ADVARSELEN FRA DANMARK:
HANDIKAPNYTT 06/ 2015
Returadresse Handikapnytt Postboks 9217 Grønland, 0134 Oslo
Herlig frihetsfølelse
Dårligere tjenester og hardere klima HANDIKAPNYTT 06/15 • 93. årgang • Tidsskrift for Norges Handikapforbund
BAGASJEROM-TEST: De vanlige utfordringene og begrensninger vi opplever til daglig forsvinner når vi er i bakken med Sitski. Vi kan bevege oss like raskt som alle andre. - Ole Martin
Rett rullestol på reisen Bygde minigolfpark på dugnad BORDTENNIS:
Aida jublet og gråt for EM-gull
Sitski gir gleden av felles opplevelser Å kjenne mestringsfølelse og kunne oppleve ting sammen betyr utrolig mye. Vi har Sitski for ulike behov, både for de som trenger ledsager og for de som i stor grad klarer seg på egenhånd. Felles for alle våre modeller er at de er brukervennlige og har super komfort.
+ Sikker og solid + Enkel i bruk + Individuell tilpasning
river «Rullestolbrukeren til seg smykket og stikker det innenfor jakken mens han jager bortover mot vinduene. e Armene går over drivhjulen ikke det som stempler. Det finnes menneske som kan følge ham nå, det vet han.»
Ta kontakt for mer informasjon eller se www.bardum.no
www.bardum.no • post@bardum.no • telefon: 64 91 80 60
- hjelpemidler for et bedre liv
24
SKAL STOPPE HATPRAT PÅ NETTET
06_15_omslag.indd 1-3
25/11/15 12:02
bil-tema: ektrisk?
Hjelp, jeg er algt inn i det munale rådet r mennesker med nedsatt nksjonsevne
rimforfatter rik Fjell har rivesperren
Smarte og befriende løsninger – Mer energi og livsglede for barn og voksne
!
HANDIKAPNYTT 04/15 • 93. årgang • Tidsskrift for Norges Handikapforbund
NHF-LANDSMØTET 2015 :
Erna smilte seg unna kritikken
Tilstrekkelig støtte er en nødvendighet – og en grunnstein for funksjonell og optimal sittende og liggende stilling.
Grasrota krevde bedre veiledning – Vi må bli en kamporganisasjon
en ropp
ressu s egne
HANDIKAPNYTT 04 / 2018
Posisjonering bør være behagelig og enkelt – og samtidig gi det aller viktigste; muligheten til å korrigere og forebygge feilstillinger.
k bruk Ta i
En av ti ut av klassen: Slår alarm om sorteringsskole
HANDIKAPNYTT 04 / 2015
KT 2)
Returadresse Handikapnytt Postboks 9217 Grønland, 0134 Oslo
Returadresse Handikapnytt Postboks 9217 Grønland, 0134 Oslo
d... rser me
KIRKE-TEST:
TERSKLER, TRAPPER OG TUNGE DØRER
Scorpion Plus
AKT 26 Stønad til aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år.
HANDIKAPNYTT
Aktivitetshjelpemidler er hjelpemidler som er spesielt utviklet for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i aktivitet alene eller sammen med andre.
Bambach Bambino sadelstol Aktive, naturlige og funksjonelle sittestillinger
04/18 • 96. ÅRGANG
(Kilde: regjeringen.no)
et enkelt og lydløst posisjoneringssystem som gir bedre søvn med stabil og komfortabel posisjon
Thera-trainer Tigo 550
Special Tomato Sitter
Foreldreaksjon mot SFO-betaling
post@bardum.no tlf.nr: 64 91 80 60 www.bardum.no
38
RotoBed Free
PRAHA PÅ HJUL? JA, DET ER MULIG!
Frykter svekkelse av bilstønaden
50 KREVER Å FÅ BEHOLDE BALDER-STOLEN
La ikke utfordringer hindre deg – løsninger finnes. 04_15_omslag.indd 1-3
26/08/15 09:49 mer aktiv. Hjelpemidler med individuelle tilpasninger kan gi kroppen den støtte
+ Gir trygghet + Mer selvstendighet
den trenger – og bidra til mer bevegelighet. Mulighetene er veldig mange!
+ Økt mestringsfølelse
Det finnes en rekke praktiske hjelpemidler, i ulike størrelser og utførelser. De kan hjelpe deg å mestre daglige gjøremål eller gi deg muligheten for å være
Klikk deg inn på vår nettside og se det store utvalget av produkter.
32 DRIVER BILOPPHUGGERI FRA RULLESTOLEN
TEMA: BARNEHJELPEMIDLER
•Aktivt familieliv •Norsk innovasjon •Gode søknadsråd
Funkisflåte på Pride
20 | HANDIKAPNYTT 1-2022
BLADET som forente krefter og satte dagsorden Det begynte med «Solglimt» og Toralf Sandvik. Resten er handikaphistorie. Tekst Britt Knutsdatter Arnhøy
H
andikapnytt er inne i sin 100. årgang, og på de neste sidene kan du lese smakebiter og høydepunkter fra historien vår. Lenge het bladet Solglimt. Det ble grunnlagt av pioneren Toralf Sandvik, og kan trygt sies å være en milepæl i funksjonshemmedes historie i Norge. Redaktør Sandvik, som selv var sterkt bevegelseshemmet grunnet poliomyelitt, hadde lenge sett hvilken funksjon et blad som satte søkelys på funksjonshemmedes situasjon kunne ha. Sandvik var overbevist om at kunnskap og debatt ville skape engasjement og fellesskapsfølelse som ville gagne funksjonshemmedes sak. Først blad – så organisasjon Han fikk rett. Solglimt skulle føre til opprettelsen av de første vanførelagene, som det den gang ble kalt. Og deretter, i 1931, dannelsen av en felles organisasjon for disse, nemlig Norges Vanførelag, som i 1974 skiftet navn til Norges Handikapforbund.
Illustrasjon Tora Marie Norberg
Redaktøren selv ga sine inspiratorer, Agnes og Nanna Fleischer, mye av æren for at han torde å sette i gang med prosjektet. Søstrene Fleischer hadde i 1892 startet «Frøknerne Fleischers private arbeidsskole for vanføre i Kristiania», der også Sandvik hadde vært elev. «Jeg «skammer» mig ikke længer ved å si, at jeg selv er en av de meget vanføre. Uten det hadde jeg ikke vovet dette bladforsøk», skrev redaktøren i første utgave av Solglimt.
men det organet der skulde bære bud, og organisasjonen der skulde gi den vanføre platformen, hvorfra han skulde tale «vår sak».» Men funksjonshemmedes krav om å være med og påvirke saken selv helt konkret, var de siste årene blitt stadig tydeligere. Derfor var det også tatt skritt for å organisere funksjonshemmede og støttespillere lokalt, både på Østlandet, Vestlandet, Sørlandet, i Trøndelag og Nord-Norge, skrev Sandvik.
Håp om bedre tider Sandvik pekte på at det var 30 år siden denne skolen – og med den arbeidet for funksjonshemmedes levekår og rettigheter – startet opp i Norge. Det hadde vært en «en seig strid» for å vinne rom for mennesker med funksjonsnedsettelse «i den offentlige samfundsforsorg», og det vesentlige var fremdeles ikke på plass. Samtidig så han en utvikling som ga godt håp for framtiden. Men hittil hadde funksjonshemmede stått utenfor kampen som gjaldt dem selv, vurderte Sandvik, og konkluderte: «Det er ikke viljen som har manglet,
Fra 1000 til 4000 Agnes Fleischer, som Sandvik omtaler som en banebryter for funksjonshemmedes sak i landet, hadde selv en funksjonsnedsettelse. Hun inspirerte elevene både gjennom samtaler og brev, og oppfordret dem varmt til å kjempe for saken. «Hun så med forventning frem imot den dag, da saken kunde få sitt eget blad, og vi vanføre kunde møte i fylking skulder ved skulder med våre venner. Når jeg nu, efter så mange år, endelig har fundet anledning til et forsøk med å sette bladtanken ut i livet, skjer det i takknemmelig erindring om alle de gode og livsfriske tanker frk. Agnes Fleischer plantet i sine elevers sjeler», skrev Sandvik. Med dette var Sandvik i gang. Fra prøvenummeret, nummer 1, ble Solglimt – blad for norsk vanføresak – utgitt en gang i måneden fra Volda på Sunnmøre til en pris av 2 kroner per år. Opplaget var på 1000 eksemplarer. I løpet av første kvartal hadde bladet 800 abonnenter. Innen utgangen av året var det 2000
Jeg «skammer» mig ikke længer ved å si, at jeg selv er en av de meget vanføre. Uten det hadde jeg ikke vovet dette bladforsøk. Toralf Sandvik
1-2022 HANDIKAPNYTT
|
21
Vår historie
abonnenter, det andre året 3000 og i fjerde året 4000, et tall som ble liggende stabilt i mange år. Fra 1933 overlot redaktør Toralf Sandvik utgiveransvaret til Norges Vanførelag (senere Norges Handikapforbund). I den anledning konstaterte han i julenummeret i 1932: «Når en sak skal fremmes, blir det oftest dannet organisasjon og denne starter senere sitt blad. Solglimt gikk den motsatte vei. Bladet blev startet for derved å få organisere våre vanføre.» (…) «Og nu fra nyåret 1933 er «Solglimt» landslagets eie, og har Norges Vanførelag som bladets utgiver, men fortsetter med samme bladstyrer som før.» Toralf Sandvik overlot redaktørstolen til Bjarne Sunde i 1938, men fortsatte å arbeide i bladet fram til sin død i 1940. Sunde fortsatte helt til 1969. Stort og smått Bladet har dekket funkisfeltet, satt dagsorden og vært debattarena. Spaltene har vært fylt med politikk og samfunnsaktualitet: utdanning, lovarbeid og velferdsordninger og boligpolitikk og hjelpemidler. Samtidig har det vært plass til folk og hverdagsliv: Årsrapporter og glimt fra nemndenes arbeid og fra innsamlinger, sommerutflukter og julefester rundt om i landet. Flere forfattere og diktere har bidratt med noveller og essays, både med eksklusivt og allerede publisert materiale, blant andre Johan Falkberget, Tarjei Vesaas og Alf Prøysen. Det var særlig i de mer påkostede julenumrene at kjente forfattere bidro. Disse heftene ble trykket i større opplag og solgt til inntekt for saken. Historier om mennesker, nyvinninger og prosjekter har hatt sin selvfølgelige plass. Som «Hvordan vanføre kommer frem i 1926», der leserne ble kjent med Nils Flydal som syklet med «motordrevet invalidesykkel gjennem Skandinavia». Man har kunnet lese om Helen Keller og Florence Nightingale, og smått og stort som «Varemessens betydning også for vanføre», «Fest på Sophies Minde» og «Plantegranskning på Karmøy», «Referat frå hagefesten hos Kjellesvik», om 22 | HANDIKAPNYTT 1-2022
Australias omsorg for krigsinvalidene og om «Arbeidshjem for vanføre.» Bladet har formidlet reisebrev fra inn- og utland og» og tre jenters stiler om «Hvordan det gikk til at jeg kom til Sophies Minde, opprinnelig skrevet til opptaksprøven for «aftenskolen» ved Sophies Minde. Det har vært referater fra «Vanførearbeidet rundt om i landet» og artikler om kamp mot poliomyelitt, bursdagshilsener og nekrologer, gaveopplysninger og årsmeldinger og lotteri, og saker om tilgjengelige boliger, biler for funksjonshemmede og kampen mot trafikkulykker. Spalter har forsvunnet og nye har kommet til. Bladet har hatt brevveksling, kontaktspalte og barnespalte og spalte for tekniske hjelpemidler. Blant annet. Etikk og ansvar Mars 2002 er en milepæl i Handikapnytts historie. Fra da av er bladet redigert etter Redaktørplakaten, en erklæring om redaktørens uavhengighet, plikter og ansvar: «Redaktøren skal ivareta ytringsfriheten, pressefriheten og informasjonsfriheten og må forplikte seg på eiers utgivergrunnlag og arbeide i tråd med mediets grunnsyn og formålsbestemmelser. Innenfor denne rammen skal redaktøren ha en fri og uavhengig ledelse av redaksjonen og full frihet til å utforme og beslutte mediets innhold og meninger. Verken offentlige myndigheter, eiere, kommersielle aktører eller noen annen interessegruppe kan gripe inn i denne friheten.»
Dette innebærer at Handikapnytt redigeres etter de samme etiske retningslinjene og de samme prinsippene om redaksjonell uavhengighet som alle andre redaktørstyrte medier i Norge. Eier og utgiver er fremdeles Norges Handikapforbund, men verken forbundsledere eller generalsekretærer har kunnet gripe inn i redaktørens løpende vurderinger og prioriteringer. Inn i en digital tid Fra 2013 har alle med interesse for funkisfeltet kunnet holde seg oppdatert på handikapnytt.no, som framstår mer som en løpende nyhetsavis enn magasinet du nå leser. I dag kommer det trykte magasinet Handikapnytt ut seks ganger i året og har et opplag på 12 701, som fordeles på medlemmer i Norges Handikapforbund, fagmiljøer, beslutningstakere og andre interesserte. Mediene er i konstant utvikling, så også Handikapnytt. De neste sidene med glimt fra bladets lange liv, er et synlig bevis for det. Målet i dag er like fullt det samme som det alltid har vært: Handikapnytts redaksjonelle linje skal bygge opp under NHFs arbeid for et samfunn for alle, der ingen utestenges eller diskrimineres. Handikapnytt skal drive uavhengig, vesentlig, engasjerende og kritisk journalistikk om temaer som angår funksjonshemmedes liv og levekår. Velkommen til 100 år med handikaphistorie i bladformat.
# 01
1923 Solglimts oppgave
«Kan dette lille blad makte å kaste næstekjærlighetens solglimt inn i hjerter og hjem til – om enn bare – en liten del av vårt lands vanføre, vil bladets opgave være nådd. Det er i dypeste forstand en både human, social og kulturel opgave, at disse hjem får kjennskap til det arbeide og de byggende krefter som er i gang i vort land for å hjelpe disse tungt rammede frem til en lysere tilværelse og mest mulig selvstendighet. (…) «Det er ikke «Solglimt»s opgave å stille «program». Bladet vil bare såvidt mulig være et talerør for alle der har interesse for saken, så vel friske som vanføre. Og just fordi saken nu står foran en stor nyorientering – fordi der nu er håp om at vanføresaken kan nå frem til den samfundsretslige stilling som de blinde og døve heldigvis har hatt i årtiere, nemlig lovfestet særutdannelse, derfor er det nettop nu tiden også for oss vanføre selv å forsøke legge vårt fremdtidige livsvirke således an, at den særhjelp man får kan komme både samfundet og den enkelte mest mulig til gode.» Utgiveren
# 01
1923 Nyt om saken
Socialdepartementet har i høst opnevnt et utvalg av sakkyndige til utredning av spørsmålet om den beste ordning av hjelp til vanføres lægebehandling, utdannelse og erhverv til størst mulig selvhjulpenhet. Følgende herrer er valgt: Byråchef Oftenes, formann, dr. P.V. Bülow-Hansen, stortingsm. skoledirektør Iv.Rummelhoff.» (…) Toralf Sandvik
# 02
1923 Kjære Solglimt
Tak, tak at du kom. Længe har vi ønsket dit komme – du som skal være vor talsmand, gjøre vor sak mere kjendt vidt om land. (…)» Ellen Dahl
# 07
1924 Vanføre-Utvalgets innstilling foreligger ferdig
Det gleder oss å kunne meddele av Utvalgets arbeide nu foreligger ferdigtrykt; - et skrift på 100 tospaltede sider. Solglimt nr. 8 vil som bilag ha en brosjyre med utdrag av dette arbeide, derfor skal det ikke bli nermere omtalt her.
# 04
1924 Hvad har vært den største hindring for vanføresaken i vårt land? – Skal tro ikke den verste hindring har vært, at saken hittil har savnet sin organisasjon, sin indre enhetsorganisme, der kunde utrede sakens enkelte punkter, stikke ut linjene og planlegge ett landsarbeide?
# 06
1923 Vanføres åndsutvikling
(…) «Den i aug. 1922 avdøde svenske uførevenn, professor K. A. Walter, uttalte i en avhandling: De vanføres åndsevner står over det almindelige, da vanførheten fremtvinger evnenes skjerpelse. De vanføre maa tenke sig frem hvor de andre ofte klarer sig uten å tenke». Man står her ved det hovedmoment som vanføres utdannelse må baseres på. T. Sandvik
# 04
1923 Vanføres åndsutvikling
(…) Jeg har selv for nogen år siden hatt den glede å få være 3 uker ved en av landets største ungdomsskoler, (…) Men som styreren med beklagelse uttalte: Man hadde ved planleggelsen av denne skolen likeså litt som ved de andre ungdomsskoler hatt tanke for vanføre elever. (…) Og fordi ingen i rett tid har tenkt på dette, får de vanføre sitte hjemme. Derfor fikk også jeg nøie mig med de 3 uker i stedet for – som tanken og ønsket var – å få være der skoleåret ut som de andre elever.» (…)
1-2022 HANDIKAPNYTT
|
23
JULENR.
JULENR.
1925
1932
10 år
# 09
1926 180 vanføre som Roald Amundsens gjester på Svartskog
Fotballdagen til inntekt for vanførelagene 5. september. (…) Roald Amundsen som ved tidligere anledning har vist sin interesse og hjertelag for våre vanføre, hadde fredag 20. august innbudt samtlige deltakere i Østlandske vanførelags årsmøte og elevene ved «Sophies Minde» til en hyggelig havefest i sitt hjem på Svartskog. Dette blev et besøk som for alle deltagerne blir et minne for livet (…).
(…) «Solglimt startet nyåret 1923 med et oplag av 1000 ekspl., men hadde innen første års utgang 2000 abonnenter, nådde i andre året til 3000 og i fjerde året til ca. 4000. Siden har det holdt sig omkring dette tall. Når en sak skal fremmes, blir det oftest dannet organisasjon og denne starter senere sitt blad. Solglimt gikk den motsatte vei. Bladet blev startet for derved å få organisere våre vanføre. – Efter hvert som interessen blev vakt blev vanførelag stiftet – som våre vanføres egen organisasjon – for Vestland 1922, Østland 1924, Sørland 1925 og Trøndelag og Nord-Norge begge i 1926. Efter forberedende utsendingsmøte blev så Norges Vanførelag, som en fellesorganisasjon for de lokale lag, konstituert i januar 1931. Og nu fra nyåret 1933 er «Solglimt» landslagets eie, og har Norges Vanførelag som bladets utgiver, men fortsetter med samme bladstyrer som før. (…) Mange store oppgaver foreligger til løsing for Norges vanførelag. Vårt organisasjonsarbeide står ennu i sin begynnelse, uprøvet på mange områder, og den økonomiske krise landet for tiden gjennemgår gjør arbeidet særlig vanskelig. Og ennu savner vi Loven for vanføre hvortil utarbeidet forslag nu i 8 år har ligget i Departementet – og som skulde gi våre vanføre rett til utdannelse. Men – dess større sak, dess tyngre tak, men desto større seier! Må Solglimt fremdeles få hjelpe til, så seieren kan vinnes! Toralf Sandvik
# 05
# 02
1931 Norges Vanførelag
Konstituerande styremøte i Norges vanførelag vart halde 7. og 8. januar 1931 på Sophies Minde, Trondhjemsveien 132, Oslo. Der møtte frå Østlandske vanførelag hr. Jørgen Jensen, fra Sørlandske vanførelag hr. kjøpm. Sigv. Syvertsen, frå Trøndelag vanførelag hr. sokneprest Frid, frå Vestlandske vanførelag hr. Arne K. Eide som varamann for hr. red. Toralf Sandvik. (…)
24 | HANDIKAPNYTT 1-2022
1931 Nogen ord til Norges vanføre
Solglimt nr. 2.d.å. er inntatt referat fra Norges Vanførelag. Uvilkårlig må man tenke på hvad dette innebærer, hvordan det sammenbinder og forplikter. Norges Vanførelag forutsettes å bli en sammenslutning av alle vanførelag, (for tiden 5), hvilke atter antas å være sammensatt av samtlige vanføre og vanføres venner innen hver sin landsdel. Med a.o: Norges Vanførelag må bli en sammenslutning av samtlige Norges vanføre. Og arbeidet vil stå eller falle med disse. Derfor gjelder det å være seg sitt ansvar bevisst. Ingen vanføre må trekke seg tilbake, eller forbli taus tilskuer her. Vanfør
# 01
1933 En seier for menneskelig viljekraft
er det når Franklin D. Roosevelt hvis karriere for 11 år siden syntes helt opgitt efter poliomyelitt, nu rykker inn i Det Hvite Hus som den 32te president, kanskje med det største stemmetall verden hittil har gitt nogen mann. (…) Iv. Rummelhoff
# 01
1933
# 05
1936 «Enhver vanfør – har rett til behandling og utdannelse»
(…) Vi gjengir omstående efter Ot.prp. nr. 41 (1936) det av Socialdepartementet innstillede og av Kongen godkjente «Utkast til lov for vanføre». Det skal nu forelegges Stortinget til vedtagelse. Det lovforslaget som gjengis omstående er bygget på det av en Socialdepartementet i 1922 nedsatt komité utarbeidede forslag om lov for vanføre, hvilket forslag blev oversendt departementet i 1924, altså for 12 år siden! Denne loven skal da ha til opgave å sikre alle vanføre rett til behandling og utdannelse etc. (…)
Et tilbakeblikk og en takk til Solglimts redaktør og utgiver
(…) Lar man tanken gå tilbake da «Solglimt»s prøvenr. kom ut, og ser den raske, sunde utvikling vår sak har fått, hvor bladet har vært det ledende og drivende, må vi minnes den mann som er ophavet både for «Solglimt» og vanførelagene: herr Toralf Sandvik. Til tross for sin vanførenhet som har gjort ham legemlig stedbundet har han utøvet et arbeide så rikt og så stort for den enkelte vanføre og det hele samfund, som må avtvinge respekt og beundring hos oss alle. (…) Jørgen Jensen (daværende leder i Norges Vanførelag, red.anm.)
# 02
1936 Frøknene Nanna og Agnes Fleischers
navn og deres banebrytende arbeide for vanføresaken i Norge er så godt kjent blant oss vanføre og alle sakens venner, at nogen videre anbefaling av opropet i f.nr. om å reise dem et synlig minne tør være helt overflødig. (…) Man kan ha delte meninger om å hedre folk med støtter og dekorasjoner, men skal nogen ha sin minnestøtte innen norsk vanføresak, så skal det være søstrene Fleischer! Toralf Sandvik
# 10
1935 Vanfør – ikke vanfør
Å bruke ordet «frisk» i motsetning til «vanfør» er nok ikke korrekt. (At mange vanføre til like er syke, blir en sak for sig). (…) Hvorfor ikke likeså godt lage ordet «helfør» og gi dette nye ord den ønskede betydning. «Vanføre» og «helføre», kunde ikke det gått an? Ny abonnent
1-2022 HANDIKAPNYTT
|
25
# 02
1939 Bandasjeri på Vestlandske Vanføreheim
# 05
1936 Det gylne evangelium
I «Solglimt»s februarnummer finnes en artikkel av Karen Botterud om «en kvinnes tanker om oplæringsproblem i vanføreverda». (…) Med tydelig adresse til dem som har hatt og har ansvaret for ordningen av undervisningen ved «Sophies Minde» kritiserer hun meget skarpt den almenutdannelse skolen gir, og betegner den som «ei grenselaus forsøming». At kritikken er berettiget har også en av skolens lærere gitt uttrykk for i «Solglimt»s marsnummer. Det er en kjensgjerning, skriver han, at den teoretiske undervisning ved «Sophies Minde» har vært sørgelig mangelfull. (…) Hensikten med disse ord i «Solglimt» denne gang er å understreke nødvendigheten av det gylne evangelium som Karen Botterud og flere andre har forkynt, og som redaktøren for de vanføres blad har samtykket i, nemlig at de vanføre selv må komme til orde i alt som angår vanføresaken.(…) «Sophies Minde», 18. april 1936 K. Gullbrandsen
# 09
1938 Solglimts redaksjon
Stillingen som redaktør blir ledig 1. januar 1939. 11 ordinære nr. pr. år, 16-sidig oktavformat. Søknad med vitnemål og lønnskrav sendes innen 15. november til bladstyrets forretningsfører Toralf Sandvik, Mathopen, hos hvem ytterligere oplysninger om stillingen kan fåes. Gjensidig opsigelse ½ år. Under ellers like vilkår vil en vanfør bli ansatt.
26 | HANDIKAPNYTT 1-2022
«Sophies Minde»s Ortopediske verksteder starter filial for Vestlandet. (…) Innen vanføreforsorgen her på Vestlandet har det vært store vansker med å få hjelp på dette området. – Det er både lang og kostbar reise til Oslo, og den vanføre (eventuelt med hjelpesmann) må som regel møte fram selv til måltaing og passing – så vel for nytt, som ofte også ved reparasjoner. Sophies Minde og Vestlandske Vanføreheim har derfor gått til samarbeide for å kunne forsøke å råde bot for disse vanskelige forhold. (…) Toralf Sandvik
# 11
1938 En hilsen og takk til bladets venner
Med dette nummer av «Solglimt» slutter jeg offisielt som bladets redaktør, efter å ha stelt med dette arbeide i 16 år – og overgir nu stillingen til yngre og friskere krefter. (…) Toralf Sandvik
# 03
1939 Bjarne Sunde
som nu overtar Solglimts redaksjon er født på Sune i Kvinnherad 23. septbr. 1908. Frem til 18 års alderen var han hjemme på gården, et par år på en fabrikk og to vintre på vårsildfiske. I 18 års alderen blev han angrepet av poliomyelitt, der særdeles rammet benene. Senere kom han til Sophies Minde hvor han var ca. 1 år. Derfra reiste han til Eidsvoll og gikk gymnasiet og fikk studenteksamen i 1937. (…) Lykke til med gjerningen Bjarne Sunde! Må du få tende ny kveik i bladet, så våre vanføre mannjamt samler sig om det! Jeg skal personlig henge med fremdeles. Toralf Sandvik
# 05
1940 Melding fra bladstyret i Solglimt
På bladstyre-møte i Bergen 29. mai 1940 gjorde dei dette vedtak: «Solglimt» skal koma ut som vanleg, og frå juni -juli-nr. noko større som før meldt. April-nr. har lege ferdig lenge, og no kjem det altso saman med eit «Krise-nr.» for mai. Vil då alle interesserte gjera vel å hugsa at drifta og arbeidet må gå som før. Send inn meldingar og referat frå arbeidslag og turar og sovore, helst med eit godt bilete. Send elles stoff av alle sortar, artiklar, ordskifte-innlegg, helsingar og stoff av opbyggjande og underhaldande art. Vi kan ikkje og vil ikkje syna nokon at vi har gjeve op, det heile skal gå som før. Hugs at saka vår har aldri vore av større verd enn no. Vi har alt fått melding um folk som har kome i ulukka, og lat det vera oss ei ære- og hjartesak her i Noreg å hjelpa desse. Difor bed vi alle gjeva den hjelp dei kan. (…)
# 05
1940 Legg merke til dette!
Alle annonserte stevner for vanførelagene er utsatt på ubestemt tid. Vi har ikke rekket å komme i forbindelse med de forskjellige kretslag enda, men alle må påse at ikke vanskeligheter opstår. Bj. S.
# 03
# 03
1940 Solglimt og dets utbredelse
Det er hyggelig å se at meningene angående Solglimt og dets utbredelse kommer frem i bladet. Jeg er helt enig med redaktøren og Jørgen Jensen om at lokallagene tar arbeidet med Solglimts utbredelse på sitt arbeidsprogram. (…) Olav Alværn
1940 En gledelig overraskelse
(…) I henhold til de samstemmige ønsker (…), har bladstyret gått til det betydningsfulle skritt å beslutte en utvidelse fra 16 til 24 sider lesestoff uten prisforhøielse fra 1. juli. (…) På vegne av Solgl. Bladstyre, Toralf Sandvik På samme møte blev her Bjarne Sunde tilsatt fra 1. april som fast redaktør av Solglimt, efter et års konstitusjon. (…) T. Sandvik
1-2022 HANDIKAPNYTT
|
27
# 06
1940 «Når vi i år, tross uvisshet og urolige tider, våger å trykke 25 000 hefter (medregnet abonnentenes) gjør vi det i tillit til våre store og små selgere rundt omkring i landet, at noen, hver på sitt sted, vil selge for oss også i år.» Arne K. Eide. Bj. S.
# 02
1941
# 03
1942 En sæterjente har sjelden noen søndag
Kirsti Skrepperud i Nore har, skjønt hun er vanfør, i 43 år drevet som seterjente. En kvinnes innsats som fortjener belønning. (Gjengitt etter sak i Drammens Tidende).
Opplæring av vanføre utenfor vanføreskolen Sophies Minde
(…) Men det man serlig skal være oppmerksom på når man vil forsøke å skaffe vanføre utdannelse utenfor Sophies Minde, det er at det er billigere å gi vedkommende et par års teoretisk skoleutdannelse, og i enkelte tilfeller hvor eleven synes serlig skikket med gode evner og god lyst, også videre utdannelse. En slik utdannelse byr på mange fordeler. For det første er den mye billigere, enten det er den ene eller den annen som skal betale den, og for det annet må man si at en med slike kunnskaper kan ta arbeide som passer bedre for den vanføre enn tungt kroppsarbeid. Bj. Sunde
# 05
1941 Solglimt som medlemsblad?
Hva kommer det av at ikke flere vanføre holder «Solglimt»? Dette har forundret meg mange ganger. For det blir med landets vanføre som med andre sammenslutninger, det være innen yrke eller spesialinteresser, så har de sin talsmann, sitt organ som skal fremme deres sak og være budbringer medlemmene imellom. Således har også vi vårt blad, «Solglimt», men det ser ut som om det er blitt undervurdert. Vi forstår visst ikke hvordan et slikt organ kan tjene vår egen sak. (…) Birger Rotheim
28 | HANDIKAPNYTT 1-2022
JULENR.
1941
# 04
# 09
1942 Feriehjem
Av de mange tiltak som i årenes løp har vært gjenstand for å hjelpe, veilede eller oppmuntre de vanføre, fortjener feriehjemsaken en særlig omtale.
1944 Rivninger
Så vidt en kan forstå, er det uttrykket at vanførearbeidet skal drives på Guds ords grunnlag, som er den vesentligste årsak til rivningene mellom vanførelagene. Men skulde det være nødvendig å ta anstøt av dette? «Guds ord er sannhet» sier Bibelen. Og at vanførearbeidet bør drives på sannhetens og ærlighetens grunnlag – er vel alle enig i. Her gjør en klokt i å huske at kristendom er liv og arbeide. (…) Olga Jorde
# 05
1942 Solglimts brevklubb
341 «Lofotværing 35 år» ønsker brev fra damer og herrer. 343 «Vestlandsjente ynskjer brevbyte med reale og greie ungdomar i trettiåra. 344 «Vanfør selvdrivende håndtverker fra Nordland» ønsker å korrespondere med forståelsesfull dame. Foto ønskes og loves. 345 «Ensom jente» ønsker brevbytte med gutter og jenter.
# 06
1944 Flinke jenter i Trøfteskogen
3 unge jenter, Marie Nordhagen, Signe Sjøen og Magnhild Bråthen, har hatt en liten utlodning og fått inn kr. 415,- som er oversendt Østlandske Vanførelag. Vi vil på denne måte få rette en hjertelig takk for denne vakre gave og for den forståelse disse unge gjenter har synt de vanføre. For Østlandske Vanførelag, Jørgen Jensen
# 01
# 01
1943 Framfor det nye året
Det er tunge tider. Sorg og saknad, liding og daude ligg over alt og alle, og all verda ventar på freden. (…) Bj. S.
# 04/05
1943
Vanfør ungdom må få sin ungdomsskole. (…) Knut Øgreid
1944 1944
(…) Det har elles ikkje vore så lett å arbeida i året som gjekk. Attåt vanskane som ufredstida har skapa har mindre flokkar og outsiderlag teke opp spekulasjonar, og har med det skapa litt ugreie. Det er i ringakt for mange menns og kvinners snart livslange strev denne planlause spekulasjonen har teke seg opp – ein underleg sta trass, eit innfløkt konkurrerande arbeid jamsides Norges Vanførelag. (…) Lat folk få ha sitt livssyn for seg sjølv, men respekter landslagslovene, og syn dei folk vyrdnad som har bygd organisasjonen opp. Bj. S.
1-2022 HANDIKAPNYTT
|
29
# 10/11
1944
Et kompromis – både-og
(…) Å, hvor jeg skulde ønske jeg kunde få innprente alle vanføre at de har rett til pleiehjem, arbeidshjem, skoler og arbeid. Det er ikke noe de skal takke for. Og derfor var det så vidunderlig godt om utgiftene til dette kunde bli overtatt av den kolde og upersonlige staten. Den venter ingen takknemlighet. (…) Olga Jorde
JULENR.
1944
# 05/06
1945
Fred i landet
Så er det atter fred i landet. Endelig tok denne avgrunnsdjupe galskapen slutt. Dei sinnsvake udyra som heldt dette i gang kan ikkje gjera skade meir. Folket får leva i fred, utan otte for fengsel og liding, og ein kan atter få samla seg om ærleg, nyttig arbeid til bate for land og folk. (…) Innen vanførearbeidet ligg mange ting og ventar. Av oppgåver ein hadde gjeve seg før krigen er det fyrst vanføreheimane. (…) Det er også å vona at papirrasjoneringa måtte ta slutt snart. No er det tale- og trykkjefridom, og det er høve til å skifta meiningar om ymse ting innan vanførearbeidet i Solglimt. For i det heile å kunna halda bladet i gang desse åra – det har ofte nok vore på tale å stogga det – og for ikkje å få det nazifisert, har vi vore nøydde til å halda oss i skuggen. Det var heile tida dei som sat på vakt for å slå kloa i det.
# 03/04
1945
Vanføretrygd
(…) Med en vanføretrygd som tok hensyn til forsørgelsesbyrden, ville både mannen og hustruen og barna bli spart for mye lidelse. Vanfør
30 | HANDIKAPNYTT 1-2022
# 07/08
1945
# 01
1950 En hilsen til Solglimts lesere fra «Fjordsyn»
(…) De fleste kjenner nå forhåpentlig til at vi vanføre har fått vår egen ungdomsskole. Høres det ikke ut som et eventyr? Det er i hvert fall en historisk begivenhet, for sjøl om det har vært stort behov for kurs, så er det først i høst (1949) en slik skole er blitt virkelighet. Det er vanførelaget «Samhold», Stavanger, som eier stedet her på Riska og som nå Norges Vanførelag har leiet til det første ungdomsskolekurs. (…) Vi er 22 elever. (…)
# 01
# 01
1946 Til arbeids i 1946!
(…) Kanskje vi også da kunne slakke litt av på medlidenhetsappellen? Medlidenhetsprinsippet har nemlig ikke bare fordeler. De vekker nok menneskene til ettertanke, men det plukker mergen ut av dem det gjelder. Viljen, arbeidslysten, livsmotet. Det er derfor grunn til å rope et varsko til vanføresaksarbeiderne. Velg de riktige uttrykkene, og begrens intensitetsgraden. Vær varsom med føleriet. Bj.S.
1947 Kongens fortjenstmedalje til Julie Næss
Under Vanføres Uke i november 1946 ble formannen i Trøndelag (kretsen), frøken Julie Næss, tildelt Kongens fortjenstmedalje for sitt arbeid i vanføresakens tjeneste. (…)
# 10/11
1946
Solglimts julehefte
I år kommer juleheftet på skikkelig vis. Det er ingenting som smaker av krise eller rasjonering. (…) Redaktøren
1-2022 HANDIKAPNYTT
|
31
# 02
1950 En plan er realisert
(…) Planen om den nye Østlandske Vanføreheim er stor og dristig. Den har kunnet gjennomføres fordi de trauste kvinner og menn som sto bak den arbeidet med den i stor begeistring og tro, og de greide også å overføre sin begeistring til andre trauste kvinner og menn i fylkes- og herredsadministrasjonen i Østlandske Vanførelags arbeidsområde, og til folket i by og bygd på Østlandet.
# 03
1951 Hjelpen til de spastiske barna Det er med stor glede vi legger merke til at det nå, i mange land, arbeides intenst for å hjelpe de ulykkelige barna som lider av celebral barneparese, eller «spastikere», som vi tidligere benevnte dem. (…)
# 01
1951 Buskerud Vanførelags vanførehjem på Geithus innviet (…) Dermed har Østlandet tre slike hjem.
# 05
1950 H.K.H. Kronprinsen har stilt seg som Norges Vanførelags høye beskytter
(…) Jeg kan forsikre Hans Kongelige Høyhet om at dette vil bli en enestående spore til at hvert eneste medlem nå mere enn noen gang kommer til å kjenne det som en påtrengende og kjær plikt å gjøre sitt ytterste for laget. (…) Jørgen Jensen
JULENR.
1950
Linde Norges Vanførelags skole for poliomyelittbarn
En heldig kombinasjon av hjem, skole og behandlingssted. Eiendommen er en gave til Norges Vanførelag fra fru direktør Norenberg, Oslo.
# 08
1950 Vanfør Ungdoms Hjelp
Ja, dette blir vårt offisielle navn fra 3. september 1950 når Vårli Realskole for vanføre innvies. Denne dag er en milepel i Vanfør Ungdoms Hovedlags historie. (…) Karen Kampmann Bothner
32 | HANDIKAPNYTT 1-2022
# 06/07 JULENR.
1961
1966
Tor-Albert Henni:
Et stort framskritt
Statlig finansieringsordning ved spesialinnredning av boliger for vanføre. (…)
# 04
1966 Folketrygden og den uføre
Fra Sosialdepartementet foreligger nå Ot.prp. nr. 17: Om lov om folketrygd – tidligere kalt folkepensjonen. Det er et uhyre viktig lovutkast for den uføre. Uføretrygden skal inkorporeres i folketrygden, d.v.s. etter den 1. januar får den uføre folketrygd. Dette byr på mange gledelige aspekter for framtida. (…) Men forslaget til lov later også til å by på forhold som vi ikke kan si oss enig i. (…) Lovutkastet vil lage et urimelig skille mellom dem som er blitt uføre før 1. januar 1967 og dem som måtte bli det senere. (…)
# 11
1965 # 04
1965 Et nytt initiativ
Socialdepartementets konferanse om handicapomsorgen, som ble avviklet i Oslo 15. mars d.å., hadde tre formål. 1.Kontakt mellom grupper som har felles interesser i spørsmålet om videreutviklingen av handicapomsorgen i Norge. 2.Større forståelse og interesse for de viktige oppgaver vi står overfor. 3.Å skape et grunnlag for debatt og prinsipper og retningslinjer for fortsatt arbeid. (…) Kjell Landmark
Friluftsområde for handikappede
I høst kunne man i avisene lese en liten NTB-melding om at departementet ville kjøpe et ca. 700 mål stort naturområde på Beitostølen i Valdres, til friluftsliv for handicappede. Det var daværende statsråd Jens Haugland som hadde gitt opplysningen. (…) Så vidt vi vet har ikke slikt hendt før, hverken her til lands eller andre steder. (…)
# 10
1965 Vanføres boligselskap A/S
I oktober regner vi med at «Vanføres Boligselskap A/S» vil bli dannet. (…) Tor-Albert Henni
1-2022 HANDIKAPNYTT
|
33
# 01
# 06/07
1966
Brennende aktuelle og sentrale handikap-problemer tas opp i full bredde
Departementet vil ha opprettet et handikap-råd som kan koordinere sakene og arbeider dessuten med planer om et felles interdepartementalt organ.
# 08
1966
1975 Norges Handikapforbund med ny profil
Fra Solglimt til HANDIKAPNYTT er et uttrykk for dette
Norges Handikapforbunds nye forhandlingsprogram fra Landsmøtet 1974 fastslår den nye profil som organisasjonen gjennom noen år har arbeidet og utviklet seg fram til. Stikkord er mest mulig konsekvent integrasjon. Det er politikernes ansvar å legge forholdene til rette for denne integrasjon. Det er frihet fra frykt og nød med de muligheter dette innebærer fra arbeidstilbud til et liv i selvstendighet og integritet. Det er vekk med formynderskap i institusjoner og ellers. Funksjonshemmede har samme rett som andre til personlig frihet. Det er rett til de samme utdanningstilbud. (…) Men gevinsten er overveldende fra hvilken synsvinkel en ser det. (…)
Boliger og samfunnsplanlegging
Norges Vanførelags administrasjon har funnet det hensiktsmessig å opprette en boligspalte i «Solglimt».
# 08
1974 Norges Vanførelags Landsmøte 1974
# 09
1966 Norsk Studentunion tar opp spørsmålet om likestilling for handicappede studenter.
# 09
1966 Det første styremøte i stiftelsen Beitostølen Helsesportsenter
Det av Sosialdepartementet oppnevnte styre med varamenn for stiftelsen Beitostølen Helsesportsenter holdt sitt første møte 3. september oppe på Beitostølen under ledelse av fylkesmann Handal. (…)
Landsmøtet til Norges Vanførelag på Hotell Ullensvang i Hardanger 5.-8. september blir sannsynligvis et av de viktigste i organisasjonens historie. (…) Det vil få seg forelagt et forslag til handlingsprogram for organisasjonen som nærmest er å betrakte som et prinsipp-program. Dette programmet har et upreget sosialpolitisk innhold. Handlingsprogrammet skal være et sosialpolitisk uttrykk for hva organisasjonen står for som interesseorganisasjon for bevegelseshemmede og andre funksjonshemmede. (…) Det foreligger et nær enstemmig forslag om endring av organisasjonens navn til Norges Handikapforbund. (…)
# 01
1971 Tor-Albert Henni:
Trafikkulykkene krever politisk handling 550 drept – 11 000 skadet i 1970
34 | HANDIKAPNYTT 1-2022
# 10
1975 Betydelig økning av folketrygden Spørsmålet om forhandlingsrett blir tatt opp.
# 07
1976
# 05
1991 Da sosialpolitikerne blottla sin uvitenhet
Vet politikerne egentlig hva de snakker om når de tar beslutninger av vidtrekkende betydning for funksjonshemmede? Nei, på ingen måte, skal vi dømme etter konferansen som Fylkesrådet for funksjonshemmede i Akershus arrangerte i Oslo 22. april.
JULENR.
1982
# 05
1977 Funksjonshemmedes byggesaker Liten informasjon og lang ventetid
# 05/06
1980
Hjelpemiddelsentralen i Telemark åpnet Prøveprosjekt i vakuum-område av helsevesenet (…) Det knytter seg store forventninger til dette prøveprosjektet. Hvis det viser seg å være vellykket, kommer det til å danne mønster for hjelpemiddelformidlingen i hele landet. (…)
# 01
1981 Generalsekretær Knut H. Harstad:
Begrensede forventninger til 1981 Først og fremst må man ikke finne på noe nytt i 1981 – de funksjonshemmedes år. La oss heller prøve å gjennomføre noen av de fine politiske og faglig formulerte programerklæringer som vi har ganske mange av. (…)
1-2022 HANDIKAPNYTT
|
35
# 02
1994 # 06
2013 Velkommen til vår nye ferskvareavdeling
Handikapnytt lanserer ny nettavis med ferske nyheter og oppdateringer flere ganger i uka. Handikapnytt.no er for deg som vil følge med på nyheter som setter funksjonshemmedes likeverd og likestilling på dagsordenen.
# 04
2011 Historisk BPA-seier
De rødgrønne partiene på Stortinget pålegger Regjeringen å rettighetsfeste brukerstyrt personlig assistanse (BPA). (…)
# 06
2001 Bondevik vil følge Manneråk Den nye borgerlige samarbeidsregjeringa lover å følgje opp innstillingen fra Manneråkutvalget med en egen stortingsmelding.
# 03
2002 Velkommen, redaktørplakat! Dette nummer av Handikapnytt skiller seg fra alle tidligere nummer på en prinsipielt viktig måte. Det er redigert etter Redaktørplakaten.
36 | HANDIKAPNYTT 1-2022
# 04
2006
# 01
2022 # 04
2015
# 06
2021 Når navnet er et handikap
Ordet «handikap» er på vei ut. (…) Fra grasrota i Norges Handikapforbund (NHF) vokser kravet om en navneendring i organisasjonen. (…)
HANDIKAPNYTT 6"-"2021
Handikapnytt
6-2021 2 99.'ÅRGANG
# 05
2015 Konkurrerer om assistanse-millioner
Med den individuelle rettigheten på plass ser flere aktører muligheten til å tjene penger på brukerstyrt personlig assistanse. (…) Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ble rettighetsfestet fra 1. januar. (…)
OPPDATERT
INNSIKT
HJEJLPEMIDLER
Verdens største budfirma felt for diskriminering
Benedicte er frisørlærling i rullestol
Permobil + Panthera = sant
# 01
2021 Svekket tjenestetilbud
Over halvparten av de de spurte i en undersøkelse fra Helsetilsynet har opplevd å få færre tjenester enn før pandemien. (…)
1-2022 HANDIKAPNYTT
|
37