VÅG
PORTRETTET: STIAN K. EVENSEN SLIK BLIR NYE LARSNESET UNGDOM: STOLT AV HARSTAD Annonsørbilag - utgitt av HT MEDIA
GJØR HARSTAD ATTRAKTIV: Bakgården er bare noe av det som skaper et attraktivt bomiljø i Harstad og får folk til å flytte hit og bli værende. Foto: Rune Engebø
Derfor flytter folk til Harstad – I dag flytter folk til Harstad for andre grunner enn før. Familie, et godt miljø og fornuftige boligpriser er det aller viktigste for å få folk til å bosette seg her.
Det forteller Harald Torsteinsen, professor ved institutt for samfunnsvitenskap ved UiT – Norges arktiske universitet i Harstad. - Hvis du er nyutdannet og befinner deg i Oslo, Bergen eller Trondheim og vurderer å flytte til Harstad, er det mange aspekter som spiller inn. Folk har ulike motiver, men undersøkelser viser at familie, bolig, sted/miljø og arbeid er de viktigste motivene for de fleste, sier Torsteinsen. I 1972 viste undersøkelser at arbeid var den klart viktigste faktoren for å få folk til å bosette seg et sted. Bolig lå på andreplass. Undersøkelsen fra 2008 viser en markant dreining mot det kjente
2
og trygge – familien, men marginene er små. Nå er det nemlig fire motiver som er omtrent like viktige for folk. - I den nyeste undersøkelsen er familie på topp, altså det å ha familiær tilknytning til stedet. Enkelt og greit betyr det at om du er fra Harstad og har studert en annen plass, vil det trolig være familien her som gjør at du flytter tilbake, forklarer professoren.
Stedet må være attraktivt Selv om familie utkrystalliserer seg som en viktig motivasjon for å bosette seg i Harstad, er ikke dette det eneste som
Annonsørbilag - Utgitt av HT Media
må være på plass for å gjøre byen til et attraktivt sted å bosette seg. - Det vi kaller «sted og miljø», altså at man vurderer stedet som attraktivt, er nesten like viktig. For unge i etablererfasen vil viktige ting kunne være god tilgang på barnehageplass og gode skoler, mens personer i andre aldersgrupper vil kanskje anse gode helsetjenester og eldreomsorg som attraktivt. Om et sted og miljø oppleves som positivt er noe både kommune og lokalsamfunnet har mulighet til å forme. På andreplass i undersøkelsen kommer tilgang på bolig til overkommelig pris, sted og miljø havner på tredjeplass. På fjerdeplass finner vi
muligheten for å få relevant arbeid. Selv om undersøkelsen ble gjennomført i 2008, er det grunn til å tro at de samme svarene gjelder i dag. - Dette med å være et attraktivt sted er noe av det vi faktisk kan gjøre noe med, i motsetning til det som går på familiær tilknytning. En by som Harstad kan gjennom utvikling være med på å påvirke om folk flytter hit eller ikke, sier professoren. - Må være mer enn fine brosjyrer Utflyttede harstadværinger flytter altså gjerne hjem, men det finnes ikke dermed noen garanti for at de blir værende. Et hvert sted må hele tiden jobbe for utvikling for at det skal være attraktivt for både de som bor her og de som kommer. - Hvis kommunen eller andre grupperinger som driver med framsnakking kun kommer med heiarop og fine brosjyrer vil ikke det være nok. Det må være substans. Om folk kommer hit og
Innhold Derfor flytter vi hit................................................ 2-3 Nordic lager ny bydel på Larsneset...................... 4-5 Den nye sjøfronten .............................................. 6-7 Sigdal bygger by ..................................................8-9 Ordføreren: - Vi har noe bra på gang .................... 10 Portrettet: Bli kjent med sykkel-Stian...............11-14 E-sport vokser seg større i Harstad ........................15 Ultralokale Polar Kraft på plass midt i byen ......16-17 Slik ser ungdommen på Harstad...................... 18-19 Flis- og steinsenteret ansetter flere ................. 20-21 Comfort flytter til Mercur ......................................23
VÅG er et annonsørbilag produsert av HT Media og er distribuert til Harstad, Evenes, Tjeldsund, Kvæfjord og Lødingen. Opplag: 17.000 eksemplarer.
og blir værende opplever at det flotte bildet de har fått presentert av byen ikke stemmer, vil de føle seg lurt, understreker professoren. Det må altså ligge handling bak ordene. Heia Harstad, #handlelokalt og bilder tatt i midnattssol er alene ikke nok.
Må ikke sammenligne seg for mye I sin tid var professor Torsteinsen med på å opprette masterstudiet i ledelse i Harstad. Med det har gausvikingen vært med på å trekke mange studenter til Harstad, både fra nærregionen, men også etter hvert fra hele landet. Universitetet har vært viktig for Harstad, både for å gi utdanning, men også for å være med på å skape ulike fagmiljøer. - Jeg synes ikke vi skal være for opptatt av å sammenligne oss med andre, for eksempel Tromsø. Vi bør hel-
ler utvikle egen by uten å se så mye til andre, sier han, og legger til: - Vi trenger mange bein å stå på for å være en attraktiv by. Kanskje kan flere tenkte tanken «Hva kan jeg bidra med for at Harstad skal vokse?», i stedet for å gå og vente på at andre skal være kreative?
Harstad på 147. plass Hvert år publiserer Kommunal Rapport Kommunebarometeret, hvor alle landets kommuner rangeres etter 151 utvalgte nøkkeltall innen 12 ulike sektorer. På forrige kommunebarometer, som baserte seg på tall fra 2019, ble harstad plassert på 147. plass, noe som er et godt hopp fra året før, da kommunen havnet på plass nummer 276. Med det ble Harstad plassert på 5. plass i landsdelen, med Bodø, Sortland, Vågan og Tromsø foran seg. Ved siste måling gjorde Harstad det spesielt godt på sosialtjenester (nr 3 i landet), kultur (59) og helse (96). For grunnskole havnet Harstad på 194. plass, pleie og omsorg 178. plass, barnevern 156. plass, miljø 182. plass, saksbehandling 288. plass, vann, avløp og renovasjon 220. plass, økonomi 211. plass og kostnadsnivå 211. plass. Neste kommunebarometer presenteres i juli. Det vil da være 356 kommuner på lista, mot 422 året før. Dette på grunn av kommunereformen.
Annonsørbilag - Utgitt av HT Media
3
Nordic-gruppen er klar til å sette spaden i jorda:
Nå starter bygginga på Larsneset SLIK SKAL DET BLI: Når området står ferdig, vil det bli tilnærmet likt illustrasjonen fra arkitektkontoret. Illustrasjon: LINK Arkitektur AS.
Om kun få uker kan du sikre deg en av de første leilighetene på Arena Larsneset. Maken til utsikt og fasiliteter finner du ingen andre steder i Harstad. Om to år skal første trinn i Arena Larsneset stå ferdigbygget, ytterst på kaikanten. Her blir utsikt mot fjellene og innseilinga i nord et stadig skiftende veggmaleri, og nærmeste nabo blir butikker, spisesteder, opplevelser og urbant byliv. - Den store styrken med å bo på Larsneset er at her blir du ikke bygd inne. Vi starter med to punkthus, som kommer til å bli de to ytterste byggene mot nord, og så vil vi fylle på med flere bygg langs sidene etter hvert, forklarer
4
Sverre Utvåg i Nordic-gruppen. Utviklinga på Larsneset er bare ett av mange store prosjekter som lokaleide Nordic-gruppen står bak i Harstad. De er en betydelig samfunnsaktør i Harstad og regionen rundt.
- Samarbeid er viktig Det nye Scandic-hotellet på Sortland åpner 15. mars. Hotellet, som har 128 rom, er reist og vil bli drevet i samarbeid
Annonsørbilag - Utgitt av HT Media
med fiskerikonsernet Holmøy-gruppen. Også Arena Larsneset er et samarbeidsprosjekt. Det er Nordic-gruppen som står for utbygginga, men det har vært et tett samarbeid med flere aktører, som Harstad Havn og Bonord. Leilighetsdelen av prosjektet eies og utvikles av Nordic og Bonord. - Samarbeidet med Bonord er spennende og inspirerende. Bonords betydelige kompetanse innen utbygging og salg gir prosjektet et betydelig løft, sier Utvåg. Ferdig utbygd representerer Arena Larsneset en investering på 900 millioner kroner. - Vi har ingen lang tradisjon for slikt samarbeid i Harstad, vi er vant til å gjøre ting alene. Men her har det fungert veldig godt, forteller Utvåg. Harstad Havn er nå i full gang med å
bygge ny kai på Larsneset og dette vil sammen med Nordics planer revitalisere hele Larsneset – midt i byens hjerte! - Harstad Havn har vært løsningsorienterte og entusiastiske hele veien, og er en selvfølgelig forutsetning for å kunne etablere Arena Larsneset. Et godt eksempel på et privat-offentlig samarbeid.
Morgendagens bo- og sentrumsmiljø Da tanken om Arena Larsneset først ble sådd, var grunnideen å utvikle det eksisterende kjøpesenteret Bertheustorget. Med tiden har ideen utviklet seg til å skape nærmest en ny bydel. - Den tradisjonelle kjøpesentertankegangen har endret seg med
HANDEL OG OPPLEVELSER: Et kjøpesenter er ikke lenger bare et kjøpesenter, det er en arena også for opplevelser, mat og drikke. Slik vil det være på Arena Larsneset også. Illustrasjon: LINK Arkitektur AS.
MODERNE BOLIGER: Få andre steder kan du få like god utsikt som her. Illustrasjon: LINK Arkitektur AS. ROSER SAMARBEIDET: Sverre Utvåg i Nordic-gruppen understreker at godt samarbeid er viktig for å få til store ting.
tiden. Det skal mer til enn butikker for å trekke folk til et slikt senter, det må være noe mer. Derfor skal vi her mikse inn aktiviteter, kulturtilbud, spisesteder, boliger, parkering – og shopping, forklarer Utvåg, og fortsetter; - Mens du tidligere dro ut ens ærend for shopping, er handlinga i dag mer en konsekvens av at du drar ut for å gjøre noe annet. Når vi får kombinert dette, vil tilbudet bli bedre. Et attraktivt bymiljø vil kunne gi nye og attraktive bokvaliteter.
Noe for alle Arena Larsneset strekker seg over 35.000 kvadratmeter. I de to første etasjene vil det være ulike butikker,
spisesteder, parkeringsanlegg, underholdnings- og kulturtilbud. Videre oppover i etasjene vil det etableres flotte leiligheter, med en utsikt få andre kan skilte med. - Arena Larsneset skal være for alle, både unge, barnefamilier og seniorer, sier Utvåg.
større sammenhenger. Vi i Nordicgruppen tror veldig på regionsamarbeid. Harstad må samarbeide med Ofoten, Narvik-regionen, Vesterålen, Lofoten. Om vi klarer å stå sammen kan vi skaffe flere arbeidsplasser hit, sier han og legger til med et smil: - Det betyr at vi av og til må heie på Narvik. Og at Narvik av og til- til og med - må heie på oss i Harstad.
- Vi må til og med heie på Narvik – og de på oss Sverre Utvåg er opptatt av at man også i framtida skal få til godt samarbeid, ikke bare lokalt, men i hele regionen. På den måten kan både Harstad og omland bli enda mer attraktive. - Vi må alle, både private aktører og kommunen, løfte blikket og se på Annonsørbilag - Utgitt av HT Media
5
Harstad Havn med storprosjekt:
Her blir det full Sjøfronten til Harstad er i ferd med å få seg en real oppgradering. Harstad Havn er allerede godt i gang med utvidelsen av kaia på Larsneset. - Det er en helt ny verden som åpner seg, når vi nå ser at det som har vært snakket om og planlagt i generasjoner blir virkelig, sier Anne Britt Bekken, havnedirektør for Harstad Havn KF. Sammen med assisterende havnesjef, Lennart Jensen, kan hun daglig kaste blikket mot Larsneset og se byutviklinga gå stadig fremover. Du har kanskje selv kjent drønnene i byen av sprengladningene som fyres av – det er lyden av at kaidybda er på vei til å strekke seg ned til 9,5 meters dybde og at grunnen redes for utvidelse av kaia i både lengde og bredde.
Mye utvikling i området Harstad Havns arbeid med kaia er en forsmak på oppgraderinga som Larsneset skal igjennom den kommende perioden. I tillegg til utvidelse av kaia, skal Nordic-gruppen etablere handels-, opplevelses- og boligkomplekset Arena
6
Larsneset. Lenger sør langs kailengda er HSI allerede godt i gang med å bygge hotell og etablere Kaarbøkvarteret. I området jobbes det også med nytt trafikknutepunkt. - Nøkkelen til suksess har her vært å få til et samarbeid mellom interessentene. Nordic og HSI er med, fylkeskommunen er med og vi er med. Det å gjøre hverandre god er kjempeviktig, og der mener vi at vi bidrar sterkt til her, sier Bekken. I tillegg til det pågående arbeidet på kaia, har havneområdet i Harstad gjennomgått betydelig oppgradering de siste åra. Ny molo, flytebrygge og gjestehavn er på plass, hurtigbåtkaia er oppgradert og flere lekeplasser er kommet på plass langs sjøfronten – både ved universitetet og Ottar Håløygs plass. - Helhetlige løsninger får man ved å samarbeide. Om ikke blir det fragmentert. Derfor har vi i denne prosessen også vært opptatt av det estetiske, at ting skal passe sammen, forteller Bekken.
Annonsørbilag - Utgitt av HT Media
Må se lenger enn lommeboka Mange mindre prosjekter har i sum vært med på å på sikt skape en lønnsom situasjon for Harstad. Harstad Havn tar sitt samfunnsoppdrag på alvor. - Ta for eksempel flytemoloen. Om du regner på det er det ikke en stor
økonomisk sak vi tjener mye penger på. Men når vi fikk den på plass hadde det mye å si for både hurtigbåtene og gjestehavna. Hadde det kun handlet om matematikk hadde det aldri blitt gjennomført, men man må se på det i det store bildet. Det er klart vi trenger den moloen, sier Jensen.
FRAMTIDSRETTET: Havnedirektør Anen Britt Bekken og assisterende havnesjef Lennart Jensen gleder seg over oppgraderinga på Larsneset.
transformasjon Gjør Harstad med attraktiv Den umiddelbare effekten med oppgraderingene på Larsneset er at flere andre aktører kan drive utvikling. På lang sikt vil det også være med på å gjøre Harstad enda mer attraktivt. Harstad er allerede på vei til å bli kjent blant båtfolket for den gode gjest-
ehavna, som er sentralt plassert og har tilgang på en rekke fasiliteter. I tilknytning til denne skal det også snart komme på plass nye sanitærfasiliteter. - Når kaia blir større vil denne kunne brukes av større båter som skal ligge i flere dager, for eksempel ved mannskapsbytte. I dag ligger slike båter til kai på Stangnes, men når de
etter hvert kan ligge til kai i Harstad vil de få en helt annen nærhet til byens butikker og serveringssteder. Utvidelsen vil skape ringvirkninger for flere, oppsummerer Bekken. I dag er hurtigruta, som legger til både på nord og sør, en av de viktigste kundene på Larsneset. - Vi legger til rette for hurtigruta, men også for cruisetrafikk, explorerfartøy og annen skipstrafikk som ønsker å bruke Larsneset, sier hun.
Allerede har Harstad Havn merket effekt av den pågående kaiutvidelsen. Påmeldinga fra cruisetrafikken for 2022 viser en økning sammenlignet med tidligere år, og påmeldingene for 2023 er allerede i ferd med å ta seg opp. - Denne bransjen jobber med slike lange perspektiver, og da må vi også gjøre det. Vi gleder oss til fortsettelsen, sier Anne Britt Bekken.
Dette skal Harstad Havn KF gjøre på Larsneset nå: • Grunne øst for Larsneset sprenges ned til 9,5 meter • Eksisterende kai forlenges 5 meter utover, og totalt 60 meter nord- og sørover slik at total lengde blir 280 meter. • Kaias pullertstyrke økes fra 20 til 150 tonn, og blir med det dimensjonert for å kunne ta imot større fartøy i framtida. • Et forprosjekt for å få på plass landstrøm er i gang.
ARBEIDET ER I GANG: Kanskje har du allerede kjent drønnene fra sprengingene som skal gjøre havna dypere. Mer kaidybde øker sjansen for å få større fartøy til byen. Annonsørbilag - Utgitt av HT Media
7
LOKAL EKSPERTISE: Astrid-Beate Barvik-Hansen og Arnt William Nilssen hos Sigdal har en finger med i spillet i flere av byens prosjekter – både små og store. De hjelper gjerne deg også.
Sigdal skreddersyr kjøkken til Når byens små og store byggeprosjekter ferdigstilles, er Sigdal gjerne med på laget for å gi personlig tilpassede kjøkkenløsninger. - Alle kunder er forskjellige, og det er noe av det som er det artigste med denne jobben; å bli kjent med folk og sette seg inn i deres behov. På den måten kan man sammen komme frem til den perfekte løsninga for hver enkelt. Det forteller Astrid-Beate BarvikHansen. Hun er interiørkonsulent på Sigdal Harstad, hvor hun sammen med salgsleder Arnt William Nilssen står klar til å bistå både de som skal ha et helt
8
nytt kjøkken i et nytt bygg og de som skal pusse opp det de allerede har.
Moderne kjøkken på Trondenes Det er et optimistisk og positivt drag over Harstad for tida, blant annet med flere store byggeprosjekter på gang. Trondenes boligpark er en av disse. Sigdal er kjøk-
Annonsørbilag - Utgitt av HT Media
kenleverandør for dette prosjektet, slik at boligkjøpere som har kjøpt seg inn i
- Vi starter ofte prosessen med at kundene først ser på farger, og deretter velger seg fronter og benkeplater de liker blant utstillinga i butikken. boligparken kan komme til Sigdal i byen og gjøre personlige tilpasninger på kjøk-
kenet før det monteres i leiligheta. Her kan man se og kjenne på de ulike kvalitetene som finnes. På det viset er man garantert et personlig og funksjonelt kjøkken som passer behovet til den enkelte. - Å velge kjøkken handler både om fag og følelser. Vår jobb er å vise frem alle mulighetene som finnes, så kan kunden gjøre sine valg ut fra det, forteller Arnt William Nilssen. I det romslige butikklokalet i Storgata 9 i Harstad er det god plass til å la seg inspirere av både farger, fronter, benkeplater, oppbevaringsløsninger og tekniske nyvinninger. - Butikken fornyes stadig. I løpet av
FARGESPESIALISTEN: Astrid-Beate Barvik-Hansen har mange års erfaring med farger og interiør. Hun kommer gjerne med gode råd for valg av farger og materialer på ditt neste Sigdal-kjøkken.
AVTREKKSVIFTE I KOKETOPPEN: Stadig flere velger en koketopp med nedfelt avtrekksvifte. Det er både effektivt, funksjonelt og stilig.
byens byggeprosjekter året skal to av innredningene her byttes ut. De store vinduene ut mot Harstads hovedgate er en fin måte for oss å vise oss frem på, sier Nilssen.
Kjøkkenet skal leve lenge Å velge kjøkken tar ofte tid, og valget man tar skal man gjerne ha i hus i flere tiår. Enkelte bestemmer seg derimot veldig kjapt. Duoen hos Sigdal har vært borti begge deler. - Jeg har vært med på at et par kom innom for å se, fikk kjøkkenet tegnet og etter en tenkepause på ti
minutter over en kaffe på Bakerinnen, kom de tilbake hit og la inn bestilling, forteller Nilssen. Andre bruker mer tid, og gjør fortsatt vurderinger etter to år i tenkeboksen. - Vi starter ofte prosessen med at kundene først ser på farger, og deretter velger seg fronter og benkeplater de liker blant utstillinga i butikken. Deretter går vi i gang med å tegne kjøkkenet på data. Underveis tar vi flere turer innom tech-laben, hvor vi har alle de ulike løsningene utstilt sånn at man selv kan prøve, forteller han.
Nye løsninger kommer Kjøkkentrendene har endret seg over tid. Da Arnt William startet i bransjen i 1997 var furukjøkken med mange overskap og hjørnekomfyr en gjenganger i mange hjem. I dag ser vi færre overskap, smarte skuffeløsninger, kokende vann i springen og avtrekksvifte felt ned i koketoppen. - Den gode følelsen av å gi kunden det han eller hun ønsker, å kjenne at man har løst et behov og kunden er fornøyd – det er det aller beste med denne jobben, sier Arnt William.
- Noe av det artigste med denne jobben er å bli kjent med folk og sette seg inn i deres behov.
Annonsørbilag - Utgitt av HT Media
9
Vi har noe bra på gang Sentralisering er en global og nasjonal trend. I småbyene merker vi nå det utkantkommunene har levd med siden midten av 70-tallet: kompetansearbeidsplassene blir færre, ungdommen flytter ut for å ta utdanning og stadig færre kommer tilbake. I Harstad har vi som målsetting å være ett av unntakene fra disse trendene. De siste folketallene viser at Harstad vokser – ikke så mye – men det er positive tegn, og betyr at vi gjør noe rett. Noe av det vi har gjort rett de siste årene, er å satse på sentrumsutvikling. Harstad har et fantastisk omland og de fineste naturopplevelsene rett utenfor stuedøra – uansett hvor i kommunen man bor. Men for at ungdommen skal komme tilbake og nye komme til, trenger vi en levende by. Og for at byen skal være et godt sted å være – og ikke bare ett transittsted – må den ha en verdi i seg selv. Det er her byens befolkning har sitt samlingssted og rom for felles opplevelser. Det rommet må også fylles med innhold som er så unikt at folk ønsker å komme hit. Det er vi i ferd med å klare, sammen. Det ligger nemlig stor, stor kraft i det vi kan få til sammen. Det har pandemien vist oss. Sammen har vi forebygd smitteutbrudd, bekjempet smitteutbrudd, støttet lokalt næringsliv ved å handle lokalt, støttet lokalt frivillighetsarbeid – eksempelvis ved at vi gikk mann (og kvinne) av huse for å få bygd den nye sykkelparken. I Harstad er vi rett og
10
Annonsørbilag - Utgitt av HT Media
slett gode på dugnad og fellesprosjekter. Småbyen klarer å mobilisere befolkning, frivillig sektor, næringsliv og kommune til samlet innsats. Vi har den kraften, men vi er ikke alltid enig i hva som er utfordringene og hvordan vi skal løse dem. Ja, det må diskuteres, prioriteres og gjennomføres. Kunsten er å ikke bli sittende fast i diskusjonsfasen, da taper vi verdifull tid og framdrift. I stort opplever jeg ikke at vi «blir sittende fast». Tvert imot synes jeg byen og kommunen vår preges av en gryende optimisme, stort pågangsmotet og viljen til å dra lasset sammen. I Harstad har vi noe bra på gang! Det er bare å se på hva som har skjedd i sentrum etter at sentrumsplanen ble vedtatt i 2016. I kommunal regi det gjort mye for å skape bedre fellesområder og møteplasser: Richard Kaarbøs plass (torget), Ottar
Håløygs plass, lekepark i generalhagen, skøytebane i generalhagen, park i Harstadhamn og Havnepromenaden. Byggingen av et parkeringshus for å ta bort overflateparkering er startet, og Harstadpakken har fjernet mye av gjennomgangstrafikken. Men også private utbyggere og aktører ønsker å satse på og i Harstad. Hotellkjedene satser for fullt med på- eller nybygg, nye moderne boligblokker sørger for at folk kan bo i sentrum, nye kjøpe- og opplevelsessentre gir et bredere tilbud. Unge vil bli mer synlig i bybildet med ny sentrumsnær videregående skole og UiT/studentskipnadens utbyggingsplaner. Legg til stor opprusting av havna, mer sykkelvennlig sentrum med Harstadpakken så ser man at Harstad er i ferd med å bli mer attraktiv. Jeg er sikker på at denne utgaven av VÅG! Vil vise akkurat det. God lesning. Kari-Anne Opsal
Ordfører Harstad Kommune
Tråkker
på pedalen Et tilfeldig møte i studietiden gjorde at Stian Evensen (40) byttet ut skisko med pedaler. Siden den gang har det blitt milevis på sykkelsetet – og et av Harstads største bybyggingsprosjekter har sett dagens lys.
Annonsørbilag - Utgitt av HT Media
11
I mål etter Harstad Enduro Race 2018. Glad for å være hel og for å ha kommet i mål under ekstreme omstendigheter.
- Det kicket med den farta, å ligge i feltet, suse bortover – jeg ble helt frelst og var bare nødt til å kjøpe meg sykkel, forteller Stian Evensen. Har mimrer tilbake til da han var 25-26 år og for alvor ble bitt av sykkelbasillen. Han studerte sykepleie ved universitetet i Oslo og var allerede aktiv i Oslostudentenes idrettsklubb. Fram til nå hadde det gått mest i løping og ski, men en av studiekameratene oppfordret han til å bli med på sykkeltrening. Da som nå var ikke Stian vanskelig å be, og et videre liv med sykkel hadde fått sin start.
Fra nord til sør Det var under studietida at Stian også møtte det som skulle bli hovedgrunnen hans for å flytte til Harstad. Søt musikk oppsto med Tonje fra Narvik, og etter et år som kjærester ble Stian med på å flytte nordover. - Den sommerdagen jeg dro fra Oslo var det 28 grader der nede, mens det snødde da jeg landa på Evenes. Da var det litt for tidlig å angre seg, men jeg måtte kjapt innse at her var det bare å kle seg, like naturen og komme seg inn i skogen – der er det jo litt lunere enn ved kysten. Stian er oppvokst i Moss, og har
bodd 10 år i Oslo før han flyttet til Harstad i 2010. Det er på det sentrale Østlandet han har startet de fleste turene på landeveissykkel. - Jeg var vant med å sykle til
Drøbak, Son og Moss ta en kopp kaffe og sykle tilbake til Oslo igjen – små byturer. Sånn sett var det litt nedtur å komme til Nord-Norge i 2010, den sommeren var det mange kalde dager.
Takker Bjørn-Tore og Jan Inge Stian Evensen trekker frem styreleder i HCK, Bjørn-Tore Woll, og nestleder Jan Inge Hansen som viktige og avgjørende bdiragsytere til realiseringa av Harstad Sykkelpark og for at han selv trives så godt i klubben. - Å få jobbe med så profesjonelle og strategiske personer er en stor opplevelse og jeg lærer så masse av disse to. Sykkelparken hadde aldri vært der den er i dag hvis det ikke hadde vært for Bjørn-Tore og Jan Inge. Resten av styret og ulike undergrupper med klubbmedlemmer for design, markedsføring, maskintilgang, materialer mm har også bidratt mye de siste årene.
Trekløveret Jan Inge Hansen, Stian Evensen og Bjørn-Tore Woll samlet til lunsj på Jordbærpikene etter et positivt møte med Sparebanken Nord-Norge i 2020.
12
Annonsørbilag - Utgitt av HT Media
Det er ikke ofte du ser Stian sittende i godstolen hjemme, men det skjer. Også da en fremoverlent type.
Og selv om Kvæfjordrunden er helt nydelig, med lite biltrafikk og flott vei, blir det fort veldig kaldt å ligge i 30-40 km/t langs kystveien her. Det var da jeg oppdaget hvor fint det er å sykle i naturen – og ikke minst hvor lunt og godt det er i skogen.
Varm velkomst i sykkelklubben Da Stian flyttet til Harstad tok han raskt kontakt med Harstad Cykleklubb (HCK). Her ble han godt tatt imot og ble en del av et aktivt miljø i byen. Den gangen talte klubben rundt 100 medlemmer. I 2011 begynte Stian å engasjere seg i styret i klubben, og i 2012 ble han styreleder. - Jeg begynte å interessere meg for å utvikle klubben. Alt det administrative arbeidet gikk nok litt på bekostning av egen sykling, men samtidig har det vært så interessant at det har vært verdt det. I dag teller HCK over 450 betalende medlemmer. Klubben har gått fra å ha hovedfokus på landeveissykling til å bli en bred klubb for også terreng, freeride og e-sykling. Selv om Stian ikke lenger er styreleder, er han fortsatt i alle høyeste grad fortsatt en av flere primus motorer i klubben. - Jeg prøver å få til to-tre treningsøkter i uka, noe som ikke alltid er like enkelt å få til mellom turnusjobb på sykehuset, engasjement i sykkelklubben og familieliv. Så det blir noen seine joggeturer innimellom, smiler han.
Dette bildet er tatt kort tid etter at Stians sykkelinteresse skjøt fart. Bildet er fra 2009, da Stian var på sykkeltur i Maridalen i Oslo med sykkelgruppa i Oslostudentenes idrettsklubb.
Suksess avler store tanker Opp gjennom årene har HCK vært delaktige i flere store prosjekter i Harstad. I 2012 arrangerte de Nordnorsk mesterskap i sykkel i Harstad, i 2013 arrangerte klubben folkerittet i forbindelse med tidenes første Arctic Race of Norway og like etterpå oppsto tanken om en sykkelpark i Harstad. Her kunne vi skrevet noe sånt som at «og resten er historie», men det ville ikke vært riktig. Historia er nemlig ikke ferdig skrevet.
Harstad Sykkelpark er etablert, men ikke ferdig. Stian og resten av gjengen i HCK har planer om forbedringer, utvidelser og nye prosjekter. På sikt skal sykkelparken bestå av en rekke løyper og baner tilpasset ulik bruk og ulikt ferdighetsnivå. - Da vi så at det er mulig å få til store ting, som med folkerittet under Arctic Race, ga det mersmak og motivasjon til å jobbe videre, forteller Stian. Han lar seg inspirere av både andres og egne suksesser. Og litt derfor er han så glad i å ta seg en tur på Grottebadet.
- Se for deg det prosjektet der, da det først starter. De som sto bak hadde ingen enkel oppgave, men se på det nå! For et flott anlegg vi har her i byen vår. Sånt er ikke mulig uten å tørre å tenke store tanker, og det inspirerer meg til å selv prøve å få til noe.
Trengte eget sted å trene Ideen til det som i dag er Harstad Sykkelpark kom i 2012. På den tida var Stian sykkeltrener for bonussønnen
Fakta: Harstad Sykkelpark • Parken er – og blir – enda en grunn for oss som bor her til å elske byen, og en grunn for enda flere til å komme til byen. • Når Harstad Sykkelpark står ferdig vil det være en sykkelpark i verdens-klasse. Det finnes i dag flere etablerte stier og enkelte nye «håndlagde» løyper i parken, men når den er ferdig skal den bestå av 10,5 km med graderte maskinbygde løyper tilrettelagt for alle aldre og nivå, inkludert de siste innovasjonene for verdenseliten i slopetstyle. I tillegg planlegges det servicebygg, skatepark og parkeringsområde. • Det er lagt ned dugnadsinnsats verdt 400.000 kroner for bygginga av de to pumptrackene. Dugnad er viktig for klubben og parken, men styret har samtidig en bevisst strategi om å legge opp til redusert bruk av dugnad, og heller ha økt deltakelse ved bruk av positivitet og sponsormidler • Dugnadsarbeid har vært en viktig del av etableringa av sykkelparken. Bare for bygginga av trinn 1, de to pumptrackene, er det lagt ned dugnadsarbeid til en verdi av 7,2 millioner kroner. • Det er gratis for alle å bruke sykkelparken. • Det skal være en arena for både organisert- og ikke-organisert aktivitet. • Harstad Sykkelpark skal være en sykkelpark som skal komme hele landsdelen tilgode.
Annonsørbilag - Utgitt av HT Media
13
Stian Kristoffer Evensen (40) Født: Moss, bosatt i Harstad Familie: Samboer med Tonje, en sønn på 5 år, en datter på 7 år og en bonusgutt på 17 år Yrke: Sykepleier på medisinsk avdeling på UNN Harstad Dette gjør jeg for å koble av: Å koble av er noe jeg har blitt flinkere til med årene. Svigerfamilien min har en fin gård utenfor Narvik, der er vi mye i ferier og i helger. Der er ungene også litt annerledes – ivrige på å komme seg ut. Her hjemme skal vi snart i gange med å pusse opp, så det er en del å gjøre her hjemme i huset også.
Når Stian ikke er på jobb på sykehuset, jobber med sykkelparken i Harstad eller pusser opp hjemme, går turen ofte til Narvik. Her på Fagernesfjellet i Narvik påsken 2011.
og hans gruppe. De holdt seg for det meste i Folkeparken, som også er et flott område for sykling. - Uten at det noen gang ble et problem, så vi at vi kunne komme i konflikt med andre brukergrupper når vi kom der med 10-15 unger på slep. Sti- og terrengsykling tar mye plass, og vi tenkte at vi trengte å finne oss et sted vi kunne være for oss selv og utvikle både øvelser og løyper, forklarer han. Siden da er 330 dekar omregulert til idrettsformål, kids- og pumptrack på 1250 m2 er finansiert og åpnet, det samme er en stor pump track på 2.000 m2. I tillegg er lysanlegg kommet på plass og det jobbes med en rekke andre fasiliteter. Blant annet jobbes det for å få på plass et servicehus for å enklere kunne gjennomføre både organiserte og frie treninger og andre arrangementer av ulik størrelse. - Allerede da vi startet å snakke om dette så vi for oss en sykkelpark i verdensklasse. Det er nesten absurd å lese møtereferatene nå i ettertid, men jeg er stolt av ambisjonene vi hadde og at vi levde de ut, sier Stian, og fortsetter: - Samtidig var det essensielt for oss allerede da at det skulle være gratis å bruke sykkelparken. Sykkel er for-
bundet med å være en dyr idrett, det koster mye å holde et barn som vokser med en skikkelig sykkel. Heldigvis har vi generøse og aktive sponsorer som hjelper oss, men samtidig stiller krav.
Samlet inn 9 millioner på seks dager En av sykkelparkens største sponsorer er Sparebank1 Nord-Norge, som i disse dager gir HCK 9 millioner kroner fra Samfunnsløftet. Pengene har blitt samlet inn gjennom en aktivitetsaksjon der harstadværingene har blitt oppfordret til å gå tur til gitt steder og registrere disse via mobiltelefon. Banken sa seg villig til å gi 5.000 kroner per tur som ble gitt, og hadde som utgangspunkt at målet om å gå inn 9 millioner kroner skulle nås innen i uker. Det tok harstadværingene knappe seks dager å komme opp i det beløpet. - Dette har vært en mulighet for barn og unge til å ta eierskap, å i ettertid kunne se på sykkelparken og tenke «dette har jeg bidratt til». Nå har Harstad stilt opp og levert, og det gjør meg både rørt og stolt.
Hit vil jeg reise, når det blir mulig: Jeg begynner å bli veldig, veldig klar for en chartertur. Jeg skjønner at det kan se mørkt ut, men jeg har veldig lyst til å ta med familien på en sydenferie. Vi var på sydentur for to år siden og ungene snakker enda om det. Norgesferie er fint, det, men det er noe eget med å være garantert varme, ha alt tilrettelagt på hotellet og bare kose seg langt borte. Jeg håper og tror det lar seg gjøre til sommeren. Dette er mitt favorittsted i Harstad: Svartdalsåsen, der er det så fint. Å sykle her fra Markveien og opp skogen en kveld på våren, sommeren eller høsten, når det er lyst til langt på kvelden, er utrolig fint. Det er fantastisk å komme opp dit og se ut over hele byen og Vågsfjorden. Jeg er også veldig glad i å dra til Grottebadet med ungene, enten det er på svømmekurs eller bare en vanlig ettermiddag eller kveld. Jeg synes litt synd i Narvik og Tromsø som ikke har noe sånt. Grottebadet har inspirert meg til å tenke stort. Dette gjør meg stolt av Harstad: Det blir kanskje litt klisjé, men jeg er stolt av positiviteten og utviklinga byen er inne i nå. Det er mange tøffe byggeprosjekter på gang. For eksempel på Larsneset, hvor det skal komme et kjempebygg med både leiligheter og kjøpesenter, som vil gi en helt annen front mot Hurtigruten. Og prosjektet i Kaarbøkvarteret – det kommer til å bli et «Harstad: Før og etter». Hele det området med ny videregående skole, hotell, leilighet og kanskje kino og bibliotek blir veldig bra. Det er ikke nødvendigvis gitt at det er akkurat her ny kino og bibliotek skal komme på plass, men jeg håper at byen får et nytt biblioteksenter. Vi har vært mye på biblioteket med ungene, som jo er et gratis sted for lek, å lese og vi kan treffe andre foreldre. Det er et fint bibliotek for ungene, men det kunne vært større og bedre – spesielt for ungdom. Det vil også være et viktig byutviklingsprosjekt,.
Sammen med familien drar Stian gjerne på sykkelferie. Her på telttur på Krøttøya og Meløyvær i 2014. I vogna sitter datteren Mie, som da var 1 år. – Anbefales for alle harstadværinger!, sier Stian.
14
Annonsørbilag - Utgitt av HT Media
- E-sport kan bli stort i Harstad Gaming er ikke en hobby forbeholdt tenåringsrommet. Gjengen bak e-sport Harstad går nå i gang med å skape et miljø for spillinteresserte harstadværinger. - E-sportmiljøet er stort internasjonalt, men Norge henger langt etter. Med e-sport Harstad ønsker vi å være med på bølgen som skal bygge opp e-sport her i landet, sier Joakim K. Rekstad. Han er en av flere initiativtakere til organisasjonen e-sport Harstad. Målet er å bygge opp et miljø for dataspillinteresserte harstadværinger. - Det skal være et miljø der alle kan være – alle aldersgrupper skal føle
seg velkomne. Vi legger opp til både å lage en fysisk møteplass i egne lokaler, i tillegg til en digital arena. En egen satsing på e-sport er også med på å gjøre Harstad enda mer attraktivt og kan gi vekst til byen, forteller Rekstad.
For flere arenaer E-sport utføres ofte som organiserte spillkonkurranser med flere deltakere som møtes digitalt. Det finnes profesjonelle utøvere og lag, men også privatpersoner driver med e-sport på hobbybasis. I tillegg til å samle millioner av deltakere verden over, er e-sport også en stor publikumssport. Det er anslått at e-sport årlig samler rundt 454 millioner seere på verdensbasis og omsetter for over en milliard dollar. - E-sport kan bli veldig stort også i Harstad. Jeg hører flere skoler i Harstad
og omegn allerede bruker dette som en del av undervisninga, i tillegg til at mange driver med det på fritida, sier Rekstad og fortsetter: - Gjennom media hører man gjerne om den ensomme tenåringen som sitter aleine og spiller kun med kontakter over nettet, som utvikler problemer og depresjoner. Men det er ikke det hele bildet. Det ligger mye i e-sport som kan brukes på en nyttig måte på andre arenaer i samfunnet.
Styret i e-sport Harstad jobber for tiden med å hente inn økonomiske midler til å få på plass et fysisk møtested. I løpet av året skal organisasjonen arrangere ulike samlinger og trekke til seg både medlemmer og sponsorer.
Mer enn bare underholdning Rekstad studerer selv for tiden til å ta en mastergrad i sikkerhetsledelse og kulturforståelse. Hans årelange interesse for blant annet strategispill har gitt han økt forståelse for studiet, og gir han mange nyttige perspektiver. - Det handler i første rekke om spill, men det ligger også ei læring i det å drive med e-sport. Med e-sport Harstad ønsker vi å lære både eldre og yngre om de ulike spillene og hva man kan lære av dette, sier Rekstad.
E-SPORT FOR ALLE: Joakim K. Rekstad og resten av gjengen bak e-sport Harstad jobber nå for å bygge opp et miljø for dataspillinteresserte harstadværinger-
Satsinga på e-sport vokser i Norge. Troms og Finnmark fylkeskommune har etablert egen linje for e-sport ved Bardufoss videregående skole og Vadsø videregående skole. Fra kommende høst tilbys dette også ved Tromsdalen videregående skole og ved Samisk VGS og Reindriftsskole.
Annonsørbilag - Utgitt av HT Media
15
VELKOMMEN HIT: Sandra Pettersen (fremme fra venstre), Michelle Behrens Johansen, Ørjan Kvalø, Sandra Pettersen, Grete Hanssen, Tommy Myrland, Astrid Birkeland og Elin Westvik gleder seg til å kunne ønske alle velkommen inn når Polar Krafts lokaler i Strandgata 1 åpner.
Hålogaland Kraft Kunde er nå Polar Kraft
Ultralokal og tilstede For Polar Kraft er det viktig å bidra til utvikling av regionen og være lokalt tilstede. Nå kan alle få direkte kundeservice ansikt til ansikt – midt i Harstad sentrum. - Vi går motsatt vei enn alle andre: Vi trekker ut fra de store hovedkontorene og inn i sentrum. Vi åpner lokalene våre og tilbyr folk å komme inn, forteller Tommy Myrland, teamleder for bedrift i Polar Kraft. Sammen med bedriftsrådgiver Astrid Birkeland og de andre kollegene er han straks på plass i de nye lokalene i Harstad sentrum. Her vil det være åpent for at alle skal kunne komme innom. Og med «alle» - så menes virkelig alle. - Her kan du som kunde få svar om
16
du har et spørsmål om fakturaer, vil endre avtale eller andre ting. I tillegg har vi tre ledige kontorplasser, sånn at de som har med seg datamaskinen sin og skal jobbe noen timer i byen kan sitte hos oss og gjøre det. Møterommet vårt kan også andre, for eksempel idrettslag og foreninger, få benytte seg av - så lenge det står ledig, forteller Tommy. Det er viktig for Polar Kraft å være lokalt tilstede – og delta i byutviklinga i Harstad.
Annonsørbilag - Utgitt av HT Media
- Det blåser en positiv vind gjennom Harstads gater nå og det skjer mye på mange hold. Det vil vi være en del av. Det første vi gjør er nå å ta plass i en av sentrums ledige lokaler, og så vil det komme mye mer etter hvert, forteller han. Det nye Polar Kraft-lokalet er 370 kvadrat stort og skal åpnes rundt påsketider.
Viktig for bolyst og samfunnsutvikling Hålogaland Kraft fusjonerte nylig med Nordkraft, noe som gjorde at strømkundene ble overført fra Hålogaland Kraft Kunde til Polar Kraft. Selv om det nå står en annen logo på skjorta, er de
ansatte de samme og det overordnede målet det samme: Å gjøre regionen til et godt sted å leve. - Det handler i bunn og grunn om bolyst. Kraftlaget har alltid vært med som en støttespiller i lokalsamfunnet. Vi har vært med på å utvikle byene og bygdene, og det er jo også her vi har våre kraftverk og skaper våre verdier. Vi vil fortsette å gi noe tilbake og fortsette å spre positiv energi, oppsummerer Astrid. - Vi ønsker å være synlig i bybildet og være en del av Harstad. Harstadværingene skal kunne tenke at «dette er VÅRT», forteller Tommy. I tillegg til å være fysisk tilstede midt i gågata i Harstad sentrum, er Polar Kraft engasjert i både byens nærings-
- Vi ønsker å være synlig i bybildet og være en del av Harstad.
forening, Harstad Sentrum og Harstad Profileringspool. - Ved å være med der kan vi være med på å påvirke og bidra til å utvikle Harstad videre. Vi er allerede i gang, og etter hvert skal vi være med på å skape enda mer liv og røre i sentrum, sier Tommy.
Er der kundene er Polar Kraft er eid av Nordkraft, Lofotkraft og Salten Kraftsamband og har kontorer over hele regionen. Harstad-kontoret har ansvaret for og skal serve alle kundene i Hålogaland på en god måte. Kontoret i Harstad er kontoret med flest ansatte i Polar Kraft og har et bredt spekter av faglig kompetanse i alle ledd. - Vi tilbyr strømavtaler til hele landet,
men hovedfokuset vårt er å være der kundene er. Derfor har vi kontorer i Bodø, Fauske, Ballangen, Narvik, Svolvær, Sortland og Myre, forteller Tommy. - Fusjonen fører ikke til noen stor endring for kundene, verken for privat- eller bedriftskundene, men den gir derimot kundene flere muligheter, sier Astrid og legger til: - Vi er som før – en seriøs aktør i markedet som vil at kundene skal ha det enklest mulig og skal kunne treffe oss på den arenaen de selv ønsker; om det er ansikt til ansikt, via telefon, chat eller e-post.
Her finner du Polar Kraft Stikk innom Strandgata 1 – vis-à-vis Mat av Vahl. Her finner du Tommy Myrland, Astrid Birkeland og resten av Harstad-gjengen i Polar Kraft.
Annonsørbilag - Utgitt av HT Media
17
- Vi har mye å være stolt av i Harstad Ny flerbrukshall, ny kino og nytt bibliotek – Harstads bybyggingsprosjekter er med på å gjøre byen attraktiv, menerTarjeiTimianTorgersen (18), Ingeborg Bergersen (18) og LinnTone Skaug (16). - Jeg er veldig for at det skal komme ny kino og nytt bibliotek til Harstad, særlig siden det skal komme en ny, stor videregående skole like ved. Det vil skape mer interesse for å gå på akkurat den skolen, mener Tarjei Timian Torgersen. Han går sisteåret på studiespesialiserende på Heggen videregående skole, og ser med glede på at det er en rekke store prosjekter på gang i Harstad for tiden. - At det også planlegges en ny flerbrukshall i Harstad er kjempebra. Det vil gjøre det enklere å samle flere aktiviteter på én arena. I dag er det flere aktiviteter det ikke er plass til, for eksempel sliter man med hallkapasitet for handball, turn-
EI J R A T -
ing og volleyball. Disse kan man for eksempel kunne samle i en slik hall, sier Tarjei.
godt nok kjent. Så det trengs å gjøre en kommunikasjonsjobb for å nå ut med alle tilbudene som finnes her, sier Linn Tone.
Mange tilbud Også Ingeborg Bergersen og Linn Tone Skaug er elever på Heggen videregående skole. Fritida bruker de på klatring, som frivillig mannskap på «Anna Rogde», turgåing, Ungdommens Hus og ungdomspolitikk – blant annet. - Det skjer veldig mye i Harstad for ungdom, men det er nok mange som ikke vet om det. Jeg hører ofte ungdom snakke om at de savner tilbud som allerede finnes, men disse er ikke gjort
Håper på jobbmuligheter i Harstad Mens Linn Tone ennå har to år igjen på Heggen, er Tarjei og Ingeborg sisteårselever. De har begge planer om å flytte fra Harstad etter sommeren, men de utelukker ikke at de flytter tilbake igjen.
org
b - Inge
ne
To - Linn
18
Annonsørbilag - Utgitt av HT Media
- Akkurat nå kjenner jeg på at jeg har veldig lyst til å gjøre meg kjent med storbylivet og se om det er noe som passer meg. Men om jeg etter hvert finner ut at jeg vil flytte tilbake til Nord-Norge, er det Harstad jeg kommer til. Jeg ser ikke for meg å bo i en annen by i nord, sier Ingeborg og legger til: - Men det kommer helt an på om det er mulig for meg å få en relevant jobb her da. Jeg vil studere noe internasjonalt og interesserer meg for menneskerettigheter og internasjonal politikk, og er usikker på om det er noen jobber i Harstad som jeg får brukt den utdannelsen i, sier hun. Til høsten reiser hun ut i verden for å ta seg et friår i ***, før hun starter på en bachelor- eller mastergrad. Tarjei har rettet blikket mot Trondheim eller Tromsø for å studere noe innen nautikk eller realfag. Han er født og oppvokst i Ulsteinvik, og med det er det ikke bare Harstad som er hans hjemby. - Jeg har flere steder jeg kaller «hjem», men det er ikke umulig at jeg kommer tilbake til Harstad. Akkurat nå føles dét litt langt frem i tid, så vi får se hva som skjer, sier han.
Stolt av Festspillene i Nord-Norge Ingeborg, Linn Tone og Tarjei trives godt i Harstad og mener det er mye å være stolt av her. - Jeg digger festspillene, det synes jeg er veldig tøft at vi har her. Det er så bra at vi har folk i denne byen som får ting til å skje. For eksempel gjorde Maria Utsi mye bra da hun ledet festspillene, og det finnes mange andre flinke folk innen kulturlivet og kommunen, sier Ingeborg, og fortsetter: - Men jeg skulle ønske at det var enda flere kulturtilbud her gjennom hele året; flere konserter, forestillinger og utstillinger å gå på. Linn Tone trekker fram at Harstad er en praktisk by å bo i hvor det er relativt enkelt å ta miljøvennlige valg – som å velge vekk bilbruk. - Omtrent uansett hvor du bor, bor du nært alt. Det er nært å komme seg ut til både naturen og byen. Man er ikke nødt til å ha bil, det går en del busser og det er mulig å sykle.
Navn: Linn-Tone Sandnes Skaug (16)
Navn: Ingeborg Silvie Simone Bergersen (18)
Navn: Tarjei Timian Torgersen (18)
Favorittsted i Harstad: Trondenes og Stien langs sjøen, der går jeg ofte. Og Ungdommens hus – der er jeg mye.
Favorittsted i Harstad: Soverommet mitt. Neida! Det må være oppe ved TV-tårnet og Gangsåstoppen. Jeg bor like ved, så jeg tar ofte turen opp til Gangsåstoppen.
Favorittsted i Harstad: Klatreveggen i Hålogalandshallen, Ungdommens hus og «Anna Rogde».
Dette er jeg stolt av ved Harstad: Jeg er stolt av alle tilbudene vi har for ungdom og barn. Jeg hadde nok ikke møtt i nærhetene av så mange folk og hatt så mange venner som jeg i dag om jeg ikke var med på så mange ulike aktiviteter. Dette trenger Harstad: Enda flere fritidstilbud for ungdom. Når folk starter på videregående er det mange som slutter med fritidsaktivitetene de gikk på før og heller henger hjemme. Derfor er det viktig å høre enda mer på ungdommen når de uttrykker hva som skal til for at de skal komme seg ut. Dette bør vi vise frem til de som kommer på besøk hit: Jeg er glad i å gå på tur, så vi bør vise frem alle de ulike turmålene, for eksempel Stien langs sjøen, Hinnstein og TV-tårnet. Og all kunsten, det er mange skulpturer og kul gatekunst i byen.
Dette er jeg stolt av ved Harstad: Jeg er stolt av Festspillene, er tøft. Da jeg skjønte at det var flere i Norge, ikke bare vi her i Harstad, som visste hva det er og anerkjenner det ble jeg stolt. Dette trenger Harstad: Vi trenger mer engasjement og folk som tar initiativ – og ikke bare snakker om det. Dette bør vi vise frem til de som kommer på besøk hit? «Anna Rogde» kunne vi vist mye mer frem. Det er jo verdens eldste seilende skonnert og et veldig flott skip. I dag ligger hun litt bortgjemt i Harstadbotn, og flere – både turister og innbyggere – bør få se henne.
Dette er jeg stolt av ved Harstad: Kulturlivet, fordi her er det veldig mange lokale aktører som er veldig store. For eksempel Festspillene, Bakgården og AudioLight. Mange som bor i Harstad tenker nok at dette bare er små, lokale aktører, men for eksempel AudioLight reiser rundt over alt og er kjente langt utenfor Harstad grenser. Det er kult. Dette trenger Harstad: En god plass for å teste ut ulike fritidsaktiviteter. Og så trenger vi at det er enklere for unge å få seg en ekstrajobb og komme seg inn i arbeidslivet. Jeg kjenner mange som gjerne vil ha en ettermiddags- eller lørdagsjobb, men som aldri har sjans til å utkonkurrere de som får jobber gjennom bekjentskap. Dette bør vi vise frem til de som kommer på besøk hit? Naturen, «Anna Rogde», Stien langs sjøen og kulturlivet.
Kjente merkevarer, dyktige fagfolk og høy servicegrad - det er svært viktig for de fleste. Ofte avgjørende. Vi utfører: Ve rk ste dv eie n
• Sliping av nøkler • Dørvridere og låskasser
Sjøkanten senter
• Håndtak og beslag
Circle K
• Reparasjon av lås • Mekaniske og elektronisk låssystem
Mesterbedrift i Låssmedfaget – din sikkerhetspartner!
• Dørlukkere • Dørautomatikk • Installasjon og service
Verkstedveien 1A – 9406 Harstad Tlf. 934 77 877 – epost: post@harstadlas.no
Annonsørbilag - Utgitt av HT Media
19
Kjempeøkning for Harstad Varme Flis og Steinsenter AS: VEKST: Stine Beate Meyer og Alexander Sonnex gleder seg til å få på plass enda en kollega. Søknadsfristen nærmer seg, men det er ennå tid til å levere søknad.
Ansetter flere Stein- og flissenteret på Stangnes får stadig flere oppdrag, både innen proffmarkedet og hos private. Nå jakter de flinke folk for å kunne ta enda større del i landsdelens prosjekter. - Vi er delaktige i en rekke store prosjekter i området. Vi er akkurat ferdig på Thon-hotellet i byen, vi har levert til nyhotellet på Sortland, svømmehallen på Liland skole, flerbrukshaller og nye hotellprosjekter i samarbeid med seriøse entreprenører. I tillegg merker vi en økt pågang fra privatmarkedet, så nå er det tid for å bli flere ansatte her, forteller Stine Beate Meyer.
20
Hun er interiøransvarlig og selger hos Harstad Varme Flis og Steinsenter AS på Stangnes. Her jobber hun sammen med murermester og proffselger Alexander Sonnex, og nå åpner det seg altså for enda en stilling i bedriften. Arbeidsoppgavene til denne personen vil i hovedsak være knyttet til butikken og privatkunder. - Når vi får på plass enda en fremov-
Annonsørbilag - Utgitt av HT Media
erlent person med bransjeerfaring gir det oss mulighet til enda mer utvikling, forteller Meyer.
Vekst i byen At det er flere store byggeprosjekter på gang i Harstad er positivt for Harstad Varme Flis og Steinsenter AS. De jobber jevnlig opp mot arkitekter, leverandører og underleverandører. - Det er veldig bra for oss alle. Det skaper flere jobber, og synergien betyr flere folk til byen, oppsummerer Sonnex.
- Den positiviteten og veksten vi ser nå er positiv for oss i dag, men også for generasjonene etter oss. Veksten danner grunnlag for framtida, mener Meyer. I tillegg til å øke egen stab, tar steinsenteret også ekstra ansvar for utviklinga i bransjen. De har lagt til rette for en egen øvingsstasjon, slik at byens lærling innen murerfaget skal få trening i realistiske omgivelser og med moderne verktøy og materialer. - Selv om lærlingen jobber i en annen bedrift enn vår, synes vi det er viktig å støtte opp og legge til rette for at vi også i framtida skal kunne ha tilgang på denne kompetansen i byen, sier Meyer.
GRÅTONER: Årets nyheter er på plass i butikken nå. Stine Beate Meyer bekrefter at det fortsatt er populært med gråtoner, med innslag av fargerike detaljer og moderne fasonger og størrelser.
Nyhetene er kommet! Flere vil gjøre mer selv Det er ikke bare ute i bybildet vi ser utvikling og bygging for tida. I løpet av året som har gått har mange privatpersoner ønsket å gjøre små og store oppussingsprosjekter i hjemmene sine. Det har steinsenteret fått merke. - Folk har vært mye hjemme det siste året og bruker mer penger på egne hjem. Vi ser en økning i pågangen fra folk som skal renovere både innvendig og utvendig, forteller Meyer. - Og vi ser også at det er en interesse hos folk for å gjøre en del av jobben selv. Flere at spurt om kurs i flislegging,
og det er absolutt noe vi skal prøve å få til så snart pandemirestriksjonene tillater det, forteller Sonnex.
For proffer og private I butikken på Stangnes er det lagt opp til at både proffer og privatpersoner skal kunne finne det de trenger. Butikken er velfylt med det siste i verktøy og tilbehør til både proff- og privatkunden. Leveringstiden på flis og naturstein er også kort da butikken samarbeider med Narvik Steinsenter, som har NordNorges største flislager.
Butikken på Stangnes er medlem av både Fagflis- og Varmefag-kjeden som leverer kvalitetsprodukter innen flis og peiser i Norge. For privatpersoner og andre som trenger inspirasjon, står en rekke delikate utstillingssoner klare. - Det er stor variasjon i hva kundene lurer på. Mange kommer hit med en idé, og så jobber vi rundt den for å komme fram til ei totalløsning som de blir fornøyde med. Vi bruker god tid på hver enkelt kunde for å finne riktige farger og fliser. Vår faglige kompetanse skal gi kundene trygghet, sier Meyer.
Årets nye fliser er akkurat kommet på plass i butikk, og i dette øyeblikk ferdigstilles utstillingsmodellene hvor du kan se ulike fliser og sammensetninger. - Vi får inn nyheter hele tiden. Nå skal vi i gang med å bytte ut en del av utstillingen, som vi gleder oss til å vise fram, forteller Stine Beate Meyer. På grunn av reiserestriksjonene har årets innkjøp blitt gjort etter omfattende møtevirksomhet over Teams. - Vi har bestilt inn produkter som vi mener vil slå an her og som kundene etterspør, forteller hun.
Annonsørbilag - Utgitt av HT Media
21
“Den foretrukne havna i nord”
Harstad Havn KF er stamnetthavn, trafikkhavn for gods og personer, cruise, industri, gjestehavn, fiskeri og beredskap. Harstad har en bred og kompetent leverandørindustri til skipsfarten og byen kan derfor tilby alle typer service-, reparasjons- eller vedlikeholdsoppdrag, blant annet i Nord-Norges største tørrdokk. -
Gode kaiforhold (beskyttet for vær og vind) Markedsorienterte priser Enkelt vareregulativ Godt servicetilbud (bunkring, vann, avfall o.l.) Åpen for lasting/lossing 24/7 Perfekt lokasjon for mannskapsbytte
Fra Harstad når du ut til 1/3 av landsdelens befolkning innen 3 timer!
Planer om å kjøpe båt? 66 helårsplassser innenfor ny solid flytemolo. Kunne du tenke deg en egen båtplasss midt i sentrum? Minutter til kulturtilbud, restauranter, kafeer, nisjebutikker og et pulserende folkeliv. -
Tilgang til vann og strøm Utleie av boder i flytemoloen Kameraovervåket Alt vedlikehold utføres av Harsatad Havn KF
Søk om plass på: http://harstadhavn.no/marina eller ring 77 00 12 10
E harstadhavn
22
Annonsørbilag - Utgitt av HT Media
K harstadhavn.no
ENKELT FOR KUNDEN: Cathrine Mastervik, Hans O. Hansen og de andre kollegene i Comfort har nylig reåpnet butikken i nye lokaler på Mercur. Her er adkomsten enkel og butikken luftig.
Comfort på plass i nye lokaler Nå er det enda enklere enn før å stikke innom Comfort for både inspirasjon, handel og hjelp. Nylig re-åpnet Comfort butikken sin i nye lokaler i Mercurveien 33. - Her har vi alt på en flate, lokalet er mer oversiktlig uten mange kriker og kroker, det er luftig, god takhøyde og ikke minst: Det er veldig enkelt å komme til med bil for både kunder og varelevering forteller daglig leder Hans O. Hansen. Sammen med butikksjef Cathrine
Mastervik og de fem rørleggerne re-åpnet han Comfort for et par uker siden. Gjenåpninga gikk stille for seg, for ikke å bryte smittevernreglene om avstand og folkemengder. Men: Butikken er åpen og det er absolutt anledning til å ta turen innom. - Hit kan du komme for å få inspirasjon til smått og stort, både arbeid du skal utføre selv og oppdrag du må sette bort, forteller butikksjef Mastervik. I butikken finner du 10 nye utstillinger, blant annet nyheten fra Halvor
Bakke. I butikklokalet kan du også selv teste ut en stadig mer populær fasilitet: Dusjtoalett, et toalett som vasker deg med vann nedentil etter et toalettbesøk. Papir blir overflødig - Dusjtoalett blir mer og mer populært, og vi er flere her på jobb som har det hjemme. Vi har nå satt opp et eget kundetoalett sånn at folk kan komme hit og prøve det selv. Når folk får sett hvordan det fungerer er det mange som blir fristet til å skaffe seg et slikt hjemme.
Og ikke minst: Det er viktig å snakke om det. Vi går jo alle på do, det skal ikke være noe pinlig med det, sier Mastervik.
Fakta: Comfort • Landets eldste rørleggerkjede. • Leverer helhetlige rørleggertjenester, med alt fra planlegging til montering; serviceoppdrag rørlegger, oppussing av bad, kjøkken og vaskerom, varme og inneklima, akutt rørlegger og montering av produkter. HALVOR BAKKE: Badeinnredninga fra Halvor Bakke er blant de aller nyeste i butikken, og har allerede blitt populær.
• Comfort Harstad holder til på Mercur.
INSPIRASJON: I butikklokalet på Mercur ligger alt til rette for å finne inspirasjon for ditt neste bad eller vaskerom, og butikksjef Cathrine Mastervik står klar til å bistå. Annonsørbilag - Utgitt av HT Media
23
Merkevarer til lave priser!
Din lokale elektronikkbutikk i Harstad! ELVITA Kombiskap CKF5200V
SPAR
SPAR
PHILIPS 55” Smart-TV 55PUS7855/12
2 500,-
2 000,-
SAMSUNG 3.1.2 kanals lydplanke HW-Q76T/XE
SPAR
3 000,-
GRATIS HJEMLEVERING* *Mer info nederst
Pris etter kampanje 7 990,-
Pris etter kampanje 8 990,-
6 990,- 4 990,MOCCAMASTER Kaffetrakter HB931 AO
JBL Trådløs høyttaler Charge 4
SPAR
SPAR
6 490,-
600,-
400,-
Pris etter kampanje 8 990,-
990,-
Pris etter kampanje 1 390,-
1 690,-
Pris etter kampanje 2 290,-
Vi hjelper deg! • • • •
Rask hjemlevering av store varer, på dagen! Mulighet for bestilling via telefon BETAL Mulighet for betaling via vipps MED Vi tilbyr installasjon* og retur VIPPS
Hjertelig velkommen til vår nye butikk på AMFI Kanebogen. Elon er Nordens nye, store elektronikkjede. Med over 600 små og mellomstore butikker i Norden, kan vi tilby spennende produkter til konkurransedyktige priser. Vårt mål er å skape lokale butikker hvor kundene våre trives! Det er derfor vi sier …
Velkommen hjem til oss i Elon Harstad!
Trygg handel hos oss Vi følger helsemyndighetenes anbefalinger tett, og det gjøres en rekke tiltak i butikk for å forhindre smitte. Les mer på elon.no
Elon Harstad AMFI Kanebogen Skilleveien 5, 9411 Harstad
ELON CLUB BLI MEDLEM: Send SMS <ELON + din e-postadresse> til 27272
- Din lokale elektronikkbutikk
Åpningstider: Man-fre 10 - 20, Lør 10 - 18 TLF: 454 52 989
Tilbudene gjelder fra utsendelse t.o.m 06. mars eller så langt beholdningen rekker. *Gjelder ikke produkter som krever rørlegger og/eller elektriker. *Gjelder for kundeklubbmedlemmer og kjøring av hvitevarer og TV-er fra 50 tommer og oppover, til gårdsplass og innen en radius på 20 km. Les mer om våre vilkår på elon.no
