SvartStorm
Oversattfraengelskav TejeVejrup,MNO
Tildemsomikkehengermeddenpopulæregjengen, demsomblirtattiåleseunderpulten, demsomføleratdealdriblirinvitert, inkludertellerrepresentert. Fåpådereuniformen.Viskalutogripådrager.
Svartstorm erenfantasyromanmedhøytdriv,som utspillersegidetbrutaleogkonkurransepregede miljøetietmilitærakademifordrageryttere. Handlingeninneholderelementersomkrig, nærkamp,blod,intensvold,brutaleskader,detaljerte beskrivelseravmord,død,dyrsomdør,opprettingav skader,sorg,forgiftning,brenning,farligesituasjoner, grovtspråkogseksuelleaktivitetersomblirbeskrevet idetalj.Leseresomerfølsommefordissetingene besnoteresegdette,ogforberedesegpå åmøtestormen…
navn bundet til signet/spesialitet (om
noen)
violet sorrengail tairn og andarna lynmaning
xaden riorson sgaeyl skyggemaning, kan lese intensjoner
andre skvadron, flammeseksjonen, fjerde ving
imogen cardulo glane minnesletting
quinn hollis cruth astralprojeksjon
rhiannon matthias feirge innhenting av objekter
sawyer henrick sliseag metallurgi
ridoc gamlyn aotrom ismaning
sloane mairi thoirt tapping
aaric graycastle molvic ikke manifestert (AKA Cam Tauri)
avalynn, baylor og lynx – førsteåringer som ikke har manifestert signeter
catriona cordella kiralair manipulerer følelser
maren zina
dajalair
bragen, neve, trager og kai – grifflygere verdensledere
kong tauri den vise – kongen av navarre halden tauri – først i arverekken til den navarriske tronen dronning maraya – dronningen av poromiel
visegreve tecarus – først i arverekken til den poromiske tronen
Tekstensomfølger,erenplikttrooversettelsefra navarrisktilmodernespråk,utførtavJesinia Neilwart,kuratorvedskriverkvadrantenvedBasgiath krigsakademi.Allehendelsersomerbeskrevet,er sanne,ognavneneerbevartforåhedredefalnesmot. MåttederessjelerleggesfremforMalek.
ÅsikreBasgiathogskjoldeneharkostetossdyrt,ogsågeneral Sorrengailslivgikktapt.Strategienfremovermåtilpasses situasjonen.Deteririketsinteresseådanneenalliansemed Poromiel,omdensåermidlertidig.
gjenfunnetkorrespondansefrageneralaugustine melgrentilhansmajestetkongtauri
PROLOG
HvoriMaleksnavnerhanpåvei?Jeghastergjennomtunneleneunderkvadrantenogprøveråfølgeetterham,men nattaerdenultimateskyggen,ogXadenglirsømløstinnimørket.Hvisdetikkehaddeværtforbåndetmellomdragenevåre somihvertfallledermegiriktigretning,ogvarlysenesomsporadiskforsvinner,villejegaldrihatroddathanvardertilslørt etstedforanmeg.
Fryktenholdermegietiskaldtgrep,ogjegfølermegikke tryggpåfoten.Hanholdthodetsenketikveld,voktetavBodhi ogGarrick,mensviventetpånyheteromSawyersskadeetter atkampennestenkostetossBasgiath,mendeterumuligåsi hvahangjørnå.Hvisnoenleggermerketildesvake,jordbærrøderingenerundtirisenehans,vilhanbliarrestert–ogmest sannsynlighenrettet.Ifølgetekstenejegharlest,kommerdetil åbleknepådettestadiet,menfremtildetskjer:Hvakanvære viktignoktilathanvilrisikereatnoenserham?
Detenestelogiskesvaretsenderetkaldtgysoppoverryggen min,uavhengigavkuldenfrasteinkorridorensomtrengeropp gjennomsokkene.Jeghaddeikketidtilåfåpåmegstøvlene, ikkeengangbrynjen,etteratklikketfradørasomblelukket, vekketmegfraenuroligsøvn.
«Ingenavdemvilsvare»,sierAndarna,ogjegrykkeroppdøra tildenoverbygdebrua,samtidigsomdentilsvarendedørapå
denandresidenglirigjen.Vardetham? «Sgaeylerfremdeles… opprørt,ogTairnlukteravbåderaseriogsorg.»
Deterforståelig,avalledegrunnenejegennåikkekantillate megådveleved,menubeleilig.
«VilduatjegskalspørreCuirellerCradh…» begynnerhun.
«Nei.Allefiretrengersøvn.» Vikommerutvilsomttilåbli sendtutpåletingettereventuellegjenværendeormesjelerimorgentidlig.Jeggåroverdeniskaldebruamedstadigmerusikre skritt,ogrykkertiloverdetjegserutenforvinduene.Tidligere vardetvarmtnokfortorden,mennåfallersnøensomettykt gardinogskjulerravinensomskillerkvadrantenfrahoveddelenavBasgiath-akademiet.Brystetsnørersegsammen,ogenny bølgeavdetsomkjennessomenuendeligtårestrøm,begynner åsviidesmertefullthovneøynenemine.
«Detbegynteforentimesiden»,sierAndarnamildt.
Temperaturenharsunketjevntitimenesomhargåttsiden… Ikketenkpådet. Jegtrekkerpustenpånyttmedenskjelving,og jegtvingeraltjegikkegreieråtakle,nedienpassende,mentalt brannsikkerboksoglagrerdenetsteddyptinnimeg.
Deterforsentåreddemamma,menjegharikketenktåla Xadengjørenoesomfårhamdrept.
«Duharlovtilåsørge»,minnerAndarnamegpåmensjeg åpnerdørainntilhealerkvadrantenoggårinnitrengselenihallen.Langsveggeneisteintunnelenersåredeiuniformerialle farger,oghealeresmetterutoginngjennomdørenetilsykestua.
«Hvisjegveltermegisorghvergangjegmisternoen,fårjeg ikketidtilnoeannet.» Denleksenharjeglærtgrundigiløpet avdesisteattenmånedene.Jeggårforbietpartydeligberusede infanterikadetterogskrårgjennomdetsomharblittenutvidetsykeavdeling,mensjegleteretteretutydeligmørke.Denne delenavkvadrantenbleikkeskadet,mendetstinkerallikevelav svovelogaske.
«Måttemorendinblihusket!SkålforgeneralSorrengail,Basgiathsflamme!»roperenavtredjeåringene,ogdetknytterseg hardereimagenmensjegpressermegforbiutenåsvare.
Dajegnærmermeghjørnetogderetterrunderdet,serjeg enflekkavmørkesomomslutterhøyresideavveggenetskjelvendeøyeblikk,ogsådukkertrappenedgangentilavhørskammeretopp,medenomtåketvaktpåhverside.Skyggerglirned trappa.
Faen. Vanligviselskerjegdetnårjegharrett,menidettetilfellethaddejeghåpetpånoeannet.Jegstrekkermegmentalt etterXaden,menfinnerbareenkjøligveggavsvartonyks.
Jegernødttilåkommemegforbidissevaktpostene.Hvaville Mirahagjort?
«Hunvillealleredehadreptløytnantendinogikkeværtitvil omathuntokriktigavgjørelse»,svarerAndarna. «Søsterendin erenryttersomhandlerførstogstillerspørsmåletterpå.»
«Detdererikketilmyehjelp.» Detlillejegspistetilmiddag, truermedåkommeoppigjen.Andarnaharrett.Mirakommer tilådrepeXadenhvishunfinnerutathanharkanalisertfrabakken,uavhengigavomstendighetene.Menbaregåtilhandling?
Deteringendårligidé.Jegmønstrerallarrogansenjeghareller kanbløffemegtil,retterskuldrene,løfterhakenoggårrettmot vaktene.Forhåpentligvisserjegstødigereutennjegfølermeg. «Jegtrengerenaudiensmedfangen.»
Detomennenevekslerblikk,ogsåkremterdenhøyesteav dem,somstårpåvenstreside.«ViharordrefraMelgrenomikke åslippenoenneddennetrappa.»
«Simeg»–jegskakkerpåhodetsomomjegbærerhver enestedolkjegeier,påkroppen…elleridetminstesomom jegharskopåmeg–«hvismannensomvardirekteansvarligfordinmorsdød,varbareentrappunna,hvavilleduha gjort?»
Denlavestevaktenserned,ogjegserathanharetkuttunder øret.
«Ordrene…»begynnerdenhøyestemenshanskotterpå endenavflettami,somharløsnetmensjegsov.
«Hanerbakenlåstdør»,avbryterjeg.«Jegberdereomåse enannenveiifemminutter,ikkeomågimegnøkkelen.»Jeg serspisstpånøkkelringensomhengerfradetblodflekketebeltet hans.«Hvisdethaddevært din mor,oghunhaddeofretlivetfor åsikrehelekongeriketsforsvarssystem,kanjeglovedegatjeg villehagjortdetsammefordeg.»
Denhøyevaktenblirblek.
«Goverson»,hviskerdenlave.«Deterlynmaneren.»
Goversongrynter,oghanåpneroglukkerhendenelangs siden.«Timinutter»,sierhan.«Femformorendin,ogfemfor deg.Vivethvemsomreddetossidag.»Hangjøretkastmed hodetmottrappenedgangen.
Menhanvetikkedet.IngenavdemforstårhvaXadenofret forådrepelæremesterenderes… generalen deres.
«Takk.»Jegbegynnerågånedtrappamedskjelvendeknær ogignorererdenpåtrengendeluktenavvåtjord,somklorermot ytterkantenavselvbeherskelsenmin. «Jegkanikketroathan gikknedhit.»
«Hanersannsynligvispåletingetterinformasjon»,bemerker Andarna. «Jegkanikkeklandrehamforåvillevitehvahaner.» Lengselenistemmenhennesfårdettilåstøkkeimegavflere grunner.
«Haneringenufølsomormesjel.HanerfremdelesXaden. MinXaden»,glefserjegogholderfastveddetenestejeger sikkerpå,mensjegbevegermegstillenedtrinnene.
«Duvethvaåkanaliserefrajordagjørmeddeg»,sierhun advarende.
Vetjegdet?Ja.Godtarjegdet?Absoluttikke. «Hvishan haddemistetsegselvfullstendig,villehanhasugdkraftenutav megiløpetavkvelden.Hanhaddemangesjanser,spesieltmens jegsov.Istedetsørgethanforatvivartrygge,ogrisikerteåbli avslørtvedåsittevedsidenavmegitimevis.Hankanaliserte frajorda én gang.Vimådakunnereparerestedenedersjelen hanskanha…slåttsprekker.» Merenndeterjegikkevillig tilåvedgå. «JegvetalleredehvaTairnmener,ogtankenpåå måttekjempemotderebegge,erutmattende,såværsåsnill,ved Amari,værpåmittparti.»
Detdirektebåndetmellomossskimrer. «Greit.»
«Menerdudet?» Jegstanseritrappaogleggerhåndenmot veggenforåholdebalansen.
«Jegerlikeukjentsomhaner,ogallikevelstolerdupåmeg», sierhun. «Jegvilikkeværeendaenkampdumåkjempe.»
Å,takkgudene.Ordenehennessiverheltinnimargen,og jegsenkerlettetskuldrene. «Takk.Ogduharallretttilåvite hvordukommerfra,menjegtvilerikkedetminstepåhvemdu er.» Jeggårviderenedovertrappa,sikrerepåfotennå. «Dubør selvtaavgjørelsenomåfinnefamiliendin,ogjegerreddforat Melgren…»
«Jegsviddeormesjelenihjelunderkampen»,avbryterhuni enstrømavordsomsnublerihverandre.
«Det…gjordedu.» Jegrynkerpannenmensjegsnormegnedovermotavhørscellene.Dadetskjedde,varjegforsjokkertover
hvordanhunsåut,hvordanskjellenehennesforandretseg,tilå tenkeoverdenbrennendemørkemaneren.Såvidtjegvet,harvi aldrisettenbrenne.Tairnsahelleringenting.
«Jeghartenktpådethelekvelden.Magienfølesannerledes nårjegskifterfarge.Kanskjemåtenjegbruktekraftpåakkurat da,forandretormesjelen,svekkethennenoktilathunkunne tafyr.» Andarnasaktnertalestrømmennoktilåuttaleordene ordentlig,menikkemye.
«Detkanforandre…alt.» Jeghørerdempedestemmerunder megogsetteroppfarten. «Deterdefinitivtverdtåundersøke nærmeresenere.» Ikkeatjegervilligtilåropeutathunkan væredetnyestevåpenetvårt,spesieltikkenårdetalleredegår rykteromatviskalprøveåalliereossmedPoromiel.Hvakan væreverreennatmyndighetenevåreutsetterAndarnaforfare? Atmyndigheteneforhelekontinentetønskerågjøredetsamme.
«Dukankjempeimotsåmyeduvil,menduvetdenkraften somstrømmeriårenehennes?»tergerJack,jeghørerhamtydeligerenåsomjegnærmermegdesistesvingeneitrappa.«Deter engrunntilatdehøyereoppevilhatakihenne.Vilduhaetlite, broderligråd?Innrettdegetterforholdene,ogfinnenannendu kanknulle.Hvisdenberyktedeselvkontrollendinsåmyesom flakkerinærhetenavhenne…»
«Jegville aldri gjørenoesånt»,svarerXadenmeddrepende, iskaldstemme.
Hjertetmittøkertaktentildetdobbelte,ogjegstopperopp rettførdensistesvingenitrappa,uteavsyne.Jacksnakkerom meg.
«Ikkeengangduharnoeduskullehasagtomhvilkedelerav osssomblirtattførst,Riorson.»Jackler.«Menutfrapersonlig erfaringkanjegsiatkontrollenforsvinnerkjapt.Baresepådeg selv,nettoppmettetfrakilden,ogallikevelerduhernede,desperatetterenkur.Dukommertilåglippe,ogetterpå…Nåja, laossbaresiatdettesølvfargedehåretduersåbetattav,kommertilåværelikegråttsomrestenavhenne,ogdepusleterosa ringeneiøynenedinekommerikketilåvareibarenoendager –deblirværendederpermanent.»
«Detkommerikketilåskje.»Xadensnerrerfremhvertord mellomsammenbittetenner.
«Dukanavleverehenneselv.»Detraslerilenker.«Ellersåkan duslippemegut,ogsågjørvidetsammen.Hvemvet,kanskje
delarhenneleve,bareforåholdedegunderkontrolltildublir asimogglemmeraltomhenne.»
«Faentadeg.»
Jegknytternevene.JackvetatXadenharkanalisert.Han kommertilåfortelledettildenførstesomavhørerham,også blirXadenarrestert.Tankenespinnermensdetoandrebegynneråkranglebarenoenmeterframeg.Ivirvelvindenihodet mittblirordenederesutydelige.Guder,jegkankommetilå misteXaden,akkuratsom…
Jegkanikke.Jeglardetikkeskje.Jegnekteråmisteham,åla hammiste segselv.
Fryktenflammeropp,menjegkvelerden,nekterdenlufttil åpusteogvokse.Detenestesomersterkereennkraftensom bevegerseginnimeg,erbesluttsomhetensomfårmegtilårette ryggen.
Xadener min.Hjertetmitt,sjelen,mittalt.Hankanaliserte frajordaforåreddemeg,ogjegskalgjennomsøkeheleverden tiljegfinnerenmåteåreddehamogsåpå.OmjegsåmåforhandlemedTecarusomtilgangtilhverenestebokpåhelejævla kontinentet,ellerfangemørkemanereenetterenogforhøre dem,såskaljegfinneenkur.
«Vi skalfinneenkur»,loverAndarna. «Viskalgågjennom allemernærliggendemidlerførst,menhvisjegharrettogjeg påenellerannenmåteendretdenormesjelenutenåvitedet mensjegforandretskjellenemine,såbørrestenavmittslagvite hvordanmanmestrertaktikken.Hvordanmankanendre ham. Kurere ham.»
Mulighetentarnestenpustenframeg,tankenpåhvadetkan koste. «Selvhvisduharrett,viljegikkeutnyttedeg…»
«Jeg vil finnefamilienmin.Vivetbeggeatordrenomåfinne ættenmineruunngåelig,nåsomledelsenvethvajeger.Laoss gjøredetpåvåreegnepremisserogforvårtegetformål.» Tonen hennesblirskarpere. «Laossutnytteabsoluttallemuligheterfor åfinneenkur.»
Hunharrett. «‘Absoluttallemuligheter’kankanskjeinnebæreatvimåbrytenoenlover.»
«Dragererikkeunderlagtmenneskeneslover»,svarerhun medettonefallsomminneromTairn. «Ogsombundettilmeg, somTairnsrytter,erikkedudetlenger,heller.»
«Trassigeungdom»,mumlerjegmensjegdannerenhåndfull
planer,hvoravhalvpartenkanskjevilfungere.Selvbundettil bådeTairnogAndarna,erdetvisseforbrytelsersomvilkreve atjegblirhenrettet…ogdetsammegjelderdemjegstolernok påtilåinvolvereiplanene.Jegnikkerformegselvoggodtar risikoen,idetminstepåegnevegne.
«Duvilblinødttilåholdepåhemmeligheterigjen»,advarer Andarnameg.
«BaredemsombeskytterXaden.» Noesomakkuratnåbetyr atjegmåhindreJackiåavsløredennesamtalen,utenådrepe ham,sidenviikkeharrådtilheksejaktendetvilleforårsakeom denenestefangenvårdøde.
«ErdusikkerpåatjegikkeskalspørreCuirellerChradh…» «Nei.» Jegbegynnerågånedovertrappaigjen.Detfinnes bareettmenneskeutenomBodhiogGarricksomjegkanstole påvilprioriteredetsomerbestforXaden,bareettannetmenneskesomkanfåvitehelesannheten. «SitilGlaneatjegtrenger Imogen.»
Jegskalikkedøidag. Jegskalreddeham.
violetsorrengailspersonligetillegg tilbrennansbok
KAPITTEL ÉN
Toukersenere
Åflyijanuarburdeværtforbudtifølgekodeksen.Iden hylendestormenogmeddenevinneligeduggeniflygebrillenekanjegikkeseendrittderviskjærergjennomsnøføyka overfjellenenærBasgiath.Jegholdergodtomsalknappenemed hanskekleddehenderoghåpervisnartergjennomdetverste.
«Detvilleværeubeleiligomjegdødeidag»,sierjeggjennom denmentaleforbindelsenjegdelermedTairnogAndarna. «Med mindreduprøveråholdemegborteframøtetmedkongensrådi ettermiddag?» Jegharventetioverenukepåordren–kamuflert sominvitasjon–frakongensråd,menforsinkelsenerforståelig,sidendeerpåfjerdedagenmeddeekstraordinærefredsforhandlingene,somfinnerstedpåakademietsområde.Poromiel harerklærtatdevilgåfraforhandlingsbordetpådagsjuhvis parteneikkekankommetilenighet,ogdetserikkebraut.Jeg håperbareatdeerigreithumørnårjegkommer.
«Lysttilårekkemøtetditt?Såikkefallavdennegangen»,sier Tairnskarpt.
«Forsistegang,jegfaltikkeav»,protestererjeg. «Jeghoppet avforåhjelpeSawyer…»
«Ikkeminnmegpådet.»
«Derekanikkefortsetteålamegværeigjennårdere
patruljerer»,avbryterAndarnafradenvarmetryggheteni dalen.
«Deterikketrygt»,minnerTairnhennepåforsikkerthundredegang. «Rentbortsettfraværet,jaktervipåmørkemanere, vierikkeuteogkoseross.»
«Dubørikkeflyidetteværet»,sierjegenigmensjegprøverå fåøyepåRidocogAotrom,mendeterbareenveggavhvittpå allekanter.Detsnørersegsammenibrystet.Hvordanskalnoen avosskunnesetopografienellerskvadronkameratenevåre,for ikkeåsnakkeomåfåøyepåenmørkemanermangemeterunder oss,idetteuværet?Jegkanikkehuskeåhaopplevdenverre rekkemedstormerenndemsomharherjetmedkrigsakademiet desistetoukene,menuten…
Mamma.Sorgensetterdeknivskarpeklørneibrystetpåmeg, ogjegløfteransiktetsåjegkankjennehvordansnøenbiteriden øverstedelenavkinnene,bareforåkonsentreremegomhva somhelstannetsåjegkanfortsetteåpuste,fortsetteåbevege meg.Jegkansørgesenere,alltidsenere.
«Deterbareenkjapppatruljeringsrunde»,klagerAndarnaog rivermegutavtankene. «Jegmåøvemeg.Hvemvethvaslags værvikommerutforpåletingetterættenmin?»
«Kjappepatruljeringsrunder»harvistsegåværedødelige,og jegerikkeuteettergrunnertilåtesteild-teorientilAndarna. Determuligmørkemanerneharbegrensedekrefterinnenfor skjoldene,mendeerallikeveldødbringendeikamp.Desom ikkeunnslappetterstriden,harbruktoverraskelsesmomentettil åføyeflerenavntildødsrullen.Førsteving,tredjeving,ogvår egenkloseksjonharliddtap.
«Såøvdegpååfordelenokmagijevnttilåholdeallekroppsdelervarmemensduflyr,forvingenedinevilikkekunnebære vektenavdenneisen»,knurrerTairninnidenfallendesnøen.
«Vingenedinevilikkekunnebærevektenavdenneisen», gjentarAndarnaåpenlystspottende. «Ogallikevelkandine mirakuløstnokbærevektenavegoetditt.»
«Gåogfinnensau,ogladevoksnejobbe.» MusklenetilTairn bevegersegietkjentmønsterundermeg,ogjeglenermegså langtfremsomsalentillaterogforberedermegpådykket.
Magenmingjørethoppoppihalsenpåmegidethanfolder sammenvingeneogvistupernedover,kuttergjennomstormen. Vindenrøskerivinterhetten,oglærremmenpåsalenskjærerseg
innidestivfrosnelåreneminemensjegbertilZihnalomatdet ikkemåværeenfjelltopprettundeross.
Tairnflaterut,ogmagesekkenfallertilbakepåplass.Jegflytterbrilleneopppåhodetogsermothøyremensjegblunkerfort. Høydeforskjellengjørstormenmindreintens,ogsiktenergod noktilåkunnesedenujevnefjellryggenrettovenforflygefeltet.
«Detseruttilåværeklarbane.» Jegfårtåreriøynenebåde avvindenogsnøen,somkjennesmersomsmåprosjektilerav isennsomsnøfnugg.Jeggnirbrilleglassenemeddesemskede hanskefingreneførjegtrekkerflygebrillenenedforanøynene igjen.
«Enig.SåsnartvihørerdetsammefraFeirgeogCruth, avsluttervidagensinnsats»,murrerhan.
«Pådeghøresdetutsomomtredagerutenåmøtepåfienden erendårligting.» Kanskjevifaktiskharfunnetogdreptdemalle sammen.Vikadetteneharslaktettrettienormesjeleriområdet rundtBasgiath,mensprofessorenevårejobbermedårenskerestenavprovinsen.Mendetvillehaværttrettitohvisnoenhadde mistenktatenavdemlevdeblantoss–selvomhanharståttfor syttenavdedrepteormesjelene.
«Jegsynesikkestillhetenerbetryggende…» Etvindkastsmellersomenpiskoveross,ogTairnløfterhodetmedetrykk.Jeg gjørumiddelbartdetsamme.
Ånei.
Ikkevind.Vinger.
KlørnetilAotromfyllerhelesynsfeltetmitt,ogpanikkenhuggertakihjertetmitt.Hanlarsegfalleutavstormenrettoppå oss.
«Tairn!» roperjeg,menhanrullersegalleredeovermot venstreogkasterossoverpåenannenkurs.
Verdensnurrer,himmelogjordbytterplasstogangerien kvalmendedans,førTairnspennerutvingenemedetsmell. Bevegelsenfårdetflerecentimetertykkeislagetforanpåvingenehanstilåsprekkeopp,ogbrokkeravisenfallermot bakken.
JegtrekkerpustendyptogskjelvendemensTairnslårmed vingeneavfullkraftogløfterosstrettimeterpåfåsekunder,rett motdenbrunesverdhalensomerbundettilRidoc.
SkåldhetvredesvirluftailungeneminedaTairnsfølelser strømmergjennomkroppenminetøyeblikk,førjegfårsmekket
dementaleskjoldenepåplassogdemperdetversteavdetsom fosserinngjennombåndet.
«Ikkegjørdet!»roperjegmotvindenidetvikommeropptil venstreforAotrom,menTairngjørsomvanligakkuratsomhan vil,ogsmekkerkjevenehardtsammenrettvedhodettilAotrom –detserutsomdetbareernoencentimeterunna.«Detvarhelt klartetuhell!»Etuhellsomvanligviskunneværtunngåtthvis dragenehaddekommunisertmedhverandre.
Denmindre,brunesverdhalengirfraseget kvekk daTairn gjentaradvarselen,ogsåblotterAotromstrupensomtegnpå underkastelse.
Ridocserpåmeggjennomsnøenogløfterhendeneiværet, menjegtvilerpåathansermegtrekkeunnskyldendepåskuldreneførAotromsvingernedoverogsetterkursensørovermot flygefeltet.
DaharvelFeirgeogRhimeldtseg.
«Vardetvirkelignødvendig?» Jegsenkerskjoldene,ogTairns ogAndarnasbåndkommerstrømmendetilbakemedfullstyrke, mendenskimrendestiensomførertilXadenerfremdelessperret,dempettiletekkoavdetvanligenærværet.Tapetavden konstanteforbindelsensuger,menhanstolerikkepåathan –ellerdethantrorhanvilbli–børholdedenåpenennå.
«Ja»,sierTairnogfastslåratdetteeneordetertilstrekkelig svar.
«Duernestendobbeltsåstorsomham,ogdetvarheltklart etuhell»,gjentarjegmensvisenkerossrasktnedmotflygefeltet.Snøenpåbakkenikløftenerblitttråkketopptilenrekke gjørmetestierfordiandre-ogtredjeåringenestadigerutepå patrulje.
«Detvaruforsiktig,ogentjuetoårgammeldrageburdevite bedreennåstengeavforbindelsentilflokkenbarefordihan kranglermedrytterensin»,murrerTairn,ogsinnethansdempersegsamtidigsomAotromlandervedsidenavRhisgrønne dolkehale,Feirge.
KlørnetilTairnslåribakkentilvenstreforAotrom,ogden brålandingenfårhvertbeinikroppentilåvibreresomen klokke.Smerteneksplodereropplangsryggradendakorsryggentarbrorpartenavstøtet.Jegpustermeggjennomdetverste, ogsåignorererjegresten. «Detvarjoelegant.» Jegrøsker flygebrilleneoppipannen.
«Nestegangkan du fly.» Hanristersegsomenvåthund,og jegskjermeransiktetmedhendenedasnøogisflyrfraskjellene hans.
Dahanslutteråbevegeseg,drarjegibeltetpåsalen,men spennensettersegfastideelendige,ujevnestingenejegreparertedenmedetterstriden,ogetavstingenegåropp. «Pokker. DetvilleikkehaskjeddhvisduhaddelattXadenfikseden.» Jeg tvingerkroppenutavsalenogignorererprotestenefradekalde, stiveleddenemensjegbevegermeglangsdeisdektepiggeneog skjellenejegkjennerlikegodtsomminegenhåndflate.
«Detvarikkedenmørkesomkuttetremmeniutgangspunktet»,svarerTairn.
«Sluttåkallehamdet.» Kneetmittsvikter,ogjegholder armeneuttilsideneforikkeåmistebalansen,ogforbannerleddeneminedajegnårskulderentilTairn.Etterentimeisalen veddennetemperaturenerikkeetmisfornøydknenoeåsnakke om;jegerheldigsomfremdeleskanbevegehoftene.
«Sluttåfornektesannheten.» Tairnvektleggerhvertordiden hardeordrenmensjeggårutenomenisflekkoggjørmegklartil åstigeav. «Sjelenhanserikkelengerhansegen.»
«Detdererlittdramatisk.» Jegharikketenktåbegimeginn idennediskusjonenigjen. «Øynenehansernormaleigjen…»
«Denslagsmakteravhengighetsskapende.Detvetdugodt, ellersvilleduikkelattsomomdusoveromnettene.» Hanvrir nakkenpåenmåtesomminneromenslange,ogstirrerpåmeg medgyllentblikk.
«Jegsover.» Deterikkerenløgn,mendeterdefinitivtpåtide åskiftesamtaleemne. «Vardetforålæremegenlekseatdufikk megtilårepareresalenmin?» Rumpamiprotestererpåhvert enesteskjellpåbeinettilTairnpåveined,førjeglanderitretti centimeternysnø. «EllervardetfordiduikkevilhaXadeni nærhetenavutstyretmittlenger?»
«Ja.» Tairnløfterhodethøytovermittogblåserenstrøm avildnedlangsvingensårestenavisensmelter,ogjegsnur megbortfradenbråvarmensomstårismertefullkontrasttil kroppstemperaturenmin.
«Tairn…» Jegslitermedåfinneordogseropppåham. «Jeg måvitehvordustårførdettemøtet.Entenjegfårgodkjenning fraempyrietellerikke,såkanjegikkegjørenoeavdetteuten deg.»
«Detduvilvite,eromjegvilstøttedetutalletavmåterdu hartenktåflørtemeddødenpåidenhensiktåkurereensom erhinsidesredning?» Handreierhodetmotmegigjen.
DetknitrerispenninglangsbåndettilAndarna. «Hanerikke…» Jegvelgeråikkegåvideremedakkuratdet argumentet,forrestenstemmer. «Kortsagt:ja.»
Hanknurrerdyptnedeibrystet. «Jegflyrutenåvarmeopp vingene,foråforberedemegpååbæretyngrevektoverlengre avstander.Besvarerikkedetspørsmåletditt?»
HanmenerAndarna.Lettelsenstrømmerutgjennommunnen minmedetskarptutpust. «Takk.»
Bølgendeskyeravdampstrømmerutavneseborenehans. «Menduskalikkefeiltolkedenurokkeligestøttenmintildeg, makenminogAndarnaogtroatjegnærernoenformfortillittil ham.»
Tairnløfterhodetogsignalisereratsamtalenerover.
«Oppfattet.» Ogjegtraskermotdenhardtråkkedestiender RhiogQuinnventer.TilhøyreformeggårRidocienstorbue utenomTairn.Jegfomlermeddenestennumne,hanskekledde fingreneforåkneppeoppdetreknappenepåvinterhetten,og fårneseogmunnfrifradetskinnfôredestoffetidetjegkommer fremtildem.«Varaltbrapårutenderes?»
RhiogQuinnserkaldeut,menuskadde,gudenevære lovet.
«Fremdeles…urovekkenderutinemessig.Visåingenting somgagrunntilbekymring.Branngropenforlindormeneer ogsåfremdelesbareknoklerogaske.»Rhiplukkerløsensnøklumpfrafôretihetten,førhuntrekkerdentilbakeoppoverde skulderlange,svarteflettene.
«Visåikkeendrittdesistetiminuttene,punktum.»Ridoc drarenhanskekleddhåndgjennomhåretsåsnøflakeneglir nedoverdebrunekinnenehansutenåsmelte.
«Dueridetminsteismaner.»Jegpekerpådetirriterende snøfrieansiktethans.
Quinnsamlerrasktdeblondekrølleneienknuteinakken. «Dukanogsåmaneforåholdevarmen.»
«Jegtarikkesjansenpådetnårjegikkekansehvajegkan kommetilåtreffe.»Spesieltetteratjegmistetdenenesteavlederenminikampene.JegkasteretblikkpåRidocideten rekkedragerfrahaleseksjonenvårletterbakham,påveiutpå
sinpatruljeringsrunde.«Hvavardetegentligdukrangletmed Aotromom?»
«Jegbeklagerdetder.»Ridocvrirpåsegogsenkerstemmen. «Hanvildrahjem–tilbaketilAretia.Sieratvikanstarte letingenetterdensjuendeættenderfra.»
Rhinikker,ogQuinnpressermunnensammentilensmal strek.
«Ja,jegskjønnerdet»,sierjeg–determangeidrageflokkensomharsammeinnstilling.Vierikkeakkuratvelkommen her.SamholdetmellomdenavarriskerytterneogdemfraAretia smuldretoppiløpetavfåtimeretteratslagetvarover.«Men denenesteveienfremoverforådanneenalliansesomkanredde poromiskesivile,kreveratviblirher.Idetminsteinntilvidere.»
ForikkeåsnakkeomatXadeninsistererpåatviblirværende. «HanblirværendefordiskjoldeneiNavarrebeskytter deg mot ham.» Tairnblåserutennystrømavilddajegignorererham, ogvarmeroppdenvenstrevingen,ogsåtarhansatsogkaster segoppmothimmelensammenmeddeandre.
Borggårdenernestentomdavikommerinnidenfratunnelensomgårunderfjellryggensomskillerdenfratreningsfeltene.Snøendekkertaketpåinternatfløyen,rotundensom knytterbygningeneikvadrantensammen,ogaltbortsettfra densørligstetoppeniundervisningsfløyenforanosstilvenstre, derMaleksildbrennerklartidethøyestetårnetogfortærer eiendelenetildøderyttere,somhankrever.
Kanskjevildødsgudenforbannemegforatjegharbeholdt deprivatedagbøkeneettermorenmin,mendeterikkeakkurat sånnatjegikkevillesihamnoensannhetensordomjegmøtte ham,uansett.
«Avleggrapport»,beordrerAuraBeinhavenfraplattformen tilvenstre,derhunstårsammenmedEwanFarber–denbredvokste,gretnevinglederenfordetlillesomerigjenavNavarres fjerdeving.
«Å,bra,derekomhelskinnettilbake,allesammen.»StemmentilEwandrypperavsarkasme,oghanleggerarmeneikors. Snøenfallerpådebredeskuldrenehans.«Vivarsåbekymret.»
«Drittsekkenvarsåvidtskvadronlederikloseksjonendavi dro»,mumlerRidoc.
«Ingentingårapportere»,svarerRhiannon,ogAuranikker, mennedlatersegikketilåsinoe.«Erdetnoenyttfrafronten?»
Detknyttersegimagen.Mangelenpåinformasjonerenpine. «Ingentingjegvilleværevilligtilådelemedengjengdesertører»,svarerAura.
Å,faentahenne.
«Engjengdesertørersomreddetskinnetderes!»Quinngir demfingerendavifortsetterforbi,medstøvlersomknaserigrusenundersnøen.«Navarriskeryttere,aretiskeryttere…dette fungererikke»,sierhunlavttilgruppen.«Hvisdeikkekan akseptere oss,såharikkeflygerneensjanse.»
Jegnikkerenig.Mirajobbermedakkuratdensaken–ikkeat ledelsenvetomdetellerkommertilåtillateatdethunfinnerut, blirbrukt,selvomdetskullereddeforhandlingene.Overlegne drittsekker.
«DeveraogKaorikankommetilbakenårsomhelst.Devil ordnemedenkommandostruktursåsnartdekongeligefårsatt oppentraktatsomforhåpentligvisbenåderossforatvidro iførsteomgang.»RhiskakkerpåhodetidetImogenkommer utavrotundenforanoss.Detrosahåretglirfremmotkjeven dahungårnedsteintrinnene.«Cardulo,dudukketikkeopptil patruljen.»
«LøytnantTavisgamegetannetoppdrag»,forklarerImogen utenånølemenshunfortsettermotoss.Hunflytterblikkettil meg.«Sorrengail,jegmåsnakkemeddeg.»
Jegnikker.HunharværtpåXaden-vakt.
«Sørgforatduertilstedeimorgen.»RhigårforbiImogen sammenmeddetoandre,førhunstanserhalvveisoppeitrappa ogsersegoverskulderenmensdeandregårinn.«Vent.Skal Mirakommetilbakeidag?»
«Imorgen.»Angstenknytterenpensløyferundthalsenpå megogstrammertil.Deteréntingåleggeenplan,ognoehelt annetågjennomføreden,spesieltnårkonsekvensenekanbliat menneskenejegelsker,blirforrædere…igjen.
«Absoluttallemuligheter»,minnerAndarnamegpå.
«Absoluttallemuligheter»,gjentarjegsometmantraogretter skuldrene.
«Bra.»EtsmilbrerseglangsomtiansiktettilRhi.«Viventer påsykestuanårduerferdig»,forsikrerhunmeg,oggåroppde sistetrinnenetilrotunden.
«HardufortaltandreåringenehvaMiraholderpåmed?» hviskerImogenmedetskarptanstrøkavanklageistemmen.
«Barerytterne»,svarerjeg,likelavt.«Hvisviblirtatt,erdet forræderi,menhvisflygerneblirdet…»
«…betyrdetkrig»,avslutterImogen.
«Ridoc,hardufrossetfastdennedøra?»roperRhifratoppen avtrappa.Hunleggerhelekroppsvektenbakogrykkerihåndtaketpådøratilrotunden,førhunmarsjerergjennomdenandre døratilvenstreforden.«Komtilbakehitogfiksdet, nå!»
«Jepp.Detvaretskikkeligkloktvalgåfortelledemdet.»ImogengnirsegpåneseryggenmensRidoclerhysteriskinneirotunden.«Derefireerenpestogenplage.Deteretmirakelhvisvi greieråfågjortdetteutenåblihenrettet.»
«Duerikkenødttilåblimedpådet.»Jegserhardtpåhenne påenmåtejegaldrivillehaturtforhalvannetårsiden.«Jegskal gjøredetmedellerutendinhjelp.»
«Jaså,såvifølerossovenpåidag?»Detrykkerimunnviken hennes.«Slappav.SålengeMirakommermedenplan,erdet klartjegermed.»
«Hunvetikkehvordanmanmislykkes.»
«Jegserdet.»Snøenblåserforanansiktetpåoss,ogblikkettil Imogenblirhardt.«Menværsåsnillogsiatduikkeharfortalt detlillefirkløveretditt alt omhvorforvigjørdette.»
«Selvsagtikke.»Jegstikkerhanskeneilomma.«Hanerfremdelessurpåmegfordijeg ‘belemretdeg’ meddet.»
«Daburdehanslutteågjøreidiotisketingsommådekkes over.»Hungnirhendenemothverandreikuldenogfølgermeg opptrappene.«Hørher,jegmåttefådegpåtomannshånd,fordi Garrick,Bodhiogjegharsnakketsammen…»
«Utenmeg?»Jegstivner.
«Omdeg»,fortellerhunutenomsvøp.
«Endabedre.»Jegstrekkerhåndenmotdøra.
«Viharkommetfremtilatderemårevurdereordningenfor hvordanderesover.»
Grepetmittrundthåndtaketstrammerseg,ogjegvurdererå smelledøraiansiktetpåhenne.«Jeghar kommetfremtil atdere kandriteogdra,allesammen.Jegharikketenktåstikkeavfra ham.Ikkeengangideøyeblikkenehanharmistetkontrollen, harhanskadetmeg.Detkommerhanaldritilågjøre.»
«Detvardetjegfortaltedematduvillesi,menikkeblioverrasketomdefortsetteråspørre.Godtåviteatdufremdeleser forutsigbar,selvomikkeRiorsonerdet.»
«Hvordanharhanværtidag?»Varmenslårmotansiktetda vigårinnidentommerotunden,ogjegskyverhettenbakover. Utenskoletimer,oppstillingellernoensomhelstformforsystem erundervisningsfløyentom,menfellesområdeneogstorsalener tettpakketmedkadettersomvandrerformålsløstomkring,bekymretogopprørt,medhåpomatdeviloverlevenestepatrulje, oguteetternoenålafrustrasjonengåutover.Hverenesteenav osskunne drepe forenstridsorientering.
«Muttogstasomalltid»,svarerImogenmensviskrårover rotundenoginniinternatet.Såblirhuntausdavigårforbien gruppeskulendeandreåringerfraførsteving,inkludertCaroline Ashton,noesombetyratsannsigerneharklarerthenne.Heldigvisforossertrappanedmothealerkvadrantenvelsignettom.
«Vurdererduåfortellehamhvaviplanlegger?»
«Hanerfulltklaroveratvivilblisendtutforåfinne Andarnasætt.Restenvilhanikkevitenoeom.»Jegnikkermot etpararetiskerytterefratredjevingdavikommertiltunnelene, menventermedåsnakketilvierutenforhørevidde.«Haner reddforathankanlekkeinformasjonutilsiktet–noesomerhelt latterlig,menjegrespektererønskethans.»
«Jeggledermegtilhanfinnerutatdulederdittegetopprør.» Hunglisermensvigåroverdenoverbygdebruatilhealerkvadranten.
«Deterikkeetopprør,ogjeg…lederdetikke.»Xaden,Dain, Rhi…deerledere.Deinspirereroggirordrersomertilbeste forenheten.JeggjørbarehvasomhelstforåreddeXaden.
«GjelderdetogsåoppdragetmedåfinneættentilAndarna?» Hunslåroppdøratilhealerkvadranten,ogjegfølgeretterhenne inn.
«Deterannerledes,ogjeglederdetikke,jegbarevelgeren leder.Forhåpentligvis.»Jegkasteretblikknedoverdenoverfyltetunnelen,forbidesovendepasientenesomfordetmesteer kleddiinfanteriblått,ogfårøyepåengruppehettekleddeskriveresombevegersegmellomdem.Dejobbersikkertfremdeles medåfånøyaktigegjengivelseravstriden.«Dethøresutsom detsamme,mendeterdetikke.»
«Akkurat.»Ordetdrypperavsarkasme.«Ok,beskjedener overlevert,såjegerferdigmeddennesamtalen.SiifranårMira ertilbake.»Hungårvideremothoveddeleniakademiet.«Hils Sawyer,oglykketiliettermiddag!»
«Takk»,roperjegetterhenne,førjegsvingermotsykestua. Duftenavmetallogurtertrefferlungeneidetjeggårinngjennomdobbeltdørene.Jegvinkermothøyre,tilTrager,somer blantflygernemedhealerbakgrunnsomgjørsittbesteforå hjelpederdekan.
Hanerhosenpasient,oggirmegetlikenikk,førhanstrekker segetternålogtråd.
Jegfortsetterraskttilnestehjørneogvikerunnaforhealerne somhasterutoginngjennomforhengenetilsengeposteneder desåredehvilerpårekkeograd.
JeghørerlatterentilRidocfradenbortestesengadajegnærmermeg.Detlyseblåforhengetertrukkettilsidesåjegseren haugmedflygejakkerslengtiethjørneogalledeandreandreåringeneiskvadronen,sompressersegsammenrundtsengatil Sawyer.
«Sluttåoverdrive»,sierRhiannonfratrestolenvedhodeenden ogviftermedpekefingerenmotRidoc,somsitterpåsengaakkuratderleggentilskvadronkameratenvårvillehavært.«Jegsa baretildematdetvarvårskvadronsomskullesitteveddet bordet,ogatdemåtte…»
«Flyttedenfeigerævasitilbaketilførsteving,derdehørte hjemme»,avsluttetRidocforhenneoglo.
«Detsaduvelikke.»MunnvikentilSawyertrekkerseg oppover,mendeterlangtifraetordentligsmil.
«Detgjordehun.»Jegpasserpåsåjegikketråkkerpåde utstraktebeinatilCat,somsittervedsidenavMaren,dajeggår innidetoverfylteavlukket,knepperoppjakkaogslengerden oppåhaugen.
«Ryttereblirfornærmetavdemerkeligsteting.»Catløfteret mørktøyenbrynogblargjennomhistoriebokatilMarkham.«Vi harmyestørreproblemerennbord.»
«Detersant.»Marennikkermenshunfletterdetmørkebrune håretifiredeler.
«Hvordangikkpatruljen,da?»Sawyersetterseghøyereopp isengautenhjelp.
«Detvarrolig»,svarerRidoc.«Jegbegynneråtroatviharfått tattdemallesammen.»
«Elleratdehargreidåflykte»,sierSawyerettertenksomt,og lysetiøynenehansblekner.«Derevilblinødttilåjaktepådem snart.»
«Ikkefør vi hartattavsluttendeeksamen.»Rhileggerdet enebeinetoverdetandre.«Desenderikkekadetterutenfor grensene.»
«BortsettfraViolet,såklart,somskalavgårdepåletingetter densjuendedrageætten,såvikanvinnedennekrigen.»Ridoc senderetblikkiminretningmedetdigertglis.«Ikkeværredde, jegskalpassepåhenne.»
Jegerikkesikkerpåomhanspøkerellermeneralvor.
Catsnøfterogblartilnesteside.«Somomdekommertilåla deg dra?Jegtørveddepåatdetblirbareoffiserer.»
«Ikketaleom.»Ridocristerpåhodet.«Deterhennesdrage, hennesregler.Ikkesant,Vi?»
Alleansikterblirvendtiminretning.«Forutsattatdebeordrerossut,skaljegleggefremenlisteovermenneskerjegstoler på,somjegvilhamed.»Enlistesomharværtkladdetsåmange gangeratjegikkeengangersikkerpåatdeterriktigversjonjeg harmedmeg.
«Duburdetameddegskvadronen»,foreslårSawyer.«Vijobberbestsammen.»Hanfnyseravsegselv.«Hvemprøverjegå lure? Dere viljobbebestsammen.Jegkanknaptgåitrapper.»
Hannikkermotkrykkenevedsidenavsenga.
«Duerfremdelesenavoss.Fåideglittvann.»Rhistrekker segovernattbordetogoverenlappmeddetsomserutsom Jesiniashåndskrift,oggriperettinnkrus.
«Littvannfårikkebeinetmitttilåvokseutigjen.»Sawyertar imot,ogmetallhankenfreserogformersegetterhåndenhans. Hanseropppåmeg.«Jegvetatdeterdårliggjortåsidetetter atdumistetmorendin…»
«Smerteeringenkonkurranse»,forsikrerjegham.«Deter alltidnoktilalle.»
Hansukker.«JegfikkbesøkavoberstChandlyr.»
Jegkjenneretsugimagen.«Kommandørenfordepensjonerte rytterne?»
Sawyernikker.
«Hæ?»Ridocleggerarmeneikors.«Andreåringerpensjonerersegikke.Dø?Ja.Pensjonereseg?Nei.»
«Jegskjønnerdet»,begynnerSawyeråsi.«Jegbare…»
Etskjærendeskrikgirgjenlydgjennomsykestua,ientoneså skarpatknærnesvikter,ogsomerforbeholdtnoemyeverreenn smerte:rengru.Denetterfølgendestillhetenfrysermargentilis,
ogenforutanelsefårhårenetilåreiseseginakkendajegtrekker toavdolkenemineogsnurmegrundtforåmøtetrusselen.
«Hvavardet?»RidocglirnedfrasengatilSawyer,ogdeandre følgerbakmegdajeggårutfrabåsenogsnurmegmotdeåpne døreneisykestua.
«Hunerdød!»Enkadettiblåinfanteriuniformkommersnublendeinnogfalleroverendepåhenderogknær.«Deerdødealle sammen!»
Detgråhåndavtrykketpåhalsenhanserikketilåtafeilav. Ormesjeler.
Hjertetmittkrymperseg.Viharikkefunnetdemutepå patrulje–fordidealleredeer påinnsiden.
