Jubileumsauksjonen 1814-2014 Auksjon mandag 1. desember 2014 kl 18.00 Auksjon mandag 8. desember 2014 kl 18.00
Jubileumsauksjonen 1814-2014
Auksjon mandag 1. desember 2014 kl 18.00 Auksjon mandag 8. desember 2014 kl 18.00
KJØPSVILKÅR KATALOGER
Grev Wedels Plass Auksjoner (GWPA) utarbeider kataloger med fotografi og beskrivelse av alle objekter som skal auksjoneres. Det legges stor vekt på at opplysningene skal være eksakte og mest mulig dekkende. Våre auksjonspriser er tilgjenglige gjennom ledende internasjonale kunstprisdatabaser. VERDIVURDERINGER
Katalogens verdivurderinger er basert på en markedsvurdering og skal tjene som veiledning for kjøperen. MINSTEPRISER
De fleste katalognumre har minstepriser. Minsteprisen vil normalt ligge under laveste verdivurdering som er trykket i katalogen. KUNDETJENESTEN (KT)
KT ivaretar de skriftlige forhåndsbud som måtte foreligge. Foreligger det flere forhåndsbud over selgers minstepris på ett og samme objekt, vil KT by på vegne av budgiver med høyeste bud. KT stanser da sin budgivning like over NEST høyeste forhåndsbud, for derved å søke å få kjøpt objektet til lavest mulig pris. Hvis det foreligger kun ett skriftlig forhåndsbud, vil KT by lavest mulig på vegne av den aktuelle budgiver, dog over selgers minstepris. GARANTI
GWPA innestår for katalogens utforming og riktighet. Da det er anledning til å besiktige objektene før auksjonen, tar kjøperen selv ansvaret for å undersøke objektets/objektenes tilstand. Eventuelle reklamasjoner må fremmes innen 30 dager etter auksjonen. OMKOSTNINGER
På tilslagssummen kommer 20% omkostninger i tillegg, som inkluderer: Salær, Kunstavgiften og merverdiavgift. VALUTA
Objektene blir klubbet og gjøres opp i NOK. Valutakurs pr. betalingsdato, ikke salgsdato. BETALING OG HENTING
Kjøpere som er registrert på forhånd og som avgir sine bud med nummerert spade eller ved skriftlig forhåndsbud har 8 dagers frist for betaling av objektene. Kjøpere som ikke byr med nummerert spade må betale kontant i løpet av auksjonen, eller må registrere seg i etterkant for å komme inn under 8 dagers fristen for betaling. Henting av gjenstandene må skje senest 8 dager etter mottatt faktura. Betaling må fremkomme på vår klientkonto før objektene kan hentes.
HVORDAN FOREGÅR BUDGIVNING? I. REGISTRERING Kjøpere vil normalt registrere seg før de avgir bud. Registrering kan skje under visning, umiddelbart før eller under auksjonen. Registrering medfører at kunden ikke behøver kvittere for kjøp av hvert enkelt objekt i løpet av auksjonen. Registrerte kunder har 8 dagers kreditt. II. BUDGIVNING Ved registrering får man utlevert en nummerert spade som holdes opp under budgivning. Bud kan også avgis av uregistrerte kunder, men vi oppfordrer til å registrere seg for å få utlevert en nummerert spade også under auksjonen. Budene høynes med intervaller fastsatt av GWPA, som står beskrevet nedenfor. Ved tilslag holdes den nummererte spaden oppe til auksjonarius har bekreftet at angjeldende nummer har fått tilslaget. Ved like bud avgjør auksjonarius hvilken budgiver som har fått tilslaget. Auksjonarius avgjør også om budgivningen skal gjenopptas dersom det er usikkerhet om siste bud. Budet er bindende for den som avgir det, når vedkommende har fått tilslag for budet. III. FORHÅNDSBUD En kjøper kan avgi ett eller flere forhåndsbud skriftlig. GWPAs kundetjeneste ivaretar da budgivningen på vegne av kjøperen, og byr på vanlig måte som fra salen. KT tilstreber å få kjøpt gjenstanden til lavest mulig pris, og hvis nødvendig til det beløp som er angitt i forhåndsbudet. Auksjonarius vil, når gjenstanden blir frembudt, gjøre oppmerksom på om det foreligger forhåndsbud. Dersom det foreligger flere forhåndsbud på samme objekt, vil budgivningen starte over det nest høyeste av disse budene. Forhåndsbud behandles konfidensielt og må være GWPA ihende senest dagen før auksjonen. Ved to like bud på samme objekt prefereres det bud som ble innlevert først. IV. TELEFONBUD GWPAs Kundetjeneste kan også bistå kjøpere som ønsker å by pr. telefon. Ved telefonbud ringer KT opp budgiver og etablerer kontakt i god tid før det aktuelle katalognummer ropes ut. Budgivning pr. telefon må være meddelt GWPA skriftlig senest dagen før auksjonen. V. BUD UNDER MINSTEPRIS Dersom minstepris ikke oppnås under auksjonen kan auksjonarius ta imot et lavere bud med forbehold om selgers godkjennelse. Dog forbeholder GWPA seg retten til å selge objektet til første budgiver som byr minstepris etter auksjonen. Således er bud med forbehold om selgers godkjennelse bindende, men gir ingen rettigheter for budgiver.
Jubileumsauksjonen 1814-2014
Auksjon mandag 1. desember 2014 kl 18.00 Auksjon mandag 8. desember 2014 kl 18.00 KONTAKT
Grev Wedels Plass Auksjoner, Gamle Logen, Grev Wedels Plass 2, N-0151 Oslo Telefon: 22 86 21 86 – post@gwpa.no – www.gwpa.no Vurdering/innlevering/taksering: Hans Richard Elgheim, hansrichard.elgheim@gwpa.no Intendant for kunsthistorie/ fakturering/avregning/regnskap: Nini Eitzen, nini.eitzen@gwpa.no Innlevering/kundekontakt/ katalogabonnement: Helena Bye, helena.bye@gwpa.no
REGISTRERING FOR BUDGIVNING
Kjøpere må registrere seg før de avgir bud. Dette kan skje under visningene eller umiddelbart før auksjonene. Nye kunder må registrere seg senest tre dager før auksjonene.
KATALOG PÅ NETT www.gwpa.no
AUKSJON KAT NR 1-60
Mandag 1. desember 2014 kl 18.00 Grev Wedels Plass Auksjoner, Gamle Logen, våre lokaler, Grev Wedels Plass 2, Oslo.
VISNING
F.o.m. lørdag 22. november t.o.m. mandag 1. desember. Hverdager kl. 10.00-18.00. Lørdag og søndag kl. 12.00-16.00 For øvrig etter avtale.
AUKSJON KAT NR 61-160
Mandag 8. desember 2014 kl 18.00 Grev Wedels Plass Auksjoner, Gamle Logen, våre lokaler, Grev Wedels Plass 2, Oslo.
VISNING
F.o.m. fredag 5. desember t.o.m. mandag 8. desember. Hverdager kl. 10.00-18.00. Lørdag og søndag kl. 12.00-16.00 For øvrig etter avtale. Visningene varer til og med auksjonsdagen kl 17.00. Ønsker man å se kunstverk på papir ute av rammen, må det avtales senest dagen før. Objektene vises på skjerm under auksjonene.
JULELUKNING
Grev Wedels Plass Auksjoner holder stengt fra og med lørdag 20. desember og åpner igjen mandag 5. januar 2015. Innlevering kan avtales på tlf. 920 42 306.
Jubileumsauksjonen 1814-2014 – 2014-3. Intendant for kunsthistorie: Nini Eitzen. Fotografering: Kjell S. Stenmarch. Katalogdesign: Manual design. Trykk: BK Grafisk AS. Utgitt av Grev Wedels Plass Auksjoner AS. © 2014 Grev Wedels Plass Auksjoner AS
Sidefasade av Den Gamle Logen med Glacisgaten foran sett fra Grev Wedels Plass.
Den Gamle Logens plassering i bybildet den gang den ble bygget E
tter 1750, og særlig etter 1814, hadde ikke lenger Akershus festning noen operativ militær betydning og anlegget forfalt. Etter
unionsinngåelsen med Sverige i 1814 ble Akershus deaktivert som
festning og deler av de ytre murene ble revet. Det ytre festningsområdet med festningsplassen, området rundt Forsvarsdepartementet og
kvartalet i Myntgata ble bygget opp som militær støttebebyggelse
på 1800-tallet. Alt dette ble bygget på tomter der det tidligere hadde
vært forsvarsverker. Bebyggelsen ble tilpasset den øvrige bebyggelsen i
Kvadraturen, noe som er tydelig på for eksempel Armeens depot fra 1832, som ligger mot Kirkegaten og det tilstøtende Forsvarsdepartementets bygning fra 1835 mot Myntgaten, begge også bygget i empirestil.
Forsvarsdepartementets nybygg fra 2007 ligger nedenfor Logen sett fra Kirkegaten, i Glacisgate 1.
Tidlig på 1800-tallet var Kirkegaten byens paradegate. Logen, med et for byens borgere hardt tiltrengt festivitetslokale, ble bygget i det som den
gang var den nye hovedstadens tyngdepunkt med teatret, Norges Bank, Børsen, kongeboligen Paleet og det mest populære boligstrøket i byen som nærmeste naboer.
En byste av grev Herman Wedel Jarlsberg (1779-1840) står i trappehallen innenfor hovedinngangen. Den er utført etter Hans Michelsens portrettbyste på Bogstad og var en gave fra Logens Venner.
Logen ble bygget på festningens «glacis», altså den slake skråningen
som kunne bestrykes av festningens kanoner. Glaciet var opprinnelig en stor åpen slette, hvor ingenting fikk gro høyt, slik at man fra festningen
kunne se om og når fienden nærmet seg, og hvor man hele tiden hadde mulighet for å avfyre sine kanoner mot for eksempel fiendtlige skip i
Bjørvika. Men, heldigvis var nå dette historie og man kunne bygge på tomtene. De ytre delene ble frigitt til byggetomter for offentlige og
private formål, bl. a. til nybygg for Børsen (1829), Christiania Theater
(1837), Norges Bank (1830) og St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard (Den Gamle Logen, startet 1836, innviet 1844).
Mandag 28. januar 1839 ble festsalen, Logens Store Sal, brukt for første
gang. Salen var ikke helt ferdig, den ble innviet i 1844, men så sterkt var
behovet for et festivitetslokale i hovedstaden, at Store Sal ble tatt i bruk
før den var helt sluttstilt. Kongen, Carl Johan, var tilstede og det var også grev Herman Wedel-Jarlsberg, som hadde vært initiativtager til at Logen
ble reist. Dette besøket kom til å bli det siste av kongens Norges-besøk og grev Wedel-Jarlsberg døde året etter, så ballet i 1839 kom til å bli som en avskjedsforestilling for to av hovedpersonene i «generasjonen fra 1814».
Under Akershus festning reiste det seg et helt empire-kvartal og Logen
På Grev Wedels plass var det tenkt bygninger for Stortinget og
offentlig rom som kunne brukes til konserter, fester og ball. Før hadde
og planene måtte legges bort. Oslo Byes Vel foreslo i 1840-årene å
med sin «Store Sal» er en av disse bygningene. Med det hadde byen et private tatt seg av denne delen av byens liv, og blant andre Wedel
Jarlsberg hadde brukt sine private eiendommer, som Bogstad gård, til representasjon.
Høyesterett. I 1836 nedla militære myndigheter byggeforbud her,
opparbeide plassen som park, og dette ble realisert i 1869. Da hadde plassen utsikt til sjøen, til Bjørvika. Plassen har navn etter greve, eidsvollsmann og stortingspresident, jernverkseier, amtmann,
finansminister og stattholder Herman Wedel-Jarlsberg (1779–1840), som hadde hatt så stor betydning for at Logen i det hele tatt ble reist.
1 PAUELSEN, ERIK (1749-1790)
FRA SVINESUND 1789 Olje på lerret, 63x78
Signert og datert nede t.v.: E Paulsen PIXI 1789
100 000-150 000
LITTERATUR: Sigrid Christie: «Fra renessanse
ble det opprettet en egen malerisamling.
Oslo 1993.
andre europeiske fyrsters gallerier, så kongen
til klassisisme 1536-1814», Norges malerkunst, Pål Sagen: «Norge» Noen historiske elementer i landets identitetsbygging, utstillingskatalog 2012.
Bodil Sørensen: ««Norge, hvor udsigterne
ere saa skiønne og foranderlige» Pauelsen, Lorentzen og formidlingen av det norske
landskap», utstillingskatalog «Norge 1814»
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo 2014.
Malerisamling skulle ikke stå tilbake for
Høsten 1789 sendte den danske maleren Erik
Danske Kunstakademi ble etablert i 1754,
subskripsjon på et plansjeverk med norske
nederlandsk og tysk kunst. Det Kongelige
og etter hvert ble det nesten utelukkende
innkjøpt verker av danske kunstnere. I og med
kvalitet.
meget sjeldne, for som det står i Wikipedia:
kunstnere skape bilder av høy kunstnerisk
med motiv Salomos dom. Han foretok en reise
oljemalerier av norsk landskap etter sin reise til Norge i 1788 på bestilling fra kronprins Fredrik,
vant i 1777 den store gullmedalje for et bilde
i Europa for å videreutdanne seg i 1780 til 1783, som gikk til Hamburg, Düsseldorf, Berlin, Paris og Roma. Erik Pauelsen var nå ferdigutdannet maler og var en av de danske malere som fikk sine verker solgt til kongens malerisamling.
den senere Fredrik VI, som selv hadde foretatt
Det er ikke uvanlig at det ble malt replikker
Det var: Svinesund, parti fra Tistedalen,
Erik Pauelsen malt en versjon til av sitt
en reise i Norge samme år.
Sarpsfossen, Bogstad Gård, Fossum Hammer
og Krokkleiva på Ringerike. Samtlige befinner
seg i Statens Museum for Kunst i København. Sørensen, s. 46.
Statens Museum for Kunst er Danmarks
nasjonalgalleri og landets hovedmuseum for
billedkunst. Det ble åpnet for publikum i 1827. Etter eneveldets fall i 1849 ble kunstskattene
eller gjentagelser av motivene og her har
motiv fra Svinesund. Maleriet er en replikk i samme størrelse av maleriet han malte for
kronprinsen. Som motytelse for økonomisk
støtte til reisen til Norge, skulle han også årlig
levere kong Christian VII to landskapsmalerier med motiv fra Norge, det kan være at denne
replikken er malt for å skulle leveres til kongen, det vites ikke.
Statens eiendom. Samlingene på Statens
Erik Pauelsen hadde en idé om å lage
danske kongenes Kunstkammer, som har røtter
det var en ny grafisk teknikk med etsning
Museum for Kunst har sin opprinnelse i de tilbake til Christian II (1481-1559). Omkring
1750, under kong Frederik V (1723-1766), som var konge av Danmark/Norge i 1746 til 1766,
4
prospekter. … Sørensen, s. 44.
Men Pauelsen kom ikke til å gjennomføre dette
Med Erik Pauelsens Norgesreise i 1788 innledes
Erik Pauelsen (1749-1790) utførte seks
Pauelsen (1749-1790) ut en innbydelse til
opprettelsen av akademiet kunne landets egne
Erik Pauelsen var elev ved Kunstakademiet og
norske byer og steder. Sagen, s. 9.
(Hønefossen) i den nye teknikken i 1789.
gjorde store innkjøp av malerier av italiensk,
Wikipedia: Erik Pauelsen.
den store danske epoken i prospektgjengivelse av
vanlige kobberstikk.Han utførte «Hoffosen»
fargeakvatinter av motiver fra Norgesreisen, av platen, som ga trykkene mer maleriske detaljer enn man kunne få frem med
prosjektet, og malerier fra hans hånd er også Pauelsen ble medlem av flere europeiske
kunstakademier, men oppnådde aldri samme anerkjennelse i samtiden som Jens Juel
og Nicolai Abildgaard. Det kan synes som
Pauelsens selvtillit fikk en knekk da Jens Juel både ble utnevnt til hoffportrettmaler og
professor ved Kunstakademiet. Han utviklet en depresjon og begikk selvmord i 1790.
Erik Pauelsen arbeidet under nyklassisismen. Landskapsmaleriet hadde slått gjennom
for fullt, man søkte ut i naturen for å finne
balanse og ro. Samtidig hadde sansen for det heroiske og storslåtte landskap utviklet seg, og Norge med sine klipper, fjell og fossefall ble «oppdaget» som interessant for en
kunstnerisk gjengivelse. Det å reise hit for selv å se det mektige landskapet ble etter hvert
veldig populært og både kunstnere og turister strømmet til for å se dette eksotiske norske landskapet. Christie, s. 139.
2 LUND, BERNT (1812-1885)
UTSYN OVER CHRISTIANIA FRA SINSENBAKKEN 1846 Olje på lerret, 82x126
Signert og datert nede på midten: B. Lund 1846. Påtegnet med tittel på plakett på rammen.
200 000-300 000
LITTERATUR: Sigurd Willoch: «Lund, Bernt»,
Dette er en av Lunds replikker av dette motivet.
801-802.
og omegn, fremstilt på en måte typisk for
Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1983, bind 2, s.
Bernt Lund fikk veiledning i maleri av Thomas Fearnley i 1839 til 1840. Han var elev ved
kunstakademiet i Düsseldorf under Johann Wilhelm Schirmer fra 1843 til 1845.
Som det står i Norsk kunstnerleksikon: Lunds maleri hører helt og fullt hjemme i Düsseldorf-periodens smak og form.
Alt i 1844 kjøpte Kunstforeningen et bilde av ham, og stilte i 1845 ut et bilde bestilt
av statsminister Frederik Due, utsyn over
«Christiania sett fra Trondhjemsveien ved
Sinsen», med Akershus slott som midtpunkt i en
velordnet komposisjon. Denne fremstillingen ble populær og Lund gjentok motivet et par ganger (replikk OB (Oslo Bymuseum) gjengitt i Chr.
Tønsbergs Norge fremstillet i Tegninger, 1848).
6
Det er et flott panorama over hovedstaden
høyromantikken. Trær og fjellformasjoner på hver side gir en balansert komposisjon som leder vårt blikk mot byen i det fjerne. Lys og
skygge er disponert på en vel beregnet måte ved hjelp av skybanker på himmelen, slik at figurene foran i bildet får lys på seg og slik
at byen lenger bak ikke bare fremstår som et midtpunkt, men et lysende midtpunkt.
3 HERTERVIG, LARS (1830-1902)
URSKOG Akvarell og gouache på tre biter uidentifisert tobakkspapir og en bit innpakningspapir, oppklebet på flere skikt ulike papirer; innpakningspapir, lerret og avispapir, 41x38
Signert nede t.h.: Hertervig
Også signert: L. Hatarvaag. Delvis uleselig påskrift nederst: «...Tegnet af ...og... Köen fra det 14dende Aarhu..d..ede (?) som er forgaaed ... (?)». Malt i første halvdel av 1880-årene.
UTSTILT: Minneutstilling, Dreyer, Stavanger 1930, kat.nr. 40. Vandreutstilling Rogaland Kunstmuseum 06.11.2005-15.01.2006; Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design - Museet for samtidskunst 04.02.-23.04.2006 og Bergen Kunstmuseum 19.05.-20.08.2006, kat.nr. 45.
400 000-600 000 LITTERATUR: Aslaug Blytt: Lars Hertervig,
tidsrom, fra sent 1870-tall til midten av 1880-
Motivene er komponert i parallelle sjikt innover
tittel: Myrlende med gammel skog, oppført i
teknisk som gjør at de kan sees som en serie, en
handlinger finner sted. Maleren kan betraktes
Oslo 1939, nr. 160, avbildet s. 117 med annen fortegnelsen over Lars Hertervigs verker med forslag til datering i parentes: (75?).
Holger Koefoed: Lars Hertervig. Lysets maler,
Oslo 1984, 3. opplag 1992, avbildet s. 88 med
annen tittel og årstall: Myr med høye trær og en rot i forgrunnen, ca. 1873.
Ole Henrik Moe: Lars Hertervig – en norsk
malertragedie, Odense 1989, avbildet s. 131
(upag.) med annen tittel og årstall: Myr med høye trær og en rot i forgrunnen, 1870-årene.
Inger M. Renberg, Holger Koefoed, Kari Greve: Lars Hertervig Fragmenter Arbeider på papir
1868-1902, Oslo 2006, avbildet s. 70 og s. 177. Denne akvarellen regnes som et hovedverk blant Lars Hertervigs sene arbeider.
I boken fra 2006 om denne perioden i
kunstnerens produksjon, står det i katalogdelen
årene. De har mange fellestrekk motivisk og
konsentrert og betydelig satsning innen hans sene produksjon. Vi vet ikke om alle verkene
i denne serien er bevart, men bildene har en egen atmosfære av melankoli og mystikk,
som skiller dem ut i hans produksjon. Nesten
alle er betegnet med stedsnavn fra Tysvær og
Nedstrand, ikke langt fra Borgøya – Skifteslien,
I denne nyeste litteraturen har akvarellen fått tittelen Urskog og inngår som en av en serie
bilder med denne tittelen malt i første halvdel av 1880-årene. Under overskriften: Urskog
og myrlendt terreng – en serie fra 1880-årene, skriver Koefoed blant annet:
Vi kjenner seks landskaper fra myrlendt urskog, som er blant høydepunktene i Lars Hertervigs
sene produksjon. De er blitt til over et begrenset
8
som er funnet på verkenes baksider er daterbare til 1882-83. Alle motivene var i kunstnerens eget
eie ved hans død i 1902. Koefoed 2006, s. 65-67.
nr. 2:
historiske referanser (uten at vi vet nøyaktig
urskogsmotivene, hvorav dette vi har med er
hva det siktes til) og som er unikt i hans
2. (1) «Urskog» (malt i 1. halvdel av 1880-årene).
til Hertervig-familiens eller kvekernes historie i
som er forgaaed». Signert: L.Hatarvaag og L.
produksjon. Det kan kanskje være årstall knyttet området. Serien sprenger den vanlig romantiske landskapsgenren og det er mulig å se dem i en utviklingsrekke. Enda er det mye vi ikke vet om disse hovedverkene i hans sene produksjon.
trær, med og uten skikkelser. Flere av motivene
tekstilbiter i ytterste lag verso. S. 177.
nærvær i en slik jomfruelig natur. De avissidene
århundre, 1673, 1700, 1709, 1770, 1813 som gir
Akvarell og gouache på tre biter uidentifisert
innpakningspapir, lerret og avispapir. To
Hvert motiv viser forskjellige sider ved lysets
Koefoed skriver videre om de seks
påført anakronistiske årstall som: det 14.
Det er lett å fascineres av stemningen i disse
oppklebet på flere skikt ulike papirer;
som en distansert betrakter til det som skjer.
Køen, Haltjern/Haltevjen (?), Enden (?) – og
under nr. 45 utførlig hva akvarellen er malt på:
tobakkspapir og én bit innpakningspapir,
med for-, mellom- og bakgrunn der forskjellige
lysfylte myrområdene med høyvokste, krokete tar utgangspunkt i laveringer fra Skissebok
II. I alt er fire skisser kjent som ikke er datert
eller betegnet, men som stammer fra tiden på
Borgøya 1859-65, da han gjenoppdaget mange av barndommens, slektens og kvekernes steder
på nytt. Stedene her utgjorde referanserammen for serien på en eller annen måte. Det er som
om han søker i barndomsnaturen, i fortiden og i eget liv etter noe han må ha følt nærværende i disse svært «hertervigske» landskaper. Han
signerte det ene verket (det verket vi har med)
L. Hatarvaag (som er stedsnavnet på Borgøya og utgangspunktet for slektsnavnet Hertervig).
Betegnet: «Köen fra det 14dede Aarhundede (?) Hertervig. (Betegnelsen «Køen» kan leses som Kjøn, tjern.)
I utgangspunktet var laveringen i Skissebok II
et langt mer åpent myrlandskap med jegere og hunder i forgrunnen. Her er de forsvunnet, og
det bøyde treet i forgrunnen ser ut til å bli slukt, og er blitt «hovedpersonen». Betegnelsen «det
14. århundre» markerer kanskje svartedaudens århundre, som rammet dette området hardt,
men som samtidig betydde en ny begynnelse.
Kan det være middelalderens kristning av landet han tenkte på? Det hendte at gamle furutrær kunne bli godt over 500 år gamle, og kanskje
kunstneren ønsket å si noe om alt det uberørte
som lå i området av ydmykhet. Ellers er det lyset i landskapet som er vakkert gjort rede for. Ibid., s. 67.
4 HERTERVIG, LARS (1830-1902)
KYSTLANDSKAP FRA RYFYLKE 1853 Akvarell og gouache på papir, lysmål, 44x58 Signert og datert nede t.h.: L.H 53
150 000-200 000
LITTERATUR: Holger Koefoed: Lars Hertervig. Lysets maler, Oslo 1984, 3. opplag 1992.
Hertervig hadde en egen følsomhet i sin
beskrivelse av landskapet allerede på denne
tiden under sin elevtid hos Gude i Düsseldorf. Han var privatelev av Hans Gude fra 1852 til våren 1853. Høsten 1853 da han kom tilbake
til Düsseldorf, var han elev av E. Bodom. Gude regnet ham som en av sine mest talentfulle
elever. Hertervig reiste sammen med Gude til Norge denne sommeren.
Gude satte store forhåpninger til hans talent, og han seilte i medvind. Hans oppgave var nå å se sin egen hjemtrakts landskap med kunstnerøyne; der lå hans neste faglige utfordring. S. 37.
Sommeren 1853 oppholdt Hertervig seg i Ryfylke og Skånevik.
10
Han yndet å vise forholdsvis vide utsnitt av landskapet. Alle detaljer skulle omhyggelig tegnes ned. Han la tydeligvis vekt på en
interessant. Denne akvarellen fra 1853 er et typisk eksempel på et motiv sett i motlys.
objektiv skildring av landskapet, uten at
Mens Hertervig var i Düsseldorf, hadde det
akvarellene kom det klart fram det han hadde
det i hans første akvareller fra 1853 og i mange
han betonet lysvirkningene spesielt. I disse lært hos Gude.
Tegningen var nok det det vesentligste dette
første året – det gjaldt å få med seg skikkelige skisser til arbeidet i atelieret i Düsseldorf kommende sesong. Sammenlignet med Skåneviks-bildet fra 1851-sommeren var
fremskrittene store. Hertervig viste seg som en typisk düsseldorfer og Gude-elev i sin landskapsoppfatning. S. 37.
Lars Hertervigs første tegn til sykdom gjorde seg gjeldende i 1854 og da han senere, på
Gaustad sykehus, skulle gi en forklaring på sin sykdom, nevnte han at han var blitt forvirret
av for lenge å ha stirret rett mot solen. Det å male bilder i motlys, var noe han så på som
lenge vært mote å male bilder i motlys. Vi ser
av de nordiske kunstneres arbeider fra samme tidsrom. Motlyset ble et effektivt middel til å dramatisere et landskap. …
Moten kunne begrunnes ut fra ønsket om å vise naturen i en uvant belysning, men det viktigste
var motlysets romskapende muligheter; det ble et godt middel for kunstneren til å gi motivet helhet. S. 41.
5 HERTERVIG, LARS (1830-1902)
LANDSKAP MED SKOG OG VANN Akvarell og gouache på tobakkspapir, 17x25 Signert nede t.h.: L Hertervig Antagelig malt i 1870-årene.
UTSTILT: Vandreutstilling Rogaland Kunstmuseum 06.11.2005-15.01.2006; Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design - Museet for samtidskunst 04.02.-23.04.2006 og Bergen Kunstmuseum 19.05.-20.08.2006, kat.nr. 23.
60 000-80 000
LITTERATUR: Holger Koefoed: Lars Hertervig.
Å være sparsommelig var en kvekerdyd, og
Inger M. Renberg, Holger Koefoed, Kari Greve:
å leve på kan forklare Hertervigs bruk av så
Lysets maler, Oslo 1984, 3. opplag 1992.
Lars Hertervig Fragmenter Arbeider på papir
1868-1902, Oslo 2006, avbildet s. 86 og s. 170. Etter 1867 finnes det bare arbeider i små
mange var svært nøysomme. Denne måten fattigslige materialer som underlag for sine sene arbeider, og bruken av så få farger som mulig. Koefoed 2006, s. 50.
formater på dårlig underlag av Lars Hertervig.
Når det gjelder motivene, som dette enkle
Etter sin sykdomsperiode og innleggelsen
i stor grad ha å gjøre med hans bakgrunn i
Koefoed 1984, s. 78.
på Gaustad sykehus hadde han ikke lenger
økonomi til å kjøpe materialer som lerreter
skogsmotivet er et eksempel på, kan også de kvekerbevegelsen.
og blindrammer, om han hadde ønsket det.
Kvekerne krevde sterke moralske føringer for
mer om kunstnerens sene arbeider både når
sansene, men virke oppbyggende gjennom en
Forskningen går fremover, og man vet i dag
det gjelder teknikker og motiver, noe som kan forklare disse arbeidene som noe annet enn resultat av et forvirret sinn.
Hertervig malte på underlag som for eksempel tobakkspapir, King’s Super Fine Tobacco
London, som han blant annet har brukt til
denne akvarellen. I boken om kunstnerens sene arbeider er flere av dem, blant annet dette, undersøkt grundig, for å kunne si noe mer detaljert om hans arbeidsmetoder.
12
at kunsten ikke skulle forfalle til å sjarmere
ydmyk holdning overfor Guds skaperverk. De
oppsummerte sine tanker om det dennesidige i
forhold til den guddommelige dimensjon i livet slik: Det var nødvendig å være i denne verden,
men ikke av denne verden. I en kvekerinspirert
estetikk ville fraværet stå sentralt. Kunst skulle fremme stillhet og meditative kvaliteter uten
sterke sansepåvirkninger, dvs. være diskret og
ikke påtrengende, og vise nøysomhet i bruk av virkemidler. Ibid., s. 45.
6 TIDEMAND, ADOLPH (1814-1876)
SOGNEBUD I 1860 Olje på lerret, 102x129
Signert og datert nede t.v.: A. Tidemand Df. 1860.
Oppfrisking og overmalinger i venstre del av maleriet, antagelig etter skade, noe som har medført feilaktig datering til 1850, skal være 1860.
800 000-1 000 000
LITTERATUR: Lorentz Dietrichson: Adolph
Sognebud, mens andre titler også har vært
komposisjonens hovedfortelling med presten
1878, kronologisk fortegnelse nr. 543 Sognebud
tre kartonger og to skisser går motivet igjen i
med en hvit duk står to messingstaker med
Tidemand, hans Liv og hans Værker, Christiania I (Nadverdens Uddeling i en Bondestue)
Hardanger; tematisk fortegnelse oppført under Folkelivsbilleder, under Nadverdens Uddeling (Sognebud), s. 218, nr. I.
Magne Malmanger: «Tidemand, Adolph», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1986, bind 4, s. 246-254.
brukt om de forskjellige varianter. Foruten i
fire utførte malerier. Det første – «Nattverdens utdeling i en bondestue i Hardanger» - ble
malt i Düsseldorf i 1860 og ble snart solgt til
en kunsthandler i London. Malmanger 2014, s. 55-56.
Magne Malmanger: «Maleriet 1814-1870.
Maleriet nevnt her, er det vi har med på
malerkunst, 2. utgave, 2 bind, Oslo 2000, bind I,
maleriet Sognebud fra 1863, kat.nr. 33, som
Fra klassisisme til tidlig realisme», Norges s. 187-350.
Magne Malmanger: «Adolph Tidemand og det norske kristenliv», Jubileumsutstilling Adolph
Tidemand (1814-1876) Scener fra norsk kristenliv,
utstillingskatalog Baroniet Rosendal og Mandal
auksjon denne gang. I 2006 hadde vi med
Malmanger 1986, s. 252.
I den seneste utstillingskatalogen over
Tidemands arbeider fra i år i forbindelse med at Tidemand ble født i 1814, som vi jo også i hele
ganske like i komposisjonen med den gamle er også forskjellige, for både kledsel og de
fleste gjenstander i røkstuen er ulike i de to maleriene. Bildene er med andre ord ikke
gjentakelser eller replikker, de er selvstendige
versjoner over et tema. I et av de andre bildene
som kalles Sognebud er det giktbrudne og syke som bringes frem for presten for nattverdens utdeling.
år feirer som 200-års jubileum for Grunnloven,
Presten rekker i dette maleriet kalken
tematisert, og Nattverdsbildene eller Sognebud
sengen med foldede hender i røkstuen. Den
er Tidemands relasjon til norsk kristenliv er i den forbindelse særlig interessante.
I vår sammenheng er 1860-årene en viktig
periode, siden det var da Tidemand arbeidet så
konsentrert med de såkalte «Nadverbillederne». De er alle sammen utført i årene 1860-63.
Som gruppe kjennes de mest under tittelen
14
den forrettende prest og en salmebok, ligger
på bordet. På veggen er det en hylle med blant annet en lysestake med et utbrent og slukket
lys, som et symbol på det liv som er i ferd med å ebbe ut.
bestemt komposisjon, men snarere en visuell
nr. VI.
omgitt av presten og sin familie, men de
betegnes som høydepunktet i hans karriere.
oppslåtte bøker, antagelig en liturgibok for
nummer, slik at maleriet fra 1863 hos ham er
Maleriet er malt i perioden som regnes som
rekke betydelige arbeider; perioden 1850-65 må
tinnskål med nattverdsbrød står der og to
«Sognebud» eller «Det siste sakrament»,
oversikt har Dietrichson latt de to skissene få
Disse to versjonene, fra 1860 og 1863, er
I årene som nå fulgte, utførte Tidemand en
tente lys, en tinnkanne med lokk og en
er det fjerde maleriet av denne typen. I sin
kommune ved Buen Kulturhus 2014.
Tidemands beste:
og den gamle i sentrum. På bordet i forgrunnen
frem for den gamle mannen som ligger i
gamle konen sitter og følger med. De andre familiemedlemmene er deltagende der de
er samlet rundt den gamle. Bak presten står antagelig prestens kjøregutt og følger med
han også. Over dem alle faller det naturlige lyset, som kommer inn fra ljoren i taket. På en naturlig måte får Tidemand fremhevet
som disse bildene også kalles, er altså ikke én diktsyklus, som under et kristent perspektiv peker mot livets slutt. En lokal forsamling
bygdefolk, en prest, talglys, en kalk og en bok
er motivets elementer, men de disponeres på noe forskjellig vis. De ulike komposisjonene –
eller om man så vil, bestanddelenes forskjellige grupperinger – gir oss ulike innblikk i en
virkelighet som når alt kommer til alt, er den samme. Malmanger 2014, s. 56.
I disse bildene er det det evige håp som stilles opp mot livets forgjengelighet, … . Ibid., s. 58.
7 SCHREIBER, CHRISTIANE (1822-1898)
EN NORSK BONDEPIKE Olje på lerret, 91x73 Usignert
Påtegnet på lapp på baksiden, på blindrammen: «Christiane Schreiber (norsk Malerinde). En norsk Bondepige vunnet i Kunstforeningen 1864». PROVENIENS: Har tilhørt samme familie siden 1909.
UTSTILT: Charlottenborg, København 1863, kat.nr. 259.
60 000-80 000
LITTERATUR: Lorentz Dietrichson: Adolph
nordiske kunstnere til byen, og for de norske
Christiane Schreiber stilte ut i Christiania
1879, bind II, s. 80.
og Hans Gude holdt til der. Gude var som
nordiske og internasjonale utstillinger i 1850-
Tidemand, hans Liv og hans Værker, Christiania København, Kunstforeningens Historie og Virksomhed til 1863, Beretning om Virksomheden 1864-1903.
Anne Wichstrøm: «Schreiber, Edele Christiane Margreta», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1988, bind 3, s. 499.
Anne Wichstrøm: Kvinner ved staffeliet.
var det av stor betydning at Adolph Tidemand 25-åring blitt professor i landskapskunst ved akademiet i 1854. Tidemand hadde ikke en
Kunstforening i 1855 og var med på mange og 60-årene.
formell lærergjerning, men de kunstnerne som
Den danske utstillingen på Charlottenborg hver
Christiane Schreiber, kunne trekke lærdommer
malerne som hadde tilknytning til Danmark.
var interessert i portrett- og figurmaleri, som av ham.
vår var et viktig forum for flere av de kvinnelige Wichstrøm 1997, s. 62.
Kvinnelige malere i Norge før 1900, Oslo 1983.
De første kvinnelige malerne som kom til
Christiane Schreiber utdannet seg videre
Kvinnelige malere i Norge før 1900, Oslo 1997.
som lærere. Tidemand og Carl Sohn, også
Tissier i Paris i to sesonger i 1855 til 1857. Hun
Anne Wichstrøm: Kvinneliv Kunstnerliv.
I boken om Kunstforeningen i Københavns virksomhet, har det vært mulig å finne at
Christiane Schreibers maleri til en verdi av 150 Rigsdaler den 7. februar 1864 ble loddet bort til et medlem av Kunstforeningen ved navn Grosserer F. E. Petersen.
Christiane Schreiber er en av våre
«Düsseldorfere». Hun var blant dem som
fikk sin utdannelse da nasjonalromantikken sto høyt i kurs. Hun begynte sin utdannelse
som elev av Jørgen Roed i København i 1852. Vinteren 1854 til 1855 var hun elev av Carl
Sohn i Düsseldorf. På denne tiden strømmet
16
Düsseldorf, hadde de beste kunstnere i byen professor ved akademiet, var begge lærere for
Aasta Hansteen, Christiane Schreiber og Hedevig Erichsen. Wichstrøm 1997, s. 32.
Dietrichson skriver også om Christiane Schreiber i Düsseldorf:
En Gruppe af kvindelige Kunstnere besøgte paa Denne Tid Düsseldorf, og det baade fra Norge, Sverige og Finland. Christiane Schreiber har vist sig som en alvorlig og sand, skjønt lidet
produktiv Kunstnerinde, navnlig røbe hendes Portraiter en fin Følelse for Farvens Helhed og stundom ogsaa for en dyberegaaende Karakteristik. S. 80.
etter sin tid i Düsseldorf. Hun var elev av Ange hadde flere opphold i Roma, blant annet i 1860 til 1861 og i London. Fra 1870 var hun bosatt i Christiania.
Som det står hos Wichstrøm: Schreiber begynte å male 30 år gammel og har ingen stor produksjon. Hun malte portretter
og figurbilder. … Hun stilte ut figurbilder i den sentimentale sjanger med jenter og kvinner
som hovedaktører. Hun tilegnet seg en myk,
senromantisk portrettstil, … . Wichstrøm 1997, s. 220-221.
8 GUDE, HANS FREDRIK (1825-1903)
FORLEGG TIL FIRE MALERIER PÅ OSCARSHALL 1849 Blyant og akvarell på papir, alle 19x26 Alle signert HFG 1849.
4 stk. selges samlet: Framnes og Balestrand; Balestrand ved gården Flesje; Kong Beles gravhaug og Esefjord ved Lunde prestegård (Fra Tjugum).
50 000-60 000
LITTERATUR: Frode Haverkamp: Hans Gude
I Norge kom de hjemvendte kunstnerne
for maleriene se henholdsvis oeuvrekat.nr. 143;
dem utsmykningsoppdrag på Oscarshall.
1825-1903, mag. grads avh., bind I-III, Oslo 1982, 144; 145 og 146 (119).
Nina E. Høye: Oscarshall, Oslo 2009. Norsk kunstliv var preget av relativt karrige
forhold i slutten av 1840-årene og begynnelsen av 1850-årene. Det var få oppdragsgivere av
betydning, og de som ønsket å livnære seg av
kunsten, dro til utlandet. Vinteren 1848-49 slo
en nasjonalromantisk stemningsbølge inn over Christiania. Det hadde sammenheng med at
mange av de norske kunstnerne som holdt til i
Tyskland, nærmere bestemt Düsseldorf, hadde reist hjem på grunn av et revolusjonsherjet Europa.
I 1849 ble det holdt festforestillinger på
Christiania Theater ved Bankplassen, rett i
nærheten av Den Gamle Logen, som er blitt
stående som kulminasjonen av den nasjonale begeistring som lå i tiden.
Brudeferden i Hardanger ble fremstilt på
scenen. Hans Gude sto for kulissene, Ole Bull
satt i båten og spilte og Andreas Munchs dikt
Der aander en tindrende Sommerluft varmt over Hardangerfjords Vande ble deklamert ledsaget av musikk skrevet av Halvdan Kierulf.
18
i kontakt med kongen, som ønsket å gi
han ville forsøke å speile selve Fridthjofssagaen med bildene sine. …
Bekjentskaper og forbindelser var helt
Frichs landskaper og Tidemands
kunst- og håndverksmiljøet i Christiania,
kan sies å gjengi en mer offisiell del av Norge
avgjørende for å få oppdrag i det lille
der alle kjente hverandre. Som et eksempel på de små forholdene, kan nevnes at både Joachim Frich, Adolph Tidemand og Hans
Gude hadde vært med på å stifte Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevarelse i
folkelivsskildringer i Spisesalen (i Oscarshall)
enn Fridtjofs og Ingeborgs kjærlighetshistorie.
Tegnérs saga passer således til den mer private
funksjonen Kongens leilighet skulle ha. Høye, s. 61.
1844, der Johan Henrik Nebelong (1817-1871),
De 4 akvarellene vi har med er antagelig
direksjonen. Høye, s. 10.
er oppført hos Haverkamp som ferdig utført
arkitekten som tegnet Oscarshall, ble valgt inn i
Hans Gude var 24 år gammel da han fikk i oppdrag å male fire landskapsbilder fra
Sognefjorden til Kongens dagligværelse på
Oscarshall. Bildene skulle ha tema fra Esaias Tegnérs «Fridthjofs saga».
På veggen med utgang til taket over Spisestuen, henger fra venstre: «Framnes og Balestrand», «Esefjord ved Lunde Prestegård», «Kong Beles gravhaug ved Sognefjorden» og «Balestrand ved gården Flesje». Med de fire maleriene har Gude forsøkt å fange stemningen i
Tegnérs saga ved å gi de ulike landskapene ved Sognefjorden preg av de forskjellige
karakterene i fortellingen. Han uttalte selv at
forlegg til maleriene i Oscarshall, for maleriene under årene 1850 og 1851. Haverkamp, bind II, s. 31-33.
9 GUDE, HANS FREDRIK (1825-1903)
LANDSKAP 1860 Olje på lerret, 22x35
Signert og datert nede t.h.: HF Gude 1860
60 000-80 000
LITTERATUR: Lorentz Dietrichson: Af
og jeg malte nogle Studier med dette Formaal,
Elven Sieg renner i Rhinland i Vest-Tyskland.
Livserindringer, Kristiania 1899.
Glæde af. I de næste Par Aar malte jeg ikke
fjellene Rothargebirge i Siegerland, og renner
Hans Gudes Liv og Værker. Kunstnerens Frode Haverkamp: Hans Gude 1825-1903, mag.
grads avh., bind I-III, Oslo 1982, se oeuvrekat.nr. 312 og 326.
Dette maleriet fra 1860 hører til en serie av
bilder med intime landskapsutsnitt, som Gude
på denne tiden interesserte seg for å male. Han skriver i sine erindringer:
I 1859 tog jeg Sommerophold i Ritters Landhus i Allner an der Sieg, som hans Enke ikke selv
brugte den Sommer. Den 4de April 1859 var Nils bleven født, og saa kunde vi ikke heller dette
Aar reise til Norge. Reiserne havde overhodet
været mig for dyre i alle disse Aar. Den Sommer malte og tegnede jeg med stor Flid og ikke saa
liden Begeistring en hel Del «intime» Studier af denne simple Natur. Der foresvævede mig et
Ideal af Toneskjønhed i Lighed med de gamle
Hollænderes, som disse Egne kunde give Stof til,
20
som jeg endnu den Dag i dag har en Slags
saa faa større Billeder af disse Motiver, som
vistnok ikke lignede mine Øvrige det Mindste. Det var en fredelig, deilig Sommer uden store
«Aufregungen». Med Slotsforvalteren paa det i
høi Grad maleriske gamle Slot Allner gjorde jeg en Tour op igjennem Siegthal med de mange Borge til det mægtige, med Mure og Grave
omgivne Slot Krottorf, hvor vi var til Gjæst er
Par Dage hos Slotsforvalteren Stetter, som var
Far til min Ledsager, og et Pragtexemplar af en gammel Oberførster. … I alle disse gamle Slotte langsmed Floden Sieg leves der et underligt,
afsides Liv midt i Hjertet af Europa; Eierne var der sjelden eller i det Høieste et Par Jagtdage om Aaret, og Godset blev forvaltet af deres
Rentemestere eller Førstere; omkring Slottene leirer seg smaa, temmelig fattige Landsbyer,
med sine Bindingsværkshuse med de gulgraa Lervægge og Straatage og hist og her en
Vinranke opad Væggen. Dietrichson, s. 52.
Elven har sitt utspring på 600-meters høyde i rett vestover med fjellkjeden Bergisches
Land i nord og Westerwald sør for elveløpet. Rhinland, er en region i Vest-Tyskland som
ligger på begge sider av Rhinen. I dag ligger
Rhinland i de tyske delstatene Rheinland-Pfalz
og Nordrhein-Westfalen, og hele Siegs elveløp ligger i delstaten Nordrhein-Westfalen. Elven Sieg renner gjennom et i dag vernet område øst for Bonn med fjell og store skoger, og
naturen kan fremstå ikke så ulikt det Gude må ha sett for 150 år siden.
10 GUDE, HANS FREDRIK (1825-1903)
STORM PÅ HEDEN 1872 Olje på lerret, 42x64
Signert og datert nede t.v.: HF Gude 1872
Påtegnet på lapp på baksiden, på blindrammen: «Heidelandschaft «Sturm» Gude in Carlsruhe».
200 000-300 000
LITTERATUR: Frode Haverkamp: Hans Gude
Lange skrev videre:
variant av oeuvrekat.nr. 529.
«I det lille Billede af Stormen over Hæden er der
J. Lange skrev i 1873 om bildet oppført hos
interesseres vi næsten mere af den forunderlige
1825-1903, mag. grads avh., bind I-III, Oslo 1982,
Haverkamp, og som dette maleriet er en variant av:
«Vi vove os ud i den forrygende Storm over Heden, henad Vejen mellom Skrænten og
Aaen, hvor Manden gaaer og har Møje med
at holde baade paa sin Hat og paa sig selv, og
hvor den gamle Egebul, som i umindelige Tider har staaet på Skrænten, bliver blæst omkuld til Forskrækkelse for Gaardens Folk, som ile ud for at see paa Ødelæggelsen.»
22
en ypperlig udtalt Stemning; men ogsaa der
rhytmiske Ynde i Komposisjonen: hele Billedet med alle dets Linier er som en Melodi, og de
enkelte Partier som Passager i Melodien. Det er denne Ynde , som forekommer os at være
det mest fremherskende og det mest geniale Træk i Gudes Begavelse; og man vilde gjøre
den stor Uret, hvis man forvexlede den med
et almindeligt Talent for at «arrangere» eller «sætte i Scene». Haverkamp, bind II, s. 133.
11 GUDE, HANS FREDRIK (1825-1903)
SUNDBRYGGEN I DRØBAK 1876 Olje på lerret, 53x95
Signert og datert nede t.h.: HF Gude 1876.
Plakett på rammen: «Hans Gude 1876. Ved Dröbaksund». PROVENIENS: Var i 1895 eiet av Dr. Ring.
UTSTILT: Ant. Kunstutstilling, Universitetet i Kristiania sommeren 1877. Gudeutstillingen, Christiania Kunstforening Oktober 1895, kat.nr. 236 med tittel: «Fra Drøbak». Grev Wedels Plass Auksjoners sommerutstilling «H.F. Gude -Somrene ved Kristianiafjorden» 13.05.-27.08.1995, kat.nr. 14 med tittel: «Fra Drøbaksund».
300 000-400 000 LITTERATUR: Lorentz Dietrichson: Af
Hans Gudes Liv og Værker. Kunstnerens
Livserindringer, Kristiania 1899, maleriet Fra
L. Dietrichson skriver i sin biografiske «Skizze» om Gude på denne tiden:
hele Sommer, for derved at kunne fordype mig i
een Slags Natur; det havde vel dertil den Grund, at jeg derved kunde have Familien hos mig om Sommeren ogsaa. S. 101.
Drøbak 1876 nevnt på s. LII.
I 1875 er han atter i Norge, og nu er det, han –
grads avh., bind I-III, Oslo 1982, oeuvrekat.nr.
faste Ophold ved Christianiafjorden i 1873
Dette maleriet kan være malt i Gudes atelier
medens han i Christiania deltog i den s. A.
studier om sommeren i Drøbak, men etter all
Frode Haverkamp: Hans Gude 1825-1903, mag. 649.
Hans Gude skrev et brev fra Karlsruhe til
Christiania Kunstforening 11.5.1876 hvor dette maleriet nevnes og hvor det er understreket som hovedverk.
I en usignert artikkel i Aftenbladet nr. 8888:
Smaature i Kunstudstillingen paa Universitetet,
opmuntret ved det rige Udbytte af det tidligere – tog fast Ophold for Sommeren ved Drøbak, nedsatte kongelige Kommission til Tegneskolens Udvidelse og Omdannelse til en Kunst- og Haandverksskole.
Med dette Sommerophold ved Drøbak er
Signalet givet til de mange følgende faste
Studieophold ved Christianiafjordens Østside.
står det:
I notefeltet på samme side står henvisningen
««Fra Drøbak», et Sted, hvor Gude dvæler
Note 2: I 1876 udgik bl. A. fra Gudes Atelier:
med en vis Forkjærlighed, er derimod et ægte «Gudebillede», hvor Kunstneren har fundet
om at bildet har vært eiet av Dr. Ring: …»Fra Drøbak» …(Dr. Ring), … . S. LII.
Lejlidhed til at udfolde de elskværdigste og
Gude selv nevner i sine livserindringer at
Navnlig fortjener Reflexerne til venstre i
sommeren:
ejendommeligste Sider af sin rige Begavelse. Billedet at fremhæves paa Grund af den
han fra 1875 valgte å være i ro ett sted om
beundringsværdige Sandhed og Finhed,
Vi valgte Drøbak for Sommeren 1875; i stedet for
s. 156-157.
mere til at foretrække at være paa eet Sted den
hvormed de er gjengivne.» Haverkamp, bind II,
24
som før at gjøre lange Studiereiser, kom mere og
i Karlsruhe om vinteren 1875 til 1876 etter
sannsynlighet var også Gude i Drøbak med sin familie i 1876 om sommeren. Bildet kan med
andre ord også være malt vinteren 1876 til 1877.
12 EKENÆS, JAHN (1847-1920)
JULETREHØSTING 1876 Olje på lerret, 64x52
Signert og datert nede t.h.: Jahn Ekenæs München 1876.
60 000-80 000
LITTERATUR: Jorån Heggtveit: Jahn Ekenæs (1847-1920). Münchenmaleren fra Vestfold, utstillingskatalog Haugar Vestfold Kunstmuseum 2007.
Jahn Ekenæs regnes som en av våre
kjente genremalere. Genremaleriet eller
folkelivsskildringen, var en populær malerstil
i senromantikken. Maleriene skulle gjerne ha et anekdotisk eller fortellende innhold med
hverdagslige scener fra folks liv. Ekenæs er en
typisk representant for München-skolen i norsk kunst. Han var elev på akademiet fra 1872 til
1874 og oppholdt seg i byen helt til 1894. For München-skolen var det viktig med teknisk
briljans og Ekenæs er en teknisk dyktig maler.
Han greide å fremstille de forskjellige stoffene i motivet med for eksempel klær og hud på
en overbevisende måte. De varme, glødende
fargene understøtter motivets ofte, og i dette tilfellet absolutt, hyggelige karakter.
26
13 MUNTHE, GERHARD (1849-1929)
FERGESTEDET 1877 Olje på lerret, 46x84
Signert og datert nede t.h.: Gerh: Munthe. 1877.
70 000-90 000
LITTERATUR: Vidar Poulsson: «Munthe,
Det Gamle Pinakotek nøt europeisk ry, og han sa
bind 2, s. 1007-1012.
inntrykk på ham. Poulsson, s. 1008.
Gerhard», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1983, Peter Anker: «Gerhard Munthe»,
senere at de gamle mestre der gjorde et mektig
utstillingskatalog Blaafarveværket 1988.
En litt mørkstemt koloritt på denne tiden
til stilskaper», utstillingskatalog GWPAs
men også fra den tid han hadde hatt i
Jan Kokkin: «Gerhard Munthe – fra kopist sommerutstilling Gamle Fredrikstad,
Glomdalsmuseet og Kongsvinger Museum 1994. Gerhard Munthe søkte om Statens reisestipend i 1877. Med det kunne han reise til München, der det hadde dannet seg et miljø av norske kunstnere på den tiden. Munthe var i
München i årene 1877 til 1882. Han gikk ikke på akademiet, men hentet inspirasjon fra annet hold, både fra kunstnere og kunstsamlinger.
28
kunne være inspirert fra de gamle mestre, Düsseldorf hvor han hadde kunnet studere sin slektning Ludvig Munthes arbeider.
En annen tendens gjorde seg mer og mer
gjeldende, friluftsmaleriet. På denne tiden
var det de franske Barbizon-skolens mestre,
men også nyere realistiske tendenser, som var
inspirasjonskilden med landskap sett under en skyet himmel med grålige og grågrønne toner som det dominerende i fargeholdningen.
Gerhard Munthe malte gjerne etter studier tatt om sommeren hjemme i Norge.
Munthe hadde sitt eget emneområde, det
jevne Østlands-landskap med skog og mark og
bondegårder, slik han kjente det fra flatbygdene på Hedemarken hvor han selv var vokst opp. I de nokså dypstemte fargene hvor grønt og grått dominerer, skiller han seg ikke ut fra
Münchenmalerne ellers. Men han maler med
et bredere penselstrøk, mer summarisk, ofte lar han enkelte farger slå sterke og rene igjennom. Anker, s. 8.
14 WERENSKIOLD, ERIK (1855-1938)
EN FORLOREN SØNN 1879 Olje på mahogniplate, 36x47
Signert og datert nede t.h.: E. Werenskiold. 79. PROVENIENS: Har vært i samme families eie siden det ble malt.
UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 1935, kat.nr. 7. Kunstnernes Hus, Oslo 1955, kat.nr. 9. Blaafarveværket 1985, kat.nr. 11. Grev Wedels Plass Auksjoners Sommerutstilling 1993, kat.nr. 8. Nasjonalmuseet, Nasjonalgalleriet 2011, kat.nr. 5.
1 200 000-1 500 000
LITTERATUR: Nils Ohlsen: ««Det blir friskt og
i detaljene. Med friluftsrealismen ville man
piken som sitter rett på den støvete stien. Det
München», utstillingskatalog Nasjonalmuseet,
litt fattigslig, enkel virkelighet fra landet, ble
atmosfæren, synes også å indikere at dette
levende. Bare fortsett slik». Erik Werenskiold i Nasjonalgalleriet 2011, kat.nr 5, avbildet s. 90.
Erik Werenskiold kom som 21-åring til München i november 1875. Han var elev ved akademiet
og kom i 1877 opp i Wilhelm von Lindenschmits «mesterklasse». Det var Lindenschmit som i
1878 sa til ham: «Det blir friskt og levende. Bare fortsett slik».
En ny kulturstrømning med utspring i Paris, hadde begynt å dominere kunstscenen i
Europa. Det var realismen. Også en lærer ved
akademiet som Lindenschmit, var påvirket av
det franske friluftsmaleriet. Men det var andre miljøer i München, utenom akademiet, som
hadde en mer direkte kontakt med det nye, og det var kretsen rundt maleren Wilhelm Leibl.
ut for å male det man så for sine øyne og en det nye ideal å fremstille. Man skulle ikke
forskjønne noe, men male sitt motiv slik det fremsto for ens øyne, hensynsløst ærlig. I
atelieret kunne man ferdigstille maleriet med de detaljer man ville ha med.
Werenskiold tok allerede i 1878 et avgjørende kunstnerisk skritt:
Han flyttet sitt atelier ut av byen, til Pipping,
en bondelandsby rett vest for München. I likhet med Barbizon-malerne i Foret de Fontainbleau på midten av 1800-tallet dannet også
kunstnerne i Leibl-kretsen i 1871 en malerkoloni ved Starnberger See, der de på god avstand fra
akademiet kunne arbeide i umiddelbar nærhet til motivet S. 24.
De hadde, Leibl og kretsen rundt ham, selv
De nye idealene begynner å avtegne seg i
til de nye retningene innenfor kunsten.
malt en gutt som ser litt sliten ut, der han
vært i Paris og hadde førstehånds kjennskap Denne «hensynsløst ærlige» realismen kunne Werenskiold og de andre norske kunstnerne
se og lære av i München, før de selv tok turen til Paris.
I dette stimulerende kunstneriske miljøet mellom urbant akademi og landlig idyll, internasjonale kunstnere og venner fra
hjemlandet, utviklet den unge Erik Werenskiold en tematisk, stilistisk og teknisk mangslungen kunstproduksjon. S. 23.
Realismen innebar veldig mye nytt i forhold til det tidligere akademimaleriet. På akademiene komponerte man gjerne sine motiver i
atelierene og stor vekt ble lagt på realismen
30
et bilde som dette, hvor Werenskiold har
tankefull sitter på en benk, mens han synes å passe på en lillesøster. Har han blitt beordret til å gjøre det etter å ha vendt hjem fra et
hardt liv? Maleren har ikke unnslått seg fra «hensynsløst ærlig» å vise guttens utslitte sko og noe sjuskete bekledning. Man kan
ikke vite historien bak, og det er heller ikke av
interesse, for det er også noe som kjennetegner realismen, man skulle nettopp ikke fortelle en historie, men bare registrere et motiv. Ennå var jo Werenskiold påvirket av sin læretid i
München, så motivet kan være satt sammen av kunstneren for en best mulig effekt, men fremstillingen gir et tilforlatelig inntrykk av en sett virkelighet. Realismen i dette bildet viser seg også i forgrunnen med den lille
grønne gresset i bakgrunnen og den litt disige er et landskap Werenskiold har sett med sine egne øyne, og gjerne ville male.
Med sin første store gruppekomposisjon
«Bærrensere» opplevde Werenskiold i oktober 1878 i en alder av 23 år sitt kunstneriske gjennombrudd. …
Et år senere fulgte med «En forloren Sønn»
(1879) nok en viktig gruppekomposisjon, som
imidlertid er preget av en helt annen atmosfære. En fattigslig kledd ung mann sitter på en
parkbenk og betrakter et barn som leker med en dukke. I bakgrunnen nærmer en kvinnelig skikkelse seg. Det anekdotisk-humoristiske
poenget fra «Bærrensere» er nå erstattet av en
realistisk-nøktern tilstandsskildring med tydelige samfunnskritiske trekk. S. 24.
15 THAULOW, FRITS (1847-1906)
FRA LERVIK PÅ STORD 1888 Olje på papir, oppklebet på lerret, 44x57
Signert og datert nede t.h.: Frits Thaulow. Okt. 88.
100 000-150 000
LITTERATUR: Einar Østvedt: Frits Thaulow.
betragtes Dommen – 64 Dages Arrest – som et
Dette maleriet er etter all sannsynlighet et
Vidar Poulsson: «Fritz Thaulow i 1880-årene»,
har raadet mig til at søge Benaadning men det
sitt motiv med sine malersaker, når han en
Mannen og verket, Oslo 1951.
utstillingskatalog Blaafarveværket 1979.
Vidar Poulsson: «Thaulow, Johan Fredrik (Frits
eller Fritz)», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1986,
latterligt pedantisk og snævesynt Juristeri… Man kunde aldrig falde mig ind». Poulsson 1979, s. 114.
bind 4, s. 196-203.
Thaulow «flyttet» inn i Møllergaten 19 hvor
Frits Thaulow var bosatt i Leirvik på Stord fra
staffeli og malersaker, mat fra Det norske
oktober 1888 til sommeren 1889.
Som det står hos Østvedt og i Norsk
han fikk et rom med møbler fra sitt eget hjem, Selskab og adgang til å motta besøk av familie og venner fra morgen til kveld. Østvedt, s. 98.
kunstnerleksikon forlot han hovedstaden og
Thaulows ørefik ble av mange, især hans
opplevd store motsetninger i kunstnermiljøet
Men i realiteten var den et slag for en rettferdig
forsøkte å bosette seg på Vestlandet etter å ha i Kristiania. Han ble avsatt som formann i
Kunstnerforeningen i 1887, etter å ha tillatt
Hans Jæger å møte i foreningen. Det hadde toppet seg i 1888 da Thaulow måtte sone i Møllergaten 19 etter å ha gitt redaktør
Amandus Schibsted en ørefik etter en uheldig
motstandere, oppfattet som effektmakeri. vurdering av kunstnernes sak, og blant de
ekte friluftsmaleri! Thaulow har stått foran deilig høstdag har malt dette bildet. Det må, bokstavelig talt, ha vært befriende igjen å
kunne vie seg helt og fullt til sin kunst, og til
sin familie. Etter å ha fått innvilget skilsmisse fra Ingeborg Gad, hadde han giftet seg med Alexandra Lasson i 1886, og i 1887 hadde de
fått sitt første barn, Harald. Til Vestlandet var
også i hvert fall en av de to døtrene med, som han hadde fra sitt første ekteskap, det står i
litteraturen at han har malt sin datter Nina,
som da var 13-14 år, i ett av bildene fra Stord (se Østvedt s. 108).
mange sympatierklæringer han mottok under
Leirvik ligger helt ytterst i Hardangerfjorden i
støter en på brev fra folk som Kielland, Bjørnson,
bykommunen Stord på øya Stord i Hordaland
sitt to måneders opphold på Møllergaten 19, Jonas Lie og Arne Garborg. Ibid., s. 98.
Hordaland. Leirvik er i dag kommunesenteret i fylke. Her ble det en god tid for Frits Thaulow:
og fornærmende artikkel i Aftenposten.
Han var fengslet fra mars til mai, den 17. mai
De siste årene før 80-tallet ebbet ut, ble
arrangement i Slottsparken i 1887 for å samle
til Kristiania Dampbad og derfra til fest med
Stadig på reisefot, til Holland, hvor han malte
Thaulow hadde stått i spissen for et
inn midler for et utstillingslokale for kunstnere
i hovedstaden. Det var det økonomiske utbyttet av denne «sommerfest» avisen hadde harselert over, og som Thaulow da anså seg berettiget til å tildele avisens redaktør en offentlig
ble han hentet av Bjørnson, så bar det i triumf illuminasjon på Tivoli. …
Hva han som fikk ørefiken angår, Schibsted,
så viste han noen år senere sitt høysinn ved gi
10.000 kroner til et kunstnernes hus. Ibid., s. 103.
fornærmelse for. Ørefiken ble tildelt 16.
Viderverdighetene i hovedstaden la nå
har Du for Dine pøbelagtige Skriverier mod
til fjells og så i oktober til Leirvik på Stord, hvor
august 1887 med disse ord fra Thaulow: «Der Kunstnerne». Man fant ut at gjerningsmannen måtte sone for denne forseelsen og Thaulow ble dømt til 80 dagers fengsel. Saken ble
Lillehammertrakten med Mesnafossen (1887) og til Vestlandet, som han etter Lista- og Jærtiden ikke var blitt ferdig med, er han i uavbrutt kunstnerisk vekst. Østvedt, s. 105.
I årene 1888-89 lå Thaulow på Stord, hvis
han altså kom til å bli boende så lenge som til
Mosegræsbakker i Fløiel» var som skapt for hans
sommeren etter.
Som det står i Norsk kunstnerleksikon:
Thaulow skriver 3. mars 1888 i et brev til Karl
Vestlandsnatur… S. 200.
32
by- og kanalpartier i Dordrecht (1886), til
Thaulow bak seg, da han sommeren 1888 reiste
appellert og dommen ble endret til 60 dager.
Warburg at det ble 64 dager. «Herhjemme
kunstnerisk sett en lykkelig arbeidsperiode.
En tid bodde han i Leirvik på Stord og malte
«deilige Natur» og «tindrende grønne
feinschmeckernatur. Han prøvde å skildre den i regn og sol og var grepet av en malerglede
som rent kunne ta makten fra ham. «Her er en Dands og et Leven af Naturen, saa jeg stakkars Naturalist farer om som en Mus i Barselseng,» skrev han i en artikkel, … .
I de stille uker og måneder på Stord, hvor
har møtt opp og snakker med noen som har
Hva han søkte, var ellers hverken mektige fjell
på Lervik, fikk han rik anledning til å dyrke
raske strøk. I bakgrunnen reiser det seg typisk
han var ute etter. Ibid., s. 109.
han bodde, nokså isolert, hos en landhandler sin hobby, celloen og sin svakhet, tilstår han selvironisk, for «at komme på Tryk».
Men det var malingen han konsentrerte seg om, og andre kunstnere fant også egnen malerisk:
Samtidig med Thaulow lå den lovende
Bergensmaleren som døde så altfor ung, Jacob Bratland, på Stord. Ibid., s. 106.
I dette maleriet er det en «tindrende grønn
mosegressbakke» som dominerer i forgrunnen. Folk holder på med sin daglige dont med
klesvask, på en snor henger noe av vasken som gir fine fargeaksenter i bildet, bare satt på
med ett strøk i hver farge. I mellomgrunnen er det et tun mellom gårdsbygninger, folk
kommet med hest og kjerre, alt nedtegnet med Vestlandske snedekte fjell, men fjellene har
eller brede bygder, det var «le paysage intime»
ikke en dominerende plass i bildet. Han maler
For en prinsippfast friluftsmaler som Thaulow
og det gir ham anledning til å få frem fine
han hadde for sine øyne det vesentlige, han
dem fordi de er der i det motivet han har valgt, lysreflekser som sneen gir til motivet badet i sol. Veggen av fjell i bakgrunnen bidrar til å ramme inn komposisjonen og gir en større
konsentrasjon om forgrunnen og midtpartiet i bildet.
Thaulow har ikke malt et slående
naturpanorama, som hadde vært så vanlig å formidle fra de vestlandske fjordene for
romantikkens norske kunstnere, her er det et
intimt naturutsnitt realisten Thaulow har villet male.
var det å gi et sant og ekte bilde av den naturen rykket gjerne tett inn på motivet og ga en realistisk skildring av vanlige menneskers hverdag når han, som her, inkorporerte mennesker i sine landskapsbilder.
16 THAULOW, FRITS (1847-1906)
ELVEPARTI Olje på lerret, 50x61
Signert nede t.h.: Frits Thaulow.
100 000-150 000
Vidar Poulsson: «Thaulow, Johan Fredrik (Frits
eller Fritz)», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1986, bind 4, s. 196-203.
Frits Thaulow var en mester i å fremstille vann i sine malerier. Fra 1883 og fremover, kom
det en rekke bilder fra hans hånd med dette yndlingsmotivet.
I 1883 viste han for første gang for alvor hvilke maleriske muligheter det lå i det langsomt flytende vann. S. 199.
I 1892 flyttet Frits Thaulow til Frankrike, og da ble elvelandskaper virkelig viktig i hans kunstneriske produksjon.
Først i Frankrike blir motivene med det rinnende
vann en spesialitet som dyrkes for sin egen skyld. S. 200.
34
17 THAULOW, FRITS (1847-1906)
FRANSK LANDSBY MED GAMMEL KIRKE Olje på lerret, 50x65
Signert nede t.h.: Frits Thaulow.
150 000-200 000
LITTERATUR: Vidar Poulsson: «Thaulow,
Uansett er dette maleriet et typisk arbeid
kunstnerleksikon, Oslo 1986, bind 4, s. 196-203.
frukttre i forgrunnen til venstre, en allé med en
Johan Fredrik (Frits eller Fritz)», Norsk Vidar Poulsson: Frits Thaulow, 1992.
Antagelig er dette motivet fra Nord-Frankrike, fra Normandie, hvor Frits Thaulow var bosatt
i flere perioder og på flere forskjellige steder. I
1892 forlot Thaulow Norge for godt og bosatte seg i Frankrike.
Vidar Poulsson antyder i sin bok fra 1992 at et
bilde med en elv og en gammel kirke, som kan være den samme kirken, er malt i Arques ved Dieppe i 1895 til 1896. Se s. 87 maleriet Den
gamle kirken, avbildet s. 89. Poulsson nevner
at han kjenner tre malerier med dette motivet,
ett av dem solgte vi på auksjon november 2013, kat.nr. 3. (På vår hjemmeside kan man få opp og sammenlikne de to bildene).
Kirken i dette maleriet er bare synlig i
bakgrunnen, så en sikker stadfesting av at
det er samme kirke i de to maleriene kan ikke
gjøres, og middelalderkirker i Frankrike kan vel
likne på hverandre. Det er også slik at Thaulow senere i sin karriere kunne inkorporere kirker i sine arbeider.
36
fra Thaulows hånd med et lite, blomstrende
støvete landevei med dype hjulspor som løper
innover i bildet, som leder vårt blikk inn mot en kjerre og en hest, som står stille og venter. En figur som så vidt er antydet med raske strøk, er på vei videre innover i bildet mot kirken i
bakgrunnen. En tindrende grønn gressbakke
bidrar til inntrykket av et typisk franskinspirert friluftsrealistisk maleri.
18 ASKEVOLD, ANDERS (1834-1900)
FJORDLANDSKAP MED FOLKELIV 1888 Olje p책 lerret, 50x82
Signert og datert nede t.h.: A: Askevold 1888.
40 000-60 000
38
19 ASKEVOLD, ANDERS (1834-1900)
SOGNEFJORD 1888 Olje på lerret, 41x66
Signert og datert nede t.h.: A: Askevold. 1888.
Signert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden, på blindrammen: «A: Askevold Sognefjord».
40 000-60 000
39
20 HAALAND, LAURITZ (1855-1938)
LOSBÅTEN HVIDINGSØ NO 5 LOSER EN DAMPBÅT 1881 Olje på lerret, 70x110
Signert nede t.h.: Lauritz Haaland.
Datert og påtegnet nede t.v.: Hvidingsö 81.
100 000-150 000
LITTERATUR: Sonja Hagemann: «Haaland, Lars Lauritz Larsen», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1983, bind 2, s. 315.
Haaland synes å ha hatt et meget nært forhold til havet i alle dets skiftende belysninger, helst frådende, stormfullt hav, men også det stille
hav som avspeiler himmelen. I stor utstrekning
brukte han fiskebåter, dampskip og sjøfugl som staffasje og samlende midtpunkt. Hans skuter er så korrekt og nitid tegnet at de har funnet
veien til våre sjøfartsmuseer som eksempler på forskjellige skipstyper.
40
21 KROHG, CHRISTIAN (1852-1925)
FRA FINSE Olje på lerret, 37x49
Signert nede t.h.: C Krohg Finse, januar 1913.
30 000-40 000
LITTERATUR: Red. Johan Borgen: Christian
Nede i dypet går mellom de hvite sneflak den
omsider besvart. Og svaret stiger mot oss som en
gang utgitt 1920-21.
bilder, snart fra Frits Thaulows når den glir
gjennom altet, gjennom dette ensomme alt,
Krohg: Kampen for tilværelsen, Oslo 1952, 1. Finse1222.no.
Fra 1907 var det mulig å ta tog til Finse. Finse
ligger 1.222 m over havet. Finse Fjellstue åpnet i 1909 og allerede samme år ble det foretatt
utbygginger. Det nye Finse Hotell fremsto som et eventyrslott på snaufjellet.
Under kapitlet «Nirvana» fra det store intet,
skriver Krohg blant annet om sin tur til Finse i januar 1913: I
Toget dithen går klokken syv om morgenen. For å komme opp i tide burde man i grunnen sove i sin sportsdrakt med skiene på. Jeg gjorde det ikke.
Christian Krohg gir en levende beskrivelse over
sorte elven som vi kjenner snart fra Colletts stillere.
Nu er det bare små fjellbjerker tilbake. … Fra
taus hvisken, som en lydløs tone, der glir sakte hvori vår sjel lever evighetens liv. …
Geilo sees nesten ikke en sort sten titte frem
Og svaret kommer fra sneen - …
Fjeldberg. Både fjell og berg. Det er nesten for
Og svaret kommer fra solen, hvis klare øye hever
av sneen, men vi ser et nytt hotell. Eieren heter meget av det gode. …
Med en gang stopper toget ved det strålende Finse midt i ensomheten. Jeg mottas av en
elegant portier med svære gulltresser, og på
perrongen står en del kjente ansikter fra Karl Johan, endog en representant fra det sorte Kristiania, fra Chat Noir.
Sivilisasjonen er trengt inn i selve Nirvana, ja selv dyrene er siviliserte. Direktør Klem forteller meg
at i aften skal der være kanefart på Finsevannet,
hvor man skal kjøre tandem med rensdyr, som er dressert til det og meget mer.
Og svaret kommer … fra den klare himmel, …
seg lavt over de stivnede hvite bølger mot syd og ser taust henover dette evighetens øde rike. Her er den ikke det hete flammende bål, hvis varme fyller dalene der nede hvor menneskene lever sitt korte liv, og hvis brann er så sterk at intet
øye tåler å se den. Her er den selv kun et koldt
og rolig øye, der ser uten deltagelse henover en
verden som stivner i døden, ser tidene fullbyrdes og altet nå sin uavvendelige bestemmelse. Du behøver ikke å skygge med hånden for å tåle
dens glans. Klart og rolig ser den på deg, som du på den, og dens blikk trenger like inn i din
sjel og den lyser opp helt i dens skjulteste tankes
gjemme og fyller den med sin egen kolde klarhet. …
flere sider om turen oppover mot isødet fra
II
der nede Krøderens sorte, stille vannflate mot
uendelige.
Men her i Nirvana, hvor det store intet griper
stille, hvite flater, som i langsomme bølger viker
den uten frykt inn i evighetens øye og leser der
«millionbyen» Kristiania gjennom tuneller og Norefjells hvite topp:
Man er … med et rykk kommet ut i en annen, en høytidelig verden ...
Her er det i grunnen først reisen begynner. …
Og det blir hvitere og hvitere og vi stiger og vi stiger, og trærne blir mindre og mindre.
Vi passerer stasjoner med usedvanlig korte navn: Flå og Ål. De fatter seg i korthet i Hallingdal. …
Ja her er det! Her er det grenseløse. Det Her under denne høye himmel, henover disse utover fra mitt øye jevnt og ensformig til alle
kanter, hen mot et sted langt, langt der borte, hvor de samles med himmelen selv, her er
skifter, intet forandres, hvori alt er seg selv fra
formulert av Christian Krohg.
evighet til evighet. …
«Gol».
mål, hvormed vi kan måle den. Her er ingen
«Nes».
Stadig disse enstavelsesnavn! …
42
eneste hemmelighet. S. 402-407.
Turen til Finse utløste de store spørsmål om
Her hviler den store ubevegelige ro, hvori intet
Det er forandringen, det skiftende, som
«Hol».
uten bevegelse og uten følelse dens siste og
Nirvana.
Hvitere og hvitere, trærne mindre og mindre. … «Ål».
sjelen og leder den ut i sitt hvite evige, her ser
gjør tiden synlig for vår sjels øye og gir oss
forandring. Her er ingen skiften. Her er tiden én, hel og udelelig, som evigheten selv.
Her lever sjelen bak tilværelsens Isis-slør. Sløret
er løftet og gåten er løst. Det store spørsmål er
livet, døden og evigheten, og Nirvana; poetisk I maleriet synes det imidlertid som om han har sett ned og sett de praktiske følger av disse
mengdene av sne, spaden står klar! Men ikke bare det, koloristen Krohg fornekter seg ikke, han formidler at sneen ikke bare er hvit, den kan få mange valører av grått, blått og rosa også.
22 KROHG, CHRISTIAN (1852-1925)
PORTRETT AV HENRIK IBSEN PÅ KARL JOHAN Olje på lerret, 61x46
Signert nede t.v.: C Krohg Malt i 1895.
400 000-600 000
LITTERATUR: Oscar Thue: Christian Krohgs
I Edvard Munchs portretter av Ibsen er det
Det er som om vi selv et øyeblikk får sett ham
Ivo de Figueiredo: Henrik Ibsen Masken, Oslo
intellektuelle tenkeren, det seende mennesket,
på gaten. Vi ser bare hodet hans og kroppen
portretter, Oslo 1971, kat.nr. 210. 2007.
Christian Krohg har malt Henrik Ibsen (18281906) slik han antagelig har observert ham flere ganger inne fra Grand Café, gående i sentrum av Kristiania med Stortinget i
bakgrunnen. Det er tydelig i maleriet at Ibsen er en berømt figur i bybildet, en barbent
mer myten om den dype kunstnersjel, den
som er fremhevet med de trekk som hadde
begynt å danne seg om denne dikterkjempen med den høye, brede pannen og øynene, et lite og et stort, som henholdsvis er
gjennomborende og vidsynt. (Munchs første
maleri av ham: Henrik Ibsen på Grand Café, er fra 1898).
gategutt er oppmerksom på ham og det
Den siste kunstneren som portretterte Ibsen
og spaserer på Karl Johan. Henrik Ibsen hadde
stående på Karl Johan med hatten i en utstrakt
samme er en dame av borgerskapet som er ute for vane å gå fra Arbins gate til Grand Café til ganske bestemte tider to ganger om dagen.
Dikteren Henrik Ibsen var på denne tiden ikke bare berømt, han var blitt en «superstar» for
sin tid. Mange kunstnere ønsket å portrettere
i 1895, var Christian Krohg, som malte ham
hånd – høyst motvillig etter ansiktsuttrykket å
dømme. Så hadde han også all grunn til å sette
opp et bistert ansikt nettopp på denne tiden. De Figueiredo, s. 460.
ham og spurte om han ville sitte modell. Hans
Ibsen hadde problemer i ekteskapet, han og
bedre for Ibsen, i og med at han ikke skrev på
dette året. Ibsen ble i tillegg fotfulgt av
Heyerdahl malte ham i 1894, men 1895 passet noe teaterstykke det året. Han var som han selv sa «gretten» når han var konsentrert
om et arbeid, han var mer utilgjengelig da. Eilif Peterssen portretterte ham i 1895 og
billedhuggeren Stephan Sinding modellerte Ibsen i 1895 for den statuen som skulle stå
utenfor Nationaltheatret når det ble ferdig i
Suzannah bodde fra hverandre i ti måneder turister. De hadde begynt å valfarte til byen
for å få et glimt av ham, noen var som dagens
«paparazzier», de fulgte etter ham for å få tatt et bilde av ham. Det må ha vært frustrerende,
på samme tid plagsomt og smigrende, og han gir uttrykk for denne dobbeltheten:
1899. Erik Werenskiold hadde spurt om å få
«Ellers er her en ustyrtelig mængde turister i år
møtte da en opplagt og blid Ibsen.
Suzannah i august. «Men det kan jo være noget
portrettere ham i 1894, men ventet til 1895, og Werenskiold malte Ibsen på realistisk
måte, men med heroiserende trekk, det var
og jeg blir dygtig plaget af dem», klager han til morsomt alligevel.-« Ibid., s. 464.
dikterhøvdingen som skulle portretteres.
I sitt portrett av Ibsen har Christian Krohg
karikaturer var det kroppslige særtrekk, som
tilsynelatende helt vilkårlig. Ibsen kommer,
Ibsen ble også portrettert på andre måter, i det at han var liten, som ble fremhevet.
44
på sin sedvanlig måte skåret til motivet
liksom tilfeldig, inn i bildet fra høyre kant.
fra vår plass i Grand Café, der han går ute
kledd i ytterfrakk. Med dette kompositoriske grepet har Krohg greid å skjule hvor liten
av vekst dikteren var. Ibsen vender ansiktet mot betrakteren og hilser, om enn meget
forbindtlig, med flosshatten. Slik får Krogh
gjort rede for karakteristiske trekk ved Ibsen
som den høye, brede pannen og øynene, et lite og et stort, som ser.
23 COLLETT, FREDERIK (1839-1914)
MARSAFTEN, FRA MESNA 1893 Olje på lerret, 63x83
Signert og datert nede t.v.: Fr Collett 93
Påtegnet nede t.h.: «Til E. Werenskiold. 94.». UTSTILT: Jubilæumsutstillingen 1914, kat.nr. 34 oppført i katalogen under «II. Den moderne Maleriavdeling», med tittel: «Aften» og oppført som
tilhørende «Maleren Werenskiold, Lysaker». Kunstnernes Hus, Oslo 1933, kat.nr. 66, oppført i katalogen under året 1894 med tittel: «Marsaften» og oppført som tilhørende «Maleren Erik Werenskiold, Lysaker».Lillehammer kunstmuseum 1997, kat.nr. 18 med tittel: «Marsaften».GWPK Sommerutstilling «Det beste gjennom 10 år» 2002, kat.nr. 13 med tittel: «Fra Mesna 1893».
80 000-100 000 LITTERATUR: Arne Stenseng: Frederik Collett,
Collett fikk laget små malerhytter som han
men med eier: Werenskiold, Lysaker.
vinteren. Han var en ivrig friluftsmaler, men
Oslo 1947, kat.nr. 99, oppført under året 1894, Svein Olav Hoff og Ingrid Blekastad: «Naturalisten Frederik Collett»,
utstillingskatalog Lillehammer Kunstmuseum 1997, kat.nr. 18, avbildet i farger.
I selskap med fyrdirektør Diriks tilbragte
Collett en del av sommeren 1883 ved Gausdal
Sanatorium inne på vidden mellem Gausdal og Gudbrandsdalens hoveddalføre. På nedturen derfra tvang en alvorlig mavehistorie –
visstnok soppforgiftning – ham til å stanse på
Lillehammer, og under rekonvalesensen gjorde han sitt livs store funn – Mesna. Han blev
boende der vinteren over, og hvert år resten av
livet vendte han tilbake dit. Han kom straks den første sne var falt om høsten og reiste igjen til
litt forskjellige tider ut på våren. Stenseng, s. 41. Efterat Collett hadde slått fast rot på
Lillehammer, blev sne og rinnende vann hovedemnene i hans kunst. Fra da av
konsentrerer han sin arbeidskraft om disse to
så ganske ulike fremtredelsesformer av samme
naturelement. Gjerne stiller han dem voldsomt op mot hverandre. Han ynder å la dem møtes som hvite driver og mørke elvekulper – helst
langt fremme i motivenes forgrunn. Ibid., s. 89.
46
kunne benytte når han malte utendørs om
ikke i betydningen realistisk friluftsmaler. Han var av en annen generasjon enn realistene og
kom alltid til å være preget av undervisningen til sin lærer Hans Gude, slik Gude hadde
utviklet sitt sene maleri i retning av en nøktern senromantisk kunst. I et bilde som dette synes
det allikevel som om Collett har latt seg påvirke noe av de nyere retningene innen kunsten, det er en antydning til formoppløsning i bildet og
med det fine aftenlyset er det en antydning til et stemningsinnhold.
24 ENDER, AXEL (1853-1920)
KJELKEKJØRING Olje på lerret, 57x84
Signert nede t.h.: Axel Ender-
Angivelig fra Korketrekkeren i Nordmarka.
200 000-300 000
LITTERATUR: Ole Rønning Johannesen: «Ender,
I München under senromantikken hadde
1982, bind 1, s. 567-568.
genremaleriet. Ved det tradisjonelle akademiet
Axel Hjalmar», Norsk kunstnerleksikon, Oslo Ann Falahat: «Ender, Axel Hjalmar»,
utstillingskatalog Svermeri og virkelighet.
München i norsk maleri Nasjonalgalleriet 2002, s. 120.
Ender vakte allerede i elevtiden oppmerksomhet ved sin eminente og mangesidige
tegnebegavelse. Under kong Carl 15s besøk på Tegneskolen i november 1871 var det fremfor
alt Ender og Peters som vakte Hans Majestets beundring, og de fikk begge to stipendium
for å kunne utdanne seg videre i Stockholm. Det var genremaleriet som ble Enders hovedbeskjeftigelse.
Axel Ender studerte i Stockholm i 1872 til 1874,
senere reiste han til München og var antagelig, viser nyere forskning, ikke elev ved akademiet
der i 1875 til ca. 1880, men malte på egen hånd, slik mange andre kunstnere i byen gjorde. Falahat, s. 120.
48
det vært en oppblomstring av interessen for var det historiemaleriet som sto høyest på
rangstigen over verdige motiver, genre- og portrett-maleriet sto lavere ned på listen, men alt i alt sto figurmaleriet høyt i kurs.
Genremaleriet er et maleri med fortellende innhold. Ofte er innholdet dagligdagse
scener fra vanlige folks liv. Scenene er gjerne arrangert for en best mulig virkning, det er ikke realisme i motivet som et hele man er ute etter, men realisme i detaljene. Og her
kunne Ender eksellere med sin tegnebegavelse, han kunne få frem hudens karnasjon, de
forskjellige stoffenes egenart enten det var ull, silke eller pels, og han plasserte sine figurer i
landskapet slik at det hele får en tilforlatelig og sjarmerende virkning.
Ender ble særlig kjent for sine vinterbilder.
Han følger tidens utvikling og hans palett blir
etter hvert lysere, men han viker i det store og hele ikke fra sin innarbeidede senromantiske malerstil.
25 EGEDIUS, HALFDAN (1877-1899)
VINTERBILDE FRA BÆRUM 1893 Olje på lerret, 50x65
Signert og datert nede t.v.: H. Egedius. 93.
150 000-200 000
LITTERATUR: Øystein Parmann: «Egedius,
I Norsk kunstnerleksikon er altså antagelig
skygge, det er endeveggen av gården som er
bind 1, s. 539-537.
setningen som kommer etter beskrivelsen av
i sneen på bakken på en virkelighetsnær og
Halfdan», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1982, Gunnar Sørensen: «Erichsen, Thorvald», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1982, bind 1, s. 591-592.
Øistein Parmann: Halfdan Egedius. Liv og verk, Oslo 1990, avbildet s. 39.
Randi Horgen: «Barndommens rike. Halfdan
dette maleriet vi har med, nevnt. Hele Lørdagskveld, lyder:
Fra den følgende vinter finnes et fast komponert vinterbilde fra en gård i Bærum. S. 536.
Egedius i Asker og om hvordan en motivkrets
Dette maleriet er ikke nyromantisk, det kan
kat.nr. 11, avbildet s. 22.
å ha noen symbolistiske og modernistiske
blir til…», utstillingskatalog Asker Museum 2003,
Randi Horgen har tolket bildet ut fra det som
står i Norsk kunstnerleksikon til å være utført
vinteren 1892-93, mens det synes som om det menes 1893-94. Uansett, bildet kan være fra
Asker. Familien Egedius, som kalte seg Johnsen
den gangen, bodde på Hvalstad i Asker fra 1885
og fritt mot en kraftig skogsås. Vi har ikke
konkrete opplysninger om proveniens. Norsk
Kunstnerleksikon oppgir at det fra Egedius’ hånd vinteren 1892-93: «finnes et fast komponert
vinterbilde fra en gård i Bærum.» Kan det være dette bildet? Bedømt ut fra landskapet kan
motivet godt være fra Asker, eller rett og slett et erindringsbilde derfra. S. 22.
I Norsk kunstnerleksikon står det at Halfdan Egedius allerede i 1893, som 16-åring, malte
sitt første mesterverk Lørdagskveld. Det viser det Egedius skulle bli mest kjent for i sitt
korte liv som kunstner, malerier innenfor
nyromantikken og symbolismen, hvor han får
frem, som ingen andre, en følelse av naturlyrikk og mystikk.
50
å fremstille dette fargespillet i naturen hadde han lært av realistene.
det hvite horisontale, ensomt og svart. Det
Christian Krohg, Erik Werenskiold, Eilif
Peterssen og han var elev av Harriet Backer. På
denne tiden var disse kunstnerne også inspirert ikke bare av det franske friluftsmaleriet, men av nyromantikken.
dominerer det meste av billedflaten, og den
med valmet tak, kneiser der den ligger høyt
den har mange forskjellige fargevalører. Det
elementer? Egedius lærte av realistene
Maleriet «Vinterbilde» fra 1893 (kat.nr. 11)
hovedbygningen, langstrakt, halvannen etages
kunstneren mest. Bakken er ikke bare hvit,
Men, det er også andre elementer i bildet. Treet
Det er allikevel noe eget over dette maleriet
med jordene dekket av sne. Den hvite
realistisk måte er det som synes å interessere
betraktes som realistisk, men synes også
til 1888:
viser tunet på en bondegård en vinterdag
opplyst av solen. Det å fremstille solens spill
både med det snedekkede jordet som
enslige trestammen med bare vintergrener til høyre i forgrunnen i bildet. Gårdsbygningen som synes å skulle «portretteres», får ikke
dominere, Egedius har skjøvet den helt ut i øvre kant av billedrommet. På realistisk vis er det
er nevnt, det står vertikalt i skarp vinkel til alt
synes ikke søkt å kunne tolke det i symbolistisk retning.
Og, den dominerende plassen bakken har fått i billedflaten synes å lukke billedrommet, selv om jordet er vidt og åpent. Det overraskende utsnittet Egedius har valgt, hvor gården er
sett nedenfra med fjellet som reiser seg bak
bygningen, og hvor man ser lite av himmelen, stenger helt for et videre utsyn. Kunstneren
får frem en utpreget spenning mellom lukket og åpent rom, mellom flate og dybde som
nærmest synes å gi bildet et moderne tilsnitt.
her fremstillingen av sneen med dens merker
Egedius hadde tilbrakt sommeren 1890 på
den flotte gårdsbygningen er bare til stede i
Erichsen. Her har han kunnet suge til seg
og spor, kunstneren synes å interessere seg for, bakgrunnen. Treet står der så ensomt og kunne tolkes i nyromantisk retning, men kanskje det bare er ment som repoussoir, gården tvinges
enda lenger bak i billedrommet for vårt øye ved
en gård ved Krøderen med maleren Thorvald informasjon om nye retninger i kunsten.
Som det står i Norsk kunstnerleksikon under Erichsen om denne tiden:
dette treet som dominerer i forgrunnen. Andre
Erichsen reiste mye hele sitt liv og ble tidlig
sporene i sneen går fra venstre mot høyre,
de stilsøkende og symbolistiske strømningene
virkemidler bidrar også til å gi dybde i bildet, gjerdet løper fra høyre mot venstre og disse
diagonalene danner perspektiv i bildet. Det er
den litt bølgende bakken som synes å være det viktigste for Egedius, og som han fullstendig lar bre seg ut over bildet. Også lysføringen
understreker dette, gårdens fasade ligger i
kjent med verdenskunsten. I 1890-årene ble
viktige inspirasjonskilder. Puvis de Chavannes og Paul Gauguins kunst kan ha influert direkte på uttrykksformen, … . S. 591.
26 KITTELSEN, THEODOR (1857-1914)
JULETREET Blyant, pastell og akvarell på tykt papir, 32,5x26 Signert med tusj nede t.v.: Th. Kittelsen.
150 000-200 000
LITTERATUR: Holger Koefoed og Einar Økland:
I Nyttårsløyer er det noe av det samme som
kunstneren, Oslo 1999.
busker og trær som Kittelsen har «sett» som
Th. Kittelsen. Kjente og ukjente sider ved
Blant Kittelsens mange vintermotiver finnes
i denne akvarellen, der er det også snetunge eventyrlige figurer.
flere av de kunstneriske høydepunktene i hans
Denne akvarellen kan minne mye om
ham å spille på papirets overflatestruktur
08, som forlegg til dekor på vase produsert
produksjon. De papirbaserte teknikkene tillot for å få til vinterens tørre, kjølige virkninger.
Blyant, pastell og akvarell var hans foretrukne medier. Ingen annen norsk kunstner hadde
et så bredt register å spille på når det gjaldt
vintermotiver. Til forskjell fra Fritz Thaulow,
Juletreet, et motiv Kittelsen malte ca. 1906av Porsgrunds Porselensfabrik. Vasen er i
høyde 61,5 cm. Et eksemplar befinner seg i
Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, avbildet i K og Ø, s. 254.
som kalles vintermaleren, var det ikke de
Snetunge busker og trær antar menneskelige
maleren Kittelsen var interessert i. For ham
rundt treet. Et enkelt vintermotiv omdanner
koloristiske utfordringene vinteren bydde på var det vinterens forskjellige stemninger og
de varierende stofflige virkninger som lokket.
Han var fortelleren, med et blikk for motivenes litterære kvaliteter, slik han viser oss det
eksempelvis i «Sorgen» og «Nyttårsløyer». S. 246-247.
52
former, der de synes å myldre, unge og gamle, Kittelsen med sin livlige fantasi til et fantastisk eventyrmotiv.
27 KITTELSEN, THEODOR (1857-1914)
PRINSESSEN PÅ GLASSBERGET Tusj på tykt gulhvitt papir, 20,5x15,5 Signert nede t.h.: TK.
Påtegnet med tittel på baksiden av innrammingen.
40 000-60 000
LITTERATUR: Eventyrlige historier, vedal.net
den hva han ville. Han red den bort til et sted
vant kongsdatteren, og de to brødrene til
Det var en gang en mann som hadde en
Til brødrene sine fortalte han hverken at han
ville de da slett ikke ha med, for var de i følge
slåtteeng langt oppe i lia, og på den engen stod en høyløe han hadde å berge fôret i. Men det
hadde nok ikke vært stort i løa de siste årene, for hver sankthansnatt ble slåtteenga rent
svartbeitet, som om en hel drift skulle gått der og gnagd om natten. Mannen ble lei av dette
og sa til sønnene sine - han hadde tre, og den tredje var Askeladden - at nå fikk en av dem
ligge borte i løa sankthansnatten og passe på.
Den eldste gikk da bort i løa og la seg til å sove.
Men litt ut på natten ble det slik en dur og slikt et jordskjelv at vegger og tak ristet, og gutten tok til bens det forteste han hadde lært. Og
høyet ble ett opp den natten liksom de forrige årene.
Neste sankthanskvelden skulle den
nesteldste prøve, men ut på natten ble det
en dur og et jordskjelv enda verre enn forrige
sankthansnatten, og gutten tok til bens få fort som han skulle hatt betaling for det.
Året etter kom turen til Askeladden. De andre bare lo av ham:
“Jo, du skal bli den rette til å passe høyet, du
som ikke kan annet enn å sitte i asken og steke deg,” sa de. Men Askeladden gikk likevel, han. Denne natten ble det en dur og et jordskjelv
så fælt at gutten trodde hele løa skulle ramle
ned. Men så ble det stille med ett, og han hørte liksom at en hest stod og tygget utenfor. Han listet seg bort i dørgløtten. Sannelig stod det
ikke en hest der, og så stor og fet og gild hest
hadde Askeladden aldri sett før, og sal og bissel lå det på den og full rustning til en ridder, og alt sammen var av blankt kobber. Han tok
ildstålet sitt og kastet over hesten, og straks ble den så tam at gutten kunne gjøre med
54
ingen andre visste om, og der hadde han den. hadde hørt eller sett noe.
“Ja, vi får vel se hvordan du har passet enga,”
sa brødrene og lo. Men da de kom dit bort, sto gresset like langt og tykt som om kvelden.
Neste sankthansnatt gikk det like ens. Det kom tre fæle jordskjelv på rad, så ble det blikkstille, og han hørte noe som tygget utenfor løa. Da han kom bort i dørgløtten, sto det igjen en
hest der, mye større og fetere enn den forrige, og den hadde sal og bissel og full rustning til en ridder, alt sammen av blankt sølv. Gutten
gjorde som forrige gang og red hesten bort til det stedet er han hadde den første.
Den tredje sankthansnatten hendte akkurat
det samme som de to forrige nettene. Og den hesten som da stod utenfor løa, hadde også
sal og bissel og full utrustning til en ridder, alt sammen av rent gull. Han red hesten bort til
det stedet der han hadde de andre, og gikk så hjem igjen.
Kongen i landet der faren til Askeladden bodde, hadde en datter som han ikke ville gi til noen, uten den som kunne ri oppover glassberget.
For det var et høyt, høyt glassberg, blankt som is, tett ved kongsgården. Øverst oppe på det skulle kongsdatteren sitte med tre gullepler i fanget, og den som kunne ri opp og ta de
tre gulleplene, skulle få henne og halve riket.
Derfor kom de ridende fra alle verdens kanter, både prinser og riddere, så gilde at det lyste av dem, og alle tenkte de at de skulle vinne kongsdatteren.
Da dagen kom som kongen hadde bestemt, var det så tjukt av prinser og riddere ved
glassberget at det krydde, og hver som kunne krype og gå, drog dit for å se hvem som
Askeladden ville da også være med. Men ham med en slik en bytting, så fæl og svart som han var etter at han hadde ligget i asken og gravd, ville folk bare gjøre narr av dem, sa de.
“Ja, jeg går like godt alene som for meg selv, jeg,” sa Askeladden.
Da de to brødrene kom til glassberget, holdt alle ridderne og prinsene på å ri, men ingen kom så mye som en halv alen oppover, for
berget var glatt som en glassrute og bratt som en stuevegg.
Men nettopp som kongen tenkte på at han
skulle stanse for den dagen, kom det en ridder på en hest så gild at ingen hadde sett en slik hest før, og kobberrustning og kobberbissel
hadde han, alt så blankt at det lyste i det. Han red like bort mot glassberget og oppover det som ingen ting, det kunne vel være som en
tredjepart, så vendte han hesten og red ned igjen. Men i det samme han vendte, kastet prinsessen det ene gulleplet etter ham, og
det trillet ned i skoen hans. Men vel han var
kommet ned av berget, red han sin vei så fort at ingen visste hvor det ble av ham.
Om kvelden kom brødrene til Askeladden
hjem og fortalte både vidt og bredt om rittet oppetter glassberget og ridderen med den blanke kobberrustningen.
“Ham skulle jeg hatt riktig moro av å se,” sa Askeladden.
“Ja, du!” sa brødrene, “du ser ut som du kunne passe blant slike høye herrer, ditt stygge beist der du sitter!”
Andre dagen tok alle prinsene og ridderne til å ri igjen, og da kan det vel hende de hadde skodd hestene sine! Men de red og de gled
akkurat som forrige dagen, og ingen kom så
mye som en alen oppover. Men til slutt kom
en ridder i en gullrustning så blank at det
så spurte kongen om det ikke var flere igjen i
og sølvsal og sølvbissel. Han red enda lengre
glassberget og føk oppover det som ingen
“Å jo,” sa de to, “men han har nok ikke tatt
det en ridder igjen, og han hadde sølvrustning opp enn han i kobberrustningen. Men da han
var kommet så langt som de to tredjepartene
opp, vendte han hesten og red ned igjen. Ham syntes prinsessen enda bedre om, og da han
vendte, kastet hun det andre eplet etter ham, og det trillet ned i skoen hans. Og med det
samme han kom ned av glassberget, red han av sted så fort at ingen kunne se hvor det ble
av ham. Liksom forrige dagen fortalte brødrene Askeladden om hvordan det var gått, og om ridderen i sølvrustningen.
“Ham skulle jeg også hatt moro av å se,” sa Askeladden
“Å ja, han var nå vel så blank som asken du
sitter og graver i, ditt stygge, svarte beist!” sa brødrene.
Tredje dagen gikk alt like ens som de forrige
dagene, men denne gangen kom det til slutt
lyste lang vei av den. Han red like bort imot ting. Med det samme han var oppe, tok han
det tredje gulleplet av fanget på prinsessen, så
vendte han hesten og red ned igjen. Men så var han også borte for øynene på dem før de visste ordet av det.
Dagen etter skulle alle ridderne og prinsene
frem for kongen og kongsdatteren, for at den
som hadde gulleplet, skulle syne det frem. Og
den ene kom etter den andre, men ingen hadde noe gulleple.
“Ja, men én må da ha det,” sa kongen, “for det
var noe vi så alle sammen at det var en som red opp og tok det.”
Så gav han befaling til at alle som i landet var, skulle komme opp på slottet og prøve å syne frem gulleplet. Langt om lenge kom de to
brødrene til Askeladden òg, de var de siste, og
riket.
gulleplet, han har ikke vært ute av askehaugen noen av dagene.”
“Det er det samme,” sa kongen, - “har alle de
andre vært oppe på slottet, så kan han komme inn, han med.”
Så måtte da Askeladden opp i kongsgården. “Har du gulleplet, du?” spurte kongen.
“Ja, her er det ene, og her er det andre, og her
er nok det tredje også,” sa Askeladden. Han tok opp av lomma alle tre gulleplene. Og med det samme kastet han av seg de sotete fillene, og så sto han der i gullrustningen så gild at det lyste av ham.
“Ja, du skal ha datteren min og halve riket, du
har nok fortjent både henne og det,” sa kongen. Så fikk Askeladden kongsdatteren, og så ble
det turet bryllup, og har de ikke turet fra seg så holder de vel på ennå.
28 GUDE, HANS FREDRIK (1825-1903)
LANDGANGSBRYGGE VED FESTE MOSS 1895 Olje på lerret, 43x67
Dobbeltsignert, datert og stedsbestemt nede t.v.: HF Gude HF Gude 1895 Feste 14 Aug
150 000-200 000
LITTERATUR: Lorentz Dietrichson: Af
Hans Gudes Liv og Værker. Kunstnerens Livserindringer, Kristiania 1899.
Frode Haverkamp: «Gude, Hans Fredrik», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1982, bind 1, s. 810-815.
Frode Haverkamp: Hans Gude 1825-1903, mag. grads avh., bind I-III, Oslo 1982, se kat.nr. 1067. Frode Haverkamp: Hans Gude, Oslo 1992.
For noen står Gude mest som skildreren av
Christianiafjorden i solgangsbris med småbåter og seilskuter. I et utall variasjoner av slike
temaer, som tar til rundt 1870, perfeksjonerer
maleren sine studier av vannflatens gjenskinn. Haverkamp 1982, s. 812.
Tidlig på 1890-tallet holdt Gude med familie
hver sommer til på Feste ved Moss. Ibid., s. 810.
I Haverkamps bok fra 1992 står det at de var der fra 1893. S. 60.
Landgangsbrygge var et kjært motiv for Gude
på denne tiden, det er registrert flere malerier med andre titler, hvor denne typen brygge
med forskjellige staffasjefigurer er fremstilt. I
overgangen mellom sjø og land kunne bryggen danne et naturlig bindeledd hvor det som
skjer med robåter som legger til og folk som
kommer og går, gir liv til scenen. Også i 1898 er det registrert et bilde av Haverkamp med
samme tittel Landgangsbrygge ved Feste. Moss. Haverkamp 1982, kat.nr. 1067.
56
29 PETERSSEN, EILIF (1852-1928)
TAREKJØRING, SELE 1895 Olje på lerret, 73x84
Signert, stedsbestemt og datert nede t.h.: EP 4 Sept 95 Sele Kokkin 380.
UTSTILT: Høstutstilling, Oslo 1896, kat.nr. 106. Lillehammer kunstmuseum 2001, kat.nr. 57.
200 000-300 000
LITTERATUR: Hild Sørby: Jærmaleriet, fra landskap til visjon, Oslo 1983.
Jan Kokkin: Eilif Peterssen. Mellom stemninger
og impresjoner, Oslo 2009, kat.nr. 380, avbildet s. 193 og s. 377.
I kapitlet Jæren skriver Kokkin blant annet under overskriften På Sele:
Sommeren 1889 hadde Eilif Peterssen funnet
frem til et område han skulle komme til å besøke oftest i årene fremover, nemlig Sele, en av de
nord-vestligste gårdene på Jæren og landskapet langs elva Figgjo. Kokkin, s. 189.
I 1897, det siste året han arbeidet med motiver fra Jæren, var han i Orre.
På Orre og Sele var Peterssen opptatt av et
annet av sine yndlingsmotiver fra Jæren, nemlig tarekjøring. Tarebrenning var blitt en viktig
bigeskjeft for bøndene på 1880-tallet. Tare-asken ble eksportert til Skottland der den ble brukt
i fremstillingen av jod. Om våren var det stor
aktivitet med innsamling av tare på stranden, og Peterssen var fascinert av arbeidet der hester og kjerrer ble tatt i bruk. Kokkin, s. 192.
58
30 KIELLAND, KITTY (1843-1914)
TORVMYR 1898 Olje på lerret, 60x90
Signert og noe utydelig datert nede t.h.: Kitty L Kielland 1898
175 000-200 000
LITTERATUR: Marit Ingeborg Lange: Kitty Lange Kielland (1843-1914), utstillingskatalog Baroniet Rosendal 2008.
Det er ikke uten grunn at Kitty Kielland først og
fremst er blitt kjent som Jærlandskapets skildrer. Torvmyrene er, som vi vet, et karakteristisk trekk ved Jærlandskapet, og «Torvmyr» er da også
tittelen på en rekke av Kitty Kiellands mest kjente malerier. Det dreier seg om en motivkrets hun fant frem til allerede under studiesomrene på Jæren i slutten av 1870-årene. S. 6-10.
Torvmyr-motivet skulle følge Kitty Kielland
livet ut. Men etter som tiden gikk, kom hun til å behandle det på forskjellig vis. Hennes
stadige søken etter det ekte og særpregede i
et landskap gjorde at hun, skjønt under ulike
stilimpulser, stadig kunne vende tilbake til den samme motivkrets og der finne nye maleriske muligheter. S. 12.
60
31 SINDING, ELISABETH (1846-1930)
HESTESPANN, VINTER 1899 Olje på lerret, oppklebet på plate, 34x48
Signert og datert nede t.v.: Elisabeth Sinding 99.
60 000-80 000
LITTERATUR: Anne Wichstrøm: «Sinding,
Elisabeth», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1986, bind 3, s. 532-533.
Elisabeth Sinding ble inspirert av Rosa
Bonheurs dyremaleri, som hun kunne se
gjengitt i stikk. Hun oppholdt seg i München fra 1870 til 1877 og lærte seg å beherske
München-skolens virkemidler. Hun malte
fortellende motiver med dyr i ulike situasjoner
i varme farger med virkelighetsnær beskrivelse av alle detaljer.
Fra begynnelsen av 80-årene ble hester det dominerende tema i Sindings bilder, og fra
1890 nærmest det eneste. Impulser fra tidens realisme og friluftsmaleri førte til en lysere
palett og enklere komposisjoner samtidig som
det litterære preget forsvant. Sinding hadde et
klart blikk for hesters egenart. Oftest skildrer hun flere hester sammen i hvile, på beite eller helst i
arbeid. Hester som pløyer eller trekker snøplogen var kjære motiver.
Dette er et typisk motiv for Elisabeth Sinding med et firspann som trekker en kjelke. Det er hestene som står i sentrum for interessen, landskapet rundt er underordnet.
62
32 NIELSEN, AMALDUS CLARIN (1838-1932)
I DAGNINGEN 1908 Olje på lerret, 89x158
Signert nede t.h.: Amaldus Nielsen Datert nede t.v.: 1908
Signert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden, på blindrammen: « I Dagningen af Amaldus Nielsen».
100 000-150 000
LITTERATUR: Tommy Sørbø: «Nielsen, Amaldus
det er mulig å bli, og uten noen gjentakelse fra
i sin landskapsfremstilling. Det effektfulle i
3, s. 51-53.
hører den sagte sus av de lange, lave bølger, som
av realisme i Gudes kunst. Amaldus Nielsen
Clarin», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1986, bind Tone Klev Furnes: Amaldus Nielsen. Kystens maler, Oslo 2000.
Amaldus Nielsen var interessert i å gjengi
landskapet slik han hadde sett det på sine
studieturer rundt omkring i landet. Han reiste om sommeren til forskjellige kyststrøk i Sør-
Norge på studieturer og kunne arbeide med
større komposisjoner om vinteren i sitt atelier.
tidligere. Men man føler denne lille bris, og man ikke setter skum. Furnes, s. 99.
Her setter bølgene litt skum, men ikke mye.
Det er rolige dager ved kysten Amaldus Nielsen ofte fremstiller, som her, det er ikke dramatikk i naturen han er ute etter å male. Han vil gi
en virkelighetsnær og nøktern fremstilling av landskapet.
Her har han malt et motiv fra et kyststrøk
Amaldus Nielsen fikk sin vesentligste
lett bris en tidlig morgen på den vide fjorden.
en læretid som kom til å sette sitt preg på
ved de ytterste øyer mot havet. En mann ror i
Månen avtegner seg ennå svakt på en litt skyet himmel, som bidrar til inntrykket av en kjølig og frisk morgen.
Christian Krohg, en av våre realister fra 1880årene, skrev i Morgenposten 12.8.1909 blant annet dette om Amaldus Nielsens kunst:
Amaldus Nielsen kjenner sjøens mangfoldige
faser og bevegelser og bølgenes lover, så hans vann alltid går godt. En liten svak bris lar han
gjerne blåse henover en eller annen fjord. Hans tone i forhold til luft og vann er så sann som
64
utdanning i Düsseldorf under senromantikken, hele hans kunstneriske virke. Hans Gude som hadde blitt professor i landskapskunst ved
akademiet der i 1854 bare 25 år gammel, kom
til å bety mye for Amaldus Nielsen og de andre norske, unge kunstnerne som strømmet til byen på denne tiden. Amaldus Nielsen var
privatelev av Gude i 1857 til 1858. I 1858 til 1859 kom han inn på akademiet i landskapsklassen som elev av Gude, skjønt han for det meste
hadde andre lærere i tegning enn Gude ved akademiet. Gude har nok allikevel hatt sin
virkning, for på denne tiden hadde han begynt
å bevege seg mot en større grad av nøkternhet
romantikken begynte å vike for en større grad måtte reise hjem allerede i 1859 på grunn
av sykdom. Med seg i bagasjen hadde han
allikevel både kunnskap om billedkomposisjon og betydningen av et grundig naturstudium for sitt videre virke.
Amaldus Nielsens naturstudier har alltid vakt
beundring og de la grunnlaget for at han ofte
kom til å bli kalt «vår første friluftsmaler». Det var særlig malerne fra 1880-årene inspirert
av den franske friluftsrealismen som hevdet dette. Med det historiske overblikket vi i dag
har, kan man se at Amaldus Nielsen arbeidet
i Gudes ånd med velregisserte beskrivelser av
landskapet. Amaldus Nielsen baserer seg alltid på grundige naturstudier, som gir hans bilder
et friskt og virkelighetsnært, naturlig preg, men bildene er komponert slik at de gir en følelse
av balanse og ro. En nøktern detaljbeskrivelse og lyrisk stemning (sakset fra Norsk
kunstnerleksikon), forenes til et harmonisk hele på senromantisk vis.
33 ULVING, EVEN (1863-1952)
INTERIØR Olje på lerret, 76x100
Signert nede t.v.: E. Ulving.
Påtegnet med tittel på blindrammen, på baksiden to steder.
40 000-60 000
LITTERATUR: Øivind Storm Bjerke: ”Ulving, Even”, Norsk kunstnerleksikon, bind 4, Oslo 1986, s. 327-328.
Øivind Storm Bjerke: Even Ulving. Fra Helgeland til Åsgårdstrand, Oslo 1997.
Interiører utgjør en stor del av Ulvings
produksjon, og i denne kategorien faller også mange av hans fremste verk. 1997, s. 19. I dette sjarmerende bildet fra et uthus
benytter Ulving de grønne og grå fargene
som er så typisk for ham, men fargeaksenter utgjør pikens drakt i blått og rødt, der hun
sitter og skreller poteter i lyset fra den åpne døren. Kunstneren har også med dette
grepet gitt betrakteren et utblikk over et
deilig sommerlandskap og her er det også
fargeaksenter med fargene iblandet mye hvitt, som gir inntrykk av en varm dag.
66
34 SOHLBERG, HARALD (1869-1935)
VINTERNATT I RONDANE Fargelitografi, 70,5x77
Signert med blyant nede t.h.: Sohlberg. Nummerert nede t.v.: 164
Signert og datert i platen nede t.h.: Sohlberg 1917
150 000-200 000
LITTERATUR: Øivind Storm Bjerke: ”Grafikk”,
I mai 1917 presenteres litografiet i Oslo-pressen,
grafikk Galleri K 1986.
Trykkeren ødela imidlertid en plate, og hele
utstillingskatalog Harald Sohlberg Maleri og
Harald Sohlberg hadde lenge tenkt å bruke de norske fjell som motiv for å kunne gi et
kraftfullt uttrykk for menneskenes forhold til naturen på typisk nyromantisk vis. I påsken
1899 fant han motivet da han var i Rondane. I mange år arbeidet Sohlberg for å forenkle og
foredle motivet slik at det ville få den sublime uttrykkskraft han søkte. I 1914 ble den største
versjonen av maleriet fullført. Det befinner seg i Nasjonalmuseet, Nasjonalgalleriet. Det ble gitt i gave fra J. B. Stang til galleriet i 1918.
Det tok tre år før litografiet forelå fra Sohlberg begynte arbeidet med å overføre motivet
som han hadde utført i stort format i olje til litografisk sten.
68
og utgivelsen var tenkt å komme umiddelbart.
det første opplaget måtte kasseres. Sommeren brukte Sohlberg til å tegne opp en ny plate og høsten 1917 forelå ”Vinternatt i fjellene” som litografi, trykt hos A. Wørner. S. 51.
35 KARSTEN, LUDVIG (1876-1926)
MOR OG BARN 1917 Olje på lerret, 42x56
Signert og datert oppe t.v.: Karsten - 17
400 000
LITTERATUR: Nils Messel: ”Karsten, Ludvig”, Norsk kunstnerleksikon, bind 2, Oslo 1983, s. 473-476.
Nils Messel: Ludvig Karsten, Oslo 1995. Med kraftige, sveipende og uvørne strøk setter Karsten fargene ned på lerretet, for som i et øyeblikk å fastholde sitt motiv.
Han var kjent for å bruke sine sprakende farger på en impulsiv og umiddelbar måte.
Karsten uttalte selv at man skulle «skjælve sig til sine Billeder», for all god kunst var et
spørsmål om nerver, om «farvenerver». Messel 1983, s. 474.
70
36 KAVLI, ARNE (1878-1970)
FRA STORTINGSGATEN Olje på lerret, 69x60
Signert nede v.: A- Kavli-
Påtegnet på baksiden, på blindrammen: «Stortingate» (sic).
100 000-150 000
LITTERATUR: Nils Messel: «Kavli, Arne Texnes», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1983, bind 2, s. 483-485.
Nils Messel: «Arne Kavli – en bohem i
sommerbris», utstillingskatalog Blaafarveværket 1999.
Store norske leksikon, snl.no. Arne Kavli var fascinert av «la vie moderne» som utspant seg i hovedstaden. Etter 1914
bodde bergenseren Kavli i Kristiania, som gikk over til å hete Oslo i 1925.
Midt i svarteste Oslo, oppunder taket i en
forretningsgård i Tollbugaten 30, hadde han atelier og bolig. Messel 1999, s. 77.
Kavli følte seg tiltrukket av Karl Johans
slentrende flanører og de blazerkledde seilerne på restaurant Kongen. Messel 1982, s. 484.
Her har han malt en «impresjon», et inntrykk,
fra Stortingsgaten med hastende mennesker i gaten under et skarpt, hvitt, moderne gatelys.
I Store norske leksikon står det at Oslo var den første hovedstad i Europa som elektrifiserte gatelyset i 1929.
72
37 ERICHSEN, THORVALD (1868-1939)
JORONNS HATT 1927 Olje på lerret, 74x60
Signert og datert nede t.v.: Thorvald Erichsen 27. Tidligere tittel: «Vindusbilde. Dovre».
UTSTILT: Dienst Voor Schone Kunsten S - Gravenhage, «100 jaar Noorse Schilderkunst», Nederland, Dec. 1949, kat.nr. 76 med tittel: «Het Raam»
(«Vinduet»).Kunstnernes Hus, Oslo 1959, kat.nr. 148 med tittel: «Vindusbilde. Dovre». Vandreutstilling Trondhjems Kunstforening 1968, kat.nr. 78 og Kunstnernes Hus, Oslo 1969, kat.nr. 78 med tittel: «Joronns hatt».
150 000-200 000
LITTERATUR: Per Bjarne Boym: Thorvald
Spenningen mellom det åpne og det lukkede får
1990.
Boym 2004, s. 62.
Erichsen på Lillehammer, utstillingskatalog Per Bjarne Boym: «Det har noget tilfælles
en rik behandling i Thorvald Erichsens interiører.
med de gamle mysteriefortælllinger! Om
En undersøkelse av hele Erichsens maleri er
utstillingskatalog Blaafarveværket 2004.
fargebildet. …Dersom det er riktig at Erichsens
Thorvald Erichsens kunst», Thorvald Erichsen,
Sommeren 1927 var Thorvald Erichsen blant annet på Dovre. Boym 1990, s. 160.
Antagelig er det Joronn Sitjes hatt Thorvald
Erichsen har malt på et bord ved et vindu på
Dovre en varm sommerdag. Thorvald Erichsen stilte ut sammen med flere andre kunstnere
samtidig en undersøkelse av hans begrep om stilleben ikke er allegorier, så inneholder de i sitt direkte uttrykk at interiørene ikke er den
menneskelige sfære, men at de er natur, dette er de dominerende blomstenes rolle.
Altså ingen vesensforskjell mellom landskap og interiør. …
Det er en spenning eller en ikke-spenning på ett enhetlig plan, «naturen». Ibid., s. 66 og 69.
i Kunstnerforbundet i Oslo i november 1926.
I dette maleriet synes dette poenget å være
Werenskiold, Dagfinn Werenskiold, Axel Revold,
utenfor vinduet, antar den samme form som
Det var en «Gruppeutstilling» med Erik
Alf Rolfsen, Rudolph Thygesen, Hugo Lous
Mohr, Henrik Sørensen, Per Krohg og Joronn Sitje. Kan de to eller flere av dem ha vært på studietur sammen sommeren 1927?
Det å male litt av et interiør med blomster i vase, et vindu og utsikten fra vinduet var
et kjært motiv for Erichsen. I flere bilder har han vært interessert i denne kontrasten,
mellom ute – inne, som gir fargeforskjeller og spenning til lysvirkningene i bildet, selv
om betydningsinnholdet kan være en «ikkekontrast», heller en forskjell i intensitet:
74
tilstede også i det at fjellet til venstre i bildet hatten i interiøret.
Joronns bøttehatt er forresten av det
hypermoderne og superelegante slaget, et «must» i 1927.
38 ERICHSEN, THORVALD (1868-1939)
FRA HOLMSBU 1930 Olje på lerret, 60x73
Signert og datert nede t.v.: Thv. Eichsen. 30.
80 000-100 000
LITTERATUR: Svein Olav Hoff og Øivind Storm
Bjerke: «Til sommerens pris. Thorvald Erichsen
og Oluf Wold-Torne», sommerutstillingskatalog Henie Onstad Kunstsenter Høvikodden 1996.
Thorvald Erichsen oppholdt seg blant annet i Holmsbu sommeren 1930. S. 22.
Svein Olav Hoff og Øivind Storm Bjerke skriver i forordet i katalogen at Thorvald Erichsen og
Oluf Wold-Torne regnes som to av pionerene i Norge for det rene maleri.
Det rene maleri vil her si en kunst hvor farge,
form, strøk og komposisjon understrekes fremfor det litterære innhold. Forord, s. 1.
Erichsen valgte å konsentrere seg om fargen som det uttrykksbærende ledd i et maleri, ikke motivet og ikke formen. Spørsmålet blir om Erichsen først og fremst søkte å
formidle fargespillet i naturen, eller formidle fargeopplevelser som en indre og ekstatisk
tilstand inspirert av møtet med den ytre natur. Velger vi å tolke Erichsens malerier ut fra en slik forståelse blir hans kunst beslektet med
ekspresjonismen i dens forsøk på å formidle en sjelelig tilstand. S. 4.
76
39 WANKEL, CHARLOTTE (1888-1969)
KOMPOSISJON Olje på lerret, 80x40 Usignert
200 000-300 000
LITTERATUR: Hilde Mørch: Charlotte Wankel – en tidlig norsk avantgardekunstner, utstillingskatalog Galleri F15 1997.
Under sitt første lengre opphold i Paris fikk
Charlotte Wankel se Georges Braques arbeider, hvilket fikk avgjørende betydning for hennes videre utvikling som billedkunstner – og ikke
minst valg av retning. Søsteren Frida, uttrykte at Charlotte rett og slett var «født kubist». S. 6.
Etter å ha oppholdt seg i Paris mer eller mindre sammenhengende i fem år (hvor hun hadde
forskjellige lærere), begynte Charlotte Wankel våren 1925 som elev av Fernand Léger ved Académie Moderne.
Ved Académie Moderne fant Charlotte Wankel en stil og malemåte som var mer i tråd med hennes målsetning. Fernand Léger var kjent
som en god lærer, og beskjeftiget seg med et
stramt, plankubistisk maleri som samsvarte med Wankels hensikter. Den strenge plankubismen passet hennes natur; hun foraktet alt føleri ved det litterære maleri og ville frem til det essensielle ved et bildes oppbygning. S. 9.
78
40 KEYSER, RAGNHILD (1889-1943)
KOMPOSISJON MED ARKITEKTUR OG ESEL. FRA PROVENCE Olje på lerret, 53x33
Signert på baksiden, på blindrammen: Ragnhild Keyser Fra ca. 1925.
UTSTILT: Vandreutstilling, «Ragnhild Keyser (1889-1943) - Retrospektiv» 14.08.-26.09.1999 Galleri F 15 og 10.10.-28.11.1999 i Rogaland Kunstmuseum, kat.nr. 19. Lillehammer kunstmuseum «Kvinnelige pionerer - Nye stemmer» 15.06.-08.09.2013, kat.nr. 18 (?).
90 000-110 000
LITTERATUR: Steinar Gjessing: «Keyser,
Interessen for arkitektur, især
bind 2, s. 489-490.
tiden intensivert. I Keysers maleri utviklet
Ragnhild», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1983, Hilde Mørch: Ragnhild Keyser – fra plankubisme til naturalisme, utstillingskatalog Galleri F15 og Rogaland Kunstmuseum 1999, kat.nr. 19. Fra 1924 (eller 1925) studerte Keyser under Fernand Léger på Académie Moderne, og hennes bilder fra de nærmeste årene er
gjennomført i et strengt konstruktivt formspråk. Som motiv anvendes ofte en oppstilling
av hverdagslige gjenstander, en stol, urne,
avantgardearkitekturen, ble på denne
avantgardearkitekturen seg til å bli det sentrale motiv. Rundt 1924-25 begynte hun å male lett abstraherte by- og arkitekturkomposisjoner, holdt i en dempet gråtonekoloritt. Disse har
gjennomgått en kraftig abstraheringsprosess. Imidlertid kan karakteristiske fjellformasjoner og bygninger i visse tilfeller gjenkjennes fra
motivene hun malte tidlig i 1920-årene. Mørch, s. 18.
bokstabel osv., stundom også en menneskefigur
I Paris var den nonfigurative kunsten i anmarsj
drastisk abstraksjonsprosess og omformes
dette formspråket det mest radikale alternativ
eller torso, men motivet underkastes en
til en konkretistisk flatekomposisjon hvor
bare enkelte karakterisende profiler antyder utgangspunktet. På denne tiden arbeidet
hun også med nonfigurative komposisjoner,
staffeli-bilder beslektet med Légers «peinture murale». De enkelte, som regel monokrome,
geometriske formelementer er presist definerte;
en begrenset romlig fornemmelse fremkommer ved omhyggelig beregnende planforskyvninger. Komposisjonene er holdt i en velavveid, sterkt begrenset koloritt med hovedvekt på hvitt,
grått, sort og brunt. Iblant innføres kraftigere
fargekontraster, men uten at den harmoniske orden rokkes. Bildene er sobert gjennomført i en upersonlig malemåte og representerer i norsk sammenheng forbausende modne og konsekvente løsninger på konstruktive
problemstillinger. Med sine nonfigurative
arbeider inntok hun en meget selvstendig stilling blant Légers elever. Gjessing, s. 490.
80
fra tidlig i 1920-årene. Mellom 1925 og 1928 var innen den parisiske avantgarden. For Ragnhild Keyser ble disse impulsene av avgjørende
betydning for hennes kunstneriske utvikling,
også da hun i 1930-årene gikk over til å male
naturalistiske bilder. Ragnhild Keyser utmerket
seg blant elevene på Académie Moderne, følgelig også blant de norske. Hun var utvilsomt blant dem som arbeidet mest seriøst og konsekvent med et plankubistisk og nonfigurativt
formspråk. Det finnes et rikt billedmateriale fra denne sterke perioden i hennes kunstnerskap.
I dag er hennes plankubistiske arbeider å finne i atskillige betydelige offentlige og private samlinger, både i Norge, Frankrike, U.S.A.,
Danmark og Sverige. Nasjonalgalleriet har bl.a.
kjøpt to viktige arbeider fra 1920-årene. Mørch, s. 6-7.
41 ROLFSEN, ALF (1895-1979)
JERNBANEHALL 1932 Olje på lerret, 65x81
Signert og datert nede t.h.: Alf Rolfsen 32
Signert, datert og påtegnet på baksiden av lerretet: «Skisse til «Jernbanehall» Alf Rolfsen -32». UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 1932, kat.nr. 62 med tittel: «Jernbanehall».
30 000-40 000
LITTERATUR: Leif Østby: «Rolfsen, Alf», Norsk
kunstnerleksikon, Oslo 1986, bind 3, s. 354-358. Høsten 1932 holdt Rolfsen en stor mønstring i
Kunstnernes Hus. Her viste han også en gruppe bilder fra dette året, der han igjen gav billedlig uttrykk for en tanke han hadde formulert
allerede i en artikkel i Klingen 1918. I den talte han begeistret, som futuristene litt tidligere, om vår tids teknikk som inspirasjonskilde
for kunsten: «En dampers kedelrum, eller en radiostation, her er skjønhedsværdier, som
er hvid mands, som er vore …». I «Den store
stasjon» (1932, NG) og «Halvsyvtoget», danner lokomotivets svære masse og hallens stål og
glass rammen om de hastende mennesker som møtes og skilles, ensomme midt i mylderet. S. 356.
Den store stasjon, olje på lerret 165x206, som befinner seg i Nasjonalmuseet,
Nasjonalgalleriet, ble innkjøpt til galleriet i 1932.
82
42 AULIE, REIDAR (1904-1977)
NYMFEFONTENEN Olje på plate, 46x55
Signert nede t.v.: Aulie
Signert, påtegnet med tittel og datert av kunstneren på baksiden av platen: «Reidar Aulie Nymfefontenen - 1950».
30 000-40 000
LITTERATUR: Ole Rikard Høisæther: Reidar Aulie Kunst og Kamp, Oslo 1998.
Under undertittelen: Etterkrigskunstneren, skriver Høisæther blant annet:
Rent kunstnerisk sto Aulie ved høydepunktet av sin karriere ved slutten av 1945. Hans liv,
kunstneriske stoff og uttrykk hadde allerede et
spenn i tid og erfaringsinnhold som få var forunt å få oppleve i et langt liv. Aulie hadde så vidt fylt førti. Sto han nå foran et brudd, en krise som skulle bringe ham til nye mål?
Modernismen og det nonfigurative maleri var i anmarsj her i landet i det første tiåret etter
krigen, men det ble ingen retningsviser for Aulies valg. På samme måte som han var for ung og
84
uetablert til de store dekorative oppdragene i
ble mer dempet, og der hvor Aulie forfølger sin
han nå blitt for etablert til å følge tidens nye
vare vemod ofte fulgt av smilet, til det bitter-
1920-årene og begynnelsen av 1930-årene, var strømninger, bryte over tvert og bli nonfigurativ. Han vedble den motivkrets og det uttrykk
som hadde festet seg allerede før hans første separatutstilling, og hadde han nådd sitt
høydepunkt, måtte målet fremover være å holde stillingen. Det var ikke flere fjell igjen å bestige,
så Aulie besteg dem etter hvert om igjen; stadig politisk engasjement, men i andre saker, reiser til nye reisemål, avisartikler over andre tema,
illustrasjonsoppdrag og dekorasjonsoppgaver med andre oppdragsgivere og sist, men ikke
minst, en jevn strøm av malerier med Auliemetaforer og –symboler i kjent malerisk
utførelse. Krigsårene hadde ført til at humoren
lyriske åre beveges stemningen fra det elegiske, søte, alltid med en brodd, som i større eller
mindre grad er skjult i symboler og metaforikk. S. 146-147.
43 DEBERITZ, PER (1880-1945)
ARNE KAVLIS HUSTRU I HAGEN PÅ RØNNES 1933 Olje på lerret, 120x140
Signert, datert og stedsbestemt nede t.h.: P. Deberitz -33 Rönnes
Påtegnet på baksiden, på blindrammen: «Malt fra Arne Kavlis sommersted - Rönnes, Grimstad, Arne Kavlis hustru (nr. 3)». UTSTILT: Kunstnernes hus, Oslo 1946, kat.nr. 13 med tittel: «Fra haven på Rönnes 1933».
100 000-150 000
LITTERATUR: Marit Werenskiold: «Deberitz,
Peder (Per)», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1982, bind 1, s. 471-475.
Per Deberitz er en av våre «Matisse-elever». Han var elev av Henri Matisse i Paris fra oktober 1909 til mai 1910.
Som flere av de andre av sin generasjon kan man også se påvirkning fra Edvard Munch i Deberitz’ kunst.
Linjeføringen i trærne i dette bildet og figurens plassering kan minne om malerier av Edvard Munch, mens den bevisste forenkling og
organisering av former og farger til kontraster og harmonier skyldes påvirkning fra Matisse.
Deberitz har i sin kunst dokumentert seg som en fin og kresen kolorist.
Den portretterte kvinnen er Arne Kavlis hustru. Arne Kavli giftet seg for 3. gang i 1925, med Thony Drude Isachsen.
86
44 RIIS, BENDIK (1911-1988)
VINTERLANDSKAP Olje på plate, 72x92
Signert nede t.v.: Bendik Riis. UTSTILT: Bendik Riis Jubileumsutstilling, Fredrikstad, 05.-27.11.2011.
40 000-60 000
LITTERATUR: Jon-Ove Steihaug: «Bendiks frise», «Norge, Norge mitt Fædreneland» Bendik Riis
Malerier og arbeider på papir, utstillingskatalog Nasjonalmuseet - Kunst Nasjonalgalleriet, Oslo, 05.03-23.05.2010.
Vinterbilder med intime landskapsutsnitt er
et tilbakevendende tema i Bendik Riis’ oeuvre,
noen av dem kan ha en nasjonal betoning. Med de hvite snødekte trærne i et blått landskap med en brunrød li i bakgrunnen, kan man
fristes til å tolke dette bildet dithen, skjønt det er kanskje å overtolke, betoning av noe norsk
er ikke eksplisitt i bildet, det er egentlig bare et vart og følsomt sett vintermotiv.
Hans arbeider spenner vidt, fra romantisk
landskapspoesi til skjærende protest, fra det groteske til det dekorative, fra det formalt
stramme til det oppløste, fra det monumentale til det minutiøse. Steihaug, s. 36.
88
45 EKELAND, ARNE (1908-1994)
BARNET Olje p책 lerret, 100x90
Signert nede t.v.: Arne Ekeland
P책tegnet med tittel og signert p책 baksiden av lerretet. UTSTILT: Vandreutstilling Kunstnernes Hus, Oslo og Bergens Kunstforening 1970, kat.nr. 41.
40 000-60 000
90
46 EKELAND, ARNE (1908-1994)
OLJETOGET GÅR FORBI Olje på lerret, 100x113
Signert nede t.v.: Arne Ekeland
Påtegnet med tittel og signert på baksiden av lerretet. Påtegnet på blindrammen: «Norvegia Arne Ekeland: Passa il treno del petrolio». Bildet er malt i 1971-1972.
UTSTILT: Biennalen i Venezia 1972, kat.nr. 225.
LITTERATUR: «Billedkronikk – Fra Arne Ekelands utstilling på Biennalen i Venedig 1972», Kunsten i dag, nr. 2, Oslo 1972, avbildet s. 53.
40 000-60 000
91
47 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)
OPPSTILLING MED BLOMSTER OG FRUKT 1948 Olje p책 plate, 38x46
Signert og datert nede t.h.: Weidemann 48
30 000-40 000
92
48 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)
OPPSTILLING MED BLOMSTER Olje p책 plate, 61x50
Signert nede t.h.: Weidemann
40 000-60 000
93
49 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)
KVINNE Olje på plate, 70x50
Signert nede t.v.: Weidemann
80 000-100 000
LITTERATUR: Karin Hellandsjø: Jakob
Weidemann og det abstrakte maleris
gjennombrudd i Norge 1945-1965, Oslo 1978. Antagelig er dette maleriet av Jakob
Weidemann malt omkring 1947. På denne tiden var han blant annet opptatt av kubismen og
Picassos kunst. Han arbeidet i flaten og bygget
komposisjonen opp med klare fargefelt, inndelt av kraftige, mørke konturer. Det er arbeidet på
den todimensjonale flaten som interesserer, all form for perspektiv er forlatt.
Som Karin Hellandsjø skriver om andre bilder fra 1947 at de ofte hadde sterke paralleller til Picassos kunst, og at de var et ledd på veien i
kunstnerens søken etter å nå ned til maleriets
grunnprinsipper. En søken som noe senere skulle føre til et rent geometrisk-abstrakt maleri. S. 62.
94
50 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)
KOMPOSISJON 1962 Olje på plate, 41x33
Signert og datert nede t.v.: Weidemann 62.
30 000-50 000
LITTERATUR: Karin Hellandsjø: Jakob
mens blandingen ennå var våt, oppnådde
gjennombrudd i Norge 1945-1965, Oslo 1978.
effekt, alt avhengig av hvor mye han arbeidet
Weidemann og det abstrakte maleris
På slutten av 1950-tallet fant Weidemann frem til et formspråk som han siden kom til å dyrke i sin kunst. Det var de såkalte
«skogbunnbildene». Han slo rot i et abstrakt-
han enten en glansete, eller en koksaktig
med penselen. Vet tilsetting av vann, sprakk
blandingen når den tørket, uten da å miste sin
styrke og holdbarhet. Resultatet ble ofte en slags eruptiv flate som jorden selv. …
ekspresjonistisk formspråk med naturen som
I bilde på bilde søkte han å komme stadig
opplevd på kloss hold.
brukt betegnelsen mikro-naturalisme om
inspirasjonskilde og utgangspunkt. Naturen
Weidemanns «skogbunnbilder» kan betraktes som variasjoner over et tema: farge- og
formopplevelser fra studier i skog og mark.
Særlig var det materialbruken i bildene som nå var fremtredende og som formidlet uttrykket.
Det var selve stoffet i den frodige skogbunnen han søkte. For å oppnå dette brukte han en blanding av Henkel-lim og fargepigment
som han formelig knadde til på lerretet eller
platen. Ved å male oppå med vanlig oljemaling
96
nærmere inn på tingenes karakter. Man har bildene, men de er i høy grad abstrakte selv om
utgangspunktet og kunstnerens bruk av titler er
konkret nok. De tidligere klart avgrensete feltene glir etter hvert over i hverandre, slik at det blir
bare stoff igjen. Men fargen er selvsagt med, og
viktig der den gløder gjennom lagene. S. 118-120.
51 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)
HØST 1963 Olje på plate, 80x100
Signert og datert nede t.v.: Weidemann 63
Påtegnet på baksiden av platen av kunstneren, med et lite tegnet selvportrett i profil: «Tilhører Sonja Henie». Påtegnet med tittel på baksiden av platen, samt påtegnet: «Nr. 7.». PROVENIENS: Sonja Henie.
100 000-150 000
98
52 HERAMB, THORE (1916-2014)
OPPSTILLING MED HVITE TULIPANER 1980 Olje på lerret, 79x98
Signert og datert nede t.h.: Th. Heramb 80
100 000-150 000
LITTERATUR: Svein Thorud: «Thore Heramb»,
I avslutningen på hans artikkel heter det blant
Thore Heramb tok … avstand fra det
Thore Heramb lager vakre bilder. De er
utgangspunktet i det sette og opplevde en
malerglede og sterke opplevelser – opplevelser
Thore Heramb, Oslo 2006.
rent nonfigurative maleriet. For ham var
ufravikelig nødvendighet: «Selv maler jeg alle mine malerier foran motivet, jeg må kjenne
motivet godt før jeg gir meg i kast med det,» sa han i et intervju i 1960. «Så begynner jeg
med tegninger, den ene skisse etter den annen, så med fargeskisser og under denne prosessen
abstraherer jeg motivet til jeg selv synes at det er ferdig skapt. Jeg mener på denne måten å
aktivisere iakttageren til å føle seg frem til, finne frem til motivet slik jeg så det.» S. 20.
100
annet hos Thorud:
tiltrekkende og sensuelle. De formidler
knyttet til motivet – et landskap, gjenstander
i en vinduskarm, eller en akt – men også med
tilknytning til rent billedmessige og maleriske
løsninger. … Skjønnheten i Thore Herambs kunst
er mangefasettert. Flere av hans verk kan i all sin prakt sies å ha en overjordisk karakter. De viser til muligheter ut over selv det mest prosaiske utgangspunkt. S. 24.
53 HERAMB, THORE (1916-2014)
KOMPOSISJON 1973 Olje p책 lerret, 50x65
Signert og datert nede t.h.: Th. Heramb 73
30 000-40 000
102
54 DURBAN, ARNE (1912-1993)
SITTENDE AKT Bronse, H: 37 cm Signert: Durban
40 000-60 000
104
55 DURBAN, ARNE (1912-1993)
KVINNELIG AKT MED BALL Bronse, H: 43 cm.
Signert p책 plinten: Durban
30 000-40 000
105
56 NUPEN, KJELL (1955-2014)
PYRAMIDESKISSER I Olje på lerret, 29x73
Signert nede t.h.: K Nupen Påtegnet «Pyramideskisse» tre steder, nede t.v. og t.h. og oppe på midten.
Signert, datert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden av lerretet: «Pyramideskisser I 1981/83. K. Nupen». UTSTILT: Lillehammer kunstmuseum 25.03.-07.05.2000, kat.nr. 6 med tittel: «Lite tredelt bilde».
60 000-80 000
Maleriet er avbildet i Paal-Helge Haugen: «Kjell Nupen. Ei linje», utstillingskatalog «Kjell Nupen Emblem» Henie Onstad Kunstsenter Høvikodden og Rogaland Kunstmuseum 1995/96, s. 42.
57 NUPEN, KJELL (1955-2014)
INNRAMMET LANDSKAP 1983 Olje på lerret, 20x140
Signert nede t.h.: K Nupen Påtegnet med tittel og datert nede på midten: Innrammet landskap 1983
Signert, datert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden av lerretet: «Innrammet landskap K. Nupen 1981/83». Signert, datert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden av rammen: «K. Nupen Innrammet landskap 81/83». UTSTILT: Lillehammer kunstmuseum 25.03.-07.05.2000, kat.nr. 4.
50 000-70 000
58 NUPEN, KJELL (1955-2014)
PANORAMA Olje på lerret, 20x140
Signert nede t.v.: K. Nupen Påtegnet med tittel nede t.v. UTSTILT: Lillehammer kunstmuseum 25.03.-07.05.2000, kat.nr. 5.
50 000-70 000
106
107
59 RANSVE, BJØRN (1944)
SKINNENDE HJERTE Olje på plate, 61,5x51
Signert nede t.h.: Ransve
Signert og datert på baksiden av platen: Bjørn Ransve 1975. Også påtegnet på baksiden av platen: P75-7. Påtegnet på baksiden av rammen: «Skinn. hjerte».
UTSTILT: Kunstnerforbundet, Oslo 08.09.-21.09.1976, kat.nr. 24.
170 000-200 000
LITTERATUR: Hans-Jacob Brun: «Ransve, Bjørn»,
kombinasjonen av høyt oppdrevet teknikk og
263-264.
mønstring av tegninger på Munch-museet i
Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1986, bind 3, s. Rita Selvaggio og Audun Eckhoff: Ransve
Paintings 1962-2009, Stuttgart 2009, kat.nr. 69,
personlig uttrykksgehalt preget hans gigantiske 1976,… .
avbildet s. 114.
Et element av tvetydighet var her, som ellers
Bjørn Ransve hadde en stor maleriutstilling i
også en bærende kraft i den neste store
1971 med figurer i udefinerte rom eller satt opp
mot uhåndgripelige fargeflater. De naturalistisk modellerte skikkelsene virket lukkede og isolerte, og de brutte, metalliske og unaturalistiske
fargene bidrog til stemningen av uvirkelighet.
Allerede nå ble Ransve sett som en høyt begavet og særpreget kunstner. Én blant fylkingen
av unge antimodernister, men likevel atskilt fra stilromantikerne som var omgitt av stor
oppmerksomhet på den tiden. Dertil var hans «stilsitat» for distanserte, og hans tilknytning
til pop-kunst og etterkrigstidens surrealisme og ekspresjonisme for merkbar.
Ransves eget stempel av melankoli og
eksistensiell uro lå også som en spenning under hans «Litografiske hoder» fra 1972. Siden det dreide seg om hoder med klare referanser til antikkens og renessansens kunst, ble denne spenningen å oppfatte som en moderne
versjon av det sene 1500-tallets manierisme. Dette ble understreket av Ransves teknikk;
han hadde tegnet i litografisteinen med den klassisk skolerte kunstners virtuose grep på
levende strekføring og hårfint valørspill. Denne
108
hos Ransve, en del av virkningen. Dette var
maleriutstillingen, «Hjerte og smerte» i 1976.
Den nærmest fleipete tittelen slo tilsynelatende bena under den morbide patosen i bildene: det
dreide seg stort sett om avhugne hoder, avrevne lemmer og blottlagte hjerter. Alt malt i en
kraftig, dyp koloritt og med dramatisk bruk av
lys og skygge. Ransve hadde ti år tidligere gjort studier ved Anatomisk institutt, og igjen var
motivene nitid gjort rede for. De var svevende
i maleriske romflater, isolerte og breddfulle av både liv- og dødsassosiasjoner. Denne gang var Ransves manipuleringer i feltet bilde –
virkelighet ikke minst knyttet til en hyppig bruk av illusjonsdrepende malte innrammingsfelt rundt motivene. De estetiske og ironiske
distanseringene hadde en abstraherende effekt på de makabre motivene, og det
motsetningsfylte resultat bidrog ytterligere til å
plassere Ransve som en analytisk og mangetydig kunstner. Brun.
60 NERDRUM, ODD (1944)
TWIN MOTHER BY THE SEA 1999 Olje på lerret, 164,5x195,5
Signert og datert på ombøyd del av lerretet t.v.: Nerdrum 98-99 Påtegnet med tittel på baksiden, på blindrammen.
UTSTILT: Forum Gallery, 5th Avenue, New York, 06.01.-05.02.2000.
1 000 000-1 500 000
LITTERATUR: Bjørn Li og Jan Ove Tuv: Odd
Nerdrum: Themes, Oslo 2007, avbildet s. 123; detalj s. 122.
MOTHER AND CHILD
An apple protects its core.
A mother guards her child. S. 115.
110
CARL EMIL VOGT
HERMAN WEDEL JARLSBERG DEN ARISTOKRATISKE OPPRØREREN Herman Wedel Jarlsberg var en av de mest sentrale politikerne på 1800-tallet og kanskje den viktigste arkitekten for det moderne Norge.
Boken fåes kjøpt hos GREV WEDELS PLASS AUKSJONER til 499,-
De jule finitiv t g gru ave i årets nnl s ovs elvest jub ilée e t.
Dette er fortellingen om en norsk adelsmann av europeisk format. Med et vell av nye og oppsiktsvekkende kilder beskriver forfatter Carl Emil Vogt en livshistorie som tidvis minner om en spenningsroman: Grev Wedel Jarlsberg ble født i Montpellier i 1779, vokste opp i Italia, Nederland og England, før han flyktet til Danmark fra sin voldelige diplomatfar. Etter at han ble utnevnt som amtmann i Buskerud, brøt det ut krig mellom Danmark-Norge og Storbritannia, og Wedel Jarlsberg fikk personlig ansvar for de hasardiøse forsyningsturene mellom Danmark og Norge. Senere ble han en viktig pådriver for Norges selvstendighet fra Danmark og arbeidet lenge i det skjulte for et statskupp mot kongen. Han var greven som ble opprører. I 1814 ledet Wedel Jarlsberg opposisjonens dramatiske og håpløse kamp på Eidsvoll. Deretter gikk han med glød inn for å bygge landet: Opprøreren ble statsmann.
Dette er en stor biografi om greven som formet dagens Norge.
Jubileumsauksjonen 1814-2014 – Del II Auksjon mandag 8. desember 2014 kl 18.00
AUKSJON KAT NR 61-160 Mandag 8. desember 2014 kl 18.00
Grev Wedels Plass Auksjoner, Gamle Logen, våre lokaler, Grev Wedels Plass 2, Oslo.
VISNING F.o.m. fredag 5. desember
t.o.m. mandag 8. desember. Hverdager kl. 10.00-18.00.
Lørdag og søndag kl. 12.00-16.00 For øvrig etter avtale.
Visningen varer til og med auksjonsdagen kl 17.00. Ønsker man å se kunstverk på papir ute av rammen, må det avtales senest dagen før.
Objektene vises på skjerm under auksjonen.
REGISTRERING FOR BUDGIVNING Kjøpere må registrere seg før de avgir
bud. Dette kan skje under visningen eller
umiddelbart før auksjonen. Nye kunder må
registrere seg senest tre dager før auksjonen.
KATALOG PÅ NETT www.gwpa.no
113
61 VINGLASS
NØGEN JOMFRU Grålig glass, H: 16,5 cm
Trolig norsk, sent 1700-tall. Hakk i munningsrand.
2 000
62 VINGLASS
NØGEN JOMFRU Klart glass, H: 20 cm
Danmark/Tyskland, sent 1700-tall.
Korpus gravert med kronet monogram og datering: «C7 1797» i
kartusj i form av bladranke. Bladranke også gravert ytterst rundt fot. Rester av forgylling på graveringen.
1 000-2 000
63 VINGLASS
DANZIGER KELCHEN Grålig glass, H: 17 og 17,5 cm
Trolig Nøstetangen, ca. 1760. 1 par, umake.
8 000-12 000
114
64 BRENNEVINSGLASS
FRIMURERGLASS Grålig glass, H: 10,5 cm
Nøstetangen/Hurdal, sent 1700-tall.
2 000
65 BRENNEVINSGLASS
SPITSGLASS Grålig glass, H: 16,5 cm
Antagelig Hurdal, ca. 1790. Benhvite spiraler i stetten.
2 000-3 000
66 HETVINSGLASS
ENGELSK TYPE Grålig glass, H: 14 cm Hurdal, ca. 1790.
Spiraler i klart glass i stetten. Korpus gravert med blomsterranke og eierinitialer: «MMF».
3 000-4 000
115
67 KARAFFEL
MODELL BJØRN Klart glass, H: 29,5 cm Hadeland, ca 1905.
Dekor med blå ringer og tekst. Tekst i gull i kartusj med blomster og blad i fargene rødt, hvitt, blått og grønt: «Leve Friheden». Lite nag på stopperen nederst og ved den blå ringen.
2 000-3 000
68 PUNSJGLASS
KOPPER MED HANK Opaliserende glass med lyseblå kant, H: 6,5 cm Gjøvik, ca. 1810-30.
4 stk. Formet som små kopper med hank.
Glassmassen kornet inne i en av koppene i bunnen.
8 000-10 000
69 KITTELSEN, THEODOR (1857-1914)
EN SPØKELSESHISTORIE OG ET PORTRETT Tusj og fargeblyant på papir, oppklebet på papir, 17x18 og 11,5x8,5 Usignert
Påtegnet av kunstneren nede på arket t.v.: «En Spögelseshistorie.
Sandfærdig Begivenhed.». Påtegnet av kunstneren nede på papiret, det de to tegningene er oppklebet på, under portrettet t.h.: «Ak ja san!» -». Påtegnet på baksiden av det bakerste, det store oppklebningspapiret:
«En Spøkelseshistorie av Th. Kittelsen i «Theaterkatten.» Tegnet av min far Th. Kittelsen Ingrid Kittelsen Treider».
20 000-30 000
116
70 WERENSKIOLD, ERIK (1855-1938)
UTKAST TIL LITI KJERSTI I NANSENS SPISESTUE Blyant og tusj på papir, 22,5x37 Signert nede t.v.: EW
Stempel i oval helt ytterst i nedre v. hjørne: TL.Påtegnet med
blyant på baksiden av arket: «Margit Hjuxe. Folkevise. Utkast.». Se T. Svedfelt 1938, ferdige dekorasjon av dette motivet, avbildet s. 52.
PROVENIENS: Thorsten Larrsons samling.
10 000-15 000
71 THAULOW, FRITS (1847-1906)
VINTER I NORGE Fargeradering, lysmål, 49x61
Signert nede t.h.: Frits Thaulow Nummerert nede t.v.: 67
12 000-15 000
72 THAULOW, FRITS (1847-1906)
SVANER Fargeradering, 55x72
Signert nede t.h.: Frits Thaulow Nummerert nede t.v.: 75
Rundt blindstempel nede t.v.: Georges Petit Éditeur
8 000
117
73 RIIS, BENDIK (1911-1988)
HJEMMETS JUL Olje på papir, lysmål, 29x20
Signert på baksiden av arket: Herr Kunstmaleren Bendik Riis
Påtegnet diverse med penn på baksiden av arket bl.a.: ««Hjemmet» postet 15
dec 1951-postet 17 dec 1951 Ide for Reproduksjon for Julehefte-Ekstrabilag for Jul
Idemaleri-malet af Herr Kunstmaleren Bendik Riis Bankkontoforretningsadresse Bendik Riis -Fredrikstad og Omegn Bank a/s Fredrikstad Kunstværdi Kr
114.- Assuranceverdi Kr. 119.- Copyrights ...rights Returadresse Fredrikstad
Kunstforening Faste Galleri - for opbevaring Fredrikstad Bibliotek - Eventyrsalen - Fredrikstad». Rammet inn slik at man ser begge sider av arket.
15 000-20 000
74 RIIS, BENDIK (1911-1988)
LOS JUL Olje på papir, lysmål, 29x20,5
Signert på baksiden av arket: Malt av Herr Kunstmaleren Bendik Riis Rammet inn slik at man ser begge sider av arket.
15 000-20 000
75 RIIS, BENDIK (1911-1988)
POLAR STJERNEN Olje på papir, lysmål, 29x20,5
Signert på baksiden av arket: Herr Kunstmaleren Bendik Riis
Påtegnet diverse med penn på baksiden av arket bl.a.: «Adresser St. Olafs Forlag returadresse Fredrikstad Kunstforening Faste Galleri
Fredrikstad Bibliotheket overlyssalen malt af Herr Kunstmaleren Bendik Riis. Copyrights ...Adresse St. Olavs Forlag ...Jule - og Nyttårshefte ...Jeg har også Dikt. ...Kunstverkets Værdi Kr. 114.- Assuranceværdi Kr. 119.-
Bankkonto Bendik Riis Kunstmaler Bankforretning Fredrikstad & Omegn Bank.» Rammet inn slik at man ser begge sider av arket.
20 000-30 000
118
76 FJELL, KAI (1907-1989)
BRUDEN Serigrafi, 65x48
Signert nede t.h.: Kai Fjell
Nummerert nede t.v.: No 238/275.Fra 1970.
40 000-50 000
77 PICASSO, PABLO (1881-1973)
FLYVENDE DUE Litografi, 55x76
Signert og datert i platen nede t.h.: Picasso 10.10.52. Bloch 712.
40 000-60 000
119
78 JOHNSON, KAARE ESPOLIN (1907-1994)
TRE FEMBØRINGER Serigrafi, 40,5-41x28,5-28,8
Signert nede t.h.: Espolin Johnson.
Nummerert nede t.v.: 20/75.Påtegnet nede på arket: «»Tre femböringer» - (fra Den siste viking»)». Fra 1972.
8 000-10 000
79 JOHNSON, KAARE ESPOLIN (1907-1994)
MOT LOFOTEN Serigrafi, 66x48
Signert nede t.h.: Espolin Johnson. Nummerert nede t.v.: 194/275. Fra 1978.
8 000-10 000
80 JOHNSON, KAARE ESPOLIN (1907-1994)
SNØVÆR Serigrafi, 34x25
Signert nede t.h.: Espolin Johnson.
Nummerert nede t.v.: 36/75.Påtegnet nede på arket: «»Fra gamle dager» - (fra Den siste viking»)». Fra 1974.
6 000-8 000
120
81 JOHNSON, KAARE ESPOLIN (1907-1994)
BÅTEN OG FJELLET Serigrafi, 42-42,5x30,1-30,3
Signert nede t.h.: Espolin Johnson
Nummerert nede t.v.: 54/75.Påtegnet nede på arket: «»Båten og fjellet» - (fra Den siste viking»)». Fra 1972.
8 000-10 000
82 JOHNSON, KAARE ESPOLIN (1907-1994)
GAMMEL FISKER - FINNMARK Litografi, 37,5x55
Signert nede t.h.: Espolin Johnson. Nummerert nede t.v.: 48/50. Fra 1960.
7 000-9 000
83 JOHNSON, KAARE ESPOLIN (1907-1994)
MOT LOFOTEN Serigrafi i grønt, 65x47,5-48
Signert nede t.h.: Espolin Johnson.
Nummerert nede t.v.: 2/100.Påtegnet nede t.v.: «Variant II». Påtegnet i nedre marg: 1. Fra 1978.
15 000-20 000
121
84 JOHNSON, KAARE ESPOLIN (1907-1994)
RØSTSKØYTER II Litografi, 56x63-63,5
Signert nede t.h.: Espolin Johnson. Nummerert nede t.v.: 99/125. Fra 1977.
10 000-15 000
85 JOHNSON, KAARE ESPOLIN (1907-1994)
JUKSAFISKERE II Litografi, 56x76
Signert nede t.h.: Espolin Johnson -
Nummerert nede t.v.: 26/100. Stempel nede t.v.: «SHKS». Fra 1978
15 000-20 000
86 JOHNSON, KAARE ESPOLIN (1907-1994)
LYSBROEN (VESTFJORDEN) 1989 Litografi med håndkolorering, 54,5x72
Signert og datert nede t.h.: Espolin Johnson -89
Nummerert nede t.v.: HC 23/30. Påtegnet med tittel og påtegnet nede t.v.: «Lysbroen» (Vestfjorden) Lito med håndlaveringer -. Påtegnet med dedikasjon nede på arket. Fra 1988.
20 000-30 000
122
87 JOHNSON, KAARE ESPOLIN (1907-1994)
HIMMELSKIBET Litografi, lysmål 68x48,5
Signert nede t.h.: Espolin Johnson.
Nummerert og påtegnet nede t.v.: «Kunsnerens (sic.) trykk VI/X». Påtegnet nede på arket: «»Himmelskibet» - (Tanker på Harry
Martinson bok «Aniara» -)», også påtegnet med dedikajson fra 1986.
Fra 1982.
20 000-30 000
88 JOHNSON, KAARE ESPOLIN (1907-1994)
HIMMELSKIBET Litografi, 76x56,5
Signert nede t.h.: Espolin Johnson. Nummerert nede t.v.: 33/100. Fra 1982.
30 000-40 000
89 JOHNSON, KAARE ESPOLIN (1907-1994)
FEMBØRINGEN SETTES UT Serigrafi, 43x52
Signert nede t.h.: Espolin Johnson.
Nummerert nede t.v.: 32/75.Påtegnet nede på arket:
««Femböringen settes ut»- (fra «Den siste viking»)». Fra 1972.
7 000-9 000
123
90 JOHNSON, KAARE ESPOLIN (1907-1994)
DE TRE GAMLE MENN Blandingsteknikk, 27,5x36,5
Signert nede t.v.: Espolin Johnson
Signert, datert og påtegnet med tittel av kunstneren på bakpappen: ««De tre gamle menn» av Leo Tolstoy Kåre Espolin Johnson 1950». Laget som illustrasjon til juleheftet «Julehelg» 1950, til en russisk legende fortalt av Leo Tolstoj, som heter «De tre gamle menn».
UTSTILT: Statens kunstutstilling, Høstutstillingen, Oslo 1950, kat.nr. 280. Kunstnerforbundet, Oslo 1978, kat. nr. 13.
20 000-30 000 124
91 JOHNSON, KAARE ESPOLIN (1907-1994)
MANN OG KONE, HVILENDE Blandingsteknikk, 32x39
Signert nede t.v.: Espolin Johnson
12 000-15 000
125
92 JOHNSON, KAARE ESPOLIN (1907-1994)
HØVEDSMANNEN Serigrafi, 31,7-32x25
Signert nede t.h.: Espolin Johnson.
Nummerert nede t.v.: 32/75.Påtegnet nede på arket: ««Hövedsmann» - (fra «Den siste viking»)». Fra 1974.
6 000-8 000
93 JOHNSON, KAARE ESPOLIN (1907-1994)
FYLGJE 1961 Litografi, 47x64,5
Signert og datert nede t.h.: Espolin Johnson - 1961
Nummerert og påtegnet nede t.v.: 97/100 «Vårnatt». Påtegnet nede på arket: «Hjertlig hilsen til dig og din kone fra Ba og
Espolin!». «Hör Broder, hvor langt er til Dag?». («Nordlands Trompet» av Petter Dass.)».
15 000-20 000
94 JOHNSON, KAARE ESPOLIN (1907-1994)
FYLGJE 1961 Litografi, oppklebet på papp, 46,5x62,5
Signert og datert nede t.h.: Espolin Johnson -61
Nummerert og påtegnet nede t.v.: 69/100 «Vårnatt».
Påtegnet nede på arket: Nummerert og påtegnet nede t.v.: 97/100 «Vårnatt». Påtegnet nede på arket: «Hjertlig hilsen til dig og din kone fra Ba og Espolin!». «Hör Broder, hvor langt er til Dag?». («Nordlands Trompet» av Petter Dass.)».
12 000-15 000
126
95 SAVIO, JOHN (1902-1938)
UNG MANN Tresnitt i svart på tynt gulhvitt papir, oppklebet på tynt papir, 34,2x24,7
Signert med blyant nede t.h.: John Savio
Påtegnet med tittel nede t.v. Berntsen/Parmann nr. 31 med tittel: Ung mann (Slåttekar).
6 000-8 000
96 SAVIO, JOHN (1902-1938)
ØEN LILLEMOLLA I Tresnitt trykket i svart på beige papir, 28x35 Signert nede t.h.: John Savio
Nummerert nede t.v.: 76/100. Påtegnet nede på arket: Øen Lillemolla i bakgrunden, Svolvær. Berntsen/Parmann 104.
6 000-8 000
97 SAVIO, JOHN (1902-1938)
VINTER Tresnitt på tynt gulhvitt papir, 21,5x33,5
Signert med blyant nede t.h.: John Savio
Påtegnet med annen tittel nede t.v.: Herge, same, bena (Rein, same, hund)». Berntsen/Parmann nr. 5 med tittel: «Vinter».
10 000-15 000
127
98 ROSE, KNUT (1936-2002)
IBSENMAPPE: GENGANGERE Litografi, 73x53
Mappen består av tekst, og 30 original-litografier hvorav 15 er signert nede t.h.: Knut Rose, og nummerert nede t.v.: 39/160.
4. bind i Henrik Ibsen-serien. Utgitt av: Edouard Weiss, Paris 1988. Originalforpakningen medfølger merket: 39
30 000-40 000
99 JOHANNESSEN, JENS (1934)
IBSENMAPPE: BRAND Litografi, 73x53
Mappen består av tekst, og 30 original-litografier hvorav 15 er signert nede t.h.: Jens Johannessen, og nummerert nede t.v.: 98/160.
2. bind i Henrik Ibsen-serien. Utgitt av: Édouard Weiss, Paris 1986. Originalforpakningen medfølger merket: 98.
20 000-30 000
100 OPDAHL, ØRNULF (1944)
IBSENMAPPE: ROSMERSHOLM Litografi, 73x53
Mappen består av tekst, og 30 original-litografier hvorav 12 er
signert nede t.h.: Ørnulf Opdahl, og påtegnet og nummerert nede t.v.: E A 14/20. 3 av litografiene danner et triptyk som er signert på det siste bladet nede t. h.: Ørnulf Opdahl, og påtegnet og nummerert på det første bladet nede t.v.: E A 14/20.
5. bind i Henrik Ibsen-serien. Utgitt av: Edouard Weiss, Paris 1988. Originalforpakningen medfølger merket: EA 14.
30 000-40 000
128
101 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)
KOMPOSISJON I BLÅTT Litografi med håndkolorering, 76x56 Signert nede t.h.: Weidemann
10 000
102 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)
KOMPOSISJON I BLÅTT OG GRØNT Litografi med håndkolorering, 76x56 Signert nede t.h.: Weidemann
10 000
103 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)
KOMPOSISJON I BLÅTT, GRØNT OG GULT Litografi, 76x56
Signert nede t.h.: Weidemann
8 000
129
104 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)
KOMPOSISJON I BLÅTT OG GRØNT Litografi, 76x56
Signert nede t.h.: Weidemann
8 000
105 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)
KOMPOSISJON I BLÅTT Litografi, 76x56
Signert nede t.h.: Weidemann
6 000
106 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)
KOMPOSISJON I BLÅTT Litografi, 76x56
Signert nede t.h.: Weidemann
6 000
130
107 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)
KOMPOSISJON I BLÅTT Litografi, 76x56
Signert nede t.h.: Weidemann
6 000
108 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)
KOMPOSISJON I GRØNT Litografi, 76x56
Signert nede t.h.: Weidemann
5 000
109 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)
KOMPOSISJON I BLÅTT Litografi, 76x56
Signert nede t.h.: Weidemann
5 000
131
110 NUPEN, KJELL (1955-2014)
KOMPOSISJON Olje på papir, 80x63
Signert nede t.h.: KN
20 000-30 000
111 NUPEN, KJELL (1955-2014)
KOMPOSISJON Olje på papir, 80x63
Signert nede t.h.: K. Nupen.
Stemplet med rødt stempel nede t.h.: «Nupen ...».
20 000-30 000
112 NUPEN, KJELL (1955-2014)
KOMPOSISJON Olje på papir, 80x63
Signert nede t.h.: KN
20 000-30 000
132
113 NUPEN, KJELL (1955-2014)
KOMPOSISJON Litografi, 65x50
Signert nede t.h.: K Nupen.
Nummerert nede t.h.: 6/30.
Ovalt blindstempel nede t.h.: Atelier Clot
5 000-7 000
114 SITTER, INGER (1929)
KOMPOSISJON 1979 Collage p책 papir, lysm책l, 71x54
Signert og datert nede t.h.: Inger Sitter 79
10 000-15 000
115 GROTH, JAN (1938)
KOMPOSISJON Kullstift p책 papir, 62,5x87 Signert nede t.v.: Groth
10 000-12 000
133
116 GJØS, FERDINAND (1790-1852)
HELVERSCHOUS LØKKE Olje på plate, 33x50 Usignert
Antagelig er denne mindre versjonen, av et maleri (i størrelse 47,2x67,7 cm.) som befinner seg i Bymuseet Oslo museum
«Helverschous løkke 1840» av Ferdinand Gjøs, også malt av kunstneren.
20 000-30 000
117 PRINTZ, CHRISTIAN AUGUST (1819-1867)
FRA SØRUMSVANNET 1845 Olje på lerret, 56x76
Signert og påtegnet på baksiden, på blindrammen: Motivet fra Sorumsvandet (?) Copi efter Baade Chr Aug Printz Mai 1845
20 000-30 000
118 BODOM, ERIK (1829-1879)
FOSSESTRYK Olje på mahogniplate, 31x41 Signert nede t.h.: E Bodom
6 000-8 000
134
119 BOLL, REINHOLDT (1825-1897)
KYSTLANDSKAP MED FOLKELIV Olje på lerret, 50x79
Signert nede t.v.: Reinholdt Boll.
20 000
120 BOLL, REINHOLDT (1825-1897)
SEILSKUTER PÅ ISLAGT FJORD Olje på lerret, 50x79
Signert nede t.h.: Reinholdt Boll.
20 000-30 000
121 ECKERSBERG, JOHAN FREDRIK (1822-1870)
FJELLANDSKAP MED FOSSESTRYK 18 ? Olje på lerret, 43x63
Signert og noe utydelig datert nede t.h.: JF Eckersberg 18... (?)
20 000-30 000
135
122 NIELSEN, AMALDUS CLARIN (1838-1932)
GARNTØRK I REKEFJORDEN 1885 Olje på lerret, oppklebet på plate, 29x61
Signert nede t.v.: Amaldus Nielsen. Datert nede t.h.: 1885 Påtegnet på baksiden av platen: «Rægefjord».
10 000-15 000
123 NIELSEN, AMALDUS CLARIN (1838-1932)
FRA ROGNDALSVÅG VED KINN 1862 Olje på lerret, 58x80
Signert og datert nede t.v.: Amaldus Nielsen 1862
Påtegnet med tittel nede t.v.: «Fra Raagndalsvaag ved Kinn.».
40 000-60 000
124 THAULOW, FRITS (1847-1906)
FRANSK LANDSBY I MÅNESKINN Olje på lerret, 61x82
Signert nede t.h.: Frits Thaulow.
60 000-80 000
136
125 ENDER, AXEL (1853-1920)
SITTENDE UNG MANN 1872 Olje p책 lerret, 83x55
Signert og datert nede t.v.: Ender 72.
20 000-30 000
126 GALIEN-LALOUE, EUGENE (1854-1941)
BOULEVARD I PARIS Akvarell p책 papir, 19x31,5
Signert nede t.v.: E. Galien-Laloue
40 000-60 000
127 GALIEN-LALOUE, EUGENE (1854-1941)
KIRKEN SAINT LAURENT I PARIS Akvarell p책 papir, oppklebet p책 papp, 19x31,5 Signert nede t.v.: E. Galien-Laloue
40 000-60 000
137
128 ULFSTEN, NIKOLAI (1854-1885)
KYSTLANDSKAP MED FISKERE, NAUST OG ROBÅTER 1885 Olje på lerret, 36x54
Signert og datert nede t.v.: N. Ulfsten 1885
15 000-20 000
129 ULFSTEN, NIKOLAI (1854-1885)
FRA JÆREN 1885 Olje på lerret, 32x54
Signert og datert nede t.v.: N. Ulfsten 1885
10 000-15 000
130 KIELLAND, KITTY (1843-1914)
TORVMYR 1906 Olje på lerret, 32x41
Signert og datert nede t.h.: Kitty L Kielland. 1906.
40 000-60 000
138
131 PETERSSEN, EILIF (1852-1928)
RUSKEVÆR, ORRE. SKISSE 1897 Olje på lerret, 37x55
Signert, datert og stedsbestemt nede t.v.: Eilif P 97 Jæderen Kokkin 424.
20 000-30 000
132 PETERSSEN, EILIF (1852-1928)
RIKEBALL OG STOLT GUDBJØRG. STUDIE 1902 Olje på lerret, 68x101
Signert og datert oppe t.h.: EP 02 Kokkin 492.
10 000-15 000
133 MUNTHE, GERHARD (1849-1929)
KYR I SKOGEN ULVIN 1920 Olje på lerret, 68x88
Signert, stedsbestemt og datert nede t.v.: Gerhard Munthe. Ulvin. 1920.
Påtegnet på baksiden, på blindrammen: «»Kjör i Skogen»
(Ulvinsæteren)». Påklistret lapp på baksiden av lerretet: «Tilhörer Gerhard Munthe Lysaker pr. Christiania Norge. Indhold: Kjör i skogen Privat kasse No. 1».
30 000-40 000
139
134 KROHG, CHRISTIAN (1852-1925)
GODE VENNER Olje p책 lerret, 38x55
Signert nede t.h.: C. Krohg
Variant av maleri, 50x61, fra Dieppe 1897, som befinner seg i Nasjonalmuseet, Nasjonalgalleriet.
100 000-150 000
135 KROHG, CHRISTIAN (1852-1925)
FISKER MED PIPE Olje p책 lerret, oppklebet p책 plate, 41x43 Signert nede t.h.: C Krohg
20 000-30 000
136 GUDE, HANS FREDRIK (1825-1903)
MENNESKER VED ELVEBREDD Blandingsteknikk, lysm책l, 34x60 Signert nede t.h.: HFG
10 000-15 000
140
137 DAHL, HANS ANDREAS (1881-1919)
FJORDABÅTEN KOMMER Olje på lerret, oppklebet på plate, 30x41 Signert nede t.v.: Hans Andreas Dahl.
6 000-8 000
138 RASMUSSEN, ANTON (1842-1914)
FJORDLANDSKAP MED FOLKELIV Olje på lerret, 60x90
Signert nede t.h.: A. Rasmussen.
10 000-15 000
139 HANSTEEN, NILS (1855-1912)
FJORDLANDSKAP MED FOLKELIV Olje på lerret, 70x106
Signert nede t.h.: N. Hansteen
8 000-10 000
141
140 DØRNBERGER, KARL (1864-1940)
PÅ SKI 1908 Olje på plate, 50x40
Signert og datert nede t.v.: K Dørnberger. 1908.
30 000-40 000
141 SINDING, OTTO (1842-1909)
FISKEBÅTER I HAVN Olje på lerret, 37x49
Signert nede t.h.: Otto Sinding -
Signert og påtegnet med tittel på tysk av kunstneren: «Fischerbote im Hafen Otto Sinding».
7 000-9 000
142 SINDING, OTTO (1842-1909)
TÅKET VINTERDAG 1907 Olje på lerret, 65x100
Signert og datert nede t.v.: Otto Sinding. München 1907
Påtegnet på tysk på baksiden, på blindrammen: «Trübertag Wintertag».
10 000-15 000
142
143 COLLETT, FREDERIK (1839-1914)
ÅRETTA BRO 1907 Olje på lerret, 54x75
Signert og datert nede t.h.: Fr C April 07
Antagelig signert og påtegnet med tittel av kunstneren, på
baksiden, på blindrammen: «Fr Collett «Åretta bro». April 07.». UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 1933, kat.nr. 104, oppført i
katalogen under året 1907 med tittel: «Aaretta bro. April».
Lillehammer kunstmuseum «Vintermotiv- Lillehammerkunstnere» 19.02.-19.03.-2000, kat.nr. 5.
50 000-70 000
144 HOLMBOE, THOROLF (1866-1935)
SKARVENE PÅ RØST, MIDNATTSOL Olje på lerret, 72x115
Signert nede t.v.: Th Holmboe
20 000-30 000
145 HOLMBOE, THOROLF (1866-1935)
SEILSKUTE I KYSTLANDSKAP Olje på lerret, oppklebet på plate, 41x53 Signert nede t.v.: Th Holmboe
12 000-15 000
143
146 FOLKESTAD, BERNHARD (1879-1933)
SITTENDE MANN I ATELIERINTERIØR Olje på lerret, 90x100
Signert nede t.v.: Bernh. Folkestad
20 000-30 000
147 JORDE, LARS (1865-1939)
FRA MESNA 1920 Olje på lerret, 54x66
Signert og datert nede t.h.: Lars Jorde 20 UTSTILT: Lillehammer kunstmuseum, «Vintermotiv-
Lillehammerkunstnere» 19.02.-19.03.-2000, kat.nr. 31 med tittel: «Fra Mesna».
20 000-30 000
148 WIGDEHL, MICHALOFF (1857-1921)
HØST Olje på lerret, 60x72
Signert nede t.h.: MW
Signert, datert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden av lerretet: ««Höst» Michaloff Wigdehl 1912».
6 000-8 000
144
149 ERICHSEN, THORVALD (1868-1939)
FRA HOLMSBU Olje på lerret, 65x81 Usignert
10 000-15 000
150 AULIE, REIDAR (1904-1977)
FYRTÅRN 1939 Olje på lerret, 80x95
Signert og datert nede t.v.: Aulie -39
Signert på baksiden av lerretet: «Reidar Aulie».
20 000-30 000
151 AULIE, REIDAR (1904-1977)
TIGGER Olje på plate, 33x43
Signert nede t.v.: Aulie
Signert, påtegnet med tittel og datert av kunstneren på baksiden av platen: «Reidar Aulie Tigger -60».
15 000-20 000
145
152 KROHN, JULIE DE HOLMBERG (1882-1956)
OPPSTILLING MED BLOMST I POTTE Olje på lerret, 68x65
Signert nede t.v.: J. de H. Krohn.
8 000-10 000
153 GRANDE, SEVERIN (1869-1934)
OPPSTILLING MED TULIPANER OG FRUKT 1927 Olje på lerret, 58x65
Signert og datert nede t.h.: S Grande -27
8 000-10 000
154 HOLBØ, KRISTEN (1869-1953)
MAISOL, LILLEHAMMER 1952 Olje på plate, 54x65
Signert og datert nede t.v.: K Holbö. 52. UTSTILT: Kunstnerforbundet, Oslo 1959, kat.nr. 17.
10 000-15 000
146
155 HOLBØ, KRISTEN (1869-1953)
VINTER, LILLEHAMMER 1950 Olje på lerret, 54x65
Signert og datert nede t.h.: K Holbö. 50.
10 000-15 000
156 SØRENSEN, HENRIK (1882-1962)
MOT HØST, VINJE 1954 Olje på lerret, 81x101
Signert og datert nede t.h.: HS 54
Signert, påtegnet med tittel og datert av kunstneren på baksiden av lerretet: «Mot höst 1953 Vinje Henrik Sörensen». Beskrivelse
av motivet poetisk formulert på et papirark med dedikasjon av kunstneren, signert og datert: «Henrik Sörensen 28 mai 1954», medfølger innrammet.
15 000-20 000
156 SØRENSEN, HENRIK (1882-1962)
MOT HØST, VINJE 1954 Beskrivelse av kunstneren til bildet Mot høst, Vinje 1954. (Se www.gwpa.no/nb/items/24298 for hele teksten)
147
157 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)
LITE HUS OG STORT LØVTRE 1954 Olje på plate, 50x70
Signert og datert nede t.v.: Weidemann -54
15 000-20 000
158 HERAMB, THORE (1916-2014)
KOMPOSISJON 1950 Blandingsteknikk på papir, 50x55
Signert og datert nede t.h.: Th. Heramb 50
15 000-20 000
159 YTHJALL, TERJE (1943)
BEHERSKE OG BEHERSKES 1976 Olje på plate, 53x41
Signert og datert nede t.h.: T Ythjall 1976.
Påtegnet nede på platen: «Beherske og beherskes fra en betrakters synsvinkel».
UTSTILT: Statens kunstutstilling, Oslo 1977, kat.nr. 133.
15 000-20 000
148
160 DURBAN, ARNE (1912-1993)
STÅENDE LITEN PIKE Bronse, H: 17 cm
Signert på plinten: Durban
8 000-10 000
149
AL FABET ISK R EGISTER OV E R KU NS TNE R E JUBILEUMSAUKSJONEN 1814-2014 AUKSJON MANDAG 1. DESEMBER 2014 KL 18.00 AUKSJON MANDAG 8. DESEMBER 2014 KL 18.00 18 Askevold, Anders (1834-1900) Fjordlandskap med folkeliv 1888............................................38
5 Hertervig, Lars (1830-1902) Landskap med skog og vann..........................................................12
19 Askevold, Anders (1834-1900) Sognefjord 1888.......................................................................... 39
3 Hertervig, Lars (1830-1902) Urskog..................................................................................................... 8
150 Aulie, Reidar (1904-1977) Fyrtårn 1939.......................................................................................... 145
66 Hetvinsglass Engelsk type................................................................................................................... 115
151 Aulie, Reidar (1904-1977) Tigger...................................................................................................... 145
154 Holbø, Kristen (1869-1953) Maisol, Lillehammer 1952.............................................................146
42 Aulie, Reidar (1904-1977) Nymfefontenen......................................................................................84
155 Holbø, Kristen (1869-1953) Vinter, Lillehammer 1950............................................................. 147
118 Bodom, Erik (1829-1879) Fossestryk................................................................................................134
145 Holmboe, Thorolf (1866-1935) Seilskute i kystlandskap.........................................................143
119 Boll, Reinholdt (1825-1897) Kystlandskap med folkeliv........................................................... 135
144 Holmboe, Thorolf (1866-1935) Skarvene på Røst, midnattsol..............................................143
120 Boll, Reinholdt (1825-1897) Seilskuter på islagt fjord............................................................... 135
20 Haaland, Lauritz (1855-1938) Losbåten Hvidingsø No 5 loser en dampbåt 1881............... 40
64 Brennevinsglass Frimurerglass......................................................................................................... 115
99 Johannessen, Jens (1934) Ibsenmappe: Brand...........................................................................128
65 Brennevinsglass Spitsglass................................................................................................................. 115
81 Johnson, Kaare Espolin (1907-1994) Båten og fjellet...............................................................121
143 Collett, Frederik (1839-1914) Åretta bro 1907.............................................................................143
90 Johnson, Kaare Espolin (1907-1994) De tre gamle menn...................................................... 124
23 Collett, Frederik (1839-1914) Marsaften, fra Mesna 1893......................................................... 46
89 Johnson, Kaare Espolin (1907-1994) Fembøringen settes ut................................................ 123
137 Dahl, Hans Andreas (1881-1919) Fjordabåten kommer............................................................141
93 Johnson, Kaare Espolin (1907-1994) Fylgje 1961.......................................................................126
43 Deberitz, Per (1880-1945) Arne Kavlis hustru i hagen på Rønnes 1933................................. 86
94 Johnson, Kaare Espolin (1907-1994) Fylgje 1961.......................................................................126
160 Durban, Arne (1912-1993) Stående liten pike..............................................................................149
82 Johnson, Kaare Espolin (1907-1994) Gammel fisker - Finnmark.........................................121
55 Durban, Arne (1912-1993) Kvinnelig akt med ball......................................................................105
87 Johnson, Kaare Espolin (1907-1994) Himmelskibet................................................................ 123
54 Durban, Arne (1912-1993) Sittende akt...........................................................................................104
88 Johnson, Kaare Espolin (1907-1994) Himmelskibet................................................................ 123
140 Dørnberger, Karl (1864-1940) På ski 1908.................................................................................... 142
92 Johnson, Kaare Espolin (1907-1994) Høvedsmannen.............................................................126
121 Eckersberg, Johan Fredrik (1822-1870) Fjellandskap med fossestryk 18 ?........................ 135
85 Johnson, Kaare Espolin (1907-1994) Juksafiskere II................................................................. 122
25 Egedius, Halfdan (1877-1899) Vinterbilde fra Bærum 1893......................................................50
86 Johnson, Kaare Espolin (1907-1994) Lysbroen (Vestfjorden) 1989..................................... 122
45 Ekeland, Arne (1908-1994) Barnet.................................................................................................... 90
91 Johnson, Kaare Espolin (1907-1994) Mann og kone, hvilende............................................ 125
46 Ekeland, Arne (1908-1994) Oljetoget går forbi............................................................................. 91
79 Johnson, Kaare Espolin (1907-1994) Mot Lofoten...................................................................120
12 Ekenæs, Jahn (1847-1920) Juletrehøsting 1876..............................................................................26
83 Johnson, Kaare Espolin (1907-1994) Mot Lofoten....................................................................121
125 Ender, Axel (1853-1920) Sittende ung mann 1872...................................................................... 137
84 Johnson, Kaare Espolin (1907-1994) Røstskøyter II.................................................................. 122
24 Ender, Axel (1853-1920) Kjelkekjøring...............................................................................................48
80 Johnson, Kaare Espolin (1907-1994) Snøvær.............................................................................120
149 Erichsen, Thorvald (1868-1939) Fra Holmsbu............................................................................. 145
78 Johnson, Kaare Espolin (1907-1994) Tre fembøringer............................................................120
38 Erichsen, Thorvald (1868-1939) Fra Holmsbu 1930.....................................................................76
147 Jorde, Lars (1865-1939) Fra Mesna 1920........................................................................................144
37 Erichsen, Thorvald (1868-1939) Joronns hatt 1927...................................................................... 74
67 Karaffel Modell Bjørn............................................................................................................................116
76 Fjell, Kai (1907-1989) Bruden..............................................................................................................119
35 Karsten, Ludvig (1876-1926) Mor og barn 1917..............................................................................70
146 Folkestad, Bernhard (1879-1933) Sittende mann i atelierinteriør......................................144
36 Kavli, Arne (1878-1970) Fra Stortingsgaten..................................................................................... 72
126 Galien-Laloue, Eugene (1854-1941) Boulevard i Paris.............................................................. 137
40 Keyser, Ragnhild (1889-1943) Komposisjon med arkitektur og esel. Fra Provence......... 80
127 Galien-Laloue, Eugene (1854-1941) Kirken Saint Laurent i Paris......................................... 137
130 Kielland, Kitty (1843-1914) Torvmyr 1906.....................................................................................138
116 Gjøs, Ferdinand (1790-1852) Helverschous løkke.......................................................................134
30 Kielland, Kitty (1843-1914) Torvmyr 1898....................................................................................... 60
153 Grande, Severin (1869-1934) Oppstilling med tulipaner og frukt 1927.............................146
69 Kittelsen, Theodor (1857-1914) En spøkelseshistorie og et portrett.....................................116
115 Groth, Jan (1938) Komposisjon..........................................................................................................133
26 Kittelsen, Theodor (1857-1914) Juletreet.......................................................................................... 52
136 Gude, Hans Fredrik (1825-1903) Mennesker ved elvebredd...................................................140
27 Kittelsen, Theodor (1857-1914) Prinsessen på glassberget........................................................54
8 Gude, Hans Fredrik (1825-1903) Forlegg til fire malerier på Oscarshall 1849.....................18
135 Krohg, Christian (1852-1925) Fisker med pipe.............................................................................140
28 Gude, Hans Fredrik (1825-1903) Landgangsbrygge ved Feste Moss 1895............................56
134 Krohg, Christian (1852-1925) Gode venner...................................................................................140
9 Gude, Hans Fredrik (1825-1903) Landskap 1860...........................................................................20
21 Krohg, Christian (1852-1925) Fra Finse.............................................................................................42
10 Gude, Hans Fredrik (1825-1903) Storm på heden 1872...............................................................22
22 Krohg, Christian (1852-1925) Portrett av Henrik Ibsen på Karl Johan...................................44
11 Gude, Hans Fredrik (1825-1903) Sundbryggen i Drøbak 1876..................................................24
152 Krohn, Julie de Holmberg (1882-1956) Oppstilling med blomst i potte...........................146
139 Hansteen, Nils (1855-1912) Fjordlandskap med folkeliv............................................................141
2 Lund, Bernt (1812-1885) Utsyn over Christiania fra Sinsenbakken 1846.................................. 6
158 Heramb, Thore (1916-2014) Komposisjon 1950..........................................................................148
133 Munthe, Gerhard (1849-1929) Kyr i skogen Ulvin 1920..........................................................139
53 Heramb, Thore (1916-2014) Komposisjon 1973............................................................................102
13 Munthe, Gerhard (1849-1929) Fergestedet 1877..........................................................................28
52 Heramb, Thore (1916-2014) Oppstilling med hvite tulipaner 1980..................................... 100
60 Nerdrum, Odd (1944) Twin mother by the Sea 1999..................................................................110
4 Hertervig, Lars (1830-1902) Kystlandskap Fra Ryfylke 1853...................................................... 10
123 Nielsen, Amaldus Clarin (1838-1932) Fra Rogndalsvåg ved Kinn 1862.............................136
150
122 Nielsen, Amaldus Clarin (1838-1932) Garntørk i Rekefjorden 1885...................................136
124 Thaulow, Frits (1847-1906) Fransk landsby i måneskinn........................................................136
32 Nielsen, Amaldus Clarin (1838-1932) I dagningen 1908.......................................................... 64
72 Thaulow, Frits (1847-1906) Svaner................................................................................................... 117
110 Nupen, Kjell (1955-2014) Komposisjon........................................................................................... 132
71 Thaulow, Frits (1847-1906) Vinter i Norge.................................................................................... 117
111 Nupen, Kjell (1955-2014) Komposisjon........................................................................................... 132
16 Thaulow, Frits (1847-1906) Elveparti.................................................................................................34
112 Nupen, Kjell (1955-2014) Komposisjon........................................................................................... 132
15 Thaulow, Frits (1847-1906) Fra Lervik på Stord 1888...................................................................32
113 Nupen, Kjell (1955-2014) Komposisjon...........................................................................................133
17 Thaulow, Frits (1847-1906) Fransk landsby med gammel kirke..............................................36
57 Nupen, Kjell (1955-2014) Innrammet landskap 1983................................................................ 106
6 Tidemand, Adolph (1814-1876) Sognebud I 1860...........................................................................14
58 Nupen, Kjell (1955-2014) Panorama............................................................................................... 106
129 Ulfsten, Nikolai (1854-1885) Fra Jæren 1885................................................................................138
56 Nupen, Kjell (1955-2014) Pyramideskisser I.................................................................................. 106
128 Ulfsten, Nikolai (1854-1885) Kystlandskap med fiskere, naust og robåter 1885.............138
100 Opdahl, Ørnulf (1944) Ibsenmappe: Rosmersholm...................................................................128
33 Ulving, Even (1863-1952) Interiør...................................................................................................... 66
1 Pauelsen, Erik (1749-1790) Fra Svinesund 1789............................................................................... 4
63 Vinglass Danziger Kelchen..................................................................................................................114
132 Peterssen, Eilif (1852-1928) Rikeball og stolt Gudbjørg. Studie 1902..................................139
61 Vinglass Nøgen Jomfru.........................................................................................................................114
131 Peterssen, Eilif (1852-1928) Ruskevær, Orre. Skisse 1897...........................................................139
62 Vinglass Nøgen jomfru.........................................................................................................................114
29 Peterssen, Eilif (1852-1928) Tarekjøring, Sele 1895.......................................................................58
39 Wankel, Charlotte (1888-1969) Komposisjon...............................................................................78
77 Picasso, Pablo (1881-1973) Flyvende Due.......................................................................................119
101 Weidemann, Jakob (1923-2001) Komposisjon i blått..............................................................129
117 Printz, Christian August (1819-1867) Fra Sørumsvannet 1845.............................................134
105 Weidemann, Jakob (1923-2001) Komposisjon i blått..............................................................130
68 Punsjglass Kopper med hank..............................................................................................................116
106 Weidemann, Jakob (1923-2001) Komposisjon i blått..............................................................130
59 Ransve, Bjørn (1944) Skinnende hjerte............................................................................................108
107 Weidemann, Jakob (1923-2001) Komposisjon i blått...............................................................131
138 Rasmussen, Anton (1842-1914) Fjordlandskap med folkeliv..................................................141
109 Weidemann, Jakob (1923-2001) Komposisjon i blått...............................................................131
73 Riis, Bendik (1911-1988) Hjemmets Jul.............................................................................................118
102 Weidemann, Jakob (1923-2001) Komposisjon i blått og grønt............................................129
74 Riis, Bendik (1911-1988) Los Jul...........................................................................................................118
104 Weidemann, Jakob (1923-2001) Komposisjon i blått og grønt............................................130
75 Riis, Bendik (1911-1988) Polar Stjernen............................................................................................118
103 Weidemann, Jakob (1923-2001) Komposisjon i blått, grønt og gult.................................129
44 Riis, Bendik (1911-1988) Vinterlandskap...........................................................................................88
108 Weidemann, Jakob (1923-2001) Komposisjon i grønt.............................................................131
41 Rolfsen, Alf (1895-1979) Jernbanehall 1932.....................................................................................82
157 Weidemann, Jakob (1923-2001) Lite hus og stort løvtre 1954..............................................148
98 Rose, Knut (1936-2002) Ibsenmappe: Gengangere..................................................................128
51 Weidemann, Jakob (1923-2001) Høst 1963................................................................................... 98
96 Savio, John (1902-1938) Øen Lillemolla I........................................................................................127
50 Weidemann, Jakob (1923-2001) Komposisjon 1962................................................................... 96
95 Savio, John (1902-1938) Ung mann.................................................................................................127
49 Weidemann, Jakob (1923-2001) Kvinne......................................................................................... 94
97 Savio, John (1902-1938) Vinter..........................................................................................................127
48 Weidemann, Jakob (1923-2001) Oppstilling med blomster.................................................... 93
7 Schreiber, Christiane (1822-1898) En norsk bondepike.............................................................. 16
47 Weidemann, Jakob (1923-2001) Oppstilling med blomster og frukt 1948.........................92
31 Sinding, Elisabeth (1846-1930) Hestespann, vinter 1899..........................................................62
14 Werenskiold, Erik (1855-1938) En forloren sønn 1879................................................................ 30
141 Sinding, Otto (1842-1909) Fiskebåter i havn............................................................................... 142
70 Werenskiold, Erik (1855-1938) Utkast til Liti Kjersti i Nansens spisestue............................ 117
142 Sinding, Otto (1842-1909) Tåket Vinterdag 1907...................................................................... 142
148 Wigdehl, Michaloff (1857-1921) Høst.............................................................................................144
114 Sitter, Inger (1929) Komposisjon 1979............................................................................................133
159 Ythjall, Terje (1943) Beherske og beherskes 1976........................................................................148
34 Sohlberg, Harald (1869-1935) Vinternatt i Rondane.................................................................. 68 156 Sørensen, Henrik (1882-1962) Mot høst, Vinje 1954................................................................. 147 156 Sørensen, Henrik (1882-1962) Mot høst, Vinje 1954................................................................. 147
F O RHÅNDSBUD Forhåndsbud kan sendes via vår nettside www.gwpa.no eller på epost post@gwpa.no
Forhåndsbud behandles konfidensielt og må være Grev Wedels Plass Auksjoner ihende senest dagen før auksjonen. Forhåndsbud må inneholde katalognummer, tittel, bud eksklusiv 20% omkostninger.
I tillegg må vi ha navn, adresse, telefonnummer og evt. epost-adresse for å kunne bekrefte budet.
151
152
Lars Hertervig Urskog Kat.nr. 3
Jubileumsauksjonen 1814-2014 Auksjon mandag 1. desember 2014 kl 18.00 Auksjon mandag 8. desember 2014 kl 18.00 GREV WEDELS PLASS AUKSJONER GREV WEDELS PLASS 2, N-0151 OSLO, NORWAY | +47 22862186 | POST@GWPA.NO | WWW.GWPA.NO