St. Franciskus
MENIGHETSBLAD Nr. 3 • desember 2015 – mars 2016
«De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra..» Matteus 2,11.
Gledelig jul og et riktig velsignet nytt år til alle! Nr. 3 – 2015 1
St. Franciskus Xaverius menighet Kirkebakken 19 4836 Arendal www.katolsk.no/okb/Arendal www.menigheten.stfx.no Sogneadministrator: p. Grzegorz Gryz OFM
Menighetsbladet: Redaktører: Jan-Erik Løken Beata Anna Matych p. Grzegorz Gryz OFM Bidrag til menighetsbladet: Epost: jel@stfx.no Layout og trykk: Synkron Media AS
Menighetens kontor: Telefon 37 00 06 20, Telefaks: 37 00 06 01 Sogneadministrator p. Grzegorz Gryz OFM: Mobil 476 55 854, epost: grzegorz.gryz@katolsk.no Kapellan p. Hallvard Hole OFM: Mobil 407 50 153, epost: hallvard.hole@katolsk.no Diakon Lars Jul hansen: Epost: lars.jul.hansen@kalolsk.no Menighetssekretær Beata Matych: Mobil: 476 65 635, epost: arendal@katolsk.no Finansutvalget: Jan-Erik Løken, Beata Anna Matych og Ragnar Larsen
Menighetsrådet p. Grzegorz Gryz, sogneadministrator p. Hallvard Hole, kapellan Lars Jul Hansen, diakon Michael Golding, leder Belinda B. Pedersen, medlem Bozena Lisiecka, medlem Ingrid Fløistad Kanda-Kanda, medlem Roxana Smetan Løken, medlem Helga Lid Ball, varamedlem Andrzej Domachowski, varamedlem
Andakter i St. Franciskus Xaverius kirke Sakramentsandakt: Hver tirsdag i skoleåret i forbindelse med messe kl. 18.30 Korsveiandakt: Hver fredag i fastetiden i forbindelse med messe kl. 18.30 Rosenkransandakt: Alle hverdager i oktober i forbindelse med messe kl. 18.30 Skriftemål: Hver fredag fra 17.45. I skoleåret også en halv time før søndagsmessene eller etter avtale
Kontortider fra september: Tirsdag: 14.00-16.00 Onsdag: 10.00-12.00 Torsdag: 14.00-16.00 Fredag: 10.00-12.00 14.00-16.00
2
Gaver til menigheten kan sendes til konto: 3000.15.18425
St. Franciskus Xaverius katolske menighet
Allehelgensdag på kirkegården
Ikke bare gravene blir opplyst. Stadig flere norske kirker kan bade seg i flombelysning. Her Bjorbekk kirke.
Tekst og foto: Jan-Erik Løken
Det er en flott tradisjon å tenne lys på gravene til våre avdøde slektninger og venner. Da undertegnede var rundt på Arendal kirkegård, Hisøy og Bjorbekk, så var det alle steder et flott syn å se alle de opplyste gravene i mørket. Det er tydelig at det er flere og flere som begynner med dette. Fra år til år. Å tenne lys på gravene er opprinnelig en katolsk tradisjon, men også blant nordmenn flest ser dette ut til å gi god mening. På denne måten kommer også noe av Norges opprinnelige statsreligion – katolisismen – litt tilbake til landet.
Graven til Karl Kjelstrup med nytt krusifiks fra Birgitta-foreningen.
4
Britt Rogstad som er journalist i avisen «Vårt Land» skrev i 2011 følgende: Lystenning på graver er en katolsk skikk som Den norske kirke tidligere frarådet, men det folkelige fenomenet lot seg ikke stoppe av teologiske argumenter. Det bekrefter Eli Landro som er diakon ved Institutt for sjelesorg på Modum Bad. – Vi ser at folk i dag har behov for ritualer som kan forløse de sammensatte følelsene sorgen rommer, og kirken har favnet og akseptert slike uttrykk fullt ut, sier diakonen. – Hva har skjedd med oss før så tilknappa nordmenn? – Jeg tror globaliseringen betyr mye. Folk reiser i jobb og fritid og får mange impulser utenfra. Vi følger med på TV fra andre land og opplever nye skikker og ritualer knyttet til begravelser. I tillegg er Norge i dag blitt et mer sammensatt samfunn kulturelt, og vi har fått en større åpenhet for at det er mange måter å utføre ritualer på, konstaterer sosiologen. Voldsom død. Marie Høeg, religionssosiolog ved Stiftelsen Kirkeforskning, mener derfor nordmenn i likhet med mange andre land i stor grad markerer sorg og død med tente lys utendørs. – Du ser det ved trafikkulykker og annen voldsom død hvor barn og unge forulykker. Få timer etterpå har det vokst opp alter med lys og blomster på stedet for tragedien eller utenfor hjemmet til den døde, sier Høeg. St. Franciskus Xaverius katolske menighet
Det er vakkert på Arendal kirkegård i kveldsmørket.
• Og videre: Tradisjonen kom til Norden fra Belgia og Frankrike etter første verdenskrig for å ære de mange unge soldatene som hadde falt i krigen. • De første rapporter om tente gravlys i Norge på allehelgensdag er fra 1930-årene. • På femti- og sekstitallet vokste fenomenet fram i byene, siden over hele landet. • Julaften er likevel den dagen flest nordmenn tenner lys på gravene Kilde Wikipedia.
Vår tidligere sogneprest, Alan Littlewoods gravsted.
Nr. 3 – 2015
Stjålne krusifikser: For flere år siden ble det flotte krusifikset på gravstøtten til vår første sogneprest, Karl Kjelstrup stjålet. Dette har nå blitt erstattet og betalt av Birgitta-foreningen. Det er Lise Stabell som har tatt seg av det praktiske rundt dette. En stor tusen takk for til henne og Birgitta-damene. Samtidig viser det seg nå at krusifikset til St. Franciskus Xaverius-søstrene er stjålet. Det er utrolig trist at slike frekke ting skjer på et gravsted. p. Hallvard lover å se etter et nytt passende krusifiks på en av hans kommende reiser til Polen. Så får vi prøve å feste det såpass godt at det blir vanskeligere å fjerne, men vi må også be om at det får stå i fred og vi oppfordrer alle til å holde litt øye med dem, og gravene for øvrig når dere er på Arendal kirkegård.
Stemningsfult rundt graven til disse St. Franciskus Xaverius-søstrene.
5
Å vokse sammen med Kristus
Tekst: Alan Littlewood
Publisert 24.12.1976 i Morgenbladet. De forskjellige kristne kirkesamfunn er uenige om mange ting, men alle er enige om at Kristus ble født i en stall i Betlehem. Alle kristne og mange andre mennesker, som ikke bekjenner seg til den kristne tro, men som respekterer og setter høyt dens moral og dens lære, kan samles rundt julekrybben.
ord, våre hjerter, uverdige som de er, må bli åpne og villige til å motta Kristus om den uverdige og fattige krybben i en stall i Betlehem som tok i mot ham. Kristus bestemte seg for å bli født på denne måten fordi han ville vise sin solidaritet med oss slik at han kunne skjenke oss arme mennesker det evige liv, og for at dette evige liv kunne vokse i oss dag for dag.
Selv om påsken må betraktes som en større fest enn julen, er det julen som i praksis får mest oppmerksomhet. Korsfestelsen og oppstandelsen er begivenheter av umåtelig betydning for menneskeslekten, en betydning som vi aldri kan fatte, mens julefesten er noe alle lett kan forstå. En barnefødsel er en dagligdags hendelse som vi alle kan oppfatte. Men i dette består det en fare for at vi skal legge for meget vekt på det uvesentlige og det følelsesmessige ved julefesten. Det er ikke bare julens kommersialisering jeg henviser til her, men til julens sentimentalisering på det religiøse plan. Vi kan altfor lett bli opptatt av det «søte lille Jesu-barnet» eller et vagt, ubestemt ønske om «fred på jorden». Julen betyr mer for den kristne en dét. Selv for den som ikke bekjenner seg til den kristne tro, men som er velvillig innstilt overfor den kristne læren, betyr det mer enn dét. Julen feires fordi en stor religiøs leder, som forkynte et fremragende moralsk budskap, er født. For de kristne er julen enda mer viktig enn dét. De feirer den dagen verdens frelser, Jesus Kristus, ble født, han som ved sitt kors og sin oppstandelse skulle gi det evige liv til dem som tror på ham. De kristne skjønner at bak julemaset og julestasen ligger det et budskap og et krav til ethvert menneske «som søker Gud med et oppriktig hjerte», nemlig at Kristus må bli født i våre hjerter slik at vi kan voksen sammen med ham i alder og visdom og finne «stadig større gunst både hos Gud og hos mennesker» (Lukas 2,52). Med andre
6
No koma Guds englar med helsing i sky, Guds fred og velsigning dei bjoda. No stig i frå jordi ein helgasong ny som skal gjennom himmelen ljoda. Guds fred og vel møtt, du barn som er født. Vår fredsfyrste høgt vere lova No ljodar ein lovsong frå alle Guds born, på alle folks tungor dei kveda. So vida som klokkene kima frå tårn, stig tonar av hugnad og gleda. Alt kling som i kor: Guds fred yver jord! Vår fredsfyrste høgt vere lova! Tekst av: Elias Blix, 1884
St. Franciskus Xaverius katolske menighet
Frans av Assisi i barnehagen
Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Barnehagen
I oktober var det minnedagen for en av den katolske kirkes mest kjente og kjære helgener, selveste Frans av Assisi. Frans fremstår i vår moderne verden som et viktig forbilde for menneskelig adferd. - Vi er glade for at våre barn blir kjent med Frans fra de er små, forteller styrer Roxana Smetan Løken. p. Gregor som jo selv er fransiskaner kom på besøk til barnehagen for å vise frem den flotte brune drakten sin som er inspirert av klærne som Frans selv brukte. Han fortalte også om Frans til barna. Selv laget barna flotte tegninger med Frans og hørte fortellingen om Frans av Assisi av Ivar Skippervold.
Begynn med det nødvendige, fortsett med det mulige – og du vil en dag ha oppnådd det umulige
Nr. 3 – 2015
7
Aller første katolske messe i Barbu lutherske kirke Tekst og foto: Jan-Erik Løken
Søndag 20.september skjedde det for første gang at det var en katolsk messe (gudstjeneste) i Barbu lutherske kirke
Det har vært en tradisjon at St. Franciskus Xaverius menighet har fått låne naboen, Trefoldighetskirken til større arrangementer som katolsk konfirmasjon, 1.kommunion, St. Franciskus skoles julegudstjeneste, og ikke minst til den store requiemessen for tidligere pastor Alan Littlewood i 2001. Men denne søndagen var Trefoldighetskirken opptatt. Som en flott erstatning fikk den katolske kirken benytte Barbu til konfirmasjonsmessen for 30 konfirmanter. Tusen takk for dette! Fullsatt kirke Under konfirmasjonsmessen var kirken stufull, og flere måtte ta til takke med ståplasser og bortgjemte plasser på galleriet. Det er normalt biskopen i Oslo katolske bispedømme som utfører fermingen eller konfirmasjonen, men i år var biskop Bernt Eidsvig can.reg, forhindret og sendte i stedet en god vikar, pater Arne Marco Kirsebom SS.CC., som til daglig hører til i Mariakirken på Stabekk. Det ble likevel en veldig flott messe med 30 utrolig flotte ungdommer som alle har gått til 2 års katolsk konfirmantundervisning på St. Franciskus skole 1 dag i uken, under god ledelse av kapellan, p. Hallvard Hole OFM.
8
Konfirmantene gjør seg klare til å gå inn i kirken.
Det skulle godt gjøres å få flere mennesker inn i Barbu kirke.
St. Franciskus Xaverius katolske menighet
Fakta om Barbu kirke: Barbu kirke er en nygotisk langkirke fra 1880 i Arendal kommune. Kirken ligger i Barbu sogn, som er kommunens største menighet og omfatter hele den østlige del av gamle Arendal sentrum. Den er plassert ovenfor den gamle bebyggelsen i strandstedet Barbu, og fra kirketrappen er det utsikt rett ut til Galtesund. Kirken har status som «særlig verneverdig» i Riksantikvarens register over kulturminner. Midt på 1800-tallet hørte Barbu til Tromøy sogn, og folk som bodde ganske nær Arendal sentrum, men likevel utenfor bygrensen, hadde Tromøy kirke som sin sognekirke, og måtte søke dit for å få utført kirkelige tjenester som barndåp, begravelse etc. Tromøy sogn omfattet på denne tiden foruten øya Tromøy også et større område på fastlandet langs Tromøysund, fra Neskilen i øst
til Strømsbu i vest. Det ble arbeidet iherdig for at Tromøy sogns fastland skulle få sin egen kirke. Men et kirkested som alle kunne enes om var umulig å finne. Det endte med at det ble bygd to kirker, en for den østlige delen, Stokken kirke på Saltrød, og en kirke for forstadsbebyggelsen omkring Arendal, Barbu kirke. I 1871 tok man initiativ til innsamling av penger, og da Barbu ble egen kommune i 1878 ble bygging av Barbu kirke den nye kommunens viktigste oppgave. Grunnsteinen til kirken ble nedlagt i 1879 av amtmann Bonnevie. Kirken ble vigslet 17. september 1880 av biskop Jørgen Moe. Kirkens utstyr var fra først av meget enkelt, basert på hva en i lokalsamfunnet kunne skaffe til veie. Alterbildet er malt av Axel Revold i 1950, og har som motiv Jesus som de sjøfarendes frelser, et naturlig motiv i sjøfartsbyen Arendal. I koret henger et spansk maleri fra 1600-tallet med Den tornekronede Jesus som motiv. Bildet er trolig malt av en av Bartolomé Esteban Murillos elever.
Barbu kirke var helt fullsatt.
Den flotte altertavlen i Barbu kirke. Flotte konfirmanter.
Nr. 3 – 2015
Flere bilder fra konfirmasjonen på neste side à
9
Konfirmanter i nye flotte kjoler.
Billedtekst...
p. Hallvard Hole og p. Arne Marco Kirsebom.
10
Ministrantene kommer.
St. Franciskus Xaverius katolske menighet
Dagens lektor var Karin Sissener.
Det var en spesiell opplevelse å være til stede i den aller første katolske messe i denne kirken.
Organist var Tor Livar Grude og Pål Koren Pedersen spilte gitar. Rokas Vinslauskas mottar fermingens sakrament. Fadder er Ruth Hauge Bjørneseth.
Olivia Izabella Rynska mottar fermingens sakrament
Hervis Nsabimani mottar den Hellige Kommunion.
Nr. 3 – 2015
Alle samlet.
11
MARKERING AV EPLEDAGEN Tekst og foto: ?Marianne Michalsen, pedagogisk leder i St. Franciskus barnehage
Den 15.10.15 hadde St. Franciskus barnehage markering av epledagen i barnehagen.
Vi tok i bruk mattesekken, digitale verktøy og andre morsomme og lærerike aktiviteter som barna fikk gjennomføre og leke seg gjennom denne dagen. Barna oppdaget at et eple gir mange muligheter til utelek, og skaper bevegelse, lek og nysgjerrighet. Vi startet med å veie eplene barna hadde tatt med seg. Deretter telte man dem og la dem på en lang linje slik at vi kunne måle hvor langt alle eplene kunne nå. Til sammen ble det 6,35 meter med epler. Barna, veide, telte og brukte målestokk og målband. Til slutt la de seg ned for å se hvor mange barn man kunne få plass til langs hele eplerekken. Det var mange!!
«Ringspill» – vi prøver å treffe epler på bakken med plastringer i ulike farger. «Terningspill» – barna trillet store terninger på ruteunderlag i plast. Plasserte antall epler i rutene som terningenes øyne viste. «Balansekunst» – gå mens man balanserer et eple på hodet. «Bllinkskudd» – kaste epler i oppstilte bøtter. «Malekost» – tok eple på pinne og blandet farger på papir med eplekosten.
Epler til å spise og epler til å leke med Etterpå sorterte de eplene i «gode til å spise» og «gode til å leke med» Med «gode til å leke med» eplene hadde vi disse aktivitetene:
«Eplestempel» – halvt eple på pinne med flatsiden ned ble et perfekt stempel vi kunne stemple de blandete fargene med på papir.
«Epleløp» – det samme som eggeløp, bare at egget ble byttet ut med eple.
«Forskning» – vi forsket på eplene med forstørrelsesglass. Der inne i noen av eplene bodde det noen små luringer små mark som hadde flyttet inn i eplehuset. Barnehagens styrer, Roxana Smetan Løken, og barna laget også en eple-skrelle konkurranse for de ansatte. Det ble mye leven og latter og heiarop! Det var Claudia Arredondo Johansen som klarte å skrelle lengst, hele 97 cm. Vi fikk mange ideer til hvordan eple kan brukes til denne dagen og det ble mange gode samtaler underveis.
Amelia kastet terning for å se hvor mange epler hun skulle legge på duken.
12
Vi gleder oss allerede til neste års epledag! St. Franciskus Xaverius katolske menighet
6,35 meter med epler og barn.
Trygve hjelper Roxana med å måle.
De voksne konkurrerte om å få det lengste epleskrellet.
Her maler barna med egenlaget eplekost.
Nr. 3 – 2015
13
Hyrdebrev fra de nordiske biskoper: «Jeg var fremmed og hjemløs … og dere gav meg husly» Den nordiske bispekonferanse offentliggjorde den 9. september et hyrdebrev om den nåværende flyktningesituasjon. Les det i sin helhet under. Hyrdebrevet blir opplest i samtlige katolske kirker i hele Norden søndag den 13. september.
«Jeg var fremmed og hjemløs … og dere gav meg husly» (Matt. 25, 35) – disse ordene fra Jesus er idag mer aktuelle enn noensinne. Ikke siden den annen verdenskrig har så mange mennesker vært på flukt til Europa fra forfølgelse, krig og terror. Mennesker fra utlandet – fra Syria og Irak, fra Eritrea og Somalia – strømmer til våre land på leting etter beskyttelse og fred, og et sted hvor de kan leve i sikkerhet. Mange av våre politikere forsøker å finne måter å hjelpe disse menneskene på, og skape en rettferdig fordeling av flyktningestrømmen slik at alle land gir sitt bidrag. Vi ser på den ene side stor hjelpsomhet hos befolkningen i våre land. Mange tusen frivillige stiller opp for de nyankomne – ikke bare materielt, men fremfor alt ved sin veiledning i administrative formaliteter, i språkopplæring, ved å organisere fritidsaktiviteter, ved samfunnsintegrering. For mange er dette en helt bevisst troshandling som har grunnlag i en kristen livsanskuelse.
vi kristne særlig utfordret, til klart og tydelig å gå i forsvar for toleranse og respekt, for menneskeverd og nestekjærlighet på tvers av grenser som religion, språk og rase. Vi – de nordiske lands biskoper – ønsker derfor å påminne alle våre troende om at vi er forpliktet til bevisst å leve etter kristne verdier som nestekjærlighet og barmhjertighet, og slå ned på enhver form for rasisme, fremmedfiendtlighet og diskriminering, ikke minst på bakgrunn av at mange av våre menighetsmedlemmer er kommet til oss som innvandrere eller flyktninger. På denne måte gir vi på det nåværende tidspunkt og i dagens situasjon et sterkt vitnesbyrd om vår tro på den Gud som i Jesus Kristus er blitt en av oss og har sagt: «Hva dere har gjort mot én av disse mine minste brødre, det har dere gjort imot meg.» Biskopene i Den nordiske bispekonferanse, Magelås, den 9. september 2015
Samtidig må vi konstatere at rasistiske og fremmedfiendtlige tendenser i vårt samfunn forsterkes – særlig i sosiale medier. Her er
14
St. Franciskus Xaverius katolske menighet
Barmhjertighetens år:
Petersplassen blir gigantisk utendørs skriftestol for en dag Tekst: Katolsk.no/OKB.
Botens sakrament står sentralt under det kommende Barmhjertighetens år. Den 23. april neste år forvandles endog Petersplassen til en gigantisk utendørs skriftestol. Dette skjer under et arrangement for unge i forbindelse med jubileumsåret, som starter den 8. desember 2015. Mottoet for året er «Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig» (Luk 6,36). – I dette arrangementet for unge i jubileumsåret forvandles Petersplassen til en stor utendørs skriftestol. Vi bestemte oss for dette for å kunne vise hvor sterkt paven fremhever viktigheten av skriftemålet, tilgivelse og nåde, sier mgr. Rino Fisichella, president i Det pavelige råd for nyevangelisering, og organisator for jubileumsåret. Det var i bullen Misericordiae vultus at pave Frans kunngjorde Barmhjertighetens år. Her oppfordrer paven blant annet alle biskoper i Verdenskirken om å åpne en «Barmhjertighetens dør» i egen katedral eller i en annen kirke etter modell av Peterskirken. Flere millioner pilegrimer ventes til Roma for blant annet å gå igjennom Den hellige port i Peterskirken, og delta på ulike arrangementer. – Dette er en valfart som viser ens dedikasjon til fornyelse av troen, og til å bli et barmhjertighetens vitne, sier Fisichella. Jubileumsåret avsluttes på Kristi kongefest den 20. november 2016
Smånytt
Nr. 3 – 2015
Tekst og foto: Jan-Erik Løken
Det gamle gode bokskapet som har vært borte en stund har nå kommet tilbake og er fylt med nytt innhold. Det er nå plassert i våpenhuset på vei inn i kirken. Her er det bare å kjøpe det som måtte friste og legge pengene på rett sted eller direkte til en av våre prester.
Indiske Ivan Martis og kona har donert noen plakater/bilder av Jesus med teksten «Jesus, I trust in you». Disse kan man fritt hente fra kirkens sakristi, så langt beholdningen rekker. Ta kontakt med p. Gregor eller p. Hallvard om du er interessert.
15
Våre glade skolebarn Tekst og foto: Jan-Erik Løken
Glade 3.klassinger
På St. Franciskus skole er vi så heldige å ha virkelig mange flotte og glade skolebarn. Fra 1. til 10. klasse møter man daglig blide og lærelystene barn som smiler til deg og ønsker deg en god dag. Tekst og foto: Jan-Erik Løken
Det er virkelig inspirerende å arbeide i et slikt miljø og barna ser heldigvis også ut til å trives godt på skolen vår. Antall elever stiger jevnt og trutt og det er selvfølgelig ekstra hyggelig at flere av dere katolske familier velger å sende barna til St. Franciskus skole.
Keaton som kokk i mat og helse timen
Husk å søke skoleplass Allerede nå i høst har vi begynt å få inn søknader for elevplasser til neste års 1.klasse! Men det er enda lenge til søknadsfristen går ut. Men har du tanker om å søke ditt barn til St. Franciskus skole, så husk at katolske barn alltid har fortrinnsrett og det samme gjelder barn fra St. Franciskus barnehage. Ta gjerne kontakt med skolen etter jul om du tenker på å søke skoleplass fra høsten 2016.
16
Maria og Maja
St. Franciskus Xaverius katolske menighet
Anna
Mellomtrinnet på tur til Biejordene
Vår flotte 6.klasse
Nr. 3 – 2015
Hannah
Sander
Sofie
17
HØYTIDELIG AVSKJED I TURNHALLEN Det er en tradisjon å feire avskjeden til våre kjære 10.klassinger på høytidelig vis. Tidligere har vi brukt den tidligere Frikirken i Iuellsklev, men nå ble for første gang ble turnhallen pyntet og gjort til festsal. Tekst og foto: Rune Ellefsen
150 personer fikk god plass rundt de 60 år gamle bordene som var pent dekket med hvit duk. Men først var det katolsk messe med vår skoleprest, p. Hallvard. Etter messen var turen kort ned Kirkebakken til turnhallen. Opp den røde løperen gikk de stolte elevene etter hvert som rektor Geir Nyborg ropte dem opp for å motta vitnemål. Det var mange lovord fra elevene og fra voksne til elever.
18
St. Franciskus Xaverius katolske menighet
BESØK AV DE KATOLSKE SKOLEPRESTENE 24. september var skoleprestene ved de katolske skolene i OKB på besøk på skolen vår. Tekst: p. Hallvard Hole
Dagen bestod av møter og en liten omvisning på skolen. Den hellige messe var også en del av programmet for dagen, og denne ble feiret sammen med elevene fra St. Franciskus ungdomsskole.
Om distriktstreff 28.-30. august var ungdommer fra både distrikt sør og øst samlet i Arendal. 50 ungdommer tilbrakte sammen en helg fylt med forskjellig innhold. Det viktigste var katekesen som p. Hallvard holdt om Kirkens fellesskap, og i løpet av helgen kunne vi virkelig få oppleve Kirkens fellesskap gjennom bønn, messer og forskjellige aktiviteter. Takk til Katarina Vu, distriktsleder for distrikt sør, som hadde hovedansvaret for organiseringen av helgen. Pax et bonum! P. Hallvard Thomas Hole OFM Nr. 3 – 2015
19
KATOLSK FORUM
Tekst: Helga Lid Ball
«Jorden er gjemt ved Guds hjerter» Kvelden med Nordens betydeligste nålevende salmedikter; Svein Ellingsen, er gått over i historien. Av flere grunner vil kanskje denne kvelden i Katolsk Forum bli stående som en av de vakreste. For det første kom ikke salmedikteren alene, men sammen med sin hustru Ingegjerd. Sammen gjennomførte de et program der fellessang vekslet med Ingegjerds opplesning av seks av Ellingsens salmer: «Så mange håp blir brutt på denne jord» «Det er Guds englers dag», «En tone skal stige fra livsdagens kveld», «Stans oss på vår vei til stupet», «Herre, lytt til ropet» «Stjerne lyser fremdeles i mørket» Fellessangene som var: «Lov Herren», «Noen må våke i verdens natt», «Vi rekker våre hender frem», «alt som lever, alt som trues» ble flott akkompagnert av Hans van der Meijden, vår dyktige nederlandske musiker. Programmet åpnet med et kort foredrag: «Noen tanker om salmen som forløsende og forenende makt»
20
Svein Ellingsen avsluttet programmet med salmen: «Herre, når din time kommer» Da alle trodde kvelden var slutt åpenbarte det seg en hyldest i siderommet i form av flotte kaker. Takk til våre to fantastiske damer: Janet og Wilma! Salmetekstene og programmet med ikonbilder på framsiden, realisert ved hjelp av Beata, vår dyktige menighets- sekretær, ble også verdsatt og tatt vare på som et minne fra kvelden med Svein Ellingsens salmer. 23. oktober i Katolsk Forum føyer seg meningsfylt inn i det som er vårt overordnete tema for høstens og vårens program: «Guds skaperverk, vårt ansvar i tro og levende liv», motivert av Pave Frans lærerbrev «Laudato Si» (Lovet være Gud) der han utfordrer oss til å ta oppgjør og omfavne en ny livsstil i lys av Kristi kjærlighet og Evangeliets glede.
St. Franciskus Xaverius katolske menighet
David Ottersen ny leder av NUK
Tekst: Jan-Erik Løken
David som mange vil huske som et av de mange flotte barna til familien Ottersen fra Tromøy, er nå valgt til leder av Norges unge katolikker (NUK). Med dette føyer han seg inn i rekken av familiemedlemmer som gjør en ekstra innsats for den katolske kirke. Foruten å ha vært en av våre trofaste ministranter gjennom flere år, så var også David en av våre katolske elever ved St. Franciskus skole.
Biografi fra katolsk.no David Ottersen, født 6. desember 1991 i Assisi (Italia), oppvokst i Arendal. Aktiv i St. Franciskus Xaverius menighet i Arendal både som ministrant og i Norges Unge Katolikkers (NUK) lokallag. Erfaring som leirleder for konfirmanter og ungdom. Deltok på Verdensungdomsdagene i Sydney (2008) og Rio de Janeiro (2013). Studier fra Høgskolen i Bergen og Griffith University i Gold Coast (Australia). Arbeider som prosjektingeniør i Trondheim. Medlem av NUKs arbeidsutvalg 2013–2014. Storebror blir prest Storebror Josef Ottersen har valgt å begynne på presteseminaret og mottok kandidaturet av biskop Bernt Eidsvig 26 januar 2015, i St. Joseph kirke i Oslo.
Storesøster blir nonne
Som om ikke skulle være nok, så har storesøster, Christine Ottersen også valgt seg et aktivt liv innenfor den katolske kirke. Sr. M. Klara (Christine Maria) Ottersen, f. i Norge 1986, har avlagt timelige løfter som ordenssøster hos St. Elisabeth søstrene i Oslo. Dette skjedde 22.feb.2014.
Biografi fra katolsk.no Josef Ottersen, født 1. november 1989 i Assisi, Italia. Vokste opp på Tromøya utenfor Arendal, hvor han var blant annet var aktiv som ministrant i St. Fransiscus menighet. Padlet kajakk en periode (deltok i norgescupen én gang) uten at det ble til så mye mer enn en deltidsjobb hos Padlespesialisten 2007–2011. Har hatt et stort engasjement i Norges Unge Katolikker. Var lokallagsleder i Katolsk Ungdomslag i Arendal 2006–2008, distriktsrepresentant i landsstyret 2007–2010 (først sør, så midt) og leder av ledertreningsutvalget 2009–2012. Det siste han rakk før han startet i seminaret var å sitte i Arbeidsutvalget (2011/2012), være sjef på påskeleir og sjef for Olsokfestivalen i Trondheim. Studerte filmproduksjon ved NTNU i Trondheim 2008–2012. Hadde verv som eksternprodusent, markedssjef og produksjonsleder i Student-TV (2009–2010) og var filmsjef for UKA-11 (2010– 2012). Har også jobbet i produksjonsselskapet News on Request (2012). Fullførte mastergrad i film våren 2015, med dokumentarfilmen Fra Sverd til Plogskjær. Styremedlem i Unges Kristne Råd fra februar 2013–februar 2015. Begynte i St. Eystein presteseminar 7. aug. 2012. 26. januar 2015 Mottok kandidatur i St. Joseph kirke, Oslo, av biskop Bernt Eidsvig Can.Reg. av Oslo. 22. august 2015 – 1. juli 2017 Tilknyttet The Venerable English College i Roma, med studier ved Det pavelige universitetet San Tommaso d’Aquino(»Angelicum«)
Nr. 3 – 2015
21
Kirkekaffe, Birgitta-foreningen og Allehelgensdag Søndag 1.november var det Allehelgensdag og en trivelig kirkekaffe i regi av de flinke damene i St. Birgitta-foreningen. P. Hallvard formante alle inn på kirkekaffe og sa at det nærmest ville være en «dødssynd» å ikke støtte opp. Tekst og foto: Jan-Erik Løken
Det var samtidig siste store innspurt for årets store happening i Birgitta-foreningen, nemlig julelotteriet. I følge Karin Sissener ser det ganske bra ut i år med tanke på solgte lodd. Men mange lodd er også kjøpt av «fremmede» mennesker som ønsket å støtte lotteriet da damene satt på post på Amfi Arena. Skolens lærere har i stedet for det vanlige vinlotteriet kjøpt lodd i boka til Birgitta-foreningen. Under kirkekaffen var det både lynlotteri og vanlig loddsalg, samt ekstra mye godt på menyen. Is, vafler og flere ulike kaker, saft og kaffe. Rosemarie Landrø solgte hjemmelaget syltetøy av kvede. Dette var så populært at alt ble utsolgt før alle som ville ha fikk med seg et glass. Dette på tross av at nesten ingen i Norge har hørt om kvede før. Dette er en frukt som Rosemarie har kjennskap til fra hjemlandet Tyskland og som hun har hatt suksess med å la vokse i sin frodige hage i Grimstad.
Kvedesyltetøy og høstpynt fra Rosemarie Landrø
Fakta om kvede: Kvede er en besynderlig frukt med flere tusen år kulturhistorie bak seg. Den hadde sin storhetstid i oldtiden og middelalderen, og er i dag heller ukjent på våre breddegrader. Frukten er på størrelse med en grapefrukt. Skallet er ruglete og frukten kan ha form som en pære eller som et eple, avhengig av sort. Den modner ikke helt på treet og blir lagt på lager for ettermodning. Når den høstes har den gulgrønn farge, og går over til å bli helt gul når den er moden. Fruktkjøttet er fast og hvitt, med en syrlig og aromatisk smak. I midten har den et kjernehus med 8 16 brune kjerner. Kjernene smaker som bitre mandler. Rå kvede har en ubehagelig smak og er hard og bitter. Kvede kan derfor ikke spises rå.
22
St. Franciskus Xaverius katolske menighet
Fra venstre - Vedaste Ndolimana, og datteren Benisse,Ndolimana til høyre for ham.
Nye Birgitta-hjelpere, med rød og svart jakke - Turd Risdal og til høyre, Anne Birthe Vigeland.
Karin Sissener og Belinda Paulsen
Grethe Koren Pedersen med bøtta og Anne Birthe Vigeland i bakgrunnen.
Tre søte kurver var blant årets premier.
p. Grgeor var glad for denne premien i lynlotteriet
Nr. 3 – 2015
Rosemarie Landrø fortalte om kvede-frukten. Bak henne, ektemannen John Landrø.
23
Nye og gamle katolske kristendomsbøker Det nye læreverket i kristendomsfaget er på vei ut til alle de fire katolske skolene i Norge. På noen klassetrinn er bøkene allerede i bruk, mens andre må vente enda et år på at bøkene skal bli ferdige. Tekst: Jan-Erik Løken
Det har blitt hevdet at dette er første gang vi får egne katolske lærebøker for barna til bruk i skolen, men dette er ikke helt riktig. I det gamle «museums» biblioteket til St. Franciskus skole har undertegnede gjort en større ryddejobb den siste tiden og har der funnet flere eksemplarer av bøker som tidligere er laget for katolske skolebarn i Norge.
24
St. Franciskus Xaverius katolske menighet
Bøker fra 1950-tallet I 1950 kom boken «En liten bibelhistorie» for katolske skoler. Imprimatur ble foretatt av apostolisk vikar for Oslo, Jac. Mangers. Boken ble utgitt på St. Olav forlag. I 1955 kom så boken «Katolsk kristendomskunnskap for barn» til bruk i skole og hjem. Denne
har også imprimatur foretatt av Jac. Mangers, nå biskop av Oslo. De nye bøkene Det nye læreverket er basert på lærebøker fra Storbritannia, men som er bearbeidet med tanke på å passe best mulig for norske forhold.
BIRGITTA FORENINGENS LOTTERI Tekst og foto: Jan-Erik Løken
I oktober satt Birgitta-foreningens ivrige damer på stand i Amfi Arena for å selge lodd til inntekt for julelotteriet som har gjort comeback i år. Forhåpentligvis er det mange som har valgt å støtte lotteriet av menighetens medlemmer. Karin Sissener er primus motor i foreningen og sammen med Norma Johannesen og medhjelper Åse Ommundsen solgte de lodd to hektiske dager i oktober. Tidligere år har de gjerne vært på Hare bakken senter og Maxis, men i år falt altså valget på sentrum og Amfi Arena. Tusen takk til alle som støtter arbeidet.
Norma Johannesen med lynlodd i bøtta.
Nr. 3 – 2015
Dette vakre maleriet av Randi Schmidt Grude er en av årets premier.
Åse Ommundsen og Karin Sissener
25
Birgitta foreningens Tekst: Jan-Erik Løken
Man var nok flinkere i «gamle dager» til å ta vare på det meste. Selv gamle kvitteringer ble tatt kyndig vare på og i dag kan det faktisk være ganske gøy og spennende å få ta en titt på slike ting. En ting er at de forteller noe om hva man brukte penger på og hva det kostet i samtiden, en annen er at man lærer lokalhistorie. De fleste av disse butikkene i Arendal er for lengst gått i glemmeboken og man har vel knapt hørt om dem om man ikke er blant de aller eldste. Men baker Jørgensen er jo fremdeles en institusjon i byen og Funderud blomster vil jeg tro de aller fleste fremdeles kan huske. Navnet «Raaum» bør vel også være ganske kjent, mens August Nilssen conditori & bakeri, kolonialforretning Ingvald Jensen, eller brodermagasinet «Thora Nielsen» samt Pedersen & Furre i Østregate som solgte glass, stentøy og kjøkkenutstyr har nok ikke så mange kjennskap til. Men felles for dem alle, er at St. Birgitta-foreningen var blant deres faste kunder.
26
St. Franciskus Xaverius katolske menighet
gamle kvitteringer
Nr. 3 – 2015
27
Vår venn – St. Nikolas St. Nikolas var biskop og levde i Lilleasia. Han var født i 271 e.Kr. og døde i 343 e.Kr. Han var sønn av den rike og fromme Eufemius, kjent for sin velgjørenhet. Moren Anna var søster av biskopen av Myra, som også het Nikolas. Gutten ble født først etter at foreldrene hadde gitt opp å få barn. Onkelen viet Nikolas til prest, og da foreldrene ble revet bort av pesten, delte Nikolas formuen ut til de fattige.
Tekst: Jan-Erik Løken
Han var biskop i den gresk ortodokse kirke i Myra, i dagens Tyrkia fra år 300. I følge legenden reddet han byen fra sult. Han gjenopplivede tre døde barn og ga anonymt medgift til fattige piker. Det forfalne bispedømmet ble forvandlet med fromhet, energi og mirakler. Snart etter begynte her kristenforfølgelsene og Nikolas ble fengslet og hardt mishandlet. Julenissen blir til Den mest kjente historien om St. Nikolas er nok den som forteller at han en julekveld kastet en liten pose gullpenger inn gjennom et vindu - for at døtrene i det fattige huset skulle få medgift. En av jentene hadde hengt strømpene sine til tørk på peisen - og gullmyntene havnet oppi en av strømpene. Og DET er opphavet til skikken med å henge strømpe på peisen, slik at julenissen kan legge gaver opp i. St. Nikolas bærer en rød biskop - lue (mitra) og en lang, rød kappe. Han har også bispestav - og siden han nå er blitt veldig gammel (1737 år nå i år 2008) - har han et langt, flagrende hvitt skjegg. Barnas skytshelgen Tre sjømenn sverget på at han hadde stillet en forferdelig storm på havet. Slik ble sjøfolkene de første som tilba St. Nicholas som helgen. Etter hvert ble han også helgen for barn, bakere, fanger og kjøpmenn for å nevne noe.
28
St. Franciskus Xaverius katolske menighet
På Den katolske kirkes nettsted, www.katolsk.no, kan du lese mer om St. Nikolas. Her finner du også følgende liste over hvem og hva St. Niklas er skytshelgen for: Russland, Hellas, Sicilia, Lorraine, Moskva, Fribourg i Sveits, Portsmouth og Apulia; bispedømmet Galway; Den gresk-katolske Kirke i Amerika; for fattige, barn, unge ugifte jenter og bruder, nygifte og gamle jomfruer, korgutter og ministranter, pilegrimer, reisende, poeter, advokater, dommere, notarer, uskyldig dømte, tyver, kjøpmenn, apotekere, verter, vinhandlere, parfymefabrikanter og parfymehandlere, skopussere, skippere, fiskere, fiskehandlere, matroser, bryggearbeidere, sjauere, fløtere, møllere, bakere, kornhandlere, slaktere, ølbryggere, spritbrennere, bøkkere, bønder, vevere, spinnere, tøyhandlere, steinhoggere, fatbindere, knappestøpere, lysestøpere, brannvesenet, fanger og pantelånere, studenter og lærde; for et godt ekteskap, for å få tilbake stjålne ting, for trygge reiser; mot havsnød, tyveri og ran, fengsling og falske anklager.
Stille natt Stille natt, hellige natt Alt har søvn og mørke tatt Trofast våker de hellige to Varsomt vugger de barnet til ro Jorden tar himlen i favn Jorden tar himlen i favn
Stille natt, hellige natt Barnet er vår største skatt Hyrder vekkes av gåtefull klang Natten fylles av englenes sang: Kristus vår frelser er født Kristus vår frelser er født
Stille natt, hellige natt Aldri ble vår jord forlatt Himlen smiler fra barnets munn kommer nær i en frelsende stund vier Guds fremtid til vår vier Guds fremtid til vår Oversatt av Erik Hillestad, 1991
Nr. 3 – 2015
29
DET GAMLE MENIGHETSBLADET Menighetsbladet slik det i dag, fremstår noe mer solid og forhåpentligvis interessant å lese for de fleste av dere. Men også pastor Littlewood gjorde en stor innsats med sitt menighetsbrev. Dette skrev ham selv og fikk det kopiert og sendt ut til menighetens medlemmer (regner med at han
30
Tekst: Jan-Erik Løken
hadde hjelp til det praktiske rundt kopiering og utsendelse?). Heldigvis har vi noen av disse gamle arkene fra rundt 1990 liggende i arkivet. Trykker en faksimile her i dag så dere kan se eller mimre om hvordan det så ut den gangen.
St. Franciskus Xaverius katolske menighet
BESØK FRA
Tekst og foto: Jan-Erik Løken
Siste fredag i oktober fikk skolen vår besøk av Alexander Golding fra Caritas Norge. I løpet av tre timer hadde han både, småskoletrinnet, mellomtrinnet og ungdomsskolen på besøk i kirken hvor han på en flott og veldig pedagogisk måte informerte om det viktige arbeidet som Caritas driver med. Vi lærte at Caritas er representert i alle land i verden, med unntak av Nord-Korea (så langt vi vet da…) og Eritrea (men der er Caritas likevel uoffisielt). Årets prosjektuke på St. Franciskus skole er viet flyktningkrisen som det har vært mye media-fokus på denne høsten. Caritas er til stede både i Syria og i naboland som Libanon, Irak og Tyrkia. Det er dessuten mange Caritas arbeidere som hjelper flyktningene som drar mot Europa. Der er Caritas baser i land som Bulgaria, Romania, Serbia, Kroatia og Slovenia, Østerrike og Ungarn som hjelper flyktninger som er underveis mot Tyskland og Skandinavia. I prosjektuken vil mellomtrinnet blant annet besøke flyktningene som er kommet til asylmottaket på Hove, Tromøy. Dette som et lite lokalt Caritas-bidrag. Men det største Caritas-bidraget vil bli det forhåpentligvis store beløpet som blir samlet inn på åpen dag 7.november og fra elever som skal gjøre gode gjerninger i stedet for lekser denne uken.
38
Globale utfordringer - lokale løsninger.
St. Franciskus Xaverius katolske menighet
Fra venstre - , André Jumamoy Bjerkholt, Regine Morland, Andrea Serine Strand Hammond, Norah Sofie Pedersen, Adéle Rekacewicz, Adrian Ayad Ishak, bak Brit Thorbjørsen og Alexander
Oskar Martin Rekacewicz viser på kartet hvor Caritas er...
Over: Lærer Anne Liv Skoog og deler av 1.klasse.
Lærer Brit Thorbjørnsen og elever fra 2.klasse på de fremste radene.
Nr. 3 – 2015
39
Tilbakeblikket Tekst: Jan-Erik Løken, Foto: Arkiv
I dagens tilbakeblikk hopper vi først tilbake til julaften 2010. Da var det familiemesse med p. Nikolas og en rekke barn fra menigheten deltok med ulike roller i julespillet. Vi ser blant annet Helene Bjørnson som Maria. Fra 2010 reiser vi enda lengre tilbake og stopper i ca. 1978. Da var det juletrefest med St. Franciskus Xaverius-søstre til stede. Stemningen ser ut til å være god og undertegnende kjenner blant annet igjen Rosemarie og John Landrø. På denne tiden, forteller John, pleide familien Landrø å stille opp sterkt musikalsk. Rosemarie tok gjerne med seg sin tyske zither og sønnen Markus spilte ivrig på fiolinen. En zither er et strengeinstrument som blir mye brukt til folkemusikken i alpelandene. På piano ser vi en ung utgave av Audun Heggtveit. Juletrefesten foregikk i kjelleren til den gamle St. Franciskus skole som nå er revet. Til slutt et lite minne fra Sr. Philomenè og Sr. Ingeborg som vi fant laminert i en bok på St. Franciskus skole. Trolig er dette noe som stammer fra St. Franciskus hospital.
Jul 2010. Fra venstre ser vi Olivia Izabella Rynska, Helene Bjørnson, Stella Bjørnson,Tanita Alicja Katarina Pawlak, Magnus Rodvelt Asser, Sverre Rodvelt Asser og Bendik Pedersen.
44
Jul 2010. p. Hallvard med det som dengang var en ny vri på julekrybben.
Jul 2010. p. Hallvard med p. Nikolas og barna som spilte julespillet. Se navn under forrige bilde.
St. Franciskus Xaverius katolske menighet
Juletrefest anno 1978.
Audun Heggtveit spilte piano.
I front ser vi Markus Landrø sammen med blant annet to St. Francikus Xaveriussøstre rundt juletreet.
Markus Landrø spiller fiolin sammen med sin mor, Rosemarie som spiller på sin zitter.
John Landrø.
Minne fra sr. Ingebor og sr. Philomène.
Nr. 3 – 2015
45
LIVETS GANG Dåp 16.08.15: Gabriel PODOBAS 22.08.15: Thea Dolinog SKAALI Finn Gabriel Matillano KLEMMETSEN 23.08.15: Fabian FRACZKOWSKI 05.09.15: Sofie WAMKA Olivier MARCINIAK 06.09.15: Lana CHRISTY
Ferming 20.09.15: Ma Jasmin Ruth Base ASLAKSEN Magnus Rodvelt ASSER Oliwia Angelina BANIAK Pernille BJØRNESETH Aleksandra CUDAKIEWICZ Mateusz Krzysztof DOMARADZKI Paula FRACZKOWSKA Glenn GIERSTAE Kacper GORCZEWSKI Vid Karsrud GREKSA Thanh Ngan Nghia Thanh, HUA Felix Benjamin Petersen JIKIUN Julia KAPCZUK Tycjan Tomasz KARCZ Weronika Monika KLOSOWICZ Hanna KSEN Marta MACIEJEWSKA Anne Lucia NGUYEN Hervis Romain Twembi NSABIMANA Bendik Berås PEDERSEN Karol PULIT Mariusz Robert REDLICH Alliah Abbey RICANA Kacper RUTKA Olivia Izabella RYNSKA Carlos Martinus Fernandez SKAALVIK Rokas Antanas VINSLAUSKAS Christoffer Scott WALDERHAUG Kamila WROBLEWSKA Kamil Krzysztof ZASTROZNY
R.I.P. 18.09.15: Marie KVEIM Født 30. august 1927
Nr. 3 – 2015
47
Returadresse: St. Franciskus Xaverius menighet, Kirkebakken 19, 4836 Arendal
Bønnens apostolat
Pavens bønneintensjoner for des. 2015 Generell intensjon: At alle må oppleve Guds barmhjertighet, han som aldri blir lei av å tilgi. Misjonsintensjon: At familier, særlig de som lider, vil oppleve Jesu fødsel som et tegn på et sikkert håp. Pavens bønneintensjoner for jan. 2016 Generell intensjon: Interreligiøs dialog At en oppriktig dialog mellom mennesker med forskjellige trosretninger må frembringe fredens og rettferdighetens frukter. Misjonsintensjon: Kristen enhet At kristne må overvinne skiller ved hjelp av dialog, søskenkjærlighet og Den Hellige Ånds nåde
Pavens bønneintensjoner for febr. 2016 Generell intensjon: Omsorg for skaperverket At vi må ta godt vare på skaperverket – en gave som er gitt oss gratis – og fremme og beskytte det for fremtidige generasjoner. Misjonsintensjon: Asia: At det må bli flere anledninger til dialog og møte mellom den kristne tro og Asias folk. Pavens bønneintensjoner for mars 2016 Generell intensjon: Familier i vanskeligheter At familier i nød må motta den nødvendige støtte, og at barn må vokse opp i sunne og fredelige omgivelser. Misjonsintensjon: Forfulgte kristne At kristne som opplever diskriminering og forfølgelse på grunn av sin tro, må forbli sterke og trofaste mot evangeliet, takket være Kirkens uopphørlige bønn.