PREVIEW Høsten 2022

Hans Richard Elgheim

Telefon: 920 42 306 hansrichard.elgheim@gwpa.no

GWPA – 30 ÅR

Det er først og fremst nåværende og kommende salgsoppdrag som opptar oss, og som vi bruker tid på, men en sjelden gang kan man tillate seg en liten pust i bakken, og se seg tilbake. Fra starten i 1992 har vår ambisjon vært å formidle det beste fra den mer enn tohundre år lange norske kunsthistorien.

Tretti års virksomhet er kanskje ikke all verden. Men sannelig har høydepunktene vært mange. Og hvilken glede er det ikke å bla i gamle kataloger og bli minnet om hvilke fantastiske kulturskatter vi har fått mulighet til å formidle. Etter hvert blir kataloger ikke lenger hyllevarmere. Da er det fint å vite at de varer enda lenger digitalt.

Nini A. W. Eitzen Telefon: 481 21 537 nini.eitzen@gwpa.no

Maria Chr. P. Høy

Telefon: 917 11 845 maria.hoy@gwpa.no

Luisa Aubert

Telefon: 457 67 225

Prosjektmedarbeider

KONTAKT

Grev Wedels Plass Auksjoner Gamle Logen Grev Wedels Plass 2 N-0151 Oslo

Telefon: 22 86 21 86 post@gwpa.no www.gwpa.no

Forenklet sagt, er vår oppgave å flytte sjeldne kunstverk fra en eier til en annen, som oftest via en offentlig auksjon, på en mest mulig profesjonell og dannet måte. Her kan listen ikke legges høyt nok. Faglig integritet, respekt for historien og tradisjonen, og stadig tenke nytt når det gjelder presentasjon og markedsføring, har vært viktige rettesnorer gjennom alle de tretti årene. Mye er i endring, smaken, innredningsmoter, teknologien, og hvordan vi lever. Alt dette må vi som mellomledd forholde oss til og tilpasse oss. Men de sjeldne kunstverkene av den høyeste kvaliteten er de samme, uansett strømninger. De vil nok tåle historiens dom. At vi har blitt gitt ansvaret for salg av så mange viktige kunstverk, møter vi med ydmykhet, takknemlighet, og en liten porsjon stolthet. Og vi tar det som en bekreftelse på at det arbeidet vi nedlegger for hver enkelt kunde blir lagt merke til. Det er på sin plass å fremheve vår intendant for kunsthistorie, Nini Anne Wallendahl Eitzen. Med uoppslitelig innsats, grundighet og nøyaktighet gjennom tretti år har hun verifisert og dokumentert hvert eneste objekt som GWPA har frembudt for salg. Nini har vært en garantist for ambisjonen om høy faglig kompetanse og integritet. Når hun ved nyttår blir velfortjent pensjonist, er det store sko som skal fylles hos GWPA. Det skal vi klare. Ambisjonene ligger fast.

Det har vært stor interesse for å levere inn til Jubileumsauksjonen GWPA30, og det er en glede for oss også denne sesongen å presentere et utvalg av det som skal selges her i vår Preview. Og liker du å sitte å bla, og har tid, da snur du katalogen, og så inviterer vi deg til en Review, en gjennomgang av utvalgte høydepunkter hos GWPA, år for år fra 1992.

God fornøyelse.

Hans Richard Elgheim

JUBILEUMSAUKSJONEN GWPA30:

Auksjon tirsdag 29. november 2022 kl. 18.00, Stranger-salen i Gamle Logen Siste innleveringsdag: 11. november Katalog på nett: fra 14. oktober Visning: fra 5. november

Alternativer for budgivning:

1. Online bud. Registrering via vår nettside fra 14. oktober.

2. Telefonbud. Bestilles via auksjonskatalogen på vår nettside, eller på mail.

3. Forhåndsbud. Legges inn via auksjonskatalogen på vår nettside.

4. Bud i salen.

JUBILEUMSAUKSJONEN GWPA30. Intendant for kunsthistorie: Nini Eitzen. Fotografering: Morten Henden Aamot. Katalogdesign og trykk: BK Grafisk AS. Utgitt av Grev Wedels Plass Auksjoner AS. © 2022 Grev Wedels Plass Auksjoner AS

JOHAN CHRISTIAN DAHL –GRYENDE ROMANTIKK MED NASJONAL VINKLING

LITTERATUR: Johan Langaard: J. C. Dahls verk, Oslo 1937, kat.nr. 387. Marie Lødrup Bang: Johan Christian Dahl, Life and works, Oslo 1987, bind 1-3, kat.nr. 83, med tittel: Nordic Landscape with a Dead Birch Tree, avbildet bind 3, plate 296.

Marit Lange: «Fra Prestø (1816)», Johan Christian Dahl 1788-1857, Jubileumsutstilling 1988, utstillingskatalog Nasjonalgalleriet og Bergen Billedgalleri 1988. Magne Malmanger: «På sporet av den norske natur», utstillingskatalog Johan Christian Dahl, Kistefos-Museet 2000.

J. C. Dahl: Fra Prestø 1816, olje på lerret 57x71 cm. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

Bang skriver at dette maleriet er en videreut vikling av motivet med nordiske landskap fra 1814, (Bang 52 og 53), som begge har tittelen: Nordisk landskap med en hytte med halmtak. Bang skriver videre at Dahl for disse kompo sisjonene i nordisk karakter, var inspirert av barokke landskapsmalerier han kunne stude re i store samlinger i København. Motivet ble gjentatt i monumentalformat i 1816. Det er en variant kalt: Nordisk landskap med en elv, olje på lerret 184x249,5 cm., (Bang 90). Maleriet befinner seg i dag i Statens Museum for Kunst i København.

Dahl malte i begynnelsen ikke «etter naturen», når han malte disse nordiske landskapene. Han var jo vokst opp i Bergen, så han husket selvfølgelig mye om hvordan fjellformasjoner og fossefall så ut, men han sto ikke overfor mo tivet for å lage en skisse, som han kunne bruke til et stort maleri, han malte det ut fra sin erind ring.

Johan Christian Dahl reiste til København i 1811 for å begynne på Kunstakademiet. Helt fra begynnelsen var Dahl interessert i å gå sin «na turvei». Han ville studere naturen med egne øyne, og foretok studieturer i det danske land skapet han hadde rundt seg.

På denne tiden under den gryende ro mantikk begynte de ville fjellegner å få en uimotståelig tiltrekningskraft for de euro peiske kunstnerne, som ville formidle de dype følelser en mektig, guddommelig og sublim natur kunne vekke i mennesket.

Et maleri som Fra Prestø, antagelig fra 1816 (Bang 140), ble av Dahl betegnet som en natur studie. Maleriet, olje på lerret 57x71, befinner seg i dag i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, inv. nr. 710. Dahl beholdt bildet i sitt eie hele sitt liv, det var senere familien som solgte det til Nasjonalgalleriet i 1907.

Dette viktige bildet fra Dahls tid i København viser hvorledes studiet av natur og studiet av de gamle mestre gjensidig påvirket hverandre: det var kombinasjonen av disse to arbeidsmåter som etter hvert ledet frem til hans eget, selvsten dige formspråk. Lange, s. 100.

Allerede på denne tiden ønsket J. C. Dahl med et slikt program å male sitt hjemlands ville og storslåtte natur.

Men, han hadde den ikke for seg i det flate Danmark, og måtte male den slik han mente å huske den. Han skrev om sine vanskeligheter: Skade at her ingen Klipper og Vandfald er, men saa maa man hjelpe sig med Vand Posten. Han malte et bilde med et vannfall som virket gan ske kulisseaktig i 1812, som befinner seg i Na sjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, med tittel: Nordisk landskap med foss (inv.nr. 512, Bang 23). Men allerede samme år malte han et bilde med et vannfall: Norsk landskap, Rogna vannfall 1812, (Bang 24), som vi hadde

for salg 30. mai 2002, kat.nr. 51. Her har han allerede løst oppgaven på en mer overbevi sende måte:

Skjønt heller ikke dette bildet kan sies å være ganske fritt for den uerfarne kunstners ube hjelpeligheter, er fossefallet ikke bare bedre fremstilt, men også langt mer overbevisende integrert i landskapet som helhet. Vi kan også legge merke til at maleren har fått et langt sik rere grep på fremstillingen av lys og atmosfæ riske forhold. Staffasjen er denne gang hans egen og fremstilt med sjarm og fortellerglede. Malmanger, s. 61.

Antagelig er det Rognefossen som er ment, som ligger i Valdres, men uansett er det en foss Johan Christian Dahl, på det tidspunkt i 1812, ikke selv hadde sett, og som han anta gelig heller ikke hadde sett avbildning av. Han kopierte gjerne bilder på denne tiden utført av andre kunstnere, som Jacob van Ruysdael eller Everdingen, i «nordisk» eller «norsk» karakter,

Norsk landskap, Rogna vannfall 1812, olje på lerret 58x47 cm. Privat eie.

Helt fra begynnelsen var Dahl interessert i å gå sin «naturvei», og han ville male nordisk, eller helst norsk natur.

men da var det nettopp en mer abstrakt land skapstype, og ikke et konkret landskap, som kunstneren hadde studert og kunnet stedsbe stemme. Andre kunstnere som E. Pauelsen, C. A. Lorentzen eller Johannes Flintoe, som Dahl kunne se arbeider av, hadde ikke på denne ti den trengt så langt inn i landet på jakt etter den norske natur.

Dette skulle komme til å endre seg med tiden for Johan Christian Dahl. Etter studietiden i Kø benhavn fra 1811 til 1817 og etter dannelsesrei sen i Italia i 1820-21, kom han til å slå seg ned i Dresden. Herfra foretok han i alt 5 reiser til sitt fedreland Norge, i 1826, 1834, 1839, 1844 og 1850.

Johan Christian Dahl kom til å fremstille norsk natur med overbevisende kraft under romantikken. Til de grader at han er blitt kalt norsk malerkunsts far.

Johan Christian Dahl kom til å fore ta 5 reiser til sitt fedreland Norge, i 1826, 1834, 1839, 1844 og 1850. Dette var viktige studieturer for å studere sitt opprinnelige hjem lands natur, slik at han om vinteren i atelieret i Dresden kunne male store lerreter med eksotisk norsk natur, basert på naturen slik han hadde sett den med egne øyne. Dahl er romantiker med en nasjonal innstilling, selve begrepet «nasjo nalromantikken» er forbeholdt den yngre generasjonen med malere som Tidemand og Gude.

Fra Hjelle i Valdres. Studie fra Norges-reisen i 1850. Olje på papir, oppklebet på lerret 24x37 cm. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

Fra Hjelle i Valdres. Det ferdige mektige, høyromantiske maleriet med norsk motiv fra 1851. Olje på lerret 92,5x135,5 cm. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

på papir, oppklebet på plate

Signert, datert og stedsbestemt nede t.h.: Veblungsnæset. 6.

36 TF. Påtegnet på baksiden av platen: «Romsdalshorn til Höire Vingetinderne til Venstre Gaarden Sætnæs».

FEARNLEY, THOMAS

KIELLAND, KITTY

1843-1914

TORVMYR 1880

Olje på lerret 120x133

Signert og datert nede t.v.:

Kitty L Kielland Paris 1880

Også signert nede t.h.: Kitty L Kielland Paris

UTSTILT: Salongen i Paris 1880. Kitty Kielland-utstillingen, Stavanger faste galleri 1976, kat. nr. 42.

«Harriet Backer og Kitty L. Kielland», Blaafarveværket 1983, kat.nr. 47, avbildet s. 47. «Kvinner i kunsten», «Et knippe kvinnelige kunstnere», Blaafarveværket 2012, kat.nr. 3, avbildet s. 52.

«Kitty Kielland Fri luft», vandreutstilling, Stavanger kunstmuseum 2017, Lillehammer kunstmuseum og Haugar Vestfold kunstmuseum 2018, kat. nr. 27, avbildet s. 141.

NOK 800 000–1 000 000

KITTY L. KIELLAND – TORVMYR-MOTIVET SOM DEL AV DEN NASJONALE FORTELLINGEN

LITTERATUR: Marit Lange: «Harriet Backer og Kitty L. Kielland», utstillingskatalog Blaafarveværket 1983, kat.nr. 47, avbildet s. 47, omtalt s. 44-48.

Marit Ingeborg Lange: «Kitty Lange Kielland», utstillingskatalog

Baroniet Rosendal 2008

Marit Ingeborg Lange: «Kitty Kielland», utstillingskatalog Kvinner i kunsten, Blaafarveværket 2012, kat.nr. 3, avbildet s. 52, omtalt s. 56.

Red.: Inger M. L. Gudmundson: «Kitty Kielland - Fri Luft», vandreutstilling Stavanger kunstmuseum, Lillehammer kunst museum og Haugar Vestfold kunstmuseum 2017-2018, utstillingskatalog Oslo 2017

Torvmyrene på Jæren som Kitty Kielland gjor de til gjenstand for kunstnerisk behandling er i dag så godt som borte. Vi har blitt klar over hvor viktige de er for oss, så det gjøres et ar beid for å bevare det som er igjen, som Gud mundson sier: ..vi er blitt bevisst torvmyrenes avgjørende rolle som karbonbeholdere i økosystemet. ... Dette kan også farge vårt møte med den historiske landskapskunsten og i dette tilfellet Kitty Kiel lands enestående torvmyrmalerier. S. 37.

På Kitty Kiellands tid var endringene allerede i gang, men hennes anliggende var ikke be varing, men heller å gjøre nordmenn klar over dette spesielle landskapet som hun selv ble så godt kjent med og følte en så sterk tilhørighet til, i og med at hun var oppvokst i Stavanger.

Tolkningen av Jær-landskapet føles som en vik tig del av fremstillingen av det norske landska pet, og Kitty Kielland ville gjerne bidra til den nasjonale fortellingen. Som hun selv uttrykte det:

Ja, hvad jeg skulle ønske at kunne sige om mig selv som maler, det var, at jeg havde lært andre mennesker at forstaa, hvad Jæderen er. At jeg havde kunnet give selv dem, som ikke har set Jæderen, hvad derude ligger af storhed og fat tigdoms rigdom, af finhed i linier og af overæl dende magt ved siden af øm, rørende mildhed, og derved faat dem til at føle, at ogsaa denne egn af Norge har sin del i folkekarakteren. Paa det synes jeg engang, at min berettigelse som maler grundede sig, at dette var min natur, og at den skulde jeg formaa at give andre, men Hist og her i gamle studier er der kanskje smaa stumper af virkelig Jæder, længre er jeg ikke naad. Ibid., s. 36.

Torvmyr-motivet hadde Kitty Kielland første gang laget i en tegning.

Sommeren 1879 fant Kitty som den første frem til det typiske Jærmotivet: en myr med utskårne partier, hvor vannet siger frem, og med den ny skårne torven i stakker til tørk alt under Jærens høye himmel. Lange 2012, s. 55-56.

For Kitty Kielland ble «Torvmyr» tegningen opp takten til rekken av torvmyrmalerier som skulle komme. Gudmundson, s. 24.

Dette maleriet, Torvmyr 1880, regnes som et hovedverk i Kitty Kiellands tidlige kunstneriske produksjon.

Kitty Kielland hadde vært elev av Hans Fredrik Gude før hun reiste til München og så til Paris. I dette maleriet kan man se innflytelse fra Gude når det gjelder de atmosfæriske forhold hun beskriver i maleriet. Lange sier innflytelsen kan ses på den høye, uværstruende himmelen som legger en dyster stemning over det flate land skapet. Lange 2012, s. 56.

Gudmundson beskriver det også: I februar 1880 forberedte Kitty Kielland to malerier til Salongen i Paris. Det ene var et lyngmotiv.

Det andre maleriet var hennes aller første torv myrmotiv i olje på lerret (kat. nr. 27), basert på tegningen fra 1879. I maleriet er menneskene, trerøttene og gården borte. Det svever heller ikke en ensom ravn over torvmyren; istedenfor flyr et fugledrag over himmelen og nedi myren. Fuglene tilfører landskapet liv og dimensjon. Med tynne, nøyaktige penselstrøk og en kon trastfylt koloritt, har Kitty Kielland mettet regn skyene med fuktighet og finstemt lyset idet det bryter seg gjennom de oppsamlete skymasse ne. S. 25. Videre står det i en annen sammen heng om dette maleriet: Myren er mørk, skymassene mektige. En dyp, melankolsk stemning strømmer ut av billedfla ten og inviterer til en refleksjon over landskapet etter at bøndene har forlatt det. S. 27.

Selges på Jubileumsauksjonen 29. november 2022. Siste innleveringsdag 11. november.

Påvirket av den franske friluftsrealismen, var det etter hvert viktig for Kitty Kielland å stå overfor sitt motiv, å male det så sant som mulig, med lyset, skyene og luften slik naturen fremsto for henne. Det skulle males så troverdig som mu lig. For realistene er det ikke erindringen om et landskap som er viktig, det skal fremstilles ær lig, uten å trekke fra eller legge til noe der og da. Friluftsmaleriet skulle gi et så sant bilde av naturen som mulig. Motivet med de vidstrakte myrene passet inn i realismens program om å fremstille enkle, gjerne fattigslige motiver fra landet. En sølete kjerrevei eller en mørk torv myr kan være like maleriske og vakre som det man i tidligere tider hadde regnet som mer høyverdige motiver.

På torvmyrene kunne hun hente inspirasjon for stadig nye tolkninger.

Torvmyr motivet skulle følge Kitty Kielland livet ut. Men etter som tiden gikk, kom hun til å be handle det på forskjellig vis. Hennes stadige søken etter det ekte og særpregede i et land skap gjorde at hun, skjønt under ulike stilimpul ser, stadig kunne vende tilbake den den samme motivkrets og der finne nye maleriske mulighe ter. Lange 2008, s. 12.

I 1883 malte hun et Torvmyr. Det bildet, og stu dien til bildet, har en friskere helhetsvirkning, typisk for et friluftsrealistisk maleri. To bønder

med hest og torvkjerre er med i bildet. Med kortere penselstrøk og friskere farger får hun luften til å vibrere i bildet, skjønt det er etter middag og stemningen synes å være satt i moll.

Kitty Kielland var blant de unge, norske kunst nerne som dro til Paris for å lære av det moder ne franske maleri på denne tiden, den franske friluftsrealismen. Idealet var å stå ute med pen sel og palett og male sitt motiv der og da, for på den måten å gi et umiddelbart inntrykk av lys og luft på lerretet. Ofte ble allikevel store lerreter malt på atelieret etter studier tatt på stedet. Kitty Kielland bodde i Paris til 1889, men som regel ble somrene tilbragt på Jæren.

Sommeren 1886 oppholdt Kitty Kielland seg imidlertid et annet sted enn på Jæren, og det var på Fleskum i Bærum ved Dælivannet, sammen med sine kunstnerkamerater, Chris tian Skredsvig, Erik Werenskiold, Harriet Bac ker, Gerhard Munthe og Eilif Pettersen. Dette er den berømte Fleskum-sommeren i norsk kunsthistorie, hvor det ny-romantiske stem ningsmaleriet gjorde sitt inntog i norsk kunst. Kitty Kielland er en av dem som malte et bilde som er blitt berømt den sommeren, som har noe mer tvetydig over seg. Det er ikke bare en realistisk skildring av et landskap, men også et sinnbilde på menneskets forhold til naturen. Det er maleriet Sommernatt. Se Lange, s. 59.

Torvmyr

I dette maleriet ser kunstneren mer ned på motivet, det har ikke lenger den høye himmel over seg. Himmelen med dens lys og skyer reflekteres heller i vannet i forgrunnen i bildet. Vannet som reflekterer de mørke åsene blir ek stra mørkt og svart. Åsene bak og himmelen er mer diffust gjort rede for.

Også torvmyr-bildene fra denne tiden er påvir ket av ny-romantikken. Himmelen speiler seg i vannpyttene mellom torvskjæringene. I Torv myr fra 1897 er det tydelig.

I torvmyrmaleriene fra 1890 årene og fremover er fargene klarere. Himmelen lyser opp vannet med blått og hvitt, myrgresset ved siden av er grønt og friskt, og det er som om Kitty Kielland har akkompagnert det hele ved å avsette hvite, markante malingsprikker på lerretet, som frem stiller et hav med dansende myrull. Kanskje var det dualiteten mellom denne lettheten og den

dype, bunnløse torvmyren forvandlet til him melgrav, forfatteren Arne Garborg så for seg da han i «Knudaheibrev» (1904) skrev de ofte si terte ordene om torvmyrens poesi. Gudmund son, s. 36.

Med den friskere koloritten peker bildene fra denne tiden fremover mot tendenser som ble merkbare etter år 1900

Kitty Kielland malte flere torvmyrmotiver i pe rioden 1900 og frem til hennes kunstneriske virke opphørte rundt 1910 (kat. nr. 95, 96, 99, 105, 106 og 107). I disse maleriene er bonden, torvkjerren og hesten som oftest utelatt. I noen av dem er torvstakkene langt borte, som for ek sempel det harmoniske «Torvmyr» (1903, kat. nr. 99), som ble vist på Høstutstillingen i 1903 under tittelen «Septembermorgen». Kitty Kiel land har fanget den klare septemberluften og lagt billedelementene i myke horisontale linjer.

Hennes navn er uløselig knyttet til Jæren. Ingen annen maler har skildret den eiendommelige og stemningsfulle Jær-naturen med så stor innlevelse og forståelse for dens særegne karakter som hun har gjort.

Lange 2012, s. 56.

Sommernatt, 1886. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

Torvmyr 1908. Olje på lerret 66x112 cm. Privat eie.

En intens, klar blåfarge i myrpyttene avløses av varme og kalde grønnfarger og lilla lyngblom ster. Lengre inn i landskapet ses en rad torvstak ker, som understreker og gjentar horisontlinjen. Myrlandskapet er rytmisk i formene, elegant i linjene og symfonisk i fargene.

I et annet maleri, «Torvmyr» (1908, kat. nr. 106), ses torvstakkene på nært hold ... Dette male riet skiller seg fra de øvrige ved at vannet ikke er tatt med. Det er som om Kitty Kielland har skarpstilt synet mot himmelen og husrekken i horisonten og i større grad abstrahert elemen tene i forgrunnen; torvstakkens kubemønster er tydelig og den hvite myrullen er malt med enda bredere strøk enn tidligere.

I tråd med Kitty Kiellands insistering på å unn gå kunstnerisk stagnasjon, var torvmyrmotivet godt egnet til å eksperimentere med formale elementer. Samtidig var torvmyrene et karak teristisk trekk ved jærlandskapet. Som land skapsmaler kunne Kitty Kielland både bidra til kunsthistorisk utvikling og til å gi Jæren en stadig aktuell plass i fortellingen om en ung na sjon med dype historiske røtter. Gudmundson, s. 37.

Kitty Kielland malte også gjennom hele livet andre motiver, og omkring århundreskiftet fant hun en ny motivkrets i høyfjellet i Jotunheimen og i Rondane.

Med det bare, storlinjede høyfjellslandskapet kunne hun med sin naturalistiske grunnhold ning tilpasse sitt maleri etter tidens krav om for enkling. Lange 2012, s. 60. Allikevel huskes hun kanskje aller best for sine torvmyr-malerier.

Arne Garborg skrev i 1904: Kunstnerne målar ikkje berre sjø og strand. Æar og bruir, engir og låvar, bondegardar og alt som er vert emne for kunst; og læt sig brù ka til kunst, endå det er frå Jæren. Ja um eg skal våge meg fram med alt: sjølve svarte torvmyrane vert måla. Med torv og alt. Nyskòri torv, reist torv, røykt torv, stekt torv, alt er godt nok; alt er vent. Jamvel ei dam av den fine Kiellands ætti held seg ikkje for god til å gå i torvmyri og måla. Og torvmyri vert poesi, så svart ho er. Ven vert ho. Noko som er til å sjå på og til å hyggje seg i. Me jærbuar gjeng og glor på dette og legg skjek på hovudi; tru dei vert reint galne no?

KIELLAND, KITTY 1843-1914

JÆRLANDSKAP I AFTENLYS

Olje på lerret 63x108

Usignert

Attestert av Dr. Philos. Marit Lange

Motiv antagelig fra Tananger, antagelig malt på 1890-tallet.

UTSTILT: «Kitty Kiellandutstillingen», Stavanger faste galleri 1976, kat.nr. 24.

SKREDSVIG,

DAHL, HANS

BAK ROSEBUSKEN

Olje på lerret

Signert nede t.h.: Hans - Dahl. Signert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden, på blindrammen: Hans Dahl Balestrand Sogn «Bag Rosenbusken».

ENDER, AXEL

SLEDEKJØRING

ENDER, AXEL

SLEDEKJØRING

THAULOW, FRITS

1847-1906

KANONER PÅ

AKERSHUS FESTNING

Olje på lerret 45x70

Signert nede t.h.: Frits Thaulow.

NOK 200 000

THAULOW, FRITS

1847-1906

MANNEN MED NØKKELEN

Olje på lerret 54x46

Signert nede t.v.: FT. Bronseskulpturen «Mannen med Nøkkelen» av Auguste Rodin, gitt i gave av Frits Thaulow til Oslo (Kristiania) og plassert på Solli plass. Skulpturen ble avduket i 1902.

NOK 70 000–90 000

KITTELSEN, THEODOR 1857-1914

ASKELADDEN OG DE GODE HJELPERE

Blyant, penn og lavering på papir Lysmål: 29x22

Signert nede t.h.: TK Signert og påtegnet på lapp på baksiden av innrammingen: Asbjörnsens Eventyr: Askeladden og de gode Hjælpere. Skibe som gik lige godt til Lands som til Vanns. Th. Kittelsen.

UTSTILT: Lauvlia 1997, 2000 og 2011.

NOK 70 000–90 000

KITTELSEN, THEODOR 1857-1914

PÅ VEI TIL KVINNESAKS

FORENINGEN 1894

Blyant, penn og lavering på papir, oppklebet på papp 27,7x37,2

Signert og datert nede t.v.: Th. Kittelsen. 94.

Påtegnet med tittel på baksiden av innrammingen: «På vej til Kvinnesaks-foreningen».

UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 1941, kat.nr. 260.

Kunstnernes Hus, Oslo 1957, kat. nr. 231.

NOK 100 000

LITTERATUR: Øivind Storm Bjerke: Harald Sohlberg. Ensomhetens maler, Oslo 1991, avbildet s. 66.

Red. Knut Berg: Christian Krohg, Oslo 1997, note 239, s. 317.

Symbolismen var i 1890-årene en allmenneuropeisk åndsstrømning. Ikke bare en ny-romantiker som Sohlberg, men også en svoren realist som Christian Krohg ble påvirket. Krohg malte blant annet en Madonna med glorie.

I 1897, samme året som Sohlberg maler dette bildet, skrev Christian Krohg som fra en drøm: En ung nøgen gjennemsigtig Kvinde, som holdt sit gyldne Haar udstrakt til begge Sider i det yderste af sine Fingre og forsøgte at dække Solen med det, hvorved det fik en transparent Glans. Hendes Ansigt var smilende og bøiet tilbage. Idet hun sagte svævede fra Solen mod os, streifede hun ganske let Havfladen med sin ene Fod og frembragte derved en svag Krusning. Jeg vidste, hvem det var, det var Aftenbrisen.»

Som Storm Bjerke sier under overskriften: «De store temaer»: På 1890 tallet er det en stim av havfruer i tysk, fransk og nordisk kunst. Lengst i å utdype sine tanker om driftslivet, med idéer om drøm og sannhet, ånd og kjærlighet , når Sohlberg i de mange tegninger, akvareller og malerier fra perioden 1893 97 over temaet «Havfru en». Han knytter i disse arbeidene kjærlighet og driftsliv sammen med fødsel og død. S. 62.

SOHLBERG, HARALD 1869-1935

HAVFRUEN 1897

Olje på lerret 46,5x54,5

Signert og datert nede t.h.: Sohlberg 97

UTSTILT: Harald Sohlberg, Minneutstilling, Kunstnernes Hus, Oslo 1936, kat.nr. 90.

Harald Sohlberg, Oslo Kunstforening 1971, kat.nr. 37.

Sonja Henie og Niels Onstads Stiftelse, Høvikodden 1991, kat. nr. 52.

«Landscapes of the Mind», New York National Academy of Design 1995-1996.

«Impression du Nord. La peinture Scandinave, 18001915» Fondation de l’Hermitage, Lausanne 2005.

«Ocean Imaginings», Musee d’Art Moderne Andre Malraux, MoMa Le Havre 2018.

«Uendelige landskap», Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo 20182019, kat.nr. 22.

«Harald Sohlberg - Painting Norway» Dulwich Picture Gallery, London 2019.

«Midsummer Night. Harald Sohlberg: A Norwegian Landscape Painter» Museum Wiesbaden, Tyskland 2019. Mellom to verdener, Blaafarveværket 2022, kat.nr. 72.

KARSTEN, LUDVIG

KVINNER I INTERIØR

på lerret

DIALOG MELLOM KROPP OG ROM, FARGE OG FORM

Maleriet ble malt av Ludvig Karsten på oppdrag av rederen I.B. Stang og har vært en del av Stangs store kunstsamling frem til i dag. Stangs kunstsamling var sterk influert av fransk kunst på begynnelsen av 1900 tallet, med verk av Pierre-Auguste Renoir, Paul Gauguin og Paul Cézanne. Karsten selv var inspirert av disse kunstnere, og er i norsk kunsthistorie en viktig representant for den franske innflytelsen på norske kunstnere i denne perioden. Spesielt var Karstens behandling av kropp og interiør tydelig inspirert av Cé zannes, og i To kvinner i Interiør kan vi se hvordan disse to elementene i motivet sklir inn i hverandre og utgjør en større helhet. Kunsthistoriker Gunnar Danbolt beskriver Karstens motiv av kvinnekroppen i interiør som en balansekunst mel lom farge og form som stadig er i dialog;

Ein figur skal ikkje bare st å fram fr å bakgrunnen, men ogs å gli inn i den. Da be gynner bildet å puste. Karsten let derfor alle dei fargane vi finn omkring kvinne figuren, gå igjen som reflekser på kroppen hennar. Eit anna grep medverkar ogs å i same retning, nemlig dei Cézanneske passasjane. Passasjer er opningar i konturen som fører til at fargane i kroppen og omgivelsane glir over i kvaran dre og gjer det vanskeleg å sjå kvar den eine sluttar og den andre begynner. Dei grove og antydande strøka fremjar ogs å eit slikt inntrykk. (Danbolt, Norsk kunsthistorie, 2004)

I To kvinner i interiør behandler Karsten de to kvinneskikkelsene som formfaste og tydelig artikulerte skikkelser i bildets fremre sjikt, hvor de nesten presses ut av billedflaten og blir motivets hovedfokus. Rommets møbler i bakgrunnen spiller likevel en viktig rolle, og Karsten skaper en motivmessig variasjon i spen ningen mellom interiøret i bakgrunnen og kvinnene i forgrunnen, gjennom ty delige artikulerte penselstrøk som utgjør rommets tomrom. Motivet balanseres gjennom en rytmisk og gjentagende bruk av farger på interiøret og kvinnene. Karstens detaljerte fremstilling av kvinnene, avslører at motivet har vært tenkt som et dobbeltportrett. Portretter og interiørmotiver utgjorde en stor del av Karstens kunstneriske produksjon, og på Kunstnerforbundet i 1917 viste Karsten hele 28 malerier hvor motivkretsen var portretter og interiør. To kvinner i interi ør er derfor et godt eksempel på Karstens fascinasjon for denne type motiver, og særlig fordi han her kombinerer dobbeltportrett med interiør i en balansert komposisjon av det formfaste og oppløste.

Luisa Aubert, MA Kunsthistorie.

LUDVIG KARSTEN OG DET INTIME MOTIVET

Maleriets størrelse og utsnitt kan antyde at dette er en studie, men da Ludvig Karsten ofte eksperimenterte med sine interiørmotiver, kan Interiør med sofa og stol like gjerne vært tenkt som et selvstendig motiv. Motivet viser et interiør som bærer sterke likheter til andre interiører som Ludvig Karsten malte i perioden 1917-1920. Både biedermeiersofaen og karmstolen kan vi kjenne igjen fra I so faen (1917), Alise i sofaen (1917), Akt i sofa (1919) og I tanker (1920). Rommets blå vegger er også gjennomgående i alle disse motivene, noe som kan vitne om at Karsten har brukt samme hjem som utgangspunkt for disse maleriene.

Med Interiør med sofa og stol får vi bekreftet hvordan Karsten i store deler av sin kunstpraksis benyttet seg av det hjemmets interiør som et sted for å utfor ske fargen og strøkets muligheter. Dette motivet er preget av penselstrøk som veksler mellom det helt formfaste og oppløste. Resultatet er et dynamisk motiv som både representerer Karstens sterke sans for farge og form, så vel som en tydelig emosjonell forankring i det private og intime livet. Det tilfeldige og fo tografiske utsnittet gir motivet en studiepreget karakter, som er typisk for den ny-impresjonistiske gruppen som Karsten tilhørte. Maleriets perspektiv forster ker opplevelsen av å selv være tilstede i interiøret, og resultatet er et intimt og intuitivt motiv som i stor grad resonnerer til vårt emosjonelle og familiære for hold til egne omgivelser.

Norsk kunsthistorie har fremhevet Karsten som en fargens mester, men ser vi på hans kunstneriske produksjon, kan vi også avdekke en kunstner med et unikt blikk på den private sfæren. Tidligere museumsdirektør ved Nasjonalgalleriet og Karstens samtidige støttespiller Jens Thiis, trekker frem hans intime motiver som noe av hans bedre kunst: «Men jeg erkjender aapent at jeg setter Karstens kunstnerevne høiere, naar han bevegær sig indenfor et mere begrænset omra ade og nøier sig med et intimere format.» (Thiis, «Malerkunsten i det 19. og 20. Aarhundrede», 1927)

I Interiør med sofa og sol kan vi oppleve Karsten som intimist på to plan; både i idéen om hjemmet som motivkrets og om maleriets intime størrelsesformat som trekker oss tett inn.

Luisa Aubert, MA Kunsthistorie.

KROHG, PER 1889-1965

TO KVINNER, UTSNITT TIL AVREISEN II 1924

Olje på lerret 73x60

Signert og datert nede t.h.: Per Krohg -24

Utsnitt av Avreisen II, freske på Sjømannskolen, Hovedvestibylen, fra 1924.

LITTERATUR: A. Nygård-Nielsen: Moderne norske veggmalerier, Oslo 1928, detalj avbildet s. 83, hele fresken avbildet s. 81.

NOK 80 000–100 000

HEIBERG, ASTRI WELHAVEN

1881-1967

KVINNE VED KLAVER

Olje på lerret 110,5x90,5 Signert nede t.h.: Astri Welhaven

70 000–90 000

KAVLI,

RIAN, JOHS.

Signert

RIAN, JOHS.

Olje

UTSTILT:

RIAN, JOHS.

1891-1981 KOMPOSISJON 1969

Olje på lerret 90x100

Signert og datert nede t.v.: J Rian 69

NOK 200 000–300

RIAN, JOHS.

1891-1981 FORMER PÅ GUL BUNN 1972

Olje på lerret 100,5x81,5 Signert og datert nede t.v.: J Rian 72

Påtegnet med tittel, antagelig av kunstneren, på baksiden, på blindrammen.

NOK 200 000–300

AULIE,

RØWDE, TEDDY

EKELAND, ARNE

Olje

RUMOHR, KNUT

Olje

GUDRUN KONGELF - NORSK NONFIGURATIV MALER

LITTERATUR: Nkl og Wikipedia.

Gudrun Kongelf var en av de første kunstnere her i landet som ar beidet i et nonfigurativt formspråk.

På sin utstilling i Kunstnerforbundet 1950 viste hun et dynamisk maleri bygd på geometri. Former og linjer i disse bildene står mot hverandre med maksimal kontrast. De rene fargene, rødt, grønt, blått, hvitt og svart understreker dynamikken.

Interessen for det konstruktive og for fargens romskapende muligheter kom imidlertid snart i bakgrunnen. Fra midten av 1950-årene var hun opp tatt av myke kurver og eggformer som fletter seg i hverandre, oppløser seg og dukker frem igjen. Fargene er ofte høyt oppdrevne i dristige kon traster og kombinasjoner.

Gudrun Kongelf var gift med Gunnar S. Gundersen, også han en nonfigu rativ kunstner, fra 1948 til 1952.

Mot slutten av 1950-årene kom Gudrun Kongelfs malerier til å handle mer og mer om prosesser, om kosmiske krefters tilblivelse og oppløsning.

I bildene fra denne tiden utvikler komposisjonen seg gjerne ut fra en kjer ne, oftest en vertikal akse, som fargesterke og dynamiske spiraler og sir kler samler seg omkring eller slynges ut fra.

Hele hennes kunstneriske virksomhet har således vært basert på en non figurativ uttrykksform, mest konsekvent i 1950-årene.

WINGE,

FUGLEVAAG, BRIT

1939VARANGERFJORDEN 2001/2002

Billedvev: Renning i bomull. Innslag i ull og metalltråder 110x210

Signert nede t.h.: BF. Signert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden, samt påtegnet samme sted: «Tegnet utkast Vabø (?) Vevet i Paris».

FUGLEVAAG, BRIT

1939DAGBOKNOTATER FRA FINNMARK 2001-2002

Billedvev: Renning i bomull. Innslag i ull og metalltråder 110x360

Signert nede t.h.. BF. Signert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden: «Dagboknotater fra Finmark». Også påtegnet samme sted noe utydelig: «HBJP (?) Paris».

AURDAL, SYNNØVE

KOREN BJERTNÆS, SVERRE

1976DET KOLLEKTIVE MENNESKET (MINNER OM OSS)

Bronse

H:

Usignert

signert

Rundt

NOK

WIDERBERG, NICOLAUS (NICO)

1960KRAFT

Granitt

H:

Signert,

kunstneren

NOK

HERAMB, THORE 1916-2014

VENTETID 1982

Olje på lerret 114x213

Signert og datert nede t.v.: Th. Heramb 82

Påtegnet med tittel på baksiden, på blindrammen. Påtegnet med annen tittel samme sted: «Advent I».

UTSTILT: Kunstnerforbundet, Oslo 1992, kat.nr. 4.

NOK 200 000–300 000

WOLD, ROAR 1926-2001

KOMPOSISJON 1964

Olje på lerret 92x150

Signert og datert på baksiden av lerretet: Roar Wold -64

NOK 80 000–100 000

SITTER, INGER

1929-2015

HUDLØS 1976

Olje på lerret 115x147

Signert nede t.v.: Sitter

Påtegnet på baksiden av lerretet: L. KAT no 76.04

Signert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden, på blindrammen: Inger Sitter «Hudløs»

Påtegnet annet sted på blindrammen, på baksiden: Isflammer

LITTERATUR: Geelmuyden/ Danbolt: Inger Sitter 2009, avbildet s. 214.

UTSTILT: «Retrospektiv», vandreutstilling Galleri F15 Jeløya og Kunstnerforbundet, Oslo, 1979, kat.nr. 55. Amos Andersons Konstmuseum, Helsinki, Finland.

NOK

SITTER, INGER

1929-2015

GRÅSVART 1964

Plast, olje og collage på lerret 146x115

Signert og datert oppe t.v.: Sitter -64

Signert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden av lerretet.

UTSTILT: Bergens Kunstforening, Festspillutstillingen i Bergen, Kunstnernes Hus, Oslo, 1966, kat.nr. 45. Riksförbundet för bildande konst: «Sju Unga Från Norge», vandreutstilling Sverige, 19651966.

RANSVE,

NUPEN, KJELL

BARNEPORTRETT

på lerret

Signert nede t.h.: K. Nupen

Signert, påtegnet med tittel av kunstneren og datert på baksiden av lerretet: K. Nupen 76

TVETER, KÅRE

SVALBARD

Olje på lerret 80x100

Signert nede t.h.: Kaare Tveter Påtegnet med tittel på baksiden, på blindrammen.

50 000–70 000

WIDERBERG, FRANS

LITTERATUR: Frans Widerberg, utstillingskatalog

kat.nr.

Frans Widerberg, Bilder,

reise

med

avbildet

BRUNNER,

BLOM, KENNETH