Klassisk by Grev Wedels Plass Auksjoner

AUKSJON OVER KLASSISK KUNST GREV WEDELS PLASS AUKSJONER, OSLO. TIRSDAG 28. MAI 2019 KL. 19:30

AUKSJON OVER KLASSISK KUNST. GREV WEDELS PLASS AUKSJONER, OSLO. TIRSDAG 28. MAI 2019 KL. 19:30

KONTAKT Grev Wedels Plass Auksjoner, Gamle Logen, Grev Wedels Plass 2, N-0151 Oslo Telefon: 22 86 21 86 > post@gwpa.no > www.gwpa.no

Hans Richard Elgheim

Nini Eitzen

Helena Bye

Maria HĂ¸y

Vurdering/innlevering/taksering.

Intendant for kunsthistorie/

Innlevering/kundekontakt/

Visninger.

hansrichard.elgheim@gwpa.no

fakturering/avregning/regnskap.

katalogabonnement.

maria.hoy@gwpa.no

nini.eitzen@gwpa.no

helena.bye@gwpa.no

KJØPSVILKÅR

HVORDAN FOREGÅR BUDGIVNING?

KATALOGER Grev Wedels Plass Auksjoner (GWPA) utarbeider kataloger med fotografi og beskrivelse av alle objekter som skal auksjoneres. Det legges stor vekt på at opplysningene skal være eksakte og mest mulig dekkende.

I. REGISTRERING Kjøpere må registrere seg før de avgir bud. Registrering kan skje under visning, umiddelbart før eller under auksjonen. Dersom man ikke tidligere har handlet hos GWPA, må registrering skje senest tre virkedager før auksjonen, og bankreferanse må oppgis.

VERDIVURDERINGER Katalogens verdivurderinger er basert på en markedsvurdering og skal tjene som veiledning for kjøperen. Våre auksjonspriser er tilgjenglige gjennom ledende internasjonale kunstprisdatabaser. MINSTEPRISER De fleste katalognumre har minstepriser. Minsteprisen vil normalt ligge under laveste verdivurdering som er trykket i katalogen. KUNDETJENESTEN (KT) KT ivaretar de skriftlige forhåndsbud som måtte foreligge. Foreligger det flere forhåndsbud over selgers minstepris på ett og samme objekt, vil KT by på vegne av budgiver med høyeste bud. KT stanser da sin budgivning like over NEST høyeste forhåndsbud, for derved å søke å få kjøpt objektet til lavest mulig pris. Hvis det foreligger kun ett skriftlig forhåndsbud, vil KT by lavest mulig på vegne av den aktuelle budgiver, dog over selgers minstepris. GARANTI GWPA innestår for katalogens utforming og riktighet. Da det er anledning til å besiktige objektene før auksjonen, tar kjøperen selv ansvaret for å undersøke objektets/objektenes tilstand. Eventuelle reklamasjoner må fremmes innen 30 dager etter auksjonen. KUNSTVERK RAMMET INN MED GLASS Oppgitte mål refererer seg til arkets størrelse ikke motivets. Lysmål vil si mål innenfor passepartout. Beskrivelse av tilstand gis på kunstverk med vurdering over Kr. 12.000 på forespørsel, og inneholder opplysninger som GWPA anser for å være av betydning. Kunstverk med vurdering under Kr. 12.000 vil ikke bli tatt ut av rammen av GWPA. OMKOSTNINGER På tilslagssummen kommer 25% omkostninger, inkl. 5% Kunstavgift og mva. VALUTA Objektene blir klubbet og gjøres opp i NOK. Valutakurs pr. betalingsdato, ikke salgsdato. BETALING OG HENTING Kjøpere har 8 dagers frist for betaling av objektene. Henting av gjenstandene må skje senest 8 dager etter mottatt faktura. Betaling må fremkomme på vår klientkonto før objektene kan hentes.

II. BUDGIVNING Ved registrering får man utlevert en nummerert spade som holdes opp under budgivning. Budene høynes med intervaller fastsatt av GWPA, som står beskrevet på gwpa.no. Ved tilslag holdes den nummererte spaden oppe til auksjonarius har bekreftet at angjeldende nummer har fått tilslaget. Ved like bud avgjør auksjonarius hvilken budgiver som har fått tilslaget. Auksjonarius avgjør også om budgivningen skal gjenopptas dersom det er usikkerhet om siste bud. Budet er bindende for den som avgir det, når vedkommende har fått tilslag for budet. III. FORHÅNDSBUD En kjøper kan avgi ett eller flere forhåndsbud skriftlig. GWPAs kundetjeneste ivaretar da budgivningen på vegne av kjøperen, og byr på vanlig måte som fra salen. KT tilstreber å få kjøpt gjenstanden til lavest mulig pris, og hvis nødvendig til det beløp som er angitt i forhåndsbudet. Auksjonarius vil, når gjenstanden blir frembudt, gjøre oppmerksom på om det foreligger forhåndsbud. Dersom det foreligger flere forhåndsbud på samme objekt, vil budgivningen starte over det nest høyeste av disse budene. Forhåndsbud behandles konfidensielt og må være GWPA ihende senest dagen før auksjonen. Ved to like bud på samme objekt prefereres det bud som ble innlevert først. IV. TELEFONBUD GWPAs Kundetjeneste kan også bistå kjøpere som ønsker å by pr. telefon. Ved telefonbud ringer KT opp budgiver og etablerer kontakt i god tid før det aktuelle katalognummer ropes ut. Budgivning pr. telefon må være meddelt GWPA skriftlig senest dagen før auksjonen. V. BUD UNDER MINSTEPRIS Dersom minstepris ikke oppnås under auksjonen kan auksjonarius ta imot et lavere bud med forbehold om selgers godkjennelse. Dog forbeholder GWPA seg retten til å selge objektet til første budgiver som byr minstepris etter auksjonen. Således er bud med forbehold om selgers godkjennelse bindende, men gir ingen rettigheter for budgiver.

AUKSJON OVER KLASSISK KUNST. GREV WEDELS PLASS AUKSJONER, OSLO. TIRSDAG 28. MAI 2019 KL. 19:30

REGISTRERING FOR BUDGIVNING Kjøpere må registrere seg før de avgir bud. Dette kan skje under visningen eller umiddelbart før auksjonen. Nye kunder må registrere seg senest tre dager før auksjonen.

KATALOG PÅ NETT www.gwpa.no

AUKSJON Tirsdag 28. mai 2019 kl. 19:30 Grev Wedels Plass Auksjoner, Gamle Logen i Strangersalen, Grev Wedels Plass 2, Oslo.

VISNING, i våre lokaler Tirsdag 21. mai

kl. 10–18

Onsdag 22. mai

kl. 10–18

Torsdag 23. mai

kl. 10–18

Fredag 24. mai

kl. 10–18

Lørdag 25. mai

kl. 12–16

Søndag 26. mai

kl. 12–16

Mandag 27. mai

kl. 10–18

Tirsdag 28. mai

kl. 10–17 (Auksjonsdagen)

For øvrig etter avtale. Ønsker man å se kunstverk på papir ute av rammen, må det avtales senest dagen før. Objektene vises på skjerm under auksjonen.

Grev Wedels Plass Auksjoners personvernerklæring finnes på våre hjemmesider, www.gwpa.no.

Klassisk – 2019-2. Intendant for kunsthistorie: Nini Eitzen. Fotografering: Kjell S. Stenmarch. Katalogdesign og trykk: BK Grafisk AS. Utgitt av Grev Wedels Plass Auksjoner AS. © 2019 Grev Wedels Plass Auksjoner AS

1 DAHL, JOHAN CHRISTIAN (ANGIVELIG DAHL)

1788-1857

DRESDEN I MÅNESKINN Olje på lerret 20x35,5 Usignert Påtegnet på baksiden, på lapp på blindrammen: «Dresden von J. Dahl». NOK 50 000–70 000

LITTERATUR: Marie Lødrup Bang: Johan Christian Dahl 1788-1857. Life and Works, 3 bind, Oslo 1987, ref. kronologisk liste over Dahls arbeider i bind 2, kat. nr. 744, 859 og 886.

Bang har med tre bilder av dette motivet av Johan Christian Dahl. En tegning i penn fra 1834, ca. 53,6x86 (744), en liten oljestudie fra 1838, 18,5x34,5 (859), som befinner seg i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Nasjonalgalleriet og et stort maleri fra 1839, 78x130, som befinner seg i Dresden, billedgalleriet for yngre mestre. Maleriet vi har med er usignert og må derfor karakteriseres som angivelig av Dahl. Det er imidlertid så godt malt at det er lett å helle til at det må være utført av mesteren, men uten en signatur, kan man ikke være sikker. Bildet er ikke en replikk av noen av de andre, det er små forskjeller, det gjør det også plausibelt at det kan være av mesteren. Enda noe som gjør det sannsynlig, er at det er brukt en blindramme som var typisk for Dahl. Den er

formet med knekk i hjørnene som gjør at den kan utvides i hjørnene ved kiling. Utsikten mot byen er tatt fra Elbens høyre bredd. I forgrunnen er det en dame som sitter ved bredden med en hund. Hun er ryggvendt og betrakter den samme utsikten i det stemningsfulle månelyset som oss. Noen har ført hester ut i elven, både mennesker og dyr synes å kjøle sine ben etter en hard arbeidsdag. Til venstre i bildet er det noen kvinner som vasker, det som kan synes å være sengetøy i store stamper, og en av dem henger opp lakener til tørk. I mellomgrunnen løper Augustusbrücke over Elben som lyses opp av måneskinnet. Bak den sees kuppelen på Frauenkirche, og til høyre er den katolske Hofkirche. Byen var et kultursentrum med en rekke vakre historiske bygninger vel verd å forevige. Dahls bilder, og dette angivelig av Dahl, av dette motivet med Dresden badet i sølvskimrende måneskinn, er typisk for romantikken med en stille, litt melankolsk stemning.

FAKTA: Johan Christian Dahl bodde hele sitt voksne liv i Dresden. Han kom til byen i 1821 etter utdannelse ved akademiet i København, han ble professor ved akademiet i Dresden i 1824, og han var bosatt her til sin død i 1857. I løpet av denne tiden var han fem ganger på reise i Norge, i 1826, 1834, 1839, 1844 og 1850.

2 GUDE, HANS FREDRIK

1825-1903

CHRISTIANIAFJORDEN 1857 Olje på lerret 76,5x119 Signert og datert nede t.h.: HF Gude 1857 Haverkamp 269. NOK 500 000–700 000

LITTERATUR: Frode Haverkamp: Hans Gude 1825-1903, mag.grads avh., bind I-III, Oslo 1982, oeuvre kat.nr. 269, avbildet bind III pl. 55.

Gude er kjent for sine mange malerier med motiv fra Christianiafjorden. Dette er ett av de første med denne motivkretsen. Temaet er variasjoner over fine sommerdager med seilskuter på fjorden i laber bris. Her har han i forgrunnen konsentrert seg om fiskerne på stranden i ferd med å utføre sin daglige dont med å ordne med fisken de har fanget og med å henge garnene til tørk. De er plassert på stranden under et fjellmassiv til høyre,

kontrastert mot klipper, fjell og åser med skog på den andre siden av fjorden, til venstre i bildet. I mellomgrunnen er det en prektig seilskute som lyser opp i solen med sine hvite seil. I bakgrunnen er det flere seilskuter og noen landmasser langt i det fjerne, som svinner hen for oss i et blålig skimmer. Over land og fjord er det skymasser og blå himmel, vekslingen mellom solbelyste og skyggelagte områder på bakken og på vannet gir liv til motivet. Kunstneren gir inntrykk av naturlig dybde i komposisjonen ved å behandle virkemidlene etter perspektiviske regler.

FAKTA: En klassisk komposisjon: Vi får ikke følelsen av at det hele er nøye arrangert av kunstneren, det virker naturlig. Store landmasser til høyre gis likevekt og balanse med landmasser og skybanker til venstre. Kunstneren skaper liv ved at fjellene ikke er helt symmetrisk om midten. Forgrunnen har vekslende sol og skygge og befolkes av staffasjefigurer som også skaper liv i bildet. Vårt blikk ledes videre inn mot motivets sentrum, hvor solen lyser sterkt. Bakgrunnen med sine fjerne blålige fjell og skyer samler komposisjonen til et harmonisk hele.

3 GUDE, HANS FREDRIK

1825-1903

KVINNER VED BREDDEN AV CHIEMSEE 1867 Olje på lerret, oppklebet på plate 25x45 Signert, stedsbestemt og datert nede t.v.: HFG Chiemsee 21 Aug 67 Påtegnet på en litt fillete lapp på baksiden av platen: «...uen» (Frauen ?) «am Chiemsee Hans Gude». NOK 70 000–90 000

LITTERATUR: Frode Haverkamp: Hans Gude 1825-1903, mag.grads avh., bind I-III, Oslo 1982, ref. oeuvre kat.nr. 422B, 423, 424, 425, 426, 427, 428, 429, 430, 431, 432 og 433. Nkl.no. I løpet av slutten av juli, hele august og ut i september var Hans Gude på studietur ved Chiemsee året 1867. Haverkamp har registrert 12 små bilder med angivelse av dato, som er studier akkurat fra denne tiden, hvor også dette maleriet vi har med, er malt. På studiene fra august har Gude skrevet på bildene akkurat det samme som står på dette, nemlig sine initialer, Chiemsee og dato for når bildet er malt (på ett av dem er ikke initialene med). Det at det er studier viser både størrelsen og titlene, for de er små (der hvor Haverkamp har funnet målene) og de er kalt for eksempel, «Forfallen båt», «Bondekone» og «Luftstudie». Haverkamps oeuvre kat.nr. 423 som heter «Forfalden båt. Chiemsee» er signert og datert: HFG Chiemsee 11 August 1867, 424 «Bondekone» tilsvarende: HFG Chiemsee 13 August 1867, 425 «Bondekone»: HFG Chiemsee 16 August 1867, 426 «Staffasje. Chiemsee»: Bare datert: Chiemsee 22 August 1867, 427 «Luftstudie, Chiemsee»: HFG Chiemsee 26 August 1867, 428 «Uværsluft over Chiemsee»: Chiemsee 26 Aug 67 HFG, 429 «Chiemsee»: HFG Chiemsee 27 August 1867, 430 «Sivstudie, Chiemsee»: HFG Chiemsee 28 August 1867 og 431 «Måneskinnsstudie, Chiemsee»: HFG

Chiemsee August 1867. Denne studien fra 21. august 1867 er ikke oppført hos Haverkamp, men føyer seg inn i rekken av bilder fra akkurat disse dagene, og viser at Gude var ivrig ute i friluft for å nedtegne detaljer i landskap og figurstaffasje. I denne studien har han for eksempel studert speilingen i det stille vannet. Det kan være Herreninsel vi ser i bakgrunnen, hvor den store, gamle klosterbygningen, som Ludwig II bare få år senere skulle overta for å bygge et slott på øya, speiler seg i vannet med de bayerske alper i bakgrunnen. Gude har også studert figurenes forskjellige stillinger der de holder på med sitt arbeide i forgrunnen. Dette kunne han kunne bruke i sine store komposisjoner utført senere i atelieret. Bildet viser de tendensene som preget Gudes utvikling som kunstner, det at hans kunst gikk fra romantikk til tidlig realisme. Haverkamp skriver om dette i Norsk kunstnerleksikon at Gude ofte var på studieturer til Schwarzwald og Elsass, Chiemsee og Bodensee mens han var professor ved akademiet i Karlsruhe i årene 1864 til 1880. Gudes interesse for studiet av lysreflekser i vann startet ca. 1860 og var avgjørende for hans motiver senere. Gude bega seg aldri ut på menneskeskildring på det psykologiske plan, men han befolket sine landskaper med fortreffelige staffasjefigurer.

Ved nærmere iakttagelse kan man finne uriktige anatomiske detaljer og stillingsmotiver, men skikkelsene illuderer utmerket som fiskerfamilier i sin daglige dont ved hav eller innsjø. Et typisk eksempel er «Chiemsee» (1868, p.e.), som av kunstneren omtales som et betydelig arbeide. Det innbrakte flere æresbevisninger og ble innkjøpt av galleriet ved Det keiserlige og kongelige akademi for bildende kunst i Wien. Som andre kjempelerreter ble også dette i mellomkrigsårene solgt fra offentlig samling. I forgrunnen sees 5-6 personer opptatt med fangsten og med å henge garn til tørk. Småbølgene skvulper rundt båten, høyre hjørne har det obligatoriske sivgress og i bakgrunnen sees Herreninsel og De bayerske alper. Et tordenvær trekker opp i det fjerne og bare her og der bryter solen igjennom. Fargene er typiske for en rekke bilder fra Karlsruhe-tiden. Det gråbrune i skyene reflekteres i vannflaten og dominerer fargekomposisjonen der fiskernes plagg i rødt og blått er forsiktig avdempet i tonen. Gudes mesterskap i atmosfæriske virkninger vises ved et anstrøk av gulgrønt i tordenskyene og pastos penselføring i det hvite på himmelen. Dette er hva de fine, detaljerte friluftsstudiene kunne føre til, en flott anlagt, typisk sen-romantisk, komposisjon.

4 NIELSEN, AMALDUS CLARIN

1838-1932

KYSTLANDSKAP MED FOLKELIV, MÅNESKINN 1867 Olje på lerret 27x42 Signert og datert nede t.h.: Amaldus Nielsen 1867 NOK 30 000–40 000

5 BENNETTER, JOHAN JACOB

1822-1904

SEILSKUTER I MÅNESKINN 1865 Olje på lerret 55x82 Signert nede t.v.: J: Bennetter. Datert nede t.h.: 1/9 65 NOK 30 000–40 000

6 MUNTHE, GERHARD

1849-1929

POTETOPPTAKING VED MJØSA 1877 Olje på lerret 75x147 Signert og datert nede t.h.: Gerh. Munthe 1877. UTSTILT: «Tidemandutstillingen», Universitetet i Oslo 1877. NOK 300 000–400 000

LITTERATUR: Hilmar Bakken: Gerhard Munthe. En biografisk skisse, Oslo 1952, omtalt s. 60 med tittel: «Potetopptaking». Ole Rønning Johannesen: Hedmark i norsk billedkunst, Lillehammer 1996, omtalt s. 50-51 med tittel: «Høststorm».

Det er spennende med et maleri som i litteraturen blir omtalt som et hovedverk! Hilmar Bakken omtaler et maleri av Gerhard Munthe fra 1877 med tittel: «Potetopptaking» som følger: Da han vinteren 1876-77 oppholdt seg hjemme, malte han to større landskaper som han stilte ut på den såkalte «Tidemandutstillingen» på Universitetet. …, og videre: Etter «Tidemandutstillingen» var det mange som skjønte at de sto foran en betydelig kunstner. Det ene av verkene der var en stor «Potetopptaking» med høststorm og solskinn over gamle hus. S. 60. Dette maleriet beskrevet av Bakken, synes å være identisk med det vi har fått inn for salg. Ole Rønning Johannesen omtaler maleriet

som et hovedverk i Munthes tidlige karriere, men han gir det en annen tittel: «Høststorm». Johannesen gir en mer utfyllende beskrivelse av bildet enn Hilmar Bakken og han bestemmer stedet motivet er tatt fra. Det er alltid spesielt morsomt når et bilde kan stedsbestemmes: Gården vi ser er åpenbart Vevla, og kirken i bakgrunnen må således være Ottestad annekskirke. Hovedverket fra denne første periode i Gerhard Munthes karriere er det store høstbildet som han malte i Stange med tittelen «Høststorm». Har det da egentlig tittelen: «Potetopptaking»? Det er sannsynlig. Johannesen fortsetter: Det er signert 1877 og er rett og slett en videreføring av onkelens potetopptagningsbilde malt noen år tidligere. Munthe kom hjem fra Düsseldorf våren 1876, og dette bildet må være blitt påbegynt om høsten samme år. Det er et imponerende arbeide, både hva utførelse og hva størrelse angår. At det først ble fullført det følgende år, er ikke så underlig. Mesteparten av sommeren var Munthe hos sin bror Hartvig, som bodde i Asker. Det var en umulig regnsommer,

så det ble lite gjort utendørs. Høsten, derimot, ble bedre. Da var han igjen på Hedemarken og fullførte det enorme bildet. Det ble en storlagen skildring av det slitsomme innhøstningsarbeidet på en stor hedmarksgård. Gården vi ser er åpenbart Vevla, og kirken i bakgrunnen må således være Ottestad annekskirke. Husene på gården virker gamle og lett forfalne, det er sikkert tømmerbygninger fra det foregående århundre. Maleriet er åpenbart bygget på en rekke forskjellige skisser, for det er detaljer som vi har vanskelig for å få til å henge sammen. Helt i forgrunnen har maleren fått med et annet gårdsbruk. Det må være lærerboligen i Kløfta skolekrets. Denne stod ferdig i 1868, og det er saktens folkene herfra som har måttet gjøre tjeneste som modeller til onnefolket. Helt til venstre i billedfeltet har maleren fått med en flik av Mjøsa, noe som neppe er mulig fra det sted han har befunnet seg. Kirken i bakgrunnen stemmer heller ikke med virkeligheten, men dette er av underordnet betydning. Det viktige for maleren var å fange inn en sur høstdag med strid vind og gyllent høstlys mellom drivende skyflak. Både de kraftig bøyde trærne, det blinkende

løvverket og bølgene på Mjøsa viser at det blåser karftig, mens streif av sol kaster et varmt lys inn over grønnsvær og de grå husvegger. Et typisk høstvær på Hedemarken! Dette store maleriet ble stilt ut på den såkalte «Tidemand-utstillingen» på Universitetet i 1877, hvor det høstet stor anerkjennelse. Denne utstillingen betegner for øvrig malerens avskjed med Düsseldorf, og den ble en milepæl i hans utvikling. Det var kommet selvstendighet og kraft i kunstnerens streben, som skulle gi håp om noe mer enn det alminnelige. S. 50-51. Dette maleriet er et flott eksempel på et bilde malt i overgangen mellom senromantikk og realisme. Sen-romantikken kan spores i det at man ser rett på motivet, det er ikke noen overraskende avskjæring, horisontlinjen går midt i bildet. Komposisjonen er tradisjonell med en forgrunn som ligger litt i skygge, en opplyst mellomgrunn og en bakgrunn hvor drivende skyer spiller over himmelen. Skyene går fra lys til mørke, fra å slippe litt sollys gjennom til mørke uværsskyer. Spillet av lys og skygge over landskapet synes helt naturlig og ikke arrangert, men det er nok nøye overveiet

i Munthes atelier. Det er ganske mye vind som kommer inn fra venstre i bildet, høststormen med uværsskyene til høyre synes å drives vekk. Realismen kan spores i det kunstneren har valgt å fremheve i motivet med den grå, gjørmete potetåkeren som får dominere i forgrunnen. Helt i forgrunnen er det en like grå og gjørmete kjerrevei. Noe så «uskjønt» er typisk for realismen å ville male, og det er også typisk å ta sitt motiv fra fattige landarbeideres hverdag, selvom det her antagelig bare er en illusjon og dermed arrangert. Landarbeiderne er fremstilt i ferd med å gjøre det strevsomme arbeidet med høsting av poteter, flere av dem står med krumbøyd rygg og hakker i jorden, andre er i ferd med å trekke kjerrer og fulle trillebårer, atter andre løfter en tønne og heller poteter oppi kjerren hvor en hest står forspent midt i åkeren. I bakgrunnen strekker kirkespiret seg mot himmelen av drivende skyer. For en sen-romantiker var det å trekke fra og legge til litt i forhold til virkeligheten ikke noe problem. For en realist ble det mer og mer viktig å male virkeligheten slik den fremsto for ens øyne. Virkeligheten

skulle ikke forskjønnes, eller rettes på. Man måtte ut og male motivet mens man så på det, der og da, man skulle ikke lenger arrangere bildene i et atelier ut fra skisser. Dette med å få lys og luft inn i bildene, «trenden» med å få en umiddelbarhet inn i komposisjonen skulle også Gerhard Munthe komme til å følge.

7 ENDER, AXEL

1853-1920

SITTENDE UNG MANN 1872 Olje på lerret 83x55 Signert og datert nede t.v.: Ender 72. NOK 30 000–40 000

8 MUNTHE, GERHARD

1849-1929

ELVELANDSKAP MED FOLKELIV 1878 Olje på lerret 60x132 Signert og datert nede t.v.: Gerh. Munthe München -1878. Påtegnet med blyant på baksiden, på blindrammen: « Th Kittelsen». (Skrevet av Kittelsen, akkurat lik skrift som hans signatur). Maleriet skal ha vært en gave til Theodor Kittelsen. Ref. maleriet av Theodor Kittelsen: Selvportrett i atelieret fra 1880, hvor dette maleriet av Munthe henger i bakgrunnen, se katalognr. 9. I 1879 var både Munthe og Kittelsen i München. UTSTILT: Th Kittelsens Lauvlia 2001. Th Kittelsens Lauvlia, «Alvelek» 2005. Th Kittelsens Lauvlia, «Kittelsens trolske verden» 2006. PROVENIENS: Theodor Kittelsen. NOK 200 000–300 000

9 KITTELSEN, THEODOR

1857-1914

SELVPORTRETT I ATELIERET 1880 Olje på lerret 53x44 Signert og datert nede t.h.: Th. Kittelsen. München 1880. UTSTILT: Th Kittelsens Lauvlia 2001. Th Kittelsens Lauvlia, «Th Kittelsen - Et eventyr» 2002. Th Kittelsens Lauvlia, «Alvelek» 2005. Th Kittelsens Lauvlia, «Kittelsens trolske verden» 2006. NOK 200 000–300 000

LITTERATUR: Kjersti S. Munthe: «Ateliermotivet som selvbiografisk presentasjon», Ateliermotiver. Theodor Kittelsen og andre norske kunstnere, utstillingskatalog Th. Kittelsens Lauvlia i Sigdal 2001, maleriet avbildet på forsiden av katalogen og på s. 35.

I 2001 var dette selvportrettet av Kittelsen ukjent, og Munthe skriver at det er det eneste selvportrettet i denne genren som er kjent av kunstneren. Det er malt før hans hommagemotiv med Selvportrett omgitt av beundrende dyr fra 1887 og hans senere «Selvportrett i olje» (1891 Nasjonalgalleriet) der betrakteren behandles som et selvgranskende speil slik at vi skal kunne forestille oss hans livssituasjon. Motvet er malt i beskjedne omgivelser i München mens han stadig sultet til tross for flere illustrasjonsoppdarg. I interiøret er flasker på en hylle en hatt, malerier på veggene, et draperi og et maleri av utydelig motiv som minner om skogbunn på staffeliet.

Hans skjegg og hår er veltrimmet, dressen og skjorten pen. Maleren har pensler og palett i hånden. Rett bak ham hviler en hodeskalle. Selv om dette er en alminnelig rekvisitt for historie- og genremaleriets samtidige München kan vi også antyde at hodeskallen henviser til et selvportrett av en kunstner som Kittelsen beundret, Arnold Böcklin og hans «Selvportrett med døden som spiller fele» fra 1872. Tatt i betraktning Kittelsens desperate opplevelse av egen økonomiske situasjon på denne tiden er dette ikke utenkelig. Maleriet på veggen er ikke et motiv av Theodor Kittelsen, men et landskap av Gerhard Munthe som Kittelsen eide. Det morsomme og interessante er at vi har med dette bildet av Gerhard Munthe som henger på veggen i Kittelsens atelier i dette selvportrettet, se katalognr. 8. Maleriet skal ha vært en gave fra Munthe til Kittelsen. Det er et ganske stort maleri, så det fikk i hvert fall Kittelsen plass til i sitt ellers sikkert ganske trange atelier.

Vi kan tolke det lille motivet som en demonstrasjon fra Kittelsens side av egne evner. Oljemaleri, figur, landskap, genre og symbolsk ladet maleri er alle elementer som blir oppfylt. Vi kjenner ikke maleriets proveniens, men vet at det lenge var i privat eie i Arendal som var den byen der Kittelsen først fikk støtte til utdannelse både av Aall og andre borgere. Kanskje maleriet havnet der som en demonstrasjon av det han nå hadde lært og som et løfte om det han videre skulle utrette. S. 35.

10 WERENSKIOLD, ERIK

1855-1938

EN FORLOREN SØNN 1879 Olje på mah ogniplate

36x47 Signert og datert nede t.h.: E. Werenskiold. 79. UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 1935, kat.nr. 7. Kunstnernes Hus, Oslo 1955, kat.nr. 9. Blaafarveværket 1985, kat.nr. 11. Grev Wedels Plass Auksjoners Sommerutstilling 1993, kat.nr. 8. Nasjonalmuseet, Nasjonalgalleriet 2011, kat.nr. 5. PROVENIENS: PROVENIENS: Har vært i samme families eie siden det ble malt. NOK 800 000

LITTERATUR: Nils Ohlsen: ««Det blir friskt og levende. Bare fortsett slik». Erik Werenskiold i München», utstillingskatalog Nasjonalmuseet, Nasjonalgalleriet 2011, kat.nr 5, avbildet s. 90.

Erik Werenskiold kom som 21-åring til München i november 1875. Han var elev ved akademiet og kom i 1877 opp i Wilhelm von Lindenschmits «mesterklasse». Det var Lindenschmit som i 1878 sa til ham: «Det blir friskt og levende. Bare fortsett slik». En ny kulturstrømning med utspring i Paris, hadde begynt å dominere innenfor malerkunsten i Europa. Det var realismen. Også en lærer ved akademiet som Lindenschmit, var påvirket av det franske friluftsmaleriet. Men det var andre miljøer i München, utenom akademiet, som hadde en mer direkte kontakt med det nye, og det var kretsen rundt maleren Wilhelm Leibl. De hadde, Leibl og kretsen rundt ham, selv vært i Paris og hadde førstehånds kjennskap til de nye retningene innenfor kunsten. Denne «hensynsløst ærlige» realismen kunne Werenskiold og de andre norske kunstnerne se og lære av i München, før de selv tok turen til Paris. I dette stimulerende kunstneriske miljøet mellom urbant akademi og landlig idyll, internasjonale kunstnere og venner fra hjemlandet, utviklet den unge Erik

Werenskiold en tematisk, stilistisk og teknisk mangslungen kunstproduksjon. S. 23. Realismen innebar veldig mye nytt i forhold til det tidligere akademimaleriet. På akademiene komponerte man gjerne sine motiver i atelierene og stor vekt ble lagt på realismen i detaljene. Med friluftsrealismen ville man ut for å male det man så for sine øyne og en litt fattigslig, enkel virkelighet fra landet, ble det nye ideal å fremstille. Man skulle ikke forskjønne noe, men male sitt motiv slik det fremsto for ens øyne, hensynsløst ærlig. I atelieret kunne man ferdigstille maleriet med de detaljer man ville ha med. Werenskiold tok allerede i 1878 et avgjørende kunstnerisk skritt: Han flyttet sitt atelier ut av byen, til Pipping, en bondelandsby rett vest for München. I likhet med Barbizon-malerne i Foret de Fontainbleau på midten av 1800-tallet dannet også kunstnerne i Leibl-kretsen i 1871 en malerkoloni ved Starnberger See, der de på god avstand fra akademiet kunne arbeide i umiddelbar nærhet til motivet S. 24. De nye idealene begynner å avtegne seg i et bilde som dette, hvor Werenskiold har malt en gutt som ser litt sliten ut, der han tankefull sitter på en benk, mens han synes å passe på en lillesøster. Har han blitt beordret til å gjøre det etter å ha vendt hjem fra et hardt liv? Maleren har

ikke unnslått seg fra «hensynsløst ærlig» å vise guttens utslitte sko og noe sjuskete bekledning. Man kan ikke vite historien bak, og det er heller ikke av interesse, for det er også noe som kjennetegner realismen, man skulle nettopp ikke fortelle en historie, men bare registrere et motiv. Ennå var jo Werenskiold påvirket av sin læretid i München, så motivet kan være satt sammen av kunstneren for en best mulig effekt, men fremstillingen gir et tilforlatelig inntrykk av en sett virkelighet. Realismen i dette bildet viser seg også i forgrunnen med den lille piken som sitter rett på den støvete stien. Det grønne gresset i bakgrunnen og den litt disige atmosfæren, synes også å indikere at dette er et landskap Werenskiold har sett med sine egne øyne, og gjerne ville male. Med sin første store gruppekomposisjon «Bærrensere» opplevde Werenskiold i oktober 1878 i en alder av 23 år sitt kunstneriske gjennombrudd. … Et år senere fulgte med «En forloren Sønn» (1879) nok en viktig gruppekomposisjon, som imidlertid er preget av en helt annen atmosfære. En fattigslig kledd ung mann sitter på en parkbenk og betrakter et barn som leker med en dukke. I bakgrunnen nærmer en kvinnelig skikkelse seg. Det anekdotisk-humoristiske poenget fra «Bærrensere» er nå erstattet av en realistisk-nøktern tilstandsskildring med tydelige samfunnskritiske trekk. S. 24.

11 THAULOW, FRITS

1847-1906

TO HESTER OG VOGN I LANDSBYGATE Olje på lerret 38x46 Signert nede t.v.: Frits Thaulow. Original ramme. Påtegnet på lapp på baksiden av rammen (bare deler av lappen er bevart): «Expos... Frits Thaulow 5-31 Janvier 191... Léon Yeatman». Lappen er fra Georges Petit, som holdt en utstilling over kunstnerens bilder i 1917. Toppen av lappen o.a. mangler. Hele lappen må ha sett slik ut: «Galerie Georges Petit, 8, Rue de Sèze, Paris, exposition, Frits Thaulow, 5-31 Janvier 1917, Léon Yeatman». PROVENIENS: Léon Yeatman, Paris 1917. (Brev fra Marcel Proust til en Léon Yeatman fra 1894, 1897 og 1901 er å finne på nettet). NOK 150 000–200 000

LITTERATUR: Vidar Poulsson: Frits Thaulow. En internasjonal maler, Oslo 2006, avbildet på fotografi fra Georges Petits utstilling 1917, under Bilag 13, s. 178. Georges Petit (1856-1920) var en av Thaulows mest kjente kunsthandlere. Utstillingen som ble holdt i 1917 hadde ingen katalog. Det eneste som eksisterer fra utstillingen er 4 fotografier av bildene, hengende på veggene i utstillingsrommet, og «To hester og vogn i landsbygate» kan identifiseres på det andre fotoet fra toppen. Under Bilag 13 (Thaulow-utstillingen 5-31/1-1917 i Galerie Georges Petit, Paris) står det blant annet: Kilde: Privateiet album i Frankrike, fotografier restaurert omkring 1993-94 og disse deretter overlatt til Vidar Poulsson.

I januar 1917 laget Thaulows kunsthandlefirma en større utstilling, der alle fargeraderinger var med og et antall bilder som anslås til ca. 70. Noen katalog er ikke funnet, og ingen bilder i kunsthandelen viser til nummerering på utstillingen. Det er heller ingen nummerlapper eller titler å se på fotografiene, men det kan jo ha vært en liste tilgjengelig i lokalene. Det ser ut til å dreie seg om en langstrakt sal med sofaer i midten. Fra langsidene strekker det seg ut korte tverrvegger, det det også går an å henge bilder. ... Det ser ikke ut til å være vinduer på langsidene eller den ene kortside man trolig ser, og det må derfor være en overlyssal. Det er brukt fotografiske glassplater som gir stor skarphet, og det er mulig å gjenkjenne mange bilder, ... Det ser ikke ut til at bildene i januar 1917 var til salgs, ... . S. 177-178.

Det eksisterer bare disse fotografiene fra utstillingen i januar 1917, ingen katalog. Det er fire fotografier stilt over hverandre med rekker av malerier, se andre fotografi ovenfra midt på, litt til høyre. Der ser man «To hester og vogn i landsbygate» inne i hjørnet ved høyre tverrvegg.

12 SKREDSVIG, CHRISTIAN

1854-1924

HØSTLANDSKAP MED KVINNE OG KORNÅKER Olje på lerret 111x68 Signert nede t.v.: Chr. Skredsvig. IRT: 307. FSS215. NOK 200 000–250 000

LITTERATUR: Ingrid Reed Thomsen: Christian Skredsvig (1854-1924) Liv og verk med hovedvekt på Menneskens Søn (1891) og det religiøse maleri, mag.gradsavh., Oslo 1986.

Ingrid Reed Thomsen skriver i sin magistergradsavhandling at hun antar at høstlandskapet er malt i 1887-90 på grunn av sin friske og lyse atmosfære. Den lyse, litt grålige tonen og den duse atmosfæren knytter det sammen med de «franske» bildene. ... S. 162. Christian Skredsvig var sterkt influert av det franske, realistiske friluftsmaleriet. Det er tydelig i dette maleriet, både i valg av motiv og malemåte. Samtidig synes Skredsvig ofte å ha hatt anlegg for stemningsmaleriet som på den tiden bildet ble malt, var på sterk fremmarsj. Det var blitt vanlig å male menneskers hverdag, gjerne som her med en bondejente som står på en sølete sti ved et jorde. Enkle og uprentensiøse motiver var moderne. Skredsvig har latt forgrunnen og mellomgrunnen med piken og jordet ligge i skygge. Det er malt med klare farger, tonet ned med en anelse fransk grå. Pikens lyse grå kjole og det

grårosa forkleet understreker den duse fargeholdningen. Motivet er sett nært på, noen sommerblomster som fremdeles blomstrer, som rødkløver, er å se helt fremme i forgrunnen. Det synes å være ettermiddag, for solen når såvidt ned på åkeren i mellomgrunnen og ellers på noen bjerketrær i begynnende høstfarger høyt oppe i bakken. De danner lange skygger på åkeren og en gressbakke i bakgrunnen. Det gyldne lyset i mellomgrunnen forsterkes mot den lysende blå himmelen. For realistene var det om å gjøre å male virkeligheten så liketil som mulig, ofte var det landlige og fattigslige miljøer man ville skildre. Ofte ga man motivene en overraskende avskjæring. Her har Skredsvig sett motivet nedenfra og opp, og han har fått det til å virke naturlig ved bakketoppen som bygger seg opp i bakgrunnen og samler komposisjonen om den sølete stien med tømmerstokker til å trå på og sommerblomster i forgrunnen, og med jordet med modent korn og piken som synes å ha stoppet opp i ettertenksomhet i mellomgrunnen. For å få det så virkelighetsnært som mulig, var det om å gjøre å få lyset så naturlig som mulig. Klare og rene farger skulle gjengi naturens farger, men lyset forandrer seg hele tiden og gir naturen andre farger

enn det som nettopp var. Det er lysets gjenskinn som gir naturens farger, og de vil endre seg ettersom sollyset endrer seg. Her har Skredsvig arbeidet med lys og skygge. Bakgrunnen er holdt i klare og rene farger, helt i realismens ånd, mens han har gitt forgrunn og mellomgrunn en dus tone, som bidrar til å gi bildet et stemningsfullt og poetisk preg.

Motivkretsen i Halfdan Strøms tidligste verk, omkring 1890, er arbeiderstrøkene og arbeidermiljø i Kristiania.

13 STRØM, HALFDAN

1863-1949

HOS MOR 1889 Olje på lerret 100x72 Signert og datert nede t.h.: Halfdan Ström 89. UTSTILT: Norges Jubilæumsutstilling 1914, kat.nr. 396 under Den moderne Maleriavdeling med tittel: «Hos Mor». På lappen fra utstillingen på baksiden av rammen står tittelen: «På besøk hos mor». Kunstnernes Hus, Oslo 1938 (?), kat.nr. 277. NOK 200 000–300 000

LITTERATUR: Knut Berg mfl: «Maleriet 1870-1914», Norges kunsthistorie, bind 5, Oslo 1981. Wikipedia.no.

Halfdan Strøm begynte i 1881 på Tegneskolen og på Knud Bergsliens malerskole. Allerede i 1882 etablerte han ateliersamarbeid i kunstnerkvarteret i «Pultosten» med Bertrand Hansen, Edvard Munch, Lorentz Norberg, Andreas Singdahlsen, Jørgen Sørensen og Thorvald Torgersen. Her fikk de i en viss grad veiledning fra Christian Krohg. I 1884 deltok han på Frits Thaulows «friluftsakademi» på Modum. Han hører til det som har blitt kalt mellomgenerasjonen i norsk kunst, den første generasjonen som fikk det meste av sin utdannelse i hjemlandet. Disse unge kunstnerne var realister på denne tiden i 1880-årene. De ville male verden slik den var, uten å forskjønne og idealisere, som hadde vært vanlig før. De ville ikke inn på europeiske akademier, som føltes gammeldagse og tradisjonelle, og som ikke var klare for den nye tidens radikale kunstuttrykk. Foruten Halfdan Strøm regnes Jørgen Sørensen, Kalle Løchen, Karl Jensen-Hjell,

Gustav Wentzel og Edvard Munch til denne falanksen. Motivkretsen i Halfdan Strøms tidligste verk, omkring 1890, er arbeiderstrøkene og arbeidermiljø i Kristiania. Dette maleriet vi har med, er et typisk eksempel. Figurene er gitt en fast form og fargene er samstemte. To barn står ved sin mor i et litt fattigslig interiør. Hun er i ferd med å karde ull. En sosial tendens er ikke slående i dag, men var det helt sikkert i samtiden. I 1892 var Halfdan Strøm i Paris og det medførte en endring i hans malemåte. Han gikk inn for mer lysfylte, mer impresjonistisk inspirerte bilder, men hans sans for god, fast form, gjorde at han ikke fullstendig forlot sin tidligere realistiske måte å male på. Halfdan Strøm var en teknisk dyktig maler, noe som tillot vekslinger mellom forskjellige stiluttrykk. I 1909 var han en av tre kunstnere som ble ansatt som professor ved det nyetablerte Kunstakademiet i Christiania, sammen med maleren Christian Krohg og billedhuggeren Gunnar Utsond. Han konkurrerte med Gustav Wentzel om denne stillingen. Her var han ansatt til 1935.

Lille Grensen 7 før ombygning, kalt «Pultosten».

FAKTA: «Pultosten» var et kallenavn på Lille Grensen nr. 7, Centralgården, som var en bygård fra 1875. Historismebygningen hadde elementer fra gotiske kirker i fasaden, med noen dekorative runde vinduer, «hull», i fasaden, som ga den kallenavnet. Christian Krohg hadde atelier og malerskole i gården i årene 1880 til 1886. Også Bellmonts pianolager og Harald Eitzens blomsterhandel holdt til i gården. Bygården ble totalt ombygget i 1892, og ble kalt «Morgenbladgården» etter at Morgenbladet flyttet inn på begynnelsen av 1900-tallet.

14 TROYON, CONSTANTIN

1810-1865

ELVELANDSKAP MED KYR Olje på lerret 69x105 Signert nede t.v.: C. Troyon. Messingplakett på rammen: «Constantin Troyon 28-8-1810 20-3-1865» NOK 40 000–60 000

15 HARDY, HEYWOOD

1842-1933

EN FIN FANGST Olje på lerret 66x102 Signert nede t.h.: Heywood Hardy. Påtegnet med tittel på engelsk på lapp fra Richard Green Fine Paintings, 44 Dover Street, London, på baksiden på blindrammen: «A Good Catch». Påtegnet på plakett på rammen med feilaktig fødselsdato: Heywood Hardy, A.R.W.S., R.P.E. 1843 - 1933. NOK 250 000

16 EGEDIUS, HALFDAN 1877-1899 NATT PÅ HAVNEN 1892 Penn på middels tykt papir Arket: 16x11 Signert nede t.v.: Halfdan Egedius. Påtegnet og datert nede t.h.: «Nat. 11-5 92». UTSTILT: Vandreutstilling «Halfdan Egedius og Bjarne Ness», Kunstnernes Hus, Oslo, Bergens Kunstforening og Trondheim Kunstforening 1947, kat.nr. 82a, med tittel: «Natt på havnen». NOK 30 000–40 000

LITTERATUR: Øistein Parmann: Halfdan Egedius, Oslo 1990. https://www.timeanddate.no/ astronomi/maane-tider/norge/ oslo?maaned=5&year=1892

I 1892 var Halfdan Egedius bare 15 år gammel, da han tegnet en så avansert tegning som dette vi her ser. På denne tiden var han elev ved Den kongelige Kunst- og Haandværksskole. Han må regnes som et vidunderbarn og hadde helt spesielle evner innenfor tegneog malekunsten. Han hadde gått på Bergsliens malerskole fra han var 9 år! Her har han tegnet en fin nattestemning med en seilbåt i et havneparti, fra det som må være Kristiania havn. Han lar oss se ned på motivet. Selve himmelen ser vi bare litt av øverst i billedkanten. Det er den lyse aftenhimmelen i forgrunnen som speiles i vannflaten, han har vært interessert i å tegne. Båtens tunge form avtegnes i vannet som flimrende, oppløste konturer. De danner et spill av mørke i det småkrusete, opplyste vannet i forgrunnen.

I mellomgrunnen har han tegnet båten som man bare ser litt av til høyre i bildet. Månen avtegner seg svakt, man synes bare å kunne ane den, midt i bildet under båtens hekk, som en stor, rund form. 11. mai 1892 var det fullmåne i Kristiania. Det ser man hvis man slår opp på månefaser for mai det året på nettet. I bakgrunnen er det et kraftig lys fra et bål som lager en loddrett stripe i vannet og som bidrar til å skape dybde i komposisjonen. Ellers synes det å være diverse bygninger i bakgrunnen. Man ser dem bare diffust, de synes å fortape seg i den lyse vårnatt. At Egedius var i Kristiania 11. mai 1892, er trolig, for det står i litteraturen at det var Egedius’ venn fra Bergsliens malerskole, Porsrunnsmaleren Karl Reynolds, som kom til Kristiania i 1892 og viste bilder han hadde malt i Telemark, som gjorde at Egedius fikk en brennende lyst til å reise dit. Han fikk lov til å dra av sine foreldre, og i slutten av mai reiste han for første gang

til Telemark, det stedet som skulle få så mye å si for hans derpåfølgende, dessverre korte, kunstneriske karriere. Se Parmann, s. 22. I denne penntegningen med sine fine skraveringer, har Egedius skapt et bilde typisk for ny-romantikken.

11. mai 1892 var det fullmåne i Kristiania.

17 ENDER, AXEL

1853-1920

TIL SETERS Olje på mahogniplate 45x55 Signert nede t.h.: Axel Ender. PROVENIENS: Borgermester (Häradshövding) i Göteborg Peter Lamberg (1857-1924) NOK 100 000–150 000

18 ENDER, AXEL 1853-1920 SLEDEFART Olje på lerret 60x124 Signert nede t.h.: Axel Ender. NOK 150 000–200 000

19 ASKEVOLD, ANDERS

1834-1900

BØLING VED VANNINGSSTEDET 1896 Olje på lerret, oppklebet på plate 45x73 Signert og datert nede t.h.: A: Askevold Ddf. 1896 NOK 30 000–40 000

20 HEYERDAHL, HANS

1857-1913

BJERKETRÆR VED STRANDEN, ÅSGÅRDSTRAND Olje på lerret 110x80 Signert nede t.h.: Heyerdahl Påtegnet på baksiden, på blindrammen: «Birketrær ved stranden». NOK 120 000–160 000

Fra 1885 og så godt som hver sommer resten av livet, oppholdt Hans Heyerdahl seg i Åsgårdstrand.

21 KROHG, CHRISTIAN

1852-1925

MOR OG BARN Olje på lerret 117x142,5 Signert nede t.h.: C. Krohg Påtegnet på baksiden, på blindrammen: «Tilhörer Per Krohg», «Dette billedet har jeg Per Krohg kjöpt av Christian Krohg» og «Per Krohg». UTSTILT: Kunstnerforbundet, Kristiania 1922, kat.nr. 1. NOK 500 000–700 000

LITTERATUR: Oscar Thue, red. Knut Berg: Christian Krohg, Oslo 1997, kat.nr. 57, omtalt s. 100, avbildet s. 327.

Ref. avisartikkel hvor bildet er beskrevet: «Christian Krohg malte det under Skagenperioden i begynnelsen av 80-årene, temmelig snart satte han bildet vekk, og tok det først for seg igjen nærmere en menneskealder etterpå. Christian Krohg vendte jo så ofte tilbake til dette sujett - moren og barnet, skildret nettopp i et miljø som fremhevet conneksiteten, en fortelling i farger uten nogen som helst distraherende momenter. Billedet er da også et av hans mange forarbeider til mesterverket. Billed-kunstnerens sønn, Per Krohg, kjøpte «maleriet av sin far».»

malt Maren Sofie Gaihede sovende i den samme store sengen som i «Sovende barn» (53) fra 1883. Til høyre bak sengens fotgjerde står en ung kvinne som minner litt om Tine Gaihede og ser på den sovende. Et nærmere studium av overflatebehandlingen tyder på at Krohg påbegynte lerretet på Skagen i 1883. Men bare partiet med Maren Sofie i sengen kan ha blitt så noenlunde ferdig. Lerretet må ha stått i hans atelier en menneskealder før han tok arbeidet opp igjen, muligens i flere perioder. Høyre del av komposisjonen, spesielt stolen

og kvinnen, er bredt og dristig malt i en uttrykksfull «modernistisk» stil med delvis oppløste konturer som kan minne om Ludvig Karsten. Thue, s. 100. I 1883 malte Christian Krohg noen bilder fra Skagen med familien Gaihede som regnes som hovedverk i hans kunstneriske produksjon. Det dreier seg særlig om «Mor og barn-motivet», slik det fremstår i maleriet «Sovende mor». Modellene var Tine Gaihede og hennes to barn, Maren Sofie og Niels Johan.

Da Christian Krohg i november 1922 holdt en separatutstilling i Kunstnerforbundet, var blikkfanget et meget stort maleri, «Mor og barn» (57). Blant andre Jappe Nilssen nevnte i sin anmeldelse av utstillingen komposisjonen som et av Krohgs tidlige Skagen-bilder. I den venstre del av lerretet har Krohg

Christian Krohg på sin siste utstilling i Kunstnerforbundet 1922.

Avisartikkel referert i teksten.

22 SKREDSVIG, CHRISTIAN

1854-1924

JØRGEN MOE PÅ FISKETUR I 1896 Olje på lerret 50x63 Signert, stedsbestemt og datert nede t.h.: Skredsvig. Eggedal. 96. Påtegnet på baksiden, på blindrammen: «Skredsvigs billede forestiller Jørgen Moe’s sønn professor Ingebright Moltke Moe». FSS375. NOK 100 000–150 000

LITTERATUR: Wikipedia.no.

Her har Jørgen Moes sønn blitt brukt som modell for sin far, som døde i 1882. Jørgen Engebretsen Moe (født 22. april 1813 på Mo i Hole, død 27. mars 1882 i

Kristiansand) var en norsk dikter og biskop, men aller mest kjent er han som en av pionérene for innsamling av folkedikting i Norge på 1800-tallet. Fra han var ung, samlet han eventyr, folkeviser og stev. Sammen med Peter Christen Asbjørnsen skapte han de banebrytende samlingene Asbjørnsen og Moes Norske folkeeventyr.

Som utgivere av eventyr og sagn er Asbjørnsen og Moe den norske parallellen til Brødrene Grimm i Tyskland. Moe var den første i verden som fikk statsstipend for å drive folkeminnesamling og han var en pionér i den norske folkloristikken.

23 KROHG, CHRISTIAN

1852-1925

KVINNE MED SIGARETT Olje på lerret 69x53 Signert nede t.h.: C. K. NOK 40 000–60 000

24 GALIEN-LALOUE, EUGENE

1854-1941

PLACE DE LA CONCORDE, PARIS Akvarell på papir, lysmål 18x30,5 Signert nede t.v.: E Galien-Laloue. Påtegnet på baksiden av rammen: «L’Obelisque Place de la Concorde». NOK 40 000–60 000

25 GALIEN-LALOUE, EUGENE

1854-1941

TRIUMFBUEN, PARIS Akvarell på papir, lysmål 18x30,5 Signert nede t.v.: E Galien-Laloue. Påtegnet på baksiden av innrammingen: «L’Arc de Triomphe de l’Etoile». NOK 40 000–60 000

26 ASKEVOLD, ANDERS

1834-1900

FRA DALE I SUNNFJORD 1866 Olje på papir, oppklebet på papp 40x63 Signert og datert nede t.h.: A. Askevold. 1866. NOK 50 000–70 000

LITTERATUR: Thor Warberg: Anders Askevold. Vestlandsmålaren, Førde 2013. Dale kirke i Fjale kommune i Sogn og Fjordane var nybygget i 1864. Kirken er en langkirke i tre, i ny-gotisk stil. Under historismen var det mange kirker som ble bygget i denne stilen omkring på landsbygden i Norge. Altertavlen av Anders Askevold, som viser Jesu oppstandelse ble malt i Paris i 1863, og ble hengt opp i den nye kirken i 1864. Askevold malte ti altertavler i løpet av sin kunstneriske karriere. Altertavlen i Dale kirke var den fjerde i rekken. I 1866 malte Askevold flere landskapsbilder fra Dale. Ref. 3 malerier hvor «Dale» er med i tittelen i boken om Askevold av Thor Warberg. Det er utenom dette bildet, som antagelig ikke er med i Warbergs verksliste over Askevolds bilder fra 2013.

Altertavlen i Dale kirke: Kristi oppstandelse, malt av Anders Askevold i 1863.

27 HOLCK, JULIUS

1845-1911

FRA FISKEBRYGGEN I BERGEN 1891 Olje på lerret 66,5x38 Signert, stedsbestemt og datert nede t.h.: Julius Holck Bergen 91 NOK 30 000–40 000

LITTERATUR: Nkl.no. Dårlig økonomi gjorde det vanskelig for Julius Holck å gå inn for kunstneryrket. Han begynte derfor maskinistutdannelse, og i den forbindelse kom han til utlandet som fyrbøter på et dampskip. Etter hjemkomsten var han fast bestemt på å bli maler. Han kom til å male landskaper, marinebilder og gatescener fra Bergen. Han dekorerte flere kaféer i Bergen.

28 HAALAND, LAURITZ

1855-1938

SEILSKUTE VED KLIPPEKYST 1927 Olje på lerret 36x69 Signert og datert nede t.h.: Lauritz Haaland 1927 NOK 20 000–30 000

29 BARTH, CARL WILHELM

1847-1919

EN LOSSKØYTE GÅR UT 1887 Olje på lerret 94x161 Signert og datert nede t.v.: W Barth 87. NOK 80 000–100 000

REALISME/NASJONALREALISME

30 WENTZEL, GUSTAV

1859-1927

AKENDE GUTT, ASKER 1892 Olje på plate 34x53 Signert og datert nede t.h.: G. Wentzel 92. Kan dette være enda et bilde av «Tuften», Hulda og Arne Garborgs sønn? Han var fire år i 1892. Det kan ikke være Gustav Wentzels eldste sønn, Jørgen, for han ville bare ha vært to år. NOK 30 000–40 000

GUSTAV WENTZEL

REALISME/NASJONALREALISME

Hulda og Arne Garborg med sønnen «Tuften» Arne Olaus Fjørtoft Garborg.

GUSTAV WENTZEL

Tuften på ski. Foto: Asker Museum, Labråten.

REALISME/NASJONALREALISME

Gustav Wentzel hadde en egen evne til å male sne på en realistisk, troverdig og overbevisende måte. Både den tørre, kalde vinterlige sneen og den sammensunkne, tunge vårlige sneen har han greid å formidle på mesterlig vis.

Det er dette Ydstie har kalt det «det nasjonalnaturalistiske maleri», eller som man også kunne kalle det «det nasjonalrealistiske maleri». Men Wentzel ble i starten av sin karriere kjent, ja berømt, for noen bilder som hører til innenfor realismen i norsk kunst.

Som Kitty Wentzel skriver i sin bok om sin eksmann: Ingen har malt den norske vinter som han. Snøløsningen med dens skiftende stemninger og dens herlige fargenyanser. 1956, s. 119. Landskapsbildene hans er dekorative utsnitt av naturen med vekt på fargespill og kontrasterende lys. Gustav Wentzel var en teknisk dyktig maler, og kunne få frem stoffligheten i alle gjenstandene som inngikk i et motiv. I begynnelsen av sin kunstneriske karriere arbeidet han med interiører og motiver fra byen, mens han senere gikk helt over til å male landskap og folkeliv fra Asker og fra dalene i Øst-Norge og særlig Gudbrandsdalen. Wentzel arbeidet med et «moderne folkelivsmaleri». Han var inspirert av Adolph Tidemands folkelivsmaleri fra nasjonalromantikken. Dette var jo ennå en nasjonsbyggingens tid i 1890 og 1900, og flere mente at norsk kunst måtte speile det særegent norske.

Han hører til det som har blitt kalt mellomgenerasjonen i norsk kunst, det var kunstnere som fikk det meste av sin utdannelse i Norge, som den første generasjonen som fikk det. Dette var radikale kunstnere som ville male realistisk uten å forskjønne noe. De ville vise verden slik den var. De var motstandere av å ta en tradisjonell akademisk utdannelse. Foruten Gustav Wentzel regnes Jørgen Sørensen, Kalle Løchen, Karl Jensen-Hjell, Halfdan Strøm og Edvard Munch til denne kretsen. Gustav Wentzel begynte sin utdannelse på Tegneskolen i Christiania i 1875 og var så elev av Bergsliens malerskole fra 1878 til 1880. Wentzel tilhørte en krets jevngamle kunstnere som møttes i billedhuggeren Rolf Skjeftes (1856–86) atelier i Akersveien 2, kalt «Mangelgården». Herfra malte han flere bilder, hvorav Et billedhuggeratelier (1883) og Dagen derpå (1883) er de mest kjente, begge med Skjefte som modell.

LITTERATUR:

Kitty Wentzel: Gustav Wentzel, Oslo 1956. (1. opplag). Knut Berg mfl: «Maleriet 1870-1914», Norges kunsthistorie, bind 5, Oslo 1981. Ingebjørg Ydstie: Nils Gustav Wentzel, 1880-talls maler. Skoleår og gjennombrudd, mag.grad avh. i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo, 1995. Kitty Wentzel og Aase Marstein (oldebarn): Gustav Wentzel, 2. opplag, Lom 2009, utgitt i forbindelse med 150-årsjubileet for kunstnerens fødsel. Wikipedia: Gustav Wentzel, Furuheim, Haukdalen. Nbl.no.; Nkl.no.

GUSTAV WENTZEL

REALISME/NASJONALREALISME

Snekkerverksted 1881. Nasjonalmuseet, Nasjonalgalleriet.

Flere av Wentzels jevnaldrende etablerte et ateliersamarbeid i «Pultosten» etter å ha fullført utdannelsen hos Bergslien. Wentzel var ikke med, han hadde ikke råd. Han brukte ofte familien som modeller i sine malerier. Sommeren 1880 reiste Wentzel på sin første studiereise. Med Harald Bertrand og Jacob Lofthus som reisefølge gikk ferden til Hardanger og Telemark. Kitty Wentzel skriver: «Det var Tidemand som lokket ham, Tidemand hvis bilder han alt fra guttedagene trofast hadde kopiert med blyant og som i alle år hadde vært den unge kunstners ideal.» Året etter reiste han til Kvitsøy, med støtte fra Schäffers legat. I 1881 malte han et bilde som har blitt berømt. Det dreier seg om Snekkerverksted, som befinner seg på Nasjonalmuseet for kunst, Nasjonalgalleriet. (Kjøpt i 2004). Maleriet kom til å bli den utløsende faktor i kunstneropprøret som førte til etableringen Høstutstillingen i 1882. Som det står i Wikipedia, er det Gustav Wentzels «Snekkerverksted» fra 1881 som har fått æren av å gi støtet til Høstutstillingen. Det ble opprør da maleriet ble refusert av Christiania Kunstforening, som kjøpte inn bilder for utlodning blant medlemmene. Foreningens medlemmer kunne ikke akseptere et bilde som de mente fullstendig manglet «det ædle, det skjønne, det ideale», mens kunstnerne ville ha et slikt radikalt bilde inn. Kunstnerne ville at også de unge radikale skulle få innpass, de som representerte den nye tid.

Stridens kjerne sto om å få kunstnere inn i juryen i foreningen. Det ble til at kunstnerne brøt ut og dannet Høstutstillingen. Dette bildet og blant annet Frokost I fra 1882 og Frokost II fra 1885, alle på Nasjonalmuseet for Kunst, Nasjonalgalleriet er blitt veldig berømte og regnes som ikoner i norsk kunsthistorie. De er noen av de mest kjente fra den realistiske epoken. Men de er også ganske forskjellige, de to frokost-bildene, og viser en utvikling i Wentzels kunst. I det første, Frokost I fra 1882, er det dagslys som kommer inn fra et vindu i bakgrunnen og lyser opp en småborgelig stue. Det er tatt fra det håndverkermiljøet som Wentzel kjente ut og inn. Her kan man se hvordan Wentzel eksellerer i måten han fremstiller alle tingene på. Han får frem alle de forskjellige materialenes stofflighet, tekstiler, møbler, tapet og gardiner. Om det er hardt eller mykt, glatt eller ruglete, skinnende eller matt, får han frem på realistisk vis. Alt er malt i lokalfarger. Tingene har sin egen farge og påvirkes ikke av lyset. Det er dette som er forskjellen i det neste frokostbildet, som er malt i 1885. Det må nevnes at han i 1882 reiste til Valdres på studietur. Igjen var han på landet for å male folkeliv i tradisjonen fra Tidemand. Men tilbake til hans endrede syn på fargen og lyset. I 1883 var Wentzel på Frits Thaulows «friluftsakademi» i Modum om sommeren. På Modum lærte han mer om det moderne friluftsmaleriet og lysets betydning for fargen. Det skulle ikke

GUSTAV WENTZEL

REALISME/NASJONALREALISME

Frokost I 1882. Nasjonalmuseet, Nasjonalgalleriet.

lenger være lokalfarge, men belysningsfarge. I Frokost II fra 1885, er forskjellen merkbar. Nå er det lyset og lysets påvirkning på fargene som har fanget kunstnerens interesse. Det er det både lampelys fra en lampe på bordet og gryende dagslys som faller inn fra vinduet i bakgrunnen som skaper spenning til interiøret. En familie sitter en tidlig morgen ved frokostbordet. Motivet er igjen tatt fra Wentzels hjemmekjente håndverkermiljø. De to lyskildene skaper forskjellig lys og skygge i det stillferdige motivet, her er det belysningsfarge som spiller inn, gjenstandene antar forskjellig farge alt ettersom lyset faller på dem. Knut Berg skriver om dette bildet at «uten å gi opp sin sans for miljøbeskrivelse og den realistiske detaljgjengivelse har han fått et langt bedre grep på helheten ... Særlig fint har han fått fram kontrasten mellom det varme, gule innelyset og det sterke klare utelyset, et problem som opptok mange av tidens malere.» Gustav Wentzel fikk anledning til å reise til Paris, både med Frits Thaulows hjelp og ved hjelp av et legat. I 1883 og 1884 var han elev ved Académie Julian. Han kom til Paris igjen i 1884 og i 1888 til 1889, hvor han var elev ved Académie Colarossi. Under oppholdet i Paris møtte han den 9 år yngre Christiane Marie Bætzmann (Kitty Wentzel, 1868–1961), som han giftet seg med 17. mai 1889. Hun var datter av Frederik Bætzmann, Aftenpostens daværende Paris-korrespondent, som senere ble redaktør i avisen. Kitty hadde bodd i Paris med sin familie siden

Frokost II 1885. Nasjonalmuseet, Nasjonalgalleriet.

1878 og hadde gått på klosterskole, og senere fått undervisning ved Académie Colarossi 1887–89. Hennes kunstneriske innsats ble beskjeden, kun med deltagelse på Høstutstillingen i 1894, 1895 og 1900, med byster og mindre skulpturer. Hun er avbildet på Gustav Wentzels maleri «Fra atelieret» (1893), hvor hun arbeider med en liten skulptur av deres eldste barn. Wikipedia. Det første av hans bilder som ble kjøpt inn av Nasjonalgalleriet var Føderådsfolk (1888), malt i morens hjembygd Høland. Selv om ettertiden husker ham best for 1880-tallsinteriørene var det altså med et folkelivsskildrende bilde at han først fant gehør hos datidens kunstdommere. Ydstie (1999) skriver at «den hjemlige og internasjonale anerkjennelsen for Føderådsfolk kan ha vært av betydning for at han nå vendte byen ryggen, for aldri siden å male et urbant motiv.» Fremover skulle Gustav Wentzel komme til å gå inn for friluftsmaleriet på nasjonal grunn. Gustav Wentzel oppsøkte i løpet av sin aktive karriere de fleste dalførene i Sør-Norge på jakt etter motiv og materiale for folkelivsskildring. Håkon Kongsrud har uttalt: «I Østerdalen og Numedal har Wentzel ikkje arbeidd, det eg veit. Men elles har han måla i det minste eitt stort verk i kvar av dei store dalane sunnanfjells før han for godt slo seg til i Gudbrandsdalen». Senere har det vist seg at han faktisk også var i Numedal en tur i 1884.

GUSTAV WENTZEL

REALISME/NASJONALREALISME

31 WENTZEL, GUSTAV

1859-1927

RIMFROST 1889 Olje på lerret 60x75 Signert og noe utydelig datert nede t.h.: G. Wentzel. 89 (?) Påtegnet med tittel på baksiden, på blindrammen. NOK 30 000–40 000

GUSTAV WENTZEL

REALISME/NASJONALREALISME

32 WENTZEL, GUSTAV

1859-1927

KORNNEK VED TREGRIND, ASKER 1900 Olje på lerret 45x90 Signert og datert nede t.h.: Gustav Wentzel 1900 NOK 40 000–60 000

GUSTAV WENTZEL

REALISME/NASJONALREALISME

Fra atelieret 1893. Trondhjem Kunstforenings Faste Galleri.

Villa Hasselbakken, Asker.

Ydstie (1995) omtaler Wentzels arbeider i denne sjangeren som «Det nasjonalnaturalistiske folkelivsmaleriet». Gustav og Kitty flyttet til Norge i 1889, først til Hallingdal og så til Kristiania i Geitemyrsveien 48. De fikk to sønner, Jørgen født i 1890 og Bjørn født i 1896. I 1892 flyttet familien til Asker, som da var helt ute på bondelandet. Det var store, velholdte gårder rundt dem. Wentzels bodde på denne tiden i Villa Hasselbakken i Asker sentrum. Ekteparet fikk bygget Wentzel-hytta på Vardåsen i Asker. Den var ment som fritidseiendom, men ble lite brukt og senere solgt. «Det må sies, at i kunstnerisk henseende hører de ti år Wentzel bodde på «Hasselbakken» til de beste av hans år som moden kunstner. Hans mesterverker fra ungdommen (alle senere innkjøpt av Nasjonalgalleriet), var malt før han var 30 år. De hadde jo bragt ham ære og berømmelse, men det pekuniære utbytte var magert, og han skjønte at skulle han og familien leve, måtte han finne et annet felt for sin skapende kunstnertrang. I Asker fant han snøen. … Askervinteren revolusjonerte helt hans tidligere innstilling. Snøen var ikke hvit, og skyggene var ikke svartblå ... det var farger, herlige og vidunderlige, i alle palettens avskygninger. Og da han var blitt venner og kjent med snøen, gikk det fort fremover. Han dro omkring med staffeli og malerkasse på ryggen, med fargene

i bukselommen så de ikke skulle stivfryse. Rundt om tårnet motivene seg opp. For vel er Asker herlig om sommeren, men enda skjønnere om vinteren med snømasser som intet annet sted, med stabil kulde, og med herlige bondegårder og småstuer som var riktig etter hans smak.» Wentzel 1956, s. 92-93. Både vinter- og sommerlandskaper er ofte hentet fra Asker, hvor han bodde i årene 1892 til 1901 og fra 1904 til 1910. Han reiste også på studieturer, blant annet en gang til Vågå mens det ennå var vinter der oppe. Han reiste også om somrene ofte til Vågå med familien. Wentzel fulgte med i tiden og malte ny-romantiske bilder og forsøkte seg også i mer symbolistisk retning. Wentzel hadde kontakt med andre kunstnere som hadde flyttet ut til Asker, blant andre Hulda og Arne Garborg. Deres hjem Labråten var senter for det som senere er blitt kalt Askerkretsen. Kanskje er maleriet vi har med Akende gutt fra 1892, også et bilde av deres sønn, kalt «Tuften», som da var fire år gammel. For det finnes et bilde av «Tuften på ski» malt av Wentzel, som fremdeles henger i Labråten, som i dag utgjør en del av Asker museum. Arne Olaus «Tuften» Fjørtoft Garborg (1888-1968) ser ut til å kunne være ca. 10 år på det bildet. Hulda og Arne Garborg med sønnen «Tuften» Arne Olaus Fjørtoft Garborg.

GUSTAV WENTZEL

REALISME/NASJONALREALISME

I Asker fant han snøen. … Askervinteren revolusjonerte helt hans tidligere innstilling. Snøen var ikke hvit, og skyggene var ikke svartblå ... det var farger, herlige og vidunderlige, i alle palettens avskygninger.

Kitty og Gustav Wentzel fikk anledning til å reise en tur til utlandet i 1901 og dro til Italia. De dro tilbake over Paris og feiret der jul med Oda og Christian Krohg. Da de kom hjem var villaen i Asker, Hasselbakken, solgt på tvangsauksjon med alt innbo. Leieinntekter hadde ikke holdt tritt med løpende utgifter. Familien ble tvunget av gårde, og reiste i første omgang til Vågå «en dag sist i november» 1902. Etter at Wentzel i 1902 flyttet fra Asker til Gudbrandsdalen for første gang, til Nordigard Sandbu, var det landskaper og bondestueinteriør fra Vågå og Lom som ble hovedmotivene i hans kunst. I 1904 bosatte de seg igjen i Asker, nå på eiendommen «Borgen», som Gustav Wentzel hadde kjøpt noen år tidligere, sammen med bokhandleren Bernhard Dybwad. Nå var de mye nærmere Askerkretsen med Hulda og Arne Garborg og Tilla og Odd Valstad. Kitty og Gustav Wentzels samliv var slutt i 1908 og de ble skilt i 1910. Hjemmet i Asker ble oppløst. I 1910 vikarierte han et års tid for Harriet Backer på hennes malerskole, og vinteren 1910– 11 fikk han med hennes hjelp et stipend som gav ham anledning til å oppholde seg i München, hvor han gjenså vennen Ludvig Skramstad. Tilbake i Norge bodde han en periode i Båstad før han i 1913 flyttet til Vågå. Han bodde forskjellige steder, på Sve, Sandbu og Øy. Eldstesønnen, Jørgen, var blitt kjent med budeia på Sandbu, Magnhild Prestjordet fra Skjåk. De giftet seg i 1915 og flyttet til Høgbrenna i Liagrenda i Lom, hvor Gustav hadde

kjøpt et lite småbruk. De bodde der til 1919 med Gustav ofte på besøk. Så kjøpte Gustav og Jørgen gården Furuheim litt lenger ned i grenda, hvor Gustav fikk bygget et toetasjes tømmerhus med atelier i 2. etasje. Der bodde de resten av livet. Gustav kjøpte seg også tomt i Sålell setergrend og bygget seg en liten hytte der. Mange motiv fra seterliv og fjell er hentet herfra. Dette ble den siste del av hans kunstneriske karriere, hvor han malte landskap og folkeliv fra Nord-Gudbrandsdalen. Yngstesønnen, Bjørn, og kona Eva Margrete Kønig, bosatte seg først i Høgbrenna. Kitty Wentzel kjøpte Haukdalen i 1923, og bosatte seg permanent der med sin yngstesønn og hans familie. Haukdalen ligger 2 km fra Furuheim. Gustav og Kitty ble dermed boende i nærheten av begge sønnene og deres familier. Marstein, s. 122. (Aase Marstein er oldebarn av Kitty og Gustav Wentzel, hennes mor, Synne, var datter av Magnhild og Jørgen). Gustav og Kitty innrettet seg på en viselig måte. Hver mandag møttes de tidligere ektefellene for et slag kort. Gustav Wentzel døde etter en kjevebetennelse og etterfølgende lungebetennelse i 1927, og Kitty døde i 1961. De er begge gravlagt ved Lom stavkirke. Alle stedene Gustav og Kitty Wentzel bodde er markert som kunstnerhjem: Villa Hasselbakken er i dag lokaler for Asker frivilligsentral i Asker. Plassen foran villaen fikk i 2010 navnet «Wentzels plass», og kaféen i bygget heter «Kitty’s kafé». Wentzel-hytta eies i dag

GUSTAV WENTZEL

REALISME/NASJONALREALISME

33 WENTZEL, GUSTAV

1859-1927

VINTERLANDSKAP FRA ASKER 1910 Olje på lerret 60x90 Signert og datert nede t.h.: G. Wentzel. 10. NOK 40 000–60 000

GUSTAV WENTZEL

REALISME/NASJONALREALISME

Gustav Wentzel o.a. sittende utenfor «Gustavstugu», Furuheim i Nord-Gudbrandsdalen.

Kitty Wentzels hjem «Haukdalen» i Lom. Foto fra 1955.

av Asker kommune og brukes blant annet av speiderne i bygda. På Borgen i Asker er en vei oppkalt etter ham «Gustav Wentzels vei». Furuheim gard kan besøkes, og man kan overnatte: Overnatting i naturskjønne omgivelser i Gustavstugu med utsikt til Lomseggen: http://furuheimgard.no/. Haukdalen, småbruket til Kitty og Bjørn i Lom, eies fremdeles av familien, og er åpen for besøkende i sommermånedene; det arrangeres malerkurs her: Det ligg roleg og idyllisk til på solsida i Flatmogrenda i Lia i Lom: https://web.archive.org/web/20120111212456/http://www. haukdalen.no/haukdalen.htm.

FAKTA: Begrepet Askerkretsen defineres på denne måten i Wikipedia: Askerkretsen var betegnelsen på det intellektuelle og kulturpolitiske miljøet rundt Hulda og Arne Garborg i årene 1897–1924. Mange av datidens intellektuelle hadde sitt arbeid i Kunstnerdalen på Hvalstad i Asker og møttes gjerne i Labråten, Garborg-familiens hjem, eller på Veslelia like i nærheten. Tilla og Otto Valstads hjem (Valstad gård) inneholder også minner fra kretsen. Gustav og Kitty Wentzel på Hasselbakken i Asker sentrum var en del av kretsen og Wentzel malte et bilde av Garborgs sønn, «Tuften på ski», som fremdeles henger i Labråten. Som sagt bodde Wentzels enda nærmere kretsen i sin andre del av årene i Asker, da de bodde på Borgen, rett ved Kunstnerdalen i Asker. Askerkretsen var medvirkende i en rekke nye nynorsktiltak, blant annet Det norske teatret. Mer enn 130 bøker ble utgitt av forfatterne tilknyttet Askerkretsen. Benevnelsen «Askerkretsen» ble trolig brukt første gang på 1990-tallet av historikeren Jostein Nærbøvik.

GUSTAV WENTZEL

REALISME/NASJONALREALISME

34 WENTZEL, GUSTAV

1859-1927

JENTE VED SETERBU I FJELLANDSKAP, NORD-GUDBRANDSDALEN Olje på lerret 100x130 Signert nede t.v.: Gustav Wentzel NOK 40 000–60 000

GUSTAV WENTZEL

PORTRETT AV ARNE GARBORG

Olav Rusti: Arne Garborg, tegning fra 1906.

35 RUSTI, FRIDA HOECK

1861-1963

PORTRETT AV ARNE GARBORG Olje på lerret, oppklebet på plate 41,5x31,5 Signert oppe t.h.: Frida Rusti. NOK 30 000–40 000

FRIDA HOECK RUSTI

PORTRETT AV ARNE GARBORG

Urdi sett rett forfra. Foto: Kristian Harms.

På en av turene til Paris, under sin studietid der, besøkte Frida Hoeck Maulbronn, et gammelt nedlagt kloster, i dag i delstaten Baden-Württemberg i Tyskland. Klosteret regnes som det best bevarte middelalderkloster nord for alpene, og er i dag på UNESCOs verdensarvliste.

bygdetradisjoner. Det var en tid med fedrelands-begeistring og Rusti lot seg rive med.

Der møtte hun i 1886 den norske kunstneren Olav Rusti (1850-1920), som gjorde sterkt inntrykk på henne.

I 1892 til 1895 bodde ekteparet i Leikanger, og Frida lærte seg raskt norsk. I 1895 flyttet de til Bergen, hvor de hadde kjøpt huset Urden, som straks ble omdøpt til Urdi. Urdi eksisterer fremdeles, det ligger på Damsgård ved Laksevåg. Det er et vakkert hus fra sen-empiren, bygget ca. 1840.

Olav Rusti hadde nærmest «murt seg inne» i dette klosteret for å meditere og sette kunnskapene fra læreårene i München ut i livet. En ulykkelig kjærlighetshistorie kan også ha bidratt til dette isolerte livet. Han oppholdt seg så lenge som fra 1873 til 1892 i Tyskland. I Paris studerte Frida under Luc-Olivier Merson. Flere somre reiste hun til Maulbronn for å møte andre kunstnere og spesielt Olav Rusti. Etter åtte års bekjentskap giftet de seg i Leikanger, der Olav Rusti kom fra, og der hans foreldre bodde. Olav Rusti het egentlig Rusten, men endret det til noe han syntes var mer norsk, som passet bedre til ham som målmann. Olav Rusti arbeidet for målsaken, bygdekultur og

Bjerknes skriver at det var «nå rikmannshus i Bergen fremsto i sin mest herskapelige utforming». Det er et flott hus, men virker ikke prangende med sin ene etasje. For å sitere Bjerknes igjen: «Urdis langstrakte hovedfasade domineres av den fremspringende tempelgavl, båret av fire kanelerte søyler med doriske kapiteler. Det forhøyer midtpartiets virkning at bakveggen er trukket noe inn i bygningen. Derved tegner søylene seg klart mot halvskyggen innenfor. Vi legger også merke til at arkitravens triglyfer fortsetter som en frise under husets hovedgesims. Dette bidrar til å knytte tempelfronten til selve bygningen. Det lave valmtaket, tekket med sorte panner, har ingen oppbygg eller arker som forstyrrer bygningens verdige

LITTERATUR:

Norske minnesmerker: Norske portretter. Forfattere, Oslo 1956, se kat. nr. 374, 384 og 389. Kjell Røysum: Frida Hoeck Rusti (1861-1963). Astrid Røysum Njøs (1900-1976): Frida Hoeck Rusti (1861-1963), Bergens tidende, april 1961; Sogn Dagblad, nr 37 1961 og Dagen, mandag 17. april 1961. Kristian Bjerknes: Gamle borgerhus i Bergen. Marit Lange: «Olav Rusti. Arne Garborg, 1912-14», utstillingskatalog Norske forfatterportretter, Nasjonalgalleriet 25. september-28. november 1993, se kat. nr. 34, s. 98-99. Bergen Byarkiv: Historier fra en bydel, Årstad. Wikipedia.

FRIDA HOECK RUSTI

PORTRETT AV ARNE GARBORG

Når det gjaldt deres egen kunstneriske virksomhet, arbeidet Frida og Olav Rusti først og fremst som portrettmalere.

Olav Rusti: Arne Garborg, 1912-14 Olje på lerret, 85x64. P.E.

Frida Rusti: Arne Garborg, oljemaleri, antagelig fra samme tid 1912-13.

ro. Og kledningsbordene på hovedfasaden er lagt slik at de danner en helt glatt flate - den hvitmalte veggen skal gi en forestilling om marmor.» Frida og Olav Rusti må ha hatt sansen for dette huset med sine fint avstemte proporsjoner. De hadde ikke god råd, og hadde visst lite i form av innbo, istedenfor fylte de huset med mennesker. Det flotte gamle empire-huset skulle komme til å bli et samlingssted for mange kunstnere. Olav Rusti var aktivt med i mållaget Vestmannalaget, og hadde jevnlig kontakt med kjente folk som Arne Garborg, Ivar Mortenson og Kristofer Janson. Garborg og Rusti kjempet for det samme når det gjaldt målsak og det nasjonale i kunsten, men Rusti var mer ekstrem, mer av en drømmer enn Garborg, som jo var en folkelig fører for landsmålets fremme og for den nasjonale kulturbevegelsen. Rusti var en tid formann i Vestmannalaget, og han var styremedlem i Kunstforeningen og medlem av tilsynsutvalget i Billedgalleriet. Urdi hadde besøk av både kjøpmenn, diktere, bildende kunstnere, folkemusikere og scenekunstnere. Blant annet ble den første Landskappleiken på hardingfele holdt i Urdihuset i 1896.

modell for ekteparet i Urdi både i 1912 og 1913. Både Fridas og Olavs portretter av Garborg likner hverandre i sin realisme. Frida Rustis senere år ble også begivenhetsrike. Hun ble enke i 1920, og økonomien så mørk ut. Med hjelp av en venninne fikk hun i stand en utstilling med sine egne arbeider og fikk solgt så godt at hun ikke lenger hadde økonomiske problemer. Under krigen måtte Frida Rusti flykte fra Urdi, fordi det lå så nær Marineholmen. Under krigen oppholdt hun seg i Strandebarm og malte landskaper. Da hun kom tilbake, kunne hun ikke greie å bo i Urdi lenger og solgte huset billig til tre kunstinstitusjoner. Hun så på det som en kulturoppgave, det å bevare huset. Noen og nitti år fikk hun problemer med synet, men operasjon ga henne synet tilbake, og hun kunne igjen ta opp penslene. Hennes 100-årsdag ble feiret i Urdi. Det var Bildende kunstneres forening som markerte dagen ved å arrangere en utstilling der. Vertinnen tok imot mange gjester i Nordre Sal, som før hadde vært hennes atelier. Det var folk fra Bergen Billedgalleri, Kunstforeningen, Kulturhistorisk selskap, Kunstnersamfunnet, Vestmannalaget og Norsk spelemannslag tilstede. Frida Rusti ble 102 år gammel. Hun var klar og åndsfrisk til det siste.

Når det gjaldt deres egen kunstneriske virksomhet, arbeidet Frida og Olav Rusti først og fremst som portrettmalere. Antagelig er denne studien av Frida Rusti med et portrett av Arne Garborg malt i 1906. Olav Rusti tegnet også Garborg det året. Det er lett å tenke at de begge, både Frida og Olav, så sitt snitt til å male Garborg når han var på deres kanter. Det er dokumentert at de gjorde det samme i 1912-13. Det finnes to portretter av Arne Garborg, malt av Frida og av Olav Rusti fra den tiden. De er begge i halvfigur og synes mer utarbeidet enn de som antagelig begge er fra 1906. Denne gangen satt han

FAKTA: Frida Hoeck Rusti (1861-1963) ble født i Karlsruhe i Tyskland, hennes far var hotelleier. Hun viste tidlig talent for tegning og maling og studerte under Karl Gussow i Berlin. Hun dro siden til Paris for å studere videre, og hadde sin debut som maler i 1885.

FRIDA HOECK RUSTI

Cézannes malerier utstråler: «Klarhet, likevekt, renhet og ro».

36 WERENSKIOLD, ERIK

1855-1938

HØYLASSET 1932 Olje på lerret 80x100 Signert og datert nede t.h.: EW -32 Signert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden, på blindrammen: «Erik Werenskiold Höilasset» Påtegnet samme sted: «Telemarken». UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 1.-24. mars 1935, «Erik Werenskiold. Retrospektiv utstilling av malerier fra 1877-1935», kat.nr. 183 med tittel: «Høilasset». NOK 150 000–200 000

LITTERATUR: Marit Werenskiold: «Erik Werenskiold og Paul Cézanne», Erik Werenskiold og hans krets. Utfordringen fra Cézanne, utstillingskatalog Lillehammer Kunstmuseum 2010.

Erik Werenskiold skrev i 1917 om sitt møte med Cézannes kunst, blant annet at fortellingen i et bilde ikke egentlig er viktig: ... er bare billedet rigtig godt som maleri, saa er det i sig selv fortælling nok. Og han skrev også: Saa er Cézanne saa velsignet fri for alt sludder, alt som kaldes genialitet. Der er en robust sundhet over ham, alt er storskaaret og bredt, aldrig ser man noget smaat eller tynt i hans ting. Han gaar dypt i farven og er ikke ræd for sort, han maler gjerne med kniv og har en fast, bestemt farvepaasætning, selve tonen har ogsaa denne fasthet, ingen farve skriker, men den er saa rik og saa fyldig og stemmer saa fuldkommen at man ikke kan tænke sig den annerledes. S. 19-20.

Erik Werenskiold møtte Cézannes kunst for første gang i 1908. I mai så han bilder av ham i Berlin, og i november i Paris, hos kunsthandlere og hos kunstsamleren August Pellerin, som etter hvert hadde ca. 150 bilder av Cézanne. Werenskiold kom flere ganger til Paris og fikk se Pellerins samling flere ganger. For Erik Werenskiold betydde møtet med den franske «outsiderens» kunst en total fornyelse av ham selv som maler og en oppvåkning fra depresjonen og utbrentheten han led av 1905-1909, en midtlivskrise som dels skyldtes private forhold, dels kunstpolistiske stridigheter og ikke minst villrede om veien videre som kunstner etter naturalismens fall. S. 10. Skaperen av Telemarksjenter og En bondebegravelse 30 år tidligere har gjenfunnet seg selv som kunstner, i ny fransk drakt. «Den kontemplative anskuelse» som Werenskiold etter Fleskum-sommeren i Bærum 1886 hadde fremholdt som typisk for naturalisten, altså ham selv, i motsetning til impresjonismens «øieblikkelige totalindtryk», er selve

grunnlaget for Cézannes kunstneriske streben. Klarhet, likevekt, renhet og ro var også det mål Henri Matisse hadde oppsatt for seg selv - og sine elever - i «Notes d’un peintre» 1908, med referanse til «vår alles far», Cézanne. Hos den beskjedne og hardt arbeidende einstøingen fra Aix fant Werenskiold foreningen i en høyere enhet av de motstridende formene naturalisme og dekorativ kunst, en fruktbar vei ut av den konflikten som bokstavelig talt hadde lammet hans høyre arm i kriseårene 1905-1909. Her var en kunstner hvis personlighet han kunne respektere og beundre, uten bohem-fakter og lettlivet «genialitet». I den felles kjærlighet til Cézanne møttes Erik Werenskiold og de unge Matisse-elevene, som med Jean Heiberg, Henrik Sørensen og Axel Revold i spissen dannet den nye og seirende falanks i norsk kunstliv, med «GammelErik» som den store og etter hvert hvitskjeggete farsfigur. S. 27.

FAKTA: Franskmannen Auguste Pellerin (1853-1929) kom til Norge som 23-åring og etablerte landets første margarinfabrikk. I årene som fulgte, skapte han seg en formue på margarinproduksjon i en rekke land. Pellerin fikk et spesielt og nært forhold til Norge. Pellerin var en viktig bidragsyter til Roald Amundsens sydpolferd 1911. Han fikk også stor oppmerksomhet etter å ha gitt betydelige summer i forbindelse med gjenoppbyggingsarbeidet etter brannene i Ålesund 1904 og Bergen 1916. Han ble Norges generalkonsul i Paris etter unionsoppløsningen i 1906, og han høstet stor anerkjennelse for sin innsats for norske interesser. Med sin spesielle interesse for Edouard Manet hadde Pellerin 1908 hånd om verdens største enkeltsamling av Manet-bilder. Disse solgte han og konsentrerte seg helt om sin samling av bilder av Paul Cézanne. Samlingen omfattet ca. 150 arbeider eller omtrent en sjettedel av Cézannes samlede produksjon. Pellerin-samlingen av Cézanne-bilder er fortsatt et begrep innen kunstverdenen og er kanskje den delen av Pellerins virksomhet som han internasjonalt er mest kjent for i dag. Deler av samlingen ble testamentert til Louvre, mens andre deler ble omsatt av de store auksjonshusene i London i 1990-årene. Nbl.no.

37 BLOCH, ANDREAS

1860-1917

STRANDPARTI MED LEKENDE GUTT 1886 Olje på lerret 60x90 Signert og datert nede t.v.: A. Bloch 86 Angivelig fra Skiensfjorden. NOK 20 000–25 000

38 HOLMBOE, THOROLF

1866-1935

KYSTLANDSKAP MED SEILBÅTER Olje på lerret 51x73 Signert nede t.v.: Th Holmboe NOK 20 000

39 SINDING, STEPHAN TO MENNESKER Bronse H: 25 cm Signert på plinten: Stephan Sinding. NOK 20 000–30 000

1846-1922

40 DAHL, HANS

1849-1937

MIDTVEIS PÅ FJORDEN Olje på lerret 66x100 Signert nede t.v.: Hans Dahl. Berlin. Antagelig signert og påtegnet med tittel på tysk på baksiden av rammen: «Hans Dahl Kuhrfürstenstrasse 126 Berlin W. Am meinschweg» (?) «des Fjords Westnorwegen». NOK 150 000–200 000

ALFABETISK REGISTER OVER KUNSTNERE KLASSISK AUKSJON TiRSDAG 28. MAI 2019 KL 19:30

19 Askevold, Anders 1834-1900 Bøling ved vanningsstedet 1896

10 Werenskiold, Erik 1855-1938 En forloren sønn 1879

26 Askevold, Anders 1834-1900 Fra Dale i Sunnfjord 1866

36 Werenskiold, Erik 1855-1938 Høylasset 1932

29 Barth, Carl Wilhelm 1847-1919 En losskøyte går ut 1887 5 Bennetter, Johan Jacob 1822-1904 Seilskuter i måneskinn 1865 37 Bloch, Andreas 1860-1917 Strandparti med lekende gutt 1886 40 Dahl, Hans 1849-1937 Midtveis på fjorden 1 Dahl, Johan Christian 1788-1857 Angivelig Dahl Dresden i måneskinn 16 Egedius, Halfdan 1877-1899 Natt på havnen 1892 7 Ender, Axel 1853-1920 Sittende ung mann 1872 17 Ender, Axel 1853-1920 Til seters 18 Ender, Axel 1853-1920 Sledefart 24 Galien-Laloue, Eugene 1854-1941 Place de la Concorde, Paris 25 Galien-Laloue, Eugene 1854-1941 Triumfbuen, Paris 2 Gude, Hans Fredrik 1825-1903 Christianiafjorden 1857 3 Gude, Hans Fredrik 1825-1903 Kvinner ved bredden av Chiemsee 1867 15 Hardy, Heywood 1842-1933 En fin fangst 20 Heyerdahl, Hans 1857-1913 Bjerketrær ved stranden, Åsgårdstrand 27 Holck, Julius 1845-1911 Fra Fiskebryggen i Bergen 1891 38 Holmboe, Thorolf 1866-1935 Kystlandskap med seilbåter 28 Haaland, Lauritz 1855-1938 Seilskute ved klippekyst 1927 9 Kittelsen, Theodor 1857-1914 Selvportrett i atelieret 1880 21 Krohg, Christian 1852-1925 Mor og barn 23 Krohg, Christian 1852-1925 Kvinne med sigarett 6 Munthe, Gerhard 1849-1929 Potetopptaking ved Mjøsa 1877 8 Munthe, Gerhard 1849-1929 Elvelandskap med folkeliv 1878 4 Nielsen, Amaldus Clarin 1838-1932 Kystlandskap med folkeliv, måneskinn 1867 35 Rusti, Frida Hoeck 1861-1963 Portrett av Arne Garborg 39 Sinding, Stephan 1846-1922 To mennesker 12 Skredsvig, Christian 1854-1924 Høstlandskap med kvinne og kornåker 22 Skredsvig, Christian 1854-1924 Jørgen Moe på fisketur I 1896

FORHÅNDSBUD Forhåndsbud kan sendes via vår nettside www.gwpa.no eller på epost post@gwpa.no Forhåndsbud behandles konfidensielt og må være Grev Wedels Plass Auksjoner ihende senest dagen før auksjonen.

13 Strøm, Halfdan 1863-1949 Hos mor 1889 11 Thaulow, Frits 1847-1906 To hester og vogn i landsbygate 14 Troyon, Constantin 1810-1865 Elvelandskap med kyr 30 Wentzel, Gustav 1859-1927 Akende gutt, Asker 1892 31 Wentzel, Gustav 1859-1927 Rimfrost 1889 32 Wentzel, Gustav 1859-1927 Kornnek ved tregrind, Asker 1900 33 Wentzel, Gustav 1859-1927 Vinterlandskap fra Asker 1910 34 Wentzel, Gustav 1859-1927 Jente ved seterbu i fjellandskap, Nord-Gudbrandsdalen

Forhåndsbud må inneholde katalognummer, tittel, bud eksklusiv 25% omkostninger. I tillegg må vi ha navn, adresse, telefonnummer og evt. epost-adresse for å kunne bekrefte budet. Se kjøpsvilkår s. 3.

KATALOG PÅ NETT www.gwpa.no