Handikapnytt 03/19

Slik skal Norge bli et reisemål for alle

Funkis-opprør i Arbeiderpartiet HANDIKAPNYTT 03/19 • 97. ÅRGANG

MYANMAR:

Rettigheter etter generalene På lufta med Empo-TV

TROSSET FORDOMMENE OG BLE MAMMA Nå vil Lena Iren Horie (28) samle funksjons­hemmede foreldre

INNHOLD HANDIKAPNYTT Magasin utgitt av Norges Handikapforbund

6 Satser på digitale ledsagerbevis

48 Lagde ballett av CP-spasmer

8 Framtidens reiseliv skal være for alle

52 Game of Thrones i et funkisperspektiv

16 Kuttet BPA-egenandel

53 Berre vent!

Ansvarlig redaktør: Ivar Kvistum handikapnytt@nhf.no

18 Handikap-politisk oppgjør med Ap

54 Vy valgte nytt navn foran likestilling

Journalist: Britt Knutsdatter Arnhøy britt@arnhoy.no

20 Amir utfordret Trine Skei Grande

56 Uholdbart om Palestinademonstrasjon

Abonnementansvarlig: Medlemsservice Telefon: 24 10 24 00 nhf@nhf.no

28 Empo-TV: Synlig med egen kanal

Besøksadresse: Schweigaardsgt 12 Grønland, Oslo Postadresse: Postboks 9217 Grønland, 0134 Oslo Telefon: 24 10 24 00 Manusfrist: Handikapnytt 04/19 har frist 15.08.2019 Abonnementspris: Kr. 300 pr. år Utkommer 6 ganger i året 97. årgang Annonseansvarlig: Robin Hasle Telefon: 99 33 60 20 robin@hasleconsult.no Grafisk produksjon: Panzerprint as Opplag: 15 589

22 Forening for funkis-foreldre

Alltid i Handikapnytt

34 Myanmar – nye muligheter etter militærregimet

4

40 Nytt liv i norske Balder 44 Rullatorer for et kresent eksportmarked 47 Tomt for penger til aktivitetshjelpemidler

Leder

Layout: Svovel AS

46 Nye hjelpemidler

ØMERKE ILJ T M

50 Forbundslederen har ordet 441

51 Safos side

739

57 Barnekryssord og sudoku 58 Kryssord

Medarbeidere i denne utgaven Journalister: Bjørnhild Fjeld, Bengt Sigvardsson, Bjørn Kollerud, Georg Mathisen og Stine Slettås Machlar Fotografer: Merete Haseth og Tore Fjeld Illustratører: Tora Marie Norberg og Tor Edvin Strøm Forsidefoto: Merete Haseth

Trykksak

Hold deg oppdatert på www.handikapnytt.no

Handikapnytt er som med­lem av Fagpressen ­for­pliktet på Redaktør­ plakaten og Vær varsom-­plakatens regler for god presseskikk.

Pressens Fag­lige Utvalg (PFU) er et klage­organ opp­nevnt av Norsk ­Presse­­­­forbund som be­handler klager mot mediene i ­presse­etiske spørsmål.

Overlegen kvalitet tilpasset ethvert behov.

De beste velger ofte det beste. Vito Tourer Pro er en ekte Mercedes-Benz med alt det innebærer av klasseledende sikkerhet og driftssikkerhet. Men Vito Tourer Pro er også flerbruksbil med masse plass, personbilkomfort og standardutstyr som gir deg fleksibilitet og luksuriøs skreddersøm på samme kompromissløse måte som vi har gjort siden vi oppfant bilen i 1886. Ønsker du drømmebilen levert innen rimelig tid, skal vi klare det også.

Forbruk blandet kjøring: 0,64 liter pr/mil. CO2-utslipp: 169 g/km. Importør: Bertel O. Steen AS. www.mercedes-benz.no

LEDER

Kappløp til pengesekken

D

et hender noen ganger at dere lesere kontakter redaksjonen med spørsmål om rettigheter, stønader og ordninger. Det er hyggelig å kunne være til hjelp de gangene vi klarer å gi et svar, men jeg må innrømme at jungelen av regler som velferdsordningene har gjemt seg i, er vanskelig å finne fram i for oss også.

For ikke lenge siden ble jeg oppringt av en godt voksen dame som hadde fått utlevert et treningshjelpemiddel fra Nav. Ergoterapeuten hennes mente at dette apparatet kunne være nyttig for å holde formen og funksjonen ved like, og det var kvinnen helt enig i. Hun så fram til å ta det i bruk.

Men var det virkelig riktig at hun skulle betale en egenandel på 4000 kroner?

Noe sånt hadde hun da aldri opplevd før med noe ­hjelpemiddel.

Dette var en av de få gangene jeg kunne svare på stående fot.

Når jeg var så sikker, var det fordi jeg nettopp hadde skrevet om den såkalte AKT26-ordningen. Altså: regelen som kom på plass i 2014 om at også voksne over 26 år kan få formidlet aktivitetshjelpemidler fra Nav – men mot en egenandel på 10 prosent av hjelpemiddelets verdi, maks 4000 kroner. Og bare så lenge pengene på budsjettet rekker.

Konsekvensene av det siste har vi fått demonstrert tydelig denne våren. Regjeringen satte av 50,4 millioner kroner til AKT26, omtrent det samme som i fjor. Da var pengesekken tom tidlig på høsten, og Nav behandlet ingen søknader igjen før på nyåret i år.

I mai kunngjorde arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie at hun ville styrke AKT26-potten for 2019 med 15 ­millioner kroner. «For at flere med funksjonsnedsettelse skal få muligheten til å leve aktive, gode liv», som hun sa.

Det skulle vise seg at det aktive, gode liv ikke var for alle denne gangen heller. Bare dager etter kunngjøringen om ekstrabevilgningen i revidert nasjonalbudsjett var det klart at den ikke monnet så veldig mye. Nav anslo at pengene ville være oppbrukt allerede midt på sommeren.

Dermed er vi tilbake til den samme situasjonen som i fjor, bare enda litt tidligere på året.

Regjeringspartiene snakker seg varme om betydningen av aktivitet og deltakelse. Men systemet de har skapt, er skrudd sammen slik at det ikke er behovet ditt for en handsykkel eller sitski som er avgjørende, det er når på året du får søknaden av gårde. Søker du i april, blir saken din behandlet. Søker du i

4

august, er døra stengt og potten tom.

Statsråd Anniken Hauglie er opptatt av å få fram at mange flere har fått tilgang på aktivitetshjelpemidler fordi hun la 15 millioner kroner ekstra på bordet. Det er unektelig r­ iktig.

Like riktig er det at før 2014 fikk ingen voksne støtte til aktivitets­hjelpemidler. Sånn sett har man sine ord i behold om man sier at nu går alt så meget bedre.

Men det sentrale poenget kan ikke være at noen flere funksjonshemmede «får» en sykkel fordi Anniken Hauglie fant en ekstra slump penger i et valgår. Spørsmålet må være om formidlingssystemet møter menneskers reelle behov, og

Søker du i april, blir saken din behandlet. Søker du i august, er døra stengt og potten tom. om det er rettferdig og forutsigbart for alle som trenger det.

I det minste er AKT26-ordningen nyttig for ett formål: Den viser med all mulig tydelighet hvordan hjelpemiddel­ formidlingen ikke bør utformes for at den skal tjene formålet om rett hjelpemiddel til rett tid til rett person.

Damen som ringte meg, hadde rukket å søke i tide og motta sitt hjelpemiddel. Egenandelen hadde hun også betalt, selv om hun var i stuss. I det minste var jeg glad for å ha klart å opp­ klare mysteriet for henne. Men hun hadde ett spørsmål til som jeg ikke kunne svare på: Om hun av en eller annen grunn må returnere hjelpemiddelet fordi hun ikke kan bruke det likevel, får hun da egenandelen tilbake?

Neimen om jeg vet.

IVAR KVISTUM Ansvarlig redaktør

Til tross for at den kristne kirken tilber en Gud som har en skadet kropp, har kirken langt fra stått i bresjen for de funksjonshemmedes rettigheter og likeverd.

Jeg tror det er viktig at foreldre ikke bestemmer hvor grenser skal gå for hva barna klarer eller ikke. De må finne ut av dette selv.

KOMMENTATOR ERLING RIMEHAUG I DEN KRISTNE AVISEN VÅRT LAND.

NRK-PROGRAMLEDER (OG SVAKSYNT) RONNY BREDE AASE, TIL ALT OM SYN, UTGITT AV NORGES BLINDEFORBUND.

HANDIKAPNYTT 03/19

ILLUSTRASJON: TORA MARIE NORBERG

LEDER

Noen burde snart wallraffet et år som kronisk syk og Nav-bruker.

JOURNALIST JØRGEN JELSTAD I MAGASINET UTDANNING TIL NETTSTEDET MEDIER24.

(Wallraffing er en journalistisk metode der en reporter arbeider under falsk identitet for å erfare et ­samfunnsproblem fra innsiden. Den tyske journalisten Günther Wallraff ble berømt etter at han gikk inn i rollen som tyrkisk fremmedarbeider på 1980-tallet og skrev boka «Ganz Unten» – på norsk: Aller nederst.)

HANDIKAPNYTT 03/19

5

OPPDATERT ILLUSTRASJONSFOTO: COLOURBOX

Satser på digitale ledsagerbevis Vanligvis er et ledsagerbevis utformet som et laminert kort med bilde. Men nå setter Kulturdepartementet av fem millioner kroner til et prosjekt for å lage nye, digitale ledsagerbevis.

En slik løsning vil være fritt tilgjengelig for alle kommuner som vil benytte den. Ifølge en pressemelding fra Kulturdepartementet skal

prosjektet også se på løsninger for å sikre at man kan kjøpe ledsagerbilletter på nett, på linje med andre billetter. I dag er det vanligvis slik at du må ringe eller møte opp personlig på billettkontoret om du trenger å ha med ledsager.

Dette er en kilde til frustrasjon hos mange funksjonshemmede.

99 858

FULL PLEIEPENGE-SEIER

En taxisjåfør i Oslo som i mars nektet å kjøre en blind kvinne med førerhund, har mistet jobben etter at kvinnen klagde på sjåføren som nektet å ta henne med. Akershus fylkeskommune reagerte raskt og sendte et brev til løyvehaver der de varslet om at drosjeløyvet kan bli tilbakekalt ettersom det ikke er lov å nekte transport av blinde med førerhund. (NTB)

6

HANDIKAPNYTT 03/19

Kollektiv skyld

Altfor stor avstand mellom ­perronger og T-banevogner­. Trikker med høye trinn.

Bussjåfører som surner og kjef­ter når de må legge ut rampe­. Rullestol­brukerne Marianne Knudsen og Nikita Abbas ga Oslos miljø- og samferdsels­byråd Arild Hermstad (MDG) en skoletime i utilgjengelighet på DIT-konferansen til Handikapforbundet i Oslo. DIT står for Design, Innovasjon og Teknologi.

FOTO: IVAR KVISTUM

Nektet førerhund – mistet taxi-jobben

FOTO: CARINA JOHANSEN, NTB SCANPIX

Regjeringens omstridte endringer i pleie­ pengeordningen blir nå reversert. Det kunne fungerende KrF-leder Olaug Bollestad (bildet) kunngjøre da partiet var samlet til landsmøte i april.

1. juli forsvinner graderingsreglene som har fått dramatiske konsekvenser for foreldre med alvorlig langtids­syke barn.

Pleiepengeordningen skal sikre at for­ eldre med alvorlig syke barn får økonomisk kompensasjon når de må gå ut av jobb for å ta hånd om barna. Regjeringens endringer i 2017 fikk hard medfart i opposisjonen.

Mange foreldre kjempet hardt imot. Blant de mest markante er foreldre­nettverket «Løve­ mammaene».

«Vi i Løvemammaene er så glade at vi griner i dag. Vi har vunnet gjennom på alle 4 punkter vi har kjempet så lenge for», skrev Løvemammaene på Facebook.

kroner er grunnbeløpet i folketrygden etter trygdeoppgjøret i mai.

Dette er en økning fra 96 883 kroner, noe som tilsvarer 3,07 prosent.

PUBLIKK

Brukerstyrt personlig assistanse.

Helt enkelt.

Kontakt oss pĂĽ telefon 950 43 000 sĂĽ forteller vi deg mer om hvordan vi kan hjelpe deg med brukerstyrt personlig assistanse.

Humana, Strandveien 35, 1366 Lysaker, bpa@humananorge.no, humananorge.no.

INNSIKT

DRØMMEN OM NORDLYSET Bli med familien Lee på tilgjengelig norgesferie i 2040!

Norsk reiseliv skal bli tilgjengelig for alle, uansett funksjonsnivå. Forskere og fagfolk jobber sammen for å finne ut hva som skal til for å lykkes.

TEKST BRITT KNUTSDATTER ARNHØY ILLUSTRASJON TOR EDVIN STRØM

I et møterom i tredje etasje på det ny­ åpnede hotellet The Hub i Oslo sentrum sitter 11 workshopdeltakere og hører historien om ferieturen til Mr. Lee fra Kina, den han skal ta med storfamilien i år 2040.

«Mr. Lee er rullestolbruker, kona hans er gående. Bestemor har sterkt nedsatt hørsel, bestefar er nesten blind. Ekteparet Lee har to barn, det ene med multiallergi, det andre har dysleksi. Mr. Lee har latt

8

HANDIKAPNYTT 03/19

seg inspirere av reiseblogger for å finne reisemål. Han er fascinert av nordlyset og mytologien rundt det. Nordlyset er noe han virkelige ønsker å oppleve! Han velger Norge som reisemål.»

Mr. Lees ferie er et tenkt tilfelle; et av flere framtidsscenarioer som deltakerne på workshopen «Turisme for alle – ­Opplevelser for alle i 2040» har kommet opp med etter en dags arbeid.

Temaet er «Hvordan kan fremtidens reiseliv i år 2040 tilrettelegges slik at besøkende med funksjonsnedsettelser kan delta på linje med andre?»

Viktige signaler Norsk reiseliv skal nemlig bli tilgjengelig for alle, uansett funksjonsnivå.

Tilgjenge­lig for turister i eget land og for turister fra utlandet. Workshopen på The Hub er en del av forsknings- og utviklings­prosjektet «Opplevelser

for alle», som skal bidra til å utvikle kunnskap for å videreutvikle et inkluderende reiseliv i Norge. Prosjektet ledes av Nordlands­forskning som sammen med Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Vest-Agder Fylkeskommune og ­næringsklyngen USUS AS og fikk 2,2 millioner kroner fra Forskningsrådets idélab for reiselivet i 2018.

Deltakerne er alle eksperter på sitt felt.

De representerer ulike reiselivsaktører og universiteter, blant annet Avinor, Norsk Turistutvikling AS, Nordland Fylkes­kommune, Lofotr Viking­museum, Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Universitetet i Stavanger og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Funksjonshemmedes organisasjoner er representert ved Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) og Samarbeids­forumet av funksjonshemmedes organisasjoner (Safo).

Oppgaven med framtidsscenarioer skal

INNSIKT

HANDIKAPNYTT 03/19

9

INNSIKT

gi grunnlag for å se hvor det må settes i gang tiltak – og dermed gi viktige ­signaler til politikere og aktører.

«Accessible tourism» – tilgjengelig turisme eller turisme for alle – er et etablert begrep og et satsingsområde i mange land. Men ifølge «Opplevelser for alle»-prosjektleder Merete Kvamme Fabritius ved Nordlandsforskning er det jobbet forholdsvis lite med dette feltet i Norge.

Accessible tourism handler om at alle skal kunne delta i og sette pris på turistopplevelser. Dette gjelder folk i rullestol, men også familier med små barn, eldre, gravide, kronisk syke og folk med midlertidige funksjonsnedsettelser.

Feriereisen er full av potensielle utfordringer i alle ledd, fra tilgang til informasjon og tjenester til tilrettelegging under transport og tilgjengelighet på attraksjoner og til opplevelsesprodukter.

10

HANDIKAPNYTT 03/19

Marked og muligheter Ideen til forskningsprosjektet tok utgangspunkt i at mange mennesker ikke har mulighet til å velge reisemål kun ut fra motivasjon og ønsker om opp­ levelser. Bare i Europa har 50 millioner mennesker en eller flere former for nedsatt funksjonsevne som de må ta hensyn til. En milliard mennesker lever med en eller annen form for handikap, ifølge FNs økonomiske og sosiale råd.

I Norge lever 15 prosent av befolkningen med bevegelseshemning, nedsatt syn eller hørsel eller psykososiale funksjonsnedsettelser, ifølge Norges Handikapforbund. Antall mennesker med nedsatt funksjonsevne forventes å øke både i Norge og i andre land fordi vi lever stadig lenger, men også som resultat av flere livsstilsrelaterte sykdommer og at flere overlever alvorlig sykdom og ulykker.

Mange av disse har tenkt seg på ferie, men behøver tilrettelagte fasiliteter og opplevelser.

I tillegg øker antallet aktive eldre

Ved å utvikle et godt tilrettelagt reiseliv vil man nå større deler av nasjonale og internasjonale markeder enn i dag. stadig. De reiser mer enn før og ønsker flere tilpassede tilbud. Sammenhengen mellom høyere alder og funksjonsnedsettelser er åpenbar. Ved å utvikle et godt tilrettelagt reiseliv vil man nå større deler av nasjonale og interna­sjonale markeder enn i dag.

Kort sagt: Markedet er enormt, og mulighetene likeså.

Forutsetninger for framtiden Fram til i vår brukte forskerne i «Opplevelser for alle» tiden på å samle inn data gjennom å intervjue medlemmer av ulike interesseorganisasjoner som forteller om erfaringer fra reiser i inn- og utland. Slik får de innsikt i barrierer folk møter på som reisende. Workshopen i Oslo tar prosjektet videre.

INNSIKT

«Mr. Lee arrangerer reisen selv. Han søker Visit Norway og får tips og informasjon om tilgjengelighet på reiseblogger. Alta blir fremhevet som spesielt tilgjengelig og et godt potensielt reisemål som kan gi alle i familien gode reiseopplevelser. Han får råd hos visitnorway.com om å kontakte Arctic Travels. På deres hjemmeside kan han booke hele reisen; fly, transfer, hotell, opp­ levelser – og han kan hake av for funksjons­ nedsettelser for alle familiens medlem­ mer. Han får også råd om å laste ned en reiseapp, som fungerer som en virtuell reiseleder, og som følger ham gjennom hele turen. Den gir også gode råd om tilgjenge­ lige reisemål underveis. Reisebestillingen/ bekreftelsen ligger inne i en chip.»

Mange forutsetninger må være på plass når man skal lage framtids­scenarioer i forskningsøyemed. Vi skrur klokka til­ bake til 9 på morgenen: Det råder forventningsfull stemning i møterommet på The Hub. Ivor Ambrose, direktør for European Network for Accessible Tourism (ENAT), sparker dagen i gang på Skype fra England med peptalk og en analyse av «Tilgjenge-

lig reiseliv i Norge sett fra utlandet».

Ambrose har fulgt norsk politikk på universell utforming siden 1990-­tallet.

Han er svært entusiastisk over det som skjer i Norge i forbindelse med forskningsprosjektet. Med work­shopen etableres det et nasjonalt nettverk av ulike aktører og interessenter på feltet opplevelser for alle, understreker Ambrose overfor deltakerne. Det mener han har stor verdi. Han framhever be­ hovet for en «accessability champion» som kan bidra til å dra utviklingen framover internasjonalt, og antyder at Norge kan ha mulighet til å ta en slik plass.

sjon fordi vi har politiske plattformer på plass. Spesielt nevner han regjeringens strategi for likestilling for mennesker med funksjonsnedsettelse for 2020-2030, «Et samfunn for alle», som ble presentert i desember 2018. Her er et av fire satsningsområder nettopp kultur og fritid.

Til dette kommenterer Cato Lie fra FFO at det er mye som ser fint ut på ­papiret her til lands, men at det s­ korter på implementering. Han nevner noen tall: Kun sju prosent av norske publikums­bygg er tilgjengelige for rullestol­brukere. Åtte prosent av tog­stasjonene i Norge er universell ut­

Utilgjengelighetens tydelige tall Han mener Norge er i en gunstig posi-

HANDIKAPNYTT 03/19

11

INNSIKT

formet – det vil si 28 av 336 stasjoner.

Bare 95 stasjoner er ­tilgjengelige.

Kartet stemmer ikke alltid med terrenget, og dette er også noe de tar med seg inn i dagens oppgaveløsning.

Holder fram holdninger I løpet av formiddagen, mellom k­ affeog fruktpauser, har deltakerne også definert utfordringene og oppgaven, vurdert, tenkt kritisk og gått i dybden og diskutert: – Norge er gode på velferdsordninger, men ikke på holdninger. Det er et viktig bakteppe for den jobben vi skal gjøre, mener Cato Lie. – Holdninger er alt og gjelder alle, slår Kai Breivoll i Nordland fylkeskommune fast. Fylkeskommunen har i sin reiselivsstrategi nedfelt et mål om å utvikle et mest mulig tilgjengelig reiseliv i Nordland.

– Min erfaring er at det er mangel på kunnskap som legger til rette for holdninger, sier Torhild Jørgensen Solbakken, som er rådgiver i Norsk Turist­utvikling AS.

12

HANDIKAPNYTT 03/19

Destinasjoner må lære seg å markedsføre tilgjengelighet som et konkurransefortrinn og ikke som et utført punkt på en sjekkliste.

Ekspertene er også blitt briefet om prosessen med å skape framtids­ scenarioer. Det er variabler og trender, og det er drivere for framtidens turisme: Ulik økonomisk utvikling globalt, klimaendringer, forbrukerkrav, sentralisering, demografi og digitalisering.

– All IKT skal være universell i 2021, og utviklingen er positiv. Det er ambisiøst, men på IKT-området burde det være realistisk, mener professor og work­ shopleder Trond Bliksvær fra Nordlandsforskning.

Flaskehalser på løpende bånd Gardinene i møterommet holder sola

ute og konsentrasjonen inne. Flere tema trekkes fram som spesielt viktige etter som dagen utvikler seg: Perspektiv, kunnskap og ­prioritering. Tilrettelegging og tilgjengelighet blir ofte oppfattet som et spørsmål om kostnader, regler og lovlighet, istedenfor som en gyllen mulighet for utvikling og innovasjon. Derfor blir ikke tilgjengelighet markedsført aktivt fra turistbransjens side. Det handler om hvilke briller man har på.

Informasjon: Dette er kanskje den største flaskehalsen i kundereisen for den som har behov for tilrettelegging.

Teknologi har skapt store endringer i måten informasjon blir gitt på, for eksempel talestyring. Virtual reality visker ut grensene mellom informasjon og opplevelser. Man kan for eksempel besøke reisemålet før man reiser.

Destina­sjoner må lære seg å markeds­ føre tilgjengelighet som et konkurranse­ fortrinn og ikke som et utført punkt på en sjekkliste. Informasjonen må være tilgjengelig på internett.

INNSIKT

Transport er en annen stor flaskehals – både lokal transport, fly og tog.

Lokal forankring er viktig. Skal en lykkes med opplevelser for alle, må man utvikle tiltak i samarbeid med lokal­samfunnene, tiltak som gjør det bedre for turister og er til nytte for lokal­­ befolkningen – og omvendt.

Virtuell reiseleder Alt som er kommet på bordet og på papiret, på whiteboard og på skjerm, har deltakerne tatt med inn i to fantasifaser, som igjen har gitt grunnlag for gruppeoppgaven som presenteres mot slutten av dagen, der Mr. Lee entrer arenaen.

«Den virtuelle reiselederen følger opp kontakt­punkter underveis. Mr. Lee gjen­

nomfører en kvalitetssjekk av reisen sammen med sin virtuelle reiseleder en ukes tid før avreise. Turen til Norge går med elektrisk drevet fly. Mr. Lee kan trille egen rullestol inn i flyet, og setene er justerbare.

Alle aktørene underveis har informasjon som er koordinert med Mr. Lees reiseplan, og følger denne planen. Reisen går i store trekk som planlagt. Framme ved reisemålet får alle hotellrom som er skreddersydd deres behov. Allergikeren og rullestolbru­ keren har parkett på gulvet. På rommet er det vannkoker til nudler. Varsling ved eventuell brann gjøres også med vibrerende pute. Språket: Den virtuelle reiselederen over­setter fra kinesisk til norsk/engelsk, og svarene blir også simultanoversatt (eventuelt som tekst på telefonen). Mat: Det som ikke er forhåndsbestilt og klart er

på hotellet merket med allergisymboler og har innholdsdeklarasjon som den virtuelle reiselederen oversetter til kinesisk.»

Professor Trond Bliksvær ved Nordlandsforskning har ansvar for denne delen av forskingsprosjektet, og var også med i utviklingen av scenarioet med

Tilrettelegging og tilgjengelighet blir ofte oppfattet som et spørs­mål om kostnader, regler og lovlighet, istedenfor som en gyllen mulighet for utvikling og innovasjon.

HANDIKAPNYTT 03/19

13

INNSIKT

STARTEN PÅ ET SAMARBEID Mr. Lee. Han påpeker at den digitale reiseassistenten står sentralt. Den er en avansert reiseapp som kan fungere som en virtuell reiseleder, og den syr familiens reise sammen fra begynnelse til slutt.

Opplevelsesopptur Han mener det er verdt å merke seg at teknologien som skal til for å utvikle denne, i stor grad finnes allerede. G ­ oogle og Facebook er også eksempler på teknologiske og juridiske løsninger som kan brukes i en slik virtuell reiseleder. Det er altså snakk om informasjonsknutepunkter som kan koordinere og realisere de tekniske løsningene som langt på vei finnes i dag, slik at resultatet blir en sømløs reise også for familier med sammensatte behov.

Mr. Lee og alle andre reisende får på sin side muligheter de i dag bare kan drømme om, og sitter igjen med gode opplevelser som igjen gir grunnlag for flere reiser og turister.

På The Hub får deltakerne høre om resten av ferieturen.

«Det er klart for opplevelser på reisen. ­Familien hentes av en elbuss med ­elektronisk rampe som Mr. Lee kan betjene selv. Ved ankomst blir de fraktet av reinsdyr ut i villmarken. Barna, som ønsker spenning, kan kjøre rundt i rødmerket løype, mens Mr. Lee velger grønnmerket. Guiden simultantolkes via den elektroniske reiseassistenten (app-en). Og hele familien får se nordly­ set! Opplevelsen blir formidlet i sanntid via sosiale medier til venner og familie i Kina. Visit Norway ber om tilbakemel­ ding på reiseopplevelsen, samt tillatelse til å markedsføre dette til andre kunder ( jf. Tripadvisor). Vurderinger i form av karakterer eller terningkast blir gitt på ulike punkter gjennom hele reisen.»

Får forskerne og bidragsyterne det som de vil, blir det terningkast 6 i 2040.

14

HANDIKAPNYTT 03/19

Det er første gang i norsk sammenheng at ulike aktører har møttes for å diskutere opplevelser for alle. Trond Bliksvær er professor ved Nordlandsforskning og er sammen med førsteamanuensis Per Strömberg fra Universitetet i Sørøst-Norge (USN), ansvarlig for workshopen i forskningsprosjektet «Opplevelser for alle». Å komme lenger når det gjelder opplevelser for alle, dreier seg i stor grad om å sette sammen kunnskap og produkter og teknologi som allerede eksisterer. Den tenkte reisen til familien Lee illustrerer dette, skriver Bliksvær til Handikapnytt etter workshopen, før de involverte i prosjektet har fått tid til å lage en egen oppsummering.

Bliksvær mener workshopen var svært viktig. Så vidt prosjektledelsen vet, er dette første gang ulike aktører har møttes for å diskutere opplevelser for alle i norsk kontekst.

«Et samfunn for alle»-aktuell Vi ser dette som en start og et grunnlag for å kunne skape et større utviklingsog forskningsprosjekt som også inkluderer internasjonale samarbeidsparter.

Det er også interessant som et møte mellom to ulike fag- og forskningsfelt: næring, turisme og opplevelser på den ene siden, og inkludering, likhet/medborgerskap på den andre.

Bliksvær peker også på aktualiteten i lys av regjeringens handlingsplan for likestilling, «Et samfunn for alle», der kultur og fritid er et prioritert område.

Fortsetter forskningen Merete Kvamme Fabritius leder prosjektet «Opplevelser for alle». Hun forteller at forskningsprosjektet helt fra starten utelukkende har fått god respons fra aktører og bidragsytere.

– Man har skjønt at dette er et område det er nødvendig å se nærmere på, sier hun til Handikapnytt.

Prosjektet varer til 2020. Nå skal prosjektledelsen oppsummere så langt, og jobbe videre med arbeidspakkene.

BANEBRYTENDE: «Opplevelser for alle» har fått en god mottakelse.

Mange ser at dette er et viktig tema, forklarer prosjektleder Merete Kvamme Fabritius.

Etter hvert vil man forsøke å formidle resultatene gjennom foredrag og vitenskapelige artikler, og muligens også gjennom mer populærvitenskapelige presentasjoner.

– Underveis i slike forsknings­ prosjekter avdekker vi ofte nye problem­stillinger og utfordringer. Nå skal vi også se etter midler for å kunne gå videre, etablere nye prosjekter og løse disse, forteller Fabritius.

Kreativ inspirasjon Cato Lie i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) mener prosjektet er kjærkomment.

– Det er veldig viktig at man har søkelys på å tilrettelegge for turister med funksjonsnedsettelser, både de som reiser i eget land og de som kommer fra utlandet. Norge bør generelt være bedre tilrettelagt. Turister fra utlandet etterspør dette, sier han til Handikapnytt.

Lie deltok i gruppen som snekret sammen reisen til kinesiske Mr. Lee og familien hans. Om bidraget i workshopen sier han i etterkant: Jeg synes det mest kreative vår gruppe kom opp med var å ha en digital reiseassistent som ga råd og fulgte opp de reisende fra a til å.

Han røper at ideen er inspirert av Entur, en eksisterende app for hele Norges kollektiv-­reiser samlet, og som gir deg reiseforslag fra dør til dør med ulike transportmidler om du skal langt eller kort.

I 2040 må det finnes et system hvor man kan få enkle råd underveis. Jeg tenker at en digital reiseassistent må være på plass til da, ivrer Cato Lie.

Ekstra kraft uten overflødig vekt Med vekt på bare 6 kg er SmartDrive det perfekte tilbehøret for rullestolbrukere som ønsker ekstra drivkraft. permobil.no

OPPDATERT

Kommunen kutter egenandelen på BPA Notodden kommune kutter egenandeler på brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Ordfører og BPA-brukere jubler. Det gjør ikke NHFs Arne Lein.

– Alle skal ha like muligheter Steinhaug, som fikk innvilget BPA i mai i fjor, sier ordningen gir henne stor frihet.

Fram til nå har hun betalt 2500 kroner i måneden, en sum som utgjør 30 000 kroner i året. Hun påpeker at mange mennesker med funksjonsnedsettelser ofte er i lavinntektsgrupper eller er unge uføre, og at økonomisk frihet er avgjørende for muligheten til å kunne gjøre det andre på hennes alder gjør: Gå på kino, reise på ferier, være sosial sammen med venner.

– Hvis jeg skulle betale 2500 kroner i måneden i egenandel, ville jeg ikke kunne ha fortsatt med å ha BPA. Det hadde jeg ikke hatt råd til!

Ifølge helse- og omsorgstjenesteloven som regulerer både hjemmetjeneste og BPA har kommunen anledning til å kreve inn egenandeler for hjemme­ baserte tjenester – også når tjenesten er organisert som BPA. Her tar Notodden et grep og sier at når disse tjenestene leveres som BPA, skal det ikke kreves egenandeler.

– Vedtaket innebærer ikke de store inntektstapene for kommunen, men det utgjør stor forskjell for dem det gjelder.

Det er viktig for oss at alle har lik mulig­

16

HANDIKAPNYTT 03/19

BEKYMRET: Arne Lein, leder i Norges Handikapforbund.

FOTO: NOTODDEN KOMMUNE

FOTO: IVAR KVISTUM

Guro Ørvella Steinhaug (22), BPA-­ bruker og medlem av råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Notodden kommune, er svært glad for at N ­ otodden kommune nylig bestemte å fjerne egenandelen på brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Vedtaket i kommunestyret var til alt overmål enstemmig.

– Vi har kjempet for dette lenge. Det er avgjørende for at ordningen skal fungere etter intensjonen, som et frigjøringsverktøy, sier hun til Handikapnytt.

FOTO: IVAR KVISTUM

TEKST BRITT KNUTSDATTER ARNHØY

HEIER: FFOs Lilly Ann Elvestad.

het til å delta i samfunnet. Ingen skal fratas disse mulighetene på grunn av en tjeneste de trenger, sier ordfører Gry Fuglestveit (Ap), som er svært fornøyd med utfallet av saken politisk ledelse satte på dagsordenen.

Hun roser rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, som hun betegner som politikernes gode verktøy, og sier at det har vært viktig for Notodden å være en foregangskommune.

Skal se på flere egenandeler BPA-tjenesten i Notodden leveres av egne ansatte og ikke av eksterne til­bydere.

– Betyr vedtaket at de som får hjemmebaserte tjenester som hjelp til rengjøring fra kommunen betaler egenandel, mens BPA-brukere ikke betaler for å få utført de samme oppgavene?

– Det er viktig å forstå hva vi mener med praktisk bistand. Det er den som har BPA-timer som selv skal administrere sin hverdag. Assistenten er armene, beina, synet og skal selvfølgelig bidra også til oppgaver som å gjøre rent og lage mat, med instruksjon fra den som

JOBBET FOR: Ordfører Gry Fuglestveit (Ap).

har BPA. Det er viktig å påpeke at det er brukeren selv som gjør rent, lager mat, selv om han eller hun ikke selv fysisk utfører oppgaven, svarer ordfører Fugles­ tveit, og poengterer følgende: – Vi må slutte å snakke om «hjelp til rengjøring». De som har BPA gjør rent, men ikke med sine armer eller ben.

Det hadde de selvfølgelig gjort om ikke funksjons­nedsettelsen hadde hindret det.

Hun påpeker videre at de som ikke kvalifiserer til BPA selvfølgelig skal ­betale egenandel for slike tjenester.

Politikerne i Notodden skal nå se på egenandelssystemet også for andre brukere som av ulike hensyn ikke makter slikt arbeid selv, for eksempel grunnet sykdom, opplyser ordføreren.

– Problematisk ikke å likebehandle Norges Handikapforbunds leder Arne Lein er ikke udelt begeistret over ­Notoddens vedtak om å kutte egenandelen på BPA. Likebehandling er et helt grunnleggende prinsipp for forvalt­ningen.

Derfor mener Lein at fritaket for en spesiell mottakergruppe er problematisk.

FOTO: TROND KAASA/TELEN

OPPDATERT

FORNØYDE: Guro Ørvella Steinhaug som har BPA-ordning og sitter i råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Notodden kommune, og Ingun Vogsted, nestleder i rådet. De kunne innkassere en stor seier da egenandelskuttet i kommunen var et faktum.

BPA Brukerstyrt personlig assistanse – for­ kortet BPA – er en måte å organisere den praktiske assistansen som funks­ jonshemmede trenger i hverdagen.

Prinsippet er at den enkelte funksjon­ shemmede selv organiserer bistanden og er arbeidsleder for sine assistenter.

På den måten skal enkeltmenneskets frihet og selvbestemmelse ivaretas bedre enn gjennom tradisjonelle pleie- og om­ sorgstjenester organisert av kommunen.

BPA ble rettighetsfestet i pasient- og brukerrettighetsloven fra 1. januar 2015.

Det betyr at funksjonshemmede som oppfyller kriteriene, har en rett til å få sine tjenester organisert som BPA. For å ha rett til BPA må du være under 67 år, ha behov for bistand ut over to år og mer enn 32 timer per uke. Er hjelpebe­ hovet ditt mellom 25 og 32 timer per uke, har du rett til BPA dersom kommunen ikke kan dokumentere at BPA-organisering vil være vesentlig dyrere for kommunen sam­ menlignet med de ressurser kommunen ellers ville brukt på tjenestetilbud til deg.

KILDE: HELSENORGE.NO

– Det er hyggelig at folk skal slippe å betale for BPA, men det må jo bety at andre som får nødvendig assistanse hjemme må behandles på samme måte.

De får jo også denne tjenesten fordi de ikke kan utføre den selv, sier han.

Egenandelspresset er en ekstra belastning for mange med funksjonsnedsettelser. NHF har lenge sagt at man ikke ønsker egenandeler, og at egenandelene for ulike typer tjenester i hvert fall skal holdes på et lavt nivå.

– Men dette må gjelde for flere enn BPA-mottakere, ellers undergraves BPA som løsning, mener Lein, som etterlyser en mer prinsipiell tenkning på området.

Med dagens regelverk er kommunen forpliktet til å tilby BPA til de som har behov for ordningen, også hvis timeantallet er lavt. Lein tror følgende av egenandelskutt kan bli at mange som nå har hjemmebaserte tjenester på vanlig måte vil søke om å få dette som BPA for å unngå egenandel.

– Da får man en BPA hvor bruker­ styringen blir svekket, fordi man ikke

er ute etter en BPA som ordning, men å slippe betalingen. Man vil også få flere BPA-brukere som ikke er oppmerksom på hva det vil si å være arbeidsleder, sier Lein.

Heier på kutt-kommunene Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) deler ikke Leins bekymring ut fra kunnskapen de har om BPA per i dag.

FFO-leder Lilly Ann Elvestad er opptatt av å heie fram de kom­munene som velger å fjerne egenandelene på BPA. – Det må imidlertid ligge som en klar forutsetning at tilbudet om BPA ikke blir mindre som følge av at man tar bort egenandelen, sier Elvestad, som samtidig understreker behovet for en helhetlig gjennomgang av egenandelsregimet.

– Vi har påpekt at egenandels­ situasjonen er en utfordring for mange med funksjons­hemning, og BPA er en del av det.

Elvestad sier at det er ikke er noen ønsket situasjon å stille gruppene som betaler egenandeler opp mot hverandre.

FFO mener man bør vurdere å fjerne alle egenandeler.

HANDIKAPNYTT 03/19

17

OPPDATERT

Tar oppgjør med eget parti Arbeiderpartiet burde ledet an, men svikter i stedet i kampen for funksjonshemmedes likestilling. Det mener en gruppe partimedlemmer som er i ferd med å miste tålmodigheten.

Tove Linnea Brandvik har vært ordfører i Lindås og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet fra Hordaland.

Ann-Marit Sæbønes har vært ordfører i Oslo.

Lars Ødegård har vært vararepresen­ tant til Stortinget fra Akershus og mangeårig kommunestyremedlem i Nannestad.

Alle tre er i tillegg sterkt engasjert i funksjonshemmedes likestillingskamp.

Nå står de sammen om et felles opprop der de uttrykker frustrasjon og utålmodig­het med sitt eget parti, som de mener mangler en helhetlig politikk for funksjonshemmedes likestilling.

– Vi ønsker å gi en tydelig tilbake­ melding der vi sterkt oppfordrer ­Arbeiderpartiet til igjen å bli det ledende partiet for funksjonshemmedes likestilling, sier Lars Ødegård.

18

HANDIKAPNYTT 03/19

Veldedighet foran rettigheter At Arbeiderpartiet sitter stille i båten når Norge får kritikk fra FN, er et smerte­ punkt også for Tove Linnea Brandvik.

Hun mener passiviteten avslører at det er en veldedighetstankegang som preger Arbeiderpartiets tilnærming til handikap­politikken og ikke et mål om like­stilling, som på andre områder.

– Arbeiderpartiets politiske hovedgrep er rettigheter. Rettigheter og ikke veldedighet. Folk skal ikke stå med lua i hånda. Men på akkurat dette feltet

som handler om funksjonshemmede, er det veldedighet som gjelder likevel, ­hevder hun.

Brandvik viser til at hun som funksjonshemmet opplever større avstand til gjennomsnittsbefolkningen når det gjelder muligheter til deltakelse i Norge enn i andre land. Og det er nettopp derfor Norge blir kritisert i FN.

Melder seg ikke ut Det manglende engasjementet for CRPD var også en viktig begrunnelse for at tidligere stortingsrepresentant Freddy de Ruiter tidligere i år meldte seg ut av Arbeiderpartiet og inn i SV. Men for Lars Ødegård, Ann-Marit Sæbønes og Tove Linnea Brandvik er det ikke aktuelt å følge de Ruiters eksempel og melde seg ut av partiet.

– Jeg har ingen intensjon om å melde meg ut. I stedet ønsker jeg å gi partiet en klar beskjed, sier Brandvik.

– Alle partier forsømmer seg når det gjelder funksjonshemmedes rettigFOTO: IVAR KVISTUM

Ufattelig menneskerettspolitikk Frustrasjonen over Arbeiderpartiet har bygget seg opp over lang tid, forteller de tre. Men dråpen som fikk begeret til å flyte over, er at Arbeiderpartiet velger å være en del av det politiske flertallet som hindrer at FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) blir inkorporert i norsk menneskerettslovgivning.

Nylig fikk Norge kritikk for dette i FN, omtrent samtidig med at et forslag fra SV om å ta CRPD inn i menneskeretts­ loven ble stemt ned i Stortinget.

– Det er ufattelig for meg at det bare er SV og Rødt blant partiene som ser at funksjonshemmedes FN-­konvensjon må inn i norsk menneskerettslov, mens Arbeiderpartiet tilhører fler­

tallet som sier nei. Hvorfor mener de at funksjonshemmede ikke trenger denne konvensjonen som en del av lovverket, mens kvinner og barn trenger den? spør Ann-Marit Sæbønes.

Hun skulle ønske at Arbeiderpartiet som det ledende opposisjons­partiet­ kunne gitt funksjonshemmedes organisa­sjoner mer drahjelp i kravet om å løfte funksjonshemmedes menneskerettslige status i Norge.

BEGERET ER FULLT: Arbeiderpartiets manglende støtte til kravet om at FN-konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) inkorporeres i menneskerettsloven, er dråpen som har fått begeret til å renne over for Ap-medlemmene Tove Linnea Brandvik (til venstre), Lars Ødegård og Ann-Marit Sæbønes.

OPPDATERT

Hadia Tajik vil lytte heter. Men våre forventninger ligger på Arbeider­partiet, som gjennom den sosialdemokratiske ideologien har en ­s­oleklar forpliktelse til å stille opp for dem som sitter nederst ved bordet. På grunn av denne forventningen blir vi også værende i partiet, sier Lars Ødegård.

Blir ikke nevnt Men det er i øyeblikket langt fra selvsagt at funksjonshemmede er med når Arbeiderpartiet snakker om dem som i vårt samfunn «står med lua i hånda», slik Ann-Marit Sæbønes ser det: – Hvorfor er det slik at Arbeiderpartiet lar være å nevne funksjonshemmede når de snakker om fattigdom? Hvorfor unnlater de å nevne funksjonshemmede når de snakker om vold og overgrep i likestillingsdebatten, enda vi vet at vår gruppe er mer utsatt enn andre? Hvorfor blir funksjonshemmede i liten grad tema for arbeidslivspolitikken? spør Ann-Marit Sæbønes.

Hun understreker også at funksjonshemmede er dårlig representert i politiske partier og beslutningsorganer, derfor er det viktig med aktiv brukermedvirkning fra funksjonshemmede organisasjoner i politikkutviklingen. Ødegård og Sæbønes understreker at deres kritikk ikke primært handler om Arbeiderpartiets velferdspolitikk. Her har Arbeiderpartiet en god historie, mener de.

– Dette er ikke en kamp mot gode velferdstiltak. Men partiet har ikke evnet å sette de enkeltstående velferdstiltakene inn i en helhetlig politikk for likestilling og menneskerettigheter, sier Ødegård.

IVAR KVISTUM

NY FORBUNDSLEDER? Når du leser dette, kan Tove Linnea Brandvik være ny forbundsleder i Norg­ es Handikapforbund. Hun er innstilt som valgkomiteens kandidat før landsmøtet som arrangeres i Asker 14.–16. juni.

Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik tok initiativ til et møte med Ann-Marit Sæbønes, Tove Linnea Brandvik og Lars Ødegård etter at Handikapnytt ba om hennes kommentarer til kritikken. Møtet fant sted etter at denne utgaven av Handikapnytt gikk i trykken.

I en e-post formidlet gjennom en rådgiver skriver nestleder Hadia Tajik: «Det er leit at noen tviler på vårt engasjement for funksjonshemmede. Kampen for sterkere fellesskap og et samfunn der alle blir inkludert og får muligheten til å delta og bidra, er selve kjernen i vårt budskap.»

Tajik mener likevel at når Ap-folk selv mener partiet ikke gjør en god nok jobb for å fremme funksjonshemmedes rettigheter, er det et signal partiet må lytte til.

– Rettighetene er ivaretatt Hun gir likevel ingen innrøm­ melser når Handikapnytt spør hvorfor Arbeiderpartiet ikke vil støtte kravet om å inkorporere CRPD i norsk menneskerettslov.

«Vi lytter til bekymringen som knytter seg til at både politikere og byråkrater kjenner forpliktelsene i konvensjonen for dårlig, og forstår utålmodigheten, men mener at forpliktende politiske vedtak i konkrete saker vil gi raskere resultater enn å gjøre om menneskerettsloven, som vi mener allerede ivaretar de samme rettighetene», skriver Ap-nestlederen.

Hadia Tajik er heller ikke med på de fires påstand om at funksjonshemmede ikke er tema for Aps arbeidslivspolitikk: «Vi kan bli flinkere til å nevne funksjonshemmede når vi snakker om vold og overgrep i likestillingsdebatten, men jeg er ikke enig i at funksjonshemmede i liten grad er tema i arbeidslivspolitikken vår.

BA OM MØTE: Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik sier hun tar signalet og kritikken på alvor. FOTO: ARBEIDERPARTIET

Det er dypt urettferdig at mennesker med nedsatt funksjonsevne diskrimineres i arbeidslivet og samfunnet generelt, og vi er bekymret for at mange blir stående utenfor arbeidslivet. Derfor handler mye av vår arbeidslivspolitikk om å inkludere flere», skriver Tajik.

De Jonas ikke nevnte Hun understreker også at Arbeiderpartiets likestillingspolitikk handler om at alle skal ha like mulig­heter uavhengig av kjønn, bakgrunn, funksjonsnivå eller lommebok.

Handikapnytt spør hvorfor partileder Jonas Gahr Støre ikke nevnte funksjonshemmede med ett ord i sin tale på Arbeiderpartiets landsmøte nylig. Hadia Tajik svarer slik: «Jeg kan forsikre om at når Jonas snakker om sterkere fellesskap, om trygghet og frihet for alle og om kampen mot urettferdighet, så hører kampen mot diskriminering av funksjonshemmede i høyeste grad med selv om det ikke ble nevnt eksplisitt i landsmøtetalen.»

HANDIKAPNYTT 03/19

19

ALLE FOTO: IVAR KVISTUM

OPPDATERT

HAT PÅ GATA: Amir Hashani opplevde selv å bli en del av hatkrim-statistikken på åpen gate i Oslo.

BLE HØRT: Amir er stolt av at han klarte å få likestillingsministeren til å komme på seminaret sitt.

Amir slo tilbake Amir Hashani (29) ville ikke bli en passiv del av hatkrim-statistikken.

Han bestemte seg for å gjøre noe.

Han sto med rullatoren sin og ventet på trikken i Oslo da en fremmed mann kom bort til Amir Hashani og ropte at alle funksjonshemmede som ham burde vært døde.

Så spyttet mannen på Amir.

Hendelsen skjedde 10. mars i år, og Amir anmeldte den til politiet som hatkriminalitet. Da den samme personen truet Amir på nytt en tid etterpå, sørget politiet for at Amir fikk voldsalarm. Den har han fortsatt, men han føler seg ikke trygg.

Fra før kjente Amir Hashani til stati­ stikken: at hver tredje person med nedsatt funksjonsevne har opplevd å bli utsatt for hatefulle ytringer eller handlinger. Men det var først da han selv ble en del av statistikken, at det gikk opp for ham hvor alvorlig dette problemet er.

– Jeg ble provosert av hvor lite kompetanse og kunnskap det er om hat­ kriminalitet, også i politiet. Vi må åpne øynene til folk, sier han.

Innkalte statsråden til debatt Amir bestemte seg derfor for å gjøre noe.

Sammen med Norges Handikap­ forbunds Ungdom (NHFU) arrangerte han 21. mai «1 av 3-seminaret: Hvordan

20

HANDIKAPNYTT 03/19

stoppe hatkriminalitet?» på Litteraturhuset i Oslo.

Det største navnet på plakaten var kultur- ­og likestillingsminister Trine Skei Grande (V). Hun er ansvarlig for regjeringens politikk mot diskriminering av minoriteter og for likestilling.

Amir gjør lite for å skjule hvor stolt han er av at han fikk ja fra statsråden.

– Det er veldig kult. Hun var ute med støttende kommentarer etter at min sak ble kjent. Derfor tok jeg kontakt og spurte om hun ville være med. Og det ville hun.

Også likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm, politi­ førstebetjent Monica Lillebakken fra Oslo-politiets hatkrim-gruppe, NHF-­ generalsekretær Sunniva Ørstavik og forsker Terje Olsen fra Fafo stilte opp for diskutere løsninger på hatkrim som samfunnsproblem.

Krever handling Men for Amir var det ikke nok at Trine Skei Grande kastet glans seminaret han arrangerte. Hun ble møtt med helt klare forventinger.

– Nok er nok. Vi krever handling, sa Amir Hashani, henvendt til kultur- og

likestillingsministeren.

Så overrakte han henne en innrammet handlingsplan mot hatkriminalitet.

– Vi samarbeider gjerne med deg, ­Trine. Vi har trua på deg, om du har trua på oss, sa de to NHFU-erne til statsråden.

Grande kvitterte med å takke: – Tusen takk til dere som orker å fortelle om noe som de fleste av oss ikke engang tror finnes. Jeg har opplevd det samme som deg, Amir. Men jeg har tenkt at det er noe som rammer meg i egenskap av rollen som leder i Venstre, sa Grande.

Hardcore rettighetspolitikk Grande understreket hvor viktig det er å understreke funksjonshemmedes rettigheter, også i møtet med hatkriminalitet.

– Politikken på dette feltet skal ikke dreie seg om omsorg, trøste og bære, men om hardcore rettighets­politikk, sa Trine Skei Grande.

Hun viste også til politireformen og hevdet at den vil sikre større grad av spesialkompetanse hos politiet til å håndtere hatkriminalitet.

– For meg er det dette politireformen handler om, sa Grande på Amirs seminar.

IVAR KVISTUM

OPPDATERT

Ukjent diskriminering Likestilling av funksjonshemmede har stor støtte i befolknin­ gen, men folk vet lite om hvordan denne minoriteten rammes av diskriminering og hatefulle ytringer. Dette kommer fram i en ny undersøkelse som forskningsstiftelsen Fafo har gjen­ nomført for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Undersøkelsen viser at folk i større grad støtter opp om arbeidet for å hindre diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne enn de gjør for noen av de andre gruppene som er beskyttet i diskriminerings­lovgivningen.

Det ser samtidig ut til å være lite kunnskap i befolkningen om de erfaringene personer med nedsatt funksjonsevne har med diskriminering og hatprat. Personer med ned­ satt funksjons­evne er den gruppen flest oppgir at de ikke vet om blir utsatt for diskriminering.

Det er flere som mener at menn og etnisk norske blir utsatt for omfattende hatprat enn dem som tror at hørsels­ hemmede­og blinde utsettes for dette. (NTB)

Tok eksamen i hatkrim I oktober i fjor opprettet Politihøgskolen et nytt studietilbud om forebygging og etterforskning av hatkriminalitet. Nå har 20 studen­ter avlagt eksamen i faget. Lavt antall anmeldel­ ser og trolig store mørketall var årsaken til at studiet ble opprettet. Faget gir ti studiepoeng og er nettbasert.

Studentene har fått bedre innsikt i hvor store mørketallene er og den ulike praksisen med å registrere hatkriminalitet i politi­ ets systemer, noe som kan ha medvirket til under­rapportering.

– Nå skal utdanningen evalueres, og så må målet være at vi videre­fører dette. Behovet er stort, sier fagansvarlig David Hansen.

Politiet har den siste tiden opplevd i en økning i saker om hat­kriminalitet. En nylig rapport fra Oslo politidistrikt viser en økning på 20 prosent i antall anmeldte saker fra 2017 til 2018. Siden 2015 er økningen på hele 66 prosent i ­hoved­staden. (NTB)

Dyster nettstatistikk

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) skal undersøke om norske nettbutikker oppfyller kravene til universell utforming. Sist fant de flere regelbrudd.

Siden 2013 har Norge hatt krav om at digitale løsninger skal være såkalt universelt utformet – altså lett tilgjengelige for alle. Året etter begynte Difi å føre stikkprøvetilsyn med store nettbutikker i landet for å under­søke om de oppfylte disse kravene.

Resultatene har vært nedslående, og derfor varsler direktoratet en ny tilsynsrunde i år av ti store nettbutikker fra og med 1. juni.

– Bare halvparten av måling­ ene for nettbutikkene har gitt resultater i samsvar med kravene til universell utforming. Det betyr at mange opplever store hindringer når de skal handle på nett, sier tilsynsdirektør Malin Rygg.

– Nettbutikkene har et forbedringspotensial, slår hun fast.

Vekst Internetthandelen er i kraftig vekst her til lands. Virkes handels­rapport fra 2017/2018 viser at denne netthandelen øker betraktelig mer enn handel i butikk. Tall fra SSB viste samtidig at nettbutikkene i Norge solgte for over 21 mil­ liarder kroner i 2017.

Med nettbutikker kan man handle når man vil og hvor man vil. Hensikten med å sikre

universell utforming av nettbutikkene er at alle skal kunne nyte godt av denne handlemetoden.

– For kunder med u ­ like ­ funksjonsnedsettelser kan netthandel være et viktig alterna­tiv til den fysiske butikken. For den som ikke ser, skal man for eksempel i nettbutikken kunne få lest opp farge og størrelse på plagget og dermed kunne handle uten assistanse.

For eldre kan det å handle på nett gjøre hverdagen enklere for eksempel fordi man slipper å gå til butikken på glatt vinterføre, sier Rygg.

Kan få tvangsmulkt Forrige måling av universell utforming fra 2018 tok for seg 22 nettbutikker innen sport, klær, elektronikk, møbel, kosmetikk og annet. Kun litt over halvparten (52 prosent) av testene viste samsvar med kravene til universell utforming.

– Blir det avdekket brudd på regelverket, vil nettbutikkene få en frist på å rette det opp. Gjør de ikke det, har vi sanksjonsmuligheter, og i siste instans kan vi ilegge tvangsmulkt, sier Rygg.

NTB ILLUSTRASJONSFOTO: COLOURBOX

Det er aldri tidligere registrert så mye hatkriminalitet på nettet rettet mot funksjonshemmede i England og Wales som nå. Antallet tilfeller har økt med 33 prosent fra 2016/-17 til 2017/-18, skriver avisen The Independent. I noen områder av landet er økningen mye større, opp til ti ganger i den samme perioden.

Det er rettighetsorganisasjonen Leonard Chesire som har samlet dataene i statistikken.

Organisasjonen mener økningen i tallene delvis kan for­ klares med at politiet har større oppmerksomhet og bedre rutiner for å fange opp hatkriminalitet. Men fortsatt er det trolig bare toppen av isfjellet som synes i statistikken.

Leonard Chesire-organisasjonen oppfordrer også de store nettselskapene, som Twitter og Facebook, til å gjøre mer for å hindre at deres teknologi brukes til å begå kriminelle ­handlinger på nettet.

«Stengt» i nettbutikken

UTILGJENGELIG: Mange funksjonshemmede møter store – og ulovlige – hindringer når de skal handle på nett

HANDIKAPNYTT 03/19

21

INNSIKT

Foreldre i skjønn forening Da Lena Iren Horie (28) var liten, fikk hun høre at hun aldri ville kunne bli mamma. Nå står hun i spissen for en ny forening som skal gjøre det enklere å være forelder og funksjonshemmet, slik som henne selv.

TEKST BRITT KNUTSDATTER ARNHØY FOTO MERETE HASETH

Hjemme hos familien Horie i Selbu i Trøndelag fyker treåringen Iori fram og tilbake mellom kjøkkenet og stua mens praten går om Petter Kanin. Pappa Sunao lager kaffe, og 10 måneder gamle Saori støtter seg på salongbordet der hun stabber seg fram mot mamma Lena i sofaen, klar for kos.

Barna er lys levende eksempler på at det går utmerket an å være funksjonshemmet og mamma, selv om mange skulle finne på å si noe annet. Man ­trenger bare litt assistanse og hjelpemidler i hverdagen.

Men informasjonen om hvilken assistanse og hvilke hjelpemidler som finnes, er mangelvare. Fordommer og kunnskapsløshet er lagervare. Det ville Lena Iren Horie (28) gjøre noe med.

Resultatet er den nystiftede Foreningen for funksjonshemmede foreldre.

Den har Lena startet sammen med Monica Haugen, som har to voksne barn og deler Lenas sjeldne diagnose Arthrogryposis multiplex congenita (AMC).

– Vi vil sette foreldre med funksjonshemning på kartet, gjøre det lettere å navigere i systemet og kjempe for de rettig­hetene vi ikke har i dag. Og vi vil tilby et nettverk der folk kan dele erfaringer og finne et fellesskap både i svangerskapet, tida etter og i årene som kommer, sammenfatter Lena Iren Horie (28), som er foreningens leder.

22

HANDIKAPNYTT 03/19

FORENINGEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE FORELDRE er en landsomfattende interesse­ organisasjon for alle foreldre som har en funksjonsnedsettelse og deres familier.

Foreningen er på Facebook og på ­nettsiden www.funkisforeldre.no

Godt mottatt Foreningen skal også jobbe for likestilling og deltakelse for foreldre med funksjonsnedsettelser, bidra til å gjøre informasjon om rettigheter og hjelpe­midler mer tilgjengelig, fremme interesse­politisk arbeid, spre ­kunnskap og endre holdninger. De fikk raskt ­bekreftet at initiativet var riktig.

– Den har vært veldig god respons.

Mange forteller at de har savnet et nettverk. Da er det lett å kjenne seg alene og bli motløs. Noen lurer på om de skal tørre å bli foreldre i det hele tatt, forteller Lena.

Med to små barn har Lena førstehånds erfaring i hvilke utfordringer foreldre med funksjonsnedsettelser ofte møter.

AMC beskriver tilstander der man er født med flere bøyde og stive ledd i ulike deler av kroppen. Dette gir varierende grad av funksjonsproblemer i dagliglivet.

Lena har feilstillinger i skuldrene, håndleddene og i beina. Redusert muskel­masse gir redusert funksjonsevne i armer og bein. Det er vanskelig å gripe, bære tungt og gå langt. Ved lengre turer bruker hun rullestol.

Allerede da hun var barn, fikk hun høre utsagn som «Du kommer nok aldri til å kunne få barn.» Foreldrene hennes fikk høre det samme: De kunne nok ikke forvente noen barnebarn fra den kanten.

Heldigvis vokste Lena opp med flere småsøsken som hun fikk full anledning til å hjelpe til med. Hun syntes tidlig at dette med barn og graviditet var uhyre spennende og slukte alle bøker om temaet. Og heldigvis møtte Lena Monica Haugen for første gang da hun bare var åtte-ni år gammel. Det var på et familiearrangement for sjeldne diagnoser på Sunnaas sykehus, der Monica, student og nybakt mor på den tida, var en av bidragsyterne. Monica satt i rullestol og holdt det lille barnet sitt i armene.

– Der og da tenkte jeg at det kan jo gå fint å få barn. Veldig fint! minnes Lena med et stort smil, og synes det er ganske spesielt og ekstra fint at de to nå har startet forening sammen.

Utsagnene fortsatte opp gjennom oppveksten. På skolen ble hun mobbet og fortalt at hun neppe kom til å få seg noen partner fordi hun gikk rart og brukte hendene på en merkelig måte.

INNSIKT

NYTER MAMMALIVET: Lena Iren Horie med eldstedatteren Iori (3).

HANDIKAPNYTT 03/19

23

INNSIKT

1

– Men etter at jeg møtte Monica, ­prellet alt bare av på meg, forteller hun.

Kjærlighet i soloppgangens land Året hun gikk på folkehøyskole ble hun oppfordret til å følge drømmen sin og reise til Japan. Det gjorde hun. Hun lærte japansk, underviste i engelsk og norsk – og møtte Sunao, som viste seg å være mannen i hennes liv. De bestemte seg for å få barn, Lena ble gravid og de valgte å bosette seg i Norge.

– Norge har langt bedre tilgjengelighet og er kommet mye lengre på inkludering enn Japan, konstaterer de.

Men én ting er å bli gravid. Det neste er fortsettelsen. Det er da man merker at man har andre behov og bekymringer enn dem som ikke har en funksjonsnedsettelse. Og det er da man merker at spørsmålene ikke har svar, at be­hovene

24

HANDIKAPNYTT 03/19

ikke dekkes og bekymringene ikke imøte­kommes. At det ikke er noe fora å føle seg hjemme i.

Som gravide flest, søkte Lena informasjon på nettet. På mammablogger og i mammafora. Hun ville gjøre alt likt alle andre. Men hun fant ingen informasjon om tilrettelegging på sykehuset, ingen tips om hjelpemidler og hvor man eventuelt får tak i dem. Det hun opplevde var mammapolitiet som la ut bilde av et produkt til babyen og stemplet folk som brukte det som «late mødre». Slik tilfellet er med bilstolen Lena bruker til barna. Den har hjul, kan dermed også fungere som en trillevogn og lett tas opp og slås sammen. Det gir færre løft og gjør hverdagen enklere.

En allment godkjent flaskeholder å mate barnet med, funker ikke for Lena. Men slike hjelpemidler står det

ikke noe om i svangerskapsbøkene og -artiklene. Ikke engang i mange av produkt­beskrivelse framgår det at funksjonshemmede foreldre kan være en målgruppe. Det gjør det vanskelig å lete.

Utenlandske nettsteder – Hvis man bare tyr til disse foraene, kan man fort bli motløs, sier tobarnsmoren, som fant ut at hun ville prøve å finne likepersoner internasjonalt. Hun søkte på nett i andre land.

– Det var som å komme inn i en annen verden, der jeg var normalen. Det var et fellesskap, og jeg følte meg ikke lenger utenfor.

Det var flere som lette etter og delte gode måter å gjøre ting på. Det var flere som bekymret seg for ikke å duge i foreldre­rollen, flere som bekymret seg for andres bekymringer og holdninger.

INNSIKT

2

3

4

1. Da Lena ble gravid, valgte hun og Sunao å flytte fra Japan til Norge, som de har erfart er langt bedre på tilgjengelighet og inkludering. I fjor ble Iori (3) storesøster til Saori (10 mnd).

2. Pappa Sunao i aksjon.

3. Lena har kjøpt en snuggle bundle på nett.

4. Senga til Saori kan heves og senkes og kan åpnes på langsiden.

Det var gode tips om hjelpemidler.

På en amerikansk nettside for mødre med AMC fant hun en snuggle bundle, for eksempel. Et enkelt hjelpemiddel som gjør det lettere å løfte og bære barnet og som kanskje aller mest minner om et bæreteppe med håndtak. Nå ligger den utslått på sofaen. Lena legger Saori oppå, griper bærehåndtakene og løfter henne i den. Supert for dem som har mindre muskelkraft og stive håndledd. Hun kjøpte den brukt på nett for 300 kroner, og hun får pengene tilbake gjennom Hjelpemiddelsentralen.

Hjelpemidler og gode råd Hjemmet i Selbu er fullt av flere gode hjelpemidler. Lena har måttet søke opp de fleste selv, og hun har gjort nettsøk sammen med ergoterapeut. Hennes erfaring er at selv ergoterapeuter vet lite

Mange forteller at de har savnet et nettverk. Da er det lett å kjenne seg alene og bli motløs. Noen lurer på om de skal tørre å bli foreldre i det hele tatt. om dette feltet.

– Når det finnes sexhjelpemidler for de mange som trenger det, bør det jo være helt naturlig at det tas høyde for følgene av å ha sex også, humrer Lena.

På foreldresoverommet står en ny hev-senk-barneseng til lillesøster Saori som storesøster Iori stolt viser fram.

Senga kan åpnes på den ene langsiden slik at barnet kan legges rett inn og ikke må løftes over. Lena har ammepute som

knyttes i ryggen; hun knyter den foran og snur den rundt. Hun har bæresele og sjal, hun har hev-senk stellebord og en slags hammock til bruk for babyer i badekaret. Kontorstolen hun hadde fra før gjør god nytte ved kjøkkenbordet når hun skal gi barna mat. Klærne til barna er enklest mulig å ta av og på, for eksempel nattdrakt med glidelås og færrest mulig knapper. Magnetiske knapper går fint.

– Foreningen har et mål om å lage et register med informasjon om hjelpe­ midler og ting man finner utenom de etablerte stedene. Og med tips om hvordan man kan modifisere vanlige ting, ivrer Lena.

Vriene permisjonskriterier Hverdagen i familien Horie starter som oftest med at Sunao står opp med barna og tar morgenstellet på yngstejenta.

HANDIKAPNYTT 03/19

25

INNSIKT

SKIFT: Hev-senke-stellebord gjør det enkelt.

Dermed får Lena den tiden hun trenger til å komme i gang om morgenen. Så får hun klærne på eldstejenta Iori før Sunao kjører henne i barnehagen. Lena har ikke rukket å ta lappen ennå, men er nå godt i gang med kjøretimer.

Da barn nummer to var i anmarsj ble ekteparet enige om at Sunao skulle være hjemme fra starten av, for det visste Lena at hun hadde behov for. Hun er 100 prosent ufør og ville dermed overføre hele foreldrepermisjonen til Sunao. Det var lettere sagt enn gjort.

– Det er jo fremdeles sånn at far ikke har selvstendig opptjeningsrett.

I vår situa­sjon var det ikke lett å finne informasjon om rettigheter og det man har krav på. Jeg fikk vite at kriteriene for overføring av permisjon er at mor enten må være i 100 prosent jobb, i 100 ­prosent studier eller ha en alvorlig sykdom eller hjelpebehov med legeattest.

– Jeg måtte ha legeattest som sa at jeg ikke kunne ta meg av barna mine, og tenkte at det kan jeg da ikke ha. Det er jo ikke riktig! Jeg trengte litt hjelp, bare.

En slik legeattest føltes feil, utrygt og ubehagelig. Nav på sin side forklarte at dette kun var et midlertidig vedtak.

Dermed gikk Lena inn på det fordi hun så seg nødt.

– Men dette har absolutt vært et stressmoment, forteller Lena, som jobber for å sikre at vedtaket oppheves igjen.

Gode fødselsopplevelser Lena påpeker at personer som er utenfor den store gruppen «normalen» ofte faller mellom to stoler i møte med velferdssystemet, og at ordlyden man

26

HANDIKAPNYTT 03/19

FAMILIEIDYLL: Iori (3), Sunao, Lena og 10 måneder gamle Saori.

Når det finnes sexhjelpe­ midler for de mange som trenger det, bør det jo være helt naturlig at det tas høyde for følgene av å ha sex også.

møter ofte er sykdomsfokusert framfor rettighetsbasert. Foreningen vil jobbe for å endre dette slik at livet som gravid og livet med småbarn blir enklere for funksjonshemmede i framtida. Hele prosessen, alt du kan komme borti, skal bli lettere. Folk skal slippe å komme på helsestasjonen og oppleve for høye ­benker eller at det er lagt opp til opp-

gaver der barn og forelder skal være på gulvet. Det skal være god tilgjengelighet på fødestua, også for en far i rullestol.

Selv måtte Lena bli værende på fødestua med den førstefødte fordi syke­hotellet ikke var nok tilrettelagt. Før begge ­fødslene skrev hun fødebrev hvor hun opplyste om diagnosen og hva som må tas hensyn til ved en fødsel, som at kroppen hennes blir fort utslitt og hun må ha tidlig epidural. Da hun skulle ha Saori, erfarte hun likevel at det var vanskelig å bli trodd på at fødselen måtte settes i gang før termin på grunn av utmattelse.

– Men da fødselen var i gang, opplevde jeg å bli hørt og at funksjonshemningen min ble tatt hensyn til. Både med Iori og Saori. Dette er gode erfaringer jeg ønsker å bringe videre, sier hun.

INNSIKT

EN MANGEÅRIG DRØM: Monica Haugen startet Foreningen for funksjonshemmede foreldre sammen med Lena Iren Horie.

Haugen har tenkt på dette siden hun selv hadde små barn.

FOTO: IVAR KVISTUM

Drar lasset sammen Eldstejenta Iori kommer leende gjennom stua, med en kjole som vitner om at hun har lekt med vann i springen. Lena smiler og konstaterer at det trengs et skift. Katten Mikan inntar sofaen, atskillig mer sosial enn kompisen Purin. Begge er omplasseringskatter og har nylig flyttet inn. Sunao serverer kaffe i kaffekopper fra Japan før han skifter på Iori.

Han har arbeidet, gått på norskkurs og hatt foreldrepermisjon etter at de kom til Norge. Nå søker han jobb.

Han trives som far og ektemann og gjør alt han kan for å få hverdagen til å fungere best mulig.

– I et parforhold må begge dra lasset, sier Sunao.

For han er hjemlige sysler en selvfølge og noe han er vant til fra før.

Han vet også at han må yte mer enn Lena strengt tatt liker fordi hun har noen fysiske begrensninger. Men det går ikke utover parforholdet, mener han. Så er også begge to bevisste på at det ikke skal gjøre det. Lena på sin side føler mye på at hun gjerne skulle kunnet bidra mer hjemme.

Derfor søker hun BPA – brukerstyrt personlig assistanse.

– Hvis jeg kan få innvilget BPA, kan jeg få assistanse på områder jeg ønsker og frihet til å prioritere. Da vil skjev­fordelingen i forholdet rettes opp, mener hun.

Lena og Sunao og jentene får god hjelp i hverdagen av moren til Lena og mannen hennes som bor to hus bortenfor, og fra Lenas bror med familie som bor i etasjen over Lena og Sunao. Det er ekteparet glade og takknemlige for.

– It takes a village to raise a child, slår Lena fast.

Og kanskje skal det en forening til for å oppdra et samfunn.

Etterlengtet forløsning I dag er barna hennes 23 og 19 år, og helt siden hun gikk gravid og var småbarnsmor har Monica Haugen gått svanger med ideen om en forening for foreldre med funksjonsnedsettelse.

– Så endelig! Da Lena og jeg møtte hverandre igjen i voksen alder i AMC-foreningen, begynte vi å snakke om det. Begge to var proppfulle av ideer. Og nå er Lena, som er ung mor, leder. Det er perfekt, sier Haugen, som jobber som interessepolitisk rådgiver i Norges Handikapforbund og er leder i AMC-foreningen.

– Lena forteller at det er møtet med deg som småbarnsmor som fikk henne til å forstå at også hun kunne bli mamma en gang. Hva tenker du om det?

– Det er godt å høre sånt. Og det er ingen unik historie. Dette er en av drivkreftene, også for foreningen. Å kunne være rollemodeller for dem som kommer etter oss. Vise at det går an, og at det går fint.

veksten, og flere av barna var opptatt av gode rollemodeller og muligheten til å treffe andre i samme situasjon.

Svangerskap og studier Monica Haugen synes hun selv fikk et veldig godt utgangspunkt for livet med barn. Hun studerte psykologi da hun ble gravid og hadde akkurat fullført et semester om barn og utviklingspsykologi. Så skulle hun skrive en hovedoppgave for å kunne få autorisasjon som psykolog. Hun brukte svangerskapstiden til en kvalitativ undersøkelse hvor hun intervjuet foreldre med funksjonsnedsettelser og deres voksne barn. På den måten fikk hun unik kunnskap om hva barna synes var bra og dumt i opp-

Involvert og tydelig I forkant av skolestart og ved nye lærere hadde Monica alltid møte med lærer og rektor. Hun sa fra at de må huske på at barna må ha klasserom som også er tilgjengelig for henne. Og at alt skulle være naturlig, ingen særtiltak. At ikke noe skulle være ugreit eller vanskelig for ungene.

– Det har stort sett fungert, forteller hun.

Hun har også involvert seg i styre og stell, blant annet som klassekontakt og i idrettslaget. Også her har hun gode erfaringer og mange tips. Nå ser hun fram til å dele dem med enda flere.

Forberedelser gir trygghet – Det gjorde at jeg som gravid fikk flere ideer. Hva skulle jeg være opptatt av, hva skulle barna mine absolutt ikke oppleve? Vi øvde mye på hva de skulle si når noen spurte hvorfor mamma sitter i rullestol. Ved å ha en ferdig setning, er barna forberedt når spørsmålene kommer. De slipper å finne et svar der og da, og de slipper å ta ansvar for et svar. Da opplever de mer trygghet og kontroll.

Monica Haugen har også passet på å være synlig og tilgjengelig for spørsmål, både i barnehagen, på skolen og på barnas aktiviteter. De andre barna skulle oppleve det som helt vanlig at noen foreldre har en funksjonsnedsettelse.

Hjemme har de hatt åpent hus så alle kunne se hjelpemidler og et vanlig hverdagsliv for familien Haugen.

HANDIKAPNYTT 03/19

27

INNSIKT

TAR REGI: Didrik K. Berntsen er både fotograf, regissør og klipper for «Filmspesialen» på Empo TV.

28

HANDIKAPNYTT 03/19

INNSIKT

Alt er mulig – også på skjermen Hvorfor skal ikke utviklingshemmede kunne lage tv-sendinger?

I 10 år har medarbeiderne i Empo TV lært oss at det ikke bare er mulig – det kan også være veldig bra.

TEKST BJØRNHILD FJELD FOTO TORE FJELD

A

nders Teslo plasserer seg godt til rette i den okergule sofaen og setter et fast blikk i k­ amera før han med trygg røst begynner å formidle ukens nyheter på film-fronten.

I manuset som han har skrevet selv har den OL-frelste programlederen fått med en anekdote om at det er 25 år siden OL på Lillehammer.

– Det er på tide at Norge får OL igjen, og det bør være på Lillehammer, det er

der OL hører hjemme, forteller han oss før kamera settes i gang.

Lokalt og nasjonalt Anders er frontfigur i Norges første tv-­ kanal der medarbeiderne er utviklingshemmet eller funksjonshemmet, etablert i 2008 og med første sending i 2009. Fra en fabrikkbygning inne på et industri­område i Ski i Akershus lages filmprogram, reportasjer fra lokal­

miljøet og andre steder. I tillegg jobber de med andre spennende program­ konsepter.

– Akkurat nå har vi en serie som heter «Alt er mulig», der vår reporter Mats Sollid forsøker seg i ulike yrker. Han har blant annet vært brannmann, pizzabaker, vindusvasker og renovasjons­ arbeider, forteller Rune Hagerup, som er redaksjonsleder og en av fire i redak­sjonen som ikke har en utviklings­

HANDIKAPNYTT 03/19

29

INNSIKT

KLAR TIL OPPTAK: Anders Teslo setter seg til rette i retro-sofaen fra Finn.no og gjør seg klar til å lede nok et filmprogram.

hemning. Monica Johannessen, Torgeir Kjeldaas og Espen Solberg er instruktører.

Reporter Mattias Woodson jobber for tiden med et program de har kalt «Før stemplet som gal – nå nesten normal», som skal handle om utviklingshem­ medes posisjon i samfunnet. Dette programmet håper de å få solgt til en større kanal.

For i Empo TV er det ikke sånn at de utviklingshemmede blir satt foran kamera, og så er det «noen andre» som

30

HANDIKAPNYTT 03/19

fikser det som er vanskelig.

– De pleier å ordne alt med sending selv, jeg trenger egentlig ikke å være der, sier Rune.

Da Handikapnytt besøker redak­sjonen, er det tid for å lage det faste filmprogrammet som de viser hver uke.

Anders Teslo er som nevnt program­ leder, mens Didrik K. Berntsen er regissør og står bak kamera. Didrik er også den som klipper sammen programmet før det går på lufta. I kontrollrom-

met ved siden av studio sitter Fredrik ­Engebret Moe. Han følger med på skjermen at kvali­teten er som den skal være. Carl E ­ dvard Engebretsen er fast filmanmelder.

– Jeg er veldig spent på hva Carl Edvard synes om den nye storfilmen ­«Amundsen», sier Anders.

Smått og stort Selv om du er utviklingshemmet og har behov for varig tilrettelagt arbeid, er

INNSIKT

EMPO MEDIA • Empo AS i Ski fikk høsten 2008 midler fra regjeringen til å starte en riksdekkende tv-kanal med medarbeidere som har utviklingshemning.

27. august 2009 gikk første sending på lufta på Fri­ kanalen og web-tv.

• I dag er 12 utviklings­ hemmede ansatt i kanalen, som har faste sendinger to ganger i uka på web-tv og Facebook. I tillegg jobber de med større prosjekter både på egen hånd og i samarbeid med andre tv-kanaler og produksjonsselskaper.

• I 2016 ble Empo TV og NRK tildelt Gullruten for «Beste event- og sports­ sending» for programmet «Special Olympics – Mats og Erling i L.A.» som ble vist på NRK. Hvor kan du se det? empo.no/webtv/ facebook.com/empotvnorge/

Jeg tror personer med utviklingshemning er flinkere til å stille de ærlige spørsmålene. De sensurerer ikke seg selv.

RUNE HAGERUP, REDAKSJONSLEDER

TEKNIKKROMMET: Her kan tekniker Fredrik Engebret Moe følge med på hva som skjer i studio.

HANDIKAPNYTT 03/19

31

INNSIKT

det ikke sikkert det passer å jobbe i en vedfabrikk, for eksempel. Men å lage tv?

Det var nok av dem som var skeptiske til hvor bra det ville bli da Empo TV startet opp. Men skeptikerne har stilnet.

Empo TV lager tv for folk flest. Program­ mene handler om både store og små nyheter i samfunnet – godt ­forklart av reporterne som selv er ­personer med utviklingshemning, et faktum som det ikke blir gjort noe poeng ut av.

Det mest slående er at reporterne tør å stille de spørsmålene alle lurer på, men som mange andre reportere ikke tør å stille. Som da de nylig besøkte opera­ bygningen i Bjørvika, og Anders var opptatt av at det kanskje er den eneste bygningen i Norge der du kan gå rett opp på taket. Kanskje det blir en trend?

– Jeg tror personer med utviklingshemning er flinkere til å stille de ærlige spørsmålene. De sensurerer ikke seg selv, sier Rune Hagerup.

Det er nok noe mange andre journalister kan lære mye av.

Profesjonell klisterhjerne Anders har ifølge sine kolleger klisterhjerne og kan bortimot alt om alt. Han skriver sine egne manus og har ingen problemer med å lære teksten utenat.

Han er også en profesjonell programleder som vet når han har gjort et bra opptak.

– Vi tar det på nytt, det satt ikke helt.

Neste gang går det bedre, og han kan gå videre i manus. Etter over 70 sendinger er Anders Teslo så rutinert at han vet hva som funker.

Redaksjonsleder Rune Hagerup har jobbet med film og tv i hele sitt voksne liv, men aldri med utviklingshemmede.

Men da det dukket opp en fast jobb i Empo Media, søkte han og fikk den.

– Utviklingshemmede er en stor minoritet i Norge. Jeg synes det er viktig å hjelpe dem med å gi dem en stemme, sier Rune.

Det er også et mål for Empo Media å gi arbeidstrening til medarbeiderne, slik at de om mulig kan gå videre til en annen jobb.

– Vi gjennomfører jobbintervjuer og har prøvetid, akkurat som i en annen jobb. Det følger også plikter og ansvar med å jobbe her.

Rune Hagerup mener det hadde vært

32

HANDIKAPNYTT 03/19

SMINKEN: I Empo TV har de ikke egne sminkører, så Anders Teslo må fikse sveisen selv.

REDAKSJONSLEDER: Rune Hagerup fikk sin første faste tv-jobb i Empo Media.

bra for andre medier å få inn utviklingshemmede stemmer i sine sendinger.

Kjendisene Mats og Erling Empo-medarbeiderne Mats Sollid og Erling Due Bergseth ble for noen år siden kjendiser for et større publikum da de blant annet var stunt-reportere i programmet «Brille» med Harald Eia. De hadde også sin egen serie da de dekket Vinter-OL i Sotsji på sin helt egen måte. Serien ligger fortsatt på NRK nett-

tv og episodene har pirrende navn som «Hvem er best til å sjekke opp Therese Johaug» og «Strikkekurs med Tora Berger». Og ikke minst «Hjemme hos Marit Bjørgen», der de fritter ut Fred Børre Lundberg om hvordan Marit egentlig er på hjemmebane.

De vanlige sendingene til Empo TV har ikke så mange seere, men mellom 500 og 5000 ser hvert eneste program.

– Er det noe fra lokalmiljøet her i Ski, tar det helt av. Det vil alle se, forteller Rune.

NYE

F3 Corpus

®

Kompakt mestring Høy komfort og kompakt mestring på trange områder.

Active Reach funksjonen tilter sete opptil 30° fremover, og kan lette mange av dine daglige gjøremål.

permobil.no

UT SYN

KREVER SIN RETT OG KJEMPER FOR FRED Khin San Wai og andre handikapaktivister fikk sikkerhetstjenesten og de militære på nakken. Men nå skal det være trygt å kjempe for rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelse i Myanmar.

TEKST OG FOTO BENGT SIGVARDSSON

40

år gamle Khin San Wai møter oss i rulle­stol på en smal sti som skjærer gjennom frodig­ grønne om­givelser i Oakkan-distriktet sør i Myanmar. Ved enden av stien står et stort bambushus der hun bor sammen med foreldrene sine.

Hun ønsker velkommen med et varmt smil. Det er vanskelig å mistenke henne for å være en samfunnsfiende.

– Da vi begynte å reise rundt i byene for å rekruttere medlemmer, ble vi forfulgt av de militære og av sikkerhets­ tjenesten. De forhørte oss om hvem vi var, hva vi gjorde og så videre. Vi var livredde, forteller hun.

Khin San Wai og andre handikap­ aktivister fikk sikkerhetstjenestens øyne på seg i 2013 da hun ble talsperson for MILI (Myanmar Independent Living Initiative) i Oakkan-distriktet.

– Det var fælt. Vi ble nødt til å be noen kvinner som er med og styrer distriktet om hjelp til å overbevise sikkerhets­ tjenesten om at vi ikke gjorde noe ulovlig, sier hun.

Etter nesten et halvt århundre med militær­diktatur er handikap­bevegelsen på frammarsj i Myanmar. På veien utfordres de av diktaturets etterlatenskaper, etniske konflikter og mangelfull kunnskap.

34

HANDIKAPNYTT 03/19

MILI ble grunnlagt i Myanmars største

by Yangon i 2011 i kjølvannet av at landet hadde hatt parlamentsvalg og begitt seg inn på demokratiets vei etter nærmere 50 år med militærdiktatur.

For første gang siden begynnelsen av 1960-tallet ble det tillatt å danne selvstendige organisasjoner, selv om diktaturets kontrollapparat åpenbart eksisterte fortsatt. I militærjuntaens tid var politikken på handikapområdet preget av veldedighet, men i 2011 ratifi­ serte Myanmar FN-konvensjonen om rettigheter for personer med funksjonsnedsettelser (CRPD).

– MILIs arbeid er rettighetsbasert.

Vi jobber for å øke kunnskapen om funksjonsnedsettelser og våre rettig­heter i parlamentet og blant allmenn­heten.

Samtidig har vi kapasitetsbyggende program for personer med funksjonsnedsettelser, sier Khin San Wai.

Syende kjemiker I november 2015 vant det største opposisjonspartiet, Nasjonalligaen for Demokrati (NLD), flertallet av stemmene i parlamentsvalget. Etter det har sikkerhetstjenesten ligget unna Khin San Wai. – I 2015 ble CRPD innlemmet i den nye loven for mennesker med funksjons-

FORKJEMPER: Khin San Wai bor i et hus i Oakkandistriktet sør i Myanmar med lang vei til nærmeste nabo. Da hun ble handikapaktivist ble hun forfulgt og forhørt av sikkerhetstjenesten.

nedsettelser. Planen var at loven skulle være gjeldende fra 2017, men sånn er det ikke, konstaterer hun.

Khin San Wai ble bevegelseshemmet i beina etter å ha fått en feilinjeksjon mot polio som treåring. I barne- og ungdomsårene tok hun seg fram med krykker. Hun kunne derfor gå på både vanlig grunnskole og videregående.

– Etter det ville jeg studere til ingeniør på universitetet i Yangon, men de tok ikke imot personer med funksjons-

UT SYN

MYANMAR (TIDLIGERE BURMA) nedsettelser. Mitt eneste alternativ var å studere kjemi, noe jeg gjorde, til tross for at jeg egentlig ikke var interessert, forteller hun.

Etter eksamen søkte hun jobb som kjemiker uten å lykkes. Siden 2004 har hun jobbet som skredder med arbeidsplass hjemme. Rundt 65 prosent av Myanmars 54 millioner innbyggere bor på landsbygda. Der er det utfordrende for personer med funksjonsnedsettelser å bevege seg utenfor hjemmet. Ingen ting er tilpasset eller tilgjengelig, verken transportmidler, bygg eller veier.

– Fordi de fleste personer med funksjonsnedsettelser på landsbygda ­aldri forlater hjemmene sine, søker vi opp

de som bor i byene, sier Khin San Wai. Man antar at 4,6 prosent av befolkningen har en eller annen form for funksjonsnedsettelse. Vrangforestil­ lingene vrimler.

– I en nabolandsby tror for eksempel innbyggerne at man bare kan kommunisere med døve personer ved å vifte og slå med kapper foran dem, opplyser hun.

Etniske konflikter MILI har informasjonskampanjer for å bekjempe vrangforestillinger. Samtidig tilbyr de undervisning i lesing og skriving til personer med funksjonsnedsettelser. 67 prosent av dem har aldri gått på skole. Bare to prosent har tatt ek-

• Tidligere Burma. Land i Asia, hovedstad Naipyidaw. Har vært del av det britiske koloniveldet, deretter styrt av militærjuntaer og preget av borgerkrig fra 1960-tallet.

• Etter parlamentsvalget 2011 tiltrådte en ny regjering. Det største partiet, Nasjonalligaen for demokrati (NLD) boikottet valget.

• Ved parlamentsvalget i november 2015 vant NLD. Menneskerettighets­ forkjemperen Aung San Suu Kyi, som fikk Nobels fredspris i 1991, ble regjeringssjef.

• Aung San Suu Kyi har fått hard internasjonal kritikk etter at den myanmarske armeen fordrev rundt 750 000 muslimske rohingyaer til Bangladesh sommeren 2017.

HANDIKAPNYTT 03/19

35

UT SYN 1

samen. Det skyldes framfor alt at i­ ngen skoler er tilpasset og at det mangler tilstrekkelig med spesialskoler.

– Av våre 101 medlemmer i Oakkan har bare jeg og en annen kvinne universitets­ eksamen, forteller Khin San Wai. Om lag 90 prosent av befolkningen i Myanmar er buddhister. De resterende er kristne, muslimer, hinduer og animister.

De utgjør igjen 135 etniske grupper. I delstaten Nordre Rakhine fordrev armeen rundt 750 000 muslimske rohingyaer til Bangladesh sommeren 2017. ­Væpnede konflikter som startet på begynnelsen av 1960-tallet pågår fortsatt mellom etniske separatist­militser og ­armeen nord i Myanmar. 100 000 p ­ ersoner, hovedsakelig kristne, antas å leve på flukt grunnet kamper i delstatene Khan og Shan. MILI har 28 avdelinger i elleve av Myanmars 14 delstater og regioner.

– Personer med funksjonsnedsettelser finnes i alle konfliktområdene. Vi har større risiko for å miste livet eller skades på grunn av våre begrensede bevegelses­ muligheter. Derfor er det viktig at vi også jobber for fred, påpeker Khin San Wai. MILI er ikke til stede i Nordre Rakhine der rohingyaene bodde før de ble ­for­drevet.

– Men på slutten av hvert år treffes

36

HANDIKAPNYTT 03/19

2

rundt 200 MILI-representanter fra ulike deler av Myanmar i Yangon. Våre medlemmer fra Khan og Shan forteller om livet der. Vi lærer av hverandre og forstår hverandre, forteller Khin San Wai.

Samarbeider med lhbt-personer På MILIs hovedkontor i Yangon jobber organisasjonens audioingeniør, Saw Manine Phaung (28), og leder Htet Htet Aung (32). De sier at synet på den egne etnisitetens overlegenhet er like utbredt blant personer med funksjonsnedsettelser som blant folk generelt.

3

Derfor har MILI arrangert fredsskapende work­shops for medlemmene sine siden april 2018. Målet er at de skal bringe sam­eksistens og fredsarbeid videre der de bor. Man samarbeider med ulike minoritetsgrupper for sammen å bekjempe diskriminering.

– Vi samarbeider for eksempel med lhbt-personer som er en svært diskriminert gruppe i Myanmar, opplyser Htet Htet Aung.

Saw Manine Phaung er blind og kristen, mens Htet Htet Aung er buddhist og bevegelseshemmet i beina som følge av

UT SYN

1. Sidegatene i sentrum av Yangon okkuperes av markeder.

2. Htet Htet Aung er daglig leder på MILI i Yangon.

3. I tillegg til jobben som audioingeniør er Saw Manine Phaung fiolinist i et orkester for blinde som blant annet spiller på fredskonferanser.

4. For en del personer med funksjons­ nedsettelser er det enklest å komme seg rundt i Yangon i såkalte saiq-ka – sykkeltaxi.

5. Bussene i Yangon har nå ett sete avsatt for personer med funksjonsnedsettelser, men det mangler ramper for rullestolbrukere.

4

5

polio. I buddhismen tror man på karma og reinkarnasjon, det vil si at menneskets gjerninger i tidligere liv belønner eller straffer i det nåværende.

– Mange, inkludert min familie, tror at min funksjonsnedsettelse er straff for at jeg var en dårlig person i mitt forrige liv, forteller Htet Htet Aung.

– Samtidig tror buddhister at godhet gir belønning i neste liv. Derfor gir mange penger til trengende. Det er en av grunnene til at de fleste organisasjoner for funksjonshemmede driver med veldedighet, forklarer Saw Manine Phaung.

Truet ytringsfrihet Snuoperasjonen mot en mer rettighetsbasert politikk for funksjonshemmede har resultert i noen forbedringer i Yangon, en by med 2,5 millioner innbyggere.

– Det har blitt noe enklere å reise kollektivt. Bussene har fått et sete som er reservert personer med funksjonsnedsettelser. Samtidig er det sånn at rullestolbrukere ikke kan komme på bussene fordi de mangler ramper, sier Htet Htet Aung.

Selv bruker hun krykker, men tar seg som oftest rundt i byen med saiq-ka,

som er sykkeltaxi. Hovedgatene har flere filer. Mange av dem kan bare passeres via høye gangbroer som mangler heiser. Det er til og med en utfordring å ta seg fram på smågatene som okkuperes av markeder. Nesten ingen bygg er tilpasset.

– Det er på tide at vi får de samme muligheter som andre til utdanning, arbeid og framkommelighet. Under militærstyret turte ingen å be om rettighetene sine, men fra 2011 har vi kunnet gjøre det, sier Saw Manine Phaung.

Samtidig tyder en del på at ytringsfriheten trues. Siden midten av 2017 har

HANDIKAPNYTT 03/19

37

UT SYN

TRO: Rundt 90 prosent av Myanmars befolkning er buddhister.

UTRYGT: Myanmars regjering viser undertrykkende tendenser. Flere journalister er blitt arrestert og tiltalt. På bildet demonstrerer journalister i Yangon mot at Reuters-journalistene Wa Lone og Kyaw Soe Oo ble dømt til sju års fengsel i september 2018 for å ha gransket militærets overgrep mot rohingyaene. De ble løslatt 7. mai i år.

LEDERKRITIKK: Myanmars regjeringssjef Aung San Suu Kyi, som fikk Nobels fredspris 1991, har fått hard internasjonal kritikk.

flere journalister blitt arrestert. Noen av dem er dømt til fengsel. Til og med menneskerettighetsaktivister har blitt angrepet. Yu Yu Swe, koordinator på MILI, sier at dette ikke påvirker MILIs arbeid.

– For oss er det trygt å kreve våre rettigheter. Vårt problem er at ikke lovene iverksettes, sier hun.

Myanmar. I delstatene Shan, Kayin og Rakhine forstår mange ikke burmesisk som er det offisielle språket.

– Vi har ikke finansielle midler til å oversette informasjon til deres språk, sier Yu Yu Swe. Derimot har MILI siden 2010 et vellykket samarbeid med det statlige Union Election Commission (UEC) som har ansvar for å organisere og overvåke valgene i landet. Valglokalene i byene ble gjort tilgjengelige før valgene i 2010 og 2015.

– Nå arbeider vi med UEC for at valg­ lokalene også skal være tilgjengelige i byene til parlamentsvalget i 2020, opp­ lyser Yu Yu Swe.

Språkbarrierer Hun mener personer med funksjonsnedsettelser må sette hardere press på regjeringen. Med unntak av ministeren for sosial velferd kjenner få ministre til lovgivningen på området.

– Men vi ser en økende interesse for funksjonshemmedes saker blant parla­

38

UTILGJENGELIGHET: Mange av de flerfilede hovedveiene sentralt i Yangon kan bare passeres via høye gangbroer som mangler heiser.

HANDIKAPNYTT 03/19

mentarikere. Nylig hadde vi vellykket workshop om inkludering der flere parlamentarikere deltok, forteller Yu Yu Swe. Mange personer med funksjonsnedsettelser er ikke klar over hvilke rettigheter de har.

– Men jeg vil si at funksjonshemmedes kunnskap om politikk, demokrati og rettigheter har økt betraktelig gjennom våre kurs. Vi gir informasjon på punktskrift, audio, tegnspråk med mer, forteller Yu Yu Swe. De væpnede konfliktene er et stort hinder for at MILI skal nå alle deler av landet, det samme er språkbarrierer.

Det snakkes nærmere 100 ulike språk i

BPA gir meg friheten til å leve livet - fullt ut!

På konsert med gode venner, nyter god musikk og lidt forfriskende i glasset - livet er herlig! Uten min personlige assistent ville ikke dette vært mulig.

I Uloba er det du som bestemmer hvem som skal assistere deg, hva assistenten skal gjøre, hvor og når assistansen skal finne sted.

Ulobas BPA er skapt av oss funksjonshemmede og det er vår måte å organisere hverdagen vår på.

Ta kontakt med oss på telefon: 32 20 59 10 så hjelper vi deg videre!

For mer informasjon se våre nettsider: www.uloba.no

HJELPEMIDLER

NY GIV FOR BALDER Det skal fortsatt produseres elektriske rullestoler i Norge. Nå overtar det norskeide selskapet Baldertech AS produksjonen av Balder og viderefører driften på Hønefoss.

TEKST OG FOTO BJØRN KOLLERUD

Bak satsningen står lokale krefter i Balders lokalmiljø, med forretningsutvikler Syver Anmarkrud i spissen.

– Vi gleder oss til å gire opp og utvikle Balder videre, sier Syver Anmarkrud, hovedarkitekten bak Baldertech AS. Etter at Etac valgte å avvikle sin satsning på elektriske rullestoler på global basis, lå det an til en nedleggelse av produksjonsmiljøet på Hønefoss, til tross for at det fortsatt er et stort marked for de popu­lære rullestolene. Det har vært krevende for medarbeiderne, som har jobbet i visshet om at arbeidsplassen skulle legges ned.

– Desto hyggeligere er det å kunne presentere en løsning som sikrer Balder en god fremtid, til glede for både ansatte og brukere, fortsetter han.

Lokal optimisme Syver Anmarkrud har selv røtter i Høne­ foss. En venn av ham, en mangeårig ansatt i bedriften, tente et engasjement i Anmarkrud for å se på mulighetene for å sikre videre drift i den lokale produksjonsbedriften i stedet for å styre mot nedleggelse.

– Det kom raskt frem at vi snakket om et produkt som hadde en ekstremt fornøyd brukergruppe, noen ansatte med kjempetro på seg selv og Balder samt et ettermarked som definitivt trengte videre oppfølging, forteller Anmarkrud.

De fikk klarhet i de forretningsmessige mulighetene for å videreføre produksjonsmiljøet og kontaktet Etac for en dia­ log om utkjøp av hele divisjonen før det var for sent. Det tok nærmere ett år med planlegging og arbeid før det var i boks, men Anmarkrud beskriver det som en god prosess hvor Etac la stor vekt på hvordan eksisterende kunder ville bli ivaretatt etter oppkjøpet. De hadde tidligere avsluttet flere andre forhandlinger på grunn av faren for at produksjonen kunne bli flyttet til utlandet og at det lokale og europeiske ettermarkedet kunne lide av det.

40

HANDIKAPNYTT 03/19

SATSET: Syver Anmarkrud, hovedarkitekten bak Baldertech. FOTO: PRIVAT

– Med motiverte medarbeidere, som kjenner produksjonen ned til hver minste detalj, mente vi at det var grunnlag for videre drift. Vi signerte avtalen for virksomhetsoverdragelsen i januar, med ansatte med på laget, og Baldertech AS har med virkning fra 1. mars i år overtatt hele Etacs virksomhet innen elektriske rullestoler, herunder ansvaret for ettermarkedet i Europa.

De opererer i et knalltøft marked domi-

nert av globale aktører. Balder er heller ikke med på den nye Nav-avtalen for elrullestoler, noe som betyr at man mer eller mindre er utestengt fra leveranser til hjemmemarkedet i de neste fire årene.

– Er dette et risikoprosjekt?

– Balder har en ekstrem levetid med rett stell, og flertallet av de over 8000 stolene som er produsert de siste 20 årene ruller fortsatt rundt med fornøyde brukere. Det betyr at vi snakker om et godt og relativt stabilt ettermarked vi betjener, og med en minimumsproduksjon av nye stoler, kan vi i prinsippet leve lenge bare på dette. Det gir oss et godt driftsgrunnlag, sier Anmarkrud.

Han påpeker at de også produserer og leverer deler til alle tidligere solgte stoler, og at de tilbyr gjenbruksopp­ dateringer til Nav, som dermed kan få ny fabrikkgaranti på en gammel stol, som igjen oppleves som ny for bruker. Det gir både god miljøgevinst og god økonomisk gevinst for samfunnet.

Stolene Balder produserer og leverer i dag har skreddersydde løsninger.

– Ned til hver minste detalj. «Djevelen

SKREDDERSØM: Individuelt formtilpassede seter og armlener krever også at stoltrekkene tilpasses. Salmaker Eva Skårud skjærer og syr rutinert sammen setetrekk.

HJELPEMIDLER

SPESIALLAGD: Tekniker Erik Stensbye legger siste hånd på verket i tilpasningen av en Balderstol for en yrkessjåfør. – Det er ekstra givende å lage et produkt som gjør at folk kan utøve jobben sin, synes Stensbye, som loggfører alle Balderstolene de har produsert.

HANDIKAPNYTT 03/19

41

HJELPEMIDLER

ØNSKER LYKKE TIL

ALT IN-HOUSE: Elektromontør Gunnar Berntzen i aksjon. Balder har eget elektroverksted, salmakerverksted, mekanisk verksted av avanserte maskiner for delproduksjon samt eget lakkeringsverksted.

er i detaljene» som man sier, og det perspektivet er svært viktig når man skal tilpasse en stol til en bruker som skal tilbringe brorparten av døgnets 24 timer i den, understreker Anmarkrud.

Den norske bedriften kan være tett på brukerne, og det muliggjør tilpasninger og endringer på en stol ettersom en brukers behov endres over tid. Et eksempel på dette er at et barn kan få en Balder og ha den samme stolen opp i voksen alder.

Dersom det finnes brukere som ikke er hundre prosent fornøyd med tilpasningen, hjelper Balder med det.

Nye produkter på trappene?

Det koster å utvikle nye produkter.

– Får vi se nye versjoner av Balder i nærmeste fremtid?

– I overtagelsen ligger det flere utviklingsprosjekter som vi vil gå igjennom og evaluere, men jeg vil ikke gå ut med noen konkrete lanseringer per i dag. Det står uansett klart for oss at vi på enkelte punkter vil se på mulige forbedringer av den allerede gode Balder F, avslører Syver Anmarkrud.

Satser på eksport Nyansatt daglig leder Aage Skov Clausen har tidligere jobbet med Balder og kjenner produktet godt. Han ser et utviklingspotensial for Baldertech AS som en nisjebedrift. De har et komplett produksjonsanlegg innen mekanisk småskala­ produksjon, for eksempel en vannsag som kan kutte opp til fem centimeter stålplater, et pulverlakkeringsanlegg, elektroverksted og utstyr for deleproduksjon.

42

HANDIKAPNYTT 03/19

Administrerende direktør i Etac, Glenn Kjær, sier det har vært en strategisk beslutning at Etac-konsernet skulle trekke seg ut av virksomhetsområdet elektriske rullestoler, men at de har vært opptatt av å gjøre dette på en ryddig og ordentlig måte.

– Det var flere interessenter som ønsket å kjøpe virksomheten, men penger alene har ikke vært avgjørende for hvem vi ville selge virksomheten til. Baldertech AS representerer etter vår mening det beste alternativet for å videreføre virksomheten på Høne­ foss. Vi har vært opptatt av å finne en kjøper som kan ivareta serviceavtaler, gi support, levere deler og tilbehør til Balder-stolene, til glede for brukerne og Nav. Vi har bistått Baldertech AS i overtagelsesfasen, og ønsker oppriktig at de skal lykkes, sier Kjær.

– POSITIVT Kontorsjef Christian Lupke i Nav kom­ menterer overdragelsen av Balder fra Etac til Baldertech AS slik i en e-post til Handikapnytt: – Det er positivt med en norsk aktør i markedet. Vi jobber aktivt med å opprettholde et konkurransedyktig leverandørmarked. Vi har forøvrig hatt et eget møte med de nye eierne av Baldertech AS.

LIV LAGA: – Vi er supermotivert og gleder oss alle over at Baldertech har fått på plass en løsning her på Hønefoss, sier daglig leder Aage Skov Clausen.

– Det betyr at vi i prinsippet kan levere deler og mekaniske produkter til andre bransjer. Det kan være at vi vil utvikle nye produksjonsområder så vi har flere ben stå på. For vi kan ikke basere oss på at vi skal komme med på Nav-avtale, det er for risikofylt, fastslår han.

Clausen er likevel tydelig på at hovedfokuset er å utvikle driften og kjerneproduktet Balder. De har nylig ansatt to personer i England, der de har et stort ettermarked.

– Vi får også hyggelige meldinger og forespørsler fra våre samarbeidspartnere i Danmark og Tyskland. Så vi ser et potensiale i å utvikle eksportmarkedet. Vi er ikke en volumprodusent i dag, men vi ligger an til å produsere 30 nye Balder-stoler i år.

TRADISJONSRIKT Balder-konseptet springer opprinnelig ut av Van Service, som ble etablert som en bilombygger på Hønefoss på 90-tallet. De oppdaget raskt at det ikke fantes en stol som tilfredsstilte bruker­behovene for elrullestol i bil, med hensyn til høyderegulering i førersetet.

Det var starten på utviklingen av Balder.

Selskapet skiftet etter hvert navn til Handpro. Siden ble selskapet kjøpt av svenske Etac og er nå igjen på norske hender som Baldertech. Sirkelen er altså sluttet. Balder rullestol er kjent for høy kvalitet og lang levetid. Den er den eneste stolen i sitt slag som produseres i Norge, og har et utenlandsmarked som er like stort som det norske. Standard­ modeller er Balder Finesse, Balder Junior og Balder Junior J340.

ANNONSE

Din BPA hjelp i Østfold Foto og tekst: Charlotte Sagvik

Vi møter Alessandra Chaves på HjemmeBests hovedkontor på Jessheim i Akershus, hvor noen av BPA konsulentene jobber.

Alessandra er BPA konsulent for Østfold, HjemmeBest er godkjent BPA leverandør i Moss og Råde. Hun er utdannet sosionom fra Brasil. Hun har lang BPA erfaring, og et stort hjerte for arbeidslederne.

Fortell hvor lenge du har vært BPA konsulent og assistent?

Alessandra: Jeg startet å jobbe hos Hjemmebest som assistent, og ble arbeidsleder i 2014, og deretter konsulent i 2016.

Godkjent BPA leverandør i Moss og Råde - Tilbyr privat assistanse i hele Østfold

Hva trives du best med?

Alessandra: Det som gjør meg veldig glad, er å se på de positive resultatene når det gjelder å forbedre kundens livskvalitet. Jeg besøker alle kundene veldig ofte, finner ut sammen med dem hva de trenger, slik at hverdagen deres blir bedre og bedre. Jeg har ofte evalueringsmøter og planleggingsmøter med assistentene i ulike ordninger. Å se den forandringen i livskaliteten til kundene etter vi starter å jobbe for dem, er helt klart det som gjør denne jobben så meningsfull.

Hvilke oppgaver gjør du typisk?

Alessandra: Jeg intervjuer kandidater for assistentjobben hvis ønskelig og jeg hjelper arbeidslederne med å velge assistenter for de behov/ ønsker de har. Jeg hjelper arbeidslederen å legge planer for assistentens jobb hvis de vil det. Jeg har ofte evalueringsmøte med arbeidsleder og assistenter. Jeg motiverer assistenter til å forslå forskjellige aktiviteter. Jeg kan også hjelpe til med å arrangere bursdagsfeiringer, feriereiser, og andre ønskede aktiviteter.

Vi har med samtykke snakket med Eli Kathrines søster.

Hun kan ikke få fullrost Alessandra nok.

Alessandra er en glimrende administrator, som gjør aktiviteter for å glede hennes søster, og er veldig god på å informere hele familien. Hun holder i alle tråder i forhold til leger, sykehus etc. Det setter vi stor pris på.

Fortell hvordan du kan hjelpe en som vurderer å søke BPA med søknaden? Vi, konsulenter fra HjemmeBest kommer på et besøk.

Vi informerer om BPA loven, og hjelper gjerne med å skrive søknaden til kommunen. Uforpliktende hjemmebesøk og hjelp til skrive søknaden er gratis.

BPA via kommunen

BPA godkjent i 80 kommuner

Tlf.:4005 4007

hjemmebest.no post@hjemmebest.no

HJELPEMIDLER

Bedriften som holder Europa på beina Pålitelige bremser, god gummi og skikkelig stabilitet.

Europeiske brukere velger norske rullatorer.

TEKST OG FOTO GEORG MATHISEN

Det begynte med den interkommunale attføringsbedriften Totenprodukter.

– Så, på begynnelsen av 2000-tallet, var det en verktøymaker som utviklet en særdeles innovativ rullator, forteller Kjetil Skjåk.

Han er fungerende administrerende direktør i det som i dag er skilt ut som et eget selskap: Topro Industri. De siste 16 årene har de gått fra å produsere 10 000 til 100 000 rullatorer i året.

– Før var konstruksjonene mer rigide.

Denne er enkel å slå sammen og har vært en suksess fra dag én, sier han og gir en demonstrasjon.

Totenprodukter var oppe i 460 ansatte og var Gjøviks største arbeidsplass, opplyser HR- og HMS-sjef Ellen Gjerdalen.

Med dagens 130 ansatte og en omsetning på godt over en kvart milliard kroner er Topro Industri fremdeles en av byens største industribedrifter. Rulla­ torer og tilbehør er de viktigste produktene. Men Topro lager også produkter som gåbord, elscootere og kjøreramper.

97 prosent eksport 97 prosent av rullatorene selges utenfor Norge. Først og fremst til Tyskland, men også til Nederland, Danmark, Sveits og

NORSKPRODUSERT: Ingen utflagging. May-Britt Wester (til venstre) og Ellen Gjerdalen viser frem halvferdige rullatorer i produksjon på Gjøvik.

44

HANDIKAPNYTT 03/19

FARGERIKT: Kjetil Skjåk stiller med rosa. Rullatorene kommer i et spekter av farger og med mye forskjellig tilbehør.

HJELPEMIDLER

Miljøprosjekt kan endre ­rullatorvalg Nav kjøper rullestoler fra Kina.

– Å velge leverandør fordi rullatoren er lokal­ produsert, er i strid med regelverket for offentlige anskaffelser, fastslår Anniken Hauglie (H).

Et miljøprosjekt kan skape endring.

GODT SKODD: Hjulene er beregnet på alt fra stuegulv til terreng, viser May-Britt Wester.

Storbritannia.

Gjøvik-bedriften markedsfører seg på kvalitet og stabilitet. Rullatorene er først og fremst i premium-­ segmentet – altså blant de produktene som skal ligge høyt både i pris og kvalitet. I Tyskland selges de med sju års garanti. Der kjøper brukerne sin egen rullator. De får støtte fra sykeforsikringen sin, men velger selv.

– Når vi snakker med kundene om hvorfor de velger Topro, snakker de om følelsen når de tar i den, hvor ­stabil den er og hvor lett den er å svinge. Hvis det er slark i systemet, får de ikke den samme, gode følelsen, forteller Kjetil Skjåk.

I Japan blir rullatorene gjenbrukt: Når den første brukeren ikke kan bruke rullatoren lenger, hentes den inn og sjekkes, vaskes og desinfiseres før den leveres ut til en ny bruker.

I stedet for å kjøpe norske rullatorer, kjøper Nav rullatorer fra Kina. Men å velge leverandør fordi rullatoren er lokalprodusert, kan man bare glemme. Det er i strid med regelverket for offentlige anskaffelser, fastslår Anniken Hauglie (H) som svar på spørsmålet fra stortingsrepresentant Tore Hagebakken (Ap) om anbud på rullatorer.

Hauglie forteller samtidig at Arbeids- og velferds­ etaten (Nav) arbeider med helt konkrete prosjekter for å handle hjelpemidler mer miljøvennlig.

Forebygging Ellen Gjerdalen snakker varmt om rullatoren som en forebygger av livsstilssykdommer. Den skal hjelpe ­brukerne med å være så fysisk aktive som de kan, så lenge som mulig.

– Du kan komme deg ut og gå med trygg støtte, og du har mulighet til å sette deg ned og hvile hvis du har behov for det. Er du fysisk aktiv, holder helsa bedre, ivrer hun.

Topro-rullatoren Troja fikk Merket for god design i 2002, og i 2017 plukket en fagjury i regi av Aftenposten den ut som en av Norges 100 beste designer de siste 100 årene. Siden den kom på markedet har den fått følge av flere modeller og et bredt utvalg av tilbehør.

– Trenger du krykkeholder, brett eller lykt, så får du det. Vi er nok den rullatorprodusenten som har b ­ redest tilbehørssortiment, mener markedssjef May-Britt Wester, som også snakker varmt om pålitelige bremser, gode hjul og komfort.

Miljøprosjekt – Høsten 2018 startet Arbeids- og velferdsetaten et miljøprosjekt på hjelpemiddelområdet hvor både Difi, kompetansemiljøer og leverandører deltar. En av etatens store innkjøps­ kategorier, rullestoler, inngår i prosjektet. Kunnskap og erfaringer fra dette prosjektet vil antakelig også kunne benyttes på andre produktområder, forteller hun.

Også norske Topro Industrier har vært i møte i forbindelse med at rullatorinnkjøpene skal ut på anbud på nytt.

– Arbeids- og velferds­

etaten har nylig startet en ny anskaffelse av gang­ hjelpemidler. Etaten har brukt mye tid og ressurser i planleggingsfasen av anskaffelsen, blant annet for å sikre at viktige hensyn knyttet til livssykluskostnader, u ­ niversell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsene blir ivaretatt, skriver Anniken Hauglie i en e-post til Handikapnytt.

Svanerådgivning Hun påpeker samtidig at Nav allerede jobber målrettet med miljøhensyn. Etaten har de siste årene benyttet Svanen og ulike kompetansemiljøer som rådgivere for miljøkrav i sine anskaffelser, ifølge statsråden, som i svaret til Hagebakken også påpeker at Nav har fått pris av Miljømerking som beste innkjøper.

Stiftelsen Miljømerking er organisasjonen som står bak svanemerkingen i Norge. Da Nav fikk innkjøperprisen, var det for helt andre ting enn hjelpemidler. Miljømerking trekker frem profilartikler, skriveredskaper, kantiner, leilighetshotell og renhold som anbudskonkurranser der etaten har brukt miljømerking som verktøy.

HANDIKAPNYTT 03/19

45

NYE HJELPEMIDLER BJØRN KOLLERUD Journalist

NYTENKT TREHJULING

Sykler med tre hjul er populære for dem som har problemer med balansen. Bardum har lansert Viktoria og Viktor. Dette er sykler som krenger i svingene, og som har tatt i bruk en helt ny hjelpemotor med «Walk By-assistant».

Det skal by på muligheter til å leie sykkelen og samtidig få drahjelp, noe som er spesielt nyttig i oppoverbakker. Store og godt synlige knapper er plassert slik at man ikke trenger å flytte hånden fra styret. Trehjulssyklene med to hjul fremme skal gi full kontroll over sykkelens bredde, og man slipper å skrubbe hælene i bakhjulene.

Full fres i ­terrenget Scorpion Enduro er en sittesykkel som lover presis styring og kraftfull motor. Den leveres med ­hydrauliske skivebremser, trinnløst gir og uav­ hengig demping foran og bak, noe som skal gjøre den komfortabel og trygg. Ifølge leverandø Bardum byr den på utrolig fremkommelighet i ulendt ­terreng.

TIL BYEN OG HJEM IGJEN Orion Pro er en ny el-scooter med store hjul og god kontakt med underlaget. Scooteren har kraftig motor og en batteripakke som gir en rekkevidde på opptil 54 km, ifølge leverandøren Invacare. Scooteren passer til brukere opptil 160 kg. Setet kan roteres, dyb­ dereguleres og ryggen kan vinkelreguleres.

Nakkestøtten kan også reguleres i høyden.

Mindre spasmer Madrassen Thevoflex er utviklet for aktive rullestolbrukere som trenger en madrass som er trykkavlastende, men samtidig har en fast base for å underlette forflytningen.

Trevoflex byr på på avfjæringer som avlaster ryggsøylen, samtidig som oppbyggin­ gen av skumbasen skal ivareta maksimal komfort. Madrassen skal bidra til reduksjon av muskelspasmer, ifølge leverandøren ­Medema-Gruppen AS.

46

HANDIKAPNYTT 03/19

Sykle i sofaen Du behøver ikke bevege deg utendørs for å ta en sykkeltur. Med Thera-Trainer Tigo fra Bardum kan du sykle hjemme og på den måten få trening av både armer, skuldre og ben. Leveres også med fjernkontroll, så du kan trene mens du for eksempel ser på tv.

OPPDATERT

Tomt igjen Til tross for en ekstrabevilgning fra Anniken Hauglie: Pengesekken som skal brukes til aktivitetshjelpemidler for voksne, er tom igjen – enda tidligere på året enn i fjor.

Visste på forhånd Hun viser til at bevilgningen bare økte fra 49 millioner kroner i 2018 til 50,5 millioner kroner 2019. I 2018 var potten brukt opp på positive vedtak i august eller september. Budsjettet for 2019 må derfor dekke både høsten 2018 og hele 2019.

– Da er det innlysende at 15 millioner kroner ikke var nok. Det burde ikke komme som en overraskelse at beløpet ikke ville strekke til i 2019, sier Guri Henriksen.

FOTO: JAN RICHARD KJELSTRUP, ASD

Det var i revidert nasjonalbudsjett i mai at arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie la 15 millioner kroner på bordet for å styrke ordningen med aktivitetshjelpemidler til voksne over 26 år (AKT26).

Hensikten var å unngå en gjentakelse av det som skjedde i fjor, da det tidlig på høsten ble klart at pengene var brukt opp. Dermed tok ikke Nav imot flere søknader, og folk ble bedt om å søke igjen i januar.

Men nå viser det seg at de 1­ 5 millionene ikke rekker veldig langt. Allerede i sommer vil det igjen være tomt for penger.

Den beskjeden ble gitt i det sentrale brukerutvalget for Nav hjelpemidler og tilrettelegging da representantene fra Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (Safo) ba om en orientering om status for AKT26-­ ordningen. I møtet ble det gitt et anslag om at midlene vil være brukt opp i juni.

En av Safo-representantene i ut­valget er seniorrådgiver Guri Henriksen i Norges Handikapforbund. Hun sier til Handikapnytt: – Essensen er at midlene i denne ­ordningen brukes opp tidligere og tid­ ligere for hvert år.

VISSTE: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie var klar over at 15 millioner ekstra til aktivitets­ hjelpemidler for voksne ikke var nok til å dekke årets behov.

Og det gjorde det heller ikke. For når Handikapnytt spør arbeids- og sosial­minister Anniken Hauglie hvilke vurderinger som lå til grunn for tilleggs­ bevilgningen på 15 millioner kroner, svarer hun slik i en e-post: «Vi visste at behovet var stort, og at det var et etterslep fra fjoråret. Vi visste også at tilleggsbevilgningen på 15 millioner ikke var nok til fullt ut å dekke både etterslepet og årets behov.»

Hun fastslår at hun ikke har noen ­planer om ytterligere styrkning av potten i år; det var revidert nasjonal­ budsjett som var muligheten.

Høyeste beløp noen gang Anniken Hauglie sier seg derimot fornøyd med å ha klart å styrke ordningen ytterligere, og at flere enn noen gang før nå får tilgang på aktivitetshjelpemidler.

«Bevilgningen har aldri vært så høy som i år, og vi kommer til å fortsette

å legge til rette for at flest mulig med funksjonsnedsettelse skal kunne leve aktive, gode liv», skriver Hauglie.

«I år bevilger vi 65 millioner til aktivitets­hjelpemidler. Det er den høyeste bevilgningen siden vi innførte ordningen i 2014», fastslår hun.

Søk på nytt i 2020 Så fort pengene er brukt opp, vil det bli lagt ut en beskjed på nav.no. Etter den tid fraråder Nav personer over 26 år å sende inn søknad om aktivitetshjelpemiddel før året er omme. «Årsaken er at Nav ikke har anledning til å innvilge nye saker når rammen er brukt opp, og vi må dermed gi avslag på søknadene. Vi har ikke anledning til å legge sakene i bero til nytt budsjettår.

Når rammen er brukt opp, anbefaler vi at brukerne sender inn søknad i 2020», skriver Navs informasjonsavdeling til Handikapnytt.

IVAR KVISTUM

AKT26 Ordningen ble innført i 2014. Tidligere hadde ikke voksne over 26 år mulighet til å få støtte til aktivitetshjelpemidler (spesialtilpassede sykler, skiutstyr mm.).

I motsetning til vanlig hjelpemiddel­ formidling er det satt av en avgrenset pott til ordningen hvert år. Og hjelpe­midlene formidles med en egenandel på ti prosent, begrenset oppad til 4000 kroner.

Les mer om denne saken på Handikapnytt.no.

HANDIKAPNYTT 03/19

47

OPPDATERT FOTO: SIREN LAUVDAL

Debatt om dans

Morten Værnes ble matchvinner med sin scoring da det norske paraishockey-­ landslaget tok femteplassen i VM i paraishockey med 1-0 over Italia. Mester­ skapet ble arrangert i Ostrava, Tsjekkia.

Det norske laget åpnet med et knepent 2-2-tap for Sør-Korea. Deretter fulgte to stygge tap for Canada og USA, slik at Norge endte på sisteplass i gruppe A. Det ble til slutt de paralympiske mesterne USA som slo erkerival Canada på overtid i finalen. Sør-Korea sikret bronsen etters seier over det tsjekkiske hjemmelaget. (NTB)

48

HANDIKAPNYTT 03/19

Folkehøgskole for deg?

Studier viser at et år på folkehøgskole bidrar til å øke elevers mestringsfølelse, motivas­ jon og bevisstheten av egenverdi. Maja Lie Opdahl (bildet) er ansatt av organisa­sjonen Unge funksjonshemmede for å lede prosjektet «Et år for alle».

Prosjektet skal undersøke hvordan unge med funksjonsnedsettelser eller kronisk syk­ dom opplever tilretteleggingen og tilgjengelig­ heten til folkehøgskolene. Det vil også samle kunnskap om hvilket utbytte unge mennesker med nedsatt funksjonsevne eller kronisk syk­ dom opplever at et år på folkehøgskole gir.

Samtidig skal prosjektet jobbe for at folke­ høgskolene informerer om tilgjengelighet og tilrettelegging på sine nettsider, og at flere av dem blir tilgjengelige.

Unge funksjons­hemmede har som mål at all utdanning skal være inkluderende og for alle.

– For personer med funksjonsnedsettelser

FOTO: TORA HOPE, UNGE FUNKSJONSHEMMEDE

Norsk 5. plass

Beskyldningene om fordommer, diskrimine­ ring, mobbing og funkofobi haglet i sosiale medier i forkant av danseforestillingen ­«Struggle by proxy», som ble vist i Bærum kulturhus 25. og 26. april.

Koreograf Hege Haagenrud ville sette søkelys på hvordan samfunnet på mange måter har en forventning om at personer med cerebral parese skal gjøre ting på samme måte som andre, noe som kom fram da hun gjorde research til forestillingen. Det Haagenrud fikk kritikk for, var at hun ikke brukte dansere med CP. – Jeg vil vise hvordan det er å måtte kjempe for å tilpasse deg en annen norm enn det som er din naturlige. Derfor valgte jeg å benytte dansere som ikke selv har CP, men som måtte prøve å tilpasse seg bevegelsene til dem som har det, sier H ­ aagenrud­til Handikapnytt.

Hun påpeker at det ville blitt en hel annen forestilling hvis danserne selv skulle hatt CP. Forstillingen fikk svært gode kritikker av Scenekunst.no, der anmelder Andrea Csaszni Rygh skriver: «Jeg forstår prosjektet som et sympatisk forsøk på å sette seg inn i en annen persons kropps­språk og utfordre konvensjonelle måter å ­betrakte «funksjonshemninger». Når danserne uten CP strever med å tilpasse seg kroppsspråket til en med CP, strekker de seg mot et bestemt estetisk ideal. CP transformeres slik til en bestemt egenskap snarere enn en svakhet, og når det blir brukt som et danseteknisk materiale blir dette STINE SLETTÅS MACHLAR særlig synlig.»

eller kroniske sykdommer er utdanning enda viktigere for å komme i jobb enn for andre grupper, understreker Maja Lie Opdahl.

Prosjektet er finansiert av Bufdir (Barne-, familie- og ungdoms­direktoratet). ­Interne ­undersøkelser blant medlemmene i Unge Funksjonshemmedes medlemsorganis­ asjoner viste at mange har lite oversikt over hvilke skoler som kan passe dem.

Etac står for kvalitet i alle ledd Som totalleverandør av tekniske hjelpemidler er Etac opptatt av kvalitet og holdbarhet til det beste for brukerne av våre produkter og for miljøet.

Etac har et bredt utvalg løsninger for mobilitet med manuelle rullestoler, avanserte sitteløsninger, forflytning, samt klassiske produkter for bad og toalettbesøk.

Kort om oss: • Høy kompetanse og lang erfaring • Konsulenter med helsefaglig bakgrunn • Landsdekkende • Produkter på rammeavtale med NAV • ISO 14001 og 9001 sertifisert

etac.no

FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET ARNE LEIN Forbundsleder i NHF

Et oppgjør med trygdeoppgjøret Vi vil ha innflytelse på resultatet, og vi vil at Stortinget får behandle trygdeoppgjøret når det skjer – ikke som en orientering om pensjonisters inntektsutvikling i en egen stortingsmelding høsten etter.

T

rygdeoppgjøret er avsluttet.

Dessverre uten reelle forhandlinger. Vi vet at mange pensjon­ister og mottakere av uføretrygd har store utfordringer når det gjelder daglig økonomi; med å få det til å gå rundt fra måned til måned. Det er mange årsaker til dette. Blant annet vet vi at mange i denne målgruppen har ekstrakostnader som er vesentlig høyere enn i normal­befolkningen. Handikap­ forbundet lagde for et par år siden en rapport som viste hvilke ekstrakostnader dette kan være. Ytelser som skal avhjelpe dette, som bostøtte, grunn- og hjelpestønad, er strammet inn, mens utgiftene i den enkelte husholdning bare øker. Det er imidlertid lite oppsamlet kunnskap om størrelsen på disse ut­ giftene, i hvert fall på et nasjonalt nivå.

Undertegnet ikke Ved lønnsoppgjøret tidligere i år fikk arbeidstakere med lav lønn et eget lavlønns­tillegg. Slik trygdeoppgjøret er innrettet, blir slike ekstraordinære tiltak for å løfte arbeidstakere med lavest lønn ikke hensynstatt når vi kommer til trygde­oppgjøret. Da er det kun gjennomsnittlig lønnsvekst som legges til grunn.

På bakgrunn av dette var vårt krav til årets trygdeoppgjør at det måtte bli reelle forhandlinger. På samme vis som tidligere år hadde Safo et godt samarbeid med Pensjonistforbundet ved trygdeoppgjøret. For å vise vår protest mot hele systemet valgte vi å ikke undertegne protokollen.

Det ble også holdt en markering utenfor Stortinget 6. juni for å fortelle at Pensjonistforbundet og Safo krever reelle forhandlinger. Vi vil ha i­ nnflytelse på resultatet og vi vil at Stortinget får behandle trygdeoppgjøret når det skjer, og ikke som en orientering om

50

HANDIKAPNYTT 03/19

VIL HA ENDRET PRAKSIS: Stortinget må behandle trygdeoppgjøret når det skjer, mener Arne Lein, avtroppende forbundsleder i NHF. FOTO: COLOURBOX

pensjonisters inntektsutvikling i en egen stortings­melding høsten etter, slik praksis er i dag.

Honnør til SV og Ap Dette skjer samtidig som vi ser konsekvensene av regjeringens innstramning på arbeidsavklaringspenger. Enkelt­ personer som mister ytelser midt i et forløp og uten avklaring, henvises til ­sosialhjelp eller privat forsørgelse.

Det er selvfølgelig ikke akseptabelt.

Arbeider­partiet og SV skal ha honnør for forslag og initiativ for å prøve å få reversert Stortingets tidligere vedtak.

Dessverre følger ikke KrF opp den politikken de egentlig har, fordi det er viktigere å sitte i regjering enn å sikre folk verdighet og inntekt.

Takk og lykke til Min tid som forbundsleder i NHF er nå slutt. Jeg må derfor benytte anledningen til å takke for samarbeid, og

Dessverre følger ikke KrF opp den politikken de egentlig har, fordi det er viktigere å sitte i regjering enn å sikre folk verdighet og inntekt. innsatsen som gjøres rundt om i landet på ulike arenaer i lokallag, gjennom lands­foreninger og enkeltmedlemmers utrettelige innsats gjennom ulike typer råd og utvalg. Saken som vi kjemper for er viktig, det handler om at vanlige folk skal ha rett og mulighet til å leve gode og greie liv som de selv har styring på. I tiden framover blir det nok av saker å ta tak i for organisasjonen. Jeg ønsker dere all mulig lykke til med kampen videre for retten til å leve hele og gode liv på ­samme måte som enhver annen inn­ bygger i samfunnet.

SAFOS SIDE VIGDIS ENDAL Daglig leder i Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner

Diskriminering – skjer det?

Det norske folk er spurt om holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat.

Undersøkelsen viser oss at det er nødvendig med mer kunnskap.

U

ndersøkelsen som forsknings­stiftelsen Fafo har lagd på opp­drag fra Barne-, ungdoms- og ­familiedirektoratet (Bufdir), har mange krevende funn på flere diskrimineringsgrunn­lag. Her vil jeg peke på funksjons­nedsettelse som diskrimineringsgrunnlag, som skilte seg ut på noen punkter: Kun 14 prosent mener at personer med funksjonsnedsettelse blir utsatt for omfattende diskriminering. Et flertall tror likevel at funksjons­ hemmede av og til kan bli utsatt for diskriminering.

Funksjonshemning er også et diskrimineringsgrunnlag der mange enten ikke vet om diskriminering finnes, eller tenker at personer aldri eller nesten aldri blir utsatt for diskriminering.

Det samme mønsteret gjelder når temaet er omfattende hatprat, som kun seks prosent tror at personer med funksjonsnedsettelse blir utsatt for. Dette selv om over en av tre selv oppgir å oppleve hatytringer.

«Barn med funksjonshemninger bør få slippe å få karakterer og tilsvarende krav på skolen». Over 24 prosent var litt eller helt enig i dette utsagnet. Forskerne ønsket på denne måten å finne ut om barn med funksjonsnedsettelse ble forstått som noen som kan fungere på lik linje med andre, eller om «man mener de har behov for en særbehandling som også kan innebære senere utenforskap».

Rapporten peker på at et «overveldende flertall» (76 prosent ) er uenig i uttalelsen. Men hva sier det at nesten en fjerdedel heller mot ikke å stille krav til barn med funksjonsnedsettelser?

Et funn i undersøkelsen som er verdt å merke seg, er at nesten 90 prosent mener norske myndigheter bør bruke ressurser på å fremme økt likestilling og hindre likestilling av funksjonshemmede. Det er også vilje til å sanksjonere når funksjonshemmede blir utsatt for diskriminering.

Undersøkelsen bekrefter behov for kunnskap om hva likestilling helt konkret betyr når det gjelder personer med funksjonsnedsettelser, og om diskrimineringen som skjer hver dag. Samtidig at politikere har støtte i å prioritere ressurser til likestillingsvirkemidler.

Rapporten «Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge» kan leses på Fafos hjemmeside (Fafo-­ rapport 2019:03).

Dropper «algebassenget» Det avskjermede bassenget spesielt tilrettelagt for funksjonshemmede ble en stor fiasko midt i det ellers så populære frilufts­badet på Sørenga i Oslo. Ikke bare følte mange at de badet «på utstilling», men vannet i den avskjermede kulpen ble raskt overgrodd med alger.

Nå innser Bymiljøetaten i Oslo kommune fadesen og stenger bassenget for godt, skriver Dagsavisen. Bassenget skal lukkes og inngå som en del av solplattingen. Tilrettelegging for funksjonshemmede badeglade skal i stedet ivaretas av en universelt utformet «badebinge», av samme type som finnes både i ­Hvervenbukta og Solvik camping.

Sørenga i Oslo er på få år blitt et svært ettertraktet område både for boliger, for bading og fornøyelser.

Men Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne i Bydel Gamle Oslo er ikke fornøyd med hvordan tilgjengeligheten er ivaretatt. Det gjelder både parkering og tilkomst.

ANNONSE

Stiftelsen Cathrine og Nils Hals’ legat for funksjonshemmede Legatet yter hjelp til fysisk funksjonshemmede enkelt­ individer, fortrinnsvis på områder hvor det offentlige ikke yter bidrag, for eksempel til spesialutstyr eller utdannelse.

Det kan søkes til utbedring av bolig.

Det er vesentlig for søknadsbehandlingen at funksjons­ hemmingen beskrives nøyaktig. Legeattest må følge søknaden, og presist beskrive funksjonshemmingen, slik den er på det tidspunkt søknad innsendes. Det oppfordres til at det konkret angis hva som omsøkes og hvilket beløp.

Utskrift av siste ligning for søker/ ektefelle/ samboer/ forsørger må vedlegges. Støtte til feriereiser har i de senere år vært lavt prioritert i legatet.

Søknadsfrist 08. 08. 2019. Tildeling skjer primo september.

Søknad sendes til: Stiftelsen Cathrine og Nils Hals’ legat for funksjonshemmede v/advokat Tom Stavnes Tullinsgt. 6, 0166 Oslo e-post: anne-lise.hoffmann@stavnes.no

HANDIKAPNYTT 03/19

51

MENINGER

OBS: Plottblotting i teksten

Fra offer til konge

«G

ame of Thrones» setter en ny standard for fram­ stillingen av funksjonshemmede i populærkulturen.

For ikke lenge siden ble siste episode i tidenes dyreste tv-serie sluppet. HBO har høstet kritikk for den siste sesongen, da mange er skuffet over sesongens utvikling. Daenerys, dragedronningen som skulle frelse verden, ble tatt av stormanns­ galskap. Hun innså det ikke selv, men hun måtte stoppes. Jon Snow, som var manges favoritt til å ta over tronen etter Daenerys, ble forvist etter drapet på sin elskede t­ ante.

Det var en episode full av uventede hendelser. Samtidig var det en episode som gledet min indre aktivist. Game of Thrones manifesterte seg etter avslutningen som en serie som trolig vil ha stor påvirkning på hvordan historiene til karakterer med funksjonsvariasjon fortelles fremover.

Det kanskje mest uventede for de av oss som er vant til at tv-serier fremstiller funksjons­varierte som ofre, var likevel slutten. Den nye kongen blir Bran the Broken; en karakter som i første sesong falt fra et tårn og fikk ryggmargsskade.

I løpet av åtte sesonger har Game of Thrones blitt kritisert for å bruke brutale drap, løssluppen bruk av blod og heftige sexscener som rekvisitt. Det er likevel få som har omtalt det som er så fantastisk med Game of Thrones. Tyrion Lannister, Jamie Lannister, Bran Stark, Jorah og maester Aemon har alle vært karakterer med funksjonsvariasjoner. I motsetning til normen i underholdningsindustrien har karakterenes funksjonsvariasjon i liten grad vært hovedfokus. Fokuset har ligget på karakterenes utvikling. Spesielt Tyrion Lannister, spilt av Peter Dinklage, som selv er kortvokst, har gjennom åtte sesonger utviklet seg svært mye. Han gikk fra å være en alkoholisert mann som avskydde seg selv, til å bli en viktig rådgiver. Funksjonsvariasjonene har vært en del av karakter­ ene, men ikke hele identiteten.

At sesong 8 avsluttes med at Brandon the Broken utnevnes som konge av de 6 riker er et sterkt signal. Synet på ulykken som en personlig tragedie endres. Reisen fra en identitet som skadet og ødelagt, går

52

HANDIKAPNYTT 03/19

HELT: Isaac Hempstead Wright spiller rollen som Brandon Stark som blir ryggmargsskadet i første sesong i HBO-tv-serien «Game of Thrones». Men det stopper ikke der, verken for ham eller serien. FOTO: HBO/HELEN SLOAN

Skaperne av serien har på en mesterlig måte klart å inkorporere funksjons­ variasjon uten at det får en bismak av ­inspirasjons­ porno. gjennom å skape seg en ny identitet. Å omfavne det som gjør deg annerledes og finne ut hva du er god på. Tyrion Lannister sier i siste episode: «When he weren’t able to walk he learned how to fly». Med dette menes at Brandon the Broken ble den treøyde ravn slik at han kan fly og observere verden. Dette kan overføres til vårt eget samfunn; til tross for at man ikke kan gjøre alt som før, finnes det andre måter å gjøre ting på. Skaperne av serien har på en mesterlig måte klart å inkorporere funksjonsvariasjon, og å gjøre Brandon Stark til konge uten at det får en bismak av inspirasjonsporno.

Så vi kan være skuffet over at Daenerys og Jon ikke nådde opp til tronen. Sjokkerte over at enden på spillet er at spillet ble endret. At det istedenfor å kriges om konge og slavisk følge blodlinjer, ble en start på demokratiet. Kongen skal velges av adelen. Og den første konge ble valgt ikke på

UTVIKLING: Tyrion Lannister, spilt av Peter Dinklage, gikk fra å være en alkoholisert mann som avskydde seg selv til å bli en viktig rådgiver.

FOTO: HBO/HELEN SLOAN

grunn av sin funksjonsvariasjon, men fordi han var dyktig, kunnskapsrik og rettferdig.

Siste episode av Game of Thrones gir meg håp. Håp om en underholdningsindustri som omfavner karakterer med funksjonsvariasjon, og viser oss som det vi er. Mennesker på godt og vondt.

INGRID THUNEM

OPPDATERT

Berre vent (eller Lov om likestilling og forbud mot diskriminering, §13 og §17) Berre vent litt Må finne vakta, ho har nykkjel til den andre døra

Og forrestan så må du inn på baksida her du Får sjå om du får brøyta deg fram

Berre vent litt Det kjem snart ein annan trikk

Berre vent me må bli samde om me i det heile gidd å fylgja lova Det er så mykje styr Sånne som deg burde finna på noko anna Ein annan stad Ikkje misforstå du må GJERNE nytta tilboda våre, altså Men då må du finne deg i å venta

Berre vent Det er ryggen Vonleg kjem det andre som kan lyfta Berre vent litt her du så skal me sjå korleis me skal løysa dette For du skjønar det at det kjem aldri sånne som deg hit!

Neineinei ikkje gå, rull meina eg ...

Me ska få deg inn altså Kanskje rekk du konserten og – Neste gong bør du kanskje finna deg ein annan stad Oj! Berre vent litt Skal nok få deg inn Men du kan ikkje koma til toaletta og skuffelboarden er i andre Går det bra?

Berre vent Du har vel tid til å venta?

Det kjem eit anna tog om ein time og fem minutt Der kan du trilla rett inn Det stoggar jo ikkje akkurat der du ska av, men det går vel buss uti der, gjer det ikkje?

Berre vent litt, snille du For du burde ringt fyrst sånn at me er budd Berre vent litt Heisen er full i varar Kanskje best at du kjem att neste gongen Og du, møtet strøymast jo Du kan sitta her nede og sjå det i mobilen din Berre vent Her kjem det til å koma folk Å få ein rullestol inn her er innvikla I høve brannforskriftene Me vil gjerne at du kjem altså Det er berre det at du er ein risiko Hvis det skjer noko liksom – du veit

Berre vent litt ska sjå om det går an å finna eit bord til deg Så kan du sitta her Eg ska be kelnaren koma ned

Berre vent litt Eg skal skunda meg Det er jommen kaldt her ute! til neste gong er det kanskje greit at du tek med deg eit pledd elle sånn Me har prosedyrar Eg kan dei berre ikkje Rullestolar har liksom aldri vore eit problem her Det er så lite relevant For det kjem ingen Berre vent – vent med å koma til me har flytta Berre vent Berre vent litt Eg ska kalla på ein som kan syna deg heisen i det andre bygget lengre borti gangen her Der kjem du deg opp i konferanserommet Du må berre gjennom eit lager Vonleg er det rydda unna litt For sjølsagt skal du få vere med!

Men du har jo ikkje vore her før Me er ‘kje vande med hemma folk me For det er DU som er problemet her Det må jo du skjøna!

Dei fleste kjem jo seg fram sjøl Om du absolutt VIL joina einkvan som gidd å nytta tida si på sånne er ikkje dette rette staden HUSJ! Berre vent litt Det får du finna deg i For det er ikkje OSS det er feil på Kom ikkje her og trakk på ryktet vårt Du er heldig som i det heile får lov til å vere her

Berre vent eit liiite bel Så BRAAAAat du er her!

VELKOMEN !

Det kan ikkje vere lett for deg i all denne snjoen Men du må jo vere veldig sterk

Berre vent til det blir din tur

ANNA-MAJA HELGESDOTTER ANDERSEN

HANDIKAPNYTT 03/19

53

MENINGER

Ny stil, nytt navn – fortsatt diskriminering

Vy svarer: Ta k ­ ontakt før reisen

D

ILLUSTRASJONSFOTO: COLOURBOX

et har over flere år vært stor passasjervekst, og vi bruker alle tog som er tilgjengelig for å frakte de reisende. Vi er klar over at det innebærer at vi i dag kjører med materiell som er gammelt og som derfor ikke er tilrettelagt for rullestolbrukere på samme måte som de nyere togene vi kjører.

Det gjør at reisende med rullestol kan møte forskjellig materiell med forskjel­ lige muligheter til å komme om bord. Det skal være rullestolheiser på plattform og om bord i togene våre, avhengig av hvordan både tog og stasjon er utformet.

Disse Det er Bane NOR som har innleggene er ansvar for stasjonene og perførst publisert på rongene, derfor må spørsmål Handikapnytt.no, der de knyttet til fremkommelighet skapte stort engasjement blant våre digitale lesere. her rettes til dem. For de som skal på lengre togturer har Bane NOR en egen assistansePRIORITERING: NSB velger heller å bruke 280 millioner kroner å skifte navn til VY enn å få en slutt på diskrimineringen som rammer passasjerene deres hver dag, påpeker forfatteren av dette innlegget. tjeneste som tilrettelegger for reisende som trenger det. Kontakt Bane NOR eller vårt kundesenter. Da får vi også or et par måneder siden skulle muligheten til å undersøke at det er ledige er for dyrt. Men, kjære NSB, likestilling Tamarin Varner, Nikita Abbas plasser om bord. Dette gjelder også for koster penger, og det handler om valg. Nå og jeg til Kolbotn på konsert. reisende med hund, sykkel og barnevogn. har dere nettopp byttet navn til Vy. Det vil Enkleste vei for oss var ta toget. To av oss Og enten du skal på langtur eller koste penger, mye penger. Faktisk så mye bruker rullestol. Da toget kom, gikk vi bort kortere turer lokalt, anbefaler vi og som 220–280 millioner kroner. til døren med rullestol-ikon på. Etter enn setter pris på om reisende med rullestol Likestilling handler om samfunns­ stund kom konduktøren og åpnet døren. tar kontakt i forkant, for på den måten strukturer, det handler om bevisste valg Det som møtte oss var en trapp. kan Bane NOR og vi i Vy tilrettelegge på og prioriteringer. All diskriminering av Toget dro så fort at vi ikke rakk å stille best mulig måte, samtidig som vi kan gi ulike minoriteter har noen like kjennetegn: Man opplever å ikke få den samme spørsmål om hvorfor dere hadde satt et veiledning med tanke på hvilke tog som friheten som majoriteten, akkurat slik rullestolikon på en dør som ikke hadde kjører og om det er noe ved stasjonen som funksjonshemmede opplever å ikke heis og der vi møtte en trapp. Vi følte på som det er viktig å være klar over. få komme ombord på toget. Det er diskriutenforskap. Vi fikk ikke bli med toget Det er Norske Tog som eier togene og minering. fordi det ikke var tilpasset rullestoler. som har ansvar for å oppgradere de togene Vy kjører i dag, samt kjøpe nye. De Det er ikke oss det er noe galt med Dette var ikke første gang, og vi er heller har den siste tiden vært i mediene flere ikke alene om å oppleve dette. ­Tamarin og når vi ikke kommer inn på toget. Det er ganger og understreket viktigheten av å toget som ikke er for alle. Løsningene jeg er leder og nestleder i Norges Handikapforbund Ungdom og vi hører ofte hisoppgradere togene og fornye togparken. ligger i hvilke valg man tar. Dere har torier om ungdommer som blir sittende Når det gjelder endringen fra NSB til valgt å bytte navn fremfor å tilrettelegge igjen på perrongen og som ikke får blitt Vy og kostnadene knyttet til dette, så togene slik alle kan delta. med toget deres fordi de for eksempel er dette en stor og omfattende prosess Dere har valgt å prioritere en ny digital bruker rullestol. Det å kunne benytte seg som vil gå over flere år og som gjelder kjøpsløsning for tog og buss. Dere av offentlig transporttjeneste utgjør en for buss og tog, i Norge og i Sverige. godtar diskriminering og velger 7000 del av hverdagen til folk, og det hører til Kostnadene tilsvarer 0,5 prosent av nye ­uniformer, nye farger på rundt 200 den friheten man har som menneske. omsetningen vår i perioden. busser og 214 tog. Det er det dere velger.

At man på grunn av nedsatt funksjonsDe endringene vi gjør som følge av ny Dere velger stil og navnebytte fremfor evne ikke skal ha tilgang til den friheten, merkevare og nytt navn går på ingen måte likestilling. Bare tenk på hvor langt dere er ikke greit. Det handler om hvilket på bekostning av den viktige jobben som kunne å ha kommet i arbeidet for likestilling med 280 millioner! samfunn vi vil leve i. Dette er ikke kun gjøres hver dag – som handler om å frakte en uheldig hendelse, det er systematisk reisende trygt dit de skal på en god måte.

GINA SCHOLZ diskriminering.

MARIANNE KNUDSEN Kommunikasjonssjef i Vygruppen ASU Argumentet vi hører er at forbedringer Nestleder i NHFU

F

54

HANDIKAPNYTT 03/19

- Løsninger som fungerer

MC1124

Kjøreegenskaper og sittekomfort i særklasse!

Leveres også som Low Rider med setehøyde helt ned i 39 cm. Ypperlig til bruk i bil!

Gå inn på www.medema.no se alle varianter og muligheter i vårt nye El-rullestol program.

For mer informasjon om våre elektriske rullestoler, kontakt oss på 67 06 49 00 eller www.medema.no

MENINGER

Utenfor NHFs mandat

56

HANDIKAPNYTT 03/19

FAKSIMILE AV HANDIKAPNYTT 02/19

J

eg viser til debatt i Handikapnytt 2/19 side 53. Dessverre gjør forbundsleder Arne Lein seg skyldig i grove fortegnelser av hva Norges Handikapforbund er med på.

Lein forsøker å lure oss til å tro at NHF opptrer nøytralt ved å skrive at «vi er en partipolitisk nøytral organisasjon.» Det er ikke alle som får med seg det kvalifiserende ordet «partipolitisk», og også det er tvilsomt.

NHF er medlem i Fellesutvalget for ­Palestina (FuP). FuPs politiske plattform, sist endret den 09.02.2019, sier at man «arbeider i solidaritet med det palestinske folket og støttar deira frigjerings­kamp.» Det tas ensidig stilling på palestinernes side til en rekke brennbare spørsmål i konflikten mellom «det palestinske folket» og Israel. Det gjelder spørsmål og påstander om diskriminering, undertrykking, blokade, flyktninge­ nes rettigheter, okkuperte områder, apartheidmuren, bosettinger, BDS m.v.

Ved NHFs medlemskap i FuP blir NHF tatt til inntekt for FuPs arbeid. I platt­ formen sies det intet om det som er NHFs formål, nemlig funksjonshemmedes rettigheter og deltagelse i samfunnet.

Jeg vil understreke at NHFs formål er å fremme funksjonshemmedes sak, uansett hvor i verden de befinner seg og uansett rase, tro eller nasjonalitet.

Utenriks­politisk arbeid som ikke har noe med NHFs formål å gjøre, skal NHF holde seg borte fra. Når forbundet gjennom sitt medlemskap gir sin p ­ olitiske støtte til en av partene i en betent ­konflikt, og gjennom en organisa­sjon som arbeider med ytterliggående metoder og mål, er det langt utenfor hva forbundet har mandat til. På denne måten støter forbundet fra seg mennesker som naturlig ville vært medlemmer.

Det er ukjent hvordan NHF ble medlem i FuP. Ved tidligere forsøk på å få opplyst hvordan det skjedde, hva slags vedtak som ble gjort av hvem, har det ikke fremkommet noen konkrete opplysninger. Så vidt vites har det aldri vært oppe til seriøs behandling i organisa­ sjonen og i henhold til våre lover. Allerede av denne grunn må det påståtte medlemskapet avsluttes snarest mulig.

Hertil kommer at det i NHFs l­ over

PALESTINA-DEMO: Handikapforundets støtte til en pro-palestinsk demonstrasjon har skapt debatt.

Forfatteren av dette innlegget reagerer på det forbundsleder Arne Lein skrev i forrige utgave.

§ 11-1 om medlemskap i andre organisa­sjoner heter at «En lands­ forening kan melde seg kollektivt inn i andre organisa­sjoner som på nasjonalt, ­nordisk eller internasjonalt plan arbeider for de samme mål som lands­ foreningen. Det er en forutsetning at et slikt medlemskap ikke begrenser landsforeningens eller Norges Handikapforbunds selvstendighet eller integritet.»

Det fremgår av FuPs politiske plattform at de ikke «arbeider for de samme mål som landsforeningen». Deres arbeide er en politisk stillingtagen i en konflikt som ikke har noe med NHFs formål å gjøre.

NHF blir tatt til inntekt for FuPs ­politiske plattform og dets politiske arbeid, sist demonstrasjonen den 30.03.2019. Derved mister NHF sin selvstendighet og integritet idet dette blir bestemt over hodet på NHF og uten at NHF har noen praktisk mulighet for å påvirke FuPs plattform og arbeid.

Demonstrasjonen gir støtte til Hamas’ ondsinnede politikk hvor de sender barn og sivile foran seg som skjold i forsøk på å presse Israel til eftergivenhet, slik at grensegjerdet skal bli revet og Israel overrent

Leins retorikk er et tragisk forsøk på å dytte funksjonshemmede foran seg i et hemningsløst og følelses­ladet politisk angrep på staten Israel.

av terrorister. Det fører til død, lemlestelse og ødeleggelser på begge sider av grensen. Denne politikken gir uhyggelig mange flere funksjonshemmede enn det NHF noen gang kan håpe å hjelpe.

Følgende partier er medlemmer av FuP: Arbeidernes ungdomsfylking (AUF), Norges Kommunistiske Parti (NKP), Rødt, Rød Ungdom (RU), Oslo Senterungdom, Sosialistisk Ungdom, Sosialistisk Venstreparti (SV), Ungkommunistene i Norge. Da har jeg tatt med meg alle. Hvordan dette kan være partipolitisk nøytralt, er for meg en gåte.

Medlemmer i FuP som arbeider spesifikt med Palestina er: Palestinakomiteen i Norge, BDS Norge, Palestine Network Norway, Samordningskomiteen for akademisk og kulturell boikott av staten Israel (AKULBI) og Ship to Gaza Norway.

Alle disse er ytterliggående, sterkt Israel-fiendtlige organisasjoner som i praksis støtter utslettelsen av Israel. Ved sitt medlemskap i FuP er NHF med og støtter dette, hvilket åpenbart er i strid med våre vedtekter og splitter medlemmene i NHF. Leins retorikk er et tragisk forsøk på å dytte funksjonshemmede foran seg i et hemningsløst og følelses­ ladet politisk angrep på staten Israel.

På sitt årsmøte den 10. april vedtok Alna avdeling av NHF å kreve at forbundet trekker sitt medlemskap i FuP. Jeg vil på det sterkeste kreve at forbundet gjør det. Siden det ikke foreligger et gyldig vedtak om innmelding kan og bør utmelding skje umiddelbart.

JAN BENJ. RØDNER Oslo

PU SLE

Barnekryssord

Sudoku

1 3 7 5 1 2 7 8 4

2 4

8

6

6

9

4

1 2 5

5 9 3 4 1 8

Se løsninger på neste side.

Ferieperlen Solgården i Spania LEDSAGERFOND

• • • • • • • • • • • •

Tryllekunstner Utflukter Underholdning Tennis Treningsrom Kampsport Yoga Fritidspark Sansehage Basseng Barnebasseng Tilpasset rullestolbrukere

En vellykket ferie handler om alle de små tingene som gjør at store og små koser seg sammen.

SOMMERFERIE 2019 25.06 2 uker 09.07 2 uker 23.07 2 uker Pris:

Reisende til Solgården kan søke om midler fra fondet. Fondets formål er å bidra med økonomisk støtte til funksjonshemmede som må ha med seg ledsager på reisen.

For søknadskriterier se solgarden.no.

fra Stavanger fra Oslo via Stavanger Utsolgt! fra Oslo

Voksne fra 15 år fra kr 11.595,Barn 2-14 år fra kr 6.995,Under 2 år gratis

Familierabatt: 50% rabatt av barnepris fra 3. barn i samme kjernefamilie.

Prisen inkluderer flyreise, transport til og fra flyplassen i Alicante, opphold, frokost og middag alle dager.

For mer informasjon og bestilling: solgarden.no Tlf 24 14 66 60 (man - fre kl. 08.30 - 21.00)

Følg oss på

HANDIKAPNYTT 03/19

57

KRYSS ORD

Løsning i Handikapnytt 02/19: EN SERVICEHUND ER TRENT OPP TIL Å ASSISTERE DEG I HVERDAGEN Vinneren er: Inger-Lise Thorstensen Solåsveien 7 4843 Arendal Hun mottar 25 VinnVinn-lodd i posten.

Vi gratulerer!

Løsning, sudoku side 57:

1 4 6 8 2 9 5 3 7

7 1 5 2 4 8 6 9 3

6 2 4 7 9 3 1 8 5

8 3 9 1 6 5 2 7 4

3 6 1 9 8 4 7 5 2

4 5 8 3 7 2 9 6 1

9 7 2 6 5 1 3 4 8 NAVN: ADRESSE:

58

HANDIKAPNYTT 03/19

Sendes til: HANDIKAPNYTT PB. 9217 Grønland, 0134 Oslo E-post: handikapnytt@nhf.no Merk konvolutten: Kryssord 03-19 Frist: 15.08.2019

2 8 7 5 3 6 4 1 9

LØSNINGSORD:

5 9 3 4 1 7 8 2 6

Løsning, barnekryssord side 57:

Liker du dette bladet?

Vil du lese mer? Som medlem i Norges Handikapforbund får du magasinet Handikapnytt i posten seks ganger i året, inkludert i kontingenten. Hver utgave er spekket med nyttig, interessant og underholdende stoff om funksjonshemmedes liv og levekår.

Meld deg inn i Norges Handikapforbund via SMS. Send kodeord NHF MEDLEM til 2160

Du mottar en velkomstpakke og kontingentgiro innen ca 14 dager.

Prisen for hovedmedlemskap er 350 kroner i året.

Du kan også abonnere på bladet uten å bli medlem i NHF. Det koster 300 kroner i året.

Send en e-post til handikapnytt@nhf.no.

Handikapnytt er medlem av Fagpressen og redigeres i tråd med Redaktørplakaten og pressens Vær varsom-plakat.

Returadresse Handikapnytt Postboks 9217 Grønland, 0134 Oslo

Sikkerhet i høysetet for alle barn i bil, uansett utfordring!

Det er livsviktig å sikre mennesker, dyr og bagasje korrekt i bil.

Kun små marginer kan utgjøre forskjellen på hvor alvorlig en skade blir i et trafikkuhell. Alle barn skal sikres i godkjente barneseter - tilpasset deres vekt, lengde og forutsetninger.

Sjåførens ansvar Sikring av barn er sjåførens ansvar: «Det er påbudt å sikre barn under 135 cm i godkjent barnesete»

Et barnesete bør kompensere for mange av de utfordringer et barn med funksjonsnedsettelser, av ulik art, kan møte på under bilkjøring. Med ekstra støtte får barnet hjelp til korrekt sittestilling - og sikkerhet og komfort kan bedre ivaretas selv om kroppen ikke alltid spiller på lag. Mulighetene er flere i kombinasjon med hverandre: 5-punktsbelte, også for store barn, i tillegg til tilt, ryggregulering, rotasjon samt gode, justerbare sidestøtter. Seter finnes både med og uten Isofix.

Bruk vår fagkompetanse og få hjelp til riktig valg av løsning.

Bardum AS •

post@bardum.no •

bardum.no •

tlf. 64 91 80 60

+ Godkjente bilseter + Opp til 75 kg + God støtte