Basisbok 1

Basisbok 1 Andreas Hansen

Begrepsundervisning Lesemetodikk Foreldrekurs lesing MatematikkforstĂĽelse

Kirsti Koppen

Anne Svendsen

Innhold Forord .......................................................................................................................................................................... 7 1. Innledning med oversikt over innhold (AH)....................................................................................................... 9 2. Om bokstavbeskrivende begreper og begrepssystemer og et eksempel på en bokstavanalyse og -beskrivelse (AH) ...................................................................................................... 12 3. Om en modell for begrepsundervisning og om gjennomføring avbegrepsundervisning (AH) ................... 16 3.1 Innledende om Nyborgs modell for begrepsundervisning ........................................................................... 16 3.2 BU-modellens undervisningsfaser, tilhørende oppgaver og prosesser ........................................................ 18 3.3 Fire viktig spørsmål å stille seg med tanke på forberedelse og undervisning av

begreper og begrepssystemer ...................................................................................................................... 29 3.4 Hvordan arbeidet i BU-modellens faser bør vektlegges sammenlignet med

vektleggingen i mer ustrukturert begrepsundervisning ............................................................................... 31 3.5 Hvordan en bør resonnere når en evaluerer sin BU og det utbyttet barn får, om

resultatskjema og stikkordslogg .................................................................................................................. 30 3.6 Forslag til noen øvelser som kan bidra til utvikling av barns talespråk og begrepsorganiseringer,

som igjen danner en viktig basis for utvikling av barns lese- og skriveferdigheter .................................... 32 3.7 Antall barn i grupper og tidsbruk når BU gjennomføres på 1. og 2. årstrinn ev. i en kombinasjon

av spesialundervisning og ordinær undervisning ........................................................................................ 33 3.8 Forslag til foreldreinformasjon om begrepsundervisning ........................................................................... 35 4. Mer om BU-modellen og om noen erfaringer med gjennomføring av BU (AH) .......................................... 37 4.1 To tillegg til BU-modellen ........................................................................................................................... 37 4.2 Kan grunnleggende begrepssystemer (GBS) og tilhørende begreper ha

betydning for læring i ulike kulturer? .......................................................................................................... 39 4.3 Eksempler på planer for BU og noen nyere lærerevalueringer av BU på skolenivå .................................. 40 4.4 Noen nyere evalueringer, erfaringer med og kommentarer til BU på barnehagenivå ................................ 42 4.5 BU-modellen og undervisning av fagbegreper ........................................................................................... 46 4.9 Et dynamisk syn på evne til å lære (på en overførbar måte) ....................................................................... 48 5. Artikulasjonsbeskrivende begreper og noen aktuelle øvelser (AS)................................................................ 49 5.1 Hvorfor bør barn lære artikulatoriske begreper? ........................................................................................ 49 5.2 De ulike delene av artikulasjonsapparatet .................................................................................................. 49 5.3 Beskrivelse av artikulasjonssted og artikulasjonsmåte ............................................................................... 50 5.4 Øvelser for leppe – tunge – kjeve – luftstrøm ............................................................................................ 50 6. Å undervise barn i å dele ord inn i språklyder - noen forutsetninger og metode (AH) ............................... 52 7. Å undervise barn i sammenlesing (AH) ........................................................................................................... 56 8. Metodikk for innlæring av språklyd/uttale – bokstavforbindelser samt øving i framlydsanalyse og sammenlesing. I tillegg forslag til beskrivelserav artikulasjoner av språklyder og beskrivelser av bokstaver (AH og AS) .................................................................................................................................... 60 8.1 Innledning ................................................................................................................................................... 57 8.2 Metodikk ..................................................................................................................................................... 59 8.3 Hjelpeark til visuell støtte for analyse og beskrivelser av bokstaver .......................................................... 66 8.4 Lærers ark med beskrivelser av artikulasjonen av språklyder og beskrivelser

av korresponderende bokstaver (de små bokstavene) ................................................................................ 69 8.5 Beskrivelser av likheter og forskjeller mellom de små bokstavene for å hindre sammenblanding ........... 95 8.6 Beskrivelser av de store bokstavene ........................................................................................................... 97

5

9. Skole-foreldresamarbeid: Forslag til foreldrekurs i tilknytning til begynneropplæring i lesing (AH og KK) ........................................................................................................ 101 10. Arbeidsark for foreldre- og barnsamarbeid om det å lære bokstav- og språklydforbindelser, samt øving i framlydsanalyse og sammenlesing, både store og små bokstaver (KK, AS og AH) .............. 109 11. Begreper og grunnleggende matematikkforståelse (AH) ............................................................................. 164 11.1 Eksempel på innhold i forebyggende opplæring for matematikkforståelse i et begrepsorientert

perspektiv og påpeking av en nødvendig kombinasjon av begrepslæring og ferdighetslæring ................ 164 11.2 Noen aktuelle begreper og begrepssystemer av betydning for grunnleggende matematikkforståelse

samt kommentarer til undervisning av matematisk språk og symboler ..................................................... 167 11.3 Kommentarer til noen av de aktuelle grunnleggende begreper og begrepssystemer og generell

omtale som er av betydning for grunnleggende matematikkforståelse(AH) ............................................ 168 Litteratur ................................................................................................................................................................ 188 Vedlegg Vedlegg 1: Arbeidstegning for Læringspanel (AH) ............................................................................................. 191 Vedlegg 2: Resultatskjema for gjennomført BU (AH) .......................................................................................... 192 Vedlegg 3: Oversikt over grunnleggende begrepssystemer og aktuelle tilhørende begreper, eksempel på analytisk koding og forslag til øvelser i gruppe/klasse som kan bidra til utvikling av et presist og situasjonsuavhengig språk (AH) .................................................................................... 193 Vedlegg 4: Del av et hele ...................................................................................................................................... 196 Vedlegg 5: Språklyd .............................................................................................................................................. 199 Vedlegg 6: Blå farge ............................................................................................................................................. 201 Vedlegg 7: Rund form .......................................................................................................................................... 202 Vedlegg 8: Rettlinjet form .................................................................................................................................... 204 vedlegg 9: Bue-/buet form ................................................................................................................................... 205 Vedlegg 10: Vinkelform ......................................................................................................................................... 206 vedlegg 11: Stor høyde i forhold til noe annet ....................................................................................................... 207 Vedlegg 12: Loddrett stilling ................................................................................................................................... 208 Vedlegg 13: Vannrett stilling ................................................................................................................................... 209 Vedlegg 14: Skrå stilling ........................................................................................................................................ 210 Vedlegg 15: Plass først i en romlig rekkefølge og i en lydrekke ............................................................................ 211 Vedlegg 16: Plass i en romlig rekkefølge og i en lydrekkefølge ............................................................................ 212 Vedlegg 17: Plass på, i forhold til noe ..................................................................................................................... 213 Vedlegg 18: Plass under, i forhold til noe ................................................................................................................ 214 Vedlegg 19: Plass til venstre for noe annet .............................................................................................................. 215 Vedlegg 20: I retning fra venstre mot høyre ............................................................................................................. 217 Vedlegg 21: Mengde ................................................................................................................................................ 219 vedlegg 22: Antallet tre ........................................................................................................................................... 220 Vedlegg 23: Å gjøre antallet større .......................................................................................................................... 222 Vedlegg 24: Stripet mønster ..................................................................................................................................... 224 Vedlegg 25: Tilleggsoppgaver til bruk overfor barn som har særlige vansker med å lære språklyd/uttale – bokstavforbindelser (AH) ........................................................................................ 225 Vedlegg 26: Skjema for å vurdere barnets bokstavkunnskap, ferdighet i dele ord inn i språklyder samt ferdighet i sammenlesing (AS og AH) ........................................................................................ 228 Vedlegg 27: Forslag til veiledende innlæringsrekkefølge av begreper og begrepssystemer på 1. og (i en ev. fortsettelse på) 2. årstrinn (AH) ........................................................................................ 229 Vedlegg 28: Bokstav- og språklydshuset (AS) ........................................................................................................ 233 Vedlegg 29: Forslag til starten på en lærerlaget lesebok for barn med særlige behov (gjerne som en forberedelse til bruken av en ABC og annet ferdigprodusert lesemateriell) (AH) ......................... 239

6

Forord Revidert utgave av Basisbok med sine undertitler fremhever bokas temaer på en langt bedre måte enn den tidligere tittelen som hadde begynneropplæring i lesing som sin hovedoverskrift. I tillegg har denne reviderte utgaven blitt utvidet med to nye kapitler i overensstemmelse med nyutgivelsen – kapittel 4: Mer om begrepsundervisning og kapittel 11: Begreper og grunnleggende matematikkforståelse.

Når begynneropplæring i begrepsundervisning er å finne først i den nye tittelen, understreker dette viktigheten av å vektlegge stimulering av begreps- og ordforrådet både i førskole- og tidlig skolealder.

Dette for å stimulere språklig og kognitiv utvikling samt muligheter for sosialt samspill mer generelt, men også for å forberede for og bidra til de omfattende språklige, kognitive-, ferdighetsmessige-, emosjonelle og motivasjonelle forutsetningene som danner basis for en vellykket tilegnelse av leseferdigheten. Det ovennevnte kan også ses i sammenheng med utvikling av grunnleggende matematikkforståelse, som på samme måte har funnet sin plass i den nye tittelen til denne reviderte utgaven av boka.

Den første utgaven av boka er et resultat av et samarbeid mellom Andreas Hansen, (Statped i Nord-Norge, Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste for Sør-Troms, Harstad), Anne Svendsen (PPT for Sør- Troms, Harstad) og Kirsti Koppen (Bergseng skole, Harstad). Førstnevnte person har i betydelig grad utført sitt arbeid med boka innenfor rammen av sin virksomhet i Statped i Nord-Norge som det derfor rettes en stor takk til.

Uten denne muligheten ville denne boka med stor sannsynlighet ikke blitt utarbeidet.

Det rettes også en takk til Roar Høyning (PPT for Sør-Troms, Harstad) for datakyndig bistand og for nyttige kommentarer til arbeidsarkene i kap. 9. Tegningen på lærers ark i kap. 8.4 er gjengitt med tillatelse fra Hørselshemmedes Landsforbund (HLF). Opprinnelig ble de benyttet i en bok om artikulasjonstrening (Marie Smette, 1984). Tegningene på arbeidsark for foreldre-barn samarbeid er utført av Rune Laurila, Kvæfjord.

Basisboken 1 bør ses i forbindelse med to andre bøker på INFO VEST FORLAG: Basisbok 2 – Oppgaveark – Metodikk bokstavlæring – Analysetrening og leselæring.

Svendsen, Hansen, Koppen, 2016 ISBN: 978-82-90910-80-3 Systematisk begrepsundervisning i teori og praksis.

En pedagogisk tilnærming med en teori som kan danne ramme både for ordinær opplæring og spesialundervisning. Hansen, 2016 ISBN: 978-82-90910-81-0

Denne boka gir en innføring i teorien bak systematisk begrepsundervisning m.m. I tillegg har den mange vedlegg og beskrivelser av kasusstudier av barn og unge med språk- og lærevansker som gir et godt bilde av noen av de mulighetene som denne pedagogiske tilnærminga åpner opp for.

Lykke til med arbeidet!

Harstad mai 2016 Andreas Hansen Kirsti Koppen Anne Svendsen 7

8

1

Innledning med oversikt over innhold

1.1 Begynneropplæring i lesing Per og Lise holder på å lære seg å lese. Per har store problemer med å huske hvordan mange av bokstavene skal leses. Han må ofte tenke seg grundig om før han kommer på dette. Per synes at det er vanskelig å finne fram til hvilket ord det blir når han forsøker å lese.

Lise kjenner veldig godt bokstavene og hva de står for. Når hun skal lese ord, gjenkjenner hun bokstavene mer eller mindre umiddelbart og uten tankearbeid, noe som medfører at hun raskt kan lese språklydene som bokstavene står for, sammen til ord. Lise synes det er lett å lære og lese.

Disse to overforenklede beskrivelsene skal illustrere at en viktig forutsetning for å lære og lese er at symbolene for hver språklyd (dvs. bokstavene) kan identifiseres eller gjenkjennes samt leses mest mulig spontant.

Dette kan illustreres på følgende måte, figur 1.1:

S Bokstaven sett

/S/ Språklyden spontant uttalt

Dette er det som gjerne kalles for gjenkjenning, når det dreier seg om bokstavlæringa.

Men god bokstavlæring innebærer også at barnet lærer den omtalte forbindelsen så godt at det husker hvordan bokstaven ser ut og kan skrive den når det hører språklyden sagt, artikulerer lyden eller tenker på den, figur 1.2:

/S/ Språklyden hørt, artikulert eller tenkt på

S Bokstaven skrevet

Dette siste kan betegnes som gjenkalling (av bokstaven).

Vi vet at i likhet med Per i vårt eksempel er det forholdsvis mange barn som sliter med å lære seg forbindelsen mellom språklyd og bokstav slik at en presis og rask gjenkjenning og gjenkalling kan finne sted.

9

Vår antakelse i denne sammenheng er at dersom slike barn via tilpasset opplæring tilegner seg forutsetninger for og gis hjelp til å utføre presise beskrivelser av artikulasjon av språklyder samt presise beskrivelser av bokstavene, vil dette kunne lette den nevnte forbindelseslæringa betydelig.

Dette kan illustreres slik, figur 1.3: Språklyd/artikulasjon

Bokstav

Kunne beskrive

Kunne beskrive

Den runde formen eller rundingen til venstre symboliserer språklyden med sin artikulasjon, mens tilsvarende runding til høyre symboliserer bokstaven. Streken med vannrett stilling og ”pilspisser” i begge ender symboliserer den viktige forbindelseslæringa som må finne sted mellom språklyd/artikulasjon og bokstav. Sagt på en annen måte innebære dette å ”koble” rett språklyd/artikulasjon til rett bokstav.

Den loddrette tykke streken med pilspiss som peker oppover, symboliserer ytterligere at i tillegg til beskrivelser av henholdsvis artikulasjon av språklyd og av bokstav, må læreren være seg bevisst at læring av en sikker forbindelse vokser fram som en følge av at barnet gjentatte ganger hører språklyden uttalt eller selv uttaler lyden samtidig som det (bevisst) ser på bokstaven (samtidighetsaaspektet).

I denne boka vil du i kap. 8 finne et detaljert opplegg for å utføre språklyd/artikulasjons- og bokstavbeskrivelser til bruk i vanlig begynneropplæring i lesing og til bruk overfor barn med spesialpedagogiske behov på området – inkludert forslag til noen aktiviteter som kan fremme den nevnte og viktige forbindelseslæringa.

I tillegg til dette som er nevnt og som vanligvis blir betegnet som bokstavlæring og bokstavkunnskap, vil vi kort ta for oss noen av de andre momentene som vi anser som særlig viktige i tilknytning til begynneropplæring i lesing: •

Å undervise barn i å dele ord inn i språklyder/artikulasjoner – analyse av ord (kap. 6).

•

Å undervise barn i sammenlesing eller syntesedanning (kap. 7).

•

Samarbeid mellom skole og hjem om begynneropplæring i lesing (kap. 9 og 10).

En sentral forutsetning for at barn skal ha et maksimalt utbytte av språklyd/artikulasjons- beskriavelser, bokstavbeskrivelser og av analyse- og syntesetrening – slik det her er lagt opp til – er at de har tilegnet seg forståelse av viktige ord for grunnleggende begreper og begrepssystemer samt utfyllende begreper ang. artikulasjon.

10

Selv om denne boka sentralt fokuserer mot omfattende analyser og beskrivelser av språklyd/artikulasjoner og bokstaver, er ikke dette ensbetydende med at vi argumenterer for en ensidig lydmetode i den første leseopplæringa. I likhet med mange tror vi at en kombinert begynnermetode, som også inkluderer innslag av helordslesing og iblant kanskje setningslesing, kan ha sin berettigelse.

Det er vår oppfatning at denne boka bør kunne anvendes på tvers av ulike leseverk for å bidra til en sikrest mulig læring av språklyd/artikulasjon – bokstavforbindelser samt til utvikling av en klar forståelse hos barn for analysearbeid og sammenlesing. Et nært og innsiktsfullt samarbeid mellom skole og hjem vil i denne sammenheng utgjøre en optimal ramme.

I kap. 2, 5 og 6 redegjøres det for hvilke begreper og begrepssystemer som det er snakk om. Det anbefales at mange av de aktuelle begreper og begrepssystemer undervises via Magne Nyborgs modell for systematisk begrepsundervisning. I kapittel 3 og 4 redegjøres det grundig for nevnte modell og denne form for begrepsundervisning. I tillegg inneholder vedleggene 4–24 forslag til undervisningsprogrammer for farge-, form-, stillings-, størrelses-, retnings- og antalls- begreper m. fl..

1.2 Samarbeid med hjemmet og foreldrekurs Når skolen tilrettelegger leseopplæring for barn, vil også et godt samarbeid med hjemmet være viktig.

I denne boka har vi derfor valgt å komme med forslag til foreldrekurs i kapittel 9 og antydning av innhold i dette i tilknytning til den tidlige leseopplæringa. I tillegg inneholder boka i kapittel 10 ferdige arbeidsark for foreldre – barn samarbeid for hver språklyd/artikulasjon – bokstavforbindelse samt oppgaver for øving i sammenlesing og framlydsanalyse av talte ord.

1.3 Begrepsundervisning Siden en god leseutvikling på sikt også er avhengig av et generelt godt utviklet språk med bl.a. velutviklete semantikk/begrepsorganiseringer, påpekes også ønskeligheten av begreps- undervisning utover den som sikter mot å lette begynneropplæringa i lesing. En antydning av innhold og omfang av slik undervisning foreligger i kap. 3.6 og kap. 3.7 – med utfyllende forslag til denne form for undervisning i vedlegg 3 og i vedlegg 27. I tillegg kommer noen erfaringer nedfelt i kap. 4, som er føyd til i denne reviderte utgaven av boka.

Mens vedlegg 3 bl.a. inneholder en samlet oversikt over grunnleggende begreper og begrepssystemer og forslag til øvelser som kan bidra til utvikling av et presist og situasjonsuavhengig språk, inneholder vedlegg 27 et forslag til veiledende innlæringsrekkefølge av begreper og begrepssystemer på 1. og (i en ev. fortsettelse) på 2. årstrinn.

1.4 Grunnleggende matematikkforståelse I den først utgaven av boka ble ikke teamet matematikkforståelse eksplisitt berørt, selv om det i vedleggene ble gitt forslag til BU-programmer som både direkte og indirekte angår utvikling av slik forståelse. Dette temaet omtales imidlertid nærmere i kap. 11: Begreper og grunnleggende matematikkforståelse, som er et nytt kapittel i denne reviderte utgaven av boka.

11

Se kap. 8.5: g sammenlignet med j.

76

til høyre for del 1.

Se kap. 8.5: h sammenlignet med n.

77

10

Arbeidsark for foreldre- og barnsamarbeid om det å lære bokstav- og språklydforbindelser, samt øving i framlydsanalyseog sammenlesing, både store og små bokstaver

Arbeidsark med utgangspunkt i de små bokstavene er utarbeidet for

a, b, c, d, e, f, g, h, i, j, k, l, m, n, o, p, q, r, s, t, u, v, y, z, æ, ø, å – i alt 27 små bokstaver.

Arbeidsark med utgangspunkt i de store bokstavene er utarbeidet for

A, B, C, D, E, F, G, H, I, J, K, L, M, N, O, P, Q, R, S, T, U, V, Y, Æ, Z, Æ, Ø, Å – i alt 27 store bokstaver.

Totalt 54 arbeidsark.

109

110

Bokas temaområder fremheves i de fire undertitlene. I tråd med disse gis det en grundig innføring i systematisk begrepsundervisning (BU), basert på Nyborgs modell for slik undervisning. I tillegg innehar boka forslag til undervisningsprogrammer for farge-, form-, stillings-, plass-, antall- og retningsbegreper m. fl..

Boka inneholder også en grundig metodikk for begynneropplæringa i lesing. Metodikken beskriver bl.a. arbeidet med bokstavlæringa, oppdeling av ord i språklyder samt arbeidet med å bevisstgjøre barn på hva sammenlesing eller syntesedanning innebærer. I denne sammenheng foreligger det også presise uttalebeskrivelser av språklydene og nøyaktige bokstavbeskrivelser.

Det foreligger også et forslag til foreldrekurs i tilknytning til begynneropplæringa i lesing samt arbeidsark for skole- og foreldre-barnsamarbeid om bokstavlæringa, analyse-trening og sammenlesing.

Et fjerde tema er matematikkforståelse, hvor sammenhengen mellom begreper og grunnleggende matematikkforståelse er i fokus. Denne delen inneholder bl.a. forslag til forebyggende opplæring i et begrepsorientert perspektiv for å fremme matematikkforståelse.

Målgrupper: Lærere, førskolelærere, spesialpedagoger, ansatte i PPT, ansatte i lærerutdanning, studenter i pedagogiske utdanninger.

Andreas Hansen er dr.polit. Han har arbeidet som lærer og spesialpedagog, som mangeårig PP-rådgiver i PPD for Sør-Troms, i programmet for Nord-Norge og i Statped systemet. Han har deltatt i internasjonale prosjekter om læring, spesialpedagogikk og inkluderende opplæring og har gjennomført flere prosjekter med fokus på tidlig og forebyggende opplæring hvor Systematisk Begrepsundervisning har stått sentralt.

Kirsti Koppen er studieleder ved avdeling for vernepleie UiT, Norges Arktiske Universitet. Hun har erfaringer fra undervisning i grunnskolen og mangeårig undervisnings- og veiledningserfaringer i Høgskolesystemet.

Anne Svendsen er logoped ved PPT i Harstad. Hun har erfaringer som lærer i grunnskolen samt mangeårige erfaringer som logoped ansatt i Harstad kommune.