Hans Richard Elgheim
Telefon: 920 42 306 hansrichard.elgheim@gwpa.no
Telefon: 920 42 306 hansrichard.elgheim@gwpa.no
En gjennomgang av GWPAs første 30 år leder tankene til spektakulære salg, men også til de mange selgerne, omstendighetene for salgene, arbeidet vi har nedlagt og som har ledet opp til salgene, gjennomarbeidede kataloger, kundearrangementer i inn- og utland, kontakten med samlere og institusjonene, osv. Høydepunkter for oss kan være mer enn vellykkede salg isolert sett, selv om det alltid er det entydige målet for et salgsoppdrag. I vår Review har vi plukket eksempler på interessante, vellykkede, eller oppsiktsvekkende salg, år for år fra 1992 til 2022.
Det er påfallende hvor få av disse verkene som har vært fremme på markedet igjen. Desto mer interessant håper vi det er å bla seg igjennom GWPAs første tretti år med utvalgte høydepunkter.
Vi er stolte over norsk kunsthistorie, og over vår egen lille historie.
God fornøyelse.
Hans Richard ElgheimNini A. W. Eitzen Telefon: 481 21 537 nini.eitzen@gwpa.no
Maria Chr. P. Høy
Telefon: 917 11 845 maria.hoy@gwpa.no
Luisa Aubert
Telefon: 457 67 225
Prosjektmedarbeider
Grev Wedels Plass Auksjoner Gamle Logen Grev Wedels Plass 2 N-0151 Oslo
Telefon: 22 86 21 86 post@gwpa.no www.gwpa.no
JUBILEUMSAUKSJONEN GWPA30:
Auksjon tirsdag 29. november 2022, kl. 18.00, Stranger-salen i Gamle Logen Siste innleveringsdag: 11. november
Katalog på nett: fra 14. oktober Visning: fra 5. november
Alternativer for budgivning:
1. Online bud. Registrering via vår nettside fra 14. oktober.
2. Telefonbud. Bestilles via auksjonskatalogen på vår nettside, eller på mail.
3. Forhåndsbud. Legges inn via auksjonskatalogen på vår nettside.
4. Bud i salen.
JUBILEUMSAUKSJONEN GWPA30. Intendant for kunsthistorie: Nini Eitzen. Fotografering: Morten Henden Aamot. Katalogdesign og trykk: BK Grafisk AS. Utgitt av Grev Wedels Plass Auksjoner AS. © 2022 Grev Wedels Plass Auksjoner AS
var professor i landskapsmaleri ved Den storhertuglige badiske kunstskole i Karlsruhe i 1864 til 1880. Gude var en mester i å fremstille norsk høyfjell. I dette maleriet har han også malt folkeliv med budeier og gjetere på vei til seters. To jenter med hund har kommet opp i høyden og speider fremover, lenger ned i lia er det en gutt i folkedrakt som blåser i lur for å få med seg buskapen, alt eksotisk for et kontinentalt publikum.
1857-1914
Blandingsteknikk 65x48
Signert og datert nede t.v.: Th Kittelsen 1912
«Har du sittet mjukere, har du sett klarere» spurte han.
«Nei, aldri!» svarte hun.
UTSTILT: Norges
Jubilæumsutstilling 1914. Blaafarveværket 1980, kat.nr. 44 A.
Samme år som GWPA ble etablert, lanserte vi sommerutstillinger i Balaklava, Gamle Fredrikstad og i våre lokaler i Gamle Logen, basert på verker i privat eie.
Det startet med Theodor Kittelsen «Troll, eventyr, humor» i 1992, etterfulgt av bl.a. Erik Werenskiold, Gerhard Munthe, Hans Fredrik Gude, Adolph Tidemand, Kristiania-bohemen med blant andre Edvard Munch, Oda og Christian Krohg, Kalle Løchen, Frits Thaulow, Karl Gustav Jensen-Hjell, og etter det Kvinnelige malere 1880-1910. Den siste utstillingen ble holdt i 2002 «Det beste gjennom ti år», et utvalg høydepunkter av det vi hadde solgt gjennom våre første ti år.
LITTERATUR: Leif Østbye: Theodor Kittelsen, Oslo 1975, avbildet s. 39.
Theodor Kittelsen kunne det med å fremstille trolske eventyrstemninger. Dette er en gjentagelse i farger av en tegning benyttet i «Illustrerte Eventyr» av Peder Chr. Asbjørnsen og i «Folke og Huldre-Eventyr ifraa Valdres og Hallingdal» av Hallvard Bergh.
av de 17 maleriene som utgjorde folkegaven
Kong
-
desember 1994
og hele samlingen befinner seg på Det kongelige Slott i Oslo.
anledning Gamle Logens 150-års jubileum. Utstillingen
Karl Uchermann bestemte seg tidlig for å bli dyremaler. Han var elev ved München-akademiet i 1876 til 1878. I 1878 til 1881 oppholdt han seg i Paris og var elev av den anerkjente dyremaleren Emile van Marcke. Dette bildet har et genremessig preg, det er som om kunstneren forteller en historie med fuglene som er sett fra alle mulige vinkler, der de har landet på juleneket. I München-akademiet la man stor vekt på koloritten. Kontrasten mellom mørke og varmt glødende partier ga effektfulle virkninger.
1859-1927
SKIRENN I FJELKENBAKKEN, ASKER Olje på lerret 81x161
Signert nede t.h.: Gustav Wentzel
Solgt for NOK 720 000
I forbindelse med OL på Lillehammer i 1994 arrangerte GWPA en auksjon med fokus på norske vinterlandskaper. Det ble holdt forhåndsvisning på Breiseth Hotel under konkurransedagene. Auksjonen fant som vanlig sted i Gamle Logens store sal umiddelbart etter at OL var over. I euforien som rådet i dagene under og etter OL, omberammet patriotiske norsk-amerikanere sine hjemreisebilletter for å kunne delta på auksjonen, som ble en stor suksess.
Gustav Wentzel bodde i Asker fra 1892 til 1901, og malte i den perioden mange vinterbilder. Med sin tekniske dyktighet har han i et bilde som dette fått sneen til å se «naturlig» ut. Wentzel var påvirket av friluftsrealismen og luften synes å vibrere på denne fine vinterdagen.
i bildet, tallerknene, muggen og
ved kjøkkenbenken,
av
bruk av klare linjer.
er holdt i en treklang av rødt, blått og
som skaper kontraster
interiøret. Karsten blir regnet som en av våre store kolorister. Han uttalte selv at all god kunst var et spørsmål om nerver, om «farvenerver».
1865-1893
UTSIKT OVER TRONDHJEM 1886
Olje på lerret 90x164
Signert, stedsbestemt og datert nede t.v.: Kalle Löchen Thjem 1886
UTSTILT: Norges
Jubilæumsutstilling 1914.
Solgt for NOK 600 000
LITTERATUR: Knut Berg: «Maleriet 1870-1900», Norges kunsthistorie, Oslo 1981, bind 5, s. 109-260.
Panoramaet over fjorden og byen er sett fra Schøningsdal-jordet. Elevforholdet til Christian Krohg i 1883 fikk stor betydning for Kalle Løchen. Det forundrer ikke at Krohg skal ha sett på ham som den mest begavede blant de unge. Han arbeider ikke med de sterke fargene, og han bruker valører mer enn kontraster. Ingen har en så lys, luftig og lett koloritt som han, med en renhet i tonen og friskhet i strøket. S. 207.
Hverken før eller siden malte han så mange intime naturskildringer som i Kjerringvik. Det er som han feirer at han endelig er tilbake til den naturen han satte høyest og følte seg sterkest knyttet til Kristianiafjorden. S.
EN UTHAVN
på lerret
Signert og datert nede t.h.: Sohlberg 1908 Påtegnet med tittel, samt Kjærringvik, signert og datert på baksiden.
UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 1936, kat.nr. 130. Galleri K, Oslo 1963, kat.nr. 15, avbildet s. 25.
Kunstforening 1985, kat.nr.
Kunstsenter Høvikodden
kat.nr.
for NOK
Christian Krohg vant med sin fremstilling av dette historiske motivet en konkurranse om å få male et stort maleri av Leif Eriksson oppdager Amerika. Det store maleriet, 313x470 cm., befinner seg i Norsk Sjøfartsmuseum, deponert av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Dette maleriet er et forarbeid. Christian Krohg har maktet å gi en frisk fremstilling av dette øyeblikket hvor landkjenning var et faktum. Ved en overraskende avskjæring og med sveipende penselstrøk makter Krohg å gi et friluftsrealistisk preg over bildet, man får inntrykk av en lys og luftig dag, og det er fart i båten.
Dette umiddelbare, det å kunne få frem på lerretet akkurat slik det var, eller i dette tilfellet, kunne ha vært i et gitt øyeblikk, passet godt til Krohgs intensjoner i kunsten, og viser ham som påvirket ikke bare av realismen, men også impresjonismen.
HOVEDGÅRD
på lerret
Signert og datert nede t.h.: JCDahl 1842 Bang 962.
Kunstforeningen i Christiania 1852, kat.nr. 81.
PROVENIENS: Jacob Benjamin Wegner, Christiania 1842. Privatsamling i Dresden til 1945.
1945MODELLFLYBYGGER
I AFFEKT 1986-87
Olje og collage på lerret 195x160
Signert og datert nede t.h.: LR 1987
Påtegnet med tittel på baksiden.
UTSTILT: Göteborgs
Konstmuseum 1987, kat.nr. 3.
Solgt for NOK 330 000
«Det er en egen stemning over Rickhards bilder, eller rettere sagt en stillhet. Stumme og nesten tomme landskap i lav sol eller med blekt halvlys, forlatte bygninger og utbrukte maskiner, kanskje med en menneskelig skikkelse i stillferdig virksomhet. Men det er en tomhet vi som publikum ikke blir ferdig med, den har en slags uro eller kanskje en metafysisk dimensjon som vi fengsles av. Leonard Rickard er en stor maler. Stor og stille. De største er ofte det! Stillhet er mangelvare i dagens verden. Derfor gjør det sterkt inntrykk når noen lykkes med å skape rom for stillhet, male stillhet, kreve stillhet, tid og rom! Det gledet meg også å lese at Leonard Rickard heller ikke vil være til pynt. Da er vi to!»
Daværende kulturminister Ellen Horn ved åpningen av en retrospektiv utstilling på Astrup Fearnley Museet høsten 2001.
LITTERATUR: Magne Malmanger: «Maleriet 1814-1870. Fra klassisisme til tidlig realisme», Norges kunsthistorie, Oslo 1981, bind 4, s. 126-293.
Frode Haverkamp: Hans Gude 1825 1903, mag.grad avh. Oslo 1982, oeuvre-kat.nr. 327, avbildet under Ill. bind III, s. 69.
Maleriet Fra Vossevangen 1860 er et hovedverk i Hans Fredrik Gudes kunstneriske produksjon. Han var på denne tiden blitt en berømt kunstner både ute og hjemme. Allerede i 1854, 29 år gammel, var han blitt professor i landskapsmaleri ved kunstakademiet i Düsseldorf. Med dette maleriet vant han den store gullmedalje på den prestisjefylte akademiske kunstutstilling i Berlin 1860, og bildet ble kjøpt av kong Friedrich Wilhelm IV av Preussen.
Under Gudes tid i Düsseldorf fra 1841 til 1862 møtte han tendenser i retning av en dramatisert realisme, en storlinjet klassisisme og en sterkt følelsesladet romantikk. Selv ble han en typisk representant for Düsseldorf skolens overgang mellom romantikk og realisme. «Poesi og virkelighet flettes lytefritt sammen i hans verk». Gude hadde dessuten en betydelig fordel i sin medbrakte motivskatt, det norske høyfjell. Denne ville og vakre natur egnet seg for en dramatisk fremstilling som likevel ikke behøvde komme på kant med rimelige krav til naturtro gjengivelse. Malmanger, s. 232.
1857-1914
DOMPAP PÅ RIMET
KVIST (VINTERMORGEN) 1906
Blandingsteknikk
Lysmål: 52x38
Signert og datert nede t.h.: Th. Kittelsen. 1906.
Solgt for NOK 1 200 000
LITTERATUR: Leif Østby: Theodor Kittelsen, Oslo 1989.
Kittelsen uttalte: «Jeg er blevet mere og mere interesseret af Sne. Saadan en Gren som er belagt med Sne, den er en hel Historie. Sne bliver ofte malet saa tungt, bare som Klatter. Det fine, nervøse, levende ved Sneen bliver ikke gjengivet.» Det er nettopp «det fine, nervøse, levende» som Kittelsen fanger inn i sine beste vinterbilder. ... I Kittelsens vinterstemninger spiller gjerne dyrene en viktig rolle. Vi kan tenke på de forskjellige utgaver av «Vintermorgen» med en rødbrystet dompap som et delikat lite fargeinnslag. S. 172-173.
Bildet er omtalt, med en for Tidemand spesiell og personlig vinkling, hos Dietrichson: I 1867 malte Tidemand «Den yngste Søns Afsked» for Skibsbygmester Ananias Dekke i Bergen. Til denne Mand var Tidemand nemlig i det forløbne Aar traadt i et nærmere Forhold: den eneste Søn, ved hvem Forældrene knyttet saa varmt et Haab, var draget fra Forældre Hjemmet op til Fædrelandet for at uddanne sig som Skibsbygger, og med Glæde og Tryghed saa Forældrene ham anbragt hos den ligesaa noble og dygtige som hjertedannede og kunstelskende Ejer af Georgernes Værft i Bergen, Ananias Dekke. S. 97-98. For Tidemand kan det ha gitt en ekstra innlevelse når han ville skildre dette motivet fra den norske bondens liv. Det er et bilde som stemmer tilskueren til en følelse av både vemod og håp. Vemodet avtegner seg i foreldrenes furete ansikter. Håpet i sønnens unge ansiktshud, i nyperosebusken i blomst, og på uret i inngangspartiet som viser fem på syv, et morgengry som vitner om en ny dag. Man får inntrykk av at det er langt til folk og at sønnen reiser ut i verden som en askeladd fra et avsidesliggende hjem. Foreldrene står på de store steinhellene inn til bondestuen, hvor man ser en av de profilerte inngangsstolpene typisk for hus i Telemark i gammel tid.
Etter å ha solgt grafiske arbeider av Edvard Munch i sammenheng med andre kunstnere på våre hovedauksjoner gjennom flere år, etablerte vi Munch-Auksjonen - The Annual Norwegian Edvard Munch Sale - i 2000. Den årlige Munch-Auksjonen ble raskt en ledende markedsplass for salg av Munch-grafikk, og internasjonale prisrekorder har kommet på løpende bånd. Vi har kjøpere over bokstavelig talt hele verden. I dag følger alle seriøse samlere med på den årlige Munch-Auksjonen i Oslo. I begynnelsen har det blitt lagt vekt på at Munch-Auksjonen skal omfatte primært signerte arbeider, innenfor alle teknikker, epoker og prisklasser.
Over 600 verk av Edvard Munch solgt på Munch-Auksjonen gjennom mer enn tyve år, viser en overbevisende og gunstig prisutvikling.
Litografi
640x480 mm
med blyant nede t.
Munch.
Woll
Solgt for NOK 580
Litografi trykket i svart på tynt japanpapir Arket: 815x616 mm Motivet: 598x455 mm
Signert med blyant nede t.h.:
Munch
Woll 244.
Solgt for NOK 2 500
Thiis skrev om Bella Edwards og Eva Mudocci: «Jeg gjorde deres bekjentskap i Trondhjem før Munch under en konsertturné, hvor vi laget en liten fest for dem i vårt hjem på Stavne. Broshen som Eva Mudocci bærer, er et norsk bondesmykke som jeg ved denne anled ning forærte henne». (Thiis 1933, s. 252, fotnote). S. 221. Den britiske fiolinistinnen Evangeline Muddock (1883-1953) tok kunstnernavnet Eva Mudocci og holdt en rekke konserter sammen med den danske pianistinnen Bella (Isabella) Edwards (1866-1954). De opptrådte i flere norske byer i 1902, 1904, 1907 og 1909. Munch traff dem antagelig først i Paris i 1903. S. 219.
i
LITTERATUR: Marit Lange: Harriet Backer og Kitty L. Kielland, utstillingskatalog Blaafarveværket 1983.
Interiøret er fra atelierleiligheten i Rue de l’Université som Kitty Kielland delte med Harriet Backer i Paris. Det finnes flere malerier av interiøret i denne leiligheten malt enten av Harriet Backer eller Kitty Kielland. De to venninnene flyttet dit i 1881 og kom til å dele leiligheten til 1888. De hadde kommet til Paris, Kitty Kielland høsten 1878 og Harriet Backer våren 1879, fra sine studieopphold i München. Til Paris reiste nå «alle» som ville utvikle seg videre som kunstnere. Det var den franske friluftsrealismen som var i vinden, og som var den nye kunstretningen som trakk kunststudenter fra alle hjørner av Europa.
For Kitty Kielland ble interiørmaleriet en del av en større motivmessig variasjon som inkluderer malerier fra Jæren og fra fjellområder i Norge. Det var særlig i Paris-tiden Kitty Kielland malte en rekke interiører. Det tidligste er fra 1881, og man kjenner i hvert fall fire fra atelierleiligheten i Rue de l’Université, hvorav dette er ett av dem.
Signert nede t.h.: Kitty L Kielland
UTSTILT: Kunstnerforbundet, Oslo 1965, kat.nr. 14. Stavanger
Faste Galleri: Kitty Kiellandutstillingen, 1976, kat.nr. 21. Blaafarveværket 1983, kat.nr. 63. Liljevalchs Konsthall, Stockholm: De drogo till Paris, 1988, kat. nr. 128.
Solgt
NOK 800 000
I
lerret
t.h.:
LITTERATUR: Frode Haverkamp: «Brudeferden nok en gang», Kunst og Kultur, nr. 4, Oslo 1980, s. 223-236, avbildet s. 227. Frode Haverkamp: Hans Gude 1825 1903, mag.grads avh., Oslo 1982, oeuvre kat.nr. 192.
Brudeferden i Hardanger fikk umiddelbart en begeistret mottagelse da maleriet ble vist første gang i 1848. Det ble kjent og kjært og attraktivt i den grad at kunstnerne malte flere versjoner for å tilfredstille et kjøpende publikum. Ingen kunne allikevel den gang forestille seg hvilken symbolverdi dette motivet skulle få i ettertid. Det har mer enn noe annet motiv innen malerkunsten blitt et nasjonalt symbol, nærmest et nasjonalt ikon. Brudeferden i Hardanger i fem kjente versjoner i olje, malt omkring 1850, danner høydepunktet i norsk nasjonalromantikk. Tidemand og Gude samarbeidet om å male bildene. Tidemand som folkelivsmaler malte figurene, mens Gude som landskapsmaler malte landskapet. Nasjonalromantikken var en allmeneuropeisk åndsstrømning, som kom til å få en spesiell betydning for Norge. Brudeferden i Hardanger ble malt da nasjonalromantikken var på sitt høyeste.
Det nasjonale gjennombruddet kom som en bølge i 1840-årene og «Brudeferden i Hardanger» ble et konkret bilde på denne nasjonale begeistring.
Kittelsen var en mester i å skape fine naturstemninger fra Solevannet og områdene rundt. I 1896 slo han seg ned med familien i Eggedal på gården Sole, før han i 1899 fikk bygget Lauvlia i Sigdal. I dette bildet Tjernet fra 1897 er det klare ny-romantiske trekk. Kittelsen formidler en lys kveldsstemning ved å la den skogkledde åsen og himmelen speile seg i vannet. Hans poetiske naturlyrikk kommer her til sin rett. Kunstneren lar oss se ned på tjernet med et tilsynelatende nærsynt blikk, et insekt, (eller er det nøkken?), har laget fine ringer i vannet. Men det synes ikke som om han er mest interessert i å vise hva som er under vannet, det er snarere det som hvelver seg over han har villet vise, med vannliljene, skjønt forankret til jorden som nøkkeroser, som her funkler som glitrende stjerner på himmelen.
1857-1914
TJERNET 1897
Olje på lerret 68x91
Signert og datert nede t.h.: Th. Kittelsen. 1897.
Signert, datert og påtegnet med tittel på baksiden av lerretet.
Solgt for NOK 660 000
UTSYN OVER CHRISTIANIA SETT FRA EKEBERG, MÅNESKINN
på lerret, oppklebet på plate 69x100
nede t.h.: Balke
for NOK 400 000
I et bilde som dette er det tydelig å se at Balke er romantiker. Han så ikke en klar dag, men en månelys natt, som egnet da han skulle fremstille dette storslåtte bildet av Christiania. Måneskinn ble ofte brukt av romantikkens malere som et effektfullt stemningsskapende element i bildet. Balke var i 1836 og i 1843-44 i Dresden elev av Johan Christian Dahl, vår berømte maler fra romantikken, som har malt mange bilder med måneskinn. I Dresden hadde Balke også anledning til å se Dahls venn og samtidige Caspar David Friedrichs måneskinnsbilder. I denne tyske romantikkens mesters bilder er gjerne måneskinnet, i større grad enn hos Dahl, et virkemiddel for å få frem store spenn mellom lys og mørke som symbol på gode og onde krefter i en guddommelig natur. Høyt oppdrevne kontraster var typisk for europeisk romantikk, noe som appellerte til Balke.
1863-1944
MADONNA
Fargelitografi trykket i sort, rødt, blått og lyst olivengrønt på Japan papir
Arket: 750-755x530-537 mm
Motivet: 603x442 mm Signert med blyant nede t.h.: Edv Munch 1895/1902
Woll 39 A IV.
Solgt for NOK 5 000 000 Da internasjonal auksjonsrekord for et grafisk verk av Edvard Munch.
Bildets vanligste tittel «Madonna» har også, ved siden av borden med spermier og foster, blitt oppfattet som problematisk i mange sammenheng. Selve motivet så vel som den tidligere brukte tittelen «Elskende kvinne» gir bildet et erotisk innhold som mange finner direkte støtende i forbindelse med den klart religiøst betonte betegnelsen «Madonna». For Munch selv var nok denne dobbeltheten både tilsiktet og viktig, ettersom den også sier noe om selve livsløpet som en mystisk og hellig prosess. Katalogdel, s. 1-2.
Det er tydelig i et bilde som dette å se at Frits Thaulow var inspirert av den franske friluftsrealismen. Han har valgt et enkelt over mot fattigslig motiv, for det gamle herresetet er forfallent og «nå bor det Smaafolk her». Målet var å male vanlige folks hverdag uten å forskjønne noe.
Edvard Munch kan ha tipset Thaulow om motivet, det finnes en akvarell med samme motiv av Munch fra 1879, bare sett fra en litt annen vinkel.
Det var hovedhuset på gården Øvre Foss og hadde tjent som bolig for bestyreren på Christiania Seildugsfabrik. S. 84.
GAMMELT HERRESETE PÅ GRÜNERLØKKEN 1882
Olje på lerret 100x151 Signert og datert nede t.v.: Frits Thaulow. 1882.
UTSTILT: Høstutstillingen 1882, kat.nr. 45, tegning av motivet avbildet i katalogen. Konstforeningen i Stockholm 1883. Kristiania, Sølvbryllupskonkurransen 1883. Kunstnernes Hus, Oslo 1932, kat.nr. 298 (?). Kunstnernes Hus, Oslo 1933, kat. nr. 11. Oslo Kunstforening 1952, kat.nr. 14. Oslo Kunstforening 1961, Jubileums-utstilling for Høstutstillingen 1882, kat.nr. 91. Kunstnernes Hus, Oslo 1977, kat. nr. 34.
Solgt for NOK 2 800 000
1907-1989
Olje på lerret 71x60
Signert nede t.h.: Kai Fjell Påtegnet med tittel på lapp på baksiden.
UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 1971, kat.nr. 37.
Solgt for NOK 2 700 000
Det sentrale grunntema i Kai Fjells kunst er kvinnen: Hun er fruktbarhetens symbol, ung uskyldig pike, elskerinne, madonna. Hun kan være naken eller kledd i praktfullt skrud, trone fjern og utilnærmelig, svinge seg i dansen eller sitte nedbøyd i sorg. Han skildrer henne i alle livets stadier, hun kan være mor, bestemor eller sørgende enke, men oftest er hun den unge forventningsfulle kvinne som drømmer om den livslykke hun skal oppleve. S. 15.
Årene 1895 til 1900 regnes som en gullalder i Edvard Munchs grafikk, og «Vampyr» fra 1895 et et av hovedverkene i denne epoken. Munch brukte dette ladede motivet første gangen i et maleri i 1893, og gjentok det så i grafisk form, først i svart-hvitt, så i farger.
Munch selv hevdet at maleriet viste en kvinne som kysset en mann, og navnet han opprinnelig ga bildet henviser også til dette: Kjærlighet og smerte. Kvinnen prøver å trøste en angstfylt mann. Det var en venn av Munch, kunstkritikeren Stanislaw Przybyszewski, som først beskrev motivet som en vampyr som biter en mann i halsen og suger livsgnisten ut av ham.
VAMPYR II
Fargelitografi og fargetresnitt trykket i svart rødt (litografi), blått, grønt, orange (tresnitt) på tynt Japanpapir
Arket: 504x587-595 mm Motivet: 385x554 mm Dobbeltsignert med blyant nede t.h.: Edv. Munch
Påtegnet med blyant av kunstneren nede t.h.: Farven lagt med udskaren treplade (det siste ordet er skrevet over den ene signaturen).
1895/1902
Woll 41.
Solgt for NOK 11 800 000
Da internasjonal auksjonsrekord for et grafisk verk uansett kunstner.
SKYEN
på lerret
lerretet på
LITTERATUR: Jan Åke Pettersson: Odd Nerdrum, Oslo 1988, versjon fra 1985 avbildet s. 100-101.
Dette maleriet er en gjentagelse av et maleri fra 1985, og regnes som et hovedverk blant Nerdrums motiver. ... mennesket er kommet ut på den andre siden av vår kultur og har ikke lenger noen grunn til å betrakte rare skyformasjoner som illevarslende omen ... Så blir fraværet av en reflektert selvbevissthet det sentrale «budskapet» i «Skyen», for, som han sa om dette bilde: «Mitt menneske er som en hund som har oppdaget noe og forfølger det han ser uten angst. Både han, skyen og landskapet lever sitt eget liv. Jeg bare konfronterer dem med hverandre som selvstendige verdier.» S. 102-103.
Dette maleriet er et av de mest kjente av de få ny-romantiske maleriene Erik Werenskiold malte. Omkring 1890 var det ny-romantikken som dominerte i europeisk kunstliv. I Norge var denne retningen innenfor malerkunsten introdusert av de kunstnerne som sommeren 1886 var samlet på gården Fleskum ved Dælivannet i Bærum. Det var Kitty Kielland, Harriet Backer, Eilif Peterssen, Gerhard Munthe, Christian Skredsvig og Erik Werenskiold. Erik Werenskiold var opptatt med å tegne til en eventyr-utgivelse denne sommeren, først senere kom han til å male utpreget ny-romantiske bilder. Dette maleriet Minner I fra 1890 er stemningsmettet.
De to kvinnene med sine mørke kjoler, sitter tankefulle i et mørkt interiør. Oppmerksomheten er konsentrert om kvinnenes melankolske stemning.
I 1890 Olje på lerret 74x116
Signert og datert nede t.h.: EW 1890
PROVENIENS: Kunstnerens familie.
UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 1935, kat.nr. 38 med tittel: «Minder». Bergens Kunstforening 1935, kat.nr. 30. Grev Wedels Plass Auksjoners Sommerutstilling 1993, kat.nr. 40. Lillehammer Kunstmuseum 1998, kat.nr. 10 med tittel: «Minner, I».
for NOK 2 700 000
1855-1938
FRA TELEMARK 1884
Kullstift på beige tykt papir, lysmål 76x97
Signert og datert nede t.v.: Erik Werenskiold -1884.
PROVENIENS: Har vært eiet av samme familie siden den ble kjøpt av kunstneren i 1884. Replikk av maleriet: «Fra Telemark 1883», som ble innkjøpt til Nasjonalgalleriet i 1884 fra kunstneren.
Solgt for NOK 620 000
LITTERATUR: Knut Berg: »Naturalisme og nyromantikk 1870-1900», Norges kunsthistorie, Oslo 1993, bind 1, s. 351-499.
Dette motivet er et hovedverk blant Erik Werenskiolds motiver. Somrene 1883-85 oppholdt Erik Werenskiold seg med familie på gården Lindem på Gvarv i Telemark. Disse somrene malte han noen av sine aller mest kjente bilder, og motivet Fra Telemark, eller som det før ble kalt Telemarksjenter, er ett av dem.
Erik Werenskiold ble allerede under sin studietid i München inspirert av det nye franske friluftsmaleriet. Man ville ikke lenger male oppkonstruerte scener satt sammen i atelierene, man ville ut å male virkeligheten så sant og ærlig og selvopplevd som mulig. Erik Werenskiold hadde mulighet for å se fransk kunst på en stor internasjonal kunstutstilling i München i 1879, og de franske strømningene ble også formidlet via tyske kunstnere. Werenskiold arbeidet med temaet figur i landskap i mange år. Kontakten mellom folk og natur, mennesker i natur, kom til å prege meget av Werenskiolds kunst i 80 årene. Det rene landskap møter vi sjelden hos ham i denne perioden. Figurer i friluft var et malerisk problem som opptok tiden. Figurene var ikke lenger bare en staffasje, eller landskapet et akkompagnement til en figurscene. Gjennom et studium av lyset søkte friluftsmalerne å skape et samspill mellom mennesker og natur, og det var vel på dette område at Werenskiold fikk størst utbytte av kontakten med fransk kunst. Berg, s. 411. Den franskinspirerte realistiske stilen ledet ham inn på den nasjonale linjen han fant frem til i 1880-årene, som kom til å bli et program for hans kunst. Den norske nasjonale linjen var viktig under denne nasjonsbyggingens tid. Også oppgaven med å illustrere eventyr av P. Chr. Asbjørnsen ledet ham i denne retning. Når han, som her i denne tegningen, inkorporerer sine store figurer i landskapet på en naturlig og liketil måte, er det: …bevisst for å fremheve sammenhengen mellom natur og mennesker. Det er norsk natur som har skapt den norske folkekarakter. Berg, s. 438.
LITTERATUR: Ingrid Reed Thomsen: Christian Skredsvig, Oslo 1995, avbildet s. 113.
I dette mesterverket av Christian Skredsvig har kunstneren tolket den lyse sommeraften med utsøkt poetisk virkning. Han har brukt sin hustru, Maggie Plahte, som modell. Hun sitter i en robåt på Dælivannet, himmelen speiler sine gyldne skyer i det stille, dype vann. Etter realismens firske, solfylte landskapsmaleri, kom det igjen et ønske om å spille på et større følelsesmessig register for de norske kunstnerne. Skillet kom med den berømte sommeren i 1886. Det var Maggie Plahte og Christian Skredsvig som ba sine kunstnerven ner til sitt hjem på Fleskum, og særlig Kitty Kielland, Eilif Peterssen og Christian Skredsvig malte denne sommeren bilder som ga en tolkning av stemningsfulle sommeraftener og -netter. Ny-romantikken kom til å bli den dominerende retningen i norsk kunsthistorie i 1890-årene.
Olje på lerret 126x72
Signert og datert på båten t.v.: Skredsvig 92 Signert og påtegnet med tittel på fransk av kunstneren på baksiden, på blindrammen: «Nuages dorés Skredsvig».
FSS286.
UTSTILT: Salon de Mars, Paris 1892 med tittel: «Crépuscule à Saint-Jean». Høstutstillingen 1892, kat.nr. 100. München Secession 1893. Arnold’s, Dresden Salon, juni 1894. Høstutstillingen 1992, kat.nr. 100. Kistefos-Museet 2002, kat. nr. 62. Budapest 2002, kat.nr. 35. Vandreutstilling 2009-2010 Lillehammer Kunstmuseum 20.06.09-20.09.09, Sørlandets Kunstmuseum 28.11.09-31.01.10 og Drammens Museum 18.02.1030.05.10.
Solgt for NOK 3 400 000
FUGLEFLUKT
aluminium
210 cm. uten sokkel, med sokkel ca. 400 cm. Står på slank, kantet, avsmalnende
mot skulpturen, hvitmalt metallsokkel ved inngangsparti.
LITTERATUR: Arild Haaland: Arnold Haukeland Runer i rommet, Oslo 1971, billedstoff om skulpturen «Fugleflukt», s.
elskende.
samler seg om de levende flammene og vender
stund ville glemme sin litenhet. Bakgrunnen for lysfesten
Han har fortalt om det sterke inntrykket festen rundt
den nordiske kulden.
den gang han var barn og ikke hadde lov til å være til stede fordi det var synd for kristne folk å være med. Han fikk en
Hansbålet
dette med bålet var «noget syndigt, stygt, som blev bedrevet i det grønskende halvmørket noget hedensk».
Amaldus Nielsen malte en rekke versjoner av motivet fra Renneholmen i Ny Hellesund. Furnes, s. 135.
Amaldus Nielsen har i dette maleriet fått frem en fin aftenstemning hvor de siste solstråler faller på husene og klippene bak, og bærer bud om at det har vært en varm høysommerdag med sol og klar himmel. Vinden har løyet og de rødlige granittknausene bak husene synes å bre den siste rest av varme over motivet. Amaldus Nielsen er en sen-romantiker som malte i overgangen til realismen.
AFTEN I NY-HELLESUND 1914
Olje på lerret 91x161
Signert nede t.h.: -Amaldus Nielsen. Datert nede t.v.: 1914.
Signert og påtegnet med tittel på baksiden, på blindrammen, antagelig av kunstneren: «Aften i Ny=Hellesund af Amaldus Nielsen».
Solgt for NOK 620 000
Litografi
Antagelig har Harriet Backer stått med staffeli og lerret ved Sandvikselven og malt dette maleriet akkurat slik det fremsto for henne en varm sommerdag. Noe som understøtter en slik antagelse er at hun har notert «Skizze» på det. Som Marit Lange skriver i 1995: Et hittil ukjent, meget vakkert, lyst og lett sommerlandskap fra Sandvikselven (kat.nr. 82) ble også malt sommeren 1890. S. 163. Det synes alltid å være lyset og fargen som opptar kunstneren mest. I dette bildet fra Sandvikselven gir det et friskt og lett inntrykk som, vi må istemme, gjør det vakkert. Det er lyset hun har fått inn i fargen som gjør det vakkert. Fargen har en fylde i de solbelyste partiene som gir en egen stofflighet med de pastose strøkene hun har brukt, og det samme er tilfelle i de kontrasterende skyggepartiene, som ikke er malt i grått eller brunt, men som også er malt med farger som får en egen glød og klang. Gjenskinnet i elven hvor vannet sakte flyter forbi gjør konturene oppløste, og de skimrende fargene gjør at bildet får et nesten impresjonistisk preg. Dette maleriet er verdig betegnelsen gullaldermaleri!
FRA SANDVIKSELVEN 1890
Olje på lerret 59,5x73,5 Signert, datert og påtegnet nede t.h.: Harriet Backer Skizze Sandviken 90
Antagelig signert med penn på baksiden, på blindrammen: «Hariet Backer», påtegnet med penn samme sted: «No 269», også påtegnet med kritt samme sted: «22».
UTSTILT: Vandreutstilling, Trondheim Kunstmuseum 13.04.-08.06.2008 og Gøteborg Kunstmuseum 02.07.05.10.2008, (ei Gøteborg), kat. nr. 18.
Solgt for NOK 2 200 000
Krigens slutt betydde ikke bare en nasjonal frigjøring, men for Rian også en nyskapende, personlig følelse av frihet i det maleriske uttrykk. Det mentale mørke som krigsårene hadde forårsaket, ble avløst av inspirert arbeidslyst som gav seg utslag i en rik, lysfylt farge og en forenklet og monumental formabstraksjon. De store formene og den enkle tegningen understreket at linjene først og fremst skulle tjene som avgrensning av fargeflatene. S. 36. Et bilde som dette fra året 1949, viser disse nye trekkene i Rians maleri til fulle.
1841-1907
EN FORHERDET 1896
Olje på lerret 108x93
Signert og datert nede t.h.: Carl SundtHansen 1896 Påtegnet på plakett på rammen: «Carl Sundt Hansen En Forhærdet».
UTSTILT: Berlin 1896. 1814 – 1914 Norges
Jubilæumsutstilling, Kristiania 1914, kat.nr. 297, avbildet under Den retrospektive avdeling, upag., med tittel: «En forhærdet».
Kunstnerforbundet, Oslo, «Carl Sundt-Hansen», 21. februar-6. mars 1974, kat. nr. 20.
PROVENIENS: Grosserer Rasmus Meyer, Bergen (1914).
Gustav Rabo, Lier, kjøpt av ham i 1938.
Arv i Rabos familie til i dag.
Solgt for NOK 660 000
LITTERATUR: Utstillingskatalog 1814 – 1914 Norges Kunst Jubilæumsutstillingen, Kristiania 1914, kat. nr. 297, avbildet i katalogen under Den retrospektive avdeling, upag.
Holger Koefoed: «Carl Sundt-Hansen, forord», utstillingskatalog Kunstnerforbundet, Oslo 1974. Hild Sørby: Carl Sundt Hansen 1841 1907, Stavanger 1976, kat. nr. 85, avbildet s. 58, omtalt s. 57.
Maleriet «En forherdet» blir regnet som et av Sundt-Hansens hovedverk. Det er et av de svært få maleriene av Sundt-Hansen som ennå befinner seg i privat eie.
Carl Sundt-Hansen er en av våre mest markante malere under realismen. Alle detaljer er fotografisk nøyaktig gjort rede for. Sundt Hansen tilstrebet en klarhet i komposisjonen, og den nøkterne, disiplinerte stil passer godt til de alvorsfylte situasjoner han skildret i sine beste arbeider. Koefoed, s. 4.
Naturen, og spesielt den norske, spilte en stor rolle for Anna Eva Bergman, og hun brukte bevisst inntrykkene fra naturen som inspirasjon for mange av sine arbeider.
I midten av 50 årene begynte hun for alvor å ta i bruk metall folier i sine arbeider. S. 22.
1 - 1957 FJELL Olje og metallfolie på lerret 89,5x115,5
Signert og datert nede t.v.: ae Bergman 1957.
Signert, påtegnet med tittel og datert på baksiden, på blindrammen: «ae Bergman no 1 - 1957»
UTSTILT:
Solgt for
VED BRYGGEN 1930
Olje på lerret
Signert og datert nede t.h.: CW 1930
UTSTILT: Separatutstilling, Kunstnerforbundet, Oslo 1930, kat.nr. 6 med tittel: «Ved bryggen».
«Fire norske kubister», vandreutstilling Henie-Onstad Kunstsenter, Høvikodden, Lillehammer Bys malerisamling, Bergen Kunstforening og Trondheim Kunstforening, 19.414.12.1986.
Galleri F15, Jeløya, Moss, «Charlotte Wankel - en tidlig norsk avantgardekunstner», 2. august-7. september 1997, kat. nr. 22 med tittel: «Ved bryggen, 1930».
Solgt for NOK 660 000
Charlotte Wankel er en av meget få norske kubister eller postkubister. Hun var allerede i 1909 i Paris, lærte seg språket flytende og fulgte med på det nye som skjedde i kunstens verden.
Under sitt første lengre opphold i Paris fikk Charlotte Wankel se Georges Braques arbeider, hvilket fikk avgjørende betydning for hennes videre utvikling som billedkunstner og ikke minst valg av retning. Søsteren Frida, uttrykte at Charlotte rett og slett var «født kubist». S. 6. Hva er kubisme ble hun spurt: «Et maal, en matematik, en sammenkjedning, en artistisk handling og en klar arkitektur, og kubisme er et uavhengig sprog og ikke et middel til at fortælle». S. 14.
Det har vist seg at både Munch og Warhol med sin kunst har skapt ikoniske verk.
Serigrafi trykket i mange farger på Lenox Museum Board Arket: 101,6x81,3
Prøvetrykk. Unikt eksemplar, med unik fargekomposisjon. De upubliserte trykkene som var «Nachlass» i kunstnerens dødsbo, er som regel usignert og unummerert, som dette. Verso: Inventarnummer påført med blyant: «UP34.36», initialene på en representant for The Andy Warhol Foundation for the Visual Arts, Inc. påført med blyant: «VF», stemplet med to blå blekkstempler: «The Estate of Andy Warhol» og «The Andy Warhol Foundation for the Visual Arts, Inc.».
Trykker: Rupert Jasen Smith, New York. Basert på Edvard Munchs litografi fra 1893-95 «Skrik». Bestilt for et opplag, som ikke ble publisert.
Feldman-Schellmann (F. & S.) IIIA.58.
Solgt for NOK 1 250 000
Andy Warhol utviklet seg fra å være én av USAs mest begavede reklametegnere til å regnes som 1900-tallets største kunstner ved siden av Pablo Picasso. Warhol ble den store pioneren innen popkunsten.
Andy Warhols kunst kan mistenkes for å være bare glatt overflate, men er selvfølgelig mye mer dyptloddende. Han kunne mye om kunsthistorien og laget parafraser over mange verk fra antikken, renessansen, og fra ekspresjonismen med sine bilder: After Munch. Et ikonisk, verdensberømt og definerende bilde for hele modernismen med sin grunnleggende følelse av fremmedgjøring, som Skrik, var i denne sammenheng kanskje opplagt at Warhol ville interesse seg for.
1911-1988
Olje på plate 42x59
Signert nede på midten: Bendik Riis Datert nede t.h.: 1950
Påtegnet med tittel nede t.v.: Stil Life: Seks pærer. Påtegnet med annen skrift, blant annet: «Salgspris Kr. 1795 Assurance 89.75 Pounds.». Signert og påtegnet med mye av det samme som står på forsiden også på baksiden av platen.
UTSTILT: Høstutstillingen, Kunstnernes Hus, Oslo 1952. Fredrikstad Kunstforening 1953.
Solgt for NOK 500 000
Hos Finn Jacob Jacobsen heter det blant annet: Dette året (1950) maler han ... også et av sine rareste bilder, «Seks pærer». I det våger han å framstille gjenkjennelig en profil som senere finnes på hans skrekkvisjoner fra Gaustad oppholdet, sykehusets direktør Ørnulf Ødegaard. Bendik bortforklarer profilen med at den er av Shakespeare, og det danner bro til tittelen: Shakespeare six pears seks pærer.
Kunst og kunstgjenstander fra Kaare Berntsens samlinger Auksjon, 18. mars 2020.
Historiske bymøbler og kunstgjenstander Auksjon, 15. oktober 2020.
Å selge en samling skiller seg markant fra salg av enkeltgjenstander. En samling har en fellesnevner i hva som er samlet og hvem som har samlet. Det er i vår interesse og oppdragsgivers forventning at vi får tak i «samlerens ånd». Hvem var samleren, hvordan ble samlingen bygget opp, og hva var formålet? På denne måten kan samlin gen få det særpreg og den verdigheten den fortjener. Presentasjonen skal være slik samleren ville likt å se den. Dette er en viktig del av forarbeidet.
Fra avtalen om oppdraget er undertegnet er det hos oss naturlig å etablere en prosjektgruppe som har fullt fokus på samlingen. Det gjelder research og dokumentasjonsarbeid, formidling, presentasjon og salg.
I 2020 og 2021 hadde vi gleden av å håndtere hele tre samlinger, alle med vellykket resultat. Det var tre ulike, og på hver sin måte stimulerende prosjekter som krevde mye. Det må de for at samlingshåndteringen skal bli vellyk ket. En fornøyd oppdragsgiver for en hel samling, er av flere grunner ekstra inspirerende.
Norges første kjendis-auksjon Auksjon, 24. februar 2021.
LITTERATUR: Tone Wikborg: Gustav Vigeland, Oslo 2001, denne lille versjonen «Sint gutt» i bronse fra 1911, avbildet s. 285.
Gustav Vigeland var en fabelaktig skildrer av mennesket i alle livets faser. Han ville skildre hele livssyklusen og barnets verden er formidlet med like stor innlevelse som voksenverdenen.
Denne versjonen av «Sinnataggen», støpt i Gustav Vigelands levetid, er antagelig støpt i færre enn ti eksemplarer. «Graatende gut», «Sint gutt» eller «Sinnataggen» hører til Gustav Vigelands store fonteneprosjekt.
Det er i hans planer for et fonteneanlegg «Sinnataggen» for første gang kommer inn i bildet. Denne første versjonen, modellert i leire, av «Sint gutt» fra 1911, var tenkt til en nisje mellom relieffene på den store fontenen. S. 285.
1869-1943
SINNATAGGEN
Bronse
H: 35 cm.
Signert på plinten: G Vigeland
PROVENIENS: Halvdan Mustad, 1917.
Solgt for NOK 3 600 000
1900-1983
BADENDE GUTTER 1929
Olje på lerret 120x97
Signert og datert nede t.h.: Aage Storstein. -29
Påtegnet med tittel på lapp på baksiden av lerretet.
Solgt for NOK 1 250 000
LITTERATUR: Åse Ødegaard: «Aage Storstein (1900-1983) En billedbygger i norsk kunst», Oslo 1992, ill. nr. 62, avbildet s. 73.
Kubismen ble innledet i 1907 med Kvinnene fra Avignon av Pablo Picasso fra 1907. Figurene i bildet tar opp hele plassen og er plassert helt opp i flaten. Han bretter ut figurene for å få forskjellige vinkler i samme bilde, og bryter dermed med sentralperspektivet. Fargeplanene forskyves i forhold til hverandre og gir figurene plass.
Etter dette ble maleriet aldri det samme som det hadde vært siden renessansens tid. Nå skulle naturen representeres, ikke kopieres.
Storstein var en av de mest markante norske kunstnerne som kom til å arbeide med det man kan kalle billedbygging. Dybde, rom og bevegelse skulle uttrykkes ved forskyvninger av linjer og fargeplan. Motivet skulle nøkternt gjøres rede for på billedflaten.
Som flere andre kunstnere, bl.a. Edvard Munch, Jean Heiberg og Paul Cézanne, var også Storstein opptatt av bademotivet. I «Badende gutter» (62) er han influert av Picassos tunge former slik sistnevnte praktiserte dem i 1920 årene, da figurene får en skulptural utforming. S. 72.