Hvorfor har vi blå striper på armen? by Info Vest Forlag AS

m a ria nne U n d h eim

Hvorfor har vi bl책 striper p책 armen? Temaperioder og prosjektarbeid med barnehagebarn

m ar i an n e U n d h e i m

Hvorfor har vi blå striper på armen? Temaperioder og prosjektarbeid med barnehagebarn

Kopieringsforbud! Dette verk beskyttes av loven om opphavsrett. Kopiering, utover læreres rett å kopiere til undervisningsbruk i overensstemmelse med KOPINOR avtalen, er forbudt. Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. Alle fotografier ved barn og personalet i Kleppe friluftsbarnehage. Det er innhentet tillatelse fra foresatte til å gjengi bilder med barn. Hvorfor har vi blå striper på armen? 2015 Marianne Undheim Info Vest Forlag AS Grafisk design: Tryll Design ISBN 978-82-90910-83-4

Del 1: Teori Kapittel 1: Helhetssyn på barn

Jeg er opptatt av barns mestring, medvirkning og aktive deltakelse i en helhetlig pedagogikk med et mangfold av ulike aktiviteter. Målet er at boka skal være en inspirasjonskilde for barnehageansatte som er nysgjerrige på og ønsker å lære mer om hvordan en kan arbeide med temaperioder og prosjektarbeid sammen med barnehagebarna, i tråd med rammeplanen. Alle eksemplene som presenteres og beskrives er gjennomført sammen med barna og personalet i Kleppe friluftsbarnehage i løpet av de fem siste årene. Eksemplene og metodene som presenteres kan enkelt tilpasses og justeres til å passe i en hvilken som helst annen barnehage. Boka er blitt til takket være et positivt, kreativt og iderikt personale i Kleppe friluftsbarnehage som ivrig deler sin kunnskap og sine erfaringer med hverandre. Jeg vil spesielt trekke fram Grete Kristoffersen, styreren i barnehagen, hun er en stor inspirator og motivator for meg. Jeg vil også rette en takk til ei positiv foreldregruppe, og ikke minst til alle de positive barna, som synes det er stas at bilder og eksempler brukes i boka. Marianne Undheim

Kapittel 2: Tema- og prosjektarbeid med barn 12 Temaarbeid 12 Prosjektarbeid 13 Sentrale prinsipp innen prosjektarbeid 15 Kreativitet og kritisk tenkning 18 Digitale verktøy 19

innhold

forord

«Hvorfor har vi blå striper på armen?» Dette spørsmålet kommer fra et av barna i forbindelse med temaperioden «Kroppen i rommet». Barna og personalet har mange gode samtaler i løpet av temaperioden, særlig under lunsjmåltidet, der de sitter og undrer seg om det meste. Spørsmålet trigger barnas interesse for det indre i kroppen, og at det er mange ulike rom inni en kropp.

Kapittel 3: Barnemedvirkning og voksenrollen 20 Barns rett til medvirkning og personalets ansvar 20 Medvirkning som en etisk utfordring 22 De yngste barna 22 Foto for å fremme barnemedvirkning 23 Barnemedvirkning i tema- og prosjektarbeid 23 Demokrati og deltakelse 24 Mestringsopplevelser 25 Kapittel 4: Med barnas blikk 26 Dokumentere sammen med barna 26 Fotografi 27 Dokumentasjonsmåter 29 Etiske problemstillinger 30 Internett og sosiale medier 31 Kapittel 5: Faser i tema- og prosjektarbeid med barn Fase 1: Planlegge Fase 2: Gjennomføre Fase 3: Reflektere Fase 4: Dokumentere Fase 5: Evaluere

32 33 42 43 45 46

Referanser del 1

Del 2: Praktiske eksempler

Del 3: verktøy og metoder

Kapittel 6: Kroppen i rommet Kroppslig aktivitet og det matematiske begrepet rom Eks. 1: Kroppsglede med de yngste Eks. 2: Vi er oppå bordet Eks. 3: Rommet inni kroppen Referanser kap. 6

52 52 54 63 67 78

Kapittel 11: Allsidig og variert læringsmiljø 160 Fagområdene i rammeplanen 160 MI-teorien 161 MI-intelligensene og fagområdene 164 ALLE MED 165 Andre aktuelle verktøy 166

Kapittel 7: Du og jeg Eks. 4: Totte Frosk er en god venn Eks. 5: Vennskap Referanser kap. 7

79 79 84 90

Kapittel 12: Organisering 167 Det fysiske miljøet 167 Årshjul 168 Månedsplan 169

Kapittel 8: Det var en gang… Lekende voksne Eks. 6: Reven, rotta og grisen Eks. 7: Bukkene Bruse Eks. 8: Rockestjernekonsert med Rockevennegjengen Referanser kap. 8

91 91 92 98 103 116

Kapittel 13: Digitale tips 170 Digital temabok 170 Digital kunst 172 Digital fortelling 173 Animasjonsfilm 176 Timelapsefilm 182 Referanser del 3 184

Kapittel 9: Form og farge Pulverheksa blir med Eks. 9: Form og farge med 0-3 åringer Eks. 10: Bli med på formjakt Referanser kap. 9

118 118 119 129 137

Kapittel 10: Klosselek Faglig påfyll Eks. 11: Sosial kompetanse gjennom klosselek Referanser kap. 10

138 138 141 158

Del 1

Kapittel

Helhetssyn på barn

Den norske barnehagetradisjonen bygger på et helhetlig læringssyn. Dette gjennomsyres både i Barnehageloven (2005) og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, heretter kalt rammeplanen (Kunnskapsdep., 2011). Barnehagens verdigrunnlag og fokus på barnas beste og barnas rettigheter bygger bl.a. på FNs barnekonvensjon (1989).

Nysgjerrighet

Prinsippene om å ta utgangspunkt i barnas nysgjerrighet, kreativitet, vitebegjær og undring er helt sentrale i boka, som også framheves i tredjeutkast til ny rammeplan

Kreativitet

(Ødegaard et al. 2014).

Omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler i et helhetlig læringssyn der også sosial og språklig kompetanse og de syv fagområdene trekkes fram som viktige deler av barnehagens samfunnsoppdrag. Innholdet i barnehagen skal være variert og tilpasset det enkelte barns alder og forutsetninger, og gi alle barn muligheter for varierte utfordringer, å oppleve mestring og mulighet til å delta aktivt i et fellesskap med andre barn og voksne. Rammeplanen ser på barna som aktive sosiale individ som selv bidrar til egen utvikling i nært samspill med omgivelsene. Den legger stor vekt på betydningen av personalets holdninger, kunnskaper og ferdigheter til å møte, forstå og oppdra barna til aktive deltakere i et demokratisk samfunn. Dette samspillet med andre mennesker er helt avgjørende for barnas læring og utvikling (NOU 2010:8; St.meld. nr. 41, 2008-2009).

Vitebegjær Undring

Denne boka har et sterkt fokus på barnas mestring, medvirkning og aktive deltakelse i en helhetlig barnehagepedagogikk med et mangfold av forskjellige aktiviteter. Temaperioder er en god måte å strukturere det pedagogiske arbeidet i barnehagen for å ivareta nettopp dette. Temaperioder inkluderer, slik det beskrives i denne boka, både temaarbeid og prosjektarbeid.

teori

Barnehagens innhold skal være allsidig og variert, og utformes slik at hvert enkelt barn får opplevelser og erfaringer som støtte for sin utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Samtidig skal innholdet støtte språklig og sosial kompetanse gjennom felles opplevelser og samvær. Barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Barnehagens arbeidsmåter og innhold må ses i sammenheng. Arbeidsformene må støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær. Personalet må være lydhøre for barns undring og kunnskapssøking. (Rammeplanen, s. 27)

Kapittel

Tema- og prosjektarbeid med barn

Eksemplene som presenteres i denne boka er hentet fra temaperioder og prosjektarbeid i Kleppe friluftsbarnehage som barna og personalet har arbeidet med over lengre tid (2-3 måneder). Personalet erfarer at dette gir barna anledning til og tid til å gå i dybden, og gjør det lettere å kunne tilby barna et stort mangfold av forskjellige aktiviteter innenfor temaet.

Medvirkning

Hvordan en barnehage arbeider med et tema, kan imidlertid være helt forskjellig fra hvordan en annen barnehage arbeider med det samme temaet, og eksemplene som presenteres her er en måte å gjøre det på. Sentrale stikkord er barnas mestring, medvirkning og aktive deltakelse i en helhetlig barnehagepedagogikk med et mangfold av forskjellige aktiviteter. Det sosiale samspillet er helt sentralt, og både omsorg, lek, læring og danning er i fokus.

Aktiv deltakelse

Temaarbeid

Barnas mestring

Mangfold av aktiviteter

Begrepene temaarbeid og prosjektarbeid har vært brukt om hverandre i barnehagene i alle år for å beskrive pedagogisk arbeid på tvers av fagområdene i rammeplanen. Men hva er egentlig et temaarbeid? Kan alt kalles for tema? Er temaarbeid og prosjektarbeid det samme, eller er prosjektarbeid noe helt annet? Temaarbeid med barn er en metode å organisere det pedagogiske arbeidet i barnehagen på, knyttet til et tema og med en overordnet målsetning. Det kan være forholdsvis avgrenset, men det kan også være vidt og stort (Aaneby, Kristensen & Haukåen, 1996; Jansen, 2008). I følge rammeplanen bør et temaarbeid ta utgangspunkt i barnas egne interesser og spørsmål, og arbeidsformene må støtte barnas nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær. Det bør også knyttes opp mot flere fagområder, og på den måten gi barna anledning til å ta i bruk hele kroppen og alle sansene sine i arbeidet med temaet. Temaet bør med andre ord passe like godt til aktiviteter inne i barnehagen som på uteområdet og på tur. På den måten kan temaet bidra til å skape sammenheng mellom barnehagens mange forskjellige aktiviteter og bli «den røde tråden» mellom de ulike aktivitetene.

Alle fagområdene i rammeplanen kan enkelt flettes sammen i et temaarbeid som går i dybden. Erfaring viser at barna lærer mer når de får tid og rom til å fordype seg over en litt lengre tidsperiode. For å fange både barnas og personalets interesse og engasjement over tid, er det viktig å velge et tema som innbyr til kreativitet, fantasi og skapende aktiviteter (Aaneby et al,. 1996; Brendeland, 2014).

Prosjektarbeid Prosjektarbeid er, på samme måte som et temaarbeid, en metode å organisere det pedagogiske arbeidet i barnehagen men med et større fokus på barns rett til medvirkning. Et prosjektarbeid handler om å utforske, undersøke og gå i dybden på et tema som barna og personalet er interessert i og som deretter dokumenteres. Barna bør delta aktivt i hele prosessen og være med å videreutvikle og drive prosjektet framover. Barnas tanker og ideer er helt sentrale i et prosjektarbeid med barn, og ofte endres både innhold og retning i prosjektarbeidet underveis (Aaneby et al,. 1996; Berggren & Söderlund, 2014; Berthelsen, Illeris & Poulsen, 1987; Jansen, 2008).

Målene i rammeplanen er formulert som prosessmål, og i prosjektarbeid med barn er prosessen svært viktig, det som skjer underveis. Innhold og arbeidsmåter kan variere veldig fra et prosjektarbeid til et annet, også innad i samme barnehage. Et prosjektarbeid kan gjerne være en del av en temaperiode, som i eksemplene som beskrives og presenteres i denne boka. Vi opplever at dette er en god måte å organisere en temaperiode på, bl.a. for å ivareta barnas medvirkning. Dette er imidlertid ikke en forutsetning for å bruke prosjektarbeid som metode. Et prosjektarbeid bør, på samme måte som et temaarbeid, knyttes opp mot flere fagområder, og på den måten gi barna anledning til å ta i bruk hele kroppen og alle sansene sine i arbeidet med temaet. Barnehagens lokaler, uteområdet og eventuelle turområder bør sees på som likeverdige og verdifulle arenaer for prosjektarbeidet. Barnehagens dags- og ukerytme bør tilpasses slik at prosjektarbeidet kan gå som «en rød tråd» gjennom alle aktivitetene (jf. kap. 12: Organisering).

Sentrale prinsipp innen prosjektarbeid med barn

Fra temaarbeid … til prosjektarbeid

Behandler og formidler et tema…

Barnemedvirkning

… og undersøker et spørsmål, et tema eller en hypotese.

Barnemedvirkning

Planlegges og ledes av personalet på bakgrunn av observasjon og kjennskap til barna…

… og planlegges og utvikles sammen med barn der barns spørsmål og svar trekkes inn i prosessen.

Utforske og under seg over

Nært og konkret Lager materiell eller konstruksjoner for å vise fram og for å stimulere barn til å leke mer, tegne osv…

… og dokumenterer prosessen, barns spørsmål og hypoteser underveis for å reflektere sammen og lære av dem med tanke på videre framdrift.

Rammeplanen legger stor vekt på barnemedvirkning, og gjennom et prosjektarbeid kan barna være aktive deltakere i sin egen barnehagehverdag og få reell innflytelse og påvirkningsmulighet. «Et prosjektarbeid muliggjør nettopp å lære gjennom deltaking i fellesskapet om spørsmål barn er opptatt av» (Jansen, 2008, s. 8). I følge Monika Röthle er imidlertid personalets måte å strukturere aktivitetene på avgjørende for barnas mulighet for deltakelse, og hun bruker begrepene assosierende og produktorientert. Når den voksne er produktorientert, er det vanskelig for barna å være lekende og utforskende, mens med en assosierende voksen, som er åpen for å la seg påvirke, åpnes det for «barnlige» tilnærmingsmåter. Da blir aktivitetene mer lystbetonte, og barnas mulighet for deltakelse øker (Röthle, 2000). Barna og de voksne kan lære mye av hverandre i et prosjektarbeid, og jeg mener dette må sees på som en styrke og en ressurs. Se mer om barnemedvirkning i kap. 3. Bulder lurer på hva en kropp er, og håper at barna kan hjelpe ham med dette.

Fra temaarbeid til prosjektarbeid (Jansen, 2008, s. 11).

I Turid Thorsby Jansens figur «Fra temaarbeid til prosjektarbeid» synliggjøres forskjellen på tema- og prosjektarbeid. Innenfor begge metodene arbeides det systematisk med et tema, men i følge Jansen er prosjektarbeid en videreføring av temaarbeid. I et prosjektarbeid skal personalet i enda større grad ta utgangspunkt i barna selv, og deres nysgjerrighet, kunnskap og interesse. Det handler om å følge barnas spor, lytte og legge merke til barnas verbale og kroppslige uttrykk, og gi de anledning til å medvirke. Et temaarbeid ledes ofte i stor grad av en voksen som «vet» svaret, mens i et prosjektarbeid skal barna gis anledning til å bidra aktivt som en likeverdig part.

Temaarbeidet «Kroppen i rommet» er fra starten av forholdsvis voksenstyrt, og personalet tilrettelegger for varierte aktiviteter for å stimulere barna på ulike områder innenfor temaet. Personalet bruker bamsen Bulder aktivt, og lar han komme med mange forskjellige oppdrag til barna. Bulder stiller bl.a. spørsmålet «Hva er en kropp?» Dette trigger barnas interesse og undring for kroppen. En dag under måltidet, når barna og personalet sitter og undrer seg om det meste, kommer spørsmålet: «Hvorfor har jeg blå striper på armen min?» Dette viser seg å bli et svært sentralt spørsmål, og bidrar til å endre temaarbeidet «Kroppen i rommet» til prosjektarbeidet «Rommet inni kroppen». Fra da av er barna selv svært aktive i å drive prosjektarbeidet framover, utfra deres interesse og undring. Dette er eksempel på barnemedvirkning i praksis. Se del 2 for en detaljert beskrivelse av «Rommet inni kroppen».

Deltakerstyring er et sentralt prinsipp i alt prosjektarbeid. Barna og personalet skal delta aktivt i hele prosessen, og være med å videreutvikle og drive prosjektet framover. Når prosjektet tar utgangspunkt i barnas egne kunnskaper, erfaringer og interesser, er det lettere for barna å påvirke det og være aktive deltakere. På den måten får barna delta aktivt i sin egen utviklings- og læringsprosess. Det er imidlertid personalets ansvar å sørge for framdrift i prosjektet, tilrettelegge for varierte aktiviteter, og sikre at alle barnas tanker og meninger blir ivaretatt (Aaneby et al., 1996; Berggren & Söderlund, 2014; Berthelsen et al., 1987; Jansen 2008; NOU 2010:8).

For å gi barna tid til både å få inntrykk og selv skape egne uttrykk, er det bedre med få og romslige tema enn mange og snevre. Medvirkning krever tid og rom. Barna må få tid til å gå i dybden, bl.a. for å kunne skape sine egne uttrykk, på sin måte (Brendeland, 2014).

I «Rommet inni kroppen» undrer barna seg over mye, og stiller bl.a. spørsmålet «Hvorfor har jeg blå striper på armen min?» For å gi barna flere muligheter for undring, setter vi to tulipaner i farget vann, rødt og blått. Allerede etter 2 timer ser vi at tulipanen i det blå vannet har begynt å trekke blå farge. Tulipanen i det røde vannet drikker mye saktere. Vi spør barna om de har noen tanker om hvorfor det er slik? «Den ene har mer vann,» sier et av barna, og kikker på blomsten i det røde vannet. Det stemmer, blomsten i det røde vannet har mer vann, kan det være derfor? Vi tar ingen sjanser, heller av litt av det røde vannet og tømmer oppi mer rød konditorfarge. Vi snitter også blomsten på ny, og sikrer at stilkene er omtrent like lange. «Den ene tror vannet er giftig,» sier et annet barn. Ja, kan det være noe med fargen… Når barnehagen stenger den dagen, ser vi at tulipanen i det blå vannet har drukket ganske mye og har fått flotte blå striper. Vi kan tydelig se hvordan vannet har trukket seg oppover i kronbladene. Tulipanen i det røde vannet har drukket litt, men mye mindre. Vi undrer oss fortsatt over hvorfor det ble slik, men klarer ikke å finne et «rett» svar. («Rommet inni kroppen» er beskrevet i sin helhet i del 2).

Utforske og undre seg over I et prosjektarbeid skal barna og personalet arbeide med en problemstilling som de skal utforske og prøve å finne svar på. For å holde motivasjonen og interessen oppe hos både barna og personalet over lang tid, er det viktig at problemstillingen skaper nysgjerrighet, motivasjon og kreativitet. Den må trigge barna og personalet slik at de ønsker å finne ut mer og undersøke saken nærmere (Aaneby et al., 1996; Berthelsen et al., 1987; Jansen, 2008).

Prosessen er det viktigste i prosjektarbeid med barn, og personalet bør være tilstede «her-og-nå» som medforskende og medundrende voksne sammen med barna. Når personalet lar seg begeistre, smitter dette over på barna, og en positiv spiraleffekt oppstår. Undring er helt sentralt i rammeplanen som legger vekt på at barn kan lære både kunnskap og ferdigheter gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder: «Barns undring må møtes på en utfordrende og utforskende måte slik at dette danner grunnlaget for et aktivt og utviklende læringsmiljø i barnehagen» (Rammeplanen, s. 33). Så hva har vi lært av eksperimentet ovenfor? Vi fant ikke noe logisk forklaring på hvorfor resultatet ble som det ble, men barna snakket om og undret seg over dette i flere dager, og det ble mange gode samtaler. Vi har god erfaring med å la barna delta aktivt med alle sine ideer og spørsmål i et prosjektarbeid, og ser at både barna og personalet motiveres og trigges av dette. Det er motiverende å utforske, undersøke og arbeide med noe som en selv er interessert i og nysgjerrig på. I følge John Dewey starter all tenkning med at vi trigges av «noe» som utløser en nysgjerrighet og et ønske om å finne ut mer, og at læringen må ta utgangspunkt i barnas egne interesser. Det er derfor viktig å gi barna erfaring med å finne svar på spørsmål som de undrer seg over, og erfaring med å hente inn kunnskap om tema som de er nysgjerrige på. Dette kaller han reflekterende tenkning, og det har mange likhetstrekk med prosjektarbeidsmetoden. Det handler om å reflektere rundt det en finner ut og lære gjennom egen erfaring og aktivitet. I følge Dewey trenger barna variert erfaring med et tema for å utvikle en dybdeforståelse for temaet (Dewey, 1998).

Kreativitet handler bl.a. om at barna må utfordres til å bidra med egne tanker og ideer og se muligheter. De må få konkrete erfaringer med å stille spørsmål, reflektere over ting de opplever eller erfarer, og samtidig må de få utfordringer slik at de blir nysgjerrige, og får lyst til å utforske videre (Aaneby et al,. 1996; Berggren & Söderlund, 2014; Engelsen, 2006, Kunnskapsdep., 2011).

Gjennom prosjektarbeid kan barna få erfaring med å utforske, finne og bearbeide informasjon i samspill med andre. Evne til kritisk tenkning er også en del av barnets danningsprosess. Det handler bl.a. om evnen til å reflektere over egne handlinger og væremåter, og få et positivt forhold til seg selv og egen læringsprosess. Arbeid med holdninger, verdier og etikk er sentralt i et prosjektarbeid, og dette kan også bidra i utviklingen av barnas kritiske tenkning (Aaneby et al., 1996; Kunnskapsdep., 2011; NOU 2010:8; Senter for IKT i utdanningen, 2012b).

Som vist ovenfor, ble det svært nære spørsmålet: «Hvorfor har jeg blå striper på armen min?» helt sentralt for videre undring og aktiviteter i prosjektarbeidet «Rommet inni kroppen». Barna og personalet undersøker om de blå stripene virkelig er rom inni kroppen, om det finnes andre rom inni kroppen, og om blomster også har lignende rom. Aktivitetene er beskrevet nærmere i del 2: «Rommet inni kroppen».

Nært og konkret Som eksempelet ovenfor viser, kan barna lære noe om hvordan ting henger sammen og fungerer i en større sammenheng ved å ta utgangspunkt i det kjente og nære. Det handler om det konsentriske prinsipp. Barnas bearbeiding av og forståelse for temaet kan utvikle seg fra problemstillingens sentrum og utover i stadig større sirkler, som ringer i vann (Berthelsen et al., 1987). Kunnskap om et område kan overføres til nye områder slik at kunnskapen utvides. På den måten kan barna bli kjent med ulike forhold knyttet til samfunnet og verden. For å fremme barnas egen aktive læringsprosess, er det i følge rammeplanen viktig at innholdet oppleves som spennende, utfordrende og relevant for barna. Dette framheves også i tredjeutkast til ny rammeplan: «De [barna] må få være kreative og innovative og lære å lære» (Ødegaard et al., 2014, s. 16).

Barnehagen skal tilby et læringsmiljø som støtter og utfordrer barns nysgjerrighet og lærelyst og på den måten skaper et godt utgangspunkt for livslang læring. St.meld. nr. 41 (2008-2009) Kvalitet i barnehagen, s. 76

Kreativitet og kritisk tenkning «Barnehagen skal tilby et læringsmiljø som støtter og utfordrer barns nysgjerrighet og lærelyst og på den måten skaper et godt utgangspunkt for livslang læring» (St.meld. nr. 41 (2008-2009) Kvalitet i barnehagen, s. 76). Barn i dag vokser opp i et mangfoldig univers i en verden i rask endring og bør derfor tilegne seg en allsidig og mangfoldig kompetanse. Barn og unges evne til kreativitet og kritisk tenkning er to sentrale kompetanser som trekkes fram i forskning knyttet til kompetanser for det 21. århundret (NOU 2014:7). Både kreativitet og kritisk tenkning er kompetanser som kan utvikles gjennom prosjektarbeid.

Digitale verktøy Barna bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Arbeidsformene må støtte det nysgjerrige, kreative og lærevillige hos barna. (Rammeplanen, s. 27)

Norske barn vokser i dag opp i en teknologisk verden. Nina Bølgan skriver i temaheftet IKT i barnehagen at barnehagen ikke kan velge bort de digitale verktøyene – nettopp fordi verktøyene er en del av samfunnet som barn i dag vokser opp i. Barn trenger imidlertid hjelp av kompetente voksne som kan veilede og hjelpe dem i den digitale hverdagen (Bølgan, 2006). Digitale verktøy må inngå som en naturlig del av det pedagogiske miljøet. Både i barns lek og læring har aktiviteter med digitale verktøy en selvskreven plass. Barns nysgjerrighet kan danne utgangspunkt for videre lek, informasjonssøk og produksjon. (Ødegaard et al., 2014, s. 17) Både barnehageloven og rammeplanen legger stor vekt på at personalet skal støtte det nysgjerrige, kreative og lærevillige hos barna. Bruk av digitale verktøy innenfor et tema-/prosjektarbeid kan bidra til dette. St.meld. nr. 41 (2008-2009) Kvalitet i barnehagen, skriver også om viktigheten av at barna får bruke digitale verktøy på en kreativ måte. Jeg mener bruken av digitale verktøy og medier i barnehagen må integreres i det pedagogiske arbeidet på lik linje med andre verktøy og annet materiell. Digitale verktøy inspirerer og motiverer barna og kan brukes for å fremme læring hos barna, på nye måter. Bruk av digitale verktøy kan bidra til å gi barna en variert og utfordrende barnehagehverdag, og bidra til at barna tilegner seg ny kunnskap og nye ferdigheter på flere måter.