Nkl. Også Simonnæs skriver om denne perioden som et avgjørende skille i Krantz’ kunst: …så kommer i 1920 det første studieoppholdet i Frankrike, og nye signaler blir heist. Det er kubismen og de av den påvirkede retninger han nå kommer i kontakt med, sansen for det konstruktive, komposisjonens strenghet og det lovmessige. Horisonten utvides, kunnskaper og erfaring økes. Fra nå av ser han mer bevisst og nøkternt dømmende på sine muligheter. Bildene fra 1922-23

viser at han i mangt og meget er blitt en ny maler, som likevel holder linjen ubrutt.

S. 88.

For samtiden, så vel som for ettertiden, ble Krantz stående som selve bergensmaleren.

Ikke fordi han fra 1920-årene av nok var den ledene maleren i miljøet, men fordi han tok opp den gamle prospektmaleritradisjonen, som hadde så sterke røtter i Bergen. Nkl. Han malte ikke bare motiver fra byen, men reiste også mye rundt på Vestlandet og malte fra Sogn, og som her fra Hardanger.

15

7 KAVLI, ARNE

1878-1970

FRA HAVEN PÅ RØNNES Olje på lerret 107x110 Signert nede t.v.: A - Kavli NOK 200 000–300 000

16

8 KAVLI, ARNE

1878-1970

KVINNE MED PARASOLL I HAGE Olje på lerret 50x61 Signert nede t.h.: A - Kavli NOK 100 000–150 000

17

9 KAVLI, ARNE

1878-1970

FRA GRIMSTAD Olje på lerret, oppklebet på plate 38x46 Signert nede t.h.: A- Kavli Påtegnet med tittel på verso.

NOK 40 000–60 000

18

10 KAVLI, ARNE

1878-1970

HØYSOMMER, RØNNES Olje på lerret 80x88 Signert nede t.v.: A- Kavli NOK 100 000–150 000

19

11 HANNO, CARL VON

1901-1953

FRANSK MURER 1933 Olje på lerret 116x89 Signert, datert og stedsbestemt oppe t.h.: Carl v Hanno Paris 33 Lund, kat. nr. 317.

UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 1933, kat.nr. 80.

NOK 40 000–60 000

LITTERATUR: Kathrine Lund: Fra romantikk til tendens. Carl von Hannos kunst frem til 1940, hovedfagsoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, høsten 2000, Del I-II, kat. nr. 317, avbildet Del II s. 144, omtalt Del I s. 67.

Carl von Hanno er kjent for sine monumentale fremstillinger av arbeidere. Dette er et ekstra godt eksempel. Mureren ser sliten ut etter et liv med fysisk hardt arbeid, men yrkesstoltheten lyser av ham. ... den eldre håndtverkeren i «Fransk murer» (kat. nr. 317) er gjengitt passivt sittende på en stol. Han er plassert frontalt og dominerer hele lerretet. Den store kroppen ruver og to solide arbeidsnever hviler på knærne. Munnen er åpen og blikket fjernt, han sitter som hensunket i tanker. Selv om mureren sitter i ro gir han et kraftfullt inntrykk. Skikkelsen utstråler tyngde og verdighet samtidig som den gir inntrykk av noe insisterende. Det kan se ut som den gamle håndverkeren har fremsatt et krav om noe og forventer et snarlig svar: Nå, hva blir det til? S. 67.

Murerens ansikt synes også å kunne tolkes noe annerledes. Munnen synes ikke åpen, det er bare det at overleppen er skjult bak barten. Det ene øyet synes blindt, kan mureren ha mistet det i en arbeidsulykke?

Det er et potensielt farlig yrke han har.

Med det andre øyet synes han å feste et klart og fast blikk mot betrakteren, og som

20

Lund skriver, insisterende.

Von Hanno har malt flere bilder av murere som fremstår mer abstrakte, mer skjematisk fremstilt enn dette. Som Lund skriver er dette maleriet mer realistisk både i figur- og farge-behandling. Det kan minne om malerier fra tiden før han kom til Paris.

Carl von Hanno var i Paris fra 1932 til 1933.

Han regnes som flere andre kunstnere i samtiden, som en sen-kubistisk tendensmaler. Han var inspirert av sin lærer Marcel Gromaire, som også var en post-kubistisk, sosial-realistisk maler.

I likhet med Gromaire var det særlig Parisskolens kubistiske malere von Hanno var opptatt av. Han er utvilsomt preget av den kubistiske tradisjonen og dens konstruktivistiske utløpere.

Til denne fløyen hører kunstnere som Georges Braque, Pablo Picasso, Fernand Léger, Juan Gris, Jean Metzinger, Albert Gleize og André Lhote. S. 64.

I Norsk kunstnerleksikon står det også om von Hannos tid i Paris: I likhet med flere andre norske malere studerte han en tid hos Marcel Gromaire, hvis kubistiske formspråk fikk en viss betydning for ham. Men det er mulig at André Lhotes moderate kubisme, forankret i naturstudium, lett geometrisert, kom til å bety vel så mye for hans videre utvikling.

I begynnelsen av 30-årene forandret von

Hannos holdning til virkeligheten seg.

I pakt med tidens tendens vendte han blikket mot det industrialiserte samfunn, dominert av teknologi. Han søkte sine motiver i gruver, fabrikker og skipsverft med stillaser og stålkonstruksjoner.

Håndverkere og industriarbeidere befolker bildene. Disse arbeider viser hans evne til bevisst konstruktiv oppbygging av billedflaten. I skildringer av kroppsarbeiderens harde liv tilstrebet han stadig større enkelhet i formen. Etter hvert ble den sosiale tendens tydeligere og koloritten mer gråstemt. Skildringene av arbeidere i aktivitet kunne få et drag av heroisme, mens den medmenneskelige følelse skinner gjennom i fremstillingen av dem som er tvunget til passivitet, ... .

Denne karakteristikken synes å passe på dette motivet. Den godt voksne mureren sitter bred og trygg frontalt mot oss. Han sitter med sine kraftige never på knærne og synes ikke å ville la seg rikke.

21

12 BULL, HJALMAR

1884-1961

SITTENDE KVINNEAKT I INTERIØR Olje på lerret 124x109 Signert nede t.v.: HB. NOK 30 000–40 000

LITTERATUR: https:// museainordosterdalen.no/rendalenbygdemuseum-bullmuseet http://dansknorsk.no/arrangementer/udstilling-medhjalmar-bull-pa-schaeffergarden. Brev fra Jens Bull, Hjalmar Bulls sønn.

Wikipedia.no.

Snl.no.

Maleren Hjalmar Bull kom fra en familie med sterk forankring i det norske kulturlivet. Både hans far, Jacob Breda Bull, og hans bror, Olaf Bull, var kjente diktere.

Selv kom Hjalmar Bull til å leve sitt voksne liv i Danmark, der han også giftet seg.

På nettet kan man finne informasjon om en utstilling med malerier av Hjalmar Bull, som ble vist i Schæffergården.

Schæffergården er et dansk-norsk kultur- og konferansesenter i Gentofte kommune, 12 km nord for København sentrum. Stedet eies og drives av Fondet for dansk-norsk samarbeid. Det motsvarende huset i Norge er Lysebu senter i Holmenkollen. Utstillingen ble holdt i Schæffergården fra 8. november til 19. desember 2017. Utstillingen var åpen for alle og med gratis entré: De udstillede værker er malet af den norskfødte Hjalmar Bull. Han blev født i det daværende Christiania – nu Oslo – i 1883 som søn af digteren Jacob B. Bull og bror til den norske lyriker Olaf Bull. Hjalmars vej til at blive kunstner, startede da han ikke bestod sin studentereksamen. Dette skyldtes, at han ikke havde den store interesse for bøger, men derimod for musik.

Han valgte derfor at flytte til Firenze, som havde et godt konservatorium. Her blev han undervist i 2-3 år, hvorefter han blev henvist til konservatoriet i Rom. I Rom var Hjalmar en flittig pianistelev. Enda for flittig. Han øvede så meget, at han fik en seneknude i venstre hånd. En håndkirurg fjernede

22

seneknuden, men da hånden var helet, kunne Hjalmars hånd ikke længere spænde over en oktav. Dermed brast drømmen om at blive koncertpianist. Grundet familiære årsager og 1. verdenskrig endte Hjalmar i 1913 i København, hvor hans far boede. Her bestemte han sig for at blive, og her mødte han «Mujje» Margrete Veibel, som han giftede sig med og som også ses illustreret på flere af hans værker i denne udstilling.

Via musikere i København mødte Hjalmar maleren og maleriteoretikeren Immanuel Ibsen. For Hjalmar blev mødet skelsættende for resten af hans liv. Påvirket af Ibsen begyndte han at male, hvilket også kan ses i hans stil, som var præget af Ibsen.

Med tiden voksede Hjalmar som kunster og frigjorde sig og fandt sin egen stil, som kan ses i værkerne. Hjalmar Bull boede i Danmark indtil sin død i 1961. http://dansknorsk.no/arrangementer/udstilling-medhjalmar-bull-pa-schaeffergarden.

Av Hjalmar Bulls sønn, Jens Bull, bosatt i København, har vi fått vite mer om ham: «Hjalmar Bull ble født og vokste opp i Kristiania, hvor han også gikk på skole.

Foreldrene og hans yngre søsken flyttet til Firenze i Italia da han skulle gå på gymnaset.

Han bodde da på et pensjonat, hvor også Knut Pedersen, eller Knut Hamsun, hadde bodd. (Det må være Frk. Hammers Pensionat på Ljan, som ble åpnet i 1895. Hamsun bodde der i 1896 til 1898. Han traff sin første kone der, Bergljot Bassøe Goepfert f.

Bech). Hjalmar Bull greide ikke å gjennomføre gymnaset og fikk ikke studentereksamen, han satt for mye på kafé. Han ville bli konsertpianist og flyttet etter sin familie til Firenze, for å gå på musikk-konservatoriet der. Han bodde også i Roma, da hos Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) sammen med hans barn, og gikk på konservatoriet der. (Bjørnstjerne Bjørnson bodde i til sammen syv og et halvt år i Roma fordelt

på seks opphold i perioden 1860-1908. I senere del av denne perioden var hans kone og barn med ham). I og med operasjonen i hånden, måtte Hjalmar Bull legge drømmen om en karriere som konsertpianist bort. Han flyttet til København, hvor hans far bodde i Frederiksbergs allé. Han kom til å leve resten av sitt liv i København, hvor han jo også ble gift. Han begynte å male etter å ha møtt Ib Ibsen.»

I dette maleriet av Hjalmar Bull er de modernistiske trekkene tydelige. Den ryggvendte akten er satt inn i et interiør.

Fargene er satt i store flater mot hverandre og med forskjellige vinkler i konturene og linjene tegner han opp et grunt rom som figuren sitter i. Fargene er murt opp på lerretsflaten og det er fargene og deres spill som er det vesentlige, også figurens farge mot interiørets. På det todimensjonale lerretet er det linjene og fargene som får betydning.

FAKTA: Om Immanuel (Ib) Ibsen står det i Snl: Immanuel Ibsen (1887-1944), dansk maler, elev ved Kunstakademiet i København 1911–15 og Ludvig Karsten 1916. I en mild og lys, dempet tone, inspirert av Harald Giersing og Edvard Weie, malte han oppstillinger, bybilder og figurmotiver. Om Harald Giersing samme sted: Harald Giersing (1881-1927), dansk maler, sentral skikkelse i modernismens gjennombrudd i dansk kunst. Og om Edvard Weie: Edvard Weie (18791943), dansk maler, forener i sine landskaper og oppstillinger lyskraft, fargefylde og formfasthet på en måte som gjør ham til en av Danmarks betydeligste moderne kolorister.

23

13 EKELAND, ARNE

1908-1994

VED JERNBANE Olje på lerret 90x70 Signert nede t.v.: Arne Ekeland.

Signert og påtegnet med tittel av kunstneren på verso.

UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 1963, kat.nr. 34.

NOK 60 000–80 000

24

14 EKELAND, ARNE

1908-1994

FIGURKOMPOSISJON Olje på plate 46x55 Dobbeltsignert nede t.v.: Ekeland NOK 30 000–50 000

25

15 STRØMME, OLAV

1909-1978

FISKERE Olje på plate 50x70 Signert og datert nede t.h.: Olav Strømme -41.

Platen bemalt på baksiden med kvinne, hest og vogn.

NOK 50 000–70 000

26

16 STRØMME, OLAV

1909-1978

SILDEFISKE 1941 Olje på plate 51x94 Signert og datert nede t.h.: Olav Strømme -41 NOK 40 000–60 000

27

17 WEIDEMANN, JAKOB

1923-2001

FIGURKOMPOSISJON Olje på lerret 52,5x47,5 Påtegnet med dedikasjon og signert nede t.v.: Til Erling – Weidemann NOK 50 000

28

18 WEIDEMANN, JAKOB

1923-2001

PORTRETT AV ERLING ANDREASSEN 1945 Olje på plate 79,5x65 Signert og datert nede t.v.: Weidemann -45 NOK 40 000–60 000

29

19 FJELL, KAI

1907-1989

SETERJENTEN Olje på lerret 97x111 Signert nede t.h.: Kai Fjell Påtegnet med tittel og datert «1954» på baksiden, på blindrammen.

NOK 200 000–250 000

LITTERATUR: Olav Simonnæs: «Kai Fjells magiske kunst», Kunsten i dag, nr. 2, 52. hefte, Oslo 1960, s. 38-51, avbildet s. 48.

Johan Borgen: «Kai Fjell. Helheten i en visjon», Kunsten i dag, nr. 2, 96. hefte, Oslo 1971, s. 4-57, avbildet s. 42.

Er han i virkeligheten surrealist? Ingen tvil om at han tolker hva underbevissthet og drøm kan gi av merkelige innskytelser.

Men disse innskytelser har ikke den vanlige tørre og konstruerte form. Under hans dirrende pensel forvandles de til eventyrlige fabler og dikterverk i et stadig skiftende og farrgestrålende spektrum.

Simonnæs, s. 40.

Er han i virkeligheten surrealist?

30

31

20 FJELL, KAI

1907-1989

MOR OG BARN Olje på plate 71x35 Signert nede t.h.: Kai Fjell NOK 120 000–150 000

32

21 FJELL, KAI

1907-1989

KVINNE I HAGE Olje på lerret 80x70 Signert nede t.h.: Kai Fjell NOK 200 000–250 000

33

22 FJELL, KAI

1907-1989

TJENESTEJENTEN 1942 Olje på lerret 81x91 Signert og datert nede t.h.: Kai Fjell 42 NOK 150 000–200 000

LITTERATUR: Johan Borgen: «Kai Fjell.

Helheten i en visjon», Kunsten i dag, nr.

2, 96. hefte, Oslo 1971, s. 4-57, avbildet s. 31, med feil årstall (1947) og feil mål (100x110).

«Visjon» er et ord som melder seg ved opplevelsen av Kai Fjells billedkunst - i perioder gjennom mer enn tretti år. Et annet ord: «Forventning». Når også «poesi» er nevnt har vi tre knagger å

34

henge vår hatt på. Ja, for her skal ikke bringes noen omfattende analyse med dertil hørende merkelige tekniske termer.

Her skal bare meddeles noen inntrykk under veis. Mektige inntrykk, stundom smertelige, ofte ufortolkelige. Da er man i trygt selskap, i selskap med kunstneren selv, når han sier: «Jeg tolker aldri mine bilder, oftest kan jeg det ikke en gang.»

S. 5.

«Forventningen» hvor kommer den inn?

Den forbinder seg med poesien. Meget

ligger i kvinners blikk; det er mange kvinner, men her går en kvinne igjen i nesten alle kvinner. Hvor i bildet er disse kvinneblikk festet? Ikke på noe punkt som samler vårt blikk i et såkalt blikkfang. Alle disse kvinneblikk går ut mot en stor forundring, en forventning. De går også innad. Mange av disse blikkene er hva man kaller senket, men stundom ser vi da også vidåpne øyne.

De ser ikke på oss, ikke på noe bestemt.

De representerer et evig spørsmål, en forventning. S. 8.

23 RIIS, BENDIK

1911-1988

DRONNINGEN 1958 Blandingsteknikk på papir, lysmål 61x48 Signert nede på midten: Kunstmaleren Bendik Riis Datert nede t.v.: Tegnet 1958 Påtegnet nede t.h.: «Motto: Au. $. Quin» (?)

NOK 30 000–40 000

35

24 RIIS, BENDIK

1911-1988

VINTEREN 1950 Olje på plate 34x47 Signert nede på midten: Bendik Riis Datert nede t.v.: mai 1950 Signert, datert og påtegnet med tittel m.m.m. på verso: «D. M Wallentin/Bakke/Kasse: 19/DD. pr. Halden/ ligst tilsend/lmalerartikler - /er - malerplater - pensler./ : Herr Kunstmaleren/Bendik Riis/1950./ for pengene for Billeder -/kjöpes - mat og m.m./for Familien./ Kunst =/ Rettighed./ Kunstmaleriets/titel = «Vinteren»/Værdi: Kr. 100.../ ufullendt symphoni./ Orig. Verdi:/Kr. 1200.../ Assurance=/Verdi:/Kr. 1795...».

NOK 30 000

36

25 RIIS, BENDIK

1911-1988

FRA STUDENTERLUNDEN, OSLO 1942 Olje på plate 39x48 Signert og datert nede t.v.: Kunstmaler Bendik Riis 42 April Signert, datert og påtegnet på baksiden av platen: «Til Minne/om kunst/og Samfund/Til min farvehandler/Chr. Engebretsen/La farvene Synge/i toner fler/La strenger/og fioliners brus/klinge harmonisk/Vellstemt og skjönt/i farvenes hus. hör ekko fra skovenes harper/se farver i löv og gresset/hvil dig ved killen/her har de gamle messet/Spenn gampenes bisler av gull og söll/hör lurene klinge over vang/farvenes Sang.

Bendik Riis april 1942».

NOK 40 000–60 000 LITTERATUR: Wikipedia.no Fra Eidsvolls Plass med statuen av Henrik Wergeland i bakgrunnen.

I vestenden av plassen står Brynjulf Bergsliens statue av Henrik Wergeland, skuende mot Stortingsbygningen. Statuen ble avduket av Bjørnstjerne Bjørnson 17. mai 1881. Folketilstrømningen var kolossal, og Bjørnson innfridde forventningene med å holde en av sine mest berømte taler.

37

26 MICHELET, JOHAN FREDRIK HØSTFARGER 1952 Olje på lerret 65x80 Signert og datert nede t.h.: J. Fr. Michelet -52 Påtegnet med tittel på baksiden, på blindrammen.

NOK 20 000–30 000

38

1905-1984

27 UTHAUG, JØRLEIF

1911-1990

SPANSK FISKERLEIE 1956 Olje på lerret 63x85 Signert og datert nede t.h.: Jørleif Uthaug 1956 Signert, datert og påtegnet med tittel av kunstneren på verso: «Spansk fiskerleie «Pedre Galejo» Jørleif Uthaug 1955».

NOK 20 000–30 000

39

28 HAGEN, ELSE

1914-2010

VENNINNER Olje på plate 60x49,5 Signert nede t.h.: Else Hagen Signert og påtegnet med tittel av kunstneren på verso: ««Veninder» Else Hagen».

Blått stempel fra UKS på verso.

UTSTILT: UKS, Kunst for varer.

NOK 20 000–30 000

40

29 TILLER, LARS

1924-1994

OPPSTILLING MED VASE, KRUKKER OG PENSLER 1955 Olje på plate 65x81 Signert og datert nede t.v.: Lars Tiller -55 NOK 50 000–70 000

LITTERATUR: Nkl.no.

Lars Tiller tilhørte det første kull av elever ved Kunstskolen i Trondheim sammen med bl.a. Roar Wold. Fra sine tidligste arbeider brøt han med den tendens til ekspresjonisme og sosialromantikk som preget den første etterkrigsgenerasjon av trønderske malere, f.eks. Oddvar Alstad og Oddmund Kristiansen.

Tillers interesse for komposisjon og de rent maleriske problemstillinger, ble tidlig trukket fram av kritikere, og under elevtiden hos Jean Heiberg ble Tillers arbeider også utdypet med formale problemstillinger.

Foretrukne motiver var stilleben, hvor flateforskyvninger og brutte linjer skaper spenning i billedflaten. Allerede i sin tidlige produksjon fastla Tiller mange av de elementer som går igjen i hele hans verk.

Bruken av flateforskyvninger, inndeling av billedflaten i enkle geometriske delforhold og interessen for det nære og det fjerne i motivet, var det som interesserte ham. ... Spenningen mellom nærhet og fjernhet i billedrommet har også senere vært det sentrale tema i Tillers billedverden.

Etter sitt opphold hos Léger malte han i 1953 en ny versjon av Invitasjon til reise (Trondheim katedralskole), der

formelementene er forenklet i henhold til Légers dekorative kubisme.

Etter studieopphold hos Léger i 1951 og -52, underordner Tiller seg bevisst lærerens formuttrykk, og fram til midten av 50-årene arbeidet han i en stil som minner påfallende om Légers. Tiller var av den oppfatning at han gjennom en bevisst disiplinering ville tilegne seg de midler som skulle til for å uttrykke et personlig innhold.

I perioden 1955-60 søkte Tiller seg frem mot det abstrakte formspråk han senere arbeidet innenfor.

41

30 BERGMAN, ANNA-EVA

1909-1987

PETITE MONTAGNE 1957 Olje og metallfolie på plate 30x34 Signert og datert nede t.h.: AEB 1957.

Påtegnet med tittel av kunstneren på verso: «Petite «Montagne»». Påtegnet samme sted med dedikasjon: «Til Inger og Carl fra AnnaEva julen 1957». Inger og Carl er Inger Sitter og Carl Nesjar.

PROVENIENS: Inger Sitter og Carl Nesjar.

NOK 180 000–200 000

42

31 BERGMAN, ANNA-EVA

1909-1987

GULLSPEIL MOT BLÅ FOND 1959 Olje og metallfolie på lerret 38x55 Signert og datert nede t.h.: AEB 1959 Signert, datert og påtegnet med tittel på fransk på baksiden, på blindrammen: ««Miroir d’or sur fond bleu» No 42 -1959 - AE Bergman».

NOK 200 000

LITTERATUR: Anna-Eva Bergman, utstillingskatalog Oslo Kunstforening 1989.

Anna-Eva Bergman, utstillingskatalog Nasjonalmuseet, Museet for samtidskunst 2016.

Naturen, og spesielt den norske, spilte en stor rolle for Anna-Eva Bergman, og hun brukte bevisst inntrykkene fra naturen som inspirasjon for mange av sine arbeider. Hun foretok to reiser langs norskekysten opp til Finnmark, den første i 1950, den andre i midten av 60-årene. På disse reisene tok

hun utallige skisser og fotos for senere bearbeidelse. …

I midten av 50-årene begynte hun for alvor å ta i bruk metallfolier i sine arbeider.

1989, s. 22.

Anna-Eva Bergman hadde en suveren beherskelse av teknikken med å benytte metallfolier for å skape et sterkt billedmessig uttrykk. Gjennom bruk av forskjellige metaller og legeringer som gull, sølv, tinn, kobber og messing, oppnår hun en enorm kontrastrikdom i en ellers motiv-løs flate, det er virkelig en ild som spiller over lerretet. Under metallfolien

er det flere lag maling i ulike farger. Etter at metallfolien er lagt på plass, er det flere steder skrapt, pusset og skåret ned i underlaget slik at man får frem til dels uventede og overraskende farge- og lyseffekter. På samme måte har hun lagt flere lag metallfolie over hverandre og etterbehandlet dem på forskjellige måter.

1989, s. 24.

Omkring 1958 bruker hun hele sitt repertoar av former: steiner, måner, himmellegemer, planeter, fjell, steler, trær, gravkamre, daler, båter, bauger og speil.

2016, s. 54.

43

32 PICASSO, PABLO

1881-1973

KVINNEHODE 1957 Fargelitografi Arket: 65,5x50,5 Signert i blått nede t.v.: Picasso Signert og datert i platen nede t.h.: Picasso 28.6.57.

Nummerert nede t.h.: 123/250.

Bloch 838.

NOK 40 000–60 000

44

33 PICASSO, PABLO 1881-1973 LA FILLE AU CHAPEAU 1959 Litografi trykket i svart på middels tykt gulhvitt papir Arket: 65,5x50,4 cm Motivet: 64,3x49,5 cm Signert med svart blyant nede t.h.: Picasso Datert i platen opp t.v.: 6.1.59. Nummerert med blyant nede t.v.: 27/50 Bloch 872.

NOK 60 000–80 000

45

34 PICASSO, PABLO

1881-1973

LES DANSEURS AU HIBOU Fargelinoliumssnitt Arket: 62x75 Motivet: 53x64 Signert med brunsvart fargepenn nede t.h.: Picasso Nummerert med blyant nede t.v.: 6/50.

Bloch 936. Fra 1959.

NOK 100 000–150 000

46

35 PICASSO, PABLO

1881-1973

PIGEON AU FOND GRIS 1947 Litografi trykket i svart på middels tynt gulhvitt papir Arket: 32,5x49,5 Signert med rød blyant nede t.v.: Picasso Nummerert med blyant nede t.h.: 22/50. Datert i platen oppe t.v.: Dimanche 2.2.47.

Bloch 418. Mourlot 64.

NOK 50 000

47

36 WEIDEMANN, JAKOB

1923-2001

SKOGBUNN 1961 Olje på huntonitt-plate 30x58 Signert og datert nede t.h.: Weidemann 61.

Signert på baksiden av platen: «Jakob».

UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 1961, kat.nr. 24.

NOK 60 000

48

37 KLEPPAN, SVEIN-TORE

1953-

PIKE 7 ÅR Bronse H: 130 cm Signert på plinten: Kleppan NOK 40 000–60 000

49

38 STORM, PER PALLE

1910-1994

EVA Bronse H: 130 cm. H: Festeanordning i messing loddet på: 7 cm. Total H: 137 cm.

Signert på plinten: PS Festeanordningen har vært skrudd til en sokkel i granitt, som finnes. Sokkel og festeanordning har vært nedgravd i bakken, slik at bare bronsefiguren har vært synlig.

NOK 100 000–150 000

50

39 GRIMELAND, JOSEPH

1916-2002

STÅENDE KVINNEAKT Bronse H: 121 cm Usignert NOK 120 000–150 000

51

40 GUNDERSEN, GUNNAR S. 1921-1983 KOMPOSISJON Olje på lerret, oppklebet på plate 64x51 Signert nede t.v.: Gunnar S. NOK 100 000–150 000

52

53

I THINK THAT I SHALL NEVER SEE, A POEM LOVELY AS A TREE

41 KLEIVA, PER

1933-2017

I THINK THAT I SHALL NEVER SEE, A POEM LOVELY AS A TREE Akryl og aluminiumsmaling på fiberplate 80x80 Signert på verso: Per Kleiva Påtegnet med tittel på verso.

UTSTILT: Kunstnerforbundet 1967, kat.nr. 16.

Kunstnernes Hus, Oslo (Permanenten) 1968.

Kunstnernes Hus, Oslo, «Unge Profiler» 1976.

Henie Onstad Kunstsenter 2015, uten kat.nr., avbildet i katalogen s. 86.

Kunstnernes Hus, Oslo 2018, uten kat.nr., avbildet i boken s. 77.

NOK 150 000–200 000

54

PER KLEIVA

55

I THINK THAT I SHALL NEVER SEE, A POEM LOVELY AS A TREE

I den nettopp avsluttede utstillingen over Per Kleivas verk vises det til «spenningen mellom motsetningspar i hans kunst; makt og maktesløshet, dystopi og utopi. Sentralt i Kleivas kunstnerskap var også en eksperimentell lekenhet og utforskning av utradisjonelle materialer …».

Per Kleiva er en av de mest sentrale kunstnerne i norsk politisk pop-kunst på 1960- og 1970-tallet. Han ville nok selv mislike en slik karakteristikk, men for oss i dag synes det å gi en presis beskrivelse.

Morgenbladet valgte ham som en av de 12 viktigste kunstnerne mellom 1945 og 2000 med verket: Blad fra imperialismens dagbok fra 1971.

Kleiva debuterte på Høstutstillingen i 1963.

På 1960- og 70-tallet var det det politiske budskapet som sto sterkt i hans kunst. Han laget kommentarer til krig og redsel.

Det var tøffe tider med Vietnam-krigen. Det var også skrekk i tiden for at atombomben skulle bli brukt igjen. Kleiva malte og laget grafikk med slike motiver, men bildene, selv om de er harde, tøffe når det gjelder motiv, får alltid en poetisk vri. Både form og farge bidrar til å gjør bildet vakkert. I dette maleriet med en poetisk tittel, kan man se en atombombe, et vulkanutbrudd eller et vakkert tre. Tolkningen overlates til vår fantasi.

Maleriets tittel bidrar til en poetisk innfallsvinkel. Den er tatt fra et kjent dikt, hentet her fra Wikipedia: Trees

By Joyce Kilmer I think that I shall never see A poem lovely as a tree.

A tree whose hungry mouth is prest Against the earth’s sweet flowing breast; A tree that looks at God all day, And lifts her leafy arms to pray; A tree that may in Summer wear A nest of robins in her hair; Upon whose bosom snow has lain; Who intimately lives with rain.

Poems are made by fools like me, But only God can make a tree.

LITTERATUR:

Ulf Renberg, Harald Flor, Jan Erik Vold: Per Kleiva, Oslo 1986.

Lars Mørch Finborud & Thomas Flor (red.): Pop etc. Norsk popkunst 1964-1974, utstillingskatalog Henie Onstad Kunstsenter 2015, uten kat.nr., avbildet s. 86, med tittel: «I Think that I Shall Never See a Poem Lovely as a Tree».

Line Ulekleiv, Thomas Flor, Kåre Bulie, Thure Erik Lund: Per Kleiva. Maleri & Skulptur, bok utgitt 2018 i forbindelse med utstillingen «Kniv i vatn», Kunstnernes Hus, Oslo 02.11.18-13.01.19.2018, uten kat.nr., avbildet s. 77 med tittel: «I Think that I Shall Never See a Poem Lovely as a Tree».

Kunstnernes Hus, Oslo.no.

Wikipedia.no.

56

PER KLEIVA

I THINK THAT I SHALL NEVER SEE, A POEM LOVELY AS A TREE

Per Kleiva: Madonna 1965. Akryl og aluminiumsmaling på lerret, 165x120. Foto: Haugesund Billedgalleri.

Som nesten alle norske og vestlige kunstnere etter Munch, var også Per Kleiva inspirert av ham.

Alfred Joyce Kilmer (1886-1918) var en ung amerikaner som døde tragisk bare 31 år gammel i Første Verdenskrig. Diktet ble opprinnelig utgitt i 1913, og ble populært tonsatt i 1940- og 50-årene. I 1948 ble det brukt i en langfilm av Walt Disney, «Melody Time». Diktet ble også parodiert for sine enkle metaforer. André Bjerke har oversatt det til norsk med tittelen «Trær». Wikipedia.

Sammen med Marius Heyerdahl (1938-1979) og Willibald Storn (1936-) dannet Per Kleiva en opposisjon i kunstnermiljøet: Vi leste om zen-buddhismen i beat-litteraturen som kom fra USA. På egen hånd hadde jeg oppdaget den japanske haiku-poesien.

Den rommer så rene bilder.

-Fikk du noe ut av beatforfatterne, Jack Kerouacs «On The Road» f.eks.?

-Om ikke stoffet trengte helt inn, levde vi delvis i takt med ånden i boka. Vi var også på leting! Og vi hadde i hvert fall hørt om Allen Ginsbergs diktsamling «Howl». Ellers var jeg opptatt av Henry Miller. Hans «Åpent brev til surrealistene» gjorde et veldig inntrykk.

-Var det på denne tida du oppdaget popkunsten også?

-Utstillingen i Galleri 27 (1964) ble både en begynnelse og en avslutning. Året før hadde jeg vært med på Høstutstillingen, det var nærmest en betingelse for å stille ut separat. Det var utstillingen i Galleri 27 som plasserte meg på kartet. Rolf Nesch kjøpte et bilde. Det var en stor oppmuntring. Stein Mehren kjøpte et også. Likevel skjedde det viktigere ting den våren. Ørnulf Opdahl og jeg dro til Louisiana i Danmark for å se en utstilling av Jim Dine, Roy Lichtenstein, Claes Oldenburg, James Rosenquist, Andy Warhol, George Segal og Tom Wesselman. Det ble et nytt sjokk, en opplevelsesmessig revolusjon.

Brikkene falt på plass.

Under overskriften Stavanger får besøk av Homo Ludens skriver

Ulf Renberg videre: -Louisiana-utstillingen var vår tid! Tomatsuppebokser og Marilyn Monroe. Jim Dine hadde plassert verktøyet sitt i et landskap av et assemblage. Magi og hverdag samtidig. Kunst som nesten ikke var å kjenne igjen som kunst. Jeg kastet tresnittfjelene, alt dette halvkinesiske og småfranske. Det var like avlegs som gammeljazz etter Coltrane.

-Et sjokk, sa du?

-En befrielse! Endelig var det lov å lage andre bilder enn dem jeg ikke fikk til. Av gammelt var det bare Tapies som fikk være med.

Vi stjal som ravner fra Dine og Warhol. Det vil si, stjal – ingenting er bare inspirasjon eller tjuveri. Vi gikk tett innpå. Studerte dem som andre hadde studert Rembrandt og Rubens før oss.

-Willi Storn og Marius Heyerdahl var på de samme stier?

-De to og flere andre. Marius var viktig. Vi var godt kjente fra Skippergata og hadde vært en tur i Paris sammen også. Han var på jakt, en drivkraft bak mye av det opprørske, for han ga faen!

Vi finkjemmet brukthandlere og avfallshauger. Det ble bilder og skulptur av alt. Arne Sørensen skaut på bildene sine med gevær!

Vi hadde det travelt, for nå var det mulig å lage noe sant. Alt måtte undersøkes, ingenting var hellig. Hovedsaken var ikke å lage egne bilder lenger, men å undersøke billedspråket, ta det opp og filleriste det. Det måtte gjøres på en måte som var fri. Vi trodde vi kunne være frie den gang. …

-Hva har andre, samtidige kunstnere her hjemme betydd for deg?

-Mye! Verken Willi eller Marius – som er død – har fått anerkjennelse for det de har gjort og utløst. Ikke bare i meg, men i hele miljøet. Marius kom fra Oslo vest og kunstnertradisjoner han ville bryte med. Willi fra et krigsherjet Østerrike med jævlige personlige erfaringer og en voldsom uttrykkstrang i seg. Begger bar på sprengstoff. Wille er langt fra ferdig med å eksplodere.

Marius … mot slutten forsvatn ha mer og mer inn i seg selv, rent kunstnerisk. Men ingen som opplevde den store utstillingen hans i Wangs kunsthandel i 1965, glemmer den. Marius var en sprut av

PER KLEIVA

57

I THINK THAT I SHALL NEVER SEE, A POEM LOVELY AS A TREE

Marius Heyerdahl: Homo Cyberneticus II 1965. Foto: Morten Krohg.

lidenskap og uttrykksvilje. S. 12-14.

På nettet finner man mer om Marius Heyerdahl (1938-1979).

Han laget fantastiske, og for samtiden uforståelige, verk i metall blant annet. Han bodde med sin familie i Kristiansand da han ble syk. Han kastet det meste av verkene han hadde i Topdalsfjorden fra en badeplass en mainatt i 1979, rett under Varoddbroa. Han dro kort tid etter til Oslo hvor han skjøt seg, bare 41 år gammel.

40 år etter var mange, blant andre hans sønn Hauk, ivrige etter å få verkene hevet opp fra sjøen. I en artikkel fra 7. oktober 2017 i NRK Sørlandet, er det beskrevet hvordan man fikk dette til, med økonomisk støtte fra Nicolai Tangen. Verkene skal vises i Sørlandets Kuntmuseum «Silosamlingen» når den blir åpnet på Odderøya i 2021.

Vi forstår bedre i dag disse kunstnernes uttrykk.

I den nettopp avsluttede utstillingen over Per Kleivas verk vises det til «spenningen mellom motsetningspar i hans kunst; makt og maktesløshet, dystopi og utopi. Sentralt i Kleivas kunstnerskap var også en eksperimentell lekenhet og utforskning av utradisjonelle materialer …».

Akkurat dette gjaldt også for de andre kunstnerne i dette miljøet på denne tiden i 1960- og 1970-årene.

Kunstnerne provoserte med happenings i forbindelse med utstillinger, blant annet i Stavanger, hvor de oppførte seg outrert for i det hele tatt å få kontakt med et fullstendig uforstående publikum.

Alt syntes autoritært, småborgerlig og kjedelig. Samtidig følte vi denne gleden og optimismen. Det vi så ga oss lyst til å provosere.

-Vietnam-krigen begynte å bli påtrengende?

-Den opptok oss mer og mer. Det samme gjorde atomdebatten og den sinnsyke våpenutviklingen.

Men før vi snakker om det har jeg lyst til å si noe om det lekende mennesket, homo ludens. Marius var opptatt av at fantasien ikke

58

måtte sperres inne i noen arbeidsplikt. …

-Under et møte med politikere i Venstres Hus foreslo du at kunstnere skulle være med når trafikkmiljøene våre ble formet?

-Ja, da var det mange som flirte.

-Publikum trakk ikke på smilebåndet da Sidsel Paaske, Kjell Skyllstad og du arrangerte en happening i Studentersamfundet?

-Folk ble forbanna igjen. Vi gjorde noe med maling og musikk.

Kastet bordtennisballer i hue på tilskuerne og bandt dem med tau. Antakelig for å fortelle dem at nå er det slutt på idyllen.

Det fungerte ikke. Happening-begrepet var utslitt. For egen del lengtet jeg etter klarere strukturer. Trangen til form begynte å kreve sin rett igjen. Derfor la jeg det meste av pop’en og hard’edge’n bak meg og begynte å jobbe abstrakt, og med formproblemer igjen.

-Når var dette?

-Omkring 1967. Renberg, s. 15.

Dette maleriet er laget det året, 1967.

Under overskriften Please don’t let them drop that atomic bomb on me!, står det videre blant annet: -Et lite sprang bakover, når laget du ditt første politiske bilde?

-Politisk bilde? Er Arne Ekelands mesterverker «politiske»? Jeg liker ikke uttrykket. Det er laget for å gjøre noe ufarlig. Om vi er opptatt av landskaper eller mellommenneskelige forhold, lever vi alle i et samfunn og i verden. …

Og, under overskriften Revolusjonen er i gang. Følg på!, står det noe om utstillingen, der dette maleriet var med: -Du la pop’en bak deg, sa du?

-Jeg hungret etter klarere former. Dro til Paris og malte noen abstrakte bilder. Det ble ikke noe sving på dem, men motivene dukket opp igjen seinere i silketrykkene «Flo og fjøre», «Egget»,

PER KLEIVA

I THINK THAT I SHALL NEVER SEE, A POEM LOVELY AS A TREE

Med sitt presise og poetiske formspråk, sin eksperimentelle tilnærming og sitt brennende politiske engasjement, kan Kleiva betraktes som en avantgardepionér i Norge.

«Bølgen» og noen til. Viste dem på en utstilling jeg hadde sammen med Jan Grimsrud i Permanenten, i 1968.

-«Skjebneåret»?

-Det trodde vi! I Paris hadde jeg deltatt i noen Vietnamdemonstrasjoner som virket nesten farlige. Jeg fikk innblikk i motkreftene kan du si. Det murra her hjemme også. Det var flere av oss som lurte på om det var noen vits i å lage kunst når det var en flodbølge underveis. S. 16-18.

På Kunstnernes Hus’ hjemmeside, står det utførlig om utstillingen «Kniv i vatn»: Kniv i vatn er den største utstillingen med Kleivas kunst i Oslo på over 30 år, og inneholder flere verk som ikke har blitt vist siden 60- og 70-tallet. Med sitt presise og poetiske formspråk, sin eksperimentelle tilnærming og sitt brennende politiske engasjement, kan Kleiva betraktes som en avantgardepionér i Norge. Utstillingen viser et utvalg arbeider på tvers av genre og tiår.

Kunstneren har en sentral plass i norsk kunsthistorie og ikke minst i Kunstnernes Hus’ egen historie, og en rekke av arbeidene har tidligere blitt vist på huset. Her hadde han sin første store separatutstilling i 1968, i tillegg til en rekke separat- og gruppeutstillinger fra midten av 60-tallet til 80-tallet. Her utøvde han kunstaksjonisme og et aktivt kunstpolitisk arbeid.

Kleiva og hans kollegaer fikk gjennomslag for en rekke saker som fortsatt er av stor betydning for kunstnernes stilling i Norge i dag, for eks visningsvederlag, garantiinntekt og forhandlingsrett med staten.

Som medlem av GRAS-kollektivet i første halvdel av 70-tallet forbinder mange Kleivas kunstnerskap med denne epokens radikale politiske orientering. Blant kampsakene var antiimperialisme, miljøødeleggelse og atomtrusselen, saker som også brenner på dagens politiske agenda.

Kunstnerne i GRAS arbeidet mye med grafikk. De ville ha kunst

ut til folket, og grafikk var i utgangspunktet rimeligere enn malerier.

FAKTA: Per Kleiva ble utdannet ved kunstakademiene i Oslo, Stockholm, København og Firenze. Han var norsk representant ved Sao Paulo-biennalen i 1983, festspillutstiller i Bergen i 1980 og har hatt en rekke separatutstillinger i Norge. Blant disse en stor retrospektiv utstilling ved Trondheim Kunstmuseum i 2010, samt en omfattende minneutstilling med Kleivas grafiske arbeider på Galleri Kunstverket i 2018. Og altså, den store utstillingen over hans verk i Kunstnernes Hus i 2018-2019.

Kleivas arbeider er representert i offentlige og private samlinger som Nasjonalmuseet for kunst, KODE i Bergen, Oslo Kommunes kunstsamling, Nordnorsk Kunstmuseum, Trondheim Kunstmuseum, Aros (Århus), Nasjonalmuseet i Warsawa (Polen), Skissernas museum i Lund (Sverige), samt kunstsamlingene til blant annet Storebrand, Statoil og Nikolai Tangen. K. Hus.no.

PER KLEIVA

59

42 JOHANNESSEN, JENS

1934-

HR. REDAKTØR 1971 Olje på lerret 100x100 Signert og datert nede t.v.: Jens Johannessen 71.

UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo, «Jens Johannessen», 24.04.-16.05.1971, kat.nr. 36 med tittel: «Hr. redaktør».

Trondheim kunstmuseum.

NOK 200 000–300 000

LITTERATUR: Hans-Jakob Brun: Jens Johannessen Maleri, Oslo 1993.

Jens Johannessen regnes som en av våre største kunstnere innenfor norsk senmodernisme. Han er påvirket av fransk kunst, men også av norsk folkekunst, noe som gjør ham til en modernistisk romantiker.

Dette maleriet var med på Jens Johannessens store utstilling i Kunstnernes Hus i 1971. På den tiden hadde han utviklet sin malerkunst til et sant mesterskap med sine «skjærebilder».

Det var en teknikk han var alene om, og som gjør bildene til noe enestående og egenartet. I 1971 var Jens Johannessen «superkunstner» og under denne overskriften skriver Brun blant annet: En separat mønstring i de to store overlyssalene i Kunstnernes Hus har alltid vært en av de synligste markeringene av en kunstners status som en hovedskikkelse i vår kunst. Jens Johannessen samlet et utvalg av bilder fra 1969, 1970, og de første månedene i 1971. 57 bilder, hvorav de fleste var store. Bare 20 bilder var til salgs, men de ble selvfølgelig øyeblikkelig revet bort.

Harald Flor skrev en innsiktsfull og utførlig anmeldelse, hvor han blant annet skriver, som Brun nevner: «Det lever en ulmende uro under overflaten, flaten splittes opp, figurative

60

elementer dukker fram, brokker av ord, i det hele tatt deler av vår fattbare virkelighet - fragmentarisk, men likevel en mulighet for en utenom-estetisk kommunikasjon mellom tilskuer og bilde».

Selv om Flor ser en «latent konflikt mellom den håndverksmessige glede over faglige nyoppdagelser og det innhold som skal formidles via formen», så finner han først og fremst hos Johannessen «en vilje til å BRUKE maleriet».

«Brokker av ord», nevner Flor, og med dette hentyder han nok til et innslag som spiller en stor rolle i Johannessens bilder helt fra slutten av 1960-årene. Vi har møtt det i Dagbladets «Krigsmaskin».

Bokstaver og typografiske symboler svever omkring blant ornamenter og ekspressive penselstrøk, fargeslør og figur-fragmenter.

De kan aldri leses sammenhengende, disse redskapende for vår logiske virkelighetsbeskrivelse figurerer delvis som løsrevet form, delvis som fragmenter av en tapt mening. ... På sin måte, innenfor en diffus billedmessig metaforikk, må disse maleriene være å forstå som bilder på en utrygg verden hvor ingenting er slik det synes. S. 128-130.

Jens Johannessen brukte «skjæreteknikken» fra 1969: Ofte ser man at kunstnere som har et spesielt godt håndlag, og som lett kunne fristes til motstandsløs virtuositet, nettopp disse er stadig drevet mot eksperimentering og utprøving av teknikker.

Når man som Jens Johannessen har selve skapelsesakten som det sentrale

i sitt kunstsyn, så er det ganske enkelt nødvendig å gjøre denne handlingen til en krevende og stadig like vital prosess.

Intellektuelt, følelsesmessig og praktisk må man holde seg våken. Og så gir man seg selv stadig nye utfordringer.

I Johannessens tilfelle, fant han en utfordring omring 1969 ved å kaste seg ut i skjæring i og bearbeidng av selve malingstoffet.

Det hender at man snakker om kunstnere som elsker å arbeide nært og direkte med materialet, for eksempel billedhuggere som ikke kan leve uten marmorspon i håret, eller grafikere som bare trives med sverte under neglene. For Jens Johannessen må arbeidet med «skjærebildene» ha vært et lykkelig valg. Prosessen var omstendelig, og materialet stilte stadig nye og uforutsette krav. Oljefargens tørketid, dens fasthet og dens fleksibilitet måtte stadig utforskes og utnyttes på nye måter.

Forbindelsene til andre teknikker og inspirasjoner er mange, men selve utarbeidelsen av denne typen bilder er Johannessens helt personlige innsats.

Ingen har noensinne fått ta del i de mange hemmelighetene bak Johannessens særpregede 70-talls bilder.

Skjæreteknikken ble først konsekvent utnyttet i bilder i 1969, og i løpet av et års tid fikk den en sentral plass i Johannessens arbeide. Han utviklet den videre, og han kombinerte den med andre teknikker. Han kunne etter hvert skjære seg ned gjennom opptil fire ulike lag i ett enkelt bilde, han fylte inn nye lag, han pusset og skrapte, risset og slipte i overflaten, han malte over

og fordrev, laserte og preget. Hele partier ble overbrodert av bladranke-ornamenter fra malerruller eller dekor-stensiler. Noen av disse prosessene var omstendelige og krevet planlegging og tålmodighet, andre var spontane og uberegnelige.

Dette var mer enn en rent teknisk utvikling hos Johannessen. I tiden fremsto det som

en demonstrativ handling. Mens andre arbeidet med høyteknologiske effekter, med silketrykk og airbrush, brakte han her inn effekter og assosiasjoner som pekte mot et rikt kulturhistorisk materiale.

Selv har han pekt på at han følte seg sterkt ansporet av en reise til de gamle fokekunst-miljøene i Hemsedal i 1969.

S. 118.

61

43 LUND, UNNI

1914-2007

FRA ATELIERET Olje på lerret 85x105 Signert nede t.h.: Unni Lund Signert på baksiden, på blindrammen: Unni Lund UTSTILT: Statens Kunstutstilling: «De grå pantere».

NOK 30 000–40 000

62

63

44 WEIDEMANN, JAKOB

1923-2001

KOMPOSISJON 1986 Olje på lerret 61x50 Signert og datert nede t.h.: Weidemann 86 NOK 40 000–60 000

64

45 WEIDEMANN, JAKOB

1923-2001

KOMPOSISJON 1989 Olje på lerret 55x46 Signert og datert nede t.h.: Weidemann 89 NOK 40 000–60 000

65

46 RANSVE, BJØRN

1944-

BLÅGUL APE Olje på plate 125x116 Signert og datert på verso: Bjørn Ransve 1981 Nummerert samme sted: P1981-012 Ransve paintings 175.

UTSTILT: Kunstnernes Hus, «Bjørn Ransve malerier/paintings 1965-1987», Oslo 14. mars - 26. april 1987, uten kat.nr., avbildet s. 64.

NOK 60 000–80 000

LITTERATUR: Hans-Jakob Brun: «Ars Vita, Longum Breve?», utstillingskatalog Kunstnernes Hus, «Bjørn Ransve malerier/ paintings 1965-1987», Oslo 14. mars - 26. april 1987, uten kat.nr., avbildet s. 64.

Det er tydelig at omkring begynnelsen av 80-årene hadde den almene gleden over malerhandlingen også smittet over på Ransve. Hans bilder ble maleriskkoloristiske slik det er sett praktisert i den figurative modernismen fra Matisse og Picasso og fremover. Vi fikk en periode hvor det maleriske stoffet og penselens bevegelser utfoldet seg med en tilsynelatende overgiven frihet.

I virkeligheten brukte Ransve også denne maleriske formen som en slags strategi, en formspråkets metafor. Som kroppsfragmentenes gammelmesterlige teknikk, og som harlekinenes tiltalende dekorative preg, var å hans røffe malemåte med på å karakterisere bildenes motiv.

Motivene var aper. Deres kropper ble store sammenkrøpne klumper, deres pels ble et

66

varmt kaos av krøllete strøk. Bare en liten kroppsvridning, noen enorme nakne hender og små blanke øyne når oss som stumme signaler tvers gjennom den sterke dyriske tilstedeværelsen.

Også her var altså en menneskelig appell såvidt merkbar, i dette tilfellet nesten overveldet av det store dyrets grove fysikk slik den er krafset og sveipet frem i malerisk stofflighet. Grovt, slett ikke innsmigrende sensuelt slik vi er vant til at kropper blir i denne malemåten.

Disse malerienes subjektivistiske formspråk som noen ganger lå helt opp mot det man senere kalte «det ville maleri», var altså slett ikke endelig et lite glimt inn i Ransves opprinnelige, maleriske sjel. Han hadde tatt for seg enda et uttrykkssett, enda en formkonvensjon, og utnyttet det maksimalt samtidig som nettopp den konvensjonelle siden ble synlig gjennom den merkbare underliggjøringen. S. 32-34.

67

47 RANSVE, BJØRN

1944-

SIRKEL III Olje på lerret 110x110 Signert og datert på verso: Bjørn Ransve 1998 Nummerert samme sted: P1998: 010 Ransve paintings 521.

NOK 70 000–90 000

LITTERATUR: Audun Eckhoff: Bjørn Ransve, utstillingskatalog «Bjørn Ransve - figur og bilde» Museet for samtidskunst 22.9.-21.12.2000.

Nkl.no.

Maleriene er som maleriske objekter, med en bevisst utnyttelse av effektene i veksling mellom laserte og fernissblanke, eller terpentintynnede og matte overflater, og veksling mellom utpenslede detaljer og livlige malingstrøk. Det bevisste paradokset har alltid vært et vesentlig element i Ransves bilder.

68

Også i hans virke som helhet later dette til å være en styrende faktor. Stadig nye motiviske krumspring, en forkjærlighet for tema-utstillinger som kan handle om noe helt annet enn det annonserte temaet, stilistiske inkonsekvenser, offentlige uttalelser som uten unntak går på tvers av de etablerte fortolkninger og forventninger til hans kunst. Nkl.

69

48 RANSVE, BJØRN

1944-

UTEN TITTEL Olje på lerret 70x190 Signert og datert på verso: Bjørn Ransve 2012 NOK 100 000–150 000

70

71

72

THE SCREAM (AFTER MUNCH)

49 WARHOL, ANDY

1928-1987

THE SCREAM (AFTER MUNCH) Serigrafi trykket i mange farger på Lenox Museum Board Arket: 101,6x81,3 Usignert Prøvetrykk. Unikt eksemplar, med unik fargekomposisjon. De upubliserte trykkene som var «Nachlass» i kunstnerens dødsbo, er som regel usignert og unummerert, som dette. Verso: Inventarnummer påført med blyant: «UP34.36», initialene på en representant for The Andy Warhol Foundation for the Visual Arts, Inc. påført med blyant: «VF», stemplet med to blå blekkstempler: «The Estate of Andy Warhol» og «The Andy Warhol Foundation for the Visual Arts, Inc.».

Trykker: Rupert Jasen Smith, New York. Basert på Edvard Munchs litografi fra 1893-95 «Skrik». Bestilt for et opplag, som ikke ble publisert.

Feldman-Schellmann (F. & S.) IIIA.58.

NOK 1 500 000–2 000 000

ANDY WARHOL

73

THE SCREAM (AFTER MUNCH)

Andy Warhol: Skrik (etter Munch) 1984. Prøvetrykk.

Foto: MOMA.

Warhol viste tidlige tegn på kunstnerisk talent, og utdannet seg fra 1945 til 1949 til reklametegner ved Carnegie Institute i Pittsburgh. Han flyttet til New York City i 1949. Der skapte han seg et navn innen illustrasjon og reklame. Da plateindustrien tok av på tidlig 1950-tallet, bestemte RCA Records seg for å hyre inn Warhol til å designe albumcovre og promotere musikkmateriell.

Warhol begynte å bruke silketrykk i sine verk, noe som var svært nyskapende i kunsten. De første silkebildene ble gjort av håndgjorte tegninger, men denne teknikken utviklet seg etter hvert til fotografiske trykkbilder. Som illustratør var Warhols tidligste verk ikke av den høyest kvaliteten, og inneholdt mange åpenbare feil og synlige markeringer. Denne perioden var en prøve-og-feile-prosess, og Warhol videreutviklet teknikken, som han i fremtiden behersket nesten feilfritt. Enkelte av Warhols silketrykk ble kontroversielle, og fikk mye medieoppmerksomhet i USA. Dette ga Warhol bare større popularitet og berømmelse.

Warhol slo igjennom som bildekunstner i 1962 etter utstillinger på Stable Gallery i New York.

Warhol ble en celebritet på linje med underholdningsindustriens største stjerner, og i likhet med den samtidige Joseph Beuys i Europa kan det ofte være vanskelig å skille verk og person i hans arbeider. Warhol skal ha vært nærmest besatt av både egen og andres berømmelse, og det enorme mediefokuset på hans person kan ha vært noe av årsaken til at Warhol i 1968 ble skutt og nesten drept av en sinnsforvirret kvinne, Valerie Solanas.

Solanas var en av mange personer med løs tilknytning til The Factory. Hun forklarte i ettertid at hun opplevde at Warhol dominerte personligheten hennes.

I starten på 1960-tallet ga Warhol helt opp karrieren med kommersiell virksomhet, og satset alt for å bli kunstner. Warhol ble etter hvert en kjent figur i New Yorks glamorøse utelivsmiljø, hvor han frekventerte kjente nattklubber som Studio 54.

Han var åpenlyst homofil, noe som fremdeles var uvanlig for mediapersonligheter på 1960-tallet. I 1962 grunnla Warhol sitt hovedatelier i New York. Det ble kalt The Factory, eller Fabrikken på norsk. Navnet kom direkte av at Warhol skapte det meste av sin verk her. Den walisiske musikeren John Cale, som kjente Warhol, uttalte: «Det ble ikke kalt The Factory for ingenting. Det var her samlebåndene var plassert for silketrykkene. Mens noen holdt på med dette, ble det ofte filmet i overetasjen. Det skjedde noe hver dag».

Han utviklet seg fra å være én av USAs mest begavede reklametegnere til å regnes som 1900-tallets største kunstner ved siden av Pablo Picasso. Warhol ble den store pioneren innen popkunsten, som skulle influere svært mange av kunstnerne i Vesten. Han var sannsynligvis tidenes fremste representant for popkunst, som han formidlet via malerier, objekter, filmer og egen person. Wikipedia.

Mange av hans verk dreier seg om hva den amerikanske kultur er, og hva en anser som typisk amerikansk. Han malte penger, dollartegn, matvarer (Coca-Cola-bokser, suppebokser og liknende), kvinnesko, kjendiser og avisutklipp. Et kjennemerke på Warhols maling gjennom 60-tallet var en repetisjon av motiver på store lerreter. Hans silketrykk av Marilyn Monroe er et annet av hans mest kjente verk.

Warhol døde i New York helt uventet etter komplikasjoner under en rutinemessig galleblæreoperasjon. Han ble 58 år.

Andy Warhols kunst kan mistenkes for å være bare glatt overflate, men er selvfølgelig mye mer dyptloddende. Han kunne

LITTERATUR:

Utstillingskatalog «Warhol after Munch», Louisiana Museum for Moderne Kunst, Danmark, 4. juni - 12. september 2010.

Patricia G. Berman: «Multiplication, addition, subtraction: Warhol, Munch and the multiplied Print», utstillingskatalog «MUNCH/WARHOL and the Multiple Image», The American-Scandinavian Foundation, Scandinavia House, New York 2013.

Fineart.no.

Wikipedia.no.

74

ANDY WARHOL

THE SCREAM (AFTER MUNCH)

Det har vist seg at både Munch og Warhol med sin kunst har skapt ikoniske verk.

Kjartan Slettemark: The Scream/Hommage à Edvard Munch 1965. Foto: Thomas Flor.

mye om kunsthistorien og laget parafraser over mange verk fra antikken, renessansen, og fra ekspresjonismen med sine bilder: After Munch.

The Scream (After Munch) er basert på et litografi Skrik av Edvard Munch fra 1893-95. I denne serien er det også After Munch: Eva Mudocci, Madonna, Selvportrett med knokkelarm og Madonna og Selvportrett med knokkelarm satt sammen. Serien ble bestilt for et opplag i 1984, men ble senere avbestilt.

Andy Warhol bodde i nabolaget hvor det ble holdt en Munchutstilling i New York i 1982. Han hadde det med å gå opp og ned i gatene å følge med på hva som ble utstilt i butikkvinduer og hva som ble utstilt i kunstgallerier. Slik kom han over Munchs kunstnerskap og begynte å interessere seg for det.

Warhol kom også til å besøke Oslo for å få sett bilder av Munch.

Warhol arbeidet med parafraser over ikoniske bilder fra kunsthistorien med Botticelli, Leonardo da Vinci, og også av portretter av f.eks. Aleksander den store og Goethe. Her hører også arbeidene «After Munch» inn under det han synes å ville undersøke. Et ikonisk, verdensberømt og definerende bilde for hele modernismen med sin grunnleggende følelse av fremmedgjøring, som Skrik, var i denne sammenheng kanskje opplagt at Warhol ville interesse seg for.

Det ikoniske Skrik har jo blitt kopiert eller parafrasert i massevis opp gjennom tidene. Her har vi tatt med Kjartan Slettemarks versjon, med sin hyllest til Munch fra 1965.

I 2013 gjennomførte Marina Abramovich sin performance i Ekebergparken med 270 innbyggere i Oslo med en hyllest til Munchs Skrik. I Munch-museets museumsbutikk solgte de oppblåsbare dukker av Skrik. Akkurat i disse dager, fra 11. april til 21. juli 2019, er det en utstilling i British Museum i London, «Love and angst», med trykk av Edvard Munch, hvor et svarthvitt litografi av Skrik er med på å fronte utstillingen.

Prøvetrykkene av The Scream (After Munch) som ble produsert av Warhol, er laget i mange forskjellige sterke farger, typisk for Warhol, og altså helt annerledes enn Munchs litografi i svarthvitt, som de bygger på. De er blåst opp i størrelse i forhold til Munchs Skrik, de fremstår også på den måten helt forskjellig fra Munchs verk. De er umiskjennelige verk av Warhol, selv om de bygger på Munchs arbeider.

Det har vist seg at både Munch og Warhol med sin kunst har skapt ikoniske verk.

Munch sa noe vesentlig om sin tid med Skrik, slik Warhol også gjør for sin med The Scream (After Munch). Noe allmennmenneskelig skinner gjennom og blir gjenkjennelig for nye generasjoner. Det dypt følelsesmessige, angstredne, fremmedgjørende for Munch i hans verden, som han gjennom Skrik skulle uttrykke på en så sublim måte, blir for Warhol et tilsvarende uttrykk av fremmedgjøring i hans verden av overflate, overfladiskhet og en skrekkelig følelse av ”is that all there is”. Med sine festlige, kraftige farger overkommer Warhol allikevel i sine trykk all tristhet, slike følelser synes å sublimeres i den hele og fulle konsentrasjonen om overflaten. Han insisterte på at den dominerende overflaten er alt og det hele. I flere av trykkene, også i dette unikatet, er konturene og fargene litt forskjøvet i forhold til hverandre, en viss uro skapes i overflaten bare ved dette grepet, og dermed synes det å glippe dette tilsynelatende at det bare dreier seg om overflate..

Andy Warhol laget prøvetrykk av hvert av motivene i flere forskjellige fargekombinasjoner av sine arbeider «After Munch».

Det vil si at hvert av trykkene er unikater, men man vet ikke antallet av hver av motivene, siden det bare ble laget prøvetrykk.

FAKTA: Andy Warhol ble født som den yngste av fire søsken i Pittsburgh i Pennsylvania den 6. august 1928. Faren, Ondrej Varhola, innvandret fra Slovakia sammen med sin kone Julia Justyna. De var begge rutenere. (Rutenere er en betegnelse for de ukrainere som bodde innenfor det gamle Donaumonarkiets grenser, dvs. i Øst-Galicia og KarpatoUkraina. Rutenerne hørte i 1920- og 1930-årene dels under Polen, dels under Tsjekkoslovakia, etter den annen verdenskrig hovedsakelig under Sovjetunionen (til 1991) og Ukraina. De fleste er ortodokse kristne, men fra unionen i Uzjhorod 1646 eksisterte det også en rutensk-katolsk kirke under Roma, men med bysantinsk ritus).

ANDY WARHOL

75

50 KIRKEBY, PER

1938-2018

UTEN TITTEL Olje på lerret 129x100 Signert og datert på verso: Per Kirkeby Berlin 1982 NOK 200 000–300 000

LITTERATUR: Wikipedia.no.

Per Kirkeby er en berømt dansk kunstner, han var maler, dikter, forfatter, grafiker og billedhugger.

Han studerte til å bli geolog ved universitetet i København 1957–1964 og var på ekspedisjon på Grønland i 1958. I 1962 ble Kirkeby medlem av den nystartede kunstnergruppen Den eksperimentelle kunstskolen i København.

Han utførte skolearbeider i maling, grafisk kunst, åtte millimeter film og performancestykker. I 1978 ble han utnevnt til professor ved Kunstakademie Karlsruhe, og i 2000 mottok han et professorat ved Städelschule i Frankfurt am Main.

Fliegende Blätter. I 1977 holdt Kirkeby en enmannsutstilling i Museum Folkwang i Essen med malerier, mursteinsskulpturer og bøker. Sammen med Bjørn Nørgaard laget han happenings[klargjør] og filmer.

Han laget oljemalerier, bronseskulpturer og mursteinsskulpturer.

Kirkeby utsmykket i de senere årene blant annet taket i Den sorte diamant, det nye biblioteket i København, og laget bronseskulpturer til operaen i København.

I flere av hans verker ses kristne symboler.

Per Kirkeby utførte «Varde» i teglstein, høyde 320 cm., oppført i 1992 som en del av Kulturlandskap Nordland.

Som kunstner startet Kirkeby med popkunst, og deltok i Fluxus-gruppen. I 1968 laget Kirkeby sin første kortfilm under innflytelse av Andy Warhols filmteori.

I 1970-årene utviklet han sin individuelle form for neoekspresjonisme.

I 1974 holdt han sin første utstilling på Galerie Michael Werner i Köln og publiserte

76

Per Kirkeby: Varde 1992.

Del av Kulturlandskap Nordland.

FAKTA: Per Kirkebys «Varde» hører til en serie mursteinsskulpturer hvor kunstneren har tatt utgangspunkt i stedet hvor skulpturen skal stå, dets spesifikke genius loci. Disse skulpturene har med seg ekkoer fra arkitekturhistorien og bygger på en idé om bygninger som både kulturell og skulpturell form.

Hver av Kirkebys mursteinsskulpturer synes å mane frem den spesielle atmosfæren på det utvalgte stedet. Skulpturen på Meløy står blant bratte og steile fjellsider som forsvinner i fjorden i dalen nedenfor.

Dimensjonene er grandiose, knapt fattbare. Kunstneren referer til verket som en paviljong, en bygning ment til å gi tid og ro for refleksjon.

Konstruksjonen gir ikke beskyttelse, men skaper snarere et utkikkspunkt hvor vi kan se oss rundt og skue landskapet i dets stadige skiftende lys, rammet inn av vindusåpningene i paviljongen. Maaretta Jaukkuri

77

51 WIDERBERG, FRANS

1934-2017

RYTTER OG SVEVENDE FIGUR Akvarell på papir 57x76 Signert nede t.h.: FW NOK 40 000–60 000

78

52 WIDERBERG, FRANS

1934-2017

TRE FIGURER Serigrafi 200x199 Signert nede t.v.: Frans NOK 80 000–100 000

79

53 GULLVÅG, HÅKON

1959-

NACHSPIEL Olje på lerret 125x125 Signert nede t.h.: Gullvåg Signert og datert på baksiden av lerretet: Gullvåg 1999-2000 Påtegnet med tittel på lapp på baksiden, på blindrammen.

NOK 60 000–80 000

80

54 BLEKEN, HÅKON

1929-

VÅRKVELD 1999 Olje på lerret 160x150 Signert og datert nede t.h.: Håkon Bleken -99 NOK 250 000–300 000

81

55 NIELSEN, JOHN DAVID FIGURER I ROM Olje på lerret 145x85 Signert nede t.v.: Nielsen NOK 30 000–40 000

82

1938-

56 TVETER, KÅRE

1922-2012

SEPTEMBERLYS PÅ HEIAMYRENE Olje på lerret 85x150 Signert nede t.h.: Kåre Tveter Signert på verso: Kåre Tveter Datert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden, på blindrammen: «8/11 -1990».

UTSTILT: Bryggens Museum, Bergen mai-juni 1991.

NOK 70 000–90 000

83

57 JÆGER, IRMA SALO

1928-

TILBLIVELSE, TILSYNEKOMST 2002 Olje og tempera på lerret 162x200 Signert og datert nede t.h.: Irma Salo Jæger -02 NOK 100 000–150 000

84

58 BLOM, KENNETH

1967-

FIGURKOMPOSISJON 2006 Olje på lerret 100x120 Signert og datert nede t.h.: K. Blom 06 NOK 60 000–80 000

85

59 ALVENG, DAG

1953-

BJØRK Silver gelatin print 120x150 Signert og datert på verso: Dag Alveng 2015 Påtegnet og nummerert samme sted: Fine Print no 1/3 NOK 40 000–60 000

LITTERATUR: Susanne Østby Sæther: «Dag Alveng. Fotografiske analogier», utstillingskatalog «Dag Alveng. Tid som står stille» Henie Onstad Kunstsenter 9. februar - 6. mai 2018, eksemplar fra 2014 av «Bjørk» avbildet (speilvendt i forhold til vårt eksemplar) upaginert under hovedtittel: «Arbeider» s. 39, under undertittelen: «Wilse (2009-20015)».

Spydeberg prestegård, www. spydebergprestegaard.com.

Wikipedia.no.

Sæther skriver: Hvis man skal utlede en livsholdning i Alvengs kunstnerskap, er det denne: En egalitær tilnærming til verden, der fotografiets kapasitet til å registrere også det som unnslipper menneskelig persepsjon utnyttes til å la verden vise seg for oss. S. 12.

Dag Alvengs fotografiske praksis spenner usedvanlig vidt. Siden debututstillingen «Vegger» på Fotogalleriet i Oslo i 1979 har arbeidene hans omfattet sosilarealistisk dokumentar, konseptuelle verk, prosesskunst, nøkterne interiørstudier og romantiske landskapsbilder, og prosjekter som ikke lar seg plassere i etablerte kategorier. Sammen med et blikk for detaljer og en kompromissløs holdning til teknisk kvalitet, er beherskelsen av ulike sjangere en av årsakene til at Alveng er en av Norges mest anerkjente kunstnere.

Enten han fotograferer landskapet rundt et sommerhus på Hvasser, objekter og interiøret på et psykiatrisk sykehus,

86

gatelivet i New York eller vekster i en 1700-talls prestegårdshage i Spydeberg, er det tre dimensjoner som preger fotografiene: lys, tid og spor av liv. Dette danner grunnelementene i Dag Alvengs kunstnerskap. S. 12.

Sæther skriver blant annet dette om serien «Wilse» under overskriften Sommerlys og Wilse. Liv i landskap: «Wilse (2009-2015)» avleser historien om et liv gjennom et landskap. Prosjektet er en hyllest til den danske presten Jacob Nicolai Wilse (1735-1801), som kom til Spydeberg som sogneprest i 1768. Wilse var i tillegg også humanist, naturforsker, kartograf, meteorolog og en av Norges første økologer. På Spydeberg anla han en prestegårdshage som ble et laboratorium for ideene hans om betydningen av samspillet mellom vær, jordsmonn og årstidenes skiftninger for plantenes bioptoper. Det er denne hagen Alveng undersøker i «Wilse». Prosjektet har blitt til over flere år, mens Alveng har vandret og fotografert i hagen. Serien er omfattende og inkluderer bilder i farger og svart-hvitt tatt med forskjellige kameraformater. I «Wilse» forfølger Alveng sin fotografiske utforsking av tid og endring gjennom to spor: naturens og kulturens. Det ene sporet følger naturens egen syklus. Fotografiene fra hagen viser gjennom varierte utsnitt skiftene mellom vær og årstider, vekstenes egenart og transformasjon.

Her går det en linje tilbake til de tidligere prosessarbeidene som «Death of a Horse», hvor omdannelsen av organisk materiale

ble dokumentert. Det andre sporet kan beskives som en kulturhistorisk dimensjon, et nytt trekk hos Alveng. Her dreier det seg om den historiske og kronologiske tiden, og om hvordan Wilses prosjekt erfares i dag. Er det, ved å studere hagen, mulig å se, kjenne og gjøre som Wilse i vår tid? Underveis i prosjektperioden ble prestegården og -hagen restaurert, og Alveng har også fotografert trinn i prosessen. Slik blir «Wilse» et portrett, hvor vekten ikke ligger på individets karakter eller «indre vesen», slik portrettsjangeren tradisjonelt har som mål, men på hans verk: landskapet. S. 22.

Sogneprest Wilse interesserte seg for å dokumentere sin prestegårdshage med tegninger og nøyaktige opptegnelser over urter, grønnsaker, planter, trær og matfisk i vannet. Hans hage er en av de best dokumenterte hager i Norge på 1700-tallet. Arkeologiske undersøkelser i 2011, viste at hagen hadde sett ut slik Wilse selv beskrev den. Det gjorde at det var mulig å restaurere hagen etter hans tegninger.

Hovedbygningen, stabburet, tunet og hagen på prestegården ble fredet av Riksantikvaren i 1991. I forbindelse med Grunnlovsjubileet 1814-2014 ble Wilses historiske hage gjenskapt etter omfattende dokumentasjon, etter arkeologiske undersøkelser og tegninger og opptegnelser fra Wilse. Hele anlegget ble markert ferdigstilt 14. august 2014 av kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-

Marit. Prestegårdshagen ble kåret til Årets grønne park for 2017.

Wikipedia.

Det var blant andre Madeleine von Essen som sto for restaureringen av hagen, en av våre fremste eksperter på historiske hager, som også har utgitt bøker og artikler om emnet, hvor prestegårdshagen i Spydeberg inngår flere steder.

Dag Alvengs bilder fra hagen i «Wilse» balanserer som Sæther skriver mellom det romantiske og det prosaisk realistiske.

S. 21.

Når det gjelder dette «Bjørk», er det lett å få en assosiasjon til Johan Christian Dahl og hans romantiske landskapskunst fra tidlig 1800-tall, som man kan si balanserer mellom det romantiske og det åndfullt realistiske. I en studie «Fra Prestø», 1816 har Dahl malt nedre del av en eikestamme overgrodd av diverse planter som Dahl har interessert seg for å gi et nærsynt, nøyaktig og detaljert bilde av. Selv om Dahl selv betegnet maleriet med størrelse 57x71 cm., malt i olje på lerret, som en studie, regnes det som ett av hans mest betydelige malerier fra hans Københavntid, og i det hele tatt som viktig i hele hans oeuvre.

Det går en linje gjennom norsk kunsthistorie, hvor en detaljert observasjon av naturen spiller en gjennomgripende rolle.

87

60 ALVENG, DAG

1953-

FRA MULTI-EKSPONERINGS SERIENE C-print på aluminium 150x187 Signert og datert på verso: Dag Alveng 2008 Nummerert samme sted: 1/3 NOK 50 000–70 000

LITTERATUR: Red. sjefskurator Caroline Ugelstad: «Dag Alveng Tid som står stille», utstillingskatalog Henie Onstad Kunstsenter 9. februar - 6. mai 2018, liknende versjon fra 2005 avbildet upaginert under hovedtittel: Arbeider s. 39, under undertittelen: «I Love this Time of Year (2004-2005)».

88

ALFABETISK REGISTER OVER KUNSTNERE FOKUS 1900 AUKSJON TiRSDAG 28. MAI 2019 KL 18:00

59 Alveng, Dag 1953- Bjørk

47 Ransve, Bjørn 1944- Sirkel III

60 Alveng, Dag 1953- Fra Multi-eksponerings Seriene

48 Ransve, Bjørn 1944- Uten tittel

30 Bergman, Anna-Eva 1909-1987 Petite Montagne 1957

23 Riis, Bendik 1911-1988 Dronningen 1958

31 Bergman, Anna-Eva 1909-1987 Gullspeil mot blå fond 1959

24 Riis, Bendik 1911-1988 Vinteren 1950

54 Bleken, Håkon 1929- Vårkveld 1999

25 Riis, Bendik 1911-1988 Fra Studenterlunden, Oslo 1942

58 Blom, Kenneth 1967- Figurkomposisjon 2006

1 Sohlberg, Harald 1869-1935 Vinternatt i Rondane 1917

12 Bull, Hjalmar 1884-1961 Sittende kvinneakt i interiør

38 Storm, Per Palle 1910-1994 Eva

13 Ekeland, Arne 1908-1994 Ved jernbane

15 Strømme, Olav 1909-1978 Fiskere

14 Ekeland, Arne 1908-1994 Figurkomposisjon

16 Strømme, Olav 1909-1978 Sildefiske 1941

19 Fjell, Kai 1907-1989 Seterjenten

29 Tiller, Lars 1924-1994 Oppstilling med vase, krukker og pensler 1955

20 Fjell, Kai 1907-1989 Mor og barn

56 Tveter, Kåre 1922-2012 Septemberlys på Heiamyrene

21 Fjell, Kai 1907-1989 Kvinne i hage

27 Uthaug, Jørleif 1911-1990 Spansk fiskerleie 1956

22 Fjell, Kai 1907-1989 Tjenestejenten 1942

49 Warhol, Andy 1928-1987 The Scream (After Munch)

39 Grimeland, Joseph 1916-2002 Stående kvinneakt

17 Weidemann, Jakob 1923-2001 Figurkomposisjon

53 Gullvåg, Håkon 1959- Nachspiel

18 Weidemann, Jakob 1923-2001 Portrett av Erling Andreassen 1945

40 Gundersen, Gunnar S. 1921-1983 Komposisjon

36 Weidemann, Jakob 1923-2001 Skogbunn 1961

4 Gundersen, Helene 1858-1934 Fra Majorstuen mot Kino-Palæet, vinter

44 Weidemann, Jakob 1923-2001 Komposisjon 1986

28 Hagen, Else 1914-2010 Venninner

45 Weidemann, Jakob 1923-2001 Komposisjon 1989

11 Hanno, Carl von 1901-1953 Fransk murer 1933

51 Widerberg, Frans 1934-2017 Rytter og svevende figur

42 Johannessen, Jens 1934- Hr. redaktør 1971

52 Widerberg, Frans 1934-2017 Tre figurer

57 Jæger, Irma Salo 1928- Tilblivelse, tilsynekomst 2002 50 Kirkeby, Per 1938-2018 Uten tittel 37 Kleppan, Svein-Tore 1953- Pike 7 år 6 Krantz, Nils 1886-1954 Mot Folgefonna, Hardanger 1929 5 Krohg, Per 1889-1965 Sladrerne (Les Bavardes) 7 Kavli, Arne 1878-1970 Fra haven på Rønnes 8 Kavli, Arne 1878-1970 Kvinne med parasoll i hage 9 Kavli, Arne 1878-1970 Fra Grimstad 10 Kavli, Arne 1878-1970 Høysommer, Rønnes 41 Kleiva, Per 1933-2017 I think that I shall never see, a Poem lovely as a Tree 43 Lund, Unni 1914-2007 Fra atelieret

FORHÅNDSBUD Forhåndsbud kan sendes via vår nettside www.gwpa.no eller på epost post@gwpa.no Forhåndsbud behandles konfidensielt og må være Grev Wedels Plass Auksjoner ihende senest dagen før auksjonen.

26 Michelet, Johan Fredrik 1905-1984 Høstfarger 1952 2 Munch, Edvard 1863-1944 Kvinnene ved skjelettet 3 Munch, Edvard 1863-1944 Brosjen. Eva Mudocci 55 Nielsen, John David 1938- Figurer i rom 32 Picasso, Pablo 1881-1973 Kvinnehode 1957 33 Picasso, Pablo 1881-1973 La Fille au Chapeau 1959 34 Picasso, Pablo 1881-1973 Les Danseurs au Hibou

Forhåndsbud må inneholde katalognummer, tittel, bud eksklusiv 25% omkostninger.

I tillegg må vi ha navn, adresse, telefonnummer og evt. epost-adresse for å kunne bekrefte budet.

Se kjøpsvilkår s. 3.

35 Picasso, Pablo 1881-1973 Pigeon au fond gris 1947

KATALOG PÅ NETT

46 Ransve, Bjørn 1944- Blågul ape

www.gwpa.no

89