InFoU nr 3 2010

InFo U N u mme r 3 s e p te mb e r 2 0 1 0 å r g a n g 2

InFoU

Senter for helseforsking Nyhendeskriv nummer 3 september 2010 årgang 2 INNHALD:

Forskingsdagane i Førde

Arbeidsgruppa frå venstre: Erling Nydal, Bente Walaker, Marit Solheim Kari Valle og Runar Tengel Hovland

Forsking og kunnskap står i fokus når -

Nokre av føredraga kan nok

s.2

Gener og oppleving av helse s. 3 Ny metode på laboratoriet s. 3 KOLS og rehabilitering s. 4 Doktorgrad i brukarmedverknad s. 4 Forskingsdagane i Sogndal s. 5 Disputas: Aud Marie Øien s. 5 Interne forskingsmidlar i Helse Førde, tildelingar s. 6 Uroa over valdsutviklinga s. 7 Ny stipendiat innan overvektssatsinga s. 7 Tildeling av FoU-tid, AHF s. 8 Få hjelp med statistikken s. 9 Publiserte artikler s. 10ff FORSKINGSDAGANE I FØRDE s. 14. Førelesningar Harald Grimen ålmenta på nye og spennandes

Høgskulen i Sogn og Fjordane, Helse

både provosere og føre til debatt, me-

måtar. Festivalen blir også markert

Førde og Førde helsetun inviterer til

dan andre vil gje nye perspektiv og

ved Høgskulen sine avdelingar i

Forskingsdagane i Førde siste veka i

større innsikt utan å generere iltre

Sogndal, med foredrag og ulike ak-

september. Eit kunnskapshungrig

lesarinnlegg. Til dømes vil professor

tivitetar i Sogndal. I Førde blir fes-

publikum kan sjå fram til forsking-

Olav Kvalheim snakke om bruk og

tivalen arrangert for tredje gong, og

storg med aktivitetar og innslag for

misbruk av statistiske modellar (med

skiltar i år med opning av Ut-

barn og vaksne, presentasjonar av ny

døme frå medisinsk- og klimaforsk-

viklingssenter for omsorgstenester i

forsking og ein seminardag med

ing). Kvalheim har markert seg som

kommunen på Førde helsetun (sjå

drop-in føredrag på Vie.

ein kritikar av modellane som ligg til

program s. 11). Det er planlagt eit

grunn for konklusjonane til det inter-

innhaldsrikt program for opninga

nasjonale klimapanelet.

med film, song, foredrag og kunst-

Programmet i år rikare og breiare enn tidlegare år, seier leiaren for Forskings-

vandring.

dagane i Førde, Marit Solheim. Publi-

Ein annan som bør vekke interesse er

kum kan mellom anna prøve seg på

høgskulelektor Lars Kyte sitt føredrag

hjarte- lungeredning, sjå og prøve kor-

om kva som skjer med pasientane når

leis ein patolog arbeidar, og ikkje

omsorg ikkje er ein del av poengsyste-

minst få sjå spennande teknologi frå

met i spesialisthelsetenesta. Dette er eit

ingeniørutdanninga i Førde.

spørsmål som går rett på premissa som

Arrangørane meiner det er viktig å nå ut til folk og dele den kunnskapen som faktisk blir produsert i og av fagmiljøa

ligg til grunn for den medisinske praksisen og finansieringa av den, seier Solheim.

lokalt, og vonar at foredraga kan in-

Forskingsdagane er ein årleg nasjonal

spirere til debatt i media.

festival der alle typar forskings- og

Arrangørane oppmodar særskilt tilsette i offentlege verksemder, skular og helseinstitusjonar om å sette av tid til å delta på aktivitetane og foredraga 29. september på Førde helsetun og 1. oktober i lokala til høgskulen og Helse Førde på Vie. Oppdatert program finn ein frå side 10 og utover, og på: www.hisf.no

kunnskapsbaserte institusjonar vert invitert til syne fram verksemda si for

1

InFo U N u mme r 3 s e p te mb e r 2 0 1 0 å r g a n g 2

N YE AR TIKL AR

Gener har liten innverknad på oppleving av eigen helse i tenåra Dette kjem fram av ein nyleg publisert studie som samanliknar korleis ungdomar og deira foreldre vurderar sin eigen helsetilstand. Ungdomane som deltok i undersøkinga var i alderen 13 – 19 år og hadde både ein genetisk og ein sosial arv med seg frå foreldra, men deira eigen opplevde helsetilstand var sterkare påverka av andre faktorar.

-- Det er gjort fleire studiar, mellom anna ulike tvillingstudie, som har forsøkt å avklare i kor stor grad det er genane eller miljøet som påverkar opplevinga av eiga helsa, men resultata er sprikande. I vår studie har vi sett på kor vidt oppfatninga av eiga av helse er arva av foreldra, eller om andre sosiale tilhøve har større innverknad.

Dette kan vere andre strukturelle og kontekstuelle faktorar, seier Hans Johan Breidablik som har leia studien som er basert på data frå HUNT (Helseundersøkinga i Nord-Trøndelag). Med seg i undersøkinga har han Eivind Meland (UiB), Turid Lingsås Holmen (HUNT Research centre), og Stian Lydersen frå NTNU.

med korleis ungdomane rapporterer å

barna trivast og kva helse dei har.

oppleve sin helsetilstand. Resultata er

Men uavhengig av dette ser ein at

oppsiktsvekkande. Ulike lidelsar blant

særskilt jenter vert prega av om

foreldra, som til dømes muskel- og

foreldra opplever høg vel-

skjelettlidelsar, høgt alkoholforbruk og

befinnande eller ikkje.

fysisk inaktivitet hjå foreldra har liten effekt på korleis ungdomane vurderar sin egen helse. Derimot fann ein at lav utdanning, å leve aleine, røyking og ein generell lav kjensle av velvære blant foreldra hadde klar betyding for korleis ungdomane igjen rapporterte si

Medisinske faktorar mindre viktig Tidleg i livet er ein truleg sterkare

eiga helseoppleving. Dei tradisjonelle

påverka av foreldre og dei nære

å vere av mindre betydning, i følgje

omgjevnadane si såkalla ”vertikale”

studien.

innverknad. Seinare i ungdomsåra blir det ofte rekna med at innverknaden frå jamaldringar og vener blir viktigare for den unge. For å drive førebyggande og helsefremmande arbeide blant unge er det viktig å vite kva ein skal ha fokus på, og då må ein vite kva og kven som har størst innverknad på helsa og også styrkeforholdet mellom dei, forklarar Breidablik.

”medisinske” faktorane ser altså ut til

Utdanning viktigast -- I sum kan vi konkludere med at samanhengen mellom foreldre sin helsetilstand og korleis ungdomane vurderer sin eigen helsetilstand er avhenging av meir strukturelle faktorar. Døme på dette er nivået på utdanninga hjå foreldra, om dei bur i lag eller kvar for seg og kor vidt dei har det bra med seg sjølv eller ikkje. Genetikk

Kjønn spelar ei rolle Eit interessant funn er at foreldres al-

ser her ut til å spele ei mindre rolle

koholinntak har liten innverknad på

luttar Breidablik.

ungdomars helse, men om foreldre røyker aukar det sjansen for at barna sjølv opplever dårlegare helse. Dette er stadfesta også av andre studier, nemleg at den største innverknaden på ungdomars vurdering av eigen helse er avhenging av sosioøkonomiske

Gjennom ulike modellar samanliknar

tilhøve. Det er ein sterk samanheng

forskarane kva foreldre rapporterer

mellom foreldra sin sosioøkonomiske

om sin eigen opplevd helsetilstand

status og utdanningsnivå og korleis

enn det som ofte vert anteke, avs-

Den vitskaplege artikkelen Role of parents in adolescent self-rated health: Norwegian Nord-Trøndelag Health Study er publisert i tidsskriftet: "Adolescent Health, Medicine and Therapeutics" og er fritt tilgjengeleg på internett.

2

InFo U N u mme r 3 s e p te mb e r 2 0 1 0 å r g a n g 2

N YE AR TIKL AR

Ny metode gjer laboratoriearbeidet enklare og raskare Bakterien Helicobacter pylori

Eit samarbeid mellom Avdeling for patologi og Mikrobiologisk avdeling har resultert i ein ny metode for å lage kontrollmaterialet som er naudsynt for å påvise bakteriane ein finn i pasientar med magekatarr og magesår.

Den vanlege framgansmåten for laboratoria er å nytte pasientprøver frå arkivet til kontrollmateriale når dei leitar etter bakterien Helicobacter pylori i ei pasientprøve. Ulempa med denne metoden er at kontrollmateriale raskt vert oppbrukt, slik at ein stadig må finne fram nye prøver frå pasien-

tarkivet, noko som opplevast som tungvint og tidkrevjande.

Den nye metoden går i kortheit ut på å lage kontrollblokker frå bakteriekoloniar som er dyrka fram på Mikrobiologisk avdeling. Bakteriene vert drepne i ei fikseringsvæske og vert så støypt inn i parafinblokker. Frå desse blokkene vert det skore mikrotynne snitt som utgjer sjølve kontrollmaterialet. I denne kontrollprøven kan patologen lett teste i mikroskopet at bakteriane fargast slik dei skal.

Publisert i anerkjent tidsskrift Metoden er utarbeida av overlege Aleksandar Vodovnik og bioingeniør Hans Hadenfeldt ved Avdeling for patologi, i samarbeid med overlege og avdelingssjef Reidar Hjetland ved Mikrobiologisk avdeling. Oppskrifta er for kort tid sidan publisert i det anerkjente tidsskriftet Archives oof Pathology & Laboratory Medicine - tidsskriftet til den amerikanske patologiforeninga som blir lese av fagfolk verda rundt.

Metoden er rask og kostnadseffektiv og gjer ein stabil og lettvint tilgang på kontrollmateriale, seier Ståle Sund, avdelingssjef ved Avdeling for patologi. No som arbeidet er publisert i eit prestisjefylt tidsskrift, trur vi at metoden vil vekke interesse også internasjonalt.

Det er ikkje uventa om avdelinga vår får førespurnadar frå andre laboratorier som er nyfikne på å ta i bruk den same metoden, seier Sund.

På nettstaden til tidsskriftet kan ein laste ned artikkelen i fulltekst og lese meir om detaljane i prosessen.

KOLS-pasientar og rehabilitering - Studien vår syner at det å høyre til i eit sosialt fellesskap er viktig for KOLS-pasientar som er under rehabilitering. Dersom ein lukkast med å skape gode grupper der pasientane deler erfaringar og har tillit til kvarandre, kan sjølvkjensla, motivasjonen og meistringskjensla auke, seier høgskulelektor Anne Grethe Halding, ved avdeling for helsefag.

Anne Grethe Halding, førstelektor,Avdeling for helsefag, har publisert artikkel i fagfellevurdert tidsskrift.

Anne Grethe Halding ved Avdeling for helsefag har publisert ein artikkel i det fagfellevurderte tidsskriftet "Disability and Rehabilitation".

Saman med Astrid Wahl frå Universitetet i Oslo og Kristin Heggdal frå Høgskulen i Oslo har ho sett nærare på kva slags erfaringar KOLS-pasientar har når det gjeld rehabilitering. Artikkelen er publisert i det vitskaplege fagfellevurderte tidsskriftet ”Disability and Rehabilitation”. I studien har dei intervjua 18 KOLS-pasientar og gjennomført innhaldsanalyse av intervjua.

Positiv kvardagsaktivitet - Mange KOLS-pasientar skildrar kvardagar prega av einsemd og negative kjensler. Mange har dårleg sjølvtillit fordi dei er avhengige av andre, møter lite forståing for sjukdomen og føler at dei blir neglisjerte av helsetenestene, seier Halding. Studien synte at dei som deltok i rehabiliteringsgruppene, opplevde positiv livskvalitet når dei var saman, og vart motiverte til vidare sosial deltaking.

– For mange vart det å delta på rehabiliteringa, sett på som ein positiv kvardagsaktivitet heller enn sjukdomsbehandling. Den uformelle og avslappande atmosfæren samt støtte og kjensla av gjensidig respekt frå (forts. på neste side)

3

InFo U N u mme r 3 s e p te mb e r 2 0 1 0 å r g a n g 2

D O KTO R G R AD SPR O SJ EKT

Doktorgrad i brukarmedverknad I sommar starta sosialkonsulent Tone Larsen i Helse Førde opp sitt doktorgradstudie i brukarmedverknad i tenesteutvikling.

Hovudmålet med prosjektet er å dra nytte av både brukarane sine erfaringsbaserte kompetanse og personalet si formelle kompetanse og integrere kunnskapen i behandlingspraksisen.

– Denne kompetansen vil eg bruke for å leggje til rette for samarbeid, dialog og utvikling av behandlingstilbodet, seier Tone Larsen.

– Det vil bli fokus på kompetanseheving både for brukarar og personale, og eitt av måla med prosjektet er å finne

(forts. frå førre side) kunnskapsrikt helsepersonell, var med på å skape kjensla av å høyre til, seier Halding. Ho seier at også helsepersonellet spelar ei viktig rolle for å skape godt fellesskap i gruppa.

Ho legg samstundes til at ikkje alle hadde same positive erfaringane. – Nokre, og spesielt dei som hadde dårlege erfaringar med helsetenestene frå før, opplevde ikkje det sosiale fellesskapet på same måten.I artikkelen skriv forfattarane at det må bli lagt meir vekt på pasientane sine erfaringar i utarbeiding av rehabiliteringstenester, og at integrering og felles støtte må bli uttrykte mål for rehabiliteringsgruppene.

- Klarer ein å skape ei kjensle av at deltakarane høyrer til kan det også vere med å byggje opp tilliten til helsetenestene på lengre sikt, avsluttar Anne Grethe Halding.

Av Eva Marie Felde

ein god metode for brukarmedverknad i offentlege tenester.

Larsen peikar på at det kan bli smertefulle endringar når personale skal endra gamle vanar og måten dei arbeider på.

Tone Larsen,Helse Førde

– Forskingsprosjektet må likevel gjennomførast på ein måte som både gjev personalet og brukarane ein eigarfølelse av endringsprosessen og som vidareutviklar behandlinga til fordel for brukarane, framtidige brukarar og personalet, understrekar Larsen.

Ho skal bruke to og eitt halvt år i full stilling på forskinga og eit halvt år i

halv stilling i doktorgradprosjektet.

– Eg får forskingstid og det blir forventa at det skjer noko, seier Larsen.Ho studerte i Nederland før ho kom til Helse Førde som sosialkonsulent.

Av Finn Ove Njøsen

I Sogndal Korleis er formen til folk i Sogn og Fjordane samanlikna med resten av landet? Kva har den nye digitale kvardagen å seie for historieskrivinga?

Dette kan du få svar på under Forskingsdagane i Sogndal!

I Sogndal er det planlagt to arrangement i samband med Forskingsdagane.

Tysdag 28.september blir resultata frå ei landsomfattande undersøking om fysisk aktivitet lagt fram. HSF-idrett er med i denne undersøkinga. Det blir også høve til å teste eigen fysisk form i laboratoriet til HSF-idrett. Møt opp på Fosshaugane Campus frå 18:30.

Dagen etter skipar Avdeling for samfunnsfag til seminar om kjeldebruk og historieformidling. Korleis kjelder og historisk kunnskap blir teke vare på, korleis kjelder blir nytta for å formidle visse syn på historia og kva den digitale kvardagen har å seie for historieskrivinga, er sentrale spørsmål på seminaret. Arrangementet blir skipa til i samarbeid med Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane og de Heibergske Samlinger – Sogn Folkemuseum. Arrangementet finn stad i Kulturhuset i Sogndal 10:00 - 13:45.

Norsk Bremuseum skipar også til arrangement om klima og klimaendringar. Fredag 24. september forklarar forskarar om korleis Vestlandsnaturen arkiverar klimaendringar. Klimaforskaren Atle Nesje forklarer korleis menneska er i ferd med å endre klimaet, på Sogningen Storsenter. Om kvelden kan du teste klimakunnskapen din på pubquiz under Researchers' Night, på Meieriet.

Kontaktperson Vegard F. Moe og Oddmund Hoel

4

InFo U N u mme r 3 s e p te mb e r 2 0 1 0 å r g a n g 2

D O KTO R G R AD SPR O SJ EKT

Disputas: Fysioterapi for pasienter med kroniske muskelsmerter bevegelsesmønster, respirasjonsmøn-

pågående forhandlinger om en-

ster og sine fortellinger om egen

dring.

kropp. Pasient og fysioterapeut skapte

Aud Marie Øien disputerte onsdag 1.september for PhD-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: ”Change and Communication. Long-Term Norwegian PsychoMotor Physiotherapy for Patients with Chronic Muscle Pain”.

Hensikten med studien var å utvikle kunnskap om endring og kommunikasjon i langvarig psykomotorisk fysioterapi hos pasienter med muskulære smerter i rygg og nakke.

Forskningsmaterialet var hentet fra elleve behandlingsforløp, elleve pasienter og seks erfarne fysioterapeuter med psykomotorisk videreutdanning. Studien viste at pasienter reduserte smerte gjennom å endre

også endring ved å utforske sammen-

Studien indikerer hvordan fysiot-

henger mellom ulike typer belast-

erapeuter bør ha oppmerksomhet

ninger, symptomer og kroppslige

på pasienters bevissthet om egne

reaksjons- og handlingsmåter. Endrin-

bevegelsesmønstre og respirasjon-

gene innebar å fremme kontakt med

smønstre. Studien peker på betyd-

egen kropp. Gradvis å bli bevisst

ningen av at fysioterapeuter

spenninger og pust hadde sammen-

håndterer krevende kommunikas-

heng med å utforske variasjon mellom

jonssituasjoner som forventede

spenning og avspenning. Å fremme

hindringer gjennom forhandlinger

kontakt med egen kropp var vevet

basert på refleksjon over egne og

sammen med gradvis å knytte mening

pasientens bidrag. Økt oppmerk-

og følelser til kroppslige reaksjoner i

somhet på pasientens spontane

situasjoner i og utover behandling.

verbale og ikke-verbale fortell-

Pasientene formidlet hvordan de

inger om egen kropp kan være

prøvde ut nye bevegelsesmønstre og

kilde til innsikt for både pasient og

handlemåter i sosiale situasjoner uten-

fysioterapeut.

for behandling.

Personalia: Kommunikasjon mellom pasient og

Aud Marie Øien arbeider som

fysioterapeut var i perioder krevende,

førsteamanuensis ved Avdeling

spesielt i situasjoner der pasienten

for samfunnsfag, Høgskolen i

ikke var i stand til å kjenne eller sette

Sogn og Fjordane, og som spesial-

ord på egne kroppslige reaksjoner.

ist i psykiatrisk og psykosomatisk

Fysioterapeutens sensitivitet overfor

fysioterapeut i egen praksis i

pasientens ikke-verbale budskap, ini-

Sogndal. Doktorgradsarbeidet er

tiativ til å skape felles forståelse, og

gjennomført ved Seksjon for

refleksjon over konfliktfylte situas-

Fysioterapivitenskap, Institutt for

joner var avgjørende bidrag i

samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen, i perioden 2005-

Tildeling interne forskingsmidlar i Helse Førde Helse Førde tildelte før sommaren interne forskingsmidlar på til saman kr 300 000. Følgjande fekk støtte til sine forskingsprosjekt: Jan Roar Orlin, Ortopedisk avdeling,

dling for latent tuberkulose i Norge i

Reidar Hjetland, Mikrobiologisk

2009.

avdeling, Seroepidemiologisk

Christian Moltu, Psykiatrisk klinikk, Ungdom i psykoterapi.

Kronisk losjesyndrom (CCS), får

Hege Fimreite, Sogndal BUP, Hand-

midler frå overvektssatsinga.

tering av eksternaliseringsvanskar i

Sigmund Bjørhovde, Psykiatrisk

skulen.

klinikk, Common mental disorder,

Hege Kristiansen, Barneavdelinga, Ef-

global health and disability benefits.

fekten av livsstilsfaktorer på forekom-

Jofrid Aa Nedrebø, Medisinsk avdeling, Studie av forebyggende behan-

sten av overvekt og fedme hos barn og ungdom.

studie av flåttoverførte infeksjoner i Sogn & Fjordane.

Arnold Goksøyr, Sogndal BUP, Fødselsdepresjon og temperament hos barn.

Kathrine Kloppen, Førde BUP, Metodiske problemer ved måling av forekomst av omsorgssvikt og mishandling.

5

InFo U N u mme r 3 s e p te mb e r 2 0 1 0 å r g a n g 2

D O KTO R G R AD SPR O SJ EKT

UROA OVER VALDSUTVIKLINGA MOT BORN OG UNGE

Kathrine Kloppen forskar på risikobelastning, vanskar og hjelp til små barn i risiko.

Tenåringsjenter kan ha blitt meir utsette for seksuelt misbruk og vald av nære familiemedlemmer enn det ein før har trudd. Dette viser funn som forskar i Helse Førde, Kathrine Kloppen, nyleg har gjort.

Ho har den siste tida sett nærare på risikobelastning, vanskar og hjelp til småbarn i høg risiko – eit område det er gjort lite forsking på tidlegare.

Funna er interessante: 0,7 – 1,8 prosent av nordiske tenåringsjenter vert eller kan ha vore utsette for seksuelt misbruk av nære familiemedlemmer. I tillegg kan så mange som ti prosent av ungdommane ha opplevd vald mellom omsorgspersonar i heimen, viser førebelse tal frå det nystarta doktorgradsprosjektet til Kloppen.

- Det er liten grunn til å tru at norske førekomsttal skil seg frå dette, seier stipendiat Kathrine Kloppen som har kome fram til tala etter ein litteraturgjennomgang av ulike nordiske studie på området.

Sidan dei fleste tilfella av omsorgssvikt og mishandling i familien aldri vert meldt til det profesjonelle hjelpeapparatet, er det ei utfordring å finne riktige førekomsttal, men forsking

viser at mangelfull eller skadeleg omsorg finst i alle lag av samfunnet, og råkar barn i alle aldrar. Samstundes er det slik at barn som vert utsett for mishandling i oppveksten oftare vert overgriparar som vaksne. Slik aukar med andre ord risikoen for at ofra, når dei sjølve vert foreldre, gjentek det same mønsteret overfor eigne barn.

Omsorgssvikt og mishandling i barndommen kan difor få vidtrekkande konsekvensar – ikkje berre for dei det gjeld, men òg for ein ny generasjon, fortel Kloppen, som har fått forskingsmidlar frå Helse Førde, RBUP Vest og Regionalt kompetansesenter for rusforsking i Helse Vest til å forske på førekomsten av mishandling og omsorgssvikt av barn, samt studere risikobelastning, vanskar og hjelp til små barn i høg risiko som blir fanga opp gjennom det tverretatlege ”Konsultasjonsteam for sped- og småbarn i risiko i Sogn og Fjordane” - eit samarbeidsprosjekt mellom Førde BUP og Bufetat.

Høgare risiko for tidleg død Ho utdjupar dette årsaksforholdet med å vise til ein omfattande amerikansk studie som viser at å vekse opp med mangelfull eller skadeleg omsorg eller i ein familie prega av mange be-

lastningar gjev ein betydeleg auke i risikoen for utvikling av vanskar på ein rekke områder seinare i livet. Til dømes vil ein barndom med mange belastningar gje vesentleg høgare risiko for psykiske og somatiske lidingar som rusmisbruk, depresjon, sjølvmord, kreft og hjerte-/karsjukdom i godt vaksen alder. Likevel er det slik at samfunnet ikkje klarer å ta godt nok vare på risikoutsette barn. Norske studie viser til dømes at heile 75 % av barnevernsbarn ikkje fullfører vidaregåande skule, og at dei som unge vaksne har dårligare fysisk og psykisk helse enn dei utan barnevernsbakgrunn, og 3,5 gonger høgare risiko for tidleg død.

Viktig med tidleg hjelp Det er no godt dokumentert at dei første leveåra er av særleg betyding når det gjeld seinare psykisk og somatisk helse. Difor er både statlege myndigheiter og forskarar opptekne av å fange opp risikoutsette barn og gje dei god hjelp så tidleg som mogleg. Dette var også bakgrunnen for opprettinga av det tverretatlege ”Konsultasjonsteam for sped- og småbarn i risiko i Sogn og Fjordane”, som er retta mot fagpersonar i kommunale og private tenester som møter og arbeider med gravide og barn i alderen 0-6 år. I dette forumet kan ein drøfte bekymringar og spørsmål (anonymt) om barns utvikling, fungering og omsorgssituasjon.

Sidan oppstarten i 2003 har om lag 150 barn og deira omsorgsgjevarar vore drøfta i teamet.

Det tette samarbeidet mellom BUP og barnevern om dei minste risikoutsette barna har ført til at prosjektet har fått stor merksemd både frå klinisk og politisk hald, (forts. på neste side)

6

InFo U N u mme r 3 s e p te mb e r 2 0 1 0 å r g a n g 2 (forts. frå førre side) og til at liknande team har blitt oppretta andre stader i landet. Imidlertid har ein per i dag ingen systematisert kunnskap om kva barn og foreldre som vert fanga opp gjennom dette tiltaket, eller kva for hjelp dei har fått etter drøftinga i teamet. Dette ønskjer Kloppen å sjå på i sitt doktorgradsprosjekt.

- Basert på dei anonymiserte referata frå konsultasjonsteammøta vil eg sjå på kva for risikofaktorer hjå omsorgsgjevarane og barna som er identifisert av dei frammøtte instansane. I tillegg vil eg undersøke kva tiltak barnevernet har gjennomført og kor mange av dei omdrøfta barna som i dag er under barnevernets omsorg, seier Kloppen.

Resultata vil bli presenterte som gruppedata, slik at det ikkje vil vere mogleg å tilbakeføre opplysningar til det enkelte barnet eller familien.

Viktig for framtidas tenestetilbod Resultata frå studien vil kunne gi viktig kunnskap om eit høgrisikoutvalg det er forska veldig lite på i norsk og nordisk samanheng, og om eit samarbeidstiltak med føremål å gi tidleg hjelp til denne gruppa. Studien vil òg auke kunnskapen om kor mange barn i Norden det er som vert utsett for omsorgssvikt og mishandling, og peike på områder som krev meir forsking.

I følgje Kloppen vil resultata av forskinga samla sett kunne gi bidrag til ei betre dimensjonering og organisering av tenestetilbodet retta mot små risikoutsette barn; ei av dei mest sårbare gruppene i samfunnet vårt.

D O KTO R G R AD SPR O SJ EKT

Ny stipendiat innan overvektssatsinga Høgskulelektor ved Avdeling for helsefag, Randi Jepsen, er tilsett i stipendiatstilling på same avdeling. Forskinga hennar vil inngå i den tverrinstitusjonelle satsinga på Multidisplinær tilnærming til behandling, oppfølging og rehabilitering av menneskjer med sjukleg overvekt.

Doktorgradsprosjektet vil inngå som ein del eit større forskingsprosjekt med tittelen Fysisk aktivitet, fysisk form, livskvalitet og risikofaktorar for hjarte- og karsjukdommar hos personar til livsstilsbehandling for sjukleg overvekt ved Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter (RKHR).

Behandlinga ved RKHR er toårig og består av fysisk aktivitet, kosthaldsendring og kognitiv terapi. Jepsen skal undersøke effekten av livsstilsbehandling på, samt prediktorer for endring i helserelatert livskvalitet underveis og ved avslutning av forløpet.

Randi Jepsen har byrja på doktorgraden Rettleiar for prosjektet er førsteamanuensis Gerd Karin Natvig ved Universitetet i Bergen og stipendiat John Roger Andersen ved Avdeling for helsefag (HSF).

Jepsen har tidlegare vore tilsett som mellom anna internasjonal koordinator og studieleiar ved Avdeling for helsefag.

Tildelt FoU-tid Avdeling for helsefag 2010/2011 Heile 10 FoU-prosjekt har fått midler studieåret 2010-11.

Tildelt FoU.tid Førstelektorstipend (35% FoU-tid): Elisabeth Solheim, HøgskulelektorTittel på prosjektet: ”Livet gjennom 5 år etter overvektskirurgi” Tove Sandvoll Vee, HøgskulelektorTittel på prosjektet: ”Intervensjonstudie for å forbetre sjukepleiedokumentasjoneninnan eldreomsorga.”

FoU-tid til prosjekter Irene Aasen Andersen, HøgskulelektorProsjekt-tittel: ”Pleiepersonell på sjukehus si vurdering av arbeidsmiljø og kvalitet på helsetenester” Irene Sjursen, HøgskulelektorProsjekt-tittel: ”Tillit – ein kontinuerleg prosess i sjukepleia” Gro Hovland, HøgskulelektorProsjekt-tittel: ”Medpasienten sin rolle i informasjonsutvekslinga i eit internettbasert diskusjonsforum” Anny Aarsprang, HøgskulelektorProsjekt-tittel: ”Helserelatert livskvalitet før og 5 år etter operasjon for sjukleg overvekt” John Roger Andersen, PhD stipendiatProsjekt-tittel: ”Multidisiplinær tilnærming til behandling, oppfølging og rehabiliteringav menneske med sjuklig overvekt” (forts. på neste side)

7

InFo U N u mme r 3 s e p te mb e r 2 0 1 0 å r g a n g 2

D O KTO R G R AD SPR O SJ EKT

(forts. frå førre side) Merete Dale, førstelektorProsjekt-tittel: ”Pårørende som kunnskapsformidler” Ole Kleiven, Førsteamanuensis og Tom Arne Elzer, Høgskulelektor* Tittel på prosjekta: Naturvitenskap i sykepleierens praksisStudie om effekten av fotkompresjoner i hjerte/lunge-redning. Har Norge behov for ’Physician Assistant’? DRG systemet over tid.

Solveig Sægrov, FørstelektorProsjekt-tittel: ”Implementering av Individuell plan (IP) for kreftramma” Anne Storaker, Høgskulelektor Ferdigskriving av artikkel: Sedation and pain relief for patients on mechanical ventilation -nurse - physician communication. -Omgjering av vitskapsteoretisk essay til fagartikkel: Sjukepleiar og lege som deltakar ogtilskodar til kvarandre -Samarbeid med internasjonal koordinator Wolverhampton University College: Artikkel om kva effekt studentar har av utveksling Førde-Wolverhampton.

Få hjelp med statistikken Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning (KKF), Helse Vest, har som oppgave å bistå forskere med en rekke oppgaver innenfor forskning i alle helseforetakene i vest. En av hovedoppgavene er å heve kvaliteten på forskningsarbeidene ved å tilby råd og forskningsveiledning.

serte oppgaver måtte utføres. Langvarig samarbeid vil i noen tilfeller kvalifisere til medforfatterskap i henhold til Vancouver reglene. Vi har to typer registreringer; henvendelser og prosjekter. De siste vil bli registrert i prosjektregisteret hos KKF, som man kan finne på Forskning på Innsiden.

Det er for tiden tre biostatistikere ved KKF som server foretakene i Helse Vest. Disse er Geir Egil Eide, Jörg Aßmus, og Roy Miodini Nilsen med til sammen 2,6 årsverk. Alle er utdannet statistikere og har doktorgrader i statistikk eller epidemiologi ved Universitetet i Bergen. Senteret er organisert i FoU avdelingen i Helse Bergen.

Senteret tilbyr kurs og skreddersydd gruppeundervisning i medisinsk statistikk. Dette kan være alt fra enkle statistisk metoder til mer avansert statistisk analyse som blandede modeller og levetidsanalyser. Vi planlegger nå innføringskurs i statistiske programpakker som Stata og R samt i epidemiologisk metode. Det er også tilgjengelig e-læringskurs i SPSS. Dette finner du på læringsportalen under tittelen SPSS.

Vi ønsker at ansatte i helseforetaket som ønsker å gjøre forskningsarbeid, tidligst mulig, tar kontakt med KKF med forespørsel om hjelp til forskningsprosjekter. Dette kan være hjelp til å beregne utvalgsstørrelser i en klinisk studie eller råd om hvordan enkle statistiske analyser kan gjennomføres.

Vi arbeidet etter prinsippet om hjelp til selv-hjelp. Henvendelser til senteret behandles regelmessig ved at den enkelte blir tildelt en av statistikerne som kontaktperson og som utfører oppgaven i samarbeid med forskeren.

Ofte er det veiledning i bruk av en statistisk programpakke som skal til, men av og til vil større og mer kompli-

Helse Vest har kliniske og translasjonelle forskningsprosjekt som sin hovedsatsing. Dette inkluderer også studier om hvordan helsetjenestetilbudet er eller bør være. Vi oppfordrer forskermiljøene til å utforme forskningsprosjekter som tar utgangspunkt i allerede eksisterende, gode datamaterialer som kan besvare viktige spørsmål i helsetjenesten. Dette kan være større registerbaserte studier eller epidemiologiske undersøkelser.

Slike studier krever mindre arbeid i forkant av gode analyser fordi de ofte

Roy M. Nilsen, statistiker ved KKF Om du har statistiske utfordringer kan denne mannen hjelpe deg 6. oktober på Førde sentralsjukehus. Bestill ein time ved å sende e-post til: runar.tengel.hovland@ helse-forde.no. Neste mulegheit er 6. desember.

er godt kvalitetssikret og godt tilrettelagt.

Med vennlig hilsen Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning i Helse Vest.

8

InFo U N u mme r 3 s e p te mb e r 2 0 1 0 å r g a n g 2

PU BL ISER T

PUBLISERT: Dis Esophagus. 2010 Sep 2. [Epub ahead of print] Health-related quality of life in long-term survivors after high-dose chemoradiotherapy followed by surgery in esophageal cancer.

Hurmuzlu M, Aarstad HJ, Aarstad AK, Hjermstad MJ, Viste A. Department of Oncology, Førde Central Hospital, Førde, Norway.

Radiother Oncol. 2010 Aug 11. [Epub ahead of print] High-dose preoperative chemoradiotherapy in esophageal cancer patients does not increase postoperative pulmonary complications: Correlation with dose-volume histogram parameters.

Hurmuzlu M, Ovrebø K, Wentzel-Larsen T, Muren LP, Viste A, Smaaland R. Department of Oncology, Førde Central Hospital, Førde, Norway; Department of Surgical Sciences, University of Bergen, Norway.

World J Surg Oncol. 2010 Jun 1;8:46.

High-dose chemoradiotherapy followed by surgery versus surgery alone in esophageal cancer: a retrospective cohort study.

Hurmuzlu M, Øvrebø K, Monge OR, Smaaland R, Wentzel-Larsen T, Viste A. Department of Oncology, Førde Central Hospital, N-6800 Førde, Norway. meysan.hurmuzlu@helse-bergen.no Br J Clin Psychol. 2010 Jul 1. [Epub ahead of print] The voices of fellow travellers: Experienced therapists' strategies when facing difficult therapeutic impasses.

Moltu C, Binder PE. Psychother Res. 2010 May;20(3):309-20.

Commitment under pressure: experienced therapists' inner work during difficult therapeutic impasses.

Moltu C, Binder PE, Nielsen GH. Helse Forde Psychiatric Clinic, Forde, Norway. christian.moltu@helse-forde.no Arch Pathol Lab Med. 2010 Jul;134(7):967.

Preparation of immunohistochemical control from Helicobacter pylori culture.

Vodovnik A, Hadenfeldt H, Hjetland R. Department of Pathology, Department of Microbiology, Førde Central Hospital, 6807 Førde, Norway Disabil Rehabil. 2010;32(15):1272-80.

'Belonging'. 'Patients' experiences of social relationships during pulmonary rehabilitation.

Halding AG, Wahl A, Heggdal K. Scand J Caring Sci. 2010 May 31. [Epub ahead of print] Experiences of self-blame and stigmatisation for self-infliction among individuals living with COPD. Halding AG, Heggdal K, Wahl A. Faculty of Health Studies, Sogn og Fjordane University College, Førde, Norway.

Saknar du din artikkel på lista? send ein e-post til: runar.tengel.hovland@helse-forde.no

9

InFo U N u mme r 3 s e p te mb e r 2 0 1 0 å r g a n g 2

PU BL ISER T

I Førde med forskingstorg, kunstvandring og foredrag m.m

Forskingstorg

25/9

Kulturdag

29/9

Handelshuset kl 12 - 15

Førde Helsetun kl 10 - 14

Har Bamse fått teddyfeber?

Ta med deg Bamse til bamsesjukehuset på VilVitetorget på laurdag og undersøk han. Der kan han få bandasje, plaster eller litt Nonstop-medisin, når Sjukepleieutdanninga ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, Undervisningssjukeheimen og Helse Førde tek helsesjekk på alle bamsar.

Markering av Utviklingssenteret

Teknologi på hjul På VilVite-torget kan du også prøve high-tech utstyr og robotar frå ingeniørutdanninga ved høgskulen.

Opplæringskontoret for prosess og mekanisk industri stiller med ein trailer fullstappa med teknologi. Her kan du mellom anna sjå korleis vatn blir tappa på flasker.

Foredrag, oppstart forskingsprosjekt, mat m.m

Sjå det store i det lille Har du nokon gong tenkt på kor stort alt det små kan vere? Kom og sjå sjølv i mikroskopet og høyr kva ein patolog eigentleg gjer.

Lynkurs i Hjarte- og lungeredning Hugsar du kor mange kompresjonar og innbåsingar det skulle vere? Oppdater deg og prøv sjølv på Skywalken.

TALAR:

Nils Gjerland Politisk rådgjevar Tord Dale

FILM:

"Lyden av liv"

KONSERT:

Seniorkoret og tilsettekoret

KUNST:

Astrid Wittersø er guide

Kortreist forsking

1/10

20 populærvitskaplege foredrag med utgangspunkt i lokal forskingsproduksjon. Her kan du mellom anna få vite meir om: · · · ·

Kven dei siste røykande ungdommane er Kvifor barn treng å vere fysisk aktive Korleis samtalen kan bidra til betre helsetenester Kor mennesket blir av i den stykkprisfinansierte helsetenesta

...og meir til: Mellom anna konkurransar med store og små premiar, rebusløp og ein fullstendig tullerusk professor...

Dette og mykje meir innanfor tema som samhandling, læring, overvekt, sjukdom, diagnosar og verktøy.

Ta med deg Bamse og nysgjerrigheita og kom!

Tid: 1. oktober kl 8 - 15 Stad: Førde sentralsjukehus og høgskulen på Vie

HEILE PROGRAMMET PÅ: WWW.HISF.NO

10

InFo U N u mme r 3 s e p te mb e r 2 0 1 0 å r g a n g 2

På Førde helsetun 29. september 2010, kl 10 - 14

Undervisningssjukeheimen i Førde blir:

UTVIKLINGSSENTER Vi rettar fokus på forsking, fag- og kvalitetsutvikling i kommunehelsetenesta

PROGRAM: 10:00 Ordførar Nils Gjerland ynskjer velkommen Utvilingssentera si rolle og tyding i forhold til noverande og framtidige utfordringar i kommunale omsorgstenester v/ Tord Dale, politisk rådgjevar Kort om pågåande og planlagde prosjekt v/ Utviklingssenteret i Førde v/ utviklingskoordinator Kari Valle og Toril Marie Terum 11:00 Filmvisning – Lyden av liv - om musikk og musikkterapi i eldreomsorga

1/10

11:15 Konsert m/ seniorkoret 11:30 kaffi og noko godt å bite i 12:00 Tilsettekoret 12:15 Informasjon om oppstart av forskingsprosjektet ”Effekten av individuell musikkterapi på livskvalitet, agitert åtferd og medisinering hjå personar med demens” v/ Kaja Elise Enge, musikkterapeut Fylkeskommunen 12:45 Kontinuitet som kvalitet i omsorga for demenspasientar og deira pårørande v/ Toril Midtbø, Ressursgruppa i heimetenesta og Høgskulen i Sogn og Fjordane 13:30 Tydinga av å ha kunst rundt seg… v/ Astrid Wittersø Avslutningsvis blir det gitt tilbod om kunstvandring på Førde Helsetun v/ Astri Wittersø.

PROGRAM FORSKINGSDAGANE: WWW.HISF.NO

11

InFo U N u mme r 3 s e p te mb e r 2 0 1 0 å r g a n g 2

På Vie 1. oktober 2010, kl 8 - 15

Kortreist forsking:

Ein lokal kunnskapsbuffé 20 foredrag opne for publikum. Gratis inngang.

PROGRAM: FØRDE SENTRALSJUKEHUS aud, 2. etg., ved kantina 8.00 - 8.45

HØGSKULEN I SOGN OG FJORDANE, VIE aud. Sogn, 1. etg

OPNINGSFOREDRAG: Olav M. Kvalheim: Bruk og misbruk av statistiske modeller eksempler fra klimaforskning og medisinsk forsking.

Presentasjon av program for dagen, ved Marit Solheim.

1/10 Prisutdeling for beste poster.

TEMA: UNDER HAMMAREN OG MIKROSKOPET

TEMA: OVERVEKT 9.00 – 9.25

Dag Fadnes: Fettceller ved sykelig overvekt – ikke bare lagringssted for fett.

9.00 – 9.25

Konrad Mader: Forskingas verktøy i ortopedisk kirurgi.

9.25 – 9.50

Camilla Movik Laukeland: Hva skjer med matinntaket etter en overvektsoperasjon? Om smak og kosthold hos overvektsopererte.

9.25 – 9.50

Ståle Sund: Med pasientens liv og helse under mikroskopet. Fra patologens hverdag.

10 min pause

10 min pause TEMA: PERSPEKTIV PÅ DIAGNOSAR OG SJUKDOM

10.00 - 10.25 Gro Hovland: På kvar sin planet - på same klode.

Brystkreftpasientar sin bruk av nettforum for avklaring av informasjon gitt av helsepersonell.

10.00 - 10.25 Inger-Marie Juel Digital mammografi brukt i Mammografiscreening - sammenligning med konvensjonell analog mammografi.

12

InFo U N u mme r 3 s e p te mb e r 2 0 1 0 책 r g a n g 2

13

InFo U N u mme r 3 s e p te mb e r 2 0 1 0 å r g a n g 2

Skjøn, tillit og profesjonsmoral – profesjonelle utfordringar i velferdsstaten

Notiser

14 oktober 2010 - 20 oktober 2010 Høgskulen i Sogn og Fjordane ved Avdeling for samfunnsfag har gleda av å tilby fem førelesingar i oktober med professor Harald Grimen Dag og tid Torsdag 14. oktober: 13.15 – 15.00 Fredag 15. oktober: 13.15 – 15.00 Måndag 18. oktober: 13.15 – 15.00 Tysdag 19. oktober: 13.15 – 15.00 Onsdag 20. oktober: 13.15 – 15.00 Kort omtale I førelesingane vil professor Harald Grimen ta utgangspunkt i omgrep som ”skjøn” og ”tillit” og ”profesjonsmoral” , sentrale omgrep og problem i utøvinga av helse- og sosialfaglege yrke. Opplegget vil vera slik at ein kan ha utbytte av kvar einskild førelesing, samstundes som det vert knytt band gjennom heile førelesingsrekkja.

Om professor Harald Grimen Harald Grimen, f. 1955 i Gulen i Sogn og Fjordane, er filosof. Han er professor ved Senter for profesjonsstudier , Høgskolen i Oslo og professor II ved Avdeling for samfunnsfag, Høgskulen i Sogn og Fjordane. I seinare arbeid har Grimen skrive mykje om ”skjøn”, ”tillit” og ”evidensbasert profesjonsutøving”.

Bygg Sogndal kulturhus medoverføring av bilete og lyd til Avdeling for helsefag i Førde.

Kontaktperson rosa.marie.skovli.berg@hisf.no, telefon 57 67 76 24

Utlysing av stimuleringsmidler til medisinske kvalitetsregistre frist 1. oktober.

Siktemålet til stimuleringsmidlane er å gi støtte til etablering eller vidareutvikling av lokale/ regionale register som har potensial til å bli nasjonale, eller av andre grunnar er prioriterte.

Det blir ikkje tildelt midlar til drift av register og heller ikkje til investeringar/utstyr. Midlane blir tildelte som eingongsbeløp.

Nasjonal kunnskaps- og erfaringskonferanse om angstlidingar Regionalt forskingsnettverk for angstlidingar inviterer til nasjonal kunnskaps- og erfaringskonferanse om angstlidelser i Bergen 1.-3. desember 2010.

Påmeldingsfristen er 1. november 2010 og deltakaravgifta er 500 kroner per dag, inkludert lunsj.

SENTER FOR HELSEFORSKING ER:

Helse Vests forskingskonferanse 2010

Marit Solheim, forskingsleiar . tlf 57 72 25 31 . marit.solheim@hisf.no,

Det regionale samarbeidsorganet og Helse Vest RHF arrangerer sin åttande forskingskonferanse torsdag 14. og fredag 15. oktober 2010.

Konferansen blir arrangert på Solstrand Hotel og Bad, Bergen/Os.

Runar Tengel Hovland, seniorrådgjevar . tlf 57 72 25 66 runar.tengel.hovland@helse-forde.no Anette Susanne Boe Wolff, forskingskoordinator anette.boe@med.uib.no

Målgrupper for konferansen er styremedlemmer, leiarar og

Ta kontakt med oss dersom du treng hjelp til noko i samband med forskinga di.

www.helseforsking.no 14