Håndbok
Å skrive seg til lesing med lydstøtte - Sandvikenmodellen
Å skrive seg til lesing med hjelp av lydstøtte, STL+, er en metode som blir benyttet i den tidlige lese- og skriveundervisningen. Elevene bruker datamaskiner eller nettbrett som har installert talende tastatur og talesyntese. På denne måten går skrivinga fra det elevene vil uttrykke og ikke på hva de klarer forme med blyant.
Mona startet med STL+ i 2004 og utviklet en egen metode, Sandvikenmodellen. Modellen bygger på at man skriver på datamaskin og bruker talende tastatur og talesyntese. Begge forfatterne har tidligere medvirket i ei forskningsrelatert bok om STL+, ”Att skriva sig till läsning - erfarenheter og analyser av det digitaliserade klassrummet” utgitt på Gleerups forlag i 2014. Denne håndboka er basert på mangeårige erfaringer med bruk av STL+ i klasserommet fra begge forfatterne. Forfatterne beskriver sitt språkutviklende arbeid med STL+ fra 1. til 3. trinn. Håndboka tar opp en metodebeskriving og hva en skal tenke på når man starter opp arbeidet med STL+, og hva som trengs etc. Den mest omfattende delen gir konkrete forslag uke for uke i 1. til 3. trinn med undervisningsopplegg i norsk, men med også kreative og musikalske forslag. Det er forslag til tema, felles skriveøvelser, lesetips med leseforståelsesstrategier, musikk, kunst og håndverk, oppgaver, matematikk, lenker og mye mer. Det anbefales å bruke håndboken fra perm til perm for at det skal bli en progresjon i elevenes språkutvikling.
9 788290 910964
Mona Wiklander og Liselotte Sjödin
Mona Wiklander er spesialpedagog, prosjektleder for STL+ (ASL) i Sandvikens kommune, Sverige og er en ettertraktet foredragsholder. Liselotte Sjödin er lærer i samme kommune.
STL+ Håndbok
STL+
STL+
Håndbok
Å skrive seg til lesing med lydstøtte - Sandvikenmodellen
STL+
Håndbok
Å skrive seg til lesing med lydstøtte - Sandvikenmodellen
Mona Wiklander startet med ASL (STL+) i 2004 og arbeider som prosjektleder for ASL i Sandvikens kommun (Sverige). Liselotte Sjödin er lærer i samme kommune og hun har også mange års erfaring med å jobbe med ASL. For verdifulle synspunkter takker de Charlotte Christoffersen som er ITpedagog på Pedagogisk Inspiration Malmø. Der jobber hun bl.a. som koordinator for ASL i Malmö. Denne boken er skrevet ut fra det svenske skolesystemet, der elevene starter i 1. trinn det året de blir 7 år, altså tilsvarende norsk 2. klasse. Det går fint å bruke dette i norsk 1. Klasse, men man må ta hensyn til at progresjonen kan være litt rask.
Innhold Forord fra oversetter 6 Bakgrunn med metodebeskrivelse 8 Forberedende arbeid 9 Hvordan vi starter opp med elevene 11 Begynne å skrive på 1. trinn 12 Modelleksjon i begynnelsen av 1. trinn 14 Felles tekstskaping 16 Varierte tekster i ulike sjangre 18 Leseforståelse 18 STL+ som en språkutviklende arbeidsmetode 19 trinn 1 20 Modellsetninger 1: Jeg heter… 20 Modellsetninger 2: Jeg kan… 22 Modellsetninger 3: Jeg vil… 24 Modellsetninger: 4: Jeg er... 26 Faktatekst 1: Høsten 28 Fortellende tekst 1: Familien min 30 Fortellende tekst 2: Huset mitt 32 Fortellende tekst 3: Fantasidyret mitt 34 Faktatekst 2: Elgen 36 Fortellende tekst 4: Favorittdyret mitt 38 Skildrende tekst 1: Gåter 40 Sammensatt tekst 1: Tankebobler 42 Brevskriving 1: Brev til nissen 44 Faktatekst 3: Juletradisjoner 46 Eventyrskriving 1: Snømannen 48 Dikt 1: Fargedikt 50 Faktatekst: Standfugler 52 Sammensatt tekst 2: Sekvensbilder 54 Fortellende tekst 5: Person-sted 56 Regnefortellinger 1 58 Argumenterende tekst 1 60 Eventyrskriving 2 62 Beskrivende tekst 2: Gåter 64 Faktatekst 5: Påsken 66 Dikt 2: Navnedikt 68 Faktatekst 6:Vårblomster 70 Fortellende tekst 6 72 Trinn 2 Innledning til 2. trinn 74 Skriving 74 Lesing 75 Å skrive med blyant 76
Individualisering 77 Faktatekst 1 Edderkoppen 78 Dagbokskriving 1: Dagbok/loggbok 80 Fortellende tekst 1: Fortelling 82 Dikt 1 84 Faktatekst 2: Bjørnen 86 Bokmelding 1 88 Eventyrskriving 1 90 Brevskriving 1 92 Faktatekst 3: Grisen og juletradisjoner 94 Faktatekst 4:Verdensrommet 96 Fortellende tekst 2:Verdensrommet 98 Instruksjoner 1 100 Argumenterende tekst 1: Hvorfor bruke sykkelhjelm? 102 Intervjuer 1 104 Faktatekst 5:Været 106 Fortellende tekst 3: Egne fortellinger 108 TRINN 3 110 Innledning 3. trinn 110 Skriving 110 Lesing 111 Å skrive med blyant 112 Faktatekst 1:Ville dyr 113 Dagbokskriving 1: Blogg/loggbok 116 Bokmelding 1 118 Fortellende tekst 1: Et eventyr 120 Argumenterende tekst 1: Hvorfor vil vi ha lengre friminutt? 122 Faktatekst 2: Samer 124 Eventyrskriving 1: Same-eventyr 126 Instruksjon 1: Leker 128 Sammensatt tekst 1: Snakkebobler til sekvensbilder 130 Faktatekst 3: Fylket vårt 132 Intervju 1: Livet før 134 Fortellende tekst 2: En uvanlig dag 136 Eventyrskriving 2: Fantasieventyr 139 Dikt 1 142 Litteraturliste 144 Artikler 144 Arbeidsgang 145 Når du er ferdig med skrivingen 145 Støttespørsmål til fortellinger eller eventyr 146
5
STL+ som en språkutviklende arbeidsmetode STL+ er ikke bare å produsere tekster. Det inneholder alt som handler om å skrive, lese, snakke, høre og kommunisere. For at det skal bli en språkutviklende arbeidsmetode må alle delene være med. Det er ikke nok at elevene bare skriver på data, man må også arbeide bevisst med språk – og skriftspråksutviklingen. Gjennom skrivingen og skriveprosessen får elevene bruke de erfaringene de har. Dialogen mellom lærer og elev videreutvikler språket. Læreren kan hjelpe og støtte eleven under skrivingen gjennom å gi respons, rette teksten og eventuelt hjelpe til å videreutvikle teksten.
K06
Lese, reflektere over og samtale om egne og andres tekster.
K06
Referere, oppsummere og reflektere over hovedmomenter i en tekst.
Når eleven leser sin egen eller andres tekster er det viktig at læreren er med og hjelper til med å forstå innholdet i teksten. Det er også svært viktig at det finnes en voksen som kan høre på elevens høytlesing, slik at eleven får opp flyten i lesingen. For å variere lesingen, kan man også parlese. Talesyntesen fyller en viktig funksjon i STL+ når eleven hører på sin egen tekst eller på en fellestekst. Eleven hører om det er rett eller feil. Talesyntesen hjelper eleven til å høre om teksten ble det den var tenkt til å bli. Tanken er ofte raskere enn skrivingen. Talesyntesen trener eleven i å korrigere sin egen tekst.Ved å høre på andre tekster, kan eleven høre hvordan en tekst kan være oppbygd. Eleven får dermed lære av gode eksempler. Talesyntesen er også til stor hjelp for elever som behøver å høre på en tekst mer enn en gang. Samtaler enkeltvis, i grupper eller i hel klasse om tekster er grunnleggende for at språkutviklingen skal skje. Læringen oppstår ofte i samtaler om språklige fenomen i tekstene. Disse samtalene støtter elevene i tekstutviklingen og dermed også elevens språkutvikling. Derfor er det viktig at man satser på felles gjennomganger og at man løfter elevtekster og ser på tekstene sammen. Forskning viser at det å ta fram alle slags tekster betyr mye for å hjelpe elevene til å utvikle språket. Dette er spesielt viktig for nyankomne elever. Et annet viktig aspekt er at alle sanser er med. Derfor har f.eks. sang en viktig rolle. Elever kan f.eks. lære seg alfabetet med å synge alfabetsanger.
K06
Uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegning, sang og andre estetiske uttrykk.
19
1 uke
Modellsetninger 1: Jeg heter... Hver gang elevene skal skrive må de benytte talesyntese og talende tastatur. Første gangen elevene skal skrive på data begynner de med en enkel mønstersetning som relaterer til eleven selv: Jeg heter Fornavn Etternavn.Vi begynner med slike enkle mønster for at alle elevene skal ha samme forutsetninger for å skrive. Mønstersetningene begynner alltid likt. Slik lærer eleven seg å kjenne igjen ordene som gjør at de kan lese teksten.
Før skrivingen • Skriv setningen på tavla. Jeg heter Lise Andersen. • Gå gjennom hvordan vi gjør det for å skrive med talende tastatur. • Vise hvordan vi lagrer og gir navn til dokument. • Skriv på data eller nettbrett koblet til prosjektor, talende tastatur og talesyntese, slik at elevene får se og høre hvordan det ser ut. • Snakk om stor bokstav i begynnelsen av setningen, i fornavnet og i etternavnet. • Snakk om mellomrom mellom ordene. Bruk ordet mellomslag. • Snakk om punktum i slutten av setningen.
Underveis i skrivingen La elevene få logge inn (om det trengs) • Vis elevene hvordan man åpner et dokument med talende tastatur og talesyntese. • Elevene gir navn og lagrer sitt dokument. • Elevene skriver sitt navn oppe til høyre på dokumentet og trykker enter. • Skriv datoen. • Vis hvordan man skriver stor bokstav og mellomslag. • La elevene skrive setningen Jeg heter Fornavn Etternavn. Noen trenger nok å ha setningen foran seg på en lapp med store bokstaver. Elevene skriver setningen flere ganger. • Elevene hører på teksten og kontrollerer at det høres ut som de har tenkt. Du hjelper eleven å rette teksten om det trengs. Eleven leser teksten.
Etter skrivingen • Skriv ut. La elevene lese det de har skrevet. • Dokumentet settes inn i elevens dokumentasjonsmappe. • La elevene tegne en fin tegning av seg selv på papiret.
20 Trinn 1
Videre arbeid • Tastaturtrening, f.eks. www.tvokids.com/games/keyboardclimber for å lære seg plasseringen til bokstavene og ha to hender på tastaturet. Senere anbefales www.sense-lang.org/typing/norwegian.php. Begge disse er flashbasert og fungerer ikke/dårlig på ipad. • Lexia. • Salaby. • AskiRaski+.
Fellesoppgave • Skriv en fortelling om en gutt eller jente som heter ”Fornavn Etternavn” (du finner på et passende navn)
Kunst & Håndverk • Mal et selvportrett som blir framsiden på elevens dokumentasjonsmappe.
Musikk • • • • •
Lesekorpset – Alfabetsangen på nrk.no/skole ABC – sangen (Salaby) Venner (fra Kaptein Sabeltann) Lisa gikk til skolen Skal vi være venner?
Lesetips • ”Sandulven” av Åsa Lind. Lesestrategi: Se på omslaget, les tittelen og diskuter hva boken kan handle om. Hvem er ”Sandulven”? Les baksideteksten og snakk videre om hva dere tror boken handler om. Når du leser, kan du stoppe når det er spennende og la elevene tenke på hva som kommer til å skje.
Trinn 1 21
1 uke
Modellsetninger 2: Jeg kan... Elevene kjenner nå igjen ordet jeg.Vi bygger videre på det og skriver jeg kan
Før skrivingen • Introduser ukens oppgave gjennom å snakke om hva du kan. Gjør det gjerne til en lek som Mitt skip er lastet med. - Jeg kan skrive. - Hva kan du? - Jeg kan lese. • Gå gjennom hvordan man aktiverer talesyntesen og talende tastatur.Vis hvordan man gir navn til og lagrer dokumentet. • La elevene komme på setninger med ”Jeg kan...” Du skriver alle forslag på storskjerm med talende tastatur og talesyntese. Jeg kan tegne. Jeg kan lese. • Hør på setningene sammen og minn elevene på stor bokstav, mellomrom og punktum.
Underveis i skrivingen • • • • •
Når elevene er klar til å skrive, må de først gi dokumentet navn og lagre det. Elevene skriver av setningene eller skriver egne setninger som begynner på ”Jeg kan...” Du går rundt og hjelper elevene med staving. Elever som allerede er skrivekyndige kan skrive lengre setninger Kommuniser med elevene mens de skriver. Snakk om form, innhold og staving. Hjelp dem å korrigere teksten under skriveprosessen. • Avslutt med elevens navn og dato • Husk at eleven må lagre igjen. • La eleven lese teksten for deg. La denne prosessen ta tid. Lær elevene å lagre og åpne det lagrede dokumentet neste gang. Da kan de arbeide videre med teksten. Bygg ut setningene. Du kan begynne neste dag med å la en elev få vise og lese opp sin tekst. Du, elevene og eleven som viser teksten kan gi eksempel på hvordan setningene kan bli lengre. Skriv dem og tell ordene. De andre elevene gir applaus. Tren elevene på å gi tilbakemeldinger.
22 Trinn 1
Etter skrivingen
• Tastaturtrening, f.eks. www.tvokids.com/games/keyboardclimber. • Lexia. • Salaby. • AskiRaski+.
Jeg kan skrive små bokstaver. Jeg kan slå kollbøtte. Jeg kan lese bøker. Jeg kan male et maleri. Jeg kan spille et spill. Jeg kan tegne en katt. Jeg kan sykle hjemme i gata. Jeg kan lage halsbånd. Jeg kan spise kake. Jeg kan spille fotball. Jeg kan leke med biler. Jeg kan se på film. Jeg kan være helt rolig. Jeg kan skrive på data.
Fellesoppgave
Lise Andersen Mandag den 12. september 2015
• • •
Skriv ut teksten på 2 ark. La elevene lese hva de har skrevet. La elevene tegne et fint bilde på papiret. Et dokument blir satt inn i dokumentasjonsmappen til eleven. Det andre blir med hjem for opplesing til foreldrene.
Videre arbeid
• Skriv en fortelling om en gutt eller jente som kan trylle.
Kunst og håndverk • Elevene tegner og maler noe de liker å gjøre. Eksempelvis Jeg liker å lese – tegn en bok. Jeg liker å sykle – tegn en sykkel. Mal med akvarellkritt.
Musikk • Alfabetsangen fra Lesekorpset på nrk.no/skole. • ABC-sangen (Salaby). • Venner (fra Kaptein Sabeltann)
Lesetips • ”Sandulven” av Åsa Lind. Denne uken foreslår vi at dere prøver lesestrategien å gjette hva teksten handler om og hva en tekst kommer til å handle om gjennom å • se på omslaget og prat om hva dere ser • lese tittelen og lur på hva den kan handle om • se på bilder i boken • les eventuelt bildetekster
Trinn 1 23
Steg 3: Når elevene er sikre på formen, kan de gå videre med å skrive enkle ord som du forskriver. I programmet Skoleskrift finnes det en funksjon der du kan lage skriveøvelser til elevene. Etterhvert kan du utvide øvingene med lengre ord og lengre setninger.
Steg 4: Når du ser at de kan skrive setninger, er de modne til å skrive av setninger fra ark eller en bok der teksten står med hjelpelinjer. Elevene kan arbeide med disse øvingene når de har en liten stund til overs litt nå og da, ca. 10 minutt hver dag.
La dette ta sin tid. Ikke gå for fort fram med skrivingen med blyant.
Ilder Tor tar en tur ned i vannet til sitt bur. Her har Tor mye mat
Steg 5:
synes det er fantastisk.
Nå er elevene så sikre på bokstavformene at de kan skrive av tekst uten hjelpelinjer. Elevene behøver selvsagt enda hjelpelinjer når de skriver selv. Tekstene elevene skriver av kan være hentet fra f.eks. en diktbok for barn eller en bok med korte fortellinger. De kan også svare på spørsmål fra f.eks. enkle leseforsåelseskort. Svarene skal alltid skrives med hel setning og stor forbokstav på hjelpelinjer.
Individualisering Individualisering er nødvendig selv når det gjelder håndskrift ettersom alle elevene ikke er på samme motoriske modningsnivå. Noen elever har motoriske vanskeligheter, derfor må vi tilpasse skrivingen deretter. Disse elevene trenger å trene i korte økter for ikke å miste motivasjonen. De kan i stedet for skrive samme tekst på data. Andre elever har kommet lenger i sin motoriske utvikling, da kan man tilpasse skrivingen gjennom å gå fortere fram.
K06
skrive setninger med store og små bokstaver og punktum i egen håndskrift og på tastatur
77
2 uker
Faktatekst 1: Edderkoppen På 1. trinn skrev elevene korte faktatekster, men de trenger å repetere grunnlaget for å kunne utvikle teksten og få rett struktur på den.Vi bruker sirkelmodellen igjen. Først bygger vi opp kunnskap. Senere studerer vi faktateksters struktur. Deretter skriver vi en felles tekst om Edderkoppen gjennom modellering før elevene skriver selv.
Før skrivingen • Når vi skriver faktatekster, begynner vi med å spørre hva de allerede vet. Hva er en edderkopp? Kjenner de til noen edderkopper? Elevenes kunnskap blir samlet i et tankekart og lagres. Del det opp etter denne malen: 1. Klassifisering 2. Utseende 3. Føde/boplass 4. Beskrivelse • For å få ny informasjon, begynner vi med å se en film om edderkopper, f.eks. fra NRK Skole. Vi lærer oss mer om edderkopper gjennom å lese faktabøker og snakke om strukturen i bøkene. Fyll inn ny info i tankekartet. Det er viktig å få inn rett struktur fra begynnelsen av. Dersom elevene skriver fritt, kan teksten bli usammenhengende. Kanskje blander de utseende med føde og boplass for senere å skrive om utseende igjen. • Snakk med elevene og bestem utfra tankekartet hvilken rekkefølge faktaene skal skrives i. Nummerer rekkefølgen og fortell at tallene bare er til støtte.Vi skriver hele setninger som elevene formulerer. • Modeller ved å skrive en felles faktatekst. De trenger først å repetere hvordan man skriver og senere bør det skje en progresjon. Bruk talende tastatur, talesyntese og rettskrivingsprogram. Se faktatekstskriving for 1. trinn s. 28 • Nå er det tid for elevene å selv skrive ved å bruke tankekartet. • Repeter arbeidsgangen
78 Trinn 2
Underveis i skrivingen • Gå rundt blant elevene og still spørsmål som hjelper dem med strukturen. Pass på at elevene følger nummereringen på tankekartet. For elever som fremdeles synes det er vanskelig, kan du forberede spørsmål som du skriver ut. Eleven kan da få struktur gjennom å svare på spørsmålene. • Trekk fram tekster under skrivingen på storskjerm. Da kan dere sammen se på struktur, form og innhold. Elevene får lese sine tekstene for klassen og får applaus. Diskuter teksten sammen og korriger om det trengs.
Etter skrivingen • Sett inn teksten i dokumentasjonsmappen. • Elevene leser sine tekster for klassen, i grupper eller i par.
Videre arbeid • • • •
Håndskrift. Se innledning om håndskrift side 76. Leseforståelsesoppgaver, skriver svar til tekster (også innhold som står mellom linjene.) Lexia, leseforståelse. Skriv gåter.
Fellesoppgave • Lag en quiz i Kahoot, http://getkahoot.com • Skriv et felles eventyr om «Edderkoppen som satte seg fast i eget nett»
Kunst & håndverk • Elevene lager sin egen dokumentasjonsmappe. Elevene utformer fram – og bakside av farget papir, bilder fra aviser, blad eller fotografier. Laminer og sett sammen til et hefte.Vi samler tekster også i 2. trinn for at elevene skal kunne se sin skriveutvikling
Musikk • Lille Petter Edderkopp
Lesetips • ”Edderkopper” av Rebecca Gilpin, Esstess-forlag Lesetips: Se på omslaget og tittelen. Tenk på hva den kan handle om. Forklare vanskelige ord. Still spørsmål til teksten. Svarene fins både i teksten og mellom linjene. Skap indre bilder.
Trinn 2 79
2 uker
Faktatekst 1: Ville dyr Elevene har skrevet faktatekster siden 1. trinn, så dette er en sjanger de kjenner til.Vi har arbeidet med tekstene sammen for å få en progresjon i skrivingen. Tidligere har vi jobbet felles med faktainnsamlingen. Denne gangen skal elevene prøve å arbeide mer selvstendig. De arbeider i par. Hvert par velger et vilt dyr de vil jobbe med. Vi bruker sirkelmodellen igjen når vi repeterer hvordan man skriver faktatekst. Først bygge opp kunnskap, studere andre faktatekster, skrive en modelleringstekst om elefanten før de skriver selv.
Før skrivingen • Introduksjonen av skriveoppgaven starter med en liten spørrekonkurranse utendørs, gjerne i skogen: • Laminer kort med bilder av ville dyr. • Fest et kort på ryggen til hver elev. Eleven får ikke se hvilket dyr det er. • Nå skal elevene gå rundt og stille spørsmål til hverandre som bare kan besvares med ja eller nei. Eksempelvis: Er det et stort dyr? Har dyret horn? Lever dyret i vann? Finnes dyret naturlig i Norge? • Eleven får bare stille et spørsmål til hver medelev. • Når eleven tror han/hun vet svaret, sier han/hun det til en medelev. Er det rett får han/hun se på kortet. Er det feil, må han/hun fortsette å spørre seg fram. • Fortsett til alle vet hvilke dyr de er. • Når alle vet hvilket dyr de er, skal de gå sammen to og to, med dyrene som har noe felles. De skal kunne argumentere hvorfor deres dyr passer sammen. • Elevene skal nå skrive sammen med den de kom sammen med. • Nå velger vi å modellere en tekst med et dyr, elefanten.Vi starter alltid med det de allerede vet om elefanter. Hva er en elefant? Kjenner de til noen ulike elefanter? Hva vet de om dem? Kunnskapene settes inn i et tankekart som lagres. Bruk malen: 1. Klassifisering 2. Utseende 3. Føde/boplass 4. Beskrivelse.
Fase 4: Skrive egen tekst.
Fase 1: Samle kunnskap om emnet.
Fase 3: Skrive felles modelleringstekst.
Fase 2: Studere faktatekster for å få forbilder.
Trinn 3 113
• For å innhente ny kunnskap, begynner vi med å se en film om elefanter. Fyll på tankekartet med ny informasjon som elevene fikk med seg. Les faktatekster (helst projiserte) om elefanten. Se på strukturen. Sett inn ny info i tankekartet. Det er viktig å få inn rett struktur, slik at de husker at dette er en faktatekst.Vær veldig tydelig på dette. Husk at det er din måte å undervise som er grunnlaget for hvordan elevene skriver faktatekster og rapporter i fremtiden. • Diskuter med elevene, og bestem i hvilken rekkefølge fakta skal skrives. Nummerer på tankekartet. Fortell at det bare er stikkord på tankekartet. I faktateksten skal vi ha skikkelige setninger som de formulerer selv. • Modeller ved å skrive en fellestekst om elefanten. Selv på 3. trinn må elevene få repetert hvordan man skriver faktatekst, men man bør kunne forvente progresjon.Vær nøye når du skriver sammen med elevene. Husk å bruke talesyntese og rettskrivingsprogram. • Nå er det tid for at elevene selv skal lage et tankekart og skrive utfra det etterpå. Elevparene velger hvilket dyr de vil skrive om. • Elevene leser og hører på faktabøker om dyret de har valgt. De kan også se film. • Ha klar en mal for tankekartene med god struktur. • Alle fakta samles i tankekartet. • Elevene skriver faktateksten. De jobber i par, men alle elevene skriver en egen tekst.
Underveis i skrivingen • Gå rundt og still spørsmål som hjelper dem med strukturen på teksten. Pass også på at elevene følger nummereringen i tankekartet. Spør f.eks. hvordan dyret ser ut. For elever som enda sliter, kan du forberede spørsmål som de svarer på og får skruktur på teksten på den måten. • Husk å løfte fram elevtekster underveis. Da kan dere sammen se på struktur, form og innhold. Elevene får lese tekstene sine og får applaus. Diskuter teksten sammen og korriger om det trengs.
Etter skrivingen • Sett inn teksten i dokumentasjonsmappen. • Elevene leser sine tekster for klassen.
114 Trinn 3
Videre arbeid • Håndskrift. Se innledningen for 3. trinn om håndskrift. • Leseforståelsesoppgaver, svar på spørsmålene skriftlig eller muntlig i par. • Salaby. • Lexia.
Fellesoppgave • Lag en quiz i Kahoot. https://getkahoot.com • Skriv et felles eventyr om ”Elefanten som rømte fra dyreparken”.
Kunst & håndverk • Elevene lager en ny dokumentasjonsmappe. De utformer fram- og bakside av farget papir, bilder fra aviser, digitale bilder eller fotografier. • Laminer fram- og bakside. • Sett sammen til et hefte.
Musikk • Dyrene i Afrika
Lesetips • ”Dyrelyder” av Jan Pedersen og Martin Widmark, Cappelen Damm Lesestrategi: Se på omslaget og les tittelen. Diskuter hva denne boken kan handle om. Forklare vanskelige ord. Still spørsmål til teksten, svarene kan stå direkte eller indirekte i teksten. Skap indre bilder.
Trinn 3 115
Håndbok
Å skrive seg til lesing med lydstøtte - Sandvikenmodellen
Å skrive seg til lesing med hjelp av lydstøtte, STL+, er en metode som blir benyttet i den tidlige lese- og skriveundervisningen. Elevene bruker datamaskiner eller nettbrett som har installert talende tastatur og talesyntese. På denne måten går skrivinga fra det elevene vil uttrykke og ikke på hva de klarer forme med blyant.
Mona startet med STL+ i 2004 og utviklet en egen metode, Sandvikenmodellen. Modellen bygger på at man skriver på datamaskin og bruker talende tastatur og talesyntese. Begge forfatterne har tidligere medvirket i ei forskningsrelatert bok om STL+, ”Att skriva sig till läsning - erfarenheter og analyser av det digitaliserade klassrummet” utgitt på Gleerups forlag i 2014. Denne håndboka er basert på mangeårige erfaringer med bruk av STL+ i klasserommet fra begge forfatterne. Forfatterne beskriver sitt språkutviklende arbeid med STL+ fra 1. til 3. trinn. Håndboka tar opp en metodebeskriving og hva en skal tenke på når man starter opp arbeidet med STL+, og hva som trengs etc. Den mest omfattende delen gir konkrete forslag uke for uke i 1. til 3. trinn med undervisningsopplegg i norsk, men med også kreative og musikalske forslag. Det er forslag til tema, felles skriveøvelser, lesetips med leseforståelsesstrategier, musikk, kunst og håndverk, oppgaver, matematikk, lenker og mye mer. Det anbefales å bruke håndboken fra perm til perm for at det skal bli en progresjon i elevenes språkutvikling.
9 788290 910964
Mona Wiklander og Liselotte Sjödin
Mona Wiklander er spesialpedagog, prosjektleder for STL+ (ASL) i Sandvikens kommune, Sverige og er en ettertraktet foredragsholder. Liselotte Sjödin er lærer i samme kommune.
STL+ Håndbok
STL+
STL+
Håndbok
Å skrive seg til lesing med lydstøtte - Sandvikenmodellen