Handikapnytt 01/19 by Handikapnytt

Inkluderende arbeidsliv uten funksjonshemmede

HANDIKAPNYTT 01/19 • 97. ÅRGANG

«Hadde vi ikke hatt avvikere, ville vi vært huleboere fremdeles.» KULTURSKRIBENT BJØRN HATTERUD

Slik får du enklere liv med brukerpass FUNKSJONSHEMMEDE I KENYA:

Takker teknologien for jobbmuligheter

ast er u Engangspl

VI TESTER SUGERØR

INNHOLD 6 Bedre tilgjengelighet for barn og unge

26 Torstein Lerhol vil bli ordfører

8 Vi er forhandlet bort fra IAavtalen

39 Søker nye NHF-ledere

16 Trine Skei Grande vil være rettighetsminister 18 Nye fylker – nye hjelpemiddelsentraler? 21 Prisdryss for Birgit Skarstein 22 Bjørn Hatterud ønsker åpenhet om traumer

34 Nairobis gründere i inkludering

40 Brukerpass fram i lyset 46 Teknologi-barrierer på jobben 50 Vil ha merkeordning for tilgjengelighet 51 Para-idrett for flere 52 Flere funksjonshemmede på skjermen 54 Ortopedisk byråkratvelde 56 Nå kan utagering gi bilstøtte 59 Gjennomslag i Oslo-budsjettet

HANDIKAPNYTT Magasin utgitt av Norges Handikapforbund

Ansvarlig redaktør: Ivar Kvistum handikapnytt@nhf.no Abonnementansvarlig: Medlemsservice Telefon: 24 10 24 00 nhf@nhf.no Besøksadresse: Schweigaardsgt 12 Grønland, Oslo Postadresse: Postboks 9217 Grønland, 0134 Oslo Telefon: 24 10 24 00 Manusfrist: Handikapnytt 02/19 har frist 11.04.2019 Abonnementspris: Kr. 300 pr. år Utkommer 6 ganger i året 97. årgang

Alltid i Handikapnytt

Annonseansvarlig: Robin Hasle Telefon: 99 33 60 20 robin@hasleconsult.no

4 Leder

Grafisk produksjon: Panzerprint as Opplag: 15 589

44 Nye hjelpemidler 48 Forbundslederen har ordet 49 Safos side 28 Engangsplast suger. Vi tester alternativene.

ØMERKE ILJ T M

57 Barnekryssord og sudoku 58 Kryssord

Medarbeidere i denne utgaven Redaksjonsjef: Britt Knutsdatter Arnhøy Journalister: Bjørnild Fjeld, Stine Slettås Machlar, Bengt Sigvardsson, Bjørn Kollerud og Britt Knutsdatter Arnhøy. Fotografer: Linda Næsfeldt, Tore Fjeld og Marit Hommedal. Forsidefoto: Ivar Kvistum

Layout: Svovel AS

Illustratører: Tora Marie Norberg

441

Trykksak

739

Handikapnytt er som medlem av Fagpressen forpliktet på Redaktør plakaten og Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.

Overlegen kvalitet tilpasset ethvert behov. De beste velger ofte det beste. Vito Tourer Pro er en ekte Mercedes-Benz med alt det innebærer av klasseledende sikkerhet og driftssikkerhet. Men Vito Tourer Pro er også flerbruksbil med masse plass, personbilkomfort og standardutstyr som gir deg fleksibilitet og luksuriøs skreddersøm på samme kompromissløse måte som vi har gjort siden vi oppfant bilen i 1886. Ønsker du drømmebilen levert innen rimelig tid, skal vi klare det også.

Forbruk blandet kjøring: 0,64 liter pr/mil. CO2-utslipp: 169 g/km. Importør: Bertel O. Steen AS. www.mercedes-benz.no

LEDER

Dugnad uten redskap J eg har bodd i blokk hele mitt voksne liv og er godt kjent med fenomenet dugnad. Lite i livet er mer ydmykende enn å snike seg forbi naboene som er i full sving med river, koster og malerpensler, fordi du kanskje har glemt hvilken dag det er eller har andre planer som liksom er viktigere. Kanskje har du verdens beste grunn for å droppe dugnaden, men du kjenner likevel blikkene stikke i nakken. Og motsatt: Lite utløser mer selvrettferdig harme enn selv å stå der med ugresshakka mens slasken i loftsleiligheten med det altfor store stereoanlegget og den alternative døgnrytmen spankulerer rett fordi med et kjekt «Morn»! Han har ikke engang vett på å skamme seg. Erna Solberg inviterer også til dugnad: «Inkluderings dugnaden» er regjeringens viktigste virkemiddel for å få flere inn i arbeidslivet av dem som i dag står utenfor. Funksjons hemmede er blant de gruppene som dugnaden retter seg mot. Det er mye pent å si om både hensikten og mange av virke midlene i inkluderingsdugnaden. Den beskrives som «et felles samfunnsoppdrag for å få flere i jobb». Som i et borettslag forventer styret at alle bidrar i dugnaden. Signalet er at opp gaven er veldig viktig og står høyt på agendaen. Derfor er det ikke rart at funksjonshemmedes organisa sjoner gikk unisont i sjokk da de oppdaget at det såkalte delmål 2 i IA-avtalen hadde forsvunnet etter den siste reforhandlingen i fjor høst. Avtalen om inkluderende arbeids liv, IA-avtalen, er blant de viktigste husordensreglene i norsk arbeidsliv. Delmål 2 var ikke til å misforstå: «Hindre frafall og øke sysselsettingen for personer med nedsatt funksjonsevne.» Men etter at partene i arbeidslivet hadde reforhandlet avtalen i fjor høst, var dette delmålet borte. Helt borte! Til denne utgaven av Handikapnytt har journalist Britt Arnhøy gått etter dem som var med og forhandlet fram den nye, reviderte IA-avtalen. Hva i all verden var det som skjedde? Hvordan kunne fagbevegelsen, arbeidsgiverorganisasjonene og staten prestere å fremforhandle en ny avtale uten fnugg av ambisjon eller forpliktelse når det gjelder funksjonshemmede? Svarene vi får, peker mot inkluderingsdugnaden. Tanken ser ut til å ha vært at IA-avtalen heretter skal konsentrere seg om dem som er i jobb, mens inkluderingsdugnaden er virkemiddelet for dem som står utenfor. Mye tyder på at det er regjeringen selv som ville ha det slik. Problemet er at det ikke finnes noen direkte henvisning til inkluderingsdugnaden i den nye IA-avtalen. Og dugnaden har dessuten en mye bredere målgruppe enn bare funksjons

hemmede. Her handler det om flere grupper som sliter med tilknytningen til arbeidslivet. Vi kan risikere at inkluderings dugnaden utropes av regjeringspartiene som en suksess i neste stortingsvalgkamp, uten at vesentlig flere funkiser har kommet i jobb. Samtidig peker mange på at delmål 2 i IA-avtalen rett og slett ikke har virket. Like mange funksjonshemmede står utenfor arbeidslivet i dag som for ti år siden. Derfor bør funksjons hemmedes organisasjoner velge stemmeleie med omhu. Det er lett å bli avskrevet som et hylekor på autopilot når man krever å bevare ordninger som har vist seg ikke å fungere.

Vi kan risikere at inkluderings dugnaden utropes av regjeringspartiene som en suksess i neste stortingsvalgkamp, uten at vesentlig flere funkiser har kommet i jobb. Men svaret på manglende suksess kan ikke være å senke ambisjonene. Til det er problemet med funksjonshemmedes utenforskap for alvorlig. Så alvorlig at det roper på harde forpliktelser, ikke bare dugnad. Jeg har selv sittet i et borettslagsstyre og diskutert hvordan vi kan få flere til å stille opp på dugnadene. Skal vi svinge pisken, eller skal vi lokke med bugnende gulrøtter? Erfaringen er at det mest effektive er å dyrke godt naboskap gjennom hele året. Men til sjuende og sist: Når taket trenger reparasjon og trærne skal felles, er det ikke alltid nok med dug nad. Vi trenger en handle kraftig og profesjonell vaktmester som sørger for at tingene blir gjort.

Idretten har fortsatt en del å gå på når det gjelder likestilling og inkludering av funksjonshemmede og personer med innvandrerbakgrunn. ARILD MJØS ANDERSEN, KANDIDAT TIL VERVET SOM IDRETTSPRESIDENT, TIL VG

HANDIKAPNYTT 01/19

IVAR KVISTUM Ansvarlig redaktør

Andre skal ikke få oppleve det samme som disse tre brødrene. HELSE- OG OMSORGSMINISTER BENT HØIE (H) OM TOLGA-SAKEN

ILLUSTRASJON: TORA MARIE NORBERG

LEDER

Det er kjempeviktig å vise variasjon, ikke bare i etnisitet, men også på andre måter.

Ja, jeg vil jobbe. Men hvem vil ansette en som bare kan jobbe 30 prosent?

KK-REDAKTØR INGEBORG HELDAL TIL DAGSAVISEN OM HVORFOR HUN VALGTE Å LA BLANT ANDRE BIRGIT SKARSTEIN PRYDE FØRSTESIDEN PÅ MAGASINET.

KRISTIN REINE (53), DROPSPRODUSENT OG FRIVILLIG, I DRAMMENS TIDENDE.

HANDIKAPNYTT 01/19

OPPDATERT

Gjør felles nett-front

BY BLIR NY

FOTO: COLOURBOX ILLUSTRASJONSFOTO: COLOURBOX

FOTO: IVAR KVISTUM

Det nye nettstedet «Organisasjoner som funker» skal hjelpe barne- og ungdoms organisasjoner med å lage arrangementer der alle kan delta uavhengig av funksjons evne. Siden gir råd, tips og veiledning til et bedre tilrettelagt organisasjonsliv. – Kunnskapsbanken skal være et verktøy som alle kan bruke, for eksempel politiske partier eller private bedrifter, sier Henriette Sandvik i Redd Barnas Ungdom og Ida Hauge Dignes i Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU), som står bak prosjektet, til Handikapnytt.

Den svenske gruvebyen Kiruna har gravet en grav for seg selv. Gruvedriften har ført til farlige sprekkdannelser under den gamle bydelen, og nå flytter hele byen tre kilometer unna. Og aldri så galt er det godt for noe: En av ambisjonene er å skape en by som er tilgjengelig for alle. – Den sjansen har vi nå med nye Kiruna, sier utviklingssjef i Kiruna kommune, Ann-Christin Samuelsson til det svenske magasinet Funktionhinderpolitik. I planleggingen av nytt sentrum har man sett at det ikke er nok bare å følge lover, forskrifter, regler og retningslinjer. Luleå tekniske universitet, Innovasjonsplattform Kiruna og Research Institutes of Sweden har gått sammen om å ta fram lovgivning og forskning om universell utforming fra hele verden og bruke det beste til å gi b yplanleggere og arkitekter de verktøyene de trenger.

Postbud blir hjemmehjelp? SV vil gi Posten nye oppgaver for å hindre redusering i postombæringen. Levering av dagligvarer, medisiner og tilsyn av eldre kan være aktuelt, skriver Klassekampen. Finland har testet ut besøk og assistanse til eldre, levering av mat og plenklipping. Også Nederland tilbyr matlevering, mens Tyrkia tilbyr bibliotektjenester for funksjonshemmede og eldre.

HANDIKAPNYTT 01/19

10 000

personer har blitt hjulpet i jobb fra landets 110 arbeids- og inkluderingsbedrifter i 2018. Det er ny rekord, ifølge NHO.

HJERNESTYRT HJELP Et nytt forskningsprosjekt i Danmark har satt seg som mål utvikle et system for å styre hjelpemidler direkte med tankene. Prosjektet er et samarbeid mellom forskere innen robotteknologi og danske Center for Rygmarvsskade, ifølge en nyhets melding fra Dansk Handicapforbund. – Vi vil gjerne utvikle et system som folk kan fortsette å bruke også når funksjonsnedsettelsen utvikler seg, uttaler forskningsleder Lotte Andreassen Struijk. Det kan for eksempel dreie seg om personer med ALS eller MS.

PUBLIKK

Brukerstyrt personlig assistanse. Helt enkelt.

Kontakt oss pĂĽ telefon 950 43 000 sĂĽ forteller vi deg mer om hvordan vi kan hjelpe deg med brukerstyrt personlig assistanse. Humana, Strandveien 35, 1366 Lysaker, bpa@humananorge.no, humananorge.no.

INNSIKT

MÅLET SOM FORSVANT:

Hva skjedde egentlig med IA-avtalen? Den nye IA-avtalen slo ned som en bombe like før jul. Hva skjedde da delmålet om å få flere personer med funksjonsnedsettelser ut i arbeid ble forhandlet bort fra avtalen om et inkluderende arbeidsliv? TEKST BRITT KNUTSDATTER ARNHØY

Hvorfor er det ikke lenger et mål i IA- avtalen å få flere funksjonshemmede ut i arbeid? Det har Handikapnytt forsøkt å finne ut av. Men aller først et lite tilbakeblikk: Det var brede smil og blitslys da arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) presenterte den nye IA- avtalen 18. desember i fjor, flankert av forhandlingslederne for arbeidstaker-

HANDIKAPNYTT 01/19

og arbeidsgiverorganisasjonene. Men funksjonshemmedes organisasjoner trakk ikke på smilebåndet. De trodde knapt det de så og hørte. Delmålet om å få flere mennesker med funksjons nedsettelser ut i arbeid var ikke lenger en del av avtalen. Dette delmålet var ett av tre delmål i den gamle IA-avtalen og hadde stått der siden avtalen så dagens lys for første

gang i 2001. De to andre delmålene var å redusere sykefraværet og å øke forventet yrkesaktivitet etter 50 år. I den nye IAavtalen er delmålene tatt bort, og det er satt to overordnede mål: å redusere sykefraværet med 10 prosent i forhold til gjennomsnittet for 2018, og å forhindre frafall fra arbeidslivet. Under presentasjonen viste Hauglie til inkluderingsdugnaden lansert av regje

INNSIKT NY AVTALE: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie under presentasjonen av den nye IA-avtalen. Fra venstre: Næringsminister Monica Mæland, HansErik Skjæggerud (YS), Ragnhild Lied (Unio), Kari Sollien (Akademikerne), Tor Arne Gangsø (KS), Hans Christian Gabrielsen (LO), Nina Melsom (NHO), Ivar Horneland Kristensen (Virke) og Anne-Kari Bratten (Spekter). FOTO: NTB SCANPIX

ringen i januar 2018 og at personer med funksjonsnedsettelser nå skal ivaretas av tiltakene i den. I tillegg skal den nye IA-avtalen gjøre den enkelte arbeids plass mer inkluderende. Reaksjonene lot ikke vente på seg. «Resultatet blir at arbeidslivet ikke lenger får noe ansvar for dem som står utenfor. Det er alvorlig,» sa leder for Norges Handikapforbund, Arne Lein, til Handikapnytts nettutgave like etter at IA-avtalen nyheten ble kjent. «Det er uforståelig for oss hvordan dette skal bidra til et mer inkluderende arbeidsliv,» uttalte Synne Lerhol, leder i Unge funksjonshemmede. Norges Blindeforbund døpte like godt om avtalen til «avtalen om et eksklude rende arbeidsliv», og i en debatt på Dagsnytt 18 betegnet FFOs leder Lilly Ann Elvestad avtalen som et stort tilbakeskritt i arbeidet med å sikre like stilling for funksjonshemmede.

En avtale for dem som er innenfor «En dugnad løser ingen ting» var titte len på et leserinnlegg i Klassekampen, skrevet av Camilla Huggins Aase og

hennes leder Bjørn Halvorsen i Norsk Tjenestemannslag (NTL), et av LOs største fagforbund. – Delmålet i den gamle IA-avtalen om å «hindre frafall og øke sysselsetting av personer med nedsatt funksjons evne» har ikke hatt noen effekt på andelen funksjonshemmede i jobb, så noe måtte gjøres. Men i stedet for å se på virkemidlene som er brukt, ta en kritisk gjennomgang og finne andre virkemidler, så trekker man hele mål settingen. Det er en skuffende strategi for å løse et problem, utdyper Camilla Huggins Aase til Handikapnytt. 44 prosent av personer med n edsatt funksjonsevne er sysselsatt, mot 74 prosent i befolkningen generelt. Sammenlignet med andre OECD-land ligger vi midt på treet. Ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Buf dir) sier 85 000 personer med nedsatt funksjonsevne som står utenfor arbeids livet at de vil inn. Aase beskriver den nye IA-avtalen som uakseptabel med tanke på inklu dering og sysselsetting av personer med funksjonsnedsettelse. – Når delmålet er tatt ut, er dette nå en avtale for folk som allerede er inne i arbeidslivet. Er du utenfor, er du også utenfor avtalen, påpeker hun.

Avtale kontra dugnad Camilla Huggins Aase mener den nye IA-avtalen innebærer at partene i arbeidslivet ikke lenger vil forplikte seg til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne. Hun minner om forskjel len mellom en avtale og en dugnad. – IA-avtalen er jo forpliktende. Har man inngått en avtale, forplikter parte ne seg til å jobbe for det de er blitt enige om. En dugnad er veldig lite forplik tende. Stiller man ikke opp på dugnad

Vi på vår side erkjente at det var flere svakheter med den gamle avtalen. HANS-ERIK SKJÆGGERUD, YS

ib orettslaget, for eksempel, får det sjelden konsekvenser. Men der Aase og NTL og mange med dem mener at dugnaden ikke duger til dette formålet, mener arbeidslivs organisasjonene at dugnaden vil duge. Inkluderingsdugnaden var et av premis sene for at delmålet forsvant ut, fant Handikapnytt ut i forsøket på å avdekke hvorfor IA-avtalen endte opp uten delmålet som var så tydelig inne i forrige avtale. Handikapnytt har snakket med arbeidstakerorganisasjonene YS, Unio og LO, samt arbeidsgiverorganisasjonene NHO, Spekter og Virke, som var med på å fremforhandle den nye IA-avtalen. Slik svarer de på spørsmål om hvorfor delmålet om å få flere mennesker med funksjonsnedsettelser ut i arbeid forsvant ut av den nye avtalen om inkluderende arbeidsliv: YS: – Generelt vil jeg si at jeg forstår frustrasjonen til dem dette angår og at det oppfattes som et tap fordi det i den tidligere IA-avtalen var et eget definert delmål om at man skulle få flere funksjonshemmede i arbeid, sier 1. nestleder Hans-Erik Skjæggerud. – Så må vi sette det inn i en kontekst. Inkludering har to dimensjoner, å redusere frafall, og å sørge for at man kommer inn i arbeidslivet utenfra. Det er bare én av dem som har fått fokus i avtalen. YS kjempet for at vi skulle ha med fokuset inn utenfra, og ikke bare ha fokus på å hindre frafall. Vi lyktes ikke, dessverre. Vi hadde det oppe gjentatte ganger, men måtte gi tapt fordi andre ikke hadde det på agendaen, og fordi det i tillegg ble framført som et premiss at man måtte se den nye avtalen i forbin delse med inkluderingsdugnaden. NHO: – Tankegangen med ny IA-avtale var å spisse avtalen, skriver Nina Melsom, direktør for arbeidsliv og ansvarlig for IA-forhandlingene, på mail. – Fokuset skulle legges på det som skjer på arbeidsplassen og tilpasse virkemiddelapparatet nettopp til dette. Inkludering av personer uten arbeid skulle på sin side henvises til

HANDIKAPNYTT 01/19

INNSIKT

VEKSELVIRKNING: Direktør Nina Melsom, NHO. FOTO: MOMENT STUDIO NHO

– FORPLIKTET: Fagdirektør Olav Kvam i Spekter. FOTO: SPEKTER

HAR TRO: 2. nestleder Roger Haga Heimli i LO. FOTO: TROND ISAKSEN

Vi mener det arbeidet som nå gjøres gjennom inkluderingsdugnaden kan gi inkludering av dem med nedsatt funksjonsevne mer oppmerksomhet enn da dette var et delmål i IA-avtalen. OLAV KVAM, SPEKTER

inkluderingsdugnaden. Jeg vil samtidig understreke at det er en vekselvirkning. Bedrifter som jobber godt med HMS og tett oppfølging av sine ansatte har også gode forutsetninger for å lykkes med godt inkluderingsarbeid. LO: – Vi mente at delmålet burde vært inne i en eller annen form. Så har regje ringen satt i gang inkluderingsdugna den, som lå som et bakteppe hele veien, sier 2. nestleder Roger Haga Heimli. – I den nye IA-avtalen ligger det en setning på side 1 der det står at «Virksomhetenes arbeid og innsats innenfor disse områdene bidrar til å forebygge og redusere sykefravær og frafall og legger til rette for inkludering». Så kommer inkluderingsdugnaden som et verktøy. Når ikke alle var enige, måtte vi slippe noe. Nå har vi to hovedfokus områder: Å redusere sykefravær og fra fall, og vi har en ny struktur på avtalen. Spekter: – Spekter mener det er avgjø rende at flest mulig deltar mest mulig i arbeidslivet for å sikre verdiskaping og velferd. IA-avtalen er nå spisset og kon

HANDIKAPNYTT 01/19

sentrert rundt å redusere sykefraværet, svarer fagdirektør Olav Kvam på mail. – Tiltak for å sikre at flere jobber lenger før de går av med pensjon, og for at også de med nedsatt funksjonsnivå deltar mest mulig og lengst mulig i arbeidslivet, blir nå ivaretatt gjennom andre satsinger, som regjeringens inkluderingsdugnad. Denne har par tene i arbeidslivet forpliktet seg på og underskrevet sammen med regjeringen, skriver han videre. Unio: – IA-avtalen gikk ut, og allerede i sommer var det debatt om hva som skulle gjøres med den og om det skulle bli noen ny avtale i det hele tatt. Da måtte vi se på delmålene og i hvilken grad man hadde nådd dem, sier leder Ragnhild Lied. – Avtalen har vart lenge, og innenfor visse delmål og noen sektorer er det skjedd lite. I tillegg har regjeringen satt i gang andre tiltak gjennom inkluderings dugnaden. IA er en trepartsavtale der alle har felles ansvar. Det jeg kjenner på, som har vært en utfordring med del målet, er at våre tillitsvalgte som repre senterer arbeidstakerne ikke har noen arbeidsplass å tilby. Da er det begrenset hva du kan gjøre, og her er det først og fremst arbeidsgivere som har mulighet til å gjøre noe, fortsetter Lied. – Våre tillitsvalgte har likevel gjort mye på andre områder. Ergoterapeutene, for eksempel, jobber mye med tilrette legging i arbeidslivet, og vi har hatt spennende diskusjoner rundt inklude ringsdugnaden. Det har vært viktig å se helhetsbildet i inkluderingsdugnaden. Virke: – Delmålet forsvant ut av avtalen

fordi partene ønsket en avtale som var mer spisset mot forebyggende arbeids miljø og reduksjon av sykefravær, svarer Stian Sigurdsen, direktør for politikk og tariff, på e-post. – Hvorfor er det en god idé å ta delmålet ut av avtalen? YS: – Vi synes ikke nødvendigvis det var lurt å ta delmålet ut av avtalen, sier Hans-Erik Skjæggerud. – Når det er sagt: Vi på vår side erkjente at det var flere svakheter med den gamle avtalen. Det var for eksempel ikke veldig tydelig hvordan man skul le måle effektene av det gamle målet, fortsetter han. – Det vi innså før vi gikk inn i forhandlingene, var behovet for en ny dynamikk i en ny avtale. Da var vi innforstått med at vi måtte gjøre noen endringer for å etablere et nytt engasjement rundt IA. I neste fase, da det ble klart at det ble to hovedmål for avtalen – å redusere sykefraværet og å hindre frafall fra arbeidslivet – fulgte fokus på forebyggende arbeidsmiljø og å hindre lange og gjentatte fravær. Da var det ikke nødvendigvis like logisk å videreføre delmål på gruppenivå, opp lyser Skjæggerud. – Med tanke på det tidligere delmå let om å få flere funksjonshemmede i arbeid, ser vi behovet for å jobbe inn mot det nye innfallsområdet fore byggende arbeidsmiljø. For å få til rekruttering utenfra og inn – og god inkludering – er godt arbeidsmiljø en forutsetning. For eksempel: Hvis mye ikke er på plass på arbeidsplassen og

INNSIKT

– SPISSET: Direktør for politikk og tariff Stian Sigurdsen i Virke. FOTO: PRIVAT

FORSTÅR FRUSTRASJONEN: 1. nestleder Hans-Erik Skjæggerud i YS. FOTO: SCANPIX

POLITISK JOBBING: Leder Ragnhild Lied I Unio. FOTO: UNIO

miljøet er krevende, vil det mildt sagt bare være negativt å komme inn som arbeidstaker med funksjonsnedsettelse. NHO: – Inkludering av personer som trenger bistand for å komme inn i arbeid er fremdeles høyt på agendaen, men det ligger nå i et annet løp, n emlig i inkluderingsdugnaden, skriver Nina Melsom. – Skal vi lykkes med inkludering, må mange aktører bistå – blant annet helsevesenet og kompetansemyndig hetene. Disse aktørene er ikke en del av IA-samarbeidet. Derfor er det bedre at inkluderingsarbeidet får sin egen, kraft fulle satsing. Næringslivet støtter selv sagt opp om dette arbeidet. For NHOs del har vi inngått et toårig samarbeid med Nav om overføring av erfaringer fra vårt prosjekt Ringer i Vannet, som har vist seg å være en suksess-strategi for inkludering. At delmålet ble tatt ut av avtalen, er ikke ensbetydende med at vi ikke er opptatt av inkludering. Når det gjelder arbeidet med å få flere inn i jobb mener vi at inkluderingsdugnaden er avgjørende viktig. LO: – Vi ønsket jo å ha fokusområdet om å tilrettelegge for inkludering inne i avtalen, men så gikk vi vekk fra struktu ren med delmål. Dermed skal vi ikke ha måloppnåelse på temaet inkludering, svarer Roger Haga Heimli. Spekter: – Vi mener det arbeidet som nå gjøres gjennom inkluderingsdugnaden kan gi inkludering av dem med nedsatt funksjonsevne mer oppmerksomhet enn da dette var et delmål i IA-avtalen, skriver Olav Kvam. – Virkemidler som inkluderings

tilskudd, lønnstilskudd og de andre ordningene for inkludering er for øvrig fortsatt tilgjengelig for virksomhetene hos Nav, akkurat som da dette var et delmål i IA-avtalen. Unio: – Det er ingen av partene som mener at målet om flere mennes ker med funksjonsnedsettelse ut i arbeid ikke er viktig, og det dreier seg om å finne ut hvordan vi totalt best kan bidra for å nå det, understreker Ragnhild Lied. – For oss i Unio har det vært viktig med forebygging, for vi har mange medlemmer uten særaldersgrense og mange medlem mer som ikke kan stå løpet ut. Den nye IA-avtalen er bygd opp på en annen måte enn den forrige. Interesseorganisasjonene har ingen plass i den, men vi står ansvarlig for avtalen. I arbeidet med inkluderings dugnaden må vi skape arenaer der vi kan møtes og diskutere veien videre. Her bør også interesseorganisasjonene kunne være med. Virke: –Vi må erkjenne at tiltakene i den gamle IA-avtalen som rettet seg mot funksjonshemmede, ikke fungerte, skriver Stian Sigurdsen. – Den nye avtalen har derfor færre mål og tydeligere fokus på forebyggende arbeidsmiljø og reduksjon av sykefravær. Det er imidlertid viktig å understreke at dette ikke betyr at regjeringen og partene i arbeidslivet har redusert ambi sjonen om å få flere funksjonshemmede ut i arbeid. Nå som IA-avtalen er landet, vil arbeidet med inkluderingsdugnaden intensiveres, og her er det satt av 125 millioner til å jobbe for å i nkludere funksjonshemmede i arbeidslivet.

– Hvordan skal dere og arbeidslivet som helhet ta et forpliktende ansvar for å inkludere flere funksjonshemmede og få flere funksjonshemmede i jobb? YS: – Forebyggende arbeidsmiljø er viktig. Jeg både tror og mener dette vil sette arbeidsplassene mer i stand til å rekruttere, sier Hans-Erik Skjæggerud. – YS har jobbet med inkludering i et likestillingsperspektiv og vil fortsette med dette framover. For eksempel har vi de siste årene samarbeidet med Unge funksjonshemmede. Unge mennesker med funksjonsnedsettelser må ha kunn skap om arbeidslivet, så vi må bygge kunnskap. De må ha tro på seg selv, og vi må fjerne fordommer, konstaterer han. – Så er det inkluderingsdugnaden. Jeg skjønner godt at den ikke oppfattes som et godt alternativ for denne gruppen. Vi vil uansett fortsette å jobbe med IA-avtalen og inkluderingsdugnaden og andre initiativ som nå er igangsatt. Alt dette må ses i sammenheng, og det ønsker vi og alle partene å gjøre. NHO: – For oss er det viktig å jobbe for å få flere i arbeid. Høy sysselsetting i alle grup per er viktig både for samfunnet, bedrifte ne og den enkelte, skriver Nina Melsom. – NHO har i perioden 2012-2019 drevet prosjektet Ringer i Vannet, som har bidratt til at mange som har hatt proble mer med å få innpass i arbeidslivet, har fått fast ansettelse. Basert på metodik ken og de gode erfaringene prosjektet har gitt oss, har NHO inngått et samar beid med Nav for perioden 2019-2022. Flere arbeidsgiverorganisasjoner og LO vil bli invitert med i samarbeidet, og vi håper og tror det vil bidra til å få enda

HANDIKAPNYTT 01/19

INNSIKT

Det er ingen av partene som mener at målet om flere mennesker med funksjonsnedsettelse ut i arbeid ikke er viktig, og det dreier seg om å finne ut hvordan vi totalt best kan bidra for å nå det. RAGNHILD LIED, UNIO

flere i jobb, også funksjonshemmede. LO: – Vi er invitert til et partsarbeid om inklu deringsdugnaden. Vi støtter oppunder den, ser fram til å klargjøre hva vi kan bidra med og står klare til å gjøre vårt, sier Roger Haga Heimli. – Jeg har tro på at vi klarer å inkludere. Men forutsetningen i IA-avtalen er at vi lager sunne arbeidsplasser, et organisert arbeidsliv og der med en dynamikk som gir muligheter til å ta inn folk. Det er Nav som sitter på økonomien dersom det trengs for tilrettelegging. Spekter: – Vårt bidrag til inkluderingsarbeidet er en egen metodikk kalt Springbrett. Denne har gitt gode resultater, og vi arbeider med å innføre den i flere av våre virksomheter, skriver Olav Kvam. Unio: – For vår del blir det mer politisk jobbing, sier Ragnhild Lied. – Det kan godt hende man kan finne nye insita menter, men av og til må man gå lenger og stille tydeligere krav – for eksempel til kommunene. Man kan jo ikke stille krav på samme måte til privat sektor, men oppfordre og gi insitamenter. Det må uansett komme noe konkret. Alle vet jo hvor verdifullt det er å være i jobb. Her skal alle ha samme rett. Vi har forbund i Unio som er vel dig opptatt av dette, og i politiske dokumenter som vi utvikler framover vil vi minne hverandre på dette. Interesseorganisasjonene til personer med nedsatt funksjonsevne vil ha en viktig rolle, fortsetter Lied. – Nå kommer sysselsettingsutvalget med sin rapport, og partene skal inn og jobbe med den. Da må vi også løfte inn denne gruppa. Jeg regner med at dette blir tema i arbeids- og pensjonspolitisk råd, og at det vil komme på dagsorden med jevne mellomrom. Jeg opplever at statsministeren er veldig opptatt av dette. Virke: – Arbeidet med inkluderingsdugnaden vil være viktig, skriver Stian Sigurdsen. – For at dette arbeidet skal bli så treffsikkert som mulig vil vi invitere flere av de funksjons hemmedes organisasjoner til et møte for å få innspill. I tillegg jobber vi med andre ting helt uavhengig av inkluderingsdugnaden. Vi ønsker for eksempel å utvide JobbLoop-programmet til også omfatte funksjonshemmede.

– Tenker bredere Leder i Norges Handikapfor bund, Arne Lein, kritiserer den nye IA-avtalen i en sak på Handikapnytt.no. Delmålet om flere funksjonshemmede i arbeid er fjernet. Arbeids- og sosialministeren har vist til inkluderingsdugnaden og at mennesker med funksjons nedsettelser nå skal ivaretas av tiltakene i den. Lein sier at partene i arbeidslivet aldri har måttet forholde seg til inkluderings dugnaden, og at dugnaden, som er regjeringens initia tiv, dermed kun forplikter regjeringen. – Resultatet blir at arbeids livet ikke lenger får noe ansvar for dem som står utenfor. Det er alvorlig, sier Lein. Statssekretær Christl Kvam i Arbeids- og sosial departementet svarer slik på kritikken i en e-post til Handikapnytt: – Siden både regjeringen og partene i arbeidslivet var enige om at resultatene på delmål 2 i IA-avtalen ikke var oppfylt etter ti år med IA-arbeid, var det på tide å tenke nytt. Den nye IA-avta len har fortsatt mål om å re dusere frafallet fra arbeidsli vet. Men inkluderingsmålet i forrige IA-avtale og inklude ringsdugnaden hadde sam menfallende målgrupper. Det ville vært lite hensikts messig med to parallelle og overlappende prosesser for samme grupper. Vi trenger å bruke ressursene målrettet for å oppnå økt inkludering, derfor har vi blitt enige om

Vi trenger å bruke ressursene målrettet for å oppnå økt inkludering. CHRISTL KVAM, STATSSEKRETÆR FOTO: JAN RICHARD KJELSTRUP / ASD

HANDIKAPNYTT 01/19

en slik omlegging av IA- avtalen. – Lein stusser over at inkluderingsdugnaden ikke er tatt inn i eller referert til i den nye IA-avtalen. Han mener det ville stilt seg annerledes hvis så var tilfelle. Hvorfor er det ingen formell kobling m ellom inkluderings dugnaden og IA-avtalen? – Med dugnaden ten ker vi bredere og ser flere virkemidler under ett. Alle bedrifter er en potensiell arena for inkludering hele tiden, hele året. Det er der jobbene er. Nå jobber vi for at Nav, bedrifter, skoler og fylkeskommuner alle skal dra i samme retning ved hjelp av tre stolper som vi har meislet ut: Vi senker terskelen for rekruttering, vi satser på mer samarbeid om arbeid og psykisk helse, og vi ruller ut egne opplærings løp for dem som mangler kompetanse. Vi bruker mye penger på dette nå. Det er svært konkret i tillegg til at det innebærer å tenke nytt rundt selve organiseringen. Regjeringen har også sagt at staten skal gå foran med et mål om at fem prosent av nyansatte skal ha hull i cv-en eller nedsatt funksjonsevne. Det er et ambisiøst mål! Par tene slutter opp om målene og har eksplisitt sagt at de ønsker å bidra i dugnaden. Vi vil jobbe tett sammen med partene om inklude ringsdugnaden og kommer til å konkretisere dette enda mer nå på nyåret.

INNSIKT FOTO: LINDA NÆSFELDT

PENGER MÅ TIL: Parkeringsplass, heis og døråpner måtte fikses da Camilla Huggins Aase skulle begynne i Norsk Tjenestemannslag. Hun etterlyser nytenkning og penger for å gjøre det lettere å ansette.

Etterlyser økonomiske virkemidler

En pott penger for arbeidsgivers tilrettelegging. Økt støtte til høyere utdanning. Camilla Huggins Aase og NTL har konkrete forslag for å få flere personer med funksjonshemmede ut i jobb. –Det må mer enn gode intensjoner til for å få flere personer med funksjons nedsettelser ut i jobb. 125 millioner kroner som ble satt av ved lanseringen av inkluderingsdugnaden gikk i stor grad til etablerte prosjekter. Det er lite nytenkning i dugnaden, mener Camilla Huggins Aase i LO-fagforbundet Norsk Tjenestemannslag (NTL). Hun stiller spørsmålet: «Hvorfor blir vi diskriminert?» – Det har nok også med holdninger å gjøre, men jeg tror det i stor grad er et kostnadsspørsmål for arbeidstakere. Derfor vil hun først og fremst ha regje

ringen og økonomiske midler på banen. – I første omgang trenger vi å få på plass en pott eller et fond for tilrette leggelse av arbeidsplasser samt lettere tilgang til høyere utdanning, sier Aase.

To punkter Hun og Bjørn Halvorsen, lederen hennes, hadde i oktober i fjor et møte med statssekretær Morten Bakke i arbeids- og sosialdepartementet. Der la de fram forslaget om å sette av en pott penger slik at arbeidsgiverne kan søke på om fysisk tilrettelegging etc. Aase er selv rullestolbruker og illustre

rer behovet ved det som skjedde da hun begynte i NTL, hvor hun er ansatt som sekretær i Sentralforvaltningen. – De måtte inn med døråpner, de måt te fikse heisen og ordne parkeringsplass. 3 millioner kroner for at jeg skulle kunne jobbe her hver dag. Det er urimelig for meg å argumentere for at jeg er verdt 3 millioner mer enn den neste på lista. En pott penger til tilrettelegging vil gjøre det lettere for begge parter. I møtet tok de også opp behovet for økt støtte til høyere utdanning. I dag får stu denter med funksjonsnedsettelser støtte i form av arbeidsavklaringspenger i mak

HANDIKAPNYTT 01/19

OPPDATERT FOTO: LINDA NÆSFELDT

KAN BLI BEDRE: Camilla Huggins Aase mener også at arbeidstakerorganisasjonene kan bli flinkere til å bruke sine representanter i tilsettingsråd.

simum tre år. Aase og NTL vil ha den økt til minimum fem år, noe som vil gi støtte til en mastergrad på normert tid.

Jobber å bli værende i – Da jeg studerte, fikk jeg støtte til mastergrad på universitetet. Nå får man bare støtte i tre år. For veldig mange yrker utgjør forskjellen mellom bachelor og en master stor forskjell i arbeidsoppgaver. Mange ingeniørfag, for eksempel: Med en bachelor gjør du for søkene selv, med en master gjør andre dem for deg. Men maks tre års støtte i form av arbeidsavklaringspenger er jeg redd vi utdanner folk til jobber de ikke greier å stå i over tid. Det er ganske dyrt å være funksjonshemmet, og svært man ge har ikke økonomi nok til å finansiere en hel mastergrad alene. Jeg hadde ikke fått en jobb hvis jeg hadde måttet stoppe mitt utdanningsløp på bachelor. Camilla Huggins Aase mener også at arbeidstakerorganisasjonene kan bli flinkere til å bruke sine representanter i tilsettingsråd. – På dette området kan vi bli bedre til å huske på hvilket mål vi har og hvordan vi ser på tilrettelegging. Mange tenker

HANDIKAPNYTT 01/19

at det er vanskeligere enn det egentlig trenger å være.

Forslag ut på høring Statssekretær Morten Bakke har nylig sluttet i stillingen, men statssekretær Christl Kvam svarer Handikapnytt på e-post. –Vil det bli satt av en pott med penger så arbeidsgivere kan søke om fysisk tilrettelegging mv.? – For tilrettelegging av arbeids plassen kan arbeidsgiver søke et eget inkluderingstilskudd. Dette tilskuddet dekker ulike utgifter som kommer i tillegg til de utgiftene som virksomheten nor malt vil ha i forbindelse med ansettelser eller opprettelse av tiltaksplasser. Ord ningen finansieres over bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak. Denne tilskudds ordningen skal sammen med støttetiltak innenfor hjelpemiddelområdet dekke behovet for finansiering av fysisk tilrette legging av arbeidsplassen. – Vil støtten til utdanning økes? – Navs utdanningstiltak har en maksi mal varighet på tre år med mulighet for ytterligere ett års forlengelse. Mulig heten for lengre opplæringsløp vil nå

Det er urimelig for meg å argumentere for at jeg er verdt 3 millioner mer enn den neste på lista. En pott penger til tilrettelegging vil gjøre det lettere for begge parter. bli foreslått utvidet til å omfatte flere av Navs brukere. For å oppnå målrettede opplæringsopplegg og for å unngå uhel dig innlåsing skal maksimalvarigheten være tydelig avgrenset i regelverket. Med dagens varighetsbestemmelser virker utdanningstiltaket effektivt på overgang til arbeid. Ved behov for utdanning utover tre, eventuelt fire år, bør dette finansieres av den enkelte selv. Christl Kvam legger til at forslag til endringer på opplæringsområdet vil sendes på alminnelig høring i nærmeste framtid, og at her vil funksjonshemmedes organisasjoner også bli hørt.

DEN OPTIMALE SITTEOPPLEVELSEN Permobil + ROHO® = Sant ROHO er verdensledende innen sitteløsninger for beskyttelse og forebygging av trykksår. ROHO® DRY FLOATATION® Technology er basert på 45 års forskning og individuell erfaring. Teknologien gir optimal trykkfordeling, posisjonering, stabilitet og komfort. permobil.no

OPPDATERT

Grande lover søkelys på rettigheter Nyslått kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande lover en mer rettighetsorientert politikk for funksjonshemmede. Med KrFs inntreden i regjeringen 22. januar i år ble likestillingsfeltet flyttet fra Barne- og familiedeparte mentet til kulturdepartement, og Trine Skei Grande har nå tittelen kultur- og likestillingsminister. Flere uttrykte bekymring for ansvarsfordelingen på likestillingsområdet, og Funksjons hemmedes Fellesorganisasjon (FFO) krevde en klargjøring av hvorvidt politikken knyttet til funksjons hemmede fortsatt vil være en del av likestillingspolitikken. – Både funksjonshemmedes, skeives og kvinners rettigheter blir mitt ansvar, og jeg tror det blir en styrke, sa nyslått kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V) da hun ble feiret på homsebaren London Pub i Oslo etter utnevnelsen. – Når det gjelder funksjonshemmede, har det vært en veldig helsetilnærming. Men nå blir det en mer rettighets orientert tilnærming, som jeg tror funksjonshemmede vil profittere på, fortsatte Grande.

– Rett vei for BPA Et av punktene i den nye regjerings plattformen er at regjeringen vil d efinere BPA-ordningen som et likestillings verktøy og ikke en helseordning. – Ikke overraskende, men likevel veldig positivt, sier forbundsleder Arne Lein i Norges Handikapforbund. Videre står det at flytting mellom kommuner ikke skal påvirke timetallet for BPA som er innvilget. – Det er bra, men spørsmålet er jo hvordan dette er tenkt finansiert. Det betyr jo at vedtak gjort i én kommune kan påvirke økonomien i en annen kommune, påpeker Lein. Skepsis til likeverdsreformen KrFs hjertesak likeverdsreformen som den nye regjeringen vil innføre, sår likevel

HANDIKAPNYTT 01/19

NYTT FIRKLØVER: Finansminister Siv Jensen, statsminister Erna Solberg, kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad. FOTO: TERJE BENDIKSBY/NTB SCANPIX

tvil hos mange om likestillingspolitikken framover. Reformen har blant annet som mål å gjøre livet enklere for familier som har barn med nedsatt funksjonsevne. Arne Lein i Handikapforbundet mener det gis veldig lite konkrete løfter om hva reformen skal innebære. – Det viktigste regjeringen kan gjøre er å sørge for at foreldre sikres den retten de faktisk har. De må kunne kjenne en trygghet i hverdagen. Dette er litt for naivt fra regjeringen, mener han.

Skoler og universell utforming Lein er derimot fornøyd med at regjeringen vil evaluere handlings planene for universell utforming, og har forpliktet seg til en ny i 2020 når den gamle går ut. – Vi forutsetter at universell utforming av eksisterende skolebygg inngår i den nye handlingsplanen, og i evalueringen av den gamle. Altfor mange barn tvinges vekk fra sine nærskoler som følge av utilgjengelige skolebygg, sier han.

HBF fornøyde Handikappede Barns Foreldreforening, som er tilsluttet Norges Handikapfor bund, mener de har fått gjennomslag for viktige saker for personer med nedsatt funksjonsevne og deres familier. Leder Elin J. Langdahl peker at plattformen er tydelig på at det er barns beste som skal legges til grunn for regjeringens politikk. Foreningen er fornøyd med løftene om at pleiepengeordningen fortsatt skal forbedres og det spesialpedagogiske arbeidet styrkes. – Nå skal vi følge med på at regjeringen faktisk leverer, sier Langdahl. HBF er også tilfreds med at det pekes på at BPA-ordningen skal være reelt bru kerstyrt og at det skal sikres at ordnin gen fungerer etter hensikten. – For mange av HBFs medlemmer er det positivt at det skal legges til rette for fleksible turnusordninger. Det vil bidra til å sikre bedre tjenester, mener Langdahl. BJØRNHILD FJELD OG NTB

OPPDATERT

Feirer gjennomslag Et Høyre-utvalg for funksjons hemmedes rettigheter tar sin del av æren for det de mener er viktige handikappolitiske gjennomslag.

KRITISK: Berit Vegheim, leder i borgerrettstiftelsen Stopp Diskrimineringen. ARKIVFOTO: IVAR KVISTUM

Ingen tro på mer likestilling

Den nye kultur- og likestillingsministeren imponerer ikke Berit Vegheim, leder i borgerrettsstiftelsen Stopp Diskrimineringen. Hun retter skarp kritikk mot formuleringer i regjerings plattformen, som også Trine Skei Grande har gjentatt. Regjeringen vil nemlig «bekjempe rasisme, religiøs diskriminering, anti semittisme, sosial kontroll og fordommer basert på kjønn, seksuell identitet og etnisitet».

– Erkjenner ikke fordommer Fordommer basert på funksjonsevne er altså ikke nevnt. Det er ikke tilfeldig, me ner Vegheim, som i en årrekke har arbeidet for å dokumentere og belyse diskriminering som personer med nedsatt funk sjonsevne opplever.

BERIT VEGHEIM

Fort borte Vegheim hevder at nedsatt funksjonsevne kun nevnes når man ramser opp diskrimine ringsgrunnlagene i lovteksten. – Men så fort de skal snakke om den reelle likestillingspo litikken, er vi borte. Det røper noe om den underliggende tenkningen, mener hun. Da Trine Skei Grande fortalte pressen hvordan hun vil gå løs på likestillingsfeltet, ble funksjonshemmedes mulighet til å delta på arbeidsmarkedet framhevet. Også det er typisk, mener Vegheim. – Man reduserer diskrimine ringen av funksjonshemmede til et spørsmål om flere velferds ordninger og tilrettelegging. IVAR KVISTUM

IVAR KVISTUM

ARKIVFOTO: IVAR KVISTUM

Det erkjennes ikke at det er fordommer som er årsaken til vårt utenforskap, dypest sett.

– Det erkjennes ikke at det er fordommer som er årsaken til vårt utenforskap, dypest sett. Men når det derimot gjelder an dre grupper, er det til de grader kjent og erkjent at fordommer har konsekvenser i deres liv.

Siden stortingsvalget 2017 har et nettverk innad i Høyre arbeidet for å påvirke partiets politikk for funksjonshemmede. Nå feirer utvalget den nye regjeringsplattformen, som de mener inneholder flere handikappolitiske gjennomslag. – HøyreFUNK har holdt på i litt over ett år. Denne regjeringsplattformen viser at vårt budskap og arbeid har nådd helt i toppen av partiet og at de lytter til oss, uttaler leder Oskar Eikeseth i en pressemelding. Utvalget består ellers av Ola Gimse Estenstad, Hassan Nawaz og Finn Arild Thordarson, Celine Sapklin Halv orsrud, Diana Johnsen, May Håland og Karl Haakon Sævold. Sistnevnte er kjent for mange i Handikapforbun det som medlem i sentralstyret og nestleder i Handikap pede Barns Foreldreforening. Eikeseth lister opp en rekke punkter i den nye regje ringsplattformen som han er tilfreds med, blant annet: • Fortsatt satsing på inkluderingsdugnaden for å få flere funksjonshemmede i arbeid. • Fjerning av den øvre aldersgrensen på 67 år for å få BPA, og en egen utredning om BPA-ordningen. • Mindre detaljstyring av Nav og en utredning av et eget Nav-ombud. • Bedre tilrettelegging for å delta i frivillighet og idrett. • Ny handlingsplan for universell utforming når dagens plan utløper i 2020, og bedre oppfølging av regelverket for universell utforming av IKT-løsninger i offentlig sektor. Lovfestet rett til en egen koordinator til foreldre som venter barn med spesielle behov. – Dette er en plattform som vi kan være stolte av, uttaler Eikeseth.

FORNØYD: Oskar Eikeseth, leder av HøyreFUNK.

HANDIKAPNYTT 01/19

OPPDATERT

SENTRALE SENTRALER: Hjelpemiddelsentralen i Oslo og Akershus dekker to fylker som snart ikke eksisterer som egne enheter. I store deler av landet tegnes grensene på nytt. FOTO: IVAR KVISTUM

– Fortsatt nær brukerne Det er ingen automatikk i at det vil være samme antall hjelpemiddelsentraler som fylker etter regionreformen. Men Nav fastslår at det blir endringer. TEKST IVAR KVISTUM

I dag er det hjelpemiddelsentraler i alle fylker, med unntak av Oslo og Akershus som har én felles sentral. Fra 2020 vil det være bare 11 fylker i Norge dersom region reformen blir gjennomført som planlagt. Men det betyr ikke nødvendigvis at an tallet hjelpemiddelsentraler reduseres tilsvarende, forklarer direktør i Nav Hjelpemidler og tilrettelegging, Liv Welde Johansen. – Det er ingen automatikk i at vi endrer antallet hjelpemiddelsentraler fordi fylkesgrensene flytter seg, sier hun til Handikapnytt.

Tett samarbeid Johansen understreker at de tar

HANDIKAPNYTT 01/19

utgangspunkt et annet sted i sin plan legging, nemlig i hvordan Nav kan tilby bedre tjenester til hjelpemiddelbrukere i framtiden og hvordan dette best kan organiseres når andelen eldre i befolk ningen øker sterkt. Økt digitalisering og forenklede søk nadsprosedyrer er en viktig del av svaret på den store utfordringen, forklarer Liv Welde Johansen. – Det er også viktig at det ikke blir for store avstander i formidlingssystemet. Vi må jobbe tett med både brukerne og kommunene, påpeker hun. Det kommer til å bli endringer i organiseringen av hjelpemiddelsentra ler i forhold til i dag. Noe er bestemt, og

noe har foreløpig ikke kommet lenger enn til planleggingsfasen. – Vi har bedt lederne for alle hjelpemiddelsentralene om å snakke med hverandre for å finne ut hvordan de kan harmonisere tjenestene sine og fordele oppgaver, for eksempel når det gjelder logistikk og lager, sier Johansen.

To i ett Regionreformen har foreløpig kom met lengst i Midt-Norge, der de to trøndelagsfylkene ble slått sammen fra og med 1. januar 2018. Nordog Sør-Trøndelag hadde hver sin hjelpemiddelsentral. Den er nå slått sammen til én, under samme leder – og

OPPDATERT REGIONER: Slik blir de nye fylkesgrensene etter regionreformen. ILLUSTRASJON: REGJERINGEN.NO/SVOVEL

DAGENS SENTRALER 1. FINNMARK: Lakselv 2. TROMS: Tromsø 3. NORDLAND: Bodø 4. TRØNDELAG: Trondheim (Tiller) og Levanger 5. OPPLAND: Gjøvik 6. HEDMARK: Elverum 7. OSLO OG AKERSHUS: Oslo 8. ØSTFOLD: Greåker 9. BUSKERUD: Drammen 10. VESTFOLD: Stokke 11. TELEMARK: Skien 12. AUST-AGDER: Arendal (Legges ned) 13. VEST-AGDER: Kristiansand (Legges ned) 14. AGDER: Lillesand (Felles sentral etter fylkessammenslåing) 15. ROGALAND: Sandnes 16. HORDALAND: Bergen (Kokstad) 17. SOGN OG FJORDANE: Førde 18. MØRE OG ROMSDAL: Ålesund

NYE FYLKESGRENSER

17 6

5 16

9 11

15 12 13

HANDIKAPNYTT 01/19

INNSIKT

med et felles brukerutvalg. Men den skal være lokalisert på to forskjellige steder: På Tiller sør for Trondheim sentrum og i Levanger. – Vi ønsker at sentralen i nord på sikt skal flyttes til Steinkjer, som er den største befolkningskonsentrasjonen i den delen av Trøndelag. Men vi har ingen bråhast, så derfor har vi for lenget leiekontrakten i dagens lokaler i Levanger. Bakgrunnen er blant annet at det er vanskelig å kravspesifisere et nytt bygg i Steinkjer før vi har en tydeligere beskrivelse av fremtidens tjenester og hvordan vi skal yte dem, forklarer Liv Welde Johansen. Nå arbeider Nav med å finne ut av oppgavefordeling og organisering mel lom de to trønder-sentralene.

Finnmark forblir Fra 2020 blir Aust-Agder og Vest-Agder slått sammen til et felles Agder f ylke. Det er bestemt at det bare blir én hjelpemiddelsentral. Den skal ligge lett tilgjengelig ved E18 utenfor Lillesand. – Initiativet til å slå sammen de to sentralene på Sørlandet kom lokalt. Begge sentralene ligger i mindre fylker med relativt små avstander, og de mener selv de utnytter ressursene bedre på den måten de nå velger å organisere seg, sier Liv Welde Johansen. Hordaland skal slås sammen med Sogn og Fjordane til det nye fylket Vestland. Hva som vil skje med de to hjelpemiddelsentralene som i dag ligger i Bergen og Førde, er ikke avklart. – Det kan hende vi kommer til å fort sette med to sentraler som vil operere innenfor én region. Uansett er det viktig at de to snakker sammen. Sammenslåingen av Troms og Finnmark har som kjent utløst sterke reaksjoner i det nordligste fylket, der mange er redde for sentralisering og enda større avstan der til viktige, offentlige funksjoner. De to sentralene har i dag felles ledelse, av andre og mer midlertidige årsaker.

HANDIKAPNYTT 01/19

i en østre og en vestre del, der den østre delen av Akershus hører sammen med dagens Østfold, mens den vestre ses sammen med dagens Buskerud.

INGEN AUTOMATIKK: Liv Welde Johansen, direktør for Nav tjenester og tilrettelegging. ARKIVFOTO: BJØRN KOLLERUD

– Vi kommer til å se på hvordan vi kan samkjøre de to sentralene, men vi har ingen planer om å legge ned i Finnmark, sier Liv Welde Johansen.

Uvisst i Viken En annen omdiskutert del av regionre formen er sammenslåingen av Østfold, Akershus og Buskerud til det nye stor fylket Viken. I dag betjenes området av tre hjelpemiddelsentraler: Den største av dem er sentralen som dekker Oslo og Akershus. Dette er landets definitivt største hjelpemiddelsentral, og den har allerede i flere år betjent funksjonshemmede bosatt i to fylker. De to andre er Buskerud, som er lokali sert i Drammen, og Østfold, lokalisert på Greåker utenfor Fredrikstad. Heller ikke her er det fastlagt om det blir endringer i sentralene, men Liv W elde Johansen påpeker at det er snakk om et område med stor befolkning og store avstander. Derfor har Nav delt Viken inn

Gode og samordnede tjenester Hedmark og Oppland skal slås sammen til Innlandet. Opplands sentral ligger på Gjøvik mens sentralen for Hedmark ligger på Elverum. De to sentralene arbeider sammen for å levere gode og samordnede tjenester. Også her vil be slutningen om antall sentraler komme som en følge av tjenestebeskrivelser i tett samarbeid med brukernes organisa sjoner, forklarer Liv Welde Johansen. Det samme gjelder for de to sentralene i Telemark og Vestfold, som er lokali sert til henholdsvis Skien og Stokke. Sentralene har i dag felles leder og jobber tett sammen for å utvikle gode tjenester for det nye, store fylket. Forutsetter brukerdialog For Norges Handikapforbund er det viktig at hjelpemiddelsentralene befinner seg så nær brukerne som mulig, og at alle sentralene har et like verdig og helhetlig tilbud. Det forklarer seniorrådgiver Guri Henriksen. – Funksjonshemmede må få et tilbud ved sentralene som er minst like godt som i dag. Vår erfaring er at økt reisevei skaper problemer. Det så vi blant annet med omleggingen til fem regionale bilsentra, sier hun. Henriksen representerer Samarbeids forumet av funksjonshemmedes organisasjoner (Safo) i det sentrale brukerutvalget på hjelpemiddel området. Der har de mulige og fram tidige konsekvensene av regionreformen vært drøftet ved flere anledninger. – Handikapforbundet spilte en sentral rolle i å utvikle modellen med hjelpemiddelsentraler. Om det skal skje endringer, forutsetter vi at det skjer i nær dialog med brukersiden, sier Guri Henriksen.

OPPDATERT

Høyt priset Først ble Birgit Skarstein kåret til årets kvinnelige funksjonshemmede idrettsutøver. Så fikk hun Livsvernprisen. FOTO: ØYVIND GANESH EKNES, MENNESKEVERD

BLE HYLLET: Kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V) hyllet prisvinner Birgit Skarstein.

Birgit Skarstein (29) har startet året med å bli satt skikkelig pris på. – Du har vist at en kropp er en kropp, og at det ikke gjør noe om den ser litt annerledes ut, sa kultur- og likestil lingsminister Trine Skei Grande da hun mandag 4. februar overrakte organisasjonen Menneskeverds Livsvernpris til idrettsutøver og politiker Birgit Skarstein. – Hun er ung, hun er en av våre fremste idrettsutøvere og hun har brukt sin posisjon til å sette funksjonshemmedes rettigheter på dagsordenen på en fremragende måte, sier generalsekretær Morten Dahle Stærk i Menneskeverd.

Mange meritter Skarstein er idrettsutøver, bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet i Oslo, utøverrepresentant i Den interna sjonale paralympiske komité og har vært fast medlem av Bioteknologirådet fra 2013 til 2019. Hun ble lam fra livet og ned etter en badeulykke i 2008. Skarstein har tre gull, to sølv og to bronse i VM i roing – og gull, sølv og bronse i langrennspigging. 5. januar i år ble hun kåret til årets kvinnelige funksjonshemmede idrettsutøver. –Vi må tenke inkludering Grande framholdt hvor viktig idretten er for Skarstein, og motsatt: – Vi må fortsette å jobbe videre for at paraidretten blir en mulighet for alle. Det skylder vi deg, Birgit. Hun takket ved å fortelle om alle barrierene hun har opp levd å møte som rullestolbruker. – Jeg har fått høre: «Kan du ikke vente til neste tog?» fra konduktører som ikke orker bære ut en rampe til meg. Vi må begynne å bygge på en inkluderende måte og tenke inkludering i alt vi gjør, sa Birgit Skarstein. Første uka i januar prydet Skarstein forsiden på uke bladet KK. – Neste gang en person med rullestol er på coveret er kan skje ikke lammelsen tema en gang. Målet er å komme dit.

¤ ǣ ¤ ǣ Kongstenhallen, Fredrikstad ʹͶǤ ʹͲͳͻǡ ͳͲǦͳͷ

Kongstenhallen, Fredrikstad ʹͶǤ ʹͲͳͻǡ ͳͲǦͳͷ Ekeberghallen, Oslo ʹͷǤ ʹͲͳͻǡ ͳͲǦͳͷ Ekeberghallen, Oslo Sørlandshallen, Kristiansand ʹͷǤ ʹͲͳͻǡ ͳͲǦͳͷ ͹Ǥ ʹͲͳͻǡ ͳͲǦͳͷ

Sørlandshallen, Kristiansand Skien Fritidspark, Skien ͹Ǥ ʹͲͳͻǡ ͳͲǦͳͷ ͺǤ ʹͲͳͻǡ ͳͲǦͳͷ

Skien Fritidspark, Skien Drammenshallen, Drammen ͺǤ ʹͲͳͻǡ ͳͲǦͳͷ ͻǤ ʹͲͳͻǡ ͳͲǦͳͷ ¤ Drammenshallen, Drammen ͻǤ ʹͲͳͻǡ ͳͲǦͳͷ ¤

Þ Ǩ Þ

IVAR KVISTUM OG NTB

HANDIKAPNYTT 01/19

AV TALE MED

ANERKJENT ANNERLEDES Kunstikonet Yoko Ono liker Bjørn Hatterud så godt at hun har gitt ham privat audiens flere ganger. Uten funksjonsnedsettelsen hadde kulturskribenten kanskje jobbet på postkontoret i Brumunddal. TEKST OG FOTO IVAR KVISTUM

adde vi ikke hatt avvikere, ville vi vært huleboere fremdeles. Jeg har ikke lyst til å være som alle andre. Jeg vil ikke gå i takt. Bjørn Hatterud strever seg opp vindeltrappen til kontoret sitt i en nedlagt tekstilfabrikk ved bredden av Alnaelva i Groroddalen i Oslo. Tidligere denne dagen har han vært på ortopedisk verksted for å få tilpasset et par nye sko. Som alltid føler han seg dårlig etter slike ærend. Han er uggen i kroppen og får frysninger. Det er som om kroppen blir minnet på sin egen smerte, fra et utall opera sjoner, innleggelser, gips og skinner. Han ble født med klumpfot og en form for ryggmargsbrokk. Oppveksten var preget av smertefulle undersøkelser og behandlinger. Det sitter i ennå. – Folk som meg, vi som lever med store skader, er på en måte i et slags mørke. Vi har opplevd å få kroppene våre tingliggjort som et skittent pro blemområde. Avmakten du føler ved ikke å ha kontroll over egen kropp, er veldig traumatiserende. Hver gang jeg er på MR eller en annen undersøkelse, føler jeg meg dårlig etterpå. Det er en respons på alt det kroppen har vært utsatt for tidligere.

HANDIKAPNYTT 01/19

Ut av skammen For det er sjelden slik at det «bare» er noe galt med kroppen, isolert og uten forbindelse til tankene og følelsene. – All smertefølelse i kroppen blir lagret i hjernen og kan utløses igjen, for eksempel når du opplever stress, forklarer Hatterud. Det er i hvert fall slik han har det selv, og han tror bestemt ikke han er alene om det. Bjørn Hatterud snakker om den ofte tabubelagte sammenhengen mellom den fysiske smerten og den mentale byrden som gjør livet vanskeli gere for mange funksjonshemmede. De sosiale følgene kan være store. Dette er et tema han vil ha fram i lyset og ut av skamskyggen. – Jeg kunne se det på noen av dem som satt der på venterommet til ortopediverkstedet sammen med meg. De utstrålte skam. Vi må finne måter å unngå at kroppene våre blir skambe lagt. Vi må finne en form for sjølaksept. Da må vi tillate oss å prate om traume ne, om ubehaget. Jeg er sikker på at en del av mine egne traumer hadde vært mindre om det hadde vært rom for å snakke om disse tingene. Men selv om han vil ha mer åpenhet om kroppen, betyr ikke det at Hatterud vil frata omgivelsene ansvaret for de mange barrierene som gjør det vanske lig å leve med funksjonsnedsettelser.

AVTALE MED BJØRN HATTERUD (41) Kulturskribent, kunstkritiker, kurator og musiker Aktuell fordi: Har gitt ut boka «Mot normalt» om seg selv og sitt eget liv som funksjonshemmet.

– Absolutt ikke. Jeg er helt for den sosiale modellen og alt det der. Det er vindeltrappen opp hit som gjør at funksjonsnedsettelsen blir et problem

AV TALE MED

LYS: Kulturarbeider Bjørn Hatteruds kontor er badet i lys. Metervis med bind i hyllene handler om kunst.

når jeg skal på kontoret. Men jeg mener vi også må tillate oss å tenke at alle men nesker har en kropp. Og vi må belyse det som graderer menneskers kropper. Vi må finne en styrke i å erkjenne at «jeg er som jeg er».

En styrke Sollyset flommer inn på det romslige, hvitmalte kontoret fra to kanter. Trærne utenfor blinker vinterhvitt. Om somme ren strutter de av grønt. Suset fra Alna elva gjør det lett å glemme at vi befinner oss midt Norges mest urbane dalføre. Det kunne like gjerne vært hjemme i Ringsaker.

Bjørn Hatterud forteller entusiastisk om Groruddalens historie: Shoddy fabrikken drev med resirkulering av ullfibre (sjoddi) til Grorud tekstilfabrikk, som ga arbeid til flere hundre mennes ker på siste halvdel av 1800-tallet. Nå er fabrikken omgjort til atelier for flere kunstnere. Bjørn Hatterud selv er kulturskribent, kunstkritiker, kurator og musiker. I fjor høst ga han ut den lille boka «Mot normalt» på Samlaget. Den handler om hans eget liv og om det å være annerledes – på ulike måter og på ulike arenaer. Han skriver om oppveksten i et arbeiderklassehjem i den vesle bygda Vel

dre utenfor Brumunddal i Hedmark. En familiebakgrunn preget av flatbygdenes harde klasseskiller og husmannsvesen – med både geografisk og kulturell nærhet til Alf Prøysens univers. Hatterud skildrer hvor han har sin tilhørighet og sine røtter. Men boka handler også mye om å ikke passe inn, om å være annerledes. Med medfødte og kompliserte funksjonsnedsettelser skilte han seg ut i barndommen. Som homofil skilte han seg ut i ungdommen. Og som rotfestet i innlandsbygdenes arbeiderklasse skilte han seg ut på universitetet. I dag har Hatterud lært ikke bare å

HANDIKAPNYTT 01/19

AV TALE MED

Kampen for å være normal kan bli veldig slitsom og vond. Å kjempe for seg selv er bra. Å kjempe mot seg selv er noe helt annet. akseptere sin annerledeshet, men å se den som en styrke. Han er overbevist om at det kan være en vei til et bedre liv om vi legger bort noe av strevet etter å være såkalt «normal». – Kampen for å være normal kan bli veldig slitsom og vond. Å kjempe for seg selv er bra. Å kjempe mot seg selv er noe helt annet.

Ekstra lag med forståelse Bjørn Hatterud skulle ønske at verdien av annerledeshet kunne bli mer aner kjent. Ikke minst i arbeidslivet, som svært mange funksjonshemmede erfa rer å bli ekskludert fra. – Jeg tenker at det å være annerledes gir deg et ekstra lag med forståelse i mange situasjoner. Det kan gi deg mer empati, og det gir deg ikke minst verdi full trening i problemløsning. Men dette blir ikke anerkjent i arbeidslivet i dag, konstaterer han. For å skape endringer, må funksjons hemmede selv gå foran. – Strategien bør ikke være å hevde at «vi er som alle andre». I stedet bør vi prøve å supplere de negative konnotasjonene som funksjonshemning bærer med seg. På den ene siden kommer vi med trau mer og skader. På den andre siden har nettopp dette gitt oss verdifull lærdom og kunnskap. Men skammen og frykten for å bli oppfattet som svake, hindrer oss i å argumentere på denne måten. I boka er det moren hans som setter ord på det: Hun er glad for sønnens funk sjonsnedsettelser, for uten dem hadde han kanskje blitt igjen i Brumunddal og jobbet på posten eller noe sånt. Slit eller selvrealisering Flere anmeldere og aviser har sett slektskapet mellom Bjørn Hatteruds bok «Mot normalt» og Jan Grues «Jeg lever et liv som ligner deres». Begge kom ut i fjor. Begge skriver om å leve med nedsatt funksjonsevne, med tydelig ut gangspunkt i eget liv og erfaringer. Men der Grue har bakgrunn fra en akademi kerfamilie i Oslo, kommer Hatterud fra en arbeiderfamilie på bygda.

HANDIKAPNYTT 01/19

Klassebakgrunnen påvirker hvordan man lever med nedsatt funksjonsevne, mener Hatterud. Det handler for eksem pel om hvorvidt man snakker samme språk som legene og hjelpeapparatets representanter. Men også i selve synet på arbeid er det en stor forskjell. – Middelklassen ser i stor grad på arbeid som en kilde til selvrealisering, klatring og status. Der jeg kommer fra, blir arbeid i større grad forbundet med slit. Noe som må gjøres og ikke noe man nødvendigvis lengter etter. Dermed kan det nok også bli en kjappere vei til uføretrygd, også fordi det er lettere å tilrettelegge en kontorpult enn et pro duksjonslokale. Hatterud har opplevd både mobbing og utestengelse i oppveksten. Men han går ikke med på at bygdesamfunnet nødvendigvis er trangere enn andre steder. Han skriver varmt om familien og særlig morfaren som uten forbe hold aksepterte hele ham, både som funksjonshemmet, som homofil og som sterkt kulturinteressert – med en tidlig utviklet hang til det eksentriske. – Det finnes bygder og bygdedyr over alt hvor du har avgrensede, oversiktlige miljøer. Det inkluderer også Akademia i Oslo, bemerker han.

Yoko Onos øyne Apropos eksentrisk. Det var dette med Yoko Ono. Den japansk-amerikanske kunstneren er kanskje like kjent for sin utilnærmelige eksentrisitet som for at hun er John Lennons enke. For Bjørn Hatterud har hun alltid vært kunstner og musiker først og fremst. Et idol han søkte mot allerede i barndom men. Bjørn skriver at han elsket alt som ikke var strømlinjeformet, «alt som ga løfte om rare måter å leve livet på». Så da Hatterud fikk muligheten til å in tervjue Yoko Ono i Reykjavik, hadde han forberedt seg godt. Spørsmålene på arket handlet om obskure B-sider. Om hvordan det oppleves å være annerledes og en outsider. Men ingenting om The Beatles. Det var en av disse hektiske seansene som du ofte ser resultatet av på God

kveld, Norge og andre kjendisprogram mer. En superstjerne stiller seg til rådighet i en hotellsuite og slipper inn en mengde journalister etter tur. Hver får noen tilmålte minutter. Denne dagen gikk det rykter blant journalistene om at Yoko Ono var i slett lune. Det viste seg å stemme. Også kulturarbeideren fra Ringsaker fikk en brysk mottakelse da det endelig var hans tur. Hun gjorde det helt klart at han ikke måtte forvente svar på noen av spørsmålene han tenkte å stille. Men i øynene hennes mente Bjørn Hatterud å skimte noe annet. Han skriver i boka: «Eg ser henne i auga. Dette er jo ikkje blikket til ei bitch.

AV TALE MED

ANERKJENNE SEG SELV: Bjørn Hatterud vil skamfølelsen til livs. Måten å gjøre det på, er å sette ord på traumene som preger både kroppen og psyken, mener han.

Dette er auga til ein traumatisert person, tenkjer eg.» Hva har traumatisert Yoko Ono? Med innlevelse tegner Hatterud opp hoved trekkene i livshistorien hennes: Som barn satt hun og foreldrene i et underjordisk tilfluktsrom og overlevde bombingen av Tokyo. Senere flyktet hun med moren ut på landet, mens faren havnet i kinesisk krigsfangenskap. De måtte tigge mat og spise ville bær for å overleve. Familien flyktet videre til USA, der de opplevde den dype rasismen som ram met japanere. Hun giftet seg og ble skilt, noe som førte til at hun i 27 år var av skåret fra all kontakt med datteren sin. Da hun ble sammen med John Lennon,

fikk hun skylden for at The Beatles gikk i oppløsning og ble et globalt hatobjekt. Hun så sin ektemann bli skutt og drept på åpen gate. Som kunstner og musi ker har hun opplevd å bli systematisk latterligg jort og misforstått.

Tokyo, New York, Veldre Bjørn Hatterud fra Veldre i Ringsaker og Yoko Ono fra Tokyo og New York fant tonen. De sprengte tidsskjemaet for in tervjuet. «Du er hyggelig å snakke med», sa hun og tok armen hans. Samme kveld på Island inviterte Yoko Ono til en privat markering av John Lennons fødselsdag. Bare de nærmeste var til stede. Ringo Starr. Sean Lennon.

Liv Tyler. Roberta Flack. Og en kultur arbeider med klumpfot fra Hedmark. Bjørn Hatterud har møtt den verdens berømte kunstneren flere ganger siden det, men han går ikke så langt som å si at de er venner. Men hvordan kunne det ha seg at de fikk kontakt? Igjen vender Hatterud til bake til det å være utenfor og annerledes. Erfaringer som Bjørn og Yoko deler. – Som funksjonshemmet tror jeg kan skje jeg har lettere for å forstå hva som skjer inne i et annet menneske som også har hatt det tøft, sier han og legger til: – Jeg synes dette viser at det er mulig å bruke annerledeshet til noe. Noe som er bra.

HANDIKAPNYTT 01/19

OPPDATERT PÅ VALG FOR VANG: Torstein Lerhol håper å få gjøre en god jobb for kommunen. Samtidig vil han bidra til å bryte ned fordommer. FOTO: TERJE BRINGEDAL/VG

Kjemper om klubba

Torstein Lerhol (32) ble i januar innstilt som Senterpartiets ordførerkandidat i hjembygda Vang i Valdres. TEKST STINE SLETTÅS MACHLAR

– Folk i Vang har alltid sett meg som et menneske og gitt meg alle muligheter. Så når jeg nå har muligheten til å gi noe tilbake, har jeg lyst til å gjøre det, sier Torstein Lerhol som en forklaring på hvorfor han ønsker å bli ordfører i den lille hjembygda. Helt fra ungdomsårene har han vært interessert i politikk og ønsket seg en sentral rolle. Da han var 19 år, meldte han seg inn Senterpartiet. Han har lang fartstid fra Senterungdommen, og er i dag både kommunestyrerepresentant og fylkespolitiker. Politisk er det næringslivet i bygda med 1600 innbyggere han kjemper mest for. – Jeg er veldig opptatt av næringsliv og arbeidsplasser. Vang har allerede klart å sikre at folk ikke flytter fra bygda, så fremover må vi tenke befolknings økning. Da blir arbeidsplasser viktig, slår han fast. Selv jobber Lerhol i Oslo som leder for rundt 700 ansatte i Aleris, noe som gjør at han ukependler mellom leilighet i Oslo og familiegården i Vang. I hvert fall fram til høstens lokalvalg. Torstein Lerhol stiller for et parti med sterke styringstradisjoner i hjemkommunen. I Vang i Valdres hadde

HANDIKAPNYTT 01/19

TORSTEIN LERHOL (32) Bor i Oslo og i hjembygda Vang i Valdres. Lektor med mastergrad i historie og samfunnsfag. Jobber for tiden som leder for 700 mennesker i Aleris. Lang politisk fartstid for Senterungdommen og Senterpartiet. Kommunestyrerepresentant for Senterpartiet i Vang i Valdres, fylkespolitiker. Lerhol har muskelsykdommen spinal muskelatrofi og er a vhengig av rullestol og assistenter. Aktuell: Stiller som ordførerkandidat for Senterpartiet i hjembygda Vang i Valdres.

S enterpartiet ordføreren i hele 35 år før Arbeiderpartiet overtok i 2011.

Alle samfunnsgrupper Torstein Lerhol har den alvorlige, medfødte muskelsykdommen spinal muskelatrofi og er avhengig av rullestol og assistenter. Men for ham er det ikke

så spesielt at han er funksjonshemmet og ordførerkandidat. I hans øyne trenger ikke det være fokus. – Jeg har sagt litt spøkefullt at det eneste jeg ikke tror jeg klarer å mestre i ordførerjobben, er å slå med klubba og klippe snorer, uttalte Lerhol nylig til NRK. Til Handikapnytt sier han at det vil være behov for heis, noe det allerede er en plan på. – Og så må jeg ha en høyttaler i kommunestyresalen. Det er det. Ellers er allerede alle offentlige bygg tilrettelagt, og jeg har et stabilt team med assisten ter rundt meg. Ordførerkandidaten mener det er viktig at alle samfunnsgrupper er representert på alle nivåer i politikken. – Men det er viktig for meg at jeg ikke er her fordi jeg sitter i rullestol. Jeg stiller fordi jeg har lyst til å gjøre en god jobb for kommunen min.

Vil bryte ned fordommer Samtidig håper han det faktum at han er funksjonshemmet kan gi positive ringvirkninger. – Dersom jeg er så heldig å vinne valget, vil hovedfokuset mitt være på

OPPDATERT

TAR TAK: Bettina Lindgren, løvemamma, politiker og ordførerkandidat for Sola SV. Her sammen med partileder Audun Lysbakken. FOTO: PRIVAT/SV

Løvemamma vil bli ordfører

Jeg har sagt litt spøkefullt at det eneste jeg ikke tror jeg klarer å mestre i ordførerjobben, er å slå med klubba og klippe snorer.

å gjøre en god jobb for Vang. Så håper jeg selvsagt at jeg ved å være den jeg er i møte med andre politikere og ordførere, kan bidra til å bryte ned fordommer, sier ordførerkandidaten og lover å sette Vang på kartet i valgkampen.

Blir tydelig Forbundsleder i Norges Handikap forbund, Arne Lein, mener det er viktig at funksjonshemmede blir representert i politikken. – Det er viktig at funksjonshemmede får sentrale roller i politikken av to grunner. Det ene er at personen selv alltid vil ta med seg en annen erfaring inn enn andre. Samtidig som det speiler befolkningen. Det andre er at det viser

at funksjonshemmede kan delta på lik linje som andre i samfunnsdebatten, sier han. Lein mener spesielt det siste er viktig. – Når mennesker som Torstein Lerhol blir synlige i samfunnsdebatten, trer funksjonshemmingen litt tilbake fordi man viser at det handler om kvalifika sjonen til personen. Samtidig som man med så synlig funksjonshemming som Lerhol gir folk andre bilder i hodet av funksjonshemmede enn det mange har. Det er viktig, poengterer Lein.

Ønsker å motivere Senterpartipolitiker Lerhol legger heller ikke skjul på at han syns det hadde vært fint om flere funksjonshemmede enga sjerte seg politisk. – Partier trenger tillitsvalgte til å stille opp i lokalpolitikken. Det er et stort mulighetsrom for den som har lyst til å engasjere seg. Lerhol håper at engasjement hans kan motivere andre. – Jeg håper at jeg ved å stille til valg kan inspirere andre til å engasjere seg. Om bare én eller to med funksjonshemning velger å stille til valg, blir jeg storfor nøyd.

Bettina Lindgrens politiske engasje ment startet med kampen for en bedre pleiepengeordning. Nå er hun ordførerkandidat for Sola SV. – Mye av grunnen til at jeg går inn i politikken er at jeg er lei av å være vitne til at de som trenger det aller mest nedprioriteres i forhold til de som allerede har alt og klarer seg selv, sier Bettina Lindgren. Hun er mor til tre alvorlige syke barn og kjemper daglig for deres rettigheter, hjelp og behandling. Da regjeringen endret pleiepengeord ningen i 2017 engasjerte hun seg og startet blant annet Snapchat- kontoen «Løvemammaene» som har ført henne og flere andre mødre til mange møter på Stortinget. For et år siden meldte Bettina Lindgren seg inn i SV. Før jul ringte Audun Lysbakken og spurte om hun kunne tenke seg en stille på valglistene. Så ble hun kontaktet av fylkeslederen. –Da tenkte jeg at nå er jeg så godt i gang, så hvorfor ikke, ler hun. Lindgren mener det er mange saker å ta tak i lokalt. – Generelt så vil jeg jo si at min hjertesak er syke og funksjons hemmede, det at de skal ha rett til et verdig liv og delta i samfunnet på lik linje med andre. I dag er Sola en høyrestyrt kommune, så vi har mye å tak i, slår hun fast.

HANDIKAPNYTT 01/19

OPPLEVELSER

TEST AV SUGERÃ&#x2DC;R

HANDIKAPNYTT 01/19

OPPLEVELSER

BARE RØR

Sugerør i plast er på vei ut. Hvilke alternativer finnes, og hva er best å bruke? Vi testet sju ulike typer. TEKST BJØRNHILD FJELD FOTO TORE FJELD

EU har vedtatt å forby plastikksugerør og andre engangsartikler av plast, og Norge kan komme til å gjøre det samme. Her hjemme utreder Miljødirektoratet et eventuelt forbud på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet. I så fall forsvinner plastsugerøret fra serve ringssteder og butikker, og de som er avhengig av sugerør og vant til å benytte plastvarianten ofte, må finne andre løsninger. Hva er best av noe av det som er på markedet i dag? Vi har tatt en uhøytidelig test. Hilde Sofie Nilsson (28) og Gabriel Wilhelmsen Hoff (22) utgjør Handikapnytts testpanel. De har begge brukt sugerør daglig så lenge de kan huske. – Jeg blir irritert på at sugerør bare skal forbindes med barnebursdag, sier Gabriel. – Enig, for meg er det et hjelpemiddel, sier Hilde Sofie.

Gir personlig frihet Et liv uten sugerør ville kanskje ikke vært et liv uten mening – men i hvert fall en veldig tørst tilværelse for flere mennesker enn du kanskje skulle tro. For hvis du ikke har full førlighet i armene, blir det å drikke «vanlig» av et glass rett og slett en umulig oppgave. Det samme gjelder mange som har spas mer. Uten sugerør kan det å drikke en kopp kaffe innebære stor risiko for både søl og i verste fall brannskader på kroppen. Med et sugerør klarer de aller fleste mennesker å drikke både av glass, kopp og flaske selv – uten sugerør vil de behøve hjelp av en assistent. Ja til gjenbruk Hvor gammel oppfinnelse sugerøret er, er ikke godt å si. Ifølge Wikipedia finnes det en 6000 år gammel steintavle fra Mesopotamia som viser mennesker som drikker fra en bolle med siv som sugerør. Plastsugerøret kom først i nyere tid. Men

altfor mange av dem og annen plast havner i naturen og i havet, og press fra miljøbeve gelsen og en økende bevissthet rundt denne problematikken gjør at stadig flere finner erstatninger. Her hjemme har for eksempel Hurtigruten kuttet all engangsplast og har nå sugerør av metall. «Målet vårt er å bli verdens første plastfrie rederi», står det på hjemmesidene deres. – Blir plastsugerør forbudt, må man i så fall begynne å lage alle variantene av sugerør også som gjenbrukbare produkter, mener Hilde Sofie, som selv har gått til innkjøp av flere gjenbrukssugerør som hun alltid har med seg i veska.

Må vaskes Gjenbrukssugerør kan være laget av metall, hardplast eller silikon. Noen kan til og med brettes sammen slik at de tar minimalt med plass. – Ulempen med gjenbrukssugerørene er at de må vaskes. I løpet av en dag kan jeg drikke mye forskjellig: vann, kaffe, te, brus, melk, smoothie, suppe. Skal jeg drikke vann, er det for eksempel ikke noe særlig å bruke et sugerør jeg tidligere har brukt til kaffe. Hilde Sofie har likevel gått over til for det meste å bruke gjenbrukssugerørene som hun har kjøpt på nettet. Det finnes også engangssugerør i andre materialer enn plast. Vi har testet papirsu gerør, men de fungerte dessverre ikke særlig bra. Til vann kan det enda gå an, men drikker du kaffe eller smoothie med et papirsugerør, går det ganske fort i oppløsning. Det finnes også sugerør laget av pasta og nedbrytbar plast (plantebasert), men disse har vi ikke testet. Ulike sugerør til ulike drikker Gabriel og Hilde Sofie har tilsammen borti mot 50 års erfaring som sugerørbrukere, og har erfart at det ikke finnes noe «universal sugerør» som er best til absolutt alle formål. – Noen ganger er det best med et rett sugerør, andre ganger bør det kunne bøyes. Det kommer for eksempel an på hvor stort glasset er, eller hvor høyt bordet er, mener Gabriel. Metallsugerør funker bra til kalde drikker, men ikke like godt til varme. Til smoothie eller suppe må du ha et tykkere sugerør enn til brus og saft. Skal du drikke alkoholdige drikker fra shotglass, brukes egne, korte shot-sugerør.

HANDIKAPNYTT 01/19

OPPLEVELSER

I vår test av sugerør har vi vurdert ulike egenskaper ved sugerørene og prøvd dem i ulike kalde og varme drikkevarer, kopper, glass og flasker. Her er testpanelets dom: ENGANGSSUGERØR I PLAST Produsent: Biltema Beskrivelse: Standard plastsugerør i ulike tykkelser og farger. Kan bøyes: Ja Pris: 39,90 for 200 stk (Biltema) Gjenbrukbar: Nei Vurdering: Dette er en klassiker, og det sugerøret Gabriel egentlig liker best, selv om det er litt politisk ukorrekt å si det. Den største fordelen med et sugerør av plast, er at det er … plast. Med andre ord har dette

HANDIKAPNYTT 01/19

sugerøret alle de positive egenskapene som plast har. For eksempel at det ikke går i oppløsning selv om det blir brukt i kald, varm eller tyktflytende drikke. Test-pakken fra Biltema inneholder dessuten sugerør i ulike tykkelser og farger, så her er det noe for enhver smak. Men plastsugerøret får et solid trekk fordi det kan flyte opp hvis du har mye i glasset. Da kan det falle ut, og det er jo litt upraktisk. Det blir søl, og så er det ikke så lett å plukke opp et sugerør fra gulvet hvis du ikke har armer som funker. Dessuten er det uhygienisk.

Plastsugerøret scorer også dårlig på miljøvennlighet, siden det er engangs og heller ikke lar seg bryte ned i naturen. (Hvis du kaster den i søpla er ikke plast så aller verst miljøvennlig, i hvert fall ikke ifølge Andreas Wahl i Folkeopplysningen på NRK.) Hilde Sofie: Gabriel:

OPPLEVELSER

TESTPANELET: Gabriel Wilhelmsen Hoff og Hilde Sofie Nilsson tok jobben med å teste sugerør på alvor. Men det er jo lov å leke litt også!

RIKTIG DIMENSJON: Skal du drikke smoothie eller kulturmelk, må sugerøret være så tykt at væsken ikke tetter igjen røret. Disse metallsugerørene fungerer bra til formålet.

Hilde Sofie tror kanskje det går an å venne seg til å bruke det. Gabriel er ikke enig. Hilde Sofie: Gabriel:

PARTYSUGERØR I PLAST

ENGANGSSUGERØR I PAPIR Produsent: Cacas Beskrivelse: Hvite og passe tykke papirsugerør, med striper. Kan bøyes: Nei Pris: 49,50 for 12 stk (Jernia) Gjenbrukbar: Definitivt ikke Vurdering: Dette sugerøret funker like dårlig til alle typer drikker som vi testet. Kaffe, brus, smoothie – alle væsker får dette sugerøret til å gå i oppløsning etter kort tid. Hvis du drikker veldig fort, kan det kanskje gå. Det funker spesielt dårlig til smoothie. Men det kan kanskje klippes opp i biter og brukes som shot-sugerør, foreslår et løsningsorientert testpanel.

Produsent: Biltema Beskrivelse: Vanlige plastsugerør som er pyntet med konfetti Kan bøyes: Ja Pris: Følger med i en 200-pk til 39,90 fra Biltema Gjenbrukbar: Nei Vurdering: – Det er skikkelig irriterende at sugerør bare skal forbindes med barnebursdag! Gabriel kan nesten ikke få sagt hvor dårlig han liker partysugerør. – OK, det kan være sammenhenger hvor de skaper god stemning, men som hjelpemiddel er det helt latterlig. Det funker for så vidt greit å bruke som sugerør, da. Men pynten kunne de spart seg. Tenk på dem som må sitte og klippe til pynten? Helt unødvendig å dekorere sugerør med glanspapir og konfetti.

SAMMENLEGGBART SUGERØR Produsent: Wish Beskrivelse: Sammenleggbart sugerør med metall på utsiden, silikon på innsi den. Type metall er ikke oppgitt. Kan bøyes: Ja Pris: 16 Gjenbrukbar: Ja Vurdering: Testvinner! Dette er rett og slett suge røret som har alt, mener Hilde Sofie. Det kan brettes sammen og legges i en bitteliten eske, rett og slett det perfekte reisesugerør. Det kan brukes i flaske og kopp, til varme og kalde drikker. Den eneste ulempen er at brusen kan bruse opp (pga. grunn av en eller annen kje misk reaksjon?), og så er det uhygienisk hvis du ikke vasker det. Du kan også velge om du vil ha det rett eller bøyd, og det er ikke noe problem å drikke varme drikker med det. Hilde Sofie: Gabriel:

Hilde Sofie: Gabriel:

HANDIKAPNYTT 01/19

OPPLEVELSER SAMMENLEGGBART: Gjenbrukssugerøret kan brettes sammen og tar dermed minimalt med plass i veska.

TESTING PÅGÅR: Gabriel sjekker om sugerøret i plast kan brukes i en Solo-flaske.

FAVORITTKOPP: Hilde Sofie har alltid Liverpoolkoppen med på tur, og i denne bruker hun et gjenbrukssugerør i hardplast.

GJENBRUKSSUGERØR I HARDPLAST

SETT MED SUGERØR I METALL

GULLFARGEDE METALLSUGERØR

Produsent: Trolig Ikea Beskrivelse: Passe tykt sugerør i hard plast som kan vaskes og brukes på nytt og på nytt. Kan bøyes: Nei Pris: Ukjent Gjenbrukbar: Ja

Produsent: Wish Beskrivelse: Sett med et tykt og et tynt sugerør, pluss egen børste, ligger i prak tisk eske. Type metall er ikke oppgitt. Kan bøyes: Nei Pris: 56 Gjenbrukbar: Ja

Produsent: Clas Ohlson Beskrivelse: Gullfarget sugerør i rustfritt stål, følger med egen børste til rengjøring Kan bøyes: Nei, men er bøyd i formen Pris: 79,90 for 4 stk (Clas Ohlson) Gjenbrukbar: Ja

Vurdering: Dette sugerøret er Hilde Sofies private som hun tror har opprinnelse fra møbel giganten Ikea. Det er ikke i sortimentet deres nå, men det finnes tilsvarende sugerør å få kjøpt for en billig penge i flere forskjellige nettbutikker. Sugerø ret funker veldig bra både til varme og kalde drikker, og kan også gå til smoot hie hvis den ikke er for tyktflytende. Dette er et sugerør du kan ha med deg overalt, og en bonus er at det også kan brukes som tryllestav hvis du plutselig skulle få behov for det. Følger med egen vaskekost.

Vurdering: Gabriel mener det tykke er for tykt og det tynne for tynt. Sugerørene er veldig tynne og passer ikke i små kopper. På den annen side flyter de i hvert fall ikke opp. Det er praktisk at de kommer i en liten, hendig eske, og de er lette å rengjøre. Hilde Sofie liker disse suge rørene ganske godt, selv om de ikke er hennes favoritt. Som det meste annet du bestiller på nett, bør de vaskes før første gangs bruk. Ikke drikk vann første gang du bruker et gjenbrukssugerør, råder testpanelet. Og så er ikke metallsugerør de beste å bruke til varme drikker.

Hilde Sofie:

(Gabriel har ikke testet dette)

Gabriel:

Vurdering: Det kan være praktisk med et sugerør av metall hvis du skal holde en tale og trenger å banke i glasset. Det er n emlig ikke så lett å bruke en skje til dette formålet hvis du ikke kan bruke a rmene. Hilde Sofie liker sugerør med bøy, så hun synes dette er OK. Gabriel har ikke helt sansen, han foretrekker rette sugerør. Det kan også være en ulempe at røret blir nokså varmt hvis du drikker kaffe eller andre varme drikker med det. Det er heller ikke tykt nok til at det funker så godt til smoothie. Pluss for at det kommer i 4-pakk, da kan alle rundt bordet få samme sugerør, og det er det jo noen som er opptatt av. Hilde Sofie: Gabriel:

HANDIKAPNYTT 01/19

OPPLEVELSER

M5 Corpus

Your everywhere drive

Det unike Agile fjærsystemet, samt kraftige motorer gir optimale kjøreegenskaper på krevende underlag. En snørik vinter skal ikke være et hinder for en aktiv tilværelse. Å være utendørs føles alltid godt og er viktig for oss alle.

permbil.no33

HANDIKAPNYTT 01/19

UT SYN

TEKNOLOGIEN TAR AV: Mobiltelefoner og moderne teknologi har blitt allemannseie i Kenya de siste årene.

HANDIKAPNYTT 01/19

UT SYN

MOBILEN GIR JOBB

I Kenya har mobiltelefoner blitt en nøkkel til arbeidsmarkedet for personer med funksjonsnedsettelser. Moderne teknologi er også blitt et viktig våpen i rettighetskampen. TEKST OG FOTO BENGT SIGVARDSSON

På et kontor i Kenyas hoved stad Nairobi sitter ti p ersoner og arbeider ved datamaskin ene sine. En av dem er 31 år gamle Nicholas Omolo. – Dette er min første ordentlige stil ling. Jeg fikk jobben takket være Riziki Source, sier han. Riziki Source er et kenyansk sosialt fir ma eller arbeidsformidling for personer med funksjonsnedsettelser. Det eneste som kreves for å benytte seg av tjenest ene deres er en mobiletelefon. Dette er bare ett eksempel på hvordan moderne teknologi begynner å bli en døråpner for kenyanere med nedsatt funksjonsevne. Nicholas ble født som yngstemann i en søskenflokk på fem i en by i vestre Kenya. – Da jeg var tre år gammel var jeg på sykehus og fikk en injeksjon i det venstre benet. Noe gikk galt, og nervene sluttet å virke, forteller han. Han ble lam i benet. Et år senere døde foreldrene hans. Skolen lå åtte kilometer fra hjemmet. Da han begynte der, bar

I ett år krøp jeg til og fra skolen hver dag. NICHOLAS OMOLO

søsknene ham til og fra. – Etter en stund orket de ikke mer. I ett år krøp jeg til og fra skolen hver dag. Deretter kom jeg meg fram ved hjelp av en kjepp. Litt etter litt lærte jeg meg å gå ved å støtte det venstre benet med hendene, forklarer Nicholas.

Dyrt å studere I år 2000 flyttet Nicholas til en av brødre ne sine i Nairobi og begynte på videregå ende skole. – Men firmaet til broren min gikk konkurs. Han kunne ikke lengre betale studieavgiftene mine. Jeg måtte studere på egenhånd og gikk deretter opp til prø ver på skolen. Jeg klarte alle, forteller han. Det er dyrt med høyere studier i Kenya. Nicholas fikk støtte av en organisasjon for å studere sosialt arbeid og samfunns utvikling på en høyskole. Deretter fulgte flere år med jobbsøking uten resultat. Arbeidsløsheten i Kenya ligger på 39 prosent. Blant de fem prosentene av landets 50 millioner innbyggere som har funksjonsnedsettelser er arbeids løsheten enda høyere. For Nicholas snudde lykken da han leste en avis artikkel om Riziki Source. – Det sto at man bare trengte å sende

HANDIKAPNYTT 01/19

UT SYN

Kunnskapen om funksjonsnedsettelser er dårlig blant arbeidsgivere, men vi gir informasjon og svarer på spørsmål. Mange tror at de må bygge en separat infrastruktur på arbeidsplassen om de ansetter noen med funksjonsnedsettelse. FREDERICK OUKO

GRÜNDER: Frederick Ouko er Riziki Sources grunnlegger. Til tross for en solid utdannelse fikk han ikke jobb etter eksamen.

en SMS til dem for å registrere seg som arbeidssøkende, sier han. Det førte til at han i oktober 2017 fikk jobben som prosjektkoordinator på organisasjonen ANDY (Action Network for the Disabled). Det er en støtteorganisasjon for personer med funksjonsnedsettelser, men Nicholas’ sjef, Nancy Nteere, understreker at men nesker med nedsatt funksjonsevne ikke har fortrinn. – Nicholas fikk jobben på grunn av kvalifikasjonene han har. Ingen ting annet, understreker hun.

Tiggere Et stykke bortenfor ligger Riziki S ource’s lokale der gründeren, 35 år gamle Frederick Ouko, sitter bak et skrivebord. Han er bevegelseshemmet i benene som følge av polio. Frederick har universitets eksamen i statsvitenskap og sosiologi og er doktorand i sosial innovasjonsforvaltning. – Etter eksamen gikk jeg fra arbeids plass til arbeidsplass i seks år og søkte jobb. Over alt trodde de at jeg var en tigger, forteller han. Han hadde ikke tiggerskål og gikk ikke kledd i filler, men krykkene hans ga tigger-assossiasjoner. Personlige besøk er en av de vanligste måtene å søke jobb på i Nairobi, en by med rundt 3,7 millio ner innbyggere.

HANDIKAPNYTT 01/19

– Det er stressende, særlig hvis du er rullestolbruker. Det finnes ingen ramper og ingen tilpassede transportmidler. Som funksjonshindersaktivist visste Frederick at mange hadde samme problem som han. Derfor startet han Riziki Source i 2015 som en online tjeneste. Den arbeidssøkende sender tekstmeldingen «KAZI» til mobil nummeret 21 499. – I Kenya er det utrolig mange som har mobiltelefon. Ikke alle har råd til en smartphone eller Iphone, men en gam mel tastetelefon er nok til å kunne regis trere seg. Deretter sender de kopier av sine id-kort digitalt, samt informasjon om hvilken funksjonsnedsettelse de har, hvilken type jobb de søker, kvalifika sjoner og kjønn. Det går til og med an å sende brev, opplyser Frederick.

Pisk og gulrot Opplysningene legges inn i en database der de matches med ledige jobber som bedrifter har lagt inn. Flesteparten av firmaene finner man gjennom person lige besøk. – Kunnskapen om funksjons nedsettelser er dårlig blant arbeidsgive re, men vi gir informasjon og svarer på spørsmål. Mange tror at de må bygge en separat infrastruktur på arbeidsplassen om de ansetter noen med funksjons

FAST JOBB: Gjennom online-arbeidsformidlingen Riziki Source fikk 31 år gamle Nicholas Omolo sin første faste jobb. Her med Nancy Nteere, som er sjefen hans.

nedsettelse. Når de innser at det bare kreves noen mindre justeringer, sier en del «ok, vi prøver», forteller Frederick. Det er lovfestet at fem prosent av de ansatte i offentlige og private selskaper skal være personer med funksjons nedsettelser. Frederick bruker loven som pisk og gulrot. – Nesten ingen følger loven, men vi sier at de må gjøre det og tilbyr dem et lite kurs i hvordan man gjør arbeidsplassen inkluderende. Dessuten er det mange

UT SYN

RAPPORTERER: 24-åriga Regina Mugure Mwangi er rullestolbruker og programvert på den kenyanske tv-kanalen Signs TV som sender døgnet rundt og belyser spørsmål som angår mennesker med funksjons nedsettelser. Hun er også ansvarlig innbyggerreporter i et prosjekt som belyser funksjonshindre i hovedstaden.

TAKKER TEKNOLOGIEN: 22 år gamle Stella Tiyo bruker rullestol. Hun mener hun lever i en tid full av muligheter takket være moderne teknologi.

som ikke vet at de får skattelettelser når de ansetter personer med funksjons nedsettelser. Når de får vite det, pleier de å bli interessert. Mange jobber kan nå utføres på data maskin hjemmefra. – En datagrafiker med funksjons nedsettelse trenger ikke styre med å komme seg til jobb, og arbeidsgiveren slipper å uroe seg for å tilpasse arbeids plassen, påpeker Frederick.

– Etter workshopen kommer deltager ne til å ta bilde og filme funksjonshindre i sin hverdag med mobiltelefonenene sine. Kenyas tilgjengelighetslovgivning ser bra ut på papiret, nå får vi se hvordan den er i praksis, sier Regina. Det overordnede formålet er å under søke hvordan Kenya lever opp til FNs delmål: Globale mål for varig utvikling relatert til funksjonshindring. – Alle har mobiltelefoner nå. Kan de ikke sende og ta bilder eller video med dem, kan de sende sine rapporter som tekstmeldinger, opplyser Regina. Materialet blir satt sammen og presentert på et nasjonalt møte for berørte parter.

Datakurs Stadig flere kenyanske ungdommer med funksjonsnedsettelser kaster sine blikk på data- og IT-bransjen. – Problemet er at de fleste med nedsatt funksjonsevne henvises til et fåtall utdan nelser, framfor alt lærerutdannelser, etter som bare noen få universitet er tilpasset funksjonshemmede, sier Frederick. De som registrerer seg hos Riziki S ource får kurs i blant annet datakunnskap. – Annet som inngår er trening i å skrive cv og forberedelser til jobb intervjuer, fortsetter han. Tjenesten er gratis, men de som får jobb, betaler en viss prosent av sine første lønninger for hjelpen de har fått. Riziki Source jobber nå med å forbedre tjenestene sine. – Vi holder på å skape en online- stillingsbank som kan lastes ned i en

app, med oppdateringer om ledige jobber, forteller grunnleggeren. Nylig lanserte de nettsiden rizikishop.com. – Mange med funksjonsnedsettelser arbeider med håndverk, men har van skelig for å markedsføre produktene sine. Nå kan de gjøre det på rizikishop. com, forklarer Frederick. I dag er elleve firmaer tilsluttet tjenesten. 468 arbeidssøkende er registrert, og rundt 30 har fått jobb. Mye medieoppmerksomhet har gitt lite behov for markedsføring. Riziki Source opererer kun i Nairobi foreløpig, men ambisojnen er å dekke hele Kenya. – Vi har ikke ressurser til det ennå. Derfor reklamerer vi ikke særlig mye. Hadde vi gjort det, ville tusenvis av menneskesker tatt kontakt hver dag. Vi kommer til å møte behovene etter hvert som vi bygger opp kapasiteten vår.

Innbyggerreportere Moderne teknologi er også blitt våpen i kampen for funksjonshemmedes rettigheter. Et par dager senere holdes en workshop i innbyggerapportering for rundt 20 personer med funksjons nedsettelser i en annen del av Nairobi. En av lærerne er Nicholas Omolo. En annen er 24 år gamle Regina Mugure Mwangi som er rullestolbruker.

Mulighetenes tid Deltagerne diskuterer sine erfaringer fra skoler, arbeidsmarked, helsevesen og rettssystem. 22 år gamle Stella Tiyo er rul lestolbruker og studerer PR og allmenn kommunikasjon på universitetet. Hun sier at hun lever i en tid av muligheter. – Det finnes det elektriske rullestoler, dataprogram for blinde og avanserte høreapparater. Med mobiler og data maskiner har vi tilgang til all informa sjon på internett. Der har jeg lært mye om rettighetene mine, og jeg kan til og med spre mitt budskap der, sier hun. Stella planlegger å belyse utdannings

HANDIKAPNYTT 01/19

HJELPEMIDLER

SLUM I IT-SENTRUM: Til tross for at Kenya er Øst-Afrikas mest utviklede land og regionens IT-sentrum, lever rundt 35 prosent av befolkningen under FNs fattigdomsgrense. Her ses en del av bydelen Kibera i Nairobi. Den er Afrikas største slumområde med over en million innbyggere.

systemet i sin innbyggerrapportering. – På universitetet er det institusjoner som ikke tar imot studenter med kryk ker eller rullestol ettersom ingen ting er tilpasset, forteller hun. Universitetet som Stella studerer ved er tilgjengelig. – Men ikke stedet jeg bor, og uten egen bil er det vanskelig å ta seg fram i Nairobi. Det finnes noen ramper i de rike delene, men ikke i sentrum eller i de fattige områdene, forteller Stella. I framtiden vil hun jobbe som PR-sjef i en organisasjon eller et firma der hun kan arbeide for inkludering og tilgjengelighet. – Min drøm er en dag å våkne opp, komme ut på gaten og oppdage at jeg kan ta meg inn i et hvilket som helst bygg, ivrer hun. 21 år gamle Melvin Muneene, som stu derer anvendt datavitenskap på universi tetet, vil også arbeide for tilgjengelighet. –I dag er det krevende for oss med funksjonsnedsettelser å ta oss fram til ulike myndigheter for å få pass, fødsels sertifikat og annet. Som software utvikler vil jeg gjøre flere offentlige tjenester tilgjengelige online, sier han.

HANDIKAPNYTT 01/19

AMBISJONER: Melvin Muneene er 22 år og utdanner seg til softwareutvikler. Han har ambisjoner om å gjøre offentlige tjenester mer tilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne gjennom apper og hjemmesider.

OPPDATERT

Hvem skal stå på t alerstolen etter Arne? I juni i år går Arne Lein (66) av som forbundsleder i Norges Handikapforbund. Valgkomiteen jakter kandidater. som nå innehas av Magnhild Sørbotten, regionleder i NHF Oslo. Hun kom inn etter at Handikapforbundets mange årige og høyt profilerte nestleder, Toril Heggen Munk, døde i januar 2018. Nå oppfordrer komiteen medlemmene til å melde sin interesse dersom de ønsker å gjøre en innsats selv – eller om de vil foreslå andre kandidater. – Vi har mange gode navn på b lokka, men vil gjerne ha flere, sier valg komiteens leder, Arve Harald Nordahl. – Hva er den aller viktigste egenskapen en forbundsleder i NHF bør ha? – Vedkommende må være positiv og engasjerende. Det er aller viktigst. Norges Handikapforbund arrangerer landsmøte hvert andre år. Det nes te finner sted på Gardermoen 14. til 16. juni.

ARKIVFOTO: IVAR KVISTUM

Ny forbundsleder, ny nestleder, fire styremedlemmer tre varamedlemmer skal velges til sentralstyret i Norges Handikapforbund på landsmøtet i juni i år. Valget av ny forbundsleder og viktige tillitsverv i sentralstyret vil markere siste etappe i omfattende generasjons skifte i ledelsen av Handikapforbundet, både blant tillitsvalgte og den adminis trative ledelsen. I fjor gikk Arnstein Grendahl av som ge neralsekretær og overlot stafettpinnen til Sunniva Ørstavik. Hele den administra tive ledergruppa – som alle er i 60-årene – takket også for seg i 2018, mens Karen Kvam og Anett Kleven har kommet inn. Valgkomiteen er i gang med å finne kandidater til både forbundsleder og de ledige plassene i sentralstyret, blant dem den viktige posten som nestleder

GÅR AV: Arne Lein på talerstolen under NHFlandsmøtet i 2017. I juni 2019 må en etterfølger være på plass.

- Løsninger som fungerer

Vi gleder oss sykt til å vise frem vårt helt nye program av elektriske rullestoler og scootere. Ny og forbedret funksjonalitet og økt komfort er to viktige stikkord. Ta kontakt for mer informasjon på tlf 67 06 49 00 eller gå inn på www.medema.no

HANDIKAPNYTT 01/19

HJELPEMIDLER

Frihet for flere

I mer enn ti år har et brukerpass gjort Tore Eugen Hansens hverdag enklere. Nå skal ordningen bli bedre, mer kjent og lik for alle. TEKST BJØRN KOLLERUD FOTO MARIT HOMMEDAL

HANDIKAPNYTT 01/19

Tore Eugen Hansen har hatt bruker pass i over ti år og kan sies å være en brukerpassveteran. For ham har ordningen fungert svært godt, og trygg heten, friheten og tidsbesparelsen passet gir ham noe han virkelig unner andre. – Jeg var vel en av de første som fikk passet her i bergenstraktene. Dette er en flott ordning som jeg varmt kan anbefale, fastslår Hansen, som har brukt e lektrisk rullestol siden midten av 90-tallet. I dag har han to elektriske rullestoler, en Permobil 850 for kjøring i ulendt terreng og en Permobil 500 for mindre krevende kjøring. I tillegg har han noen

HJELPEMIDLER

TO I EN: – Jeg er tilhenger av forebyggende service. Brukerpasset gjør at jeg får kortere vei til servisepunktet, rett og slett service i sanntid, forteller Tore Eugen Hansen. Han får plass til begge stolene i Caravellen.

smart-hus-løsninger som også er levert gjennom Nav. Brukerpass er tidsbesparende og gir erfarne brukere av hjelpemidler frihet til å skifte ut og reparere hjelpemidler raskt og effektivt. Men en gjennomgang gjort av det såkalte Ekspertutvalget i 2017 viste svakheter ved ordningen, som den gang hadde vært etablert i mer enn ti år. Brukerpasstilbudet var ikke nok kjent, ordningen har vært ulikt praktisert og tilgangen har ikke vært lik for alle.

Medvirkning i praksis Det skal det bli en endring på nå. Utval get anbefalte at brukerpasset videre

utvikles, og at det skal tilbys ved alle hjelpemiddelsentraler. Dette ble fulgt opp gjennom et stortingsvedtak som påla regjeringen å forsterke og videre utvikle ordningen. – Sammen med organisasjonene starter Nav nå et arbeid med å følge opp retningslinjene fra Ekspertut valget. Målet er å gjøre ordningen kjent og sørge for at intensjonene i brukerpasset blir forstått og fulgt opp i praksis. Ikke minst er det viktig å sørge for at brukerpassordningen blir markedsført på en god måte, sier Guri Henriksen, seniorrådgiver og fagansvar lig for hjelpemiddelområdet i Norges Handikapforbund (NHF). Hun deltar fra NHF i Navs sentra le brukerutvalg for hjelpemidler og tilrettelegging, og lover at NHF skal gjøre sitt for å bedre ordningen. Målet med brukerpasset er å gi bruke ren større innflytelse over eget liv ved at man selv kan velge om man vil bruke kommunen, hjelpemiddelsentralen eller leverandøren til utprøvning, repara sjoner og utskiftninger av hjelpemidler. Hjelpemiddelbrukeren kan gå direkte dit hvor løsningen finnes. – Evalueringer viser at funksjons hemmede setter pris på ordningen. Brukerpasset gir valgfrihet og redusert arbeidsbyrde for erfarne brukere, og det gir mulighet til aktiv samfunns deltagelse og brukermedvirkning i praksis, sier Guri Henriksen.

DETTE ER BRUKERPASS

Krever holdningsendring Hun mener utgangspunktet for brukerpassordningen var god, men at den har blitt praktisert ulikt og utvannet gjennom årene. – Noe dreier seg om holdninger ute i hjelpemiddelsentralene og i kommu nene. Man har rett og slett ikke for stått formålet med brukerpasset, som

Kontakt hjelpemiddelsentralen for en samtale om mulig avtale. Samtalen vil klargjøre om brukerpass er noe for deg og vil også gjøre hjelpemiddelsentralen kjent med din situasjon og behov for hjelpemidler. Samtalen vil også danne grunnlaget for hvilke områder bruker passet skal gjelde for.

Brukerpass er en fullmakt som gir hjelpemiddelbrukerne større innflytelse og ansvar i egen sak. Som brukerpassin nehaver kan du selv velge samarbeid spartner. Du kan ta direkte kontakt med hjelpemiddelsentralen eller et hjelpemiddelfirma uten å gå veien om en kommunal terapeut. Du må ha et bestill ingsnummer fra hjelpemiddelsentralen for å benytte tjenester fra et firma. Med brukerpass får du økt innflytelse på valg av hjelpemiddel og enkel tilgang til utprøvning, reparasjon og nytt hjelpe middel. Du kan bruke fagpersoner som rådgivere for å komme frem til riktig løsning. Du kan bestille produkter fra hjelpemiddelsentralens bestillingsordning. Brukerpasset inneholder informasjon om navn, adresse, telefon, regler for bruk av passet og aktuelle leverandører du kan kontakte. Avtalen om brukerpass inngås med hjelpemiddelsentralen i ditt fylke. Hjelpemiddelsentralen gir deg den informasjonen du trenger for å anvende brukerpasset.

HVEM KAN FÅ DET? Både voksne hjelpemiddelbrukere, barn og ungdom med funksjonsnedsettelser og deres foreldre/foresatte kan være aktuelle for ordningen. Det forutsettes erfaring og kompetanse om eget hjelpemiddelbehov. Den enkelte må øn ske å innta en aktiv rolle ved utprøving, anskaffelse og reparasjon.

SLIK GJØR DU

KILDE: NAV

HANDIKAPNYTT 01/19

HJELPEMIDLER

TØFF VINTER: El-rullestolene bli utsatt for tøffe klimatiske påkjenninger. Med forebyggende service har Tore Eugen Hansen erfart at han slipper overraskelser underveis.

innebærer å styrke brukernes rolle og forenkle hjelpemiddelformidlingen, sier Henriksen. NHF har fått innspill om at enkelte sentraler mener brukerpass er over flødig og ikke tilbyr ordningen, at den underkommuniseres som et tilbud og at sentraler har tatt bort adgangen til å benytte leverandør fordi de vil gjøre alt selv. Noen opplever også at sentralene har laget kompliserte retningslinjer og at man nærmest må ha fagekspertise på linje med en ergoterapeut for å få brukerpass. Enkelte oppgir også at de ikke får bestillingsnummeret raskt og enkelt fra hjelpemiddelsentralen.

Arbeidsgruppe og workshops – Men dette skal det ryddes opp i. Vi ser frem til et godt samarbeid med Nav for å gjøre brukerpassordningen til det den var tenkt å være, nemlig et helhetlig, effektivt tilbud til erfarne hjelpemiddel brukere som ønsker en valgfrihet. Det er tross alt brukerne selv som vet hvor skoen trykker og kan ta gode avgjørelser på egne vegne, sier Guri Henriksen.

HANDIKAPNYTT 01/19

Nav har opprettet en arbeidsgruppe som består av personer fra bruker organisasjonene og Nav Hjelpemidler og tilrettelegging. I løpet av året skal gruppen gjennomføre flere workshops med medarbeidere fra hjelpemiddel sentraler over hele landet, samt lokale brukerutvalg og representanter fra Unge funksjonshemmede og Norges Handikapforbunds Ungdom. – Målet er at vi skal ende opp med en beskrivelse av hvordan brukerpass gjør at brukerne får enklere hverdag, og at ordningen blir så lik som mulig over hele landet. Vi har også bedt om forslag til hvordan ordningen kan markedsføres, forteller Liv Welde Johansen, direktør Nav Hjelpemidler og tilrettelegging i en e-post til Handikapnytt.

Tilpasses fremtiden En intern kartlegging Nav gjennomførte i fjor viste en nedgang i antall personer som bruker ordningen, og det er færre som etterspør den. Derfor har Nav gitt alle hjelpemiddelsentraler beskjed om å informere mer aktivt om ordningen, samt

å se på hva de kan gjøre for at det skal bli enklere for brukere å få brukerpass. – Ved å gjennomføre workshops i så bred skala, får vi nyttig kunnskap om hvordan ordningen kan forbedres og videreutvikles ytterligere, slik at den kan tilpasses fremtidige muligheter og utfordringer, spesielt når det gjelder den teknologiske og digitale utviklingen, påpeker Johansen.

Direkte og effektivt Tore Eugen Hansen er glad for å høre at flere snart skal kunne nyte godt av ord ningen han selv er så tilfreds med. – Rullestolene mine har vært veldig driftssikre, men det vil alltid oppstå noe. Det kan være en joystick som blir ødelagt, noe med styringsmekanismen, noe dekkene. For min del er det veldig effektivt å kunne forholde med direkte til leverandøren Permobil og slippe å gå veien om en ergoterapeut eller en tekniker fra hjelpemiddelsentralen. Det er teknisk avanserte produkter, og min erfaring er at Permobil kan produktene best. Det gir meg en trygghet å kunne

HJELPEMIDLER forholde meg direkte til dem gjennom brukerpasset, fastslår Hansen. Han opplever også at det er praktisk å forholde seg til leverandøren i for bindelse med vedlikehold. Hvert år tilbringer Hansen en periode i Thailand. Da bruker han kun Permobil 500-stolen og er avhengig at den fungerer som den skal. Før han drar får han utført forebyggende vedlikehold, og han har aldri opplevd problemer. Bruker passet fungerer, han er fornøyd med Hjelpemiddelsentralen i Hordalands håndtering og responstid. Han får raskt svar hvis han ringer eller mailer inn en forespørsel om bestillingsnummer. – Jeg har all grunn til å rose Hjelpemiddelsentralen i Hordaland. Blant annet har de en informativ hånd bok for brukerpassordningen. Men det viktigste er at dialogen med sentra len er god og at det er kjapt å få ut et bestillingsnummer som leverandøren trenger for å gjøre jobben.

Viktig valgfrihet Tore poengterer at valgfriheten bruker

Målet er å gjøre ordningen kjent og sørge for at intensjonene i brukerpasset blir forstått og fulgt opp i praksis. GURI HENRIKSEN

passet gir gjør hverdagen enklere. – Om du ikke er fornøyd med en løsning, kan du velge noe annet. Når det gjelder smart-house-løsningene, bruker jeg gjerne teknikere fra hjelpemiddel sentralen hvis de har kapasitet. Bruker passet gir meg i sum en enklere hjelpe middelformidling og større valgfrihet. Det setter jeg pris på. Den erfarne rullestolbrukeren bruker også passet for å forenkle saksgangen ved en eventuell utskifting av rullestolen. – Oppsummert gir brukerpasset en lettere hverdag og mer fleksibilitet, sier Tore Eugen Hansen.

PROMOTERER PASS: Seniorrådgiver Guri Henriksen i Norges Handikapforbund mener brukerpasset gir fleksibilitet og selvbestemmelse i praksis. Nå deltar hun på Nav sin norgesturné for å promotere ordningen. FOTO: BJØRN KOLLERUD

HANDIKAPNYTT 01/19

NYE HJELPEMIDLER BJØRN KOLLERUD Journalist

La det bli lys! Eldre og personer med ulike funksjonshemninger som opplever rastløshet, søvnforstyrrelser, hyppige toalettbesøk og behov for drikke om natten, kan riskere å falle i mørket. Da kan Light My Way fra Bardum være et nyttig hjelpemiddel. Produktet registrerer om en person forlater sengen og tenner automatisk belysningen slik at man ser terskler, teppekanter, løse ledninger og andre hindringer.

SPESIALMADRASSER Medema Norge relanserer nå Thevo spesial madrasser med mikrostimulering tilpasset ulike diagnoser og behov. Thevo-serien har madrasser med velprøvet effekt for ulike grupper, som demente, Parkinson-pasienter, smertepasienter og personer med trykksår. Sjekk selv på www.medema.no.

FÅ MED DEG ALT DU TRENGER Panthera Norge byr på rullestolvesker for alle typer rullestoler. Veskene har håndtak og er godt polstret så de holder formen. De lukkes med glidelås som har store hemper, og de har romslige rom og lommer inn vendig. De store veskene har i tillegg lokk som lukkes med magnet. Veskene finnes i stor og liten utgave, samt en størrelse designet spesielt for mobiltelefonen. De kan også brukes på rullatorer, barne vogner og sykler, fordi de kan festes på rammerøret. Les mer på panthera.no.

Trygg bassengtrening Bassengkanter kan være glatte, og det er lett å skli og slå seg. For utsatte personer kan Ato Form Starlighet Aqua Hjelm være en trygg forsikring i badebasseng eller i områder med høy fuktighet. Gjennom den anatomiske formen er hele hodet beskyttet. Ifølge leverandøren Bardum, består hjelmen av et spesialtilpasset integrert skum, som er elastisk og støtabsorberende.

KJENNINGER MED NYTT TREKK I den nye Nav-avtalen for sitteputer som trådte i kraft 1. desember, kommer leveran døren Sunrise Medical med en fornyelse av kjente produkter, som Jay Easy Visco, Jay Easy og Jay GS med nytt, mikroklimatisk trekk. Trekket bidrar til å bedre luftsirkula sjonen, og det avleder også fukt og varme, noe som hjelper til å opprettholde en sunn hud.

HANDIKAPNYTT 01/19

Ut på tur i all slags vær Tøff i terrenget Offroaderen Scorpion Enduro er en tøff sittesykkel som ifølge leverandøren Bardum har en utrolig fremkommelighet i ulendt terreng. Med demper foran og bak skal den gi god komfort, og med to hjul foran skal den være stabil og trygg.

Regntrekk spesialdesignet for rullestol brukere fra Panthera Norge skal holde deg tørr tross regn på tur. Trekket dekker hele sitteflaten, ben og føtter. Det er strikk langs hele siden av trekket, som gjør at det legger seg inntil rammen uten å berøre hjulene. Regntrekket får fint plass i lommen eller i en veske når det ikke er i bruk. Finnes i seks forskjellige farger. Sjekk selv på www.panthera.no.

Star trykkfordelende sitteputer - i salg fra 01.12.2018 Star trykkfordelende sitteputer er prisforhandlet fra 1. desember.

Star Standard Air og StarLock sitteputer gir meget god trykkfordeling. En god pute skal forme seg mer etter kroppen enn kroppen skal forme seg etter puten.

Bedre produkter betyr bedre livskvalitet for vĂĽre brukere.

etac.no Handikapnytt utgave 6-2018_Etac AS.indd 1

12.11.2018 09:22:00

MENINGER

ARBEIDSBARRIERER Utviklere av digitale løsninger for arbeids- og utdanningssektoren lager ekskluderende systemer som må forbys. Offentlige instanser, organisasjoner og bedrifter bruker dataverktøy som stenger personer med nedsatt funksjonsevne ute fra arbeid og utdanning. Vi kan ikke lenger tie, temaet må løftes til toppnivå!

isst er jeg svært fornøyd med velferdssystemet Norge har utviklet, men jeg er meget mis fornøyd med markedskrefter som får regjere den digitale og teknologiske verden. Her mangler et tydelig og forpliktende lovverk og tilhørende sanksjons muligheter som følges opp i praksis. Universell utforming, løsninger som kan brukes av alle, handler ikke bare om bygningsmessige forhold, det innebærer også datateknisk og digitale rammeverk og konstruksjoner. Jeg vil påstå følgende: Nav, som har som sitt fremste mål å få flere i arbeid, direktorat og departement, som burde ha ansatte som representerer hele befolkningen, brukerorganisasjonene, som har universell utforming som sin fremste kampsak for å bygge ned diskriminerende barrierer, skoleverket – alle bruker i dag datatekniske løsninger som i ulik grad systematisk ekskluderer personer med nedsatt funksjonsevne. Denne utviklingen må vi ikke akseptere! Når skal storprodusenter av programvarer forstå at funksjonshemmede er en betydningsfull og viktig kundegruppe? Hvor er bevegelsen av funksjonshemmede i denne sammenheng? I-produkter har åpnet dører, hvor blir det av Microsoft og de andre gigantene? Selv om jeg ikke kan se, har jeg gode hjelpemidler som gjør at jeg kan delta aktivt i arbeidslivet, studere, følge opp ungene, engasjere meg og ivareta oppgaver som innebærer lesing og skriving. Dessverre møter jeg nå teknologiske snublesteiner som ser ut til å ha fått en snikende og ufyselig vokseevne. Mange av de oppgavene jeg kunne utføre for 20 år siden må jeg nå ha hjelp til, og det vil jeg ikke godta! Eksempelvis gjelder dette enkle

HANDIKAPNYTT 01/19

gjøremål med saksbehandlingsverktøy (journalføring, generering av rapporter), registrering og innhenting av opplysninger fra et medlemsregister ( fullverdig bruk av CRM) og dokumentarkiv. Samfunnets barrierer er mer enn trappetrinn og trange dører, de består også av digitale løsninger som ikke viser knapper, menyer, bilder, tekstbokser, overskrifter, lenker og andre elementer på en lesbar og god måte for alle. Nå er det mange funksjonshemmede som presses ut av arbeidslivet fordi løsningene vi trenger for å orientere oss på skjermen henger langt etter den øvrige utviklingen. Dette er skremmende og nedverdigende, men jeg er overbevist om at det går an å gjøre noe med saken. Nå vil jeg fortelle litt av min historie. Jeg har funnet ut at vi er mange som har kjempet og kjemper lignende kamper som den jeg selv var involvert i en årrekke. I 16 år var jeg ansatt i Norges Handikapforbund (NHF). Da jeg begynte i organisasjonen ønsket alle program meg velkommen. Jeg kunne utføre saks behandling, registrere andre opplysninger, søke opp dokumenter osv. Etter noen år skulle det investeres i en helt ny dataplattform. Selvsagt påpekte jeg betydnin gen av å velge et produkt som var universelt utformet. Leverandøren prediket at dette selvfølgelig var ivare tatt. Men hvilken kunnskap hadde de egentlig om dette? Hva ble skrevet i kontrakten? Dette var starten på en niårig kamp som ikke endte bra. NHF leide

Jeg var jo ikke syk, det var løsningene som var funksjonshemmende!

MENINGER

inn ekspertise på feltet universell Når teknologien ikke ønsker utforming, dessverre altfor sent. oss fullt ut velkommen, velger Mange versjoner ble testet, lovnader mange å lukke munnen. Men hva ble gitt fra både den ene og den vil skje hvis denne utviklingen får andre, en gigantisk bunke med fortsette? Vi får ingen løsninger korrespondanse ble skapt, en rekke hvis vi ikke tar opp denne kampen. møter ble gjennomført. Og midt i For litt over et år siden sa jeg dette rotete bildet opplevde jeg at opp en 100 prosent fast stilling. færre og færre oppgaver lot seg løse Problemene jeg har beskrevet her KRONIKKFORFATTER: Kristin Berg har mer av «sånne som meg» uten hjelp. var en tungtveiende årsak. Som enn 25 års erfaring innen feltet rehabilitering for personer med kronisk sykdom eller Dette var rett og slett en krevende, funksjonshemmet burde jeg vel frustrerende og langstrakt prosess før funksjonsnedsettelse. være fornøyd med at jeg hadde en ledelsen så dybden og alvorlighets fast jobb, men jeg opplevde at jeg graden i manglene som var et f aktum. Verktøyene, ikke fikk bruke ressursene mine på en god nok måte. som tross alt skulle brukes til banale administrative Teknologiens barrierer hindret meg i det. oppgaver lot seg ikke tilpasse. I mer enn et halvt år Nå jobber jeg for meg selv, og heldigvis får jeg oppdrag. kunne jeg nærmest ikke gjøre noe på jobb, ingen Men når masteroppgaven er ferdig, skal jeg igjen ut for verktøy fungerte, ikke engang tekstbehandling og å søke fast jobb. Hva venter meg da? Skal jeg fortelle e-posthåndtering. Jeg har faktisk kapasitet til å forstå arbeidsgiver at jeg ikke ser? Hvilke dataløsninger hvordan en adresse registreres, hvordan jeg søker bruker arbeidsstedet, skal jeg spørre om det? Og hvis informasjon, hvordan jeg skriver et journalnotat og jeg ikke gjør det, hvilken kamp risikerer jeg å møte? sender en e-post. Men når jeg ikke kan «se» eksempel Jeg har forsøkt å få brukerorganisasjonene på banen, vis en knapp, talen finner den ikke, eller når jeg ikke for dette kan ikke enkeltpersoner fronte alene hvis får info om hvor et felt står, det er som en blank skjerm troverdige og robuste løsninger skal falle på plass. (du ser ikke musa) – hvordan skal jeg da utnytte denne To samarbeidsmøter mellom Blindeforbundet og forståelsen? NHF er gjennomført (2016 og 2017) men jeg tror lite Kanskje kjente jeg på fristelsen til å be min lege om systematisk arbeid er gjort etter dette (så langt jeg en sykemelding i denne perioden. Men jeg var jo ikke kjenner til). syk, det var løsningene som var funksjonshemmende! En ting er jeg nærmest overbevist om: Teknologien Heldigvis fikk jeg trass nok til å gå på jobb, selv om det muliggjør utvikling av løsninger som passer nærmest kostet meg mye. Det hadde neppe gått uten de mange for alle, men det må andre krefter til enn kun det frie utrolig gode kollegene jeg hadde rundt meg og som ga marked for at målet kan nås. Noen må fatte interesse meg en uvurderlig støtte. for dette på et meget høyt plan, det må skapes en Min arbeidsgiver sa til slutt fra seg valgte dataløsning, forståelse av at personer med nedsatt syn, hørsel og og jeg aner ikke hva dette har kostet. For min del var det andre funksjonsnedsettelser er en arbeidsressurs og at hele belastende og uverdig. Jeg følte meg som en sinke vi kan og vil være aktive samfunnsborgere. Men vi må og en økonomisk utgiftspost. få en troverdig tilgang til teknologi og gode verktøy for Dette er det mange som er tause om. Vi har store at likestilling og fullverdig deltakelse kan bli en realitet. utfordringer i utgangspunktet når det gjelder å hevde Det får vi ikke med en «vi-dytter-ting-under-teppet»oss på arbeidsmarkedet. Det er mange andre barrierer strategi. og holdninger som fortsatt må slipes og pusses. KRISTIN BERG Kunnskapsmangel er ofte et faktum. Sosionom og familieterapeut

HANDIKAPNYTT 01/19

FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET ARNE LEIN Forbundsleder i NHF

Likeverd er ikke nok Den nye likestillingsministeren må holde fram likestillingsperspektivet. Vi kan ikke godta tiltak og handlinger som bryter med likestilling som prinsipp.

HANDIKAPNYTT 01/19

ILLUSTRASJONSFOTO: COLOURBOX

ristelig Folkeparti har gått inn i regjeringen. Det har ført til en ny plattform, og endelig har vi fått en erkjennelse av at brukerstyrt personlig assistanse må gjennomgås. Fram til nå har kommuner praktisert ordningen annerledes enn slik det opprinnelig var tenkt. Det er en viktig erkjennelse og en viktig seier, ikke bare for NHF, men for hele handikapbevegelsen som på ulike måter har dokumentert at det ikke er samsvar mellom liv og lære. Samtidig er Kristelig Folkepartis inntreden i regjeringen også en stor utfordring. Det er vedtatt gjennomført en likeverdsreform med tiltak som er siktet inn mot våre målgrupper. Like før jul la regjeringen fram en strategi for likestilling av funksjonshemmede. Ni statsråder har undertegnet denne strategien, som skal være et viktig og nødvendig utgangspunkt for handlings planer som nå skal utvikles. Planene skal vektlegge utdanning, arbeid, helse og kultur. Samtidig som regjerings plattformen lover en handlingsplan for universell utforming. Det utfordrende er at likeverd er noe annet enn likestilling, og det er like stilling som er lovet gjennom strategien og som Norge har forpliktet seg på ved å ratifisere FN-konvensjonen for men nesker med nedsatt funksjonsevne. Vi kan ikke godta tiltak og handlinger som bryter med likestilling som prinsipp. Trine Skei Grande (V) har overtatt ansvaret for likestillingspolitikken, og på den årlige konferansen for SAFO- samarbeidet var budskapet hennes tydelig: Spørsmål som er aktuelle for

STILLINGEN SKAL VÆRE LIK: Likeverd er ikke det samme som likestilling, skriver Arne Lein.

funksjonshemmede, handler om like stilling. Hun satte dette inn i en politisk prinsipiell betraktning om enhver borgers rett til å få leve det livet en selv ønsker, og tjenester og tiltak som det offentlige skal stille opp med må ha dette likestillingsperspektivet med seg. Likestillingsministeren har det over ordnede og samordnende ansvaret for likestillingspolitikken til regjeringen, og dermed også for politikken vår. Hun er en viktig kraft for at våre overordnede mål nås og holdes oppe i regjeringens arbeid og prioriteringer. NHF har all grunn til å gratulere henne med jobben og oppdraget. Selvfølgelig stiller vi våre erfaringer og betraktninger til disposisjon for å at hun skal lykkes i sitt

Likestillingsministeren var tydelig: Spørsmål som er aktuelle for funksjons hemmede, handler om likestilling. arbeid. Det viktigste for oss er at hun og regjeringen holder fram likestillings perspektivet og ikke faller for fristelsen til å komme med nye tiltak og aktivi teter som svekker likestillingen fordi de vil «ta seg av» funksjonshemmede. Likeverd er ikke det samme som likestilling, i verste fall er det det stikk motsatte.

SAFOS SIDE VIGDIS ENDAL Daglig leder i Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner

Kommunelov og nye kommunale råd Til høsten får vi nye kommunale råd. Mye kan gjøres allerede nå for å sikre best mulig representasjon og medvirkning.

R OU OL :C

ILL US

ersoner med funksjonsnedsettelse er underrepresentert i folkevalgte organer. Derfor fikk vi kommunale råd som skulle sikre medvirkning før beslutning ble tatt. Etter kommunevalget i år skal det etableres nye råd. Samtidig blir rådene regulert i ny kommunelov (§ 5-12). Forskrifter til kommunale råd er nå på høring, med frist 1. april. Hele 20 prosent av kommunene hadde i 2017 ikke etablert rutiner for å sikre at viktige saker blir lagt fram for rådet i god tid før de skal avgjøres. Dette på

OPPLÆRING: Representantene til brukerutvalgene må få opplæring, skriver Vigdis Endal.

X BO

tross av at det å lytte til rådet på et tidlig tidspunkt er viktig for at rådet skal ha innflytelse. Barne- ungdoms- og familiedirektoratet fant videre i 2017 at kun én av fire kommuner tilbyr folke valgtopplæring til sine rådsmedlemmer. Det legges nå opp til en felles forskrift for tre typer kommunale råd: Råd for nedsatt funksjonsevne, eldre og unge. Veiledere skal lages i tillegg, med prak tisk informasjon og gode eksempler. Forskriftsutkastet fastslår regler for organisering, sammensetning og at det

Kommunen må sette rådsmedlemmene i stand til å utføre sitt verv ved å gi opplæring i kommunens oppbygging, saksbehandling og rollen som rådsmedlem. skal være rutiner som sikrer at rådene får mulighet til å påvirke utfallet av sakene. Det er imidlertid områder SAFO savner i utkastet. Blant annet at kommunene pålegges å sikre at rådsrepresentanter har en tilhørighet i relevant organisasjon. Hvis enkelt personer «plukkes» til rådsarbeidet, er det fare for at denne representasjonen ikke blir ivaretatt. Det er videre viktig at kommunene tar ansvar for at bruken av rådene fungerer etter intensjonen. SAFO mener at kommunen må sette rådsmedlemmene i stand til å utføre sitt verv ved å gi opplæring i kommun ens oppbygging, saksbehandling og rollen som rådsmedlem. Kommune styre og administrasjon må også få god kunnskap om rådenes funksjon for å benytte dem etter intensjonen. I disse dager rekrutteres det til nye kommunale råd som settes sammen et ter kommunevalget. Nåværende råd og organisasjoner som foreslår kandidater til nye råd, kan minne sine kommuner på å få satt sammen rådene samtidig som kommunestyrene konstituerer seg, og på at rådsrepresentantene får delta i folkevalgtopplæringen. Ta ellers gjerne kontakt med SAFO for innspill til høringsuttalelser.

HANDIKAPNYTT 01/19

MENINGER

Universell utforming krever fortsatt fokus

olitikere fra alle partier snakker med stor entusiasme i sine festtaler og skriver i politiske dokumenter om universell utforming. I befolkningen er det også stor oppslutning om at universell utforming bør være en selvfølge i Norge i dag. Med dette som bakteppe, drister jeg meg til å ta dere med inn i hverdagen til en rullestolbruker som meg. Jeg er 62 år og har brukt rullestol de to siste årene og dermed fått erfa re hva det vil si i praksis å bevege seg rundt ved hjelp av rullestol. Det bør skje en endring. Mitt forslag er at det innføres smilefjes, ikke bare for hygiene i restauranter, men også der hvor det er universelt utformet for rullestolbrukere. Smilefjesene bør følges av en app som forteller hvor i landet dette fungerer. Skal det skje en endring, trengs det handling. Etter 60 år med et aktivt liv på to bein i både privat og offentlig sektor, har jeg nå i to år vært nødt til å transportere meg rundt i en manuell rullestol. I min naivitet har jeg trodd at dette skulle fungere bra, men det har det dessverre ikke gjort. Jeg pleier å si at jeg er frisk, men har en utfordring med at beina mine ikke vil gjøre det jeg ønsker. Jeg er en aktiv mann og ønsker fortsatt å være det. Dårlig tilrettelegging tar imidlertid mye krefter og gjør at jeg ikke kan bidra som jeg ønsker. Det kan ikke være riktig at det skal være slik, hverken for meg personlig og for min deltakelse i arbeidslivet, eller for alle dere andre som opplever det samme som meg. Hvorfor er det slik? Det handler opp lagt om økonomi, men kanskje er også vi rullestolbrukere en gruppe som for ofte står med lua i hånden. Er vi gode nok til å få frem våre behov overfor sentrale og lokale myndigheter og det private næringslivet? Jeg bare spør, for di så mange i samfunnet blir skamfulle når de opplever hvor lite som blir gjort. Når det jubles for at Oslo kommune setter av 80 millioner kroner til universell utforming, så tenker jeg mitt. 80 millioner er mye penger, men samtidig en dråpe i havet i landets hovedstad. Og hvor ofte leser jeg ikke at lokalpolitikere rundt om i landet gir dispensasjon fra kravet om universell utforming fordi eierne synes det blir for dyrt å foreta utbedringer. Bare i Oslo snakker vi sikkert om milliardbeløp for å sikre universell utforming i alle bygg og i alle utearealer. Og så er det resten av landet da! Teknisk sett tror jeg mye kan gjøres de fleste steder bare viljen til å prioritere er der. I et hverdagsliv er det to forhold som er viktig. Det må være en rimelig grei fremkommelighet for rullestolen både ute i det offentlige rom og innomhus, og personen selv må ha adgang til et rullestolvennlig toalett. Da er mye gjort for de aller fleste av oss. Men hva gjør man når det ikke finnes hensiktsmessige

HANDIKAPNYTT 01/19

ramper der man skal inn, automatiske døråpnere mangler eller er feil plassert, når dørene er trange eller for tunge til å åpne fra en rullestol, når dørstokkene fungerer som direkte hinder eller heisløsning/trappeheis mangler? Det nytter heller ikke med toalett tre etasjer under der man er i møte eller at adgangen til toalettet er stengt av diverse kurver og esker. Jeg opplever også at HC-toaletter brukes som lagerrom. Mange steder er det faktisk ikke et rullestolvennlig toalett tilgjengelig i det hele tatt. Disse eksemplene gjelder både for offentlige kontorer, andre kontorbygg og restauranter.

Jeg foreslår at det innføres smilefjes i restauranter der det er universelt utformet for rullestolbrukere. Det er heller ikke greit når man står fast ute på gateplan med en rullestol som spinner på den flotte brosteinen, eller med hjulene fastkjørt i ei renne på kanten mot fortauet. Da speider man etter et gang felt i nærheten som er bygd slik at det er fremkommelig med rullestol. Altfor ofte finnes ikke disse gangfeltene. Det er også ofte at jeg opplever at parkerings plassene med HC-skilt er okkupert av biler som ikke skal bruke disse plas sene. Det må det bli en slutt på. Det er også et slit med busser som ikke er tilpasset, og flyplassene mangler folk og utstyr til nødvendig assistanse. For ikke å snakke om manglende brøyting i vinterlandet Norge. Ansvaret for å inspisere og tildele smilefjes for universell utforming må legges til riktig etat i kommunen. Og inspeksjonen og kontrollen må gjennomføres sammen med en som sitter i rullestol. Først da ser man hva som fungerer i praksis. Blir en smilefjes ordning sammen med en kontrollerende sjekkliste etablert som en fast rutine, er jeg sikker på at både offentlige kontorer, andre kontorbygg, restauranter og befolkningen i kommunene selv vil bli langt mer stolte enn slik det er i dag. La offentlige bevillinger og private markedskrefter virke sammen og gjøre hverdagen enklere for alle. Det hjelper ikke at politikere og andre samfunn stopper snakker pent om universell utforming. Det handler om å ha med seg hensynet til rullestolbrukeren i hverdagen, og da må alle tenke universell utforming. MORTEN MUUS FALCK Jurist, høgskolelektor og rullestolbruker

MENINGER

Tenk nytt om handikapidrett

va er handikapidrett/ paraidrett? Et svar på dette spørsmålet på bakgrunn av de øvelser som har vært vist på norsk TV i forbindelse med Paralympics (sommer og vinter), blir følgende: Paraidrett er tilrettelagte idretts øvelser/-konkurranser for personer med medfødt eller tilegnet nedsatt funksjonsevne i underekstremitetene. I de fleste øvelser forflytter deltakerne seg ved hjelp av armene, for eksempel ved å skyve seg fram med staver/pigger mot underlaget, eller drive en rulle stol eller sykkel ved hjelp av hendene. Svømming er også en populær para idrett. Parasvømmere får framdrift i vannet bare ved hjelp av armene. Andre typer paraidrett, som for eksempel bueskyting og golf, forutsetter også to

funksjonsfriske armer. Jeg tror ikke at jeg har sett én konkurranse i handikapidrett som ikke forutsetter at deltakerne har to funksjonsfriske armer. Hjerneslag sies å være den vanligste årsak til varig fysisk funksjonshemning. Denne skaden medfører ofte svek king av ben og arm på samme side av kroppen. Denne gruppen funksjons hemmede som ofte bare har én funksjonsfrisk arm, har liten mulighet til å delta i de tradisjonelle handikap idretter. Jeg vil derfor oppfordre alle som organiserer handikapidrett til å tenke nytt, sånn at grupper med ulike typer funksjonshemning kan delta.

Jeg tror ikke jeg har sett én konkurranse som ikke for utsetter at deltakerne har to funksjonsfriske armer.

DAG HONGVE Medlem LFS

Stiftelsen Cathrine og Nils Hals’ legat for funksjonshemmede

VARMEHJELPEMIDLER

Legatet yter hjelp til fysisk funksjonshemmede enkelt individer, fortrinnsvis på områder hvor det offentlige ikke yter bidrag, for eksempel til spesialutstyr eller utdannelse. Det går også an å søke til utbedring av bolig. Det er vesentlig for søknadsbehandlingen at funksjonshemmingen beskrives nøyaktig. Legeattest må følge søknaden. Legeattesten må presist beskrive funksjonshemmingen, slik den er på det tidspunkt søknad innsendes. Det oppfordres også til at det konkret angis hva det søkes om og hvilket beløp det gjelder. Utskrift av siste ligning for søker/ ektefelle/ samboer/ forsørger må vedlegges. Støtte til feriereiser har i de senere år vært lavt prioritert i legatet. Søknadsfrist 15.03.2019. Tildeling skjer medio april. Søknad sendes til: Stiftelsen Cathrine og Nils Hals’ legat for funksjonshemmede v/advokat Tom Stavnes Tullinsgt. 6 0166 Oslo e-post: anne-lise.hoffmann@stavnes.no

Birgit Skarstein bruker varmehjelpemidler fra Minitech AS.

Hovedsponsor for NSF Langrenn

•

Produsert i henhold til direktivet for medisinsk utstyr.

•

Kan tilpasses etter brukerens behov.

•

Har innsydd varmetråd som gir jevn varmefordeling.

•

Kan søkes om og dekkes via NAV hjelpemiddelsentral.

www.minitech.no | +47 625 77 800 | mail@minitech.no

HANDIKAPNYTT 01/19

MENINGER

En naturlig del av mangfoldet

eg vil dele noen tanker med dere ut fra FN-dagen for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Alt i alt er vi heldige som bor i Norge, men vi har en god del å gå på når det gjelder holdninger. Jeg har en funksjonsnedsettelse og tilhører derfor en stor minoritet. Ikke bare det, en av de mest diskriminerte minoritetene i dagens samfunn. Når det prates om diskriminering i media, nevnes diskriminering basert på kjønn, kulturell bakgrunn, seksuell legning m.m. veldig ofte. Men vi med nedsatt funksjonsevne blir veldig ofte glemt i den sammen hengen. Funksjonsnedsettelser henges altfor ofte på helseknaggen i stedet for likestillingsknaggen. Funksjonsnedsettelse blir ofte fortsatt sett på som noe sykelig og svakt. Mediene har økt bevissthet på det å gjenspeile mang foldet i dagens samfunn. Likevel ser vi veldig sjeldent mennesker med nedsatt funksjonsevne i tv-serier. Jeg savner å se mennesker med nedsatt funksjonsevne i vanlig hverdagsliv i media. Enten er man et eksep sjonelt menneske på vei til en høy fjelltopp, eller så er man innestengt på en institusjon og lever et trist liv. Hverdagsmennesket sitter aldri i rullestol, har fører hund eller bruker tegnspråk. Jeg tror at blant annet medias framstilling av mennes ker med nedsatt funksjonsevne bidrar til at uvitenhet og fordommer fortsatt er fastgrodd i mange. Når man ikke er vant til å se og omgås mennesker med annerledes (i for hold til flertallet) kropper, ser man fort på disse mennes kene som unntak. Eventualiteter. Folk med s pesielle be hov. Derfor finner jeg meg selv ofte i situasjoner hvor jeg ikke er tenkt på. Jeg er født inn i en verden hvor n ormen fortsatt er å ikke ha noen funksjonsnedsettelse. Det å ikke ha en funksjonsnedsettelse er fasiten. Det riktige. Her om dagen etterlyste jeg standard vanlige HC- parkeringer på et helt nytt bygg hos en stor bedrift. Svaret jeg fikk var at kommunen kan da ikke tenke på alle eventualiteter. En annen dag så jeg at en bil uten blått HC-parkeringsbevis i frontruta sto på en HC- parkering. Jeg klagde min nød til han som var med meg dit. Svaret jeg fikk var: «Du må da bare holde ut med oss uvitende. Vi er veldig vanskelig å oppdra.» Nylig var jeg også i kontakt med et menneske i helsevesenet som aldri hadde hørt om ryggmargsbrokk før, og som derfor skreiv

en rapport om meg full av fordommer og antakelser. Det at jeg fortalte at jeg lærte meg å lese da jeg var fire år, t rolig fordi jeg ikke trengte å bruke krefter på å lære meg å gå, klarte vedkommende å få til å bli «Øyen var lite fysisk aktiv i sin barndom på grunn av handicapet sitt.» Jeg var i virkeligheten et særdeles aktivt barn.

Jeg savner å se mennesker med nedsatt funksjonsevne i vanlig hverdagsliv i media. Enten er man et eksepsjonelt menneske på vei til en høy fjelltopp, eller så er man innestengt på en institusjon og lever et trist liv. Personalturer for de mange som ikke tilrettelegges for de få. Nasjonale danser for både barn og voksne der mennesker med annerledes kropper ikke er tenkt på i det hele tatt. Fotballstadioner som er bygd for stående og gående. I det hele tatt: bildet av mennesker med nedsatt funksjonsevne som ikke-selvstendige indivi der. Unntak. Eventualiteter. Svake mennesker i en svak gruppe. Dette bildet råder fortsatt, selv om mangfold har kommet mye sterkere på agendaen enn før. Mitt høyeste ønske er å få oppleve i min levetid ikke lenger å være hun som ikke blir tenkt på. Hun som selvfølgelig skal være en like stor del av samfunnet uten å måtte mase seg til det. Hun som har masse å bidra med hvis hun bare får lov til å bli med. Kan jeg få bli med?

Dette innlegget er opprinnelig publisert på bloggen Ø yenstikkeren. Gjengitt med tillatelse.

HANDIKAPNYTT 01/19

ELEN ØYEN Trondheim

BPA gir meg friheten til å leve livet - fullt ut!

På konsert med gode venner, nyter god musikk og lidt forfriskende i glasset - livet er herlig! Uten min personlige assistent ville ikke dette vært mulig. I Uloba er det du som bestemmer hvem som skal assistere deg, hva assistenten skal gjøre, hvor og når assistansen skal finne sted. Ulobas BPA er skapt av oss funksjonshemmede og det er vår måte å organisere hverdagen vår på. Ta kontakt med oss på telefon: 32 20 59 10 så hjelper vi deg videre! For mer informasjon se våre nettsider: www.uloba.no

MENINGER

Tiden går – uten sko

va er det som går og går, uten å komme til døra? Før var det klokka, nå er det tiden. Eller rettere sagt tiden det tar å få seg et par sko. For akkurat ett år siden forsto jeg at tiden var inne for å skaffe seg et par nye sko. Det var jo seks år siden sist, og de liknet jo etter hvert lite på pensko. Nå har jeg svært sjeldent behov for pensko, men det siste paret så frem til noen etterfølgere. Siden mine ben, for ikke å si føtter, ikke er av det kurante slaget, er det ikke bare å stikke innom nærmeste skobutikk. Takket være et poliovirus som slo seg ned i kroppen min for 74 år siden, nektet høyrebenet mitt å vokse like fort som det andre. Ikke nok med det, det nektet til og med å lystre ordre fra hjernen om å gå. Jeg var bare to år den gangen, så for meg ble det normalt å halte rundt med et gåben og et stilleben. Det ble også normalt, med jevne mellomrom, å oppsøke mitt kjære sykehus Sophies Minde i Oslo for å bli operert, få skinne på beinet og etter hvert for å få laget såkalte ortopediske sko. Dette er egentlig skreddersydde sko, der den ene skoen er tilpasset gåbenet (normalsko) og den andre det fem centi meter kortere stillebenet. Som stamkunde på skofronten, ringer jeg altså Sophies Minde i januar 2018 for å bestille et nytt par sko. Dette blir opptakten til det som nå nær mer seg ett års offentlig saksbehandling for at en gammal gubbe på 76 år skal få seg et par sko. Det skal vise seg at jeg må skaffe en ny rekvisisjon fra Nav som kvalifiserer til s tønad om bistand til å få laget nye sko. Den gamle var bokstavelig talt like utgått som de gamle skoa mine. Jeg ser ned på føt tene mine og må innrømme at de likner svært mye på dem jeg hadde for 60 år siden, og på de gipsav støpningene og lestene de har liggende på Sophies Minde. Men noen i det offentlige helsevesen er ty deligvis redde for at et mirakel har skjedd. Kanskje har høyrefoten plutselig vokst ut og lammelsen er borte? Her må en etterforskning til. Et gigantisk helseteam organiseres for å avkrefte mirakelet. Først konsulteres fastlegen, som kan avkrefte mirakelet og videresender konklusjonen til Martina Hansens Hospital, som selvfølgelig ikke har noe med saken å gjøre og heller ikke gir tilbakemelding. Siden verken jeg eller Sophies Minde hører mer fra etterforskningsteamet, tar jeg kontakt med fastlegen igjen, som viser seg å være erstattet. Ny konsultasjon med samme kon klusjon, et mirakel har ikke skjedd. Han kaster seg på pc-en og informerer Sophies Minde umiddel bart. Etter en ukes venting ringer jeg Sophies Minde igjen, spenningen stiger, men de har ikke

HANDIKAPNYTT 01/19

fått noen henvendelse, de tar ikke imot elektro niske meldinger, her må postverket koples inn. Etter en tid dukker det opp en «ukjent» henvend else på mobilen min. Slike åpner jeg vanligvis ikke, men jeg ble for nysgjerrig. «Det er fra Ullevål sykehus og det dreier seg om en søknad om fottøy ved Sophies Minde. Vi har sendt Dem en faktura for konsultasjon hos oss, men siden De ikke har hatt noen konsultasjon hos oss skal De ikke betale denne fakturaen. Samtidig får De et skjema De må fylle ut i sakens anledning». Jeg takker alltid for fakturaer jeg slipper å betale, og fyller selv følgelig ut skjemaet som legges i svarkonvolutten som jeg håper postvesenet og etterforsknings teamet tar seg av.

Men noen i det offentlige helsevesen er tydeligvis redde for at et mirakel har skjedd. Så, endelig kommer det i posten et vedtak fra Nav, datert 27.november 2018 om at jeg får «støtte til sydde sko på samme grunnlag som tidligere» og med beskjed om «…egenbetaling til ortopedisk verksted. For voksne er satsen 660 kr per par.» Halleluja, etterforskningsteamet har ikke observert at min høyrefot har vært utsatt for noe mirakel. Den er akkurat som forrige gang jeg fikk støtte. Min ortopediske skomaker tok meg vel imot på Sophies Minde den 12. desember 2018 og lovet meg sko før februar 2019. Mine gamle sko gleder seg til et besøk av flunkende nye 2019-sko, og personlig vil jeg ønske hele Helse-Norges omfat tende granskningsteam et riktig Gått Nytt År! For sikkerhets skyld bestilte jeg to par sko. Ifølge regjeringens forsøk på å inkorporere krefter som støtter seg på bibelske mirakelfortellinger, ser jeg ikke bort ifra at mitt handikap kan bli gjenstand for omfattende mirakelgranskning, med krav om omfattende egenandeler til granskningen ved neste skosøknad. Hadde helsevesenet vært fritatt for mirakelmistanker, ville alle kategorier av funksjonshemmede: orienteringshemmede, bevegelseshemmede og miljøhemmede og ikke minst samfunnet unngått en helt absurd og ressurskrevende mirakeletterforskning. Dette er et nyttårsønske fra EYVIND KVAAL Halt nordmann på Kolsås, med nye sko i februar 2019

HE HJELPEMIDDEL EKSPERTEN AS

Ønsker du å være mer mobil i din manuelle rullestol? Da kan drivaggregatet Lipo Lomo være hjelpemiddelet for deg. Drivaggregatet kobles enkelt til rullestolen uten bruk av ekstra adapter og rullestolen beholder dermed sin originale vekt. Softwheel er det perfekte tilbehøret for deg som sitter i rullestol. Dempemekanismen i hjulet tar effektivt bort støt fra underlaget og gjør kjøringen mindre stressende for ryggen. Ønsker du å prøve Softwheel og eller Lipo Lomo, ta kontakt med Hjelpemiddeleksperten AS.

Mobile: +47 906 86 881 Postboks 92, 7501 Stjørdal - Norway E-mail: post@h-e.no www.h-e.no

OGFRAM OPP

OPPDATERT

Nå kan pårørende til personer med utagerende atferd søke om støtte til spesialtilpasset kassebil gjennom Nav. Det kom på plass i budsjettforliket mellom de fire borgerlige partiene høsten 2018. – Dette handler om en liten og sårbar gruppe personer som vi nå har fått på pass en løsning for, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) til Handikapnytt.

NOMINERT TIL KRITIKERPRIS Lippestad vil bli ARKIVFOTO: IVAR KVISTUM

idrettspresident

Forfatter Jan Grues bok «Jeg lever et liv som ligner deres» er nominert til litteraturkritik erprisen i kategorien beste sakprosabok for voksne. I boka skriver Jan Grue om sitt eget liv som rullestolbruker, akademiker og familiefar og ble svært godt mottatt av kri tikere og publikum. Litteraturkritikerprisene for bokåret 2018 deles ut torsdag 7. mars på Litteraturhuset i Oslo, opplyser Kritikerlaget på sine hjemmesider.

Advokat Geir Lippestad er en av seks aktuelle kandidater til å bli ny idrettspresident. Presidenten velges i mai 2019. Lippestad er også bystyrepolitiker for Arbeiderpartiet i Oslo. Han har også en gasjert seg i funksjons hemmedes rettigheter, ikke minst i kampen for brukerstyrt person lig assistanse (BPA). Ifølge en presse melding fra Norges Idrettsforbund (NIF) er

de andre kandidatene Arild Mjøs Andersen, Berit Kjøll, Sven Moll ekleiv og Eirik Sørdahl og Tom Tvedt, som innehar vervet i dag. (NTB)

Høyere skatt og egenandeler – Det burde være mulig med en velferdsstat uten skatteøkninger, men ikke hvis man skal bruke penger som denne regjeringen gjør i fremtiden, sier Unge Høyre-leder Sandra Bruflot til Dagsavisen. – Jeg tror det er uunngåelig at vi får en kombinasjon av økt skatt og økte egenandeler. Da tror jeg at vi framover må vektlegge at staten skal være mest for dem som trenger det, og ikke litt for alle, sier Bruflot. (NTB).

HANDIKAPNYTT 01/19

mennesker mistet livet i branner i Norge i 2018. Funksjonshemmede er sterkt overrepresentert i statistikken over brannofre, og myndig hetene anbefaler å anskaffe komfyrvakt.

HADDE VENNER VERDEN OVER Foreldrene trodde at Mats var ensom, men i begravelsen hans kom det venner fra hele Europa. NRKs nettsak om Mats Steen ble den raskt den mest leste saken på NRK.no og et viktig innspill i debatten om gaming. Mats hadde den sjeldne muskelsykdommen Duchennes muskeldystrofi, satt i rullestol og brukte fritiden til gaming. Først etter at han døde 25 år gammel, forsto foreldrene verdien av gamingen hans, forteller faren Robert Steen til NRK.

ILLUSTRASJONSFOTO: COLOURBOX

Bilstøtte til utagerende

PU SLE

Barnekryssord

Sudoku

8 2 4

9 3 2

8 4

4 5 1 3 6

2 6

5 4

Se løsninger på neste side.

Ferieperlen Solgården i Spania LEDSAGERFOND

• • • • • • • • • • • •

Tryllekunstner Utflukter Underholdning Tennis Treningsrom Kampsport Yoga Fritidspark Sansehage Basseng Barnebasseng Tilpasset rullestolbrukere

En vellykket ferie handler om alle de små tingene som gjør at store og små koser seg sammen. SOMMERFERIE 2019 25.06 2 uker 09.07 2 uker 23.07 2 uker Pris:

Reisende til Solgården kan søke om midler fra fondet. Fondets formål er å bidra med økonomisk støtte til funksjonshemmede som må ha med seg ledsager på reisen. For søknadskriterier se solgarden.no.

fra Stavanger fra Oslo via Stavanger fra Oslo

Voksne fra 15 år fra kr 11.595,Barn 2-14 år fra kr 6.995,Under 2 år gratis

Familierabatt: 50% rabatt av barnepris fra 3. barn i samme kjernefamilie.

Prisen inkluderer flyreise, transport til og fra flyplassen i Alicante, opphold, frokost og middag alle dager.

For mer informasjon og bestilling: solgarden.no Tlf 24 14 66 60 (man - fre kl. 08.30 - 21.00)

Følg oss på

HANDIKAPNYTT 01/19

KRYSS ORD

Løsning i Handikapnytt 06/18: ANDREAS KAN JOBBE FORDI HAN HAR FUNKSJONSASSISTANSE Vinneren er: Axel Helgeland Leversen Kviebakken 71 B 4034 Stavanger Han mottar 25 VinnVinn-lodd i posten. Vi gratulerer!

Løsning, sudoku side 57:

9 6 3 7 5 8 2 4 1

3 9 7 8 1 4 6 5 2

6 4 1 5 3 2 9 7 8

2 5 8 9 7 6 1 3 4

4 3 9 2 6 7 8 1 5

8 7 5 1 4 9 3 2 6

1 2 6 3 8 5 4 9 7 NAVN: ADRESSE:

HANDIKAPNYTT 01/19

Sendes til: HANDIKAPNYTT PB. 9217 Grønland, 0134 Oslo E-post: handikapnytt@nhf.no Merk konvolutten: Kryssord 01-19 Frist: 11.04.2019

7 1 4 6 2 3 5 8 9

LØSNINGSORD:

5 8 2 4 9 1 7 6 3

Løsning, barnekryssord side 57:

OPPDATERT

IVAR KVISTUM

millioner kroner er den summen Oslo kommune har vedtatt å bruke på universell utforming i år. Dette er 50 millioner kroner mer enn det opprinnelige forslaget fra byrådet. NHF Oslos regionleder Magnhild Sørbotten og regionkontorleder Jørgen Foss inviterte både vara ordfører Kamzy Gunaratnam (Ap) og leder av finanskomiteen i bystyret, Frode Jacobsen (Ap), til kakefest. – Dette viser at det er mulig å få politisk gjennomslag dersom du er utholdende og klarer å holde fokus, sier Foss til Hanikapnytt.no. FOTO: BRITT KNUTSDATTER ARNHØY

MERKER ILGJENGELIGHETEN T

Dette merket skal vise at kon serter og arrangementer er tilgjengelige også for mennesker med funks jonsnedsettelser – helt statsråder har signert regjeringens fra informasjon og strategi for likestilling av funksjons bestilling på nett til hemmede, kalt «Et samfunn for alle». opplevd arrangement. Strategien skal forplikte og legge lista høy, skriver Handikapnytt.no. Tilgjengelighetsmerket Dette er den første delen av jobben til kulturarrangører er med en helhetlig plan for å likestille et resultat av Norske funksjonshemmede i samfunnet og Konsertarrangørers få tjenestetilbudet til å henge prosjekt Tilgjengelighet bedre sammen. Kultur-Norge, skriver Hand ikapnytt.no. Merket skal gjøre det lett å finne god informasjon om Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Nav Oslo har inngått en avtale tilgjengelighet på kulturarrangement om et nytt tilbud som skal hjelpe staten med å nå målet om at fem prosent av alle er. Det skal være enkelt å bestille nyansatte skal være funksjonshemmede eller ha hull i CV-en, skriver magasinet billett og ledsagerbillett. Godkjente Velferd. Nav-kontoret på St. Hanshaugen skal være inngangsporten for alle statlige kulturarrangører får bruke merket virksomheter i Oslo som vil rekruttere nye medarbeidere. Kontoret skal gi råd og bistå på hjemmesiden som en inngang til med å finne aktuelle kandidater blant Navs brukere som er i målgruppen for inkluder informasjon om tilgjengelighet. ingsdugnaden, i samarbeid med andre Nav-kontorer i Oslo.

Nav skal hjelpe staten

HANDIKAPNYTT 01/19

Returadresse Handikapnytt Postboks 9217 Grønland, 0134 Oslo

Scorpion Plus

AKT 26 Stønad til aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år. Aktivitetshjelpemidler er hjelpemidler som er spesielt utviklet for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i aktivitet alene eller sammen med andre. (Kilde: regjeringen.no)

Thera-trainer Tigo 550

RotoBed Free

La ikke utfordringer hindre deg – løsninger finnes. Det finnes en rekke praktiske hjelpemidler, i ulike størrelser og utførelser. De kan hjelpe deg å mestre daglige gjøremål eller gi deg muligheten for å være mer aktiv. Hjelpemidler med individuelle tilpasninger kan gi kroppen den støtte den trenger – og bidra til mer bevegelighet. Mulighetene er veldig mange!

Klikk deg inn på vår nettside og se det store utvalget av produkter.

+ Gir trygghet + Mer selvstendighet + Økt mestringsfølelse

Handikapnytt 01/19

Articles inside

Anerkjent annerledes

Dugnad uten redskap