STL+
førsteklasses start
Le se lese å r e r Jeg læ
Thomas Braut og Aud Marit Berge Feidje
Innhold Forord
Bakgrunn og erfaringer fra satsinga i Vik Hva innebærer STL+ metoden? Forskning Teoretisk bakgrunn Tidlig innsats Erfaringer fra norske skoler som har prøvd Hvilke maskiner og programvare er best? iPad/Nettbrett PC Hva trengs for å lykkes? Gode tips
9 10 11 14 16 17 18 23 23 25 27 29
Språkleker og språklig bevissthet Interaktive oppgaver for alle i felles klasse ved hjelp av internett og maskiner Lesestrategier i forbindelse med høytlesing Når og hvordan starte opp med elevene? Fast framgangsmåte for skriveøktene.
34 40 41 42 44
Måned for måned
45
August Skrive inn i alfabettabellen ”Jeg ser” setninger fra klassebilde med navneskilt ”Jeg ser” setninger om dyr i skogen «Jeg ser» setninger om smådyr og innsekt i nærheten Høytlesningstips
46 47 48 49 50 51
September
52 53 54 55 56 57 59 60
Felles faktatekst om sopp ”Jeg liker” setninger ”Jeg har” setninger ”Mamma/mor” setninger og «pappa/far” setninger Dyra på gården Skildring Høytlesingtips
5
Oktober
”Jeg vet” setninger / Høst “Ord som rimer” setninger ”Jeg vet” setninger/ trekkfugler Dikt om trekkfugler Oppskrift rognebærgele Høytlesingstips November
Faktatekst om ekorn Beskrivende tekst: Hvilket leketøy er jeg? Argumenterende tekst: Begrunnet ønskeliste til Nissen Innføring til tegneserier Faktatekst om vinteren Følelser Høytlesingstips
61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75
Desember 76 Argumenterende tekst om favoritter 77 Tøysesetninger om jul 78 Felles faktatekst om hvorfor man feirer jul 80 Tegneserie om juleevangeliet 81 Høytlesingstips 82 Januar
Vinterfortelling Trafikkskilt Humanismen: Faktasetninger og dikt Dikt om vinteren Månedene og årstidene Høytlesingstips Februar
“Kan jeg...? - bok” Hjemstedet mitt I gamle dager og hvordan det kan bli i fremtida. Intervju om hvordan det var i “gamle dager”? Religiøse bygg på hjemstedet Høytlesingstips:
6
83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96
Mars
Ulike yrker og hva de gjør Regnefortellinger Introduksjon til eventyr Eventyr “De tre bukkene Bruse” Påskekrim Superhelten min Høytlesingstips
97 98 99 100 102 104 106 107
April Storyline om steinalderen: Familien Steinalderstoryline 2: Boplassen Steinalderstoryline 3: Dramatisk hendelse Steinalderstoryline 4: Venndiagram om steinalderen og nå LEGO Storystarter fortelling Individuell Lego Storystarter oppgave Agrumenterende tekst om 7 ting Høytlesingstips
108 109 110 111 112 113 114 115 116
Mai Rare skapninger Brev om 17. mai til besteforeldere Nettvett «Hvis jeg fikk bestemme...» Fortellende tekst om skattejakta Høytlesingstips
117 118 119 120 121 122 123
Juni Argumenterende tekst Faktatekst om vann Forsøksrapport om vann Sansedikt om sommeren. Sommer Høytlesingstips
124 125 126 127 128 129 130
Blyantskriving Hold trykket oppe! Læreplanen og STL+ Hva med STL+ i fremtidens skole? Etterord Kilder:
131 132 134 138 140 141
7
Forord
Å skrive seg til lesing med talestøtte er en metode som er i stadig frammarsj i Norge. Det er flere som får øynene opp for hvilke flotte resultater de kan få av å jobbe på denne måten. Samtidig blir de tekniske mulighetene i form av maskinvare og programmer stadig bedre. Etter å ha oversatt den gode håndboka om STL+ av Mona Wiklander og Liselotte Sjödin (InfoVest 2016) satt oversetter Thomas Braut igjen med følelsen av at selv om boka var veldig god, ønsket han en som var laget for det norske 1. trinn. I Norge begynner de som blir 6 år rett på lese og skriveopplæring, men i Sverige har de først et forberedende “førskoleår” før elevene starter i første det året de blir 7 år. Denne boka er tenkt som et viktig supplement til den svenske boka. Skriveoppgavene i denne boka er ment å supplere oppgavene det første året i STL+ Håndboka, og er ment å inspirere til hvordan man kan lage oppgaver Thomas tok kontakt med de som har jobbet lengst med metoden fullt ut i Norge. I Vik i Sogn fikk lærere, foreldre og politikere opplæring av Mona Wiklander, Tone Finne og Frank Hansen fra Statped i 2010. Etter dette har det ikke vært noen som har villet se seg tilbake. I Vik oppretta de en meget aktiv nettverksgruppe av lærere fra skolene som har utvekslet erfaringer jevnlig siden. Å ha en slik nettverksgruppe anbefales veldig. Denne boka inneholder en del tips til hvordan man kan legge opp undervisning med STL+. Noen av tipsene er ganske teknologiske, men er med for å gi ideer til hva som kan gjøres. Det er erfaringene fra Vik som danner hovedgrunnlaget for denne boka, men vi har også tatt med erfaringer fra andre skoler rundt omkring i landet. Vi vil gjerne takke Mona Wiklander, Frank Hansen, Wibecke Sem-Jacobsen, Tone Finne, Mari Lura Elvedahl, STL+ gruppa i Vik kommune, Bryne skule og andre motiverende kollegaer og samarbeidspartnere. Vi vil også takke familiene våre for stor tålmodighet. Håper du og dere også vil satse på STL+! Vennlig hilsen Aud Marit Berge Fedje og Thomas Braut
9
Bakgrunn og erfaringer fra satsinga i Vik I 2009-10 var daværende oppvekstsjef i Vik kommune John Ole Vange (nåværende utdanningsdirektør i Sogn & Fjordane) bekymret over de svake resultatene elevene hadde på de nasjonale prøvene i lesing. Tone Finne fra Statped ringte og sa at hun hadde oppdaga en ny metode for den første lese og skriveopplæringa. Han ville gjerne satse på tidlig innsats og innføre noe som var samlende for skolene i Vik. Han involverte rektorene og lærerne på 1. og 2. trinn på noen møter og de ble enige om at dette var veien de ville gå. De inviterte foreldre, ansatte på skolene og politikerne i Vik til informasjonsmøter med Statped og Mona Wiklander. Dette mener de at de hadde mye igjen for. Vange informerte kommunestyret, slik at alle skulle være godt informert om hva de gjorde. “Det er veldig viktig at ledelsen er med og det må satses for å få resultater.” Når elevene som begynte med STL+ ved skolestart kom til nasjonale prøver i lesing på 5. trinn, var resultatene veldig bra. Vange er også svært glad for at dette er en metode som fenger guttene godt. “Det er også viktig å få oppretta en ressursgruppe som får avsatt tid til å utveksle erfaringer. Samtidig er det viktig at det ikke bare en person på skolen som drar lasset”. Vange avslutter med at “God planlegging og informasjon i forkant er avgjørende for å få maksimalt utbytte.” I 2016 fikk Aud Marit Berge Fedje fra Feios skule i Vik kommune Gullepleprisen for sitt arbeid med STL+.
10
Hva innebærer STL+ metoden? Å endre den godt innarbeidde leseopplæringa sitter langt inne hos mange, forståelig nok. Likevel vil vi sterkt anbefale å gjøre nettopp dette. Bedre læring, differensiering og veldig bra tidlig innsats er stikkord som de som har prøvd skikkelig trekker fram. Arne Trageton lanserte STL, skrive seg til lesing på data, rundt år 2000. Svenske Mona Wiklander hadde erfaring med å bruke syntetisk tale i spesialundervisningen og brakte dette et steg videre med å bruke talesyntesen aktivt også i den ordinære lese- og skriveopplæringa. Når man bruker talesyntesen aktivt for å høre fonemene, ordene og deretter setningene, blir det STL+, skrive seg til lesing med talestøtte. I Norge var det først og fremst Tone Finne og Frank Hansen fra Statped som fikk dette på banen. Etter at teknologien sakte, men sikkert har blitt bedre, har metoden stadig fått bredere fotfeste i det norske skoleverket. Mange tenker at STL+ er en “data-pedagogikk” som sørger for at elevene lærer å lese kjapt med hjelp av talesyntesen og ikke så mye mer. I STL+ er data bare et nødvendig verktøy og den systematiske elevdialogen for språk- og tekstutvikling er essensiell også oppover på trinnene. Å jobbe systematisk med å skrive fellestekster og felles utvikling av elevtekster er vel så viktig som selve skrivinga med talesyntese. Wiklander bruker betegnelsen Sandvikenmodellen for hennes måte å drive STL+ på. Det finnes andre tolkinger som innebærer utfyllingsoppgaver o.l., men dette er ikke egentlig det STL+ metoden representerer. Metoden har et svært positivt elevsyn hvor man har tro på at elever, uansett funksjonsnivå, har noe inni seg som de ønsker å formidle til enhver tid. Mona Wiklanders prinsipp for STL+ metoden er brukt, erfart og tilpasset av lærerne i Vik i denne boka.
11
De grunnleggende prinsippene for STL+ er: • Elevene skal jobbe eksperimenterende med staving ut fra egen kunnskap om skriftspråket. • Skrivinga skal ta utgangspunkt i elevenes erfaringer for å bruke det til meningsfylt tekst. • Elevene skriver fordi de er motivert for å skrive, og vet hva som forventes av dem gjennom tydelig og synlig modellering • Man skriver bokstaver med data i stedet for blyant det første året. • Setningene skal være meningsfulle fra starten av. • Tekstene korrigeres sammen før utskrift gjennom dialog. • Dialogen og samtalen om tekster, om språk, struktur og innhold både enkeltvis, i grupper og i klassen er svært viktig • Alle deler bør absolutt være med: talestøtte, diskusjon, lytte, lese, leseforståelse og skriving. Helheten er viktig for å få best mulig utvikling. Fokuset i STL+ metodikken er språkutvikling satt i system gjennom dialog og med hjelp av talesyntese. Den legger vekt på at skriftspråket utvikler seg parallelt med talespråket i en vekselvirkning mellom det å snakke, skrive og lese. Når elevene starter på skolen, har de et vidt forskjellig utgangspunkt. Mange kan allerede alle bokstavene og kan lese, mens andre knapt kan kjenne igjen sitt eget navn. I dette perspektivet er det ikke nødvendigvis positivt at alle må gjennom et helt år med drøvtygging av hver enkel bokstav og skrive linje etter linje med samme bokstav. Ved å benytte STL+ tar man utgangspunkt i elevens nivå. Elevene starter med å skrive setninger med mening helt fra begynnelsen. I starten må nok noen få skrive avskrift, samtidig som de lytter og kontrollerer det ferdig skrevne ordet gjennom talesyntesen. Er ikke det oppleste ordet i samsvar med det de forventet, trenger de noe hjelp av lærer eller læringsvenn til å analysere ordet. Mange blir veldig kritiske når de hører at man ikke skriver bokstaver med blyant det første skoleåret med STL+. Bokstavskriving med blyant blir utsatt til 2. trinn når motorikken er mer på plass. I Finland har de faktisk bestemt seg for å læreplanfeste denne utsettelsen. Tida man sparer, går til virkelig språkutvikling og skaping av skriveglede. Det er viktig at man understreker at det bare er skriving av bokstaver det første året man velger bort. Elevene har godt av og god nytte av å tegne og skrive tall med blyant det første året. Når man skriver på data påvirker ikke motorikken skrivinga. Skrivinga går ut fra hva eleven vil si, ikke hva den klarer å skrive ned med blyant. Elevene benytter datamaskiner eller nettbrett som har program med talende tastatur og talesyntese. Når elevene skriver får de bokstavlyder, ord, setninger og tekster opplest. Gjennom at elevene hører og ser hva de har skrevet, får de umiddelbar respons. Den umiddelbare responsen kommer multimodalt gjennom flere sanseinntrykk samtidig. Kravet til arbeidsminne og utholdenhet går ned, samtidig som elevens selvtillit og selvstendighet blir
12
styrket. Det er den aktive eleven som er i sentrum og som er produsent. Oppgavene skal være åpne og elevenes erfaringsgrunnlag er det sentrale. Samtidig får elevene svært tidlig refleksjon rundt språket og skriftnormer. En svært viktig del av STL+ er kommunikasjonen rundt tekstene både felles i klassen med tekster på storskjerm og gjennom læresamtaler med elevene underveis. God lærertetthet under skriveøktene er veldig viktig for å få best mulig utvikling hos elevene. Å skrive tekster i lag og jobbe utviklende med elevtekster i felles klasse gir godt grunnlag for trygghet, bedre tekster og bedre språklig kompetanse. For å gi et godt STL+ tilbud, må skolen virkelig satse for å få dette til. Etter vår mening
er dette et vellykka eksempel på hva man kan oppnå med tidlig prioritering og styrking av begynneropplæringa. Ved å satse skikkelig på god oppfølgning med STL+, er vi sikre på at kvaliteten på elevens lesing og skriving blir bedre. Selv om vi ikke har fått tak i helt håndfaste og konkrete bevis, på grunn av for lite tallmateriale og forskning, virker det som behovet for spesialundervisning på høyere klassetrinn blir redusert.
13
August Vi begynner med at elevene gjør seg kjente med pc eller nettbrett. Viser i fellesskap og alle prøver litt. Den første dagen tas mange bilder og på turer tar lærerne ofte bilder som kan være utgangspunkt for STL+ økter. Før vi begynner med STL+ skriving, må elevene ha fått presentert alle bokstavene og lydene til dem. Vi fyller ut “Alfabet-tabellen” (tilgjengelig digitalt) med talestøtte på i lag. Om dere har interaktiv tavle, kan man bruke tastaturet som kan vises på skjermen, slik at elevene ser plassering av bokstav på tastaturet. Tabellen skrives etterpå ut i A3 + farger, og henges opp i klasserommet. Elevene er ofte på et ulikt nivå, men med STL+ oppgavene blir det lagt til rette for forskjellige nivå for skriving. Vi starter med å presentere alle bokstavene og etter det setter vi i gang med en enkel modellsetning. Vi anbefaler sterkt at dere har tastatur med både store og små bokstaver synlig på tastaturet. For de fleste er det nok mest økonomisk overkommelig med å kjøpe tastaturklister. Dersom man velger å bruke pc trenger elevene en god del trening i å bruke mus, særlig dobbelklikking er en utfordring som elevene må trene på. Ungene som vokser opp i dag er stort sett vant med nettbrett og touch styring.
46
Skrive inn i alfabettabellen Mål:
• Få kjennskap til de store og små bokstavene. • Bli kjent med bokstavplassering på tastaturet • Manøvrering i en tabell med å bruke mus, piltastene eller touch. Forberedelser:
• “Alfabettabellen” (tilgjengelig digitalt) fylles først ut sammen i full klasse med talestøtte. Fyll ut alle orda og elevene i gruppa på de ulike bokstavene. Opphengt utskrift i A3 format og farger er en stor fordel. • Om det er mulig må elevene få tilgang på fila, og vis hvordan de åpner den og navigerer mellom rutene. Dersom dette ikke går, ta gjerne en felles gjennomgang av alfabetet, der du sier en og en bokstav og elevene skriver den store og lille bokstaven. • Man må vise hvordan man lager store og små bokstaver. Vi anbefaler å bruke shift-tasten for å få store bokstaver og ikke CapsLock av og på. • Om det er nødvendig viser vi hvordan man logger på maskinen • Vis hvordan lydering blir aktivert hos dere. • Vis hvordan åpner fila. Forklaring:
1. Elevene skriver inn de store og de små bokstavene. 2. Etter at de er ferdig med bokstavene kan de prøve å lydere seg gjennom ordene til bildet for hver bokstav. 3. Navn på medelever blir ekstra oppgave. 4. Ei økt er neppe nok, så vis hvordan man lagrer hvis det er nødvendig.
47
”Jeg ser” setninger fra klassebilde med navneskilt Eg ser Thea. Eg ser David. Eg ser Trine. Eg ser Bartosz. Eg ser Lise. Eg ser William. Eg ser Anne. Eg ser Per. Eg ser Linnea. Eg ser Johan.
Mål:
• Bli bedre kjent alle navnene på medelevene. • Bli kjent med hva en setning er. • Bli kjent med å skrive enkle setninger med stor første bokstav og punktum. Forberedelser:
• Ta et bilde av klassen der de har på seg navneskilt og alle skiltene er godt synlige. • Sett bildet inn i et dokument. Dersom dette ikke går, skriv ut bildet, slik at elevene ser hvordan de andre elevene skriver sitt navn. • Modeller noen setninger med lydstøtte på projektoren. Modeller ”Jeg ser” setninger f.eks.: - Jeg ser Kari. - Jeg ser Olav. - Det er viktig at man allerede nå snakker om setninger og hvordan man må ha stor bokstav i starten av setning og i navn. • Elevene må om nødvendig vises hvordan man logger på. • Vis hvordan man åpner program med talestøtte, og ev. skriveprogram. • Vis hvordan man åpner dokumentet du har lagret bildet i. Tips:
• Husk at elevene hører gjennom teksten før de leser den for lærer. • Dersom dere er flere paraleller på skolen, kan det være nyttig og også la de skrive om parallell grupppen(e).
48
”Jeg ser” setninger om dyr i skogen Eg ser bjørn. Eg ser hare. Eg ser rev. Eg ser dådyr. Eg ser ulv. Eg ser ekorn. Eg ser pinnsvin. Eg ser sopp. Eg ser blomster. Trym 25. august
Mål:
• Bli kjent med de vanligste dyra i skogen
• Dersom man har program som støtter at du setter inn bilder, vil vi anbefale at du lager klar et dokument med bildet ferdig importert inn. Dette distribueres til elevene.
Forberedelser:
• Elevene må om nødvendig vises hvordan man logger på.
• Bli kjent med å skrive enkle setninger med stor første bokstav og punktum.
• Bruk et bilde/ collage eller en illustrasjon med mange kjente dyr fra skogen. Mal tilgjengelig digitalt. • Sett bildet/collagen inn i et dokument og begynn å modellere setninger med lydstøtte på projektoren. Skrive ”Jeg ser” setninger f.eks.: - Jeg ser ekorn. - Jeg ser bjørn. - Jeg ser hare. • Du kan også vise hvordan vi lager lengre setninger for de som er klar for det. «Jeg ser en hare som hviler.» • Det er viktig å allerede nå snakke om hvordan man får stor bokstav i begynnelsen av en setning og i navn.
• Vis hvordan man åpner program med talestøtte, og ev. skriveprogram. • Vis hvordan man åpner dokumentet du har lagret bildet i. Ev. må du vise hvordan man lagrer en ny fil på rett plass og hvordan man gir fila navn. Tips:
• Elevene hører på teksten og kontrollerer at det høres ut som det de har tenkt. Det er svært viktig at de blir vant med å høre godt etter. • Ikke glem å følge, henge opp og lære inn retningslinjene for hvordan man legger opp skriveøktene
49
Å få en god start med STL+ er svært viktig. Det krever grundig planlegging og en tydelig struktur på opplæringa. STL+, å skrive seg til lesing med talestøtte, er en metode som har vist seg å gi svært gode resultater. Elevene bruker datamaskiner eller nettbrett som har installert talende tastatur og talesyntese. Denne boka tar for seg norske erfaringer med metoden. Her får man også mange gode tips og forslag til skriveoppgaver som supplerer “STL+ grunnleggeren” Mona Wiklanders og Liselotte Sjødins STL+ håndbok (også den utgitt på InfoVest Forlag). Denne håndboka er basert på mangeårige erfaringer med bruk av STL+ i klasserommet. Aud Marit Berge Feidje har jobbet med STL+ i 5-6 år på Feios skule i Vik Kommune. For dette arbeidet vant hun Gullepleprisen for 2016. Thomas Braut har nylig oversatt håndboka til Wiklander og Sjødin, og har også erfaring med metoden.
9 788290 910995