Lokalavisa Hitra•Frøya
1
Havbruksmagasinet 2012
Havbruksmagasinet H AV B R U K O G F I S K E R I 2 0 1 2 - B I L A G T I L L O K A L AV I S A H I T R A • F R Ø YA F R E D A G 1 7 . F E B R U A R
Humør og familiebånd side 28-30
Hva sier folk på gata? side 4-5
De aller fineste bitene side 9-11
Go´mat for konfirmanten side 32-33
Lokalavisa Hitra•Frøya
2
Havbruksmagasinet 2012
Tid for nye fortøyninger? Gjennom vinterstormene har det røsket i anker og fortøyninger.
Det er nå du bør sjekke fortøyningene Aqualine er sertifisert fortøyningsleverandør. Fra vårt hovedlager på Frøya kan vi raskt levere prefabrikkerte systemer og komponenter. Aqualine har den nødvendige kunnskapen som gjør at du kan føle deg trygg. Vi prosjekterer og dokumenterer iht. NS9415.
Aqualine flytebrygger På tide å skifte ut den gamle trebrygga? Vi lager brygger etter mål og kan følgelig erstatte din gamle brygge med identiske mål. Solid isoporfylt plastrørsbrygge med lunt rillet tredekke. Vi leverer også tilpasset forankringer til din brygge av sertifiserte komponenter fra vårt lager på Frøya.
www.aqualine.no
Lokalavisa Hitra•Frøya
Ingen last er for liten eller stor
3
Havbruksmagasinet 2012
Du kan stole pü fagfolk Byggern Hitra har helt siden 1991 levert varer og tjenester til nÌringslivet pü Hitra og Frøya. Vi nyter ogsü godt av en havbruksnÌring som stadig nür nye høyder. VI HAR ALLTID GODE PRISER! Husk at vi ogsü kan levere varer direkte hjem til deg, büde pü Hitra, Frøya og i Snillfjord!
RING INN BESTILLING
4000 3735
'@L@QUHJ@ M—QHMFRO@QJ ž '@L@QUHJ ž 3KE ONRS EQNX@ SQ@MRONQSRDMSDQ MN ž VVV EQNX@ SQ@MRONQSRDMSDQ MN
(KNNCP *KVTC Ȟ 6NH ÅPENT: 07-17 (tor 07-18) (lør 09-14) www.byggern.no facebook.com/byggernhitra
Ny teknologi og profesjonell service sikrer økt inntjening og bedre trivsel... 5 nyttige oppdrettstips; ‡ Regelmessig service pü flüter og oppdrettsutstyr reduserer faren for avbrudd pga tekniske- og biologiske problemer. ‡ Oppdatert datautstyr og programvare gir deg de beste løsningene for optimal styring av fôring og produksjon. ‡ Effektiv rengjøring av nøtene gir bedre trivsel og økt vekst. ‡ Riktig bruk av tilleggsbelysning gir redusert antall kjønnsmoden fisk, raskere vekst og enda bedre fôrutnyttelse. ‡ Luftkontroll pü fôringssystemet gir optimal pellethastighet og reduserer faren for blokkeringer og pelletskader.
Vi har erfarne fagfolk som stĂĽr klar til ĂĽ hjelpe deg. Kontakt AKVA group, Midt-Norge for mer info; Sandstad tlf.: 73 84 28 19. Support tlf.: 51 77 85 03. AKVA group, hovedkontor tlf: 51 77 85 00.
www.akvagroup.com
Lokalavisa Hitra•Frøya
4
Havbruksmagasinet 2012
Folk på gata o Vi spurte folk på gata om hvordan de merker et sterkt havbruk i øyregionen. Tekst/foto:
Julie Reppe
Tor-André og Bjørn Erik Husvik far og sønn, Hitra - Havbruket er viktig for oss. Men personlig er jeg litt lei av det, da jeg har jobbet mange år ved Frøya fiskeindustri, på Dolmøya, Hitramat og Astor. Om vi ikke har hatt næringa hadde det ikke vært mange arbeidsplassene igjen, og da ville nok ungdommen reist. Personlig er vi glade i både å fiske, og å spise fisk.
Linda Pedersen
renholder ISS, Hitra - Havbruket er viktig for alle her ute. For forbrukerne, og arbeidsplassene. Uten hadde det ikke vært mange igjen. I min hverdag ser jeg ikke mye som har direkte med havbruk å gjøre. Men i Hitra-Frøya kommer jeg over stoff som har med næringa å gjøre. Jeg leser det i avisa om en rømning skulle skje.
Gunnar Åsveien
pensjonert lærer, Hitra - Havbruksnæringa har enorm betydning for arbeidslivet, og for bosettinga. Kommunen får også økonomisk støtte fra næringa. Uten den ville kommunen fått dårligere råd, og måtte ha økt skatter og avgifter. Ellers merker jeg godt at flere utlendinger har kommet til. Arbeidslivet må importere arbeidskraft, og det synes jeg er positivt.
Liv Brevik
«diskenspringer» ved Pikene på torget, Hitra - Det betyr alt her ute. Man hører mye om skandalene innen oppdrettsnæringa i media, men man merker det også på trafikken. Det er utrolig mange arbeidsplasser som skapes innen feltet. Uten måtte vi kanskje ha satset mer mot turisme. Personlig merker jeg at folk har bedre økonomi til å gå ut, og ved jubileum bestiller fabrikkene ofte store kaker med logo på hos oss.
Marit BorckLarsen
butikkmedarbeider ved Twins, Hitra - Merker jo at folk fra næringa er innom butikken og kikker. Og at barna mine har mange flere nasjonaliteter rundt seg i barnehagen. Jeg synes det er veldig bra at de har forskjellige folk å omgås. Ellers spiser jeg mye laks.
Lokalavisa Hitra•Frøya
5
Havbruksmagasinet 2012
om havbruk
Liv Espnes
Børge Hammervold, Thomas André Horvath og Christian Ulstad
pensjonist, Frøya - Det har stor betydning for arbeidsplassene, tilflyttinga, og for handelsstanden. Nå er jeg pensjonist, og bor i borettslag med en del fiskeenker, så det blir jo innimellom litt snakk om havbruk. Men uten så måtte vi kanskje ha gått tilbake til småfiske, og kanskje kjørt til Lofoten, eller Nordsjøen.
elever ved 2TMA ved Frøya videregående - Vi studerer maritime fag, og ser godt hvor mye havbruket betyr for Frøya. På skolen lærer vi om oppbygning av skip, regning av motorer, og navigasjon. Uten havbruk hadde det vært fint lite folk, og lite industri, kanskje noe vindkraftproduksjon? Nei, vi er fullstendig avhengige av næringa utpå her.
Marit Kristiansen
jobber ved sykehjemmet, Frøya - Jeg merker ikke så mye til havbruket i min hverdag. Rent bortsett fra at eldre på hjemmet for eksempel forteller om hvordan de laget fiskematen med kvern, og oppbevarte i glass utendørs. Det er rart når man sammenligner med alt maskineriet som har kommet i nyere tid. Ta dere gjerne en tur for å hør om gammeltida, de på hjemmet forteller gledelig.
Egil og Aslaug Sveen tidligere gårddrivere, Hitra - Vi merker at folketallet har steget, og at handelsstanden står sterkt. Uten havbruket hadde det nok vært lite utpå her. Ikke har vi hatt tunneller, ikke Lakseveien, ikke kjøpesentra, eller alle butikkene. Før gikk det da an å drive jordbruk på Hitra, men vi vet mange har gått over til havbruk.
Solfrid Wielgosz
fotterapeut og medarbeider ved polet, Frøya - Man merker jo ringvirkningene av oppdrett via BeWi, Aqualine, og Frøya havbruksservice blant annet. En økning i antall arbeidsinnvandrere merker vi også. Havbruk er ikke noe jeg snakker om daglig, men uten det ville vel samfunnet omtrent ligget brakk. Da måtte vi kanskje satset mer på turisme, og opplevelser mot «det ville havet».
6
Lokalavisa Hitra•Frøya
Havbruksmagasinet 2012
Hitra - en attraktiv distriktskommune På landstoppen Hitra er kåret som en suksessrik distriktskommune. I følge en ny rapport fra Telemarkforsking er Hitra kommune best i landet blant 177 distriktskommuner samlet sett over kriteriene basisnæring, besøksnæring og bosetting. Mye av den positive utviklingen kommer bl.a. av vekst i havbruksnæringen og handels- og servicenæringer, samt innvandring fra EØS området.
Jøstenøya og Hitra Kysthavn Visjonene for området er mange – fra reiselivsvirksomhet til havbruksrelatert industri, med for eksempel bearbeiding og eksport av laks og annen sjømat til Europa og andre deler av verden. Det utredes nå muligheter for å sende en stor del av laksen fra øyregionen sjøveis via RoRo-skip til kontinentet. Det jobbes også med knutepunktløsninger for andre varer og gods, som kommer inn fra eller skal ut til den øvrige del av landet og verden.
Bedre kommunikasjoner Trøndelagskysten er en suksess for hele Norge. Gjennom havbruk, fiskeri, energi, reiseliv, industri og handel har hele regionen bevist at her klarer vi å skape verdier som gir grunnlag for et voksende og i aller høyeste grad livskraftig samfunn, midt mellom byene Trondheim og Kristiansund. Vår region må knyttes tettere sammen, og ikke minst korte avstanden til markedene. Derfor er de pågående og planlagte utbedringer og innkortinger av veiforbindelsene helt nødvendig. Det samme gjelder også reetablering av fergeforbindelsen til Nordmøre og bedre samferdselsløsninger med Fosen.
SIST S SIS ST R RA AND A ND N DA FRØY FRØ FR YA A
BR REK KSTAD T D
FILL FIL FILLAN
Eksport og bidrag til storsamfunnet
HITRA TR R
SNILLFJOR LLFJOR JORD
TR RON ONDHEIM ONDHEIM
Mye av overskuddet i handelbalansen med utlandet genereres på kysten. Hitra og Frøya, med ca. 9.000 innbyggere står for over 40% av eksportverdien i Sør-Trøndelag fylke. Vi er også allerede netto eksportør til landets kraftforsyning. Med utvidelsen av Hitra Vindpark vil dette mer enn dobles. Vår posisjon som stor leverandør av mat og energi til nasjonen og verden for øvrig blir dermed ytterligere forsterket.
SM MØL ØLA
M AURE
KRI K RIS ISTIANSUND TI
Hitra kommune www.hitra.kommune.no - Tlf. 72 44 17 00 - postmottak@hitra.kommune.no
KY KYRKSÆ K YRKS TE Y TER ER ERØRA RØRA
OR OR RKANGER GER
S RINDAL RIN
MELDAL
Lokalavisa Hitra•Frøya
7
Havbruksmagasinet 2012
Med verden som arbeidsplass! Med base fra Hitra forsynte Marine Harvest i 2011 verden med over 200 millioner middagsporsjoner. I følge verdens matvareorganisasjon må sjømatproduksjonen økes betydelig i årene som kommer. Oppdrettsnæringen har derfor all grunn til å fortsette sin fantastiske utvikling. Marine Harvest Region Midt strekker seg fra Averøy i sør til Fosnes i nord, kjerneområdet for den nordatlantiske villaksen. Vi snakker dermed om smørøyet i verdens beste område for oppdrett av laks. Med opphav tilbake til det første konsesjonsnummeret som ble tildelt i Trøndelag og tyngdepunktet av produksjonen tuftet på gamle Frøya Holding, representerer vi et av landets eldste og mest kompetente oppdrettsmiljø. Hvert år settes rundt 15 millioner smolt i sjøen, som etter å ha spist vel 65 000 tonn fôr nærmer seg tilsvarende vekt. Slakteriet på Ulvan er et av landets største industrianlegg for laksefisk. Årlig produksjon er på over 70.000 tonn slaktet og pakket som hel eller filetert fisk. Marine Harvest har vel 270 ansatte i regionen. For stadig å utvikle oss ønsker vi et godt samarbeid med lokale myndigheter, leverandører og fagmiljø. Vi vil spesielt oppfordre ungdom som er interessert i utdanning og yrkeskarriere innen laksenæringa til å ta kontakt.
Ledig stilling som laborant, Hitra. Se www.marineharvest.com
www.marineharvest.com
VĂĽre oppdrag er i hovedsak rettet mot skipsreparasjoner, klassiďŹ sering og ombygging, samt slepe- og løfteoppdrag. Vi har lang og allsidig erfaring med dyktige medarbeidere. Dette er den beste garantien for at arbeidet utføres kvalitetsmessig og til rett tid.
8
Havbruksmagasinet 2012
Kvernhusvik er med sine 45 ansatte en hjørnestensbedrift her i Hitra kommune. Med vür sentrale beliggenhet pü Trøndelagskysten er vi lett ü nü for gamle og nye kunder.
Kvernhusvik.no
Lokalavisa Hitra•Frøya
$%3)'. -!2+%$3!6$%,).'! ()42! &2Œ9!
som kunde “Vi gjør vĂĽrt beste for at du sĂĽ vil bruke skal bli fornøyd, slik at du og vĂĽre tjenester senere...â€?
// REFERANSER BERGE REDERI AS Kvernhusvik Skipsverft har en kunnskapsrik og profesjonell stab, samt utstyr til ĂĽ løse alle problemene til vĂĽrt rederi. FOSENNAMSOS SJĂ˜ AS Vi har en stĂĽende avtale med Kvernhusvik, som har en kjennskap til üten vĂĽr. Samarbeidet mellom oss og Kvernhusvik Skipsverft fungerer aldeles utmerket.
// KLAR FOR OPPDRAG Redningsskøyta ÂŤKnut JohanÂť er omdødp til ÂŤĂ˜yfartÂť og klar for oppdrag.
// SKIPSREPARASJONER
// SLEPEOPPDRAG
Utbedring av skader pĂĽ skrog og overbygg. Det er slipper med en lengde pĂĽ henholdsvis 55, 60 og 100 meter. To tĂĽrnkraner har begge en liftkapasitet pĂĽ inntil 12 tonn.
Med vĂĽre ďŹ re slepebĂĽter Ă˜yvĂĽg, Ă˜ykraft, StokkĂĽs og Squalus tar vi pĂĽ oss smĂĽ og store slepeoppdrag der vi sørger for sikker transport og assistanse nĂĽr det er behov, ogsĂĽ med egne lektere.
KLASSIFISERING Vi utfører klassiďŹ sering pĂĽ bĂĽde skrog og motorer etter fastsatte standarder.
SEINES REDERI Vi har vĂŚrt kunde hos Kvernhusvik Skipsverft siden 1981, og har bare gode erfaringer. Kvernhusvik er etter vĂĽr mening et av de beste reparasjonsverkstedene i Norge. GULL SHIPPING Vi har utført en rekke skrogreparasjoner kvalitetsmessig og effektivt. Kvernhusvik yter gjerne en ekstra innsats for ĂĽ fĂĽ oppdragene raskt utført. KOLBJĂ˜RN ERVIK OG SĂ˜NNER VĂĽrt ďŹ skebĂĽtrederi har benyttet Kvernhusvik Skipsverft til ĂĽ forlenge skrog, samt skifte av sidepropeller og ror. Kvernhusvik har gjort en glimrende jobb.
MONTERINGSARBEIDER Vi monterer/demonterer motorer og annet mekanisk utstyr, herunder VVS og elektronisk utstyr.
FRĂ˜Y SJĂ˜TRANSPORT VĂĽre brønnbĂĽter er avhengig av et eksibelt verksted som imøtekommer vĂĽre behov nĂĽr de oppstĂĽr. Vi har vĂŚrt fast kunde siden 1997.
OMBYGGINGSARBEIDER Vi forlenger skrog og utfører arbeid pü overbygg.
EIDSVAAG AS Kvernhusvik Skipsverft har utført en rekke oppdrag pü vüre büter og kan brukes til alt av reparasjoner. Vi er svÌrt tilfreds med arbeidet! arbeid
// KRANLĂ˜FT Vi utfører store og smĂĽ oppdrag til lands og til vanns. Ta kontakt for oppdrag til ytekrana Hitralift eller mobilkrana.
“Fornøyde kunder k og nye oppdrag oppdd er vĂĽr beste referanseâ€? re -ELANDSJÂ’ s 4LF s &AKS -OBIL s s
>>>>
Lokalavisa Hitra•Frøya
9
Havbruksmagasinet 2012
De eksklusive laksebitene
Unni Måsøval behandler de beste laksebitene med stødig hånd. Bla om
Lokalavisa Hitra•Frøya
10
Havbruksmagasinet 2012
Laksen er knapt død når disse kvinnene tar fatt på håndverket.
Her skjæres de mest eksklusive laksebitene HF Trond Hammervik
- Vi er som en stat i staten, fleiper en av kvinnene som gjør seg klar for å starte opp dagens «Frøyas»-produksjon inne i Innovamars lokaler. Det er lett å se at disse holder på med noe litt utenom den høyteknologiske industriproduksjonen som ellers preger den nye fabrikken på Nordskaget. Ved siden av linja som bringer nyslaktet laks inn i foredlingslokalet er det rigget til tre bord hvert med fire skjærefjøler. Det ligger en kniv klar på hver av skjærefjølene. I en balje med sprit ligger det flere kniver. Også arbeidsbordene er sprayet med sprit. Samtlige av de som skal i gang med jobben har gått gjennom egne desinfiseringsprosedyrer. Når de først har gjort det, har de kun lov til å berøre tre ting i lokalet: kniven, skjærefjøla og laksestykkene de skal bedrive håndverk på.
Håndverk Mens resten av Innovamar er innrettet slik at det skal være minst
mulig manuelt arbeid, er det nettopp håndverket som er viktig her. Ved siden av at laksestykkene skal bli behandlet så hygienisk sikkert at de kan spises råe (som sashimi), skal de også ha sin helt bestemte form og størrelse. For Unni Måsøval, som har jobbet i Salmar i samtlige 21 år selskapet har eksistert, og med lang erfaring fra fiskeindustrien før den tid, er det fortsatt litt rart å stå og finskjære hvert enkelt stykke. - Jeg er jo opplært til at vi skal få med mest mulig av laksen. Her står vi og skjærer bort Produksjonen av Frøyas-fileter har pågått siden mai i fjor. Da ble seks erfarne laksearbeidere lært opp. Etter hvert har flere kommet til. «Frøyas» produseres to dager i uka, og når lokalavisa er på besøk, er det 11 kvinner som gjør jobben. På en dag produseres det cirka 1000 kilo ferdig «sashimi quality fresh salmon loins», som det står på pakkene. Norge har fått smaken på rå fisk. Sushi-restaurantene popper opp i de fleste byer, og stadig flere lærer seg
å tilberede de japanske munnfullene som kommer i mange forskjellige varianter. Sashimi er de enkle stykkene med rå fisk som spises med soyasaus, ingefær og den sterke grønne wasabipastaen. Men at «Frøyas» markedsføres som sashimi-kvalitet, betyr ikke at laksen ikke kan brukes til annet. Tvert i mot. Prosjektleder for «Frøyas», Øyvind Kiland sier det slik: - Nei, det er jo ikke slik at hvis en bil markedsføres som god på vinterføre, så er den ikke bra på sommerføre. Hvis et lakseprodukt er bra nok til sashimi, så er det bra nok til alt.
20 prosent økning i uka Han forteller at produktet er godt mottatt. Enn så lenge produseres varen kun for det norske markedet. De har avtale med Norgesgruppen, og fra og med november var «Frøyas» i salg i alle Meny, Ultra og Sentra-butikker i landet. Kiland ønsker ikke å gå ut med salgstall så tidlig i oppbyggingen av produktet, men viser til en meget god start på nyåret. - Jeg kan fortelle at vi siden første
uka i januar har hatt 20 prosent økning i salget for hver uke som har gått. Selv om salget så lang skjer i Norgesgruppens mest eksklusive butikker, sier han at det ikke er noe i veien for at lokale butikker kan ta inn og selge produktet som faktisk har Frøyas kommunevåpen på pakningen.
Sprellende fersk Tilbake i fabrikken har håndverksarbeidet kommet i gang. De ni kvinnene står konsentrert over laksestykkene. Hvert enkelt stykke skal finjusteres til det har den rette formen. Fordi denne laksen er «pre rigor» - så fersk at den ennå ikke har fått dødsstivheten, er den ekstra krevende å håndtere. - Den spreller nesten når vi får den på bordet. Så den er tung å skjære, sier arbeidsleder Jeanette Olsen.
Stolte over produktet De som jobber på linja, synes likevel det er stas å få holde på med en slik eksklusiv produksjon. Også innfrysingen skjer på spesielt vis. Etter at
Lokalavisa Hitra•Frøya
hvert enkelt stykke har fått enballasje, legges de i kartoner som fylles med tørris. Jeanette plukker fram en ferdigvare fra en kartong, og viser fram Frøyalogoen. - Den er dyrest å lage og dyrest å kjøpe. Det er litt stas at vi også har en sånn produksjon, sier Jeanne Olsen. - Vi er jo litt krye av denne, sier hennes kollega Anita Espnes.
11
Havbruksmagasinet 2012
BILDET OVER: Mens resten av fabrikken er mest mulig automatisert, er det nettopp håndverket som er avgjørende i denne avdelinga. Paulina Osuchowska skjærer med største nøyaktighet.
TIL HØYRE: - Vi er litt krye av denne, sier arbeidslederne Anita Espnes (t.v.) og Jeanette Olsen.
Lokalavisa Hitra•Frøya
12
Havbruksmagasinet 2012
Havbruk gir ringvirkninger... Elektro Team AS har lang fartstid i oppdrettsnÌringen og er med ü sikre kontinuerlig drift med vüre mange serviceavtaler og vaktavtaler opp mot havbruksselskapene. Vi har utviklet det suverent mest miljøvennlige konsept for energiforsyning til havbruksanlegg. Framføring av bredbünd for styring, overvüking og kommunikasjon kan ogsü vÌre en del av konseptet. Kontakt oss og vi blir gjerne din samarbeidspartner pü framtidens energi og kommunikasjonsteknologi for havbruksanlegg. Kontakt oss for de gode løsningene!
LĂŚr mer om oss pĂĽ elektro-team.no %,&!'ÂŹ ÂŹ.Âą2ÂŹ$5ÂŹ42%.'%2ÂŹ%,%+42)+%2ÂŹ
4LF ÂŹ ÂŹ ÂŹ ÂŹsÂŹWWW ELEKTRO TEAM NO
Vi ønsker alle velkommen til en trivelig handel hos oss! Coop Hamarvik
2% kjøpeutbytte!
Lønnsom handel!
Medlemskortet gir deg kjøpeutbytte. Du für nÌrmere informasjon om medlemsskap i Coop Hamarviks forretninger.
COOP HAMARVIK ,6 ĂŠUĂŠ 9,(9ĂŠUĂŠ- -/,
www.coophamarvik.no
Lokalavisa Hitra•Frøya
13
Havbruksmagasinet 2012
Havbruksnæringa er viktige kunder for oss
HAVBRUKS SERVICE AS
Kvalitet i høysetet sertifisert etter NS 9415
Produksjon av :: Oppdrettsnøter :: Orkastnøter :: Sorteringsnøter :: Dødfiskhåver :: Taknett Ved Hestnes Offshore & Aquaservice utføres: :: Vasking, rensing av avfallsvann, reparasjoner og impregnering av oppdrettsnøter
Vi håndterer risikoavfall m.m.
Kontakt oss for et hyggelig tilbud
908 66 437
ÅPENT 07.00 - 15.15 Frøya Havbruksservice AS Telefon 72 44 61 41
Hestnes Offshore & Aquaservice AS Telefon 72 44 61 41
Faks 72 44 63 20 froehav@online.no
Faks 72 44 05 35 hestneshavbruk@gmail.no
INNOVAMAR - fra drøm til virkelighet
Slakting og bearbeiding har helt siden SalMar ble stiftet i 1991 vært en sentral del av SalMar-konsernets strategi. Siden den gang har SalMar gått fra å produsere 0 til 65.000 tonn slaktet laks på Trøndelagskysten. Markedet, produksjonsteknologien og SalMar som konsern har utviklet seg betydelig. Dette forplikter. Etter flere år med grundig planlegging, har SalMar nå realisert det som er målsatt til å bli verdens mest innovative og kostnadseffektive anlegg for ilandføring, slakt- og bearbeiding av laks. Dette er InnovaMar. I 2011 har det blitt slaktet 80 millioner kilo laks på InnovaMar. Dette tilsvarer 4.500 trailerlass med hel laks per år, eller 90 trailerlass per uke. InnovaMar – fra drøm til virkelighet.
www.salmar.no
InnovaMar
AVD. STIG DYRVIK FRØYA NÆRINGSPARK
Lokalavisa Hitra•Frøya
14
Havbruksmagasinet 2012
Maja Bremvåg og Anne Katrine Tanemsmo studere prøver av bakteriet Listeria monocytogenes
PreBios avdeling på Frøya og Hitra er i en unik situasjon, takket være det sterke næringslivet i øyregionen.
Lever på det sterke nærings Av Synne Hammervik
PreBio er en bedrift som jobber med analyseprøver innen mat, helse og miljø. Avdelingen på Frøya og Hitra lever på det sterke private næringslivet i øyregionen. Kun 10 prosent av omsetningen det siste året kommer fra offentlige tjenester. Dette er unikt sammenlignet med de andre avdelingene, hvor andelen er på over 50 prosent. - Vi er heldige som har et så sterkt næringsliv her i regionen, forteller Marit Midtsian.
Analyser av lokale produkter De ansatte ved Prebio: Marita Aas, Marit Midtsian og Anne Katrine Tanemsmo
Midtsian er avdelingsleder for Pre-
Bio på Frøya og Hitra. Hun forteller at PreBio kanskje ikke er så kjent for allmenheten, men at jobben de gjør er avgjørende for mange bedrifter. - Næringslivet på øyene driver med mye eksport, og landene de selger til krever analyser på at produktene er gode nok, forteller Midtsian. PreBio jobber tett opp mot fiskerinæringen. Miljøvennlig utvikling og lokal og regional næringsutvikling er hovedområdene deres.
Stor konkurranse Lokalavisa får en rundtur på labben som er lokalisert i tredje etasje på Stjernesenteret, Sistranda. Her jobbes det med alt fra fargeprøver på bassengvann til analyser av fett- og
Lokalavisa Hitra•Frøya
15
Havbruksmagasinet 2012
Gode jobbmuligheter Ønsker du å jobbe innen fiskerinæringen i øyregionen, trenger du nødvendigvis ikke å bli sjømann eller linjearbeider. Av Synne Hammervik
Det er et skrikende behov for kvalifiserte inne realfagområdet. Det voksende arbeidsmarkedet gjør at nyutdannede blir plukket opp lenge før de er ferdig med utdanningen. Maja Bremvåg(17) har valgt den lukrative retningen, og studere realfag på Frøya videreågende skole. Praksisperioden tilbrakte hun på PreBio.
Forskerspire Analyser av lokale produkter, kvalitetssikring av vannforsyninger og utvikling av vaksiner er bare noen av områdene man kan jobbe med. Bremvåg forteller at besøket på PreBio har fått henne til å tenke mer på videre utdanninge i den retningen. - Jeg får sett hvordan de ulike analysene gjøres, og det er spennende arbeid. Det er et facinerende yrke, og jeg føler meg nesten som en liten forsker, ler hun. Når lokalavisa er på besøk er Bremvåg fullt opptatt med å ta prøver av bassengvann for å se om den har noen uregelmessige fargeverdier.
Trygge jobber Bremvåg forteller at hun er veldig usikker på hva hun vil bli, men at praksisen har vært en bekreftelse på at realfag var riktig vei for henne å gå. - Det gjør at jeg står mye mer fritt når jeg skal velge videre utdanning, samtidig som at det er en god mulighet for en trygg jobb, forteller hun. Det faktum at det er stor sjanse for å få en godt lønnet jobb legger hun heller ikke skjul på at er en viktig faktor. - Det er jo fint å kunne få en jobb hvor man trives, samtidlig som man tjener godt.
slivet pigmentinnhold i laksen. Den store utviklingen i næringslivet gjør at PreBio hele tiden må fornye utstyr og metoder. - Det er en næring i utvikling, og konkurransen med internasjonale firma er stor. Prisforskjellene på tilbudene er store, men vi kan skilte med lokalkunnskap, nærhet og raske analyser, forteller Midtsian. Avdelingslederen forteller at de likevel greier seg fint, takket være den private næringen i øyregionen. - Vi er helt avhengige av laksenæringen, understreker Midtsian.
Store muligheter til arbeid PreBio er bare en av de mange arbeidsplassene man kan ende opp i. Arbeidsmarkedet i øyregionen er allsidig, og i stadig vekst. Marit Midtsian forteller at det vıl være stort behov for utdannede innen realfag, både biologi, aquakultur og kjemi. Den store utviklingen innen fiskerinæringen gjør at kvalitetssikring og produktutvikling står sterkt. - Det er et lukrativt arbeidsmarked, og det vil stadig være behov for ny arbeidskraft, sier Midtsian.
Maja Bremvåg (17) studere realfag, praksisperioden i PreBio har åpnet øynene for det allsidige arbeismarkedet i øyregionen, nå ønsker hun å gå videre med faget
Lokalavisa Hitra•Frøya
SØR-TRØNDELAG FYLKEKOMMUNE
FRØYA OG HITRA
RESSURSSENTER - regionens kursleverandør
16
Havbruksmagasinet 2012
Flytedrakt
Toppmodellen blant flytedrakter
Regatta Active 911
1.599,Ord.pris kr. 3.525,-
Tilbudet gjelder fredag og lørdag 17. og 18. februar.
KURSTILBUD
Fast lavpris kr. 2.499,-
MAN-FRE: LØRDAG:
10-17 10-14
BRUKE
Under forutsetning av tilstrekkelig antall deltakere vil vi i løpet av våren 2012 iverksette følgende kurs / utdanninger:
1. Fritidsskipper (D5L) Omfang: 60 timer Pris: kr. 14.990,-
2. Kystskipperkurs (D5) Omfang: 225 timer Pris: kr. 29.990,-
3. Eksamensforberedende kurs for Båtførerprøven Tilpasset: Fritidsfartøy inntil 15 m – under 25 tonn. Omfang: 32 timer Pris: kr. 3.990,-
4. GOC GMDSS Fd]Xe^1 0' k`d\i Gi`j1 bi% (/%00'#$
5. ROC GMDSS Fd]Xe^1 *) k`d\i Gi`j1 bi% /%00'#$
6. VHF/SRC Fd]Xe^1 () k`d\i Gi`j1 *%00'#$
7. Varme arbeider Fd]Xe^1 . k`d\i Gi`j1 bi% (%0''#$
8. Eksamensforberedende kurs ift. fagbrev: a. Helsefagarbeider b. Industriell Matproduksjon c. Renholder d. Kan også sette i gang andre «fagbrevkurs» hvis behov. Vi har også mulighet for å sette i verk andre kurs på oppfordring fra bedrifter/organisasjoner/andre. Ta kontakt og vi vil gjøre vårt ytterste for å få det til. BEWi er en innovativ leverandør til den viktigste næringen i regionen vår. Bruken av vår nye EPSBox kan spare miljøet for utslipp av ca. 150.000 tonn CO2 årlig, og er en komplett emballasjeløsning for fisk. Utviklet av oss, sammen med våre kunder.
Påmelding / kontakt: Frøya og Hitra Ressurssenter v/ senterleder, Dag Willmann Tlf: 90962224 Epost: dag.willmann@stfk.no
FRØYA – Øyriket mot storhavet
BeWi Produkter AS - 7263 Hamarvik - Tlf. 72 44 88 88
www.bewi.com
Lokalavisa Hitra•Frøya
17
Havbruksmagasinet 2012
Vi investerer i fremtiden Eidsvaag AS har inngått kontrakt med STX OSV om bygging av ny fôrbåt. Båten skal utrustes ved STX OSV Brattvåg og overleveres rederiet andre kvartal 2013. Vi er transportør for all sjøveis frakt med fiskefôr for Skretting Norge, samt at vi er inne med båter for Skretting i Chile og Kanada. I 2011 transporterte rederiet ca 595.000 tonn fiskefôr til oppdrettere fra Flekkefjord i sør til Hammerfest i nord. Eidsvaag AS har en lengre fraktavtale med Skretting som strekker seg helt tilbake fra 1981. Rederiet opererer en flåte på 6 selveide og flere innleide båter og har 64 ansatte på land og sjø. Eidsvaag AS har over flere år støttet Frøya IL håndball, som har lag i alle aldersgrupper fra rekrutt til senior.
– On right course since 1995
Gurvikdal 7270 Dyrvik
Fisken blir hva den spiser Laksefileten i butikken gjenspeiler fôret fisken har fått fra den var yngel og frem til den ble slaktet. Derfor er fôrproduksjon i Skretting en avansert vitenskap der ingenting blir overlatt til tilfeldighetene.
Fiskefôr - et avansert produkt Fiskefôr ser enkelt ut, men er komplisert. De brune pelletene bygger på svært avansert ernæringskompetanse som tar hensyn til at ulike fiskearter har ulike ernæringsbehov, og at samme art trenger forskjellig fôr under ulike livsfaser og til ulike årstider.
Lyst til å lære mer? Besøk oss på www.skretting.no
Tlf: 72 44 70 00 Fax: 72 44 70 01
post@eidsvaag-rederi.no www.eidsvaag-rederi.no
Lokalavisa Hitra•Frøya
18
Havbruksmagasinet 2012
Værgudene avgj Torsken rundt Lofoten er tallrik som sjelden før, men om kulingen råder er det bare å holde landligge. Det har Ole Jakob, Erlend og Petter fått erfare også i år. HF Lars Otto Eide
Det er ikke noe å si på optimismen før de tre fiskerne drar nordover til Lofoten. Skreien vil være der mener de, og kvoten vil bli fylt i år også. Om værgudene er blide. - Dette er syvende sesongen jeg drar nordover, og kvoten har blitt fylt hver gang. Det tror jeg den blir i år også, mener Ole Jakob Øyen fra Fillan, som skal hale i land 28 tonn rund torsk før han er ferdig. Erling Støen fra Mausund skal opp med 26 tonn sløyd fisk, og Petter Tande skal dra 20 tonn med juksa opp fra det kalde lofothavet før de kan vende nesen sørover igjen. De har fått melding om at skreien har kommet seg til Vesterålen, og at den stiger stadig sørover mot Lofoten. Men det er en lang vei mot målet.
- Får vondt i musearma - Vi regner med å bruke fire dager opp til Bodø, der vi håper å gå videre til Vesterålen. I motsetning til Lofoten kan vi levere fisken rund der, så vi slipper å sløye fisken selv. Da slipper vi utrolig mye arbeid, sier Øyen. Det gleder Støen seg til også. - Det er utrolig mye fisk som skal om bord i båten. Jeg kommer nok til å få vondt i musearma etter å sløye to tonn torsk etter hver tur. Derfor håper
jeg at vi kan fiske i Vesterålen, for jeg har aldri levert fisk uten å sløye den først, sier Støen og ler.
- Været bestemmer fisket Men om de kommer så langt er det værgudene som bestemmer. - Jeg tror og håper at vi kommer til å fylle kvoten, med det gode fisket som er i år. Men det kommer helt an på været. Det er ekstreme forhold rundt Lofoten og Vesterålen, sier Støen. - I fjor lå vi værfaste en uke på Røst før vi kom oss ut på havet. Da ble det mange besøk på Feskarheimen for å diskutere med de andre fiskerne hvor fisken er hen. Da gikk vi også mange lange gåturer, sier Øyen. Førstereisgutten Petter Tande fra Trondheim skal til Lofoten for første gang i egen båt. - Jeg var med Ole Jakob i fjor, og bestemte meg for å kjøpe egen båt til sesongen i år. Det er et eventyr å dra til Lofoten, noe som vært en drøm for meg i flere år. Men jeg tror ikke jeg ville dratt oppover uten at jeg har følge med Ole Jakob og Erling. Det er betryggende, fortalte Tande rett før de kastet loss i Gammelfillan 28.januar.
Mye kuling og lite fisk Og været skulle vise seg å gjøre turen drøy for de tre fiskerne. - Vi kom til Bodø den tirsdag 31. januar, og siden har vi ligget mer eller mindre værfaste. Først nå på mandag ble været så bra at vi kunne våge oss ut på. Vi har bare hatt to dager med effektivt fiske, men det er veldig mye fisk. Nå drar det opp til kuling igjen, så det spørs hvor lenge vi kan holde på, sier Ole Jacob Øyen på telefon fra Vesterålen tirsdag denne uken.
Kvoten skal opp Han har stor tro på å fylle kvoten til tross for det dårlige været. - Før uværet ble det tatt dagsfangster på over et tonn, så vi skal klare å fylle kvoten bare det blir vær til å komme ut. Dagene blir også lengre utover nå så vi kan fiske mer. Forsinkelsen gjør bare at vi må være her litt lenger, men det er bare slik det er med lofotfisket, sier Øyen.
KLAR FOR ÅRETS FISKE: F.v. Petter Tande fra Trondheim, Ole Jakob Øyen fra Fillfjorden og Erlend Støen fra Mausund fotografert før avreise.
Lokalavisa Hitra•Frøya
19
Havbruksmagasinet 2012
Nå drar det opp til kuling igjen, så det spørs hvor lenge vi kan holde på
jør Lofotfisket
Lokalavisa Hitra•Frøya
20
Havbruksmagasinet 2012
10 innen havbr HF spurte ti innen havbruk om hva næringa betyr for dem. Tekst/foto:
Julie Reppe
Jintana Pilarit
Salmar - Jeg har jobbet sju år ved Salmar. Det utgjør en stor del av hverdagen min. På filetavdelinga rullerer vi mellom pakking, skjæring, ripping av bein, vakumering og buklistskjæring. Øktene kan bli på opptil to og en halv time, og det er ganske tungt. Denne uka er jeg permittert, og må innrømme det er godt med rolige dager. Men hadde jeg ikke hatt jobben på Frøya, hadde jeg nok dratt til Hitra, eller Trondheim.
Åge Berge jobbet tidligere ved «fryseriet» - Havbruk betyr alt. Samtidig er det veldig sårbart for oss. Uten næringa har vi ikke hatt like stor aktivitet her ute. Jeg jobbet i 13 1/2 år på fryseriet, og savner miljøet veldig. Nedleggelsen var lammende, og det var etter den at jeg fikk hjerteinfarkt. Nå er jeg heldigvis «EU-godkjent» og på jobbsøken, og kunne gjerne tenkt meg jobb innen havbruksnæringa igjen.
Per Østensen linjeleder Lerøy - Jeg har vært i næringa i 36 år, femten av dem her ved Dolmøya. Jeg var en av de første i landet til å ta fagbrevet innen feltet, og har sett stor utvikling. Fra åtte tonn gjort for hånd den første dagen, til 120 tonn via maskiner i dag. Utviklinga har vært helt enorm på utstyrssida, og det er det en grunn til. Vi er fullstendig avhengige av havbruksnæringa her ute.
Bjørnar Skjønhals Johansen serviceleder i Aqualine, Frøya - Når man arbeider innen havbruk utpå her, så tar en med seg jobben heim. Folk snakker mye om laksepriser og ulykker. Men vi ser at infrastrukturen her er bra. Næringsgrunnlaget og ringvirkningene trekker til seg ulike yrker, mange med krav om høy utdanning. Store firma har hovedkontor her, og læringsinstitusjoner har interesse av regionen. Spør heller hva som ikke er en synergieffekt av havbruk her ute.
Ronny Tøften logistikkansvarlig - Hadde det ikke vært for havbruksnæringa hadde vi ikke hatt kulturhus, de idrettstilbudene vi har, ikke isoporfabrikkene, ikke butikker. Det hadde knapt vært folk igjen.
Lokalavisa Hitra•Frøya
21
Havbruksmagasinet 2012
ruk om havbruk Anders Kjerringvåg ventemerd-ansvarlig Lerøy - Jeg har jobbet i 25 år her ved slakteriet, og trives godt. Jeg har ansvaret for alt som skal inn til slakteriet, brønnbåter, notnummer osv. For meg betyr det store verdier på spill, og for Hitra og Frøya betyr det alt.
Daniel Rachmanczuk fagoperatør Lerøy - Jeg kommer fra Polen, og hjelper Anders med ventemerdene til daglig. For meg personlig betyr havbruk at jeg har hatt en jobb i åtte år, jeg har fått hus, jeg har fått familien min hit, og sørget for at min kone har fått jobb her. Men jeg tenker ikke på fabrikken etter arbeidstid akkurat.
Jascelle Brevik produksjonsmedarbeider Lerøy - For meg betyr det mye siden jeg fant kjæresten min her i produksjonen. Han viste seg å være veldig kjekk med arbeidsklærne på...
Hans Petter Kristensen teknisk leder Lerøy - Havbruk betyr mye for meg, og alt for øyregionen. Jeg har jobbet her i sju år, og ser mange positive utfordringer, både økonomiske og praktiske. Jeg har tidligere jobbet som båtbygger, og merket godt synergieffekten.
Morten Grytvik linjeleder Lerøy - For meg betyr det alt. Og for Hitra og Frøya er det vinn eller forsvinn. Det drar med seg alt slikt som kino, kunstgressbane, turisme, og er selve limet her ute. Om vi ikke hadde hatt jobber innenfor havbruksnæringa hadde vi alle endt opp på NAV.
Lokalavisa Hitra•Frøya
22
Havbruksmagasinet 2012
Bank. Megler. Og trygghet for deg. I går. I dag. I morgen.
Bjørg Rabben mob 917 99 820, bjorg.rabben@smn.no Personmarked
Knut Sandvik mob 954 38 249, knut.sandvik@smn.no Personmarked
Anders Gåsø mob 977 67 661 anders.gaso@smn.no Personmarked
Merete Madsvåg mob 959 39 085 merete.madsvag@smn.no Personmarked
Liv Grethe Sivertsen mob 977 37 255 liv.grethe.sivertsen@smn.no Bedriftsmarked
Gerd Stene mob 976 62 883 gerd.stene@smn.no Bedriftsmarked
Eli Kaasbøll mob 913 63 281 eli.margareth.kaasboll@smn.no Personmarked
Robert Albriktsen mob 913 51 451 robert.albriktsen@smn.no Personmarked
Anja Kjølsø mob 913 63 281 anja.kjolso@smn.no Personmarked
Hege Rønning Selvåg mob 913 06 897 hege.ronning.selvag@smn.no Personmarked
Turid U. Frengen mob 952 99 262 turid.ursula.frengen@smn.no Banksjef
Eskil Wahl mob 406 05 605 eskil.wahl@em1mn.no Avd.leder/megler
Alt på ett sted
Irene Thorsø mob 414 61 187 irene.thorso@em1mn.no Fagans./eiendomsmegler MNEF
Lokalavisa Hitra•Frøya
23
Havbruksmagasinet 2012
bedriftsPROlĂŚLERING 6INDFANGĂŚHARĂŚLAGETĂŚENĂŚKOMPLETTĂŚ PROlĂŚLERINGSLÂ’SNINGĂŚFORĂŚ(OME#ONTROLĂŚMEDĂŚ bil-dekor, stand, brosjyre og ny hjemmeside. Vi kan ogsĂĽ tilby deg en LÂ’SNING
+OMPLETTĂŚSTANDĂŚ ĂŚALIĂŚIĂŚENĂŚLITENĂŚTRANSPORTKASSE
trykksaker & skilt
Konvolutter, visittkort, skjema og brevark
"ROSJYRER ĂŚHEFTER ĂŚINTERNAVISER ĂŚBÂ’KERĂŚOGĂŚDOKUMENTASJON
SPESIALPRODUKTER Konsesjonsskilt, fareskilt, fasadeskilt, merdeskilt, arenareklame etc.
internettsider FiskemĂĽlebrett utviklet sammen med Marine Harvest. sĂŚ&OLIERINGĂŚOGĂŚMERKINGĂŚAVĂŚUTSTYR sĂŚ5TSMYKKINGĂŚAVĂŚLOKALER sĂŚ&OTOGRAFERINGĂŚOGĂŚDESIGN
Nettsider til eks: www.nymedlaks.no og www.hitralaks.no Be om ere referanser.
Mediehuset, 7240 Hitra WWW VINDFANG COMĂŚsĂŚPOST VINDFANG COM Tlf. 72 44 07 70
Lokalavisa Hitra•Frøya
24
Havbruksmagasinet 2012
Star Wars-lase skyter lusa Sience-fiction teknologi kan løse lakselusproblemet en gang for alle. HF Lars Otto Eide
– Vi er sikre på å lykkes, sier John Arne Breivik, daglig leder i Beck Engineering. Lakselusa, oppdrettsnæringens og villfiskens største mare, kan stå for fall. Til nå har både kjemiske og biologiske metoder for å fjerne lakselusa vist seg å ha store begrensninger. Men nå kan den endelige løsningen være her, med et velrettet laserskudd. John Arne Breivik forklarer hvordan. - Det var gründer og hovedaksjonær i Beck Engineering, Esben Beck, som fikk ideen etter å ha fulgt
medias trykk mot næringen på tampen av 2009, og tenkte at det måtte finnes enklere og bedre metoder enn det som hadde blitt benyttet før. Da var neste spørsmål for han om det kunne finnes en god teknisk løsning på problemet. I løpet av første kvartal 2010 var ideen videreutviklet og patentert. Fase to, som er et forskningsog utviklingsløp, startet i desember 2011, og vil vare frem til mars 2013. Deretter er det tenkt å ta frem en prototype og legge grunnlaget for kommersialisering av produktet i 2013, forteller Breivik.
Som en Star-Wars battlestasjon Den optiske avlusingen blir plassert nede i en merd full av laks, og består av et avansert kamera som kan kjenne igjen lakselusen som sitter på fisken som svømmer forbi. Et datasystem sørger deretter for at laseren blir rettet mot lusa med høy presisjon. Med mulighet til å roteres 360 grader vil den kunne drepe lus fra flere vinkler, ikke ulikt en battlestasjon fra Star-Wars
filmene, for de som husker det. Breivik fikk med seg de tre store oppdrettsselskapene i Norge, SalMar, Lerøy Seafood Group og Marine Harvest, samt Innovasjon Norge til å investere tilsammen 22,5 millioner kroner for å utvikle ideen. Etter at fase én i testingen nå er gjennomført er det klart for utprøving i et fullskala oppdrettsanlegg.
- Kan skyte titalls lus i sekundet Et velrettet laserskudd vil ta livet av lusa, og gjerne flere, med kort tidsintervall. - Avhengig av styrken og energien vi benytter oss av, ser vi at vi kan få resultat som gjør at den kan dø umiddelbart eller etter noe tid. Dette vil det gjøres grundigere undersøkelser på i den fasen vi er inne i nå, slik at vi kan finne grenseverdiene for når lusa dør, samt sørge for at vi har en sikkerhetsmargin for å ta knekken på den. Lusa kan skytes så raskt etter hverandre at man i teori og praksis kan skyte flere titalls lus i sekundet. Hvor mange
som skytes i en gitt periode vil være avhengig av hvor mye fisk med lus som svømmer forbi, forteller Breivik. Breivik tror det kan holde med ett optisk avlusningssystem per merd. - De kommende testene som gjøres i realistiske forhold vil avdekke hvor effektivt den enkelte enhet vil jobbe. Basert på statistikk fra næringen, om passeringer på et gitt punkt i en merde, kan det synes som om én enhet vil gjøre en god jobb. Dersom det er behov for å intensivere behandlingen er det fullt mulig å ha flere enheter i de større merdene, sier Breivik.
- Sikre på å lykkes Men spørsmålet er om systemet kan fjerne alle lusa på laksen, noe dagens behandlingmetoder har problemer med. - I fase én har vi oppnådd svært gode resultater i laboratorieforsøk. Om det vil fungere like godt under virkelige forhold er noe av det vi ønsker å finne svar på i løpet av de kommende 13-14 måneder, slik at vi kan optimalisere enheten og gjøre den ennå mer effek-
Lokalavisa Hitra•Frøya
25
Havbruksmagasinet 2012
er - Kanskje den beste løsningen mot lus tiv etterhvert. Det vil bli et kontinuerlig arbeid som vil fortsette også etter at de første enhetene er tatt i bruk og i tiden fremover, sier Breivik, som til tross for at systemet ikke er tatt i bruk kommersielt ennå, er overbevist om at det vil fungere. - Beck Engineering har bakgrunn fra olje, gass og offshorevirksomhet, og vi har mange ganger fått høre at om dere får til dette, så er dere de første som får det til. Likevel har vi lykkes med alle utfordringene vi har tatt på oss til nå. Dette er noe vi har kompetanse til å gjennomføre, og optisk avlusing er en mindre utfordring enn mye annet vi har gjort. Vi hadde ikke satt i gang et slikt prosjekt uten at vi er sikre på å lykkes, sier Breivik optimistisk.
Lerøy, Salmar og Marine Harvest mener optisk avlusning kan bli det beste våpenet mot lakselus man kan finne. Harald Sveier i Lerøy Seafood group er leder for styringsgruppa for den såkalte luselaseren. Da Beck Enineering presenterte ideen for Lerøy, Salmar og Marine Harvest for første gang, var de litt forbeholdne. - Vi får mange henvendelser om å være med på ulike prosjekt som har større eller mindre realisme. Da Beck Engineering kontaktet oss fikk vi inntrykk av at det var en relativt Star Wars-aktig idé, og i utgangspunktet et høytflyvende prosjekt. Men vi så at potensialet var stort, og de hadde gjort en god jobb på forhånd for å sannsynligjøre at det virket, sier Sveier, som nå er veldig optimistisk. - Ett år med testing viser at konseptet har stor suksess under laboratorieforhold. Om det fungerer like godt i en merde så er dette kanskje den beste
løsningen for å bekjempe lakselus man kan finne, mener Sveier. Da vil systemet bli gjort tilgjengelig for alle lakseoppdrettere. - Om det virker vil det settes i produksjon av Beck Engineering, og vil være i salg for alle som vil kjøpe det. Vi har ingen ingen eierandeler i prosjektet og vil kjøpe på like linje med alle andre. Det viktige for oss er at det blir utviklet et system for avlusning som er miljøvennlig og kostnadseffektivt, sier Sveier. Han poengterer at dette har vært et samarbeidsprosjekt mellom Lerøy, Salmar og Marine Harvest. - Det er unikt at de tre store oppdrettsselskapene i Norge går sammen og sponser et slikt prosjekt. Vi konkurrerer på veldig mange områder, men bekjempelse av lakselus har vi definert som et felles innsatsområde. I dag har vi høy grad av kontroll på lakselusa med hjelp av leppefisk og regionale avlusninger, men det medfører mye arbeid og kostnader. Og bruk av kjemikalier påvirker fisk og miljø i negativ retning. Derfor tar vi et ansvar for å sette dette prosjektet i system, sier Sveier.
Lokalavisa Hitra•Frøya
nymedlaks.no skal veilede utenlandske borgere som ønsker jobb i Norge. Sidene er utviklet lokalt på Hitra og Frøya.
Helse, miljø og sikkerhet blir gjennomgått på norsk og engelsk.
26
Havbruksmagasinet 2012
Den ferske laksearbeiderens nettside Et unikt samarbeid mellom NHO og to av de største oppdrettsselskapene i øyregionen har resultert i nettsiden nymedlaks.no. HF Trond Hammervik
Med tekst og bilder skal de nye arbeiderne bli kjent med havbruksnæringa og jobbmulighetene.
Nettsiden er beregnet på utenlandske borgere som søker jobb, eller allerede har jobb, i laksenæringa i Norge. Innenfor tre bolker: jobb, HMS og samfunn kan man finne artikler som gir grunnleggende informasjon om det norske samfunnet, hvordan få seg jobb, om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassene og rett og slett: hvordan orientere seg når man har kommet til norskekysten for å jobbe i laksenæringa.
Lokalt initiativ
Samfunnslære er også en viktig del av informasjonsarbeidet.
Eksemplene på nettsiden er hovedsaklig hentet fra Hitra og Frøya. Et grunnarbeid ble gjort i 2008 da kommunene sammen med Sintef dro i gang prosjektet «Tilflytting Hitra/Frøya». Gjennom blant annet intervjuer med utenlandske arbeidstakere ble det avdekket hvilke behov som måtte dekkes for å lykkes med tilflytting og integrering. Neste skritt var at Salmar og Lerøy Midnor engasjerte seg og fikk i gang prosjektet med det lange navnet: «Utvikling av løsninger for innsosialisering
av flerkulturell arbeidskraft i bedrifter og samfunn».
Støtte fra NHO NHOs arbeidsmiljøfond fant prosjektet helt i tråd med sine prinsipper, og har stått for en stordel av finansieringen. Vida Zubaite Bekken har vært prosjektleder det siste året, og nylig ble denne nettsiden realisert. - Arbeidet er gjort i tett samarbeid med Pål Storø fra Salmar og Wenche Jobotn fra Lerøy Midnor. Det er jo unikt at to av de store bedriftene går sammen om en slikt samarbeid. Det er et sterkt ønske om at vi skal være en foregangsregion for sosialisering og intergrering av flerkulturelle arbeidstakere, og bedriftene ser nytten i at det legges til rette. Nettsiden er allerede tatt i bruk i bedriftene. Med nettsiden er utformet slik at den kan brukes av alle som kommer til Norge for å jobbe med laks, ikke bare her i øyregionen, sier Vida Zubaite Bekken.
Skal brukes systematisk Wenche Jobotn i Lerøy Midnor synes det er blitt en fin nettside. - Vi har jo informert om den, og det er ansatte som allerede benytter seg av nettsiden. Men vi har ikke kommet i gang med å bruke den systematisk. Vi ønsker at denne skal brukes av opplæringsansvarlig allerede fra første dag, og at den skal brukes inn i norskopplæringen, forteller Wenche Jobotn. Nymedlaks.no er både på norsk og engelsk, med mulighet til å bruke oversettelses-program til andre språk.
27
Lokalavisa Hitra•Frøya
En regional næringsaktør
PreBIO AS Avd. Frøya-Hitra
Kristiansund og Nordmøre Havn IKS er et formalisert interkommunalt samarbeid mellom 9 kommuner på Nordmøre og 2 i Sør-Trøndelag. Våre kaier og havner har en sentral beliggenhet i Midt-Norge. I havneområdet håndteres det årlig et godsvolum på over 5 mill. tonn.
PreBIO AS sin avdeling Frøya-Hitra er lokalisert i Stjernesenteret på Sistranda i Frøya kommune. Laboratoriet ble etablert i 1983. Laboratoriet har som målsetting å gi næringslivet og private i området et godt analysetilbud, tilpasset de lokale behov. Hovedtyngden av oppdrag ligger innenfor analyse av sjømat, drikkevann, hygieneprøver og miljøprøver. Vi er blant de største i Norge når det gjelder antall analyser på Listeria monocytogenes. Vi tilbyr også tjenester innen miljørettet helsevern, og foretar måling av luftkvalitet (mugg/sopp).
Kristiansund • Averøy Aure • Gjemnes Halsa • Hemne • Hitra Smøla • Sunndal Surnadal • Tingvoll
www.knhavn.no
God service og rask besvarelse av prøvene er vårt varemerke. HOLM Kristiansund
KRISTIANSUND OG NORDMØRE HAVN IKS
Havbruksmagasinet 2012
Fagkunnskap i lokalmiljøet; PreBIO har 5 avdelinger i Midt-Norge.
PreBIO AS, avd. Frøya-Hitra, tlf. 72 46 36 60
www.prebio.no
Nyheter fra
havbruket får du på
www.hitra.froya.no/havbruk
28
Lokalavisa Hitra•Frøya
28
Havbruksmagasinet 2012
Familien
FØLGER SPENT MED Smålaksen som ble satt ut i høst skal danne grunnlaget for videre drift. - Når laksen er slaktet feirer vi med blomster og kake, sier daglig leder Synnøve Grinnen Ervik (nr to f.h), her sammen med datteren Stine Ervik og driftsleder Rolf Furberg, og Bjørn Håkon Hansen.
ANDRE TIDER: Ungene i Ervik-familien var me Stine var ofte nede på slakteriet for å hjelpe til
I oppdrettsselskapet Erviks Laks og Ørret AS styrer mor og datter kontoret, mens far er vaktmester. Og det gjør de svært godt.
I starten jobbet også brødrene Torbjørn og Bjørgvin i oppdrettet når ms Svanaug Elise ikke var på fiske. Likedan bror Anton Ulrik, som hadde tilsyn med frysemaskineriet og kjøla når han ikke var på jobb i skoleverket.
HF Lars Otto Eide
I dag er Erviks Laks og Ørret, sam-
men med Måsøval Fiskeoppdrett, de eneste av et tredvetalls lokale matfiskprodusenter som fremdeles er igjen på Frøya, og som står på egne bein. Da lokalavisa drar for å finne selskapets kontor i Dyrvika er det ingen prangende skilt som viser vei. Bare et lite papirark med påskriften Erviks Laks og Ørret viser at de holder hus her.
Starten Historien om Erviks Laks og Ørret as startet i 1970, da Kolbjørn Ervik kjøpte seg inn som aksjonær i oppdrettsselskapet Frøya Edelfisk. Han var svært interessert i den gryende oppdrettsnæringen, og i 1973 stiftet han Erviks Laks og Ørret as, med sine fem sønner som aksjonærer. - Far hadde penger igjen fra fisket med ”Svanaug Elise”, som var godt på den tiden. Alle hadde tro på oppdrett, og far ville være med. De første årene drev vi bare med regnbueørret, og den første laksen vi satte ut kom
fra Sivert og Ove Grøntvedt i 1975. Da slaktet vi 7.700 laks på mellom sju og åtte kilo. Det var ikke mye, men vi fikk 55 kroner kiloen. Så det var godt betalt på den tiden. Men bare et par år etter var det dårlig marked for laksen slik at prisene raste nedover til 13 kroner kiloen, forteller Kolbjørn Svein.
Startet som amatører Den første ørreten og laksen ble slaktet på et hjemmelaget trebord i det gamle nothenget på kaia i Dyrvika, før ny slaktehall sto ferdig i 1977. Samtidig slet de med andre utfordringer i den nye næringen. - Jeg var 21 år den gangen, og vi var amatører som gjorde mange feil. I de første årene hadde vi problemer med lakselus, og drepte mye fisk når vi bommet med avlusningen. Sykdommer oppsto, men vi lærte etter hvert og arbeidet videre, sier Kolbjørn Svein Ervik, som tok over driften da hans far Kolbjørn gikk bort i 1980.
Solid familebedrift Men i 1997 ble Kolbjørn Svein rammet av Parkinson sykdom. Etter hvert som sykdommen skred frem ble det naturlig for kona Synnøve å ta over lederrollen i 2000. - Jeg kom inn i familien i 1977 da jeg og Kolbjørn Svein giftet oss. Opp gjennom årene ble jeg godt kjent med driften og takket ja til å ta over som daglig leder da jeg ble forespurt, sier Synnøve Grinnen Ervik. Familieselskapet hun i dag leder har sju ansatte. På kontoret er det Synnøve og datteren Stine Ervik som holder styr på drift og regnskap , mens Kolbjørn Svein fungerer som vaktmester. Ute på sjøen tar en driftsleder og tre røktere seg av laksens vel-
29
Lokalavisa Hitra•Frøya
Det er trygt og godt å jobbe i en familiebedrift. Her er kommandolinjene korte
ed på det meste som skjedde, og Kjartan og l, den gangen det var lov. (Foto: privat)
befinnende i de to anleggene. Og i styret for bedriften er det bare Ervik-navn å finne; Torbjørn, Stine, Tina og Knut Egil Ervik. - Det er trygt og godt å jobbe i en familiebedrift. Her er kommandolinjene korte, og gjør det lett å holde oversikt. Det påvirker også resultatet, sier Grinnen Ervik.
Best på bunnlinja For Erviks Laks og Ørret har vært og er et av de mest veldrevne oppdrettsselskapene i Norge. På bunnlinja slår de alle de tre store oppdretts-
GODT HUMØR: - Jeg blir alltid i godt humør når jeg treffer guttene som jobber på anlegget, sier Synnøve Grinnen Ervik og gir røkter Bjørn Håkon Hansen en god klem. Saken fortsetter på neste side
29
Havbruksmagasinet 2012
Lokalavisa Hitra•Frøya
30
Havbruksmagasinet 2012
STYRER HERFRA: Familieselskapet Synnøve Grinnen Ervik i dag leder har sju ansatte. På kontoret er det Synnøve og datteren Stine Ervik som holder styr på drift og regnskap
Saken startet på forrige side
selskapene i øyregionen, Salmar, Lerøy Midnor og Marine Harvest. - Det har vært gode år og høye laksepriser de siste årene, så resultatene har blitt bra, sier Synnøve. I 2009 solgte selskapet laks for 48 millioner kroner og tjente drøyt 23 millioner kroner på driften. Og i 2010 solgte de laks for 80 millioner kroner, med nesten 37 millioner kroner i driftsresultat. Men det har ikke alltid vært slik, for Erviks Laks og Ørret har tatt noen harde støyter opp gjennom årene. - En gang på 90-tallet fikk vi påbud om å slakte all laksen vi hadde, på grunn av ILA(laksesykdom, journ. anm). Det var to generasjoner med laks som ble destruert, og vi hadde ingen forsikring. Da klødde vi oss i hodet og lurte på hva vi skulle gjøre. Men vi var heldige og fikk kjøpe laks fra Uttian fiskeoppdrett som var satt i sjøen og som vi fikk overta, forteller Kolbjørn Svein.
Ungene vokste opp med laksen Ungene til Synnøve og Kolbjørn Svein har også vært med på det meste i selskapet, og de har alle valgt å holde seg
til sjømatsektoren. - Da vi hadde eget slakteri jobbet vi i perioder fra morgen til kveld med å slakte laksen, og ungene måtte vi ha med. Da Kjartan bare var noen måneder gammel ble han hengt opp i taket i en sele, mens jeg og Kolbjørn Svein jobbet, erindrer Synnøve. - Vi bodde like ved, og det var en naturlig del av oppveksten å være med på alt som skjedde. Vi lærte mye og fikk mange gode opplevelser, sier Stine. Storebroren Kjartan er styrmann på ringnotsnurperen M/S Svanaug Elise, som også tilhører familien Ervik, mens datteren Eirin jobber på kontoret på Hitramat.
når vi møter deg er en annen sak, sier Bjørn Håkon og ler godt. - Det er ikke noe tull med Synnøve, hun er veldig viktig for oss. Vi trives veldig godt med å jobbe her, sier driftsleder Rolf Furberg, som har ansvaret for at laksen som ble satt ut i fjor holder seg frisk og vokser godt så den blir slakteklar til neste høst.
- Det er spennende hele veien fra utsett frem til laksen slaktes. Det er først når pengene er på bok at vi har grunn til å feire. Men da feirer vi også, med blomster og kake, sier Synnøve.
- Feirer når laksen slaktes Lokalavisa får bli med en tur ut på de to anleggene, som ligger i den vakre skjærgården utenfor Nord-Frøya. - Om humøret er dårlig en dag så blir jeg alltid i godt humør når jeg møter guttene på anlegget. Det er en veldig trivelig arbeidsgjeng, sier Synnøve og gir røkter Bjørn Håkon Hansen en god klem. - Men om vi blir i så godt humør
GODE SAMMEN: Ekteparet Synnøve og Kolbjørn Svein i Erviks Laks og Ørret leverer sterkere bunnlinje enn de fleste andre selskaper.
Lokalavisa Hitra•Frøya
31
Havbruksmagasinet 2012
FERSK FISK LOKALT! Kveiteskiver frys, 4 kgs kartonger. Pr kartong
Torsk hel/skiver Pr kg.
kr. 550,-
kr. 65,-
Fra fiskehandel til storindustri Utgangpunktet for dagens HitraMat AS er det gamle handelsstedet Ansnes, der det helt siden 1700-tallet ble drevet handel med fisk og andre varer.
Torsk rogn/lever Pr kg.
HitraMat AS har Norge og hele verden som marked. Gjennom fleksibilitet i produksjonen, og ikke minst ved et tett samarbeid med enkeltkunder, kan vi skreddersy produkter i tråd med de krav og spesifikasjoner som disse ønsker. Moderne produksjonsmetoder gjør det mulig å transportere fersk og foredlet krabbe og annen sjømat av beste kvalitet til kunder i alle verdenshjørner.
Hitrakrabbe - et varemerke fra Hitra
kr. 65,-
kr. 50,-
HITRAFISKEN v/John Vidar 90 71 90 36
Siden tidlig på 90-tallet har den fine taskekrabben fra Trøndelags-kysten, nå kjent som Hitra-krabben, blitt bedriftens hovedprodukt, og krabben vil også være den viktigste bærebjelken for fabrikken i framtida.
Nysaltet uer min. 2 dagers bestillingstid, pr kg
Man-tor: 10-17 / Fre: 10-16
Vi selger også det meste av annen fersk fisk. Utsalgssted: Kuøya v/HitraMat For komplett prisliste se hitrafisken.com. Du finner oss også på facebook.com/hitrafisken
ØYREGIONENS KOMPETANSESENTER PÅ FRITIDSBÅT BÅTSERVICE, DELER OG REPARASJONER FOR DE FLESTE MERKER. Vi har erfarne og utdannede mekanikere som står på for at du skal få et problemfritt båtliv.
Hitra Fiskerihavn, 7240 Hitra ÖÐ˝ ͓͘ ͕͕ ͕͑ ͑͑ ˾ ËÕÝ˝ ͓͘ ͕͕ ͕͑ ͑͒ E-post: post@hitramat.no
7242 Knarrlagsund Tlf: 72 44 58 15 / 917 59 648 www.kaasboll-boats.no
Lokalavisa Hitra•Frøya
32
Havbruksmagasinet 2012
- Artig at konfirmanter velger fiskball I det gamle fjøset på Uttian produseres det flere ulike sorter fiskemat. Av Bjørg Støen
Den lille bedriften Go´mat Frøya preges ikke av neonlysende skilt og prangende reklameplakater. Det er ingenting som forteller at det er en fiskematbedrift som befinner seg innenfor veggene på fjøset. Likevel finner kundene fram. Noen stikker innom, men de fleste ringer. Innehaver Oddrun Bogstrands ektefelle, Svein, kjører rett som det er ut med store poser med ferdige produker. - Vi leverer mest til båter og bedrifter, men har også en god del private kunder, opplyser Oddrun, som synes det er morsomt at de får bestillinger til alt fra barnedåper, fødselsdager, konfimasjoner og bryllup. - Spesielt moro er det at en del ungdommer vil har fersk- og saltfiskball til konfirmasjonene sine. Kundene kan velge i ulike typer bearbeidede fiskeprodukter. - Det er ferskfiskball og saltfisk-
ball som er aller mest populært, men vi selger også mye fiskepudding og fiskekaker. Og så er vi kjent for den gode bacalaoen vår, smiler Oddrun Bogstrand.
Glutenfrie fiskekaker Alt lages av gode og ferske råvarer. Det meste lages av lyr, som i følge Oddrun er ”brukanes” året rundt. Saltfiskballen tilberedes av skikkelig gammelsalta sei. - Vi vet at enkelte lager saltfiskball av fisk som har vært salta i to dager. Det ser vi på som ”juks”, smiler produsentene. Maten de produserer er ikke tilsatt noe som helst kunstig, og verken fiskepuddingen, fiskekakene eller ferskfiskballen inneholder hvetemel. Dermed er den også glutenfri. Oppskriftene de bruker er gode og gamle. De har prøvd seg fram etter oppskrifter fra begges mødre, og bare gjort små justeringer. Tilbakemeldingene fra kundene er gode. - Flere sier at de ikke bryr seg om å lage fiskmat selv lenger, når de får kjøpt så god mat fra oss, sier Oddrun ubeskjedent. Og fiskemat leverer de til store deler av landet. De har sendt til Bodø og Tromsø, og noen har også handlet hos dem og tatt med på ferieturen til Thailand.
Rett fra havet Det var etter at Svein Bogstrand, som hadde vært yrkesdykker i seksten år,
Vi vet at enkelte lager saltfiskball av fisk som har vært salta i to dager. Det ser vi på som ”juks”
var utsatt for en bilulykke, at ekteparet begynte å tenke nytt. Svein kunne ikke gå tilbake til gammeljobben, og etter et par års tenketid og planlegging startet de opp. Først noen år på Ansnes, men siden 2008 har de laget fiskmaten i det lille huset like ved boligen. - Det var jo ingen som holdt på med gammeldags heimlaga mat lenger. Til privat bruk ja, men det var ingen som produserte for salg, sier Oddrun. Hun og Svein setter sin ære i at det er fersk fisk de lager av, og at den er av beste kvalitet. - Vi kjøper fisken om ettermiddagen like etter at den er levert fiskemottaket, og så lager vi av den neste morgen. Når kvelden kommer er den vakumpakket og frosset, sier de. De kjøper altså fisken de lager av på godkjente fiskemottak, og har heller ikke lov til å fiske den selv. - Vi hadde ikke hatt tid til det heller, smiler Svein. Go´mat Frøya leverer også lunsj-
brett daglig, og varmrett hver fredag til de ansatte i en bedrift, og lager matpakker for videresalg over disk for et annet firma.
Også catering De har jevn etterspørsel, men kunne godt tenkt seg mer. Og i tillegg til produksjonen av fiskemat, driver de også med catering, altså levering av selskapsmat. - Da er det også mulig å velge kjøttretter, eller koldtbord. Vi setter opp menyene etter kundenes ønsker, og vi kan også stille med servitører. forteller Oddrun Bogstrand. Ei og ei halv ukes opphold i produksjonen har de nettopp lagt bak seg, i forbindelse med utskifting av ventilasjonsanlegg. Nå ligger duften av fiskepudding og andre godsaker igjen over lokalet. - Spiser dere fiskemat selv, eller er dere lut lei av alt som har med fisk å gjøre? spør vi. - Vi spiser både fisk og fiskemat vi, ler ekteparet Bogstrand. - Men blir dere ikke lei av hverandre? fortsetter avisas utsendte. - Lei nei! Vi er glade i hverandre vi, ler Svein og kikker bort på kona. - Og så går vi ikke sammen hele dagene da, sier Oddrun, som fremdeles har en deltidsjobb på sykehjemmet. Men om etterspørselen etter fiskemat øker, vil nok sykehjemmet prioriteres bort til fordel for fiskekaker og ball. Da utvides også lokalene med førti kvadrat mer.
Lokalavisa Hitra•Frøya
33
Havbruksmagasinet 2012
Lokalavisa Hitra•Frøya
34
Havbruksmagasinet 2012
ER DU I FARTA?
Få papiravisa som eAvis Med eAvisa av Hitra-Frøya kan du nå lese hele pa papiravisa apiravissa på din PC eller Mac. Et digitalt abonnement gir deg tilgang til loka lokalavisa alavisa med alt av hele døgnet nyheter, reportasjer, annonser og kunngjøringer he ele døgn net og uansett hvor du befinner deg! Har du papiravisa fra ffør ør får du eAvis i tillegg fra kr. 22,- pr. mnd.
www.hitra-froya.no/kundeservice
He kan Her du kjøpe papiravisa pa FRØY FRØYA COOP Orkla - CO avd. avd Sistranda COOP Hamarvik - CO avd. avd Hamarvik COOP Hamarvik - CO avd. avd Dyrøy COOP Mausund, - CO Mausund Ma COOP Orkla - CO avd. avd Sula COOP Orkla, - CO avd. avd 48, Kverva Frøya Auto AS, Hamarvik - Frø Hotell Frøya, Sistranda - Hot Autostranda, Sistranda - Aut Frøy Storkiosk, Sistranda - Frø Kiwi Frøya, Sistranda - Kiw Rema 1000, Sistranda - Rem HITRA HITR Dolmøy Handel, Dolmøy - Dol Bunnpris, Fillan - Bun REMA 1000, Fillan - RE Sandstad, - Bunnpris, Bun Bunnpris - Kvenvær - Bun Aug. Faxvaag - JOKER-Knarrlagsund O.Selvaag Eftf. - Nærbutikken Melandsjø - MIX Kiosk, Torget, Fillan - Narvesen, Hjorten, Fillan - Rimi, Hjorten Kjøpesenter - Dolmsundet Hotell - Pikene på Torget, Fillan - Børøysund Marina UTENFOR ØYREGIONEN: - Best, Vaslag Service AS - COOP Marked,Krokstadøra - Narvesen, OTI-Sentret - COOP - Domus, Orkanger - Bårdshaug Shellstasjon, Orkanger - Mat & Cafe OSS kiosk, Orkdal sykehus - Helseekspressen, til/fra Trondheim - M/S «Mørejarl», Kystekspressen - M/S «Ladejarl», Kystekspressen - Kafe Havhesten, Pirterminalen, Tr.heim - Narvesen Jernbanen, - Narvesen, Dronningens gt, - Narvesen City Syd, - Narvesen på Heimdal - Narvesen, St. Olavs Hospital - Narvesen, Saupstadringen
Kun digitalt abonnement: Kvartal: 104 kr /mnd (totalt kr. 310) Halvår: 97 kr/mnd (totalt kr. 580) Helår: 86 kr/mnd (totalt kr. 1.030)
For papirabonnenter koster eAvisa: Kvartal: 27 kr/mnd (totalt kr. 80) Halvår: 24 kr/mnd (totalt kr. 145) Helår: 22 kr/mnd (totalt kr. 258)
Lokalavisa Hitra•Frøya
35
Havbruksmagasinet 2012
FRA ROGN TIL GAFFEL: Elevene fikk oppleve laksen fra rogn til gaffel. Her er det fabrikksjef Roger Sørensen som forklarer arbeidsprosessene ved Innovamar.
Fristet med eksklusiv omvisning Etter en «auditionaktig» utvelgelse kunne de mest interesserte elevene reise til Hitra og Frøya og få et eksklusivt innblikk i fiskeri og havbruk.
Opplegget var i regi av Trøndersk Kystkompetanse og ble gjennomført i forbindelse med den årlige utdanningsmessa Messa har aktiviteter både før, under og etter selve messa. Og en av aktivitetene i år var å invitere ungdommer hit for å vise dem vgs-tilbudet på Hitra og Frøya og alle jobbmulighetene i regionen. Dette skal være en litt eksklusiv tur for elevene. I år ble det fiskeri og havbruk som ønsket å gjøre noe med dette. - Vi håper med tiden at flere bransjer vil benytte seg av/gjøre noe lignende. Turene sponses jo, så da bestemmer sponsorene hva som skal skje og hvem som skal komme, forteller Heidi Glørstad Nielsen ved Trønders Kystkompetanse. Ønsket i år var å ha ungdommer på besøk som seriøst vurderer å arbeide innen fiskeri og havbruk og sjømat. Studieturen har fem sponsorer; Hotel Frøya, Måsøval fiskeoppdrett, Marine Harvest, Eidsvaag og SalMar. På forhånd ble rundt 40 elever fristet med studietur.
RUNDTUR: Elevene besøkte Hotell Frøya, settefiskanlegget til Måsøval Fiskeoppdrett på Laksåvika, oppdrettsanlegget til Ingar Kyrkjebø Marine Harvest mellom Ansnes og Fillan (bildene over), Salmar sitt ilandføringsanlegg på Nordskaget og rederiet Eidsvaag. (Alle foto: Nils Jørgen Karlsen)
- De som var interessert svarte på spørsmål og så valgte vi ut hvem som fikk reise. Litt audition-aktig, forteller Nielsen. Gruppa skal ikke være stor, så det ble litt konkurranse. Seks elever fra Byåsen videregående skole VG1 Restaurant og matfag og fem elever fra Ørland ungdomsskole ble valgt ut. Elevene fikk oppleve laksen fra rogn til gaffel, være gjester på Hotell Frøya (der fikk de en presentasjon om hvordan hotellet benytter råvarer fra regionen + at Tommy Rohdal pratet om kulturlivet og om livets mange valg), besøke settefiskanlegget til Måsøval Fiskeoppdrett på Laksåvika, se oppdrettsanlegget til Marine Harvest mellom Ansnes og Fillan, besøke Salmars ilandføringsanlegg på Nordskaget og besøke rederiet Eidsvaag. I tillegg var de en god time på messa. Rundturen gikk bra og ungdommene kosa seg. Trøndersk Kystkompetanses nye daglige leder Nils Jørgen Karlsen var med elevene på rundturen begge dagene.
Lokalavisa Hitra•Frøya
36
Havbruksmagasinet 2012
FRĂ˜YA-SUKSESS: Her overrekkes Seashell v/Helge Myrseth vinnermedalje i den TV-sendte ďŹ nalen i Det norske mĂĽltid i kategorien Fisk- og skalldyr.
Norges laksehovedstad Havbruk, ďŹ skeri og fangst er fortsatt hjørnesteinen i Frøyasamfunnet. Vi har etterhvert bygd opp bĂĽde leverandørindustri og en del foredling av rĂĽvarer. Dette skal vi fortsette med i enda større utstrekning. Havet er en kjemperessurs vi har utnyttet i all tid, og lokale grĂźndere har lyktes med ĂĽ skape arbeidsplasser til glede for hele Frøyasamfunnet. Bedrifter som SalMar, Aqualine, Frøya havbruksservice, Seashell, Lerøy Midnor, Marine Harvest, Frøy Sjøtransport, Eidsvaag, Ervik Laks og Ă˜rret, MĂĽsøval Fiskeoppdrett, Titran Canning, Ă˜rnli, BEWi og ikke minst “Svanaug Eliseâ€? og enda mange ere har betydd mye for den positive utviklinga pĂĽ Frøya de senere ĂĽra. Alle har pĂĽ en eller annen mĂĽte tilknytning til ressursene havet gir. Kommunens oppgave er ĂĽ legge til rette for at nĂŚringslivet skal ha gode rammevilkĂĽr. I tillegg ønsker vi i Frøya kommune at enda ere etablerer seg pĂĽ Frøya. Her skal dere ďŹ nne bĂĽde arbeid, bolig, barnehageplass, skole, kultur og et godt utbygd handels- og servicetilbud. NĂŚringslivet pĂĽ Frøya har behov for kunnskap innen mange yrker. Bare innenfor havbruk har bedriftene behov for kunnskap om forskning, økonomi, salg, eksport, helse, logistikk, produksjon, ingeniørtjenester og mange ere omrĂĽder.
Vi ønsker velkommen til Frøya!
Ta gjerne kontakt med oss hvis du har spørsmül om etablering pü Frøya: Frøya Nye NÌringsforening TLF s WWW FROYANAERING NO Frøya kommune TLF s WWW FROYA KOMMUNE NO