Infou nr 1 2013

InFoU

Årgang 2013, nr. 1 Mars 2013

I dette nummeret: Barnehagebarn kan ha angst ”Denne boken har en dårlig nyhet: Angst er et vanlig problem hos barn. Men den har også en god nyhet; at det finnes god og effektiv hjelp.”

Forskar på samfunnsøkonomi Ulrikke Hernæs er tilsett i Helse Førde i ei forskarstilling der målet er å evaluere fedmekirurgi frå eit samfunnsøkonomisk perspektiv.

Effekten er målt Ein ny artikkel gjer ein klar dom for langtidseffekten av livstilsbehandling i institusjon for sjukleg overvekt.

Styrka brukardeltaking To nye medforskarar fortel om deira deltaking i eit KOLS-prosjekt ved Høgskulen i Sogn og Fjordane.

Professor på publiseringstoppen I løpet av 2012 har professor Maj-Britt Råholm ved avdeling for helsefag vore med på heile fem publiserte vitskapelege artiklar.

...og enda meir!

InFoU nr. 1 - 2013 Vitskaplege artiklar

2

InFoU nr. 1 - 2013 Vitskaplege artiklar

Effekten er målt

Ein ny artikkel gjev ein klar dom for langtidseffekten av livstilsbehandling i institusjon for sjukleg overvekt. Etter seks år med forsking kan John Roger Andersen konkludere.

Av Charlotte Eikefjord Holen og Ragna Lillevik.

Helse Vest starta i 2005 opp eit tilbod om livsstilbehandling i institusjon for sjukleg overvektige busette innanfor Sogn og Fjordane. Målet med denne studien var å evaluere langtidseffekten av behandlinga. John Roger Andersen, førsteamanuensis ved HiSF og post-doc ved Helse Førde, har saman med sine kollegaer presentert resultata i ein ny artikkel.

Artikelen vert publisert i tidsskriftet Sykepleien Forskning i februar 2013.

Gena skapar problem Andersen seier at BMI over 40 er ein tommelfingerregel for å gje nokon diagnosen sjukleg overvekt.

For desse menneska er det ofte svært vanskeleg å gå ned i vekt.

– Det er ein sterk genetisk komponent involvert. Ved MR-scanning av hjernen kan vi sjå at desse personane har større appetitt. Mettheitssignala hos desse pasientane verkar ikkje slik som hos normalvektige, forklarar Andersen. For desse pasientane fins det to metodar for å gå ned i vekt; fedmekirurgi og livstilsbehandling.

Langtidseffekten evaluert Forskarane frå Helse Førde og HiSF har forska på fedmekirurgi

sidan 2001, og livsstilsbehandling sidan 2005. I denne studien har dei følgt 48 pasientar som gjennomgjekk eit 40 veker langt behandlingsprogram i 2005-2006.

Opplegget var eit samarbeid mellom institusjonane Ebeltoft kurcenter i Danmark og Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter i Fjaler. Pasientane var samanhengande i 16 veker på kvar stad med eit åttevekers heimeopphald mellom. Deltakarane fekk eit sunt kosthald, fysisk trening, motiverande samtaler og psykisk støtte.

Veljer operasjon John Roger Andersen fortel at langtidsresultata er interessante.

Det viser seg at 80% av dei som mottok livsstilsbehandling var fedmeopererte eller stod på venteliste 6 år etter.

– Konklusjonen er at vi ikkje får til gode langtidsresultat på livsstilsbehandling av sjukleg overvektige, seier Andersen. På kort sikt er resultata gode, fordi pasientane går ned mykje i vekt under sjølve behandlinga, men dei færraste greier å oppretthalde den nye vekta når dei kjem tilbake til kvardagen.

Gode resultat for operasjon Studien viser også at dei som har

teke operasjon har ein gjennomsnittleg BMI på rundt 30 etter operasjonen. Dette vil seie at dei ikkje vert karakteriserte som sjukleg overvektige lenger. Etter operasjonen har mange fått ein ny moglegheit til å kunne drive med fysisk aktivitet. Andersen viser til eit døme der ei kvinne begynte å springe maraton, og no deltek i løp over heile verda.

Nokon lukkast Andersen vil imidlertid ikkje tilrå operasjon for alle ut i frå forskingsresulata så langt. Han fortel at om lag kvar tiande person imidlertid lukkast med livsstilsbehandling, og at dei no vil forske meir på desse for å sjå kvifor. Kan hende vil tidlegare intervensjon kunne gje betre resultat enn livsstilsbehandling for pasientar som allereie er passert 40 i BMI, undrar han.

Vil du lese meir? Du finn heile artiklen på heimesidene til Sykepleien Forsking ved å følgje denne linken: http:// www.sykepleien.no/forskning/ forskningsartikkel/1118938/ livsstilsbehandling-i-institusjon-%E2%80%93-oppfolging-seks-ar-etter 3

InFoU nr. 1 - 2013 Vitskaplege artiklar

Professor på publisering

I løpet av 2012 har Maj-Britt Råholm vore med på heile fem publiserte vitskapelege artiklar. Ho har framheva seg Av: Charlotte Eikefjord Holen og Ragna Lillevik Maj-Britt Råholm, professor ved avdeling for helsefag, er ein aktiv bidragsytar i vitskaplege tidsskrift.

I fjor toppa ho statistikken over publiserte vitskaplege artiklar frå avdeling for helsefag. Sjølv forklarer ho dette med at ho er nysgjerrig av natur og likar å skrive.

– Eg er nok ein forskar. Ein må vere litt nysgjerrig og ein må formidle, seier Råholm. Ho synes det er spesielt viktig å ta med forsking til studentane i undervisninga.

Derfor inviterer ho og andre kollegaer snart masterstudentane ved master i samhandling til ein open dag med presentasjonar av forskingsprosjekt dei kan kopla seg på.

Aktiv i forskingsnettverk Råholm er medlem i ulike forskingsnettverk med deltakarar frå skandinaviske universitet og høgskular. Fleire av disse har ho publisert i saman med i fjor. Mellom anna er ho med i eit nettverk som kartlegger verdigheitsomgrepet frå personalet, pårørande og pasientperspektivet. Emnet verdigheit går att i fleire av artiklane hennar.

– Etikk i forsking og det kliniske er mi store interesse, seier ho.

Hennar doktorgradsavhandling vart utgangspunktet for denne interessa. Der tok ho utgangspunkt i oppfølging og rehabilitering av pasientar som har vore hjarteopererte.

4

Inspirerande samarbeid -Det er veldig inspirerande å være med i forskingsnettverk, berre dialogen forskarane imellom. Det er veldig viktig å ha medspelarar som er opptekne av same tema, og som ein kan føre ein konstruktiv diskusjon med om forskingsresultat, seier Råholm. Vidare fortel ho at nettverka samarbeider om å analysere datamateriale som vert samla inn, og bidreg med kvalitetssikring av artiklane dei skriv.

Samtidig synes Råholm det er fint at dei stiller kritiske spørsmål til kvarandre. Slik vert både forskinga og formidlinga betre.

Rolla som rettleiar Råholm påpeiker at kunnskap veks med forsking. Ho likar godt å rettleie studentar og vise dei forskingsprosessen med å gå frå eit kunnskapshol til å bidra med ny kunnskap. Råholm ser det som svært viktig å også kvalitetssikre rettleiinga av studentane i praksis.

Ho framhever såleis eit tettare samarbeid mellom praksisfeltet og Høgskulen. Sjølv er Råholm også rettleiar for fleire kollegaer i samband med ulike forskingsprosjekt desse har. Dette er ei rolle ho trivast godt i.

– Det er fint å sjå korleis dei opplever å bli bekrefta når andre ser moglegheiter i deira prosjekt. Eg håper eg inspirerer andre kollegaer, seier ho.

Publikasjonar i 2012: Löfmark, Anna; Torkildsen, Kari Marie; Råholm, Maj-Britt; Natvig, Gerd Karin. ”Nursing students’ satisfaction with supervision from preceptors and teachers during clinical practice.” Nurse Education in Practice 2012;Volum 12.(3) Rykkje, Linda; Eriksson, Katie; Råholm, Maj-Britt. ”Spirituality and caring in old age and the significance of religion-a hermeneutical study from Norway.” Scandinavian Journal of Caring Sciences 2012 (juni) Råholm, Maj-Britt. ”The Ethics of Presence when Bathing Patients in a Nursing Home.” International journal for human caring 2012 ;Volum 16.(4) Skorpen, Frode; Thorsen, Arlene Margaret Arstad; Råholm, MajBritt; Forsberg, Christina; Rehnsfeldt, Arne. ”Caring with dignity: A Q-Methodological study of staff members’ experiences in a psychiatric context.” Operant Subjectivity 2012 ;Volum 36.(1) Torkildsen, Kari Marie; Eriksson, Katie; Råholm, Maj-Britt. ”The substance of love when encountering suffering: an interpretative research synthesis with an abductive approach.” Scandinavian Journal of Caring Sciences 2012

InFoU nr. 1 - 2013 Vitskaplege artiklar

gstoppen

g positivt som ein viktig bidragsytar til helseforsking og HiSF.

5

InFoU nr. 1 - 2013 Forskingsprosjekt

Styrka brukardeltaking



Det er i dag aukande forståing for nytten av brukarinvolvering i kvalitetsforbetring av helsetenestene.

Her fortel to nye medforskarar om deira deltaking i eit KOLS-prosjekt ved Høgskulen i Sogn og Fjordane.

Av: Charlotte Eikefjord Holen Anne-Grethe Halding, førstelektor ved høgskulens avdeling for helsefag, fekk i november 2012 midlar frå ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. Midla vart tildelt via Landsforeininga for hjarte og lungesjuke og skal nyttast til eit forprosjekt til eit prosjekt som skal gjennomføre forsking. Deltakarane i prosjektet skal også gje inn-

spel til kvalitetsforbetring av faglege retningsliner for rehabilitering og oppfølging av personar som lev med KOLS (kronisk obstruktiv lungesjukdom).

Engasjerte i forbetringsarbeid Brukarane skal i første omgang delta i utvikling av kvalitetsforbetringsarbeidet i 2012 og 2013.

Prosjektgruppa består både av helsearbeidarar, pasientar og forskarar. Dei hadde sitt første møte i september 2012.

To medforskarar intervjua Ein viktig del av prosjektet er ei medforskaropplæring på bachelornivå som går over fem kursdagar våren 2013. Denne opplæringa

Å forske samen med [brukarane] gjev oss høve til å få nye svar.

Dette gjer at vi kan oppnå best mogleg oppfølging og tilbod av helsetenester.

- Grete Berg Grimelid Grete Berg Grimelid 6

Steinar Valvik

InFoU nr. 1 - 2013 Forskingsprosjekt

Prosjektleiar Anne-Grethe Halding (nummer to frå venstre) og deltakare frå prosjektgruppa som består av helsearbeidarar, pasientar og forskarar.

starta opp 11. mars 2013.

I samband med denne første dagen i medforskaropplæringa intervjua vi to av deltakarane; Steinar Valvik og Grete Berg Grimelid. Valvik er snart 69 år, og har diagnosen KOLS. Han kjem frå Bygstad. Grimelid er spesialsjukepleiar i Helse Førde.

Motiverte deltakarar Steinar Valvik fortel at han synes det er spennande å kanskje kunne vere med å påverke rehabiliteringa til denne pasientgruppa og det tilbodet som vert gjeve i kommunane. Gjennom deltaking i prosjektgruppa får han også høve til å treffe andre som er interesserte i dei same emna. Han får også innblikk i korleis andre med same diagnose har det. Ønskjer ny kunnskap Grete Berg Grimelid fortel at ho har teke vidareutdanning innan lungesjukepleie. Då Halding trengde helsepersonell i denne

prosjektgruppa, blei ho spurd om å vere med. Grimelid arbeider mellom anna med lungerehabilitering. Ho poengterer at det er viktig at vi er opptekne av desse pasientane sine behov, og kva dei treng av tilbod for å meistre livssituasjonen sin på ein best mogleg måte.

- Å forske samen med dei gjev oss høve til å få nye svar. Dette gjer at vi kan oppnå best mogleg oppfølging og tilbod av helsetenester, seier ho.

Erfaren brukarrepresentant Valvik har delteke som brukarrepresentant tidlegare. Frå 20082011 deltok han i eit prosjekt i Helse Førde som skulle betre oppfølgingstilbod og rehabilitering til pasientar med diagnosen KOLS. Det har i fleire år vore eit lærings- og meistringstilbod, såkalla KOLS-skule, i Førde og Florø. Han har også vore med å starte eit brukarstyrt nettverk i Førde (2011) for dei som har diagnosen.

Nye rollar for brukarar Grete Berg Grimelid seier at det ikkje var så vanleg å trekke brukarane med i planlegging av tilbodet då ho starta med KOLS-rehabilitering, men etterkvart vart brukarane trekt med som rådgjevarar i utviklinga av KOLS-skulen.

Tidlegare deltakarar er også med på kursa for å dele erfaringar med nye KOLS-skuledeltakarar om korleis det er å leve med sjukdomen.

Grimseid fortel vidare at personar som lever med KOLS tidlegare har vore med i prosjektgrupper for å få kvalitetsforbetring av tilbodet til pasientane. Her kan nemnast brukarstyrt nettverk (vidareutvikling av KOLS-gruppene), og “Hverdagen med oksygen”. Sistnemnde er utvikling av ein informasjons/ kommunikasjonsperm for helsepersonell og brukarar. Målet med denne er auka kunnskap og betre oppfølging av oksygenbrukarar.

7

InFoU nr. 1 - 2013 Forskingsprosjekt

Nytt forskingsprosjekt HiSF og Helse Førde er med i det spennande forskingsprosjektet MEDUSA. Av: Charlotte Eikefjord Holen og Ragna Lillevik Prosjektet er eit polsk- norsk forskingssamarbeid. I korte trekk går prosjektet ut på å utvikle eit dataprogram som skal hjelpe legane å klassifisere ein spesiell type leddgikt. Biletet over viser den norske delen av prosjektgruppa som på noverande tidspunkt består av ( frå venstre): Preben Gråberg Nes, Pawel Mielnik og Marcin Fojcik.

Preben Gråberg Nes og Marcin Fojcik representerer ingeniørutdanninga i Førde, medan Pawel Mielnik er lege i Helse Førde.

Midlane til prosjektet er tildelt frå EØS-midlane til forskingssamarbeid med Polen. På Forskingsrådet si nettside kjem det fram at kvaliteten på søknadane var svært høg, og det var skarp konkurranse.

Av 269 søknader ble183 funne støtteverdige. Heile 95 prosjekt fekk toppscore (20/25 poeng) og av desse vart 47 prosjekt finansiert med totalt 280 millionar kroner.

Prosjektet MEDUSA oppnådde

20,5 poeng av 25 moglege. HiSF er ein av berre tre høgskular som fekk tildeling, og Helse Førde ett av berre to sjukehus. Vi gratulerer!

Les meir om Forskingsrådet si tildeling her.

Forskar på samfunnsøkonomi Hernæs er 27 år og har mastergrad i samfunnsøkonomi frå Norges Handelshøgskule i 2012. Stillinga er førebels på eit år, og er eit samarbeid mellom Helse Førde, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Universitetet i Bergen (UiB).

Ulrikke Hernæs er tilsett i Helse Førde i ei forskarstilling der målet er å evaluere fedmekirurgi frå eit samfunnsøkonomisk perspektiv.

8

– Det er eit mål å søke midlar frå eksterne kjelder for å oppnå eit fullt PhD-prosjekt, fortel Lars-Petter Jevnaker, Seniorrådgjevar i Helse Førde.

Sjukleg overvekt fører med seg tilleggssjukdommar og vanskar med å klare seg i arbeidslivet. Målet

med første del av dette prosjektet er å utforske i kva grad sjukleg overvektige som får fedmekirurgi ved Førde Sentralsjukehus tek del i arbeidslivet, kva faktorar som kan bidra til om dei er i arbeid eller ikkje, og å undersøke om dette skil seg frå normalbefolkninga.

– Vidare arbeid i prosjektet vil fokusere på endring i arbeidslivsdeltaking, helseutgifter og helserelatert livskvalitet etter behandling, seier Jevnaker.

InFoU nr. 1 - 2013 Bøker

Barnehagebarn kan ha angst Kirsten Flaten har lansert ny bok med gode og dårlege nyhende for tilsette i barnahagar.

Av: Marit Solheim ”Denne boken har en dårlig nyhet: Angst er et vanlig problem hos barn. Men den har også en god nyhet;at det finnes god og effektiv hjelp.”

Desse orda frå professor Einar Heiervang sler ann tonen i boka Barnehagebarn og angst av Kirsten Flaten. Flaten har skrive den første norske boka om dette temaet retta inn mot barnehagelærarutdanninga og tilsette i barnehagen.

Med barnehagen som ramme gjev forfattaren eit innblikk i kva angst er og korleis ulike typar angst artar seg. Boka gjev dei

vaksne rundt barnet innsikt og verktøy for å forebyggje og redusere angsttendensar hos barn. Stoffet vert illustert med ulike case, og kvart kapittel og vert avslutta med refleksjonsoppgåver. Boka er fagfellevurdert.

Barn sin angst kan vere vanskeleg å legge merke til.

Ein veit ikkje heilt kva ein skal sjå etter, og ein veit ikkje heilt om ein skal ta signala på alvor. Samtidig er det slik at dei fleste vaksne med angst har vanskar også som barn.

Men hittil har det i gjennomsnitt gått fleire tiår før dei som vaksne,

kanskje etter å ha falle ut av utdanning eller arbeidsliv, endeleg får hjelp for vanskane.

Dei mange innlegga og helsingane på boklanseringa i Sogndal 15. mars illustrerte betydningen boka har for å fremme kvalitet og profesjonaliteten i barnehagelærarutdanninga. Det vart påpeika at dette er ei viktig bok for alle som er opptekne av barns utvikling.

Den breie fagbakgrunnen til forfattaren vart også trekt fram som ein stor styrke som viser att i boka.

Kirsten Flaten er allmennlærar med Master i spesialpedagogikk og cand.polit. psykologi. Ho arbeider ved Psykisk helsevern for barn og unge, Sogndal BUP, Helse Førde, og har gjennomført forskingsprosjekt for å komme fram til kostnadseffektive måtar å forebygge angstutvikling hos barn på.

Bilde frå boklanseringa: frå venstre seksjonsleiar Tore Hågård, Kirsten Flaten og avdelingssjef Liv Åse Dybdal.

9

InFoU nr. 1 - 2013 Artiklar/avhandlingar

Å male bilder som en kilde til velvære Førstelektor Grete Fischer, avdeling for samfunnsfag, har skrevet fagartikkel i siste nummer av Tidsskrift for psykisk helsearbeid. Kan bildeskaping være en kilde til velvære, er spørsmålet hun stiller.

Fischer har gjort en kvalitativ undersøkelse av temaet. Spørsmålet som stilles i artikkelen, er hvordan ulike former for motivasjon får betydning for tanker og følelser knyttet til aktiviteten hos amatører som maler bilder som en fritidsaktivitet. I analysen står begrepene indre og ytre motivasjon, flyt, hedonistisk og eudaimonistisk motivasjon og glede sentralt.

Undersøkelsen har vist at gleden

ved aktiviteten (indre motivasjon) er den sentrale motivasjonskilden.

For noen er opplevelse av flyt et mål i seg selv.

Andre vektlegger det å uttrykke det personlige (eudaimonia). I begge tilfeller beskriver informantene en sterk konsentrasjon om aktiviteten. Flyt innebærer en positiv emosjon, men det er ikke snakk om sterke følelser.

Ved eudaimonia kan både sterke positive og negative følelser være en integrert del av bildeskapingen. Gleden blir da knyttet til det å kunne formidle det personlige i møtet med motivet/bildet. Det å stå i disse følelsene blir viktig for å finne fram til uttrykksformer som

speiler hvem de er eller ønsker å være. Les artikkelen her (s. 55).

Kjelde: www.hisf.no

Pris til førsteamanuensis Amund Riiser Førsteamanuensis Amund Riiser fikk i desember tildelt Voksentoppenprisen 2012 for arbeidet med doktoravhandlingen 'The role of bronchial hyperresponsiveness in childhood asthma'.

mellom 10 og 16 års alder, og utviklingen var ikke påvirket av høyde eller lungestørrelse, og i liten grad av kjønn, astma, rhinitt eller allergisk sensitivisering.

Gradsarbeidet består av et sammendrag og tre artikler. Alle tre artikler er publisert i meget anerkjente og høyt rangerte tidsskrifter.

Amund Riiser ved Institutt for idrett disputerte i desember ved Universitetet i Oslo. I samme måned ga Oslo universitetssykehus Voksentoppenprisen 2012 og kr 30 000 til Riiser for arbeidet med avhandlingen.

Innstillingen "Gradsarbeidet bygger på Miljø Barneastma (MBA) studien i Oslo, en longitudinell kohortstudie av barn 0-2 år etablert i Oslo 1992, og senere undersøkt ved 10 og 16 års alder.

I sine studier fant han at bronkial 10

hyperreaktivitet (BHR) predikerte astma seks år senere, og at metakolintesten predikerte astma bedre enn anstrengelsestesten. Barn med residiverende luftveisobstruksjon ved to års alder hadde økt forekomst av BHR ved 10 og 16 års alder. Bronkial reaktivitet avtok

Kandidaten har tilegnet seg god metodologisk forståelse av viktige kliniske undersøkelser, statistiske analyser og opparbeidet enestående forskningskompetanse og kunnskaper som materialiseres i artikler publisert i de beste tidsskrifter internasjonalt."

HiSF gratulerer - både med flott disputas og Voksentoppenprisen!

Kjelde: www.hisf.no

InFoU nr. 1 - 2013 Informasjon

Regjeringens presentasjon av Forskningsmeldingen – kort fortalt Av: Randi Jepsen Statsministeren Jens Stoltenberg og kunnskapsminister Kristin Halvorsen presenterte Forskningsmeldingen (Meld. St. 18 (20122013) Lange linjer - kunnskap gir muligheter) på Universitetet i Bergen den 8. mars 2013. Ansatte, studenter og journalister var til stede, og presentasjonen kan ses på Nett-TV. Status og veien videre Meldingen gjør opp status for norsk forskning og legger føringer for veiene videre. Antall vitenskapelige publikasjoner med norske forfattere øker støtt, flere og flere tar PhD, og kvinneandelen av PhD’er er nå over 50 %. Til gjengjeld er det lang vei før den lave kvinneandelen i toppen av akademia er rettet opp. Regjeringen ønsker mer forskningsformidling utenfor snevre fagkretser og bedre kvalitet på forskningen.

Kvalitetsforbedring skal bl.a. skje gjennom mer samarbeid mellom forskningsinstitusjoner og mellom offentlige og private aktører, mer internasjonalt samarbeid og mer spesialisering i toppen av norsk forskning. Statsministeren vil at «forskningen skal snakkes opp», og at forskere skal oppnå større anerkjennelse. Åpen adgang til forskningsresultater og -artikler skal forbedres.

Regjeringen lover økte bevillinger i statsbudsjettet i årene fremover og ønsker at næringslivet skal bidra mer. En langtidsplan for norsk forskning de neste 10 år skal gi langsiktighet og forutsig-

barhet. Forskningsrådet vil få en sentral rolle i å utforme planen, og forskningsinstitusjonene skal bidra. Regjeringen mener norsk forskning generelt har god kvalitet, og at den på noen felt utmerker seg spesielt, men at det altså er rom for forbedringer.

Utdanning og innovasjon Utdanningsinstitusjonene skal satse mer på sammenheng mellom forskning og utdanning. Studenter skal i større grad stille forskningsspørsmål, lære om og delta i forskningsprosesser. Prestisje i og belønning for at legge til rette for dette skal økes.

Regjeringen trekker frem behovet for innovasjon både i offentlig sektor og i næringslivet, bl.a. innenfor helse og omsorg.

Forskningssamarbeid må skje på tvers av disipliner og fagfelt. Næringslivs-PhD-stipendiater finnes allerede, og nå skal det jobbes mot offentlige PhD’er som kan knytte akademiske institusjoner og offentlige arbeidsplasser tettere sammen.

Forskerstillinger Universitets- og høgskolesektoren har alt for mange midlertidige stillinger, og regjeringen vil at det skal utarbeides lokale handlingsplaner for å komme problemet til livs. Dessuten ønsker man en prøveordning med såkalte innstegsstillinger i noen fagfelt. Det er 300 åremålsstillinger på 4-6 år for rekruttering inn i forskerstillinger og med utsikt til fast stilling i den andre enden.

FoU-kalender April: Seminar i utarbeiding av prosjektsøknad (samarbeidsprosjekter AHF/praksisfeltet) 11. april kl 16.00 – 18.30 Seminar om omsorgsforsking 19. april 2013 11:45-14:45, HiSF, Campus Førde Mai: Nordic Health Research and Innovation Network, konfersanse 6.-8. mai 2013, Solstrand Kunnskapssenterets årskonferanse Bergen 23. mai 2013 08:30-15:14 Juni: Seminar innen overvektsforskning 7. juni, FSS. Program vert lagt på heimesidene til HF og HiSF Utlyste midler frå ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering.

Søknadsfrist 15. juni. NB! Alle søknader må gjennom ein organisjon, med ein tidlegare frist.

Fjordkonferansen 20.-21.juni, Alexandra Hotel, Loen 11

InFoU nr. 1 - 2013 Informasjon

Samhandlingsbarometeret Av: Runar Tengel Hovland Samhandlingsbarometeret er ein nettstad som skal gjere samhandlingsrelatert kunnskap tilgjengeleg for kommune- og spesialisthelstenesta i Sogn og Fjordane, og styrke grunnlaget for samarbeid mellom partane som er kommunane, Helse Førde og Høgskulen i Sogn og Fjordane. Gjennom å gjere tilgjengeleg data, kunnskap og informasjon frå partane ønskjer ein mellom anna å legge til rette for å sikre føreseieleg og lik tilvisingspraksis til spesialisthelsetenesta, tilrettelegge for naudsynt forbetringsarbeid og forsking og fagutvikling i kommunane.

Data frå Samhandlingsbarometeret kan fritt nyttast og data kan på ein enkel måte hentast ut, og også byggast inn på eigne nettstader om ønskjeleg. Målet er å få til ein god læringssløyfe: Kommunar kan samanlikne seg med andre kommunar, data kan danne grunnlag for forsking og prosjektoppgåver, kunnskap frå prosjekter kan delast i portalen, partane kan nytte kunnskapen som ledd i forbetringsarbeid, resultat frå forbetringsarbeid kan igjen delast osv.

Samhandlingsbarometeret er i dag drifta som eit prosjekt med Helse Førde som eigar og finansiert med samhandlingsmidlar frå helse Vest. Ein prosjektleiar står for utvikling og drift, og ei arbeidsgruppe bidreg med råd og sørgjer for samarbeid mellom partane.

Høgskulen er representert med rådgjevar for fou i prosjektgruppa.

I løpet av våren skal det vurderast kva rolle HiSF skal ha i Samhandlingsbarometeret.

12

Etablering av Forskningsadministrativt nettverk (Fane) i HiSF Av: Runar Tengel Hovland Styret i HiSF vedtok 7. februar strategi for fou og dermed også etableringen av et forskningsadministrativt nettverk i HiSF (Fane). Formålet med Fane er: • å bidra til informasjons- og kunnskapsdeling mellom støttefunksjoner knyttet til fou • å være et forum for drøfting av forskingsadministrative spørsmål • å være en pådriver for å utvikle beste praksis for fou-aktivitetene i høgskulen • å være et rådgivende organ og aktiv støttespiller for fou-utvalg og Seksjon for fou Fane skal spille en viktig rolle i ytterligere å styrke støtten til det økende omfanget av forskningsaktivitet i HiSF, og i tillegg knytte tettere bånd mellom institutt, avdelinger og sentrale stab- og støttefunksjoner som er involvert

i fou-arbeid. Oppgavene til Fane vil i grove trekk være å følge opp og diskutere fou-problemstillinger samt saker som fou-utvalgene behandler. Spørsmål som oppstår lokalt og sentralt skal kunne få et svar som er felles der det er mulig.

Motsatt skal Fane også kunne løfte frem problemstillinger som trenger en drøfting og forankring i fou-utvalgene.

Eksempel på aktuelle saker for Fane er: budsjetteringsarbeid ved eksterne søknader, rutiner for eksterne oppdrag, formalia rundt godkjenning av prosjekter, forskningsverktøy, formidling og arkivering av forskningsdata etc.

Fane skal også fungere som en kompetansehevingsarena for medlemmene. Viktige grunnprinsipp for Fane er at arbeidet som utføres skal fremme forskningen i HiSF og at informasjon, kunnskap og løsninger skal deles.

InFoU nr. 1 - 2013 Informasjon

Ver varsam med Open Access-publisering I jungelen av Open Access-tidsskrift er det lett å gå seg vill (og til og med skjemma seg ut).

Av: Lars-Petter Jevnaker «Prinsipielt mener regjeringen at alle vitenskapelige artikler som er resultat av offentlig finansiert forskning, skal være åpent tilgjengelige», Klima for forskning (St. meld. Nr. 30:2008-09). Argumenta for Open Access er mange; fritt tilgjengelig kunnskap; solidaritet overfor økonomisk svakare stilte land eller institusjonar, forsking må spreiast; og ikkje minst slepp forfattaren å seia frå seg rettane til publikasjonen. Trass gode argument for denne publiseringsmodellen så er det ein jungel der ute, noko som ein - på lik line med tett oreskog på Vestlandet - kan gå seg vill i.

All offentleg finansiert forsking vert målt gjennom målesystem frå Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet eller Forskingsrådet. Eit komplekst system med kvalitetssikring, rutinar og prosedyrar inngår før

statistikken er endeleg. For at publikasjonar skal telja i denne samanhengen må kvart einskilt bidrag tilfredsstilla ei rekkje krav, og val av publiseringskanal er i denne samanhengen viktig. Mange Open Access-utgjevarar utnyttar diverre publiseringsmodellen gjennom å la forskarane betala dyrt for å publisera utan noka fagfellevurdering av artiklane.

Men det er ikkje berre sjølve publiseringa som skapar problem.

Lik krokodillar som ventar på den tyrste gnuflokken som nærmar seg vassholet, vaktar predatorforlaga på våre unge forskarar. Mange stipendiatar og ferske doktorar får smigrande tilbod om plass i tidsskriftredaksjonar, men her òg er det på sin plass med varsemd.

På lik line med at ein ikkje ynskjer at norsk forsking skal koma til uttrykk i useriøse kanalar vil ein heller ikkje at norske forskarar skal

identifiserast med desse i form av å stå på redaksjonslister.

Det kan då verka utfordrande å møta oppmodinga om Open Access-publisering, og vidare få dette til å harmonera med målsetjing om at norsk forsking skal publiserast i seriøse tidsskrift.

Omfanget av useriøse aktørar er enormt og det er heller ikkje lett å laga seg verkty for skilja desse frå dei seriøse. Likevel finst det eit par kjelder som er til hjelp: I fyrste rekkje finn ein Open Access Scholarly Publishers Association, som er bransjeorganisasjonen til dei seriøse aktørane. Men ei verkeleg nyttig kjelde til informasjon om fenomenet er bloggen til den amerikanske bibliotekaren Jeffrey Beall.

Senter for helseforsking tek gjerne i mot spørsmål om Open Access!

SENTER FOR HELSEFORSKING ER:

Marit Solheim, forskingsleiar

Lars-Petter Jevnaker, seniorrådgjevar

tlf 57 72 25 31 tlf 915 32 913 marit.solheim@hisf.no lars-petter.jevnaker@helse-forde.no marit.eva.solheim@helse-forde.no

Ragna Lillevik, førstekonsulent tlf 57 72 25 79 ragna.lillevik@hisf.no

Ta kontakt med oss dersom du treng hjelp til noko i samband med forskinga di!

www.helseforsking.no

13