Fortellinger om begrep by Info Vest Forlag AS

FORTELLINGER OM BEGREP

HANNE VESTBY ILLUSTRATØR: KATHRINE KRISTIANSEN

Hanne Christine Vestby, født 1972. Bor i Sarpsborg. Jeg er utdannet allmennlærer ved Høgskolen i Telemark, avd. Notodden. Fordypningsfaget mitt er musikk. Jeg var ferdig utdannet adjunkt med opprykk i 1998 og har siden den gang i hovedsak jobbet ved Halmstad barne- og ungdomsskole i Rygge kommune. Jeg har jobbet med elever på alle trinn, men har mest erfaring fra småskoletrinnet. Tekstene mine er bygget på egen erfaring og kompetanse i arbeidet med begynneropplæring i matematikk og norsk.

Fortellinger om begrep Forfatter Hanne Vestby Illustratør Kathrine Kristiansen © Info Vest forlag 2015 Info Vest forlag Hetlandsgt 12, 4344 Bryne E-post: firmapost@infovestforlag.no Tlf +47 51 42 30 57 Layout: June Line design & produksjon Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndverksloven eller uten avtale med Info Vest Forlag. ISBN 978-82-90910-84-1 6

FORORD Denne boken inneholder tolv fortellinger bygget opp rundt tolv ulike begreper. Fortellingene kan leses i egenvalgt rekkefølge, med unntak av første og siste fortelling. I første fortelling introduseres rammefortellingen med bamsen Kose, som forteller og jeg-person. Siste fortelling oppsummerer og tar for seg begrepet familie, som går som en rød tråd gjennom hele boken. Fortellingene er skrevet med det formål å motivere til samtale og videre arbeid med de ulike begrepene som er angitt i innholdsfortegnelsen. I tillegg har hver fortelling flere tema det er mulig å spinne videre på. Selv har jeg god erfaring med å bruke hver enkelt tekst til flere formål. Jeg tenker det er viktig at hver formidler gjør seg godt kjent med innholdet i fortellingene på forhånd. Barn griper gjerne spontant tak i ulike elementer og innleder til egenmotiverte og gode samtaler. Det er opp til deg som formidler hvordan du viderefører samtalen, og hva ditt formål med fortellingene er. De ulike samtalene må nødvendigvis ikke komme rett i etterkant av høytlesningen, men kan fordeles utover en lengre periode med arbeid. Her finnes altså ingen bestemt oppskrift, bare flere muligheter. Eksempler på ulike andre tema som fortellingene inviterer til er kjæledyr, tannfelling, vennskap, etnisitet, selvstendighet, yrker, respekt, toleranse, tro, fritidsaktiviteter og trafikk. Målgruppen er i hovedsak barn i 5-7 årsalderen. Brevet fra Kose til leserne, hvor han kort introduserer seg selv, er skrevet spesielt med tanke på barn i skoleforberedende grupper i barnehagen. Her møter de noen ord og uttrykk som vil dukke opp i fortellingene. Jeg har bevisst begrenset bruk av en del skolerelaterte ord og uttrykk for å gjøre tekstene enkle å kjenne seg igjen i for alle i målgruppen. Bla. blir elever omtalt som barn og SFO er ikke benyttet som arena for handlingen. For å hjelpe barna med å forstå fortellerperspektivet har jeg hatt en bamse og en «fortellerstol» med meg i fortellerstunden. En fortellerstol kan være en stol malt i ulike farger, eller som på en annen måte skiller seg ut fra de andre stolene i rommet. Alternativt kan man bruke illustrasjonen av Kose i forkant av hver fortelling til å understreke og repetere hvem som er fortelleren. Lykke til i arbeidet med formidlingen av grunnleggende begreper. Håper dere får mange hyggelige og lærerrike arbeidsøkter! Vennlig hilsen Hanne Vestby. Sarpsborg 2015

INNHOLDSFORTEGNELSE Introduksjon barnehage......................................................................... 9 Hverdagskompetanse........................................................................... 10 Måling................................................................................................... 13 Retning.................................................................................................. 16 Tall og telling........................................................................................ 19 Tid......................................................................................................... 22 Vær og temperatur............................................................................... 27 Funksjon............................................................................................... 31 Farge..................................................................................................... 34 Plass/posisjon...................................................................................... 37 Størrelse............................................................................................... 40 Form...................................................................................................... 43 Familie.................................................................................................. 47

Hei! Jeg heter Kose og jeg er en bamse. En skolebamse, fordi jeg akkurat har begynt på skolen. Før jeg begynte på skolen gikk jeg i barnehagen. Bamsebo, het barnehagen min. Det jeg likte aller best i barnehagen, var å sitte i samling og snakke sammen eller å bli lest for. Slik er det på skolen også. Vi har en samlingskrok og der står det en fortellerstol. Hvis barna har noe de har lyst til å fortelle, setter de seg på stolen og så lytter vi andre til det han eller hun sier. Eller hvis læreren vår vil lese en bok eller fortelling for oss, da setter hun seg på fortellerstolen. Barna i klassen og jeg gjør mange spennende og morsomme ting sammen på skolen. Vi lærer å lese og skrive. Vi teller, regner, synger og leker. I løpet av dagen har vi også pauser, hvor vi kan være ute og leke akkurat det vi har lyst til. Når det ringer i en klokke, må vi gå inn igjen. Noen dager får barna med seg oppgaver som de skal gjøre hjemme. Det kalles lekser. Nå har jeg lyst til at du skal få bli kjent med meg og barna som jeg går på skolen sammen med. Da skal du få høre om alle de morsomme og spennende opplevelsene jeg har sammen med dem. Bamseklem fra Kose

HVERDAGSKOMPETANSE «RRRRR.» Det er skoleklokka som ringer. Barna kommer løpende fra alle kanter av skolegården og stiller seg to og to sammen på rekke ved inngangsdøren. Det har vært storefri og barna skal inn til sin siste skoletime i dag. Jeg kan se dem fra vinduet her jeg sitter. Jeg er ganske spent. Det kribler i magen. I dag skal jeg nemlig få møte alle barna i 1. klasse. Nå ser jeg at Hanne kommer ut på trappa, smiler og sier at hun synes elevene er veldig flinke til å finne plassene sine i rekka, og at nå skal de gå inn i garderoben for å kle av seg yttertøyet. Hanne, hun er barnas lærer. Og jeg, ja jeg heter Kose. Når barna kommer inn i klasserommet ber Hanne dem om å sette seg i samlingskroken. Hanne har satt meg på fanget sitt og plutselig sitter alle barna helt stille og ser på meg med store øyne. «Dette er Kose», sier Hanne. «Han skal være bamsen vår». Hanne forteller barna at de må samarbeide om å ta godt vare på meg. De må være snille mot meg. De må vise omsorg. «Kose liker ikke å bli lagt bort et sted og glemt igjen der. Og om kvelden, ja da liker han å ligge i en varm og god seng med en som kan holde ham i hånden», sier Hanne og ser smilende på hvert barn etter tur. Så spør Hanne barna om en av dem har lyst til å ta meg med hjem når skoledagen er slutt. «Kose har ikke lyst til å være her på skolen helt alene når det blir mørkt og det blir natt», sier hun. Det har hun helt rett i. Alle barna rekker opp hånda. Jeg kjenner at jeg blir veldig glad. Det hadde vært trist hvis ingen ville ha meg med hjem. Da hadde jeg følt meg ensom. Hanne tar frem tretten små lapper. Hun ber elevene om å skrive navnet sitt på en lapp og legge den oppi en eske hun har tatt frem. Når Hanne skal trekke en lapp fra esken, blir det igjen helt stille. Både barna og jeg er veldig spente. Lurer på hvem jeg skal bli med hjem i dag. «Linnea», sier Hanne og holder lappen slik at alle ser. Linnea, en jente med langt, mørkt hår og fine, blå briller, kommer mot meg med et stort smil. Jeg ser at hun mangler en fortann. Hun putter meg i ranselen sin, men hun passer på at hodet mitt stikker opp over kanten. Ikke lenge etter er jeg på vei hjem til Linnea. Hun bor ikke så langt fra skolen, så 10

Linnea går hver dag frem og tilbake. Helt selv. «Hallo!» roper Linnea i det hun går inn døren hjemme. Det lukter godt i huset. Pappaen til Linnea har laget middag. Linnea går inn på kjøkkenet, og der står spisebordet ferdig dekket. Det er dekket på til fire. Linnea, lillebror, mamma og pappa. «Vi må dekke på til én til», sier Linnea og snur seg rundt, slik at de andre kan se hodet mitt som stikker opp av den oransje ranselen. Linnea går bort til skapet og tar frem en tallerken, kniv, gaffel og glass til meg. Hun liker å hjelpe til. Hun er nemlig blitt seks år og kan klare mange ting selv. Mange ting hun ikke klarte før. Og å dekke på, det klarer hun lett. Jeg får låne en barnestol av lillebror. Det er veldig hyggelig å sitte sammen med familien til Linnea og spise middag. De snakker sammen. Pappa og mamma forteller om hvordan de har hatt det på jobben i dag. Lillebror sier ikke så mye, men spiser med hendene og smiler. Han er bare ett år og har ikke lært seg å snakke ennå. Linnea forteller familien sin om hvor glad hun ble da Hanne trakk navnet hennes opp av esken. Hun snakker ivrig og vifter med hendene. Plutselig dunker hånden hennes borti glasset som er fylt opp med melk. Det velter og melken renner utover bordet. Lillebror klapper i hendene og hviner av fryd. Han synes det er morsomt, men Linnea blir bare flau og ser skamfull ned i fanget sitt. Hun som er blitt så stor. Hun som klarer så mye selv. Det er lillebror som pleier å søle. Men pappa sier bare: «Det gjør ingen ting. Det kan hende hvem som helst. Både voksne og barn kan ha uhell og søle. Nå henter du bare kluten og så tørker du opp melken du har sølt. Da har du ryddet opp etter deg.» Etter middag skal mamma i butikken for å handle. Linnea, lillebror og jeg skal bli med. Linnea tar meg med ut i gangen, slik at vi kan kle på oss og gjøre oss klare. Lillebror er for liten til å kle på seg selv, men Linnea kan. Hun har trent på dette. Det meste går greit, men noen ganger synes hun glidelåsen på jakken er litt vanskelig å lukke. Akkurat nå er den det. Linnea vil at mamma skal hjelpe henne, men mamma sier at Linnea må prøve selv. «Ta den tiden du trenger Linnea. Øvelse gjør mester!» I butikken får lillebror sitte i barnestolen i handlevognen. Jeg sitter trygt og godt på armen til Linnea. Mamma vil at Linnea skal hjelpe til med å hente varer fra hyllene. «Kan du hente tre leverposteibokser, Linnea?» sier hun. «Jeg kan holde Kose for deg». Linnea forsvinner innover i butikken. I det samme hører vi lillebror klappe og le. Han har strukket seg ut mot en hylle med hermetikkbokser og har startet arbeidet med å kaste dem i gulvet. Moren til Linnea setter meg på frysedisken, slik at hun har begge hendene fri til å plukke opp det lillebror har veltet. Det hun ikke ser, er at det kommer en mann og åpner frysedisken i den andre enden. Han ser ikke meg, og…..der faller jeg nedi! Jeg prøver å rope, men ingen hører meg. Da ser jeg at lillebror og mamma triller avgårde. De glemmer meg! 11

Jeg ser meg rundt. Jeg ser pizza. Da kan jeg i hvert fall få meg noe å spise hvis jeg blir sulten, tenker jeg. Men jeg håper ikke at jeg må ligge her så lenge, for det begynner å bli kaldt her nede. Jeg er jo ikke en isbjørn heller. Endelig ser jeg Linneas ansikt komme til syne over kanten av frysedisken. Jippi! Hun har funnet meg. Linnea strekker armene ned mot meg og løfter meg opp. Hun ser strengt på moren sin og sier: «Kose liker ikke å bli lagt bort et sted og glemt. Da kan han bli redd og lei seg». «Unnskyld, Kose! Jeg glemte meg helt bort», sier Linneas mamma til meg og ser veldig lei seg ut. «Det går bra», sier Linnea. «Det kan hende hvem som helst. Både voksne og barn kan glemme. Det var fint at du sa unnskyld, for da ryddet du opp etter deg», sier Linnea og smiler til mamma. Når vi kommer hjem fra butikken, steker Linneas pappa vafler til oss. Han sier at siden jeg er på besøk skal vi få noe ekstra godt til kveldsmat. Mens vi venter på at kveldsmaten skal bli ferdig, øver Linnea på pianoleksen sin. Jeg får sitte oppå pianoet. Linnea spiller og synger: «Lisa gikk til skolen, trippe-tripp-det-sa…..» Jeg synes det er en fin melodi og begynner å synge med. «Kose gikk til skolen, tramptramp-tramp-det- sa»… Ja, for i morgen skal Linnea og jeg gå til skolen sammen. Jeg gleder meg til å treffe de andre barna igjen. Kveldsmaten er klar og jeg spiser meg god og mett på vafler med brunost på. Det er kjempegodt! Mye bedre enn frossen pizza. Det er jeg nesten helt sikker på. «Er du trøtt, Kose?» sier Linnea plutselig. Hun har visst lagt merke til at jeg gjesper. Hun tar meg på armen og går til badet. Linnea hjelper meg med å pusse tennene og så får jeg låne en pysjamas av en av dukkene hennes. Den er blå med små bamser på. Jeg får ligge oppi sengen sammen med Linnea. Faren hennes pakker dynen godt rundt oss begge og jeg kjenner den trygge hånden til Linnea rundt labben min. En spennende og fin dag er slutt, og jeg gleder meg til Linnea og jeg skal fortelle om den til de andre barna i morgen. Og så sovner jeg med et stort bamsesmil om munnen.