InFoU nr. 1 2010

InFoU SENTER FOR HELSEFORSKING I SOGN OG FJORDANE Årgang 2010, nr. 1

Mars 2010

SERIESTART

Saker av interesse:

Senter for helseforsking er til for dykk som driv med forsking og utvikling i Helse Førde og Høgskulen i Sogn og Fjordane. Gjennom arbeidet vårt skal vi mellom anna bidra til å auke og styrke FoU-innsatsen, og då kan de spørje med orda til komikaren Eddie Murphy: ”What have you done for me lately?” som han i Raw hevda var den vanlegaste frasen frå ei kvinne som ville bryte ekteskapet.



HUGS FRISTEN FOR Å SØKE FORSKINGSMIDLAR

HELSE FØRDE: 26. MARS FRÅ



FOU-MIDLAR FRÅ AVDELING FOR HELSEFAG. SØKNADSFRIST 15. APRIL



SØKNADSFRIST FOR PRAKSISRETTLEIINGSMIDLAR ER

Vel, det er eit heilt legitimt spørsmål å stille også til oss på senteret. Vi ønskjer å leve opp til dei ambisiøse måla som er nedfelt i samarbeidsavtalen mellom dei to institusjonane våre, og etter eitt år i tenesta kan vi i alle fall seie at forskingsverksemda har vorte meir synleg. Forskingsinnsatsen har og auka, men det skal ikkje vi ta æra for. Forskinga er i stor grad konkurransedriven og pengar er drivstoffet, men dei er heldigvis ikkje drivkrafta til forskarane. Drivstoffet er eit knapt gode tilgjengeleg i stor grad gjennom Forskingsrådet og dei regionale helseføretaka i tillegg til større organisasjonar. Dei er ofte politisk styrte. Myndigheitene set krav til kva tema det skal forskast innanfor og krav til gjennomføring. Midlane lysast ope ut og alle stiller i prinsippet likt i konkurransen, for i denne konkurransen er det ikkje noko divisjonssystem slik det er på andre konkurransedrivne områder som til dømes fotballen.

Europaspel Å samanlikne forsking med fotball er kanskje å dra det litt langt, men kvifor ikkje. For begge er det ein konkurransesport, om enn med ulike mål. Hjå begge fins det både toppklubbar, middelhavsfarar og nedrykkskandidatar, og ikkje minst begge har eit system for å måle resultat som visast igjen i tabellar. Tabellen er igjen utgangspunkt for fordeling (Fortsetter på side 8)

TILBOD OM INDIVIDUELL RÅDGJEVING OG OPPFØLGING I SAMBAND MED SØKNADAR OM FORSKINGSMIDLAR I 2010 Senter for helseforsking ønskjer å kunne tilby skreddarsaum til tilsette som planlegger å søkje forskingsmidlar i 2010. Vi rettar oss primært mot Helse Vest utlysinga til hausten, men vi vil også tilby hjelp i forhold til andre finansieringskjelder. Skal ein nå opp i konkurransen om forskingsmidlar er det særs viktig at prosjektsøknadane er av fremragande kvalitet. I år vil senteret derfor tilby individuell rettleiing og oppfølging innanfor ein avtalt og til dels forpliktande plan. De kan kontakte forskingskoordinator for å avtale



15.MAI

SJÅ KURSPLANEN PÅ SISTE SIDE.

I dette nummeret: NY DOKTORGRAD

2

FLOTT MARKERING

3

AV FAGBOK

HSF TILSETT MED ARTIKKEL I VÅRD I

3

INTERVJU MED STÅLE SUND

4

EIT UTVAL

6

MASTERGRADAR

MELDE– OG GODKJENNINGSINST.

7

SNART SERIESTART FORTS.

8

UTLYSING AV

10

FORSKINGSMIDLAR

EIGEN KROPP GIR

10

SOPP

PRAKSISRETT-

11

LEIINGSMIDLAR

FOU-MIDLAR AHF

11

TO NYTILSETTE

11

PROFESSORAR

KURSPLAN

12

SENTER FOR HELSEFORSKING I SOGN OG FJORDANE

eit første møte og leggje opp ein vidare plan.

Døme på kva ein kan få hjelp til: a. Korleis skrive, tips og råd, språk og disposisjon b. Oversyn over ulike finansieringskjelder, kva prosjekt dei støttar og kva som krevs for å få tilslag på søknadar. Kor tid utlysingane er. c. Suksessfaktorar. Skrive til ein "evaluator" d. Korleis skrive "impact" f. budsjettering g. Nettverk - Korleis finne den rette rettleiar og dei beste samarbeidspartnarane

Ta kontakt med Anette Susanne Bøe Wolff på tlf. 91623378 eller e-post: anette.boe@med.uib.no Det er ikkje satt noko tidsfrist for å melde si interesse, men vi oppmodar om å ta kontakt så tidleg som muleg. Det er viktig å kome tidleg i gang.

Senter for helseforsking tilbyr skreddarsaum til For andre spørsmål ta kontakt med tilsette som planlegger å søkje forskingsmidlar runar.tengel.hovland@helse-forde.no i 2010

NY DOKTORGRAD: SJUKEPLEIARAR LÆRER NÆR PASIENTEN Randi Skår disputerte måndag 25. januar for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlinga: ”Læringsprosesser i sykepleieres profesjonsutøvelse.

En studie av sykepleieres læringserfaringer” Avhandlinga fokuserer på korleis sjukepleiarar lærer gjennom arbeidet og kva betyding læring har for deira arbeid. Sjukepleie er eit komplekst arbeidsfelt, og tenesta er i stadig endring. Utvikling av kvalitativt god og forsvarleg sjukepleie krev difor at sjukepleiarar deltek som lærande aktørar i helsetenesta.

Målet med studien er å gje eit bidrag til kunnskap om korleis sjukepleiarar lærer i kliniske situasjonar. Skår undersøker korleis sjukepleiarar beskriv si læring og bruk av kunnskap, og

læringserfaringane deira knytt til arbeidssituasjonar der dei har utvikla sjølvstende og fagleg tryggleik.

Undersøkinga byggjer på intervju med sjukepleiarar i sjukehus, sjukeheim og heimesjukepleie.

Gjennom tre publiserte vitskaplege artiklar fokuserer Skår på kva sjølvstende i sjukepleierolla betyr for å vere aktiv i eiga profesjonsutvikling og korleis forståing av pasientsituasjonar påverkar bruk av kunnskap. Den tredje artikkelen tar opp korleis sjukepleiarar erfarer sitt arbeid som læringsmiljø.

Studien syner at ansvaret for pasientomsorga er ei drivkraft for sjukepleiarane si læring. Læringsprosessar er nær forbunde med sjukepleiaren si involvering, personleg tryggleik og engasjement i pasientsituasjo-

nar. Sjukepleiarane lærer gjennom si aktive deltaking i arbeidssituasjonar og i arbeidsfellesskapet.

Samstundes har ulike arbeidsplassar ulike vilkår for læring, til dømes høve til fagleg og tverrfagleg diskusjon og refleksjon, og tid og anledning til å bli kjend med pasienten.

Skår diskuterer korleis kunnskapar om sjukepleiarar si læring gjennom arbeidet kan ha implikasjonar for korleis ein tilrettelegg for studentar si læring i kliniske studiar i sjukepleieutdanninga. Avhandlinga opnar og for vidare forsking knytt til den personlege dimensjonen i profesjonell læring og utvikling.

LÆRINGSPROSESSAR ER NÆR FORBUNDE MED SJUKEPLEIAREN SI INVOLVERING, PERSONLEG TRYGGLEIK OG ENGASJEMENT I PASIENTSITUASJONAR. SJUKEPLEIARANE LÆRER GJENNOM SI AKTIVE

Pressemelding frå UniversiteDELTAKING I ARBEIDStet i Bergen SITUASJONAR OG I ARBEIDSFELLESSKAPET.

2

SENTER FOR HELSEFORSKING I SOGN OG FJORDANE

FLOTT MARKERING AV FAGBOK Forfattar med driv og entusiasme

Det vanka blomar, lovord og mange gratulasjonar då Kirsten Flaten lanserte boka "Barn med sosial angst og sjenanse".

Torsdag 21. januar var det boklansering i eit fullsatt bibliotek ved Avdeling for helsefag. Boklanseringa fann stad i lunsjpausen på konferansen ungdom, rus og psykisk helse. Spesielt inviterte gjester, tilsette og studentar stod i kø for å gratulere forfattaren.

Det vanka blomar og gratulasjonar frå fleire aktørar.

Dekan Eva Marie Halvorsen, forskingsleiar Marit Solheim, leiar i BUP Camilla Voss og studentillitsvald på vidareutdanniga i psykososialt arbeid med born og unge var nokon av gratulantane. Alle synte til drivet og entusiasmen som særpregar forfattaren og var imponert over at ho har ferdigstilt ei fagbok samtidig som ho har vore i fullt arbeid ved høgskulen og ved Førde BUP. Det vanka dessutan gratulasjonar og lovord frå vener, kollegaer, ein gamal skulelærar og ein tidlegare kursdeltakarar.

var trygt og støttande å ha forlaget i ryggen. Største takka går likevel til studentane mine i kull 1 på psykososialt arbeid med born og unge. Dei har vore veldig støttande og eg hadde ikkje kome i mål utan dei. Eg er evig takknemlig, sa Flaten i si takketale.

Det vart skåla for forfattaren med lokal cider frå Balestrand. Vener, kollegaer, studentar og andre interesserte var møtt opp for å ta del i markeringa av forfatatren.

Av: Bjørn Leirdal

Statistikk hjelp Statistikar frå Kompetansesenter for klinisk forsking vil vitje Sentralsjukehuset i Førde to dagar i vår—ein dag i april og ein dag i juni. Formålet med vitjinga er å tilby rettleiing, råd og tips til tilsette i ulike fasar av forskinga.

Vi kjem attende med meir detaljerrte opplysningar på Helse Førde sitt intranett og på www.helseforsking.no

- Eg rettar ei stor takk til gode kollegaer for fine ord, tips og hjelp. Takk og til Kommuneforlaget for ein god prosess med boka. Det

HSF-TILSETT MED ARTIKKEL I VÅRD I NORDEN Høgskulelektor Tove Sandvoll Vee skriv saman med førstelektor Margrethe Hestetun frå Lovisenberg diakonale høgskule om rutinar for å sikre sjukepleiedokumentasjon i tidsskriftet Vård i Norden, nr.

3 - 2009.

Artikkelen presenterar eit delprosjekt i eit større kvalitetsutviklingsprosjekt tufta på ideane bak etablering av nasjonale undervisningssju-

keheimar. Styrande for prosjektet var at utviklingsarbeidet tek utgangspunkt i brukarane sine behov og refleksjonar rundt innhald og kvalitet på noverande tenestetilbod.

Større merksemd til fagleg og juridisk ansvar Ein intervensjonsstudie av prosjektets første fase vert presentert, der fokus er retta mot system og rutinar for å støtte opp om pleiepersona3

lets dokumentasjonsarbeid.

Funna syner at ein har fått større merksemd rundt dei tilsette sitt faglege og juridiske ansvar knytt til dokumentasjon, men at det framleis gjenstår arbeid med å gjere prosedyren og superbrukaren si rolle kjend.

Studien gjev og nokre retningar for vidare arbeid.

Av: Bjørn Leirdal Tove Sandvoll Vee aktuell med ny artikkel

SENTER FOR HELSEFORSKING I SOGN OG FJORDANE

FORSKNING BASERT PÅ SAMARBEID plantasjon med korrelasjon til langtids prognose for transplantatene.

Det ble pendling til Oslo i perioden 2001-2004 mens doktorgradsarbeidet ble fullført.

[Red.anm.: Dette intervjuet er gjort av Patologiforeningen]

re som overlege samtidig som han drev forskning.

Turen er kommet til Førde, der Ståle Sund forteller til Sonja Eriksson Steigen om hvordan man kan opprettholde forskningsaktiviteten selv om man flytter til en av landets minste patologiavdelinger.

Doktorgrad I 1994 fikk han forskerstipend og i 2004 disputerte han for den medisinske doktorgrad; ”Morphologic and immunohistochemical changes in kidney allografts from living donors, correlated with long term kidney function. A longitudinal protocol biopsy study”. Hovedveileder var prof. Torstein Hovig. Det var et arbeid hvor man studerte morfologiske og immunhistokjemiske forandringer knyttet til rejeksjon i biopsier fra nyretransplantater. En rekke vevsprøver ble samlet inn og systematisert. Av interessante funn kan nevnes at i baselinebiopsier fra donornyrene ble det påvist kroniske forandringer i glomeruli, arterielle kar og i tubulointerstitiet. Disse forandringer i «normal» nyre er av betydning for tolkingen av senere transplantatbiopsier, men kunne ved oppfølging ikke vises å ha prognostisk betydning for transplantatet. To av delarbeidene i doktorgraden omhandlet fenomener knyttet til komplementaktivering ved tidlig akutt rejeksjon, og to artikler kartla forandringer i prosjektbiopsier 1 år etter trans-

”Velkommen til Helse Førde!”

Ståle Sund er energisk og engasjert på telefon fra Sogn og Fjordane.

Han snakker ikke som en ”førdianer”, for han flyttet dit først i 2001.

Ståle Sund studerte medisin i Bergen hvor han tok medisinsk embetseksamen i 1975. Han startet sin karriere innen patologi med ett år i Tromsø før han fortsatte i faget ved Radiumhospitalet. I 1985 var han ferdig spesialist, og etter vel 2 år på Haukeland Sykehus i Bergen forflyttet han seg i 1988 til Rikshospitalet og var der (med 3/4 års avbrekk som overlegevikar ved Radiumhospitalet) sammenhengende frem til han dro til Førde høsten 2001.

På Rikshospitalet arbeidet Ståle Sund først som assistentlege, sene-

4

Avdeling for patologi i Førde ble opprettet i 2002 under Ståle Sunds ledelse. Den første tiden virket de i provisoriske lokaler og utførte begrensede arbeidsoppgaver, og det meste av laboratoriearbeidet ble utført ved Haukeland Universitetssykehus. I 2003 startet man blant annet opp med mammografiscreening i Førde.

I 2006 stod et nybygg ferdig med en komplett patologiavdeling. Hovedmengden av arbeidet ligger i histologiske prøver (nå nær 6000 pr år) mens det undersøkes ca. 600 cytologiske prøver årlig. I tillegg gjøres det i overkant av 50 obduksjoner hvert år og om lag en fjerdepart av disse er fosterobduksjoner. De er ikke med i den nasjonale cervixscreeningen.

Avdelingslederen Ståle Sund har i følge medarbeidere ved avdelingen vært avgjørende for at avdelingen i dag står frem som moderne med et stabilt personale. I dag er det 3 ½ overlegestilling ved avdelingen og nå på nyåret blir det 4 hele stillinger. Avdelingen har også fått godkjenning for en utdanningsstilling for 3 ½ år, men det er foreløpig ikke midler til å ansette noen i en slik stilling. Sund har tro på at man skal bygge opp avdelingen med stabil og god arbeidskraft. Helse Førde er med i rekrutteringsprosjektet Paragona som han har god erfaring med.

Hva med forskning? Ståle Sund var veileder for Dejan Ignjatovic da

SENTER FOR HELSEFORSKING I SOGN OG FJORDANE

han gjorde deler av sin avhandling ved patologisk avdeling i Førde.

Han disputerte i Bergen juni 2007 med avhandling om anatomiske normalvariasjoner av betydning for komplikasjoner ved laparoskopisk kirurgi. Bruk av korrosjonsmodeller (ved avstøpning vise forhold av fulle kar i ferskt vev uten tilstedeværelse av selve vevet) er særlig velegnet for demonstrasjon av anatomiske normalvariasjoner og er dessuten velegnet til bruk i undervisning i anatomi. For overleger som er ved avdelingen i dag signaliserer Sund at man legger til rette for at det skal la seg gjøre å forske!

Samarbeid er viktigst! Dejan Ignjatovic er nå kirurg i Tønsberg og sammen med bl.a. Ying Chen (patolog og avdelingsleder i Tønsberg) og Ståle Sund har han gjort studier på rottemodeller. Et manuskript avsendt sommeren -09 til American Journal of Surgery er akseptert for publikasjon (Ignatovic D. et al.: Intraabdominal administration of bevacizumab diminishes intra-peritoneal adhesions; In press).

Sammen med kolleger ved Senter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin ved Haukeland Universitetssykehus har Sund gjennom grundig fosterobduksjon vært med og bidratt til beskrivelse av genetisk betinget sykdom. Artikkelen om renal-hepatisk-pankreatisk

dysplasi er under publisering i Journal of Molecular Diagnostics.

[Red.anm.:Artikkelen er nå publisert og ligger tilgjengelig på PubMed] Også patologiavdelingene på Haukeland (Sabine Leh) og på Rikshospitalet (David Scheie) har deltatt i arbeidet med artikkelen.

Det innsamlede materialet som Ståle Sund benyttet i sitt eget doktorgradsarbeid er i ferd med å bli hentet frem igjen for undersøkelse med nye markører. Ståle er medarbeider i dette prosjektet som ledes av prof. Helge Scott på Rikshospitalet.

Engasjement i Sogn og Fjordane er også viktig! Det er et formalisert samarbeid mellom Helse Førde og Høyskolen i Sogn og Fjordane i ”Senter for helseforsking”. Dette er ment å være en plattform for FoUsamarbeidet mellom helseforetaket og høyskolen for å styrke utvikling og forsking innen helsetjenesten.

Ståle Sund er leder for en Samordningsgruppe her som er satt sammen av en forskningsleder fra senteret, to medlemmer fra Helse Førde HF og to fra Høyskolen i Sogn og Fjordane.

Videre er han medlem av arbeidsgruppe for FoU-strategi for Helse Førde. De skal legge frem et dokument for forskningsstrategi for Helse Førde HF for perioden 20102015.

I tillegg er også formidling viktig

og han har 10 % stilling ved Sykepleiehøyskolen som 1. amanuensis med fagansvar for undervisning i patologi.

Hva har en engasjert patolog tenkt for fremtiden? Det er en fordel at det blir lovpålagt å drive forskning, sier Ståle Sund. Han er klar på at det vil styrke rekruttering til faget og stedet at man kan tilby forskning til nye og til etablerte kolleger.

Igjen vil han trekke frem samarbeidstanken. Sammen med Universitet i Bergen vil det kunne legges til rette for doktorgradsprosjekt ved avdelingen i Førde. Dersom man tar deler av sin stipendiattid eller utdanningstid i Bergen kan man ha bindingstid til Førde og dermed sikre at utdannede kollegaer kommer tilbake. Dette vil igjen gjøre det mer attraktivt å komme til Førde for der vil det være et miljø for forskning og vitenskap! Den gode sirkel med Ståle som sentralt nav.

Det er bare å ønske Ståle Sund og avdeling for patologi i Førde et godt og begivenhetsrikt 2010!

Av: Sonja Eriksson Steigen, Tromsø Artikkelen er første gang trykket på hjemmesidene til Den norske patologiforening, og gjengitt her med tillatelse. www.legeforeningen.no/patologi

AUKA KOMPETANSE I KVALITATIV METODE Ca 15 deltakarar frå HSF og HF har hausten 2009 gått gjennom eit omfattande kurs på masternivå i kvalitative forskingsmetodar. Førsteamanuensis Kari Kvigne, HSF, har vore kursansvarleg. Kurset omhandla mellom anna ulike kvalitative design og metodar med praktiske øvingar, og vurdering av truverde til ulike studiar. Gjennom studiet planla deltakarane eit konkret forskingsprosjekt, og eksamensoppgåva var ein ferdig prosjektplan eller forskingsplan. Fleire deltakarar er i gang med gjennomføring av prosjektet. ”Gjennom kurset vart vi kasta ut i utfordringane med å lage ein god og realistisk forskingsplan. Ei svært spennande og nyttig kurs!” seier Marit Slettevold, seksjonsleiar ved Psykiatrisk klinikk.

5

SENTER FOR HELSEFORSKING I SOGN OG FJORDANE

EIT UTVAL MASTERGRADAR Under kjem ein presentasjon av avlagte mastergradar av tilsette ved Høgskulen i Sogn og Fjordane og Helse Førde. Vi skulle gjerne presentert fleire så send oss gjerne tips eller ein kort tekst som vi kan ta med i neste nummer av InFoU.

”Det nyttar ikkje å vere soloartist her” Stig Igland har fullført mastergraden i Organisasjon og leiing med tittelen: ”Det nyttar ikkje å vere soloartist her” – Ein studie om tverrfagleg samarbeid som reiskap for kontinuerleg forbetring i komplekse rehabiliteringsprosessar.

Studien har som føremål å utvikle kunnskap knytt til om tverrfaglig samarbeid kan fungere som reiskap for kontinuerleg forbetring i komplekse rehabiliteringsprosesser. Ein kvalitativ metode er nytta, og dei empiriske undersøkingane

baserer seg på uformelle intervju av ni tilsette frå åtte ulike faggrupper ved ei rehabiliteringseining i spesialisthelsetjenesta.

Opplæring ikkje sett i system Funna i studien syner at: Ein legg vekt på det uformelle samarbeidet. Opplæring i tverrfagleg arbeid ser ikkje ut til å vere sett i system, men erfarne fagpersonar kan ha uformelle funksjonar som rollemodellar. Ein ut til å prioritere at dei same personane fyller faste funksjonar, framfor å skreddarsy fleksible løysingar for den einskilde

pasient. Det synest å vere ein medviten strategi frå leiarane si side at faglege avgjerder blir fatta kollektivt gjennom felles tverrfaglege drøftingar. Det kan sjå ut som at verdiane knytt til tverrfagleg samarbeid og påverkar utøvinga av leiarskap.

Igland er avdelingssjef for Lærings– og meistringssenteret i Helse Førde og ivaretar ein bindeleddsfunksjon mellom Helse Førde HF og Regionalt Kompetansesenter for habilitering og rehabilitering i Helse Vest

Stig Igland har fullført mastergraden i organisasjon og leiing ved Høgskulen i Sogn og Fjordane

Betydningsfulle relasjoner En ny studie av høgskolelektor Marianne Gjertsen ser på hvordan personer med kreft opplever forholdet til sine nærmeste.

Tidligere forsking viser at pårørende er viktig for pasienter i pallaitiv fase av kreftsykdom. Med bakgrunn i dette har høgskolelektor Marianne Gjertsen ved Avdeling for helsefag i en ny studie prøvd å få mer kunnskap om pasienters erfaringer og opplevelser knyttet til betydnings-

fulle relasjoner. Målet med studien er å utvikle helsetjenestetilbudet til beste for pasienter og pårørende.

Krevende dilemmaer Studien konkluderer med at palliative kreftpasienter opplever krevende dilemmaer relatert til sine nærmeste, og at de trenger råd og støtte fra helsepersonell for å mestre disse dilemmaene. Først og fremst trenger pasientene hjelp til å lindre sine barns lidelse, uavhengig av barnas alder.

6

Dernest trenger de hjelp til å mestre de endringer alvorlig sykdom og forestående død gir for familien, spesielt for parforholdet.

Studien er er en masteroppgave tatt ved Høgskolen i Buskerud og har tittelen: "Betydningsfulle relasjoner - hvordan personer som lever med kreft opplever forholdet til sine nærmeste.

Av: Bjørn Leirdal

Høyskolelektor Marianne Gjertsen undersøker hvordan personer med kreft opplever forholdet til sine nærmeste

LOV OM HELSEFORSKING - GJELDANDE MELDE– OG GODKJENNINGSINSTANSAR

SENTER FOR HELSEFORSKING I SOGN OG FJORDANE

Forhåndsgodkjenning av medisinsk og helsefaglig forsking

Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK)

Pårørandeskule - Ei hjelp til meistring

Søknad om dispensasjon fra taushetsplikt

REK

Opprettelse av forskningsbiobanker

REK

Søknad om utlevering av helseopplysninger til medisinsk og helsefaglig forskning med hjemmel i registerforskriftene

Søknad om utlevering av personidentifiserbare data fra de sentrale helseregistrene til medisinsk og helsefaglig forskning skal sendes til det aktuelle registeret. For at utlevering skal kunne skje må søker imidlertid ha innhentet en godkjenning fra REK.

Toril Marie Terum har fullført mastergraden i helse- og sosialfag, meistring og myndiggjering ved Høgskulen i Volda.

Klage på vedtak i REK

Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM)

Forskning på pasient- og helseopplysninger til andre NSD Personvernombud/ formål enn å skaffe til veie ny kunnskap om helse og sykdom, for eksempel samfunnsvitenskapelige forDatatilsynet mål, Klinisk utprøving av legemidler på mennesker

REK + Statens legemiddelverk (SLV)

For klinisk utprøving av legemidler på mennesker gjelder legemiddelloven § 3 med forskrifter, mens helseforskningsloven gjelder utfyllende så langt den passer, jf. helseforskningsloven § 2 tredje ledd.

Klinisk utprøving av medisinsk utstyr For klinisk utprøving av medisinsk utstyr gjelder lov om medisinsk utstyr med forskrifter. Også her gjelder helseforskningsloven utfyllende så langt den passer, jf. helseforskningsloven § 2 tredje ledd.

REK + Avdeling medisinsk utstyr og legemidler i Helsedirektoratet (HDIR)

STATUS FOR ARBEI-

klage ang. klinisk utprøving av medisinsk utstyr

Helse- og omsorgdepartementet (HOD)

Forskningsprosjekter som omfattes av bioteknologilovens virkeområde

REK + HDIR

(Bioteknologiloven regulerer blant annet assistert befruktning, forskning på overtallige befruktede egg, fosterdiagnostikk, genetiske undersøkelser av fødte og genterapi.)

Meldeplikt ved uønskede medisinske hendelser Prosjektlederen skal omgående gi skriftlig melding til tilsynsmyndighetene om alvorlige samt uønskede og uventede medisinske hendelser som antas å ha sammenheng med forskningen

Terum fullførte masterutdanninga i desember 2009. Tittelen på hennar masteroppgåve er "Pårørandeskule - Ei hjelp til meistring." I studien ser ho på kva pårørande til demente opplever som belastande. Ho ser også på korleis pårørande kan få hjelp til å meistre utfordringar i kvardagen ved å tileigne seg kunnskap om sjukdomen og møte andre pårørande i same situasjon.

Tørum er tilsett i eit engasjement ved HSF.

Helsetilsynet/Datatilsynet (HTIL/DTIL) + registrere avviket i Synergi

7

DET MED FORSKINGSSTRATEGI I HELSE FØRDE

I forhold til milepælsplanen skulle forskingsstrategien sendast ut på høyring i mars, men grunna føretaket sitt arbeid med Helse Førde 2020 blir denne prosessen utsett til seinare i vår.

SENTER FOR HELSEFORSKING I SOGN OG FJORDANE

småklubbar frå vindskeive stadar ytst i havgapet faktisk lukkast i å ta det store steget opp i første divisjon. Det klarte ein til og med utan å sette ein verdi på ”sjela” si og leggje den fram som eit investeringsobjekt. Alle veit korleis fotbalDenne forskinga er Sponsa av… len har utvikla seg etter at ein unDen største skilnaden er imidlertid derkasta seg marknadsmodellar og at fotballen har eit divisjonssystem let alt og alle takserast med tanke som gjer at du konkurrerer med på kjøp og sal. dei du i prinsippet er på nokolunde same nivå med. Er du betre enn Kamparenaene alle dei andre så rykk du opp, og Men, det er jo for drygt å samaner du dårlegare så rykk du i verste likne dette med forskingsverda fall ned. Skal du vere med på spe- som er prega av nøkternheit, let i forskingsverda melder du lasakligheit og etterprøvbarheit og get ditt på i same divisjon som alle der sjølve ideen står i sentrum? andre, og til motsetnad frå fotballen så kan du ikkje rykke ned. Det Tja, i forskingsverda her ein og høyrest jo i utgangspunktet flott arenaer, dog med noko traustare ut, men som i fotballen er det ein namn, lag, konkurransar, dommalang veg til topps for småklubbane rar, små og større klubbar, investoinnan forskingsverda også. I fotrar, toppspelarar, kjøp og sal, ballverda lyt ein gjerne ha stort sponsing, premiar og heider og pågangsmot, ha nokre eminente ære. Ein har og nokre av dei same spelarar, god trenar og støtteappa- problema retta mot skuldingar om rat og mange supporterar for å juks, inhabile dommarar, fiksing danne eit godt grunnlag. For å nå av kampoppsett, kva lag dommatil topps lyt ein derimot framvise ren held med, meir merksemd om noko meir, og er ein på topp får ein store lag vs små lag og utfordringenda meir. Men korleis kome seg ar knytt til innhenting av utandit? landske spelarar – orsak, forskarar.

en, så har vi den nasjonale kamparenaen som er Noregs forskingsråd og på det internasjonale planet har regjeringa meldt Noreg på EUs 7. rammeprogram med ambisjonar om at her skal ein jammen bite frå seg, og det er ikkje så rart ein ønskjer det med tanke på at medlemsavgifta er på ein milliard norske kroner for kvart år vi deltar. Per i dag bit vi riktig nok over berre det vi sjølv var med å bringe på bordet, men konkurransen vil gjere oss flinkare til å ete og magen betre tilpassa etegilde i dei kommande åra.

I gamle dagar, så seint som på 80og delvis 90-talet, då Noreg framleis var i nærleiken av eit egalitært samfunn, kunne det faktisk skje at

God fotballstrateg - god i forsking?

Til forskjell frå fotballen så er det på desse kamparenaene alles kamp

(Fortsatt fra side 1)

av premiar, heider og ære, og ein mulegheit til å prøve seg mot betre konkurranse i Europa, i høvesvis Champions league og EUs 7. rammeprogram.

Kva arenaer spelar vi på her i framtidsfylket? Jo, i grove trekk har vi Helse Vest forskingsmidlar som er den regionale kamparena-

WWW.PHDCOMICS.COM

8

På den regionale kamparenaen har talet variert på kor mange lag Helse Førde har meldt på i konkurransen, men vi stiller som regel med færrast lag. Helse Bergen toppar, so kjem Helse Stavanger som ein god utfordrar og deretter Helse Fonna og oss i Helse Førde. Tilsette ved universiteta og høgskulane i regionen kan også få vere med i konkurransen viss dei på tru og ære lovar at om dei får pengane så skal dei når forskingsresultata publiserast skrive at dei eigentleg høyrer heime hjå eit av helseføretaka.

SENTER FOR HELSEFORSKING I SOGN OG FJORDANE

som gjev mest poeng. Jo kortare tid ein brukar på scoringane jo betre er det. Det handlar heile tida om å posisjonere seg til neste runde, og kanskje greier ein også å kvalifisere seg til spel i Europa! Greier du den bragda so skjer det naturstridige saker og ting som at pengane byrjar å vekse på tre, alle vil plutseleg spele på ditt lag, og folk tilbyr seg å spele midstoppar sjølv om ein i utgangspunktet spelte spiss.

Vil vi vere eit kjøpelag?

Tilbake til utgangspunktet: kva gjer HSF går knallhardt til i alle duellar. Her frå kamp i bedriftsserien vi på senteret for å styrke og auke dess- forskingsinnsatsen? Vi må innsjå at mot alle, men med mulegheiter til verre ikkje følgje med på kampen det ikkje er muleg å ta steget til topsamarbeide laga i mellom, ikkje etter at den er i gang, og det pen av tabellen i eitt byks. Vi kan heilt ulikt det ein gjer i fotballen har ikkje noko med krangel om sen- sjølvsagt kjøpe oss til suksess, men med utleige av spelarar. Når det er derettigheitar å gjere. Kampen vavil vi vere eit kjøpelag? Kva gjer det tid for kamp konkurrerer ein her rar til ein oppgjeven dato og resul- med vår identitet? Vil vi dele dei altså om pengar til sine forskingstatlista over vinnarane publiserast same måla? Vil det gje tryggleik og prosjekt. Prosjektleiarane er trenaoffentleg. Om du ønskjer å vite kor- kontinuitet i oppbyggingsarbeidet? rar og prosjektsøknaden er spelarar. leis ditt lag spelte så kan du be om Ein god miks er kanskje det ideelle, So her gjeld det å ha eit på papiret ein kamprapport i etterkant, men og vi må sjølve bruke ressursar. I så godt prosjekt som over hovudet det er sjeldan ein får nok informamellomtida, mens ein ventar på muleg, for når dommarane, eller sjon til å plukke opp tips til neste revolusjonen må ein spele spelet, evaluatorane som det heiter her, kamp og du får heller ikkje vite kva og som i alle spel skjer det rett som har blåst i gang kampen så er det vurderingar som førte fram til dei det er at outsiderar vinn konkurranlite du kan gjere for å påverke endelege resultata. sane. Ein lyt også hugse på at det kamputfallet. fins andre arenaer å spele på enn Skund deg å score det som er nemnd i denne teksten.

Men korleis er spelereglane, korSo kva gjer dei heldige vinnarane leis skårar du mål og korleis fore- når kampen er over? Dei omset Bruk Senter for helseforsking går poengberekninga? midlane til produksjon. Dette kan Nytt dykk derfor av dei tilboda som Vel, det skal seiast at det er noko samanliknast med å arbeide for å senteret gjev i forhold til kurs og meir intrikate spelereglar og system styrke stallen til neste sesong. Pro- individuelle rettleiing som skissert i for poengberekning enn på fotball- duksjonen leie til publikasjon av dette nummeret av InFoU, og frambana. Her teljer mellom anna resul- resultat. Jo fleire resultat du kan for alt bruk senteret! Vi vil at du tata frå førre kamp med i neste publisere jo fleire poeng scorar du skal spørje oss om kva vi har gjort kamprunde og spelarane dine vek- for laget ditt, eller rettare sagt klub- for deg i det siste. tast også ulikt etter kva grad dei har ben din, t.d Helse Førde, og jo fleire og kva resultat dei kan vise til. Og poeng klubben får jo høgare klatrar Snart byrjar fotballsesongen, men så gjeld det å setje saman det beste den på tabellen. Og jo høgare ein er det er enno ei stund til dei store laget ein kan stille ut i frå ideen på tabellen dess meir pengar får kampane i forskingsverda, i melmed prosjektet og gitt kriteria for Helse Vest som belønning frå delomtida kan du varme opp med å tildelinga av den einskilde pengepartementet. søkje på interne forskingsmidlar i pottkategorien.

Helse Førde.

Det er tre måtar å score på: gjennom Til forskjell frå fotballen så kan du publikasjonar på nivå 1 og 2, og Av: Runar Tengel Hovland, gjennom doktorgradar som er det seniorrådgjevar og Aafk-patriot 9

SENTER FOR HELSEFORSKING I SOGN OG FJORDANE

UTLYSING AV INTERNE FOU-MIDLAR I HELSE FØRDE Helse Førde lyser ut 300 000 kroner til forskings og utviklingsarbeid i føretaket. Maksimalt beløp for tildeling pr. prosjekt i 2010 er kr. 100.000.

Midlane må nyttast i inneverande år.

Pasientorientert forsking der menneske er direkte involvert i undersøkinga gjennom samhandling med forskaren eller han/hennar medarbeidarar.

Det omfattar også situasjonar der ein undersøkjer biologisk materiale eller kognitive prosessar frå menneske.

Søknaden skal leveras per post/internpost til Helse Førde, adm./ekspedisjon 2. etg FSS.

Epidemiologisk og åtferdsforsking.

Søknadsfrist: 26. mars 2010.

Resultat- og helsetenesteforsking.

Spørsmål kan rettast til seniorrådgjevar Runar Tengel Hovland, tlf. 57 72 25 66 / 57 83 98 97, eller e-post runar.tengel.hovland@helse-forde.no

Det kan søkast om midlar til  Sluttføring av vitskapleg artikkel.  Utvikling av prosjektsøknadar til Helse Vest, Helse og Rehabilitering eller andre eksterne kjelder.  Prosjektstøtte til eksisterande FoU-prosjekt.  Oppstart av FoU prosjekt.

Ein vil oppfordre tilsette om å etablere forskargruppe og saman søke om midlar til FoU-prosjekt.

Det vil vere eit fordel om prosjekta er av ein slik art at det kan vere hensiktsmessig å inkludere tilsette frå Høgskulen i Sogn og Fjordane i prosjektet.

Kven kan søkje Tilsette i Helse Førde. Søkjar bør vere forskingskompetent eller ha rettleiar med doktorgrad.

Forskinga i føretaka skal vere

Midlar kan nyttast til  løn.  Driftsmidlar og utstyr (det vert ikkje gjeve støtte til PC, møter og konferansar).

Søknadsskjema finn ein på www. helseforsking. no eller ved førespurnad til: runar.tengel.hovland@helse-forde.no

EIGEN KROPP GIR SOPP

Ny forsking syner at det er kroppen sjølv som øydelegg sitt eige forsvarssystem mot soppinfeksjonar.

Førsteamanuensis II og forskingkoordinator ved Avdeling for helsefag Anette Susanne Bøe

Wolff, publiserar i desse dagar det som betraktast som eit gjennombrot innan forsking på autoimmune sjukdommar. I sitt arbeid ved Institutt for indremedisin ved Universitetet i Bergen har ho i samarbeid med fleire forskarar frå Haukeland Universitetssjukehus kome fram til spennande funn.

Interessante funn Funna som er gjort seier at immunsystemet i kroppen øydelegg sitt eige forsvarssystem mot soppinfeksjonar hos personar med autoimmunt polyendokrint 10

syndrom type I. Ein har antatt at pasientar med kroniske og tilbakevendande soppinnfeksjonar har ein svikt i immunsystemet.

No har forskarane oppdaga at ein forsterka immunrespons er den sannsynlege årsaka til soppinfeksjonar.

Av: Bjørn Leirdal

SENTER FOR HELSEFORSKING I SOGN OG FJORDANE

UTLYSING AV PRAKSISRETTLEIINGSMIDLAR 2010-2011

UTLYSING AV INTERNE FOU-MIDLAR VED AHF ● Gjeld studieåret 2010/11 ● Søknadsfrist: 15. april ● Søknadsskjema på: www.hisf.no, eller www.helseforsking.no

På nettstaden til Avdeling for helsefag finn du no søknadsskjema og tildelingskriteriar for praksisrettleiingsmidlar 20102011. Søknadsfrist 15. mai Søknadsskjema for temadagar og kurs som avdelinga tilbyr som ei pakke finn du også her. I tråd med føringar frå departementa skal praksisrettleiingsmidlane bidra til:









● Skjemaet sendast på e-post til dekan Eva Marie Halvorsen

fleire fellesprosjekt mellom Avdeling for helsefag og praksisfeltet sterkare kopling mellom utdanning og fagutviklingsprosjekt i praksisfeltet formidling og/eller vitskapleg publisering av resultata i fellesprosjekta utvikle bærekraftige FoUmiljø

INFORMASJONSMØTE OM NETTVERK FOR FEDMEFORSKING ● 22. april kl 14:45 - 15:45 ● Stad: Møterom Anga, Høgskulen på Vie. ● Målgruppe : personar som ønskjer å få meir info, og/eller kunne tenkje seg å delta i nettverket eller utvikle prosjekt innan feltet. ● Kontaktperson: John Roger Andersen

TO NYTILSETTE PROFESSORAR VED AVDELING FOR HELSEFAG Tor Inge Romøren (bildet) og Magne Arve Flaten er frå januar 2010 tilsett i 20 % stilling som professor II ved Avdeling for helsefag.

Professor Tor Inge Romøren er lege og sosiolog med aldersforsking som spesialområde. Romøren er dr.philos i fagfeltet gerontologi og har arbeidd som forskar sidan 1986. Han er til dagleg tilsett som professor ved Høgskolen i Gjøvik ved Senter for omsorgsforsking. Romøren har internasjonal erfaring som førelesar og gjesteforskar, han har og allsidig erfaring frå administrativ drift og utgreiingsarbeid i ulike organ. Han kan vise til ei publikasjonsliste på nærare 130 arbeid med vitskaplege artiklar, bøker, bokkapittel og populærvitskaplege bidrag.

Magne Arve Flaten er professor og instituttleiar ved Institutt for psykologi ved Universitetet i Tromsø.

Flaten vart dr. psychol i 1990 ved Universitetet i Bergen. Han har arbeidd ved Universitetet i Tromsø sidan 1990 og vart professor i biologisk psykologi i 1994. Flaten har brei internasjonal erfaring frå gjesteopphald som forskar i USA og kan vise til eit stort forskingssamarbeid med andre institusjonar både nasjonalt og internasjonalt. Han har publisert artiklar i 26 tidsskrift og fått tildelt fleire forskingsprisar. Flaten har administrativ erfaring frå ulike komitear og utval, mellom anna frå NOKUT sin komité for akkreditering av ph.d.-program i åtferdsanalyse.

11

SENTER FOR HELSEFORSKING I SOGN OG FJORDANE

www.helseforsking.no KURSPLAN 2010—SENTER FOR HELSEFORSKING Også i år vil det bli arrangert ein rad med lokale forskarkurs for tilsette i Helse Førde og Høgskulen i Sogn og Fjordane. Det vil vere fokus på statistikk, litteratursøk og artikkelskriving. Alle detaljane er ikkje på plass enda, men vi vil annonsere kursa på e-post og internett etter kvart som dei blir klar.

Utkastet ser førebels slik ut:

TID

Alt er Gratis!

KURS

INNHALD

LITTERATURSØK OG ENDNOTE

Introduksjon i litteratursøk 11. og 18. mars og bruk av referansehandteringsprogrammet EndNote

KURS I VITSKAPLEG ARTIKKEL- Ekstern kurshaldar. Vi SKRIVING kjem attende med meir info.

NYBYRJARKURS I STATISTIKK

Haust

For deg som er heilt på ny- Haust byrjarstadiet og treng nokre grunnleggande ferdigheiter for å kome i gang.

BASISKURS I STATISTIKK

For deg som er forbi nybyrjarstadiet. Kurset vart også arrangert i juni 2009.

KARRIEREDAG FOU

Synleggjering av muleghei- Haust ter og mangfold innan FoU.

FORSKINGSDAGANE

Tema 2010: Forskinga sine verktøy.

Haust

TEMANUMMER OM FORSKING I SISTE NUMMER AV HELSA VÅR

Helse Førde si informasjonsavis som i desse dager går ut til alle husstandar i fylket har i denne utgåva 11 sider om temaet forsking.

Du kan mellom mykje godt stoff lese om nye funn knytt til ryggpasientar, endra smaksopplevingar blant overvektige og kartlegging av flåttoverførte sjukdommar i fylket. BådeHelse Førde tilsette og høgskuletilsette er representert.

24. sep. til 3. okt.

Ta kontakt med Senter for helseforsking dersom du har idear til arrangement.

TIPS OSS OM SAKER! NESTE NUMMER KJEM I MAI.

SENTER FOR HELSEFORSKING ER: ● Marit Solheim, forskingsleiar — tlf 57 72 25 31 — marit.solheim@hisf.no ● Runar Tengel Hovland, seniorrådgjevar — tlf 57 72 25 66 / 57 83 98 97 runar.tengel.hovland@helse-forde.no ● Anette Susanne Bøe Wolff, forskingskoordinator — 55 97 30 77/78 anette.boe@med.uib.no

12