Rygg: 19 mm
«Boken anbefales på det sterkeste som sengelektyre.» BIRKEBEINERMAGASINET
«Det är ett enormt stort og mycket noggrant jobb bakom GOD GLID, i särklass den mest allomfattande vallabok som vi har läst.» VASALÖPAREN
LAST NED
P P A S I T A R G MØREVIDEOER
GOD GLID
Skiløperpappa Hans Olav Hamran begynte å skrive om skismøring for foreldre i den lokale skiklubben. Det ble en omfattende oppgave. I smørebodene skjermer nemlig mange sine hemmeligheter. Hamran brukte syv år på å knekke koden. Nå vil han dele med flere, og boka GOD GLID er resultatet. Tester forfatteren har gjort, viser at overraskende mange produkter og metoder har liten funksjon og fint kan erstattes av enklere og rimeligere framgangsmåter. Her lærer han deg på en lettfattelig måte hvordan du skal legge glider og festesmurning for tur, trening og renn. Boka har enkle, gjennomprøvde smøretabeller for alle forhold. Bruker du dem, får du ski med godt feste og god glid!
HANS OLAV HAMRAN
Bøker for aktive mennesker!
Format: 229 x 216 mm (Klaffer: 100 mm)
MED S
· TUR · TRENING · RENN
Last ned GOD GLID-appen gratis!
HANS OLAV HAMRAN (født 1967) debuterte med den selvpubliserte e-boka GOD GLID høsten 2012. Den toppet listen over mest solgte bøker på iTunes i Norge gjennom hele skisesongen 2012/2013.
GOD GLID-appen inneholder 21 smørevideoer som det henvises til gjennom boka. Du kan laste ned GOD GLID gratis fra App Store og Google Play til din smarttelefon eller nettbrett. I appen velger du hvilke videoer du vil laste ned, slik at du også kan se dem når du ikke har tilgang til internett eller har dårlig mobildekning. Alle videoene kan også sees på www.gyldendal.no/godglid
9 788205 450875
Slik knekker du smørekoden
FORFATTERFOTO: FANNY NORDHAGEN HAMRAN OMSLAGSDESIGN: BJØRN KULSETH / FJELDHEIM & PARTNERS
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2013 Omslag: Bjørn Kulseth / Fjeldheim & Partners Layout: C-form, Cecilie Forfang Omslagsfoto: Trykk og innbinding: Livonia Print Papir: 150g Arctic Volume White 1,1 Boken er satt med Akzidenz Grotesk og Apex Printed in Latvia ISBN 978-82-05-45087-5 Vi setter pris på kommentarer, innspill og ideer. Derfor ønsker vi oss dine tilbakemeldinger. Kontakt oss på e-post sakprosa@gyldendal.no, eller send et brev til Gyldendal Litteratur, Sakprosaredaksjonen, Postboks 6860 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Besøk oss på vår nettside: www.gyldendal.no/Fakta-og-dokumentar Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo
Hvis vi skal bruke denne trenger jeg den uten bakgrunn. Med eller uten App-bombe?
bilde her? evt bakgrunnen fra omslaget under hele oppslaget?
INNHOLD
KAPITTEL 1 KAPITTEL 2 KAPITTEL 3 KAPITTEL 4 KAPITTEL 5 KAPITTEL 6 KAPITTEL 7 KAPITTEL 8 KAPITTEL 9 KAPITTEL 1 0 KAPITTEL 1 1 KAPITTEL 1 2
Prolog 7 Prosessen 9 Ski og utstyr 15 I smørekofferten 31 Struktur 45 Gliding og rilling 59 Valg av glider og struktur 67 Festesmøring 85 Lese av smøringsresultatet 99 Smøre for trening og tur 105 Rulleski 111 Når det gjelder 117 Tester og diskusjoner 125 Epilog 157
Ordliste 161 Referanser 165 Register 172
Holmenkollmarsjen 2004
INNHOLD
KAPITTEL 1 KAPITTEL 2 KAPITTEL 3 KAPITTEL 4 KAPITTEL 5 KAPITTEL 6 KAPITTEL 7 KAPITTEL 8 KAPITTEL 9 KAPITTEL 1 0 KAPITTEL 1 1 KAPITTEL 1 2
Prolog 7 Prosessen 9 Ski og utstyr 15 I smørekofferten 31 Struktur 45 Gliding og rilling 59 Valg av glider og struktur 67 Festesmøring 85 Lese av smøringsresultatet 99 Smøre for trening og tur 105 Rulleski 111 Når det gjelder 117 Tester og diskusjoner 125 Epilog 157
Ordliste 161 Referanser 165 Register 172
Holmenkollmarsjen 2004
KLASSISKSKI Grovt sett er det tre typer klassiskski: • Tørrsnøski med lav høyde på smørelommen • Klisterski med god plass til klister • Zeroski med rubbing i stedet for festesmøring
Den klassiske Zeroskien fra Fischer.
16
I tillegg er det vanlig å ha det man i skimiljøet kaller «steinski». Dette er veldig godt brukte ski som brukes til trening når det er lite snø og stor risiko for oppriping av skiene. De mest avanserte amatørene har egne konkurranseski. Til trening bruker de da gjerne et par ski som en gang var fine, men som nå er godt brukt. Skiene smøres i smøresonen. Den er normalt fra hælen og cirka 60 centimeter fremover. Prinsippet er at denne delen av sålen ikke skal være i berøring med snøen når man står på begge skiene. I frasparket trykker man ned, og da slår smøringen inn. Den øvrige delen av sålen, foran og bak smøresonen, kalles glidsonen. Skiene bør kjøpes i en spesialbutikk som har utstyr og kompetanse til å måle opp skiene. Skiene velges ut ved å måle avstanden fra skisålens høyeste punkt til et rett underlag, med kroppsvekten jevnt fordelt på begge ski. I tillegg måles avstanden med hele kroppsvekten på bare én ski. Er skien merket med 1.0/0.3, betyr det at det er én millimeter avstand fra såle til underlag når du står med kroppsvekten jevnt fordelt på begge skiene, og 0,3 millimeter når du står med hele kroppsvekten på bare én ski. Det er en typisk tørrsnøski. Har du en 1.6/0.5, har du en typisk klisterski. Den vil glippe om du smører tynt med voks, for du klarer ikke å trykke ned skien. Tilsvarende vil du subbe om du legger på en klisterpute på en tørrsnøski. I tillegg måles smøresonen opp når du har belastningen jevnt fordelt på to ski slik at du finner fremre og bakre punkt for festesmøring. Alt dette skrives på siden av skiene med tusj. Du kan legge på klisterpute til 0.3-merket og voks til 0.1-merket.
Fremre smøresone
Bakre smøresone Høyde smøresone
En konkurranseski vil i motsetning til en turski kreve at du tråkker hardt ned for å få feste. Turskien vil typisk være 1.0/0. Sålen slipes slik at den får en struktur for best mulig glid. Alle ski har en slip fra fabrikken, men enkelte ganger slipes de på nytt i butikken. Det kommer jeg tilbake til senere. Når man sliper en ski, setter man en permanent struktur (mønster) i sålen. Slip tilpasses temperaturen og forholdene skien er beregnet for. Rilling av ski er justering av strukturen ved å sette en struktur (mønster) i sålen oppå den permanente strukturen. Dette kalles gjerne manuell struktur. Rilling gjøres med et eget rillejern. Struktur omtales i kapittel 4.
Lengden på klassiskski er rundt 110–114 prosent av kroppslengden. Klassiskstavene skal være 83 prosent av kroppshøyden.1 Alle skimerkene har et topprodukt som selges til aktive birkebeinere og skiløpere. Fischer har RCS, Madshus har Nanosonic, Rossignol har x-ium, og Atomic har Worldcup. Disse er igjen inndelt i diverse modeller for zero, varme og kalde forhold. Toppmodellene har lav vekt, god såle som tåler preparering, god glid samt godt og riktig spenn. Et par konkurranseski vil veie rundt 1000 gram, mens et par turski normalt veier 1600 gram. Den forskjellen kan jeg love at du kjenner. Skal du ha glede av konkurranseski, krever det at du har en viss teknikk i frasparket slik at du får trykket ned.
2 – S KI O G UTSTYR
17
KLASSISKSKI Grovt sett er det tre typer klassiskski: • Tørrsnøski med lav høyde på smørelommen • Klisterski med god plass til klister • Zeroski med rubbing i stedet for festesmøring
Den klassiske Zeroskien fra Fischer.
16
I tillegg er det vanlig å ha det man i skimiljøet kaller «steinski». Dette er veldig godt brukte ski som brukes til trening når det er lite snø og stor risiko for oppriping av skiene. De mest avanserte amatørene har egne konkurranseski. Til trening bruker de da gjerne et par ski som en gang var fine, men som nå er godt brukt. Skiene smøres i smøresonen. Den er normalt fra hælen og cirka 60 centimeter fremover. Prinsippet er at denne delen av sålen ikke skal være i berøring med snøen når man står på begge skiene. I frasparket trykker man ned, og da slår smøringen inn. Den øvrige delen av sålen, foran og bak smøresonen, kalles glidsonen. Skiene bør kjøpes i en spesialbutikk som har utstyr og kompetanse til å måle opp skiene. Skiene velges ut ved å måle avstanden fra skisålens høyeste punkt til et rett underlag, med kroppsvekten jevnt fordelt på begge ski. I tillegg måles avstanden med hele kroppsvekten på bare én ski. Er skien merket med 1.0/0.3, betyr det at det er én millimeter avstand fra såle til underlag når du står med kroppsvekten jevnt fordelt på begge skiene, og 0,3 millimeter når du står med hele kroppsvekten på bare én ski. Det er en typisk tørrsnøski. Har du en 1.6/0.5, har du en typisk klisterski. Den vil glippe om du smører tynt med voks, for du klarer ikke å trykke ned skien. Tilsvarende vil du subbe om du legger på en klisterpute på en tørrsnøski. I tillegg måles smøresonen opp når du har belastningen jevnt fordelt på to ski slik at du finner fremre og bakre punkt for festesmøring. Alt dette skrives på siden av skiene med tusj. Du kan legge på klisterpute til 0.3-merket og voks til 0.1-merket.
Fremre smøresone
Bakre smøresone Høyde smøresone
En konkurranseski vil i motsetning til en turski kreve at du tråkker hardt ned for å få feste. Turskien vil typisk være 1.0/0. Sålen slipes slik at den får en struktur for best mulig glid. Alle ski har en slip fra fabrikken, men enkelte ganger slipes de på nytt i butikken. Det kommer jeg tilbake til senere. Når man sliper en ski, setter man en permanent struktur (mønster) i sålen. Slip tilpasses temperaturen og forholdene skien er beregnet for. Rilling av ski er justering av strukturen ved å sette en struktur (mønster) i sålen oppå den permanente strukturen. Dette kalles gjerne manuell struktur. Rilling gjøres med et eget rillejern. Struktur omtales i kapittel 4.
Lengden på klassiskski er rundt 110–114 prosent av kroppslengden. Klassiskstavene skal være 83 prosent av kroppshøyden.1 Alle skimerkene har et topprodukt som selges til aktive birkebeinere og skiløpere. Fischer har RCS, Madshus har Nanosonic, Rossignol har x-ium, og Atomic har Worldcup. Disse er igjen inndelt i diverse modeller for zero, varme og kalde forhold. Toppmodellene har lav vekt, god såle som tåler preparering, god glid samt godt og riktig spenn. Et par konkurranseski vil veie rundt 1000 gram, mens et par turski normalt veier 1600 gram. Den forskjellen kan jeg love at du kjenner. Skal du ha glede av konkurranseski, krever det at du har en viss teknikk i frasparket slik at du får trykket ned.
2 – S KI O G UTSTYR
17
sålen siden det er svært hardt og sitter godt når det først er varmet inn. Må legges på veldig tynt. Alternativt kan du benytte spraygrunning fra Swix (KB20). Mange er veldig fornøyd med den. RODE VIOLET SPECIAL KLISTER (K36) Hardt klister som brukes som mellomlagsklister ved klisterføre, og som vi også benytter under festevoksen når det er gammel snø.
Festevoks Grunning
FESTESMØRING I KOFFERTEN Kategorier 1. Grunning: Voks eller klister som legges på sålen som underlag for festesmøring. Hensikten er å binde festesmøringen til sålen. 2. Festevoks: Voks på boks som brukes ved nysnø og snø som ikke er omdannet i en smelteprosess. 3. Klister for feste: Klister på tube som benyttes for feste på is og ved varme forhold. 4. Dekning av klister: Brukes for å unngå at det legger seg is og kladder i klisteret. 5. Tape.
32
Det finnes en rekke leverandører av smøring: Rex, Swix, Rode, Skigo, Vauhti, Holmenkol, Start, for å nevne noen av de mest kjente. Enkelte sverger til Swix og andre til Rode. Her er det mye følelser. Har du hatt en god opplevelse med ett merke, blir det ofte til at du fortsetter med det. Det finnes ingen fasit. Jeg har satt sammen en kombinasjon av produkter fra forskjellige leverandører på en slik måte at du skal kunne smøre under alle forhold. Det hele er gjort ut fra tanken om å få best mulig ski, men ikke ha for mye overlapp av produkter. Til så godt som alle produkter finnes det nær identiske produkter fra andre leverandører. Benytt gjerne synonyme produkter om du kjenner dem.
SWIX V40 BLÅ EXTRA En klassisk festesmøring som her skal brukes som mellomgrunning. Det går forresten utmerket å bruke denne som festesmøring. Etablert i miljøet som mellomgrunning nummer én, noe som nok skyldes at den kan varmes inn med smørejern, og at den er billig. TOKO GRØNN BASE GRUNNING En klassiker av en grunning. Den ble kjent som «grunnvalla» da den kom, og er regnet som den beste voksgrunningen, men dette er ikke spesielt fundert i forskning. Uansett er det en god grunning. Må legges på veldig tynt ved nysnø for at den ikke skal redusere glid, eller «ta glid», som det ofte uttrykkes i skimiljøet.
SWIX GRØNN V20 Når det blir virkelig kaldt og trått, er dette en god voks. Gir godt feste og god glid på det trå føret. Du har uansett godt nok feste ved disse lave temperaturene. RODE SUPER EXTRA P38 En meget anvendelig voks for minusgrader. Den dekker et stort spekter av temperaturer, og det er da vanlig å si at festevoksen er «bred». I gode vintre kan du gå på denne dag ut og dag inn. Det er en klassiker i skimiljøet.
Billig voks uten fluor, men det trenger du heller ikke. Jeg
SWIX KX20 GRØNT BASEKLISTER (KR20) Et rent grunningsklister som benyttes under klister med stor slitasje. Limer de øvrige lagene med smøring til
3 – I S M Ø R E KO FFE RTE N
33
sålen siden det er svært hardt og sitter godt når det først er varmet inn. Må legges på veldig tynt. Alternativt kan du benytte spraygrunning fra Swix (KB20). Mange er veldig fornøyd med den. RODE VIOLET SPECIAL KLISTER (K36) Hardt klister som brukes som mellomlagsklister ved klisterføre, og som vi også benytter under festevoksen når det er gammel snø.
Festevoks Grunning
FESTESMØRING I KOFFERTEN Kategorier 1. Grunning: Voks eller klister som legges på sålen som underlag for festesmøring. Hensikten er å binde festesmøringen til sålen. 2. Festevoks: Voks på boks som brukes ved nysnø og snø som ikke er omdannet i en smelteprosess. 3. Klister for feste: Klister på tube som benyttes for feste på is og ved varme forhold. 4. Dekning av klister: Brukes for å unngå at det legger seg is og kladder i klisteret. 5. Tape.
32
Det finnes en rekke leverandører av smøring: Rex, Swix, Rode, Skigo, Vauhti, Holmenkol, Start, for å nevne noen av de mest kjente. Enkelte sverger til Swix og andre til Rode. Her er det mye følelser. Har du hatt en god opplevelse med ett merke, blir det ofte til at du fortsetter med det. Det finnes ingen fasit. Jeg har satt sammen en kombinasjon av produkter fra forskjellige leverandører på en slik måte at du skal kunne smøre under alle forhold. Det hele er gjort ut fra tanken om å få best mulig ski, men ikke ha for mye overlapp av produkter. Til så godt som alle produkter finnes det nær identiske produkter fra andre leverandører. Benytt gjerne synonyme produkter om du kjenner dem.
SWIX V40 BLÅ EXTRA En klassisk festesmøring som her skal brukes som mellomgrunning. Det går forresten utmerket å bruke denne som festesmøring. Etablert i miljøet som mellomgrunning nummer én, noe som nok skyldes at den kan varmes inn med smørejern, og at den er billig. TOKO GRØNN BASE GRUNNING En klassiker av en grunning. Den ble kjent som «grunnvalla» da den kom, og er regnet som den beste voksgrunningen, men dette er ikke spesielt fundert i forskning. Uansett er det en god grunning. Må legges på veldig tynt ved nysnø for at den ikke skal redusere glid, eller «ta glid», som det ofte uttrykkes i skimiljøet.
SWIX GRØNN V20 Når det blir virkelig kaldt og trått, er dette en god voks. Gir godt feste og god glid på det trå føret. Du har uansett godt nok feste ved disse lave temperaturene. RODE SUPER EXTRA P38 En meget anvendelig voks for minusgrader. Den dekker et stort spekter av temperaturer, og det er da vanlig å si at festevoksen er «bred». I gode vintre kan du gå på denne dag ut og dag inn. Det er en klassiker i skimiljøet.
Billig voks uten fluor, men det trenger du heller ikke. Jeg
SWIX KX20 GRØNT BASEKLISTER (KR20) Et rent grunningsklister som benyttes under klister med stor slitasje. Limer de øvrige lagene med smøring til
3 – I S M Ø R E KO FFE RTE N
33
Struktur er struktur
GENERELT OM STRUKTUR
Selv om det er flere måter å sette struktur i skiene på, må vi se på struktur som struktur. Rilling kan ikke vurderes uavhengig av slipen du allerede har i sålen. Har du en struktur tilpasset det aktuelle føret, er det ingen grunn til å rille.
Hva ønsker vi å oppnå? Med glideproduktene tilsetter vi sålen kjemikalier for å redusere friksjonen. Struktur er derimot fysisk utforming av sålen for å gjøre det samme. Det faktum at rubbing av smøresonen gir feste under visse forhold, viser til det fulle at strukturen påvirker gliden. Vi ønsker å oppnå • vanndrenering når vi har for tykk vannhinne • økt vannavstøting • at forurensning ikke fester seg i sålen • så lite fysisk friksjon med snøen som mulig
Steinsliping
Liljekonvallen har en fantastisk lotuseffekt. Vanndråpene ligger som runde baller på bladene.
Sliping av sålen foregår hos produsenten av skiene eller hos sportsbutikker som har steinslipemaskin. Ved hjelp av en slipestein settes en struktur i skiene. Denne strukturen vil være der til skiene slipes igjen. Dette er håndverk. Én slip vil aldri være helt lik en annen.
Rilling (manuell struktur) Den vannavstøtende effekten er egentlig en såkalt lotuseffekt. Uttrykket kommer av bladene til lotusplantenes ekstreme vann- og forurensningsavstøtende effekt. Grunnet strukturen i bladene har vannet svært liten kontakt med bladene og triller derfor lett av. Når vannet triller av, tar det med seg forurensning.27 En skisåle er full av «kratre», så uansett hva vi gjør, vil den aldri være helt glatt. Vi så dette på bildet av en forstørret skisåle i kapittel 2. Alle bildene av struktur i denne boka er tatt med Canon EF-S 60 mm f/2.8 Macro USM Lens på 9,5 til 10 cm avstand og viser en rand av skisålen (19 mm).
Rilling skjer ved at utøveren presser et spesialverktøy over skisålen slik at dette setter en struktur på toppen av den allerede eksisterende strukturen i skiene. Vi kaller gjerne dette for manuell struktur eller rilling. Dette gjøres av utøveren selv med skiene i en smøreprofil.
STEINSLIPINGSPROSESSEN Ved steinsliping kjøres skien med trykk (vekt) over en roterende slipestein mens denne kjøles ned med kaldt vann. Slipesteinen har på forhånd fått struktur ved at en liten diamant (som på en glasskjærer) kjøres over. En datamaskin styrer prosessen.
Tredelt prosess Selve steinslipingen skjer i tre omganger, og diamanten preger et nytt mønster i slipesteinen mellom hvert steg.28 Diamanten setter mønsteret i slipesteinen etter samme prinsipp som når et huggjern (dreiestål) setter spor i et trestykke i en dreiebenk. Skiene slipes i partier. Den samme slipesteinen benyttes til alle strukturer og prosesser, hvis det ikke er flere maskiner tilgjengelig.
Diamanten som setter strukturen i slipesteinen. Svært forstørret.
Slipesteinen får struktur fra diamanten, og det er denne strukturen som igjen overføres til skiene.
46
4 – STR U KTU R
47
Struktur er struktur
GENERELT OM STRUKTUR
Selv om det er flere måter å sette struktur i skiene på, må vi se på struktur som struktur. Rilling kan ikke vurderes uavhengig av slipen du allerede har i sålen. Har du en struktur tilpasset det aktuelle føret, er det ingen grunn til å rille.
Hva ønsker vi å oppnå? Med glideproduktene tilsetter vi sålen kjemikalier for å redusere friksjonen. Struktur er derimot fysisk utforming av sålen for å gjøre det samme. Det faktum at rubbing av smøresonen gir feste under visse forhold, viser til det fulle at strukturen påvirker gliden. Vi ønsker å oppnå • vanndrenering når vi har for tykk vannhinne • økt vannavstøting • at forurensning ikke fester seg i sålen • så lite fysisk friksjon med snøen som mulig
Steinsliping
Liljekonvallen har en fantastisk lotuseffekt. Vanndråpene ligger som runde baller på bladene.
Sliping av sålen foregår hos produsenten av skiene eller hos sportsbutikker som har steinslipemaskin. Ved hjelp av en slipestein settes en struktur i skiene. Denne strukturen vil være der til skiene slipes igjen. Dette er håndverk. Én slip vil aldri være helt lik en annen.
Rilling (manuell struktur) Den vannavstøtende effekten er egentlig en såkalt lotuseffekt. Uttrykket kommer av bladene til lotusplantenes ekstreme vann- og forurensningsavstøtende effekt. Grunnet strukturen i bladene har vannet svært liten kontakt med bladene og triller derfor lett av. Når vannet triller av, tar det med seg forurensning.27 En skisåle er full av «kratre», så uansett hva vi gjør, vil den aldri være helt glatt. Vi så dette på bildet av en forstørret skisåle i kapittel 2. Alle bildene av struktur i denne boka er tatt med Canon EF-S 60 mm f/2.8 Macro USM Lens på 9,5 til 10 cm avstand og viser en rand av skisålen (19 mm).
Rilling skjer ved at utøveren presser et spesialverktøy over skisålen slik at dette setter en struktur på toppen av den allerede eksisterende strukturen i skiene. Vi kaller gjerne dette for manuell struktur eller rilling. Dette gjøres av utøveren selv med skiene i en smøreprofil.
STEINSLIPINGSPROSESSEN Ved steinsliping kjøres skien med trykk (vekt) over en roterende slipestein mens denne kjøles ned med kaldt vann. Slipesteinen har på forhånd fått struktur ved at en liten diamant (som på en glasskjærer) kjøres over. En datamaskin styrer prosessen.
Tredelt prosess Selve steinslipingen skjer i tre omganger, og diamanten preger et nytt mønster i slipesteinen mellom hvert steg.28 Diamanten setter mønsteret i slipesteinen etter samme prinsipp som når et huggjern (dreiestål) setter spor i et trestykke i en dreiebenk. Skiene slipes i partier. Den samme slipesteinen benyttes til alle strukturer og prosesser, hvis det ikke er flere maskiner tilgjengelig.
Diamanten som setter strukturen i slipesteinen. Svært forstørret.
Slipesteinen får struktur fra diamanten, og det er denne strukturen som igjen overføres til skiene.
46
4 – STR U KTU R
47
Trinn N1: Puss smøresone med sandpapir
Trinn N3: Dagens festevoks
Etter at smøresonen er rengjort med rensevæske, pusses den forsiktig med sandpapir med grovhet 100 eller finere. Dette gjør vi for at grunningen skal feste seg i sålen. Puss i lengderetningen ut til 0,1 mm-merket. Skrap vekk løse hår med en plexsisikling etterpå.
Velg dagens festevoks ut fra tabellen bak i kapittelet. Smøringen skal korkes fint ut. Pass på at du ikke trykker for hardt; grunningen skal bli værende nederst. Legg i 6–10 tynne lag. Når du ikke lenger enkelt får jevnet det fint ut, har du nok lag. Kork mot midten, så får du den berømte «pyramiden». Ved bruk av Skigo HF-voks over null kan det fungere å slurve med utkorkingen om du sliter med å få feste. Det samme gjelder i løse løyper med nysnø. Det kan kladde litt, men det sitter bedre. Dersom det er kaldt ved start og du forstår at det vil bli varmere utover, legg på en varmere (mykere) smøring underst, og dekk over med en kaldere smøring. Det kalde laget hindrer ising og gir feste i starten, og utover i rennet vil det øverste laget slites av slik at du går på den underliggende smøringen for varmere føre.
VIDEO 7 Pussing av smøresone med sandpapir
Trinn N2: Grunnvoks og Blå Extra Kork inn et supertynt lag Toko Grønn grunnvoks. Smørejern med 110 ºC kan også benyttes for å smelte inn voksen. Dekk med Swix Blå Extra. Kork inn. Disse to lagene er ikke en del av selve festet, men legges på for at smøringen skal sitte ved slitasje. Grunning kan droppes ved korte turer eller når det ikke er så nøye.
VIDEO 8 Legging av grunnvoks og Blå Extra
N: NYSNØ Det har nylig falt snø. Snøen ligger fremdeles på trærne. Eventuell kulde gjør at rundingen av krystallene går saktere, slik at de spisse taggene forblir intakte. Vi kategoriserer da fremdeles forholdet som nysnø. Normalt tar det fra én dag til én uke etter snøfall før krys-
88
VIDEO 9 Legging av dagens festevoks
tallene er rundet og du må bruke andre alternativ. Nedbrytingen av snøkrystallene går raskere dersom temperaturen ligger rundt null eller varmere eller ved høy fuktighet. Hvis det regner eller sola steker, kan forvandlingen skje i løpet av få timer.
7 – FESTES M Ø R I N G
89
Trinn N1: Puss smøresone med sandpapir
Trinn N3: Dagens festevoks
Etter at smøresonen er rengjort med rensevæske, pusses den forsiktig med sandpapir med grovhet 100 eller finere. Dette gjør vi for at grunningen skal feste seg i sålen. Puss i lengderetningen ut til 0,1 mm-merket. Skrap vekk løse hår med en plexsisikling etterpå.
Velg dagens festevoks ut fra tabellen bak i kapittelet. Smøringen skal korkes fint ut. Pass på at du ikke trykker for hardt; grunningen skal bli værende nederst. Legg i 6–10 tynne lag. Når du ikke lenger enkelt får jevnet det fint ut, har du nok lag. Kork mot midten, så får du den berømte «pyramiden». Ved bruk av Skigo HF-voks over null kan det fungere å slurve med utkorkingen om du sliter med å få feste. Det samme gjelder i løse løyper med nysnø. Det kan kladde litt, men det sitter bedre. Dersom det er kaldt ved start og du forstår at det vil bli varmere utover, legg på en varmere (mykere) smøring underst, og dekk over med en kaldere smøring. Det kalde laget hindrer ising og gir feste i starten, og utover i rennet vil det øverste laget slites av slik at du går på den underliggende smøringen for varmere føre.
VIDEO 7 Pussing av smøresone med sandpapir
Trinn N2: Grunnvoks og Blå Extra Kork inn et supertynt lag Toko Grønn grunnvoks. Smørejern med 110 ºC kan også benyttes for å smelte inn voksen. Dekk med Swix Blå Extra. Kork inn. Disse to lagene er ikke en del av selve festet, men legges på for at smøringen skal sitte ved slitasje. Grunning kan droppes ved korte turer eller når det ikke er så nøye.
VIDEO 8 Legging av grunnvoks og Blå Extra
N: NYSNØ Det har nylig falt snø. Snøen ligger fremdeles på trærne. Eventuell kulde gjør at rundingen av krystallene går saktere, slik at de spisse taggene forblir intakte. Vi kategoriserer da fremdeles forholdet som nysnø. Normalt tar det fra én dag til én uke etter snøfall før krys-
88
VIDEO 9 Legging av dagens festevoks
tallene er rundet og du må bruke andre alternativ. Nedbrytingen av snøkrystallene går raskere dersom temperaturen ligger rundt null eller varmere eller ved høy fuktighet. Hvis det regner eller sola steker, kan forvandlingen skje i løpet av få timer.
7 – FESTES M Ø R I N G
89
KORREKT SMØRING Kjennetegn Det sitter litt snø / noen snøkorn jevnt fordelt i smøresonen, men de faller lett av når du stryker over med en hanske. Har du lagt på klister for transformert snø, kan du tydelig se den ruglete smøringen under skien, men snøen faller lett av når du stryker over med hansken.
Korreksjon Hvis du likevel ikke opplevde at festet var godt nok, kan du smøre tykkere. Det er ingen grunn til å bytte smøring.
Korreksjon Legg på mykere voks, eventuelt gå over til klister om det er grov snø eller is.
KLADDER Kjennetegn Høye snøputer under skiene. Den som går på skiene, kommer hverken fremover eller bakover. Dette oppstår ved nysnø når den smøringen du benytter, er for myk. Går du med mykt klister eller klistervoks og det begynner å snø, vil det kladde. Dilemmaet er at forholdene ofte varierer med små marginer, slik at du kan få fine ski igjen etter kort tid. Noen ganger er det greit å skrape av og prøve litt til. Har du ski med skarpe kanter, kan du dra den ene skien over den andre foran bindingen for å få av kladdene.
Korreksjon Perfekt smurte ski med Multigradevoks på nysnø.
FOR HARD SMØRING
Forsøk å skrape av hvis det er håp om snarlig bedring. Det kan være et kort parti som kladder. Hvis du må smøre om, må du fjerne det du klarer av smøringen med en skrape og dekke godt med voks.
Kjennetegn Skiene er bakglatte, og det sitter ikke snø i smøringen når du snur skiene etter test. Snøen har ikke klart å feste seg. Det er som om smøringen ikke virker overhodet. Du har da brukt for hard (kald) voks, eller du har smurt med voks når det er nødvendig med klister. Den harde smøringen fører til at snøkrystallene ikke får tak i smøringen, og skiene blir bakglatte.
100
Slik ser det ut om du benytter klister på nysnø.
Sola varmer opp snøen, og det må legges tykkere lag med festesmøring. Ved Sandvikshytta i Nordmarka.
8 – LES E AV S M Ø R I N G S R ES U LTATET
101
KORREKT SMØRING Kjennetegn Det sitter litt snø / noen snøkorn jevnt fordelt i smøresonen, men de faller lett av når du stryker over med en hanske. Har du lagt på klister for transformert snø, kan du tydelig se den ruglete smøringen under skien, men snøen faller lett av når du stryker over med hansken.
Korreksjon Hvis du likevel ikke opplevde at festet var godt nok, kan du smøre tykkere. Det er ingen grunn til å bytte smøring.
Korreksjon Legg på mykere voks, eventuelt gå over til klister om det er grov snø eller is.
KLADDER Kjennetegn Høye snøputer under skiene. Den som går på skiene, kommer hverken fremover eller bakover. Dette oppstår ved nysnø når den smøringen du benytter, er for myk. Går du med mykt klister eller klistervoks og det begynner å snø, vil det kladde. Dilemmaet er at forholdene ofte varierer med små marginer, slik at du kan få fine ski igjen etter kort tid. Noen ganger er det greit å skrape av og prøve litt til. Har du ski med skarpe kanter, kan du dra den ene skien over den andre foran bindingen for å få av kladdene.
Korreksjon Perfekt smurte ski med Multigradevoks på nysnø.
FOR HARD SMØRING
Forsøk å skrape av hvis det er håp om snarlig bedring. Det kan være et kort parti som kladder. Hvis du må smøre om, må du fjerne det du klarer av smøringen med en skrape og dekke godt med voks.
Kjennetegn Skiene er bakglatte, og det sitter ikke snø i smøringen når du snur skiene etter test. Snøen har ikke klart å feste seg. Det er som om smøringen ikke virker overhodet. Du har da brukt for hard (kald) voks, eller du har smurt med voks når det er nødvendig med klister. Den harde smøringen fører til at snøkrystallene ikke får tak i smøringen, og skiene blir bakglatte.
100
Slik ser det ut om du benytter klister på nysnø.
Sola varmer opp snøen, og det må legges tykkere lag med festesmøring. Ved Sandvikshytta i Nordmarka.
8 – LES E AV S M Ø R I N G S R ES U LTATET
101
Rygg: 19 mm
«Boken anbefales på det sterkeste som sengelektyre.» BIRKEBEINERMAGASINET
«Det är ett enormt stort og mycket noggrant jobb bakom GOD GLID, i särklass den mest allomfattande vallabok som vi har läst.» VASALÖPAREN
LAST NED
P P A S I T A R G MØREVIDEOER
GOD GLID
Skiløperpappa Hans Olav Hamran begynte å skrive om skismøring for foreldre i den lokale skiklubben. Det ble en omfattende oppgave. I smørebodene skjermer nemlig mange sine hemmeligheter. Hamran brukte syv år på å knekke koden. Nå vil han dele med flere, og boka GOD GLID er resultatet. Tester forfatteren har gjort, viser at overraskende mange produkter og metoder har liten funksjon og fint kan erstattes av enklere og rimeligere framgangsmåter. Her lærer han deg på en lettfattelig måte hvordan du skal legge glider og festesmurning for tur, trening og renn. Boka har enkle, gjennomprøvde smøretabeller for alle forhold. Bruker du dem, får du ski med godt feste og god glid!
HANS OLAV HAMRAN
Bøker for aktive mennesker!
Format: 229 x 216 mm (Klaffer: 100 mm)
MED S
· TUR · TRENING · RENN
Last ned GOD GLID-appen gratis!
HANS OLAV HAMRAN (født 1967) debuterte med den selvpubliserte e-boka GOD GLID høsten 2012. Den toppet listen over mest solgte bøker på iTunes i Norge gjennom hele skisesongen 2012/2013.
GOD GLID-appen inneholder 21 smørevideoer som det henvises til gjennom boka. Du kan laste ned GOD GLID gratis fra App Store og Google Play til din smarttelefon eller nettbrett. I appen velger du hvilke videoer du vil laste ned, slik at du også kan se dem når du ikke har tilgang til internett eller har dårlig mobildekning. Alle videoene kan også sees på www.gyldendal.no/godglid
9 788205 450875
Slik knekker du smørekoden
FORFATTERFOTO: FANNY NORDHAGEN HAMRAN OMSLAGSDESIGN: BJØRN KULSETH / FJELDHEIM & PARTNERS