PREVIEW Høsten 2021 by Grev Wedels Plass Auksjoner

PREVIEW

HØSTENS UTVALGTE · KUNST PÅ PAPIR · MUNCH-AUKSJONEN 2021

Gustav Vigeland, Sinnataggen Christian Skredsvig, Oktobermorgen ved Grez Harald Sohlberg, Uværsstemning 1904 Ludvig Karsten, Akt 1913

PREVIE W HØSTENS UTVALGTE: Onsdag 24. november kl. 18.00, Stranger-salen, Gamle Logen. Siste innleveringsdag: Tirsdag 9. november. Katalog på nett: 12. november. Hans Richard Elgheim Telefon: 920 42 306 hansrichard.elgheim@gwpa.no

Alternativer for budgivning: 1. Bud i salen. 2. Forhåndsbud. Legges inn via katalogen på nett. 3. Telefonbud. Bestilles via katalogen på nett, eller på mail. 4. Online bud. Registrering via våre hjemmesider fra 12. november.

KUNST PÅ PAPIR: Nettauksjon 19. november – 1. desember. Siste innleveringsdag: Mandag 15. november. Katalog på nett: 19. november. Nini A. W. Eitzen Telefon: 481 21 537 nini.eitzen@gwpa.no

MUNCH-AUKSJONEN 2021: Lørdag 11. desember kl. 15.00, Festsalen, MUNCH. Siste innleveringsdag: Mandag 15. november. Katalog på nett: 19. november. Alternativer for budgivning: 1. Bud i salen for inviterte. 2. Forhåndsbud. Legges inn via katalogen på nett. 3. Telefonbud. Bestilles via katalogen på nett, eller på mail. 4. Online bud. Registrering via våre hjemmesider fra 19. november.

Maria Chr. P. Høy Telefon: 917 11 845 maria.hoy@gwpa.no

KONTAKT Grev Wedels Plass Auksjoner Gamle Logen Grev Wedels Plass 2 N-0151 Oslo Telefon: 22 86 21 86 post@gwpa.no www.gwpa.no

PREVIEW Høsten 2021. Intendant for kunsthistorie: Nini Eitzen. Fotografering: Morten Henden Aamot. Katalogdesign og trykk: BK Grafisk AS. Utgitt av Grev Wedels Plass Auksjoner AS. © 2021 Grev Wedels Plass Auksjoner AS

Selges på Høstens Utvalgte, 24. november. For flere smaksprøver se www.gwpa.no.

«FOR MIG ER ALT SKJØNT SOM HAR LIV». – Gustav Vigeland Gustav Vigeland var en fabelaktig skildrer av mennesket i alle livets faser. Han ville skildre hele livssyklusen og barnets verden er formidlet med like stor innlevelse som voksenverdenen.

VIGELAND, GUSTAV 1869-1943

SINNATAGGEN Bronse H: 35 cm. Signert på plinten: G Vigeland PROVENIENS: Halvdan Mustad, 1917. NOK 1 500 000–2 000 000

«Graatende gut», «Sint gutt» eller «Sinnataggen» hører til Gustav Vigelands store fonteneprosjekt. Fonteneprosjektet var tenkt utført flere steder i byen, før det ble klart at han ville få mulighet til å oppføre det i Frognerparken. Prosjektet ble arbeidet på og omarbeidet en rekke ganger, og denne versjonen av «Sinnataggen» var ment som en av skulpturene som skulle omkranse selve fontenen. Han gjorde om på det hele og «Sinnataggen» slik den nå fremstår i parken ble gjort større, den ble flyttet og plassert blant skulpturene på broen. Denne versjonen av «Sinnataggen» er en som ikke kom til utførelse på Gustav Vigelands endelige fonteneanlegg. I 1889 reiste han til hovedstaden og tok kontakt med Brynjulf Bergslien. Den unge Vigeland ble hjulpet frem av professor Lorentz Dietrichson og billedhuggeren Brynjulf Bergslien og var som det står i Norsk kunstnerleksikon i 1889 «en ambisiøs nyklassisist». I 1890-årene reiste han mye og udannet seg i skulptørfaget. Som det videre står i Nkl: 90-årene var Vigelands reise- og utdannelsesår: ett år i Kbh. 1891, seks måneder i Paris 1893, en måned i Berlin 1894, fire måneder i Berlin og Firenze 1895, syv måneder i Italia 1896. I Paris traff han Auguste Rodin flere ganger, og fikk adgang til Rodins atelier. Rodins nybarokke stillingsmotiver og impresjonistiske modelleringsteknikk, og ikke minst de litterære motivene, virket overveldende på Vigeland. Men 90-årenes begeistring for Italia og ungrenessansen trakk ham samtidig i en annen retning. Den egyptiske skulpturens strenghet tiltalte også. I tegningene på slutten av 90-tallet eksperimenterte Vigeland da også med fastere komposisjoner

Gustav Vigeland ble født 11. april 1869 i Halse ved Mandal. Flere i hans slekt var treskjærere ved siden av arbeidet med jordbruk og fiske. Faren hans, Elesæus Thorsen (1835-1886), brøt opp og begynte som møbelsnekker. Hans mor, Anna Aanensdatter (1835-1907), lot barna ofte besøke sin fars gård, Vigeland i Sør-Audnedal, og Gustav fikk et godt forhold til sin morfar. I 1889 tok Vigeland gårdsnavnet som sitt etternavn. Selv om forholdene ikke var helt ideelle, fikk Gustav gjennomført grunnskolen og gått noen år på middelskolen. Han følte seg kallet til sin kunstnergjerning. Han øvet seg i å tegne og han var interessert i det han kunne se i bøker av store skulptører som Michelangelo, Leonardo da Vinci og Bertel Thorvaldsen. Gustav Vigeland vokste nærmest opp på Vigeland i Sør-Audnedal. I voksen alder tilbrakte han så og si hver sommer på feriestedet Breime i Lindesnes.

Selges på Høstens Utvalgte, 24. november. For flere smaksprøver se www.gwpa.no.

SOLID PROVENIENS: Vigeland-museet og dets konservatorer har funnet frem Regning nr. 875 fra Kristiania Kunst & Metalstøberi ved Ernst Poleszynski, som viser at «Graatende gut» ble støpt i bronse i juni 1917 til Halvdan Mustad. Proveniensen viser at dette eksemplaret av «Sinnataggen» er ett av de få, antagelig færre enn ti, som ble støpt i Gustav Vigelands levetid. Det er denne lille versjonen av «Sinnataggen» Vigeland fikk støpt et ganske lite antall av, og altså ikke versjonen av «Sinnataggen» som er plassert på broen i Vigelandsparken. Vigeland nummererte ikke eksemplarene og noterte heller ikke noe sted antallet, det er museet som i dag har oversikt over eksemplarene. Det er meget sjelden at ett av disse få eksemplarene av «Sinnataggen» kommer for salg. Vi hadde ett for salg i 2017. I det hele tatt er det få originaler av Gustav Vigeland i privat eie, han overlot eiendomsrett til de fleste av sine skulpturer til Oslo Kommune mot å få bygget atelier og bolig i Nobels gate, det som nå er Vigeland-museet.

LITTERATUR: Hans P. Lødrup: Gustav Vigeland, Oslo 1945. Tone Wikborg: Gustav Vigeland, Oslo 1983. Tone Wikborg: Gustav Vigeland, Oslo 2001, denne lille versjonen «Sint gutt» i bronse fra 1911, avbildet s. 285. Wikipedia. Erik Mørstad: «Gustav Vigeland», Nkl. Snl. www.vigeland.museum.no, Vm.

Selges på Høstens Utvalgte, 24. november. For flere smaksprøver se www.gwpa.no.

Skisse av «Sint Gutt» eller «Sinnataggen» fra 1901.

Gutt i urnehank. Urne til

Penn 20,4x16 cm. Første

fontenen. Penn 15,5x20 cm.

gang Gustav Vigeland

Skisse av Gustav Vigeland

tegnet dette motivet.

fra 1901. Foto: Wikborg

Foto: Wikborg 1983, s. 199.

1983, s. 158.

og enklere formspråk. Vigeland prøvde å bryte med impresjonismens skulpturog romoppfatning og med Rodins sensualisme. En radikal omlegging trådte likevel først i kraft med granittgruppene fra 1913. I reiseårene var Vigeland søkende, men på ett punkt var han helt konsekvent: Opposisjon mot åttiårsgenerasjonen og naturalismen. Den negative holdningen slo rot på Den kgl. Tegneskole og ble forsterket gjennom tilknytningen til det nyromantiske kunstnermiljøet og med kjennskapet til den internasjonale symbolismen. Vigelands skulptur fra 1890-årene har karakter av personlige bekjennelser. Fantasiskulpturene, dvs. småskulpturer beregnet for bronsestøping, domineres av intense følelser og av psykologisk innsikt, og de er blottet for enhver form for ironisk distanse. Gustav Vigeland hadde sett flere fonteneanlegg i utlandet, og han viste tidlig interesse for å lage noe liknende selv. Som Wikborg skriver: For en ambisiøs ung billedhugger måtte tanken på en gang å lage en fontene med skulpturer virke forlokkende. Det

finnes da også en rekke fontenetegninger fra Vigelands hånd ut gjennom 1890-årene, ikke minst fra oppholdene i Italia. I september (1900) laget han en plastisk skisse av seks menn som bærer et kar; vannet var tenkt å skulle renne i loddrette, ujevne striper fra karet og ned i bassenget. S. 141. Videre heter det i Nkl: Vigeland ønsket tidlig å manifestere seg som monumentalbilledhugger. Han drømte om suksessoppgaver, helst i hovedstaden. Rundt århundreskiftet syslet han derfor med mange fonteneprosjekter, bl.a. foreslo han fontener i Trondheim og Kragerø. I Hamar realiserte han en liten fontene (1899) som likner på George Minnes brønn med guttefigurer (ca. 1896-98). Det er i hans planer for et fonteneanlegg «Sinnataggen» for første gang kommer inn i bildet. Denne første versjonen, modellert i leire, av «Sint gutt» fra 1911, var tenkt til en nisje mellom relieffene på den store fontenen. Wikborg, s. 285. Han hadde ennå ikke oppgitt ideen med

Selges på Høstens Utvalgte, 24. november. For flere smaksprøver se www.gwpa.no.

figurer i nisjer mellom hvert av relieffene, og modellerte i disse årene en rekke små skulpturer til dette formål. Motiver kunne han finne ved å bla i sine tusener av tegninger; i 1911 modellerte han altså blant annet en sint liten gutt som han hadde tegnet i London ti år tidligere. Serien med nisjeskulpturer ble aldri gjennomført, men enkelte av figurene skulle dukke opp igjen i større format på et senere tidspunkt og i en annen sammenheng. Wikborg, s. 285. Wikborg skriver videre: Mot slutten av året 1905 skjedde noe som satte fart i fontenearbeidet. Det gikk rykter om at komiteen som planla et Eidsvollsmonument til 100-årsjubileet for Grunnloven i 1914, kastet begjærlige blikk i retning av Brændevinssamlagets fond til fontene på Eidsvolls plass. … . Vigeland våget ikke å vente lenger. Han la annet arbeid til side, og 14. januar 1906 hadde han ferdig et skissemessig utkast til fontenen som ga et inntrykk av helhetsvirkningen. S. 246. Det var usikkerhet med hensyn til om fonteneprosjektet skulle kunne la seg gjennomføre, men:

Geniesverm. Ca. 1905. Penn 21,8x14 cm med påskrift: «Som en Bisværm-klump skal

Geniesverm. Tregruppe på

de hænge». Skisse av Gustav

fontenen med 18 små barn.

Vigeland. Foto: Wikborg

Bronse, H: 2 m. Foto: Wikborg

1983, s. 168.

1983, s. 175.

Usikkerheten la ingen demper på kreativiteten, tvert imot tenkte han på å inkorporere nye serier av skulpturer. Han skriver til Gunnar Heiberg at prosjektet er hovnet opp: i karmen rundt fontenebassenget ville han innfelle henimot 100 relieffer og samme antall småfigurer. I juli avtalte han med direktør Grosch å stille ut fontenemodellen i Kunstindustrimuseet samme høst. (1906). Overbevist om sitt verks kvaliteter, foreslo han at det skulle henge avbildninger av de mest berømte fontenene i Europa på veggene. I løpet av sommeren laget han skissen av midtgruppen med de bærende mennene og deretter en modell av bassenget med relieffene som et bånd rundt karmen. Mange av motivene som han hadde måttet velge bort da han laget skissene til karmgruppene, gjenoppsto i den nye skulpturserien. Arbeidet gikk i forrykende tempo. Skissene til de 66 relieffene ble modellert mellom 25. og 30. august. (1906). Relieffene er riktignok ganske små og figurene bare så vidt markert, men gir allikevel en klar forestilling om det enkelte motiv i en suverent antydende form. Det finnes imidlertid ingen spor av de bebudede nisjefigurene. Tiden

var knapp, og selv for Vigeland må det ha vært et problem å finne motiver til figurer mellom hvert av de 66 relieffene. Dessuten var fontenen allerede så stort anlagt og tilsvarende kostbar at det kunne være taktisk uklokt å føye til ytterligere en skulpturrekke. S. 247-248. Gustav Vigeland hadde først tenkt å ha urner på bassengkarmen, men kom så på ideen å forme dem som trær. Tre-urnen, som Vigeland nå kalte den, ga ikke bare langt bedre muligheter for variasjon i figurfremstillingen. Treet var i seg selv et stemningsskapende element, det dannet en romantisk ramme rundt menneskene og skapte en nærhet mellom dem og naturens verden. I tillegg hadde treet en iboende symbolikk med røtter i de eldste myter og religioner: det kunne med letthet oppfattes som «livets tre» og gi meningsfylte assosiasjoner til kretsløpet og den evige regenerasjon. S. 245. Det ble besluttet å oppføre fontenen på Eidsvolls plass og Oslo Kommune bevilget penger til prosjektet.

Som Wikborg skriver s. 256-257: Fontenen var bragt i havn. Planen utfoldet seg slik: I 1907 Eidsvolls Plass; i 1914-15 Abelhaugen; i 1917 Nobels gate og i 1922 ved Frognerdammene. Fonteneanlegget kom ikke til å bli satt opp på Eidsvolds plass, slik planen var i 1907. I første omgang skulle Vigeland få et nybygg til sitt atelier på Hammersborg. Det ble bygget i 1908. Her kunne han forme figurene i leire, få dem støpt i gips og få lagret dem etter hvert i det gamle atelieret. Vigeland brukte tid på å tenke nærmere over rekkefølgen på fonteneskulpturene, og i en notisbok fra 1912 finnes første daterte liste over tregruppenes plassering, som er nesten identisk med den endelige. Av denne listen fremgår det at skulpturene ville komme til å danne en fortløpende beretning om mennesker i forskjellige aldre og stadier, med livets syklus som det sammenbindende og overordnete tema. Også relieffene rundt karmen kom til å følge samme «program»: Fra 1914 foreligger en skjematisk

Selges på Høstens Utvalgte, 24. november. For flere smaksprøver se www.gwpa.no.

Genius står på kraniet til fortidsdyr. Relieff

tegning av fontenens grunnriss med avmerkede seksjoner betegnet «ufødte, smaa, ældre, gamle, døde». … Foruten flere almenmenneskelige fremstillinger, innlemmet Vigeland også rene fantasimotiver med blant annet kombinasjoner av mennesker og dyr. Wikborg, s. 286. Det var Vigelands idé å flytte anlegget til et sted hvor det ville få bedre plass, nemlig til Abelhaugen i Slottsparken. Det var da planen i 1914-15. I atelieret på Hammersborg utstilte Vigeland i april 1916 planer og modeller til fonteneanlegget på Abelhaugen, og det var lange køer for å slippe inn. Wikborg, s. 316. Det ble etter hvert helt nødvendig for Vigeland å flytte sitt atelier. Hammersborg-reguleringen ville også føre til at atelieret måtte rives. I samarbeid med sin komité kom han til at han ville søke om å overdra alle sine verker til kommunen, mot at de ville bygge et atelier til ham.

på fontenen. 1916.

Skulpturgruppe, Wilhelm

Bronse, 55x60 cm.

Mustads barn. Gips, 1917.

Foto: Wikborg 1983,

H: 80 cm. Foto: Wikborg

s. 176.

1983, s. 286.

herved at jeg er villig til at skjænke til Kristiania kommune originalmodeller, studier, og skisser til alle arbeider i marmor eller anden sten, bronce, træ o.s.v. som befinder sig i og utenfor atelieret ved min død – mot at der blir reist en passende bygning hvor jeg kan utføre fontæneskulpturene og hvor samtlige arbeider som en hel og udelelig samling kan faa staa for fremtiden. Ærbødigst Gustav Vigeland. Wikborg, s. 334. Kontrakten med kommunen ble underskrevet i 1921. Da hadde man funnet tomten i Nobels gate og byggearbeidene kunne starte. Gustav Vigeland hadde nå den idéen at fonteneanlegget skulle flyttes foran det nye atelieret i Nobels gate. Fontenekomiteen kom til at

Kontrakten med kommunen ble underskrevet i 1921. Byen skulle få alt billedhuggeren hadde skapt, og kom til å skape i fremtiden, mot at kommunen bygget et atelier og bolig for ham, som senere skulle fungere som museum for Vigelands kunst. Museet åpnet sine dører i 1947. Samlingen inneholder nesten hele Vigelands produksjon; 1 600 skulpturer, 12 000 tegninger, 5 000 fotografiske glassplater, 500 tresnitt, samt pasteller, treskjærerarbeider og kunsthåndverk. Skulpturene i Vigelandsparken er også en del av museets samlinger. Vigeland fikk inn i avtalen at hans urne skulle plasseres i bygget.

2. januar 1919 skrev han: «Jeg erklærer

det var for liten plass og foreslo for ham en alternativ plassering, nemlig Frognerområdet, det vil si vest for Frognerdammene, som etter at bygningene fra Jubilæumsutstillingen i 1914 var blitt revet, hadde ligget brakk. Vigeland fremla i 1922 sin plan om å flytte anlegget til området omkring Tørtberg vest for Frognerdammene. Dette ble vedtatt i 1924, og den endelige plan ble godkjent i 1931. Anlegningen av Vigelandsparken strakte seg over en årrekke. Området øst for nordre og søndre Frognerdam var allerede rundt århundreskiftet utlagt til en offentlig park. Området vest for dammene ble i 1924 overlatt Vigeland til oppførelse av Fontenen og Monolitten med de omkringstående granittgruppene. Vigeland gikk så i gang med å modellere den veldige, nesten 17 m høye Monolitten med

Selges på Høstens Utvalgte, 24. november. For flere smaksprøver se www.gwpa.no.

«Sinnataggen» på

sine 121 figurer som nå skulle krone skulpturparken. Etter at granittblokken (fra Iddefjorden) var brakt på plass i 1928, foregikk huggingen i 1929–42. I 1926 tegnet Vigeland de fem smijernsportene som danner hovedinngangen til parken, og i 1930-årene de åtte figurportene rundt Monolitt-platået. Rundt 1930 ble Vigelandsanlegget utvidet til også å omfatte en ny, skulpturutsmykket bro og en praktport mot Kirkeveien. Som siste hovedledd i anlegget modellerte han da de 58 broskulpturer i bronse, 1926 til 1933, Livshjulet og den svære, figurrike gruppen Slekten i nord og Trekanten i sør. Wikipedia og Vm. «Sinnataggen» er en av de 58 broskulpturene i Vigelandsanlegget i Frognerparken i Oslo. «Sinnataggen» viser en sint gutt og regnes som Gustav Vigelands mest kjente skulptur. Denne større versjonen av «Sinnataggen» ble modellert av Vigeland sannsynligvis i 1928. Den er støpt i bronse og ble satt opp som en av broskulpturene på «Broen» i Vigelandsanlegget i 1940. «Sinnataggen» er flere ganger utsatt for hærverk og er også blitt stjålet, men har

broen i Frognerparken.

Smijernsport med

Utformet omkring 1928.

genier. Vestre inngang.

Foto: VisitOSLO/

Foto: Wikborg 1983,

Thomas Johannessen

s. 200.

kommet til rette igjen. Skulpturen er 83 cm høy. Wikipedia. Først rundt 1950 var de fleste skulpturer og arkitektoniske elementer kommet på plass. Oslo kommune var den største bidragsyter til realiseringen av kunstnerens visjoner, men også en rekke privatpersoner og bedrifter bidro

Det er blitt sagt om Vigelandsparken at den er en av de viktigste frembringelser innenfor den internasjonale symbolismen. En 1800-talls drøm var å kunne gi en altomfattende presentasjon av det menneskelige drama i kunsten. Dette allsidige skulpturverket gjør nettopp det. Andre har uttalt at parken representerer

Gustav Vigeland sa selv: «Mitt arbeide er almenmenneskelig og personlig».

med generøse tilskudd for at Norges hovedstad skulle få en park som det ikke finnes maken til i hele verden. Vigeland modellerte egenhendig alle skulpturene i Vigelandsparken i full størrelse i leire. Hoggingen i granitt og støpingen i bronse overlot han til en rekke dyktige håndverkere. Vigeland sto dessuten for den arkitektoniske utforming og den parkmessige planlegging av det over 300 mål store parkområdet. Vigeland opplevde ikke selv å se parken ferdig. Wikipedia og Vm.

en optimistisk hyllest til livets kretsløp og innehar en religiøs dimensjon: «Frognerparken er nesten som et friluftstempel». Gustav Vigeland sa selv: «Mitt arbeide er almenmenneskelig og personlig». Wikborg 2001, s. 522. Gustav Vigeland fremstilte mennesket i alle aldre, og fremstillingen av barn hører med blant hans eminente arbeider i hans store livsverk.

Selges på Høstens Utvalgte, 24. november. For flere smaksprøver se www.gwpa.no.

ÅRENE OMKRING 1883 VAR EN STRÅLENDE TID I CHRISTIAN SKREDSVIGS KUNSTNERISKE KARRIERE. Skredsvig ble tildelt, som den eneste norske kunstner noengang, gullmedalje på Salonen i Paris i 1881, for verket «Une ferme à Venoix» (En bondegård i Venoix), som han solgte til den franske stat. Gullmedalje var den høyeste utmerkelsen man kunne få på Salonen, den berømte årlige kunstutstillingen i Paris. Det store «Oktobermorgen ved Grez» fra 1881-82, ble vist i Kristiania, hvor det ble beundret av Edvard Munch. Det var ærefullt at dette maleriet også ble vist på Salonen i Paris, og at det ble innkjøpt av Nasjonalgalleriet. Også et annet av hans betydelige malerier, som alle regnes som hovedverk fra denne tiden, «Monte Aventino», Roma 1883, fikk han solgt godt. Det ble innkjøpt blant flere andre malerier som sølvbryllupsgave til kong Oscar II og dronning Sophie i 1882 fra det norske folk, og det maleriet henger i dag i Det kongelige slott.

SKREDSVIG, CHRISTIAN 1854-1924

OKTOBERMORGEN VED GREZ Olje på lerret 95x60 Signert nede t.v.: Christian Skredsvig. IRT 123. FSS125. UTSTILT: Minneutstilling, Kunstnernes Hus, Oslo 1954, kat. nr. 17. Skredsvigs hjem, Kunstnerhjemmet Hagan, Galleri Skredsvig 2018. PROVENIENS: Kitty Kielland, videre i familiens eie opp til i dag, antagelig først til hennes søster Dagmar Kielland Skavlan; datter Aagot Skavlan Arneberg; datter keramiker Gro Arneberg. NOK 200 000–300 000

Skredsvig hadde sitt gjennombrudd som friluftsmaler med maleriet «Snekjøring på Seinen», malt i 1880, også dette et bilde han hadde suksess med på Salonen. Som Thomsen skriver: Med sine fine nyanser i grått gir det et virkelighetsnært inntrykk av den snetunge luften, og den travle scenen med hestene og folkene i forgrunnen er også levende og naturtro gjengitt. Thomsen 1988, s. 8.

Christian Skredsvig er en av våre gullalder-malere. Det var malere som gjorde seg gjeldende omkring 1880 og fremover. «Alle», eller nesten alle, norske kunstnere, var i Paris den gangen og ble inspirert av den franske friluftsrealismen. Man skulle ut og male det man hadde for seg, hverdagslige scener fra by og land. Man ville male motivene i dagslys, det skulle virke så naturlig og realistisk som mulig. De store arbeidene ble gjort ferdig i atelieret, men lysets spill og det sollyset hadde av betydning for fargene i maleriene, ble beholdt fra studiene som hadde blitt malt ute i det fri.

En bondegård i Venoix 1881, 200x300 cm.

Oktobermorgen ved Grez 1881-82, 133x204

Den franske stat. Maleriet som Christian

cm. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og

Skredsvig oppnådde gullmedalje for på

design. Maleriet var med på Salonen i 1883.

Salonen i Paris i 1881.

Selges på Høstens Utvalgte, 24. november. For flere smaksprøver se www.gwpa.no.

LITTERATUR: Ingrid Reed Thomsen: Chr. Skredsvig, Sigdal kommune 1988. Ingrid Reed Thomsen: Christian Skredsvig, Oslo 1995. Victor Plahte Tschudi: Brevkunstneren Christian Skredsvig i Roma og Paris, Oslo 2009, «Gjeterjente ved Grez», avbildet s. 131. Ingrid Reed Thomsen: Chr. Skredsvig (1854-1924). Verkskatalog i tekst og bilder, 1-656, Oslo 2010, kat.nr. 123. Figenshou, Sissener, Sjåstad, red. Schjoldager: Christian Skredsvig, Orfeus forlag, Oslo 2018, kat.nr. 125, avbildet under Oeuvrekatalog s. 350. Sissener, Figenschou, red. Schjoldager: Le Salon Christian Skredsvig, Orfeus forlag, Oslo 2020. https://www.emunch.no/ HYBRIDNo-MM_N3510.xhtml, brevutkast fra Edvard Munch til Bjarne Falk, 1882.

Selges på Høstens Utvalgte, 24. november. For flere smaksprøver se www.gwpa.no.

Monte Aventino. Vintermorgen i

Snekjøring på Seinen 1880,

Roma 1882, 57x132 cm. De kongelige

141x250 cm. Kunstsamling

samlinger. Maleriet var med på Salonen

Canica. Maleriet var med på

i 1883.

Salonen i 1880.

«Skredsvig har nylig sendt op i nationalgalleriet et rigtigt storarted billede, enkel i kompositionen og fuldeste natur i gjengivelsen. ... Du skulde bare se hvilken mærkelig klarhed der er over hele billedet.» I brev fra Edvard Munch med beskrivelse av det store «Oktobermorgen ved Grez».

Kunstnerne reiste gjerne ut fra Paris for å komme ut på landet for å finne motiver. Christian Skredsvig reiste til Venoix og til Grez. I Grez var det mange av de nordiske kunstnere som samlet seg i samme ærend om sommeren, blant dem Christian Krohg. Grez var en liten landsby i nærheten av Fontainebleau-skogen, 7 mil fra Paris. Christian Skredsvig interesserte seg for landskapet, men også for figurene som befolket dette landskapet, landarbeidere og gjetere i ferd med å utføre sin daglige dont. Det å fremstille dem på en naturlig måte, uten å forskjønne eller forbedre motivet, var blitt et ideal. Dette maleriet med den unge gjeterpiken som passer flokken mens

hun strikker, er helt i tråd med denne ikonografien, som på denne tiden var hypermoderne. Det at Kitty Kielland, en annen av våre gullaldermalere fra friluftsrealismen, har vært eier av maleriet, sier noe om hvordan kunstnerne verdsatte hverandres arbeider. Maleriet viser et utsnitt av det store maleriet «Oktobermorgen ved Grez 1881-82», som altså befinner seg i Nasjonalmuseet. Det store maleriet, på 133x204 cm., har i sommer vært utlånt til museet i Eggedal, Christian Skredsvigs hjem, Hagan, i forbindelse med årets sommerutstilling «Le Salon». Bildet ble utstilt på Nasjonalmuseet,

Selges på Høstens Utvalgte, 24. november. For flere smaksprøver se www.gwpa.no.

den gangen Nasjonalgalleriet, i 1882 og på Salonen i Paris i 1883. Det ble kjøpt av Nasjonalmuseet i 1883 direkte fra kunstneren. Det store bildet viser en gutt til hest til venstre og en strikkende gjeterjente med sin saueflokk til høyre i bildet. Edvard Munch fikk se det store maleriet i Kristiania i 1882 og skrev i et brev til Bjarne Sejersted Falk (1866–1911) en norsk maler, som Munch kjente fra Tegneskolen: «Skredsvig har nylig sendt op i nationalgalleriet et rigtigt storarted billede, enkel i kompositionen og fuldeste natur i gjengivelsen. Man glæmmer nesten at det er malt når man står foran det, man kan indbilde sig at man ser hele scenen gjennom et vindue. To heste en sort og en hvid den sidste med en mand på ryggen står på en vei til venstre på den anden side græsser en saueflok med en pige imellem sig; alt sammen badet i solskin. Du skulde bare se hvilken mærkelig klarhed der er over hele billedet.»

Christian Skredsvig: «Gjeterjente ved Grez», også kalt «Oktobermorgen ved Grez»,

Jean-François Millet: Kvinner som plukker aks (1857), var ett av flere av hans

tegning i brev til Plahte, 3.8.1883.

malerier som vakte voldsom forargelse da det ble stilt ut på grunn av sin

«Bildet er alt undermalt og klar til

usminkede realisme. Millet var blant de første som tok opp kroppsarbeidet og

utsendelse, skriver Skredsvig til

kroppsarbeideren som motiv og fikk stor betydning for det senere realistiske

Plahte.» Foto: Tschudi, s. 131.

maleri. Snl.no.

Christian Skredsvig skrev til sin svigerfar, Frithjof Plahte, i et brev datert 3.8.1883, at han holdt på med et maleri av piken med saueflokken, det vil si den høyre delen av det store bildet. Han sendte også en tegning av det utsnittet i høydeformat han holdt på med. Skredsvig har da malt to versjoner av dette maleriet, og basert på tegningen, antar man at de ble malt i 1883. Som Tschudi skriver: Faktisk så malte Skredsvig to versjoner av utsnittet, begge nærmest identiske, og at de kan dateres 1883, er takket være skissen til Plahte. S. 130.

De to versjonene likner altså mye på hverandre, det er bare pikens ansiktsuttrykk og skyene på himmelen som varierer i de to maleriene hvor bare gjeterjenten er med. Vi solgte den andre versjonen av dette bildet på auksjon i 1993. Det har nummer hos Thomsen: IRT 122 og hos Figenshou, Sissener, Sjåstad: FSS124.

Også personlig var årene omkring 1883 en lykkelig tid for Christian Skredsvig. Som det står hos Tschudi: Landsbyen Grez ved elven Loing lå i det bølgende slettelandet sør for Paris. Her tilbrakte Skredsvig våren og sommeren 1882 som nyforlovet med Maggie, og

Mange modernister hadde begynt å murre omkring denne tiden, for sto man utenfor det offisielle akademiet hadde man ingen mulighet for å få vist sin kunst i Paris. I 1884 ble «Salon des indépendants» startet. Kunstministeriet ga kunstnerne lov til å stille ut og byen Paris stilte lokaler til rådighet. Nå fikk kunstnere anledning til å stille ut bilder uten juryering og uten premiering, bare publikums dom ble avgjørende. Det var en ny tid hvor den gamle «Salonen» etter hvert hadde utspilt sin rolle, selv om kunstnere etter hvert hadde fått mer å si over administrasjon og juryering. Men, da Christian Skredsvig vant sin gullmedalje og fikk delta flere ganger, var Salonen på topp. Som Figenshou skriver: «... i 1880-årene var den» (Salonen) «regnet som den viktigste kunstarenaen i verden.» Som Christian Krohg så slående skrev, da han skulle betegne «Salonen»:

de kom tilbake høsten 1883. Franske kunstnere hadde alt lenge malt i området - det var institusjonalisert så å si, så Skredsvig lot seg inspirere av landskapet ikke bare direkte, men også slik det hadde blitt formidlet i malerkunsten, særlig i den beundrete Millets malerier. S. 130. Jean-François Millet (1814-1875) står i overgangen mellom romantikk og realisme i fransk kunst. Christian Skredsvig giftet seg med Margaret Ann (Maggie) Plahte på Høvik gård 31.8.1882. De reiste på bryllupsreise til Roma i oktober 1882 og ble der til våren etter, da de reiste videre tilbake til Paris der de hadde møtt hverandre i 1881, for å bosette seg for en tid. I Paris i 1883 ble deres datter, Daisy, født. Da datteren i 1885 døde, reiste Maggie og Christian Skredsvig tilbake til Norge. En god periode for Christian Skredsvig var over.

«Salonen stod som en eksamen til den kunstneriske Himmel.» FSS 2020, s. 12-13.

Selges på Høstens Utvalgte, 24. november. For flere smaksprøver se www.gwpa.no.

SOHLBERG, HARALD 1869-1935

UVÆRSSTEMNING 1904

FRA HARALD SOHLBERGS TID PÅ RØROS I 1904 malte Harald Sohlberg fra Gullikstadbakkene og også som her, fra en gård ved Gullikstad. Harald Sohlberg hadde i månedsskiftet mai-juni 1904 flyttet med familien til gården Gullikstad. De hadde tilbrakt sommeren 1903 der, og denne gang ble de boende resten av tiden på Røros. Om somrene var vertsfolket til seters og Sohlbergs hadde gården for seg selv. S. 133. På Gullikstad malte Sohlberg også mindre bilder i prisklassen 150-250 kroner, som hjalp ham med å holde unna for de mest pågående kreditorer, men tidene var så harde at det var vanskelig å få solgt bilder selv i de laveste prisklasser.

Olje på lerret 38x46 Signert og datert nede t.h.: Sohlberg 1904 UTSTILT: Kunstnernes Hus, «Harald Sohlberg, Minneutstilling», Oslo 1936, kat. nr. 113 med tittel: «Gård, Røros», oppført i katalogen med eiers navn: «A. Lindbäck, Oslo». Oslo Kunstforening, 24/416/5-1971, kat.nr. 56 med tittel: «Uværstemning». Lillehammer Kunstmuseum, «Utstilling: Å hjemme seg. I Sigrid Undsets hus er det mange rom», 2019. PROVENIENS: A. Lindbäck, Oslo i 1936. Sigrid Undset (18821949), Peisestuen Bjerkebæk, Lillehammer. NOK 3 000 000–5 000 000

Motivene til småbildene søkte Sohlberg i den umiddelbare nærhet. Han malte f.eks. fire studier av utsikten mot nabogården. Fra våren 1904 er en studie av bruket i gråvær. De værbitte tømmerhusene ligger omgitt av et falleferdig plankegjerde. Det skakke og skjeve i bygningene og skigarden får sitt tilsvar i den opprørte urolige uværshimmelen. Gården skildres som et eget avgrenset samfunn ute i villlmarken. S. 140.

«Harald Sohlbergs kunst er uløselig knyttet til to egner av Norge: Rondane og Røros.» Øivind Storm Bjerke

LITTERATUR: Øivind Storm Bjerke: Harald Sohlberg. Ensomhetens maler, Oslo 1991.

Selges på Høstens Utvalgte, 24. november. For flere smaksprøver se www.gwpa.no.

LUDVIG KARSTEN SOM AKTMALER

KARSTEN, LUDVIG

Ludvig og Misse giftet seg i København i februar 1913 og fant seg en liten leilighet i Naboløs nr. 1, tredje sal. ...

AKT 1913

Det var for det meste aktstudier Karsten arbeidet med de første månedene av deres ekteskap; raskt utførte studier av Misse gående, stående og sittende i kompliserte stillinger og sett i sterk forkortning. Messel, s. 110. Dette maleriet hører til denne typen aktstudier av Misse fra 1913. Det er ikke et portrett av henne, han har ikke her malt ansiktet på figuren, det er formen han synes å være ute etter å få frem på lerretet. Det er blitt en fargesymfoni av de sjeldne.

1876-1926 Olje på lerret 62x60 Signert og datert nede t.h.: Karsten -13 Påtegnet på baksiden, på blindrammen: «Tilh. Hr. Jappe Nielsen». Påtegnet samme sted: «Thurmann Nielsen». UTSTILT: Separatutstilling «Ludvig Karsten», Liljevalchs Konsthall, Stockholm. 14. januar-12. februar 1922. Christiania Kunstforening, Kunstnerforbundet, 23. februarmars 1922, antagelig kat.nr. 6 med tittel: «Akt 1913». NOK 1 000 000

Ludvig Karsten regnes som en av våre nyimpresjonister, og for dem var fargene alfa og omega. Figuren har lys hud, men kunstneren har også gitt den primærfargene rødt, gult og blått. Med sine former og volum og i sentrum for komposisjonen trer figuren frem fra et grunt rom. Den sterke grønnfargen og den dype brunsvarte fargen på gulvet danner trekanter som peker innover i rommet, tilsammen danner de en stor trekant med spissen innover, under den sittende figuren, det bidrar til å gi rommet dybde. Det horisontale gulvet i brunt gir plass til stol og badestamp. Rommet avgrenses av tre veggfelt i bakgrunnen, som vertikale rektangler i fargetreklangen blått, rødt, grønt. De flate rektanglene i bakgrunnen kontrasteres mot de flate trekantene i forgrunnen og gir komposisjonen spenning. Begge deler kontrasteres mot figuren i sentrum, vi ledes til å konsentrere oss om figurens runde former. Det ble holdt en stor retrospektiv utstilling over Ludvig Karstens arbeider i Kristiania i 1919. Den ble holdt i Blomqvists lokaler med over 80 arbeider. Karsten fikk begeistret omtale av blant andre Jappe Nielssen som skrev om et portrett på utstillingen blant annet: ... her er Karstens alle karakteristiske egenskaper samlet som i et brennpunkt, hans glimrende kolorit, hans suverene teknik, hans fine og følsomme tegning. Også Arnulf Øverland skrev overstrømmende begeistret i VG fra utstillingen: Det er en aldeles fabelagtig, en vild dristighed i hans strøk. Men det er samtidig følsomt og fantasifuldt. Det har en egen nervøs elegance, en hidsig rytmik, en pointrik mening. Kort sagt, det er slik, der skal males. I 1921 stilte også Karsten ut i Kristiania hos Blomqvist. Denne gangen hadde han også en del akter med på utstillingen, som han hadde malt om vinteren i Skagen. Messel, s. 148-162.

Selges på Høstens Utvalgte, 24. november. For flere smaksprøver se www.gwpa.no.

LITTERATUR: Nils Messel: Ludvig Karsten, Oslo 1995.

Selges på Høstens Utvalgte, 24. november. For flere smaksprøver se www.gwpa.no.

Helt siden den vellykkede retrospektive utstillingen i 1919 hadde det vært planer om å få til en lignende i Sverige. Prins Eugen, den svenske malerprinsen, hørte til Karstens beundrere og hadde personlig meddelt kunstneren under en middag hos museumsdirektør Karl Madsen i København at han skulle gjøre sitt til for at Karsten fikk utstille i Stockholm. Prinsen var formann i styret for Liljevalchs Konsthall. Messel, s. 163. Ludvig Karsten var ingen stor organisator og brev fra prinsen i sakens anledning ble ikke besvart. En intendant fra Liljevalchs Konsthall kom til Kristiania for å tilrettelegge for utstillingen. Pola Gauguin satte seg i sving og hjalp til. Salene i Konsthallen var store, det trengtes mange bilder. Alle viktige Karsten-samlere ble kontaktet. Halfdan Nobel Roede lånte ut 23 arbeider, Tryggve Sagen 18 og Henrik Lund 12. Karstens gamle venner Gunnar Heiberg og Harry Fett hadde henholdsvis 6 og 3, mens Pola Gauguin selv hadde 4. Også danske samlere fikk henvendelse med bønn om utlån. Apoteker Kongsted i København hadde nettopp kjøpt 5 bilder, alle malt i 1921. Og selvfølgelig måtte man

få med de viktige bildene til Tetzen-Lund. Tryggve Sagen skulle godsnakke med ham. Grossereren var ingen enkel mann og hadde ... nektet utlån til Blomqvistutstillingen i 1919. Til alt hell sa han seg nå villig. 31 av bildene på Liljevalchs kom fra Tetzen-Lund. Messel, s. 164. 6-7 bilder var også til salgs på utstillingen. Utstillingen omfattet i alt 163 bilder. Aldri før hadde en utlending hatt hele Liljevalchs til sin disposisjon. Vernissagen var satt til 14. januar klokken ett. Karsten var ikke helt i form. På veien over til Stockholm var han blitt forkjølet og lå for det meste til sengs på sitt hotell. Gauguin fikk klare monteringen alene. ... På åpningsdagen var det så iskaldt som det bare kan være i Stockholm om vinteren. En grønnblek Karsten i sin elegante svarte frakk med persianerkrave gikk sammen med en sliten Gauguin to skritt bak prins Eugen opp trappen til utstillingen. Her ble de møtt av Stockholms kommandant i grand galla. Svenskene kunne dette med det rituelle. Men vinterstormen hadde hindret mange fra å møte opp. Og det verste var at i dagene som fulgte, var det nærmest folketomt i salene ute på Djurgården. Noe måtte gjøres. Karsten-entusiasten Tryggve Sagen sendte telegram til Thiis i Kristiania: «Du må øyeblikkelig komme. Karsten trenger hjelp. Pulsen svak.»

Nasjonalgalleriets direktør satte seg på toget til Stockholm for å komme sin venn til unnsetning med lysbildeforedrag og omvisning på Liljevalchs. Snestormen hadde lagt seg, og salen var fullsatt. I velkjent stil foredro han om Karsten og Munch og det fortreffelige norske samtidsmaleri. Messel, s. 163-165. Utstillingen på Liljevalchs varte til 12. februar 1922. Deler av den, ikke lenger 163, men 136 bilder, ble sendt til Kristiania, hvor den ble delt på visningsstedene Christiania Kunstforening og Kunstnerforbundet. Utstillingen åpnet 23. februar. De to maleriene vi denne gang har med på auksjon var etter all sannsynlighet også med på utstillingen i Kristiania. I utstillingskatalogen står det bare tittel og årstall, størrelser er ikke tatt med, så det er vanskelig å være skråsikker. Utstillingskatalog fra Liljevalchs finnes ikke, utstillingen er bare dokumentert på løse fotostrimler, hvor bildene på veggene er avfotografert. Fotostrimlene befinner seg i Nasjonalmuseets bibliotek. Det andre bildet vi har med på auksjon av Ludvig Karsten: Mor og barn fra 1916, er ikke mindre av en fargesymfoni. Dette maleriet var også med på Liljevalchs i 1922 og i Kristiania, blant de 136 bildene som var med dit. Bildet kan være av Ludvig Karstens kone, Misse, og hans datter, Alise.

Fra intervju i VG 17.10.1919 i forbindelse med åpningen av utstilling hos Blomqvist: ... Men det maa farvefantasi til for at være kolorist. Liljevalchs konsthall er en bygning for kunstutstillinger på Djurgården i Stockholm. Bygningen ble oppført i 1916, for midler fra industrimannen Carl Fredrik Liljevalchs (1837–1909) dødsbo. Arkitekt var Carl Bergsten. Dette var Sveriges første uavhengige faste galleri for samtidskunst. Det var og er et viktig utsstillingssted for svensk og internasjonal moderne kunst. Foto fra 1950-årene, med skulpturen «Bueskytteren» av Carl Milles utenfor.

En farve er ingen farve uten naar den blir stillet mot en anden. Naar saa en tredje farve kommer til, faar de to sin betydning. Ta en rød farve. Hvilket rødt er det? Sæt den op mot gulgrønt eller blast gult, da først faar den sin farve. Saa spiller man hele skalaen. Farverne er som et flygels toner. Slaar man én feil, kan man peke paa det paa billedet. Hvordan kan en maler male? Jo, fordi han har farvenerver. De kan slappes og opstrammes. Hvis man er borte fra arbeidet nogen tid, mister de den styrke, den følsomhet de har hat som naar man har arbeidet et helt aar. Man maler sig op ... Saa ligger man der, nerverne magter ikke mere ... . Messel, smussomslagets innside.

Selges på Høstens Utvalgte, 24. november. For flere smaksprøver se www.gwpa.no.

KARSTEN, LUDVIG 1876-1926

MOR OG BARN 1916 Olje på lerret 31,5x42 Signert og datert oppe t.h.: Karsten -16 Påtegnet på baksiden, på blindrammen: «P. T. Nielsen». Det kan være Ludvig Karstens kone, Misse, og hans datter, Alise, som er modeller i dette maleriet.

UTSTILT: Separatutstilling «Ludvig Karsten», Liljevalchs Konsthall, Stockholm, 14. januar-12. februar 1922. Christiania Kunstforening, Kunstnerforbundet, 23. februarmars 1922, antagelig kat.nr. 4 med tittel: «Mor og barn 1916». «Ludvig Karsten», Minneutstilling, Kunstnernes Hus, Oslo 4.324.3.1937, kat.nr. 113 med tittel: «Mor og barn», eier er oppført i katalogen: «Grosserer P. T. Nielsen, Kjøbenhavn».

«... her er Karstens alle karakteristiske egenskaper samlet som i et brennpunkt, hans glimrende kolorit, hans suverene teknik, hans fine og følsomme tegning». – Jappe Nielssen

PROVENIENS: P. T. Nielsen, København. V. Albertsen, København. NOK 300 000–400 000

Selges på Høstens Utvalgte, 24. november. For flere smaksprøver se www.gwpa.no.

DAHL, JOHAN CHRISTIAN 1788-1857

Bang skriver at bildet er nevnt i Dahls «Einnahmen» for 1851, og hun oversetter det til engelsk på følgende måte: «To Dimsdale, England - Landscape in Lyster = farm buildings between big boulders - 50 rd.». Bang, bind 2, s. 336. I det originale «Einnahmen» for årene 1824 til 1855 står det litt annerledes, men noe utydelig følgende under året 1851: «d. 11. Novbr. for et maleri Parti - i Lyster - Bond=gaard imellem Store Masser (?) til fuga (?) londoner given Baron von Dimsdale 50 rd.». Dette maleriet er også nevnt hos Østby: Leif Østby skriver at en utsøkt vakker tegning ble til i Eide, innerst i Lusterfjorden, ... . Merkelig nok ser det ikke ut til at Dahl har utnyttet denne praktfulle tegningen til noe maleri, mens han derimot i 1851 malte et langt mindre dramatisk motiv fra Feigum med en svær ur i forgrunnen. S. 93.

«Einnahmen», Johan Christian Dahls regnskapsbok med oversikt over inntekter for årene 1824-1855 med siden som omhandler 11. Nov. 1851

Selges på Høstens Utvalgte, 24. november. For flere smaksprøver se www.gwpa.no.

GÅRD VED FEIGUM I LUSTERFJORDEN 1851 Olje på lerret 28x46 Signert og datert nede t.h.: J Dahl 1851. Bang 1128, hos Bang står det: «Present whereabouts unknown». Malt etter en studie fra Dahls første reise i Norge i 1826. Johan Christian Dahl har også tegnet og malt Feigumfossen i 1840 og 1848. På begge disse maleriene står det også hos Bang: «Present whereabouts unknown», ref. Bang 914 og 1083. PROVENIENS: 4th Baron Dimsdale, England. I «Einnahmen» hos Dahl for 1851, oversatt fra Bang: «Til Dimsdale, England - Landskap i Lyster gårdsbygninger mellom digre kampesteiner - 50 rd». NOK 200 000–300 000 LITTERATUR: Leif Østby: «En kunstner möter sitt land», Höjdpunkter i norsk kunst, Nationalmuseum, redigert av Bengt Dahlbäck, Stockholm 1968, s. 67-100. Marie Lødrup Bang: Johan Christian Dahl 1788-1857 Life and Works, 3 bind, Oslo 1987, kat. nr. 1128, studien fra 8. august 1826 avbildet i bind 3, plansje 486, i og med at Bang ikke hadde foto av maleriet, som hun visste eksisterte, men ikke hadde sett og ikke visste hvor befant seg: «Present whereabouts unknown».

TIDEMAND, ADOLPH 1814-1876

VELGJØRENHET 1852 Olje på mahogniplate 21,5x26,5 Signert og datert nede t.v.: Ad. Tidemand 1852. Dietrichson, kat nr 355, 385 eller 386, henholdsvis Velgjørenhet III, IV og V. Kan være nr III, for det står på den hos Dietrichson: «Lidet Format». Tidemand malte fem versjoner av motivet «Velgjørenhet», på den første er det notert at motivet er fra «Sætersdalen». Vi solgte en versjon i november 2012, kat.nr. 3, og det viser at komposisjonene kan være ganske forskjellige.

Adolph Tidemand har ikke bare sett årestuer, han har også sett de flotte brugdebenkene som fantes i Setesdalen. I gammel tid var brugdebenken plassert foran åren. NOK 300 000–400 000

LITTERATUR: Lorentz Dietrichson: Adolph Tidemand, hans Liv og hans Værker, Christiania 1878, ant. kat.nr. 355.

Selges på Høstens Utvalgte, 24. november. For flere smaksprøver se www.gwpa.no.

NIELSEN, AMALDUS CLARIN 1838-1932

AFTEN I GAMLEHELLESUND 1912 Olje på lerret 51x67 Signert nede t.v.: Amaldus Nielsen Datert nede t.h.: 1912. Signert, datert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden, på blindrammen: «Aften i Gamle Hellesund Amaldus Nielsen 1912.» NOK 70 000–90 000

NORMANN, ADELSTEEN 1848-1918

FISKEVÆRET REINE I LOFOTEN I MIDNATTSOL Olje på lerret 132x224 Signert nede t.v.: A Normann Påtegnet på baksiden, på blindrammen: Normann NOK 200 000–300 000

Selges på Høstens Utvalgte, 24. november. For flere smaksprøver se www.gwpa.no.

GUDE, HANS FREDRIK 1825-1903

FRA CHRISTIANIAFJORDEN 1876 Olje på lerret 37x72 Signert og datert nede t.h.: HF Gude 1876 Antagelig Haverkamp 653. NOK 200 000–300 000

THAULOW, FRITS 1847-1906

FRANSK ELVELANDSK AP Olje på lerret 46x55 Signert nede t.h.: Frits Thaulow Bildet er malt i Dieppe-tiden, 1894 til 1898. NOK 200 000–300 000

Selges på Høstens Utvalgte, 24. november. For flere smaksprøver se www.gwpa.no.

EKELAND, ARNE 1908-1994

FORELDRE OG BARN Olje på lerret 53x48 Signert nede t.h.: AE NOK 40 000–60 000

EKELAND, ARNE 1908-1994

KVINNE OG MANN Olje på lerret 120x97 Signert nede t.v.: Arne Ekeland NOK 60 000–80 000

Selges på Høstens Utvalgte, 24. november. For flere smaksprøver se www.gwpa.no.

AULIE, REIDAR 1904-1977

MASKINROM 1930 Olje på lerret 115x100 Signert og datert nede t.h.: Aulie 30 Signert og påtegnet med tittel av kunstneren, på baksiden av lerretet: «Reidar Aulie «Maskinrum». NOK 100 000–150 000

LITTERATUR: Ole Rikard Høisæther: Reidar Aulie Kunst og Kamp, Oslo 1998, variant fra samme år avbildet s. 34.

AULIE, REIDAR 1904-1977

KVELD I PARIS Olje på lerret 89x116 Signert oppe t.h.: Reidar Aulie Signert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden av lerretet. Påtegnet på baksiden, på blindrammen: «Teddy Röwde ...». UTSTILT: «Reidar Aulie», Retrospektiv ustilling, Kunstnernes Hus, Oslo 13.03.-04.04.1954, kat.nr. 3, maleriet oppført under året 1928 i utstillingskatalogen, og eier oppført samme sted: «Malerinnen Teddy Røwde». PROVENIENS: Malerinnen Gerd Ragna «Teddy» Røwde (19121994). NOK 100 000–150 000

Selges på Høstens Utvalgte, 24. november. For flere smaksprøver se www.gwpa.no.

RIAN, JOHS. 1891-1981

BLÅ AKT, STUDIE 1972 Olje på plate 40,5x33 Dobbeltsignert nede t.h. og t.v.: J Rian Datert (oppfrisket?) nede t.v.: 1972 NOK 150 000–200 000

RIAN, JOHS. 1891-1981

TELEFONDAMEN 1953 Akvarell på papir Arket: 21x29 Signert, påtegnet med tittel og datert nede t.v.: J Rian Telefondamen 1953 Arket antagelig fra en blokk, har avrundede hjørner, slik Rian har brukt arket oppe og nede t.h. NOK 50 000–70 000

Selges på Høstens Utvalgte, 24. november. For flere smaksprøver se www.gwpa.no.

RIAN, JOHS. 1891-1981

BLÅ AKT 1953 Olje på lerret 81x60 Signert og datert nede t.v.: J Rian 53 NOK 400 000–600 000

Selges på Høstens Utvalgte, 24. november. For flere smaksprøver se www.gwpa.no.

BERGMAN, ANNA-EVA 1909-1987

NO 52-1966 VIDDE Tempera og metallfolie på papir Arket: 49,5x64,3 Signert og datert nede t.h.: AEB 1966 Påtegnet med tittel på lapp på baksiden av innrammingen. NOK 200 000–300 000

SITTER, INGER 1929-2015

GRÅ KOMPOSISJON Olje på lerret 65x54 Signert nede t.h.: Sitter Signert og påtegnet på baksiden av lerretet: ISM 327 Inger Sitter NOK 30 000–40 000

SITTER, INGER 1929-2015

BLÅ KOMPOSISJON Olje på lerret 65x54 Signert oppe t.h.: Sitter Signert og påtegnet på baksiden av lerretet: ISM 322 Antibes 010 Inger Sitter NOK 30 000–40 000

Selges på Høstens Utvalgte, 24. november. For flere smaksprøver se www.gwpa.no.

KOREN BJERTNÆS, SVERRE 1976-

REVIR II Olje på lerret 120x90 Signert nede t.h.: SB NOK 100 000–150 000

Selges på Høstens Utvalgte, 24. november. For flere smaksprøver se www.gwpa.no.

MUNCH, EDVARD 1863-1944

FIOLINKONSERTEN Litografi trykket i svart på tynt hvitt japanpapir Arket: 678-684x728-731 mm Motivet: 480x560 mm Signert med blyant nede t.h.: Edv Munch 1903 Woll 243. PROVENIENS: Kjell Nupen NOK 700 000–900 000

MUNCH, EDVARD 1863-1944

SJALUSI II Litografi trykket i svart på tynt hvitt japanpapir Arket: 655x955-970 mm Motivet: 460x567 mm Signert med blyant nede t.h.: Edv Munch 1896 Woll 69. PROVENIENS: Kjell Nupen NOK 1 500 000–2 000 000

Selges på Munch-Auksjonen Høstens Utvalgte, 24. 2021, november. 11. desember. For flere Forsmaksprøver flere smaksprøver se www.gwpa.no. se www.gwpa.no.

MUNCH, EDVARD 1863-1944

MADONNA Fargelitografi trykket i tre farger, svart, rødt, og blått på tynt Kinapapir Arket: 645x490 mm Motivet: 604x445 mm Signert med blyant nede t.h.: Edv Munch 1895/1902 Woll 39. NOK 3 000 000–5 000 000

LITTERATUR: Magne Bruteig: Munch – Tegneren, Oslo 2004.

For Munch var 1890-tallet preget av en intens kunstnerisk utvikling. Han reiser ut i Europa, med lengre opphold særlig i Berlin og Paris, der han mottar avgjørende kunstneriske impulser. I 1894 begynner han på det som skulle bli en viktig og omfangsrik del av hans kunstneriske produksjon – grafikken. Allerede i det såkalte St. Cloud-manifestet fra 1889-90 legger han grunnlaget for den nyskapende, men kontroversielle kunsten som blir hans varemerke i tiåret som fulgte: «Der skulde ikke længer males interiører, folk som læser og kvinder som strikker. Det skulde være levende mennesker som puster og føler, lider og elsker.» De fleste sentrale bilder fra denne perioden inngår i det som senere

har fått navnet «Livsfrisen», en rekke bilder der kjærlighet, angst og død står sentralt. Til denne serien hører «Madonna», et av Munchs mest sentrale, og berømte, verk. Det finnes i fem malte utgaver og i to grafiske versjoner (ill. 15). Ill. 15 er fargelitografiet av Madonna, Woll 39. Selv om det nøkternt sett kan kategoriseres som en halvakt, synes det helt klart at Munch ønsker å fremstille, ikke bare en «Elskende kvinne», som en alternativ tittel lyder, men selve unnfangelsesøyeblikket: «Dit ansigt rummer al verdens ømhed – Der glider Måneskin over Dit Ansigt der er fuld av Jorderigs Skjønhed og Smerte Thi nu er det Døden rækker livet Hånden og en kæde knyttes mellom de tusind Slægter der er døde og de tusind Slægter der kommer.»

Dette understrekes av litografiets og raderingens ramme med spermier og foster. Nok en gang provoserte Munch datidens publikum, ved å koble det hellige med seksualitet. Men for ham var ikke dette noen motsetning. I det nevnte St. Cloud-manifestet skriver han om de elskende i unnfangelsens øyeblikk: «Folk skulde forstaa det hellige, det mektige ved det og de skulde ta av sig hatten som i en kirke.» At kvinnen i Studie til «Madonna» (kat. nr. 29) har en tydelig, sirkelrund glorie, er altså verken tilfeldig eller ment som en provokasjon. Så velger han i maleriet og litografiet å gjøre glorien mer tvetydig – den kan tolkes som et hårbånd eller et annet hodeplagg – og han gir den en i denne sammenheng «ubibelsk» farge, nemlig rød. Rød for kjærlighet, rød for smerte. S. 60-61.

SelgesSelges på Munch-Auksjonen på Høstens Utvalgte, 2021,24. 11. november. desember. For flere smaksprøver se www.gwpa.no.

MUNCH, EDVARD 1863-1944

LØSRIVELSE II Fargelitografi trykket i blått på middels tynt gulhvitt papir med håndkolorering i gult Arket: 543x767 mm Motivet: 410x645 mm Signert med dedikasjon med blyant nede t.h.: Til Holst Halvorsen vennligst Edv. Munch. Påtegnet av kunstneren med blyant nede t.h.: Lashaly. Påtegnet med penn nede t.v.: Fått av Edv. Munch 13/7 1941 Farvelagt av ham selv Harald Holst Halvorsen. 1896 Woll 78. NOK 1 200 000–1 500 000

Selges på Munch-Auksjonen Høstens Utvalgte, 24. 2021, november. 11. desember. For flere Forsmaksprøver flere smaksprøver se www.gwpa.no. se www.gwpa.no.

Munch har malt mange versjoner av dette motivet (Pikene på broen) med enkelte variasjoner, se kat. nr. 484, 539, 540, 639, 1632 og 1715, samt i en utforming med unge kvinner på broen, se kat. nr. 541. Han har også laget grafiske versjoner, som tresnitt i 1905 (Woll 271), og i kombinasjon av tresnitt og litografi (litografiske sinkplater!) i 1918 (Woll 628 og 629). S. 522.

MUNCH, EDVARD 1863-1944

PIKENE PÅ BROEN Fargetresnitt trykket i blått og sinkografi trykket i grønt, gult og rødt på middels tynt gulhvitt papir Arket: 652x558 mm Motivet: 499x430 mm Signert med blyant nede t.h.: Edv Munch 1918 Woll 628. NOK 1 500 000–2 000 000

LITTERATUR: Gerd Woll: Edvard Munch – Samlede malerier, Oslo 2008.

I 1889 var Edvard Munch for første gang i Åsgårdstrand om sommeren, med familien som leide hus der. Ofte kom han til å tilbringe sommeren på det lille tettstedet ved Kristianiafjorden, og sommeren 1898 kjøpte han et lite hus der. Det var flere andre kunstnere som også likte å oppholde seg i Åsgårdstrand om sommeren. Hans Heyerdahl (1857-1913) som var en av dem som Edvard Munch tidlig hadde latt seg inspirere av, og som senere lot seg inspirere av Munch, oppholdt seg her så godt som hver sommer fra 1885 til sin død. Han var også en kunstner som gjorde Kiøsterudgården og den flotte tregruppen til gjenstand for kunstnerisk behandling.

Det stemningsfulle motivet fra en sommerkveld Pikene på broen malte Munch første gang i 1901.

«Å gå her (i Åsgårdstrand) er som å gå blant bildene mine. Jeg får slik lyst til å male når jeg går i Åsgårdstrand». – Edvard Munch

SelgesSelges på Munch-Auksjonen på Høstens Utvalgte, 2021,24. 11. november. desember. For flere smaksprøver se www.gwpa.no.

GUNDERSEN, GUNNAR S. 1921-1983

SORT SOL Serigrafi Arket: 94x74 Motivet: 79,5x64 Signert nede t.h.: Gunnar S. Nummerert nede t.v.: 29/150 NOK 80 000–100 000

Selges på Kunst Høstens på Utvalgte, papir, 19.24. november november. –1. desember. For flere smaksprøver For flere smaksprøver se www.gwpa.no. se www.gwpa.no.

GREV WEDELS PLASS AUKSJONER GREV WEDELS PLASS 2, N-0151 OSLO, NORWAY | +47 22862186 | POST@GWPA.NO | WWW.GWPA.NO