Grev Wedels Moderne og Klassiske by Grev Wedels Plass Auksjoner

Grev Wedels Moderne og Klassiske Auksjon mandag 1. juni 2015 kl 18.00 Auksjon mandag 8. juni 2015 kl 18.00

KJØPSVILKÅR KATALOGER

Grev Wedels Plass Auksjoner (GWPA) utarbeider kataloger med fotografi og beskrivelse av alle objekter som skal auksjoneres. Det legges stor vekt på at opplysningene skal være eksakte og mest mulig dekkende. Våre auksjonspriser er tilgjenglige gjennom ledende internasjonale kunstprisdatabaser. VERDIVURDERINGER

Katalogens verdivurderinger er basert på en markedsvurdering og skal tjene som veiledning for kjøperen. MINSTEPRISER

De fleste katalognumre har minstepriser. Minsteprisen vil normalt ligge under laveste verdivurdering som er trykket i katalogen. KUNDETJENESTEN (KT)

KT ivaretar de skriftlige forhåndsbud som måtte foreligge. Foreligger det flere forhåndsbud over selgers minstepris på ett og samme objekt, vil KT by på vegne av budgiver med høyeste bud. KT stanser da sin budgivning like over NEST høyeste forhåndsbud, for derved å søke å få kjøpt objektet til lavest mulig pris. Hvis det foreligger kun ett skriftlig forhåndsbud, vil KT by lavest mulig på vegne av den aktuelle budgiver, dog over selgers minstepris. GARANTI

GWPA innestår for katalogens utforming og riktighet. Da det er anledning til å besiktige objektene før auksjonen, tar kjøperen selv ansvaret for å undersøke objektets/objektenes tilstand. Eventuelle reklamasjoner må fremmes innen 30 dager etter auksjonen. OMKOSTNINGER

På tilslagssummen kommer 20% omkostninger i tillegg, som inkluderer: Salær, Kunstavgiften og merverdiavgift. VALUTA

Objektene blir klubbet og gjøres opp i NOK. Valutakurs pr. betalingsdato, ikke salgsdato. BETALING OG HENTING

Kjøpere som er registrert på forhånd og som avgir sine bud med nummerert spade eller ved skriftlig forhåndsbud har 8 dagers frist for betaling av objektene. Kjøpere som ikke byr med nummerert spade må betale kontant i løpet av auksjonen, eller må registrere seg i etterkant for å komme inn under 8 dagers fristen for betaling. Henting av gjenstandene må skje senest 8 dager etter mottatt faktura. Betaling må fremkomme på vår klientkonto før objektene kan hentes.

HVORDAN FOREGÅR BUDGIVNING? I. REGISTRERING Kjøpere vil normalt registrere seg før de avgir bud. Registrering kan skje under visning, umiddelbart før eller under auksjonen. Registrering medfører at kunden ikke behøver kvittere for kjøp av hvert enkelt objekt i løpet av auksjonen. Registrerte kunder har 8 dagers kreditt. II. BUDGIVNING Ved registrering får man utlevert en nummerert spade som holdes opp under budgivning. Bud kan også avgis av uregistrerte kunder, men vi oppfordrer til å registrere seg for å få utlevert en nummerert spade også under auksjonen. Budene høynes med intervaller fastsatt av GWPA, som står beskrevet nedenfor. Ved tilslag holdes den nummererte spaden oppe til auksjonarius har bekreftet at angjeldende nummer har fått tilslaget. Ved like bud avgjør auksjonarius hvilken budgiver som har fått tilslaget. Auksjonarius avgjør også om budgivningen skal gjenopptas dersom det er usikkerhet om siste bud. Budet er bindende for den som avgir det, når vedkommende har fått tilslag for budet. III. FORHÅNDSBUD En kjøper kan avgi ett eller flere forhåndsbud skriftlig. GWPAs kundetjeneste ivaretar da budgivningen på vegne av kjøperen, og byr på vanlig måte som fra salen. KT tilstreber å få kjøpt gjenstanden til lavest mulig pris, og hvis nødvendig til det beløp som er angitt i forhåndsbudet. Auksjonarius vil, når gjenstanden blir frembudt, gjøre oppmerksom på om det foreligger forhåndsbud. Dersom det foreligger flere forhåndsbud på samme objekt, vil budgivningen starte over det nest høyeste av disse budene. Forhåndsbud behandles konfidensielt og må være GWPA ihende senest dagen før auksjonen. Ved to like bud på samme objekt prefereres det bud som ble innlevert først. IV. TELEFONBUD GWPAs Kundetjeneste kan også bistå kjøpere som ønsker å by pr. telefon. Ved telefonbud ringer KT opp budgiver og etablerer kontakt i god tid før det aktuelle katalognummer ropes ut. Budgivning pr. telefon må være meddelt GWPA skriftlig senest dagen før auksjonen. V. BUD UNDER MINSTEPRIS Dersom minstepris ikke oppnås under auksjonen kan auksjonarius ta imot et lavere bud med forbehold om selgers godkjennelse. Dog forbeholder GWPA seg retten til å selge objektet til første budgiver som byr minstepris etter auksjonen. Således er bud med forbehold om selgers godkjennelse bindende, men gir ingen rettigheter for budgiver.

Grev Wedels Moderne og Klassiske Auksjon mandag 1. juni 2015 kl 18.00 Auksjon mandag 8. juni 2015 kl 18.00 KONTAKT

Grev Wedels Plass Auksjoner, Gamle Logen, Grev Wedels Plass 2, N-0151 Oslo Telefon: 22 86 21 86 – post@gwpa.no – www.gwpa.no Vurdering/innlevering/taksering: Hans Richard Elgheim, hansrichard.elgheim@gwpa.no Intendant for kunsthistorie/fakturering/avregning/regnskap: Nini Eitzen, nini.eitzen@gwpa.no Innlevering/kundekontakt/katalogabonnement: Helena Bye, helena.bye@gwpa.no

REGISTRERING FOR BUDGIVNING

Kjøpere må registrere seg før de avgir bud. Dette kan skje under visningene eller umiddelbart før auksjonene. Nye kunder må registrere seg senest tre dager før auksjonene.

KATALOG PÅ NETT www.gwpa.no

AUKSJON KAT NR 1-104

Mandag 1. juni 2015 kl 18.00 Grev Wedels Plass Auksjoner, Gamle Logen, våre lokaler, Grev Wedels Plass 2, Oslo.

VISNING

F.o.m. tirsdag 26. mai t.o.m. mandag 1. juni. Hverdager kl. 10.00-18.00. Lørdag og søndag kl. 12.00-16.00 For øvrig etter avtale.

AUKSJON KAT NR 105-199

Mandag 8. juni 2015 kl 18.00 Grev Wedels Plass Auksjoner, Gamle Logen, våre lokaler, Grev Wedels Plass 2, Oslo.

VISNING

F.o.m. torsdag 4. juni t.o.m. mandag 8. juni. Hverdager kl. 10.00-18.00. Lørdag og søndag kl. 12.00-16.00 For øvrig etter avtale. Visningene varer til og med auksjonsdagen kl 17.00. Ønsker man å se kunstverk på papir ute av rammen, må det avtales senest dagen før. Objektene vises på skjerm under auksjonene.

SOMMERLUKNING

Grev Wedels Plass Auksjoner holder stengt fra og med lørdag 27. juni og åpner igjen mandag 3. august 2015. Innlevering kan avtales på tlf. 920 42 306.

Grev Wedels Moderne og Klassiske – 2015-1. Intendant for kunsthistorie: Nini Eitzen. Fotografering: Kjell S. Stenmarch. Katalogdesign: Manual design. Trykk: BK Grafisk AS. Utgitt av Grev Wedels Plass Auksjoner AS. © 2015 Grev Wedels Plass Auksjoner AS

Tid for Astrup I Bergen henger resultatet av en samlervirksomhet som er helt

må være særegen, den må holde høy kvalitet, og den må være sjelden.

Rolf Stenersen denne gangen, men om Astrup-samlingen til

dette perspektivet er det nærmest sensasjonelt at hele seks fargetresnitt

Alt dette oppfylles i rikelig monn når det gjelder Astrups fargetresnitt. I

enestående i sitt slag. Vi snakker ikke om Rasmus Meyer eller

Sparebankstiftelsen DNB. Det var tidlig på 1990-tallet at investoren og kunstelskeren Jon Christian Brynildsen satt seg fore «å redde Nikolai

Astrups kunst for Norge» som han selv formulerte det. Utgangspunktet var at en rekke av Astrups hovedverk på dette tidspunkt befant

seg i privat eie, de tilhørte ikke museene. En helhjertet, og ganske

diskret oppkjøpsstrategi over en treårs-periode, faglig understøttet av kunsthistoriker Øystein Loge, formet det som ble den største

privatsamlingen over en norsk enkeltkunstner noensinne, med nærmere 1100 enkeltverk, skisser og tegninger inkludert. Dermed var Brynildsens

målsetting oppnådd. En stor andel av Astrups betydeligste oljemalerier og fargetresnitt var innlemmet i en samling under norsk eierskap og

ville ikke igjen komme på markedet. I 2007 overtok Sparebankstiftelsen DNB samlingen og forvaltningsansvaret, et ansvar de har ivaretatt på

en forbilledlig måte. Samlingen er deponert i Bergen Kunstmuseum, der et stort antall kunstverk til enhver tid vises. Skiftende utstillinger, nye

presentasjonsmåter og utstrakt utlånsvirksomhet bidrar til at Astrups

kunst når ut til et stadig bredere publikum og til nye generasjoner. Det er god forvaltning.

Nikolai Astrup har alltid vært samlernes kunstner. Spesielt har

fargetresnittene, som på grunn av den rike håndkoloreringen nærmest er å anse som unikater, hatt stor appell. For at kunst også skal være

verdimessig interessant for samlere, må minst tre kriterier oppfylles; den

og et oljemaleri presenteres på auksjon samtidig. De kommer fra

forskjellige eiere, men er under ett det største utvalget Astrup-arbeider som har vært frembudt på en og samme auksjon. I tillegg er flere av tresnittene blant Astrups ikoniske motiver og de holder uvanlig høy teknisk kvalitet.

Neste år, nærmere 90 år etter kunstnerens død, skal Nikolai Astrups

kunst for første gang lanseres i utlandet. Igjen er det Sparebankstiftelsen som står bak initiativet. En av Europas mest anerkjente kuratorer, Mary

Anne Stevens, som kan vise til kuratoransvaret for mer en 70 utstillinger på Royal Academy i London de siste 34 årene, har påtatt seg å sette

sammen en utstilling på 75 utvalgte kunstverk fra private og offentlige samlinger.

Utstillingen åpner på Dulwich Picture Gallery i London 3. februar 2016, og vises deretter på Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden før den fortsetter til Emden Kunsthalle i Tyskland.

Kurator Stevens, som hevder at Astrup på mange måter havnet i skyggen av Munch, har tro på at denne særegne og moderne kunsten vil treffe et stort internasjonalt publikum. Da vil den nok det. Det er tid for Astrup. Hans Richard Elgheim

Grev Wedels Plass Auksjoner as

Velkommen til tema-aften Nikolai Astrups fargetresnitt Torsdag 28. mai I anledning vår enestående samling verker av Nikolai Astrup, som skal selges på auksjon 1. og 8. juni, har vi gleden av å invitere til en tema-aften om Nikolai Astrup.

Program Kl. 1900: «Nikolai Astrups tresnitt». Ved leder for konservering Kari Greve, Nasjonalmuseet. Pause med forfriskninger. Kl. 2015: Fiolinisten Tor Johan Bøen spiller utdrag fra “Astrup-suiten” av Geirr Tveitt. Fri entré. Påmelding til helena.bye@gwpa.no. Begrenset antall plasser.

1 BALKE, PEDER (1804-1887)

NORDKAPP

Olje på plate, 10,3x12,2

Signert nede t.v.: Balke Fra 1860-1870-tallet.

Påtegnet med rød skrift på baksiden av platen: «Kapt. Balke Lysaker». UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 1954, kat.nr. 18 med tittel: «Nordkapp», i katalogen oppført som tilhørende major R. Balke. (Major er en grad over kaptein, så i 1954 var antageligvis den samme kapteinen blitt major). 120 000-150 000

Sommeren 1832 foretok Peder Balke en

betydningsfull reise til Nord-Norge. Igjen og igjen kom han til å male motiver fra denne

reisen og Nordkapp har han malt flerfoldige ganger, ofte i dette lille formatet. Han har

måttet konsentrere seg om det vesentlige i

et så lite bilde, og naturvisjonen gis en ekstra fortettet form.

Fjellplatået er gjerne malt fra samme

utsiktspunkt, men alltid med litt forskjellig vekt

på forgrunn og bakgrunn, og med litt forskjellig vekt på kontrastene mellom lys og mørke. Alltid synes det som om det viktigste for Balke er å

formidle følelsene fjellet og havet vekker i oss

betraktere, der fjellet reiser seg monumentalt

rett opp av havet, i dette tilfellet i farlig opprør. For de av oss som har vært der, vet vi at det er slik det ser ut i virkeligheten, og en følelse av

menneskets litenhet i forhold til et fjellmassiv som dette og et hav i kok, kan også i dag

nærmest overmanne oss, som om det er større krefter i sving enn vi kan overskue og slippes kreftene løs er vi hjelpeløse.

Balke får, på utpreget romantisk vis, fjellet og havet til å fremstå som sublime uttrykk for størrelser av ubendig, vill og mystisk kraft,

som vi som tilskuere fylles av undring, angst og beve stilt overfor. Også i dag må en slik betraktningsmåte sies å ha gyldighet.

2 BALKE, PEDER (1804-1887)

UTSYN MOT KØBENHAVN

Olje på papir, oppklebet på papp, 14x17,3 Signert nede t.h.: Balke Fra 1840-1850-årene. 150 000-200 000

LITTERATUR: Marit Ingeborg Lange: «Peder

nedkastet på papir, fulle av liv og virkning. Innen

Men som Lange skriver, anmelderen i Berlin

Peder Balke Nordnorsk Kunstmuseum, Tromsø

landskaper og for om mulig enda uvanligere

dybdevirkningen og at fargene var som

Balke Visjon og revolusjon», utstillingskatalog og National Gallery, London 2014-2015.

Peder Balke lot seg i stor grad inspirere av

den tyske romantikkens mester Caspar David Friedrich og andre düsseldorfere da han var elev av Johan Christian Dahl i Dresden. Dahl hadde lenge irritert seg over

düsseldorfernes glovarme koloritt, og han

misbilliget den vending han nå syntes å kunne konstatere i Balkes maleri. Han skrev til sin

tidligere elev, Hans Leganger Reusch i Bergen, at også Balke nå var blitt en unaturlig varm effektsmører. I slutten av 1840-årene og i

begynnelsen av 50-årene finner vi en rekke

byprospekter og kystbilder med en varm gul-

brun koloritt som nok har ergret mesteren. S. 60.

Balke dro høsten 1851 til Tyskland, til Hamburg, Berlin og Dresden for om mulig å få omsatt

sine bilder. Denne gang lyktes han, som Lange skriver, s. 61. Han fikk positiv omtale.

Bildene omtales i forbindelse med en utstilling

landskapsmaleriet er det nå tiden for uvanlige belysninger av dem. Idet herr Balke nok gir oss

sitt fedreland, har han hva fremstillingsmåten angår, fulgt den herskende retning som gir

virtuositeten så stort spillerom. Men det skjer uten voldsomt effektjageri og med et klart

blikk for naturens fargevirkning. Det er som han fra dens overflates brogede speil har

hentet fargen ned og lagt den på papiret, en

oppfatning som støttes av den meget pastose

malemåte. Denne er likevel høyst enkel og vitner om stor sikkerhet i beregningen av fargenes

fjernvirkning og sammenheng. De perspektiviske dybdevirkninger øker disse bildenes poetiske tiltrekning. «Nordkapp» i sin eventyrlige belysning fra nordlysets fakler eller den

setter innsiktsfullt Balkes maleri i forbindelse med samtidens virtuose tendenser i

landskapsmaleriet. Disse retningene gjorde seg gjeldende både i fransk og engelsk maleri, som Balke kjente så godt. Hans kunst møtte større forståelse i et internasjonalt miljø enn i det snevre, hjemlige. …

Både i belysning og komposisjon viser Balkes bilder fra denne tiden ennå innflytelse fra

Friedrich. Balkes byprospekter er nesten alltid

sett fra sjøsiden, mens bybildets profil avtegnes mot nattehimmelen. S. 61-64.

Johan Christian Dahl synes å ha blitt mindre

tåkedis; av byer: «Stockholm», «København»,

skriver han blant annet at han synes at

reinsdyr, isbreene i kaldt dagslys, fjordene under «Christiania», «Hammerfest», «Fredrikshald», «Trondheim» osv. mest under uvanlig

belysning fra månen eller den svinnende sol,

dette er de gjenstander bladene avbilder. De er i forskjellige dimensjoner, de går fra de minste albumsformater og oppover og blir solgt av kunstneren til en pris fra 1 V Thlr – 20 Thlr.

Balke hadde fått en syrlig kritikk i 1844 av Emil

Vi så en meget rik samling skandinaviske partier

hadde funnet noe med krav på kunstinteresse

hentet ut av naturen. Denne anmelderen

drømmende midnattsolen, «Lappland» med sine

blant annet som følger:

fra herr Balkes mappe, skissemessig friskt

fant en poetisk skjønnhet i den perspektiviske

Tidemand i Morgenbladet, hvor Tidemand ikke fra Balkes hånd.

irritert på Balke etter hvert. I et brev fra 1851

Kunstforeningen burde kjøpe bilder av ham for: … noget genialt er det dog altid i Balkes Malerier. S. 64.

3 BALKE, PEDER (1804-1887)

GAUSTADTOPPEN

Olje på plate, 47x58

Signert og noe utydelig datert nede t.h.: Balke Fra 1860-årene.

UTSTILT: Henie Onstad kunstsenter, «Fjellet i norsk kunst», 07.02.-04.05.2008, kat.nr. 2. Kunsthalle Krems, Østerrike, 07.09.2008-15.02.2009 og Ordrupgaard, København, Danmark 05.03.-21.07.2009, kat.nr. 12. 200 000-300 000

LITTERATUR: Ingvild Pharo: «Formasjon/

det hele, kunne til en viss grad tilfredsstilles

nordmenn har en romantisk oppfatning av

Oppdagelse/Formasjon/Visjon Henie Onstad

Ettersom mennesker er en del av skaperverket

lokker stadig flere turister til landet, og som

Visjon», utstillingskatalog Fjellet i norsk kunst kunstsenter 2008, kat.nr. 2.

Marit Ingeborg Lange: «Peder Balke som håndværker, landskapsmaler og social

reformator», utstillingskatalog Peder Balke

Modernismens norske pioner Heidelberg 2008, kat.nr. 12.

Ingvild Pharo skriver om fjellets betydning i

norsk natur og kultur, og hvordan Peder Balke som en av våre mest berømte romantiske

i opplevelsen av den uberørte, ville naturen.

og ettersom både mennesker og natur er skapt av samme ånd, vil man i betraktningen av den ville, uberørte natur bli så beveget og oppleve

naturen, en natur som har lokket og som

markedsføres som Norge, landet med fjell og fjorder.

sin egen litenhet overfor altet at en opplever

Beslektet med «Stetind i tåke» er Peder Balkes

Dette oppnås helst overfor en dramatisk natur

der den stiger som en apparisjon frem av tåken

vissheten om at en hører til og er en del av altet. som setter følelsene i sterkeste beredskap. Det er

som om tvilen og skeptisismen vedrørende Guds eksistens eventuelt motbevises ved å betrakte skaperverket. …

gjengivelse av «Gausta» ca. 1860 (Katalog 2),

som ligger rundt foten av fjellet. Gaustatoppen er blant Norges mest markante fjell og ligger i Vestfjorddalen som fører opp til Rjukan, Telemark. S. 41-42.

kunstnere midt på 1800-tallet, maktet å

I romantikken ble de norske fjellene et sentralt

Enhver som har kjørt med bil oppover denne

mennesket stilt overfor mektige fjell. Følelser

betrakte fjellet på. Den ene måten er å være på

gjenkjennende til Balkes fremstilling av dette

formidle de dype følelser som kan vekkes i

som synes allmennmenneskelige, og som gir gjenklang også for oss i det 21. århundre:

De norske fjellene har … en form for hellighet. De befinner seg i en opphøyet, skremmende,

fjern og nesten utilgjengelig sfære, overveldende, vakre og majestetiske. De kan transformere og transendere den materielle verden og antyde

en åndelig virkelighet som mennesker dypt inne higer etter. S. 39.

Under overskriften Den romantiske

landskapstradisjon Oppdagelsen av fjellet skriver Pharo bl.a.:

Da romantikken brøt igjennom i kunsten på begynnelsen av 1800-tallet, erkjentes igjen følelsenes voldsomhet og betydning, ikke

nødvendigvis på bekostning av fornuft og rasjonalitet, men som en komplementær, nødvendig egenskap for erkjennelse. De

store spørsmålene i livet, meningen med

kunstnerisk motiv. Her finner vi to måter å

høyfjellet, på vidda eller på en topp og ha utsikt over fjellheimen med isbreer i horisonten. Et

slikt høyfjellsbilde kan gi en følelse av frihet, av

pusterom og av å være i kontakt med universets skaper. Her er det den uberørte, ville naturen som er motivet, og romantikeren kommer i kontakt med det opprinnelige i seg selv i

betraktningen av dette. Den tidlige romantikken med sitt panoramiske syn på tilværelsen

valgte sine motiv blant de store, vide utsyn, de dramatiske topper og svære breer.

Den andre måten å oppleve fjellet er å se det nedenfra, fra dalbunnen. Her oppleves fjellet mer overveldende, innelukket, ofte både

tungt og knugende, men svært dramatisk.

Naturen var utilgjengelig og farlig. Det vakre i det skremmende og ukjente, skjønnheten i det frastøtende, i det opprinnelige uberørte

ble en viktig del av romantikkens estetikk og

livsfølelse. I denne naturopplevelsen kjenner vi oss igjen. Det er ingen overdrivelse å si at

dalen og fått Gaustadtoppen i syne, vil nikke fjellet. I virkeligheten er fjellet bredere, men

like flatt på toppen. Balke har konsentrert seg

om de vertikale linjene og får dermed frem en voldsom kontrast mellom dalbunn, hvor to

mennesker befinner seg og fjellet som reiser seg i bakgrunnen, nærmest som et uvirkelig, mektig fjellmassiv. De to menneskene han

har malt i forgrunnen i bildet synes å være veldig små, men ikke for små, det er slik

proporsjonene mellom menneske og fjell er og føles også i dag!

4 TIDEMAND, ADOLPH (1814-1876)

KUNSTNERENS MOR Olje på lerret, 55x48

Signert nede t.h.: A. Tidemand. Malt i 1844.

Påtegnet, noe utydelig, på baksiden, på blindrammen: «Portræt af Moder gammel i 65 Aars Alder malt af Adolf». Kunstnerens mor, Johanne Henriette Tidemand, f. Haste (1779-1859). Hun var 65 år i 1844, og da malte Adolph henne i Christiania, se Dietrichson No 140. Påskriften er antageligvis påført av kunstnerens bror, Dr. August Tidemand, i og med at maleriet har fulgt denne grenen av familien. 20 000-30 000

LITTERATUR: Lorentz Dietrichson: Adolph

utenlandsk folkeliv, men nå var det norsk

1878, kat.nr. 140. Maleriet er oppført under:

å male. Han ville besøke folk og steder, det

Tidemand, hans Liv og hans Værker, Christiania A. Kronologisk Fortegnelse under året 1844: Portrait: Kunstnerens Moder II, No 140; og

under: B. Systematisk Fortegnelse under I.

Portraiter a) Familieportraiter: Kunstnerens

Moder II, Chra. 1844 No 140. Kunstneren malte tre portretter av sin mor, ett i 1836, dette maleriet i 1844 og ett i 1853.

folkeliv han begynte å interessere seg for

gamle bondesamfunnet som ennå eksisterte i Norge, for å finne verdige motiver for en

kunstnerisk behandling. Dette var Tidemands

sin Kunsts eneste Gjenstand, sit Kunstnerlivs

Gudbrandsdalen, Sogn, Voss og Hardanger i 1843 og til Telemark i 1844.

Tidemand rejser ud som Historiemaler og

han fikk bestilling på, også malte noen

kapittel IV.

vender hjem som Folkelivsmaler. Under Indhold,

egen Regning» i 1844. Dietrichson 1, s. 120.

Da han var i Christiania fikk han

Dette var en viktig tid for Tidemand, da

Georg Sverdrup, Anton Martin Schweigaard og

han etter sin italienske reise kom tilbake til Christiania og oppholdt seg i hjemlandet

fra 1842 til 1845. Vi kjenner ham jo først og

fremst som skildrer av norsk folkeliv og dette livslange prosjektet startet på denne tiden.

Til nå i sitt kunsteriske virke hadde han gått

portrettbestillinger og malte professorene

biskop Sørensen. Han malte maleren Flintoes portrett og han fikk mange privatbestillinger på portretter. Ved siden av dette malte han altså noen familieportretter i 1844 og blant dem sin mor.

inn for historiemaleriet, mens han i fremtiden

Da han reiste tilbake til Düsseldorf i 1845,

hadde malt noen studier av folkeliv på sin

ikke ville komme til å bo i sitt hjemland noen

kom til å gå inn for folkelivsmaleriet. Han store utenlandsreise til Roma og omegn,

og han malte noen større komposisjoner av

denne tiden å komme hjem, for –

for sitt senere virke. Han reiste til Østerdalen,

i underkapitlet: De første Folkelivsbilleder

familieportretter og blant dem sin mor «for

Som det står hos Dietrichson håpet han nok på

Ellers vilde han neppe havt Mod og Styrke nok til

i 1843 og 1844 foretok han viktige studiereiser

Som det står hos Dietrichson:

(1843-1845), at Tidemand blant flere portretter

kom til å tilbringe sitt liv.

første besøk i Christiania og Norge på ti år, og

I kapittel: IV. Adolph Tidemands første Ophold i Christiania (1842-1845), skriver Dietrichson

men bortsett fra det, var det i Düsseldorf han

var han antageligvis ikke klar over at han

gang. Han kom tilbake til Christiania under

revolusjonstiden på kontinentet i 1848 til 1849,

at holde fast ved det fjerne norske Folkeliv som eneste Kjærlighed. I, s. 144.

5 TIDEMAND, ADOLPH (1814-1876)

PIFFERARO ANTONIO 1841

Olje på papir, oppklebet på plate, 45x29 Usignert

Påtegnet, antageligvis av kunstneren, nede t.h.: «Antonio da Subiaco Pifferaro 29de/11. 41.». Påtegnet nede t.h.: «DK 62». Påtegnet på lapp på baksiden av platen: «Adolph Tidemand 1841: «Pifferaro D. K. Dietrichsons Katl. Nr 62». Dietrichson kat.nr. 62. 50 000-60 000

LITTERATUR: Lorentz Dietrichson: Adolph

Forening. I Perugia besaa de Domkirken og

sekkepipeblåserne noe av det første han brukte

1878, kat.nr. 62 under: «A. Kronologisk

Severo. Mærkeligt nok synes Peruginos Fresker

fra Italia, Dietrichsons kat.nr. 136, Romerske

Tidemand, hans Liv og hans Værker, Christiania Fortegnelse, 1841, 3. Fra den italienske Rejse, 62 Studie: Pifferaro (se No. 136), (Model: Antonio) Subiaco, 29. Nov. Ejes af Kunstnerens Enke.»

S. 180 og under «B. Systematisk Fortegnelse, V. Studier m. m. i Olie, B. Figurstudier, 2.

Menneskefigurer, I Modelstudier for bestemte Billeder, Tre italienske Studier til Pifferarierne.

Antonio og to Andre. No. 62. 89. 92.» S. 223. (Det mest relevante for oss i denne sammenheng er satt i kursiv).

Adolph Tidemand reiste på sin store Italia-

reise i 1841 til 1842 i følge med sin bror Emil. De reiste fra Verona til Venezia, videre til Firenze

og Roma. Overalt var de ivrige etter å studere alt de visste om at de måtte og burde få med seg, og ellers suge til seg alt de kom over av

italiensk kunst- og kulturliv. Man får en følelse

av hvordan det må ha vært å reise i det vi i dag kaller Italia på denne tiden ved dette avsnittet fra Dietrichsons bok, som omhandler akkurat den tiden hvor studien av Pifferaro ble malt:

Vejen til Rom toges Landvejen over Arezzo den 5te November, tiltrods for de mange Historier

om Overfald og Mord, hvormed de Rejsende vare blevne regalerede i Florents, og istedetfor den

almindelige Vej over Siena gik de over Perugia,

et Tegn paa, at Studiet af de umbriske Mestere ikke har været Tidemand ligegyldigt. … Det

første Natteleje toges i Remaggio, det følgende i Passignano, nær den yndige Trasimenersø. Den næste Dagsreise hørte til de skjønneste

paa den hele italienske Rejse, - Natur og Kunst

viser sig her i det umbriske Land i den herligste

Raffaels Ungdomsværk, Freskobilledet i San i Sala del Cambio at have undgaaet deres

Opmærksomhed. Assisi rejste de forbi, og kom

tid på i en større komposisjon med motiv Pifferari fra 1843:

om Aftenen til Foligno. – Tidlig næste Morgen

Foruden … Portraiter … existere saa fra denne

Lippo Lippis Fresker i Domkirken. Ved Terni besaa

et italiensk, en Erindring fra Rom, og et tydsk, en

begave de sig til Spoleto, hvor de betragtede

de det berømte Vandfald, og overnattede i den lille By. Over Narni med dens herlige Broruin

fra Romertiden, droge de til Nepi, og den næste

Dag, den 10de November holdt de over La Storta (det gamle Veji) og Ponte Molle sit Indtog i Rom gjennom Porta del Popolo, og indkvarterede

sig indtil videre i det for ældre Rejsende i Rom

tid to Billeder af fremmede Nationers Folkeliv, Reminiscents fra Düsseldorfertiden.

Det første Emne, Tidemand behandlede efter sin Hjemkomst, var nemlig «To romerske Pifferari», blæsende Sækkepibe foran et Madonnabilde i et Osteri, hvortil to Studier forelaa fra hans

Romertid (udførte i April og Maj 1842). I, s 121.

velkjendte «Absteige-quartier» Hotel Cesari

De to studiene han her brukte var de to andre

gjaldt Forum Romanum og det Capitolinske

nr. 89 og 92, henholdsvis malt i Roma 25. april

mellem Doganaen og Corso. De første Besøg Musæum – snart ogsaa Vatikanets Samlinger

og Peterskirken. Logis fandt de snart, Tidemands første Bolig i Rom var Piazza Barberini No. 74,

4to piano, paa Hjørnet af Purificazione. Efter en Aften, tilbragt i de tydske Kunstneres «PonteMolle-Orden», efter Visiter hos Thorvaldsen,

Greve Stampes Familie og i Fogelbergs Atelier, besluttede Brødrene at tilbringe nogen Tid

af den endnu smukke Høst i Sabinerbjergene

og begave sid den 20de November over Tivoli til Subiaco. Her begyndte nu en ivrig Malen efter qvindelig Model – «Annunziata» – og

efter mandlig Model - , «Giovanni Cosimo», Pifferaroen «Antonio» o.s.v. – hvortil

Anledningen blev saameget lettere, som de fik sin Bolig i en derboende, netop bortrejst tydsk Malers Atelier, som ogsaa den finske Maler Ekman havde benyttet. S. 80-81.

Da Adolph Tidemand kom tilbake til

Christiania etter sin Italia-reise, var studiene av

han hadde malt av «pifferari», Dietrichsons kat. og 16. mai 1842.

6 BAADE, KNUD (1808-1879)

NORSK STRANDPARTI I MÅNESKINN 1851

Olje på lerret, 80x116

Signert og datert nede t.v.: K Baade 1851

Påtegnet på lapp på baksiden, på blindrammen: «Strandpartie in Norwegen bei Mondbeleuchtung gm. v. K. Baade ... München, Theresienstr: No 10 Preis 280 flam» («flam»?). 40 000-60 000

LITTERATUR: Sigurd Willoch: «Baade, Knud

Baade er kanskje den norske kunstner som

bind 1, s. 377-380.

romantikken, og da særlig Friedrichs

Andreassen», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1982, Knut Ljøgodt: Måneskinnsmaleren Knud

Baade 1808-1879, utstillingskatalog Nordnorsk Kunstmuseum, Tromsø 2012.

Knud Baade reiste til München i 1845 og kom til å bli boende der resten av sitt liv. Han var

på studiereiser i Norge blant annet i 1851, det året dette maleriet er malt. Han hadde med

seg studier fra kysten på Sørlandet, Rogaland og Sunnhordland til sitt atelier i München,

hvor han om vinteren kunne male sine store

måneskinnslandskaper. Som det står i Norsk kunstnerleksikon, så var det ikke en klart

markert lokalitet han var ute etter å male, han

ville gi en generell skildring av landskapet. Det som var viktig for ham, var å gi betrakteren en følelse av et poetisk landskap og han gjorde

det ved å innhylle komposisjonene i et mystisk månelys.

nærmest slutter seg til den europeiske stemningsmaleri. Ljøgodt, s. 6.

Knud Baade var elev av Johan Christian Dahl

i Dresden i 1836 til 1839 og i 1843 til 1845, men det var Caspar David Friedrich, den tyske

romantikkens mester, Baade i størst grad ble influert av.

7 GUDE, HANS FREDRIK (1825-1903)

FRA SANDVIKA 1881

Olje på lerret, 41x51

Signert og datert nede t.v.: HF Gude 1881.

Påtegnet på gammel lapp på baksiden av blindrammen: «Tilhörer Frøken Palæmona Treschow. Nr. 16». Annen gammel lapp samme sted: «C. H. T. Wølckow Konservator Dronningensgade 69 . Odense». 80 000-100 000

LITTERATUR: Frode E. Haverkamp: Hans Gude

I skrånende terreng med barskog på

ref. oeuvre-kat. nr. 555 og 1073.

røde sjøboden sees en jakt med trelast og et

1825-1903, magistergradsavhandling, Oslo 1982, Frode E. Haverkamp: Hans Gude, Oslo 1992.

I Nasjonalgalleriet befinner det seg en versjon av dette bildet, som også er en ganske liten studie, Fra Sandvika 1873, olje på lerret,

oppklebet på plate, 35,5x45,5 cm, Haverkamps oeuvrekat. nr. 555.

Bildet vi har med er ikke en replikk, altså en

ren gjentakelse av motivet, men en variant,

annerledes med hensyn til forekomstene av objekter, så som husene ved bredden og i

bakgrunnen. Kanskje har Gude arbeidet med motivet for en stor versjon (100x144 cm),

som kom først i 1899, Haverkamps oeuvrekat. nr. 1073: Stille bukt i Christianiafjorden.

Haverkamps beskrivelse av Nasjonalgalleriets

versjon, passer også godt til dette bildet fra den samme bukten ved Sandvika:

bakkekammen ligger noen hus. Foran den

par mann ombord. Bildet har en upretensiøs hverdagsstemning. Lyset siver gjennom et

tett skydekke for så å reflekteres i vannflatens

bølgeskvulp. Båtens gaffelseil danner omtrent samme vinkel med masten som tretoppenes horisontlinje. Den tilsynelatende tilfeldige

avskjæring av motivet horisontalt og vertikalt danner en harmonisk helhet. Motivet gjentas av kunstneren i langt større format, 100x144

cm, i slutten av 1890-årene, men denne studien er nedtegnet på stedet 19. juli 1873 allerede før «naturalistene» i 1880-årene hadde innført de skjødesløst «tilskårne» trivialmotiver,

og impresjonistene hadde blitt opptatt av

atmosfære og lysreflekser i vann. 1992, s. 32.

8 GUDE, HANS FREDRIK (1825-1903)

KYSTLANDKAP 1859

Olje på lerret, 29x44

Signert og datert nede t.h.: HF Gude 1859 Påtegnet «Fra Vestlandet» på plakett. 120 000-150 000

LITTERATUR: Frode Haverkamp: ”Gude, Hans

Fredrik”, Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1982, bind 1, s. 810-815.

Det er kanskje mer sannsynlig at dette motivet er fra Sørlandskysten enn fra Vestlandet.

Helt fra 1852, da faren ble forflyttet til Lillesand, hadde Gude besøkt Sørlandskysten. Men først nærmere 1860, da marinemotiver ble høyere

skattet av düsseldorferpublikumet, forekommer hyppige sjøbilder fra Gudes hånd. … Han flytter høyfjellets pathos ned i havkanten. Frådende

brottsjøer slår mot klippene, seilbåter krenger over i bølgene, og uværsskyer farer over

himmelen, som opptar meget store deler av

billedflaten. Ikke bare egne naturobservasjoner, men også påvirkning fra brødrene Achenbach,

må ha gått forut for slike komposisjoner. S. 811.

9 HERTERVIG, LARS (1830-1902)

MYRLENDT TERRENG MED HUSKLYNGE 1865

Akvarell og gouache på papir, 11,5x17,5 Signert og datert nede t.h.: LH. 65 Påtegnet med tittel på baksiden. Fra Skissebok III. 60 000-80 000

LITTERATUR: Holger Koefoed: Lars Hertervig.

Lysets maler, Oslo 1984, 3. opplag 1992, avbildet s. 79 med henvisning til «Skissebok III». Kari Greve (red.): «Fragmenter av et

kunstnerskap Om teknikk og materialer i Lars Hertervigs arbeider på papir 1868-1902», Lars Hertervig Fragmenter Arbeider på papir 18681902, Oslo 2006.

Under kapitlet Skissebok III skriver Kari Greve blant annet:

Skissebok III ble oppdelt etter Hertervigs død,

og flesteparten av bladene ble funnet i privat eie i Stavanger i 1950-årene. Mer vet vi ikke

om proveniens. Kvaliteten på papiret er god, og overflaten er glatt og jevn, som et godt tegnepapir. Det er en underlig stemning i

mange av landskapsfremstillingene fra denne skisseboken. Det er ofte vanskelig å få tak i de

enkelte landskapselementene, og overgangene mellom dem virker liksom utvisket. Noe som

bidrar sterkt til dette inntrykket, og som later til å være et særtrekk ved bladene fra skissebok III, er at de fleste – om ikke alle – akvarellene har

en overflatebestrykning som minner om voks. S. 106.

10 HERTERVIG, LARS (1830-1902)

SEILBÅTER PÅ OPPRØRT HAV

Akvarell og gouache på innpakningspapir, 18x20 Signert nede t.h.: LHertervig Fra 1880-1890-årene. 100 000-150 000

LITTERATUR: Holger Koefoed: Lars Hertervig.

kjemper i bølgene på et opprørt hav. Her er det

plansje 43 s. 201 med annen tittel: To seilbåter

seg vei i bølgehavet, er i jevnbyrdig kamp med

Lysets maler, Oslo 1984, 3. opplag 1992, avbildet på opprørt hav.

Ole Henrik Moe: Lars Hertervig – en norsk

malertragedie, Odense 1989, avbildet s. 155

(upag.) med annen tittel og årstall: Båter på opprørt hav, 80-årene.

Inger M. Renberg, Holger Koefoed, Kari Greve (red.): Lars Hertervig Fragmenter Arbeider på

papir 1868-1902, Oslo 2006, kat.nr. 71, avbildet s. 4 og s. 185.

I «To seilbåter på opprørt hav» har Hertervig med enkle midler skapt et bilde med stor

ekspressiv styrke. Den utstrakte bruken av

dekkhvitt har en intensiverende funksjon. Det

hvite går igjen i sola, skyene, bølgetoppene og skipene. Det er en hektisk aktivitet over hele

billedflaten, ikke minst på grunn av de urolige konturene i skyene og i bølgenes opprevne bevegelser. De andre fargene er nærmest akkompagnement til det hvite.

Vi har her en sen variant av et tema vi kjenner fra romantikkens maleri, med båten som

ingen forlisstemning. De to båtene, som bryter elementene. Hertervig har konsentrert seg

om å gi situasjonen et så friskt og oppdrevet malerisk uttrykk som mulig. Man kan se det i

sammenheng med lysmotivene – bare i et nytt element. Han har lagt vekt på elementenes

enhet, samhørighet; himmel/hav, skyer/bølger, alt bader i lys.

Bildet har en skisses friskhet, men det er rimelig å tro at Hertervig sluttet å overføre skisser til

olje utover i 1880- og 1890-årene. Han arbeidet direkte i det materialet han hadde for hånden. Den düsseldorfske arbeidsgang fra studier og

laveringer i blyant og akvarell, ofte via skisser i

olje, før motivet ble endelig malt, ser ut til å være en altfor omstendelig og tungvint prosess for

Hertervig. Han maler mens inspirasjonen er der, og har dermed fått et langt mer direkte forhold til de maleriske virkemidler og materialer, enn

det düsseldorfskolen tillot. Koefoed 1984 (1992), s. 200.

11 HEYERDAHL, HANS (1857-1913)

TRÆR I ÅSGÅRDSTRAND

Olje på lerret, oppklebet på plate, 20x30 Signert nede t.h.: Heyerdahl

Påtegnet med tittel på baksiden av platen: «Trær i Aasgaardstrand». Motiv mot Kiøsterudgården med Kiøsterudtreet. 70 000-90 000

LITTERATUR: Trond Aslaksby: Maleren Hans Heyerdahl 1857-1913, utstillingskatalog Blaafarveværket 1981.

Dette maleriet kan være malt etter at

Heyerdahl kom tilbake fra Paris i 1907. Da var

det ofte at han ikke bare malte landskap, men også bebyggelse. Aslaksby skriver under kat.

nr. 71 om et stort bilde «Kiøsterudtreet» fra 1910 blant annet, at:

de karakteristiske silhuettene til Kiøsterudgården og –treet finnes i en rekke arbeider fra denne tiden, ….

Videre skriver Aslaksby: Det skal ikke underslås at Heyerdahl fra slutten av 1880-årene lot seg påvirke både av Munchs motiver og teknikk. S. 122.

12 KITTELSEN, THEODOR (1857-1914)

FOSSEGRIMEN 1882

Olje på lerret, 80x53

Signert og datert nede t.v.: Th Kittelsen 1882. 200 000

LITTERATUR: Odd Hølaas: Theodor Kittelsen, Oslo 1957.

Han spiller med lukte øine, ser inn i seg selv,

er selv midt op i vrimmeleln - - hør, hvor han stamper foten i takt!

Under tittelen Fossegrimen skriver Hølaas:

Hans spill er evig. Derfor løfter de sorte glinsende

Sett dig ved fossestupet, helst en lys

evighetens toner fritt kan bruse i. Høit der

måneskinnskveld; da vil du både høre og se fossegrimen.

Der nede i den sorte kjelen, inne i de sydende

fjellvegger sig op til et mektig tempel som oppe på den mørkeblå loftshvelving seiler

den sølvklare måne og speiler sig i glitrende

ormebuktninger nede i de dype sorte kulper.

skumhvirvler, sitter han og spiller naturens

Nu tendes det stjerner på stjerner der oppe. Det

bulder, men litt efter litt vil det ta dig slik at du

dråpe vil op i myriadene og spre sig funklende

kjempemelodier. Først er det bare tordende

får lyst til å styrte dig selv ned i det myldrende tonefall.

Her tordner alle de sanger som lå i engstende stillhet i skog og på fjell. Alle naturens røster

er som om tonene blir villere, som om hver

mellem dem. Men den sterke ville spiller sitter

der nede med lukte øine, bøiet over sin fele. Hans eget spill er lenken som binder ham til den våte avgrunn. S. 220

dirrer fra hans strenger, og dvergmålet slår en

I dette maleriet synes det som om Kittelsen har

veldig akkord.

av troll. Hvis man legger godviljen til, kan man

ring om det hele, så det stiger op som en eneste

Granene suser, aspene skjelver; bekkene risler

og bjerkene dirrer. Fra høifjellet jubler de friske vinder, skogstillheten sukker, og det stille dype skogtjern synger med seljefløitens vemodige bløte toner. Han luter sig drømmende over

felen sin. I store durende tak farer buen frem og tilbake – alt skal med, ut, over stupet med det, inn i hvirvelen!

Takk til Holger Koefoed for opplysninger om bildet.

latt Fossegrimen få følge av flere generasjoner se tre fossegrimer i kulpen, spillende sine mektige, trolske toner.

13 THAULOW, FRITS (1847-1906)

KUTTEREN FRIHEDEN 1892

Olje på lerret, oppklebet på lerret, 26,5x41

Signert, titulert, stedsbestemt og datert nede t.h.: Friheden. Skagen 2/4 92 TF. 40 000-60 000

Dette er et typisk realistisk verk, hvor et

synes tåken å drive rå og kald. Man tenker på

til et interessant tema for en kunstnerisk

arbeide med denne tunge typen fiskebåt for å

enkelt motiv med en båt på en strand, gjøres behandling. Det er en raskt utført studie, etter all sannsynlighet malt i friluft foran motivet.

Man får følelse av lys og luft i bildet. En blek sol varmer den lyse sanden. Vinden stryker kraftig over landskapet og over båten som er trukket opp på land og som støttes opp av plank.

Fiskebåten synes å stå rank mot elementene. Krappe bølger slår mot land og ut mot havet

de fattige fiskerne som i sin hverdag måtte

kunne utføre sitt arbeid på Skagens strand, ofte i hardt vær. Men en realistisk friluftsmaler som Thaulow hadde nok ikke en slik sentimental

holdning til det han så for sine øyne, for ham

var det et poeng å male motivet så nøkternt og naturtro som mulig.

14 THAULOW, FRITS (1847-1906)

LOSBÅT, SLØRENDE 1874

Olje på lerret, 52x94

Signert og datert nede t.v.: Fritz Thaulow 1874. 80 000-100 000

15 THAULOW, FRITS (1847-1906)

FRANSK LANDSBYGATE MED HUS Olje på lerret, 38x46 Signert nede t.v.: FT.

Påtegnet av Alexandra Thaulow nede t.h.: Souvenir à nos bons serviteurs Jean & Anaÿs Mm Thaulow 1907.

60 000-80 000

16 ENDER, AXEL (1853-1920)

KVINNE MED MUFFE 1882

Olje p책 mahogniplate, ovalt, 36x28

Signert og datert nede t.h.: Axel Ender. 82. 30 000-40 000

Folkelivsbilder eller genrebilder, var en

spesialitet for Axel Ender, enten motivet var

fra by eller land. Her har han malt en bykledd kvinne med muffe.

17 ENDER, AXEL (1853-1920)

SØSTRE, HALLINGDAL 1915

Olje på lerret, 96x67

Signert, stedsbestemt og datert nede t.h.: Axel Ender. Hallingdal 1915. 150 000

LITTERATUR: Ole Rønning Johannesen: ”Ender,

unge piken er kledd i en pen stakk og den lille

Oslo 1982, s. 567-568.

blå kjole og har en kyse på hodet sannsynligvis

Axel Hjalmar”, Norsk kunstnerleksikon, bind 1,

Ender vakte allerede i elevtiden oppmerksomhet ved sin eminente og mangesidige

tegnebegavelse. Under kong Carl 15s besøk på

søsteren hun har på fanget er kledd i en fin lys

laget av ull besatt med bånd og en blondekant. Oppå toppen er det en dusk av forskjelligfarget garn. Kysen eller luen er et blikkfang midt i

bildet i dette genrebildet eller folkelivsbildet.

tegneskolen i november 1871 var det fremfor

Axel Ender holdt seg hele sitt liv til den

beundring, og de fikk begge to stipendium

og særlig i München, hvor han var elev ved

alt Ender og Peters som vakte Hans Majestets for å kunne utdanne seg videre i Stockholm. Det var genremaleriet som ble Enders hovedbeskjeftigelse.

Genremaleriet er et maleri med fortellende

innhold. Ofte er innholdet dagligdagse scener fra vanlige folks liv. Det er akkurat hundre år siden man kunne observere et slikt motiv i

Hallingdal, som Axel Ender her har gjort. Den

malemåten han hadde tilegnet seg i Stockholm akademiet fra 1875 til ca. 1880. Han malte sine genremotiver med varme, mettede farger og med alle detaljer nøyaktig og realistisk gjort rede for. Ofte har disse bildene, som her, en selvfølgelig sjarm, som viser ham som en teknisk sett meget dyktig maler.

18 ASKEVOLD, ANDERS (1834-1900)

VED VANNINGSSTEDET 1858

Olje på lerret, 42x61

Signert og datert nede t.h.: A: Askevold Ddf. 1858. 60 000-80 000

LITTERATUR: Magne Malmanger: Anders

Askevold Frå fjord til fonn, utstillingskatalog Baroniet Rosendal 1993.

Vi kan også legge merke til at dyrene aldri

får dominere fullstendig i Askevolds ferdig

utførte bilder. Skjønt han hadde studert sine firbente modeller nøye, er hans foretrukne

tema ikke egentlig det enkelte dyr, men snarere buskapen som en naturlig og selvfølgelig del

av det vestnorske landskapet. Han viser oss den i skogen og på fjellet, på setra og ikke minst

på veien til og fra setra, når kyrne drives langs steinete stier eller fraktes i robåt over fjorden, eller når de en varm ettermiddag stanser ved elven for å drikke. S. 12.

19 KAVLI, ARNE (1878-1970)

KVINNE VED GRIND

Olje på lerret, 123x105

Signert nede t.v.: Arne Kavli 100 000-150 000

LITTERATUR: Nils Messel: «Kavli, Arne Texnes», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1983, bind 2, s. 483-485.

Arne Kavli regnes som en av våre fremste skildrere av Jærens storslagne natur. I

1899 fikk han sitt definitive gjennombrudd som kunstner, og da som en av våre mest fremtredende nyromantikere.

Det var først og fremst portretter og landskaper han interesserte seg for, og som oftest var

motivene fra Jæren. Formspråket var preget av tidens syntetisme, hvor naturens former

sammenfattes i store, forenklede flater. Linjene bølger melodisk gjennom landskapet og

fargene harmoniseres i forfinede klanger av

grønt og jordbrunt. Motivene fant han gjerne i

skumringstimen. … Det samme bløte tussmørke preget også portrettene og figuroppstillingene fra denne tiden.

20 ASTRUP, NIKOLAI (1880-1928)

JUNINATT I HAVEN

Fargetresnitt med håndkolorering, 34x41

Dobbeltsignert (oppå hverandre) nede t.v.: N. Astrup Loge, Gjessing og Greve nr. 9. Ca. 1909. 700 000-900 000

LITTERATUR: Øystein Loge, Oda Wildhagen

Gjessing og Kari Greve: Nikolai Astrup Tresnitt, Oslo 2010, ref. kat. nr. 9.

I brev til Hans Jacob Meyer skriver Astrup 4.1.1921 blant annet:

…- jeg har gjort mig all mulig umak med at

trykke dette træsnit «pent», og jeg lod det tørre næsten mellem hver eneste plade-skiftning (7 plader), men det blir jo ikke altid bedst, naar man gjør sig mest uleilighed heller. Dog var

jeg ganske vel fornøiet med trykken selv. Der er noget ved dette træsnit, som de fleste har

misforstaaet, - folk flest har troet, at det «røde» fjeld i baggrunden, er belyst af «solnedgangens røde straaler», - dette er feilagtigt, - det er en

«rød» tone, som midtnattes – (i sidste halvdel af juni) – ofte viser sig paa sydfjeldene i en

fjeldbygd, - det er antagelig det samme, som man i Schweitz kaller «alpegløden», - jeg har

vistnok ofte tidligere «trykt» dette for sterkt, -

men det virker ogsaa i naturen svært intenst om

end «dybt» - eller mer mørkt end solnedgangens «rødme», som jo indtræffer meget tidligere paa kvelden. Greve, s. 96.

21 ASTRUP, NIKOLAI (1880-1928)

KVENNAGONG

Fargetresnitt med håndkolorering, 40x50 Signert nede t.v.: N. Astrup

Loge, Gjessing og Greve nr. 39. Ca. 1917. 700 000-900 000

LITTERATUR: Øystein Loge, Oda Wildhagen

Gjessing og Kari Greve: Nikolai Astrup Tresnitt, Oslo 2010, ref. kat. nr. 39.

I brev til fru Høst skriver Astrup 19.4.1917 blant annet:

-Jeg er ukjendt med det japanske papiret og

ikke alle tryk egner sig paa det – det nye «kverngang» er jo til en vis grad beregnet paa dette

papir, - hvis dette træsnit viser sig let sælgelig

– er det lættere at trykke end mange andre tryk. Greve, s. 172.

I brev til fru Høst forklarer Astrup okt/nov 1917 hva «Kvennagong» betyr:

«Kverngang» («kvenna-gong» er her navnet paa det høstveir, som behøves for at kvernen skal gaa). Greve s. 172.

22 ASTRUP, NIKOLAI (1880-1928)

FUGL PÅ STEN

Fargetresnitt med håndkolorering, 53x33 Signert nede t.h.: Astrup

Loge, Gjessing og Greve nr. 22. Ca. 1905-1914. UTSTILT: Nasjonalgalleriet, Oslo 1971, «Nikolai Astrup - Fargegrafikk», kat.nr. 39. Blaafarveværket 1987, kat.nr. 94. 700 000-900 000

LITTERATUR: Øystein Loge, Oda Wildhagen

Gjessing og Kari Greve: Nikolai Astrup Tresnitt, Oslo 2010, ref. kat. nr. 22.

I brev til Ole Lie Singdahlsen skriver Astrup 11.1.1923 blant annet:

Vi bor her paa «skyggesiden» af vandet, - og

om vaaren naar solen endelig efter næsten et

halvt aars fravær begynder at nærme sig – da

gaar vi i en stadig solblændet længsel mod «den

andre siden» af vandet, hvor man allerede længe har levet i soleventyret over tøende bakker og snefielde, medens vi paa «denne side» ligger i

skyggen hele dagen – eller kanske alt har faaet

et solglytt er par minutter om dagen; - da kan vi

ofte faa slig lyst at gaa ned til vandet, hvor der er lidt bart for sne, og hvor lidt af de solblændende snefjelde bliver baaret paa vandets dønninger hen til vore fødder ved vor egen strand – og vi

begynder at ahne, at vi endelig ogsaa faar vaar her paa skyggesiden – luften fyldes ligesom ar

rakler, - man føler vaaren komme som gjennom et spindelvæv af grener, og det begynner

at levne selv i fattig sten og mose, - sevjen

strømmer allerede i de unge skud, - og selv de

afhuggede olderstubber har saft nok til at bløde for sidste gang. Greve, s. 124.

23 ASTRUP, NIKOLAI (1880-1928)

VÅRNATT OG SELJEKALL

Fargetresnitt med håndkolorering, 34,5x27 Signert i platen nede t.v.: NA Signert nede t.h.: N. Astrup

Loge, Gjessing og Greve nr. 38. 1917. 400 000-600 000

LITTERATUR: Øystein Loge, Oda Wildhagen

Gjessing og Kari Greve: Nikolai Astrup Tresnitt, Oslo 2010, ref. kat. nr. 38.

I enkelte bilder går Astrup så langt at han gir landskapet menneskelig form. Det dreier seg

om en animering av naturen der mennesket og dets omgivelser i helt konkret forstand blir ett. I

«Elementer fra vår og vilje» (kat. nr. 37) har han gitt den store fjellformasjonen i bakgrunnen,

som er kjent under navnet «Isdronningen», form av en liggende kvinne med frodige attributter.

På den ene side er det som om Moder Jord selv har våknet til liv, som om hun våker over både landskap og mennesker, men på den annen

side ligger hun fastfrosset dekket under is og snø. I «Vårnatt og seljekall» (kat. nr. 38) har

seljetreet i forgrunnen fått menneskelige trekk og strekker sine lange armer begjærlig opp

mot Isdronningen i bakgrunnen. Riktignok har fjellformasjonen også i virkeligheten en form som kan minne om en liggende kvinne, og

navnet fikk fjellet visstnok lenge før Astrups tid. Det er likevel ingen selvfølge å fremstille fjellet på denne måten – dette er et karakteristisk

uttrykk for Astrups helt personlige naturvisjon. Gjessing, s. 34.

24 ASTRUP, NIKOLAI (1880-1928)

LITEN KORNSTAUR

Fargetresnitt med håndkolorering, 20x19,7 Signert nede t.h.: N. Astrup

Loge, Gjessing og Greve 2. Ca. 1904. 250 000-350 000

LITTERATUR: Øystein Loge, Oda Wildhagen

Gjessing og Kari Greve: Nikolai Astrup Tresnitt, Oslo 2010, ref. kat. nr. 2.

I et brev fra 1918 skriver Nikolai Astrup blant annet:

…det (Liten kornstaur) og lidet sælvportræt var udfört hösten 1904 – og jeg var bare 24 aar og

meget uvidende om træsnittets teknikk, - de var

skaaret i tynde plader af dem som gutter bringer til lövsagarbeide, - derfor har det altid kostet

mig möie at faa gode tryk af «liden kornstaur». Greve, s. 68.

25 ASTRUP, NIKOLAI (1880-1928)

JULAFTEN PÅ SANDALSTRAND

Tresnitt trykket i svart og lavering på tynt papir, 33x50 Signert nede t.v.: N. Astrup

Loge, Gjessing og Greve nr. 40. Fra før 1918. 100 000-150 000

LITTERATUR: Øystein Loge, Oda Wildhagen

Gjessing og Kari Greve: Nikolai Astrup Tresnitt, Oslo 2010, ref. kat. nr. 40.

En alternativ tittel på dette tresnittet er Julenatten.

26 ASTRUP, NIKOLAI (1880-1928)

JUNINATT, PRESTEGÅRDSHAGEN

Olje på lerret, 56x78

Signert nede t.v.: Astrup.

Antageligvis malt ca. 1905-08. 1 000 000-1 500 000

LITTERATUR: Øystein Loge: Gartneren under

I skildringen av barndomshjemmet er det særlig

kat.nr. K84.

eller mindre ulike behandlinger: husene på

regnbuen Nikolai Astrup, Oslo 1986, antagelig Andrew Wilson: Influential Gardeners The

designers who shaped 20th-century garden style, London 2002.

Nikolai Astrup kom gjerne tilbake til igjen

tre-fire motiver han ofte kom tilbake til, i mer

Innholdet i Astrups bilder kan mange ganger

husene, og hagen med utsikt over Jølstervannet.

levende mysterium. … Både på direkte og

utsikten opp dalen mot Ålhustunet, hagen rundt S. 120-121.

Faren, Christian Astrup, flyttet med sin familie

Prestegårdshagen er ett av dem og malerier

sogneprest og de flyttet inn i prestegården.

med dette motivet regnes blant Astrups

hovedverker. Motivet går under forskjellige navn, det kan være «Vårnatt i hagen» eller «Juninatt i hagen» for som regel er det en

kvelds- eller natte-stemning han har villet formidle. Han har fått frem en litt lodden

atmosfære, for selv om vårnatten er lys, vil

allikevel nattens mørke legge et slør over alle ting. De hvite blomstene på de blomstrende

fra Bremanger til Jølster i 1883. Han var

Bygningene var i dårlig forfatning, råtne og trekkfulle, og har antagelig bidratt til Nikolai Astrups kroniske forkjølelses- og astmabesvær. Flere av Astrups motiver

fra barndomshjemmet, som dette, er sett fra andre etasje i prestegården. I det våte

vestlandsværet var det fint å kunne se ut på motivet innenfra.

trærne, den store rognen og heggen og

De hvite blomstene på heggen, på rognen

grønnsaksbedet, lyser opp og blir ekstra sterkt

juninatten. Det er slik at en av de mest berømte

kirsebærtrær og epletrær på kanten av

lysende på kvelds- og nattestid i måneskinn. Nikolai Astrup malte tidlig som 12-åring, den første versjonen av dette motivet:

Prestegårdshagen i måneskinn. Det er et lite bilde på 32x41,5 cm. Loge skriver at: Dette

enkle lille barnebildet er et nøkkelbilde i Astrupforskningen. Det er det første maleriet som er

sikkert datert, 1893. Astrup bevarte det gjennom

hele livet, og brukte det som en rettesnor for den naivismen han utviklet bevisst og på helt egne

premisser. Bildet er et direkte forlegg for motivet «Vårnatt i hagen». S. 30.

Barndomshjemmet kom til å være en stadig

tilbakevendende kilde til inspirasjon for Astrup.

og på fruktrærne blir nærmest selvlysende i hageekspertene i England, Vita Sackville-

West (1892-1962) i sitt liv hadde mulighet til å utforme flere hager og den første ble startet i 1913. Her øvet hun opp sin sans for romantisk

hagedesign slik at hun, da hun i 1930 flyttet til

direkte dreie seg om naturens skapende og

indirekte vis kretser Astrup om dette temaet. … Og det er særlig to egenskaper vi finner

igjen gjennom hele produksjonen. Den ene er valget av den årstid landskapsbildene viser:

han er vårens og sommerens maler. Den andre er måten han behandler vekstlivet på: han

fremhever naturens frodighet og variasjoner. Astrup likte ikke vinteren. I vinterbrevene lengter han mot våren, og i vårbrevene

gleder han seg over at den er kommet, og kommenterer dens fremskritt i detalj. Og

når blomstringen endelig slår ut i full prakt, sender han invitasjonsbrev: kom hit opp

nå! … Det er blomstringstiden som er aller

kjærest å fremstille for Astrup. Gjennom hele

produksjonen finner vi mengder av engblomster, hageblomster, blomstrende rosebusker, hegg og rogn. Men fremfor alt møter vi gang på

gang det blomstrende frukttreet. Det ensomme frukttreet blir et symbol på livskreftenes gjennombrudd om våren. S. 186-189.

Sissinghurst i Kent, kunne utvikle den hagen

Dette maleriet kan være Loges kat.nr. K 84:

i dag en av de mest berømte hager i England.

Loge karakteriserer på følgende måte:

til noe som nærmet seg det perfekte. Den er

En del av hagen blir kalt «the White Garden»

Prestegårdshagen, Ålhus, Jølstervatnet, som

utformet etter hvordan hvite blomster lyser i

Vårlandskap. I forgrunnen en liten vei gjennom

på frukttrær og planter, som blomstrer

dette løvtrær og blomstrende frukttrær, hegg (?)

tussmørket. Området har kun hvite blomster samtidig og som gir en helt egen stemning i kveldslys og måneskinn. Wilson, s. 20.

Den mystiske stemningen av svakt lysende

hvitt kan ha vært noe som appellerte spesielt

til samtidens mennesker i ny-romantikkens tid.

blant annet:

prestegården, og da særlig hovedbygningene,

og igjen å gi en kunstnerisk tolkning av

noen av sine favorittmotiver fra Jølster.

Under kapitlet: Vår og blomstring, skriver Loge

en kjøkkenhage, som avgrenses av et gjerde. Bak og raun (rogn). I bakgrunnen spredte hus med et vann; bak vannet fjell med snøflekker. Lys himmel. S. 303.

27 KROHG, PER (1889-1965)

JAPANERINNEN 1912

Olje på lerret, 100x64,5

Signert og datert nede t.h.: Per Krohg - 1912

Påtegnet på baksiden, på blindrammen: «Tetzen’s Lund samling» og samme sted: «No 91». Modellen antageligvis Lucy Vidil, som han giftet seg med i 1915.

UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 10.06.-13.08.1989, «Per Krohg Bilder 1910-1930», kat.nr. 25 med tittel: «Japanerinnen». 200 000-300 000

LITTERATUR: Trygve Nergaard: «Per Krohg 1910-

Kubistpåvirkningen viser seg i 1911 som en

kat.nr. 25.

av formen. Også i gråtonemaleri og bruk av

1930», utstillingskatalog Kunstnernes Hus 1989,

Under kapitlet: Kronologi av Trygve Nergaard i utstillingskatalogen fra Kunstnernes Hus, står det at Per Krohg i 1912:

Blir meget opptatt av Picasso, kubismen og futurismen. 1989, s. 59.

Per Krohg var oppvokst både i Paris og

Kristiania. Barne- og ungdomsårene hadde han

for det meste tilbrakt i Paris. Han kunne språket og han kunne, som det står hos Nergaard:

… mer uanstrengt enn de fleste av sine norske kolleger orientere seg i de stadig skiftende

retninger og følge den aktuelle diskusjon. S. 8. Per Krohg var i 1910 elev av Matisse: Undervisningen hos Matisse virket først og fremst koloristisk forløsende for Per Krohg.

Paletten ble forenklet, samtidig som fargen

vant i klarhet og kraft og ble brukt mer bevisst

formskapende. Bortsett fra enkelte ornamentale

innslag, som i utnyttelsen av mønstrede tapeter, er det liten direkte Matisse-påvirkning å merke. Den dekorative disponering av store flater og

den aksentuerte konturen hadde Krohg lenge

øvet som tegner. Men det kan vel sees som en

frukt av undervisningen at han maktet å forene de tidligere erfaringene med en ny og dristigere fargeholdning også i maleriet. S. 16-17.

tendens til geometrisering og fasettering

dempede jordfarger, viser Per Krohg at han står i gjeld til kubismen.

I et intervju i Verdens Gang (24.9.1911) sier Krohg: «Nuvel, jeg indrømmer villig at jeg er saakaldt

«paavirket» av denne Picasso». Men han nevner også Cézanne, Matisse og El Greco, og kunne godt ha trukket fram flere. Produksjonen i de neste par årene viser en rastløs søken i

forskjellige retninger, eller snarere mellom de

forskjellige retninger, der han hele tiden vokter seg vel for ikke å innfanges av et på forhånd definert formspråk. S. 18.

28 KARSTEN, LUDVIG (1876-1926)

FRA GILLELEJE 1916

Olje på lerret, 91x110

Signert og datert oppe t.v.: Karsten -16 UTSTILT: Riksförbundets för bildande konst utställning nr 31, antageligvis kat.nr. 3, med tittel: «Från Gilleleje». 700 000-900 000

LITTERATUR: Nils Messel: «Karsten, Ludvig»,

etter hvert en betydelig samling Karsten-bilder.

473-476.

favorittmodell og motivene ble hjemlige og lune.

Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1983, bind 2, s.

Ludvig Karsten var en impulsiv og raskt arbeidende maler, som Messel sier.

Etter Karstens mening ville for mye refleksjon og beregninger svekke kunsten. Det var «anslaget»

Hans danske hustru Misse ble for en stund hans …

Somrene ble tilbrakt på danske badesteder, i

Gilleleje 1914 og -15, og i 1916, i Hellebæk 1918 og i Hornbæk 1919. Motivene ble hentet fra fredfylte sommerhager med kvinner i fluktstoler eller under skyggefulle trær. S. 475.

det kom an på, ikke det sure slit. Skildringen av

Kvaliteten på Karstens bilder under og rett

for ham omkring 1913 og fremover, han skildrer

skildringen av en sommerdag viser ham som

sommerdagens lys syntes å bli det vesentlige det heftig og umiddelbart. I en rekke bilder synes lyset å være det viktigste.

Alle gjenstander løses opp og knyttes sammen igjen i en flimrende urolig helhet.

I 1913 hadde Karsten for lengst etablert seg

som sin generasjons ledende norske maler.

Ifølge Jens Thiis og Jappe Nilssen raget han

høyt over så vel sine samtidige kolleger som

den yngre generasjon. I 1913 slo Karsten også

definitivt gjennom i Danmark med en utstilling i Københavns Kunstforening. Fra 1910 og fram til sin død oppholdt han seg mer i Danmark enn i Norge, og danske kunsthistorier tar

ham gjerne med som en av sine. Den danske

mesenen Tetzen-Lund hadde blitt oppmerksom på Karsten allerede i 1910 da han kjøpte

«Selvportrettet» (1909, NG), og han ervervet seg

etter 1. verdenskrig kunne variere, men denne en fargenes mester. Det intense foredraget og

den stofflige rikdommen som de beste bildene fra denne tiden kunne ha, er her tilstede i rikt monn.

Karsten med sin impulsive og umiddelbare

tilnærming til maleprosessen, kunne ofte finne ut at han trengte mer lerret enn han startet

med i løpet av arbeidet med en komposisjon.

Det har skjedd her, hvor han i utgangspunktet må ha spent opp lerretet på en smalere

blindramme, men så har funnet ut at han

trengte hele lerretsbredden og har spent det

opp på en bredere blindramme. Hull etter den tidligere oppspenningen kan ses litt inn på

maleriet på venstre side og også ute i kanten på høyre side.

29 ROM, HENRIK (1887-1919)

PÅ SOLSIDEN

Olje på lerret, 75x60

Signert nede t.h.: Henrik Rom

Påtegnet med tittel på baksiden av lerretet: «Paa solsiden». UTSTILT: Kunstnerforbundet, Oslo 1970, kat.nr. 48.

100 000-150 000

LITTERATUR: Avisartikkel undertegnet: Ess., «En

Herman Wildenvey, egentlig Herman Theodor

siden», Morgenbladet, tirsdag 1. oktober 1957,

Nedre Eiker. Han var dikter. Wildenvey utga

stor litterær karriere var drømmen for femti år s. 4, maleriet avbildet i sort/hvitt i forbindelse med artikkelen om Herman Wildenvey, med undertittel: Den unge Herman Wildenvey på

spasertur ved Rivieraen sammen med fru Gisken. Maleri av Henrik Rom.

Leif Østby: «Rom, Henrik», Norsk

kunstnerleksikon, Oslo 1986, bind 3, s. 363-364.

Wikipedia: Opplysninger om dikteren Herman Wildenvey.

Henrik Rom var inspirert av sin lærer på

kunstakademiet, Christian Krohg, hvor han

Portaas (1885-1959), var født i Mjøndalen,

44 egne verker og gjendiktet Shakespeare,

Hemingway, Heinrich Heine, Æsops fabler, Paul Geraldy, Liam O’Flagety samt Goethe.

Wildenvey blir regnet som sentrallyriker; han

skrev ofte om kjærlighet og kalles gjerne vårens og forelskelsens dikter. Han skrev diktene sine i tradisjonell form, med rim og rytme.

Han giftet seg i 1912 med Jonette Pauline Andreassen (1892-1985) som var født på

Austvågøy i Vågan kommune. Det var Herman som ga henne kallenavnet Gisken. Hun var også forfatter.

var elev i 1911 til 1913. Også senimpresjonistene

Herman Wildenveys Poesipris deles hvert år

kunstnerleksikon:

arrangement på Hergisheim, dikterens hjem

var en inspirasjonskilde, som det står i Norsk

I sin bredt antydende, litt løse stil nærmet han

seg senimpresjonistene, først og fremst Henrik Lund. … Rom malte nå vesentlig portretter,

landskaper og bybilder. Vi merker oss bilder av

diktere og litterater som «Sigurd Bødtker» (1915, NG), «Arnulf Øverland» (1914-15), «Herman

Wildenvey» (1917-18) og «På solsiden» (Herman og Gisken W. på gaten), av skuespillere … og av en finsk pianistinne, … . S. 364.

Henrik Rom har en liten produksjon. Allerede i

1919, 31 år gammel, døde han av spanskesyken. Da hadde han akkurat hatt suksessrike

separatutstillinger i Kunstnerforbundet i 1915 og i 1918.

ut på dikterens fødselsdag, 20. juli, ved et

fra 1927 i Stavern. Prisen består av kr 15 000

samt en plakett med bronserelieff utført av billedhuggeren Ørnulf Bast. Formålet med prisen er å styrke interessen for Herman

Wildenveys dikterkunst og stimulere arbeidet for at poetiske verdier får større plass i vår hverdag.

30 LUND, HENRIK (1879-1935)

GUNBJØR VASKER KL ÆR

Olje på lerret, 103x77

Signert nede t.v.: Henrik Lund UTSTILT: Landsutstillingen for Bildende kunst , Trondheim 1930. Blomqvist Kunsthandel, «Henrik Lund - malerier», 18.02.-11.03.2006, kat.nr. 22 med tittel: «Klesvask» og «Gunbjør vasker klær». 100 000-150 000

LITTERATUR: Nils Messel: «Lund, Henrik Louis»,

mot fargefattig stilkunst og ny-romantikk og

808-813.

minst influert av Edvard Munch. «Munchianere»

Norsk Kunstnerleksikon, Oslo 1983, bind 2, s. Kjersti Sissener Munthe: «Henrik Louis

Lund og det som falt ham inn som vakkert»,

utstillingskatalog Blomqvist Kunsthandel 2006, kat.nr. 22, oppført i Bilderegister med tittel:

Gunbjør vasker klær, avbildet, s. 9 (upaginert) med tittel: Klesvask.

Ulf Hamran: «Schweigaardsholmen», KV, 11.06.2011.

Henrik Lunds kone Gunbjør var en av

kunstnerens favorittmodeller. Som oftest malte han henne i ferd med å utføre

dagligdagse sysler, som her i arbeid med

en klesvask. Dette maleriet må være malt i

Espevika på Skåtøy, hvor ekteparet hadde kjøpt et lite småbruk og hadde sitt sommerparadis fra 1919.

Flere kunstnere fant sitt sommerparadis ved Kragerø. Forfatteren Helge Krog (1889-1962)

var en av de aller første kunstnere som kjøpte

seg eget landsted i Kragerøskjærgården da han i 1918 kjøpte holmen. (Schweigaardsholmen (Hasseldalsholmen)). Maleren Henrik Lund

kjøpte (altså) Espevika i 1919, og Christian Krohg (1852-1925) kjøpte Bjelkevik i 1920. Hamran.

Lund ble raskt en sentral skikkelse i den løse

gruppering av kunstnere som alle var født i siste halvpart av 1870-årene og som etter hvert fikk tilnavnet ny-impresjonistene. ... De opponerte

arbeidet i et fritt, koloristisk sterkt formspråk ikke ble de også kalt. Selv anså Lund Krohg, Munch og Karsten som sine store forbilder. …

I 1905 var Henrik Lund i Paris og man kan se i hans kunstneriske produksjon at han ble influert av Edouard Manet.

… Innflytelsen lar seg spore både i koloritt,

materialbehandling, motivtilskjæring og i de

sorte aksentene han gjerne setter opp mot grått og hvitt. …

Han forenkler formene i store sammenfattende plan og flater.

Den enkle billedoppbygningen, med

utstrakt bruk av vertikaler og horisontaler,

understrekes av figurenes posisjoner i profil

og en face. Formen gis med en bred, dekorativ penselføring, palettkniven benyttes også

flittig. Lunds videre utvikling går i retning av

en impresjonistisk oppløsning av flaten. Den

ornamentalt-dekorative formen erstattes av et mer umiddelbart oppfattet uttrykk. I årene før 1. verdenskrig begynte han også å interessere seg for rene landskapsbilder, åpne og luftige

naturimpresjoner. Han malte fra Oslofjorden,

Son, Holmsbu, Hankø og fra Nordland (i 1926),

men først og fremst fra sitt eget sommerparadis, Espevika på Skåtøy utenfor Kragerø. Messel s. 809-810.

31 LUND, HENRIK (1879-1935)

VED VINDUET

Olje på lerret, 87x70

Signert oppe t.v.: Henrik LundUTSTILT: Blomqvist Kunsthandel, «Henrik Lund - malerier», 18.02.-11.03.2006, kat.nr. 21 med tittel: «Ved vinduet». 80 000-100 000

LITTERATUR: Kjersti Sissener Munthe:

«Henrik Louis Lund og det som falt ham inn som vakkert», utstillingskatalog Blomqvist Kunsthandel 2006, kat.nr. 21, avbildet, s. 7 (upaginert).

Henrik Lund var en tid i 1899 elev av Harriet

Backers malerskole og hun skrev i en attest til ham blant annet:

Hr Henrik Lund Elev av min Malerskole, har

Talent for Portrætlighed, god, sund Farvesans

og i det Hele lovende Betingelser for at blive en dygtig Figurmaler. S. 4 (upaginert).

32 LUND, HENRIK (1879-1935)

LEKTOREN 1933

Olje på lerret, 50x61

Signert og datert nede t.h.: Henrik Lund -33 UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 1934, kat.nr. 125. Blomqvist Kunsthandel, «Henrik Lund - malerier», 18.02.-11.03.2006, kat.nr. 23 med tittel: «Lektoren». 50 000-70 000

LITTERATUR: Nils Messel: «Lund, Henrik Louis», Norsk Kunstnerleksikon, Oslo 1983, bind 2, s. 808-813.

Kjersti Sissener Munthe: «Henrik Louis

Lund og det som falt ham inn som vakkert»,

utstillingskatalog Blomqvist Kunsthandel 2006, kat.nr. 23.

Skildringen av mennesker i avslappet hvile, i

harmoni med seg selv og naturen, ble et yndet tema hos Lund. Messel, s. 809.

33 ERICHSEN, THORVALD (1868-1939)

FRA KJELSØY 1929

Olje på lerret, 73x92

Signert og datert nede t.v.: Thorvald Erichsen. 29. UTSTILT: Kunstnernes hus, Oslo 14.11.-06.12.1931, Thorvald Erichsen retrospektiv utstilling, kat.nr. 191 med tittel: «Fra Kjelsøy». 80 000-100 000

LITTERATUR: Svein Olav Hoff og Øivind Storm

Erichsen valgte å konsentrere seg om fargen

og Oluf Wold-Torne», sommerutstillingskatalog

ikke motivet og ikke formen. Spørsmålet

Bjerke: «Til sommerens pris. Thorvald Erichsen Henie Onstad Kunstsenter Høvikodden 1996.

Thorvald Erichsen oppholdt seg blant annet på Kjellsøy sommeren 1929.

Svein Olav Hoff og Øivind Storm Bjerke skriver i forordet i katalogen at Thorvald Erichsen og

Oluf Wold-Torne regnes som to av pionerene i Norge for det rene maleri.

Det rene maleri vil her si en kunst hvor farge,

form, strøk og komposisjon understrekes fremfor det litterære innhold. Forord, s. 1.

som det uttrykksbærende ledd i et maleri, blir om Erichsen først og fremst søkte å

formidle fargespillet i naturen, eller formidle fargeopplevelser som en indre og ekstatisk

tilstand inspirert av møtet med den ytre natur. Velger vi å tolke Erichsens malerier ut fra en slik forståelse blir hans kunst beslektet med

ekspresjonismen i dens forsøk på å formidle en sjelelig tilstand. S. 4.

34 ERICHSEN, THORVALD (1868-1939)

HAGE MED BLOMSTER 1903

Olje på lerret, 66x81

Signert og datert nede t.v.: Thv. Erichsen 1903 100 000

LITTERATUR: Gunnar Sørensen: “Erichsen,

han ble inspirert av fra andre impresjonistiske

bind 1, s. 590-592.

kunstnerleksikon.

Thorvald”, Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1982, Per Bjarne Boym: «A short biographical outline (for english readers)», Thorvald Erichsen

utstillingskatalog Blaafarveværket 2004.

I 1903 var Thorvald Erichsen i Paris, London,

Son, Trondheim, Kristiania og reiste via Paris til Roma. Boym, s. 136.

Thorvald Erichsen reiste mye og ble som det står i Norsk kunstnerleksikon, tidlig

kjent med verdenskunsten. Det å samle

detaljene i større volumer, synes å være noe han lærte av Cézannes kunst, mens den

koloristiske disposisjonen synes å være noe

kunstnere, igjen referert fra Norsk

Dette maleriet må være fra Norge med den karakteristiske skigarden i bakgrunnen.

Hagen fremstår som meget frodig med sine

kraftig grønne vekster. Det er det koloristiske

helhetsinntrykket kunstneren synes å ha vært

opptatt av, den enkelte vekst er ikke gjort rede for. Man får følelse av høysommer med de

høyvokste plantene i forgrunnen, som gir et

anslag av primærfargetreklangen gult, rødt og blått i alt det grønne.

35 ERICHSEN, THORVALD (1868-1939)

VINDUET 1927

Olje på lerret, 60x73

Signert og datert nede t.v.: Thorvald Erichsen 27. UTSTILT: Vandreutstilling, minneutstilling Trondhjems kunstforening 15.08.-18.09.1968, Stavanger kunstforening 27.09.-12.10. 1968,

Bergens kunstforening 18.10.-03.11. 1968, Lillehammer bys malerisamling 13.11.-18.12. 1968 og Kunstnernes Hus, Oslo 18.01.-09.02.1969, kat.nr. 81 med tittel: «Vinduet». 50 000-70 000

LITTERATUR: Per Bjarne Boym: Thorvald

En undersøkelse av hele Erichsens maleri er

1990.

fargebildet. …Dersom det er riktig at Erichsens

Erichsen på Lillehammer, utstillingskatalog Per Bjarne Boym: «Det har noget tilfælles

med de gamle mysteriefortælllinger! Om

Thorvald Erichsens kunst», Thorvald Erichsen, utstillingskatalog Blaafarveværket 2004.

Det å male litt av et interiør med blomster i vase, et vindu og utsikten fra vinduet var

et kjært motiv for Erichsen. I flere bilder har han vært interessert i denne kontrasten,

mellom ute – inne, som gir fargeforskjeller og spenning til lysvirkningene i bildet, selv

om betydningsinnholdet kan være en «ikkekontrast», heller en forskjell i intensitet:

Spenningen mellom det åpne og det lukkede får

en rik behandling i Thorvald Erichsens interiører. Boym 2004, s. 62.

samtidig en undersøkelse av hans begrep om stilleben ikke er allegorier, så inneholder de i sitt direkte uttrykk at interiørene ikke er den

menneskelige sfære, men at de er natur, dette er de dominerende blomstenes rolle.

Altså ingen vesensforskjell mellom landskap og interiør. …

Det er en spenning eller en ikke-spenning på ett enhetlig plan, «naturen». Ibid., s. 66 og 69.

Sommeren 1927 var Thorvald Erichsen blant

annet på Brennhaug, Dovre. Boym 1990, s. 160. Antageligvis er dette bildet malt på Brennhaug en varm sommerdag.

36 FJELL, KAI (1907-1989)

KVINNEHODE 1954

Olje på lerret, 62x50

Signert og datert nede t.h.: Kai Fjell -54 200 000-300 000

LITTERATUR: ”Kai Fjell (1907-1989)

Jubileumsutstilling”, utstillingspresentasjon Haugar Vestfold Kunstmuseum 2007.

Grunntemaet i hans bilder er kvinnen i livets ulike stadier – som pike, brud, mor, enke –

der hun blir et symbol på fruktbarhet og på naturens bærekraft. Etter å ha vært svært

opptatt av psykoanalysen og surrealismen, roet han ned sitt hektiske uttrykk mot slutten av

1930-årene og utfoldet i stedet sin raffinerte

skjønnhetsdyrkelse i en dekorativt forenklet og rytmisk linjeføring. Med sin dype forankring i

bygde-Norge ble folkekunsten en av de viktigste inspirasjonskildene for hans maleri.

37 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)

SÅMANNEN 1965

Olje og tempera på lerret, 120x210

Signert og datert nede t.h.: Weidemann 65.

Påtegnet med tittel, datert og signert på baksiden av lerretet: «33. Såmannen. 1965. 120x210 cm. Weidemann.». UTSTILT: Festspillutstillingen i Bergen kunstforening 21.05.-13.06.1965, kat.nr. 50, oppført med feil mål 110x220. Henie - Onstad Kunstsenter, Høvikodden «Jakob Weidemann» 10.04-01.06.1975, kat.nr. 65-22, oppført med feil mål 110x220. 400 000-600 000

LITTERATUR: Karin Hellandsjø: Jakob

Også det monumentale maleriet Mai, på

tilskueren til kunstnerens tolkning gjennom

gjennombrudd i Norge 1945-1965, Oslo 1978.

Lillehammer fra 1967, kan nevnes i denne

tolkningsmuligheter. Den synes derfor godt

Weidemann og det abstrakte maleris

Nettet: Bibel hver dag, Lignelsen om såmannen (Mark 4, 1-20).

Festspillutstillingen i 1965 viste Weidemann som en kunstner som hadde nådd et

høydepunkt i sin kunstneriske utvikling. Hellandsjø, s. 150.

Jakob Weidemann stilte ut i Paris første gang i 1963. Da hadde han forlatt sine

«Skogbunnbilder» og gått over til en lysere

6x18 m, i Maihaugsalen på Maihaugen i sammenheng.

Mye sterkere enn i Pariserbildene var det

nå lyset og fargen som opptok kunstneren. Fra skogbunnen vendte han seg mot

markblomstene, mot vårunderet med naturens

gjenfødelse etter vinterdvalen, og søkte å skildre blomstenes drift mot lyset. … Vi nærmer oss i

disse bildene et spontanistisk, ekspressivt, lyrisk-

abstrakt formspråk på linje med mye av det som skjedde i internasjonal sammenheng. S. 138.

palett. Han sa selv at nå var det fargen han

Det faller naturlig å se denne fornyelsen i

fremdeles i naturen, avstanden til motivet er den

monumentaloppgave han ble tildelt i 1965:

var ute etter, ikke stoffet. Kildene finner vi

samme, men strøket er lettere, mer impulsivt. Komposisjonen er friere, formene glir over i

hverandre. De har også et sterkere lysrisk preg enn tidligere, … S. 137.

Utstillingen ble en av den såkalte abstrakte

landskapskunsts mange manifestasjoner i Paris. Han fikk positiv omtale og Paris-pressen festet seg ved den faste forankring kunstneren syntes å ha i den norske natur. S. 137.

Etter Parisutstillingen i 1963 ble Weidemanns palett stadig lysere og klarere. Han arbeidet

seg enda engang over i en ny fase i sitt maleri. Det var ikke lenger høstens farger og mørke stemninger som opptok ham, men vårens

frodige blomsterprakt. Vi står her ved inngangen

Weidemanns kunst på bakgrunn av en stor

dekorasjonene i Steinkjer kirke. Han fikk her

anledning til å utprøve sine lyrisk-abstrakte blomstermotiv på det store format – en

utfordring som fikk store konsekvenser for hans senere arbeide med de samme motiv.

Når Weidemann her ble stilt overfor sin første sakrale oppgave, falt det innholdsmessig

ikke noe vanskelig for ham. Men, det var ikke oppstandelsen i den religiøse betydning av

figurasjoner, men åpner for individuelle egnet til å uttrykke sjelelige tilstander.

Ikke lenge etter den store oppgaven i Steinkjer kirke vendte Weidemann tilbake til sin

andre hjemby, Bergen, denne gang som

festspillutstiller. På 50 store lerreter (det

største på 2,5x4,5 m) og 35 akvareller fremsto her kunstnerens naturvisjoner. Han tok ofte

utgangspunkt i et epletre i blomst og søkte utfra dette å gi uttrykk for sin sterke opplevelse av våren, lyset og alt som spirer og gror. S. 142.

Ved siden av disse blomsterbildene rommet

utstillingen også en rekke bilder med en uttalt

religiøs tematikk, der religion og natur smeltes sammen. Disse bildene, som må sees på

bakgrunn av utsmykningene i Steinkjer kirke, var også blant de som sto sterkest på utstillingen i Bergen. Jeg tenker da på «Tåke i Getsemane», «Veien til Jerusalem», «Tornekronen» og

«Påskemorgen». De var alle monumentale

bilder, både i uttrykk og format, og kom til å

danne kjernen i kunstnerens Biennale-utstilling året etter. S. 144.

ordet han malte, det var nettopp blomstenes

Dette maleriet, Såmannen, som også var med

to sider av samme sak. Han blandet religiøse

med blant disse monumentale bildene, hvor

gjenfødelse om våren. For Weidemann var dette motiver og naturmotiver og lot vårens og

påskens undere gå opp i en høyere enhet. S. 140.

på Festspillutstillingen i Bergen i 1965, hører religion og natur på en uttrykksfull måte smelter sammen.

til hans kanskje rikeste periode som maler, en

Utsmykningene i Steinkjer kirke er blant de første

Såmannen er jo en lignelse i Bibelen og et

sine store manifestasjoner i utsmykningen

religiøse kunst har ikke i dag den beskrivende,

å forstå: Såmannen sådde i fire områder,

periode som startet etter Paris, og som fikk

av Steinkjer kirke (1965), Festspillutstillingen i Bergen (1965) og Biennalen i Venezia (1966).

abstrakte kirkedekorasjoner her i landet. … Den fortellende funksjon den tidligere hadde. Det den nå skal uttrykke er først og fremst den

religiøse følelse. Den abstrakte kunst vinder ikke

symbol på Kristus, som synes å være slik

på veien der fuglene kom og tok kornet, på

steingrunn der jordlaget er tynt og der kornet spirte raskt, men ble svidd av solen og visnet,

blant tornebusker der spirene ble kvelt og i

god jord der kornet bar god frukt. Gud gir oss

sjansen til å bære god frukt, det er oss selv det kommer an på. Jesus forklarer lignelsen for

disiplene: Kornet er Guds ord. Vi er såbunnen.

Hvis vi ikke tar imot Guds ord, forsvinner det for oss. Hvis vi ikke lar Guds ord slå rot i oss, vil vi

miste motet ved første tegn på motstand, hvis vi lar livets bekymringer, rikdom eller lysten på andre ting bli viktigere, vil troen kveles, men hvis vi tar imot Guds ord, lar det slå rot i oss

og gir det rikelig plass i våre liv, vil vi bære god

frukt. Denne lignelsen er både en advarsel og et løfte. Vi har frihet til å velge hvordan vi tar imot Guds Ord. Hvis vi gir Gud plass i våre liv, vil det gi frukt, for Gud gir alle sjansen.

Weidemann synes, hvis han fant en Gud å

finne Ham i naturen. Som Hellandsjø skriver i

en annen sammenheng: I Weidemanns bilder er det mer refleksjonene av en religiøs følelse man ser. Weidemann er nærmest for en svermerisk panteist å regne. S. 146.

38 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)

IMPRESSIONS DE LA NATURE 1981

Olje på lerret, 60x50

Signert og datert nede t.h.: Weidemann 81

Signert, datert, nummerert (for en utstilling?) og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden av lerretet: «15. Impressions de la Nature Weidemann 81.». 40 000-60 000

LITTERATUR: Karin Hellandsjø: «Jakob

Weidemann», Norsk kunstnerleksikon på nett.

I bildene fra 80-årene har Weidemann nådd

en slags syntese av de siste 15 års produksjon samtidig som man sporer en fornyelse.

Etter ofte å ha tatt i bruk konkrete, nærmest

beskrivende titler kalles nå alle bildene «Inntrykk fra naturen», og i deres perlemorskimrende

koloritt ligger en kraft og en spenning som peker helt tilbake til skogbunnbildene. Weidemanns kunst utstråler varme og skjønnhet i forsøket på å formidle noe positivt og vakkert. De

menneskelige følelser er viktige elementer hos Weidemann som ser blomsterengen og den minste blomst som en kosmisk

oppstandelsesscene og skildrer den som en bekjennelse til livet.

39 SITTER, INGER (1929-2015)

KOMPOSISJON 1984

Olje på papir, lysmål, 107x74

Signert og datert nede t.h.: Sitter 84 UTSTILT: Galleri Riis, Oslo oktober1984, kat.nr. 12. 30 000-40 000

LITTERATUR: Gunnar Danbolt: «Inger Sitters

utvikling som kunstner», Inger Sitter et portrett, Oslo 2009.

Under underkapitlet Inger Sitter på 1980-tallet i

kapitlet Maleriets tiår i norsk kunst – fra 1985 og frem mot ca. 1990 skriver Danbolt blant annet: Det er kan hende ikke naturlig å inndele Inger Sitters kunstnerskap i tiår. For de tendensene vi fant i 1970-årene – gløtt av svaberg, mer skulpturale former og en redusert palett –

stanset ikke brått i 1980. Tvert imot fortsatte den godt inn i dette tiåret. Det er først rundt 1985

at vi kan registrere en markant endring. Dette

kan skyldes mange grunner, blant annet at hun laget færre malerier i disse årene, fordi hun på

slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-årene

fikk flere store oppdrag som nok stjal mye tid fra maleriet. Og i tillegg ble hun i 1981 professor i

maleri ved Statens Kunstakademi i Oslo, og det tok ikke mindre tid. Hun sluttet som professor

i 1984, etter bare to og et halvt år, blant annet

fordi hun fikk lite gjennomslag for sine mange idéer. Da fikk hun plutselig tid, og viet seg fullt og helt til de store lerretene. Nå kom også fargene tilbake. S. 219.

40 NERDRUM, ODD (1944)

TWIN MOTHER BY THE SEA 1999

Olje på lerret, 164,5x195,5

Signert og datert på ombøyd del av lerretet t.v.: Nerdrum 98-99 Påtegnet med tittel på baksiden, på blindrammen.

UTSTILT: Forum Gallery, 5th Avenue, New York, 06.01.-05.02.2000. 600 000-800 000

LITTERATUR: Bjørn Li og Jan Ove Tuv: Odd

Nerdrum: Themes, Oslo 2007, avbildet s. 123; detalj s. 122.

MOTHER AND CHILD

An apple protects its core.

A mother guards her child. S. 115.

41 LYSESTAKER Sølv, H: 9 cm Vekt: 458 gr

Christiania, ca 1715. Barokk/regence. Mester: Albret Groth, virksom 1706-17.

1 par. Bred fotplate med perlerand, gadronering. Lyspipe med perlerand, gadronering og profilerte lister. Begge gravert med kronet eierinitial på fotplate: «G».

80 000-100 000

Takk til Per Terje Norheim for hjelp ved ekspertisering av sølv.

42 TEDÅSE Sølv, H: 7 cm B: 5,5 cm D: 3 cm Vekt: 111 gr

Christiania, ca. 1735. Regence. Mester: Romanus Friderichsen Møller (Müller) d.y., virksom 1723-44.

Rektangulær. Glatt korpus, stramme profillister oppe og nede. Lokket skyves på plass med en liten lokknapp.

25 000-30 000

43 SKÅL PÅ TRE BEN Sølv, H: 5,5 cm Vekt: 95 gr

Bergen, 1780. Rokokko. Fullstemplet. Mester: Johan Helmich Hoff, virksom 1773-1795. Bergen bystempel med syv kuler.

Guardein: Dithmar Kahrs, virksom 1781-1788. Årsstempel: 81 (?). Månedsstempel: Krepsen 21/6-22/7.

Skjevknekket på korpus og på utbøyd munningsrand. Støpte føtter. I bunnen drevet blomst og bladranke.

15 000-18 000

44 FAT Sølv, H: 3 cm L: 23,5 cm B: 18 cm Vekt: 275 gr

Drammen (Bragernes/Strømsø), ca 1760. Rokokko. Mester: Jacob Jensen Smidt, virksom 1741-1787.

Ovalt. Likeknekket. Underfat til kaffekanne.

20 000-30 000

45 TEDÅSE PÅ TRE BEN MED LOKK Sølv, H: 12,5 cm Vekt: 107 gr

Bergen, 1768. Fullstemplet. Mester: Hans Blytt Hind, virksom 175776, dette stempelet med året 1768. Bergen bystempel med året 1768. Guardeiner: Jens og Dithmar Kahrs, virksomme 1765-1781. Månedsstempel: Løven 22/7-21/8.

Skjevknekket og svunget korpus, drevet og gravert med bladranke øverst. Tre støpte ben. Lokknapp i form av svane.

10 000-15 000

46 LUKTEVANNSHUS Sølv, H: 7 cm Vekt: 43 gr

Bergen, 1766. Fullstemplet. Mester: Jan Jansen Greve d.e., virksom 1764-1808. Bergen bystempel med året 1766. Guardeiner: Jens og Dithmar Kahrs, virksomme 1765-1781. Månedsstempel: Skytten 22/11-21/12.

Korpus og lokk drevet med rocailler og bladverk. Lokknapp i form av putto med utspredde vinger, forgylt. Innvendig forgylt. Fot i form av musling med balsamgjemme, også dette innvendig forgylt.

10 000-12 000

47 LUKTEVANNSHUS Sølv, H: 8 cm Vekt: 56 gr

Christiania, 1778. Mester: Lars Hess, virksom 1775-80.

Korpus og lokk drevet med rocailler og bladverk. Forgylt lokknapp

formet som krone. Innvendig forgylt. Punktgravert på undersiden: «GODB 1780». (Antageligvis gammel original svamp inni).

10 000-12 000

48 SKÅL Sølv, L: 17 cm B: 14 cm H: 7,3 cm Vekt: 260 gr

Trondheim, ca 1760. Rokokko. Mester: Tore Andreas Friis, virksom 1756-77.

Likeknekket korpus, glatt munningsrand, svakt utbøyd. Glatt lav fot likeledes svakt utbøyd. Gravert med eierinitialer på den ene siden av korpus: «F.P.». Punktgravert på undersiden: «PB Weier 18 lod».

25 000-30 000

49 VINGLASS

«CHRYSTAL DESERT»

Grålig glass, H: 17,6 og 17,8 cm. Nøstetangen, ca. 1750-60.

1 par. Konisk klokke. Stett med luftspiraler og to knopper. Bred, svakt hvelvet fotplate. Gravert med kronede eierinitialer innenfor kartusj i form av blomst- og bladranke på hver side av klokken, henholdsvis: «JFS» og «CS». 1 stk. med nag på fot. 1 stk. med noe slipt fotrand. Hører til samme serie som katalog nr. 50. 40 000-60 000

50 VINGLASS

«CHRYSTAL DESERT» Grålig glass, H: 17,2-17,5 cm. Nøstetangen, ca. 1750-60.

1 par. Konisk klokke. Stett med luftspiraler og to knopper. Bred, svakt hvelvet fotplate. Gravert med kronede eierinitialer innenfor kartusj i form av blomst- og bladranke på hver side av klokken, henholdsvis: «JFS» og «CS». Begge slipt på fotrand. Hører til samme serie som katalog nr. 49.

40 000-60 000 87

Velkommen til tema-aften Gammelt norsk glass Onsdag 27. mai I anledning vår oppsiktsvekkende store samling glass, som skal selges på auksjon 1. og 8. juni, har vi gleden av å invitere til en tema-aften som egner seg både for nybegynnere og viderekomne. Samlingen inneholder en rekke modeller fra Nøstetangen og Hurdal, foruten noe tysk og engelsk glass. Vi serverer vin og andre forfriskninger.

Program Kl. 1900: «Eldre norsk glass – en introduksjon» Ved tidligere senior-konservator ved Nasjonalmuseet Randi Gaustad. Pause med forfriskninger. Kl. 2015: Barokkmusikk fra 1700-tallet Ved Caroline Eidsten Dahl, blokkfløyte og Vegard Lund, theorbe, barokkgitar.

Fri entré. Påmelding til helena.bye@gwpa.no så snart som mulig. Begrenset antall plasser.

51 VINGLASS

«SLANGER MED BUTTE KLOKKER CHRYSTAL» Grålig glass, H: 16 cm

Nøstetangen, ca. 1760-70.

4 stk. like. Konisk klokke. Litt forskjellige luftspiraler i rett stett. Svakt hvelvet fotplate. Gravert med eierinitial i rokokkokartusj «MPH» og forskjellige drikkevers på motsatt side av klokken: «Gode gaver smuke dÿder tak min Ven for det ieg nÿder»; «Drik, min skaal, ieg din igien paa det rare (?) Navn

min ven»; «Har vi toner har vi ikke vi dog deres skaal vil drikke» og «Er du min opriktig ven saa skeink paa nÿe og drik igien». Noen mulig slipt på fot.

80 000-100 000

Takk til Axel F. Meyer for hjelp ved ekspertisering av glass.

52 VINGLASS

«GREV MOLKE» Grålig glass, H: 16 cm

Nøstetangen, ca. 1760-1770.

Konisk klokke. Balusterformet stett med luftboble og en knopp

øverst, vulst nederst. Bred fotplate med ombrettet kant og hvelvet midtparti. Gravert med kronet speilmonogram «C7» innenfor

kartusj i form av stilisert strålekrans. Også gravert med bølgekant langs munningsrand.

15 000-20 000

53 VINGLASS

«CHRYSTAL DESERT» Grålig glass, H: 14,5 cm.

Nøstetangen, ca. 1750-1770.

Konisk klokke. Stett med luftspiraler og to knopper. Bred, svakt

hvelvet fotplate. Gravert med eierinitial i rokokkokartusj: «PHS» og drikkevers på motsatt side: «Vore hierters skiulte val, denne skaal nu drikkes skal.»

Rester av forgylling på gravyren. Slipt fotrand, lite ubetydelig nag samme sted. Klokken ørlite blakk.

20 000-30 000

54 VINGLASS

«CHRYSTAL DESERT» Ametystfarget glass, H: 14,7 cm Nøstetangen, ca. 1760-70.

Konisk klokke. Luftspiraler i stetten med to knopper. Svakt hvelvet fotplate. Gravert med eierinitialer i rokokkokartusj: «NM» og drikkevers på motsatt side av klokken:

«Alt hvad man kan begiere og fÿlde hver sit glas til randen klünke glade med hinanden,». Rester av forgylling på gravyren. Slipt fotrand.

10 000-15 000

55 VINGLASS

«CHRYSTAL DESERT» Ametystfarget glass, H: 14,7 cm. Nøstetangen, ca. 1760-70.

Konisk klokke. Luftspiraler i stetten med to knopper. Svakt hvelvet fotplate. Gravert med eierinitialer i rokokkokartusj: «AM» og

drikkevers på motsatt side av klokken: «Helbred, strÿrke, glæde, ære». Rester av forgylling på gravyren. Slipt fotrand.

15 000-20 000

56 VINGLASS

«CHRYSTAL DESERT» Grålig glass, H: 18 cm

Nøstetangen, ca 1760.

Konisk klokke. Stett med luftspiraler og to knopper. Bred, svakt

hvelvet fotplate. Gravert med monogram i rokokkokartusj: «CF». Rester av forgylling på gravyren. Flere hakk på fotrand.

6 000-8 000

57 VINGLASS

«CHRYSTAL DESERT» Grålig glass, H: 16 cm

Nøstetangen, ca 1770.

Luftspiraler i stett med to knopper. Slipt fotrand.

8 000-10 000

58 VINGLASS

«CHRYSTAL DESERT» Grålig glass, H: 16,4 cm Nøstetangen, ca. 1770.

Konisk klokke. Luftspiraler i stett med to knopper. Bred, svakt hvelvet fotplate.

8 000-10 000

59 VINGLASS

«CHRYSTAL DESERT» Grålig glass, H: 16,2 cm Nøstetangen, ca. 1770.

Konisk klokke. Luftspiraler i stett med to knopper. Bred, svakt hvelvet fotplate. Klokken litt blakk. Mulig slipt fotrand.

5 000-7 000

60 VINGLASS

«PERL KELCHEN» Grålig glass, H: 15,5 cm.

Nøstetangen/Hurdal, ca. 1750-1800.

Rund klokke, avsmalnende mot tykk bunn med luftperler.

Balusterformet stett med luftboble og en knopp øverst, vulst

nederst. Bred fotplate med ombrettet kant og hvelvet midtparti.

Gravert med kronet speilmonogram «CC» innenfor kartusj i form av blomst- og bladranke.

15 000-20 000

61 VINGLASS Grålig glass, H: ca 15 cm

Nøstetangen/Hurdal, ca. 1760-1808.

3 stk. Rund klokke avsmalnende mot stett. Balusterformet stett med luftboble og knopp øverst, vulst nederst. Bred fotplate

med ombrettet kant og hvelvet midtparti. Gravert med kronet monogram «C7» innenfor kartusj i form av stilisert bladranke.

20 000-25 000

62 VINGLASS Grålig glass, H: 16 cm

Nøstetangen/Hurdal, ca. 1760-1808.

Konisk klokke. Balusterformet stett med luftboble og en knopp

øverst, vulst nederst. Bred fotplate med ombrettet kant og hvelvet midtparti. Gravert med kronet speilmonogram «C7» innenfor kartusj i form av stilisert bladranke.

5 000-7 000

63 VINGLASS Grålig glass, H: 15,6 cm

Nøstetangen/Hurdal, ca. 1760-1808.

Rund klokke avsmalnende mot stett. Balusterformet stett

med luftboble og knopp øverst, vulst nederst. Bred fotplate

med ombrettet kant og hvelvet midtparti. Gravert med kronet

speilmonogram «C7» innenfor kartusj i form av stilisert bladranke.

5 000-7 000

64 VINGLASS Grålig glass, H: 15,6 cm

Nøstetangen/Hurdal, ca. 1760-1808.

Rund klokke avsmalnende mot stett. Balusterformet stett

med luftboble og knopp øverst, vulst nederst. Bred fotplate

med ombrettet kant og hvelvet midtparti. Gravert med kronet

speilmonogram «C7» innenfor kartusj i form av stilisert bladranke.

5 000-7 000

65 VINGLASS Grålig glass, H: 15,2 cm.

Nøstetangen/Hurdal, ca. 1770-1800.

2 stk. Rund klokke avsmalnende mot stett. Stett med luftboble og knopp øverst, vulst nederst. Bred fotplate med ombrettet kant og hvelvet midtparti. Klokken gravert med kronet speilmonogram «C7» innenfor kartusj i form av stilisert bladranke.

20 000-30 000

66 VINGLASS Grålig glass, H: 15 cm

Nøstetangen/Hurdal, ca. 1760-1808.

Rund klokke avsmalnende mot stett. Balusterformet stett

med luftboble og knopp øverst, vulst nederst. Bred fotplate

med ombrettet kant og hvelvet midtparti. Gravert med kronet

speilmonogram «C7» innenfor kartusj i form av stilisert bladranke. Rester av forgylling på gravyren.

5 000-7 000

67 VINGLASS Grålig glass, H: 15,2 cm

Nøstetangen/Hurdal, ca. 1760-1808.

Rund klokke avsmalnende mot stett. Balusterformet stett

med luftboble og knopp øverst, vulst nederst. Bred fotplate

med ombrettet kant og hvelvet midtparti. Gravert med kronet

speilmonogram «C7» innenfor kartusj i form av stilisert bladranke. Mulig bronsemalt gravering.

5 000-7 000

68 VINGLASS Grålig glass, H: 14,5 cm.

Nøstetangen/Hurdal, ca. 1760-1800.

Rund klokke med tykk bunn. Stett med luftboble og knopp øverst, vulst nederst. Bred fotplate med ombrettet kant og hvelvet

midtparti. Klokken gravert med kronet speilmonogram «C7»

innenfor kartusj i form av stilisert bladranke. Rester av forgylling på gravyren.

8 000-10 000

69 VINGLASS Grålig glass, H: 15,3 cm

Nøstetangen/Hurdal, ca. 1760-1808.

Rund klokke avsmalnende mot stett. Balusterformet stett

med luftboble og knopp øverst, vulst nederst. Bred fotplate

med ombrettet kant og hvelvet midtparti. Gravert med kronet

speilmonogram «C7» innenfor kartusj i form av stilisert bladranke.

5 000-7 000

70 VINGLASS Grålig glass, H: 15,5 cm

Nøstetangen/Hurdal, ca. 1760-1808.

Rund klokke avsmalnende mot stett. Balusterformet stett

med luftboble og knopp øverst, vulst nederst. Bred fotplate

med ombrettet kant og hvelvet midtparti. Gravert med kronet

speilmonogram «C7» innenfor kartusj i form av stilisert bladranke.

5 000-7 000

71 VINGLASS Grålig glass, H: 15,5 cm

Nøstetangen/Hurdal, ca. 1760-1808.

Rund klokke avsmalnende mot stett. Balusterformet stett

med luftboble og knopp øverst, vulst nederst. Bred fotplate

med ombrettet kant og hvelvet midtparti. Gravert med kronet

speilmonogram «C7» innenfor kartusj i form av stilisert bladranke.

5 000-7 000

72 VINGLASS Grålig glass, H: 15,3 cm

Nøstetangen/Hurdal, ca. 1760-1808.

Rund klokke avsmalnende mot stett. Balusterformet stett

med luftboble og knopp øverst, vulst nederst. Bred fotplate

med ombrettet kant og hvelvet midtparti. Gravert med kronet

speilmonogram «C7» innenfor kartusj i form av stilisert bladranke.

5 000-7 000

73 VINGLASS Grålig glass, H: 17,3 cm

Antageligvis Nøstetangen, ca. 1750-1770.

Konisk klokke. Kort sekskantet stett, «formed Knap». Bred,

svakt hvelvet fotplate med ombrettet kant. Gravert med kronet

speilmonogram «F4» innenfor kartusj i form av stilisert bladranke. På motsatt side gravert med blomsterranke.

5 000-7 000

74 VINGLASS Grålig glass, H: 17 cm.

Nøstetangen/Hurdal, ca. 1770-1800.

Konisk klokke. Kantet stett, «formed Knap». Bred, svakt hvelvet fotplate med ombrettet kant. Klokken gravert med kronet

speilmonogram «F5» innenfor kartusj i form av stilisert bladranke.

6 000-8 000

75 VINGLASS Grålig glass, H: 16,5 cm

Nøstetangen/Hurdal, ca. 1760-1808.

Konisk klokke. Sekskantet stett, «formed Knap». Bred, svakt hvelvet fotplate med ombrettet kant. Gravert med kronet speilmonogram «F5» innenfor kartusj i form av stilisert bladranke.

4 000-6 000

76 VINGLASS Klart glass, H: 16 cm

Nøstetangen/Hurdal, ca. 1760-1808.

Konisk klokke. Sekskantet stett, «formed Knap». Bred, svakt hvelvet fotplate med ombrettet kant.

Gravert med kronet speilmonogram «F5» innenfor kartusj i form av stilisert bladranke.

4 000-6 000

77 VINGLASS Klart glass, H: 16 cm

Nøstetangen/Hurdal, ca. 1760-1808.

Konisk klokke. Sekskantet stett, «formed Knap». Bred, svakt hvelvet fotplate med ombrettet kant. Gravert med kronet speilmonogram «F5» innenfor kartusj i form av stilisert bladranke. Rester av forgylling på gravyren.

4 000-6 000

78 VINGLASS Grålig glass, H: 16 cm

Nøstetangen/Hurdal, ca. 1760-1808.

Konisk klokke. Sekskantet stett, «formed Knap». Bred, svakt hvelvet fotplate med ombrettet kant. Gravert med kronet speilmonogram «C6» innenfor kartusj i form av stilisert bladkrans.

4 000-6 000

79 VINGLASS Klart glass, H: 15,8 cm

Nøstetangen/Hurdal, ca. 1760-1808.

Konisk klokke. Sekskantet stett, «formed Knap». Bred, svakt hvelvet fotplate med ombrettet kant.

Gravert med kronet speilmonogram «C7» innenfor kartusj i form av stilisert bladranke.

4 000-6 000

80 VINGLASS Klart glass, H: 15,5 cm

Nøstetangen/Hurdal, ca. 1760-1808.

Konisk klokke. Sekskantet stett, «formed Knap». Bred, svakt hvelvet fotplate med ombrettet kant. Gravert med kronet speilmonogram «C7» innenfor kartusj i form av stilisert bladranke.

4 000-6 000

81 VINGLASS Grålig glass, H: 15,5 cm.

Nøstetangen/Hurdal, ca. 1760-1800.

Konisk klokke. Kantet stett, «formed Knap». Bred, svakt hvelvet fotplate med ombrettet kant. Klokken gravert med kronet

speilmonogram «C7» innenfor kartusj i form av stilisert bladranke.

6 000-8 000

82 VINGLASS

«PERL KELCHEN» Grålig glass, H: 16 cm.

Nøstetangen/Hurdal, ca. 1750-1800.

Konisk klokke, tykk bunn med luftperler. Balusterformet stett

med luftboble, en knopp øverst, vulst nederst. Bred fotplate med ombrettet kant og hvelvet midtparti.

4 000-6 000

83 VINGLASS

«PERL KELCHEN» Grålig glass, H: 15,5 cm.

Nøstetangen/Hurdal, ca. 1750-1800.

Konisk klokke, tykk bunn med luftperler. Balusterformet stett

med luftboble, en knopp øverst, vulst nederst. Bred fotplate med ombrettet kant og hvelvet midtparti.

4 000-6 000

84 VINGLASS

«PERL KELCHEN» Klart glass, H: 16,8 cm

Nøstetangen/Hurdal, ca. 1760-1800.

Rund klokke, avsmalnende mot tykk bunn med luftperler.

Balusterformet stett med luftboble og en knopp øverst, vulst

nederst. Bred fotplate med ombrettet kant og hvelvet midtparti. Nag i munningsrand.

100

5 000-7 000

85 VINGLASS

«PERL KELCHEN» Klart glass, H: 16,5 cm.

Nøstetangen/Hurdal, ca. 1760-1800.

Rund klokke avsmalnende mot tykk bunn med luftperler.

Balusterformet stett med luftboble, en knopp øverst, vulst

nederst. Bred fotplate med ombrettet kant og hvelvet midtparti.

4 000-6 000

86 VINGLASS

«DANZIGER KELCHEN» Ametystfarget glass, H: 16,5 cm. Nøstetangen, ca. 1770.

Rund klokke avsmalnende mot tykk, konveks bunn med luftboble. Stett med luftboble, en knopp øverst, vulst nederst. Bred, svakt hvelvet fotplate med ombrettet kant.

5 000-7 000

87 VINGLASS

«DANZIGER KELCHEN» Grålig glass, H: 16 cm.

Nøstetangen/Hurdal, ca. 1750-1800.

Rund klokke, avsmalnende mot tykk, konveks bunn med en

luftboble. Stett med luftboble, en knopp øverst, vulst nederst. Bred, svakt hvelvet fotplate med ombrettet kant.

5 000-7 000

101

88 VINGLASS

«DANZIGER KELCHEN» Grålig glass, H: 16 cm

Nøstetangen/Hurdal, ca. 1760-1800.

Rund klokke avsmalnende mot tykk, konveks bunn med luftboble. Stett med luftboble, en knopp øverst, vulst nederst. Bred, svakt hvelvet fotplate med ombrettet kant. Litt slipt munningsrand. Klokken litt blakk.

2 000-3 000

89 VINGLASS Klart glass, H: 15,3 cm

Nøstetangen/Hurdal, ca. 1760-1808.

Rund klokke avsmalnende mot stett. Balusterformet stett med luftboble og knopp øverst, vulst nederst. Bred fotplate med ombrettet kant og hvelvet midtparti.

2 000-3 000

90 VINGLASS

«NØGEN JOMFRU» Grålig glass, H: 16 cm

Antageligvis Nøstetangen/Hurdal, ca. 1760-1808.

Traktformet klokke som går rett over i avsmalnende stett med luftboble. Bred, svakt hvelvet fotplate med ombrettet kant.

102

2 000-3 000

91 VINGLASS

«NØGEN JOMFRU» Klart glass, H: 16,2 cm

Antageligvis Nøstetangen/Hurdal, ca. 1760-1808.

Traktformet klokke som går rett over i avsmalnende stett med luftboble. Bred, svakt hvelvet fotplate med ombrettet kant. Klokken litt blakk.

2 000-3 000

92 VINGLASS

«NØGEN JOMFRU» Grålig glass, H: 16 cm.

Nøstetangen/Hurdal, ca. 1760-1800.

Traktformet klokke som går rett over i avsmalnende stett med luftboble. Bred, svakt hvelvet fotplate med ombrettet kant.

3 000-5 000

93 VINGLASS

«NØGEN JOMFRU» Klart glass, H: 15,5 cm

Antageligvis Nøstetangen/Hurdal, ca. 1760-1808.

Traktformet klokke som går rett over i avsmalnende stett med luftboble. Bred, svakt hvelvet fotplate med ombrettet kant.

2 000-3 000

103

94 HETVINSGLASS Klart glass, H: ca 16 cm

Antageligvis Nøstetangen/Hurdal, ca. 1760-1808.

3 stk. Høy smal klokke med utbøyd munningsrand.

Stett med luftboble og en knopp. Bred, svakt hvelvet fotplate med ombrettet kant.

8 000-10 000

95 VINKARAFFEL Grålig glass, H: 19 cm

Hurdal, ca. 1790-1810.

Korpus glatt. Fotring glatt. Gravert med eierinitialer i

rokokkokartusj: «MMS MKS» og gravert med drikkevers på

motsatt side: «Vær sindig, hav forstand, drik Viin, men ikke Vand,». Rester av forgylling på graveringen. Nyere stopper medfølger.

10 000-15 000

96 VINKARAFFEL MED STOPPER Grålig glass, H: 26,5 cm inkl. stopper Hurdal, ca.1780.

Korpus glatt. Gravert med eierinitialer i rokokkokartusj: «HGS SGS». Litt blakk innvendig. Original stopper, limt.

104

4 000-6 000

97 VINGLASS Klart glass, H: 13,5 cm

Hurdal, ca. 1800-1810.

1 par. Rund klokke. Rett stett. Bred, svakt hvelvet fotplate. Gravert med eierinitialer kronet av en kringle innenfor kartusj i form

av blomster- og bladranker: «ALS JLS». Rester av forgylling på gravyren. Slipt fotrand.

6 000-8 000

98 HETVINSGLASS Grålig glass, H: 12,2 cm Hurdal, ca. 1810.

Hvite spiraler i stetten. Mulig slipt fotrand.

2 000-3 000

99 HETVINSGLASS Grålig glass, H: 15 cm

Antageligvis Hurdal/Gjøvik, 1800-tallet.

1 par. Smal klokke med utkragende munningsrand. Stett med hvite og røde spriraler og to knopper.

Bred fotplate, noe slipt. Gravert med vinranker, druer, løv og stjerner. Senere gravyr.

3 000-5 000

105

100 VINGLASS Grålig glass, H: 15,5 cm

Hurdal/Gjøvik, ca. 1780-1820.

Konisk klokke avsmalnende mot rett stett med benhvite spiraler. Bred, svakt hvelvet fotplate. Slipt fotrand.

3 000-5 000

101 VINGLASS Klart glass, H: 15,5 cm

Hurdal/Gjøvik, ca. 1800-1830.

1 par. Benhvite spiraler i stetten. 1 glass med slipt munningsrand.

7 000-9 000

102 LOKKPOKAL Klart glass, H: 29,5 cm. Hadeland, ca. 1900.

Konisk, glatt klokke. Balusterformet stett med luftboble og fem knopper med ulik profilering. Bred, hvelvet fotplate. Hvelvet

lokk med luftbobler og knopper likeledes med ulik profilering, i lokknappen.

106

5 000

103 POTPOURIKRUKKE MED LOKK Blått glass, H: 33 cm.

Gjøvik Glassverk, ca. 1820. Empire. Nag på munningsrand.

10 000-15 000

104 LOMMELERKE

LØVEFLASKE Grønlig glass, L: 16 cm. Gjøvik, ca. 1810-1840.

1 000-1 500

107

108

Grev Wedels Moderne og Klassiske – Del II Auksjon mandag 8. juni 2015 kl 18.00

AUKSJON KAT NR 105-199 Mandag 8. juni 2015 kl 18.00

Grev Wedels Plass Auksjoner, Gamle Logen, våre lokaler, Grev Wedels Plass 2, Oslo.

VISNING F.o.m. torsdag 4. juni

t.o.m. mandag 8. juni.

Hverdager kl. 10.00-18.00.

Lørdag og søndag kl. 12.00-16.00 For øvrig etter avtale.

Visningen varer til og med auksjonsdagen kl 17.00. Ønsker man å se kunstverk på papir ute av rammen, må det avtales senest dagen før.

Objektene vises på skjerm under auksjonen.

REGISTRERING FOR BUDGIVNING Kjøpere må registrere seg før de avgir

bud. Dette kan skje under visningen eller

umiddelbart før auksjonen. Nye kunder må

registrere seg senest tre dager før auksjonen.

KATALOG PÅ NETT www.gwpa.no

109

105 THAULOW, FRITS (1847-1906)

MÅKENE Fargeradering, 62x50,5

Signert nede t.h.: Frits Thaulow Nummerert nede t.v.: No 142.

Rundt blindstempel nede t.v.: Georges Petit Éditeur

8 000-10 000

106 THAULOW, FRITS (1847-1906)

MARIAS MÅNED Fargeradering, 49-50x62

Signert nede t.h.: Frits Thaulow Nummerert nede t.v.: N: 195

Rundt blindstempel nede t.v.: Georges Petit Éditeur

8 000-10 000

107 KITTELSEN, THEODOR (1857-1914)

EN SPØKELSESHISTORIE OG ET PORTRETT Tusj og fargeblyant på papir, oppklebet på papir, 17x18 og 11,5x8,5 Usignert

Påtegnet av kunstneren nede på arket t.v.: «En Spögelseshistorie.

Sandfærdig Begivenhed.». Påtegnet av kunstneren nede på papiret, det de to tegningene er oppklebet på, under portrettet t.h.: «Ak ja san!» -». Påtegnet på baksiden av det bakerste, det store oppklebningspapiret:

«En Spøkelseshistorie av Th. Kittelsen i «Theaterkatten.» Tegnet av min far Th. Kittelsen Ingrid Kittelsen Treider».

110

15 000-20 000

108 SOHLBERG, HARALD (1869-1935)

FISKERENS HUS Radering, 45x33,5

Signert med blyant nede t.h.: Sohlberg. Påtegnet nede t.v.: Kunstnertryk Fra 1912.

10 000-15 000

109 ASTRUP, NIKOLAI (1880-1928)

BYGDETYVENS DØD Tresnitt trykket i svart på tynt Japanpapir, 35-35,5x46 Signert i platen nede t.h.: Astrup

Signert og påtegnet nede på arket: N. Astrup Illustration til H.E. Kinck «Herborgs-peren» (Bygdetyvens død)

Loge, Gjessing og Greve nr. 27. Fra 1915. Illustrasjon til Hans E.

Kincks novelle «Herborgs-Peren», publisert i heftet «Jul i Norge» 1915.

30 000-40 000

110 KARSTEN, LUDVIG (1876-1926)

AKT 1914 Kull på papir, 53,5x42,5

Signert og datert med blyant nede t.h.: Karsten -14

15 000-20 000

111

111 LEGER, FERNAND (1881-1955)

BALLET SUEDOIS Litografi, lysmål, 47x62

Signert i platen nede t.v.: F. Legér.

Signert med blyant nede t.h.: F Legér

Påtegnet med blyant nede t.v.: H. C. Påtegnet med tittel på baksiden av innrammingen: «Ballet Svedois».

10 000-15 000

112 WIDERBERG, FRANS (1934)

DE USYNLIGE Litografi, lysmål, 84x61

Signert nede t.v.: Frans Widerberg Nummerert nede t.h.: 80 X

Påtegnet med tittel nede på arket. Fra 1979.

10 000

113 JOHNSON, KAARE ESPOLIN (1907-1994)

MOT LOFOTEN Serigrafi, 66x48

Signert nede t.h.: Espolin Johnson. Nummerert nede t.v.: 179/275. Fra 1978.

112

8 000-10 000

114 JOHNSON, KAARE ESPOLIN (1907-1994)

LOFOTSKØYTER Litografi, 51x69

Signert nede t.h.: Espolin Johnson.

Nummerert nede t.v.: 209/265. Papiret preget med stålskrift nede t.h.: «Landslaget aktuel kunst». Fra 1955.

7 000-9 000

115 JOHNSON, KAARE ESPOLIN (1907-1994)

ENKEN Litografi, 45x54,5

Signert nede t.h.: Espolin JohnsonNummerert nede t.v.: 157/250.

Påtegnet nede t.v.: ««Enken» - org. lito». Fra 1979.

6 000-8 000

116 JOHNSON, KAARE ESPOLIN (1907-1994)

NYKENE I STORM Serigrafi, 44x58,5

Signert nede t.h.: Espolin Johnson Nummerert nede t.v.: XX/XX. Fra 1975.

6 000-8 000

113

117 FJELL, KAI (1907-1989)

BRUDEN Serigrafi, 65x50

Signert nede t.h.: Kai Fjell Påtegnet nede t.v.: K T. Fra 1970.

40 000-50 000

118 FJELL, KAI (1907-1989)

VÅR Serigrafi, 50x67

Signert nede t.h.: Kai Fjell

Påtegnet med tittel og nummerert nede t.v.: 23/24, også påtegnet nede t.v.: «Tegnet på». Fra 1968.

30 000-40 000

119 FJELL, KAI (1907-1989)

PIKEHODE Serigrafi, 46,5x38

Signert nede t.h.: Kai Fjell

Nummerert nede t.v.: 41/100. Fra 1974.

114

8 000-10 000

120 FJELL, KAI (1907-1989)

STJERNEBILDER Serigrafi, 42x76

Signert nede t.h.: Kai Fjell

Påtegnet og nummerert nede t.v.: K.T. 1/10 «Stjernebilder». Fra 1967.

8 000-10 000

121 GUNDERSEN, GUNNAR S. (1921-1983)

KOMPOSISJON Serigrafi, lysmål, 62x50

Signert nede t.h.: Gunnar S. Påtegnet nede t.v.: P. T.

8 000-10 000

122 GUNDERSEN, GUNNAR S. (1921-1983)

KOMPOSISJON Serigrafi, lysmål, 59x50

Signert nede t.h.: Gunnar S. Påtegnet nede t.v.: E. T

8 000-10 000

115

123 GUNDERSEN, GUNNAR S. (1921-1983)

KOMPOSISJON Serigrafi, lysmål, 64x47

Signert nede t.h.: Gunnar S.

Påtegnet og numrert nede t.v.: 52/60 Serigrafi

8 000-10 000

124 GUNDERSEN, GUNNAR S. (1921-1983)

KOMPOSISJON Serigrafi, lysmål, 67x54

Signert nede t.h.: Gunnar S.

Påtegnet nede t.v.: Særtrykk.

8 000-10 000

125 GUNDERSEN, GUNNAR S. (1921-1983)

KOMPOSISJON Serigrafi, lysmål, 71x89

Signert nede t.h.: Gunnar S. Påtegnet nede t.v.: P. T.

116

8 000-10 000

126 GUNDERSEN, GUNNAR S. (1921-1983)

KOMPOSISJON Serigrafi, lysmål, 60x43

Signert nede t.h.: Gunnar S.

Nummerert nede t.v.: 1/150.

8 000-10 000

127 GUNDERSEN, GUNNAR S. (1921-1983)

KOMPOSISJON 1968 Serigrafi, lysmål, 59x48

Signert og datert nede t.h.: Gunnar S. Gundersen -68. Påtegnet og nummerert nede t.v.: Silketrykk 19/50.

8 000-10 000

128 GUNDERSEN, GUNNAR S. (1921-1983)

KOMPOSISJON Serigrafi, lysmål, 67x51

Signert nede t.h.: Gunnar S. Påtegnet nede t.v.: P. T.

8 000-10 000

117

129 GUNDERSEN, GUNNAR S. (1921-1983)

KOMPOSISJON Serigrafi, lysmål, 68x46

Signert nede t.h.: Gunnar S. Påtegnet nede t.v.: P. T.

8 000-10 000

130 GUNDERSEN, GUNNAR S. (1921-1983)

KOMPOSISJON Serigrafi, lysmål, 62x62

Signert nede t.h.: Gunnar S. Påtegnet nede t.v.: P.T.

8 000-10 000

131 GUNDERSEN, GUNNAR S. (1921-1983)

FUGL 1969 Serigrafi, lysmål, 57x44

Signert og datert nede t.h.: Gunnar S. -69. Nummerert nede t.v.: 21/250.

118

3 000

132 GUNDERSEN, GUNNAR S. (1921-1983)

KOMPOSISJON Serigrafi p책 lerret, oppklebet p책 plate, 110x74 Signert oppe t.v.: Gunnar S.

30 000-40 000

119

133 GUDE, HANS FREDRIK (1825-1903)

FRA DRØBAK 1875 Akvarell på papir, 30x39

Signert, datert og stedsbestemt nede t.h.: HFG. Drøbak 16 Sept 1875

Stemplet på baksiden av arket: «Nachlass Hans Gude», samt

påtegnet med blyant nede t.h.: «17. Strand bei Dröbak Kr. fjord».

35 000-40 000

134 GUDE, HANS FREDRIK (1825-1903)

LANDSKAP MED INNSJØ 1878 Olje på lerret, 22x37

Signert og datert nede t.v.: HF Gude 1878

30 000

135 GUDE, HANS FREDRIK (1825-1903)

STORM PÅ HEDEN 1872 Olje på lerret, 42x64

Signert og datert nede t.v.: HF Gude 1872

Påtegnet på lapp på baksiden, på blindrammen: «Heidelandschaft «Sturm» Gude in Carlsruhe».

120

120 000-150 000

136 STOLTENBERG, MATTHIAS (1799-1871)

FRA DISEN I HAMAR Olje på papir, oppklebet på lerret, 25x34 Usignert

Påtegnet på baksiden, på blindrammen: «Malet af: Stoltenberg

paa Diesen i Vang». Stoltenberg slo seg på sine eldre dager ned på Østre Disen i Vang, nå Hamar.

20 000-30 000

137 LUND, BERNT (1812-1885)

UTSYN MOT AKERSHUS FESTNING OG SLOTTET 1842 Olje på lerret, 50x61

Signert og datert nede t.v.: B. Lund. 1842.

20 000-30 000

138 LORCK, KARL (1829-1882)

TO BARN SER PÅ PIKE SOM KNIPLER Olje på lerret, 36x40

Signert nede t.v.: C Lorck

15 000-20 000

121

139 BOLL, REINHOLDT (1825-1897)

KYSTLANDSKAP MED FOLKELIV Olje på lerret, 50x79

Signert nede t.v.: Reinholdt Boll.

10 000-15 000

140 MÜLLER, MORTEN (1828-1911)

KYSTLANDSKAP MED FOLKELIV 1887 Olje på lerret, 63x94

Signert og datert nede t.v.: Morten - Müller -87.

15 000-20 000

141 MUNTHE, LUDVIG (1841-1896)

KYSTLANDSKAP MED FOLKELIV Olje på lerret, 53x85

Signert nede t.h.: L. Munthe

122

30 000-40 000

142 ASKEVOLD, ANDERS (1834-1900)

FJORDLANDSKAP MED FOLKELIV 1893 Olje på lerret, 57x91

Signert og datert nede t.v.: A: Askevold. 1893.

30 000-50 000

143 ASKEVOLD, ANDERS (1834-1900)

FRA NÆRØFJORD 1879 Olje på lerret, 54x84

Signert og noe utydelig datert nede t.h.: A: Askevold 79 (?)

15 000-20 000

144 ASKEVOLD, ANDERS (1834-1900)

FRA HJØRUNDFJORD Olje på lerret, 49x83

Signert nede t.h.: Askevold:

Påtegnet på baksiden av rammen: «Hjörundfjord Askevold.».

10 000-15 000

123

145 EIEBAKKE, AUGUST (1867-1938)

TO KVINNER I SOMMERLANDSKAP Olje p책 lerret, 54x69

Signert nede t.v.: Aug. Eiebakke

30 000-40 000

146 GRIMELUND, JOHANNES (1842-1917)

ELVELANDSKAP FRA AMBOISE, LOIREDALEN 1882 Olje p책 lerret, 50x80

Signert, stedsbestemt og datert nede t.v.: Grimelund. Amboise 14 Novbr 1882.

20 000-30 000

147 SINDING, ELISABETH (1846-1930)

TO GRESSENDE HESTER 1899 Olje p책 lerret, 41x56

Signert og datert nede t.v.: Elisabeth Sinding 99

124

20 000-30 000

148 MUNTHE, GERHARD (1849-1929)

FORLEGG TIL KRISTINAFRISEN Akvarell på papir, 22x86

Signert nede t.h.: G Munthe

En del av utsmykning til Håkonshallen 1910-15.

30 000-40 000

149 MUNTHE, GERHARD (1849-1929)

ELVELANDSKAP, ØSTERDALEN 1911 Olje på lerret, 59x89

Signert og datert nede t.h.: Gerhard Munthe. 1911.

30 000-50 000

150 MUNTHE, GERHARD (1849-1929)

FRA ENEBAKK 1917 Olje på lerret, 50x70

Signert, stedsbestemt og datert nede t.v.: Gerhard Munthe. Enebak. 1917.

Påtegnet på baksiden, på blindrammen: «Enebak Skizze».

30 000-40 000

125

151 KROHG, CHRISTIAN (1852-1925)

STÅENDE PIKE

Olje på plate, 60x40

Signert nede t.h.: C Krohg 40 000-60 000

126

152 KROHG, PER (1889-1965)

VED KAIEN Olje på mahogniplate, 22x15,5 Signert nede t.v.: P. Krohg

På baksiden er platen utskåret med et barneansikt i profil. Påtegnet med tittel på fransk med blyant, på baksiden av platen: «Sur le quai».

20 000-25 000

127

153 HOLMBOE, THOROLF (1866-1935)

KONG OSCAR II PÅ FINNMARKSVIDDA Olje på papp, 20x28

Signert nede t.h.: Th H

Påtegnet (etter vår mening noe feilaktig) på baksiden av platen:

«Kong Carl På Hardangervidda Galtung». Antageligvis forlegg til

illustrasjonsarbeid. Holmboe har blant annet illustrert J. Børresen: Med kong Oscar II nordenfor Polarsirkelen 1903/1904.

8 000-10 000

154 HOLMBOE, THOROLF (1866-1935)

NORDAVIND ÅSGÅRDSTRAND Olje på lerret, 80x98

Signert nede t.h.: Th Holmboe

Påtegnet med tittel på baksiden, på blindrammen: «Nordenvind Aasgaardstrand».

20 000-30 000

155 ULVING, EVEN (1863-1952)

FRA NORDLAND Olje på lerret, 74x103

Signert nede t.h.: E. Ulving

Påtegnet med tittel på baksiden, på blindrammen.

128

20 000-30 000

156 HAAKØ, HANS (1897-1984)

KYSTLANDSKAP 1925 Olje på lerret, 69x88

Signert og datert nede t.h.: H. Haakö 1925.

15 000-20 000

157 TORSTEINSON, TORSTEIN (1876-1966)

KYSTLANDSKAP MED SEILBÅT 1939 Olje på lerret, 69x88

Signert og datert på baksiden av lerretet: Torstein Torsteinson. -39. UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo Mai 1940, kat.nr. 180.

10 000-15 000

158 NORMANN, ADELSTEEN (1848-1918)

RØD ROBÅT

Olje på lerret, oppklebet på plate, 27x34 Signert nede t.v.: A Normann

6 000-8 000

129

159 ERICHSEN, THORVALD (1868-1939)

FRA HOLMSBU 1930 Olje på lerret, 60x73

Signert og datert nede t.v.: Thv. Eichsen. 30.

40 000-60 000

160 ENGER, ERLING (1899-1990)

ELVELANDSKAP 1960 Olje på lerret, 34x46

Signert og datert nede t.h.: EE 60

7 000-9 000

161 GRØSTAD, ERLEND (1923)

FRA BLENGSDALEN I FLATDAL 1996 Olje på lerret, 60x81

Signert og datert nede t.v.: Erlend Grøstad 96

Signert, datert og påtegnet med tittelen av kunstneren på baksiden, på blindrammen.

130

8 000-10 000

LITTERATUR: Ole Rikard Høisæther: Reidar Aulie Kunst og kamp, Oslo 1998. Byen, den moderne byen, med sine høyblokker og industribygg tett i

tett var et yndet motiv for Reidar Aulie. På denne tiden i 1939 er det ikke lenger en tydelig sosialrealistisk tendens i bildene hans. Nå registrerer han mer nøkternt motivet og ser skjønnheten i det.

162 AULIE, REIDAR (1904-1977)

MORGEN OVER BYEN Olje på plate, 16x22

Signert nede t.h.: Aulie

Signert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden av platen: «Reidar Aulie Morgen over byen.» Også påtegnet antageligvis av kunstneren samme sted, men med en annen penn: «(Oslo) 1939.». UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo Mars 1939, kat.nr. 57.

15 000-20 000

131

LITTERATUR: Gunnar Sørensen: Erik Harry Johannessen Kaos Drøm Idyll, Oslo 1997.

Under overskriften En ny start, skriver Sørensen at Erik Harry Johannessen etter frigjøringen i 1945 gjenopptok arbeidet med grafikk og

maleri. I september-oktober 1947 presenterte

han nye malerier i blant annet Galleri Moderne Kunst i Oslo, hvor dette maleriet Vampyr var med.

Tolkningen av Erik Harry Johannessens bilder har endret seg fra å vektlegge hans religiøse

grublerier til å vektlegge hans inspirasjon fra tidligere tiders kunstuttrykk.

«Hans tidlige produksjon har en merkverdig mørkstemt helhetstone av gråbrunt og

gråfiolett, mens han senere arbeider med grønt, fiolett, sort og hvitt i de særeste varianter. Dette kan virke som negative karakteristikker, men

det er her problemet begynner når det gjelder å bedømme Erik Harry Johannessen. (…Hans)

særpreg og styrke ligger antagelig et helt annet sted enn der hvor den fra først av ble lokalisert. Den ligger neppe så mye i fantasirikdom,

selvutlevering og spontanitet, som evnen til

å revitalisere tradisjonelle symboler. (…) Som så mange norske kunstnere i modernismens

tidsalder, har Johannessen følt et behov for å

distansere seg fra den formale modernismen og søkte fotfeste i tradisjonen. Det gir seg utlsag i

hans parafrasering av kunsthistoriske referanser fra Baldisholteppet til Edvard Munch …». Sørensen, s. 58.

163 JOHANNESSEN, ERIK HARRY (1902-1980)

VAMPYR

Olje på lerret, 90x60

Signert oppe t.v.: E.H.J.

Signert, datert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden av lerretet: ««Vampyr.» Erik Harry Johannessen 1947.». UTSTILT: Galleri Moderne Kunst, Oslo 1947, kat.nr. 13 med tittel: «Vampyr». 20 000-30 000

132

164 NESJAR, CARL (1920)

KOMPOSISJON 1981 Blandingsteknikk, kullstift, acryl, trekull og sand på papir, 47x60 Signert og datert nede t.v.: Nesjar. ’81.

10 000-15 000

165 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)

KOMPOSISJON 1982 Olje på papir, 30x40

Signert og datert nede t.v.: Weidemann 82. Dedikasjon nede t.h.

20 000-30 000

166 NUPEN, KJELL (1955-2014)

PYRAMIDESKISSER I Olje på lerret, 29x73

Signert nede t.h.: K Nupen

Påtegnet «Pyramideskisse» tre steder, nede t.v. og t.h. og oppe på midten.

Signert, datert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden av lerretet: «Pyramideskisser I 1981/83. K. Nupen».

UTSTILT: Lillehammer kunstmuseum 25.03.-07.05.2000, kat.nr. 6 med tittel: «Lite tredelt bilde». 60 000-80 000

133

167 TUMLING MED TO HANKER Sølv, H: 3 cm Vekt: 26 gr

Bergen, 1745. Fullstemplet. Mester: Jens Kahrs, virksom 1738-81,

dette stempelet med året 1745. Bergen bystempel med året 1745.

Guardein: Jens Kahrs, virksom 1744-1765. Utydelig stempel: «8M» (?). Glatt korpus. Hankene senere? Senere gravyr med stilisert

bladverk i et bånd øverst opp mot munningsrand, ditto på

hankene. Eierinitialer gravert øverst mot munningsrand: «AOSN» og på motsatt side «IAS AID».

2 000

168 STAUP/BRUDEBEGER Sølv, H: 7 cm Vekt: 44 gr

Bergen, 1797. Fullstemplet. Mester: Johan Salomon Hind, virksom 1792-1817. Bergen bystempel. Guardein: Mathias Pettersen,

virksom 1790-1812. Årsstempel: 97. Månedsstempel: Stenbukken 21/12-21/1.

Konisk korpus og hvelvet fot drevet, punktgravert og punslet med blomst- og bladranke. Fotrand og munningsrand utbrettet og

glatte. Snodd tråd mellom korpus og fot. Bånd på øvre del av korpus med 5 kroker, ringer for løv. Løv mangler. Fot bøyd, med sprekk.

2 000

169 KÅSE Sølv, H: 7,5 cm Vekt: 53 gr

Trondheim, ca 1800. Mester: Engelbreth Knudsen Engelbrethsen Møller, virksom 1771-1812.

Rund, halvsirkelformet korpus gravert med akantusranker innenfor

en prikket linje som avgrensning. Utsparte, glatte medaljongfelt på begge sider under hankene, likeledes avgrenset av prikket linje. Det ene håndtaket er flatt og bredt, drevet med rocailler og bladverk.

Det andre håndtaket er støpt i form av fugl med utbredte vinger,

herunder anheng og ring til et løv. Et løv i form av skål med tvunnet tråd langs kanten, igjen med anheng og ring med et lite løv i form av et spyd. Glatt stett på profilert, hvelvet fot med flat fotring. Reparasjoner langs munningsrand fem steder. 3 000 134

170 LUKTEVANNSHUS Sølv, H: 7 cm Vekt: 19 gr

Bergen, ca 1870. Fullstemplet. Mester: Knud Olai Hansen,

virksom 1864-? Bergen bystempel med syv kuler. Stemplet: 131/3. Månedsstempel: 6M, juni (?). Et litt utydelig stempel: WL (?).

Hjerteformet på rektangulær fot med forgylt lokknapp i form

av en krone. Innvendig forgylt. Gravert, punslet og punktgravert langs alle kanter med stilisert mønster.

1 500

171 KANNE MED LOKK Stengods og sølv, H: 19 cm

Kanne: Egersund, ca. 1900. Sølvlokk, Drammen (Bragernes/

Strømsø), ca. 1810. Empire. Mester: Peter Jonsen, virksom 1802-1827. Kannen har hank. Korpus med sjablondekor i farger, påtegnet:

«Brudefølge fra Søndmør». Ikke gjennomgående sprekk nede ved fotrand. Sølvlokk med midtstilt mynt med portrett av Christian V 1694. Lokk med støpt stilisert bord rundt mynten. Gravert og punktgravert med bladranker på toppen av lokket, ellers glatt.

Senere punktgravering, bare svakt synlig, på lokket: «Erindring v/ den 9. Fembr 1869». (?) Jekk i form av palmett.

15 000-18 000

172 KANNE MED LOKK Bjerkerot, bonet, H: 24 cm Norge sent 1700-tallet.

Tre føtter skåret med bladverk. Lokk med midtstilt medaljong

likeledes skåret med bladverk i lavt relieff. Kanten av lokket bonet i svart. Hanken også skåret med bladverk. Jekk med stilisert

utskjæring i form av liggende løve med tungen ut av åpen kjeft

og med kule mellom forlabbene. Festet for jekken på hanken med rester av forgylling. Treplugg som fester lokket, ny. En liten sprekk i bunnen, to små sprekker fra bunnen og opp på siden av korpus. Et lite søkk i bunnen fylt i med et rødt stoff. Gammel reparasjon to steder på siden av lokket, med små rektangulære blikkplater stiftet med diverse blikk/stål-stifter.

6 000-8 000 135

173 VINKARAFFEL Grålig glass, H: 17 cm

Nøstetangen/Hurdal, ca. 1760-1800.

Korpus med sveifinger. Fotring tunget. Hakk ved munningsrand.

3 000-4 000

174 VINKARAFFEL Klart glass, H: 18 cm

Hurdal/Gjøvik, ca. 1800-1830.

Korpus med sveifinger. Fotring tunget. Litt blakk innvendig.

2 000-3 000

175 VINGLASS

«NØGEN JOMFRU» Grålig glass, H: 16,5 cm

Trolig norsk, Nøstetangen/Hurdal, ca. 1770-1800.

Traktformet klokke som går rett over i avsmalnende stett med

luftboble. Bred, svakt hvelvet fotplate med ombrettet kant. Hakk i munningsrand.

136

2 000

176 VINGLASS

«NØGEN JOMFRU» Grålig glass, H: 15,5 cm

Antageligvis Norge, sent 1700-tallet, tidlig 1800-tallet.

Traktformet klokke som går rett over i avsmalnende stett med

luftboble. Bred, svakt hvelvet fotplate med ombrettet kant. Rester av forgylling langs munningsrand.

1 000

177 VINGLASS Grålig glass, H: 15,5 cm

Antageligvis Norge, sent 1700-tallet, tidlig 1800-tallet.

Traktformet klokke som går rett over i avsmalnende stett uten

luftboble. Bred, svakt hvelvet fotplate med ombrettet kant. Slipt fotrand.

1 000

178 VINGLASS

«NØGEN JOMFRU» Grålig glass, H: 15 cm

Antageligvis Norge, sent 1700-tallet, tidlig 1800-tallet.

Traktformet klokke som går rett over i avsmalnende stett med

luftboble. Bred, svakt hvelvet fotplate med ombrettet kant. Stetten er limt mot fotplaten. Slipt fotrand.

300

137

179 VINGLASS Klart glass, H: 14 cm

England, 1800-tallet.

4 stk. Benhvite spiraler i stett med to knopper. 2 glass med slipt fotrand.

2 000-3 000

180 VINGLASS Klart glass, H: 14,3 cm England, 1800-tallet.

Benhvite spiraler og en svart tr책d i stett med to knopper. Slipt fotrand.

500- 700

181 VINGLASS Klart glass, H: 14,3 cm England, 1800-tallet.

Benhvite spiraler og svart spiral i stett med to knopper.

138

500- 700

182 VINGLASS Klart glass, H: 16,5 cm

England, sent 1700-tallet.

Hvite spiraler i stett med en knopp. Slipt fotrand.

500- 700

183 HETVINSGLASS Grålig glass, H: 16,5 cm England, senere.

Luftspiraler i stett. Luftspiralene går opp i nederste del av klokken. Bølget glasstråd midt på stetten.

500- 700

184 VINGLASS Klart glass, H: 16 cm

England, sent 1700-tallet.

Hvite spiraler i stetten. Nedre del av klokken med rette fasetter. Slipt fotrand.

500- 700

139

185 VINGLASS Klart glass, H: 17,3 cm

England, sent 1700-tallet.

Hvite spiraler i stetten. Antageligvis litt slipt fotrand.

500- 700

186 VINGLASS Klart glass, H: 14,8 cm

England, sent 1700-tallet.

Hvite spiraler i stetten. Nag i fotrand.

500- 700

187 VINGLASS Klart glass, H: 15,7 cm England, senere.

Hvite spiraler i stetten. Slipt fotrand.

140

500- 700

188 VINGLASS Klart glass, H: 15,5 cm

England, tidlig 1800-tall.

Benhvite spiraler i stetten. Slipt fotrand.

500- 700

189 VINGLASS Klart glass, H: 15,5 cm

England, sent 1700-tallet.

Hvite spiraler i stetten. Slipt fotrand.

500- 700

190 VINGLASS Klart glass, H: 15 cm

England, sent 1700-tallet.

Hvite spiraler i stetten. Antageligvis litt slipt fotrand.

500- 700

141

191 VINGLASS Klart glass, H: 14,7 cm

England, sent 1700-tallet.

Hvite spiraler i stetten. Antageligvis litt slipt fotrand.

500- 700

192 HETVINSGLASS Klart glass, H: 11,6 cm

England, sent 1700-tallet.

Hvite spiraler i stetten. Tykk fotplate.

500- 700

193 HETVINSGLASS Klart glass, H: 11,7 cm

Norge/England, senere. Luftspiraler i stetten.

142

500- 700

194 HETVINSGLASS Klart glass, H: 12,1 cm

Norge/England, senere. Luftspiraler i stetten.

500- 700

195 VINGLASS Klart glass, H: 15 cm England, senere.

RĂ¸d og hvit spiral i stetten.

500- 700

196 VINGLASS Klart glass, H: 15 cm

Norge/England siste del av 1700-tallet. Hvite spiraler i stetten.

2 000-3 000

143

197 VINGLASS Klart glass, H: 14 cm

Norge/England siste del av 1700-tallet. Hvite spiraler i stetten. Slipt fotrand.

1 500-2 000

198 VINGLASS Grålig glass, H: 16 cm

Tyskland, sent 1700-tallet.

5 stk. Rund klokke avsmalnende mot stett. Fasettslipt stett og nedre del av klokke. Øvre del av klokke glatt med gravyr. Bred fotplate, glattslipt på undersiden. Rikt gravert på klokke med

kronet eierinitial «JDL», i kartusj i form av frodig blomster- og

bladverk med overflødighetshorn med frukter. På motsatt side

antageligvis koloniale motiver og symboler så som to hjerter, og drikkevers på tysk:

«Alter Wein und altes geldt, ist was schönes in der Welt, aber über diese zweÿe, ist die freundschaft und die freÿ»; «Viel versprechen

wenig halten, kan die Freundschaft bald zu spalten, ich bin von der

alten Welt, die ihr Wordt gefreÿlich hält»; «Mein heitze bleib es dir, und deines, mir verschrieben, was geht es andere an, wan wir uns freÿlich lieben»; «Lauter glücke ohne sücke, lauter Freundschaft

ohne tücke (?), lauter Freude sonder schmertzen, wünsch ich dir aus treuen Hertzen» og «In den wercken, wie in wordten, freüer Freund in allen orthen.» Samt i det koloniale motivet med en

busk med to hjerter under og skyer over: «Allzeit Freund keinmal Feindt». 4 stk. med nag langs munningsrand.

4 000-6 000

199 FLASKE Grønt glass, H: 29 cm.

Antageligvis dansk. Tidlig 1800-tallet.

Langhalset med profilert ring rundt tuten.

144

1 000

Välkommen till

Lysekil Holma GK!

Munkedals Herrgård

Bara en timme från Norge ligger Sveriges nyaste 18-håls golfbana öppnad. Banan är uppbyggd enligt senaste teknologi och i bästa material (sandkappa på fairway, uppbyggda greener, rödsvingel mm) vilket medför att den håller toppkondition i alla väderlag samt dessutom långt ut på säsongen.

Banan har karaktär av skotsk hedbana inpassad i det bohuslänska kulturlandskapet bland klippor, ekar och vatten - en unik och vacker upplevelse. Tel: +46 (0)523 480 40 • www.holmagolf.se • info@holmagolf.se

Välkommen till Munkedals Herrgård HOTELL KONFERENS GOLFPAKET

Telefon: 0524-28500 • Sörbygdsvägen 1, Munkedal • www.munkedalsherrgard.se

“En kulturell pustepause i Østerdalen midt mellom Oslo og Trondheim”

otellanlegget (tidligere Koppangtunet Hotell), i Koppang sentrum består av et nyere hotellbygg, en scenebygning og ni gamle tømmerhus 1600 – 1800, samlet i et stort tun. En av bygningene er den berømte og unike “Barfrøstua”, som ble fredet av Riksantikvaren allerede i 1923. Alle bygningene har en grundig dokumentert historie og utgjør et bygdemuseum fra det historiske Østerdalen. Våre ideer er å utvikle Stor-Elvdal Hotell til aktiv benyttelse innen kunst- og kulturformidling, å legge vekt på servering av norsk kvalitetsmat og å tilby hyggelig overnatting.

Stor-Elvdal Hotell

I tillegg til alle bygningene disponerer vi også hovedbygningen og festsalen på storgården Nordstu et steinkast unna. Hotellanlegget vil derfor egne seg svært godt til lukkede selskaper og arrangementer som bryllup, firmafester, jubileer etc. Vi kan tilby egen restaurant samt pub & café ute og innendørs. Etter avtale tar vi gjerne med våre besøkende på en privat omvisning av bygningene og kunstsamlingen. Stor-Elvdal Hotell, avdeling Nordstu

Arnold Haukeland «Bølgen» 1979/80 Syrefast stål, H: 190 cm + sokkel, signert. Blir under arrangementet «Koppang tar Bølgen» 11. juli 2015 gjenoppsatt på hotellet etter 15 års fravær. Skulpturen ble avduket samme sted i oktober 1980 med kunstneren til stede. Denne gangen vil kunsthistoriker Holger Koefoed stå for avdukingen.

Telefon: 62 46 04 55 • Epost: post@koppangtunet.no

Hvaler Sommerfestival 2015 på Hvaler Gjestgiveri

28. juni Ingrid Bjørnov 4. juli Jonas Fjeld 10. juli Lisa Tønne 11. juli Jørn Hoel 17. juli Kurt Nilsen

18. juli deLillos 24. juli Bettan 28. juli Jan Eggum 29. juli Totland og Styve 2. aug Ingrid Bjørnov

Fra 1. oktober har Hvaler Gjestgiveri gleden av å ønske gjester velkommen til enestående måltider også i Fredrikstad sentrum. I over 100 år gamle omgivelser og med en beliggenhet ved Vesterelven presenterer vi også der kun det beste av mat og drikke.

Hjertelig velkommen – det være seg her eller der!

www.hvaler-gjestgiveri.no • post@hvalergjestgiveri.no Tlf.: 69 37 82 00 • Følg oss på Facebook

AL FABET ISK R EGISTER OV E R KU NS TNE R E GREV WEDELS MODERNE OG KLASSISKE AUKSJON MANDAG 1. JUNI 2015 KL 18.00 AUKSJON MANDAG 8. JUNI 2015 KL 18.00 142 Askevold, Anders (1834-1900) Fjordlandskap med folkeliv 1893......................................... 123

183 Hetvinsglass . ...........................................................................................................................................139

143 Askevold, Anders (1834-1900) Fra Nærøfjord 1879.................................................................. 123

193 Hetvinsglass . ........................................................................................................................................... 142

144 Askevold, Anders (1834-1900) Fra Hjørundfjord....................................................................... 123 18 Askevold, Anders (1834-1900) Ved vanningsstedet 1858.........................................................36

109 Astrup, Nikolai (1880-1928) Bygdetyvens død..............................................................................111

22 Astrup, Nikolai (1880-1928) Fugl på sten.......................................................................................44

192 Hetvinsglass . ........................................................................................................................................... 142

194 Hetvinsglass . ...........................................................................................................................................143 11 Heyerdahl, Hans (1857-1913) Trær i Åsgårdstrand......................................................................24

153 Holmboe, Thorolf (1866-1935) Kong Oscar II på Finnmarksvidda......................................128

25 Astrup, Nikolai (1880-1928) Julaften på Sandalstrand..............................................................50

154 Holmboe, Thorolf (1866-1935) Nordavind Åsgårdstrand.......................................................128

26 Astrup, Nikolai (1880-1928) Juninatt, Prestegårdshagen......................................................... 52

163 Johannessen, Erik Harry (1902-1980) Vampyr.......................................................................... 132

20 Astrup, Nikolai (1880-1928) Juninatt i haven.............................................................................. 40 21 Astrup, Nikolai (1880-1928) Kvennagong......................................................................................42

24 Astrup, Nikolai (1880-1928) Liten kornstaur.................................................................................48 23 Astrup, Nikolai (1880-1928) Vårnatt og seljekall........................................................................ 46

162 Aulie, Reidar (1904-1977) Morgen over byen................................................................................131

3 Balke, Peder (1804-1887) Gaustadtoppen........................................................................................ 8

1 Balke, Peder (1804-1887) Nordkapp.................................................................................................... 4

2 Balke, Peder (1804-1887) Utsyn mot København........................................................................... 6

156 Haakø, Hans (1897-1984) Kystlandskap 1925..............................................................................129

115 Johnson, Kaare Espolin (1907-1994) Enken.................................................................................113

114 Johnson, Kaare Espolin (1907-1994) Lofotskøyter....................................................................113 113 Johnson, Kaare Espolin (1907-1994) Mot Lofoten....................................................................112

116 Johnson, Kaare Espolin (1907-1994) Nykene i storm...............................................................113

171 Kanne med lokk ..................................................................................................................................... 135 172 Kanne med lokk ..................................................................................................................................... 135 110 Karsten, Ludvig (1876-1926) Akt 1914..............................................................................................111

139 Boll, Reinholdt (1825-1897) Kystlandskap med folkeliv........................................................... 122

28 Karsten, Ludvig (1876-1926) Fra Gilleleje 1916..............................................................................56

145 Eiebakke, August (1867-1938) To kvinner i sommerlandskap.............................................. 124

107 Kittelsen, Theodor (1857-1914) En spøkelseshistorie og et portrett.....................................110

17 Ender, Axel (1853-1920) Søstre, Hallingdal 1915............................................................................34

151 Krohg, Christian (1852-1925) Stående pike..................................................................................126

6 Baade, Knud (1808-1879) Norsk strandparti i måneskinn 1851................................................14

16 Ender, Axel (1853-1920) Kvinne med muffe 1882.........................................................................32

19 Kavli, Arne (1878-1970) Kvinne ved grind........................................................................................38

12 Kittelsen, Theodor (1857-1914) Fossegrimen 1882.......................................................................26

160 Enger, Erling (1899-1990) Elvelandskap 1960.............................................................................130

27 Krohg, Per (1889-1965) Japanerinnen 1912.....................................................................................54

33 Erichsen, Thorvald (1868-1939) Fra Kjelsøy 1929....................................................................... 66

169 Kåse .............................................................................................................................................................134

35 Erichsen, Thorvald (1868-1939) Vinduet 1927..............................................................................70

102 Lokkpokal................................................................................................................................................... 106

117 Fjell, Kai (1907-1989) Bruden..............................................................................................................114

138 Lorck, Karl (1829-1882) To barn ser på pike som knipler...........................................................121

159 Erichsen, Thorvald (1868-1939) Fra Holmsbu 1930..................................................................130

34 Erichsen, Thorvald (1868-1939) Hage med blomster 1903..................................................... 68

44 Fat.....................................................................................................................................................................83

36 Fjell, Kai (1907-1989) Kvinnehode 1954............................................................................................ 72 119 Fjell, Kai (1907-1989) Pikehode..........................................................................................................114

120 Fjell, Kai (1907-1989) Stjernebilder................................................................................................... 115

118 Fjell, Kai (1907-1989) Vår.....................................................................................................................114

152 Krohg, Per (1889-1965) Ved kaien.....................................................................................................127

111 Leger, Fernand (1881-1955) Ballet Suedois.....................................................................................112

104 Lommelerke Løveflaske...................................................................................................................... 107

46 Luktevannshus...........................................................................................................................................84 47 Luktevannshus...........................................................................................................................................84 170 Luktevannshus ....................................................................................................................................... 135 137 Lund, Bernt (1812-1885) Utsyn mot Akershus festning og slottet 1842................................121

199 Flaske............................................................................................................................................................144

30 Lund, Henrik (1879-1935) Gunbjør vasker klær............................................................................ 60

161 Grøstad, Erlend (1923) Fra Blengsdalen i Flatdal 1996............................................................130

31 Lund, Henrik (1879-1935) Ved vinduet.............................................................................................62

146 Grimelund, Johannes (1842-1917) Elvelandskap fra Amboise, Loiredalen 1882............. 124 133 Gude, Hans Fredrik (1825-1903) Fra Drøbak 1875.....................................................................120

32 Lund, Henrik (1879-1935) Lektoren 1933......................................................................................... 64

41 Lysestaker.....................................................................................................................................................82

7 Gude, Hans Fredrik (1825-1903) Fra Sandvika 1881.................................................................... 16

149 Munthe, Gerhard (1849-1929) Elvelandskap, Østerdalen 1911............................................. 125

134 Gude, Hans Fredrik (1825-1903) Landskap med innsjø 1878.................................................120

150 Munthe, Gerhard (1849-1929) Fra Enebakk 1917....................................................................... 125

131 Gundersen, Gunnar S. (1921-1983) Fugl 1969.............................................................................118

140 Müller, Morten (1828-1911) Kystlandskap med folkeliv 1887................................................. 122

8 Gude, Hans Fredrik (1825-1903) Kystlandkap 1859.....................................................................18

135 Gude, Hans Fredrik (1825-1903) Storm på heden 1872............................................................120

121 Gundersen, Gunnar S. (1921-1983) Komposisjon....................................................................... 115

122 Gundersen, Gunnar S. (1921-1983) Komposisjon....................................................................... 115

148 Munthe, Gerhard (1849-1929) Forlegg til Kristinafrisen........................................................ 125 141 Munthe, Ludvig (1841-1896) Kystlandskap med folkeliv......................................................... 122

40 Nerdrum, Odd (1944) Twin mother by the Sea 1999................................................................. 80 164 Nesjar, Carl (1920) Komposisjon 1981.............................................................................................133

123 Gundersen, Gunnar S. (1921-1983) Komposisjon.......................................................................116

158 Normann, Adelsteen (1848-1918) Rød robåt..............................................................................129

125 Gundersen, Gunnar S. (1921-1983) Komposisjon.......................................................................116

103 Potpourikrukke med lokk................................................................................................................... 107

128 Gundersen, Gunnar S. (1921-1983) Komposisjon....................................................................... 117

147 Sinding, Elisabeth (1846-1930) To gressende hester 1899..................................................... 124

124 Gundersen, Gunnar S. (1921-1983) Komposisjon.......................................................................116 126 Gundersen, Gunnar S. (1921-1983) Komposisjon....................................................................... 117

166 Nupen, Kjell (1955-2014) Pyramideskisser I..................................................................................133

29 Rom, Henrik (1887-1919) På solsiden................................................................................................58

129 Gundersen, Gunnar S. (1921-1983) Komposisjon.......................................................................118

39 Sitter, Inger (1929-2015) Komposisjon 1984...................................................................................78

132 Gundersen, Gunnar S. (1921-1983) Komposisjon.......................................................................119

43 Skål på tre ben...........................................................................................................................................83

9 Hertervig, Lars (1830-1902) Myrlendt terreng med husklynge 1865.....................................20

168 Staup/Brudebeger ................................................................................................................................134

130 Gundersen, Gunnar S. (1921-1983) Komposisjon.......................................................................118

127 Gundersen, Gunnar S. (1921-1983) Komposisjon 1968............................................................ 117 10 Hertervig, Lars (1830-1902) Seilbåter på opprørt hav................................................................22

48 Skål...................................................................................................................................................................85 108 Sohlberg, Harald (1869-1935) Fiskerens hus.................................................................................111 136 Stoltenberg, Matthias (1799-1871) Fra Disen i Hamar.............................................................121

94 Hetvinsglass..............................................................................................................................................104

42 Tedåse............................................................................................................................................................83

99 Hetvinsglass..............................................................................................................................................105

15 Thaulow, Frits (1847-1906) Fransk landsbygate med hus.........................................................31

98 Hetvinsglass..............................................................................................................................................105

148

45 Tedåse på tre ben med lokk................................................................................................................84

13 Thaulow, Frits (1847-1906) Kutteren Friheden 1892...................................................................28

188 Vinglass .......................................................................................................................................................141

14 Thaulow, Frits (1847-1906) Losbåt, slørende 1874...................................................................... 30

189 Vinglass .......................................................................................................................................................141

106 Thaulow, Frits (1847-1906) Marias måned...................................................................................110

191 Vinglass ...................................................................................................................................................... 142

5 Tidemand, Adolph (1814-1876) Pifferaro Antonio 1841..............................................................12

196 Vinglass ......................................................................................................................................................143

105 Thaulow, Frits (1847-1906) Måkene................................................................................................110

4 Tidemand, Adolph (1814-1876) Kunstnerens mor....................................................................... 10

157 Torsteinson, Torstein (1876-1966) Kystlandskap med seilbåt 1939...................................129 167 Tumling med to hanker .....................................................................................................................134

155 Ulving, Even (1863-1952) Fra Nordland.........................................................................................128

190 Vinglass .......................................................................................................................................................141 195 Vinglass ......................................................................................................................................................143 197 Vinglass ......................................................................................................................................................144 198 Vinglass ......................................................................................................................................................144 49 Vinglass «Chrystal Desert»................................................................................................................... 86

61 Vinglass........................................................................................................................................................ 93

50 Vinglass «Chrystal Desert»....................................................................................................................87

63 Vinglass........................................................................................................................................................ 93

54 Vinglass «Chrystal Desert»................................................................................................................... 90

62 Vinglass........................................................................................................................................................ 93 64 Vinglass........................................................................................................................................................ 94

65 Vinglass........................................................................................................................................................ 94

66 Vinglass........................................................................................................................................................ 94

67 Vinglass.........................................................................................................................................................95

68 Vinglass.........................................................................................................................................................95

69 Vinglass.........................................................................................................................................................95

70 Vinglass........................................................................................................................................................ 96

53 Vinglass «Chrystal Desert»................................................................................................................... 90 55 Vinglass «Chrystal Desert».................................................................................................................... 91 56 Vinglass «Chrystal Desert».................................................................................................................... 91 57 Vinglass «Chrystal Desert».................................................................................................................... 91 58 Vinglass «Chrystal Desert»....................................................................................................................92

59 Vinglass «Chrystal Desert»....................................................................................................................92

86 Vinglass «Danziger Kelchen»...............................................................................................................101 87 Vinglass «Danziger Kelchen»...............................................................................................................101

71 Vinglass........................................................................................................................................................ 96

88 Vinglass «Danziger Kelchen»..............................................................................................................102

73 Vinglass.........................................................................................................................................................97

90 Vinglass «Nøgen Jomfru»....................................................................................................................102

72 Vinglass........................................................................................................................................................ 96

74 Vinglass.........................................................................................................................................................97

75 Vinglass.........................................................................................................................................................97

76 Vinglass........................................................................................................................................................ 98 77 Vinglass........................................................................................................................................................ 98 78 Vinglass........................................................................................................................................................ 98 79 Vinglass........................................................................................................................................................ 99

80 Vinglass........................................................................................................................................................ 99

52 Vinglass «Grev Molke»........................................................................................................................... 90

91 Vinglass «Nøgen Jomfru»....................................................................................................................103

92 Vinglass «Nøgen Jomfru»....................................................................................................................103 93 Vinglass «Nøgen Jomfru»....................................................................................................................103 175 Vinglass «Nøgen Jomfru»....................................................................................................................136

176 Vinglass «Nøgen Jomfru».................................................................................................................... 137 178 Vinglass «Nøgen Jomfru».................................................................................................................... 137 60 Vinglass «Perl Kelchen»..........................................................................................................................92

81 Vinglass........................................................................................................................................................ 99

82 Vinglass «Perl Kelchen»....................................................................................................................... 100

97 Vinglass.......................................................................................................................................................105

84 Vinglass «Perl Kelchen»....................................................................................................................... 100

89 Vinglass.......................................................................................................................................................102 100 Vinglass...................................................................................................................................................... 106

101 Vinglass...................................................................................................................................................... 106

83 Vinglass «Perl Kelchen»....................................................................................................................... 100 85 Vinglass «Perl Kelchen».........................................................................................................................101 51 Vinglass «Slanger med butte Klokker Chrystal»........................................................................... 89

177 Vinglass ...................................................................................................................................................... 137

95 Vinkaraffel.................................................................................................................................................104

180 Vinglass ......................................................................................................................................................138

174 Vinkaraffel ................................................................................................................................................136

179 Vinglass ......................................................................................................................................................138 181 Vinglass ......................................................................................................................................................138

182 Vinglass ......................................................................................................................................................139

173 Vinkaraffel ................................................................................................................................................136

96 Vinkaraffel med stopper.....................................................................................................................104 38 Weidemann, Jakob (1923-2001) Impressions de la Nature 1981............................................76

184 Vinglass ......................................................................................................................................................139

165 Weidemann, Jakob (1923-2001) Komposisjon 1982.................................................................133

186 Vinglass ......................................................................................................................................................140

112 Widerberg, Frans (1934) De usynlige..............................................................................................112

185 Vinglass ......................................................................................................................................................140 187 Vinglass ......................................................................................................................................................140

37 Weidemann, Jakob (1923-2001) Såmannen 1965....................................................................... 74

F O RHÅNDSBUD Forhåndsbud kan sendes via vår nettside www.gwpa.no eller på epost post@gwpa.no

Forhåndsbud behandles konfidensielt og må være Grev Wedels Plass Auksjoner ihende senest dagen før auksjonen. Forhåndsbud må inneholde katalognummer, tittel, bud eksklusiv 20% omkostninger.

I tillegg må vi ha navn, adresse, telefonnummer og evt. epost-adresse for å kunne bekrefte budet. Se kjøpsvilkår s. 2.

149

152

Nikolai Astrup, Juninatt i haven Kat.nr. 20

Grev Wedels Moderne og Klassiske Auksjon mandag 1. juni 2015 kl 18.00 Auksjon mandag 8. juni 2015 kl 18.00

GREV WEDELS PLASS AUKSJONER GREV WEDELS PLASS 2, N-0151 OSLO, NORWAY | +47 22862186 | POST@GWPA.NO | WWW.GWPA.NO