Handikapnytt 02/19

Servicehund på skolebenken Ingeborg Moræus Hanssen:

– Vi har ingen alderdomskultur HANDIKAPNYTT 02/19 • 97. ÅRGANG

Mikrostyre-pioneren:

– Alle kan bestemme over seg selv

Slik fikk Kirsti friheten tilbake

18 SIDER TEMA:

Elektriske rullestoler

INNHOLD 6 Vant kampen om Akershus slott 8

Nei til «Guds straff»

9 Assistanse-app på Gardermoen 10

Mikrostyre for selvstyre

44 Nyskapende piggekjelke 50 Skolesatsing på Zanzibar 53 Forlater NHF i protest 56 Film om å eldes med CP 59 Slår alarm om fergesikkerhet

HANDIKAPNYTT Magasin utgitt av Norges Handikapforbund Ansvarlig redaktør: Ivar Kvistum handikapnytt@nhf.no Journalist: Britt Knutsdatter Arnhøy britt@arnhoy.no Abonnementansvarlig: Medlemsservice Telefon: 24 10 24 00 nhf@nhf.no Besøksadresse: Schweigaardsgt 12 Grønland, Oslo Postadresse: Postboks 9217 Grønland, 0134 Oslo Telefon: 24 10 24 00 Manusfrist: Handikapnytt 03/19 har frist 27.05.2019.

Abonnementspris: Kr. 300 pr. år Utkommer 6 ganger i året 97. årgang

16

Annonseansvarlig: Robin Hasle Telefon: 99 33 60 20 robin@hasleconsult.no

– Vi har en plikt til å slåss, sier eldreopprører Ingeborg Moræus Hanssen.

12 Barbie er blitt funkis

Alltid i Handikapnytt

14 Allianse for bedre bostøtte

4 Leder

20 Slik trenes en servicehund

48 Nye hjelpemidler

25 NRK skapte hundeforvirring

54 Forbundslederen har ordet

27 Større frihet med elektrisk rullestol

55 Safos side

35 Helt nye el-stoler hos Nav 42 Øker toppfarten for rullestol

57 Barnekryssord og sudoku

Layout: Svovel AS ØMERKE ILJ T M

441

Trykksak

739

58 Kryssord

Medarbeidere i denne utgaven Journalister: Bjørnhild Fjeld, Stine Slettås Machlar, Bjørn Kollerud og Georg Mathisen.

Fotografer: Tore Fjeld Illustratører: Tora Marie Norberg Forsidefoto: Ivar Kvistum

Grafisk produksjon: Panzerprint as Opplag: 15 589

Hold deg oppdatert på www.handikapnytt.no

Handikapnytt er som med­lem av Fagpressen ­for­pliktet på Redaktør­ plakaten og Vær varsom-­plakatens regler for god presseskikk.

Pressens Fag­lige Utvalg (PFU) er et klage­organ opp­nevnt av Norsk ­Presse­­­­forbund som be­handler klager mot mediene i ­presse­etiske spørsmål.

Overlegen kvalitet tilpasset ethvert behov.

De beste velger ofte det beste. Vito Tourer Pro er en ekte Mercedes-Benz med alt det innebærer av klasseledende sikkerhet og driftssikkerhet. Men Vito Tourer Pro er også flerbruksbil med masse plass, personbilkomfort og standardutstyr som gir deg fleksibilitet og luksuriøs skreddersøm på samme kompromissløse måte som vi har gjort siden vi oppfant bilen i 1886. Ønsker du drømmebilen levert innen rimelig tid, skal vi klare det også.

Forbruk blandet kjøring: 0,64 liter pr/mil. CO2-utslipp: 169 g/km. Importør: Bertel O. Steen AS. www.mercedes-benz.no

LEDER

Surfe på eldrebølgen F or et par år siden testet Handikapnytt tilgjengelig­ heten i den nye terminalbygningen på Oslo Lufthavn.

Med medbrakt reisevant rullestolbruker og kritisk journalist­blikk ville vi etterse at flypassasjerenes storstue var så universelt utformet som utbyggerne og Avinor skrøt av at den var. Vi fant lite å sette fingeren på den dagen.

Jeg husker jeg tenkte at nå begynner disse reportasjene om tilgjengeligheten ved nye, store publikumsanlegg å bli nokså forutsigbare og pliktmessige. For det er jo regelen snarere enn unntaket at ideene om universell utforming blir tatt noen­ lunde på alvor når det oljerike Norge spanderer på seg nye landemerker.

Men jeg satte min egen selvtilfredse gjesp ettertrykkelig i halsen da jeg en stund etter at reportasjen fra Gardermoen sto på trykk, leste hva Oslos pensjonerte og høyst uredde kinodirektør, Ingeborg Moræus Hanssen, hadde å si: – Gamle folk begynner å gråte når de ser dette, tordnet hun i Dagbladet og mante til eldreopprør mot den samme fly­ plassen som vi hadde lovprist for god tilgjengelighet.

Hva var problemet som ifølge Ingeborg Moræus Hanssen fikk eldre folk til å bryte sammen? Jo, lange avstander som må tilbakelegges til fots, hvis du ikke har rullestol eller får motori­ sert assistanse. Og med få muligheter til å sette deg nedpå og hvile litt underveis.

Disse perspektivene hadde ikke vi dvelt ved da vi skrev vår reportasje, og for meg ble Hanssens tordentale en viktig på­ minnelse om to ting: For det første at den enes tilgjengelighet noen ganger kan være den andres utilgjengelighet. For det andre så jeg slektskapet mellom handikapsaken og senior­ saken tydeligere enn før.

I denne utgaven av Handikapnytt forteller Ingeborg Moræus Hanssen om sine erfaringer med å bli gammel. Enten hun er på Gardermoen eller går gatelangs observerer hun at samfun­ net ikke lenger passer. Denne opplevelsen av samfunnet deler Hanssen med svært mange som lever med nedsatt funksjons­ evne.

Det blir stadig flere eldre som lever stadig lenger. For poli­ tikerne er dette en stor og potensielt kostbar utfordring. Sett fra regjeringskontorer og rådhus er oppgaven med å skape et «aldersvennlig samfunn» mye mer påtrengende enn å skulle legge til rette for å inkludere funksjonshemmede.

Seniorene blant oss er blant dem som har mest nytte av at samfunnet er universelt utformet. Så når politikere med budsjettansvar snakker om universell utforming, er det stadig

oftere som svar på hvordan samfunnet kan møte eldre­bølgen, ikke hvordan funksjonshemmede kan likestilles. Dette kan vi selvfølgelig både kritisere og mislike, men spørsmålet er likevel hvordan funksjonshemmedes organisasjoner kan nyttiggjøre seg kraften i eldrebølgen.

Går det an å surfe på den?

Det er ikke vanskelig å finne saker der funksjonshemmede og eldre har felles interesser. Derfor er det naturlig at de respektive interesseorganisasjonene finner sammen. Bostøttealliansen, som du kan lese mer om i dette bladet, er et ferskt eksempel.

Spørsmålet er hvordan funksjonshemmedes organisasjoner kan nyttiggjøre seg kraften i eldrebølgen.

Går det an å surfe på den?

Tidligere har vi også sett at Handikapforbundet og andre funkisorganisasjoner har stått skulder ved skulder med Pensjonist­forbundet i kampen for å opprettholde strenge krav til god boligkvalitet. Rett nok tapte de, men de sto altså sammen.

Det finnes også saker der funksjonshemmedes likestillings­ kamp ikke får særlig drahjelp av seniorsaken. Kravet om tilgjengelige skoler er kanskje det viktigste eksemplet. Der­ som politikerne først og fremst ser universell utforming som et virkemiddel for sikre at eldre skal være mest mulig selv­ hjulpne lengst mulig, risikerer vi at utbedring av utilgjenge­ lige skolebygg havner enda lenger ned på prioriteringslista.

Det er for øvrig ikke bare politikerne som kobler universell utforming og eldre. Vi ser det samme både i reiseliv og kulturliv, der det blir stadig større bevissthet om at god tilgjengelighet kan være god butikk.

Kanskje kunne til og med kinobransjen legge bedre til rette slik at Oslos pensjonerte kinosjef orket å gå på kino igjen.

IVAR KVISTUM Ansvarlig redaktør

Man kan ikke skyve funksjonshemmede foran seg i kampen for en strengere abortlov. At KrF ønsker en innstramning er en ærlig sak, men de kan ikke si at alle som er uenige med dem, ønsker et sorteringssamfunn.

OSKAR EIKESETH, LEDER I HØYREFUNK, TIL VÅRT LAND.

4

HANDIKAPNYTT 02/19

ILLUSTRASJON: TORA MARIE NORBERG

LEDER

Vi kjenner til folk som bor ute, fordi de ikke orker å ha med Nav å gjøre. De tigger.

Jeg føler at vi nå står ved et ideologiskifte. (...) Vi må forstå at BPA er noe annet enn hjemmehjelp.

TUVA TJERNSTAD, HOVEDTILLITSVALGT FOR FAGFORBUNDET I NAV GAMLE OSLO, TIL FAGBLADET.

KOMMUNESTYREMEDLEM HANNE THÜRMER (KRF) TIL AVISA TELEN, I ANLEDNING VEDTAKET OM Å FJERNE EGENANDELEN I NOTODDEN KOMMUNE.

HANDIKAPNYTT 02/19

5

OPPDATERT

UNIVERSELL MIDDELALDER

FOTO: FLYTOGET

FOTO: MARTE SVENNEBY, OSLO KOMMUNE

Tilgjengeligheten i Middel­alder­ beltet i Oslo middelalderby skal opp­graderes for fem millioner kroner med blant annet bedre veier i parkene og en ny heis.

Pengene kommer fra Oslo kommunes tilgjengelighets­prosjekt.

– Det er veldig bra at tilskuddene til universell utforming økes. Historien skal også være tilgjengelig for alle, og dette er et kultur­historisk knutepunkt som har stor allmenn interesse, fastslår rullestolbruker og ansatt i Norges Blindeforbund, Halvor Gaustadnes (midt på bildet).

FLUNKENDE FLYTOG Flytoget har presentert åtte nye togsett som skal settes i drift på strekningen til og fra Oslo Lufthavn, i tillegg til de eksisterende 16. De nye togene skal være langt bedre på universell utforming enn de gamle, ifølge Flytoget AS. Hvert togsett består av fire vogner. Den ene er en lavgulvsvogn, slik at rullestolbrukere kan trille hindrings­ fritt i vognen og til perrongen, vel og merke om høydene matcher. Om ikke, finnes det en mobil rampe om bord.

Det ene av de to toalettene på toget befinner seg i lavgulvsvognen og er tilrettelagt for bevegelseshemmede (bildet). Av de 236 setene er det to rullestolplasser med dedikerte ledsagerplasser.

Digital parkeringsguide Vedtaket om 126 parkeringsplasser for bevegelseshemmede i Oslo sentrum er innfridd, melder byrådet. Nå jobbes det med en løsning som tar mål av seg å vise deg hvilke HC-plasser som til enhver tid er ledige – i sanntid. – Målet er at noen brukere i noen gater i Oslo sentrum skal teste denne i løpet av året og at løsningen deretter skal utvides og bli permanent, opplyser byråd for byutvikling, Hanna E. Marcussen (MDG).

6

HANDIKAPNYTT 02/19

RBO LO U

CO

O:

Bevegelseshemmede som vil til gudstjeneste, bryllup eller begravelse i Ålesund kirke, er henvist til å gå bakveien. Poli­ tikerne i byen har sagt tvert nei til å bygge rampe ved hoved­ inngangen. De mener dette vil true den berømte jugendstilen i byen, som kirken er et eksempel på – og som Ålesund er berømt for, ifølge NRK. Men både fylkeskonservatoren, riksantikvaren og biskopen har alle sagt ja til rampa.

Saken har skapt stort engasje­ ment i Sunnmørsbyen. Nå har Funksjonshemmedes felles­ organisasjon (FFO) varslet at de klager plan- og byggesaks­ utvalget i Ålesund kommune inn for Diskrimineringsnemnda.

X

Vernestrid om kirkerampe

T FO

Nå blir Akershus slott flott – En kjempeseier! Hadde jeg hatt champagne på fredag, ville jeg sprettet den, jubler regionleder for Handikapforbundet i Oslo, Magnhild Sørbotten. Fredagen hun sikter til kom nyheten om at Forsvarsbygg og Riksantikvaren nå går inn for å bygge et nytt heisbygg som skal sikre til­ gjengeligheten til Akershus slott i Oslo.

I januar i fjor ble det kjent gjennom Forsvarets forum at Forsvarsbygg planla en heis inne i det såkalte Blå­ tårnet, og ikke som en del av hoved­ inngangen. Funksjonshemmedes organisasjoner protesterte mot å bli henvist til det de kalte en B-inngang.

Nå er gamle planer lagt vekk.

Forsvarsbygg har i stedet anbefalt å bygge et heisbygg knyttet til hoved­ inngangen.

PUBLIKK

Brukerstyrt personlig assistanse.

Helt enkelt.

Kontakt oss pĂĽ telefon 950 43 000 sĂĽ forteller vi deg mer om hvordan vi kan hjelpe deg med brukerstyrt personlig assistanse.

Humana, Strandveien 35, 1366 Lysaker, bpa@humananorge.no, humananorge.no.

FOTO: IVAR KVISTUM

OPPDATERT

FN refser Norge Norske myndigheter svikter i å oppfylle funksjonshemmedes menneskerettigheter, konkluderer FN. I mars var Norge kalt inn til en egen utspør­ ring i Genève hos komiteen som overvåker FN-konvensjonen om rettighetene til perso­ ner med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

Under utspørringen i Genève ble den norske delegasjonen blant annet spurt hvorfor sam­ funnet aksepterer at funksjonshemmede har lavere status enn andre.

Nå har CRPD-komiteen oppsummert hørin­ gen og levert sine merknader, med en rekke punkter der komiteen mener Norge svikter.

Omsorg foran rettigheter – Vi er veldig glade for at FN er enige med oss i at funksjonshemmede i Norge møter systema­ tisk diskriminering, uttaler Live Kroknes Berg, koordinator i CRPD-koalisjonen, som består av 125 organisasjoner som står bak sivilsamfun­ nets alternative rapport til FN-komiteen.

FN er blant annet bekymret for at norske myndigheter i for stor grad fokuserer på å gi funksjonshemmede omsorg, i stedet for å oppfylle deres menneskerettigheter, ifølge Live Kroknes Berg.

– Vi ser at mange politiske tiltak fortsatt byg­ ger på en holdning om at funksjonshemmede er pasienter og brukere, og ikke likestilte borgere med fullstendig sett av rettigheter og plikter, uttaler hun.

FN påpekte en rekke alvorlige forhold i sin kritikk. Det er en økende institusjonalisering og stor forskjell mellom kommunene og tje­ nestene de gir. FNs konvensjon for funksjons­ hemmede er heller ikke innlemmet i norsk lov.

Dermed er det norsk lov som har forrang for områdene som gjelder funksjonshemmede, og ikke FNs menneskerettslovgivning.

Grundig vurdering – Jeg vil understreke at vi tar anbefalingene fra FN på største alvor, og disse er nå gjenstand for grundig vurdering av flere departementer.

Anbefalingene vil være et sentralt grunnlag i arbeidet med handlingspla­ Du finner mer nen vi skal legge fram i år, stoff om FNsom er en del av oppfølgin­ høringen på gen av regjeringens strategi Handikapnytt.no. for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse, «Et samfunn for alle», sier statssekretær Jan-Christian Kolstø (V) i Kulturdepartementet til NTB. NTB

8

HANDIKAPNYTT 02/19

ERKLÆRING: Forstander Hakim Ismail fra Tawfiiq islamsk senter signerer erklæringen, sammen med flere ledere fra ulike tros- og livssynssamfunn. Biskop Bernt Eidsvig i Oslo katolske bispedømme helt til høyre.

Erklæring mot «Guds straff» Ledere fra en rekke trossamfunn i flere religioner skrev under på den samme erklæringen: Funksjonsnedsettelse er ikke en guddommelig straff.

Det var den frivillige organisa­ sjon Abloom som sto bak den historiske signeringsseremonien 10. april på Tøyen i Oslo.

Abloom arbeider særlig med minoritetsspråklige barn og ung­ dommer med nedsatt funksjons­ evne. Leder Faridah S. Nabaggala forklarer at forestillingen om at funksjonsnedsettelse er en gud­ dommelig straff, bidrar til å påfø­ re foreldrene skam – og dermed holder de barna sine hjemme.

– Målet med erklæringen er å få alle barn og unge som lever i isola­sjon, ut i det samfunnet de er født til å være en del av, sier hun.

Alle er likeverdige En av de første til å signere oppropet var forstander Hakim Ismail fra Tawfiiq islamsk senter på Tøyen, som er den største somaliske moskeen i Oslo.

– Jeg ville signere dette oppro­ pet for å avkrefte forestillingene om guddommelig straff og under­streke det motsatte, sier han til Handikapnytt.

Han har ikke selv inntrykk av at dette er et veldig utbredt problem i det somaliske miljøet, men han kjenner til at det finnes noen som holder barna sine hjemme. Hakim Ismail mener dette i så fall bryter grunnleg­ gende med selve fundamentet i islam, så vel som i kristendom og jødedom.

– Våre religioner springer ut av den samme kilden, der det er grunnleggende at alle mennes­ ker er likeverdige, sier han.

Økt bevissthet Biskop Bernt Eidsvig i Oslo katolske bispedømme var også blant dem som signerte.

– Det er viktig at vi øker bevisstheten om disse spørs­ målene og gir et tydelig signal, sier biskopen.

Både kultur- og likestillings­ minister Trine Skei Grande (V) og Oslos ordfører Marianne Borgen (SV) deltok under signerings­ seremonien.

IVAR KVISTUM

OPPDATERT

Ny assistanse-app En ny app-tjeneste skal gjøre det enklere for reisende å gi beskjeder til assistansepersonellet på Oslo Lufthavn. – Last den ned og bruk den, oppfordrer Avinor. Da bidrar du nemlig også til å gjøre tjenesten enda bedre.

TEKST OG FOTO BRITT KNUTSDATTER ARNHØY

Har du bestilt assistanse på reisen og trenger å gi en beskjed til assistanse­ tjenesten, kan du nå gi beskjed ved en melding gjennom Avinor-appen. Tjenes­ ten heter «Melding til assistanse», og ligger med eget ikon under knappen «På flyplassen». Appen testes i første omgang ut på Oslo Lufthavn i hvert fall ut mai måned, og Avinor ønsker at flest mulig reisende som har bestilt assistanse skal benytte seg av appen.

Det gir utviklerne innsikt i hvilke behov de reisende som bruker assistanse har.

På bakgrunn av det de får vite, og av en spørreundersøkelse de sender på sms i etterkant, går de inn og forbedrer appen.

– Vi jobber med dette kontinuerlig har allerede forbedret den flere ganger, forklarer Kjell Tore Hveding, tjeneste­ utvikler IT i Avinor.

Opp med appen Appen er for deg med funksjonsnedset­ telse som har bestilt assistanse på reisen og trenger å kontakte ISS Assistanse.

Kanskje sitter du på et tog som har fått stans på vei til Oslo Lufthavn og har be­ hov for å gi beskjed til assistanseperso­ nellet om nettopp det. Da kan du finne fram appen på telefonen, klikke deg inn til «Melding til assistanse» og skrive be­ skjed om hva det gjelder. Kanskje har du sjekket inn og satt deg ned for å bli hen­ tet ved møtepunkt for assistanse, men så skulle du vært en tur på toalettet. Åpne appen, og send beskjed.

– Vi har opprettet en kanal for enklere kommunikasjon, og håper dette bidrar til å trygge de reisende og gi en best mulig reiseopplevelse, sier Hveding.

Stort behov for assistanse I tillegg forebygger det også «no show»; at en person som har bestilt en tjeneste ikke dukker opp.

OSL har 165 000 assistanseoppdrag i løpet av et år. Hiea Dakhil, driftssjef for ISS Assistanse ved OSL og Kristin

Olsen, service og prosjektkoordinator og kontraktoppfølgingsansvarlig for assistansetjenesten på OSL, har stor tro på den nye tjenesten.

– Last ned appen og bruk den! opp­ fordrer de.

Leif Elde representerer Norges Handi­ kapforbund i Avinors flygruppe som blant annet arbeider med temaet «Per­ soner med redusert mobilitet» på fly og flyplasser.

– Tjenesten gir mulighet for raskere linjer mellom brukeren og assistanse hvis det oppstår noe. Problemet i dag er at skjærer det seg, sitter man på hver sin side og får ikke tak i hverandre. Skal man for eksempel videre med fly, er det fort gjort at neste fly er gått før man får ordnet opp, sier Elde.

Brukerne vil fortsatt bestille assistanse­ tjenesten gjennom dialogen de har med flyselskapet. Avinors intensjon er å utvide «Melding til assistanse» til andre flyplasser i landet, men før de kan ta stilling til det, skal testperioden fullføres og erfaringene fra OSL evalueres.

ASSISTANSEOPPTUR MED APP: Har du som reisende bestilt assistanse og har behov for å gi beskjed om noe på veien, kan du nå bruke en ny app-tjeneste i Avinor-appen. Fra venstre Hiea Dakhil, driftssjef for ISS Assistanse ved OSL, og Kristin Olsen, kontraktoppfølgingsansvarlig for assistansetjenesten på OSL og Kjell Tore Hveding, tjenesteutvikler IT hos Avinor.

HANDIKAPNYTT 02/19

9

OPPDATERT

KANADISK FORBILDE: Linda Perry leder organisasjonen Vela i British Colombia, Canada. Nylig var hun i Norge for å inspirere Ulobas satsing på beslutningsstøtte med mikrostyre.

FOTO: IVAR KVISTUM

– Alle mennesker kan bestemme over seg selv Den kanadiske organisasjonen Vela har snudd opp ned på forestillingene om utviklings­ hemmedes muligheter til selvbestemmelse. Nå lanserer Uloba modellen deres i Norge.

– Alle mennesker har evnen til å bestemme selv, fordi alle mennesker kan tenke. Men vi vet ikke alltid hva de tenker. Og da er det vår jobb å finne det ut, sier Linda Perry.

Hun leder den kanadiske organisa­ sjonen Vela, som har utviklet modellen beslutningsstøtte med mikrostyre.

Nylig var hun og kontorsjef Kim Thomas i Norge i anledning oppstarten av Uloba – Independent Living Norges prosjekt «Empowerment med beslut­ ningsstøtte».

Etter en pilotperiode med én delta­

10

HANDIKAPNYTT 02/19

ker, er nå ni enkeltpersoner med og skal prøve ut modellen i Norge.

Fatte egne beslutninger Ideen med mikrostyre er å sette sammen en gruppe rundt en person som på grunn av utviklingshemning eller andre former for kognitive eller kommunikasjonsmessige utfordringer har problemer med å gi uttrykk for sine egne ønsker og behov på en måte som omgivelsene forstår.

Mikrostyret står i kontrast til tradi­ sjonell tenkning om «vergemål», fordi

beslutningene ikke tas på vegne av noen. I stedet er oppdraget å sørge for at personen selv får støtte til å fatte sine egne beslutninger.

I dag administrerer Vela 1200 ulike mikro­styre-ordninger i British Colom­ bia. Modellen er spredd til andre kana­ diske provinser, til USA, Australia, Irland og nå altså Norge.

Men opprinnelig, fram til begynnelsen av 1990-tallet, var Vela en organisasjon som sørget for boliger til funksjons­ hemmede.

– Vi så at det ikke var nok. Selv om vi

OPPDATERT

sørget for de fineste leiligheter til folk, var de fortsatt ensomme, forteller Linda Perry til Handikapnytt.

Øl, kompiser og ishockey I stedet innså Vela at de måtte lytte til og få tak i hvordan beboerne selv ønsket å leve sine liv. Denne erkjennelsen ga støtet til tanken om mikrostyre.

Linda Perry deler en historie fra pioner­ tiden om den unge mannen Jeff, som på grunn av alvorlig cerebral parese hadde store problemer med å gjøre seg forstått muntlig.

Det ble oppnevnt et mikrostyre rundt ham som ikke bare var i stand til å skjønne hva han sa, men som også var villige til å lytte til hva han ønsket å gjøre i livet.

Og hva ønsket den unge mannen å gjøre?

Jo, han ville selvsagt gå på hockey­kamp. Og han ville drikke øl med kompiser. To av de aller mest alminnelige interessene blant unge menn i Canada. Det burde jo ikke komme som en bombe at han gjerne ville leve som andre på samme alder.

Flere av medlemmene i mikrostyret var jevnaldrende med ham. De hadde lettere for å forstå disse behovene enn moren hans, som tidligere hadde hatt ansvaret alene. For henne var det en åpenbaring å se at sønnen kunne gi uttrykk for egne ønsker og behov.

Linda Perry forteller at det faktisk var med på å endre holdningene i hele lokalmiljøet rundt ham. Flere fikk se Jeff som et selvsten­ dig individ med egne meninger.

Individet i førersetet – Det aller viktigste er at vi skal sikre enkeltmenneskets selvbestemmelse. Om ikke dette er ivaretatt, er det heller ikke et mikrostyre. Det er det enkelte individ som skal sitte i førersetet, sier Linda Perry.

Nå har kanadiske Vela og norske Uloba inngått en formell samarbeidsavtale om å utveksle erfaringer med mikrostyre-mo­ dellen.

Når Uloba drar i gang sitt mikro­styreprosjekt, er det for å utvikle noe som en gang kan erstatte det tradisjonelle verge­ målet, som Norge også blir kritisert for internasjonalt. At modellen kan påvirke lovgivningen, er Velas 30-årige praksis i British Colombia et eksempel på.

– Da vi begynte, tok myndighetene ­utgangspunkt i at personen ikke var i stand til å fatte sine egne beslutninger. Nå er dette snudd. Utgangspunktet er nå at alle er i stand til å bestemme selv, forteller hun.

IVAR KVISTUM

Maria (27) vil være sjefen i sitt eget liv

TAR GREP: Maria Henriksen vil bestemme selv. Det tror hun at et eget mikrostyre kan gi henne støtte til.

FOTO: IVAR KVISTUM

Ni enkeltpersoner er med på ­Ulobas prosjekt om beslutnings­ støtte med mikrostyre. Maria Henriksen (27) fra Sandefjord er en av dem. Hun har klare ideer om hvilken rolle et mikrostyre skal fylle for hennes del.

– Jeg ønsker meg mer selvstendig­ het i mitt eget liv og mer kontroll over egne valg, sier hun til Handikapnytt.

Slik er det nemlig ikke alltid i dag, forklarer hun.

– Jeg har nok følt at andre har snakket for meg, at andre har tatt avgjørelsene. Jeg håper at mikro­ styret vil gi meg støtte til å bli sjefen i mitt eget liv.

Maria Henriksen er i ferd med å få satt sammen et mikrostyre der blant andre moren hennes og en rådgiver i Signo er representert. ­Signo er en stiftelse som blant ­annet yter tjenester til personer med hørselshemning i kombinasjon med andre funksjonsnedsettelser.

27-åringen fra Sandefjord gleder seg til å komme i gang med sitt eget mikro­styre. Hun har en tydelig retning i livet.

– Målet mitt er å kunne arbeide med barn og unge. Jeg er ikke der ennå, men det er et mål. Kanskje er dette også en måte å få brukt massør­ utdannelsen min på, erklærer hun.

HANDIKAPNYTT 02/19

11

OPPDATERT

Mari (9) fikk ikke være med på klassebilde Ni år gamle Mari måtte vente utenfor mens resten av klassen hennes på Kleppestø barneskole tok klassebilde, melder TV 2. Årsaken skal ha vært at det ble for vanskelig for henne å komme seg med rullestolen til stedet der bildet skulle tas.

Rektor Svanhild Andresen kaller det en «stor glipp» og sier at det er «kjempebeklagelig» at Mari, som har CP, ikke fikk være med på klassebildet.

Nå har skolen bestilt et nytt klassebilde.

Helena fikk følge med Märtha Prinsesse Märtha Louise, som er Ridderrennets høye beskytter, gikk årets renn sammen med ti år gamle Helena fra Skogbygda i Akershus. Det tradisjonsrike Ridderrennet markerer avslutningen på Ridderuka. Rundt 500 deltakere med syns- og bevegelseshemning deltok under årets renn, som er det 56. i rekken. (NTB)

BARBIE ER BLITT FUNKIS Nå kommer den ikoniske Barbie-­dukken både som rullestolbruker og med beinprotese. Lekeprodusenten Mattel lanserer flere nye varianter av dukken som i større grad skal speile mangfold – og virkeligheten.

De nye dukkene inngår i årets «Barbie Fashionistas»-serie som ifølge CNN World skal treffe butikkhyllene i juni.

– Som merkevare kan vi løfte samtalen om fysiske funksjons­ nedsettelser ved å inkludere dem i rekken av motedukker. På den måten kan vi demonstrere et mer mangfoldig syn på skjønnhet og mote, heter det i en uttalelse fra Mattel.

I USA blir de nye Funkis-Barbiene hyllet av aktivister i funksjonshemmedes organisasjoner.

12

HANDIKAPNYTT 02/19

Norges Fleridrettsforbund skal arrangere nordisk mesterskap i boccia i Norge i mai 2020. Arrangementet skal finne sted på Jessheim, ikke langt fra Gardermoen.

Utøvere fra alle nordiske land møtes til nordisk mesterskap. Forrige gang var det Færøyene som sto som vertskap, med over 200 deltakere. Nytt i 2020 er at de norske arrangørene også ønsker å ha en egen juniorklasse. Nå søker forbundet etter frivillige som kan bidra til å gjennomføre arrangementet.

NAV SNUR OM KOMFYRVAKT Støtte til komfyrvakt skulle opprinnelig fjernes i år. Etter en ny vurdering gjort i samråd med Direktoratet for samfunns­ sikkerhet og beredskap (DSB), er det besluttet å opprett­ holde støtten.

45 prosent av de 3.547 utrykningene brann- og rednings­ vesenet hadde i 2018, skyldtes komfyren, ifølge DSB. (NTB)

FOTO: MATTEL INC.

FOTO: NTB/SCANPIX

Klinker til med mesterskap

NYE

F3 Corpus

®

Kompakt mestring Høy komfort og kompakt mestring på trange områder.

Active Reach funksjonen tilter sete opptil 30° fremover, og kan lette mange av dine daglige gjøremål.

permobil.no

OPPDATERT

ALLIANSE: 22 organisasjoner allierer seg for å styrke bostøtteordningen her til lands. Initiativet kom fra Pensjonistforbundet.

FOTO: BJØRG KARIN BJÅLAND BUTTEDAHL/PENSJONISTFORBUNDET

Sammen for bostøtten 22 organisasjoner har dannet en allianse for å løfte bostøtteordningen her i landet.

Stort behov Norman beskriver utfordringene med dagens bostøttesystem slik: – Lista ligger høyere for å få bostøtte.

Og antallet sosialstønadsmottakere er blitt flere, fordi det er blitt vanskeligere å få bostøtte. Samtidig vet vi at bostøtte­ ordningen generelt sett er under­ kommunisert. Mange kunne kanskje fått, men de søker ikke. Vi vet også at ordningen er underforbrukt, det vil si at det ligger mer penger til formålet i Husbanken enn det som gis ut.

Det faktum at hele 22 organisasjoner er med, taler sitt tydelige språk, mener Norman.

– Det forteller politikerne at her er det et himla behov. Så er også vår erfaring

14

HANDIKAPNYTT 02/19

at de politiske partiene applauderer dette. Vi samler oss jo for at dette skal bli bedre for alle.

Sterke sammen Arne Lein, leder i Norges Handikap­ forbund (NHF), har stor tro på initi­ ativet. NHF har registrert at mange organisasjoner har hatt bostøtten på agendaen, og handikapforbundet har selv tatt saken opp gjentatte ganger.

– Det var helt naturlig for oss å være med i en allianse som består av mange ulike typer organis­asjoner. For å få til forandring, er det viktig at organisasjo­ nene har et entydig budskap om hvilke endringer som skal til når vi løfter saken opp på politisk nivå. Og når mange går sammen slik som dette, kan ikke politikerne overse synspunktene våre, sier Lein.

Felles plattform før sommeren Organisasjonene i Bostøttealliansen representerer ulike felt i samfunnet, deriblant funksjonshemmede og rus- og psykiatri. Flere felt er representert ved flere organisasjoner, og nå jobber orga­ nisasjonene med å finne ut hvem som skal representere de ulike feltene. Disse personene danner et arbeidsutvalg som skal samle kunnskap om utfordringer knyttet til bostøtten, og de skal arbeide med å finne løsninger som kan legge til rette for en god og forutsigbar bostøtte for dem som trenger det.

– Målet er en å skape en felles platt­ form alle organisasjonene i alliansen kan stå på innen sommeren.

Alliansen per i dag Disse organisasjonene er med i Bostøt­ tealliansen: Leieboerforeningen, Actis, Foreningen for en human narkotika­ politikk, Batteriet, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), CP-foreningen, Norsk Boligbyggelag (NBBL), Fellesorga­ nisasjonen (FO), Fattignettverket i Norge, Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU), Alarm, Velferdsalliansen, Rus­ misbrukernes Interesseorganisasjon, Trasopp Klinikken, Kommunale bolig­ administrasjoners Landsråd, Norges Han­ dikapforbund (NHF), Retretten, Kirkens bymisjon Oslo ved BYBO, Uføres landsor­ ganisasjon, Huseiernes Landsforbund, Døveforbundet og Pensjonistforbundet.

FOTO: IVAR KVISTUM

Det er Pensjonistforbundet som har tatt initiativet til en allianse for å styrke bo­ støtteordningen. De har erfart at mange organisasjoner mener det samme om akkurat dette temaet. 22 organisa­sjoner er med, deriblant Norges Handikap­ forbund, er i det som i hvert fall forelø­ pig heter Bostøttealliansen.

– Det er bedre å være én stor allianse­ organisasjon som går til storting og regjering for å løse en utfordring enn at organisa­sjonene hver for seg sier det samme. Sammen vil vi jobbe for en forbedring for våre medlemmer og andre som er aktuelle for bostøtte, sier Harald Olimb Norman, generalsekretær i Pensjonistforbundet.

TOK INITIATIV: Harald Olimb Norman, generalsekretær i Pensjonistforbundet.

BRITT KNUTSDATTER ARNHØY

BPA gir meg friheten til å leve livet - fullt ut!

På konsert med gode venner, nyter god musikk og lidt forfriskende i glasset - livet er herlig! Uten min personlige assistent ville ikke dette vært mulig.

I Uloba er det du som bestemmer hvem som skal assistere deg, hva assistenten skal gjøre, hvor og når assistansen skal finne sted.

Ulobas BPA er skapt av oss funksjonshemmede og det er vår måte å organisere hverdagen vår på.

Ta kontakt med oss på telefon: 32 20 59 10 så hjelper vi deg videre!

For mer informasjon se våre nettsider: www.uloba.no

AV TALE MED

INGEBORG MORÆUS HANSSEN:

NORDMENN ER ALDERSRASISTER Da Oslos tidligere kinodirektør ble gammel, oppdaget hun at samfunnet ikke lenger passer.

TEKST BJØRNHILD FJELD FOTO TORE FJELD

I

ngeborg Moræus Hanssen har aldri lagt fingrene mellom når hun uttaler seg om temaer hun er engasjert i. Når Oslos tidligere, svært så mektige kinodirektør nå har passert 80 år, er det eldre­ saken som opptar henne mest.

Det er nemlig ved 80 det starter, ifølge Moræus Hanssen. Det er da du blir gammel. Det er da du virkelig merker at du ikke er velkommen lenger.

– Se for eksempel på Gardermoen, der de bygger en helt ny terminalfløy som er laget kun for at eldre mennesker skal bryte sammen. Én ting er at det er en kilometer å gå, men det er jo ingen benker, ingen steder å hvile seg! Folk begynner å gråte når de kommer inn i terminalen. Det er rett og slett rasisme mot oss gamle!

Nylig ryggoperert Vi møter enkefru Moræus Hanssen i lei­ ligheten i Gimle terrasse på Frogner, der alt ligger på ett plan og det går rullestol­ rampe rett inn til balkongdøren. I vinter var elsykkelen for en periode byttet ut med rullator etter en rygg­operasjon.

Rullestolrampen ble bygget til ekteman­ nen Kjell Hanssen, som ble lam etter en bilulykke i 1994.

16

HANDIKAPNYTT 02/19

Moræus Hanssen snakker gjerne med Handikapnytt, men hun er kritisk til at de eldre skal betraktes som funksjons­ hemmede.

– De er ikke funksjonshemmede, de er bare gamle!

Etter at hun selv gikk av med pensjon har hun gjort eldresaken til sin kamp­ sak. Hun har vært styreleder i Seniornett som jobber for å få flere seniorer med i det digitale samfunnet. Hun har selvføl­ gelig egen blogg, i tillegg til at hun reiser mye rundt i landet for å holde foredrag.

– Vi som er eldre må delta i samfunnet og det fellesrommet sosiale medier er.

Det nytter ikke å si at dette er fælt og dette vil vi ikke være med på. Vi har en plikt til å følge med. Vi har også en plikt til å slåss for en bedre alderdom for dem som kommer etter oss, mener hun.

Oslo-kinoens tidligere frontfigur vokste opp som datter av en blomster­ handler i Sarpsborg, med en onkel som familiens overhode. Han levde til han var 96, og hun trodde han aldri kom til å dø.

Da Ingeborg Moræus Hanssen var barn, var det ikke snakk om å styrte fra bordet. Man ventet til gamle onkel had­ de tygget seg ferdig. Mye har endret seg siden den gang, noe som også kommer til syne rundt bordet.

AVTALE MED INGEBORG MORÆUS HANSSEN (80) Forfatter og samfunnsdebattant, tidligere kinosjef i Oslo.

Aktuell som: Forkjemper for et eldrevennlig samfunn.

Familie: Enke etter at ektemannen Kjell Hanssen døde i 2014, to barn og fem barnebarn.

Yrkesbakgrunn: Filmsjef i Oslo Kinematografer fra 1980-1992, administrerende direktør 1993-2005. Tidligere styreleder i Seniornett Norge.

Har også vært bystyrepolitiker for Høyre i Oslo. Har skrevet flere bøker, blant annet «Gretten gammel kjerring» som kom i 2007. Egen blogg: http:// ingeborgmh.no

AV TALE MED

– Norge har ingen alderdomskul­ tur! I andre land får de eldre respekt, og de sitter øverst ved bordet. Her er det 10-­åringen med iPaden som ­sitter øverst!

I dag kan ikke de gamle forvente å bli tatt hensyn til, snarere tvert imot.

Oslos nyeste terminalbygg er nevnt som ett eksempel, men Moræus Hanssen mener flyplasser er like grusomme over­ alt. Møbelindustrien lager lave sofaer som bestemor ikke kommer seg verken ned i eller opp av, lyden på kinoene er så høy at det gjaller i høreapparatene.

– Jeg går aldri på kino lenger, jeg

har fått overdose. Jeg ville dessuten bare begynne å blande meg inn. M ­ en jeg ­følger med!

Forbered deg godt Den frittalende eldreforkjemperen er heller ikke blant dem som ønsker seg evig ungdom, men hun ønsker det beste ut av alle aldre.

– Når du passerer 60, er det på høy tid å begynne å forberede deg på det du har i vente de siste årene av livet.

Punkt én: Hold deg frisk. Bruk alle triks­ene for å ikke bli syk, spis riktig i små porsjoner og drikk for lite vin. Hold

deg i form mens du kan.

Punkt to er å ha penger på bok. Penger hjelper.

– Min mann og jeg har vært så heldige at vi har laget oss en styrtrik sønn, som gjerne vil hjelpe sine foreldre. Alle har ikke det. Men fra 60 års alder må du prioritere, for du kommer til å trenge penger hvis du skal kunne fortsette å ha et godt liv når du blir gammel. I stedet for å kjøpe ny bil, hus i Provence eller en dyr ferietur, bør du ha penger på konto.

Bolig må planlegges slik at du ikke har vindeltrapp, og toalettet må være vegg i vegg med soverommet. Det nytter ikke

HANDIKAPNYTT 02/19

17

AV TALE MED

Til gamle og syke skal det ikke være lov å servere stygg mat eller stor mat.

å tro at staten vil hjelpe deg med alt, mener hun.

80-åringens punkt tre er at du aldri må gi opp – samtidig som du innser at alderen krever sitt.

20 år som pårørende Det som skjedde med ektemannen til Ingeborg Moræus Hanssen, krev­ de også sitt. Hun elsket mannen sin, Aftenposten-­redaktør og politiker Kjell Hanssen, som ble påkjørt av en bil da han syklet hjem fra jobb en sommerdag i 1994. Etter ulykken ble han lam fra livet og ned. I 14 år bodde han hjemme, men de siste årene bodde ektemannen på pleiehjem. Han døde i 2014.

– Kjell var innlagt på alle avdelinger på Ullevål sykehus, unntatt «føden». Som pårørende går du gjennom betongen for den du er glad i. Etter hvert ble det slik at de ansatte gikk og gjemte seg da jeg kom.

Det er mye hun har irritert seg over som pårørende. For eksempel at det på rom­ met på pleiehjemmet ikke var skilt på døren som viste hvem som bodde der, på grunn av personvern. Eller at kjøkkenet var merket med «kun for personalet».

– Dette var jo Kjells hjem! Skulle han ikke kunne gå på kjøkkenet, eller få besøk?

18

HANDIKAPNYTT 02/19

Ernæring i livets siste fase Apropos kjøkken: Ernæring for gamle mennesker er noe Moræus Hanssen engasjerer seg sterkt i.

– Til gamle og syke skal det ikke være lov å servere stygg mat eller stor mat.

Store, tykke brødskiver de ikke klarer å tygge – det er ikke bra nok. Det må være lite og vakkert, slik at de klarer å spise det og får den kraften de trenger gjennom maten.

Hun mener det vil hjelpe mye å få kjøkkenet tilbake på sykehjemmet, men at det er enda viktigere at de som jobber i helsevesenet kan noe om ernæring.

– Jeg holdt nylig et foredrag på Mørke­ tidskonferansen i Tromsø, for sykeplei­ ere, siden jeg har «sort belte» i pleie og omsorg. Min sluttappell til dem var at to krav er vesentlig. Det ene er at pleie­ re alltid skal smile mot pasientene, hvis ikke kan de finne seg et annet yrke. Det andre er ernæring, ernæring, ernæring.

Det holder ikke å servere oppvarmet Fjordland bare fordi det er eldre men­ nesker som skal spise. Spiser du dårlig, sover du dårlig, og motsatt.

Elsykler i byen Sett bort fra den nevnte ryggoperasjonen

er Moræus Hanssen fortsatt i full vigør.

Når våren har festet grepet, skal hun hen­ te sin trehjuls elsykkel frem fra vinter­ opplaget og tråkke rundt i passende fart.

– Jeg sykler sakte, alltid på fortauet og jeg har på rød hjelm og gul kåpe så jeg blir sett. Elsykkel er et fantastisk hjelpemiddel for eldre, men du må øve deg hvis det er lenge siden du har syklet, råder hun.

Elsykkelen har hun betalt for selv, i likhet med de andre tjenestene hun bruker for å kunne leve det livet hun ønsker. Nå for tiden går det mye i 80- og 90-­årsdager. En av dem var 90-årsfeirin­ gen til tidligere statsminister Kåre Wil­ loch. De to har vært venner i en årrekke.

Men Willoch ville ikke ha gaver.

–Så da jeg skulle holde tale, bestemte jeg meg for å gi ham tre gode ønsker.

Det første ønsket var «den gode søvn».

Det er jo det alle gamle ønsker seg, den gode, dype søvnen da du ikke må opp annenhver time for å gå på toalettet.

Det andre ønsket var «den gode latter».

Vi smiler og humrer mye, men en skik­ kelig krampe­latter er sjelden kost. Men det gjør jo så godt! Det tredje ønsket sa jeg ikke høyt, men det handlet om fordøyelsen ...

NYE

F5 Corpus VS ®

Komplett mestring Den komplette løsningen for bedre helse og større uavhengighet.

Kombinerer unik sittekomfort, komfortabel ståfunksjon og god fremkommelighet i en og samme stol.

permobil.no

INNSIKT

EN VELUTDANNET ASSISTENT Servicehunder åpner dører, tar klær ut av vaskemaskinen, henter telefonen og plukker opp kulepennen du mister på bakken. Det har de lært på hundeskolen.

TEKST BJØRNHILD FJELD FOTO TORE FJELD

20

HANDIKAPNYTT 02/19

INNSIKT

PÅ FANGET: Keiko får lov å komme opp på fanget til hundetrener Anett Hovelsen, men bare på kommando.

I

en stor rød bygning i Vestby i Akershus drives Norges eneste hundeskole som trener opp service­hunder. I seks til åtte ­måneder bor hundene her og trener på ulike oppgaver som de må mestre før de kan flytte til sin nye arbeidsplass.

– En servicehund er avlet ut fra ­bestemte egenskaper. Vi ser blant annet på sunnhet, mentalitet og at den er s­ osial.

Den må ha et bra gemytt og naturligvis ikke være aggressiv, sier Neal Wallis.

Han er daglig leder i Hundeskolen ­Veiviseren AS og har erfaring med å ­trene servicehunder i snart 20 år i Norge, og før det i USA. De første servicehundene i Norge var ferdig utdannet i 2003, mens i USA har de hatt servicehunder siden 1980-tallet.

Veiviseren har siden 2018 hatt avtale med Nav om å trene servicehunder. Fra og med 2018 ble servicehund etablert som en fast ordning i Nav, etter at det i flere år hadde vært en prøveordning.

Bor hos fôrvert En blivende servicehund blir født på hundeskolen. Før den er åtte uker gammel, flytter den til en fôrvert. Dette er folk som gjerne vil ha en hund – men også vil bidra til å hjelpe andre mennes­ ker. Du trenger ikke å være erfaren med hund for å bli fôrvert, men det er viktig

at du følger opp trening og de reglene som hundeskolen setter.

Det å ha en servicehund i huset er nemlig ikke helt som å ha en annen valp; den skal jo bli til et viktig hjelpemiddel i Navs tjeneste. Med andre ord kan den ikke få lov til å hoppe i sofaen og leke med pinner.

– Vi har egne ansatte som følger opp fôrvertene, forteller Wallis.

De fleste servicehundene er av rasen labrador retriever. Kanskje ikke så rart med tanke på at disse har i sitt instinkt at de skal hente ting – apportere. Det går an å bruke andre raser også, men de fleste er altså labrador.

I gang med trening Når hundene er blitt 12 til 18 måneder gamle, er det på tide å komme i gang med opptreningen mot å bli servicehund, eller førerhund dersom den viser seg bedre egnet til det. Ikke alle kommer gjennom nåløyet, men de som gjør det, settes inn i et systematisk trenings­program.

Veiviseren trener både førerhunder og servicehunder, men treningen til de ulike karriereveiene for firbeinte er vel­ dig forskjellig. Mens førerhunder først og fremst trenes til å ferdes i bymiljøer, skal servicehunden lære ulike praktiske oppgaver.

– Til å begynne med er det generell

lydighetstrening. Det er ekstremt viktig at en servicehund lystrer ordrer gitt med bare stemmen. Hvis ikke, vil de ikke ­fungere som hjelpemiddel for en funksjonshemmet bruker, sier Wallis.

Når lydigheten er på plass, begynner treningen på konkrete oppgaver som brukeren vil ha behov for hjelp til. Å plukke opp ting fra gulvet er veldig viktig. En servicehund skal kunne bruke munnen til å hente opp små ting som kredittkort, kronestykker og kulepenner.

Den må også kunne bære tyngre gjen­ stander, som for eksempel en handle­ pose i munnen.

– Vi har mellom 50 og 100 komman­ doer som vi trener på, og mange ulike gjenstander, forteller Wallis.

I tillegg skal brukeren kunne være trygg på at hunden holder seg på plass, selv om den ikke holdes i bånd og det for eksempel kommer en annen hund.

Dette trener de mye på.

Et annet eksempel er at en service­ hund kan hente hjelp dersom du for eksempel faller ut av rullestolen. Da kan hunden gå til en annen del av huset og varsle om at du trenger hjelp.

Tre års utdanning De som jobber som hundeførere ved ­Hundeskolen Vei­viseren, har gått gjennom en tre år lang opplæring som

HANDIKAPNYTT 02/19

21

INNSIKT 1

2

1. Det å åpne og lukke dører er den minste kunst for Keiko.

2. En servicehund går gjerne på kjøkkenet og henter kaffen for sin eier.

3. En servicehund skal ligge på plass selv om det skjer noe veldig spennende i samme rom – som at det kommer noen på besøk eller fristende mat settes på bordet.

4. Den blivende servicehunden Keiko har gjennom en lang treningsperiode lært seg å omgås rullestoler på en hensiktsmessig måte.

aspiranter før de er blitt sertifisert til å trene servicehunder.

Anett Hovelsen forteller at hun søkte om å få jobbe der fordi hun alltid har hatt interesse for hunder og andre dyr.

– Det er en bonus med jobben at jeg kan få anledning til å hjelpe andre men­ nesker, sier hun.

Siden mange av dem som senere skal få hundene er rullestolbrukere, har hunde­skolen et utvalg av forskjel­ lige rulle­stoler som de bruker under ­treningen. Poenget er å etterligne situasjoner som hundene møter når de begynner å jobbe, så hundeførerne sitter i rulle­stolen når de gir kommandoer.

Rullende og gående For å få innvilget en servicehund fra Nav, må du ha en fysisk funksjonsnedsettelse.

Noen er rullestolbrukere, men det finnes også gående som har service­hund. Og det er både enslige og folk med familie.

– Det er veldig mange fordeler med å ha en servicehund. For noen kan det å få hund være nok til at de ikke trenger annen assistanse i hjemmet. Andre vil

22

HANDIKAPNYTT 02/19

4

INNSIKT 3

Servicehund gir trygghet og selvstendighet En servicehund kan være det som skal til for at du kan bo hjemme og ikke på institusjon. Det kommer fram i forskningen til Martine Eliasson.

Servicehunder er et forholdsvis nytt hjelpemiddel i Norge, og det er gjort lite forskning på dette. Martine Elias­ son har bakgrunn som sosionom og ønsket å gjøre en studie som en del av masterstudiet i funksjonshemmede og samfunn ved NTNU i Trondheim.

– Jeg dybdeintervjuet sju kvinner som alle har servicehund og er rulle­ stolbrukere, forteller hun.

Gjennom intervjuene og møtet med servicehundene og brukerne fikk hun et godt innblikk i hvordan en service­ hund fungerer som et hjelpemiddel.

Gjennomgangstonen var at service­ FORSKERBLIKK: Martine hunden gir trygghet, selvstendighet og Eliassons masteroppgave frihet til å kunne leve slik man ønsker. viser hvor stor betydning – En kvinne jeg snakket med fortalte en servicehund kan ha i menneskers liv. at hun på grunn av servicehunden FOTO: PRIVAT kan klare å bo i sin egen bolig. Uten servicehund var hun ganske sikker på at hun måtte ha bodd i en institusjon, forteller Eliasson.

Trygghetsaspektet er også viktig. Som kvinnelig rullestolbruker kan du føle deg utrygg når du er alene ute på offentlige steder eller for eksempel på T-banen. Med en hund blir du mer synlig i bybildet, og føler deg tryggere. Hvis noe skulle skje, har du en «hjelpende labb».

En servicehund kan også gi større grad av frihet og privatliv.

– En av informantene sa at hun satte veldig stor pris på å kunne sette på en vaskemaskin med klær når som helst, i stedet for å vente på at assistenten skulle komme.

Martine Eliasson håper hun i fremtiden kan få anledning til å holde foredrag på bakgrunn av masteroppgaven. For det trengs mer kunnskap om servicehunder, både blant potensielle nye brukere og andre.

– Det er mange som ikke vet hva en servicehund er. Og enda mer forvirrende er det blitt etter TV-programmet «Superhunde­ ne». Det er stor forskjell på en hund som er trent opp til å gjøre noen bestemte oppgaver, og en servicehund.

Selv om det koster mye penger å trene opp en servicehund, kan den samfunnsøkonomiske gevinsten være stor.

– En av informantene hadde regnet på «timelønna» til service­ hunden. Den kom på 5-10 kroner!

En kvinne jeg snakket med, fortalte at hun på grunn av servicehunden kan klare å bo i sin egen bolig. Uten servicehund var hun ganske sikker på at hun måtte ha bodd i en institusjon.

HANDIKAPNYTT 02/19

23

INNSIKT

HVEM KAN FÅ SERVICEHUND?

KLESVASK: Det å ta klær ut av vaskemaskinen er en typisk praktisk oppgave som en servicehund kan hjelpe til med.

alltid ha behov for assistanse, men hun­ den gjør at de kan bruke assistent­timene på en mer nyttig måte. De trenger for eksempel ikke å ha assistenten hjemme hos seg hele tiden i tilfelle de skulle miste noe på gulvet, men kan være alene hjem­ me med hunden mens assistenten gjør innkjøp for dem, forklarer Neal Wallis.

Funksjonshemmede er heller ikke en ensartet gruppe, men mennesker med helt ulike behov og ønsker. Hunde­skolen gjør alltid sitt beste for å få til en god match mellom hund og bruker.

– Noen brukere er veldig aktive og vil ha en hund som kan være med på skogs­ tur i flere timer. Mens andre trenger den til å være med på arbeidsplassen eller til mer sosiale behov.

Før brukeren overtar ansvaret for service­hunden, gir hundeskolen et tre ukers treningsprogram der bruker får lære hunden å kjenne sammen med en hundefører.

Wallis er klar på at den som skal ha en servicehund også må være motivert for den jobben det faktisk innebærer å

24

HANDIKAPNYTT 02/19

ha en hund. Den skal følges med riktig kosthold, mosjon og ikke minst trening på de samme oppgavene som den har lært på hundeskolen.

Tilgang til offentlige steder En offentlig godkjent servicehund har på seg et merke som forteller at den er en servicehund på jobb. Dette gir den tilgang til alle offentlige steder brukeren trenger å komme inn på, som offentlig transport, restauranter og kjøpesentre.

Den har heller ikke båndtvang, slik andre hunder har, men skal være så godt trent at den følger brukeren uten å gå i bånd.

Per i dag er det bare 32 slike hunder ute i aktiv tjeneste hos brukere i Norge, men behovet er trolig langt større.

– Mange vet nok ikke helt hva en ser­ vicehund er og hva den kan brukes til, sier Neal Wallis.

En servicehund kan være i aktiv tjenes­ te i 8 til 10 år før den blir pensjonist.

– Ofte får de da komme tilbake til fôr­ verten, eller til noen andre som gjerne vil overta en pensjonert servicehund.

• Personer som har fysiske funksjons­ nedsettelser og trenger hjelp med praktiske gjøremål, som for eksem­ pel å hente gjenstander, åpne og lukke dører, hjelpe til med av- og ­påkledning kan få servicehund.

• Det er et vilkår at du blir vesent­lig mer selvhjulpen med en service­ hund. Servicehunden må kunne bistå deg med flere praktiske gjøremål.

• Din helsetilstand må være god nok til at du kan lufte hunden utendørs til alle årstider, ta deg av nødvendig pleie og stell, drive vedlikeholds­ trening av tillærte oppgaver osv.

• Hvis du er i arbeid eller under utdanning, er det en forutsetning at hunden kan være med, og at den blir akseptert på arbeidsplassen eller skolen. Ditt hundehold må ikke medføre helsemessige problemer, for eksempel allergi, for personer i dine nære omgivelser.

• På grunn av en begrenset budsjett­ ramme må Nav prioritere hvem som skal få servicehund. Det er ikke sikkert at du får servicehund selv om du oppfyller vilkårene.

Mer informasjon: http://www.veiviseren.org https://www.norskeservicehunder.no KILDE: NAV.NO

INNSIKT

FORVIRRING ETTER NRK-PROGRAM Foreningen Norske servicehunder er fortvilet over at folk tror de kan trene sin egen hund til å hjelpe seg etter NRKserien «Superhundene».

– Vi har fått en del henvendelser fra brukerne våre som er ganske fortvilet fordi de ser og opplever såkalt falske servicehunder i sitt nærmiljø. Dette gjør det problematisk for oss fordi kjøpe­ sentre og butikker lettere nekter hun­ dene våre adgang, sier leder i Norske Servicehunder, Anne-Margrethe Nyhus.

– Det har vært en lang kamp å få offentlige plasser til å godta service­ hunder, men vi har i stor grad klart det. Dessverre er dette nå blitt verre igjen etter NRK-programmet ­«Super­hundene», fortviler hun til Handikapnytt.

I NRK-serien «Superhundene» ble omplasseringshunder plassert hos mennesker med ulike hverdagslige ut­ fordringer og trent av en hundetrener til å hjelpe sine nye eiere med enkelte oppgaver som av- og påkledning, hente ting eller varsle ved et anfall.

Oppgaver som servicehunder tildelt av Nav også trenes opp til å bistå funksjonshemmede med.

– Servicehunder som er tildelt av Nav, blir trent fra de er cirka seks uker gamle av godkjente hunde­ skoler for dette formålet. Så er det en opptrenings­prosess på flere år sammen med bruker før de blir god­ kjente servicehunder og får et ID-kort som sier at de er godkjente og som da gir oss tillatelse til å ta dem med på plasser der hunder vanligvis ikke får ferdes, som i butikker, forklarer Nyhus.

Bestiller merking Foreningslederen opplever nå at man­ ge tror de kan trene hundene sine selv og ta dem med seg på lik linje med en servicehund.

– Mange bestiller markering ­(en slags vest/merking til hunden red.anm.) på nett som det står «service dog» eller

«servicehund» på. Og så forlanger de å få med seg hunden inn på restauranter og i matbutikker. Denne markeringen gjør betjeningen forvirret, så de tør ikke nekte, forklarer hun.

Dette har ifølge Nyhus medført ­uheldige hendelser.

– Vi har fått en god del henvendelser fra fortvilte butikkeiere og restaurant­ folk. Hvor de opplever at hundene går bananas rett og slett, at de stjeler mat, bjeffer på kunder, og ikke oppfører seg som en servicehund. Disse opplevel­ sene har gjort dem mer skeptiske til å slippe inn servicehunder, og vi må igjen vise hundens ID-kort, forklarer foreningslederen.

Ingen «quick fix» For Nyhus som i tillegg til å være leder av Norske Servicehunder er bruker­representant i faglig utvalg for service­hund som er oppnevnt av Nav, blir NRK-serien «Superhundene» en for enkel fremstilling.

– Det blir fremstilt som om dette er lettvint og at det er gjort på noen uker å gi noen en hund som kan bistå dem, men slik er det jo absolutt ikke. Det tar flere år og er en lang prosess både i trening og å finne riktig hund til hver bruker, sier hun. Ønsker annen målgruppe Selv har Nyhus hatt tre ulike service­ hunder siden 2002 og reagerer på at deltagerne i programmet får omplasserings­hunder som har ulike utfordringer.

– Jeg skulle ønske at de ikke brukte folk med funksjonsnedsettelser som målgruppe, men heller viser at en omplasseringshund faktisk kan bli en god hund, som familiehund. Mange av disse hundene har utrustningsproble­ mer, og det kan jo bli direkte farlig for brukeren, mener Nyhus.

– Så må de gjerne lage et program der de viser prosessen med å få til en servicehund, men disse deltakerne fortjener trygge hunder som kan gjøre det de trenger, legger hun til.

Nyhus mener også at flere av del­ tagerne i tv-programmet ville fått en

SERTIFISERT: Ikke alle som bærer vester med denne påskriften er ekte servicehunder. Det skaper problemer.

opptrent og godkjent servicehund fra Nav dersom de hadde søkt.

– Nøye på ordvalg NRK sier de kun ønsket å gjøre hver­ dagen enklere for mennesker, og beklager om programmet har ført til forvirring.

– I serien ønsket vi å gi mennesker med ulike behov og utfordringer muligheten til å gi omplasserings­ hunder et nytt og meningsfullt liv ved å lære dem noen enkle triks som kan gjøre hver­dagen til deltakerne litt en­ klere. For oss har det viktigste vært å vise at personer med handikap også kan ha nytte og glede av en «vanlig» hund, skriver prosjekt­redaktør i NRKs Ekstern­redaksjon, Aira Planting, i en e-post til Handikapnytt.

– I serien har vi vært nøye med å om­ tale hundene kun som superhunder.

Vi har også publisert artikler på nrk. no som tydelig definerer forskjellen på våre hunder og en servicehund. Det er beklagelig hvis dette likevel har skapt forvirring hos publikum, skriver Planting videre.

STINE SLETTÅS MACHLAR

HANDIKAPNYTT 02/19

25

Roltec BOA2 Kompakt - lav setehøyde - god sittekomfort

Nå på avtale med NAV!

www.ovrebo.no

18 SIDER TEMA:

Elektriske rullestoler

FRA MANUELL TIL EL Da Kirsti Stenersen etter mye motvilje gikk over fra manuell til elektrisk rullestol, fikk hun en ny hverdag.

Når bør du tenke på å gjøre det samme?

TEKST BRITT KNUTSDATTER ARNHØY FOTO IVAR KVISTUM

HANDIKAPNYTT 02/19

27

TEMA: ELEKTRISKE RULLESTOLER FRIHETSFØLELSE: Kirsti Stenersen har pause fra et møte i Oslo og kan ikke dy seg når hun får øye på skateparken ved Havnelageret. Den elektriske rullestolen med senterdrift forserer smidig kurvene.

E

lektrisk rullestol? Nei, nei, nei!

Kirsti Stenersen fra Trondheim fnøs av ergoterapeutens forslag om å gå over fra manuell til el. Hun ville jo se mye mer handikappet ut da. Hun som skulle bli frisk, sprette opp av stolen og vandre rundt på to bein igjen! En elektrisk rullestol var det samme som å gi opp håpet, opplevde Kirsti.

Mange har det som henne. ­Mot­forestillingene sitter hardt. Men ­behovet for elektrisk rullestol endrer seg ikke av den grunn.

– Før eller senere vil de fleste som ­bruker manuell rullestol oppleve be­ grensninger hvis de ikke velger alterna­ tiver. Akkurat når det skjer, kommer an på hvilken funksjonsnedsettelse eller skader man har, sier ergoterapispesialist Katy Bartschick ved Sunnaas sykehus, som uttaler seg på bakgrunn av arbeid med personer med ryggmargsskade.

Fra gående til rullestol Da Kirsti Stenersen var i midten av 30-årene opplevde hun stadig flere be­ grensninger i hverdagen og i mors­rollen.

Da hun gikk gravid med barn nummer tre i 1999, fikk hun bekkenløsning som ble til kronisk bekkenleddsyndrom, og ble dermed delvis bruker av manuell rullestol.

Etter at barn nummer fire ble født i 2002, var det manuell rullestol hele tiden. Allerede i 2001 foreslo ergotera­ peuten at hun burde vurdere elektrisk rullestol. Kirsti fikk stadig mer vondt i armene. Hjemme hadde hun en ni­åring, et lite barn og enda et på vei. Snart hadde hun to småbarn med behov for å tas på fanget, og det er umulig å trille manuell med barn i fanget.

Likevel greide ikke Kirsti å se seg selv i el-rullestol. Det var så mye med det

28

HANDIKAPNYTT 02/19

bildet som ikke stemte.

– Det var jo skikkelig tåpelig. For jeg kom meg ikke ut, verken alene eller med barna, og jeg fikk ikke lekt med dem.

Men ergoterapeuten hadde sådd et frø, og tanken på el-rullestol begynte å vokse og modnes.

– Mine argumenter ble dårligere og dår­ ligere, og ergoterapeutens bedre og bedre.

Jeg var irritert over at hun hadde så gode argumenter, forteller Kirsti og humrer.

Ut på tur i all slags vær På et tidspunkt innså at hun at hun virkelig ikke kom seg ut og at det ikke kunne fortsette sånn. Hun husker det øyeblikket hun tenkte at en elektrisk rullestol faktisk kunne være en god idé.

Hun ringte til ergoterapeuten, som had­ de ventet på akkurat den avgjørelsen og hadde søknaden ferdig utfylt.

Så fikk Kirsti elektrisk rullestol med barnesete foran. Nå kunne hun komme seg ut – og ta med begge barna! Den ene satt i barnesetet, den andre i fanget.

Tiåringen var selvgående.

Deretter var hun ute hver eneste dag i året som fulgte. I all slags vær. Det regnet på tvers, det rant av alt da hun kom i hus.

Det var livets vann i den nye hverdagen.

– En venninne av meg sa at det var første gang hun hadde sett et mennes­ ke som var så lykkelig over å være ute uansett vær. Hvorfor i all verden har jeg ikke sagt ja til å gå over til elektrisk rullestol tidligere? Ordene jeg beskrev meg selv med da dette gikk opp for meg, kan jeg ikke si høyt. Sånt egner seg ikke på trykk! slår Kirsti fast og ler så det runger.

Motivasjon og egen beslutning Katy Bartschick bekrefter at en over­ gang fra manuell til el kan kreve en

modningsprosess for svært mange. Det nytter ikke for fagpersoner å pushe eller presse. Det er mye følelser inne i bildet; det er stigma, det er forfengelighet.

– Det beste vi ergoterapeuter kan gjø­ re, er å legge fram vår vurdering, og så må vi overlate avgjørelsen til folk selv.

Noen bruker lang tid, andre kortere.

Men for at overgangen skal fungere, må motivasjonen være der og beslutningen komme fra brukeren selv, sier hun.

Hvorfor i all verden har jeg ikke sagt ja til å gå over til elektrisk rullestol tidligere?

KIRSTI STENERSEN

Så når bør man gå over fra manuell til el? Nettopp fordi mange vegrer seg og trenger tid til å venne seg til tanken, er et viktig råd å begynne å vurdere elektrisk rullestol eller andre alternative løsnin­ ger tidsnok.

– I de tilfellene der personen har vært funksjonsfrisk og får en funksjons­ nedsettelse, kan det være lurt å tenke flere løsninger fra starten av hvis man er mottakelig for det, mener Bartschick.

Kroppens signaler Uavhengig av type funksjonsnedsettelse og av årsaken til den: De aller fleste brukere av manuell rullestol vil kjenne at kroppen sier ifra etter langvarig bruk, noen etter kort tid. Du merker ubehag eller smerter, at ryggen eller leddene i skuldrene eller armene verker. Det blir tyngre å forflytte seg, du blir fort­ ere sliten enn før, har mindre krefter, armene svikter så du ikke kan stole på

dem. Dette er tegn på mulige skader og overbelastning.

– Ta alle slike tegn alvorlig så tidlig som mulig, og be om en prat med lege og ergoterapeut for å bli undersøkt og få veiledning, råder Bartschick.

Da kan du unngå at skadene blir alvor­ lige og varige.

Helsen generelt er også en faktor. Noen har andre sykdommer de må ta hensyn til i helhetsvurderingen. Overvekt kan

HANDIKAPNYTT 02/19

29

TEMA: ELEKTRISKE RULLESTOLER

GIR RÅD: Ergoterapispesialist ved Sunnaas sykehus, Katy Bartschick. FOTO: ELLEN WAKEFIELD

Før eller senere vil de fleste som bruker manuell rullestol oppleve begrensn­ inger hvis de ikke velger alternativer. Akkurat når det skjer, kommer an hvilken funksjons­ nedsettelse eller skader man har.

ERGOTERAPEUTSPESIALIST KATY BARTSCHICK VED SUNNAAS SYKEHUS

HIT, MEN IKKE LENGER: Skinnene som skatere hopper opp på og sklir bortover, er neppe noe for en elektrisk rullestol, ler Kirsti Stenersen.

også være problematisk. Det gir større belastning for overkropp og armer.

– På Sunnaas ser vi også folk med en ganske uttalt utmattelsesproblematikk som kan påvirke hvor mye energi man har i løpet av dagen. For dem kan en el-rullestol være et godt hjelpemiddel, påpeker ergoterapeuten.

Vekselbruk kan være bra Hun har også mye erfaring med bruk av elektrisk rullestol for å forebygge trykk­ sår, noe mange rullestolbrukere har høy risiko for å få. Å ta i bruk elektrisk rulle­ stol kan også gi trykksår bedre mulig­het for å heles, fordi man har en helt annen mulighet for å avlaste ved å endre sitte­ stilling enn i en manuell rullestol.

På Sunnaas anbefaler ergoterapeutene ofte det de kaller vekselbruk; at man veksler mellom el og manuell, gjerne stol med ståfunksjon eller ganghjelpe­

30

HANDIKAPNYTT 02/19

middel for dem som har gangfunksjon alt etter hva man skal gjøre i løpet av dagen. Også her er det viktig å vurdere i tide – før man får alvorlige plager i skuldre, håndledd og albuer.

Dermed er det lurt å være oppmerk­ som på de første signalene på slike ska­ der og vurdere den totale belastningen.

I det store belastningsregnskapet inngår dessuten alle forflytninger i løpet av en dag, også bruk av krykker.

Alder har også mye å si.

– De fleste mennesker i befolkningen generelt får jo helseplager med årene. I en viss alder, gjerne rundt 60, får mange artrosetilstander som ofte setter seg i store ledd som skuldre. Dette har større konsekvenser for de som er rullestol­ brukere, sier Katy Bartschick.

– Lytt til ergoterapeuten Kirsti Stenersen tilhørte absolutt ikke

den eldre garde da hun gikk over fra ­manuell til el. Men hun hadde pådratt seg en betennelse i skulderen. Den erfarne rullestolbrukeren er i dag blitt 54 år og anbefaler andre å prøve å legge motargumentene til side, se på fordele­ ne og teste ut.

– Når manuellstolen blir en hindring, når du kjenner at kroppen blir vond eller dårligere, at det er tungt – ikke vent!

Og ellers: Hør mer på ergoterapeuten, oppfordrer hun.

Ergoterapeuten Kirsti selv hadde, kan hun ikke få rost nok.

– Hun var flink til å fortelle om løsninger som finnes, og turte å si fra når hun ikke var enig. Hun ga meg gode grunner til hvorfor jeg burde prøve, og hun kunne fortelle meg hvordan det kunne bli med en elektrisk rullestol. Den dama ga seg ikke.

Dessuten visste hun at jeg måtte ha tid til å modnes. Det er veldig viktig med en slik

TEMA: ELEKTRISKE RULLESTOLER

GJENNOMFØRT: Kirsti Stenersens elektriske rullestol har rosa dekordetaljer – samme farge som leppestiften

tilnærming, understreker Kirsti Stenersen.

Hun unner alle den opplevelsen hun selv fikk.

– Friheten til å komme meg ut i nær­ området, til å handle selv, til å dra ut både alene og med barna. Som enslig mor ble den elektriske rullestolen helt avgjørende, forteller hun.

Større frihet Kirsti Stenersen har også reist en del, blant annet i jobb og i vervene som sen­ tralstyremedlem i Norges Handikapfor­ bund (NHF) og som regionleder i N ­ orges Handikapforbund Trøndelag. Med el-rullestolen kan hun også være med på det sosiale utenfor hotellet. Med den ma­ nuelle ble hun værende på hotellet. Kirsti fikk tilbake selvstendigheten og valg­ friheten, og livet ble så mye, mye bedre.

Katy Bartschick har sett mange liknen­ de eksempler. Folk som sier at de lurer

på hvorfor de ikke gjorde dette tidligere.

Som opplever å komme seg ut på etter­ lengtet tur i skogen. Som opplever større frihet og aksjonsradius. Som sitter bedre og ikke blir så slitne som før.

– Så ser vi også at mennesker som har sterkt redusert gangfunksjon kan ha nytte av å ha en el-rullestol utendørs for å komme seg fra et sted til et annet, for å gå tur med hunden, være aktive sammen med barna. Mange erfarer også at elektrisk rullestol gir flere nye muligheter og lettere hverdag, forteller ergoterapeuten.

Beslutning tar tid Hvilken glede og nytte man har av elektrisk rullestol, er i likhet med når behovet melder seg veldig individuelt og avhenger også av livssituasjonen. I tillegg til vurderingen og argumentene ergoterapeutene gir, må den det gjelder

gjøre en jobb selv. Det kreves ofte en del tålmodighet fra ergoterapeutens side.

Ifølge Bartschick er det ikke uvanlig at en beslutning om overgang fra manuell til elektrisk rullestol kan ta år.

– Situasjonen må bearbeides og fordøyes. Du kan prøve ut ulike løsnin­ ger og tenke på hvilke fordeler det har å bruke et hjelpemiddel som avlaster armene og hvilke muligheter det kan gi deg. Hva vil du oppnå? Motivasjon er viktig. Jeg synes folk skal gi seg selv en sjanse, sier Bartschick.

Hun minner også om at el-rullestol trenger plass og vedlikehold, og sier det er lurt å tenke gjennom hvilken aktivi­ tet du skal bruke rullestolen til før du bestemmer deg, for det avgjør hvilken type stol du bør ha.

Ulempene er også der Hennes erfaring er at de fleste etter en

HANDIKAPNYTT 02/19

31

TEMA: ELEKTRISKE RULLESTOLER

OVER TERSKELEN: Den elektriske rullestolen ga Kirsti Stenersen friheten tilbake. Likevel tviholdt hun på den manuelle stolen i det lengste.

viss tilvenningstid synes elektrisk rulle­ stol er bra. Men ikke alle ender med å være like fornøyd som Kirsti ­Stenersen.

Selv om el-rullestolen har mange for­ deler, er den tung. Fysiske hindre kan være vanskelige og noen ganger umulig å forsere, og den er mindre praktisk å ta med på flyreiser. Du trenger en passende bil for å kunne transportere den.

Katy Bartschick sier ergoterapeutene også må vurdere alternative løsninger, imøtekomme folk og inngå kompromis­ ser i sine anbefalinger.

– Kanskje disse løsningene ikke er helt optimale, men de er bedre enn ikke noe. Dette er en prosess som krever god informasjon og veiledning.

I dag finnes det ulike alternativer på markedet som kan være et alternativ til elektrisk rullestol for noen.

– Og det blir stadig flere. Det kan være en sykkelfront eller en sykkel med hjel­ pemotor for de aktive. En mopedfront kan være et godt hjelpemiddel. Man setter den på fronten av den manuelle rullestolen og får motorisert hjelp. For

32

HANDIKAPNYTT 02/19

noen kan dette være en veldig smart løsning, forteller Bartschick.

Så finnes det diverse drivhjul med hjelpemotorløsninger. Ulike firma tilbyr ulike produkter. Det kan være utfordren­ de å finne den riktige, og det må prøves ut praktisk, påpeker ergoterapeuten.

Hun har følgende råd til alle som lurer på om de har glede av elektrisk rullestol eller andre rullestolhjelpemidler: – Snakk med noen som har vært gjennom det og som bruker elektrisk rullestol eller andre løsninger, og rådfør deg med en ergoterapeut. Besøk en hjelpemiddelmesse og prøv ut.

Praktisk for småbarnsfamilien Kirsti Stenersen bruker stort sett manu­ ell rullestol hjemme, og har fått montert på halvautomatiske hjul som gir en ek­ stra dytt. Det hjelper godt, forteller hun.

Ute har det vært el-rullestol siden 2002.

Barna til Kirsti er vokst opp med og i rullestol. For dem var det stort å få lov å sitte i en barnevogn når sjansen bø seg.

Samtidig var det langt mer moro med

Friheten til å komme meg ut i nærområdet, til å handle selv, til å dra ut både alene og med barna.

Som enslig mor ble den elektriske rullestolen helt avgjørende.

KIRSTI STENERSEN

el-rullestol enn manuell. Den ga jo langt flere muligheter, og de fikk gjort så mye sammen. Kirsti illustrerer det hele med følgende hverdagshistorie: – En gang jeg kom kjørende med min lille datter i barnesetet og sønnen min på fanget, tok vi igjen en mor dyttende på en barnevogn fullstappet med handleposer og nett og en sønn på ståbrett bak. Idet vi passerte, hørte jeg moren si til sønnen: – Å, du, en sånn skulle vi også hatt!

Elektriske rullestoler fra VELA Rullestoler fra VELA kommer med et bredt utvalg av tilbehør og spesialløsninger, slik at stolen kan tilpasses den enkelte brukers behov. Rullestolerne er enkle å kjøre med god fjæring, fleksibel understell og gode kjøreegenskaper.

KJØRESTILLING KAN ENKELT TILPASSES MED BETJENINGSPANELET VED SIDEN AV JOYSTICK.

SETE OG RYGG HAR ERGONOMISK FORM, INNSTILLING AV SETEDYBDE, SETEBREDDE OG RYGG.

BENSTØTTER KAN INNSTILLES I VINKEL, JUSTERES I LENGDE OG BREDDE. GOD STØTTE OG STABILITET. ARMLENER KAN JUSTERES I HØYDE, VINKEL OG DYBDE.

BRUKEREN HAR MULIGHET FOR HØY OG LAV SITTESTILLING MED 30 CM ELEKTRISK SETELØFT.

NYH

ET!

VELA Blues 210

VELA Sango

:: Gode kjøreegenskaper og senterdrift gir mulighet til å komme seg rundt ved inneaktiviteter.

:: God seteløsning gir støtte, stabilitet og komfort ved aktiviteter ute og inne.

:: Gode seteløsninger og elektriske funksjoner gjør rullestolen godt egnet til brukere som sitter store deler av dagen.

:: Den lave sittehøyden gjør stolen velegnet for brukere som av og til har behov for å bruke rullestolen som sete i kjøretøy.

Stort utvalg av rullestoler rangert på rammeavtale ved NAV. www.vermundlarsen.no

- Løsninger som fungerer

MC1124

Kjøreegenskaper og sittekomfort i særklasse!

Levers også som Low Rider med setehøyde helt ned i 39 cm. Ypperlig til bruk i bil!

Gå inn på www.medema.no se alle varianter og muligheter i vårt nye El-rullestol program.

For mer informasjon om våre elektriske rullestoler, kontakt oss på 67 06 49 00 eller www.medema.no

TEMA: ELEKTRISKE RULLESTOLER

NYE STOLER: Minimessen i regi av Nav Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus 27. mars bød på en bred presentasjon av de nye elektriske rullestolene på ­­ Nav-avtalen. Fra venstre: Jon Erik Jullum fra Picomed Mobility AS med kompakte Evo 1, Paul Lillelien fra Sunrise Medical med norskproduserte Raptor i fornyet drakt, messesjef og seniorrågiver Fariba H. Panahi ved Nav Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus, Jo Inge Sydtangen fra Hepro med Hepro S 19V og Vegard Løkken fra Hjelpemiddeleksperten AS med drivaggregatet Lipo Lomo.

SE, NAV GJØR ALLE TING NYE! En helt ny rammeavtale for elektriske rullestoler innebærer store fornyelser i produktutvalget på hjelpemiddelsentralen.

TEKST OG FOTO BJØRN KOLLERUD

Etter fire år ble Nav-avtalen for ­elektriske rullestoler fornyet 15. mars.

Det betyr at etterlengtede nyheter blir tilgjengelig for norske brukere.

Nå jobber leverandørene på høygir for å oppdatere teknisk personell ved hjelpemiddelsentralene og terapeuter landet rundt.

– Alt er klappet og klart. Våre rådgivere har satt seg godt inn i avtalen, og de får produktopplæring fra leverandørene.

Så vi er klare til å jobbe med de nye produkt­ene, forteller avdelingsdirektør Bente Kaldheim ved Nav Hjelpemiddel­ sentral Oslo og Akershus, som er landets største hjelpemiddelsentral.

Hun viser fram det store utprøvnings­ senteret på Økern i Oslo, hvor de fleste

HANDIKAPNYTT 02/19

35

TEMA: ELEKTRISKE RULLESTOLER

HVA ER EN RAMMEAVTALE? Etter en anbudsprosess inngår Nav rammeavtaler for ulike typer hjelpe­ midler. Det innebærer at et bestemt utvalg av produkter fra bestemte ­leverandører vil utgjøre et «standard­ utvalg» for avtaleperioden. ­Produktene er også rangert, slik at den øverste på lista skal vurderes først.

Den nye avtalen for elektriske rulle­ stoler er inngått for de to kommende årene, med mulighet for forlengelse i ytterligere to år. Det betyr at det i hovedsak er disse stolene som vil bli utlånt til norske brukere.

Om du vil se mer om hvilke rullestoler som er på avtale, kan du gå inn på www.hjelpemiddeldatabasen.no.

STOR INTERESSE: Avdelingsdirektør Bente Kaldheim kunne glede seg over et godt fremmøte på minimessen hos NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. FOTO: JON ARNE FOSS, NAV

av de nye stolene som er på avtale vil være tilgjengelige.

Nytt eller gammelt Den forrige avtalen varte i fire år. ­Dermed har det oppstått et oppdemmet fornyelsesbehov på produktsiden. De fleste leverandører Handikapnytt har snakket med, forteller at de byr på helt nye produkter eller kraftig oppgraderte elektriske rullestoler selv om modell­ betegnelsene kan være de samme som ved forrige avtale.

Mange elektriske rullestoler blir byttet inn av ulike årsaker, og hjelpemiddel­ sentralene er forpliktet til å resirkulere brukte stoler. Hva med brukere som ønsker seg en ny stol, må de ta til takke med en brukt?

– For det første er de resirkulerte sto­ lene vi tilbyr, så gode som nye. Vi stiller ufravikelige kvalitetskrav. Men min oppfatning av brukernes ønsker, er fak­ tisk motsatt. Det er en del personer som ønsker å benytte samme stol som de

36

HANDIKAPNYTT 02/19

er vant til i stedet for å prøve noe nytt.

Resirkulerte stoler, som er ute av avta­ len, representerer her et godt alterna­tiv, mener Bente Kaldheim.

Dekker flere behov Med 60 ulike typer rullestoler og fire ulike drivaggregater er modell­utvalget omtrent på linje med foregående avtale, målt i antall. Men noen viktige endringer er det. Avtalen har også åpnet for tre nye leverandører: Eurovema ­Mobility, Hjelpemiddeleksperten og Øvrebø Rehabilitering. Totalt sett er 11 leverandører med på avtalen.

– Alle store leverandører av elektri­ske rullestoler som var med på den foregå­ ende avtalen, er med på den nye avtalen.

Avtalen varer til 14. mars 2021, men innebærer også en mulighet til forleng­ else i ytterligere to år, forklarer Christian Lupke, kontorsjef i Nav-­fagavdelingen, i en e-post til Handikapnytt.

Når det gjelder elektriske rullestoler med motorisert styring, er det kommet

flere nye rullestoler på avtale, og Lupke mener at det er innen denne typen rulle­ stoler produktutviklingen er størst.

– Mange brukere har behov for å frakte med seg elektrisk rullestol i bil. Det er nå to typer scootere på avtale, som er delbare, slik at de kan transporteres i en personbil. Videre er det inngått avtale på to rullestoler for begrenset utendørs bruk for personer med stor kropps­ størrelse eller høy brukervekt. I tillegg er det inngått avtale på en ny type driv­ aggregat, som man enkelt setter på foran på en manuell rullestol, legger han til.

Stort opplæringsbehov At det er så mange nye produkter i sorti­ mentet, betyr at det også er et stort behov for informasjon og opplæring. Hos Nav Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus har man valgt å gå offensivt ut. Interne og eksterne samarbeidspartnere var invitert til en minimesse i bilsenteret 27. mars.

– Utgangspunktet var at ergo- og ­fysioterapeutene i Oslo og Akershus

Motoriserte drivhjul

•

e-motion M25 kan leveres med friksjoneller tetraplegi drivring

•

Kraft/følsomhet kan enkelt justeres for å imøtekomme brukers behov

•

e-motion M25 snakker gjerne med brukers smarttelefon, og nyttige funksjoner slik som bakkestart assistanse, cruice control og økt hastighet kan enkelt bestilles

www.invacare.no Emotion_M25_Invacare_redaksjonell_versj2.indd 1

|

22 57 95 00

|

•

Motorene aktiveres ved berøring av drivringene - akkurat slik som på manuelle hjul

•

Vekt kun 7,8 kg pr. hjul inkl. batteri

•

Kan ettermonteres på de fleste manuelle rullestoler

norway@invacare.com 27.03.2019 15:10:52

TEMA: ELEKTRISKE RULLESTOLER

«Digital reparasjon»

NYHETER: Stor interesse for minimessen i regi av Nav Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus.

Hele 130 terapeuter avla messen et besøk denne dagen.

skulle få en samlet presentasjon av nyhetene og muligheter til å spørre leverandørene direkte om ting de lurer på. Arrangementet ble en suksess. Vi hadde rundt 130 fagpersoner inne, og det er vi godt fornøyde med, fremholder Bente Kaldheim ved hjelpemiddelsen­ tralen i Oslo og Akershus.

– Tilbakemeldingene fra tera­ peutene viser at de setter pris på denne typen samlinger, der man får oversikt over nyheter og kan få svar på eventuelle spørsmål i direkte kontakt med leverandøre­ ne, legger hun til.

Bli kjent med stolene Men det kommer mer. Til høsten arrangerer sentralen et kurs for terapeuter som ønsker å bli enda bedre kjent med de nye produkte­

38

HANDIKAPNYTT 02/19

ne. Blant annet vil de få opplæring i hvordan de kan gjøre små justerin­ ger på stolene for bedre tilpasning.

– Vi har rundt 40 teknikere på sentralen, så vi stiller med et bredt kompetansemiljø.

For brukerne i Oslo og Akershus har sentralen også et spesielt «tirsdagstilbud». Da kan bruker­ ne sammen med sin kommunale terapeut booke seg inn for en ut­ prøvning av de elektriske rullesto­ lene på egenhånd, og få en kyndig veiledning av erfarne rådgivere på hjelpemiddelsentralen.

– Ellers er de fleste stolene utstilt for gjennomsyn hele tiden, legger Kaldheim til.

Flere av leverandørene kommer også til å presentere de nye pro­ duktene på minimesser rundt om i landet.

Utviklingen av nye elektriske rullestoler ­stopper ikke ved mekaniske forbedringer. Vel så viktig i årene fremover blir utviklingen av ny programvare. Hos Permobil har man utviklet et system som skal bidra til ekstern diagnosti­ sering for raskere reparasjon Det forteller ettermarkedssjef Steinar Sæle i Permobil AS. – I dag er trådløs kommunikasjon en selv­ følge. Vi har derfor utviklet Permobil Connect, som består av appen My Permobil for brukeren og en flåtestyringsportal for serviceteknikere, forteller Sæle.

Med Permobil Connect kobles rullesto­ len trådløst opp mot en dataplattform på en måte som til nå ikke har vært mulig. Det gjør at teknikere kan få ekstern tilgang til rullestol-­dataene for å diagnostisere mulige problemer. Oppdaterte rullestoldetaljer, som batteristatus, feilkoder, setefunksjoner og andre strøm­verdier gir viktige data om rulle­ stolens tilstand. Lettforståelige feilkoder blir synlige for ­brukeren og teknikeren på samme tid, og viktige rullestoldata kan analyseres og diagnosti­seres for mulige feilkilder.

– Dette gir muligheter til å gjennomføre raskere reparasjoner og sikre optimal brukstid, forklarer Steinar Sæle – Alle Permobil M400HD, M5, F3 og F5VS levert etter 15. mars 2019 har en tilkoblings­ enhet med SIM-kort som overfører data. For å ivareta gjeldende personvernlovgivning, må brukere selv gi aksept for denne tilkoblingen, og systemet kan enkelt slås av og på, legger han til.

Krevende sikkerhet Nav fokuserer sterkt på produktsikkerhet.

Det kan være krevende, fordi det ikke alltid er slik at alle brukerbehov dekkes av standard ­produkter og tilbehør fra en produsent.

– I slike tilfeller må produsentenes CE-merke fjernes og den utførende part av spesialtilpas­ ningen overtar ansvaret for produktet. Seter med dynamiske funksjoner på elektriske rulle­ stoler må i de fleste tilfeller gjennom en slik prosess, forklarer daglig leder Jon Erik Jullum i Picomed Mobility AS. – Vår erfaring er at Nav har et sterkt fokus på denne problematikken, og at de ønsker at produsenten av hovedproduktet overtar produsent­ansvaret. For vår del har vi sam­ arbeidet med produsenten Neatech for å gi brukerne trygge, dynamiske funksjoner på rygg, sete, benstøtte og hodestøtte som ­standard tilbehør på EVO1 og EVO3, så dette lar seg løse, sier Jullum.

- Løsninger som fungerer

Mini Crosser modell X

Med justerbare støtdempere foran og bak er den uten sammenligning markedets mest komfortable el scooter.

Med stor motorkraft, mulighet for ekstra kjørelengde og unik regulerbar fjæring er denne scooteren spesielt konstruert for nordisk klima og geografi.

Gå inn på www.medema.no se alle varianter og muligheter i vårt nye El-scooter program.

For mer informasjon om våre elektriske rullestoler, kontakt oss på 67 06 49 00 eller www.medema.no

TEMA: ELEKTRISKE RULLESTOLER

Kommende salgssuksess?

Medema Minicrosser jr. er en ny modell. Minicrosseren med fire hjul er ranket som nr. 1 og 2 i postene 4 og 5.

SÅ MANGE STOLER Etter det Handikapnytt forstår, regner Nav med å levere følgende antall produkter hvert år med den nye rammeavtalen for elektriske rullestoler.

Tallene er basert på tidligere års erfaringer: Scootere: 2.200 El-rullestoler: 2.500 Drivaggregater: 1.200

Ny lillebror Invacare AS har sikret seg tre nr. 1-rankinger i firehjulsscootersegmentet på den nye Nav-avtalen. Orion Pro er ny, og lillebror til Comet Alpine, som har vært en salgsuksess siden den ble lansert for åtte år siden. Comet Alpine+ er for øvrig førstevalg i post 1, og den ble fornyet i fjor. – Ellers lanserer vi ny e-motion i løpet av kort tid. E-Motion M25 er en ny modell i serien. Her er det flere forbedringer, blant annet mindre vekt, mulighet for høyere fart, 26-tommers-­ hjul og app til smartelefon. Den er ikke på avtale med Nav foreløpig, forteller produktsjef Lars Spro i Invacare.

På avtale for første gang – Vi var heldige å få med Roltec-stolen på avtale i to poster, senterdrift og bilpos­ ten. Tidligere har vi jobbet med Roltec som forhandler for leverandøren Varodd, så vi kjenner produktet godt, oppsummer daglig leder Maren Øvrebø i Dram­ mensbedriften Øvrebø Rehabilitering.

Tilbake på avtalen Tøffe Raptor var kun tilgjengelig på dispensasjon under forrige avtaleperiode. Nå er den tilbake på avtale, rangert som nr. 3 i sin kategori.

– Dette er et produkt hjertet banker for hos alle oss i Sunrise Medical. Det varmer å se barnas glede når de fornøyd kjører rundt - til inter­ esserte blikk fra andre barn, sier Rune Molteberg hos leve­randøren.

40

HANDIKAPNYTT 02/19

Høye løft Daglig leder Mikael Moberg i Eurovema Mobility var på plass på Navs minimesse for nye el-rullestoler med nr.

2-rankede Flexmobil i6-stoler med elektrisk setefunksjon for innendørs bruk. Den leveres i versjoner både for barn og voksne. – Det som er unikt med stolen, som leveres med høy eller lav løftesylinder, er brukervekten på 150 kg, det smale chassiet på 57 cm og løftehøyden for å komme høyt eller lavt, forklarer han.

Mobility

EVO1 og EVO3 De komplette kombistolene for barn og små voksne

Picomed Mobility AS Østensjøveien 29 0661 Oslo, Norway

E-post: post@picomedmoblity.no Telefon: (+47) 900 70 663 www.picomedmobility.no

TEMA: ELEKTRISKE RULLESTOLER

MOT NY TOPPFART Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) har bedt Vegdirektoratet foreslå endringer i regelverket slik at det skal bli mulig. Temaet ble aktualisert av 15 år gamle Andreas Eikin fra Arendal, som startet en underskriftskampanje for å få til en endring i regelverket fra dagens maksfart på 10 kilometer i timen.

– Det er vanskelig å være med vennene mine ut og finne på noe når de sykler, sier Andreas Eikin til Handikapnytt.

Også når han skal lufte border collien Pi, kjent fra NRK-serien «Superhunde­ ne», trenger Eikin større fart.

– Jeg vil bidra til å gjøre hverdagen enklere for ham. Vi jobber for å få endringene på plass så snart som mulig, sier samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) til Handikapnytt.

Etter at samferdselsministeren fortalte Handikapnytt.no at han planlegger å øke fartsgrensen, har debatten gått på Facebook. Mange setter pris på øknin­ gen, men uttrykker bekymring både for sikkerheten til rullestolbrukerne og andre trafikanter.

Nav vurderer risikoen Også Nav er opptatt av den.

– Vi bør alltid gjøre en risikovurdering når vi låner ut rullestoler. Det vil si at vi må vurdere om personen kan kontrollere stolen og at de kjenner stolens begrens­ ninger, sier direktør Liv Welde Johansen hos Nav Hjelpemidler og tilrettelegging.

Nav vil vurdere ny opplæring til bru­ kerne som skal ha raskere rullestoler.

– Opplæring vil være et nødvendig tiltak for å unngå uhell, sier hun.

Dersom det foretas endringer i den, vil det sannsynligvis føre til tilpasninger i de produktene som leveres, fastslår hun.

Produsentene klare Høyere fart vil uansett føre til nye rulle­ stolmodeller.

– Det er ikke mulig bare å trekke ut en plombe, forteller Permobil-sjef Håkon Bertelsen.

Selv om 10 og 15 kilometer i timen ikke er høye hastigheter, er forskjellen stor prosentvis.

42

HANDIKAPNYTT 02/19

FOTO: PRIVAT

Snart kan du kjøre i 15 kilometer i timen med elektrisk rullestol i Norge.

Forvent deg ny opplæring og nye rullestolmodeller.

IVRER FOR 15 KM/T: Andreas Eikin, som startet underskriftskampanje. Her med hunden Pi, kjent fra NRK-serien «Superhundene».

– I stedet for å plombere stolene våre har vi valgt å ta det ut som dreiemo­ ment slik at vi har endt med enda ster­ kere og kraftigere produkter i Norge, FOR FART: forklarer han.

Samferdselsminister I Sverige gjør Jon Georg Dale (Frp). kombistolene i praksis 12 kilometer i timen. Bare én av modellene til Permobil, den lange og ekstra stabile X850, går i 15. I resten av Europa er det på samme måte, forteller Bertelsen.

Produsentene står klare når endringen kommer.

– Bransjen ser dette som en spennende utfordring fremover, og for brukerne vil det være fint og gi mer fleksibilitet og mobilitet, sier Håkon Bertelsen.

Og Andreas Eikin – han er glad for at det ser ut til at han får gjennomslag, og har ikke noe imot all oppmerksomheten han har fått.

– Det er jo helt greit! sier 15-åringen.

GEORG MATHISEN

Fortsatt promillerulling Det blir ikke nye promilleregler selv om rullestolene blir raskere. Økning i maksfarten endrer ikke at den som bruker rullestol, skal anses som gående i henhold til trafikkreglene, bekrefter Samferdselsdepartementet.

I 2016 fastslo Høyesterett at en Seg­ way måtte anses som «motorvogn» og omfattes av den samme paragrafen som gjelder promillekjøring med bil.

Senere er tolkningen endret etter at Segway-førerforsvarer advokat John Christian Elden tok opp saken med departementet.

–Det førte til at forskriften ble endret slik at det ikke lenger er straffbart å promillekjøre med Segway. Dermed er det heller ikke straffbart å promill­ ekjøre med rullestol, sier Elden til Handikapnytt.

Rammer ikke rammeavtalen Den varslede endringen av farts­ grensen for elektriske rullestoler får få konsekvenser for den nåværende rammeavtalen hos Nav, som nettopp er trådt i kraft for de neste to årene..

Det mener kilder Handikapnytt ar snakket med på leverandørsiden.

En nær samstemmig oppfatning er at den prosessen vil ta så lang tid at den ikke har relevans for de elek­ triske rullestolene på den nåværende avtalen, selv om den er inngått med basis i grensen på 10 kilometer i timen.

For mange modeller er også den særnorske begrensningen på 10 kilometer i timen en lokal tilpasning, som i så fall vil gjøre det enklere for internasjonale leverandører om den blir tilpasset Sverige og Danmark.

Puma 40 − fortsatt førstevalg i ny kontrakt Unik sete- og ryggløsning som gir optimal støtte og komfort Nå med gyro og lys som standard Tilpasset og godkjent for bruk i bil Enkel betjening og suveren kjørekomfort inne som ute

Nye hodestøtter, ledsagerstyringer og annet tilbehør. Ta kontakt for visning og opplæring!

RAPTOR - STERK, TØFF OG STABIL Raptor tar deg dit du vil!

Stabil og trygg med lavt tyngdepunkt. Utviklet for unges aktiviteter og behov.

www.SunriseMedical.no T: 66 96 38 00 E: post@sunrisemedical.no

HJELPEMIDLER

EN NY MÅTE Å BEVEGE SEG PÅ: Med mye mer kontroll over både svinging og bremsing er Spike mer enn en skikjelke. Det er på mange måter en ny aktivitet, demonstrerer Nicoline Bergh.

44

HANDIKAPNYTT 02/19

HJELPEMIDLER

SPIKE FÅR SVING PÅ PIGGINGEN Et ungt gründerteam har utviklet et helt nytt aktivitetshjelpemiddel som gir deg både fart og kontroll når du pigger på barmark.

TEKST OG FOTO IVAR KVISTUM

Det begynte med at tre maskin­ ingeniørstudenter ved NTNU i ­Trondheim fikk en oppgave i fanget: De skulle utvikle en ny løsning for elite-­ langrennspiggere som trengte et bedre produkt for barmarks­trening.

– Til nå har langrennspiggere satt rulleski under en vanlig skikjelke. Det er ingen god løsning. Ikke går det an å ­svinge, og ikke har du ordentlige brem­ ser, forklarer Bendik Fon, som sammen med medstudentene Andre Haig John­ sen og Mathias Thorkildsen Berg skulle løse problemet.

Det ene tok det andre. De tre maskin­ ingeniørstudentene gikk i kompaniskap med Nicoline Bergh og Solveig Christi­ ansen fra NTNUs entreprenørskole. Den opprinnelige studentoppgaven med å lage «rulleski for langrennspiggere» i eliteklassen ble for smal og trang.

Nå er «Spike» et ferdig, godkjent akti­ vitetshjelpemiddel som sikter seg inn på et langt bredere mosjonistmarked.

Sammen grunnla de fem gründerne selskapet Exero Technologies, som skal utvikle og markedsføre aktivitets­ hjelpemidler. Og de begynner med Spike.

Firmaet holder til i Forskningsparken ved Universitetet i Oslo sammen med flere andre oppstartsbedrifter som dri­ ver med helseteknologi og hjelpemidler.

En ny aktivitet – Vi begynte med å tenke toppidrett. Nå tenker vi bredde, sier Nicoline Bergh.

Spike er fortsatt en «skikjelke med hjul», men løsningen er langt mer ­raffinert og gjennomtenkt.

SKATEBOARD OG SKI: To helt ulike aktiviteter forenes i Spike. Styremekanismen er hentet fra skateboard.

Framdriften er som langrennspigging.

Styringsmekanismen på Spike gjør det mulig å svinge ved å legge seg over til siden i svingene. Dette bidrar til styring, samtidig som man skaper framdrift. Og skikkelige bremser gir deg både kontroll og sikkerhet. Store hjul og støtdempere gjør den også terrengvennlig.

– Til nå har håndsykkel eller pigging i rullestol vært alternativene for mange.

Nå introduserer vi en helt ny aktivitet, en ny måte å bevege seg på, forteller Nicoline Bergh.

Flere sittestillinger Eksemplaret som de viser til Handikap­ nytt, er en prototyp som er «95 prosent ferdig». Her sitter brukeren på knærne

for å få maksimal kraft i piggingen. Men ikke alle kan sitte slik, og Spike skal utvik­les videre med flere alternative sitte­stillinger, slik at langt flere kan bruke produktet.

For mange kan det oppleves uvant å skulle legge seg over i svingene for å svinge. Men motstanden kan stilles inn individuelt slik at det passer deg. Om du har ujevn vektfordeling eller er sterkere på den ene siden enn den andre, kan det også justeres for.

Med Spike er det mulig å forflytte seg i hastigheter på rundt 20 kilometer i timen på flatmark om du har teknikken og kondisjonen inne. Et eksemplar av hjelpemiddelet ble brukt under Wings

HANDIKAPNYTT 02/19

45

HJELPEMIDLER

Holder fint følge med samboeren på løpetur

HJELPEMIDDELGRÜNDERE: Nicoline Bergh og Bendik Fon viser fram Spike, et produkt som skal gjøre barmarkspigging langt enklere og tryggere enn før.

for Life-løpet i Stavanger og t­ ilbakela 25 kilometer med en snittfart på 15 ­kilo­meter i timen.

Boston og Beitostølen Siden Spike er et hjelpemiddel, har det vært nødvendig med omfattende dokumentasjon og testing for å få det ut på markedet, og ikke minst: gjøre det tilgjengelig gjennom Nav-systemet.

Både Nav hjelpemiddelsentral Trønde­ lag og Beitostølen Helsesportsenter har vært involvert i utviklingen underveis.

Et hundretall personer i målgruppen har så langt prøvd løsningen og gitt sine tilbakemeldinger.

Nå er CE-godkjenning på plass, og du kan søke om Spike som aktivitets­ hjelpemiddel gjennom hjelpemiddel­ sentralen.

– Det var en viktig milepæl for oss å ha fått fram et godkjent produkt. Vi har allerede hatt vårt første ordinære salg, sier Nicoline Bergh.

46

HANDIKAPNYTT 02/19

Gründerne bak Spike håper at produk­ tet kan treffe internasjonalt også. Bendik Fon hadde det med til USA og viste det fram i Boston. Der vakte det oppsikt.

– Mange var nysgjerrige og interessert.

Folk stoppet opp og ville vite hva dette for noe. Jeg fikk mange gode tilbake­ meldinger, forteller han.

Aktivitetsappell Ingen av de fem bak Exero Technologies er selv rullestolbrukere eller har personlige erfaringer med målgruppa for Spike. Men de har ingen problemer med motiva­ sjonen for å gå inn i hjelpemiddel­bransjen.

– Spike er et produkt som appellerer til dem som allerede er aktive, men også dem som ønsker å bli det. Vi har selv stor glede av trening, og da er det motiverende å kunne legge til rette for aktivitet også for andre. Dessuten er det mange som har sagt at du trenger ikke ha en funksjons­ nedsettelse for å bruke en ­Spike, sier Bendik Fon og Nicoline Bergh.

– Jeg er imponert over bruker­ vennligheten og framkomme­ ligheten med Spike. Nå kan jeg uten problemer følge med når samboeren min tar en løpetur.

Det sier Even Aas (31) fra Selbu i Trøndelag. Han fikk sitt første møte med en prototyp til det som skulle bli Spike allerede for halvannet år siden på Beitostølen.

Siden har han bidratt i utprøving og utvikling av produktet.

– Jeg har gitt innspill både når det gjelder brukervennlighet og komfort, sier han.

Nå har han endelig fått sitt første eksem­plar av det ferdige produktet, og han er storfornøyd.

Det samme kunne han ikke si om den tradisjonelle pigge­kjelken han hadde fått fra Nav. – Da jeg monterte rulleski under den, kunne jeg ikke svinge. Jeg måtte bruke mye unødige krefter på å manøvrere den. Det ble ikke mange turer på sommerf­øre med den, forteller Even Aas. Styringssystemet på Spike gir en helt annen opplevelse. De store hjulene og fjæringssystemet gjør det dessuten mulig å bruke den på grusveier og dårlig asfalt, noe det er mye av i Selbu.

Even Aas er en ivrig mosjonist i langrennssporet. Endelig har han et aktivi­tetshjelpemiddel som gjør det mulig å holde formen ved like også i sommerhalvåret.

Og det går fort.

– Jeg kan fint holde 20 kilom­ eter i timen på flata. Og jeg har nok vært oppe i 50–60 kilometer i timen. Til å begynne med kan det oppleves litt skummelt, men når du har vendt deg til teknikken med å legge deg over i svingene, går det helt fint, forteller piggeren fra Selbu.

UT PÅ TUR med Christianiabike kassesykkel

Elektrisk transportsykkel laget for rullestoler. Stolen kan enkelt trilles av og på, og under sykling spennes stolen fast med en sele. Det er også mulig å sette inn benk til to barn.

I 1994 så sykkelen dagens lys i København. Den er produsert av kjente og seriøse Christianiabikes. I Norge brukes sykkelen av familier og det offentlige, og passer til barn og voksne med behov for rullestol. __God tur!

__Enkel påstigning __Trygg og stabil __Ekte turglede

God tur

Kontakt oss for mer info: halvard@sykkelsentralen.no. eller mobil 900 93 531. sykkelsentralen.no.

NYE HJELPEMIDLER BJØRN KOLLERUD Journalist

HENDENE FRI TIL Å LEKE Hibbot er et personlig stå- og gåtrenings­ hjelpemiddel som gir barn med fysiske funksjonsnedsettelser mulighet til å utvile grovmotorisk kapasitet og evne til å gå, samtidig som de har hendene fri til å delta i lek. Hibbot stabiliserer bekkenet og overkroppen med akkurat nok støtte tilpasset hvert enkelt barn. Hjelpemiddelet stimulerer aktivitet i hofteekstensorer og frememr postural kontroll og balanse. Leverandøren er norske Made for Movement

Klarere tale Maxi Pro TV, telefon- og samtaleforsterker hjelper deg til å delta uhindret i omgang med dine nære og kjære. Den løfter frem ordene slik at du hører dem klart og tydelig, så du ikke behøver å anstrenge deg så mye for å høre. Maxi Pro kan også kobles til TV-en, eller benyttes til å forsterke lyden i mobiltelefonen din. Produktet er til salgs direkte i Bardums nettbutikk.

Enkelt på tur Panthera Norge tilbyr en smart krykkeholder for rullestoler. Den består av to deler som kan festes enkelt på krykken. Den øvre delen hektes på ryggbøylen og den nedre med en magnet på rammerøret. Krykken er enkel, den sitter stødig fast, og holderen gir ikke ekstra vekt til rullestolen.

KOMFORTABEL NEDBREMSING

STABIL OG ALLSIDIG

Gekko drivring er laget av sort aluminium og har en silikonstrimmel integrert i profilen. Dette skal gi et godt grep, og man kan bremse ned på undersiden uten å brenne fingrene, selv når det går nedover. Spesielt egnet for rullestolbrukere med full håndfunksjon, og/eller begrenset håndstyrke. Leverandør er Panthera Norge.

48

HANDIKAPNYTT 02/19

Terrengvognen Kangoo fra Bardum er en solid terreng- og sykkelvogn i ett. Den skal egne seg like godt på asfalt i byen, som på grusveier i skog og mark. Med svinghjul som tilbehør fungerer den i butikken også. Kangoos demper justeres etter brukerens vekt. Vognens tyngdepunkt befinner seg i midten, noe som skal gjøre den ekstra stabil. Den kan også leveres med hjelpemotor, noe som kan være avgjørende for at mange skal klare å komme seg ut på tur sammen.

- Vi kommer gjerne på et uforpliktende hjemmebesøk -Vi er BPA godkjent i en rekke kommuner - Har du BPA spørsmål du lurer på, ikke nøl med å ta kontakt - VI hjelper deg med BPA søknaden!

UT SYN

ENDELIG SKOLEGANG! Skolegang er langt fra noen selvfølge for funksjonshemmede barn på Zanzibar.

Men nå blir det bedre, om Handikapforbundet lykkes med sitt nye prosjekt.

TEKST BRITT KNUTSDATTER ARNHØY FOTO ELISE BJÅSTAD, NHF

50

HANDIKAPNYTT 02/19

UT SYN

SKAL FÅ SKOLEGANG: Bare 2,5 prosent av barna med nedsatt funksjonsevne har tilgang på hjelpemidler, og mange går ikke på skole.

Det vil NHF bidra til å endre.

nedsatt funksjonsevne har tilgang på hjelpemidler.

For å lykkes, begynner NHF arbeidet på lokalplan. Samtidig jobbes det med å påvirke myndighetene på alle nivåer og alle områder i samfunnet for å skape en holdningsendring.

– Funksjonshemmede på Zanzibar har lite kontakt med andre, og som funksjonshemmet kan du for eksempel bli sendt et annet sted enn til vanlig hel­ setjeneste når du trenger hjelp, forklarer Elise Bjåstad.

N

år Norges Handikapforbund (NHF) nå starter opp et pro­ sjekt for funksjonshemmede på øya, er målet klart: Funk­ sjonshemmede skal bli regnet med, de skal få like muligheter som alle andre og dermed et bedre liv.

– Fokuset i første omgang er på tidlig innsats og inkluderende utdanning, forteller bistandsrådgiver Elise Bjåstad i NHFs internasjonale avdeling.

Arbeid på lokalplan Det bor 1,6 millioner mennesker på Zan­ zibar, en øygruppe utenfor Øst-Afrika og en autonom del av Tanzania. Drøyt 30 prosent lever under fattigdomsgren­ sen, og arbeidsledigheten blant unge er på 21 prosent. Verdens helseorgani­ sasjon (WHO) anslår at mellom 10 og 15 prosent har funksjonsnedsettelser, altså et sted mellom 160 000 og 240 000 personer. Kun 2,5 prosent av barna med

Lærer opp frivillige En slik struktur kan eksempelvis være den nylig opprettede Disability Shehia Committee, en komité på kommu­ nenivå som Department of Disability Affairs (departementet for funksjons­ hemmedes saker), prøver ut nå. NHF samarbeider med dette departementet.

Komiteen har som uttalt mandat at de skal få oversikt over alle med funksjons­ hemning og sette i gang tiltak for og med funksjonshemmede i sitt område.

– Gjennom komiteen får frivillige opplæ­ ring i hvordan de kan identifisere perso­ ner med nedsatt funksjonsevne i lokal­ samfunnet og sette dem i kontakt med eksisterende tjenester, forklarer Bjåstad.

Finnes det for eksempel en spare- og lånegruppe i området, kan de frivillige tilrettelegge for at funksjonshemmede blir inkludert. Det samme gjelder skole.

Frivillige finner barn som ikke går på skole og jobber for å sikre at skolen tar kontakt med disse barna og gjør det fysisk mulig for dem å gå der. Samtidig jobber de med å bygge ned negative holdninger hos foreldre, skoleadminis­ trasjon, lærere og elever.

Tenker helhet og samspill Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) har i mange år tidligere job­

HANDIKAPNYTT 02/19

51

UT SYN

NY FRAMTID: Norsk forbund for utviklingshemmede har i mange år arbeidet med inkluderende utdanning på Zanzibar. Nå tar et NHF-ledet prosjekt opp tråden.

bet med inkluderende utdanning på Zanzibar, og i 2015 gjorde NHF og NFU en forstudie på om arbeidsmetoden lokalbasert inkluderende utvikling kunne fungere på øya. Konklusjonen var at forholdene for denne typen bistand var gunstige og at det særlig var stort behov for å styrke tidlig innsats for å gi barn med nedsatt funksjonsevne en god start. Nå er NHF i gang med lokalbasert inkluderende utvikling (CBID), med et særlig fokus på early childhood develop­ ment (utvikling i tidlig barndom) og inkluderende utdanning.

– Dette er en videreutvikling av en metode kalt lokalbasert rehabilitering (CBR), som hadde et mer entydig helse­ fokus. Nå har helhetstanken tatt over.

Det vil si at vi i alle våre programland jobber med alle sektorer og med særlig fokus på utdanning, levebrød, sosial in­ kludering og helse. I tillegg jobber vi med myndiggjøring, som blant annet dreier seg om at funksjonshemmedes egen stemme skal fram. Dette er en helhetlig modell som skal sikre at alle spiller på lag, forklarer bistandsrådgiveren.

52

HANDIKAPNYTT 02/19

Ressurser og erfaring Selv om Zanzibar har gunstige forhold for CBID, er strukturene fremdeles svake. I 2014 ble det etablert en paraply­ organisasjon for funksjonshemmedes organisasjoner, og NHF ønsker å bidra til at denne blir en sterk stemme på Zanzibar, men ifølge Bjåstad er det fortsatt en vei å gå før den fungerer godt.

Dermed har NHF alliert seg med den ikke-statlige, lokale aktøren Madrasa Early Childhood Program – Zanzibar, som fungerer som en midlertidig, lokal koordinator av programmet.

– De har økonomi og kompetanse, og vi sikrer dermed at ressursene våre for­ valtes best mulig, påpeker Elise Bjåstad.

NHF har mange års erfaring fra bistandsarbeid i ulike land, og trekker veksler på tidligere erfaringer og gode ressurspersoner. En NHF-konsulent som tidligere har tilrettelagt for utvikling av nasjonale kurspakker på lokalbasert inkluderende utvikling i Malawi og Zambia, gjør nå det samme på Zanzibar.

Budsjettet for 2019 er på 3 millioner kroner, og det jobbes nå med søknad til Norad for perioden 2020-2024.

SKOLEGANG: Barn på en av de såkalte modellskolene der inkluderende utdanning prøves ut.

MENINGER

Har NHF skylapper?

Lørdag 30. mars arrangerte Palestina­komiteen en marke­ ring foran Stortinget i anledning ettårs­markeringen for «Great Return March» på Gaza­stripen.

Ifølge Palestinakomiteen var Norges ­Handikapforbund blant 51 organisa­sjoner som ga sin tilslut­ ning til eller demonstrerte til støtte for voldelige angrep mot Israel.

Jeg utfordrer NHF til å lage til et demonstrasjonstog mot Hamas.

Da jeg så dette var det like før jeg meldte meg ut på flekken etter nesten 40 års medlemskap! Var det noen som trodde at NHF var ­politisk nøytrale? Har NHF sky­ lapper og ser bare den ene parten i denne konflikten?

Jeg utfordrer NHF til å lage til et demonstrasjonstog mot Hamas.

Israelske myndigheter har samlet noen tall for angrep som har kommet fra Gaza-stripen (som Hamas kon­ trollerer) det siste året: 1233 raketter og granater, 600 brannbomber, 94 veibomber, 18 skyteangrep og 1963 ildspåsettelser som har brannskadet 35 kvadratkilometer i Israel.

ROLF REINERTSEN

Utmelding i protest Jeg ble dypt skuffet da jeg ble gjort oppmerksom på at NHF er med og støtter palestina­arabernes «returak­ sjon» ved grensene til Gaza i Israel.

Gjennom flere år, siden min innmel­ ding, har jeg lest vårt medlems­blad uten å observere aktivitet, agenda eller rapporter fra slik virksomhet.

Hvorfor? Finnes det noen agenda?

Hvor ligger opptakten til at slik virk­ somhet skal gjennomføres?

Er mitt medlemskap til fri bruk for en hvilken som helst fri tolkning av enkelte i administrasjonens interessefelt? I utgangspunktet er jeg av den oppfatning at NHF skal ha fokus på mennesker med spesielle behov for at de skal kunne fun­ gere på en tilnærmet «normal» måte!

NHF sammen med, bl.a. Redd Barna, Norsk Folkehjelp, KFUK-KFUM Global, Kirkens Nødhjelp, Palestinakomiteen og norske LO støtter en terrororgani­ sasjon. Faktisk flere, ved å demonisere og delegitimere en lovlig opprettet stat i Midtøsten.

Det politiske partiet Hamas som i dag er en militant organisasjon, har i sin grunnlov at jødene skal drepes, utryddes, kastes i havet. Dette kan leses på nettet. NHF er faktisk med på å fordømme en suveren stats nasjonale forsvarbare grenser. Det som tilsynela­ tende foregår her, er at NHF mener at mellom fem og sju millioner muslimer skal få oversvømme og utradere et helt samfunn, møysommelig opparbeidet over 3500 år.

Det som tilsyne­ latende foregår her, er at NHF mener at mellom fem og sju millioner muslimer skal få oversvømme og utradere et helt samfunn.

Her beveger altså herværende for­ bund seg regelrett i grenseland for hva som er politisk akseptabelt, nærmest populistisk, når de i virkeligheten burde fokusere på omsorg og opprettelse! Det­ te vil jeg ikke være med på! Det er helt imot mine prinsipper å støtte denne form for aktiviteter.

Det kan også være interessant å nevne at jeg tidligere har bedt om hjelp i en førerkortsak, som i mine øyne kunne være av allmenn interesse, hvor jeg leverte flere dokumenter om dette til mitt lokallag. Lang tid gikk uten at noe skjedde, så jeg purret og fikk vite at dessverre var dokumentene rotet bort, forsvunnet. Saken ble løst ved å svare meg at det ikke var kapasitet i NHF til å behandle min sak! Men tid og kapasitet til å agitere i politiske og betente saker i Midtøsten går bra!

Derfor melder jeg meg ut av dette forbund med øyeblikkelig virkning.

ERIK E. JOHANSEN Askim Kopi til mitt lokallag, Norges handikapforbund og redaksjonen i Handikapnytt som leserbrev.

Derfor støttet NHF Palestinakomiteens aksjon ILLUSTRASJON: COLOURBOX

N

orges Handikapforbund har, sammen med den svenske or­ ganisasjonen Diakonia, jobbet med bistand på Vestbredden, i Gaza og noe i Øst-Jerusalem i over 25 år. Funk­ sjonshemmede er blant de aller mest utsatte og vanskeligstilte i konfliktom­ råder som Palestina. Gjennom årenes løp har vi bidratt til at mange funksjons­ hemmede der har fått et bedre liv.

Som medlem i Fellesutvalget for Pales­ tina (FUP), var det naturlig for oss å slutte oss til markeringen 30. mars, for å vise vår støtte til funksjonshemmede i Palestina.

Vi er en partipolitisk nøytral organisa­ sjon, men bevisst vår politiske rolle og vi

STRIDSTEMA: Handikapforbundets støtte til en propalestinsk demonstrasjon vekker reaksjoner. Bildet viser det palestinske flagget.

kjemper mot urett og brudd på mennes­ kerettigheter generelt og for mennesker med funksjonsnedsettelser spesielt, både i Norge og internasjonalt.

Markeringen handlet om at det er 70+1 år siden palestinere ble drevet ut av sine hjem. Den satte søkelyset på at palestinere må få sine menneskerettigheter oppfylt og at Israel må følge folkeretten og avslut­ te okkupasjonen. Væpnede konflikter og opprør påvirker sivilbefolkningen i Palestina sterkt, og kvinner, barn og funk­ sjonshemmede er aller mest utsatt. Med reduserte muligheter til å flykte, er funk­ sjonshemmede utsatt for å bli skadet og i verste fall drept, samtidig som de også har begrensede muligheter til å få medisinsk assistanse når det trengs.

ARNE LEIN Forbundsleder i Norges Handikapforbund

HANDIKAPNYTT 02/19

53

FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET ARNE LEIN Forbundsleder i NHF

Sammen for målet om likestilling FN-komiteens merknader til norske myndigheter må tas på alvor.

D

et er seks år siden Norge ratifi­ serte FN konvensjonen for men­ nesker med nedsatt funksjon­ sevne. Et særdeles viktig skritt ble tatt for å sikre likestilling og menneskerettigheter for oss. Konvensjonen omhandler alle livsområder og er et grunnleggende element for hvilken retning samfunnsut­ viklingen og politikk utviklingen skal ta.

25. og 26. mars var Norge innkalt til en komité hvor medlemmene er valgt ut av partene i FN for å legge fram sin statusrapport om politikken for person­ er med nedsatt funksjonsevne. Samtidig la sivilsamfunnet fram sin rapport om hvordan vi opplever at politikken er ut­ formet. Det grunnleggende spørsmålet er om norsk politikk samstemmer med tanken om at personer med nedsatt funksjonsevne likestilles som andre borgere i samfunnet.

Det er nok ikke overraskende for noen at avstanden mellom regjeringens rap­ port til FN-komiteen er ganske anner­ ledes enn sivilsamfunnsrapporten.

I rapporten til sivilsamfunnet pekes det på drøyt 170 ulike avvik mellom praksis og tanken om likestilling. Den konkluderer med at det er lang vei fram, og setter opp tre anbefalinger for å få politikk og praksis til å samstemme med det som er vedtatt gjennom rati­ fiseringen. Anbefalingene som 123 ulike organisasjoner av og for funksjonsh­ emmede er enige om er:

• Anerkjenne funksjonshemmede som • •

54

likestilte borgere, med et fullstendig sett av rettigheter og plikter.

Implementere FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter i norsk lov.

Avskaffe alle lover som diskriminerer funksjonshemmede, og slik sørge for å sikre retten til selvbestemmelse og muligheten til å få støtte til å utøve rettslig handleevne.

HANDIKAPNYTT 02/19

RETTIGHETER: Funksjonshemmede må anerkjennes som likestilte borgere og all diskriminering må opphøre.

Det krever FN, og det krever NHF. ILLUSTRASJON: COLOURBOX

Det er gledelig at funksjonshemmedes organisasjoner nå står skulder ved skulder. Entydige krav til myndig­hetene om veien videre er helt avgjørende for å nå målet vi har satt oss. Vi krever likestilling som det bærende premiss for politikkutformingen i tiden framover.

Dette kravet har klare konsekvenser for arbeidslivspolitikken, boligpolitikken, samferdselspolitikken og alle de andre politikkområdene som vi er opptatt av hver eneste dag.

Samtidig arbeider nå departementene med innholdet i en handlingsplan for personer med nedsatt funksjonsevne.

Den skal bygge på strategien for like­ stilling som regjeringen har utarbeidet.

Vi har ett ufravikelig krav til handlings­ planen: Tiltak og politikk som iverk­ settes må ha som grunnlag at personer med nedsatt funksjonsevne er borgere i samfunnet på lik linje med andre, og handlingene må underbygge dette per­ spektivet nasjonalt og lokalt.

FN-komiteens merknader til norske myndigheter må tas på alvor. Det er alltid nyttig når andre ser oss utenfra.

NHF forventer selvfølgelig at norske myndigheter lytter og lærer fra det som er komiteens anmerkninger til Norge.

Merknadene kan gi et felles utgangs­ punkt for å oppnå målsetningen om at alle innbyggere i Norge skal behandles som likeverdige innbyggere.

SAFOS SIDE VIGDIS ENDAL Daglig leder i Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner

Skoleerfaring søkes

S

afo skal lage et kurs for foreldre som har skolebarn med funksjonsnedsettelse.

Kom med innspill, enten du selv har erfaring som elev eller er forelder.

Norge har forpliktet seg på å gi alle elever med funksjonsnedsettelse god opplæring. FN-­ konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) og FNs bærekraftsmål med prinsippet leave no one behind er viktige også for norske elever med funksjonsnedsettelse. Norge har et regelverk som gir elevene rettigheter.

Praksis er vanskeligere. Mange opplever store utfordringer i hverdagen, og forsknings­rapporter forteller om at mange barn som trenger spesial­ undervisning får hjelp for seint og at det man­ gler fagkompetanse til den enkelte elev. Mange skoler er utilgjengelige, og samarbeidet på tvers av sektorer synes krevende å få til.

Retten til opplæring gjelder alle, ingen barn er unntatt. Safo-organisasjonene har ikke svaret på alt, men ønsker å lage et kurs for foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne slik at det kan bli enklere å navigere i jungelen av lover og rettigheter, og vi vil vise eksempler på god inkludering. En god nyhet er også at Funksjons­ hemmedes fellesorganisasjon (FFO) har laget brosjyren «Skolestart», som gir en oversikt over rettigheter i grunnskolen for funksjons­ hemmede barn og deres foreldre.

Kurset Safo skal lage er i støpeskjeen, og vi ­ønsker innspill fra nye og erfarne foreldre om viktige spørsmål som bør bli lettere å finne svar på. Vi vil gjerne ha innspill fra deg som har erfa­ ring som elev med funksjonsnedsettelse også.

Det kan gjelde spesialundervisning, alternativ og supplerende kommunikasjon, hjelpemid­ ler eller andre områder. Hva er det viktig at organisa­sjonene bidrar med til foreldre med barn som har funksjonsnedsettelse i skolen? Og hvordan kan kurset være for å bidra best mulig?

Send innspill til post@safo.no.

Retten til opplæring gjelder alle, ingen barn er unntatt.

Guro Fjellanger er død Tidligere miljøvernminister Guro Fjellanger (55) ble den første statsråd i Norge med en synlig funksjonsnedsettelse.

16. april døde den markante Venstre-politikeren.

Guro Fjellanger ble miljø­ vernminister i Kjell Magne PIONER: Guro Fjellanger døde 16. april. ­Bondeviks første regjering FOTO: FOTO: ERIK JOHANSEN/NTB SCANPIX og var med på å forhand­ le Kyoto-­avtalen fram til signering, noe hun selv gjorde på vegne av ­Norge i 1999. Året etter gikk regjeringen av som følge av gasskraft­saken, da flertallet på Stortinget ville endre forurensnings­loven og bygge gasskraftverk uten CO2-rensing.

Fjellanger ble født i Bergen, men vokste opp på Stokmarknes i Vesterålen. Hun var leder i Unge Venstre mellom 1986 og 1988 og generalsekretær i Nei til EF fra 1990 til 1995.

Fjellanger ble født med ryggmargsbrokk. Hun brukte d ­ erfor krykker deler av livet og måtte etter hvert bruke rullestol.

Forbundsleder Arne Lein i Norges Handikapforbund betegner henne som en pioner og som et forbilde for mange.

– Så langt jeg kjenner til, var hun den første statsråd med en ­synlig funksjonsnedsettelse. Det gjorde henne til en barrierebryter og et forbilde som viste at politikken skulle være for alle, sier Lein.

Også Venstre-leder Trine Skei Grande poengterer at Fjellanger var første statsråd med en slik funksjonsnedsettelse: – Hun var et sterkt menneske som brøt mange barrierer, NTB OG IVAR KVISTUM sier Grande.

POLIORAMMEDE Elise og Ole Gotaas’ fond for poliomyelittrammede kan etter søknad gi individuell støtte med inntil kr. 15.000,- til økt livskvalitet, tilrettelegging, hjelpemidler, rekonvalesens m.v.

Søknadsfrist 16.05.2019.

Tildeling skjer ultimo juni.

Det benyttes ikke særskilt søknadsskjema.

Søknad må inneholde: • Opplysninger om hva det søkes støtte til • Utskrift av husstandens siste ligning (er) • Nye søkere må også vedlegge legeattest • Telefonnummer og kontonummer til bruk ved eventuell tildeling Søknad sendes til: Elise og Ole Gotaas’ fond v/advokat Tom Stavnes Tullins gt. 6 0166 Oslo

e-post: anne-lise.hoffmann@stavnes.no

HANDIKAPNYTT 02/19

55

OPPDATERT

En ny informasjonsfilm skal spre kunnskap om hvordan det er å bli eldre med cerebral parese (CP).

Filmen skal lages i løpet av året og etter planen være ferdig til å vises i januar 2020, heter det i en nyhets­ melding fra Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse.

– Det er gjort lite kartlegging og forskning om situa­ sjonen til eldre personer med CP. Kanskje vil filmen være med på å synliggjøre en gruppe som til nå har fått svært liten oppmerksomhet, sier prosjektleder Magnhild Nicolaisen, ifølge nyhetsmeldingen.

Filmen skal være tilgjengelig på nettsidene til Aldring og helse, hos CP-foreningen og i sosiale ­medier. Å eldes med CP kan gi senfølger som ­kroniske smerter, stivhet, trøtthet og utmattelse, dårligere gangfunksjon og ubalanse, ifølge Aldring og helse.

FOTO: IVAR KVISTUM

6 krav

Påkjørt av sparkesykler

Norges Blindeforbund krever tiltak etter at flere blinde og svaksynte er blitt påkjørt av elektriske sparkesykler Oslo, særlig bakfra.

– Dette er lydløse kjøretøy og de er vanskelige å legge merke til, sier forbundsleder Unn Ljøner Hagen til Radio Norge.

Det er ventet at flere tusen slike kjøretøy vil bli å se i Oslos gater de neste månedene.

– Problemet er at det i Oslo er spesielt trange forhold på mange fortau.

VOI er ett av selskapene som opererer med utleie av elektriske sparkesykler i Oslo. Selskapets Norden-sjef Eric André uttaler at de er i gang med å se på tiltak, i samarbeid med blant andre Blindeforbundet. (NTB)

Rettelse

Fellesorganisasjonen, Norsk Forbund for Utviklingshemmede og Stiftelsen SOR har sammen lansert seks krav som skal bidra til å styrke rettighetene til men­ nesker med utviklingshemning.

Her er kravlista: 1: Alle skal ha rett til å velge eget hjem.

2: Vergemålsloven må endres til lov om beslutningsstøtte.

3: Rettighetskoordinator for per­ soner med utviklingshemning og deres familier må på plass.

4: Flere personer med utviklings­hemning må anset­ tes i ordinært arbeidsliv.

5: Det må lovfestes at det skal være vernepleiere i kommunale helse- og omsorgstjenester.

6: Alle barn og unge må få ­undervisning av god kvalitet.

I forrige utgave av Handikapnytt skrev vi dessverre feil navn på forfatteren av leserinnlegget «Tiden går – uten sko». Hans riktige navn er Eyvind Kvaale.

Handikapnytt beklager feilen.

56

HANDIKAPNYTT 02/19

ILLUSTRASJON: COLOURBOX

ILLUSTRASJONSFOTO: COLOURBOX

Å bli eldre med CP

FULL ELLER FUNKIS? Funksjonshemmedes Fellesorganisa­ sjon (FFO) i Rogaland har hatt møte med dørvakter, vektere og innehavere av utesteder i Stavanger for å lære dem å se forskjellen på funksjonshemmede og fulle gjester.

Det skriver nettavisen Byas.no.

På møtet deltok over 60 ­personer fra bransjen. Bakgrunnen er at dørvakter ved flere tilfeller har nektet folk adgang til utesteder fordi de mente de var beruset. I virkeligheten har det dreid seg om ulike funksjons­ nedsettelser som gir symptomer som dørvaktene har misforstått.

FFO Rogaland opplyser at det ­hender ofte at folk med autisme, MS, CP og andre diagnoser nektes adgang eller kastes ut.

PU SLE

Barnekryssord

Sudoku

6 3 5 2 1 9 7

6

5

8

4 1 6 2

4 2 3 9 5

7 5

8 1

Se løsninger på neste side.

Ferieperlen Solgården i Spania LEDSAGERFOND

• • • • • • • • • • • •

Tryllekunstner Utflukter Underholdning Tennis Treningsrom Kampsport Yoga Fritidspark Sansehage Basseng Barnebasseng Tilpasset rullestolbrukere

En vellykket ferie handler om alle de små tingene som gjør at store og små koser seg sammen.

SOMMERFERIE 2019 25.06 2 uker 09.07 2 uker 23.07 2 uker Pris:

Reisende til Solgården kan søke om midler fra fondet. Fondets formål er å bidra med økonomisk støtte til funksjonshemmede som må ha med seg ledsager på reisen.

For søknadskriterier se solgarden.no.

fra Stavanger fra Oslo via Stavanger Utsolgt! fra Oslo

Voksne fra 15 år fra kr 11.595,Barn 2-14 år fra kr 6.995,Under 2 år gratis

Familierabatt: 50% rabatt av barnepris fra 3. barn i samme kjernefamilie.

Prisen inkluderer flyreise, transport til og fra flyplassen i Alicante, opphold, frokost og middag alle dager.

For mer informasjon og bestilling: solgarden.no Tlf 24 14 66 60 (man - fre kl. 08.30 - 21.00)

Følg oss på

HANDIKAPNYTT 02/19

57

KRYSS ORD

Løsning i Handikapnytt 01/19: FREDERICK BRUKER LOVEN SOM PISK OG GULROT Vinneren er: Kjell Lia Jonas Lies gate 5 3683 Notodden Han mottar 25 VinnVinn-lodd i posten.

Vi gratulerer!

Løsning, sudoku side 57:

6 3 2 7 4 8 5 1 9

2 1 3 5 6 4 9 7 8

5 8 7 3 1 9 4 2 6

9 6 4 2 8 7 1 3 5

8 4 1 6 2 5 7 9 3

3 2 9 8 7 1 6 5 4

7 5 6 4 9 3 2 8 1 NAVN: ADRESSE:

58

HANDIKAPNYTT 02/19

Sendes til: HANDIKAPNYTT PB. 9217 Grønland, 0134 Oslo E-post: handikapnytt@nhf.no Merk konvolutten: Kryssord 02-19 Frist: 27. 05. 2019

1 7 8 9 5 6 3 4 2

LØSNINGSORD:

4 9 5 1 3 2 8 6 7

Løsning, barnekryssord side 57:

OPPDATERT

3100

Hjelp i nød?

(NTB)

Fikk voldsalarm

FOTO: COLOURBOX

Bare tre av ti fergeansatte mener at funksjonshemmede kan regne med å få hjelp dersom passasjerene må evakueres. Det kommer fram i en rapport utar­ beidet av Safetec på oppdrag for Norsk Sjøoffisersforbund, Sjømannsforbundet og LO. Rapporten konkluderer med at det er for dårlige krav til bemanning og sikkerhet på norske ferger. Administrerende direktør Frode Sund i NHO Sjøfart avviser at fergebemanningen er uforsvarlig.

– Det er trykt å være fergepassasjer, både for dem som er raske til beins og dem som trenger assistanse, sier han til Handikapnytt. Sund påpeker at rede­ riene forholder seg seriøst til strenge sikkerhetskrav, men understreker at de tar rapporten på alvor.

flere får sosialhjelp med strengere AAP-regler, ifølge en kronikk skrevet av Navs statistikksjef Ulf Andersen. Beregningen er basert på foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå, og Nav vil gjøre mer dyptgående analyser av effekten av AAP-innstrammingen i løpet av 2019.

FOTO: IVAR KVISTUM

Amir Hashani ble spyttet på og fortalt at funksjonshemmede som han ikke burde leve. Han anmeldte saken, men så skjedde det samme igjen. Også denne hendelsen ble anmeldt til hat­ krimgruppa på Manglerud politistas­ jon, og dagen etter fikk han voldsala­ rm. – Alarmen hjelper litt, men jeg føler meg fortsatt ikke trygg på å gå alene, sier Hashani til Handikapnytt.

Ut av Ap i protest Freddy de Ruiter, tidligere stortingspolitiker for Arbeiderpartiet, har meldt seg ut av partiet og inn i SV. En av grunnene er at Arbeiderpartiet ikke vil inkorporere FN-konvensjonen for ret­ tighetene til personer med nedsatt funksjon­ sevne (CRPD) i norsk menneskerettslovgivning.

– For meg er dette fullstendig uforståelig.

Arbeiderpartiet ville aldri akseptert noe slikt hvis det handlet om kvinners rettigheter eller barns rettigheter, sier Freddy de Ruiter til Handikapnytt.

Taxi-kritikk Regjeringen vil fjerne taket på drosjeløyvene i storbyene og legge til rette for en enerettsmodell i distriktene. Norges Handikapforbund er blant dem som protesterer mot lov­ forslaget og frykter det vil føre til at rullestol­brukere får et dårligere drosjetilbud.

«Vi anser det som svært sannsynlig at de foreslåtte ­endringene vil redusere antallet biler som kan frakte passa­ sjerer i rullestol», skriver NHF i en uttalelse til lovforslaget.

HANDIKAPNYTT 02/19

59

Returadresse Handikapnytt Postboks 9217 Grønland, 0134 Oslo

Jeg kan også sykle!

Opplevelse av frihet og selvstendighet som gir lykkerus.

AKT 26

For å gjøre veien til en ny sykkel kortest mulig, er det viktig å oppsøke fagpersoner som kjenner til de mulighetene som finnes. Individuell tilpasning av spesialsykler er helt vanlig for å få optimal glede av et aktivitetshjelpemiddel. Muligheten til å sykle på tur alene eller sammen med venner eller familie gir en stor og nesten ubeskrivelig følelse!

Sykkelen skal oppleves som stabil og trygg når du finner den rette sykkelen. Det er ikke uvanlig at mange må prøve flere sykler, men sykkelgleden er stor når vi kommer i mål sammen

ATA

Copilot 2

Comp

Gekko

Stønad til aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år.

Aktivitetshjelpemidler er hjelpemidler som er spesielt utviklet for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i aktivitet alene eller sammen andre.

(Kilde: regjeringen.no)