Basisbok 2 by Info Vest Forlag AS

Basisbok 2 Anne Svendsen

Oppgaveark Metodikk bokstavlĂŚring Analysetrening og leselĂŚring

Andreas Hansen

Kirsti Koppen

Innhold Forord ........................................................................................................................................................................ 7 1. Innledning ............................................................................................................................................................ 8

2. Analyseferdighet; sekvensanalyse og øving i sammenlesing ................................................................ 10

Sekvensanalyse ........................................................................................................................................... 10 Sammenlesing (syntese) ............................................................................................................................. 11

3. Noen punkter som gjelder oppgavearkene ...................................................................................................... 13 4. Om bokstavbeskrivende begrepssystemer og begreper og et eksempel på bokstavanalyse ........................ 15 5. Noen punkter til hjelp for vurdering av kjennskap til setninger, ord og stavelser, til språklyd og bokstavkunnskap samt til vurdering av ferdighet i å dele ord inn i språklyder og ferdighet i sammenlesing ........................................................................................................... 17 Setninger, ord og stavelser ......................................................................................................................... 17 Språklyder/lyder ......................................................................................................................................... 17 Ferdighet i å dele ord inn i språklyder (analyseferdighet) .......................................................................... 18 Bokstavkunnskap ........................................................................................................................................ 18 Språklyd/uttale-bokstavkombinasjoner ...................................................................................................... 19 Sammenlesing ............................................................................................................................................ 19 Bokstavskriving .......................................................................................................................................... 19 Noen avsluttende kommentarer .................................................................................................................. 19 6. Fremgangsmåte for analyse og beskrivelse av språklydens uttalemåte ........................................................ 21 7. Noen kommentarer til vokalene ........................................................................................................................ 23 8. Oppgavearkene ................................................................................................................................................... 25 Oppgaveark 1: Bokstaven l og språklyden /l/..................................................................................................... 25 Oppgaveark 2: Bokstaven o og språklyden /o/ .................................................................................................. 26 Oppgaveark 3: Bokstaven e og språklyden /e/.................................................................................................... 27 Oppgaveark 4: Bokstaven s og språklyden /s/.................................................................................................... 28 Flere oppgaver til bokstaven s og språklyden /s/....................................................................... 29 Oppgaveark 5: Bokstaven i og språklyden /i/..................................................................................................... 30 Flere oppgaver til bokstaven i og språklyden /i/........................................................................ 31 Oppgaveark 6: Bokstaven a og språklyden /a/.................................................................................................... 32 Flere oppgaver til bokstaven i og språklyden /a/....................................................................... 33 Oppgaveark 7: Bokstaven m og språklyden /m/................................................................................................. 34 Flere oppgaver til bokstaven m og språklyden /m/.................................................................... 35 Oppgaveark 8: Bokstaven r og språklyden /r/................................................................................................... 36 Flere oppgaver til bokstaven r og språklyden /r/....................................................................... 37 Oppgaveark 9: Bokstaven f og språklyden /f/..................................................................................................... 38 Flere oppgaver til bokstaven f og språklyden /f/........................................................................ 39 Oppgaveark 10: Bokstaven u og språklyden /u/................................................................................................... 40 Flere oppgaver til bokstaven u og språklyden /u/....................................................................... 41 Oppgaveark 11a: Diftongen ei ............................................................................................................................. 43 Oppgaveark 11b: Presensform av verbet å være .................................................................................................. 44 Oppgaveark 12: Bokstaven d og språklyden /d/................................................................................................... 45 Flere oppgaver til bokstaven d og språklyden /d/ ...................................................................... 46 Oppgaveark 13: Bokstaven å og språklyden /å/.................................................................................................... 48 Flere oppgaver til bokstaven å og språklyden /å/....................................................................... 49 Oppgaveark 14: Bokstaven n og språklyden /n/................................................................................................... 51 Flere oppgaver til bokstaven n og språklyden /n/...................................................................... 52

Oppgaveark 15: Bokstaven t og språklyden /t/..................................................................................................... 53 Flere oppgaver til bokstaven t og språklyden /t/........................................................................ 54 Oppgaveark 16: Bokstaven v og språklyden /v/.................................................................................................... 56 Flere oppgaver til bokstaven v og språklyden /v/....................................................................... 57 Oppgaveark 17: Bokstaven k og språklyden /k/.................................................................................................... 58 Flere oppgaver til bokstaven k og språklyden /k/....................................................................... 59 Oppgaveark 18: Bokstaven ø og språklyden /ø/.................................................................................................... 60 Flere oppgaver til bokstaven ø og språklyden /ø/....................................................................... 61 Oppgaveark 19: Bokstaven b og språklyden /b/.................................................................................................... 62 Flere oppgaver til bokstaven b og språklyden /b/....................................................................... 63 Oppgaveark 20: Bokstaven y og språklyden /y/.................................................................................................... 64 Flere oppgaver til bokstaven y og språklyden /y/....................................................................... 65 Oppgaveark 21: Bokstaven g og språklyden /g/.................................................................................................... 66 Flere oppgaver til bokstaven g og språklyden /g/....................................................................... 67 Oppgaveark 22: Bokstaven h og språklyden /h/.................................................................................................... 68 Flere oppgaver til bokstaven h og språklyden /h/....................................................................... 69 Oppgaveark 23: Bokstaven æ og språklyden /æ/.................................................................................................... 70 Flere oppgaver til bokstaven æ og språklyden /æ/..................................................................... 71 Oppgaveark 24: Bokstaven p og språklyden /p/.................................................................................................... 72 Flere oppgaver til bokstaven p og språklyden /p/....................................................................... 73 Oppgaveark 25: Bokstaven j og språklyden /j/.................................................................................................... 74 Flere oppgaver til bokstaven j og språklyden /j/......................................................................... 75 Tre viktige småord: de ubestemte artiklene en, ei, et ................................................................................................. 76 Infinitivsmerket å ...................................................................................................................... 79 Preposisjonen i ......................................................................................................................... 80 Litteratur ................................................................................................................................................................... 82

Forord Vi har i mange år vært interessert i hvordan man kan bidra til å tilrettelegge for god leseutvikling i sin alminnelighet, men samtidig også hvordan man kan bistå utviklingen av leseferdighet hos barn og unge som sliter med å tilegne seg denne kompetansen. Utviklingen av det foreliggende leseopplegget må derfor forstås i lys av begge aspektene. Lesemetodikken i denne boka har i stor grad sitt utgangspunkt i Basisbok 1 – Begrepsundervisning – Lesemetodikk – Foreldrekurs lesing – Matematikkforståelse (Hansen, Koppen og Svendsen, 2016). Ord og setninger som finnes på lesearkene er jevnt over hentet fra tekstene i ABC-en for 1. klasse av Odd Haugstad.

Bruk, målgrupper og hovedfokus Denne boka anbefales brukt som utfyllende bok til Basisbok 1... (Hansen, Koppen, Svendsen, 2016) og gjerne parallelt og utfyllende for ABC-verk som benyttes på 1. og 2. årstrinn. Den anbefales også til bruk for elever i 2. klasse som trenger repetisjon av den tidlige leseopplæringa, for eldre elever som trenger tid på å tilegne seg leseferdigheter, og overfor elever som har forsinket språklydsutvikling og/eller fonologiske vansker. Selv om opplegget på oppgavearkene primært representerer lydmetode samt et stavelsesbasert grunnlag som tilnærming for ordlesing, er ikke dette et uttrykk for at (ortografisk) ordlesing og ordgjenkjenning av lydavvikende ord ikke kan være med i bildet på en supplerende måte – om leseren på denne måten ønsker å utvide det foreliggende opplegget. Det henvises i så måte til vedlegg 29 i Basisbok 1... (2016). Nevnte vedlegg inneholder et forslag til start på en lærerprodusert lesebok for elever med særlige store behov. I tillegg gis det oversikt over de 100 mest høyfrekvente ord på norsk. Lykke til med arbeidet.

Harstad mai 2016 Anne Svendsen, Andreas Hansen og Kirsti Koppen

Innledning

Å lære å lese tar tid. Selv om noen lærer dette raskt, vil andre elever trenge atskillige flere repetisjoner for å tilegne seg denne viktige kunnskapen. Det er derfor svært viktig at elevene får tilstrekkelig med tid til å lære seg grunnleggende leseferdigheter, og at de får et leseopplegg som er tilpasset deres læreforutsetninger og utviklingsnivå for øvrig. På denne bakgrunn kan det være aktuelt å gi elever ekstra hjelp og støtte allerede i 1. klasse etter forebygging som prinsipp. Sikker bokstav- og språklydskunnskap er avgjørende for å kunne lese. Oppgavearkene er utformet nettopp med dette for øye. Det legges opp til grunnleggende læring av språklyd/uttale – bokstav-forbindelser (jf. visuell fremstilling av denne relasjonen s. 20). Forskning har forøvrig vist at bokstavkunnskap er den faktoren som aller best predikerer barns lese- og skriveutvikling (Blaiklock, 2004) Fonologisk bevissthet (det at eleven har lært å rette sin oppmerksomhet mot ordenes lydside og språklyder i ordene) regnes som en viktig forutsetning for å knekke lesekoden. Forskning har vist at mange blir fonologisk bevisst nettopp i forbindelse med bokstavinnlæring (Byrne & Fielding-Barnsley, 1989; Dixon et al., 2002, i Oftedal, 2013). Det er altså slik at den fonologiske utviklingen fremmes av forsøkene på å lese skrevne ord (Lundberg og Herrlin, 2009). De foreliggende oppgavearkene inneholder også oppgaver som gir øving i å dele ord opp i språklyder samt oppgaver som fokuserer på syntesedanning eller sammen-lesing (å lese sammen språklydene, som bokstavene står for, til gjenkjennbare ord – eller sagt på annen måte: fonologisk ordlesing og ordgjenkjenning). Utover dette inneholder oppgavene ord og setninger som anbefales analysert og lest gjentatte ganger, ut fra en forventning om at dette vil kunne bidra til en tiltakende ortografisk ordlesing og ordgjenkjenning. Leseopplegget har også sitt fokus rettet mot det semantiske aspektet eller ordenes meninger. Utover det som er bemerket om betydningen av fonologisk bevissthet, blir det viktig at lærer forsikre seg om at eleven har/får kjennskap til begreper som som setning, ord, stavelse og språklyd før og parallelt med arbeidet med tidlig leseopplæring. Dette danner grunnlaget for utvikling av videre fonologisk/ språklig bevissthet. Elever som ikke har utviklet slik bevissthet, må få hjelp til dette. Setningene på oppgavearkene kan, utover det å være til hjelp for å lære og lese, bidra til å utvikle elevens grunnleggende forståelse for hva en setning er og at en setning er satt sammen av ord. I denne sammenheng kan lærer f.eks. innledningsvis forklare at: En setning er som en liten fortelling. En setning er satt sammen av ord. Et ord kan for eksempel være navnet på en gutt, jente, en ting eller dyr. Et ord kan også være navnet på noe vi gjør eller er. Vi har også mange andre små viktige ord som vi skal lære om etter hvert, som f.eks. artiklene en, ei, et, og diftongene ei, au, øy, ai. Det er også viktig å påpeke at ord kan deles inn i stavelser (deler av ord som går igjen i ord). Vi finner stavelsene når vi klapper rytmen i ordet. Et ord kan ha en stavelse, to stavelser, tre stavelser eller flere stavelser.

Videre kan det påpekes at en setning begynner med stor forbokstav og slutter med punktum, jf. fra og med oppgaveark 4 og oppgave 8, hvor dette eksplisitt påpekes. Det kan i denne sammenheng også være nyttig å finne antall ord i setningene som lærer og elev sier og leser samt å skrive tallsymbolet for antall ord ved setningens slutt. Antallet ord i en setning kan videre visualiseres ved å bruke en setningsplate med ruter og sette en kloss for hvert ord i rutene. Dette er eksempler på aktiviteter man kan anta er med å utvikle elevens språklige bevissthet. Det finnes flere typer setninger som elevene må lære å bruke for å kunne forstå det de hører og leser, og for selv å kunne fortelle og uttrykke det de tenker og mener. Noen eksempler på setninger som man bør forsikre seg om at elevene (etterhvert) behersker er: 3-ords setninger med S V O-struktur: Ole spiser mat. Eli kaster ball. Setning med preposisjonsledd: Katten ligger i kurven. Katten sitter foran stolen. Spørresetninger: Hvor er bilen? Hva er det? Hvorfor gråter han? Hvem er det som banker på? Kan jeg få…? Setning med det relative pronomenet som: Jeg vil ha den blyanten som har rød farge. Årsakssetning: Vi må ha på regndress i dag, fordi det regner ute. Kombinasjon bisetning og hovedsetning: Når vi kommer hjem, skal vi spise. Før vi spiser, må vi vaske hendene. (Barn husker best det de hører sist, og det kan føre til misforståelser). Setninger der det ikke er samsvar mellom rekkefølgen handlingene nevnes i og rekkefølgen de skal utføres i: Før vi går over veien, må se til høyre og venstre og høyre igjen. Før vi går ut, må vi rydde. Nektende setninger: Vi skal ikke gå tur i dag. Vi skal ikke drikke nå. Passive setninger: Gutten ble dyttet av jenta (kan ofte tolkes som at det var gutten som dyttet.)

Analyseferdighet; sekvensanalyse og øving i sammenlesing

Framgangsmåten som beskrives på ss. 10–12, bør benyttes inntil eleven har tilegnet seg sikker fremgangsmåte for analyse av talte ord samt sikker forståelse av hva (direkte) sammenlesing innebærer; altså hvordan språklyder som bokstavene står for, kan leses sammen til ord – uten at man stopper mellom språklydene – for å høre hvilket ord det blir. Som det fremgår, dreier det seg om to grunnleggende strategier som er av stor betydning i den første/ tidlige leseopplæringen.

Sekvensanalyse På de neste sidene gis et eksempel på sekvensanalyse og sammenlesingstrening som bør brukes fra oppgaveark 4, s. 28, i møte med nye ord på oppgavearkene. Ole (ordet Ole står skrevet på et ark som ligger foran eleven) L: Her står det Ole. Se på ordet og pek på bokstavene en for en. E peker på alle bokstavene. L: Vet du hva bokstavene i ordet Ole heter? (Lærer hjelper til om nødvendig). E: Eleven peker på bokstaven og sier bokstavnavnene. L: Kan du også fortelle meg hvilke språklyder bokstavene står for? (Lærer hjelper til om nødvendig).

I den neste oppgaven skal eleven ikke se ordet: L: Nå skal du starte med å si ordet Ole en gang til, og stoppe når du har sagt språklyden på plass først i ordet. Legg merke til at du kan kjenne uttalen av språklyden i munnen og høre i øret (den) språklyden som har plass først i ordet Ole. Start nå med å si ordet veldig sakte, så gir jeg tegn med hånda når du skal stoppe – hvis du trenger hjelp til dette! E: /o/ – (lærer løfter hånda hvis nødvendig) L: Hvor har språklyden /o/ plass i ordet Ole? E: Språklyden /o/ har plass først i ordet Ole. L: Det er helt riktig. L: Hvilken bokstav står for språklyden /o/? E: Bokstaven O. L: Skriv bokstaven O i den første ruta.

O 10

L: Nå skal du si ordet Ole en gang til, og legge merke til når du gjør en ny bevegelse med tunga og leppene dine, for da lager du en ny språklyd, som du også hører i øret. Start nå med å si Ole veldig sakte og legg merke til hvilken språklyd som kommer på plass etter /O/ i Ole. E: /O/ /l/. Om nødvendig stopper lærer stopper eleven med tegn, og eleven gjentar /l/. L: Hvilken språklyd har plass etter /O/ i Ole? E: Språklyden /l/ har plass etter språklyden /o/ i Ole. L: Det er helt rett. Si /l/ en gang til og kjenn at du løfter tungespissen når du lager språklyden /l/. E: /l/ L: Hvilken bokstav står for språklyden /l/? E: Bokstaven l (æll). L: Skriv bokstaven l

L: Nå skal du si ordet Ole og finne ut hvilken språklyd som kommer på plass etter lyden /l/ i Ole. E: /o/ /l/ /e/. (Gjentar) /e/ L: Ja, det er riktig. Hvilken bokstav står for språklyden /e/? E: Bokstaven e. L: Riktig. Si /e/ og kjenn etter at du lager smilemunn når du lager språklyden /e/. E: /e/. L: Skriv bokstaven e i den ruta som har plass sist, i siste ruta.

I Basisbok 1 (Hansen, Koppen, Svendsen, 2016) omtales sekvensanalyse på en mer omfattende måte i kap 6: Å undervise barn i å dele ord inn i språklyder – noen forutsetninger og metode.

Sammenlesing (syntese) L: Nå skal du lese ordet uten å stoppe mellom språklydene, som bokstavene står for – for å høre hvilke ord det blir. Pek under hver bokstav samtidig som du leser språklydene sammen til et ord. E: Leser Ole uten å stoppe mellom språklydene. L: BRAVO! Du leste ordet Ole uten å stoppe mellom språklydene. Og du pekte under bokstavene samtidig som du leste ordet. Veldig bra! Fra oppgaveark 1 og jevnlig utover i heftet vil eleven få øvelse i sammenlesing (syntesedanning), dels gjennom lesing av enkeltstavelser (KV og VK) i tilknytning til den første siden for læring av hver lyd/ uttale – bokstavforbindelse, og dels via ytterligere lesing av flere presenterte lydrette ord, som også kan bestå av mer enn en stavelse, ettersom de introduseres utover i heftet.

I de tilfellene der ord i leseopplegget består av mer enn en stavelse (male, sier, sofa, Lise etc.) vil det være hensiktsmessig å gjøre eleven oppmerksom på dette forholdet og demonstrere og øve sammenlesing på stavelsesnivå. I Basisbok 1 (Hansen, Koppen, Svendsen, 2016) omtales sammenlesing på en mer omfattende måte i kap 7: Å undervise barn i sammenlesing.

Oppgaveark 12: Bokstaven d og språklyden /d/

d D 1. Kort fortelling med aktuell språklyd. Be elevene å finne fram til den spesielle språklyden som du vil de skal legge merke til i fortellinga som fremføres. Lærer bør overdrive artikulasjonen av den aktuelle språklyden ved å forlenge den i tid. Se kap. 8.2, Ad oppgave 1 i Basisbok 1 (2016). Videre i denne sammenheng vises det til lærers ark i Basisbok 1 (2016) med beskrivelser av artikulasjoner for språklyder (og med beskrivelser av bokstaver) i kap. 8.4.

Hvilken språklyd legger du/dere særlig merke til? Forslag til setninger: Dua bader i dammen. Oda ser tre duer.

Eleven svarer (språklyden) /d/, og lærer og elev beskriver sammen uttalemåten av lyden.

Jf. fremgangsmåten for å bevisstgjøre barn på uttalemåtene i kap. 6 i denne boka.

Uttalemåte: Tungespissen kan enten ligge mot tennene nede i munnen eller mot tennene oppe i munnen. Vi lager språklyden ved å presse tungespiss og luft mot tennene samtidig som tungeryggen presses noe mot ganen. Språklyden lages med stemme samtidig som lufta slippes ut gjennom munnen. Språklyden er kort i tid.

2. Lærer skriver eller viser frem bokstaven og sier: Denne bokstaven står for språklyden /d/. Beskriv og spor bokstaven som foreslått på ss. 15–16 i denne boka og i kap. 8.2, Ad oppgavene 5 og 6 i Basisbok 1 (2016). 3. Pek under hver bokstav og si språklyden til bokstaven.

e l

Pek under hver stavelse og si/les rekka med stavelser sammen med en voksen – uten å stoppe mellom språklydene som bokstavene står for – for å høre hva det blir. 5. Pek under og les rekka alene høyt 3 ganger hvis du kan. 6. Sett ring rundt de stavelsene som er ord med mening og snakk om disse.

( dy

dæ

dø

då )

Om eleven strever med analyse, kan han/hun før analysen få hjelp til å lese de skrevne ordene. Analyser ordene i setningene, og skriv bokstaven som hører til hver språklyd. (Jf. arbeidsmåte side 10–11 i denne boka). Husk: kjenn hver språklyd i munnen, hør språklyden i øret og tenk i hodet hvilken bokstav som hører til språklyden. Vær nøye med bokstavenes skrivestartpunkt og skrivemåte. Les ordene uten å stoppe mellom språklydene for å høre hvilket ord det blir – om nødvendig med hjelp. Påpek at setningene starter med stor bokstav og avsluttes med punktum.

Oda ser

mor.

Flere oppgaver til bokstaven d og språklyden /d/ 1. Om eleven strever med analyse, kan han/hun før analysen få hjelp til å lese de skrevne ordene. Analyser så ordene, finn språklydene, og skriv bokstavene som hører til hver språklyd (jf. arbeidsmåte side 10–11 i denne boka). Husk – kjenn hver språklyd i munnen, hør språklyden i øret og tenk i hodet hvilken bokstav som hører til språklyden. Vær nøye med bokstavenes skrivestartpunkt og skrivemåte. Skriv en bokstav i hver rute. Marker stavelsene som ordene bestå av ved å ”klappe” stavelsene. 2. Når du har skrevet alle bokstavene i ordet, leser du ordet (en gang til) uten å stoppe mellom språklydene for å høre hvilket ord det blir. Pek med en glidende bevegelse under hver bokstav samtidig som du leser. Hvis ordet har mer enn en stavelse, skal du prøve å lese det sammen på stavelsesnivå. Les ordene/setningene flere ganger ut fra ideen om repetert lesing, forhåpentligvis mer og mer flytende. 3. Snakk sammen om hva ordene og setningene betyr. Lag lignende setninger ved å skifte ut enkeltord.

Mor ser

Lise sa due. Ei rar due, sier Oda.

due.

Dua er rar, sier Lise.

Oda sier due.

Oda si due, sier Ole.

Mi due, sier Oda.

Oda ler.

Bokas temaområder fremheves i de tre undertitlene, med vekt på oppgavearkene, som utgjør hoveddelen av boka. Hver bokstav og tilsvarende språklyd er representert med hvert sitt ark som inneholder beskrivelser av hvordan man kan gå frem i undervisning av forbindelsen mellom språklyd/uttale og bokstaven (metodikk bokstavlæring). I denne forbindelse beskrives uttalemåtene for språklydene og det henviser til beskrivelser av hver bokstav. Arkene inneholder også oppgaver for å lære barn/elever å dele ord inn i språklyder (analysetrening). I tillegg har hvert ark oppgaver for øvelse i stavelseslesing samt ord/setningslesing (leselæring). Oppgavearkene inneholder ord og setninger som anbefales analysert og lest gjentatte ganger, ut fra en forventning om at dette vil kunne bidra til en tiltagende ordgjenkjenning og stimulere ortografisk ordlesing. Leseopplegget har også sitt fokus rettet mot det semantisk aspektet eller ordenes meninger i sine oppgaver. Oppgavene på arkene vil også kunne bidra til utvikling av den fonologiske bevisstheten, og det blir viktig å forsikre seg om at elevene har/får kjennskap til begreper som setninger, ord, stavelser og språklyd. Boka anbefales brukt som utfyllende bok til “Basisbok 1 … (Hansen, Koppen Svendsen, 2016) og gjerne parallelt med og utfyllende for ABC-verk som benyttes på 1. og 2. årstrinn. Den anbefales også til bruk for elever i 2. klasse som trenger en ytterligere tilpasning av den tidlige leseopplæringa, for eldre elever som trenger tid på å tilegne seg leseferdigheter, og overfor elever som har forsinket språklydsutvikling og/eller fonologiske vansker. Målgrupper: Fagpersoner driver leseopplæring og fagpersoner med interesse for begynneropplæring i lesing.

Anne Svendsen er logoped ved PPT i Harstad. Hun har erfaringer som lærer i grunnskolen samt mangeårige erfaringer som logoped ansatt i Harstad kommune. Andreas Hansen er dr.polit. Han har arbeidet som lærer og spesialpedagog, som mangeårig PP-rådgiver i PPD for Sør-Troms, i programmet for Nord-Norge og i Statped systemet. Han har deltatt i internasjonale prosjekter om læring, spesialpedagogikk og inkluderende opplæring og har gjennomført flere prosjekter med fokus på tidlig og forebyggende opplæring hvor Systematisk Begrepsundervisning har stått sentralt. Kirsti Koppen er studieleder ved avdeling for vernepleie UiT, Norges Arktiske Universitet. Hun har erfaringer fra undervisning i grunnskolen og mangeårig undervisnings- og veiledningserfaringer i Høgskolesystemet.