Barnehagefoto

Markedets

Kjære leser!

Det er en stor glede for meg å ønske velkommen til en helt ny årgang med inspirasjon og ideer til barnehagene! Vi i redaksjonen har fått med noen spennende nye faste spalter i år, og noen favoritter har blitt med videre. Vi er sikre på at Matematikksenteret ved NTNU vil by på både inspirerende og kunnskapsrike saker om matematikk i barnehagen i denne årgangen. I tillegg er Matjungelen med, og her kommer det mye spennende om alt som foregår rundt matbordet. Fantasifantasten, Bokhyllepedagogen og Kultursenteret i Bodø er med oss også i denne årgangen, så her kommer det mye spennende til barnehagene!

Tema i dette første nummeret er rollelekens eventyrlige verden. I mine øyne er ingenting viktigere enn leken i barnehagen, og rolleleken er kanskje den mest oppslukende aktiviteten for barna? Du finner mye god kunnskap og inspirasjon til rollelek i egen barnegruppe i dette nummeret. For husk: Barns lek er pedagogens arbeid!

Trond Kristoffersen redaktør, Verktøykassa

Verktøykassa 1/2023

REDAKTØR: Trond Kristoffersen, trond@barnehageforum.no LAYOUT: Mona Persdatter Bekkevad PRODUKSJON: Aksell AS

FORSIDEFOTO: Oda Hveem KORREKTUR: Aud Aasen ANNONSEKONTAKT: Kine Holm, kine@a2media.no

ABONNEMENT: Årsabonnement: 490,– post@habitus.no — www.verktøykassa.no

UTGIVER: Habitus AS, PB 360 Sentrum, 0101 OSLO ÅRGANG: 25 OPPLAG: 6 200

I idylliske omgivelser på Grorud i Oslo ligger Nordtvet Gård barnehage. Her finnes både høner, kaniner og sauer, og barna tar med stor entusiasme og glede del i det daglige stellet av dyrene. tekst: magnhild freuchen | foto: oda hveem

Åvære en bærekraftig barnehage handler om å tenke bærekraft i alle ledd: økonomisk bærekraft, sosial bærekraft og miljømessig bærekraft. Vi skal gå innom disse punktene i alle valg vi tar. Dette er noe arkitektene også har tenkt på, og som var helt sentralt i byggeprosessen av barnehagen, sier pedagogisk leder Miriam Rønsen Aarhaug.

Dette innebærer blant annet at alle arrangementer som fargefest, Lucia og lysfest skal være kostnadsfrie for foreldrene, og barnehagen skal stille med det barna trenger for å ha likt utgangspunkt for deltakelse uavhengig av økonomiske forhold – noe som også er miljømessig smart, siden man da kjøper inn ting som blir brukt år etter år i barnehagen.

– Vi jobber for minst mulig matsvinn, fryser rester, gir restemat til høner, kaniner og sauer og bruker bokashi kjøkkenkompost – så blir matrester ypperlig gjødsel til grønnsakshagen vår. Fokus er på at barna skal være med på å ta vare på dyrene våre, stelle grønnsakene og få rike erfaringer med matproduksjon. Vi serverer alle måltider og sørger for et variert og sunt kosthold, forklarer Miriam.

– Barna skal være delaktige i prosessen med å så, ta vare på og høste. I valg av lekemateriell handler vi ofte brukt, bruker mye naturmaterialer og reparerer sammen med barna det som er ødelagt. Naturmaterialer som vi kan ha mengder av, som eksempelvis vann, kastanjer og kongler, gjør det lettere å være flere om samme lek, det er gratis, og barna kan være med og sanke, legger hun til.

Miriam beskriver et veldig nært samspill mellom barn, voksne og miljøet rundt – hvor barna i større grad er med på alle de hverdagslige aktivitetene med det som en gård har å by på, og hvor man lager mat sammen, spiser sammen, jobber sammen og ikke minst leker sammen.

– Gårdsfokuset gjør det kanskje lettere for oss å skille ut hvilke andre prosjekter og programmer vi ikke opplever som forenlige med vårt fokus. Vi har for eksempel et rikt miljø for førstehånds erfaringer med begreper: Det er mange språkmodeller som viser dette på bilder, og det er overflødig om barnehagepersonalet setter ord på alt det vi møter i hverdagen vår, sier hun, og utdyper:

– Vi bruker verktøy, kjøkkenredskaper, klær og ser varierte kjøretøy og dyr. Engasjement og tid sammen er det viktigste vi kan gi barna. Barnehagen er godt tilrettelagt for barna der de er, men krever også at de er med på å ta vare på dyrene, naturen og det materielle vi har rundt oss. Jeg opplever det som positivt for barnas danning at det er forventninger til at de skal være med på å bidra til omgivelsene.

Empati og nestekjærlighet Respekt for naturen og for alt livet vi har rundt oss – både planter, krypdyr, husdyr og medmennesker, er verdier de ansatte ønsker å formidle til barna. I høst ble det gjennomført et prosjekt om krypdyr og insekter og deres jobb i naturen. Hvordan hadde planeten vår sett ut om vi ikke hadde hatt noen til å bryte ned dødt materiale?

– Tenk at disse dyrene kan klare seg uten oss, men at vi ikke kan klare oss uten dem. Dette er en viktig del av å skal være rundt hesten, og hvordan signaler de kan gi. De lærer seg å bli trygge på hesteryggen, og på slutten av kurset kan noen styre hesten selv, forteller Miriam. lære barna miljømessig bærekraft, kunnskap, erfaringer og undring over naturen vår.

– Når 5-åringene skal ha rideskole, lærer de masse om hester, de er med på å stelle, gi mat og drikke, sørge for hvile, sale og lærer seg hvordan de

Ansvaret for de forskjellige dyrene på gården rullerer mellom de ulike avdelingene. Høner og kaniner skal ha mat og vann, og buret renses en gang i uken. Da må all gammel flis og bæsj spas opp, trilles i en trillebår til gården, ny flis må hentes og strøs på gulvet. Dette er populære oppgaver å gjøre, kan Miriam fortelle. På disse små turene gjør barna seg mange refleksjoner, eksempelvis når man opplever å få en flis i støvelen selv: Er dette virkelig noe godt for hønene og kaninene å gå på?

Den avdelingen som har ansvar for hønene, får hente egg som brukes til matlaging. Når avdelingen har ansvar for sauene, skal de få frokost, lunsj og middag, de vil gjerne ha kos, inngjerdingen må sjekkes, og det passes på at det ikke er noe søppel eller andre ting som kan være farlige for dem. Ikke minst må det renses for bæsj og gammelt høy. Ved pynting til jul pyntes det hos kaninene og henges opp lys hos sauene. De skal også ha det trivelig, mener barna selv og viser tydelig omsorg.

– Når nye barn starter i barnehagen, får foreldrene innføring i dyrestell: Det er nemlig familiene som passer høner og kaniner i både helger og ferier, mens de som jobber på gården, har ansvar for sauene.

– Vi får gode tilbakemeldinger om at dette oppleves som en hyggelig familieaktivitet. Det er opp til foreldrene å melde seg til dyrepass den aktuelle helgen, så det er ikke noe krav, men det pleier alltid å være mange som melder seg, sier Miriam. språket og sørge for at de har det bra. Å få oppleve at dyrene viser deg tillit og kommer til deg for å få mat og kos, gjør noe med en og kjennes spesielt.

– Fokus er på hva som er bra for dyrene, og vi må se til at de er friske. Barna får også erfaringer med sykdom og død og har vært med på å følge hønene til dyrlegen for å se til at de har det bra. Vi har opplevd å miste noen høner og en kanin på grunn av sykdom og rev, forteller Miriam.

Hun er opptatt av at gårdsbarnehagen gir mange muligheter for erfaringer med nestekjærlighet og empati: Barna får trening i å ta vare på dyr som ikke har en egen stemme, man må sammen lære å lese kropps-

Det å få se et dødt dyr som barna har hatt et forhold til, snakke om døden, være med på å arrangere en begravelsesseremoni for dyret og sørge sammen er for mange barn deres første erfaring med døden.

– Sånn møter vi flere naturlige situasjoner for å snakke om store filosofiske spørsmål i trygge rammer.

Entusiasme og mestringsfølelse

Å bidra til et fellesskap og oppleve seg meningsfull er en viktig del av det å bygge god selvfølelse og tro på seg selv, påpeker Miriam. Hun er er opptatt av at de har mange oppgaver som skal løses sammen, og med mulighet for å bidra på ulike nivå.

– Å ta opp poteter er like spennende for en 1-åring som for en 40-åring! Det er mye entusiasme og iver over å se spirer, se brokkoli utvikle seg og kunne høste noe som en har brukt mye tid på. Når vi har plantet noe nytt, er det hver dag noen barn som tar initiativ til å gå og se til det, og mange flere som henger seg på.

– Jeg vet ikke om det er gårdsbarnehagen i seg selv, men den gjør det kanskje lettere for oss å ha mange felles prosjekter samtidig. Når vi alle har på felleskjøpsdresser og skal jobbe, er vi jo en veldig tydelig gjeng og en gruppe hvor det er mange små og store oppgaver hvor alle får mulighet til å bidra, sier Miriam med et smil. gjør at ute- og innemiljø går naturlig over i hverandre.

– Det er lett å si ja til mer varierte aktiviteter i omgivelser som dette, for med en voksen ute og en inne kan barna i stor grad velge selv hvor de vil være, og hva de vil være med på. Det er mye fysisk aktivitet med graving, kjøring av trillebår, raking og en lekeplass som bidrar til varierte utfordringer.

Hun merker at stedet påvirker henne som pedagog på en svært positiv måte: Det å kunne åpne verandadøren på tidligvakt og høre hanen gale utenfor – det gir en ro og en landlig følelse. Selve bygget er laget på en måte som

22. FEBRUAR, TRIKKESTALLEN BUKKENE BRUSE DRAR TIL SYDEN

AV BJØRN F. RØRVIK OG GRY MOURSUND REGI: MARIA DRANGEID

– En ting er all «støyen» mange barn i dag utsettes for med blant annet mye skjermtid, men også ansatte i barnehagenorge tøyes i mange ulike retninger. Det at barnehagen vår har sitt hovedfokus, fjerner noe støy for oss voksne – oppgavene våre er tydelige. Fysisk aktivitet, frisk luft og felles innsats er godt for det psykososiale miljøet for både små og store, sier Miriam engasjert.

BILLETTBESTILLING: 22 34 86 80