InFoU nr. 2 2010

InFoU SENTER FOR HELSEFORSKING I SOGN OG FJORDANE Årgang 2010, nr. 2

Det nyttar!

På same måten som vi strevar med å hauste fruktene av oljeressursane i havet utanfor fylket vårt, har vi strevd med å hauste av forskingsmidlar som finst der ute, enten dei er frå Helse Vest eller andre kjelder.

Men det nyttar. To tilsette ved Helse Førde, Tone Larsen som arbeider ved Tronvik og Kathrine Kloppen ved BUP Førde har fått tildelt forskingsmidlar frå Regionalt Kompetansesenter i Rusmiddelforskning for Helse Vest til kvart sitt doktorgradsprosjekt. Som alle andre som har vore gjennom ein slik prosess veit, ligg det mykje arbeid bak dette.

På side sju i dette InFoU kan du lese meir om dei to PhD-stipenda Avdeling for helsefag ved Høgskulen har fått tildelt, innan overvektsbehandling og omsorgstenester i kommunehelsetenesta. Dette inneber ei fullfinansiering av to doktorgradar.

I neste nummer av InFoU kan du lese meir om dei to doktorgradsprosjekta.

Dette viser at det nyttar!

Mai 2010

I dette nummeret: MOBBAREN OG DEN MOBBA—KVA HAR DEI TIL FELLES

NÅR MENNESKET

Mange interesserte møtte opp då Senter for helseforsking ved forskingsleiar Marit Solheim inviterte til etableringa av forskingsnettverket innan psykisk helse og rus 26. mai.

Bakgrunnen for initiativet er ønsket om ein felles arena kor fag og forskingsinteresserte kan møtast og utveksle kunnskap og idear og samtale på tvers av institusjonar og fagbakgrunn, men innafor same interessefelt.

Ein har forventningar om at nettverket skal inspirere til danning av forskingsgrupper og auka forskingsinnsats. I regi av nettverket vert det arrangert samlingar og seminar kor prosjekter i ulike fasar kan leggast fram for konstruktiv diskusjon.

I første omgang vil det i regi av nettverket arrangerast eit seminar tidleg på hausten kor deltakarane kan presentere sine prosjekt.

Førsteamanuensis Eva langeland vil fungere som tilretteleggar for nettverket. Interesserte kan kontakte ho på e-post: eva.langeland@hisf.no

2

VERT KALKULERBARE TING

MENNESKET I DRG 3 -SYSTEMETS BILETE ANGST OG DEPRE-

4

SJON SETT I SAMANHENG MED SJUKLEG OVERVEKT

STUDENTPROSJEKT 4 SKAPAR KOMMUNESAMARBEID

PÅ KVAR SIN PLANET—PÅ SAME

5

KLODE

HELSESØSTERS

5

FUNKSJON OG ERFARING MED OPPFØLGING AV FOR TIDLIG FØDTE BARN OG DERES

KVA SKJER UNDER-

OPPSTART AV FORSKINGSNETTVERK INNAN FAGFELTA PSYKISK HELSE OG RUS

2

6

VEGS I EI MELDING TIL BARNEVERNET?

FORSKINGSDAGANE 7 2010 TO STIPENDIATSTIL- 7 LINGAR TIL AVDELING FOR HELSE-

OPE FØREDRAG: KAMPEN OM OVER-

8

VEKT

INTELLIGENT OVER-

8

VAKING AV PASIENTAR

STOR INTERESSE

9

FOR KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS I HELSEFAGA

60 MINUTT FYSISK AKTIVITET LØNNAR SEG

10

SENTER FOR HELSEFORSKING I SOGN OG FJORDANE — NYE ARTIKLAR

MOBBAREN OG DEN MOBBA — KVA HAR DEI TIL FELLES?

”MOBBAREN OG DEN MOBBA HAR LIKNANDE VANSKAR I FORHOLD TIL LÆRARAR, SKULEN OG FORELDRE.”

Ein ny artikkel om mobbing i Scandinavian Journal of Public Health syner at både mobbaren og den som vert mobba deler mykje dei same problema når det kjem til relasjonelle og emosjonelle tilhøve og sjølvforståing. Skilnadane kjem fram i korleis ein meistrar situasjonar på sosiale arenaer på bakgrunn av problema ein har.

Professor Eivind Meland ved Institutt for samfunnsmedisinske fag, UiB, har leia undersøkinga som er basert på fagdirektør i Helse Førde, Hans Johan Breidablik, sin survey blant over 1 200 elevar i Ålesund kommune. Resultata frå studien syner at mobbaren og den mobba

har liknande vanskar i forhold til lærarar, skulen og foreldre. Mobbaren skil seg ut med fleire vennar og meir sjølvtillit i sosial omgang med venar.

Tidlegare forsking på området har konkludert med at mobbarane i stor grad lukkast med sine relasjonar til jamnaldrande, men denne studien utfordrar desse konklusjonane.

Mobbaren ser ut til å nyte ein høg sosial status, men vert samstundes sosialt avvist i same grad som offeret. Dei rapporterar om langt sterkare vennerelasjonar enn den som vert mobba, og samstundes om like mykje avvising frå klassekameratar.

Breidablik som er medforfattar på studien seier at resultata viser at ein må gjere andre grep i førebyggingsarbeidet enn det som er gjort til no.

Ein må i dette arbeidet i større grad sjå på mobbarane også som eit offer og ta omsyn til dei problema som både mobbaren og den mobba har felles.

Artikkelen Emotional, self-conceptual, and relational characteristics of bullies and the bullied er tilgjengeleg på nettstaden til tidsskriftet. Øvrige forfattarar er: Jan Henrik Rydning, Stian Lobben og Tor-Johan Ekeland.

NÅR MENNESKE VERT ”KALKULERBARE TING” Høgskulelektor ved HSF Toril Midtbø og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og HSF, Solveig Hauge, har nylig publisert ein artikkel i tidsskriftet Michael Quartely som drøftar det filosofiske grunnlaget for dialog med utgangspunkt i det såkalla ”symmetriprinsippet” hos filoso-

fen Hans Skjerveheim Forfattarane byggjer på Skjervheim sin kritikk mot å nytte naturvitskapleg inspirerte metodar i studiet av det tenkjande mennesket. Skervheim meiner at ein betre måte å møte kvarandre på er gjennom ein tre-ledda relasjon, altså den andre, 2

eg og saka. Med det meiner han ein dialog kor begge medsubjekta er likeverdige dialogpartnarar om noko tredje—den objektive saka.

Likeverdig betyr at den eine parten ikkje har ”herredømme” over den andre , men er viljug til å drøfte og tenke gjennom den andres meiningar kring saka.

SENTER FOR HELSEFORSKING I SOGN OG FJORDANE — NYE ARTIKLAR

Objektivering av den eldre Midtbø og Hauge nyttar eit konstruert døme frå eldreomsorga for å illustrere symmetriprinsippet og korleis ein ofte umedvite objektiverer pasienten. Denne objektiveringa kan oppstå dersom pasienten berre vert sett på som eit middel for helsearbeidaren til å avdekke ein diagnose. For til dømes ein eldre pasient kan ei slik instrumentell tilnærminga gå på bekostning av ein reell dialog kor helsearbeidaren kan ta del i bekymringane og på den måten opne opp for fleire per-

spektiv på saka, altså den eldre sin helsetilstand.

Ei slik tilnærming vil i følgje forfattarane krevje at helsearbeidarane har eit gjennomtenkt forhold til eigne haldningar overfor eldre og alderdom: ”Det krev at helsearbeidaren forstår at det som gjeld for den gamle, er å bli behandla som eit likeverdig menneske, sjølv om dei tenkjer og handlar på måtar som ikkje alltid stemmer overens med det yngre menneske oppfattar som «rett». Om

ein i slike tilfelle kunne rette merksemda mot sjølve «saka», ville det at ein har framfor seg ein eldre person komme i andre rekkje, verta mindre viktig. Sagt på ein annan måte: Skjervheim si tenking kan hjelpa oss til å sjå appellen frå «saka» og dermed setja til side ei generell negativ haldning til eldre. ” Les artikkelen i sin heilskap på www.dnms.no

MENNESKET I DRG-SYSTEMETS BILETE – HEILT ELLER STYKKPRISA OG DELT? Kva slags konsekvensar får det for pasienten at omsorg ikkje er ein del av variablane i DRG-systemet?

Dette er eitt spørsmål blant fleire som høgskulelektor ved HSF, Lars Kyte, og førsteamanuensis ved same stad samt UiO, Solveig Hauge, stiller i ein nyleg publisert artikkel i Michael Quarterly.

Kyte og Hauge diskuterar DRGsystemet sitt industrielle opphav, dets overføring til helsesektoren og i kva grad systemet gjev konsekvensar for diagnostisering og ikkje -målbare tilhøve som pasientomsorg. Kan DRG-systemet påvirke helsearbeidarane sin tenke– og handlemåte, spør dei to forfattarane.

Forskjellen på diagnose og DRGkoding For det første meiner Kyte og Hauge at det allereie i diagnostiseringa av pasienten kan oppstå vanskar med å samordne diagnosen med diagnosekodene ICD-10 i DRGsystemet, mellom anna fordi det her nyttast omgrep som ”gjennomsnittspasient” som peiker på at det i eit makroperspektiv er

nokre pasientgruppe som krev større ressursar enn andre. Det problematiske oppstår i det dette makroperspektivet gjer seg gjeldane på avdelingsnivå, ned til den einskilde lækjar, og om denne klarar å sjå den prinsipielle skilnaden mellom diagnostisering og DRG-koding. Kyte og Hauge problematiserar forståinga av variablane som leggast til grunn for aktivitetsberekninga som objektive storleikar. Dei peikar på at det i tillegg til reine objektive undersøkingar ofte er tilleggsvurderingar av skjønnsmessig art og som derfor inneheld subjektive element: ”Å stille diagnoser handler om å finne ut hva slags sykdommer pasientene har, men sykdomsbegrepet er et begrep med flere dimensjoner. Spørsmålet om hva sykdom er, er derfor ikke umiddelbart lett å besvare. Sykdom kan være både noe objektivt og noe subjektivt. ” Mangfaldig sjukdomsomgrep I det subjektive ligger pasienten sin eigen forståing av sjukdom, og sjukdom let seg påverke av både sosiale og kulturelle tilhøve, skriv Kyte og Hauge. Dei spør seg om det mangfaldige sjukdomsomgrepet og

3

dei ulike omsyna ein må ta i diagnostiseringa let seg omrekne til DRG-poeng utan at meinigsinnhaldet går tapt.

Det mellommenneskelege perspektivet Kyte og Hauge legg vekt på det mellommenneskelege perspektivet som omsorg, kommunikasjon og samhandling og betydinga desse faktorane har for praksisen. Dei finn støtte i humaniora og særleg i filosofien til Hans Skjervheim som: ”...betoner nettopp begrensningene ved å objektivere omverdenen og den andre. Hvis andre menneskers utsagn kun oppfattes som objektive fakta, gir en ikke rom for en reell samtale med plass til vurderinger.

Man vil da konstatere fakta uten egentlig å la seg engasjere, noe som vil være en klar begrensning i ethvert yrke i helsevesenet. I praksis betyr dette at man stiller seg utenfor situasjonen . Det er ikke noe gunstig utgangspunkt for kommunikasjon og samhandling.”

Heile artikkelen kan lesast i sin heilskap på www.dnms.no

SENTER FOR HELSEFORSKING I SOGN OG FJORDANE — NYE ARTIKLAR

ANGST OG DEPRESJON SETT I SAMANHENG MED SJUKLEG OVERVEKT Stipendiat John Roger Andersen Avdeling for helsefag er ute med ein fagfellevurdert artikkel i Health an Quality of Life Outcomes.

I ein artikkel i tidsskriftet frå 21. mai har Andersen saman med høgskulelektor Anny Aasprang og Per Bergsholm, Nils Sletteskog og Villy Våge frå Helse Førde og Gerd Karin Natvig frå Universitetet i Bergen forska på angst og depresjon sett i samanheng med sjukleg overvekt.

vekt. Vi har sett på korleis dette endrar seg etter operasjon. Studien vår syner og at det er tvilsomt at depresjon er ein årsak til fedme. Det er heller motsett, depresjonen kjem etter at pasientane har vorte fysisk sjuke, seier førsteforfattar John Roger Andersen.

Les artikkelen Anxiety and depression in association with morbid obesity: changes with improved physical health after duodenal switchi isin heilskap på www.hqlo.com

”...det er tvilsomt at depresjon er ein årsak til fedme. Det er

- Det syner seg at det er fleire symptom på angst og depresjon hjå dei som søker hjelp for sjukleg over-

Av Bjørn Leirdal

heller motsett, depresjonen kjem etter at pasientane har vorte fysisk sjuke”

STUDENTPROSJEKT SKAPAR KOMMUNESAMARBEID ge det frå oss endå, seier Rødbotten og Gjelsvik.

Tre studentar frå sjukepleieutdanninga har gjennom prosjektet "Individualisert musikktilbod i eldreomsorga for demente" blitt etterspurd i kommunane.

Studentane Åsta Rødbotten, Hildegunn Gjelsvik og Maria Nygård frå kull 52 hadde hausten 2009 eit prosjekt i emnet helsefremjande og førebyggande arbeid ved Førde helsetun. Dei to førstnevnte studentane var tysdag 27. april på besøk i Askvoll kommune og presenterte prosjektet også for dei.

- Sjølv om vi er ferdige med prosjektet har engasjementet vore så stort at vi ikkje heilt har klart å leg-

Fokus på demente Studentane presenterte prosjektet "Individualisert musikktilbod i eldreomsorga for demente" ved å legge fram observasjonane dei gjorde i observasjonspraksis ved Førde helsetun. Her har dei deltatt i observasjon og kartlegging av individuell bruk av musikk til demente pasientar på skjerma avdeling. I framlegget var det lagt vekt på kva individualisert musikk er og kvar i hjernen musikken vert bearbeidd. Dei avslutta sitt innlegg ved å vise dokumentarfilmen "Lyden av liv", som gjev eksempel på kor mykje musikk kan bety for enkeltmenneske i sosial samanheng og kva det kan bety for menenskets verdifølelse og trivsel i kvardagen.

Breitt oppmøte frå kommunen Det var omlag 25 som møtte for å høyre om prosjektet. Blant desse leiar og nestleiar i pleie- og om4

sorgstenesta, leiar for nærmiljøsentralen, oppvekstsentralen, eldrerådet og pensjonistlaget, samt nokre avdelingsleiarar frå Askvollheimen.

Dei frammøtte var engsasjerte og stilte studentane ein del spørsmål.

Etter studentane sitt innlegg orienterte musikkterapeut Jorunn Bakke Nydal frå Sogn og Fjordane sitt fylkessenter for musikkterapi, om kultur- og eldreprosjektet som er i gong ved Førde helsetun.

- Studentane hadde ein flott presentasjon til Askvoll kommune og det var ei vellukka tilstelling. Eg har håp om at Askvoll kommune får i stand eit prosjekt kring musikkterapi i samarbeid med undervisningssjukeheimen i Førde kommune, seier førsteamanuensis ved Høgskulen i Sogn og Fjordane Eelco Boonstra.

Av Bjørn Leirdal

SENTER FOR HELSEFORSKING I SOGN OG FJORDANE — NYE MASTERGRADAR

EIT UTVAL MASTERGRADAR Under kjem ein presentasjon av avlagte mastergradar av tilsette ved Høgskulen i Sogn og Fjordane og Helse Førde. Vi skulle gjerne presentert fleire så send oss gjerne tips eller ein kort tekst som vi kan ta med i neste nummer av InFoU.

På kvar sin planet - på same klode

Gro Hovland har fått opprykk til høgskulelektor etter å ha fullført masterstudiet i klinisk sjukepleievitskap ved Universitetet i Oslo.

Hovland har skrive om følgande tema: "På kvar sin planet - på same klode. Ein studie på informasjonsutveksling i eit internettbaert diskusjonsforum for pasientar med brystkreft". Formålet med studien er å få auka kunnskap om informasjonsfly-

ten mellom brystkreftpasientar i eit internettbasert diskusjonsforum, og kva tyding informasjonsutvekslinga har for pasienten sin tryggleik. Det var og viktig å få kunnskap om konkrete informasjonsmanglar og dessutan informasjon om korleis pasientane ynskte å bli ivaretatt av helsepersonell.

Grisgrendt fylke bakgrunn for val av tema - I Sogn og Fjordane er busetnaden spreidd, mange har lang veg til sjukehus og avstandane kan vere store til andre i same situasjon. Dette var ein av grunnane til at eg fekk interesse for å sjå på mogelegheitane som ligg i inter-

nettbasert kontakt med helsepersonell og medpasientar i same situasjon, seier Hovland.

Masteroppgåva til Hovland er ein del av eit forskingsprosjekt i regi av Senter for pasientmedvirkning og sykepleieforkning ved Institutt for sykepleievitenskap, UiO. Forskingsprosjektet har til hensikt å hjelpe kreftpasientar med å meistre sin sjukdom og kvardagen betre ved å forlenge dei tradisjonelle helsetenestene inn i pasientane sin heim.

Av: Bjørn Leirdal

Helsesøsters funksjon og erfaring med oppfølging av for tidlig fødte barn og deres foreldre i barnets første leveår.

Miljøterapeut i Helse Førde, Berit Tefre, leverte i fjor høst sin masteroppgave ved universitet i Oslo på en studie av helsesøstres funksjon og erfaring med oppfølging av for tidlig fødte barn og deres foreldre i barnets første leverår.

Tefre intervjuet ti helsesøstre frå åtte helsestasjoner i et fylke og resultatene frå analysene viser blant annet at helsesøstrene beskrev et oppriktig ønske om å

gjøre det beste for barnet og familien, var tilgjengelig for familien og tilpasset oppfølginga individuelt. Imdlertid oppstår det en diskrepans mellom kravet til helsesøster som en generalist og muligheten for faglig oppdatering innenfor avgrensede felt. I tillegg arbeider helsesøster ofte alene på små helsestasjoner med lite tverrfaglig samarbeid og samhandling med spesialisthelsetjenesten.

5

Tefre konkluderer med at det er meir behov for forsking på helsesøstrenes hverdag og at opprettelsen av en ressurspolklinikk ved sykehuset vil gi helsesøster tilgjengelighet til spisskompetanse og faglig drøfting. Veiledning av pediater og sykepleier fra nyfødtpost i helsestasjonene kan være av betydning for praktisk kunnskapsoppdatering.

SENTER FOR HELSEFORSKING I SOGN OG FJORDANE — NYE MASTERGRADAR

Kva skjer undervegs i ei melding til Barnevernet?

Dette er tittelen på eit prosjekt som vart gjennomført som del av ein mastergrad i barnevern ved Universitetet i Bergen, Psykologisk fakultet, 2009. Sosionom Karin Thorrud var del av det fyrste kullet i Norden som tok master i barnevern. Ho arbeider i dag ved Førde BUP. Offentleg tilsette, som helsepersonell, har eit særleg ansvar for å bistå barn og foreldre som kan trenge hjelp frå barneverntenesta. I sitt prosjekt har Thorrud sett på korleis barneverntilsette opplever at offentleg tilsette involverar barn og foreldre når dei ynskjer å opprette kontakt med barnevernet, og korleis barnevernet sjølv arbeider i denne fasen. Lovgjevar kallar fasen for meldingsfasen.

God erfaring med brukarmedverknad I 2009 fekk over 44 000 barn hjelp av barnevernet, og av desse fekk 82 % frivillige hjelpetiltak. Dette fortel at mange barn treng barnevernet, og at dei fleste tiltaka skjer i samhandling mellom barn, foreldre og barnevern. Både meldarar og barnevernet sin måte å arbeide med meldingar på er svært viktig, og

kan vere avgjerande for at barn og foreldre får tenleg hjelp.

Brukarmedverknad er i dag sett på som eit viktig element i barnevernet sitt arbeid. Forsking peikar på at når barn og foreldre vert inkludert og får høve til å medverke - frigjev dette krefter og gjev fokus på løysingar.

Kunnskap om dette er difor viktig å ha for både meldarar og barnevern. Studien handlar om meldingar til barnevernet som i utgangspunktet inneheld bekymringar som kan utløyse frivillige hjelpetiltak etter lova sin § 4-4 – altså hjelp som vert gitt i eit samarbeid mellom barn, foreldre og barnevern. Prosjektet avgrensar seg i høve dei alvorlege situasjonane der offentleg tilsette får utløyst informasjonsplikt til barnevernet.

hjelp. Dette kan igjen føre til at problem utviklar seg, og meir inngripande tiltak vert aktuelt.

Ein finn vidare at offentleg tilsette verkar å vere usikre på barnevernet som hjelpeteneste, kva dei kan hjelpe til med og korleis dei kan legge til rette for barn og foreldre si deltaking i kontakten inn mot barnevernet. Ein kan tolke dette slik at meldarar er meir kjend med barnevernet sitt inngripande mandat enn dei er i høve hjelpetiltak etter §4-4. Ein kan og tenke at offentleg tilsette sin usikkerheit i høve dette påverkar foreldre - og gjer også dei usikre. Ein vanleg måte å løyse dette på er at meldarar konsulterer barnevernet i forkant av ei melding, noko barneverntilsette opplever som positivt.

Offentleg tilsette er usikre på kva hjelp ein får frå Barnevernet Prosjektet er gjennomført i form av semistrukturerte forskingsintervju med erfarne barneverntilsette og hovudfunna til Thorrud syner for det fyrste at foreldre i aukande grad er deltakande i førmeldingsfasen, medan barn og ungdom om lag er fråverande. Barneverntilsette ynskjer at meldarar involverer barn og foreldre vesentleg meir i førmeldingsfasen, både når det gjeld å definere vanskar og hjelpebehov. I saker der foreldre har vore deltakande aukar høvet til å etablere godt samarbeid vesentleg. Når foreldre berre er vorte informert, eller har vore lite deltakande, møter barnevernet oftare frustrasjonar - og barn og foreldre kan i verste fall gå glipp av viktig førebyggande

Problematisk omgrep I dag er det slik at lovgjevar nyttar omgrepet melding om alle henvendingar til barnevernet.

Sjølv om barneverntilsette i hovudsak ser på omgrepet melding som tenleg - kan ein og tenkje at omgrepet kan opplevast å vere ei motvekt til det å vere aktør i eiga sak. Thorrud meiner omgrepet kan framkalle skuldkjensle hjå foreldre, ein er meldt for noko ein har gjort gale. Dette kan hindre at barn og foreldre får hjelp før vanskelege situasjonar har utvikla seg til store problem. I forlenginga av dette kan ein stille spørsmål ved om omgrepet melding bør redefinerast og endrast til henvending, søknad eller liknande, seier Thorrud, då dette opnar for perspektiv der foreldre og barn kan oppleve seg, og verte sett på som aktørar i eiga sak.

6

SENTER FOR HELSEFORSKING I SOGN OG FJORDANE

FORSKINGSDAGANE 2010 — FORSKINGA SINE VERKTØY Tema for Forskingsdagane i år er forskinga sine verktøy. Utstyr, undring, vitskapelig metode, tidsseriedata og den menneskelege hjerne sjølv. Alt dette er verktøy for forskinga.

Forskingsdagane er ein årleg nasjonal festival for alle institusjonar kor forsking og kunnskap utgjer ein viktig basis. Måla med festivalen er å skape begeistring for forsking, formidle kva betydning forsking har for oss i vårt daglege liv, vise samanheng mellom forsking, inno-

vasjon og næringsliv, vekke interesse i media og bidra til rekruttering.

Verktøy som tema gjev eit perfekt høve til å opne dørene for publikum og la dei få sjå og prøve utstyr og metode. Ein kan til dømes gjere enkle eksperiment eller undersøkingar som kan vekke engasjement og interesse.

Meld di interesse I Førde er det satt ned ein komite som har ansvaret for gjennomføringa lokalt. Den består av

representantar frå Høgskulen i Sogn og Fjordane, Helse Førde og Førde undervisningssjukeheim. Komiteen oppfordrar fagmiljøa til å engasjere seg og melde inn forslag til aktivitetar. Dette gjer ein ved å kontakte sekretær i komiteen Runar Tengel Hovland på telefon 57 72 25 66, 57 83 98 97 eller på e-post: runar.tengel.hovland@helseforde.no.

Forskingsdagane 2010 går av stabelen frå 24. september til 3. oktober.

TO STIPENDIATSTILLINGAR TIL AVDELING FOR HELSEFAG Ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, Avdeling for helsefag er det ledig to doktorgradsstipend, eit innan livsstilsbehandling og rehabilitering ved sjukleg overvekt og eit innan omsorgstenester i kommunehelsetenesta med særleg vekt på eldreomsorg. Stipendiatperioden er på 3 år, eventuelt 4 år med 25% av arbeidstida knytt til

nisk forsking med hovudvekt på meistring og livskvalitet ved kronisk og alvorleg sjukdom vil stipendiaten gå inn i ei tverrfagleg forskingsgruppe innan overvektsforsking med medlemer frå Helse Førde, Røde Kors Haugland rehabiliteringssenter og Høgskulen i Sogn og Fjordane. Stipendiaten vil ha fagleg tilknyting til og arbeidsplass ved Avdeling for helsefag i Førde.

undervisning eller anna arbeid ved høgskulen.

Den utlyste stillinga innanfor området omsorgstenester i kommunehelsetenesta er eit ledd i ei vidare oppbygging av eit lokalt fag- og forskingsmiljø i samarbeid med undervisningssjukeheim og undervisningsheimetenester i Førde, og stipendiaten vil vere ein del av eit lokalt og regionalt forskingsmiljø innan omsorgstenester i kommunehelsete-

Prosjektet skal vere knytt til pasientar som gjennomgår livsstilsbehandling for sjukleg overvekt, og det sentrale målet er å studere og forstå effekten av slik behandling.

Studiet skal inkludere livskvalitet og eigenrapportert helse og kva som predikerer endringar i slike variablar. Prosjektet skal gjennomførast som eit prospektivt kohortstudium.

nesta. Stipendiaten vil ha fagleg tilknyting til og

Meir om stillingane og søknadsfristar finn ein på

arbeidsplass ved Avdeling for helsefag i Førde.

nettstaden til høgskulen eller på

I den andre stillinga som er innanfor satsinga Kli-

www.jobbnorge.no.

7

SENTER FOR HELSEFORSKING I SOGN OG FJORDANE

OPE FØREDRAG: KAMPEN OM OVERVEKT Forsker ved Unifob helse, Kirsti Malterud, kjem til nettverkssamslinga for fedmeforsking 10. juni og vil halde eit ope føredrag på bakgrunn av prosjektet ho er leiar for: Kampen om overvekt— mellom folkehelse og marginalisering fra mitt perspektiv som fastlege og forskar .

Prosjektet som starta opp i 2007 har som mål å ”...utforske medisinske og kulturelle betingelser for utvikling av kunnskapsbaserte og frigjørende folkehelsestrategier i forhold til fedme på norsk. Hva vet vi om forekomst og fordeling av fedme i den norske befolkningen? Hvilken rolle spiller kulturens syn på overvekt for identitet og endringsmuligheter hos den enkelte? Finnes det flere aktuelle mestringsstrategier enn slanking? Hva kan vi lære av forskjeller i mestringsstrategier under ulike sosiale betingelser? Hva skal til for at erfaringer fra et liv med overvekt kan omsettes til selvforståelse og handlemåter som styrker helsen for den enkelte? Og hvordan kan allmennlegen best bidra til å fremme slike livsprosjekter? ” Sitatet er saksa frå prosjektsammandraget som ein kan finne på www.helse.uni.no.

Føredraget finner stad 10. juni klokka 12 til 13:15 i rom Fanaråken i høgskulen sine lokaler på Vie. Dersom du ønskjer å delta på resten av samlinga kontaktar du forskingsleiar Marit Solheim, marit.solheim@hisf.no.

INTELLIGENT OVERVAKING AV PASIENTAR

Biletet er henta frå heimesida til prosjektgruppa

Finsveen Midtbø

har studentane utvikla ei sensor-

har på oppdrag frå

matte som er kobla til ein tråd-

Løvåsen undervis-

laus sendar som sender signal til

ningssjukeheim

ei datamaskin lokalisert på vakt-

arbeidd med å

rommet. Datamaskina viser gra-

betre systemet for

fisk om pasienten ligg i senga

overvaking av

eller ikkje. Løysinga inkluderer

Under kyndig rettleiing av høg-

demente pasientar som til no har

skulelektor Marcin Fojcik har

basert seg på ei spesialmadrass

tre studentar ved ingeniørut-

med innebygd sensor. Problemet

danninga i Førde utvikla ei ny

med den noverande løysinga er i

teknisk løysing for overvaking

følgje prosjektrapporten mykje

av pasientar.

slitasje på leidningar og pluggar.

Studentane Jørn Are Øvsthus,

Trådlaus overvaking

Øystein Kristoffersen og Tore

For å bøte på dette problemet

8

også sms-varsling.

Les meir om prosjektet på: http://prosjekt.hisf.no/~10iop/

SENTER FOR HELSEFORSKING I SOGN OG FJORDANE

STOR INTERESSE FOR KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS I HELSEFAGA

OM SENTER FOR KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS

Professor Monica Nordtvedt, til venstre i biletet, i møte med tilsette i Helse Førde og Høgskulen

Det var ei interessert forsamling som i byrjinga av april fekk presentert den regionale satsinga på kunnskapsbasert praksis.

ein å bidra til betre helsetenester gjennom å auke forskingskompetansen og evna til å nytte forskingsbasert kunnskap i helsefaga.

Professor ved Høgskulen i Bergen, Monica Nordtvedt, orienterte om forskingsprogrammet Kunnskapsbasert praksis i helsefaga 2009—2014 og dei ulike prosjekta som er inne i satsinga. Ho påpeika det store behovet for klinisk helsefagleg forsking og viste til at det er berre ved helseføretaka i Stavanger og Bergen at ein finn tilsette i helsefaglege stillingar med doktorgrad. Stavanger har to og Bergen ein.

Så langt i satsinga er Høgskulen i Sogn og Fjordane godt representert i satsinga med dei tre stipendiatane Anne Grethe halding, Eivind Aadland og John Roger Andersen.

I Helse Vest har ein ønskja å gjere noko med mangelen på forskingskompetanse på dette feltet og oppretta derfor det strategiske forskingsprogrammet som har som mål å auke forskingskompetansen for særskilt sjukepleiarar, ergoterapeutar, fysioterapeutar, radiografar og bioingeniørar. På den måten ønskjer

Stor fedmeundersøking Andersen deltok sjølv med ein presentasjon på møtet kor han mellom anna la fram status for fedmeprosjektet han er med i .

Han seier til InFoU at dei nyleg har satt i gang eit større forskingsprosjekt som skal evaluere effekten av fedmekirurgi. Prosjektet gjerast i samarbeid med Voss sjukehus og vil omfatte heile 900 pasientar, noko som betyr at dette vil vere ein av dei største undersøkingane som nokon gong er gjort på området.

Undersøkinga følgjer pasientane over ti år og målar ein mengd biomedisinske 9

variablar og variablar på helserelatert livskvalitet. På denne måten ønskjer dei å kunne dokumenterte effekten av operasjonsmetodane gastric sleeve og duodenal switch. Det vert nytta heilt nye analysemetodar som dei på sikt håpar kan forbetre behandlinga av overvekt, seier Andersen.

Kunnskaps basert praksis i praksis Sist i programmet fekk tilhøyrarane presentert kunnskapsbasert praksis i praksis av to innsiktsfulle sjukepleiar ved Førde sentralsjukehus, Lena Haveland og Dagrun Kyrkjebø. Desse har arbeidd med å utvikle kunnskapsbaserte fagprosedyrar og erfart nytten av det.

Haveland avslutta sitt innlegg med ei oppfordring om å innføre ei ordning med forskingssjukepleiar på alle sjukehus og gjerne kombinasjonen fagutviklingssjukepleiar med forskingskompetanse.

Senter for kunnskapsbasert praksis skal være en spydspiss i høgskolens strategiske satsing innenfor helse- og sosialområdet. Vi fokuserer på de kunnskapsutfordringene vi står overfor og ønsker å være en brobygger mellom praksisfelt og høgskole.

Formålet med KBP er å styrke beslutningsgrunnlaget til de som arbeider i disse sektorene, gjennom at de baserer sin praksis på best tilgjengelig kunnskap . På den måten bedres også kvaliteten på de tjenester som tilbys innen disse sektorene.

Kunnskapsbasert praksis er å nytte ulike kunnskapskilder for å kunne inneha et best mulig beslutningsgrunnlag.

Disse kunnskapskildene er: Relevant og oppdatert forskningskunnskap, klinisk erfaringskunnskap og pasientenes/ brukernes preferanser og ressurser, i en gitt kontekst.

Teksten er henta frå nettstaden til Høgskulen i Bergen www.hib.no

www.helseforsking.no SENTER FOR HELSEFORSKING I SOGN OG FJORDANE

60 MINUTT FYSISK AKTIVITET LØNNAR SEG Geir Kåre Resaland (biletet) har i nokre år studert kva det har å seie for skuleborn i Sogndal og Førde at dei er fysisk aktive.

No er han ferdig med doktorgradsavhandling om temaet. Det er klart for disputas.

Disputasen til Geir Kåre Resaland, eller GK som han gjerne vert kalla, skjer tysdag 8. juni ved Norges Idrettshøgskole (NIH) i Oslo.

Prosjektet Doktorgradsprosjektet til Resaland har tittelen "60 minutt dagleg fysisk aktivitet". Formålet med prosjektet har vore å evaluere effekten av dagleg fysisk aktivitet i skulen på fysisk form og risikofaktorar for hjarte- og karsjukdommar, og å skildre samanhengar mellom fysisk form og opphopning av risikofaktorar for hjarte- og karsjukddommar.

Studiane til Resaland (skuleintervensjon med fysisk aktivitet) har vorte utførde blant elevar i 4. og 5. klasse ved Trudvang skule i Sogndal, medan elevar i tilsvarande klassar ved Flatane og Halbrend skular i Førde har utgjort kontrollgruppa.

Gunstig effekt over tid Resultata frå studien viser at mykje fysisk aktivitet (60 minutt dagleg) over lang tid (to skuleår), og dersom fysisk aktivitet er planlagt, leia og organisert av lærarar med relevant kroppsøvings- og idrettskompetansen, så har den ein gunstig påverknad på barns fysiske form og på risikofaktorar for hjarte- og karsjukdommar. Resultata frå undersøkinga er viktige både for organisering av arbeidet med fysisk aktivitet i grunnskulen og for folkehelsearbeidet i vid forstand.

Ekte sogndalsgut GK Resaland (f. 1971) er ein ekte sogndalsgut. Han har fått idrettsutdanninga si ved Høgskulen i Sogn og Fjordane og ved NIH.GK har òg vore ein aktiv kar i idrettsmiljøet i Sogndal, ikkje minst på handballsida. Han har vore tilsett som stipendiat ved HSF, og vore doktorgradsstudent ved NIH. Han starta dr.gradsarbeidet i 2004, og har blitt rettleia av NIH-professorane Lars Bo Andersen og Sigmund Alfred Anderssen. Sistnemnde er også professor II ved HSF. Følg prøveforelesinga direkte på nettet Disputasen skjer ved NIH tysdag 8. juni kl 13.00-16.00. Same dag kl 10.15 er det prøveforelesing på oppgjeven emne: Is physical activity a good tool to prevent childhood obesity? Discuss the available evidence and the impact this evidence should have on guidelines for physical activity for children! Denne vert streama på nih.no.

Av Georg Arnestad SENTER FOR HELSEFORSKING ER: ● Marit Solheim, forskingsleiar — tlf 57 72 25 31 — marit.solheim@hisf.no ● Runar Tengel Hovland, seniorrådgjevar — tlf 57 72 25 66 / 57 83 98 97 runar.tengel.hovland@helse-forde.no ● Anette Susanne Bøe Wolff, forskingskoordinator — 55 97 30 77/78 anette.boe@med.uib.no

10

MØTE MELLOM MASTERSTUDENTAR OG FAG/ FORSKINGSMILJØET

Senter for helseforsking inviterear til møte mellom Masterstudentar i alle fasar av masterutdanninga og tilsette som vurderer å ta ein mastergrad.

Føremålet med møtet er å legge til rette for ein kopling mellom tilsette som vurderar å ta ein mastergrad, masterstudentar/ masterprosjekt og fagog forskingsmiljø i HF og HSF. Personar som ønskjer å presentere miljø eller idear tek kontakt med Runar Hovland runar.tengel.hovland@he lse-forde.no innan 15. juni.

Tid: 17. juni kl. 13.00 15.00.

Stad: Auditoriet 2. etg., FSS

TIPS OSS OM SAKER! NESTE NUMMER KJEM I SEPTEMBER.