InFoU
Senter for helseforsking Nyhendeskriv - nummer 2 - juli 2011 - årgang 3
Pila peikar oppover! Mange av våre håpefulle får i desse dagar karakterar og vitnemål. I forskingsverda vert det også delt ut ulike former for ”karakterar” og vitnemål – til institusjonar, miljø og enkeltpersonar. Karakterar seier slett ikkje alt. Men dei kan seie noko.
Ein type karakter til institusjonar og miljø er tal artiklar, publikasjonspoeng og doktorgradar. Alle forskarar og institusjonar er pålagde å rapportere inn ulike typar opplysningar om dette. Det vert nytta store ressursar til forsking i Noreg, og det er naturleg at det må synleggjerast kva ressursane går til. 32 artiklar! Statistikken viser at til saman har AHF og HF rapportert inn 32 vitskaplege artiklar i 2010. Dette er rekord! I tillegg kjem artiklar relatert til helse frå fleire andre miljø ved HiSF, innan tema som rusproblem, MS og fysisk aktivitet. Eit raskt blikk på tema viser stor breidde og mykje pasientnær forsking knytt til store pasientgrupper. Mange av artiklane er innanfor nasjonalt og regionalt prioriterte område, som KOLS, psykisk helse, overvekt og eldreomsorg. Lista inneheld også forsking om organisering og leiing og grunnlagsspørsmål i helsetenesta. Kva kan vi lære av data vi har? Denne utgåva av InFoU presenterer noko av resultatet frå innrapportering av forsking i 2010. Det er relativt små tal og det vil dermed vere variasjonar frå år til år. På same måte som andre data må dei tolkast og setjast inn i ein samanheng. Likevel kan materialet bidra til å teikne eit klårare bilete av forskinga vår, og gje grunnlag for spørsmål og diskusjonar av strategisk karakter. Kvifor ligg vi der vi ligg på oversiktar som samanliknar institusjonane? Kan vi lære noko av andre institusjonar av liknande storleik og struktur, som har
Innhald 3 Rapportering av vitskapleg produksjon 4 Publikasjonspoeng innad i Høgskulen i Sogn og Fjordane
større forskingsproduksjon? Det er også råd å gå nærare inn i datamaterialet: Kvar har forskarane våre nettverket sitt, i betydning medforfattarar? Ei målsetjing å utvikle fleire lokale forskingsmiljø. I kva grad har vi lukkast med det, og kva må gjerast for å legge til rette for dette? I kva grad har vi internasjonale samarbeidspartar, og på kva område bør det utviklast eit større internasjonalt nettverk?
5 Rekordmange publikasjonar i Avdeling for helsefag, HSF
Nye doktorgradar Doktorgraden, som er ei forskarutdanning, er den høgste akademiske utdanninga ein kan få i Noreg. Denne våren har heile fire tilsette disputert med tema innan helse, i tillegg har ein som nettopp har avslutta si tilsetjing hos oss. Dette er rekord! Det er også svært gledeleg at alle desse nyutdanna forskarane på ulike måtar er bidreg til brubygging mellom Høgskulen og Helse Førde. Dessverre tillet dei fleste universitet ikkje å ha disputasar lokalt, men vi arbeider for at vi får presentert deler av arbeida her lokalt.
7 Kva er poenget med poengsystemet?
«Mozart-testen» Formidling og deltaking i fag- og samfunnsdebatten i fagtidsskrift, media og elles i det offentlege rommet vil truleg bli stadig viktigare. Også her er det ei positiv utvikling, og vi har fleire som er aktive. Samstundes skulle gjerne meir av forskinga vår vore debattert og synleg! Noko av det som kjenneteiknar kollegaer som deltek i fag- og samfunnsdebatten er at dei uttrykkjer seg enkelt og poengert. Professor Nina Witoszek anbefalar «Mozart-testen» for å kunne uttrykkje seg enkelt: Mozart skreiv fantastisk enkel og nydeleg musikk, og «Mozart-testen» er som følgjer: Ein må kunne forklare saka til ein 15-åring, eller forklaringa må vere slik at den 80 år gamle, og elles mentalt spreke tanta di ikkje blir suicidal :)
6 Statistikk og indikatorar i helseføretakssektoren
6 Om målesystemet 6 Rekordmange vitskaplege artiklar frå Helse Førde
8 Ein trend med stigende antal publikasjonar
8 Kven er samarbeidspartnarane våre? 9 Oversikt over vitskaplege publikasjonar i HF, 2010 10 Livet med KOLS - slik pasientane erfarar det
10 Vellykka disputas for Asgeir Mamen 11 Professor ved Avdeling for helsefag 11 Tildelte FoU-midlar ved AHF for studieåret 2011-2012 12 Lån av lydopptakar til forskingsprosjekt
Kva med at vi øvde oss i «Mozart-testen», om nokon i løpet av sommaren spør kva vi held på med. Eg prøvde meg medan vi sto i kø på Førdefestivalen, og oppdaga at eg må øve meg meir! Av: Marit Solheim, forskingsleiar
Statistikk og indikatorar
InFoU Nummer 2 juli 2011 årgang 3
Statistikk og indikatorar i universitets- og høgskulesektoren Publikasjonspoeng 2010 alle høyskoler Høgskolen i Oslo
316
Høgskolen i Vestfold
160
Høgskolen i Bodø
143
Høgskolen i Sør-Trøndelag
121
Høgskolen i Lillehammer
105
Høgskolen i Hedmark
93
Høgskolen i Telemark
82
Høgskolen i Volda
79
Høgskolen i Østfold
75
Høgskolen i Bergen
67
Høgskolen i Gjøvik
62
Høgskolen Stord/Haugesund
55
Høgskolen i Buskerud
2010
50
Høgskolen i Narvik
46
Høgskolen i Sogn og Fjordane
39
Høgskolen i Nord-Trøndelag
35
Høgskolen i Akershus
32
Høgskolen i Finnmark
30
Høgskolen i Harstad
27
Samisk høgskole
27
Høgskolen i Nesna
18
Høgskolen i Ålesund
16 0
50
FAKTA Vektede publikasjonstall etter kvalietsnivå og publikasjonsform: Nivå 1
Nivå 2
Artikler i vitenskapelige tidsskrift:
1
3
Artikler i antologier:
0,7
1
Monografier:
5
8
Ved å multiplisere en publikasjons vektede publikasjonstall med forfatterandel, finner en publikasjonspoengene denne publikasjonen genererer for en institusjon. Publikasjonspoeng benyttes i finansieringsmodellen for universiteter og høyskoler. kjelde: dbh.nsd.uib.no
100
150
200
250 300 350 kjelde: dbh.nsd.uib.no
Rapportering av vitskapleg produksjon Institusjonane rapporterar tal på publikasjonar og forfattarar til Database for statistikk om høgare utdanning (DBH). Søyledigrammet over syner tal over publikasjonspoeng oppnådd etter vitskapleg publisering i 2010.
Institusjonane rapporterar tal på publikasjonar og forfattarar til Database for statistikk om høgare utdanning (DBH). Søyledigrammet over syner tal over publikasjonspoeng oppnådd etter vitskapleg publisering i 2010.
Publikasjonspoeng er eit vekta uttrykk for publiseringsaktivitet og kva slags tidsskriftsnivå ein artikkel er publisert på. Poenga nyttast i finansieringsmodellen for universiteter og høgskuler. Forfatterandeler blir summert opp på dei ulike institusjonsnivåa. For ein publikasjon blir kvar eining kreditert ut fra andelen av publikasjonens forfattarar som er tilknytta eininga (kjelde: dbh.nsd.uib.no).
Publikasjonspeonga over er generert på institusjonsnivå. Korleis er poengfordelinga innad i HSF? HSF oppnådde totalt 39 poeng i 2010. Desse fordelar seg på avdelingsnivå, type publikasjon og nivå. På www.nsd.dbh.uib.no kan ein gå djupare inn i dette talmaterialet.
Statistikk og indikatorar
InFoU Nummer 2 juli 2011 årgang 3
Publikasjonspoeng innad i Høgskulen i Sogn og Fjordane
Gj.sn. p. år 2007-2008
Gj.sn. p. år 2009-2010
Gj.sn. p. år 2007-2010
Avdeling for økonomi, leiing og reiseliv
2,1
8,6
5,5
Avdeling for samfunnsfag
5,3
3,4
4,4
Avdeling for lærarutdanning og idrett
5,1
10,0
7,6
Avdeling for ingeniør- og naturfag
7,7
7,8
7,8
Avdeling for helsefag
4,6
7,1
5,9
Publikasjonspoeng ved ulike avdelingar ved HiSF 2007-2010, avrunda til ein desimal Publikasjonspoeng per førstestilling publ. poeng pr. førstest./postdoc 2010
Avdeling Avdeling for helsefag
1,2
Avdeling for ingeniør- og naturfag
1,2
Avdeling for lærarutdanning og idrett
0,2
Avdeling for samfunnsfag
0,5
Avdeling for økonomi, leiing og reiseliv
0,9
sum:
4
NSD sin database inneheld også tal på publikasjonspoeng per førstestilling/postdoc som ein kan sjå i tabellen til venstre. Avdeling for helsefag og Avdeling for ingeniør og naturfag har flest publikasjonspoeng per førststilling i 2010.
Indikatorar i resultatbasert omfordeling Institusjon
Indiktarorer
2007
2008
2009
2010
statlege høgskular
Tabellen over syner den prosentvise andelen av bidraget til dei statlege høgskulane av det samla resultatet for heile UHR-sektoren for dei ulike indikatorane. Tala vert nytta i Kunnskapsdepartementet si styring av sektoren og som del av den rsultatbaserte omfordelinga av midlar.
Statistikk og indikatorar
InFoU Nummer 2 juli 2011 årgang 3
Indikatorar i resultatbasert omfordeling, HSF Institusjon
Indiktarorer
2007
2008
2009
2010
Om ein i DBH sin dabase drillar seg lenger ned i hierarkiet kan ein også finne Høgskulen i Sogn og Fjordane sin andel av sektorresultata og vidare ned på avdelingsnivå.
Rekordmange publikasjonar i Avdeling for helsefag, HSF Avdeling for helsefag har publisert heile 13 vitskaplege artiklar i 2010 noko som er det høgaste talet på artiklar i avdelinga si historie. Under kan du sjå artiklane som vart innrapportert til det nasjonale målesystemet. 1. Andersen, John Roger; Aasprang, Anny; Bergsholm, Per; Sletteskog, Nils; Våge, Villy; Natvig, Gerd Karin. Health-related quality of life and paid work participation after duodenal switch. Obesity Surgery 2010 ;Volum 20.(3) s. 340-345 HELSEFØRDE HSF UiB
tion 2010 ;Volum 32.(15) s. 1272-1280 HELSEFØRDE HiO HSF UiO 5. Hauge, Solveig; Kirkevold, Marit. Older Norwegians’ understanding of loneliness. International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being 2010 ;Volum 5.(1) s. HSF UiO
2. Andersen, John Roger; Aasprang, Anny; Bergsholm, Per; Sletteskog, Nils; Våge, Villy; Natvig, Gerd Karin. Anxiety and depression in association with morbid obesity: changes with improved physical health after duodenal switch. Health and Quality of Life Outcomes 2010 ;Volum 8. s. HELSEFØRDE HSF UiB
6. Kvåle, Gro; Midtbø, Toril. Perspektiv på samspel, kontinuitet og kvalitet i omsorgstenester for pasientar med demens i heimetenesta. Norsk tidsskrift for sykepleieforskning 2010 (3) HSF UIA
3. Halding, Anne-Grethe; Heggdal, Kristin; Wahl, Astrid. Experiences of self-blame and stigmatisation for self-infliction among individuals living with COPD.. Scandinavian Journal of Caring Sciences 2010 s. HSF UiO 4. Halding, Anne-Grethe; Wahl, Astrid; Heggdal, Kristin. ‘Belonging’. ‘Patients’ experiences of social relationships during pulmonary rehabilitation. Disability and Rehabilita-
7. Kyte, Lars; Hauge, Solveig. Mennesket i DRG-systemets bilde - helt eller stykkpriset og delt?. Michael 2010 ;Volum 7.(2) s. 234-243 HSF UiO 8. Midtbø, Toril; Hauge, Solveig. Når menneske vert “kalkulerbare ting” - om Skjervheim si tenking og geriatrisk helseteneste. Michael 2010 ;Volum 7.(2) s. 190-197 HSF UiO 9. Naustdal, Anne-Grethe. Kompetanseutvikling under press- erfaringar til sjukepleieleiarar etter omorgani-
sering av sjukehusa. Sykepleien Forskning 2010 ;Volum 5.(4) s. 286-292 HSF 10. Skår, Randi. How nurses experience their work as a learning environment. Vocations and Learning 2010 ;Volum 3.(1) s. 1-18 HSF UiB 11. Skår, Randi. Knowledge use in nursing practice: The importance of practical understanding and personal involvement. Nurse Education Today 2010 ;Volum 30.(2) s. 132-136 HSF UiB 12. Skår, Randi. The meaning of autonomy in nursing practice. Journal of Clinical Nursing 2010 ;Volum 19.(15-16) s. 2226-2234 HSF UiB 13. Skår, Randi; Løes, Inger Marie; Thorsen, Lise; Afnan, Shoresh; Løes, Sigbjørn Suk. Cytostatika og oral helse. Den norske tannlegeforenings tidende 2010 ;Volum 120.(14) s. 968-973 HAUKELAND HSF
Statistikk og indikatorar
InFoU Nummer 2 juli 2011 årgang 3
Statistikk og indikatorar i helseføretakssektoren Om målesystemet
Helse- og omsorgsdepartementets målesystem for forskningsresultater er basert på en nivåinndeling av vitenskapelige tidsskrifter ut i fra en vurdering av kvaliteten på tidsskriftene. Formålet med en kvalitetsinndeling av tidsskrifter er å stimulere til høy kvalitet ved publisering av vitenskapelige artikler. Fra 2007 ble inndelingen av tidsskrifter endret fra et fire-delt til et tredelt nivåsystem slik at det bedre samsvarer med tilsvarende inndeling av tidsskrifter i to nivåer i universitets- og høgskolesektoren. Forskjellen som gjenstår er at nivå 2A benyttes
i helseforetakene, men ikke ved universiteter og høgskoler: Nivå 2A, vekt: 10 En liten gruppe seks generelle og særlig betydelige tidsskrifter. Nivå 2, vekt 3: Ledende tidsskrifter som utgir omtrent 20% av publikasjonene. Nivå 1, vekt 1: Alle andre tidsskrifter som inngår i målesystemet.
Register over vitenskapelige publiseringskanaler finner du hos Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste: http://dbh.nsd.uib.no/kanaler/. (Teksten over er i sin helhet sakset fra regjeringen.no) Fra og med 2010 gis det 100 prosent ekstra uttelling for internasjonalt medforfatterskap. Samtidig reduseres vektingen av en doktorgrad fra 5 til 3 poeng i det nasjonale målesystemet for sektoren. Kilde: regjerningen.no
Rekordmange vitskaplege artiklar frå Helse Førde Antal artikler 2010 per helseføretak Oslo Universitetssykehus HF Helse Bergen HF St Olavs Hospital HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF Akershus Universitetssykehus HF Helse Stavanger HF Diakonhjemmet Sykehus HF Sørlandet Sykehus HF Vestre Viken HF Sykehuset Innlandet HF Nordlandssykehuset HF Sykehuset i Vestfold HF Sykehuset Østfold HF Lovisenberg Diakonale Sykehus Helse Nord-Trøndelag HF Sykehuset i Telemark HF Helse Sunnmøre HF Helse Førde HF Sunnaas Sykehus HF Helse Fonna HF Modum Bad Haraldsplass Diakonale Sykehus Revmatismesykehuset AS Psykiatrien i Vestfold HF Martina Hansens Hospital Frambu Senter for sjeldne funksjonshemninger Helse Finnmark HF Sykehusapotekene i Midt-Norge HF Sykehusapotekene i Sør-Øst RHF Helse Nordmøre og Romsdal HF Helgelandssykehuset HF NKS Olaviken Alderspsykiatriske Sykehus AS Betanien Hospital (Telemark) Glittreklinikken
1296 480 299 222 130 128 88 59 56 54 41 35 26 23 21 21 21 19 19 18 16 13 11 11 10 6 4 4 4 4 3 2 2 1 0
200
400
600
800
1000
1200
1400
Statistikk og indikatorar
InFoU Nummer 2 juli 2011 årgang 3
Kva er poenget med poengsystemet? Målesystemet vart innført i 2003 grunna eit behov for å betre kunne dokumentere forskingsaktiviteten i helseføretaka gjennom registrering av forskingsartiklar og doktorgradar. Ein ønskja samstundes at måleystemet skulle fungere som eit insentiv for å auke produktiviteten og kvaliteten på forskinga.
Den resultatbaserte delen av tilskotet fordelast over statsbudsjettet (kap 732, post 78) basert på eit glidende gjennomsnitt av forskingsresultat i dei regionale helseføretaka over dei siste tre åra. Det betyr at det regionale helseføretaket som har høgast poengssum også mottar den største andelen av det nasjonale forskingstilskotet. For Helse Vest utgjer tilskotet ca. 109 mill om ein legg saman basistildelinga og den resultatbaserte.
Poenga for det lokale helseføretaket summerast opp på RHF-nivå og vert lagt til grunn for det øyremerka og resultatbaserte tilskotet til forsking til det regionale helseføretaket.
det regionale samarbeidsorganet mellom det regionale helseforetaket og universitetet i Bergen og Stavanger. I søylediagrammet under kan du sjå korleis Helse Førde kjem ut i det nasjonale målesystemet når ein kun legg publikasjonar til grunn.
Resultata er ikkje styrande for korleis Helse Vest delar ut forskingstilskotet innad i helseregionen, men skal fordelast av
Publikasjonspoeng 2010 per helseføretak Oslo Universitetssykehus HF Helse Bergen HF St Olavs Hospital HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF Helse Stavanger HF Diakonhjemmet Sykehus HF Akershus Universitetssykehus HF Sørlandet Sykehus HF Vestre Viken HF Sykehuset Innlandet HF Nordlandssykehuset HF Sykehuset i Vestfold HF Sykehuset Østfold HF Lovisenberg Diakonale Sykehus Sykehuset i Telemark HF Sunnaas Sykehus HF Modum Bad Helse Fonna HF Helse Førde HF Helse Sunnmøre HF Helse Nord-Trøndelag HF Psykiatrien i Vestfold HF Revmatismesykehuset AS Haraldsplass Diakonale Sykehus Martina Hansens Hospital Sykehusapotekene i Midt-Norge HF Frambu Senter for sjeldne funksjonshemninger Helse Nordmøre og Romsdal HF Sykehusapotekene i Sør-Øst RHF Glittreklinikken Helse Finnmark HF Helgelandssykehuset HF Betanien Hospital (Telemark) NKS Olaviken Alderspsykiatriske Sykehus AS
976,93 324,85 169,85 138,51 94,73 65,77 63,88 31,46 25,36 21,99 19,97 18,82 12,04 10,79 10,08 9,8 9,32 8,97 8,87 8,52 8,12 7,06 6,22 5,33 4,56 3,83 2,77 2,19 2,11 2 1,83 1,13 0,51 0,4 0
200
400
600
800
1000
1200
Statistikk og indikatorar
InFoU Nummer 2 juli 2011 årgang 3
Ein trend med stigende antal publikasjonar 20
Ser ein på utviklinga dei siste åra kan ein sjå ein positiv trend mot eit stadig auklande tal publikasjonar med Helse Førde-adresse.
18 16 14 Artiklar
12
Utviklinga kan delvist sjåast i samanheng med figuren under som syner at også ressursbruken innan FoU aukar.
10 8 6
Auken i ressursbruk fortsetter også i 2010, men dei komparative tala vert ikkje tilgjengeleg nasjonalt før ut på hausten 2011 og er derfor ikkje teken med.
4 2 2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
10
5
9
8
2
9
11
19
Totalt
Forklaring Blå linje viser størrelsen på helseforetaket målt i samla driftskostnader (mrd kr) - nytta for å samanlikne storleiken på helseføretaka. Orange linje viser kor mange artikler som har utgått fra føretaket fra og med 2006 til og med 2009. Ressursbruk innheolder både intern og eksternfinansierte kostnader. Samanliknabare tal for 2010 er ikkje klare fra nasjonalt hald p.t.
RESSURSBRUK 06-09, sum artikler 06-09, per foretak 70 60
28
Oslo 17 %
1% Forde 28 %
47
77
76
107
15 10
6,3 2,5
30 1,3
20
1,5
2
2,1
1,9
2,3
3 2
2,6
3
1
0,6
10
Haraldsp lass Helgelan Helse Diakonal dssykeh Finnmar uset HF k HF e sykehus
Helse Fonna HF
Helse Førde HF
Helse Sykehus Helse Sykehus Sykehus Sykehus Nordmø Helse Nordlan et Asker Nord et et i et re og og Sunnmø dssykeh Trøndel Buskeru Vestfold Telemar uset HF Bærum Romsdal re HF ag HF d HF HF k HF HF HF
9,02
2,18
5
13,3
4,47
25,86
0,3
6,8
17,06
29,78
17,5
Sum av kr (mill.)2008
6,3
2,1
3
9,5
1,8
14,9
1,5
6,5
14,5
15,1
16,9
14,1
12,7
Sum av kr (mill.)2007
2,8
0,5
4,3
8,3
0,8
16,7
1,5
4,9
13,3
11,5
16,1
12,8
14,6
Sum av kr (mill.)2006
1
0,5
4,5
3
3,1
6,9
1,5
6
13,5
8,6
9,1
5,9
9,8
Sum av mrd.kr
0,6
1,3
1,5
2,5
2
2,1
1,9
2,3
3
2
2,6
3
6,3
Sum av artikler tot. 06-09
46
28
38
47
39
80
15
51
122
97
77
76
107
Alesund 1%
100
51
39
Sum av kr (mill.) 2009
Bergen 39 %
Nordfjordeid 2 % Narvik Moss 1%
Volda 1%
38
97
40
0
Tonsberg Trondheim 2% 4%
46
50
Kjelde: regjeringen.no og www.nifu.no
Stavanger 4%
122 80
Ressursbruk i mill kr
0
Kven er samarbeidspartnarane våre? Ved å sjå på samla antal forfattaradresser på dei 19 artiklane under kan ein få eit inntrykk av samarbeidsrelasjonar i forskingsverksemda. Då finn ein ut at ikkje overraskande vil mykje av forskinga i Helse Førde vere i samarbeid med forskingsmiljø i Bergen. Ein vesentelg del av samarbeidet strekkjer seg også mot Oslo, men særs lite av forskinga skjer i samarbeid med forskingsmiljø på nordvestlandet og iNord-Norge.
0,1
Statistikk og indikatorar
InFoU Nummer 2 juli 2011 årgang 3
Oversikt over vitskaplege publikasjonar i HF, 2010 1. Andersen, John Roger; Aasprang, Anny; Bergsholm, Per; Sletteskog, Nils; Våge, Villy; Natvig, Gerd Karin. Health-related quality of life and paid work participation after duodenal switch. Obesity Surgery 2010 ;Volum 20.(3) s. 340-345 2. Hurmuzlu, Meysan Shukran; Øvrebø, Kjell Kåre; Wentzel-Larsen, Tore; Muren, Ludvig Paul; Viste, Asgaut; Smaaland, Rune. High-dose preoperative chemoradiotherapy in esophageal cancer patients does not increase postoperative pulmonary complications: Correlation with dose-volume histogram parameters. Radiotherapy and Oncology 2010 ;Volum 97.(1) s. 60-64 3. Andersen, John Roger; Aasprang, Anny; Bergsholm, Per; Sletteskog, Nils; Våge, Villy; Natvig, Gerd Karin. Anxiety and depression in association with morbid obesity: changes with improved physical health after duodenal switch. Health and Quality of Life Outcomes 2010 ;Volum 8. s. 4. Christensen, Eidi; Warloe, Trond; Kroon, Susanne; Funk, Jurgen; Helsing, Per; Soler, Ana M; Stang, Henning; Vatne, Øystein; Mørk, Cato. Guidelines for practical use of MAL-PDT in non-melanoma skin cancer. Journal of the European Academy of Dermatology and Venereology 2010 ;Volum 24.(5) s. 505-512 5. Dahle, Torbjørg; Dalen, Hilde Aalvik; Meland, Eivind; Breidablik, HansJohan. Uønskede seksuelle erfaringer og helseplager blant ungdom :. Tidsskrift for Den norske legeforening 2010 ;Volum 130. (19) s. 1912-1916 6. Dankel, Simon E Nitter; Fadnes, Dag Jone Stokke; Stavrum, Anne-Kristin; Stansberg, Christine; Holdhus, Rita; Hoang, Tuyen; Veum, Vivian Lohmann; Christensen, Bjørn Jostein; Våge, Villy; Sagen, Jørn V.; Steen, Vidar Martin; Mellgren, Gunnar. Switch from stress response to homeobox transcription factors in adipose tissue after profound fat loss. PLoS ONE 2010 ;Volum 5.(6) s. 7. Fiskerstrand, Torunn; Houge, Gun-
nar; Sund, Ståle; Scheie, David; Leh, Sabine; Boman, Helge; Knappskog, Per Morten. Identification of a gene for renal-hepaticpancreatic dysplasia by microarray-based homozygosity mapping. Journal of Molecular Diagnostics 2010 ;Volum 12.(1) s. 125-131 8. Halding, Anne-Grethe; Wahl, Astrid; Heggdal, Kristin. ‘Belonging’. ‘Patients’ experiences of social relationships during pulmonary rehabilitation. Disability and Rehabilitation 2010 ;Volum 32.(15) s. 1272-1280 9. Halmøy, Anne; Halleland, Helene; Dramsdahl, Margaretha; Bergsholm, Per; Fasmer, Ole Bernt; Haavik, Jan. Bipolar symptoms in adult attentiondeficit/hyperactivity disorder: A crosssectional study of 510 clinically diagnosed patients and 417 population-based controls. Journal of Clinical Psychiatry 2010 ;Volum 71.(1) s. 48-57 10. Bergström, Bo S.. Camera trocar lifting in office gasless laparoscopic sterilization under local anesthesia. Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica 2010 ;Volum 89.(7) s. 975-979 11. Hurmuzlu, Meysan Shukran; Øvrebø, Kjell Kåre; Monge, Odd R; Smaaland, Rune; Wentzel-Larsen, Tore; Viste, Asgaut. High-dose chemoradiotherapy followed by surgery versus surgery alone in esophageal cancer: a retrospective cohort study. World Journal of Surgical Oncology 2010 ;Volum 8. s. 12. Ignjatovic, Dejan; Hansen, Kristine Eraker Aasland; Pettersen, Marianne; Sund, Ståle; Chen, Yin; Spasojevic, Milan; Nesgaard, Jens Marius. Intra-abdominal administration of bevacizumab diminishes intra-peritoneal adhesions. American Journal of Surgery 2010 ;Volum 200.(2) s. 270-275 13. Juel, Inger-Marie; Skaane, Per; Hoff, SR; Johannessen, Gunnar; Hofvind, Solveig. Screen-film mammography versus fullfield digital mammography in a population-based screening program: The Sogn and Fjordane study. Acta Radiologica 2010 ;Volum 51.(9) s. 962-968
14. Kessler, Ute; Vaaler, Arne E.; Schøyen, Helle; Ødegaard, Ketil Joachim; Bergsholm, Per; Andreassen, Ole Andreas; Malt, Ulrik Fredrik; Morken, Gunnar. The study protocol of the Norwegian randomized controlled trial of electroconvulsive therapy in treatment resistant depression in bipolar disorder. BMC Psychiatry 2010 ;Volum 10. s. 15. Altomare, D. F.; Guanti, G.; Hoch, J.; Vician, M.; Krivokapic, Z.; Bergamaschi, Roberto. Noncolonic cancer stem cells in bone marrow of colorectal cancer patients. Colorectal Disease 2010 ;Volum 12.(3) s. 206-212 16. Meland, Eivind; Rydning, Jan Henrik; Lobben, Stian Ellingsen; Breidablik, Hans-Johan; Ekeland, Tor-Johan. Emotional, self-conceptual, and relational characteristics of bullies and the bullied. Scandinavian Journal of Public Health 2010 ;Volum 38.(4) s. 359-367 17. Moltu, Christian; Binder, Per-Einar; Nielsen, Geir Høstmark. Commitment under pressure: Experienced therapists’ inner work during difficult therapeutic impasses.. Psychotherapy Research 2010 ;Volum 20.(3) s. 309-320 18. Orlin, Jan Roar; Klevmark, Bjørn; Bjørnsen, Linda; Hermansen, Petter; Sanchez, Manuel. Two screening tests for urinary voiding dysfunction used in 209 consecutive patients undergoing lumbar spine operations. Scandinavian Journal of Urology and Nephrology 2010 ;Volum 44.(2) s. 106-112 19. Rosa, Adriane R.; Cruz, Nùria; Franco, Carolina; Haro, Josep Maria; Bertsch, Jordan; Reed, Catherine; Aarre, Trond F.; Sanchez-Moreno, Jose; Vieta, Eduard. Why Do Clinicians Maintain Antidepressants in Some Patients With Acute Mania? Hints From the European Mania in Bipolar Longitudinal Evaluation of Medication (EMBLEM), a Large Naturalistic Study. Journal of Clinical Psychiatry 2010 ;Volum 71.(8) s. 1000-1006 Ytterlegare to artiklar er publisert, men ikkjefanga opp/kreditert i målesystemet.
Ph.d.
InFoU Nummer 2 juli 2011 årgang 3
Livet med KOLS - slik pasientane erfarar det Hensikten med studien I samandraget av avhandlinga kan vi lese at: hensikten med studien var å utforske korleis dei som lever med KOLS vurderer nytten av å delta i rehabilitering sett i forhold til sitt kvardagsliv. Halding har utført djupneintervju med 18 personar som lever med KOLS om deira erfaringar frå kvardagen med sjukdommen og deltaking i gruppebasert lungerehabilitering. Kvar deltakar vart intervjua like etter rehabilitering og på nytt eitt år etter.
Anne Grethe Halding “Nyansert og viktig kunnskap om pasienterfaringar med KOLS.” Det var ei av tilbakemeldingane frå kommisjonen som vurderte avhandlinga til Anne-Grethe Halding. Ho disputerte fredag 10. juni for Ph.D-graden ved Universitetet i Oslo, Medisinsk fakultet, Institutt for Helse og Samfunn. Disputasen fann stad på Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet, der ho forsvarte avhandlinga si: Everyday life and rehabilitation in COPD - a qualitative study of patients´experiences. Dagen før disputasen hadde ho prøveførelesing med tittelen: Hvordan kan man stimulere til livsstilsendring hos pasienter med KOLS? Diskuter tiltak på samfunns-, gruppe- og individnivå. Fleire tilsette frå Avdeling for helsefag tok turen til Oslo for å delta på prøveførelesing og disputas. På grunn av skodde på Bringeland denne junidagen, var det dessverre ikkje så mange som kom fram i tide til prøveførelesinga. Dei tok buss til Oslo og fekk med seg disputasen dagen etter. Disputasen vart leia av professor Grete Synnøve Botten, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo. Første opponent var avdelingsleiar Ph D Kirsten Lomborg, Aarhus Universitet og andre opponent førsteamanuensis Elin Dysvik, Universitetet i Stavanger.
Avhandlinga gir innsikt i menneskeleg potensiale for å bevare helse i kvardagen med KOLS. Studien belyser også pasientane si sårbarheit og behov for pasientsentrert rehabilitering og oppfølging. Den utforskar konfliktar som kan oppstå mellom potensielt stigmatiserande strategiar i tobakksførebyggande arbeid og KOLS pasientar sitt behov for støtte. Pasientane sin rehabiliteringsprosess og god rehabiliteringspraksis blir beskrive, og det blir retta kritikk mot rehabilitering utan oppfølging. Komitéen si vurdering I vurderinga av avhandlinga skriv komitéen mellom anna: Avhandlingen dreier seg om en stor pasientgruppe som erfarer betydelige problem i hverdagen (...) Styrken ved det valgte design er at det i høy grad belyser pasientens eget perspektiv på livet med KOLS og den rehabiliteringen som de har gjennomgått. Dette er i seg selv verdifullt, fordi denne type innsikt er en hjørnesten i utviklingen av virkningsfulle rehabiliteringsprogrammer (...) Et særlig poeng er den stigmatisering som gruppen ofte opplever. Alt i alt gir Halding sin avhandling innsikt i muligheter som foreligger for mennesker som lider av KOLS til å utvikle helsebringende strategier i hverdagen. Resultatene i avhandlingen tilsier at det er et potensial for forbedring av tilbudet til denne gruppen (...) Avhandlingen bringer nyansert og viktig kunnskap på feltet. Vi gratulerer Anne-Grethe med doktorgraden og flott forsvar av avhandlinga si. Av: HSF
Asgeir Mamen til høgre i biletet
Vellykka disputas for Asgeir Mamen Førstelektor Asgeir Mamen ved HSF Idrett disputerte for doktorgraden ved Universitetet i Bergen tidleagare i juni. Mamen gjorde ein særs god figur under både disputasen og prøveforelesinga. Tema for avhandlinga var Fysisk trening i rehabiliteringa av rusmisbrukarar. Mamen gjorde ein særs god figur under både disputasen og prøveforelesinga (Tema: Betydninga av fysisk aktivitet for hjernen sin funksjon, med fokus på behandling av mentale lidingar). Disputasen var prega av ein god, spenstig og utfordrande fagleg dialog mellom doktorand og opponent. Begge opponentane gav Asgeir honnør for godt vitskapleg arbeid og ei svært god avhandling. Utfordringane som opponentane kom med, parerte Mamen utan å nøle, med god fagleg innsikt og ein fin porsjon lun humor. Akkurat slik skal ein god disputas vere. Vi gratulerer Asgeir Mamen som fersk doktor. Nok ein fjør i hatten for HSF Idrett. av: Eva Marie Felde, HSF
Forskingsstøtte og nytilsette
InFoU Nummer 2 juli 2011 årgang 3
Professor ved Avdeling for helsefag Maj-Britt Råholm er tilsett som professor ved Avdeling for helsefag frå 1. august. Ho kjem frå stilling som professor ved Høgskulen i Stord/Haugesund, HSH. Foto: HSH Frå 1. august er Maj-Britt Råholm tilsett som professor ved Avdeling for helsefag. Ho ynskjer å styrkje sjukepleieutdanninga og forskinga ved avdelinga, og samstundes knyte desse to områda tettare saman. Råholm er den første professoren som er tilsett ved Avdeling for helsefag. Maj-Britt Råholm kjem frå Finland. Ho tok doktorgraden i 2003 ved Åbo Akademi i Vasa. “I kampens och modets dialektik - en studie kring den hjärtopererade patientens hälsa och lidande”, var tittelen på avhandlinga. Råholm fekk i år professorkompetanse i sjukepleievitskap. Ho har tidlegare arbeidd som sjukepleiar og avdelingsleiar ved ei hjarteavdeling, vore leiar for den finske sjukepleieutdanninga samt førsteamanuensis og fou-leiar. Forskinga hennar omhandlar mellom anna verdigheit i eldreomsorga, overgang fråbachelor til PhD, leiarskap og etikk og forsking om vitskapsteoretiske spørsmål. Maj-Brit Råholm rettleiar også doktorgradsstipendiatar ved Åbo akademi og masterstudentar ved Høgskulen i Volda. Mange utfordringar i sektoren - Tilgangen på tilsette i pleiesektoren kjem til å bli halvert i Noreg, frå 4000 til 2000, dei næraste åra. Dette skjer samstundes som eldrebølgja slår innover
oss, og det blir færre i dei yngre årskulla. Utgiftene går opp, og det stiller strengare krav til eit effektivt utdanningssystem, seier Råholm. Ho trur det kjem til å stillast strengare krav til utdanning og rekruttering i åra framover. Samhandlingsreforma vil også føre til at det kjem nye krav til helsepersonell. – Utdanningane må halde høg internasjonal standard, samstundes må praksisplassane kvalitetssikrast slik at studentane får best mogleg praktisk og fagleg oppfølging, seier Råholm. Ho ser spesielt fram til å arbeide vidare med det føreslegne mastergradsstudiet i høgskulen, som rettar seg mot brukarsentrert samhandling i helse- og sosialtenestene. – Dette studiet er viktig for å tilfredsstille dei nasjonale krava om auka kvalitet og kompetanse, både i dag og i framtida, legg ho til. Det blir no sendt søknad om akkreditering av masterstudiet til NOKUT, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. Forsking skal utvikle studenten - Sjølve utdanninga og forskinga må knytast tettare saman og utvikle studenten slik at han eller ho er i stand til kritisk å granske og evaluere eigen kunnskap, seier Råholm. Ho ser positivt på at fou-miljøet ved Avdeling for helsefag veks, og at fleire av dei fagtilsette har teke doktorgrad og held fram med vidare forsking. Det er også fleire stipendiatar og tilsette i førstelektorprogram, og avdelinga har etablert større nettverk kring nokre sentrale emne.
Maj-Britt Råholm er tilsett som professor ved Avdeling for helsefag frå 1. august. Ho kjem frå stilling som professor ved Høgskulen i Stord/ Haugesund, HSH. Foto: HSH Råholm har elles lagt merke til auka publisering og formidling frå avdelinga. – Dette kan vi utvikle i endå større grad. Det blir dessutan viktig å byggje gode nettverk, slik at vi kan delta på prosjekt både nasjonalt og internasjonalt. For forskingsformidlinga er det viktig at vi støttar opp under og oppmuntrar fagtilsette til å delta med papers og posters på konferansar i både inn- og utland, seier professoren. Ho understrekar òg at samarbeidet med regionen kjem til å bli tillagt stor vekt, spesielt sett i lys av samhandlingsreforma. Av: Eva Marie Felde, HSF
Tildelte FoU-midlar ved AHF for studieåret 2011-2012 Det var 18 søkjarar til FoU-midlar ved AHF. Det er tildelt frå 10-50% fou-tid til følgjande:
Tom Arne Elzer og Ole Kleiven: Medisinsk og naturvitskapleg kunnskap i sykepleierens praksis
Anny Aasprang: Helse og livskvalitet før og etter kirurgisk behandling for sjukleg overvekt
Anne-Grethe Halding: Oppfølging og forløp personar som lever med langvarige helseplager, Hverdagen med oksygen, Einsomheit og sosial støtte hos skrøpelege eldre.
Irene Aasen Andersen: Indikatorar for kvalitet for helsetenester på medisinske sengepostar Elisabeth Askevold: Idealer og realiteter i legepraksis - konsekvenser for feilvurderinger?
Gro Hovland: Pasienten sitt møte med helsepersonell John Roger Andersen: Suksessfaktorar ved fedmekirurgi
Irene Sjursen og Lars Kyte: Integrering av naturvitenskaplige emner i sykepleiefaget. Sjursen har også fått midlar til prosjektet Tillitsskapande relasjonar – brannskadde Solveig Sægrov: Oppfølgingsprogram for kreftramma Toril Midtbø: Kontinuitet som kvalitetsfaktor
Forskingsstøtte og nytilsette
InFoU Nummer 2 juli 2011 årgang 3
Lån av lydopptakar til forskingsprosjekt Senter for helseforsking merkar ei større interesse for kvalitativ forsking. I slike prosjekt er intervju ein mykje brukt metode og diktafon eit mykje brukt verktøy. Mange vel å kjøpe inn eigne diktafonar, mp3-spelarar eller liknande lydopptakarar for å gjere intervjua, men kvaliteten på desse kan variere. Intervjudeltakarane sitt personvern er også noko ein må ta særleg omsyn til i slike prosjekt ettersom det ofte vil dreie seg om personsensitive og personidentifiserbare opplysningar som blir registrert. På marknaden i dag eksisterer det omtrent ikkje eigna lydopptakarar med passordbeskyttelse eller med moglegheit for filkryptering. For å styrke støtta til den kvalitative forskinga og intervjudeltakarane sitt personvern har Senter for helseforsking kjøpt inn ein lydopptakar av høg kvalitet som eignar seg godt til både gruppeintervju og ein til ein intervju. Diktafonen kan gjere opptak i ulike filformat, lagre lydopptak i forskjellige mapper, indeksere filer m.m. Saman med diktafonen følgjer det ein liten reisesafe for oppbevaring og retningslinjer for registrering og lagring av lyddata. Vi vonar denne ordninga vil gjere det enklare å få førehandsgodkjenning frå Personvernombod eller Regional etisk komite, i tillegg vonar vi at det vil bidra til ein større kjensle av tryggleik for forskingsdeltakarane. Dette er eit gratis tilbod for alle tilsette i Helse Førde og ved Avdeling for helsefag som held på med ein mastergrad, eit forskingsprosjekt eller eit kvalitetsprosjekt. Ved stor pågang vil tilsette i Helse Førde bli proritert. Ta kontakt med Runar Tengel Hovland dersom du ønskjer å låne diktafonen. runar.tengel.hovland@helse-forde.no - Tlf. 57 72 25 66 / 40 22 81 42 Alternativt: Marit Solheim, marit.solheim@hisf.no, Tlf. 57 72 25 31 / 400 46 114
Notiser
Geir Kåre Resaland (biletet) tek til i 20 prosent stilling som forskingskoordinator i Helse Førde frå og med 15. august. Sentrale arbeidsoppgåver vil vere råd og rettleiing innan forskingsfeltet, samt støtte og undervisning i statistikk. I tillegg vil han kunne bistå i utforming av forskingsprotokollar og i utforming av forskingssøknadar. Resaland er utdanna innan idrett og har doktorgraden sin frå Norges idrettshøyskole. Han er tilsett som førsteamanuensis i Høgskulen i Sogn og Fjordan der han har vore sidan 2001. Resaland vert tilsett i FoU, Senter for helseforsking som er organisert under Fagavdelinga i Helse Førde. Vi ønskjer han hjartleg velkomen!
• Det vert arrangert nybyrjarkurs i statistikk til hausten. Følg med på inter/intranett.
Kontakt Senter for helseforsking
• Statistikar i Helse Vest, Roy Nilsen, kjem til Førde for nye konsultasjonar 30. august og reiser attende til Bergen 1. september. Reserver time hjå runar.tengel.hovland@helse-forde.no
marit.solheim@hisf.no, marit.eva.solheim@helse-forde.no 57 72 25 31 40 04 61 14
• Kurs i korleis lage poster vert arrangert i månadsskiftet august/ september. Meir info kjem på internettsidene. • Hugs fristen for å søke forskingsmidlar frå Helse Vest 15. september. Alle søknadar frå Helse Førde og høgskulen skal innom Senter for helseforsking for kvalitetssikring. Ta kontakt på eit tidleg tidspunkt.
Marit Solheim, forskingsleiar
Geir Kåre Resaland, forskingskoordinator HF (fom. 15/8) geirkr@hisf.no 57 67 60 97 41 62 13 33
Runar Tengel Hovland, seniorrådgjevar runar.tengel.hovland@helse-forde.no 57 72 25 66