Ditt barns språk

Ditt barns språk Ma, mam...

Helle Iben Bylander og Trine Kjær Krogh

Info Vest forlag

Forfattere: Helle Iben Bylander og Trine Kjær Krogh Oversatt av: Heidi Håland

Ditt barns språk Forfattere: Helle Iben Bylander og Trine Kjær Krogh Illustrasjoner: Jonas Prip Thorsen Oversatt av: Heidi Håland © 2014 Forfatterne og Dansk Psykologisk Forlag A/S © 2016 Info Vest Forlag AS Trykk: United Press

1. opplag 2016 ISBN 978-82-8360-000-1 Kopieringsforbud!

Dette verk beskyttes av loven om opphavsrett.

Kopiering, utover læreres rett å kopiere til undervisningsbruk i overensstemmelse med KOPINOR avtalen, er forbudt.

Bestilles på Info Vest forlag AS www.infovestforlag.no

INNHOLD FORORD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 INNLEDNING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 KAPITTEL 1 BETYDNINGEN DU HAR FOR DITT BARNS SPRÅKLIGE UTVIKLING . 13 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

KAPITTEL 2 SPRÅK, TALE OG KOMMUNIKASjON . . . . . . . . . . . . . . . 23 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30

KAPITTEL 3 SPRÅK STØTTENDE STRATEGIER . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Uttale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lek språket frem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hold i gang samtalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

35 37 39 43

KAPITTEL 4 FAMILIER MED FLERE SPRÅK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51

KAPITTEL 5 SPRÅKLIG SOSIALISERING I HjEMMET . . . . . . . . . . . . . 53 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60

KAPITTEL 6 TIDLIG LEK MED BOKSTAVER OG TALL . . . . . . . . . . . . . 63 Tegne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fokus på bokstaver og skriving . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ordkort . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tilegnelse av flere skriftspråk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å lese og fortelle historier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Snakk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

63 65 71 75 76 81 84

KAPITTEL 7 DITT BARNS SPRÅK 0-6 MÅNEDER . . . . . . . . . . . . . . . . 87 Språktilegnelse for barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ditt barns språk 0–6 måneder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Styrk språket 0–6 måneder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Milepæler for barns språklige utvikling 0–6 måneder . . . . . . . . . . . . . . . . . .

87 87 90 92

KAPITTEL 8 DITT BARNS SPRÅK 7-12 MÅNEDER . . . . . . . . . . . . . . . 95 Styrk språket 7–12 måneder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 Milepæler for barns språklige utvikling 7–12 måneder . . . . . . . . . . . . . . . . . 99

KAPITTEL 9 DITT BARNS SPRÅK 13-18 MÅNEDER . . . . . . . . . . . . . . . 101 Styrk språket 13–18 måneder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Milepæler for barns språklige utvikling 13–18 måneder . . . . . . . . . . . . . . . . 104

KAPITTEL 10 DITT BARNS SPRÅK 19-24 MÅNEDER . . . . . . . . . . . . . . 107 Styrk språket 19–24 måneder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Milepæler for barns språklige utvikling 19–24 måneder . . . . . . . . . . . . . . . . 111

KAPITTEL 11 DITT BARNS SPRÅK 2-3 ÅR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 Styrk språket 2–3 år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Milepæler for barns språklige utvikling 2–3 år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117

KAPITTEL 12 DITT BARNS SPRÅK 3-4 ÅR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Styrk språket 3–4 år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 Milepæler for barns språklige utvikling 3–4 år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126

KAPITTEL 13 DITT BARNS SPRÅK 4-5 ÅR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Styrk språket 4–5 år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 Milepæler for barns språklige utvikling 4–5 år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135

KAPITTEL 14 DITT BARNS SPRÅK 5-6 ÅR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 Styrk språket 5–6 år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 Milepæler for barns språklige utvikling 5–6 år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146

KAPITTEL 15 Hvis barnet ditt skal språk vurderes . . . . . . . . . 149 Barn med norsk som andrespråk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Språkvurdering av barn i barnehagen – TRAS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kobling mellom språk og lesing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

151 152 153 155

KAPITTEL 16 Når barnet har språklige utfordringer . . . . . . . . 159 Utviklingshemming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Handlingskompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Språk og handlingskompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Språkforstyrrelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Down syndrom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

22Q11 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Autisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nedsatt hørsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Når det er vanskelig å forstå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Når det er vanskelig å uttale ord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ordforråd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Når grammatikken utfordrer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lesping . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Stamming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Løpsk tale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Stemmevansker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

160 160 162 165 166 167 168 170 172 174 176 178 179 179 181 182 182

ORDLISTE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185 OM FORFATTERNE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187 STIKKORDSREGISTER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189

FORORD

Når vi holder foredrag på foreldremøter i barnehager, opplever vi en stor interesse for barns språk fra foreldrenes side. Vi får som regel mange spørsmål som det ikke alltid er tid til å svare utfyllende på. På bakgrunn av de mange spørsmålene og oppfordringene til å skrive en bok, har vi valgt å skrive Ditt barns språk, og vi håper at boken vil gi deg et godt overblikk over språkutviklingen til barnet ditt, uansett om barnet ditt har en typisk eller atypisk språkutvikling.

Boken inneholder en lang liste med forlag til hva du kan gjøre for å understøtte barnets språk gjennom lek, lesing og samtaler, gjennom flere faser som barnet ditt går igjennom.

Lek og språk har en tett sammenheng. Språket tilfører en ekstra dimensjon til lek og samvær, og leken gjør det morsomt å lære språket. Utgangspunktet for denne boken er at det skal være gøy å bruke språket, også når språket drilles.

Vi skylder mennene og barna våre en takk for at de har tatt et ekstra tak når det gjelder matlaging, rengjøring, klesvask og plenklipping mens vi har vært opptatt med å skrive.

Takk til Leif, Brit, Alex, Bibi og takk Peter, Sebastian, Nynne og Lærke. Dere er fantastiske, og vi er så heldige som har dere i livene våre.

Sist men ikke minst, takker vi forlagsredaktøren og hverandre for et godt, energisk og fruktbart samarbeid.

Oktober 2014 Helle Iben Bylander og Trine Kjær Krogh

FORORD

9

10

Ditt barns sprĂĽk

INNLEDNING

Denne bokens målgruppe er foreldre, pedagoger, dagmammaer, fagarbeidere og andre med interesse for barns språk. Du kan bruke den som en oppslagsbok eller lese den fra begynnelse til slutt, dersom du vil ha et overblikk over barns språklige utvikling i alderen fra 0 – 6 år.

Teoretisk bygger vi på veldokumentert forskning, som legger vekt på relasjonene mellom foreldre og barn som et grunnleggende utgangspunkt for barnets språklige utvikling. Det betyr at forslagene vår til aktiviteter bygger på en forestilling om at kvaliteten av samværet mellom deg og barnet ditt, spiller en avgjørende rolle for barnets språkutvikling. Barnet ditt lærer mest når han eller hun leker og har det gøy sammen med deg.

Vi vil gjøre rede for hvor mye du betyr for ditt barns språklige utvikling, og kommer med ideer til hvordan du kan samtale og leke med barnet på måter som styrker barnets språk mest mulig. Vi vil gjøre rede for begreper som språk, tale og kommunikasjon. Snakker dere flere språk i hjemmet, har vi laget et avsnitt om hva dere kan gjøre spesielt for å støtter barnets utvikling.

Vi lever i en tid, hvor ferdighetene i lesing og skriving spiller en stor rolle for barnets utdanningsmuligheter. Vi vil derfor presentere forskning som kobler tidlig innsats og ferdigheter i skolen, og vi vil gi deg kunnskap om hvordan du kan lese med barnet ditt og leke med bokstaver og tall, også om du har lese og skrivevansker selv. Vi vil også presentere kunnskap om tidlig tilegnelse av skriftsspråket. Leseforskere har påvist at barn som kommer tidlig i gang med å ”lekeskrive”, tilegner seg funksjonell skriving langt raskere enn barn som ikke har gjort seg slike erfaringer. Funksjonell skriving kan eksempelvis være å bruke skriftspråket i alle situasjoner hvor det er naturlig som ved brevskriving, huskelapper, beskjeder osv.

INNLEDNING

11

Deretter vil vi gjennomgå barns språklige utvikling fra 0 – 6 år. Vi vil presentere utviklingstrinn og gode språkstøttende aktiviteter, samt språklige milepæler.

Så langt det er mulig, har vi brukt standardiserte normer – det vil si at normene har blitt til på bakgrunn av undersøkelser av en stor gruppe danske barn.

Det har ikke vært mulig å finne dansk forskning i alle aspekter av barns språk, og derfor har vi også brukt utenlandsk forskning. Milepælene tar utgangspunkt i et gjennomsnittsbarn – og har blitt til på et beregnet gjennomsnitt av resultater hos de barn som har deltatt i undersøkelsene. Det betyr, at barnet ditt sin språklige utvikling godt kan avvike en del fra gjennomsnittbarnets utvikling og fortsatt være innenfor en normal utvikling. Du skal betrakte milepælene som veiledende. Hvis du kan se at barnet ditt har vansker med å følge med på alle språklige parameter, er det en god ide å få barnet undersøkt av en logoped.

Langt fra alle barn har en typisk språklig utvikling. I siste del av boken, er det en gjennomgang av en rekke medfødte språklige utfordringer. I noen tilfeller knytter utfordringen seg alene til språket. I andre tilfeller er språket bare en av mange utfordringer i barnets liv, for eksempel viss barnet ditt har autisme eller Downs Syndrom. Vi gir en kort gjennomgang av de fremgangsmåtene som vi synes styrker språket i disse barnegruppene best.

Vi håper at boken kan inspirere til mange gode timer med lek og samtaler mellom deg og barnet ditt.

LITTERATUR Tomasello, M. (2003). Constructing a language. A usage - based theory of language acquisition. Cambridge, MA: Harvard University Press.

Wang, M.V. (2013). Languag, Motor Skills and Behavior Prolems in Preschool Years. Oslo: Faculty of Social Sciences, University of Oslo.

12

Dit barns sprog

KAPITTEL 1 BETYDNINGEN DU HAR FOR DITT BARNS SPRÅKLIGE UTVIKLING Du og partneren din er de viktigste personene i barnets språklige utvikling i de første betydningsfulle årene, hvor barnets språk gjennomgår en eksplosiv utvikling. Barnets språklige utvikling starter allerede mens barnet er et lite foster inne i magen. Mange foreldre opplever, at barnet sparker inne i magen når mor er med på en fest hvor det er høy musikk og mye prat. Hvis du har en fornemmelse av at barnet sparker deltagende i festlighetene, tar du ikke helt feil. Barnet ditt sparker, fordi han eller hun kan høre hva som foregår. Forskere har ved hjelp av skanningsteknikker påvist at et foster kan høre og skjelne mellom lyder allerede fra 20. Graviditetsuke. Fosteret kan høre begge foreldrenes stemmer, men fordi fostervannet slører til lyden (som tale lyder under vannet, når du dykker i en svømmehall), hører barnet mors stemme mest tydelig, fordi morens stemme transporteres gjennom kroppen hennes. De lydene som trenger best inn til fosteret, er rytme og trykk Det er derfor mange gravide opplever, at fosteret reagerer på musikk. Mer enn ett kommende foreldrepar har opplevd at fosteret sparker lystig under en fotballkamp, ikke fordi fosteret nødvendigvis er en kommende fotballspiller, men fordi fosteret reagerer på lyden av begeistrede menneskebrøl og rytmiske rop.

Barnet ditt fødes som en liten verdensborger som har anlegg for å mestre alle lyder i alle språk i hele verden. Barnet ditt vil etter hvert ”tune” inn på morsmålets lyder og ord innen første leveår, og barnet kan kjenne igjen og foretrekke å lytte til morsmålet allerede fra fødselen. Når ettspråklige barn er 6 måneder gamle, kan de skjelne mellom alle språklyder de hører, men allerede når de er 10 – 12 måneder gamle, vender fokuset deres mot det språket som de hører i hverdagen. Barn som hører flere språk hver dag, skjelner ikke mellom språkenes forskjellige lyder i starten, men når de er mellom 10 og 12 måneder gamle, er de

BETYDNINGEN DU HAR FOR DITT BARNS SPRÅKLIGE UTVIKLING

13

i stand til å diskriminere lyder i begge språk. Om du snakker flere språk i hverdagen, vil barnet ditt gjenkjenne lydene og rytmen fra begge språk og foretrekke dem fremfor alle andre språk i verden.

Barnets hjerne fungerer som en søkemotor som leter etter de områdene i språket som er spesielt interessant for nettopp han eller henne akkurat nå. Det som ikke er interessant for barnet, blir kastet bort. Innenfor fagområdet språk, sier man ”use it or loose it” (bruk det eller mist det).

Fordi barnet ditt er i full gang med å tilegne seg språk fra den dagen det blir født, er det viktig at du prøver helt fra starten av å vise språklig omsorg ved å sette ord på, og pludre med barnet om alt mellom himmel og jord. Dermed styrker du barnets tilegnelse av språk, eller sagt med andre ord, du forer søkedatabasen med informasjon.

Barnet ditt har behov for å føle trygghet og å ha øyekontakt med deg for å kunne tilegne seg språket. Du skal vite at tett kontakt med barnet er en avgjørende forutsetning for barnets språktilegnelse. Forskning viser at det er en tett sammenheng mellom tidlig eksponering av språk, det vil si, hvor mye det blir snakket med barnet fra starte, og den senere ordutviklingen. Dette gjelder både for barn fra familier hvor det snakkes ett språk, og familier hvor det snakkes flere språk.

Alle moderne språkforskere er enige om én ting, nemlig at relasjonen mellom barn og voksen er avgjørende for språkets utvikling. En meget anerkjent amerikansk språkforsker, Michael Tomasello, har gjort noen undersøkelser som viser at kvaliteten av samværet mellom voksen og barn er med på å bestemme hvor mye språk barnet kommer til å tilegne seg. Den tidlige stimuleringen, som kommer til uttrykk som tett kontakt mellom foreldre og barn, er grunnleggende for å skape vekst og modning i barnets hjerne, hvilket kan ha stor betydning for veien videre i livet. Kvalitet i samværet innebærer øyekontakt og fysisk tetthet, og at du er i stand til å reagerer passende på barnets signaler. Hvis du vender ansiktet vekk fra barnet ditt, eller hvis du har oppmerksomheten og blikket rettet mot en smarttelefon, samtidig som du snakker med barnet, svekker du barnets muligheter for læring. Samtidig kan barnet oppleve dette som avvisning. Skanninger av hjerneaktivitet hos småbarn viser at viss barnet kan høre noen snakke, men ikke se dem, aktiveres ikke hjernens språklige områder. Et lite barn viser ikke den samme interessen for tale om barnet ikke har øyekontakt med den som snakker.

14

KAPITTEL 1

Vi ønsker alle det beste for våre barn. Noe av det beste du som forelder kan gi barnet ditt, er kjærlig oppmerksomhet og massevis av små samtaler og hyggestunder i løpet av dagen. Alle de mange små samtalene du har med spedbarnet ditt i hverdagen, er av enorm betydning for den språklige utviklingen til barnet ditt. Faktisk kan mengden av språklig stimuli i barnets tidlige år være med på å bestemme barnet ditt sitt språklige nivå når han eller hun begynner på skolen.

Noen mennesker har et indre bilde av at små barn er som svamper som suger alt til seg og lærer tale bare ved å høre språket bli brukt. Det er faktisk barn, som til tross for vanskelige tilegningsforhold blir fabelaktige til å snakke, men et overveldende flertall har bruk for voksne som tilpasser seg deres behov, og som er fysisk og psykisk tett på dem, for at de kan ”ta av” for alvor. Vi hører ofte det blir sagt at et barn er motorisk eller språklig, altså at barna enten starter med å være dyktige til å bevege seg, eller at de starter med å være gode til å snakke og derfor ikke har overskudd til å ha oppmerksomhet på bevegelse i tillegg. Helt ny forskning viser at det er en myte at barn ikke kan utvikle to ferdigheter samtidig.

Kommunikasjon og motoriske ferdigheter henger tett sammen. Hvis de motoriske ferdighetene ved halvannet årsalderen ikke er aldersadekvate, kan det ifølge forskeren Min Wang, som har undersøkt mer enn 62.000 barn i en langtidsstudie, være tegn på at barnet kan utvikle språkvansker.

Det betyr at en forsinket motorikk kan medføre et forsinket språk.

Omvendt kan forsinket språk også medføre forsinket motorisk utvikling.

Det er derfor viktig at du er oppmerksom på å stimulere begge deler hos barnet ditt. For å styrke motorikken, kan du krabbe rundt på gulvet med barnet ditt. Hvis barnet hopper over krabbefasen, og det er det en del barn som gjør, skal du ikke fortvile. Det avgjørende elementet ved å krabbe, er at barnet får arbeide med kryssmønsterbevegelser som styrker kommunikasjonen mellom hjernehalvdelene. Om barnet ditt ikke vil krabbe, kan du lage andre leker som innebærer kryssmønstre. Det er ikke alle menneskebarn som lager kryssbevegelser av seg selv, men da kan du for eksempel lage kryssmønstre med barnets ben, eksempelvis når du gir babymassasje eller skifter på barnet. Det styrker nevronenes hastighet i hjernen.

BETYDNINGEN DU HAR FOR DITT BARNS SPRÅKLIGE UTVIKLING

>> 15

Med litt eldre barn kan du klappe i hendene og klappe kryss venstre og høyre så snart barnet vil. I starten holder barnet hendene stille, men snart vil han eller hun begynne og speile bevegelsene dine. Dermed har du i gang en lek som understøtter kryssmønsteret. Man lager også kryssmønstre når man går sidelengs. Det kan være vanskelig for barnet å gå sidelengs hvis han eller hun er et eldre bleiebarn; her oppfordrer vi til å ta bleien av mens dere leker bevegelsesleker.

Alle mennesker – uansett hvor på kloden de har vokst opp – gjennomgår de samme fasene i den språklige utviklingen. Vi snakker om universal utvikling.

Forskjellige kulturer har forskjellige måter å stimulere barnet på i de forskjellige fasene, men barna går på tvers av landegrenser og kulturer gjennom de samme fasene. Det ser ut som om nasjonalspråket i seg selv har en betydning for hvor raskt eller langsomt barna tilegner seg språket sitt. Eksempelvis lærer danske barn å snakke litt senere enn svenske og norske barn, formodentlig på grunn av lydstrukturen i språket. Deretter handler det om dine ferdigheter i å etablere en samtalestruktur hvor du og spedbarnet ditt tar tur om å ”snakke”. Det vil si at du etterligner barnets lyder og setter ord på de tingene barnet ser og barnets bevegelser.

16

KAPITTEL 1

1

Aiaaa aiaaa!

Aiaaa aiaaa!

Bleie, bleie, skal du ha på en bleie?

Fot, fot, du sparker med føttene dine

17

BETYDNINGEN DU HAR FOR DITT BARNS SPRÅKLIGE UTVIKLING

17