Jubileumsauksjonen 1814-2014

Jubileumsauksjonen 1814-2014 Auksjon mandag 1. desember 2014 kl 18.00 Auksjon mandag 8. desember 2014 kl 18.00

Jubileumsauksjonen 1814-2014

Auksjon mandag 1. desember 2014 kl 18.00 Auksjon mandag 8. desember 2014 kl 18.00

KJØPSVILKÅR KATALOGER

Grev Wedels Plass Auksjoner (GWPA) utarbeider kataloger med fotografi og beskrivelse av alle objekter som skal auksjoneres. Det legges stor vekt på at opplysningene skal være eksakte og mest mulig dekkende.

Våre auksjonspriser er tilgjenglige gjennom ledende internasjonale kunstprisdatabaser.

VERDIVURDERINGER

Katalogens verdivurderinger er basert på en markedsvurdering og skal tjene som veiledning for kjøperen.

MINSTEPRISER

De fleste katalognumre har minstepriser. Minsteprisen vil normalt ligge under laveste verdivurdering som er trykket i katalogen.

KUNDETJENESTEN (KT)

KT ivaretar de skriftlige forhåndsbud som måtte foreligge. Foreligger det flere forhåndsbud over selgers minstepris på ett og samme objekt, vil KT by på vegne av budgiver med høyeste bud.

KT stanser da sin budgivning like over NEST høyeste forhåndsbud, for derved å søke å få kjøpt objektet til lavest mulig pris. Hvis det foreligger kun ett skriftlig forhåndsbud, vil KT by lavest mulig på vegne av den aktuelle budgiver, dog over selgers minstepris.

GARANTI

GWPA innestår for katalogens utforming og riktighet. Da det er anledning til å besiktige objektene før auksjonen, tar kjøperen selv ansvaret for å undersøke objektets/objektenes tilstand.

Eventuelle reklamasjoner må fremmes innen 30 dager etter auksjonen.

OMKOSTNINGER

På tilslagssummen kommer 20% omkostninger i tillegg, som inkluderer: Salær, Kunstavgiften og merverdiavgift.

VALUTA

Objektene blir klubbet og gjøres opp i NOK. Valutakurs pr. betalingsdato, ikke salgsdato.

BETALING OG HENTING

Kjøpere som er registrert på forhånd og som avgir sine bud med nummerert spade eller ved skriftlig forhåndsbud har 8 dagers frist for betaling av objektene. Kjøpere som ikke byr med nummerert spade må betale kontant i løpet av auksjonen, eller må registrere seg i etterkant for å komme inn under 8 dagers fristen for betaling.

Henting av gjenstandene må skje senest 8 dager etter mottatt faktura.

Betaling må fremkomme på vår klientkonto før objektene kan hentes.

HVORDAN FOREGÅR BUDGIVNING? I. REGISTRERING Kjøpere vil normalt registrere seg før de avgir bud. Registrering kan skje under visning, umiddelbart før eller under auksjonen. Registrering medfører at kunden ikke behøver kvittere for kjøp av hvert enkelt objekt i løpet av auksjonen.

Registrerte kunder har 8 dagers kreditt.

II. BUDGIVNING Ved registrering får man utlevert en nummerert spade som holdes opp under budgivning. Bud kan også avgis av uregistrerte kunder, men vi oppfordrer til å registrere seg for å få utlevert en nummerert spade også under auksjonen. Budene høynes med intervaller fastsatt av GWPA, som står beskrevet nedenfor. Ved tilslag holdes den nummererte spaden oppe til auksjonarius har bekreftet at angjeldende nummer har fått tilslaget.

Ved like bud avgjør auksjonarius hvilken budgiver som har fått tilslaget. Auksjonarius avgjør også om budgivningen skal gjenopptas dersom det er usikkerhet om siste bud. Budet er bindende for den som avgir det, når vedkommende har fått tilslag for budet.

III. FORHÅNDSBUD En kjøper kan avgi ett eller flere forhåndsbud skriftlig. GWPAs kundetjeneste ivaretar da budgivningen på vegne av kjøperen, og byr på vanlig måte som fra salen. KT tilstreber å få kjøpt gjenstanden til lavest mulig pris, og hvis nødvendig til det beløp som er angitt i forhåndsbudet.

Auksjonarius vil, når gjenstanden blir frembudt, gjøre oppmerksom på om det foreligger forhåndsbud. Dersom det foreligger flere forhåndsbud på samme objekt, vil budgivningen starte over det nest høyeste av disse budene. Forhåndsbud behandles konfidensielt og må være GWPA ihende senest dagen før auksjonen. Ved to like bud på samme objekt prefereres det bud som ble innlevert først.

IV. TELEFONBUD GWPAs Kundetjeneste kan også bistå kjøpere som ønsker å by pr. telefon. Ved telefonbud ringer KT opp budgiver og etablerer kontakt i god tid før det aktuelle katalognummer ropes ut. Budgivning pr. telefon må være meddelt GWPA skriftlig senest dagen før auksjonen.

V. BUD UNDER MINSTEPRIS Dersom minstepris ikke oppnås under auksjonen kan auksjonarius ta imot et lavere bud med forbehold om selgers godkjennelse. Dog forbeholder GWPA seg retten til å selge objektet til første budgiver som byr minstepris etter auksjonen. Således er bud med forbehold om selgers godkjennelse bindende, men gir ingen rettigheter for budgiver.

Jubileumsauksjonen 1814-2014

Auksjon mandag 1. desember 2014 kl 18.00 Auksjon mandag 8. desember 2014 kl 18.00 KONTAKT

Grev Wedels Plass Auksjoner, Gamle Logen, Grev Wedels Plass 2, N-0151 Oslo Telefon: 22 86 21 86 – post@gwpa.no – www.gwpa.no Vurdering/innlevering/taksering: Hans Richard Elgheim, hansrichard.elgheim@gwpa.no Intendant for kunsthistorie/ fakturering/avregning/regnskap: Nini Eitzen, nini.eitzen@gwpa.no Innlevering/kundekontakt/ katalogabonnement: Helena Bye, helena.bye@gwpa.no

REGISTRERING FOR BUDGIVNING

Kjøpere må registrere seg før de avgir bud. Dette kan skje under visningene eller umiddelbart før auksjonene. Nye kunder må registrere seg senest tre dager før auksjonene.

KATALOG PÅ NETT www.gwpa.no

AUKSJON KAT NR 1-60

Mandag 1. desember 2014 kl 18.00 Grev Wedels Plass Auksjoner, Gamle Logen, våre lokaler, Grev Wedels Plass 2, Oslo.

VISNING

F.o.m. lørdag 22. november t.o.m. mandag 1. desember.

Hverdager kl. 10.00-18.00. Lørdag og søndag kl. 12.00-16.00 For øvrig etter avtale.

AUKSJON KAT NR 61-160

Mandag 8. desember 2014 kl 18.00 Grev Wedels Plass Auksjoner, Gamle Logen, våre lokaler, Grev Wedels Plass 2, Oslo.

VISNING

F.o.m. fredag 5. desember t.o.m. mandag 8. desember.

Hverdager kl. 10.00-18.00. Lørdag og søndag kl. 12.00-16.00 For øvrig etter avtale.

Visningene varer til og med auksjonsdagen kl 17.00. Ønsker man å se kunstverk på papir ute av rammen, må det avtales senest dagen før.

Objektene vises på skjerm under auksjonene.

JULELUKNING

Grev Wedels Plass Auksjoner holder stengt fra og med lørdag 20. desember og åpner igjen mandag 5. januar 2015.

Innlevering kan avtales på tlf. 920 42 306.

Jubileumsauksjonen 1814-2014 – 2014-3. Intendant for kunsthistorie: Nini Eitzen.

Fotografering: Kjell S. Stenmarch. Katalogdesign: Manual design. Trykk: BK Grafisk AS. Utgitt av Grev Wedels Plass Auksjoner AS. © 2014 Grev Wedels Plass Auksjoner AS

Sidefasade av Den Gamle Logen med Glacisgaten foran sett fra Grev Wedels Plass.

Den Gamle Logens plassering i bybildet den gang den ble bygget E

tter 1750, og særlig etter 1814, hadde ikke lenger Akershus festning noen operativ militær betydning og anlegget forfalt. Etter

unionsinngåelsen med Sverige i 1814 ble Akershus deaktivert som

festning og deler av de ytre murene ble revet. Det ytre festningsområdet med festningsplassen, området rundt Forsvarsdepartementet og

kvartalet i Myntgata ble bygget opp som militær støttebebyggelse

på 1800-tallet. Alt dette ble bygget på tomter der det tidligere hadde

vært forsvarsverker. Bebyggelsen ble tilpasset den øvrige bebyggelsen i

Kvadraturen, noe som er tydelig på for eksempel Armeens depot fra 1832, som ligger mot Kirkegaten og det tilstøtende Forsvarsdepartementets bygning fra 1835 mot Myntgaten, begge også bygget i empirestil.

Forsvarsdepartementets nybygg fra 2007 ligger nedenfor Logen sett fra Kirkegaten, i Glacisgate 1.

Tidlig på 1800-tallet var Kirkegaten byens paradegate. Logen, med et for byens borgere hardt tiltrengt festivitetslokale, ble bygget i det som den

gang var den nye hovedstadens tyngdepunkt med teatret, Norges Bank, Børsen, kongeboligen Paleet og det mest populære boligstrøket i byen som nærmeste naboer.

En byste av grev Herman Wedel Jarlsberg (1779-1840) står i trappehallen innenfor hovedinngangen. Den er utført etter Hans Michelsens portrettbyste på Bogstad og var en gave fra Logens Venner.

Logen ble bygget på festningens «glacis», altså den slake skråningen

som kunne bestrykes av festningens kanoner. Glaciet var opprinnelig en stor åpen slette, hvor ingenting fikk gro høyt, slik at man fra festningen

kunne se om og når fienden nærmet seg, og hvor man hele tiden hadde mulighet for å avfyre sine kanoner mot for eksempel fiendtlige skip i

Bjørvika. Men, heldigvis var nå dette historie og man kunne bygge på tomtene. De ytre delene ble frigitt til byggetomter for offentlige og

private formål, bl. a. til nybygg for Børsen (1829), Christiania Theater

(1837), Norges Bank (1830) og St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard (Den Gamle Logen, startet 1836, innviet 1844).

Mandag 28. januar 1839 ble festsalen, Logens Store Sal, brukt for første

gang. Salen var ikke helt ferdig, den ble innviet i 1844, men så sterkt var

behovet for et festivitetslokale i hovedstaden, at Store Sal ble tatt i bruk

før den var helt sluttstilt. Kongen, Carl Johan, var tilstede og det var også grev Herman Wedel-Jarlsberg, som hadde vært initiativtager til at Logen

ble reist. Dette besøket kom til å bli det siste av kongens Norges-besøk og grev Wedel-Jarlsberg døde året etter, så ballet i 1839 kom til å bli som en avskjedsforestilling for to av hovedpersonene i «generasjonen fra 1814».

Under Akershus festning reiste det seg et helt empire-kvartal og Logen

På Grev Wedels plass var det tenkt bygninger for Stortinget og

offentlig rom som kunne brukes til konserter, fester og ball. Før hadde

og planene måtte legges bort. Oslo Byes Vel foreslo i 1840-årene å

med sin «Store Sal» er en av disse bygningene. Med det hadde byen et private tatt seg av denne delen av byens liv, og blant andre Wedel

Jarlsberg hadde brukt sine private eiendommer, som Bogstad gård, til representasjon.

Høyesterett. I 1836 nedla militære myndigheter byggeforbud her,

opparbeide plassen som park, og dette ble realisert i 1869. Da hadde plassen utsikt til sjøen, til Bjørvika. Plassen har navn etter greve, eidsvollsmann og stortingspresident, jernverkseier, amtmann,

finansminister og stattholder Herman Wedel-Jarlsberg (1779–1840), som hadde hatt så stor betydning for at Logen i det hele tatt ble reist.

1 PAUELSEN, ERIK (1749-1790)

FRA SVINESUND 1789 Olje på lerret, 63x78

Signert og datert nede t.v.: E Paulsen PIXI 1789

100 000-150 000

LITTERATUR: Sigrid Christie: «Fra renessanse

ble det opprettet en egen malerisamling.

Oslo 1993.

andre europeiske fyrsters gallerier, så kongen

til klassisisme 1536-1814», Norges malerkunst, Pål Sagen: «Norge» Noen historiske elementer i landets identitetsbygging, utstillingskatalog 2012.

Bodil Sørensen: ««Norge, hvor udsigterne

ere saa skiønne og foranderlige» Pauelsen, Lorentzen og formidlingen av det norske

landskap», utstillingskatalog «Norge 1814»

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo 2014.

Malerisamling skulle ikke stå tilbake for

Høsten 1789 sendte den danske maleren Erik

Danske Kunstakademi ble etablert i 1754,

subskripsjon på et plansjeverk med norske

nederlandsk og tysk kunst. Det Kongelige

og etter hvert ble det nesten utelukkende

innkjøpt verker av danske kunstnere. I og med

kvalitet.

meget sjeldne, for som det står i Wikipedia:

kunstnere skape bilder av høy kunstnerisk

med motiv Salomos dom. Han foretok en reise

oljemalerier av norsk landskap etter sin reise til Norge i 1788 på bestilling fra kronprins Fredrik,

vant i 1777 den store gullmedalje for et bilde

i Europa for å videreutdanne seg i 1780 til 1783, som gikk til Hamburg, Düsseldorf, Berlin, Paris og Roma. Erik Pauelsen var nå ferdigutdannet maler og var en av de danske malere som fikk sine verker solgt til kongens malerisamling.

den senere Fredrik VI, som selv hadde foretatt

Det er ikke uvanlig at det ble malt replikker

Det var: Svinesund, parti fra Tistedalen,

Erik Pauelsen malt en versjon til av sitt

en reise i Norge samme år.

Sarpsfossen, Bogstad Gård, Fossum Hammer

og Krokkleiva på Ringerike. Samtlige befinner

seg i Statens Museum for Kunst i København.

Sørensen, s. 46.

Statens Museum for Kunst er Danmarks

nasjonalgalleri og landets hovedmuseum for

billedkunst. Det ble åpnet for publikum i 1827.

Etter eneveldets fall i 1849 ble kunstskattene

eller gjentagelser av motivene og her har

motiv fra Svinesund. Maleriet er en replikk i samme størrelse av maleriet han malte for

kronprinsen. Som motytelse for økonomisk

støtte til reisen til Norge, skulle han også årlig

levere kong Christian VII to landskapsmalerier med motiv fra Norge, det kan være at denne

replikken er malt for å skulle leveres til kongen, det vites ikke.

Statens eiendom. Samlingene på Statens

Erik Pauelsen hadde en idé om å lage

danske kongenes Kunstkammer, som har røtter

det var en ny grafisk teknikk med etsning

Museum for Kunst har sin opprinnelse i de tilbake til Christian II (1481-1559). Omkring

1750, under kong Frederik V (1723-1766), som var konge av Danmark/Norge i 1746 til 1766,

4

prospekter. … Sørensen, s. 44.

Men Pauelsen kom ikke til å gjennomføre dette

Med Erik Pauelsens Norgesreise i 1788 innledes

Erik Pauelsen (1749-1790) utførte seks

Pauelsen (1749-1790) ut en innbydelse til

opprettelsen av akademiet kunne landets egne

Erik Pauelsen var elev ved Kunstakademiet og

norske byer og steder. Sagen, s. 9.

(Hønefossen) i den nye teknikken i 1789.

gjorde store innkjøp av malerier av italiensk,

Wikipedia: Erik Pauelsen.

den store danske epoken i prospektgjengivelse av

vanlige kobberstikk.Han utførte «Hoffosen»

fargeakvatinter av motiver fra Norgesreisen, av platen, som ga trykkene mer maleriske detaljer enn man kunne få frem med

prosjektet, og malerier fra hans hånd er også Pauelsen ble medlem av flere europeiske

kunstakademier, men oppnådde aldri samme anerkjennelse i samtiden som Jens Juel

og Nicolai Abildgaard. Det kan synes som

Pauelsens selvtillit fikk en knekk da Jens Juel både ble utnevnt til hoffportrettmaler og

professor ved Kunstakademiet. Han utviklet en depresjon og begikk selvmord i 1790.

Erik Pauelsen arbeidet under nyklassisismen.

Landskapsmaleriet hadde slått gjennom

for fullt, man søkte ut i naturen for å finne

balanse og ro. Samtidig hadde sansen for det heroiske og storslåtte landskap utviklet seg, og Norge med sine klipper, fjell og fossefall ble «oppdaget» som interessant for en

kunstnerisk gjengivelse. Det å reise hit for selv å se det mektige landskapet ble etter hvert

veldig populært og både kunstnere og turister strømmet til for å se dette eksotiske norske landskapet. Christie, s. 139.

2 LUND, BERNT (1812-1885)

UTSYN OVER CHRISTIANIA FRA SINSENBAKKEN 1846 Olje på lerret, 82x126

Signert og datert nede på midten: B. Lund 1846.

Påtegnet med tittel på plakett på rammen.

200 000-300 000

LITTERATUR: Sigurd Willoch: «Lund, Bernt»,

Dette er en av Lunds replikker av dette motivet.

801-802.

og omegn, fremstilt på en måte typisk for

Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1983, bind 2, s.

Bernt Lund fikk veiledning i maleri av Thomas Fearnley i 1839 til 1840. Han var elev ved

kunstakademiet i Düsseldorf under Johann Wilhelm Schirmer fra 1843 til 1845.

Som det står i Norsk kunstnerleksikon: Lunds maleri hører helt og fullt hjemme i Düsseldorf-periodens smak og form.

Alt i 1844 kjøpte Kunstforeningen et bilde av ham, og stilte i 1845 ut et bilde bestilt

av statsminister Frederik Due, utsyn over

«Christiania sett fra Trondhjemsveien ved

Sinsen», med Akershus slott som midtpunkt i en

velordnet komposisjon. Denne fremstillingen ble populær og Lund gjentok motivet et par ganger (replikk OB (Oslo Bymuseum) gjengitt i Chr.

Tønsbergs Norge fremstillet i Tegninger, 1848).

6

Det er et flott panorama over hovedstaden

høyromantikken. Trær og fjellformasjoner på hver side gir en balansert komposisjon som leder vårt blikk mot byen i det fjerne. Lys og

skygge er disponert på en vel beregnet måte ved hjelp av skybanker på himmelen, slik at figurene foran i bildet får lys på seg og slik

at byen lenger bak ikke bare fremstår som et midtpunkt, men et lysende midtpunkt.

3 HERTERVIG, LARS (1830-1902)

URSKOG Akvarell og gouache på tre biter uidentifisert tobakkspapir og en bit innpakningspapir, oppklebet på flere skikt ulike papirer; innpakningspapir, lerret og avispapir, 41x38

Signert nede t.h.: Hertervig

Også signert: L. Hatarvaag. Delvis uleselig påskrift nederst: «...Tegnet af ...og... Köen fra det 14dende Aarhu..d..ede (?) som er forgaaed ... (?)». Malt i første halvdel av 1880-årene.

UTSTILT: Minneutstilling, Dreyer, Stavanger 1930, kat.nr. 40. Vandreutstilling Rogaland Kunstmuseum 06.11.2005-15.01.2006; Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design - Museet for samtidskunst 04.02.-23.04.2006 og Bergen Kunstmuseum 19.05.-20.08.2006, kat.nr. 45.

400 000-600 000 LITTERATUR: Aslaug Blytt: Lars Hertervig,

tidsrom, fra sent 1870-tall til midten av 1880-

Motivene er komponert i parallelle sjikt innover

tittel: Myrlende med gammel skog, oppført i

teknisk som gjør at de kan sees som en serie, en

handlinger finner sted. Maleren kan betraktes

Oslo 1939, nr. 160, avbildet s. 117 med annen fortegnelsen over Lars Hertervigs verker med forslag til datering i parentes: (75?).

Holger Koefoed: Lars Hertervig. Lysets maler,

Oslo 1984, 3. opplag 1992, avbildet s. 88 med

annen tittel og årstall: Myr med høye trær og en rot i forgrunnen, ca. 1873.

Ole Henrik Moe: Lars Hertervig – en norsk

malertragedie, Odense 1989, avbildet s. 131

(upag.) med annen tittel og årstall: Myr med høye trær og en rot i forgrunnen, 1870-årene.

Inger M. Renberg, Holger Koefoed, Kari Greve: Lars Hertervig Fragmenter Arbeider på papir

1868-1902, Oslo 2006, avbildet s. 70 og s. 177.

Denne akvarellen regnes som et hovedverk blant Lars Hertervigs sene arbeider.

I boken fra 2006 om denne perioden i

kunstnerens produksjon, står det i katalogdelen

årene. De har mange fellestrekk motivisk og

konsentrert og betydelig satsning innen hans sene produksjon. Vi vet ikke om alle verkene

i denne serien er bevart, men bildene har en egen atmosfære av melankoli og mystikk,

som skiller dem ut i hans produksjon. Nesten

alle er betegnet med stedsnavn fra Tysvær og

Nedstrand, ikke langt fra Borgøya – Skifteslien,

I denne nyeste litteraturen har akvarellen fått tittelen Urskog og inngår som en av en serie

bilder med denne tittelen malt i første halvdel av 1880-årene. Under overskriften: Urskog

og myrlendt terreng – en serie fra 1880-årene, skriver Koefoed blant annet:

Vi kjenner seks landskaper fra myrlendt urskog, som er blant høydepunktene i Lars Hertervigs

sene produksjon. De er blitt til over et begrenset

8

som er funnet på verkenes baksider er daterbare til 1882-83. Alle motivene var i kunstnerens eget

eie ved hans død i 1902. Koefoed 2006, s. 65-67.

nr. 2:

historiske referanser (uten at vi vet nøyaktig

urskogsmotivene, hvorav dette vi har med er

hva det siktes til) og som er unikt i hans

2. (1) «Urskog» (malt i 1. halvdel av 1880-årene).

til Hertervig-familiens eller kvekernes historie i

som er forgaaed». Signert: L.Hatarvaag og L.

produksjon. Det kan kanskje være årstall knyttet området. Serien sprenger den vanlig romantiske landskapsgenren og det er mulig å se dem i en utviklingsrekke. Enda er det mye vi ikke vet om disse hovedverkene i hans sene produksjon.

trær, med og uten skikkelser. Flere av motivene

tekstilbiter i ytterste lag verso. S. 177.

nærvær i en slik jomfruelig natur. De avissidene

århundre, 1673, 1700, 1709, 1770, 1813 som gir

Akvarell og gouache på tre biter uidentifisert

innpakningspapir, lerret og avispapir. To

Hvert motiv viser forskjellige sider ved lysets

Koefoed skriver videre om de seks

påført anakronistiske årstall som: det 14.

Det er lett å fascineres av stemningen i disse

oppklebet på flere skikt ulike papirer;

som en distansert betrakter til det som skjer.

Køen, Haltjern/Haltevjen (?), Enden (?) – og

under nr. 45 utførlig hva akvarellen er malt på:

tobakkspapir og én bit innpakningspapir,

med for-, mellom- og bakgrunn der forskjellige

lysfylte myrområdene med høyvokste, krokete tar utgangspunkt i laveringer fra Skissebok

II. I alt er fire skisser kjent som ikke er datert

eller betegnet, men som stammer fra tiden på

Borgøya 1859-65, da han gjenoppdaget mange av barndommens, slektens og kvekernes steder

på nytt. Stedene her utgjorde referanserammen for serien på en eller annen måte. Det er som

om han søker i barndomsnaturen, i fortiden og i eget liv etter noe han må ha følt nærværende i disse svært «hertervigske» landskaper. Han

signerte det ene verket (det verket vi har med)

L. Hatarvaag (som er stedsnavnet på Borgøya og utgangspunktet for slektsnavnet Hertervig).

Betegnet: «Köen fra det 14dede Aarhundede (?)

Hertervig. (Betegnelsen «Køen» kan leses som Kjøn, tjern.)

I utgangspunktet var laveringen i Skissebok II

et langt mer åpent myrlandskap med jegere og hunder i forgrunnen. Her er de forsvunnet, og

det bøyde treet i forgrunnen ser ut til å bli slukt, og er blitt «hovedpersonen». Betegnelsen «det

14. århundre» markerer kanskje svartedaudens århundre, som rammet dette området hardt,

men som samtidig betydde en ny begynnelse.

Kan det være middelalderens kristning av landet han tenkte på? Det hendte at gamle furutrær kunne bli godt over 500 år gamle, og kanskje

kunstneren ønsket å si noe om alt det uberørte

som lå i området av ydmykhet. Ellers er det lyset i landskapet som er vakkert gjort rede for. Ibid., s. 67.

4 HERTERVIG, LARS (1830-1902)

KYSTLANDSKAP FRA RYFYLKE 1853 Akvarell og gouache på papir, lysmål, 44x58 Signert og datert nede t.h.: L.H 53

150 000-200 000

LITTERATUR: Holger Koefoed: Lars Hertervig.

Lysets maler, Oslo 1984, 3. opplag 1992.

Hertervig hadde en egen følsomhet i sin

beskrivelse av landskapet allerede på denne

tiden under sin elevtid hos Gude i Düsseldorf.

Han var privatelev av Hans Gude fra 1852 til våren 1853. Høsten 1853 da han kom tilbake

til Düsseldorf, var han elev av E. Bodom. Gude regnet ham som en av sine mest talentfulle

elever. Hertervig reiste sammen med Gude til Norge denne sommeren.

Gude satte store forhåpninger til hans talent, og han seilte i medvind. Hans oppgave var nå å se sin egen hjemtrakts landskap med kunstnerøyne; der lå hans neste faglige utfordring. S. 37.

Sommeren 1853 oppholdt Hertervig seg i Ryfylke og Skånevik.

10

Han yndet å vise forholdsvis vide utsnitt av landskapet. Alle detaljer skulle omhyggelig tegnes ned. Han la tydeligvis vekt på en

interessant. Denne akvarellen fra 1853 er et typisk eksempel på et motiv sett i motlys.

objektiv skildring av landskapet, uten at

Mens Hertervig var i Düsseldorf, hadde det

akvarellene kom det klart fram det han hadde

det i hans første akvareller fra 1853 og i mange

han betonet lysvirkningene spesielt. I disse lært hos Gude.

Tegningen var nok det det vesentligste dette

første året – det gjaldt å få med seg skikkelige skisser til arbeidet i atelieret i Düsseldorf kommende sesong. Sammenlignet med Skåneviks-bildet fra 1851-sommeren var

fremskrittene store. Hertervig viste seg som en typisk düsseldorfer og Gude-elev i sin landskapsoppfatning. S. 37.

Lars Hertervigs første tegn til sykdom gjorde seg gjeldende i 1854 og da han senere, på

Gaustad sykehus, skulle gi en forklaring på sin sykdom, nevnte han at han var blitt forvirret

av for lenge å ha stirret rett mot solen. Det å male bilder i motlys, var noe han så på som

lenge vært mote å male bilder i motlys. Vi ser

av de nordiske kunstneres arbeider fra samme tidsrom. Motlyset ble et effektivt middel til å dramatisere et landskap. …

Moten kunne begrunnes ut fra ønsket om å vise naturen i en uvant belysning, men det viktigste

var motlysets romskapende muligheter; det ble et godt middel for kunstneren til å gi motivet helhet. S. 41.

5 HERTERVIG, LARS (1830-1902)

LANDSKAP MED SKOG OG VANN Akvarell og gouache på tobakkspapir, 17x25 Signert nede t.h.: L Hertervig Antagelig malt i 1870-årene.

UTSTILT: Vandreutstilling Rogaland Kunstmuseum 06.11.2005-15.01.2006; Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design - Museet for samtidskunst 04.02.-23.04.2006 og Bergen Kunstmuseum 19.05.-20.08.2006, kat.nr. 23.

60 000-80 000

LITTERATUR: Holger Koefoed: Lars Hertervig.

Å være sparsommelig var en kvekerdyd, og

Inger M. Renberg, Holger Koefoed, Kari Greve:

å leve på kan forklare Hertervigs bruk av så

Lysets maler, Oslo 1984, 3. opplag 1992.

Lars Hertervig Fragmenter Arbeider på papir

1868-1902, Oslo 2006, avbildet s. 86 og s. 170.

Etter 1867 finnes det bare arbeider i små

mange var svært nøysomme. Denne måten fattigslige materialer som underlag for sine sene arbeider, og bruken av så få farger som mulig.

Koefoed 2006, s. 50.

formater på dårlig underlag av Lars Hertervig.

Når det gjelder motivene, som dette enkle

Etter sin sykdomsperiode og innleggelsen

i stor grad ha å gjøre med hans bakgrunn i

Koefoed 1984, s. 78.

på Gaustad sykehus hadde han ikke lenger

økonomi til å kjøpe materialer som lerreter

skogsmotivet er et eksempel på, kan også de kvekerbevegelsen.

og blindrammer, om han hadde ønsket det.

Kvekerne krevde sterke moralske føringer for

mer om kunstnerens sene arbeider både når

sansene, men virke oppbyggende gjennom en

Forskningen går fremover, og man vet i dag

det gjelder teknikker og motiver, noe som kan forklare disse arbeidene som noe annet enn resultat av et forvirret sinn.

Hertervig malte på underlag som for eksempel tobakkspapir, King’s Super Fine Tobacco

London, som han blant annet har brukt til

denne akvarellen. I boken om kunstnerens sene arbeider er flere av dem, blant annet dette, undersøkt grundig, for å kunne si noe mer detaljert om hans arbeidsmetoder.

12

at kunsten ikke skulle forfalle til å sjarmere

ydmyk holdning overfor Guds skaperverk. De

oppsummerte sine tanker om det dennesidige i

forhold til den guddommelige dimensjon i livet slik: Det var nødvendig å være i denne verden,

men ikke av denne verden. I en kvekerinspirert

estetikk ville fraværet stå sentralt. Kunst skulle fremme stillhet og meditative kvaliteter uten

sterke sansepåvirkninger, dvs. være diskret og

ikke påtrengende, og vise nøysomhet i bruk av virkemidler. Ibid., s. 45.

6 TIDEMAND, ADOLPH (1814-1876)

SOGNEBUD I 1860 Olje på lerret, 102x129

Signert og datert nede t.v.: A. Tidemand Df. 1860.

Oppfrisking og overmalinger i venstre del av maleriet, antagelig etter skade, noe som har medført feilaktig datering til 1850, skal være 1860.

800 000-1 000 000

LITTERATUR: Lorentz Dietrichson: Adolph

Sognebud, mens andre titler også har vært

komposisjonens hovedfortelling med presten

1878, kronologisk fortegnelse nr. 543 Sognebud

tre kartonger og to skisser går motivet igjen i

med en hvit duk står to messingstaker med

Tidemand, hans Liv og hans Værker, Christiania I (Nadverdens Uddeling i en Bondestue)

Hardanger; tematisk fortegnelse oppført under Folkelivsbilleder, under Nadverdens Uddeling (Sognebud), s. 218, nr. I.

Magne Malmanger: «Tidemand, Adolph», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1986, bind 4, s. 246-254.

brukt om de forskjellige varianter. Foruten i

fire utførte malerier. Det første – «Nattverdens utdeling i en bondestue i Hardanger» - ble

malt i Düsseldorf i 1860 og ble snart solgt til

en kunsthandler i London. Malmanger 2014, s.

55-56.

Magne Malmanger: «Maleriet 1814-1870.

Maleriet nevnt her, er det vi har med på

malerkunst, 2. utgave, 2 bind, Oslo 2000, bind I,

maleriet Sognebud fra 1863, kat.nr. 33, som

Fra klassisisme til tidlig realisme», Norges s. 187-350.

Magne Malmanger: «Adolph Tidemand og det norske kristenliv», Jubileumsutstilling Adolph

Tidemand (1814-1876) Scener fra norsk kristenliv,

utstillingskatalog Baroniet Rosendal og Mandal

auksjon denne gang. I 2006 hadde vi med

Malmanger 1986, s. 252.

I den seneste utstillingskatalogen over

Tidemands arbeider fra i år i forbindelse med at Tidemand ble født i 1814, som vi jo også i hele

ganske like i komposisjonen med den gamle er også forskjellige, for både kledsel og de

fleste gjenstander i røkstuen er ulike i de to maleriene. Bildene er med andre ord ikke

gjentakelser eller replikker, de er selvstendige

versjoner over et tema. I et av de andre bildene

som kalles Sognebud er det giktbrudne og syke som bringes frem for presten for nattverdens utdeling.

år feirer som 200-års jubileum for Grunnloven,

Presten rekker i dette maleriet kalken

tematisert, og Nattverdsbildene eller Sognebud

sengen med foldede hender i røkstuen. Den

er Tidemands relasjon til norsk kristenliv er i den forbindelse særlig interessante.

I vår sammenheng er 1860-årene en viktig

periode, siden det var da Tidemand arbeidet så

konsentrert med de såkalte «Nadverbillederne».

De er alle sammen utført i årene 1860-63.

Som gruppe kjennes de mest under tittelen

14

den forrettende prest og en salmebok, ligger

på bordet. På veggen er det en hylle med blant annet en lysestake med et utbrent og slukket

lys, som et symbol på det liv som er i ferd med å ebbe ut.

bestemt komposisjon, men snarere en visuell

nr. VI.

omgitt av presten og sin familie, men de

betegnes som høydepunktet i hans karriere.

oppslåtte bøker, antagelig en liturgibok for

nummer, slik at maleriet fra 1863 hos ham er

Maleriet er malt i perioden som regnes som

rekke betydelige arbeider; perioden 1850-65 må

tinnskål med nattverdsbrød står der og to

«Sognebud» eller «Det siste sakrament»,

oversikt har Dietrichson latt de to skissene få

Disse to versjonene, fra 1860 og 1863, er

I årene som nå fulgte, utførte Tidemand en

tente lys, en tinnkanne med lokk og en

er det fjerde maleriet av denne typen. I sin

kommune ved Buen Kulturhus 2014.

Tidemands beste:

og den gamle i sentrum. På bordet i forgrunnen

frem for den gamle mannen som ligger i

gamle konen sitter og følger med. De andre familiemedlemmene er deltagende der de

er samlet rundt den gamle. Bak presten står antagelig prestens kjøregutt og følger med

han også. Over dem alle faller det naturlige lyset, som kommer inn fra ljoren i taket. På en naturlig måte får Tidemand fremhevet

som disse bildene også kalles, er altså ikke én diktsyklus, som under et kristent perspektiv peker mot livets slutt. En lokal forsamling

bygdefolk, en prest, talglys, en kalk og en bok

er motivets elementer, men de disponeres på noe forskjellig vis. De ulike komposisjonene –

eller om man så vil, bestanddelenes forskjellige grupperinger – gir oss ulike innblikk i en

virkelighet som når alt kommer til alt, er den samme. Malmanger 2014, s. 56.

I disse bildene er det det evige håp som stilles opp mot livets forgjengelighet, … . Ibid., s. 58.

7 SCHREIBER, CHRISTIANE (1822-1898)

EN NORSK BONDEPIKE Olje på lerret, 91x73 Usignert

Påtegnet på lapp på baksiden, på blindrammen: «Christiane Schreiber (norsk Malerinde). En norsk Bondepige vunnet i Kunstforeningen 1864».

PROVENIENS: Har tilhørt samme familie siden 1909.

UTSTILT: Charlottenborg, København 1863, kat.nr. 259.

60 000-80 000

LITTERATUR: Lorentz Dietrichson: Adolph

nordiske kunstnere til byen, og for de norske

Christiane Schreiber stilte ut i Christiania

1879, bind II, s. 80.

og Hans Gude holdt til der. Gude var som

nordiske og internasjonale utstillinger i 1850-

Tidemand, hans Liv og hans Værker, Christiania København, Kunstforeningens Historie og Virksomhed til 1863, Beretning om Virksomheden 1864-1903.

Anne Wichstrøm: «Schreiber, Edele Christiane Margreta», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1988, bind 3, s. 499.

Anne Wichstrøm: Kvinner ved staffeliet.

var det av stor betydning at Adolph Tidemand 25-åring blitt professor i landskapskunst ved akademiet i 1854. Tidemand hadde ikke en

Kunstforening i 1855 og var med på mange og 60-årene.

formell lærergjerning, men de kunstnerne som

Den danske utstillingen på Charlottenborg hver

Christiane Schreiber, kunne trekke lærdommer

malerne som hadde tilknytning til Danmark.

var interessert i portrett- og figurmaleri, som av ham.

vår var et viktig forum for flere av de kvinnelige Wichstrøm 1997, s. 62.

Kvinnelige malere i Norge før 1900, Oslo 1983.

De første kvinnelige malerne som kom til

Christiane Schreiber utdannet seg videre

Kvinnelige malere i Norge før 1900, Oslo 1997.

som lærere. Tidemand og Carl Sohn, også

Tissier i Paris i to sesonger i 1855 til 1857. Hun

Anne Wichstrøm: Kvinneliv Kunstnerliv.

I boken om Kunstforeningen i Københavns virksomhet, har det vært mulig å finne at

Christiane Schreibers maleri til en verdi av 150 Rigsdaler den 7. februar 1864 ble loddet bort til et medlem av Kunstforeningen ved navn Grosserer F. E. Petersen.

Christiane Schreiber er en av våre

«Düsseldorfere». Hun var blant dem som

fikk sin utdannelse da nasjonalromantikken sto høyt i kurs. Hun begynte sin utdannelse

som elev av Jørgen Roed i København i 1852.

Vinteren 1854 til 1855 var hun elev av Carl

Sohn i Düsseldorf. På denne tiden strømmet

16

Düsseldorf, hadde de beste kunstnere i byen professor ved akademiet, var begge lærere for

Aasta Hansteen, Christiane Schreiber og Hedevig Erichsen. Wichstrøm 1997, s. 32.

Dietrichson skriver også om Christiane Schreiber i Düsseldorf:

En Gruppe af kvindelige Kunstnere besøgte paa Denne Tid Düsseldorf, og det baade fra Norge, Sverige og Finland. Christiane Schreiber har vist sig som en alvorlig og sand, skjønt lidet

produktiv Kunstnerinde, navnlig røbe hendes Portraiter en fin Følelse for Farvens Helhed og stundom ogsaa for en dyberegaaende Karakteristik. S. 80.

etter sin tid i Düsseldorf. Hun var elev av Ange hadde flere opphold i Roma, blant annet i 1860 til 1861 og i London. Fra 1870 var hun bosatt i Christiania.

Som det står hos Wichstrøm: Schreiber begynte å male 30 år gammel og har ingen stor produksjon. Hun malte portretter

og figurbilder. … Hun stilte ut figurbilder i den sentimentale sjanger med jenter og kvinner

som hovedaktører. Hun tilegnet seg en myk,

senromantisk portrettstil, … . Wichstrøm 1997, s. 220-221.

8 GUDE, HANS FREDRIK (1825-1903)

FORLEGG TIL FIRE MALERIER PÅ OSCARSHALL 1849 Blyant og akvarell på papir, alle 19x26 Alle signert HFG 1849.

4 stk. selges samlet: Framnes og Balestrand; Balestrand ved gården Flesje; Kong Beles gravhaug og Esefjord ved Lunde prestegård (Fra Tjugum).

50 000-60 000

LITTERATUR: Frode Haverkamp: Hans Gude

I Norge kom de hjemvendte kunstnerne

for maleriene se henholdsvis oeuvrekat.nr. 143;

dem utsmykningsoppdrag på Oscarshall.

1825-1903, mag. grads avh., bind I-III, Oslo 1982, 144; 145 og 146 (119).

Nina E. Høye: Oscarshall, Oslo 2009.

Norsk kunstliv var preget av relativt karrige

forhold i slutten av 1840-årene og begynnelsen av 1850-årene. Det var få oppdragsgivere av

betydning, og de som ønsket å livnære seg av

kunsten, dro til utlandet. Vinteren 1848-49 slo

en nasjonalromantisk stemningsbølge inn over Christiania. Det hadde sammenheng med at

mange av de norske kunstnerne som holdt til i

Tyskland, nærmere bestemt Düsseldorf, hadde reist hjem på grunn av et revolusjonsherjet Europa.

I 1849 ble det holdt festforestillinger på

Christiania Theater ved Bankplassen, rett i

nærheten av Den Gamle Logen, som er blitt

stående som kulminasjonen av den nasjonale begeistring som lå i tiden.

Brudeferden i Hardanger ble fremstilt på

scenen. Hans Gude sto for kulissene, Ole Bull

satt i båten og spilte og Andreas Munchs dikt

Der aander en tindrende Sommerluft varmt over Hardangerfjords Vande ble deklamert ledsaget av musikk skrevet av Halvdan Kierulf.

18

i kontakt med kongen, som ønsket å gi

han ville forsøke å speile selve Fridthjofssagaen med bildene sine. …

Bekjentskaper og forbindelser var helt

Frichs landskaper og Tidemands

kunst- og håndverksmiljøet i Christiania,

kan sies å gjengi en mer offisiell del av Norge

avgjørende for å få oppdrag i det lille

der alle kjente hverandre. Som et eksempel på de små forholdene, kan nevnes at både Joachim Frich, Adolph Tidemand og Hans

Gude hadde vært med på å stifte Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevarelse i

folkelivsskildringer i Spisesalen (i Oscarshall)

enn Fridtjofs og Ingeborgs kjærlighetshistorie.

Tegnérs saga passer således til den mer private

funksjonen Kongens leilighet skulle ha. Høye, s.

61.

1844, der Johan Henrik Nebelong (1817-1871),

De 4 akvarellene vi har med er antagelig

direksjonen. Høye, s. 10.

er oppført hos Haverkamp som ferdig utført

arkitekten som tegnet Oscarshall, ble valgt inn i

Hans Gude var 24 år gammel da han fikk i oppdrag å male fire landskapsbilder fra

Sognefjorden til Kongens dagligværelse på

Oscarshall. Bildene skulle ha tema fra Esaias Tegnérs «Fridthjofs saga».

På veggen med utgang til taket over Spisestuen, henger fra venstre: «Framnes og Balestrand», «Esefjord ved Lunde Prestegård», «Kong Beles gravhaug ved Sognefjorden» og «Balestrand ved gården Flesje». Med de fire maleriene har Gude forsøkt å fange stemningen i

Tegnérs saga ved å gi de ulike landskapene ved Sognefjorden preg av de forskjellige

karakterene i fortellingen. Han uttalte selv at

forlegg til maleriene i Oscarshall, for maleriene under årene 1850 og 1851. Haverkamp, bind II, s. 31-33.

9 GUDE, HANS FREDRIK (1825-1903)

LANDSKAP 1860 Olje på lerret, 22x35

Signert og datert nede t.h.: HF Gude 1860

60 000-80 000

LITTERATUR: Lorentz Dietrichson: Af

og jeg malte nogle Studier med dette Formaal,

Elven Sieg renner i Rhinland i Vest-Tyskland.

Livserindringer, Kristiania 1899.

Glæde af. I de næste Par Aar malte jeg ikke

fjellene Rothargebirge i Siegerland, og renner

Hans Gudes Liv og Værker. Kunstnerens Frode Haverkamp: Hans Gude 1825-1903, mag.

grads avh., bind I-III, Oslo 1982, se oeuvrekat.nr.

312 og 326.

Dette maleriet fra 1860 hører til en serie av

bilder med intime landskapsutsnitt, som Gude

på denne tiden interesserte seg for å male. Han skriver i sine erindringer:

I 1859 tog jeg Sommerophold i Ritters Landhus i Allner an der Sieg, som hans Enke ikke selv

brugte den Sommer. Den 4de April 1859 var Nils bleven født, og saa kunde vi ikke heller dette

Aar reise til Norge. Reiserne havde overhodet

været mig for dyre i alle disse Aar. Den Sommer malte og tegnede jeg med stor Flid og ikke saa

liden Begeistring en hel Del «intime» Studier af denne simple Natur. Der foresvævede mig et

Ideal af Toneskjønhed i Lighed med de gamle

Hollænderes, som disse Egne kunde give Stof til,

20

som jeg endnu den Dag i dag har en Slags

saa faa større Billeder af disse Motiver, som

vistnok ikke lignede mine Øvrige det Mindste.

Det var en fredelig, deilig Sommer uden store

«Aufregungen». Med Slotsforvalteren paa det i

høi Grad maleriske gamle Slot Allner gjorde jeg en Tour op igjennem Siegthal med de mange Borge til det mægtige, med Mure og Grave

omgivne Slot Krottorf, hvor vi var til Gjæst er

Par Dage hos Slotsforvalteren Stetter, som var

Far til min Ledsager, og et Pragtexemplar af en gammel Oberførster. … I alle disse gamle Slotte langsmed Floden Sieg leves der et underligt,

afsides Liv midt i Hjertet af Europa; Eierne var der sjelden eller i det Høieste et Par Jagtdage om Aaret, og Godset blev forvaltet af deres

Rentemestere eller Førstere; omkring Slottene leirer seg smaa, temmelig fattige Landsbyer,

med sine Bindingsværkshuse med de gulgraa Lervægge og Straatage og hist og her en

Vinranke opad Væggen. Dietrichson, s. 52.

Elven har sitt utspring på 600-meters høyde i rett vestover med fjellkjeden Bergisches

Land i nord og Westerwald sør for elveløpet.

Rhinland, er en region i Vest-Tyskland som

ligger på begge sider av Rhinen. I dag ligger

Rhinland i de tyske delstatene Rheinland-Pfalz

og Nordrhein-Westfalen, og hele Siegs elveløp ligger i delstaten Nordrhein-Westfalen. Elven Sieg renner gjennom et i dag vernet område øst for Bonn med fjell og store skoger, og

naturen kan fremstå ikke så ulikt det Gude må ha sett for 150 år siden.

10 GUDE, HANS FREDRIK (1825-1903)

STORM PÅ HEDEN 1872 Olje på lerret, 42x64

Signert og datert nede t.v.: HF Gude 1872

Påtegnet på lapp på baksiden, på blindrammen: «Heidelandschaft «Sturm» Gude in Carlsruhe».

200 000-300 000

LITTERATUR: Frode Haverkamp: Hans Gude

Lange skrev videre:

variant av oeuvrekat.nr. 529.

«I det lille Billede af Stormen over Hæden er der

J. Lange skrev i 1873 om bildet oppført hos

interesseres vi næsten mere af den forunderlige

1825-1903, mag. grads avh., bind I-III, Oslo 1982,

Haverkamp, og som dette maleriet er en variant av:

«Vi vove os ud i den forrygende Storm over Heden, henad Vejen mellom Skrænten og

Aaen, hvor Manden gaaer og har Møje med

at holde baade paa sin Hat og paa sig selv, og

hvor den gamle Egebul, som i umindelige Tider har staaet på Skrænten, bliver blæst omkuld til Forskrækkelse for Gaardens Folk, som ile ud for at see paa Ødelæggelsen.»

22

en ypperlig udtalt Stemning; men ogsaa der

rhytmiske Ynde i Komposisjonen: hele Billedet med alle dets Linier er som en Melodi, og de

enkelte Partier som Passager i Melodien. Det er denne Ynde , som forekommer os at være

det mest fremherskende og det mest geniale Træk i Gudes Begavelse; og man vilde gjøre

den stor Uret, hvis man forvexlede den med

et almindeligt Talent for at «arrangere» eller «sætte i Scene». Haverkamp, bind II, s. 133.

11 GUDE, HANS FREDRIK (1825-1903)

SUNDBRYGGEN I DRØBAK 1876 Olje på lerret, 53x95

Signert og datert nede t.h.: HF Gude 1876.

Plakett på rammen: «Hans Gude 1876. Ved Dröbaksund».

PROVENIENS: Var i 1895 eiet av Dr. Ring.

UTSTILT: Ant. Kunstutstilling, Universitetet i Kristiania sommeren 1877. Gudeutstillingen, Christiania Kunstforening Oktober 1895, kat.nr. 236 med tittel: «Fra Drøbak». Grev Wedels Plass Auksjoners sommerutstilling «H.F. Gude -Somrene ved Kristianiafjorden» 13.05.-27.08.1995, kat.nr. 14 med tittel: «Fra Drøbaksund».

300 000-400 000 LITTERATUR: Lorentz Dietrichson: Af

Hans Gudes Liv og Værker. Kunstnerens

Livserindringer, Kristiania 1899, maleriet Fra

L. Dietrichson skriver i sin biografiske «Skizze» om Gude på denne tiden:

hele Sommer, for derved at kunne fordype mig i

een Slags Natur; det havde vel dertil den Grund, at jeg derved kunde have Familien hos mig om Sommeren ogsaa. S. 101.

Drøbak 1876 nevnt på s. LII.

I 1875 er han atter i Norge, og nu er det, han –

grads avh., bind I-III, Oslo 1982, oeuvrekat.nr.

faste Ophold ved Christianiafjorden i 1873

Dette maleriet kan være malt i Gudes atelier

medens han i Christiania deltog i den s. A.

studier om sommeren i Drøbak, men etter all

Frode Haverkamp: Hans Gude 1825-1903, mag.

649.

Hans Gude skrev et brev fra Karlsruhe til

Christiania Kunstforening 11.5.1876 hvor dette maleriet nevnes og hvor det er understreket som hovedverk.

I en usignert artikkel i Aftenbladet nr. 8888:

Smaature i Kunstudstillingen paa Universitetet,

opmuntret ved det rige Udbytte af det tidligere – tog fast Ophold for Sommeren ved Drøbak, nedsatte kongelige Kommission til Tegneskolens Udvidelse og Omdannelse til en Kunst- og Haandverksskole.

Med dette Sommerophold ved Drøbak er

Signalet givet til de mange følgende faste

Studieophold ved Christianiafjordens Østside.

står det:

I notefeltet på samme side står henvisningen

««Fra Drøbak», et Sted, hvor Gude dvæler

Note 2: I 1876 udgik bl. A. fra Gudes Atelier:

med en vis Forkjærlighed, er derimod et ægte «Gudebillede», hvor Kunstneren har fundet

om at bildet har vært eiet av Dr. Ring: …»Fra Drøbak» …(Dr. Ring), … . S. LII.

Lejlidhed til at udfolde de elskværdigste og

Gude selv nevner i sine livserindringer at

Navnlig fortjener Reflexerne til venstre i

sommeren:

ejendommeligste Sider af sin rige Begavelse.

Billedet at fremhæves paa Grund af den

han fra 1875 valgte å være i ro ett sted om

beundringsværdige Sandhed og Finhed,

Vi valgte Drøbak for Sommeren 1875; i stedet for

s. 156-157.

mere til at foretrække at være paa eet Sted den

hvormed de er gjengivne.» Haverkamp, bind II,

24

som før at gjøre lange Studiereiser, kom mere og

i Karlsruhe om vinteren 1875 til 1876 etter

sannsynlighet var også Gude i Drøbak med sin familie i 1876 om sommeren. Bildet kan med

andre ord også være malt vinteren 1876 til 1877.

12 EKENÆS, JAHN (1847-1920)

JULETREHØSTING 1876 Olje på lerret, 64x52

Signert og datert nede t.h.: Jahn Ekenæs München 1876.

60 000-80 000

LITTERATUR: Jorån Heggtveit: Jahn Ekenæs (1847-1920). Münchenmaleren fra Vestfold, utstillingskatalog Haugar Vestfold Kunstmuseum 2007.

Jahn Ekenæs regnes som en av våre

kjente genremalere. Genremaleriet eller

folkelivsskildringen, var en populær malerstil

i senromantikken. Maleriene skulle gjerne ha et anekdotisk eller fortellende innhold med

hverdagslige scener fra folks liv. Ekenæs er en

typisk representant for München-skolen i norsk kunst. Han var elev på akademiet fra 1872 til

1874 og oppholdt seg i byen helt til 1894. For München-skolen var det viktig med teknisk

briljans og Ekenæs er en teknisk dyktig maler.

Han greide å fremstille de forskjellige stoffene i motivet med for eksempel klær og hud på

en overbevisende måte. De varme, glødende

fargene understøtter motivets ofte, og i dette tilfellet absolutt, hyggelige karakter.

26

13 MUNTHE, GERHARD (1849-1929)

FERGESTEDET 1877 Olje på lerret, 46x84

Signert og datert nede t.h.: Gerh: Munthe. 1877.

70 000-90 000

LITTERATUR: Vidar Poulsson: «Munthe,

Det Gamle Pinakotek nøt europeisk ry, og han sa

bind 2, s. 1007-1012.

inntrykk på ham. Poulsson, s. 1008.

Gerhard», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1983, Peter Anker: «Gerhard Munthe»,

senere at de gamle mestre der gjorde et mektig

utstillingskatalog Blaafarveværket 1988.

En litt mørkstemt koloritt på denne tiden

til stilskaper», utstillingskatalog GWPAs

men også fra den tid han hadde hatt i

Jan Kokkin: «Gerhard Munthe – fra kopist sommerutstilling Gamle Fredrikstad,

Glomdalsmuseet og Kongsvinger Museum 1994.

Gerhard Munthe søkte om Statens reisestipend i 1877. Med det kunne han reise til München, der det hadde dannet seg et miljø av norske kunstnere på den tiden. Munthe var i

München i årene 1877 til 1882. Han gikk ikke på akademiet, men hentet inspirasjon fra annet hold, både fra kunstnere og kunstsamlinger.

28

kunne være inspirert fra de gamle mestre, Düsseldorf hvor han hadde kunnet studere sin slektning Ludvig Munthes arbeider.

En annen tendens gjorde seg mer og mer

gjeldende, friluftsmaleriet. På denne tiden

var det de franske Barbizon-skolens mestre,

men også nyere realistiske tendenser, som var

inspirasjonskilden med landskap sett under en skyet himmel med grålige og grågrønne toner som det dominerende i fargeholdningen.

Gerhard Munthe malte gjerne etter studier tatt om sommeren hjemme i Norge.

Munthe hadde sitt eget emneområde, det

jevne Østlands-landskap med skog og mark og

bondegårder, slik han kjente det fra flatbygdene på Hedemarken hvor han selv var vokst opp.

I de nokså dypstemte fargene hvor grønt og grått dominerer, skiller han seg ikke ut fra

Münchenmalerne ellers. Men han maler med

et bredere penselstrøk, mer summarisk, ofte lar han enkelte farger slå sterke og rene igjennom.

Anker, s. 8.

14 WERENSKIOLD, ERIK (1855-1938)

EN FORLOREN SØNN 1879 Olje på mahogniplate, 36x47

Signert og datert nede t.h.: E. Werenskiold. 79.

PROVENIENS: Har vært i samme families eie siden det ble malt.

UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 1935, kat.nr. 7. Kunstnernes Hus, Oslo 1955, kat.nr. 9. Blaafarveværket 1985, kat.nr. 11. Grev Wedels Plass Auksjoners Sommerutstilling 1993, kat.nr. 8. Nasjonalmuseet, Nasjonalgalleriet 2011, kat.nr. 5.

1 200 000-1 500 000

LITTERATUR: Nils Ohlsen: ««Det blir friskt og

i detaljene. Med friluftsrealismen ville man

piken som sitter rett på den støvete stien. Det

München», utstillingskatalog Nasjonalmuseet,

litt fattigslig, enkel virkelighet fra landet, ble

atmosfæren, synes også å indikere at dette

levende. Bare fortsett slik». Erik Werenskiold i Nasjonalgalleriet 2011, kat.nr 5, avbildet s. 90.

Erik Werenskiold kom som 21-åring til München i november 1875. Han var elev ved akademiet

og kom i 1877 opp i Wilhelm von Lindenschmits «mesterklasse». Det var Lindenschmit som i

1878 sa til ham: «Det blir friskt og levende. Bare fortsett slik».

En ny kulturstrømning med utspring i Paris, hadde begynt å dominere kunstscenen i

Europa. Det var realismen. Også en lærer ved

akademiet som Lindenschmit, var påvirket av

det franske friluftsmaleriet. Men det var andre miljøer i München, utenom akademiet, som

hadde en mer direkte kontakt med det nye, og det var kretsen rundt maleren Wilhelm Leibl.

ut for å male det man så for sine øyne og en det nye ideal å fremstille. Man skulle ikke

forskjønne noe, men male sitt motiv slik det fremsto for ens øyne, hensynsløst ærlig. I

atelieret kunne man ferdigstille maleriet med de detaljer man ville ha med.

Werenskiold tok allerede i 1878 et avgjørende kunstnerisk skritt:

Han flyttet sitt atelier ut av byen, til Pipping,

en bondelandsby rett vest for München. I likhet med Barbizon-malerne i Foret de Fontainbleau på midten av 1800-tallet dannet også

kunstnerne i Leibl-kretsen i 1871 en malerkoloni ved Starnberger See, der de på god avstand fra

akademiet kunne arbeide i umiddelbar nærhet til motivet S. 24.

De hadde, Leibl og kretsen rundt ham, selv

De nye idealene begynner å avtegne seg i

til de nye retningene innenfor kunsten.

malt en gutt som ser litt sliten ut, der han

vært i Paris og hadde førstehånds kjennskap Denne «hensynsløst ærlige» realismen kunne Werenskiold og de andre norske kunstnerne

se og lære av i München, før de selv tok turen til Paris.

I dette stimulerende kunstneriske miljøet mellom urbant akademi og landlig idyll, internasjonale kunstnere og venner fra

hjemlandet, utviklet den unge Erik Werenskiold en tematisk, stilistisk og teknisk mangslungen kunstproduksjon. S. 23.

Realismen innebar veldig mye nytt i forhold til det tidligere akademimaleriet. På akademiene komponerte man gjerne sine motiver i

atelierene og stor vekt ble lagt på realismen

30

et bilde som dette, hvor Werenskiold har

tankefull sitter på en benk, mens han synes å passe på en lillesøster. Har han blitt beordret til å gjøre det etter å ha vendt hjem fra et

hardt liv? Maleren har ikke unnslått seg fra «hensynsløst ærlig» å vise guttens utslitte sko og noe sjuskete bekledning. Man kan

ikke vite historien bak, og det er heller ikke av

interesse, for det er også noe som kjennetegner realismen, man skulle nettopp ikke fortelle en historie, men bare registrere et motiv. Ennå var jo Werenskiold påvirket av sin læretid i

München, så motivet kan være satt sammen av kunstneren for en best mulig effekt, men fremstillingen gir et tilforlatelig inntrykk av en sett virkelighet. Realismen i dette bildet viser seg også i forgrunnen med den lille

grønne gresset i bakgrunnen og den litt disige er et landskap Werenskiold har sett med sine egne øyne, og gjerne ville male.

Med sin første store gruppekomposisjon

«Bærrensere» opplevde Werenskiold i oktober 1878 i en alder av 23 år sitt kunstneriske gjennombrudd. …

Et år senere fulgte med «En forloren Sønn»

(1879) nok en viktig gruppekomposisjon, som

imidlertid er preget av en helt annen atmosfære.

En fattigslig kledd ung mann sitter på en

parkbenk og betrakter et barn som leker med en dukke. I bakgrunnen nærmer en kvinnelig skikkelse seg. Det anekdotisk-humoristiske

poenget fra «Bærrensere» er nå erstattet av en

realistisk-nøktern tilstandsskildring med tydelige samfunnskritiske trekk. S. 24.

15 THAULOW, FRITS (1847-1906)

FRA LERVIK PÅ STORD 1888 Olje på papir, oppklebet på lerret, 44x57

Signert og datert nede t.h.: Frits Thaulow. Okt. 88.

100 000-150 000

LITTERATUR: Einar Østvedt: Frits Thaulow.

betragtes Dommen – 64 Dages Arrest – som et

Dette maleriet er etter all sannsynlighet et

Vidar Poulsson: «Fritz Thaulow i 1880-årene»,

har raadet mig til at søge Benaadning men det

sitt motiv med sine malersaker, når han en

Mannen og verket, Oslo 1951.

utstillingskatalog Blaafarveværket 1979.

Vidar Poulsson: «Thaulow, Johan Fredrik (Frits

eller Fritz)», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1986,

latterligt pedantisk og snævesynt Juristeri… Man kunde aldrig falde mig ind». Poulsson 1979, s.

114.

bind 4, s. 196-203.

Thaulow «flyttet» inn i Møllergaten 19 hvor

Frits Thaulow var bosatt i Leirvik på Stord fra

staffeli og malersaker, mat fra Det norske

oktober 1888 til sommeren 1889.

Som det står hos Østvedt og i Norsk

han fikk et rom med møbler fra sitt eget hjem, Selskab og adgang til å motta besøk av familie og venner fra morgen til kveld. Østvedt, s. 98.

kunstnerleksikon forlot han hovedstaden og

Thaulows ørefik ble av mange, især hans

opplevd store motsetninger i kunstnermiljøet

Men i realiteten var den et slag for en rettferdig

forsøkte å bosette seg på Vestlandet etter å ha i Kristiania. Han ble avsatt som formann i

Kunstnerforeningen i 1887, etter å ha tillatt

Hans Jæger å møte i foreningen. Det hadde toppet seg i 1888 da Thaulow måtte sone i Møllergaten 19 etter å ha gitt redaktør

Amandus Schibsted en ørefik etter en uheldig

motstandere, oppfattet som effektmakeri. vurdering av kunstnernes sak, og blant de

ekte friluftsmaleri! Thaulow har stått foran deilig høstdag har malt dette bildet. Det må, bokstavelig talt, ha vært befriende igjen å

kunne vie seg helt og fullt til sin kunst, og til

sin familie. Etter å ha fått innvilget skilsmisse fra Ingeborg Gad, hadde han giftet seg med Alexandra Lasson i 1886, og i 1887 hadde de

fått sitt første barn, Harald. Til Vestlandet var

også i hvert fall en av de to døtrene med, som han hadde fra sitt første ekteskap, det står i

litteraturen at han har malt sin datter Nina,

som da var 13-14 år, i ett av bildene fra Stord (se Østvedt s. 108).

mange sympatierklæringer han mottok under

Leirvik ligger helt ytterst i Hardangerfjorden i

støter en på brev fra folk som Kielland, Bjørnson,

bykommunen Stord på øya Stord i Hordaland

sitt to måneders opphold på Møllergaten 19, Jonas Lie og Arne Garborg. Ibid., s. 98.

Hordaland. Leirvik er i dag kommunesenteret i fylke. Her ble det en god tid for Frits Thaulow:

og fornærmende artikkel i Aftenposten.

Han var fengslet fra mars til mai, den 17. mai

De siste årene før 80-tallet ebbet ut, ble

arrangement i Slottsparken i 1887 for å samle

til Kristiania Dampbad og derfra til fest med

Stadig på reisefot, til Holland, hvor han malte

Thaulow hadde stått i spissen for et

inn midler for et utstillingslokale for kunstnere

i hovedstaden. Det var det økonomiske utbyttet av denne «sommerfest» avisen hadde harselert over, og som Thaulow da anså seg berettiget til å tildele avisens redaktør en offentlig

ble han hentet av Bjørnson, så bar det i triumf illuminasjon på Tivoli. …

Hva han som fikk ørefiken angår, Schibsted,

så viste han noen år senere sitt høysinn ved gi

10.000 kroner til et kunstnernes hus. Ibid., s. 103.

fornærmelse for. Ørefiken ble tildelt 16.

Viderverdighetene i hovedstaden la nå

har Du for Dine pøbelagtige Skriverier mod

til fjells og så i oktober til Leirvik på Stord, hvor

august 1887 med disse ord fra Thaulow: «Der Kunstnerne». Man fant ut at gjerningsmannen måtte sone for denne forseelsen og Thaulow ble dømt til 80 dagers fengsel. Saken ble

Lillehammertrakten med Mesnafossen (1887) og til Vestlandet, som han etter Lista- og Jærtiden ikke var blitt ferdig med, er han i uavbrutt kunstnerisk vekst. Østvedt, s. 105.

I årene 1888-89 lå Thaulow på Stord, hvis

han altså kom til å bli boende så lenge som til

Mosegræsbakker i Fløiel» var som skapt for hans

sommeren etter.

Som det står i Norsk kunstnerleksikon:

Thaulow skriver 3. mars 1888 i et brev til Karl

Vestlandsnatur… S. 200.

32

by- og kanalpartier i Dordrecht (1886), til

Thaulow bak seg, da han sommeren 1888 reiste

appellert og dommen ble endret til 60 dager.

Warburg at det ble 64 dager. «Herhjemme

kunstnerisk sett en lykkelig arbeidsperiode.

En tid bodde han i Leirvik på Stord og malte

«deilige Natur» og «tindrende grønne

feinschmeckernatur. Han prøvde å skildre den i regn og sol og var grepet av en malerglede

som rent kunne ta makten fra ham. «Her er en Dands og et Leven af Naturen, saa jeg stakkars Naturalist farer om som en Mus i Barselseng,» skrev han i en artikkel, … .

I de stille uker og måneder på Stord, hvor

har møtt opp og snakker med noen som har

Hva han søkte, var ellers hverken mektige fjell

på Lervik, fikk han rik anledning til å dyrke

raske strøk. I bakgrunnen reiser det seg typisk

han var ute etter. Ibid., s. 109.

han bodde, nokså isolert, hos en landhandler sin hobby, celloen og sin svakhet, tilstår han selvironisk, for «at komme på Tryk».

Men det var malingen han konsentrerte seg om, og andre kunstnere fant også egnen malerisk:

Samtidig med Thaulow lå den lovende

Bergensmaleren som døde så altfor ung, Jacob Bratland, på Stord. Ibid., s. 106.

I dette maleriet er det en «tindrende grønn

mosegressbakke» som dominerer i forgrunnen.

Folk holder på med sin daglige dont med

klesvask, på en snor henger noe av vasken som gir fine fargeaksenter i bildet, bare satt på

med ett strøk i hver farge. I mellomgrunnen er det et tun mellom gårdsbygninger, folk

kommet med hest og kjerre, alt nedtegnet med Vestlandske snedekte fjell, men fjellene har

eller brede bygder, det var «le paysage intime»

ikke en dominerende plass i bildet. Han maler

For en prinsippfast friluftsmaler som Thaulow

og det gir ham anledning til å få frem fine

han hadde for sine øyne det vesentlige, han

dem fordi de er der i det motivet han har valgt, lysreflekser som sneen gir til motivet badet i sol. Veggen av fjell i bakgrunnen bidrar til å ramme inn komposisjonen og gir en større

konsentrasjon om forgrunnen og midtpartiet i bildet.

Thaulow har ikke malt et slående

naturpanorama, som hadde vært så vanlig å formidle fra de vestlandske fjordene for

romantikkens norske kunstnere, her er det et

intimt naturutsnitt realisten Thaulow har villet male.

var det å gi et sant og ekte bilde av den naturen rykket gjerne tett inn på motivet og ga en realistisk skildring av vanlige menneskers hverdag når han, som her, inkorporerte mennesker i sine landskapsbilder.

16 THAULOW, FRITS (1847-1906)

ELVEPARTI Olje på lerret, 50x61

Signert nede t.h.: Frits Thaulow.

100 000-150 000

Vidar Poulsson: «Thaulow, Johan Fredrik (Frits

eller Fritz)», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1986, bind 4, s. 196-203.

Frits Thaulow var en mester i å fremstille vann i sine malerier. Fra 1883 og fremover, kom

det en rekke bilder fra hans hånd med dette yndlingsmotivet.

I 1883 viste han for første gang for alvor hvilke maleriske muligheter det lå i det langsomt flytende vann. S. 199.

I 1892 flyttet Frits Thaulow til Frankrike, og da ble elvelandskaper virkelig viktig i hans kunstneriske produksjon.

Først i Frankrike blir motivene med det rinnende

vann en spesialitet som dyrkes for sin egen skyld.

S. 200.

34

17 THAULOW, FRITS (1847-1906)

FRANSK LANDSBY MED GAMMEL KIRKE Olje på lerret, 50x65

Signert nede t.h.: Frits Thaulow.

150 000-200 000

LITTERATUR: Vidar Poulsson: «Thaulow,

Uansett er dette maleriet et typisk arbeid

kunstnerleksikon, Oslo 1986, bind 4, s. 196-203.

frukttre i forgrunnen til venstre, en allé med en

Johan Fredrik (Frits eller Fritz)», Norsk Vidar Poulsson: Frits Thaulow, 1992.

Antagelig er dette motivet fra Nord-Frankrike, fra Normandie, hvor Frits Thaulow var bosatt

i flere perioder og på flere forskjellige steder. I

1892 forlot Thaulow Norge for godt og bosatte seg i Frankrike.

Vidar Poulsson antyder i sin bok fra 1992 at et

bilde med en elv og en gammel kirke, som kan være den samme kirken, er malt i Arques ved Dieppe i 1895 til 1896. Se s. 87 maleriet Den

gamle kirken, avbildet s. 89. Poulsson nevner

at han kjenner tre malerier med dette motivet,

ett av dem solgte vi på auksjon november 2013, kat.nr. 3. (På vår hjemmeside kan man få opp og sammenlikne de to bildene).

Kirken i dette maleriet er bare synlig i

bakgrunnen, så en sikker stadfesting av at

det er samme kirke i de to maleriene kan ikke

gjøres, og middelalderkirker i Frankrike kan vel

likne på hverandre. Det er også slik at Thaulow senere i sin karriere kunne inkorporere kirker i sine arbeider.

36

fra Thaulows hånd med et lite, blomstrende

støvete landevei med dype hjulspor som løper

innover i bildet, som leder vårt blikk inn mot en kjerre og en hest, som står stille og venter. En figur som så vidt er antydet med raske strøk, er på vei videre innover i bildet mot kirken i

bakgrunnen. En tindrende grønn gressbakke

bidrar til inntrykket av et typisk franskinspirert friluftsrealistisk maleri.

18 ASKEVOLD, ANDERS (1834-1900)

FJORDLANDSKAP MED FOLKELIV 1888 Olje p책 lerret, 50x82

Signert og datert nede t.h.: A: Askevold 1888.

40 000-60 000

38

19 ASKEVOLD, ANDERS (1834-1900)

SOGNEFJORD 1888 Olje på lerret, 41x66

Signert og datert nede t.h.: A: Askevold. 1888.

Signert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden, på blindrammen: «A: Askevold Sognefjord».

40 000-60 000

39

20 HAALAND, LAURITZ (1855-1938)

LOSBÅTEN HVIDINGSØ NO 5 LOSER EN DAMPBÅT 1881 Olje på lerret, 70x110

Signert nede t.h.: Lauritz Haaland.

Datert og påtegnet nede t.v.: Hvidingsö 81.

100 000-150 000

LITTERATUR: Sonja Hagemann: «Haaland, Lars Lauritz Larsen», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1983, bind 2, s. 315.

Haaland synes å ha hatt et meget nært forhold til havet i alle dets skiftende belysninger, helst frådende, stormfullt hav, men også det stille

hav som avspeiler himmelen. I stor utstrekning

brukte han fiskebåter, dampskip og sjøfugl som staffasje og samlende midtpunkt. Hans skuter er så korrekt og nitid tegnet at de har funnet

veien til våre sjøfartsmuseer som eksempler på forskjellige skipstyper.

40

21 KROHG, CHRISTIAN (1852-1925)

FRA FINSE Olje på lerret, 37x49

Signert nede t.h.: C Krohg Finse, januar 1913.

30 000-40 000

LITTERATUR: Red. Johan Borgen: Christian

Nede i dypet går mellom de hvite sneflak den

omsider besvart. Og svaret stiger mot oss som en

gang utgitt 1920-21.

bilder, snart fra Frits Thaulows når den glir

gjennom altet, gjennom dette ensomme alt,

Krohg: Kampen for tilværelsen, Oslo 1952, 1.

Finse1222.no.

Fra 1907 var det mulig å ta tog til Finse. Finse

ligger 1.222 m over havet. Finse Fjellstue åpnet i 1909 og allerede samme år ble det foretatt

utbygginger. Det nye Finse Hotell fremsto som et eventyrslott på snaufjellet.

Under kapitlet «Nirvana» fra det store intet,

skriver Krohg blant annet om sin tur til Finse i januar 1913: I

Toget dithen går klokken syv om morgenen. For å komme opp i tide burde man i grunnen sove i sin sportsdrakt med skiene på. Jeg gjorde det ikke.

Christian Krohg gir en levende beskrivelse over

sorte elven som vi kjenner snart fra Colletts stillere.

Nu er det bare små fjellbjerker tilbake. … Fra

taus hvisken, som en lydløs tone, der glir sakte hvori vår sjel lever evighetens liv. …

Geilo sees nesten ikke en sort sten titte frem

Og svaret kommer fra sneen - …

Fjeldberg. Både fjell og berg. Det er nesten for

Og svaret kommer fra solen, hvis klare øye hever

av sneen, men vi ser et nytt hotell. Eieren heter meget av det gode. …

Med en gang stopper toget ved det strålende Finse midt i ensomheten. Jeg mottas av en

elegant portier med svære gulltresser, og på

perrongen står en del kjente ansikter fra Karl Johan, endog en representant fra det sorte Kristiania, fra Chat Noir.

Sivilisasjonen er trengt inn i selve Nirvana, ja selv dyrene er siviliserte. Direktør Klem forteller meg

at i aften skal der være kanefart på Finsevannet,

hvor man skal kjøre tandem med rensdyr, som er dressert til det og meget mer.

Og svaret kommer … fra den klare himmel, …

seg lavt over de stivnede hvite bølger mot syd og ser taust henover dette evighetens øde rike. Her er den ikke det hete flammende bål, hvis varme fyller dalene der nede hvor menneskene lever sitt korte liv, og hvis brann er så sterk at intet

øye tåler å se den. Her er den selv kun et koldt

og rolig øye, der ser uten deltagelse henover en

verden som stivner i døden, ser tidene fullbyrdes og altet nå sin uavvendelige bestemmelse. Du behøver ikke å skygge med hånden for å tåle

dens glans. Klart og rolig ser den på deg, som du på den, og dens blikk trenger like inn i din

sjel og den lyser opp helt i dens skjulteste tankes

gjemme og fyller den med sin egen kolde klarhet. …

flere sider om turen oppover mot isødet fra

II

der nede Krøderens sorte, stille vannflate mot

uendelige.

Men her i Nirvana, hvor det store intet griper

stille, hvite flater, som i langsomme bølger viker

den uten frykt inn i evighetens øye og leser der

«millionbyen» Kristiania gjennom tuneller og Norefjells hvite topp:

Man er … med et rykk kommet ut i en annen, en høytidelig verden ...

Her er det i grunnen først reisen begynner. …

Og det blir hvitere og hvitere og vi stiger og vi stiger, og trærne blir mindre og mindre.

Vi passerer stasjoner med usedvanlig korte navn: Flå og Ål. De fatter seg i korthet i Hallingdal. …

Ja her er det! Her er det grenseløse. Det Her under denne høye himmel, henover disse utover fra mitt øye jevnt og ensformig til alle

kanter, hen mot et sted langt, langt der borte, hvor de samles med himmelen selv, her er

skifter, intet forandres, hvori alt er seg selv fra

formulert av Christian Krohg.

evighet til evighet. …

«Gol».

mål, hvormed vi kan måle den. Her er ingen

«Nes».

Stadig disse enstavelsesnavn! …

42

eneste hemmelighet. S. 402-407.

Turen til Finse utløste de store spørsmål om

Her hviler den store ubevegelige ro, hvori intet

Det er forandringen, det skiftende, som

«Hol».

uten bevegelse og uten følelse dens siste og

Nirvana.

Hvitere og hvitere, trærne mindre og mindre. … «Ål».

sjelen og leder den ut i sitt hvite evige, her ser

gjør tiden synlig for vår sjels øye og gir oss

forandring. Her er ingen skiften. Her er tiden én, hel og udelelig, som evigheten selv.

Her lever sjelen bak tilværelsens Isis-slør. Sløret

er løftet og gåten er løst. Det store spørsmål er

livet, døden og evigheten, og Nirvana; poetisk I maleriet synes det imidlertid som om han har sett ned og sett de praktiske følger av disse

mengdene av sne, spaden står klar! Men ikke bare det, koloristen Krohg fornekter seg ikke, han formidler at sneen ikke bare er hvit, den kan få mange valører av grått, blått og rosa også.

22 KROHG, CHRISTIAN (1852-1925)

PORTRETT AV HENRIK IBSEN PÅ KARL JOHAN Olje på lerret, 61x46

Signert nede t.v.: C Krohg Malt i 1895.

400 000-600 000

LITTERATUR: Oscar Thue: Christian Krohgs

I Edvard Munchs portretter av Ibsen er det

Det er som om vi selv et øyeblikk får sett ham

Ivo de Figueiredo: Henrik Ibsen Masken, Oslo

intellektuelle tenkeren, det seende mennesket,

på gaten. Vi ser bare hodet hans og kroppen

portretter, Oslo 1971, kat.nr. 210.

2007.

Christian Krohg har malt Henrik Ibsen (18281906) slik han antagelig har observert ham flere ganger inne fra Grand Café, gående i sentrum av Kristiania med Stortinget i

bakgrunnen. Det er tydelig i maleriet at Ibsen er en berømt figur i bybildet, en barbent

mer myten om den dype kunstnersjel, den

som er fremhevet med de trekk som hadde

begynt å danne seg om denne dikterkjempen med den høye, brede pannen og øynene, et lite og et stort, som henholdsvis er

gjennomborende og vidsynt. (Munchs første

maleri av ham: Henrik Ibsen på Grand Café, er fra 1898).

gategutt er oppmerksom på ham og det

Den siste kunstneren som portretterte Ibsen

og spaserer på Karl Johan. Henrik Ibsen hadde

stående på Karl Johan med hatten i en utstrakt

samme er en dame av borgerskapet som er ute for vane å gå fra Arbins gate til Grand Café til ganske bestemte tider to ganger om dagen.

Dikteren Henrik Ibsen var på denne tiden ikke bare berømt, han var blitt en «superstar» for

sin tid. Mange kunstnere ønsket å portrettere

i 1895, var Christian Krohg, som malte ham

hånd – høyst motvillig etter ansiktsuttrykket å

dømme. Så hadde han også all grunn til å sette

opp et bistert ansikt nettopp på denne tiden. De Figueiredo, s. 460.

ham og spurte om han ville sitte modell. Hans

Ibsen hadde problemer i ekteskapet, han og

bedre for Ibsen, i og med at han ikke skrev på

dette året. Ibsen ble i tillegg fotfulgt av

Heyerdahl malte ham i 1894, men 1895 passet noe teaterstykke det året. Han var som han selv sa «gretten» når han var konsentrert

om et arbeid, han var mer utilgjengelig da.

Eilif Peterssen portretterte ham i 1895 og

billedhuggeren Stephan Sinding modellerte Ibsen i 1895 for den statuen som skulle stå

utenfor Nationaltheatret når det ble ferdig i

Suzannah bodde fra hverandre i ti måneder turister. De hadde begynt å valfarte til byen

for å få et glimt av ham, noen var som dagens

«paparazzier», de fulgte etter ham for å få tatt et bilde av ham. Det må ha vært frustrerende,

på samme tid plagsomt og smigrende, og han gir uttrykk for denne dobbeltheten:

1899. Erik Werenskiold hadde spurt om å få

«Ellers er her en ustyrtelig mængde turister i år

møtte da en opplagt og blid Ibsen.

Suzannah i august. «Men det kan jo være noget

portrettere ham i 1894, men ventet til 1895, og Werenskiold malte Ibsen på realistisk

måte, men med heroiserende trekk, det var

og jeg blir dygtig plaget af dem», klager han til morsomt alligevel.-« Ibid., s. 464.

dikterhøvdingen som skulle portretteres.

I sitt portrett av Ibsen har Christian Krohg

karikaturer var det kroppslige særtrekk, som

tilsynelatende helt vilkårlig. Ibsen kommer,

Ibsen ble også portrettert på andre måter, i det at han var liten, som ble fremhevet.

44

på sin sedvanlig måte skåret til motivet

liksom tilfeldig, inn i bildet fra høyre kant.

fra vår plass i Grand Café, der han går ute

kledd i ytterfrakk. Med dette kompositoriske grepet har Krohg greid å skjule hvor liten

av vekst dikteren var. Ibsen vender ansiktet mot betrakteren og hilser, om enn meget

forbindtlig, med flosshatten. Slik får Krogh

gjort rede for karakteristiske trekk ved Ibsen

som den høye, brede pannen og øynene, et lite og et stort, som ser.

23 COLLETT, FREDERIK (1839-1914)

MARSAFTEN, FRA MESNA 1893 Olje på lerret, 63x83

Signert og datert nede t.v.: Fr Collett 93

Påtegnet nede t.h.: «Til E. Werenskiold. 94.».

UTSTILT: Jubilæumsutstillingen 1914, kat.nr. 34 oppført i katalogen under «II. Den moderne Maleriavdeling», med tittel: «Aften» og oppført som

tilhørende «Maleren Werenskiold, Lysaker». Kunstnernes Hus, Oslo 1933, kat.nr. 66, oppført i katalogen under året 1894 med tittel: «Marsaften» og oppført som tilhørende «Maleren Erik Werenskiold, Lysaker».Lillehammer kunstmuseum 1997, kat.nr. 18 med tittel: «Marsaften».GWPK Sommerutstilling «Det beste gjennom 10 år» 2002, kat.nr. 13 med tittel: «Fra Mesna 1893».

80 000-100 000 LITTERATUR: Arne Stenseng: Frederik Collett,

Collett fikk laget små malerhytter som han

men med eier: Werenskiold, Lysaker.

vinteren. Han var en ivrig friluftsmaler, men

Oslo 1947, kat.nr. 99, oppført under året 1894, Svein Olav Hoff og Ingrid Blekastad: «Naturalisten Frederik Collett»,

utstillingskatalog Lillehammer Kunstmuseum 1997, kat.nr. 18, avbildet i farger.

I selskap med fyrdirektør Diriks tilbragte

Collett en del av sommeren 1883 ved Gausdal

Sanatorium inne på vidden mellem Gausdal og Gudbrandsdalens hoveddalføre. På nedturen derfra tvang en alvorlig mavehistorie –

visstnok soppforgiftning – ham til å stanse på

Lillehammer, og under rekonvalesensen gjorde han sitt livs store funn – Mesna. Han blev

boende der vinteren over, og hvert år resten av

livet vendte han tilbake dit. Han kom straks den første sne var falt om høsten og reiste igjen til

litt forskjellige tider ut på våren. Stenseng, s. 41.

Efterat Collett hadde slått fast rot på

Lillehammer, blev sne og rinnende vann hovedemnene i hans kunst. Fra da av

konsentrerer han sin arbeidskraft om disse to

så ganske ulike fremtredelsesformer av samme

naturelement. Gjerne stiller han dem voldsomt op mot hverandre. Han ynder å la dem møtes som hvite driver og mørke elvekulper – helst

langt fremme i motivenes forgrunn. Ibid., s. 89.

46

kunne benytte når han malte utendørs om

ikke i betydningen realistisk friluftsmaler. Han var av en annen generasjon enn realistene og

kom alltid til å være preget av undervisningen til sin lærer Hans Gude, slik Gude hadde

utviklet sitt sene maleri i retning av en nøktern senromantisk kunst. I et bilde som dette synes

det allikevel som om Collett har latt seg påvirke noe av de nyere retningene innen kunsten, det er en antydning til formoppløsning i bildet og

med det fine aftenlyset er det en antydning til et stemningsinnhold.

24 ENDER, AXEL (1853-1920)

KJELKEKJØRING Olje på lerret, 57x84

Signert nede t.h.: Axel Ender-

Angivelig fra Korketrekkeren i Nordmarka.

200 000-300 000

LITTERATUR: Ole Rønning Johannesen: «Ender,

I München under senromantikken hadde

1982, bind 1, s. 567-568.

genremaleriet. Ved det tradisjonelle akademiet

Axel Hjalmar», Norsk kunstnerleksikon, Oslo Ann Falahat: «Ender, Axel Hjalmar»,

utstillingskatalog Svermeri og virkelighet.

München i norsk maleri Nasjonalgalleriet 2002, s. 120.

Ender vakte allerede i elevtiden oppmerksomhet ved sin eminente og mangesidige

tegnebegavelse. Under kong Carl 15s besøk på Tegneskolen i november 1871 var det fremfor

alt Ender og Peters som vakte Hans Majestets beundring, og de fikk begge to stipendium

for å kunne utdanne seg videre i Stockholm.

Det var genremaleriet som ble Enders hovedbeskjeftigelse.

Axel Ender studerte i Stockholm i 1872 til 1874,

senere reiste han til München og var antagelig, viser nyere forskning, ikke elev ved akademiet

der i 1875 til ca. 1880, men malte på egen hånd, slik mange andre kunstnere i byen gjorde.

Falahat, s. 120.

48

det vært en oppblomstring av interessen for var det historiemaleriet som sto høyest på

rangstigen over verdige motiver, genre- og portrett-maleriet sto lavere ned på listen, men alt i alt sto figurmaleriet høyt i kurs.

Genremaleriet er et maleri med fortellende innhold. Ofte er innholdet dagligdagse

scener fra vanlige folks liv. Scenene er gjerne arrangert for en best mulig virkning, det er ikke realisme i motivet som et hele man er ute etter, men realisme i detaljene. Og her

kunne Ender eksellere med sin tegnebegavelse, han kunne få frem hudens karnasjon, de

forskjellige stoffenes egenart enten det var ull, silke eller pels, og han plasserte sine figurer i

landskapet slik at det hele får en tilforlatelig og sjarmerende virkning.

Ender ble særlig kjent for sine vinterbilder.

Han følger tidens utvikling og hans palett blir

etter hvert lysere, men han viker i det store og hele ikke fra sin innarbeidede senromantiske malerstil.

25 EGEDIUS, HALFDAN (1877-1899)

VINTERBILDE FRA BÆRUM 1893 Olje på lerret, 50x65

Signert og datert nede t.v.: H. Egedius. 93.

150 000-200 000

LITTERATUR: Øystein Parmann: «Egedius,

I Norsk kunstnerleksikon er altså antagelig

skygge, det er endeveggen av gården som er

bind 1, s. 539-537.

setningen som kommer etter beskrivelsen av

i sneen på bakken på en virkelighetsnær og

Halfdan», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1982, Gunnar Sørensen: «Erichsen, Thorvald», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1982, bind 1, s. 591-592.

Øistein Parmann: Halfdan Egedius. Liv og verk, Oslo 1990, avbildet s. 39.

Randi Horgen: «Barndommens rike. Halfdan

dette maleriet vi har med, nevnt. Hele Lørdagskveld, lyder:

Fra den følgende vinter finnes et fast komponert vinterbilde fra en gård i Bærum. S. 536.

Egedius i Asker og om hvordan en motivkrets

Dette maleriet er ikke nyromantisk, det kan

kat.nr. 11, avbildet s. 22.

å ha noen symbolistiske og modernistiske

blir til…», utstillingskatalog Asker Museum 2003,

Randi Horgen har tolket bildet ut fra det som

står i Norsk kunstnerleksikon til å være utført

vinteren 1892-93, mens det synes som om det menes 1893-94. Uansett, bildet kan være fra

Asker. Familien Egedius, som kalte seg Johnsen

den gangen, bodde på Hvalstad i Asker fra 1885

og fritt mot en kraftig skogsås. Vi har ikke

konkrete opplysninger om proveniens. Norsk

Kunstnerleksikon oppgir at det fra Egedius’ hånd vinteren 1892-93: «finnes et fast komponert

vinterbilde fra en gård i Bærum.» Kan det være dette bildet? Bedømt ut fra landskapet kan

motivet godt være fra Asker, eller rett og slett et erindringsbilde derfra. S. 22.

I Norsk kunstnerleksikon står det at Halfdan Egedius allerede i 1893, som 16-åring, malte

sitt første mesterverk Lørdagskveld. Det viser det Egedius skulle bli mest kjent for i sitt

korte liv som kunstner, malerier innenfor

nyromantikken og symbolismen, hvor han får

frem, som ingen andre, en følelse av naturlyrikk og mystikk.

50

å fremstille dette fargespillet i naturen hadde han lært av realistene.

det hvite horisontale, ensomt og svart. Det

Christian Krohg, Erik Werenskiold, Eilif

Peterssen og han var elev av Harriet Backer. På

denne tiden var disse kunstnerne også inspirert ikke bare av det franske friluftsmaleriet, men av nyromantikken.

dominerer det meste av billedflaten, og den

med valmet tak, kneiser der den ligger høyt

den har mange forskjellige fargevalører. Det

elementer? Egedius lærte av realistene

Maleriet «Vinterbilde» fra 1893 (kat.nr. 11)

hovedbygningen, langstrakt, halvannen etages

kunstneren mest. Bakken er ikke bare hvit,

Men, det er også andre elementer i bildet. Treet

Det er allikevel noe eget over dette maleriet

med jordene dekket av sne. Den hvite

realistisk måte er det som synes å interessere

betraktes som realistisk, men synes også

til 1888:

viser tunet på en bondegård en vinterdag

opplyst av solen. Det å fremstille solens spill

både med det snedekkede jordet som

enslige trestammen med bare vintergrener til høyre i forgrunnen i bildet. Gårdsbygningen som synes å skulle «portretteres», får ikke

dominere, Egedius har skjøvet den helt ut i øvre kant av billedrommet. På realistisk vis er det

er nevnt, det står vertikalt i skarp vinkel til alt

synes ikke søkt å kunne tolke det i symbolistisk retning.

Og, den dominerende plassen bakken har fått i billedflaten synes å lukke billedrommet, selv om jordet er vidt og åpent. Det overraskende utsnittet Egedius har valgt, hvor gården er

sett nedenfra med fjellet som reiser seg bak

bygningen, og hvor man ser lite av himmelen, stenger helt for et videre utsyn. Kunstneren

får frem en utpreget spenning mellom lukket og åpent rom, mellom flate og dybde som

nærmest synes å gi bildet et moderne tilsnitt.

her fremstillingen av sneen med dens merker

Egedius hadde tilbrakt sommeren 1890 på

den flotte gårdsbygningen er bare til stede i

Erichsen. Her har han kunnet suge til seg

og spor, kunstneren synes å interessere seg for, bakgrunnen. Treet står der så ensomt og kunne tolkes i nyromantisk retning, men kanskje det bare er ment som repoussoir, gården tvinges

enda lenger bak i billedrommet for vårt øye ved

en gård ved Krøderen med maleren Thorvald informasjon om nye retninger i kunsten.

Som det står i Norsk kunstnerleksikon under Erichsen om denne tiden:

dette treet som dominerer i forgrunnen. Andre

Erichsen reiste mye hele sitt liv og ble tidlig

sporene i sneen går fra venstre mot høyre,

de stilsøkende og symbolistiske strømningene

virkemidler bidrar også til å gi dybde i bildet, gjerdet løper fra høyre mot venstre og disse

diagonalene danner perspektiv i bildet. Det er

den litt bølgende bakken som synes å være det viktigste for Egedius, og som han fullstendig lar bre seg ut over bildet. Også lysføringen

understreker dette, gårdens fasade ligger i

kjent med verdenskunsten. I 1890-årene ble

viktige inspirasjonskilder. Puvis de Chavannes og Paul Gauguins kunst kan ha influert direkte på uttrykksformen, … . S. 591.

26 KITTELSEN, THEODOR (1857-1914)

JULETREET Blyant, pastell og akvarell på tykt papir, 32,5x26 Signert med tusj nede t.v.: Th. Kittelsen.

150 000-200 000

LITTERATUR: Holger Koefoed og Einar Økland:

I Nyttårsløyer er det noe av det samme som

kunstneren, Oslo 1999.

busker og trær som Kittelsen har «sett» som

Th. Kittelsen. Kjente og ukjente sider ved

Blant Kittelsens mange vintermotiver finnes

i denne akvarellen, der er det også snetunge eventyrlige figurer.

flere av de kunstneriske høydepunktene i hans

Denne akvarellen kan minne mye om

ham å spille på papirets overflatestruktur

08, som forlegg til dekor på vase produsert

produksjon. De papirbaserte teknikkene tillot for å få til vinterens tørre, kjølige virkninger.

Blyant, pastell og akvarell var hans foretrukne medier. Ingen annen norsk kunstner hadde

et så bredt register å spille på når det gjaldt

vintermotiver. Til forskjell fra Fritz Thaulow,

Juletreet, et motiv Kittelsen malte ca. 1906av Porsgrunds Porselensfabrik. Vasen er i

høyde 61,5 cm. Et eksemplar befinner seg i

Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, avbildet i K og Ø, s. 254.

som kalles vintermaleren, var det ikke de

Snetunge busker og trær antar menneskelige

maleren Kittelsen var interessert i. For ham

rundt treet. Et enkelt vintermotiv omdanner

koloristiske utfordringene vinteren bydde på var det vinterens forskjellige stemninger og

de varierende stofflige virkninger som lokket.

Han var fortelleren, med et blikk for motivenes litterære kvaliteter, slik han viser oss det

eksempelvis i «Sorgen» og «Nyttårsløyer». S. 246-247.

52

former, der de synes å myldre, unge og gamle, Kittelsen med sin livlige fantasi til et fantastisk eventyrmotiv.

27 KITTELSEN, THEODOR (1857-1914)

PRINSESSEN PÅ GLASSBERGET Tusj på tykt gulhvitt papir, 20,5x15,5 Signert nede t.h.: TK.

Påtegnet med tittel på baksiden av innrammingen.

40 000-60 000

LITTERATUR: Eventyrlige historier, vedal.net

den hva han ville. Han red den bort til et sted

vant kongsdatteren, og de to brødrene til

Det var en gang en mann som hadde en

Til brødrene sine fortalte han hverken at han

ville de da slett ikke ha med, for var de i følge

slåtteeng langt oppe i lia, og på den engen stod en høyløe han hadde å berge fôret i. Men det

hadde nok ikke vært stort i løa de siste årene, for hver sankthansnatt ble slåtteenga rent

svartbeitet, som om en hel drift skulle gått der og gnagd om natten. Mannen ble lei av dette

og sa til sønnene sine - han hadde tre, og den tredje var Askeladden - at nå fikk en av dem

ligge borte i løa sankthansnatten og passe på.

Den eldste gikk da bort i løa og la seg til å sove.

Men litt ut på natten ble det slik en dur og slikt et jordskjelv at vegger og tak ristet, og gutten tok til bens det forteste han hadde lært. Og

høyet ble ett opp den natten liksom de forrige årene.

Neste sankthanskvelden skulle den

nesteldste prøve, men ut på natten ble det

en dur og et jordskjelv enda verre enn forrige

sankthansnatten, og gutten tok til bens få fort som han skulle hatt betaling for det.

Året etter kom turen til Askeladden. De andre bare lo av ham:

“Jo, du skal bli den rette til å passe høyet, du

som ikke kan annet enn å sitte i asken og steke deg,” sa de. Men Askeladden gikk likevel, han.

Denne natten ble det en dur og et jordskjelv

så fælt at gutten trodde hele løa skulle ramle

ned. Men så ble det stille med ett, og han hørte liksom at en hest stod og tygget utenfor. Han listet seg bort i dørgløtten. Sannelig stod det

ikke en hest der, og så stor og fet og gild hest

hadde Askeladden aldri sett før, og sal og bissel lå det på den og full rustning til en ridder, og alt sammen var av blankt kobber. Han tok

ildstålet sitt og kastet over hesten, og straks ble den så tam at gutten kunne gjøre med

54

ingen andre visste om, og der hadde han den. hadde hørt eller sett noe.

“Ja, vi får vel se hvordan du har passet enga,”

sa brødrene og lo. Men da de kom dit bort, sto gresset like langt og tykt som om kvelden.

Neste sankthansnatt gikk det like ens. Det kom tre fæle jordskjelv på rad, så ble det blikkstille, og han hørte noe som tygget utenfor løa. Da han kom bort i dørgløtten, sto det igjen en

hest der, mye større og fetere enn den forrige, og den hadde sal og bissel og full rustning til en ridder, alt sammen av blankt sølv. Gutten

gjorde som forrige gang og red hesten bort til det stedet er han hadde den første.

Den tredje sankthansnatten hendte akkurat

det samme som de to forrige nettene. Og den hesten som da stod utenfor løa, hadde også

sal og bissel og full utrustning til en ridder, alt sammen av rent gull. Han red hesten bort til

det stedet der han hadde de andre, og gikk så hjem igjen.

Kongen i landet der faren til Askeladden bodde, hadde en datter som han ikke ville gi til noen, uten den som kunne ri oppover glassberget.

For det var et høyt, høyt glassberg, blankt som is, tett ved kongsgården. Øverst oppe på det skulle kongsdatteren sitte med tre gullepler i fanget, og den som kunne ri opp og ta de

tre gulleplene, skulle få henne og halve riket.

Derfor kom de ridende fra alle verdens kanter, både prinser og riddere, så gilde at det lyste av dem, og alle tenkte de at de skulle vinne kongsdatteren.

Da dagen kom som kongen hadde bestemt, var det så tjukt av prinser og riddere ved

glassberget at det krydde, og hver som kunne krype og gå, drog dit for å se hvem som

Askeladden ville da også være med. Men ham med en slik en bytting, så fæl og svart som han var etter at han hadde ligget i asken og gravd, ville folk bare gjøre narr av dem, sa de.

“Ja, jeg går like godt alene som for meg selv, jeg,” sa Askeladden.

Da de to brødrene kom til glassberget, holdt alle ridderne og prinsene på å ri, men ingen kom så mye som en halv alen oppover, for

berget var glatt som en glassrute og bratt som en stuevegg.

Men nettopp som kongen tenkte på at han

skulle stanse for den dagen, kom det en ridder på en hest så gild at ingen hadde sett en slik hest før, og kobberrustning og kobberbissel

hadde han, alt så blankt at det lyste i det. Han red like bort mot glassberget og oppover det som ingen ting, det kunne vel være som en

tredjepart, så vendte han hesten og red ned igjen. Men i det samme han vendte, kastet prinsessen det ene gulleplet etter ham, og

det trillet ned i skoen hans. Men vel han var

kommet ned av berget, red han sin vei så fort at ingen visste hvor det ble av ham.

Om kvelden kom brødrene til Askeladden

hjem og fortalte både vidt og bredt om rittet oppetter glassberget og ridderen med den blanke kobberrustningen.

“Ham skulle jeg hatt riktig moro av å se,” sa Askeladden.

“Ja, du!” sa brødrene, “du ser ut som du kunne passe blant slike høye herrer, ditt stygge beist der du sitter!”

Andre dagen tok alle prinsene og ridderne til å ri igjen, og da kan det vel hende de hadde skodd hestene sine! Men de red og de gled

akkurat som forrige dagen, og ingen kom så

mye som en alen oppover. Men til slutt kom

en ridder i en gullrustning så blank at det

så spurte kongen om det ikke var flere igjen i

og sølvsal og sølvbissel. Han red enda lengre

glassberget og føk oppover det som ingen

“Å jo,” sa de to, “men han har nok ikke tatt

det en ridder igjen, og han hadde sølvrustning opp enn han i kobberrustningen. Men da han

var kommet så langt som de to tredjepartene

opp, vendte han hesten og red ned igjen. Ham syntes prinsessen enda bedre om, og da han

vendte, kastet hun det andre eplet etter ham, og det trillet ned i skoen hans. Og med det

samme han kom ned av glassberget, red han av sted så fort at ingen kunne se hvor det ble

av ham. Liksom forrige dagen fortalte brødrene Askeladden om hvordan det var gått, og om ridderen i sølvrustningen.

“Ham skulle jeg også hatt moro av å se,” sa Askeladden

“Å ja, han var nå vel så blank som asken du

sitter og graver i, ditt stygge, svarte beist!” sa brødrene.

Tredje dagen gikk alt like ens som de forrige

dagene, men denne gangen kom det til slutt

lyste lang vei av den. Han red like bort imot ting. Med det samme han var oppe, tok han

det tredje gulleplet av fanget på prinsessen, så

vendte han hesten og red ned igjen. Men så var han også borte for øynene på dem før de visste ordet av det.

Dagen etter skulle alle ridderne og prinsene

frem for kongen og kongsdatteren, for at den

som hadde gulleplet, skulle syne det frem. Og

den ene kom etter den andre, men ingen hadde noe gulleple.

“Ja, men én må da ha det,” sa kongen, “for det

var noe vi så alle sammen at det var en som red opp og tok det.”

Så gav han befaling til at alle som i landet var, skulle komme opp på slottet og prøve å syne frem gulleplet. Langt om lenge kom de to

brødrene til Askeladden òg, de var de siste, og

riket.

gulleplet, han har ikke vært ute av askehaugen noen av dagene.”

“Det er det samme,” sa kongen, - “har alle de

andre vært oppe på slottet, så kan han komme inn, han med.”

Så måtte da Askeladden opp i kongsgården.

“Har du gulleplet, du?” spurte kongen.

“Ja, her er det ene, og her er det andre, og her

er nok det tredje også,” sa Askeladden. Han tok opp av lomma alle tre gulleplene. Og med det samme kastet han av seg de sotete fillene, og så sto han der i gullrustningen så gild at det lyste av ham.

“Ja, du skal ha datteren min og halve riket, du

har nok fortjent både henne og det,” sa kongen.

Så fikk Askeladden kongsdatteren, og så ble

det turet bryllup, og har de ikke turet fra seg så holder de vel på ennå.

28 GUDE, HANS FREDRIK (1825-1903)

LANDGANGSBRYGGE VED FESTE MOSS 1895 Olje på lerret, 43x67

Dobbeltsignert, datert og stedsbestemt nede t.v.: HF Gude HF Gude 1895 Feste 14 Aug

150 000-200 000

LITTERATUR: Lorentz Dietrichson: Af

Hans Gudes Liv og Værker. Kunstnerens Livserindringer, Kristiania 1899.

Frode Haverkamp: «Gude, Hans Fredrik», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1982, bind 1, s. 810-815.

Frode Haverkamp: Hans Gude 1825-1903, mag. grads avh., bind I-III, Oslo 1982, se kat.nr. 1067.

Frode Haverkamp: Hans Gude, Oslo 1992.

For noen står Gude mest som skildreren av

Christianiafjorden i solgangsbris med småbåter og seilskuter. I et utall variasjoner av slike

temaer, som tar til rundt 1870, perfeksjonerer

maleren sine studier av vannflatens gjenskinn.

Haverkamp 1982, s. 812.

Tidlig på 1890-tallet holdt Gude med familie

hver sommer til på Feste ved Moss. Ibid., s. 810.

I Haverkamps bok fra 1992 står det at de var der fra 1893. S. 60.

Landgangsbrygge var et kjært motiv for Gude

på denne tiden, det er registrert flere malerier med andre titler, hvor denne typen brygge

med forskjellige staffasjefigurer er fremstilt. I

overgangen mellom sjø og land kunne bryggen danne et naturlig bindeledd hvor det som

skjer med robåter som legger til og folk som

kommer og går, gir liv til scenen. Også i 1898 er det registrert et bilde av Haverkamp med

samme tittel Landgangsbrygge ved Feste. Moss.

Haverkamp 1982, kat.nr. 1067.

56

29 PETERSSEN, EILIF (1852-1928)

TAREKJØRING, SELE 1895 Olje på lerret, 73x84

Signert, stedsbestemt og datert nede t.h.: EP 4 Sept 95 Sele Kokkin 380.

UTSTILT: Høstutstilling, Oslo 1896, kat.nr. 106. Lillehammer kunstmuseum 2001, kat.nr. 57.

200 000-300 000

LITTERATUR: Hild Sørby: Jærmaleriet, fra landskap til visjon, Oslo 1983.

Jan Kokkin: Eilif Peterssen. Mellom stemninger

og impresjoner, Oslo 2009, kat.nr. 380, avbildet s. 193 og s. 377.

I kapitlet Jæren skriver Kokkin blant annet under overskriften På Sele:

Sommeren 1889 hadde Eilif Peterssen funnet

frem til et område han skulle komme til å besøke oftest i årene fremover, nemlig Sele, en av de

nord-vestligste gårdene på Jæren og landskapet langs elva Figgjo. Kokkin, s. 189.

I 1897, det siste året han arbeidet med motiver fra Jæren, var han i Orre.

På Orre og Sele var Peterssen opptatt av et

annet av sine yndlingsmotiver fra Jæren, nemlig tarekjøring. Tarebrenning var blitt en viktig

bigeskjeft for bøndene på 1880-tallet. Tare-asken ble eksportert til Skottland der den ble brukt

i fremstillingen av jod. Om våren var det stor

aktivitet med innsamling av tare på stranden, og Peterssen var fascinert av arbeidet der hester og kjerrer ble tatt i bruk. Kokkin, s. 192.

58

30 KIELLAND, KITTY (1843-1914)

TORVMYR 1898 Olje på lerret, 60x90

Signert og noe utydelig datert nede t.h.: Kitty L Kielland 1898

175 000-200 000

LITTERATUR: Marit Ingeborg Lange: Kitty Lange Kielland (1843-1914), utstillingskatalog Baroniet Rosendal 2008.

Det er ikke uten grunn at Kitty Kielland først og

fremst er blitt kjent som Jærlandskapets skildrer.

Torvmyrene er, som vi vet, et karakteristisk trekk ved Jærlandskapet, og «Torvmyr» er da også

tittelen på en rekke av Kitty Kiellands mest kjente malerier. Det dreier seg om en motivkrets hun fant frem til allerede under studiesomrene på Jæren i slutten av 1870-årene. S. 6-10.

Torvmyr-motivet skulle følge Kitty Kielland

livet ut. Men etter som tiden gikk, kom hun til å behandle det på forskjellig vis. Hennes

stadige søken etter det ekte og særpregede i

et landskap gjorde at hun, skjønt under ulike

stilimpulser, stadig kunne vende tilbake til den samme motivkrets og der finne nye maleriske muligheter. S. 12.

60

31 SINDING, ELISABETH (1846-1930)

HESTESPANN, VINTER 1899 Olje på lerret, oppklebet på plate, 34x48

Signert og datert nede t.v.: Elisabeth Sinding 99.

60 000-80 000

LITTERATUR: Anne Wichstrøm: «Sinding,

Elisabeth», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1986, bind 3, s. 532-533.

Elisabeth Sinding ble inspirert av Rosa

Bonheurs dyremaleri, som hun kunne se

gjengitt i stikk. Hun oppholdt seg i München fra 1870 til 1877 og lærte seg å beherske

München-skolens virkemidler. Hun malte

fortellende motiver med dyr i ulike situasjoner

i varme farger med virkelighetsnær beskrivelse av alle detaljer.

Fra begynnelsen av 80-årene ble hester det dominerende tema i Sindings bilder, og fra

1890 nærmest det eneste. Impulser fra tidens realisme og friluftsmaleri førte til en lysere

palett og enklere komposisjoner samtidig som

det litterære preget forsvant. Sinding hadde et

klart blikk for hesters egenart. Oftest skildrer hun flere hester sammen i hvile, på beite eller helst i

arbeid. Hester som pløyer eller trekker snøplogen var kjære motiver.

Dette er et typisk motiv for Elisabeth Sinding med et firspann som trekker en kjelke. Det er hestene som står i sentrum for interessen, landskapet rundt er underordnet.

62

32 NIELSEN, AMALDUS CLARIN (1838-1932)

I DAGNINGEN 1908 Olje på lerret, 89x158

Signert nede t.h.: Amaldus Nielsen Datert nede t.v.: 1908

Signert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden, på blindrammen: « I Dagningen af Amaldus Nielsen».

100 000-150 000

LITTERATUR: Tommy Sørbø: «Nielsen, Amaldus

det er mulig å bli, og uten noen gjentakelse fra

i sin landskapsfremstilling. Det effektfulle i

3, s. 51-53.

hører den sagte sus av de lange, lave bølger, som

av realisme i Gudes kunst. Amaldus Nielsen

Clarin», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1986, bind Tone Klev Furnes: Amaldus Nielsen. Kystens maler, Oslo 2000.

Amaldus Nielsen var interessert i å gjengi

landskapet slik han hadde sett det på sine

studieturer rundt omkring i landet. Han reiste om sommeren til forskjellige kyststrøk i Sør-

Norge på studieturer og kunne arbeide med

større komposisjoner om vinteren i sitt atelier.

tidligere. Men man føler denne lille bris, og man ikke setter skum. Furnes, s. 99.

Her setter bølgene litt skum, men ikke mye.

Det er rolige dager ved kysten Amaldus Nielsen ofte fremstiller, som her, det er ikke dramatikk i naturen han er ute etter å male. Han vil gi

en virkelighetsnær og nøktern fremstilling av landskapet.

Her har han malt et motiv fra et kyststrøk

Amaldus Nielsen fikk sin vesentligste

lett bris en tidlig morgen på den vide fjorden.

en læretid som kom til å sette sitt preg på

ved de ytterste øyer mot havet. En mann ror i

Månen avtegner seg ennå svakt på en litt skyet himmel, som bidrar til inntrykket av en kjølig og frisk morgen.

Christian Krohg, en av våre realister fra 1880årene, skrev i Morgenposten 12.8.1909 blant annet dette om Amaldus Nielsens kunst:

Amaldus Nielsen kjenner sjøens mangfoldige

faser og bevegelser og bølgenes lover, så hans vann alltid går godt. En liten svak bris lar han

gjerne blåse henover en eller annen fjord. Hans tone i forhold til luft og vann er så sann som

64

utdanning i Düsseldorf under senromantikken, hele hans kunstneriske virke. Hans Gude som hadde blitt professor i landskapskunst ved

akademiet der i 1854 bare 25 år gammel, kom

til å bety mye for Amaldus Nielsen og de andre norske, unge kunstnerne som strømmet til byen på denne tiden. Amaldus Nielsen var

privatelev av Gude i 1857 til 1858. I 1858 til 1859 kom han inn på akademiet i landskapsklassen som elev av Gude, skjønt han for det meste

hadde andre lærere i tegning enn Gude ved akademiet. Gude har nok allikevel hatt sin

virkning, for på denne tiden hadde han begynt

å bevege seg mot en større grad av nøkternhet

romantikken begynte å vike for en større grad måtte reise hjem allerede i 1859 på grunn

av sykdom. Med seg i bagasjen hadde han

allikevel både kunnskap om billedkomposisjon og betydningen av et grundig naturstudium for sitt videre virke.

Amaldus Nielsens naturstudier har alltid vakt

beundring og de la grunnlaget for at han ofte

kom til å bli kalt «vår første friluftsmaler». Det var særlig malerne fra 1880-årene inspirert

av den franske friluftsrealismen som hevdet dette. Med det historiske overblikket vi i dag

har, kan man se at Amaldus Nielsen arbeidet

i Gudes ånd med velregisserte beskrivelser av

landskapet. Amaldus Nielsen baserer seg alltid på grundige naturstudier, som gir hans bilder

et friskt og virkelighetsnært, naturlig preg, men bildene er komponert slik at de gir en følelse

av balanse og ro. En nøktern detaljbeskrivelse og lyrisk stemning (sakset fra Norsk

kunstnerleksikon), forenes til et harmonisk hele på senromantisk vis.

33 ULVING, EVEN (1863-1952)

INTERIØR Olje på lerret, 76x100

Signert nede t.v.: E. Ulving.

Påtegnet med tittel på blindrammen, på baksiden to steder.

40 000-60 000

LITTERATUR: Øivind Storm Bjerke: ”Ulving, Even”, Norsk kunstnerleksikon, bind 4, Oslo 1986, s. 327-328.

Øivind Storm Bjerke: Even Ulving. Fra Helgeland til Åsgårdstrand, Oslo 1997.

Interiører utgjør en stor del av Ulvings

produksjon, og i denne kategorien faller også mange av hans fremste verk. 1997, s. 19.

I dette sjarmerende bildet fra et uthus

benytter Ulving de grønne og grå fargene

som er så typisk for ham, men fargeaksenter utgjør pikens drakt i blått og rødt, der hun

sitter og skreller poteter i lyset fra den åpne døren. Kunstneren har også med dette

grepet gitt betrakteren et utblikk over et

deilig sommerlandskap og her er det også

fargeaksenter med fargene iblandet mye hvitt, som gir inntrykk av en varm dag.

66

34 SOHLBERG, HARALD (1869-1935)

VINTERNATT I RONDANE Fargelitografi, 70,5x77

Signert med blyant nede t.h.: Sohlberg.

Nummerert nede t.v.: 164

Signert og datert i platen nede t.h.: Sohlberg 1917

150 000-200 000

LITTERATUR: Øivind Storm Bjerke: ”Grafikk”,

I mai 1917 presenteres litografiet i Oslo-pressen,

grafikk Galleri K 1986.

Trykkeren ødela imidlertid en plate, og hele

utstillingskatalog Harald Sohlberg Maleri og

Harald Sohlberg hadde lenge tenkt å bruke de norske fjell som motiv for å kunne gi et

kraftfullt uttrykk for menneskenes forhold til naturen på typisk nyromantisk vis. I påsken

1899 fant han motivet da han var i Rondane. I mange år arbeidet Sohlberg for å forenkle og

foredle motivet slik at det ville få den sublime uttrykkskraft han søkte. I 1914 ble den største

versjonen av maleriet fullført. Det befinner seg i Nasjonalmuseet, Nasjonalgalleriet. Det ble gitt i gave fra J. B. Stang til galleriet i 1918.

Det tok tre år før litografiet forelå fra Sohlberg begynte arbeidet med å overføre motivet

som han hadde utført i stort format i olje til litografisk sten.

68

og utgivelsen var tenkt å komme umiddelbart.

det første opplaget måtte kasseres. Sommeren brukte Sohlberg til å tegne opp en ny plate og høsten 1917 forelå ”Vinternatt i fjellene” som litografi, trykt hos A. Wørner. S. 51.

35 KARSTEN, LUDVIG (1876-1926)

MOR OG BARN 1917 Olje på lerret, 42x56

Signert og datert oppe t.v.: Karsten - 17

400 000

LITTERATUR: Nils Messel: ”Karsten, Ludvig”, Norsk kunstnerleksikon, bind 2, Oslo 1983, s.

473-476.

Nils Messel: Ludvig Karsten, Oslo 1995.

Med kraftige, sveipende og uvørne strøk setter Karsten fargene ned på lerretet, for som i et øyeblikk å fastholde sitt motiv.

Han var kjent for å bruke sine sprakende farger på en impulsiv og umiddelbar måte.

Karsten uttalte selv at man skulle «skjælve sig til sine Billeder», for all god kunst var et

spørsmål om nerver, om «farvenerver». Messel 1983, s. 474.

70

36 KAVLI, ARNE (1878-1970)

FRA STORTINGSGATEN Olje på lerret, 69x60

Signert nede v.: A- Kavli-

Påtegnet på baksiden, på blindrammen: «Stortingate» (sic).

100 000-150 000

LITTERATUR: Nils Messel: «Kavli, Arne Texnes», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1983, bind 2, s.

483-485.

Nils Messel: «Arne Kavli – en bohem i

sommerbris», utstillingskatalog Blaafarveværket 1999.

Store norske leksikon, snl.no.

Arne Kavli var fascinert av «la vie moderne» som utspant seg i hovedstaden. Etter 1914

bodde bergenseren Kavli i Kristiania, som gikk over til å hete Oslo i 1925.

Midt i svarteste Oslo, oppunder taket i en

forretningsgård i Tollbugaten 30, hadde han atelier og bolig. Messel 1999, s. 77.

Kavli følte seg tiltrukket av Karl Johans

slentrende flanører og de blazerkledde seilerne på restaurant Kongen. Messel 1982, s. 484.

Her har han malt en «impresjon», et inntrykk,

fra Stortingsgaten med hastende mennesker i gaten under et skarpt, hvitt, moderne gatelys.

I Store norske leksikon står det at Oslo var den første hovedstad i Europa som elektrifiserte gatelyset i 1929.

72

37 ERICHSEN, THORVALD (1868-1939)

JORONNS HATT 1927 Olje på lerret, 74x60

Signert og datert nede t.v.: Thorvald Erichsen 27.

Tidligere tittel: «Vindusbilde. Dovre».

UTSTILT: Dienst Voor Schone Kunsten S - Gravenhage, «100 jaar Noorse Schilderkunst», Nederland, Dec. 1949, kat.nr. 76 med tittel: «Het Raam»

(«Vinduet»).Kunstnernes Hus, Oslo 1959, kat.nr. 148 med tittel: «Vindusbilde. Dovre». Vandreutstilling Trondhjems Kunstforening 1968, kat.nr. 78 og Kunstnernes Hus, Oslo 1969, kat.nr. 78 med tittel: «Joronns hatt».

150 000-200 000

LITTERATUR: Per Bjarne Boym: Thorvald

Spenningen mellom det åpne og det lukkede får

1990.

Boym 2004, s. 62.

Erichsen på Lillehammer, utstillingskatalog Per Bjarne Boym: «Det har noget tilfælles

en rik behandling i Thorvald Erichsens interiører.

med de gamle mysteriefortælllinger! Om

En undersøkelse av hele Erichsens maleri er

utstillingskatalog Blaafarveværket 2004.

fargebildet. …Dersom det er riktig at Erichsens

Thorvald Erichsens kunst», Thorvald Erichsen,

Sommeren 1927 var Thorvald Erichsen blant annet på Dovre. Boym 1990, s. 160.

Antagelig er det Joronn Sitjes hatt Thorvald

Erichsen har malt på et bord ved et vindu på

Dovre en varm sommerdag. Thorvald Erichsen stilte ut sammen med flere andre kunstnere

samtidig en undersøkelse av hans begrep om stilleben ikke er allegorier, så inneholder de i sitt direkte uttrykk at interiørene ikke er den

menneskelige sfære, men at de er natur, dette er de dominerende blomstenes rolle.

Altså ingen vesensforskjell mellom landskap og interiør. …

Det er en spenning eller en ikke-spenning på ett enhetlig plan, «naturen». Ibid., s. 66 og 69.

i Kunstnerforbundet i Oslo i november 1926.

I dette maleriet synes dette poenget å være

Werenskiold, Dagfinn Werenskiold, Axel Revold,

utenfor vinduet, antar den samme form som

Det var en «Gruppeutstilling» med Erik

Alf Rolfsen, Rudolph Thygesen, Hugo Lous

Mohr, Henrik Sørensen, Per Krohg og Joronn Sitje. Kan de to eller flere av dem ha vært på studietur sammen sommeren 1927?

Det å male litt av et interiør med blomster i vase, et vindu og utsikten fra vinduet var

et kjært motiv for Erichsen. I flere bilder har han vært interessert i denne kontrasten,

mellom ute – inne, som gir fargeforskjeller og spenning til lysvirkningene i bildet, selv

om betydningsinnholdet kan være en «ikkekontrast», heller en forskjell i intensitet:

74

tilstede også i det at fjellet til venstre i bildet hatten i interiøret.

Joronns bøttehatt er forresten av det

hypermoderne og superelegante slaget, et «must» i 1927.

38 ERICHSEN, THORVALD (1868-1939)

FRA HOLMSBU 1930 Olje på lerret, 60x73

Signert og datert nede t.v.: Thv. Eichsen. 30.

80 000-100 000

LITTERATUR: Svein Olav Hoff og Øivind Storm

Bjerke: «Til sommerens pris. Thorvald Erichsen

og Oluf Wold-Torne», sommerutstillingskatalog Henie Onstad Kunstsenter Høvikodden 1996.

Thorvald Erichsen oppholdt seg blant annet i Holmsbu sommeren 1930. S. 22.

Svein Olav Hoff og Øivind Storm Bjerke skriver i forordet i katalogen at Thorvald Erichsen og

Oluf Wold-Torne regnes som to av pionerene i Norge for det rene maleri.

Det rene maleri vil her si en kunst hvor farge,

form, strøk og komposisjon understrekes fremfor det litterære innhold. Forord, s. 1.

Erichsen valgte å konsentrere seg om fargen som det uttrykksbærende ledd i et maleri, ikke motivet og ikke formen. Spørsmålet blir om Erichsen først og fremst søkte å

formidle fargespillet i naturen, eller formidle fargeopplevelser som en indre og ekstatisk

tilstand inspirert av møtet med den ytre natur.

Velger vi å tolke Erichsens malerier ut fra en slik forståelse blir hans kunst beslektet med

ekspresjonismen i dens forsøk på å formidle en sjelelig tilstand. S. 4.

76

39 WANKEL, CHARLOTTE (1888-1969)

KOMPOSISJON Olje på lerret, 80x40 Usignert

200 000-300 000

LITTERATUR: Hilde Mørch: Charlotte Wankel – en tidlig norsk avantgardekunstner, utstillingskatalog Galleri F15 1997.

Under sitt første lengre opphold i Paris fikk

Charlotte Wankel se Georges Braques arbeider, hvilket fikk avgjørende betydning for hennes videre utvikling som billedkunstner – og ikke

minst valg av retning. Søsteren Frida, uttrykte at Charlotte rett og slett var «født kubist». S. 6.

Etter å ha oppholdt seg i Paris mer eller mindre sammenhengende i fem år (hvor hun hadde

forskjellige lærere), begynte Charlotte Wankel våren 1925 som elev av Fernand Léger ved Académie Moderne.

Ved Académie Moderne fant Charlotte Wankel en stil og malemåte som var mer i tråd med hennes målsetning. Fernand Léger var kjent

som en god lærer, og beskjeftiget seg med et

stramt, plankubistisk maleri som samsvarte med Wankels hensikter. Den strenge plankubismen passet hennes natur; hun foraktet alt føleri ved det litterære maleri og ville frem til det essensielle ved et bildes oppbygning. S. 9.

78

40 KEYSER, RAGNHILD (1889-1943)

KOMPOSISJON MED ARKITEKTUR OG ESEL. FRA PROVENCE Olje på lerret, 53x33

Signert på baksiden, på blindrammen: Ragnhild Keyser Fra ca. 1925.

UTSTILT: Vandreutstilling, «Ragnhild Keyser (1889-1943) - Retrospektiv» 14.08.-26.09.1999 Galleri F 15 og 10.10.-28.11.1999 i Rogaland Kunstmuseum, kat.nr. 19. Lillehammer kunstmuseum «Kvinnelige pionerer - Nye stemmer» 15.06.-08.09.2013, kat.nr. 18 (?).

90 000-110 000

LITTERATUR: Steinar Gjessing: «Keyser,

Interessen for arkitektur, især

bind 2, s. 489-490.

tiden intensivert. I Keysers maleri utviklet

Ragnhild», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1983, Hilde Mørch: Ragnhild Keyser – fra plankubisme til naturalisme, utstillingskatalog Galleri F15 og Rogaland Kunstmuseum 1999, kat.nr. 19.

Fra 1924 (eller 1925) studerte Keyser under Fernand Léger på Académie Moderne, og hennes bilder fra de nærmeste årene er

gjennomført i et strengt konstruktivt formspråk.

Som motiv anvendes ofte en oppstilling

av hverdagslige gjenstander, en stol, urne,

avantgardearkitekturen, ble på denne

avantgardearkitekturen seg til å bli det sentrale motiv. Rundt 1924-25 begynte hun å male lett abstraherte by- og arkitekturkomposisjoner, holdt i en dempet gråtonekoloritt. Disse har

gjennomgått en kraftig abstraheringsprosess.

Imidlertid kan karakteristiske fjellformasjoner og bygninger i visse tilfeller gjenkjennes fra

motivene hun malte tidlig i 1920-årene. Mørch, s. 18.

bokstabel osv., stundom også en menneskefigur

I Paris var den nonfigurative kunsten i anmarsj

drastisk abstraksjonsprosess og omformes

dette formspråket det mest radikale alternativ

eller torso, men motivet underkastes en

til en konkretistisk flatekomposisjon hvor

bare enkelte karakterisende profiler antyder utgangspunktet. På denne tiden arbeidet

hun også med nonfigurative komposisjoner,

staffeli-bilder beslektet med Légers «peinture murale». De enkelte, som regel monokrome,

geometriske formelementer er presist definerte;

en begrenset romlig fornemmelse fremkommer ved omhyggelig beregnende planforskyvninger.

Komposisjonene er holdt i en velavveid, sterkt begrenset koloritt med hovedvekt på hvitt,

grått, sort og brunt. Iblant innføres kraftigere

fargekontraster, men uten at den harmoniske orden rokkes. Bildene er sobert gjennomført i en upersonlig malemåte og representerer i norsk sammenheng forbausende modne og konsekvente løsninger på konstruktive

problemstillinger. Med sine nonfigurative

arbeider inntok hun en meget selvstendig stilling blant Légers elever. Gjessing, s. 490.

80

fra tidlig i 1920-årene. Mellom 1925 og 1928 var innen den parisiske avantgarden. For Ragnhild Keyser ble disse impulsene av avgjørende

betydning for hennes kunstneriske utvikling,

også da hun i 1930-årene gikk over til å male

naturalistiske bilder. Ragnhild Keyser utmerket

seg blant elevene på Académie Moderne, følgelig også blant de norske. Hun var utvilsomt blant dem som arbeidet mest seriøst og konsekvent med et plankubistisk og nonfigurativt

formspråk. Det finnes et rikt billedmateriale fra denne sterke perioden i hennes kunstnerskap.

I dag er hennes plankubistiske arbeider å finne i atskillige betydelige offentlige og private samlinger, både i Norge, Frankrike, U.S.A.,

Danmark og Sverige. Nasjonalgalleriet har bl.a.

kjøpt to viktige arbeider fra 1920-årene. Mørch, s. 6-7.

41 ROLFSEN, ALF (1895-1979)

JERNBANEHALL 1932 Olje på lerret, 65x81

Signert og datert nede t.h.: Alf Rolfsen 32

Signert, datert og påtegnet på baksiden av lerretet: «Skisse til «Jernbanehall» Alf Rolfsen -32».

UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 1932, kat.nr. 62 med tittel: «Jernbanehall».

30 000-40 000

LITTERATUR: Leif Østby: «Rolfsen, Alf», Norsk

kunstnerleksikon, Oslo 1986, bind 3, s. 354-358.

Høsten 1932 holdt Rolfsen en stor mønstring i

Kunstnernes Hus. Her viste han også en gruppe bilder fra dette året, der han igjen gav billedlig uttrykk for en tanke han hadde formulert

allerede i en artikkel i Klingen 1918. I den talte han begeistret, som futuristene litt tidligere, om vår tids teknikk som inspirasjonskilde

for kunsten: «En dampers kedelrum, eller en radiostation, her er skjønhedsværdier, som

er hvid mands, som er vore …». I «Den store

stasjon» (1932, NG) og «Halvsyvtoget», danner lokomotivets svære masse og hallens stål og

glass rammen om de hastende mennesker som møtes og skilles, ensomme midt i mylderet. S. 356.

Den store stasjon, olje på lerret 165x206, som befinner seg i Nasjonalmuseet,

Nasjonalgalleriet, ble innkjøpt til galleriet i 1932.

82

42 AULIE, REIDAR (1904-1977)

NYMFEFONTENEN Olje på plate, 46x55

Signert nede t.v.: Aulie

Signert, påtegnet med tittel og datert av kunstneren på baksiden av platen: «Reidar Aulie Nymfefontenen - 1950».

30 000-40 000

LITTERATUR: Ole Rikard Høisæther: Reidar Aulie Kunst og Kamp, Oslo 1998.

Under undertittelen: Etterkrigskunstneren, skriver Høisæther blant annet:

Rent kunstnerisk sto Aulie ved høydepunktet av sin karriere ved slutten av 1945. Hans liv,

kunstneriske stoff og uttrykk hadde allerede et

spenn i tid og erfaringsinnhold som få var forunt å få oppleve i et langt liv. Aulie hadde så vidt fylt førti. Sto han nå foran et brudd, en krise som skulle bringe ham til nye mål?

Modernismen og det nonfigurative maleri var i anmarsj her i landet i det første tiåret etter

krigen, men det ble ingen retningsviser for Aulies valg. På samme måte som han var for ung og

84

uetablert til de store dekorative oppdragene i

ble mer dempet, og der hvor Aulie forfølger sin

han nå blitt for etablert til å følge tidens nye

vare vemod ofte fulgt av smilet, til det bitter-

1920-årene og begynnelsen av 1930-årene, var strømninger, bryte over tvert og bli nonfigurativ.

Han vedble den motivkrets og det uttrykk

som hadde festet seg allerede før hans første separatutstilling, og hadde han nådd sitt

høydepunkt, måtte målet fremover være å holde stillingen. Det var ikke flere fjell igjen å bestige,

så Aulie besteg dem etter hvert om igjen; stadig politisk engasjement, men i andre saker, reiser til nye reisemål, avisartikler over andre tema,

illustrasjonsoppdrag og dekorasjonsoppgaver med andre oppdragsgivere og sist, men ikke

minst, en jevn strøm av malerier med Auliemetaforer og –symboler i kjent malerisk

utførelse. Krigsårene hadde ført til at humoren

lyriske åre beveges stemningen fra det elegiske, søte, alltid med en brodd, som i større eller

mindre grad er skjult i symboler og metaforikk.

S. 146-147.

43 DEBERITZ, PER (1880-1945)

ARNE KAVLIS HUSTRU I HAGEN PÅ RØNNES 1933 Olje på lerret, 120x140

Signert, datert og stedsbestemt nede t.h.: P. Deberitz -33 Rönnes

Påtegnet på baksiden, på blindrammen: «Malt fra Arne Kavlis sommersted - Rönnes, Grimstad, Arne Kavlis hustru (nr. 3)».

UTSTILT: Kunstnernes hus, Oslo 1946, kat.nr. 13 med tittel: «Fra haven på Rönnes 1933».

100 000-150 000

LITTERATUR: Marit Werenskiold: «Deberitz,

Peder (Per)», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1982, bind 1, s. 471-475.

Per Deberitz er en av våre «Matisse-elever».

Han var elev av Henri Matisse i Paris fra oktober 1909 til mai 1910.

Som flere av de andre av sin generasjon kan man også se påvirkning fra Edvard Munch i Deberitz’ kunst.

Linjeføringen i trærne i dette bildet og figurens plassering kan minne om malerier av Edvard Munch, mens den bevisste forenkling og

organisering av former og farger til kontraster og harmonier skyldes påvirkning fra Matisse.

Deberitz har i sin kunst dokumentert seg som en fin og kresen kolorist.

Den portretterte kvinnen er Arne Kavlis hustru.

Arne Kavli giftet seg for 3. gang i 1925, med Thony Drude Isachsen.

86

44 RIIS, BENDIK (1911-1988)

VINTERLANDSKAP Olje på plate, 72x92

Signert nede t.v.: Bendik Riis.

UTSTILT: Bendik Riis Jubileumsutstilling, Fredrikstad, 05.-27.11.2011.

40 000-60 000

LITTERATUR: Jon-Ove Steihaug: «Bendiks frise», «Norge, Norge mitt Fædreneland» Bendik Riis

Malerier og arbeider på papir, utstillingskatalog Nasjonalmuseet - Kunst Nasjonalgalleriet, Oslo, 05.03-23.05.2010.

Vinterbilder med intime landskapsutsnitt er

et tilbakevendende tema i Bendik Riis’ oeuvre,

noen av dem kan ha en nasjonal betoning. Med de hvite snødekte trærne i et blått landskap med en brunrød li i bakgrunnen, kan man

fristes til å tolke dette bildet dithen, skjønt det er kanskje å overtolke, betoning av noe norsk

er ikke eksplisitt i bildet, det er egentlig bare et vart og følsomt sett vintermotiv.

Hans arbeider spenner vidt, fra romantisk

landskapspoesi til skjærende protest, fra det groteske til det dekorative, fra det formalt

stramme til det oppløste, fra det monumentale til det minutiøse. Steihaug, s. 36.

88

45 EKELAND, ARNE (1908-1994)

BARNET Olje p책 lerret, 100x90

Signert nede t.v.: Arne Ekeland

P책tegnet med tittel og signert p책 baksiden av lerretet.

UTSTILT: Vandreutstilling Kunstnernes Hus, Oslo og Bergens Kunstforening 1970, kat.nr. 41.

40 000-60 000

90

46 EKELAND, ARNE (1908-1994)

OLJETOGET GÅR FORBI Olje på lerret, 100x113

Signert nede t.v.: Arne Ekeland

Påtegnet med tittel og signert på baksiden av lerretet. Påtegnet på blindrammen: «Norvegia Arne Ekeland: Passa il treno del petrolio».

Bildet er malt i 1971-1972.

UTSTILT: Biennalen i Venezia 1972, kat.nr. 225.

LITTERATUR: «Billedkronikk – Fra Arne Ekelands utstilling på Biennalen i Venedig 1972», Kunsten i dag, nr. 2, Oslo 1972, avbildet s. 53.

40 000-60 000

91

47 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)

OPPSTILLING MED BLOMSTER OG FRUKT 1948 Olje p책 plate, 38x46

Signert og datert nede t.h.: Weidemann 48

30 000-40 000

92

48 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)

OPPSTILLING MED BLOMSTER Olje p책 plate, 61x50

Signert nede t.h.: Weidemann

40 000-60 000

93

49 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)

KVINNE Olje på plate, 70x50

Signert nede t.v.: Weidemann

80 000-100 000

LITTERATUR: Karin Hellandsjø: Jakob

Weidemann og det abstrakte maleris

gjennombrudd i Norge 1945-1965, Oslo 1978.

Antagelig er dette maleriet av Jakob

Weidemann malt omkring 1947. På denne tiden var han blant annet opptatt av kubismen og

Picassos kunst. Han arbeidet i flaten og bygget

komposisjonen opp med klare fargefelt, inndelt av kraftige, mørke konturer. Det er arbeidet på

den todimensjonale flaten som interesserer, all form for perspektiv er forlatt.

Som Karin Hellandsjø skriver om andre bilder fra 1947 at de ofte hadde sterke paralleller til Picassos kunst, og at de var et ledd på veien i

kunstnerens søken etter å nå ned til maleriets

grunnprinsipper. En søken som noe senere skulle føre til et rent geometrisk-abstrakt maleri. S. 62.

94

50 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)

KOMPOSISJON 1962 Olje på plate, 41x33

Signert og datert nede t.v.: Weidemann 62.

30 000-50 000

LITTERATUR: Karin Hellandsjø: Jakob

mens blandingen ennå var våt, oppnådde

gjennombrudd i Norge 1945-1965, Oslo 1978.

effekt, alt avhengig av hvor mye han arbeidet

Weidemann og det abstrakte maleris

På slutten av 1950-tallet fant Weidemann frem til et formspråk som han siden kom til å dyrke i sin kunst. Det var de såkalte

«skogbunnbildene». Han slo rot i et abstrakt-

han enten en glansete, eller en koksaktig

med penselen. Vet tilsetting av vann, sprakk

blandingen når den tørket, uten da å miste sin

styrke og holdbarhet. Resultatet ble ofte en slags eruptiv flate som jorden selv. …

ekspresjonistisk formspråk med naturen som

I bilde på bilde søkte han å komme stadig

opplevd på kloss hold.

brukt betegnelsen mikro-naturalisme om

inspirasjonskilde og utgangspunkt. Naturen

Weidemanns «skogbunnbilder» kan betraktes som variasjoner over et tema: farge- og

formopplevelser fra studier i skog og mark.

Særlig var det materialbruken i bildene som nå var fremtredende og som formidlet uttrykket.

Det var selve stoffet i den frodige skogbunnen han søkte. For å oppnå dette brukte han en blanding av Henkel-lim og fargepigment

som han formelig knadde til på lerretet eller

platen. Ved å male oppå med vanlig oljemaling

96

nærmere inn på tingenes karakter. Man har bildene, men de er i høy grad abstrakte selv om

utgangspunktet og kunstnerens bruk av titler er

konkret nok. De tidligere klart avgrensete feltene glir etter hvert over i hverandre, slik at det blir

bare stoff igjen. Men fargen er selvsagt med, og

viktig der den gløder gjennom lagene. S. 118-120.

51 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)

HØST 1963 Olje på plate, 80x100

Signert og datert nede t.v.: Weidemann 63

Påtegnet på baksiden av platen av kunstneren, med et lite tegnet selvportrett i profil: «Tilhører Sonja Henie».

Påtegnet med tittel på baksiden av platen, samt påtegnet: «Nr. 7.».

PROVENIENS: Sonja Henie.

100 000-150 000

98

52 HERAMB, THORE (1916-2014)

OPPSTILLING MED HVITE TULIPANER 1980 Olje på lerret, 79x98

Signert og datert nede t.h.: Th. Heramb 80

100 000-150 000

LITTERATUR: Svein Thorud: «Thore Heramb»,

I avslutningen på hans artikkel heter det blant

Thore Heramb tok … avstand fra det

Thore Heramb lager vakre bilder. De er

utgangspunktet i det sette og opplevde en

malerglede og sterke opplevelser – opplevelser

Thore Heramb, Oslo 2006.

rent nonfigurative maleriet. For ham var

ufravikelig nødvendighet: «Selv maler jeg alle mine malerier foran motivet, jeg må kjenne

motivet godt før jeg gir meg i kast med det,» sa han i et intervju i 1960. «Så begynner jeg

med tegninger, den ene skisse etter den annen, så med fargeskisser og under denne prosessen

abstraherer jeg motivet til jeg selv synes at det er ferdig skapt. Jeg mener på denne måten å

aktivisere iakttageren til å føle seg frem til, finne frem til motivet slik jeg så det.» S. 20.

100

annet hos Thorud:

tiltrekkende og sensuelle. De formidler

knyttet til motivet – et landskap, gjenstander

i en vinduskarm, eller en akt – men også med

tilknytning til rent billedmessige og maleriske

løsninger. … Skjønnheten i Thore Herambs kunst

er mangefasettert. Flere av hans verk kan i all sin prakt sies å ha en overjordisk karakter. De viser til muligheter ut over selv det mest prosaiske utgangspunkt. S. 24.

53 HERAMB, THORE (1916-2014)

KOMPOSISJON 1973 Olje p책 lerret, 50x65

Signert og datert nede t.h.: Th. Heramb 73

30 000-40 000

102

54 DURBAN, ARNE (1912-1993)

SITTENDE AKT Bronse, H: 37 cm Signert: Durban

40 000-60 000

104

55 DURBAN, ARNE (1912-1993)

KVINNELIG AKT MED BALL Bronse, H: 43 cm.

Signert p책 plinten: Durban

30 000-40 000

105

56 NUPEN, KJELL (1955-2014)

PYRAMIDESKISSER I Olje på lerret, 29x73

Signert nede t.h.: K Nupen Påtegnet «Pyramideskisse» tre steder, nede t.v. og t.h. og oppe på midten.

Signert, datert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden av lerretet: «Pyramideskisser I 1981/83. K. Nupen».

UTSTILT: Lillehammer kunstmuseum 25.03.-07.05.2000, kat.nr. 6 med tittel: «Lite tredelt bilde».

60 000-80 000

Maleriet er avbildet i Paal-Helge Haugen: «Kjell Nupen. Ei linje», utstillingskatalog «Kjell Nupen Emblem» Henie Onstad Kunstsenter Høvikodden og Rogaland Kunstmuseum 1995/96, s. 42.

57 NUPEN, KJELL (1955-2014)

INNRAMMET LANDSKAP 1983 Olje på lerret, 20x140

Signert nede t.h.: K Nupen Påtegnet med tittel og datert nede på midten: Innrammet landskap 1983

Signert, datert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden av lerretet: «Innrammet landskap K. Nupen 1981/83».

Signert, datert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden av rammen: «K. Nupen Innrammet landskap 81/83».

UTSTILT: Lillehammer kunstmuseum 25.03.-07.05.2000, kat.nr. 4.

50 000-70 000

58 NUPEN, KJELL (1955-2014)

PANORAMA Olje på lerret, 20x140

Signert nede t.v.: K. Nupen Påtegnet med tittel nede t.v.

UTSTILT: Lillehammer kunstmuseum 25.03.-07.05.2000, kat.nr. 5.

50 000-70 000

106

107

59 RANSVE, BJØRN (1944)

SKINNENDE HJERTE Olje på plate, 61,5x51

Signert nede t.h.: Ransve

Signert og datert på baksiden av platen: Bjørn Ransve 1975. Også påtegnet på baksiden av platen: P75-7.

Påtegnet på baksiden av rammen: «Skinn. hjerte».

UTSTILT: Kunstnerforbundet, Oslo 08.09.-21.09.1976, kat.nr. 24.

170 000-200 000

LITTERATUR: Hans-Jacob Brun: «Ransve, Bjørn»,

kombinasjonen av høyt oppdrevet teknikk og

263-264.

mønstring av tegninger på Munch-museet i

Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1986, bind 3, s.

Rita Selvaggio og Audun Eckhoff: Ransve

Paintings 1962-2009, Stuttgart 2009, kat.nr. 69,

personlig uttrykksgehalt preget hans gigantiske 1976,… .

avbildet s. 114.

Et element av tvetydighet var her, som ellers

Bjørn Ransve hadde en stor maleriutstilling i

også en bærende kraft i den neste store

1971 med figurer i udefinerte rom eller satt opp

mot uhåndgripelige fargeflater. De naturalistisk modellerte skikkelsene virket lukkede og isolerte, og de brutte, metalliske og unaturalistiske

fargene bidrog til stemningen av uvirkelighet.

Allerede nå ble Ransve sett som en høyt begavet og særpreget kunstner. Én blant fylkingen

av unge antimodernister, men likevel atskilt fra stilromantikerne som var omgitt av stor

oppmerksomhet på den tiden. Dertil var hans «stilsitat» for distanserte, og hans tilknytning

til pop-kunst og etterkrigstidens surrealisme og ekspresjonisme for merkbar.

Ransves eget stempel av melankoli og

eksistensiell uro lå også som en spenning under hans «Litografiske hoder» fra 1972. Siden det dreide seg om hoder med klare referanser til antikkens og renessansens kunst, ble denne spenningen å oppfatte som en moderne

versjon av det sene 1500-tallets manierisme.

Dette ble understreket av Ransves teknikk;

han hadde tegnet i litografisteinen med den klassisk skolerte kunstners virtuose grep på

levende strekføring og hårfint valørspill. Denne

108

hos Ransve, en del av virkningen. Dette var

maleriutstillingen, «Hjerte og smerte» i 1976.

Den nærmest fleipete tittelen slo tilsynelatende bena under den morbide patosen i bildene: det

dreide seg stort sett om avhugne hoder, avrevne lemmer og blottlagte hjerter. Alt malt i en

kraftig, dyp koloritt og med dramatisk bruk av

lys og skygge. Ransve hadde ti år tidligere gjort studier ved Anatomisk institutt, og igjen var

motivene nitid gjort rede for. De var svevende

i maleriske romflater, isolerte og breddfulle av både liv- og dødsassosiasjoner. Denne gang var Ransves manipuleringer i feltet bilde –

virkelighet ikke minst knyttet til en hyppig bruk av illusjonsdrepende malte innrammingsfelt rundt motivene. De estetiske og ironiske

distanseringene hadde en abstraherende effekt på de makabre motivene, og det

motsetningsfylte resultat bidrog ytterligere til å

plassere Ransve som en analytisk og mangetydig kunstner. Brun.

60 NERDRUM, ODD (1944)

TWIN MOTHER BY THE SEA 1999 Olje på lerret, 164,5x195,5

Signert og datert på ombøyd del av lerretet t.v.: Nerdrum 98-99 Påtegnet med tittel på baksiden, på blindrammen.

UTSTILT: Forum Gallery, 5th Avenue, New York, 06.01.-05.02.2000.

1 000 000-1 500 000

LITTERATUR: Bjørn Li og Jan Ove Tuv: Odd

Nerdrum: Themes, Oslo 2007, avbildet s. 123; detalj s. 122.

MOTHER AND CHILD

An apple protects its core.

A mother guards her child. S. 115.

110

CARL EMIL VOGT

HERMAN WEDEL JARLSBERG DEN ARISTOKRATISKE OPPRØREREN Herman Wedel Jarlsberg var en av de mest sentrale politikerne på 1800-tallet og kanskje den viktigste arkitekten for det moderne Norge.

Boken fåes kjøpt hos GREV WEDELS PLASS AUKSJONER til 499,-

De jule finitiv t g gru ave i årets nnl s ovs elvest jub ilée e t.

Dette er fortellingen om en norsk adelsmann av europeisk format. Med et vell av nye og oppsiktsvekkende kilder beskriver forfatter Carl Emil Vogt en livshistorie som tidvis minner om en spenningsroman: Grev Wedel Jarlsberg ble født i Montpellier i 1779, vokste opp i Italia, Nederland og England, før han flyktet til Danmark fra sin voldelige diplomatfar. Etter at han ble utnevnt som amtmann i Buskerud, brøt det ut krig mellom Danmark-Norge og Storbritannia, og Wedel Jarlsberg fikk personlig ansvar for de hasardiøse forsyningsturene mellom Danmark og Norge. Senere ble han en viktig pådriver for Norges selvstendighet fra Danmark og arbeidet lenge i det skjulte for et statskupp mot kongen. Han var greven som ble opprører.

I 1814 ledet Wedel Jarlsberg opposisjonens dramatiske og håpløse kamp på Eidsvoll. Deretter gikk han med glød inn for å bygge landet: Opprøreren ble statsmann.

Dette er en stor biografi om greven som formet dagens Norge.

Jubileumsauksjonen 1814-2014 – Del II Auksjon mandag 8. desember 2014 kl 18.00

AUKSJON KAT NR 61-160 Mandag 8. desember 2014 kl 18.00

Grev Wedels Plass Auksjoner, Gamle Logen, våre lokaler, Grev Wedels Plass 2, Oslo.

VISNING F.o.m. fredag 5. desember

t.o.m. mandag 8. desember.

Hverdager kl. 10.00-18.00.

Lørdag og søndag kl. 12.00-16.00 For øvrig etter avtale.

Visningen varer til og med auksjonsdagen kl 17.00. Ønsker man å se kunstverk på papir ute av rammen, må det avtales senest dagen før.

Objektene vises på skjerm under auksjonen.

REGISTRERING FOR BUDGIVNING Kjøpere må registrere seg før de avgir

bud. Dette kan skje under visningen eller

umiddelbart før auksjonen. Nye kunder må

registrere seg senest tre dager før auksjonen.

KATALOG PÅ NETT www.gwpa.no

113

61 VINGLASS

NØGEN JOMFRU Grålig glass, H: 16,5 cm

Trolig norsk, sent 1700-tall.

Hakk i munningsrand.

2 000

62 VINGLASS

NØGEN JOMFRU Klart glass, H: 20 cm

Danmark/Tyskland, sent 1700-tall.

Korpus gravert med kronet monogram og datering: «C7 1797» i

kartusj i form av bladranke. Bladranke også gravert ytterst rundt fot. Rester av forgylling på graveringen.

1 000-2 000

63 VINGLASS

DANZIGER KELCHEN Grålig glass, H: 17 og 17,5 cm

Trolig Nøstetangen, ca. 1760.

1 par, umake.

8 000-12 000

114

64 BRENNEVINSGLASS

FRIMURERGLASS Grålig glass, H: 10,5 cm

Nøstetangen/Hurdal, sent 1700-tall.

2 000

65 BRENNEVINSGLASS

SPITSGLASS Grålig glass, H: 16,5 cm

Antagelig Hurdal, ca. 1790.

Benhvite spiraler i stetten.

2 000-3 000

66 HETVINSGLASS

ENGELSK TYPE Grålig glass, H: 14 cm Hurdal, ca. 1790.

Spiraler i klart glass i stetten. Korpus gravert med blomsterranke og eierinitialer: «MMF».

3 000-4 000

115

67 KARAFFEL

MODELL BJØRN Klart glass, H: 29,5 cm Hadeland, ca 1905.

Dekor med blå ringer og tekst. Tekst i gull i kartusj med blomster og blad i fargene rødt, hvitt, blått og grønt: «Leve Friheden».

Lite nag på stopperen nederst og ved den blå ringen.

2 000-3 000

68 PUNSJGLASS

KOPPER MED HANK Opaliserende glass med lyseblå kant, H: 6,5 cm Gjøvik, ca. 1810-30.

4 stk. Formet som små kopper med hank.

Glassmassen kornet inne i en av koppene i bunnen.

8 000-10 000

69 KITTELSEN, THEODOR (1857-1914)

EN SPØKELSESHISTORIE OG ET PORTRETT Tusj og fargeblyant på papir, oppklebet på papir, 17x18 og 11,5x8,5 Usignert

Påtegnet av kunstneren nede på arket t.v.: «En Spögelseshistorie.

Sandfærdig Begivenhed.». Påtegnet av kunstneren nede på papiret, det de to tegningene er oppklebet på, under portrettet t.h.: «Ak ja san!» -».

Påtegnet på baksiden av det bakerste, det store oppklebningspapiret:

«En Spøkelseshistorie av Th. Kittelsen i «Theaterkatten.» Tegnet av min far Th. Kittelsen Ingrid Kittelsen Treider».

20 000-30 000

116

70 WERENSKIOLD, ERIK (1855-1938)

UTKAST TIL LITI KJERSTI I NANSENS SPISESTUE Blyant og tusj på papir, 22,5x37 Signert nede t.v.: EW

Stempel i oval helt ytterst i nedre v. hjørne: TL.Påtegnet med

blyant på baksiden av arket: «Margit Hjuxe. Folkevise. Utkast.».

Se T. Svedfelt 1938, ferdige dekorasjon av dette motivet, avbildet s. 52.

PROVENIENS: Thorsten Larrsons samling.

10 000-15 000

71 THAULOW, FRITS (1847-1906)

VINTER I NORGE Fargeradering, lysmål, 49x61

Signert nede t.h.: Frits Thaulow Nummerert nede t.v.: 67

12 000-15 000

72 THAULOW, FRITS (1847-1906)

SVANER Fargeradering, 55x72

Signert nede t.h.: Frits Thaulow Nummerert nede t.v.: 75

Rundt blindstempel nede t.v.: Georges Petit Éditeur

8 000

117

73 RIIS, BENDIK (1911-1988)

HJEMMETS JUL Olje på papir, lysmål, 29x20

Signert på baksiden av arket: Herr Kunstmaleren Bendik Riis

Påtegnet diverse med penn på baksiden av arket bl.a.: ««Hjemmet» postet 15

dec 1951-postet 17 dec 1951 Ide for Reproduksjon for Julehefte-Ekstrabilag for Jul

Idemaleri-malet af Herr Kunstmaleren Bendik Riis Bankkontoforretningsadresse Bendik Riis -Fredrikstad og Omegn Bank a/s Fredrikstad Kunstværdi Kr

114.- Assuranceverdi Kr. 119.- Copyrights ...rights Returadresse Fredrikstad

Kunstforening Faste Galleri - for opbevaring Fredrikstad Bibliotek - Eventyrsalen - Fredrikstad». Rammet inn slik at man ser begge sider av arket.

15 000-20 000

74 RIIS, BENDIK (1911-1988)

LOS JUL Olje på papir, lysmål, 29x20,5

Signert på baksiden av arket: Malt av Herr Kunstmaleren Bendik Riis Rammet inn slik at man ser begge sider av arket.

15 000-20 000

75 RIIS, BENDIK (1911-1988)

POLAR STJERNEN Olje på papir, lysmål, 29x20,5

Signert på baksiden av arket: Herr Kunstmaleren Bendik Riis

Påtegnet diverse med penn på baksiden av arket bl.a.: «Adresser St. Olafs Forlag returadresse Fredrikstad Kunstforening Faste Galleri

Fredrikstad Bibliotheket overlyssalen malt af Herr Kunstmaleren Bendik Riis. Copyrights ...Adresse St. Olavs Forlag ...Jule - og Nyttårshefte ...Jeg har også Dikt. ...Kunstverkets Værdi Kr. 114.- Assuranceværdi Kr. 119.-

Bankkonto Bendik Riis Kunstmaler Bankforretning Fredrikstad & Omegn Bank.» Rammet inn slik at man ser begge sider av arket.

20 000-30 000

118

76 FJELL, KAI (1907-1989)

BRUDEN Serigrafi, 65x48

Signert nede t.h.: Kai Fjell

Nummerert nede t.v.: No 238/275.Fra 1970.

40 000-50 000

77 PICASSO, PABLO (1881-1973)

FLYVENDE DUE Litografi, 55x76

Signert og datert i platen nede t.h.: Picasso 10.10.52.

Bloch 712.

40 000-60 000

119

78 JOHNSON, KAARE ESPOLIN (1907-1994)

TRE FEMBØRINGER Serigrafi, 40,5-41x28,5-28,8

Signert nede t.h.: Espolin Johnson.

Nummerert nede t.v.: 20/75.Påtegnet nede på arket: «»Tre femböringer» - (fra Den siste viking»)».

Fra 1972.

8 000-10 000

79 JOHNSON, KAARE ESPOLIN (1907-1994)

MOT LOFOTEN Serigrafi, 66x48

Signert nede t.h.: Espolin Johnson.

Nummerert nede t.v.: 194/275.

Fra 1978.

8 000-10 000

80 JOHNSON, KAARE ESPOLIN (1907-1994)

SNØVÆR Serigrafi, 34x25

Signert nede t.h.: Espolin Johnson.

Nummerert nede t.v.: 36/75.Påtegnet nede på arket: «»Fra gamle dager» - (fra Den siste viking»)».

Fra 1974.

6 000-8 000

120

81 JOHNSON, KAARE ESPOLIN (1907-1994)

BÅTEN OG FJELLET Serigrafi, 42-42,5x30,1-30,3

Signert nede t.h.: Espolin Johnson

Nummerert nede t.v.: 54/75.Påtegnet nede på arket: «»Båten og fjellet» - (fra Den siste viking»)».

Fra 1972.

8 000-10 000

82 JOHNSON, KAARE ESPOLIN (1907-1994)

GAMMEL FISKER - FINNMARK Litografi, 37,5x55

Signert nede t.h.: Espolin Johnson.

Nummerert nede t.v.: 48/50.

Fra 1960.

7 000-9 000

83 JOHNSON, KAARE ESPOLIN (1907-1994)

MOT LOFOTEN Serigrafi i grønt, 65x47,5-48

Signert nede t.h.: Espolin Johnson.

Nummerert nede t.v.: 2/100.Påtegnet nede t.v.: «Variant II».

Påtegnet i nedre marg: 1.

Fra 1978.

15 000-20 000

121

84 JOHNSON, KAARE ESPOLIN (1907-1994)

RØSTSKØYTER II Litografi, 56x63-63,5

Signert nede t.h.: Espolin Johnson.

Nummerert nede t.v.: 99/125.

Fra 1977.

10 000-15 000

85 JOHNSON, KAARE ESPOLIN (1907-1994)

JUKSAFISKERE II Litografi, 56x76

Signert nede t.h.: Espolin Johnson -

Nummerert nede t.v.: 26/100. Stempel nede t.v.: «SHKS».

Fra 1978

15 000-20 000

86 JOHNSON, KAARE ESPOLIN (1907-1994)

LYSBROEN (VESTFJORDEN) 1989 Litografi med håndkolorering, 54,5x72

Signert og datert nede t.h.: Espolin Johnson -89

Nummerert nede t.v.: HC 23/30. Påtegnet med tittel og påtegnet nede t.v.: «Lysbroen» (Vestfjorden) Lito med håndlaveringer -.

Påtegnet med dedikasjon nede på arket.

Fra 1988.

20 000-30 000

122

87 JOHNSON, KAARE ESPOLIN (1907-1994)

HIMMELSKIBET Litografi, lysmål 68x48,5

Signert nede t.h.: Espolin Johnson.

Nummerert og påtegnet nede t.v.: «Kunsnerens (sic.) trykk VI/X».

Påtegnet nede på arket: «»Himmelskibet» - (Tanker på Harry

Martinson bok «Aniara» -)», også påtegnet med dedikajson fra 1986.

Fra 1982.

20 000-30 000

88 JOHNSON, KAARE ESPOLIN (1907-1994)

HIMMELSKIBET Litografi, 76x56,5

Signert nede t.h.: Espolin Johnson.

Nummerert nede t.v.: 33/100.

Fra 1982.

30 000-40 000

89 JOHNSON, KAARE ESPOLIN (1907-1994)

FEMBØRINGEN SETTES UT Serigrafi, 43x52

Signert nede t.h.: Espolin Johnson.

Nummerert nede t.v.: 32/75.Påtegnet nede på arket:

««Femböringen settes ut»- (fra «Den siste viking»)».

Fra 1972.

7 000-9 000

123

90 JOHNSON, KAARE ESPOLIN (1907-1994)

DE TRE GAMLE MENN Blandingsteknikk, 27,5x36,5

Signert nede t.v.: Espolin Johnson

Signert, datert og påtegnet med tittel av kunstneren på bakpappen: ««De tre gamle menn» av Leo Tolstoy Kåre Espolin Johnson 1950».

Laget som illustrasjon til juleheftet «Julehelg» 1950, til en russisk legende fortalt av Leo Tolstoj, som heter «De tre gamle menn».

UTSTILT: Statens kunstutstilling, Høstutstillingen, Oslo 1950, kat.nr. 280. Kunstnerforbundet, Oslo 1978, kat. nr. 13.

20 000-30 000 124

91 JOHNSON, KAARE ESPOLIN (1907-1994)

MANN OG KONE, HVILENDE Blandingsteknikk, 32x39

Signert nede t.v.: Espolin Johnson

12 000-15 000

125

92 JOHNSON, KAARE ESPOLIN (1907-1994)

HØVEDSMANNEN Serigrafi, 31,7-32x25

Signert nede t.h.: Espolin Johnson.

Nummerert nede t.v.: 32/75.Påtegnet nede på arket: ««Hövedsmann» - (fra «Den siste viking»)».

Fra 1974.

6 000-8 000

93 JOHNSON, KAARE ESPOLIN (1907-1994)

FYLGJE 1961 Litografi, 47x64,5

Signert og datert nede t.h.: Espolin Johnson - 1961

Nummerert og påtegnet nede t.v.: 97/100 «Vårnatt». Påtegnet nede på arket: «Hjertlig hilsen til dig og din kone fra Ba og

Espolin!». «Hör Broder, hvor langt er til Dag?». («Nordlands Trompet» av Petter Dass.)».

15 000-20 000

94 JOHNSON, KAARE ESPOLIN (1907-1994)

FYLGJE 1961 Litografi, oppklebet på papp, 46,5x62,5

Signert og datert nede t.h.: Espolin Johnson -61

Nummerert og påtegnet nede t.v.: 69/100 «Vårnatt».

Påtegnet nede på arket: Nummerert og påtegnet nede t.v.: 97/100 «Vårnatt». Påtegnet nede på arket: «Hjertlig hilsen til dig og din kone fra Ba og Espolin!». «Hör Broder, hvor langt er til Dag?». («Nordlands Trompet» av Petter Dass.)».

12 000-15 000

126

95 SAVIO, JOHN (1902-1938)

UNG MANN Tresnitt i svart på tynt gulhvitt papir, oppklebet på tynt papir, 34,2x24,7

Signert med blyant nede t.h.: John Savio

Påtegnet med tittel nede t.v. Berntsen/Parmann nr. 31 med tittel: Ung mann (Slåttekar).

6 000-8 000

96 SAVIO, JOHN (1902-1938)

ØEN LILLEMOLLA I Tresnitt trykket i svart på beige papir, 28x35 Signert nede t.h.: John Savio

Nummerert nede t.v.: 76/100. Påtegnet nede på arket: Øen Lillemolla i bakgrunden, Svolvær. Berntsen/Parmann 104.

6 000-8 000

97 SAVIO, JOHN (1902-1938)

VINTER Tresnitt på tynt gulhvitt papir, 21,5x33,5

Signert med blyant nede t.h.: John Savio

Påtegnet med annen tittel nede t.v.: Herge, same, bena (Rein, same, hund)». Berntsen/Parmann nr. 5 med tittel: «Vinter».

10 000-15 000

127

98 ROSE, KNUT (1936-2002)

IBSENMAPPE: GENGANGERE Litografi, 73x53

Mappen består av tekst, og 30 original-litografier hvorav 15 er signert nede t.h.: Knut Rose, og nummerert nede t.v.: 39/160.

4. bind i Henrik Ibsen-serien. Utgitt av: Edouard Weiss, Paris 1988.

Originalforpakningen medfølger merket: 39

30 000-40 000

99 JOHANNESSEN, JENS (1934)

IBSENMAPPE: BRAND Litografi, 73x53

Mappen består av tekst, og 30 original-litografier hvorav 15 er signert nede t.h.: Jens Johannessen, og nummerert nede t.v.: 98/160.

2. bind i Henrik Ibsen-serien. Utgitt av: Édouard Weiss, Paris 1986.

Originalforpakningen medfølger merket: 98.

20 000-30 000

100 OPDAHL, ØRNULF (1944)

IBSENMAPPE: ROSMERSHOLM Litografi, 73x53

Mappen består av tekst, og 30 original-litografier hvorav 12 er

signert nede t.h.: Ørnulf Opdahl, og påtegnet og nummerert nede t.v.: E A 14/20. 3 av litografiene danner et triptyk som er signert på det siste bladet nede t. h.: Ørnulf Opdahl, og påtegnet og nummerert på det første bladet nede t.v.: E A 14/20.

5. bind i Henrik Ibsen-serien. Utgitt av: Edouard Weiss, Paris 1988.

Originalforpakningen medfølger merket: EA 14.

30 000-40 000

128

101 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)

KOMPOSISJON I BLÅTT Litografi med håndkolorering, 76x56 Signert nede t.h.: Weidemann

10 000

102 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)

KOMPOSISJON I BLÅTT OG GRØNT Litografi med håndkolorering, 76x56 Signert nede t.h.: Weidemann

10 000

103 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)

KOMPOSISJON I BLÅTT, GRØNT OG GULT Litografi, 76x56

Signert nede t.h.: Weidemann

8 000

129

104 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)

KOMPOSISJON I BLÅTT OG GRØNT Litografi, 76x56

Signert nede t.h.: Weidemann

8 000

105 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)

KOMPOSISJON I BLÅTT Litografi, 76x56

Signert nede t.h.: Weidemann

6 000

106 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)

KOMPOSISJON I BLÅTT Litografi, 76x56

Signert nede t.h.: Weidemann

6 000

130

107 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)

KOMPOSISJON I BLÅTT Litografi, 76x56

Signert nede t.h.: Weidemann

6 000

108 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)

KOMPOSISJON I GRØNT Litografi, 76x56

Signert nede t.h.: Weidemann

5 000

109 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)

KOMPOSISJON I BLÅTT Litografi, 76x56

Signert nede t.h.: Weidemann

5 000

131

110 NUPEN, KJELL (1955-2014)

KOMPOSISJON Olje på papir, 80x63

Signert nede t.h.: KN

20 000-30 000

111 NUPEN, KJELL (1955-2014)

KOMPOSISJON Olje på papir, 80x63

Signert nede t.h.: K. Nupen.

Stemplet med rødt stempel nede t.h.: «Nupen ...».

20 000-30 000

112 NUPEN, KJELL (1955-2014)

KOMPOSISJON Olje på papir, 80x63

Signert nede t.h.: KN

20 000-30 000

132

113 NUPEN, KJELL (1955-2014)

KOMPOSISJON Litografi, 65x50

Signert nede t.h.: K Nupen.

Nummerert nede t.h.: 6/30.

Ovalt blindstempel nede t.h.: Atelier Clot

5 000-7 000

114 SITTER, INGER (1929)

KOMPOSISJON 1979 Collage p책 papir, lysm책l, 71x54

Signert og datert nede t.h.: Inger Sitter 79

10 000-15 000

115 GROTH, JAN (1938)

KOMPOSISJON Kullstift p책 papir, 62,5x87 Signert nede t.v.: Groth

10 000-12 000

133

116 GJØS, FERDINAND (1790-1852)

HELVERSCHOUS LØKKE Olje på plate, 33x50 Usignert

Antagelig er denne mindre versjonen, av et maleri (i størrelse 47,2x67,7 cm.) som befinner seg i Bymuseet Oslo museum

«Helverschous løkke 1840» av Ferdinand Gjøs, også malt av kunstneren.

20 000-30 000

117 PRINTZ, CHRISTIAN AUGUST (1819-1867)

FRA SØRUMSVANNET 1845 Olje på lerret, 56x76

Signert og påtegnet på baksiden, på blindrammen: Motivet fra Sorumsvandet (?) Copi efter Baade Chr Aug Printz Mai 1845

20 000-30 000

118 BODOM, ERIK (1829-1879)

FOSSESTRYK Olje på mahogniplate, 31x41 Signert nede t.h.: E Bodom

6 000-8 000

134

119 BOLL, REINHOLDT (1825-1897)

KYSTLANDSKAP MED FOLKELIV Olje på lerret, 50x79

Signert nede t.v.: Reinholdt Boll.

20 000

120 BOLL, REINHOLDT (1825-1897)

SEILSKUTER PÅ ISLAGT FJORD Olje på lerret, 50x79

Signert nede t.h.: Reinholdt Boll.

20 000-30 000

121 ECKERSBERG, JOHAN FREDRIK (1822-1870)

FJELLANDSKAP MED FOSSESTRYK 18 ?

Olje på lerret, 43x63

Signert og noe utydelig datert nede t.h.: JF Eckersberg 18... (?)

20 000-30 000

135

122 NIELSEN, AMALDUS CLARIN (1838-1932)

GARNTØRK I REKEFJORDEN 1885 Olje på lerret, oppklebet på plate, 29x61

Signert nede t.v.: Amaldus Nielsen. Datert nede t.h.: 1885 Påtegnet på baksiden av platen: «Rægefjord».

10 000-15 000

123 NIELSEN, AMALDUS CLARIN (1838-1932)

FRA ROGNDALSVÅG VED KINN 1862 Olje på lerret, 58x80

Signert og datert nede t.v.: Amaldus Nielsen 1862

Påtegnet med tittel nede t.v.: «Fra Raagndalsvaag ved Kinn.».

40 000-60 000

124 THAULOW, FRITS (1847-1906)

FRANSK LANDSBY I MÅNESKINN Olje på lerret, 61x82

Signert nede t.h.: Frits Thaulow.

60 000-80 000

136

125 ENDER, AXEL (1853-1920)

SITTENDE UNG MANN 1872 Olje p책 lerret, 83x55

Signert og datert nede t.v.: Ender 72.

20 000-30 000

126 GALIEN-LALOUE, EUGENE (1854-1941)

BOULEVARD I PARIS Akvarell p책 papir, 19x31,5

Signert nede t.v.: E. Galien-Laloue

40 000-60 000

127 GALIEN-LALOUE, EUGENE (1854-1941)

KIRKEN SAINT LAURENT I PARIS Akvarell p책 papir, oppklebet p책 papp, 19x31,5 Signert nede t.v.: E. Galien-Laloue

40 000-60 000

137

128 ULFSTEN, NIKOLAI (1854-1885)

KYSTLANDSKAP MED FISKERE, NAUST OG ROBÅTER 1885 Olje på lerret, 36x54

Signert og datert nede t.v.: N. Ulfsten 1885

15 000-20 000

129 ULFSTEN, NIKOLAI (1854-1885)

FRA JÆREN 1885 Olje på lerret, 32x54

Signert og datert nede t.v.: N. Ulfsten 1885

10 000-15 000

130 KIELLAND, KITTY (1843-1914)

TORVMYR 1906 Olje på lerret, 32x41

Signert og datert nede t.h.: Kitty L Kielland. 1906.

40 000-60 000

138

131 PETERSSEN, EILIF (1852-1928)

RUSKEVÆR, ORRE. SKISSE 1897 Olje på lerret, 37x55

Signert, datert og stedsbestemt nede t.v.: Eilif P 97 Jæderen Kokkin 424.

20 000-30 000

132 PETERSSEN, EILIF (1852-1928)

RIKEBALL OG STOLT GUDBJØRG. STUDIE 1902 Olje på lerret, 68x101

Signert og datert oppe t.h.: EP 02 Kokkin 492.

10 000-15 000

133 MUNTHE, GERHARD (1849-1929)

KYR I SKOGEN ULVIN 1920 Olje på lerret, 68x88

Signert, stedsbestemt og datert nede t.v.: Gerhard Munthe. Ulvin.

1920.

Påtegnet på baksiden, på blindrammen: «»Kjör i Skogen»

(Ulvinsæteren)». Påklistret lapp på baksiden av lerretet: «Tilhörer Gerhard Munthe Lysaker pr. Christiania Norge. Indhold: Kjör i skogen Privat kasse No. 1».

30 000-40 000

139

134 KROHG, CHRISTIAN (1852-1925)

GODE VENNER Olje p책 lerret, 38x55

Signert nede t.h.: C. Krohg

Variant av maleri, 50x61, fra Dieppe 1897, som befinner seg i Nasjonalmuseet, Nasjonalgalleriet.

100 000-150 000

135 KROHG, CHRISTIAN (1852-1925)

FISKER MED PIPE Olje p책 lerret, oppklebet p책 plate, 41x43 Signert nede t.h.: C Krohg

20 000-30 000

136 GUDE, HANS FREDRIK (1825-1903)

MENNESKER VED ELVEBREDD Blandingsteknikk, lysm책l, 34x60 Signert nede t.h.: HFG

10 000-15 000

140

137 DAHL, HANS ANDREAS (1881-1919)

FJORDABÅTEN KOMMER Olje på lerret, oppklebet på plate, 30x41 Signert nede t.v.: Hans Andreas Dahl.

6 000-8 000

138 RASMUSSEN, ANTON (1842-1914)

FJORDLANDSKAP MED FOLKELIV Olje på lerret, 60x90

Signert nede t.h.: A. Rasmussen.

10 000-15 000

139 HANSTEEN, NILS (1855-1912)

FJORDLANDSKAP MED FOLKELIV Olje på lerret, 70x106

Signert nede t.h.: N. Hansteen

8 000-10 000

141

140 DØRNBERGER, KARL (1864-1940)

PÅ SKI 1908 Olje på plate, 50x40

Signert og datert nede t.v.: K Dørnberger. 1908.

30 000-40 000

141 SINDING, OTTO (1842-1909)

FISKEBÅTER I HAVN Olje på lerret, 37x49

Signert nede t.h.: Otto Sinding -

Signert og påtegnet med tittel på tysk av kunstneren: «Fischerbote im Hafen Otto Sinding».

7 000-9 000

142 SINDING, OTTO (1842-1909)

TÅKET VINTERDAG 1907 Olje på lerret, 65x100

Signert og datert nede t.v.: Otto Sinding. München 1907

Påtegnet på tysk på baksiden, på blindrammen: «Trübertag Wintertag».

10 000-15 000

142

143 COLLETT, FREDERIK (1839-1914)

ÅRETTA BRO 1907 Olje på lerret, 54x75

Signert og datert nede t.h.: Fr C April 07

Antagelig signert og påtegnet med tittel av kunstneren, på

baksiden, på blindrammen: «Fr Collett «Åretta bro». April 07.».

UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 1933, kat.nr. 104, oppført i

katalogen under året 1907 med tittel: «Aaretta bro. April».

Lillehammer kunstmuseum «Vintermotiv- Lillehammerkunstnere» 19.02.-19.03.-2000, kat.nr. 5.

50 000-70 000

144 HOLMBOE, THOROLF (1866-1935)

SKARVENE PÅ RØST, MIDNATTSOL Olje på lerret, 72x115

Signert nede t.v.: Th Holmboe

20 000-30 000

145 HOLMBOE, THOROLF (1866-1935)

SEILSKUTE I KYSTLANDSKAP Olje på lerret, oppklebet på plate, 41x53 Signert nede t.v.: Th Holmboe

12 000-15 000

143

146 FOLKESTAD, BERNHARD (1879-1933)

SITTENDE MANN I ATELIERINTERIØR Olje på lerret, 90x100

Signert nede t.v.: Bernh. Folkestad

20 000-30 000

147 JORDE, LARS (1865-1939)

FRA MESNA 1920 Olje på lerret, 54x66

Signert og datert nede t.h.: Lars Jorde 20 UTSTILT: Lillehammer kunstmuseum, «Vintermotiv-

Lillehammerkunstnere» 19.02.-19.03.-2000, kat.nr. 31 med tittel: «Fra Mesna».

20 000-30 000

148 WIGDEHL, MICHALOFF (1857-1921)

HØST Olje på lerret, 60x72

Signert nede t.h.: MW

Signert, datert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden av lerretet: ««Höst» Michaloff Wigdehl 1912».

6 000-8 000

144

149 ERICHSEN, THORVALD (1868-1939)

FRA HOLMSBU Olje på lerret, 65x81 Usignert

10 000-15 000

150 AULIE, REIDAR (1904-1977)

FYRTÅRN 1939 Olje på lerret, 80x95

Signert og datert nede t.v.: Aulie -39

Signert på baksiden av lerretet: «Reidar Aulie».

20 000-30 000

151 AULIE, REIDAR (1904-1977)

TIGGER Olje på plate, 33x43

Signert nede t.v.: Aulie

Signert, påtegnet med tittel og datert av kunstneren på baksiden av platen: «Reidar Aulie Tigger -60».

15 000-20 000

145

152 KROHN, JULIE DE HOLMBERG (1882-1956)

OPPSTILLING MED BLOMST I POTTE Olje på lerret, 68x65

Signert nede t.v.: J. de H. Krohn.

8 000-10 000

153 GRANDE, SEVERIN (1869-1934)

OPPSTILLING MED TULIPANER OG FRUKT 1927 Olje på lerret, 58x65

Signert og datert nede t.h.: S Grande -27

8 000-10 000

154 HOLBØ, KRISTEN (1869-1953)

MAISOL, LILLEHAMMER 1952 Olje på plate, 54x65

Signert og datert nede t.v.: K Holbö. 52.

UTSTILT: Kunstnerforbundet, Oslo 1959, kat.nr. 17.

10 000-15 000

146

155 HOLBØ, KRISTEN (1869-1953)

VINTER, LILLEHAMMER 1950 Olje på lerret, 54x65

Signert og datert nede t.h.: K Holbö. 50.

10 000-15 000

156 SØRENSEN, HENRIK (1882-1962)

MOT HØST, VINJE 1954 Olje på lerret, 81x101

Signert og datert nede t.h.: HS 54

Signert, påtegnet med tittel og datert av kunstneren på baksiden av lerretet: «Mot höst 1953 Vinje Henrik Sörensen». Beskrivelse

av motivet poetisk formulert på et papirark med dedikasjon av kunstneren, signert og datert: «Henrik Sörensen 28 mai 1954», medfølger innrammet.

15 000-20 000

156 SØRENSEN, HENRIK (1882-1962)

MOT HØST, VINJE 1954 Beskrivelse av kunstneren til bildet Mot høst, Vinje 1954.

(Se www.gwpa.no/nb/items/24298 for hele teksten)

147

157 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)

LITE HUS OG STORT LØVTRE 1954 Olje på plate, 50x70

Signert og datert nede t.v.: Weidemann -54

15 000-20 000

158 HERAMB, THORE (1916-2014)

KOMPOSISJON 1950 Blandingsteknikk på papir, 50x55

Signert og datert nede t.h.: Th. Heramb 50

15 000-20 000

159 YTHJALL, TERJE (1943)

BEHERSKE OG BEHERSKES 1976 Olje på plate, 53x41

Signert og datert nede t.h.: T Ythjall 1976.

Påtegnet nede på platen: «Beherske og beherskes fra en betrakters synsvinkel».

UTSTILT: Statens kunstutstilling, Oslo 1977, kat.nr. 133.

15 000-20 000

148

160 DURBAN, ARNE (1912-1993)

STÅENDE LITEN PIKE Bronse, H: 17 cm

Signert på plinten: Durban

8 000-10 000

149

AL FABET ISK R EGISTER OV E R KU NS TNE R E JUBILEUMSAUKSJONEN 1814-2014 AUKSJON MANDAG 1. DESEMBER 2014 KL 18.00 AUKSJON MANDAG 8. DESEMBER 2014 KL 18.00 18 Askevold, Anders (1834-1900) Fjordlandskap med folkeliv 1888............................................38

5 Hertervig, Lars (1830-1902) Landskap med skog og vann..........................................................12

19 Askevold, Anders (1834-1900) Sognefjord 1888.......................................................................... 39

3 Hertervig, Lars (1830-1902) Urskog..................................................................................................... 8

150 Aulie, Reidar (1904-1977) Fyrtårn 1939.......................................................................................... 145

66 Hetvinsglass Engelsk type................................................................................................................... 115

151 Aulie, Reidar (1904-1977) Tigger...................................................................................................... 145

154 Holbø, Kristen (1869-1953) Maisol, Lillehammer 1952.............................................................146

42 Aulie, Reidar (1904-1977) Nymfefontenen......................................................................................84

155 Holbø, Kristen (1869-1953) Vinter, Lillehammer 1950............................................................. 147

118 Bodom, Erik (1829-1879) Fossestryk................................................................................................134

145 Holmboe, Thorolf (1866-1935) Seilskute i kystlandskap.........................................................143

119 Boll, Reinholdt (1825-1897) Kystlandskap med folkeliv........................................................... 135

144 Holmboe, Thorolf (1866-1935) Skarvene på Røst, midnattsol..............................................143

120 Boll, Reinholdt (1825-1897) Seilskuter på islagt fjord............................................................... 135

20 Haaland, Lauritz (1855-1938) Losbåten Hvidingsø No 5 loser en dampbåt 1881............... 40

64 Brennevinsglass Frimurerglass......................................................................................................... 115

99 Johannessen, Jens (1934) Ibsenmappe: Brand...........................................................................128

65 Brennevinsglass Spitsglass................................................................................................................. 115

81 Johnson, Kaare Espolin (1907-1994) Båten og fjellet...............................................................121

143 Collett, Frederik (1839-1914) Åretta bro 1907.............................................................................143

90 Johnson, Kaare Espolin (1907-1994) De tre gamle menn...................................................... 124

23 Collett, Frederik (1839-1914) Marsaften, fra Mesna 1893......................................................... 46

89 Johnson, Kaare Espolin (1907-1994) Fembøringen settes ut................................................ 123

137 Dahl, Hans Andreas (1881-1919) Fjordabåten kommer............................................................141

93 Johnson, Kaare Espolin (1907-1994) Fylgje 1961.......................................................................126

43 Deberitz, Per (1880-1945) Arne Kavlis hustru i hagen på Rønnes 1933................................. 86

94 Johnson, Kaare Espolin (1907-1994) Fylgje 1961.......................................................................126

160 Durban, Arne (1912-1993) Stående liten pike..............................................................................149

82 Johnson, Kaare Espolin (1907-1994) Gammel fisker - Finnmark.........................................121

55 Durban, Arne (1912-1993) Kvinnelig akt med ball......................................................................105

87 Johnson, Kaare Espolin (1907-1994) Himmelskibet................................................................ 123

54 Durban, Arne (1912-1993) Sittende akt...........................................................................................104

88 Johnson, Kaare Espolin (1907-1994) Himmelskibet................................................................ 123

140 Dørnberger, Karl (1864-1940) På ski 1908.................................................................................... 142

92 Johnson, Kaare Espolin (1907-1994) Høvedsmannen.............................................................126

121 Eckersberg, Johan Fredrik (1822-1870) Fjellandskap med fossestryk 18 ?........................ 135

85 Johnson, Kaare Espolin (1907-1994) Juksafiskere II................................................................. 122

25 Egedius, Halfdan (1877-1899) Vinterbilde fra Bærum 1893......................................................50

86 Johnson, Kaare Espolin (1907-1994) Lysbroen (Vestfjorden) 1989..................................... 122

45 Ekeland, Arne (1908-1994) Barnet.................................................................................................... 90

91 Johnson, Kaare Espolin (1907-1994) Mann og kone, hvilende............................................ 125

46 Ekeland, Arne (1908-1994) Oljetoget går forbi............................................................................. 91

79 Johnson, Kaare Espolin (1907-1994) Mot Lofoten...................................................................120

12 Ekenæs, Jahn (1847-1920) Juletrehøsting 1876..............................................................................26

83 Johnson, Kaare Espolin (1907-1994) Mot Lofoten....................................................................121

125 Ender, Axel (1853-1920) Sittende ung mann 1872...................................................................... 137

84 Johnson, Kaare Espolin (1907-1994) Røstskøyter II.................................................................. 122

24 Ender, Axel (1853-1920) Kjelkekjøring...............................................................................................48

80 Johnson, Kaare Espolin (1907-1994) Snøvær.............................................................................120

149 Erichsen, Thorvald (1868-1939) Fra Holmsbu............................................................................. 145

78 Johnson, Kaare Espolin (1907-1994) Tre fembøringer............................................................120

38 Erichsen, Thorvald (1868-1939) Fra Holmsbu 1930.....................................................................76

147 Jorde, Lars (1865-1939) Fra Mesna 1920........................................................................................144

37 Erichsen, Thorvald (1868-1939) Joronns hatt 1927...................................................................... 74

67 Karaffel Modell Bjørn............................................................................................................................116

76 Fjell, Kai (1907-1989) Bruden..............................................................................................................119

35 Karsten, Ludvig (1876-1926) Mor og barn 1917..............................................................................70

146 Folkestad, Bernhard (1879-1933) Sittende mann i atelierinteriør......................................144

36 Kavli, Arne (1878-1970) Fra Stortingsgaten..................................................................................... 72

126 Galien-Laloue, Eugene (1854-1941) Boulevard i Paris.............................................................. 137

40 Keyser, Ragnhild (1889-1943) Komposisjon med arkitektur og esel. Fra Provence......... 80

127 Galien-Laloue, Eugene (1854-1941) Kirken Saint Laurent i Paris......................................... 137

130 Kielland, Kitty (1843-1914) Torvmyr 1906.....................................................................................138

116 Gjøs, Ferdinand (1790-1852) Helverschous løkke.......................................................................134

30 Kielland, Kitty (1843-1914) Torvmyr 1898....................................................................................... 60

153 Grande, Severin (1869-1934) Oppstilling med tulipaner og frukt 1927.............................146

69 Kittelsen, Theodor (1857-1914) En spøkelseshistorie og et portrett.....................................116

115 Groth, Jan (1938) Komposisjon..........................................................................................................133

26 Kittelsen, Theodor (1857-1914) Juletreet.......................................................................................... 52

136 Gude, Hans Fredrik (1825-1903) Mennesker ved elvebredd...................................................140

27 Kittelsen, Theodor (1857-1914) Prinsessen på glassberget........................................................54

8 Gude, Hans Fredrik (1825-1903) Forlegg til fire malerier på Oscarshall 1849.....................18

135 Krohg, Christian (1852-1925) Fisker med pipe.............................................................................140

28 Gude, Hans Fredrik (1825-1903) Landgangsbrygge ved Feste Moss 1895............................56

134 Krohg, Christian (1852-1925) Gode venner...................................................................................140

9 Gude, Hans Fredrik (1825-1903) Landskap 1860...........................................................................20

21 Krohg, Christian (1852-1925) Fra Finse.............................................................................................42

10 Gude, Hans Fredrik (1825-1903) Storm på heden 1872...............................................................22

22 Krohg, Christian (1852-1925) Portrett av Henrik Ibsen på Karl Johan...................................44

11 Gude, Hans Fredrik (1825-1903) Sundbryggen i Drøbak 1876..................................................24

152 Krohn, Julie de Holmberg (1882-1956) Oppstilling med blomst i potte...........................146

139 Hansteen, Nils (1855-1912) Fjordlandskap med folkeliv............................................................141

2 Lund, Bernt (1812-1885) Utsyn over Christiania fra Sinsenbakken 1846.................................. 6

158 Heramb, Thore (1916-2014) Komposisjon 1950..........................................................................148

133 Munthe, Gerhard (1849-1929) Kyr i skogen Ulvin 1920..........................................................139

53 Heramb, Thore (1916-2014) Komposisjon 1973............................................................................102

13 Munthe, Gerhard (1849-1929) Fergestedet 1877..........................................................................28

52 Heramb, Thore (1916-2014) Oppstilling med hvite tulipaner 1980..................................... 100

60 Nerdrum, Odd (1944) Twin mother by the Sea 1999..................................................................110

4 Hertervig, Lars (1830-1902) Kystlandskap Fra Ryfylke 1853...................................................... 10

123 Nielsen, Amaldus Clarin (1838-1932) Fra Rogndalsvåg ved Kinn 1862.............................136

150

122 Nielsen, Amaldus Clarin (1838-1932) Garntørk i Rekefjorden 1885...................................136

124 Thaulow, Frits (1847-1906) Fransk landsby i måneskinn........................................................136

32 Nielsen, Amaldus Clarin (1838-1932) I dagningen 1908.......................................................... 64

72 Thaulow, Frits (1847-1906) Svaner................................................................................................... 117

110 Nupen, Kjell (1955-2014) Komposisjon........................................................................................... 132

71 Thaulow, Frits (1847-1906) Vinter i Norge.................................................................................... 117

111 Nupen, Kjell (1955-2014) Komposisjon........................................................................................... 132

16 Thaulow, Frits (1847-1906) Elveparti.................................................................................................34

112 Nupen, Kjell (1955-2014) Komposisjon........................................................................................... 132

15 Thaulow, Frits (1847-1906) Fra Lervik på Stord 1888...................................................................32

113 Nupen, Kjell (1955-2014) Komposisjon...........................................................................................133

17 Thaulow, Frits (1847-1906) Fransk landsby med gammel kirke..............................................36

57 Nupen, Kjell (1955-2014) Innrammet landskap 1983................................................................ 106

6 Tidemand, Adolph (1814-1876) Sognebud I 1860...........................................................................14

58 Nupen, Kjell (1955-2014) Panorama............................................................................................... 106

129 Ulfsten, Nikolai (1854-1885) Fra Jæren 1885................................................................................138

56 Nupen, Kjell (1955-2014) Pyramideskisser I.................................................................................. 106

128 Ulfsten, Nikolai (1854-1885) Kystlandskap med fiskere, naust og robåter 1885.............138

100 Opdahl, Ørnulf (1944) Ibsenmappe: Rosmersholm...................................................................128

33 Ulving, Even (1863-1952) Interiør...................................................................................................... 66

1 Pauelsen, Erik (1749-1790) Fra Svinesund 1789............................................................................... 4

63 Vinglass Danziger Kelchen..................................................................................................................114

132 Peterssen, Eilif (1852-1928) Rikeball og stolt Gudbjørg. Studie 1902..................................139

61 Vinglass Nøgen Jomfru.........................................................................................................................114

131 Peterssen, Eilif (1852-1928) Ruskevær, Orre. Skisse 1897...........................................................139

62 Vinglass Nøgen jomfru.........................................................................................................................114

29 Peterssen, Eilif (1852-1928) Tarekjøring, Sele 1895.......................................................................58

39 Wankel, Charlotte (1888-1969) Komposisjon...............................................................................78

77 Picasso, Pablo (1881-1973) Flyvende Due.......................................................................................119

101 Weidemann, Jakob (1923-2001) Komposisjon i blått..............................................................129

117 Printz, Christian August (1819-1867) Fra Sørumsvannet 1845.............................................134

105 Weidemann, Jakob (1923-2001) Komposisjon i blått..............................................................130

68 Punsjglass Kopper med hank..............................................................................................................116

106 Weidemann, Jakob (1923-2001) Komposisjon i blått..............................................................130

59 Ransve, Bjørn (1944) Skinnende hjerte............................................................................................108

107 Weidemann, Jakob (1923-2001) Komposisjon i blått...............................................................131

138 Rasmussen, Anton (1842-1914) Fjordlandskap med folkeliv..................................................141

109 Weidemann, Jakob (1923-2001) Komposisjon i blått...............................................................131

73 Riis, Bendik (1911-1988) Hjemmets Jul.............................................................................................118

102 Weidemann, Jakob (1923-2001) Komposisjon i blått og grønt............................................129

74 Riis, Bendik (1911-1988) Los Jul...........................................................................................................118

104 Weidemann, Jakob (1923-2001) Komposisjon i blått og grønt............................................130

75 Riis, Bendik (1911-1988) Polar Stjernen............................................................................................118

103 Weidemann, Jakob (1923-2001) Komposisjon i blått, grønt og gult.................................129

44 Riis, Bendik (1911-1988) Vinterlandskap...........................................................................................88

108 Weidemann, Jakob (1923-2001) Komposisjon i grønt.............................................................131

41 Rolfsen, Alf (1895-1979) Jernbanehall 1932.....................................................................................82

157 Weidemann, Jakob (1923-2001) Lite hus og stort løvtre 1954..............................................148

98 Rose, Knut (1936-2002) Ibsenmappe: Gengangere..................................................................128

51 Weidemann, Jakob (1923-2001) Høst 1963................................................................................... 98

96 Savio, John (1902-1938) Øen Lillemolla I........................................................................................127

50 Weidemann, Jakob (1923-2001) Komposisjon 1962................................................................... 96

95 Savio, John (1902-1938) Ung mann.................................................................................................127

49 Weidemann, Jakob (1923-2001) Kvinne......................................................................................... 94

97 Savio, John (1902-1938) Vinter..........................................................................................................127

48 Weidemann, Jakob (1923-2001) Oppstilling med blomster.................................................... 93

7 Schreiber, Christiane (1822-1898) En norsk bondepike.............................................................. 16

47 Weidemann, Jakob (1923-2001) Oppstilling med blomster og frukt 1948.........................92

31 Sinding, Elisabeth (1846-1930) Hestespann, vinter 1899..........................................................62

14 Werenskiold, Erik (1855-1938) En forloren sønn 1879................................................................ 30

141 Sinding, Otto (1842-1909) Fiskebåter i havn............................................................................... 142

70 Werenskiold, Erik (1855-1938) Utkast til Liti Kjersti i Nansens spisestue............................ 117

142 Sinding, Otto (1842-1909) Tåket Vinterdag 1907...................................................................... 142

148 Wigdehl, Michaloff (1857-1921) Høst.............................................................................................144

114 Sitter, Inger (1929) Komposisjon 1979............................................................................................133

159 Ythjall, Terje (1943) Beherske og beherskes 1976........................................................................148

34 Sohlberg, Harald (1869-1935) Vinternatt i Rondane.................................................................. 68 156 Sørensen, Henrik (1882-1962) Mot høst, Vinje 1954................................................................. 147 156 Sørensen, Henrik (1882-1962) Mot høst, Vinje 1954................................................................. 147

F O RHÅNDSBUD Forhåndsbud kan sendes via vår nettside www.gwpa.no eller på epost post@gwpa.no

Forhåndsbud behandles konfidensielt og må være Grev Wedels Plass Auksjoner ihende senest dagen før auksjonen.

Forhåndsbud må inneholde katalognummer, tittel, bud eksklusiv 20% omkostninger.

I tillegg må vi ha navn, adresse, telefonnummer og evt. epost-adresse for å kunne bekrefte budet.

151

152

Lars Hertervig Urskog Kat.nr. 3

Jubileumsauksjonen 1814-2014 Auksjon mandag 1. desember 2014 kl 18.00 Auksjon mandag 8. desember 2014 kl 18.00 GREV WEDELS PLASS AUKSJONER GREV WEDELS PLASS 2, N-0151 OSLO, NORWAY | +47 22862186 | POST@GWPA.NO | WWW.GWPA.NO