St. Franciskus menighetsblad nr 3 2020

•

Menighetsblad

Nr. 3 • desember 2020 – mars 2021

Riktig god jul og godt nytt år!

Foto: Jan-Erik Løken

«Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. 21 Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» 22 Alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren har talt gjennom profeten:

23 Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Gud med oss. Matteus 1, 20-23.

Nr. 3 – 2020

1

St. Franciskus Xaverius menighet Kirkebakken 19 4836 Arendal www.katolsk.no/okb/Arendal www.menigheten.stfx.no Sogneprest: p. Sigurd Markussen Menighetsbladet: Redaktører: Jan-Erik Løken Beata Anna Matych p. Sigurd Markussen Bidrag til menighetsbladet: Epost: jel@stfx.no

Menighetens kontor: Telefon 37 00 22 01 Sogneprest – p. Sigurd Markussen: Telefon: 37 00 22 01 Epost: sigurd.markussen@katolsk.no

Kapellan for polsk sjelesorg, Dawid Banaś: (bosatt i St. Ansgar menighet i Kristiansand) Mobil 479 78 577, epost: dawid.banas@ katolsk.no Menighetssekretær Beata Matych: Mobil: 476 65 635, epost: arendal@katolsk.no Finansutvalget: Jan-Erik Løken Beata Anna Matych Janet Fernandez Skaalvik

Messetider i St. Franciskus Xaverius kirke Søndager: 09.00 Fromesse 11.00 Høymesse 13.30 Messe på polsk Messer på Tagalog en lørdag i måneden, kontakt menighetskontoret for mer informasjon.

Messe på burmesisk en gang i måneden. Kontakt menighetskontoret for nærmere opplysninger.

Risør: 3. søndag i hver måned kl. 17.00 i Den hellige ånds kirke Mandag: Ingen messe

Torsdag: 18.30 Messe

Tirsdag: 18.00 Sakramentsandakt 18.30 Messe

Fredag: 18.30 Messe

Onsdag: 18.30 Messe

Lørdag: 11.00 Katekesemesse (2. lørdag i måneden) 18.30 Messe

Andakter i St. Franciskus Xaverius kirke Sakramentsandakt: Kl. 18.00 hver tirsdag – før messen kl. 18.30 Korsveiandakt: I fastetiden på norsk på onsdager og på polsk på fredager.

Rosenkransandakt: Alle hverdager i mai og oktober kl.

18.00 og på lørdager hele året.

Skriftemål: Hver tirsdag til lørdag kl 18:00. I skoleåret også en halv time før søndagsmessene og etter avtale.

Kontortider: Onsdag: ............................................... 10.00–14.00 Fredag: ............................................... 10.00–14.00 Det er mulig å kontakte sognepresten på telefon utenom dette også.

Gaver til menigheten kan sendes til konto: 3000.15.18425 Du kan også bruke VIPPSnr: 121379 (NB! Husk å skrive i tekstfeltet hva beløpet gjelder.)

Layout og trykk: Synkron Media AS 2

St. Franciskus menighetsblad

Kjære menighet!

Dette annerledesåret fortsetter å være et annerledesår.

Når dere leser dette, kan mye ha skjedd på koronafronten, forhåpentlig til det bedre, slik at vi alle kan oppleve en mest mulig vanlig julefeiring og samtidig overholde alle mulige smittevernregler.

I sommer hadde vi litt færre messer en vanlig, men etter sommerferien har vi fulgt det vanlige messeprogrammet. Hele tiden har vi fulgt de til enhver tid gjeldende smittevernregler med håndsprit, smittevask i kirken, registrering av alle messedeltakere og avstand i kirkebenkene.

Jeg må berømme dere alle for deres tålmodighet og tilpasningsevne. Det har gått enormt bra og vi har hele tiden holdt oss innenfor antallsbegrensningene.

En ekstra stor takk til Caritaskoordinator Kate Dahlen for organisering av kirkevertordningen og en like stor takk til alle dere kirkeverter som har bidratt til en hyggelig velkomst i kirken og som har hatt smittevernregler nærmest som en arbeidsinnstruks.

Vi nærmer oss julefeiringen og vi planlegger for mest mulig normal jul, i hvert fall når det gjelder messefeiringene. I blader finner du også en oversikt over messetidene for julen – alt med et stort koronaforbehold.

Selv om det blir rart å ikke kunne reise på besøk til slekt og venner i utlandet – eller få slekt og venner på besøk hjemme, så blir det jul likevel. I år må vi bare gjøre det beste ut av situasjonen og håpe på et godt nytt år uten korona.

Er det noe du måtte lure på når det gjelder menighetsaktiviteter, er det bare å ringe eller sende en e-post til oss på menighetskontoret, så finner vi ut av det meste. Ønsker dere alle en riktig god og velsignet julehøytid. p. Sigurd Markussen Sogneprest

Vi klarte å gjennomføre konfirmasjonsmessene i september ved å fordele konfirmantene i tre grupper. Det ble tre flotte feiringer av en flott gjeng med konfirmanter.

Katekesen begynte med godt over hundre barn, første gang i september og med bare de yngste barna i oktober på grunn av smitteutbruddet i Arendal kommune. I november har vi fordelt katekesebarna på to lørdager og det samme vil nok skje i desember.

Heldigvis klarte vi også å arrangere en koronatilpasset konfirmantleir lørdag 7. november. Den ble skikkelig vellykket, selv om de aller fleste savnet overnattingen. Dette får vi ta igjen når det lar seg gjøre.

Selv om menighetsaktivitetene delvis ligger på is, vi har ingen kirkekaffe, ingen Katolsk Forum, ingen kurs og voksenkatekese, så er det en del som likevel foregår. Ikke minst i Caritas Arendals regi.

Vi har opprettet et eget Infosenter, der Pawel Matych er ansatt som rådgiver i 60 % stilling. Infosenteret kom raskt opp etter et stort og godt initiativ fra Arendal Voksenopplæring og er «full» drift med mange brukere. Du finner en presentasjon av infosenteret lenger ut i bladet.

Nr. 3 – 2020

3

Spesiell sesong med

1. kommunion Dette året er jo blitt spesielt på alle måter pga covid-19 og Koronasituasjonen.

I istedenfor en stor messe med alle barna som skulle gå til 1. kommunion så ble det til tre messer i løpet av sommeren og noen familier som valgte å la deres barn vente til neste år.

Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Den første gruppen gikk til 1.kommunion i søndagsmessen 28. juni i vår egen St. Franciskus Xaverius kirke.

med de aller nærmeste familiemedlemmer og venner tilstede og andre messedeltakere fra menigheten.

Det var kun tre barn – 2 jenter og 1 gutt denne dagen, noe som var ganske spesielt. Vi er jo blitt godt vant med at det er et «hav» av hvitkledde jenter og gutter i dress når vi feirer deres første nattverd. Men den ble en flott messe

Neste pulje med barn til 1.kommunion foregikk lørdag 22. august. Da var det 8 barn som endelig kunne motta det hellige sakramentet. Det var hele 7 jenter og 1 gutt!

Fra 1.kommunion 28.juni. Fra venstre Oskar Jaskulski, Lena Kolanko og Julia Gierszal sammen med p. Sigurd

Stasiu (Stanislaw) Bulas var eneste gutt lørdag 22.august som fikk 1. kommunion

4

St. Franciskus menighetsblad

Fra 22. august

Adana Habtom Weldu med diplom og gave fra p. Sigurd

Nr. 3 – 2020

Maria Magalhaes de Melo sammen med p. Sigurd og storesøster Rita som var ministrant

5

En uke senere, lørdag 29.august var det så endelig tid for de som hadde ventet aller lengst med å gå til 1.kommunion i år. Fem flotte jenter og to stilige gutter kunne endelig motta Herrens hellige sakrament etter å ha gjennomført opplæring i katekesen og med god hjelp fra foreldrene. Også årets katekesetimer har det jo blitt færre av pga koronasituasjonen.

Pål Koren Pedersen stilte opp i alle messene med sitt flotte gitarspill, så takk til ham for det og til alle andre som har hjulpet til med å pynte kirken, og på andre måter bidra til at disse tre messene kunne finne sted.

Siste gruppe ut var denne flotte gjengen 29. august

Natalia Kalina gikk til kommunion 29. august

6

Dåpslysene hører med her med Edvinas Liekis og Daniel Tomasz Boniecki

St. Franciskus menighetsblad

Konfirmasjon i tre akter Mange møtte opp til konfirmasjon og søndagsmessen i Trefoldighetskirken

Tekst: Jan-Erik Løken Foto: Gunder Anton Johansen, Janet Fernandez Skaalvik, Jan-Erik Løken

Et av årets høydepunkter i kirken er den årlige konfirmasjonssøndagen.

Da har vi vanligvis samlet alle årets konfirmanter til en høytidelig messe med biskopen som hovedliturg.

Konfirmasjonsmessene i de ulike menighetene i Oslo katolske bispedømme er lagt til ulike deler på året – vår og høst. I Arendal har vi «alltid» hatt konfirmasjon om høsten. I år ble det vanskelig for biskopen å reise rundt i landet pga Koronasituasjonen. Derfor fikk p. Sigurd fullmakt til å konfirmere i vår menighet på biskopens vegne.

Men på lik linje med 1.kommunion i år, måtte også konfirmasjonen delt i tre ulike messer. De to første messene foregikk lørdag 5.september hhv kl 11.00 og kl. 13.00 i vår egen St. Franciskus Xaverius kirke.

kirke, Trefoldighetskirken nederst i Kirkebakken. Totalt var det 27 konfirmanter i vår menighet i år, et tall som rundt det som har vært normalt de senere årene. Årets konfirmanter fikk et spesielt siste år med katekese.

Fra mars og frem til konfirmasjonsdagen var det ingen opplæring eller forberedelser og det ble heller ikke anledning til konfirmasjonsleir eller overnatting som planlagt.

Men på tross at dette er vi sikre på at p. Sigurd har lært konfirmantene våre mye gjennom den tiden han hadde til rådighet. Det er også å håpe at mange av konfirmantene fra årets kull forsetter å komme til kirken og på den måten stadig får ny åndelig og kunnskapsbasert opplæring.

Vi er heldige som har denne flotte kirken som Trefoldighet menighet lar oss låne ved behov hos oss. Vi retter derfor som vanlig et stort tusen takk til den norske kirke for deres generøse praksis.

Søndag 6.september som var den opprinnelige datoen for årets konfirmasjon, så foregikk messen i vår store nabo Nr. 3 – 2020

7

Monica Stormo og Annie Carole Teta Isingizwe leste forbønner under messen kl 13.00 på lørdag.

Monica Stormo ble konfirmert 5. september

Antony Le lørdag 5.september

Konfirmant Fredrik Smetan Løken sammen med fadder Pawel Matych

p. Sigurd hadde med seg en hel hærskare av ministranter til Trefoldighetskirken

8

Jacob Ryffel leste forbønner sammen med Mardocay Simon Asmelash

St. Franciskus menighetsblad

Visste du at?

(Tekst hentet fra Wikipedia.org)

I Den katolske kirke regnes konfirmasjon som ett av syv sakramenter, nærmere bestemt som et av de tre initieringssakramenter (ved siden av dåp og nattverden når den gis for første gang). Det regnes som et pregende sakrament, noe som innebærer at det gir et uutslettelig merke på sjelen og derfor ikke kan gjentas. Den katolske konfirmasjon forankres i en praksis som beskrives i Det nye testamente og som de første kristne ble gjenstand for. Selve ordet konfirmasjon finnes riktignok ikke i Bibelen (det dukker opp i kirkelig autoritativ sammenheng på galliske bispesynoder i 439 og 441), men det finnes beskrivelser for eksempel i Apostlenes Gjerninger 8,14-17 og 19,5-6, og i Hebreerbrevet 6,2. Her sier kirkens teologer at man ser sakramentet i beskrivelsen av håndspåleggelsen og dens virkning, og det fremgår at selv om den vanligvis skjedde i direkte sammenheng med og innholdsmessig tilknyttet dåpen, var det likevel en distinkt og vesentlig rite.

Apostlene i Jerusalem fikk nå høre at Samaria hadde tatt imot Guds ord, og de sendte Peter og Johannes dit ned. | De kom ned og ba for dem, slik at de skulle få Den hellige ånd. | For Ånden var ennå ikke kommet over noen av dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn. | Nå la de hendene på dem, og de fikk Den hellige ånd (Apg 8,14-17).

Etter å ha hørt dette, lot de seg døpe til Herren i Jesu navn. | Og da Paulus la hendene på dem, kom Den hellige ånd over dem (Apg 19,5-6). ... med undervisning om renselsesbad og håndspåleggelse ... (Hebr 6,2).

Man bruker ofte navnet ferming (av latin firmare, «å styrke»), men ordet konfirmasjon er også hyppig i bruk.

Fermingen forstås som et tillegg til dåpen. Den foretas ved salving med hellig olje (krisma) og håndspåleggelse. Den hellige krisma som benyttes skal være velsignet av biskopen under oljevigselsmessen i forkant av den forutgående påskefeiring.

Den sakramentale virkning av fermingen oppsummeres slik i Den katolske kirkes katekisme (nr. 1303): (Fermingen gir vekst og utdypelse av dåpens nåde: * den grunnfester oss sterkere i vårt barnekår hos Gud som gjør at vi kan si: «Abba, Far» (Rom 8, 15); * den gjør oss sterkere til ett med Kristus; * den øker i oss Den hellige ånds gaver; * den gjør vårt bånd til Kirken mer fullkomment; * den gir oss særlig styrke fra Den hellige ånd til å utbre og forsvare troen ved ord og gjerning som Kristi sanne vitner, til modig å bekjenne Kristi navn og til aldri å skamme oss over korset.

Med «Den hellige ånds gaver» har man gjerne anført som «visdoms og forstands ånd, råds og styrkes ånd, kunnskaps og fromhets ånd, gudsfrykts ånd» (Jes. 11,1-2).

Karin Sissener gjorde lektortjeneste under messen i Trefoldighetskirken

Nr. 3 – 2020

9

Konfirmanter gruppe 1 (kl 11.00) 5. september

Konfirmanter gruppe 2 (kl 13.00) 5. september

Tredje og siste gruppe med konfirmanter i år ble konfirmert i Trefoldighetskirken 6. september

10

St. Franciskus menighetsblad

Etter messen var det livlig prat på Kirkebakken

Alle konfirmanter fikk en slik gave fra menigheten

Du finner alle bilder fra konfirmasjonen på menighetens hjemmeside

MINNER FRA

KONFIRMASJON 2020 WWW.MENIGHETEN.STFX.NO

Nr. 3 – 2020

11

Tilbakeblikket!

Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Denne gangen har vi tatt turen tilbake til desember 2015 og skolens julegudstjeneste.

Det var p. Hallvard Hole som ledet den, mens Tom Gamble var pianist og organist.

Som tradisjonen tilsier var det julespill og flott sang av elevene.

Det er bare gode minner fra denne dagen!

p. Hallvard Hole OFM holdt en flott julepreken

Flotte engler hang høyt over ministrantene

12

Julespill fra ungdomsskolen.

St. Franciskus menighetsblad

Konge og skriftlærde måtte delta i julespillet

Disse barna er litt eldre i dag

Nr. 3 – 2020

13

LAN, karaoke og filmkveld fredag 23. oktober 2020 på St. Franciskus ungdomsskole Tekst og foto: p. Sigurd Markussen

p. Sigurd arrangerte sammen med valgfagklassen «Innsats for andre» som han er lærer for, en «Lan, karaoke og filmkveld» i høst. IFA-gruppen hadde klart å planlegge det meste i forbindelse med LAN-kvelden.

Agder IKT bidro med ekstra switch og Rune vaktmester hjalp til med oppsett.

Til sammen var det 45 som deltok denne kvelden.

1. og 2. etasje var det mulighet for å synge karaoke eller se på film.

Ekstra hyggelig var det at flere av elevene i valgfaget Teknologi var tilstede og forberedte seg på Lego-League turneringen som blir avholdt om ikke så lenge.

Det ble en veldig hyggelig kveld og kanskje blir det et nytt arrangement i løpet av vinteren. p. Sigurd Markussen

Elevene sørget for kiosk, med salg av brus, pizza og snacks.

Hele kjelleretasjen var rigget med PCer og i klasserom i

14

De to klasserommene som utgjør

St.Allan Franciskus menighetsblad Hall var omgjort til spillesal.

Klasserommet kan brukes til langt mer enn vanlig skole.

Noen brukte også tiden til å se på film.

Det var anledning til å bygge med lego som brukes til Lego League også.

Nr. 3 – 2020

Andre likte godt å synge karaoke.

Fra skolekjøkkenet ble det solgt noe godt å spise. Fra venstre Felix Weesterlund Knutsen, Aurora Bjerke Senum og Aurora Bartholdsen

15

Klassequizzen på NRK Tekst og foto: Signe S. Storli

Fredag 30.oktober hadde St. Franciskus ungdomsskole besøk fra NRK Sørlandssendinga og Klassequizen, og for et besøk det ble!

Litt før kl. 08.00 om morgenen møtte 3 av jentene på 10. trinn, Eowyn Benedikte Zaar Henriksen, Martha Liaaen Aronsen og Johanne Mjøs Bertelsen opp på skolen topp preppa for å delta på Klassequizen i regi av NRK P1. Og for et resultat det ble! Med klasse 10A som tilskuere og heiagjeng gjorde jentene en topp prestasjon med 11 riktige svar av 12 mulige. Det eneste spørsmålet de ikke kunne svare på var om lysing av en plante, fugl eller fisk. Jentene

valgte fugl, men det var fisk. Ellers hadde de full kontroll på kategorier som ukedager, Canada og temaet Isak.

Nå blir det spennende å se om det holder til plass i fylkesfinalen. Programleder Benedicte Goa Ludvigsen fortalte etterpå at hun hadde god tro på det. Vi får bare vente og håpe. Uansett, Marthe, Johanne og Eowyn gjorde en kjempeinnsats!

Eowyn Benedikte Zaar Henriksen, Martha Liaaen Aronsen og Johanne Mjøs Bertelsen klare til å svare på spørsmål direkte på NRK-Sørlandet

Programleder Benedicte Goa Ludvigsen ledet klassequizzen på direkte fra klasserommet til 10 A

16

St. Franciskus menighetsblad

VI TRENGER FRIVILLIGE! – blir du med?

Caritas Arendal tilbyr Norskkurs fra våren 2021!

Caritas er et av verdens største humanitære nettverk og består av 165 medlemsorganisasjoner verden over og opererer i mer enn 200 land og områder.

VI TRENGER FRIVILLIGE I CARITAS ARENDAL!

Kjenner du )l noen eldre i samfunnet som sliter med ensomheten?

- Vil du hjelpe andre å lære norsk? Enten kan du undervise eller være med som støtte.

- Vil du være med å arrangere sosiale aktiviteter i Arendal?

- Vil du lære andre hvordan man søker jobb i Norge?

- Vil du jobbe med integrering i Arendal og omegn?

Dette, og mye mer kan du være med å hjelpe oss med hos Caritas Arendal. Når du jobber som frivillig hos oss vil du kunne tilføre ny kompetanse på din CV og bruke oss som referanse når du søker jobb.

Har du lyst å vite litt mer, ta kontakt med Kate Dahlen ved å sende melding eller ring på: 95232187. Vi i Caritas Arendal gleder oss å høre fra dere.

Ønsker du å være med på en spennende ny; prosjekt?

Har du li; ekstra )d i hverdagen?

BLI HOS OSS

Ring/send melding )l Kate: 95232187 Eller: e-post: katedahlen70@gmail.com

E-post: post@arendalbil.no Mobil: 954 43 531 / 902 54 677

TUSEN TAKK TIL SYLWIA GLAZIK OG HENNES FEVIK CATERING FOR KJEMPEGOD MAT

www.arendalbil.no

Nr. 3 – 2020

17

Elever adopterte Kittelsbukt Tekst og foto: p. Sigurd Markussen

I fire år har valgfaget «Innsats for andre» (IFA) på St. Franciskus ungdomsskole tatt på seg ansvaret å rydde søppel i Kittelsbukt en gang i året. Valgfagelevene har ryddet fra det tidligere Sevan-kontoret og rundt Kittelsbukt til gjestehavna.

Like overrasket er vi hver gang over hvor mye søppel og ikke minst plast, vi finner.

I år ble vi oppfordret til å adoptere en strand, og vi valgte derfor å adoptere hele Kittelsbukt, inkludert bystranda. I tillegg ble vi i høst oppfordret til å søke om et ryddestipend gjennom Gard.

Høsten har stort sett vært varm, solrik og fin, men typisk nok, den dagen vi skulle rydde, begynte det å regne – akkurat da vi skulle rydde. Onsdag 2. september gikk vi likevel i gang med å rydde, plukke søppel og feie bryggen fra innerst i Kittelsbukt og ut til gjestehavna.

Humøret var nok ikke på topp blant alle, men likevel var alle med og bidro til et renere område.

18

Selv om Kittelsbukt ble renovert i sommer, så har det allerede rukket å bli en den forsøpling her

St. Franciskus menighetsblad

Stor takk til Fredrik Falck-Knutsen fra Gard, som fulgte med på arbeidet vårt og som bidro til at vi vant kr. 7 000,- i Gardstipend.

Som en ekstra takk, fikk IFA-klassen 16. september, besøk av Jenny Marie Gulbrandsen som er nasjonalparkforvalter i Raet nasjonalpark. Hun overrakte oss et flott diplom og holdt et lite foredrag om Raet nasjonalspark og om problemene med marin forsøpling.

IFA-elevene ved St. Franciskus ungdomsskole vil også til våren ta et skippertak – men oppfordrer samtidig alle som går langs Kittelsbukt: Bruk søppelkassene – ikke bakken, til å legge fra dere søppel.

Ingrid Lindland og Julie Stabell godt i gang med å rydde lagns bryggekanten

Nr. 3 – 2020

19

På skolen skal du ha det trygt og godt – verdensdagen for psykisk helse Tekst og foto: Jan-Erik Løken

8. oktober markerte igjen St. Franciskus skole den verdensomspennende dagen for psykisk helse.

Dette er en viktig dag for å bevisstgjøre både barn og voksne om at vår psykiske helse er minst like viktig som vår somatiske helse.

Sosiallærer Guro Narjord serverte varm saft sammen med avdelingslederne Lars Pedersen og Inger-Margrethe Nordby, til alle elever og andre som kom til skolen denne dagen. Serveringstilbudet var litt begrenset i år pga koronasituasjonen, men rykende varm saft er deilig en litt kjølig oktober-morgen!

Dessverre var helesykepleier (helsesøster) Marianne Sunde forhindret fra å delta på arrangementet i år da hun var utkommandert til kommunenes smittesporingsenhet.

Men det ble likevel mye fokus på psykisk helse. Alle klassene fikk besøk i klasserommet hvor det ble snakket om temaet og så var det rebusløp.

På ungdomsskolen vanket det noe godt å spise på laget av elevene i innsats for andre.

Andrè Jumamoy Bjerkholt og Mikkel de Lange Nilsen fra 7.klasse

20

5.klasse danset og sang årets utgave av «Blime-dansen» på en flott måte i det barne og ungdomsskoleelevene var på vei inn i skolegården.

Hvorfor er dagen egentlig så viktig?

Alle har behov for å bli sett. Det å bli sett gir en følelse av å høre til og være viktig. Tilhørighet er grunnleggende for god psykisk helse.

Det å vise interesse for et annet menneske er å gi oppmerksomhet og kan ha en positiv effekt på det mennesket. På jobben, i nabolaget, mellom venner, familie eller til og med tilfeldige medpassasjerer.

De fleste av oss setter pris på å bli spurt om hvem vi er, hvordan vi har det, og hva vi liker å drive med. Noen ganger trenger og ønsker vi mer oppmerksomhet. Ved å vise interesse og vennlig nysgjerrighet ovenfor andre vil du bidra til at personen blir sett. Du kan også oppdage nye sider ved deg selv ved å spørre og lytte. En måte å vise interesse på, er å spørre mer. I 2020 vil vi derfor oppfordre alle til å spørre mer.

Søsken trio - Stasiu, Julia og Katarzyna Bulas

St. Franciskus menighetsblad

Tilia Zaar Svensson og Anna Metveit Olsen fra 4.klasse koste seg med varm saft

Fire av våre flotte 8-klassinger. Fra venstre Silje Somdalen Witzøe, Alba Austad Asser, Benisse Ndolimana og Bertine Fosse Haug

Tre av våre aller yngste elever - fra venstre Sofie Andersen, Maline Marie Fiane-Andersen og Viktor Pap

Jentene og guttene i 5. klasse danset blime-dansen

PÅ SKOLEN SKAL DU HA DET TRYGT OG GODT! DAGEN FOR PSYKISK HELSE 2020

Fra 7.klasse ser vi Andrea Serine Strand Hammond, Alexandra Pernille Emilie Kemlen og Regine Morland ytterst til høyre

Nr. 3 – 2020

21

Helgenfest i barnehagen Tekst og foto: Jan-Erik Løken. Foto: Marianne Michalsen og Claudia Arredondo Johansen

St. Franciskus barnehage ønsker å markere høytidsdagen Allehelgensdag på en lærerik, gøyal og kreativ måte. De senere årene har det vært mye fokus på å markere Halloween også i Norge. St. Franciskus barnehage ønsket derimot å dreie fokuset mer mot helgener som forbilder for oss mennesker, personer som har gjort mye godt for både Gud og ikke minst medmennesker.

Helgener er ikke bare fine figurer man kan pynte med. Foto: Jan-Erik Løken

Barna har fått lov til å bli kjent med en rekke forskjellige helgener, både norske og utenlandske. Deretter har de selv vært med på å bestemme hvilken helgen de skulle kle seg ut som på den store Allehelgensfesten som foregikk i barnehagen fredagen før Allehelgensdag.

Miljø og gjenbruk Å skaffe kostymer til alle barna var en ganske stor jobb i seg selv. Her skulle man ikke bestille ferdige kostymer fra internett eller kjøpe klær fra leketøysbutikker.

Derfor ble det til at barnehagens ansatte brukte kreativitet, lette i barnehagens skuffer og skap på jakt etter ting man kunne bruke på nytt og redesigne. Noen få tekstiler var de også heldige å finne i en bruktbutikk. Det ble mange flotte kostymer til mange ulike helgener. Her var

Visste du at?

St. Nikolas Han var biskop av Myra i regionen Lykia i det som i dag er Tyrkia. Han ble født rundt år 280 og døde 6.desember 343. Han er blitt opphavet til den mytiske figuren «Julenissen». St. Nikolas er en populær helgen i mange land – fra Nederland til Romania.

22

St.Olav, St. Nikolas, St. Patric, Frans av Assisi, Moder Teresa, pave Johannes Paul II, St. Georg, St. Lucia, og St. Maria.

Barna (helgenene) presenterte seg selv på festen med litt hjelp av de voksne. Fokuset var på det gode de hadde gjort, hvor de kom fra og når de levde. Noen helgener var faktisk litt krigerske som St. Olav og St. Georg, mens andre var mer barmhjertige, slike som St. Nikolas, Frans av Assisi og St. Lucia.

Helgene kommer også fra mange ulike tidsperioder, fra Jesu tid til Johannes Paul II som levde frem til 2005. Et verdenskart ble brukt for å vise barna hvor på jorda helgenene kom fra.

Barna som var kledd ut som St. Nikolas delte ut små pakker med rosiner til de andre.

St. Lucia Hun levde fra 283-304 i dagens Italia. Lucia er én av syv kvinner i tillegg til jomfru Maria som feires ved navn i den romerske messekanon (latin Canon Missæ, Canon Actionis). Historien forteller at Lucia var en kristen som ble drept under kristenforfølgelsene under keiser Diokletian. Hun viet sin jomfrudom til Gud, nektet å gifte seg med en hedning, og fordelte sin medgift blant de fattige. Hennes påtenkte ektemann anklaget henne for å være kristen overfor guvernøren av Siracusa på Sicilia.

St. Franciskus menighetsblad

Fest – musikk og dans Det var selvsagt god mat på festen, fin musikk og dans.

Barna hørte på «Solsangen» som er laget av Frans av Assisi og sang «Laudato-si sangen».

St.Georg Sankt Georg, Sankt Jørgen eller Sankt Jøran, var en kristen martyr i Israel under keiser Diokletians forfølgelse. Det er uvisst om han er en historisk person eller en legendarisk person, men man har forsøkt å tidfeste hans liv til 280–303

Helgener er ikke så veldig kjente i Norge, og dette kan være et lite bidrag til å fremme bevisstheten om at den katolske kirke har mange helgener og at disse kan være våre gode rollemodeller og at vi kan be dem om å gå i forbønn for oss.

St. Olav St. Olav eller Olav den hellige er Norges nasjonale vernehelgen.

St. Olav er også kjent som kong Olav II (Haraldsson) den hellige, men, også kjent som Olav Digre, (norrønt: Óláfr Haraldsson og Óláfr hinn helgi) (død 29. juli ca. 1030 på Stiklestad og gravlagt i Nidaros) var Norges konge fra 1015 til 1028.

Han ble erklært som helgen av biskop Grimkjell 3. august ca. 1031.

Nr. 3 – 2020

23

Våre tidligere prester Fransiskanerne del 2 Tekst: Velfie Poels (nederlandsk). Oversatt av Angela Torbjørnsen og bearbeidet av Jan-Erik Løken

Vi startet i forrige utgave av menighetsbladet på føljetongen om Fransiskanernes virksomhet i Arendal og litt ellers i Norge. Nå kommer fortsettelsen som viser at fransiskanerne møtte mange utfordringer og til dels store vansker med sin tilstedeværelse i Norge.

Et lite kloster ser dagens lys i Arendal Legbroder Pancratius Valent ankom Norge sammen med fransiskanernes provinsial fra Nederland Hazenbroek, og med dette hadde p. Ladislaus Hol endelig fått til sitt lille kloster i Arendal, med egne regler og egen husholdning.

Inntil denne dagen hadde brødrene spist fire gangen om dagen hos St. Franciskus Xaverius søstrene. Fordi søstrene ikke ville ha betaling for maten, hadde de lest messen enkelte dager i uken til søstrenes intensjoner.

Broder Olav (Leif Larsen) med sin søster, sr Lisbetha ( Signe Lisbet Larsen) Foto fra Anno Domkikeoddden.

Da den nederlandske provinsialen kom tilbake til Nederland etter visitas 15-28 september 1926, var han temmelig positivt innstilt.

Han hadde blant annet vært i samtale med apostolisk vikar Johannes Olav Smit som hadde lovet å gi Tønsberg til Fransiskanerne hvis de klarte å finansiere det, og han hadde til og med lovet dem Otta som en fremtidig stasjon.

Noe som hadde gjort et stort inntrykk på ham var et møte med Leif Larsen fra Hamar, den første norskfødte kandidat til å bli Fransiskaner. Hazenbroek ga derfor beskjed 24

Sr.Lisbetha og br.Olav utenfor barndomshjemmet Solvang ved Hamar - ca 1950. Foto fra Anno Domkirkeodden

til generalaten i Roma at de nederlandske fransiskanerne endelig ville godta Norge som (permanent) misjonsland.

Han påpekte igjen at de allerede hadde en tradisjon i Norge. Vel var det problemer med å få finansiert alt, men «vi ser på Norge som et misjonsland, og det er det også tiltros for en godt utviklet sivilisasjon», og da kunne pengene også komme fra andre steder. Kostnadene ville beløpe seg på 20 000 gylden for klosteret og 1500 gylden for det som manglet i de årlige utgifter. Den nederlandske provinsen ville sikkert være i stand til å betale dette, hvis de ikke måtte betale alt på en gang. Men han påpekte også at det var vanskeligheter fordi det var så få katolikker, men dem som han hadde snakket med var overbevist over at antallet konverteringer ville øke.

St. Franciskus menighetsblad

(Fra en annen kilde kan vi lese at Leif Larsen kom til Arendal, og han brukte klosternavet Broder Olav. Broder Olav har vi med på et bilde som er tatt i Arendal. Trine Haaland skriver på forum.arkiverket.no) «Leif Johannes Larsen ble født i Løten 5. juli 1905, men flyttet med familien til Hamar før 1907. I kirkeboken står det at moren, Lisbet Johannesdotter Sveen, og faren, Olaf Larsen Norderhaug, bodde på Norderhaug i Vang, p.t. Norderhaugs eie Løiten.

Leif Johannes Larsen hadde 6 søsken (alle døde nå), og den ene søsteren, Signe Lisbet Larsen, som ble nonne i Karl Borromeus-ordenen som blant annet virket på Hamar. Leif Johannes Larsen gikk inn i fransiskanerordenen i 1927, og ut av ordenen i 1950, etter å ha virket i Nederland i nesten 20 år, kun avbrutt av en periode i Norge fra 1933-36 (Oslo og Arendal). Hans klosternavn var broder Olav. Han døde i 1977 i Oslo».

Statue av St. Antonius

Det var trolig en ganske lik statue til denne av St. Antonius som Fransiskanerne satt frem i kirken vår.

Sakte, men sikkert begynte fransiskanerne å føle seg litt mer hjemme i sin nye stasjon i Arendal. Selv om de var veldig klar over at hverken de norske katolikkene eller konvertittene var glade i å ære helgener, så satte de frem en statue av den hellige Antonius i kirken.

De hadde også fått retten til å oppta medlemmer av den tredje orden av fransiskanerne (leg fransikanere). Under visitasen til den nederlandske provinsialen i 1926 hadde p. Hol etterspurt alt av materiell som trengtes til dette.

En pastor fra Drammen hadde allerede vist sin interesse for dette. Videre hadde de samlet noen katolske gutter fra Arendal og laget en St. Antoniusforening.

Pater Ladislaus Hol OFM. Plakatholder er Alfred Taxt, til høyre for ham sitter John Johnsen. Bak A. Taxt sitter til venstre Anton Taxt og ytters til venstre Charles Bang.

Nr. 3 – 2020

Katolsk propagandablad og økonomi I 1930 startet p. Ladislaus Hol å gi ut et propagandablad annen hver uke som han kalte: «Assisi – katolsk opplysningsblad. (Vi vet ikke om noen bevarte eksemplarer, dessverre). Opplaget var på 300 stk og ble levert ut gratis blant katolikker og lutheranere i Arendal. Dette må vel kunne sies å være en forløper for menighetsbladet du sitter og leser i eller fra akkurat nå. Vi kan derimot ikke skryte på oss å utkomme annenhver uke. Forholdene som brødrene jobbet under gjør at det høres svært imponerende ut at de fikk det til.

I årene fra 1925-1930 leste brødrene ca. 700 messer i St. Franciskus Xaverius kirke i Arendal. p.Marinus Jorna fikk som sogneprest kroner 1600 i støtte fra vikariatet (bispedømmet). Ved siden av dette fikk de penger fra almisser og stipender og andre inntekter. Regnskapet viser at de klarte seg ok.

p. Marinus Jorna OFM

p. Ladislaus Hol OFM

Klosterlivet – ikke som forventet og uventet oppmerksomhet Det skulle vise seg at det i praksis ikke skulle bli så mye av det fransiskanske klosterlivet i Arendal. p. Ladislaus Hol ble ofte tilkalt til andre steder, slik som Hamar, Oslo, Molde og Kristiansand, når en prest var syk, på ferie i hjemlandet, eller når det midlertidig ikke var en annen prest tilgjengelig på stasjonen. Det oppstod også noen spenninger mellom brødrene i løpet av årene. Antakelig var mangel på nok arbeid en viktig årsak til dette. p. Jorna fikk også stadig oftere problemer med magen og måtte regelmessig bli lagt inn på hospitalet. I løpet av 1928 ble situasjonen for øvrig også nesten uutholdelig for p. Jorna. Dette fordi en frk. Christensen som var en skilt dame, fulgte etter ham nesten over alt og gjorde livet veldig surt for ham. I vår tid ville vi kalt dette for stalking! p.

Marinus Jorna som fra tidligere ikke hadde et veldig positivt bilde av kvinner, kalte henne for hysterisk og opp over ørene forelsket. Denne episoden med frk Christensen er ikke enestående. Mange unge nederlandske prester, blant annet også apostolisk vikar Smit selv, som vi har nevnt tidligere, var ikke forberedt på eller kjent med den åpne og frie måte de norske kvinnene nærmet seg dem 25

på. - For det første hadde ikke prestene automatisk en så høy status i det likestilte Norge, mens de i Nederland ble stilt på pidestall. For det andre ble norske predikanter og prester sett på som» vanlige» menn, med normale og aksepterte seksuelle behov. Også de katolske prester ble derfor tilnærmet på denne måten. Mange norske gikk ut i fra at de katolske prestene bare offisielt levde i sølibat, men at de virkeligheten hadde seksuelle relasjoner med kvinnene de omgikk seg med i det daglige. Norske kvinner

– også katolske, skjønte ikke hvorfor de ikke kunne prøve seg. Spesielt de uerfarne, unge prestene måtte vise at de var sterke og kunne stå imot fristelser, uten at de da samtidig satt sine sognebarn i harnisk.

Rykter gjorde alt umulig I Arendal gikk det så langt at situasjonen rundt frk Christensen førte til masse rykter om «fysisk omgang» med p. Jorna fordi man antok at selv en romersk katolsk prest

Menighetsbilde fra etter at p. Leo van Eekeren kom. Her er han sammen med broder Olav (Leif Larsen). Hunden på bildet tilhørte vistnok vaktmester Bloch-Johnsen

bare var et vanlig menneske». På grunn av dette ble p.

Marinus Jornas situasjon helt umulig og i september 1928 ble han sendt som ledsager av 4 studenter som skulle på ferie til Nederland. Som erstatning for for ham ankom fransiskaneren Leo van Eekeren til Arendal.

I Nederland fikk man inntrykk av at det gikk veldig bra med misjoneringen til fransiskanerne i Norge fordi det kom 4 norske seminarister (studenter) sammen med p.

Jorna og fordi han hadde noen gjenstander med seg for den norske avdelingen ved misjonshuset i Sittard.

Drømmen om kloster i Tønsberg knuses I mellomtiden hadde fransiskanerne det samme ønske som de hadde hatt lenge, nemlig å om å kunne stifte et kloster i Tønsberg. (Dette var en stor drøm for Fransiskanerne som hadde hatt sitt virke i Tønsberg før reformasjonen. Wikipedia skriver: Her er br. Olav i 1930 ved fransiskanerklosteret i Sittard, Nederland hvor det også var gymnas for unge rekrutter. Guttene på bildet er Harald Taxt (Arendal), Otto Hansen (Haugesund), Ole Martin Hadland (Stavanger), John Johnsen (Arendal) og Paul Ring (Oslo). Foto fra Anno Domkirkeodden

26

Gråbrødreklosteret var et fransiskanerkloster i Tønsberg.

Det ble antakelig opprettet i 1240-årene, mens Håkon Håkonsson var konge. Klosteret besto frem til det ble ødelagt St. Franciskus menighetsblad

i bybrannen i 1536. Deretter ble murene nyttet til steinbrudd, og de skal ha vært borte i 1551.

Klosteret ble grunnlagt etter en donasjon fra kong Håkon Håkonssons sønn, den senere kong Magnus Lagabøte.

Klosterkirken ble etter kort tid flyttet til premonstratenserklosteret i Dragsmark i Båhuslen. Det er usikkert om det var selve kirkebygget som ble flyttet, eller om det var privilegier knyttet til kirken som ble overført. Klosteret hadde imidlertid en kirke viet til Sankta Katarina i 1277.

Pga den positive innstillingen som apostolisk vikar (biskop) Smit hadde for dette i 1926, la provinsial Hazenbroek inn et forslag hos definitoriumet «om å opprette en stiftelse i Tønsberg og senere Arendal hvor våre patere og brødre allerede bor midlertidig.»

Den 15.januar 1927 skrev provinsialen et brev til apostolisk vikar (biskop) Smit og spurte om han kunne formulere et dokument eller kontrakt på latin som skulle gi fransiskanerne lov til å stifte et kloster i Tønsberg. Dette dokumentet var nødvendig for å få tillatelse fra Propaganda Fide. Kostnadene for bygging og vedlikehold skulle ligge hos fransiskanerne, men de ville gjerne ha bekreftelse på at ingen andre mannlige ordre eller kongregasjoner skulle få lov til å starte opp i Tønsberg, det skulle være fransiskanerne som skulle stå for sjelesorgen der. I tillegg ville de også reservere Arendal og Otta for Fransiskanerne.

Men den 9.februar sendte Smit brev om at de kunne se bort fra å få Tønsberg for all fremtid pga innvendinger fra to rådgivere, antakelig Olaf Offerdahl (Som tok over som apostolisk vikar i 1930) og p. Karl Kjelstrup (Arendals første katolske sogneprest). (Kjelstrup var for øvrig kjent som en god venn og tilrettelegger for dominikanerne i Norge).

Derfor ble det hverken det ene eller andre, men en mellomting. Fransiskanerne fikk lov til å bli i Tønsberg i en periode på 50 år, og man gikk da ut i fra at det etter disse årene ikke ville være nødvendig med en annen stasjon.

For Arendal sin del ble det forlenget med en periode på 5 år. Offerdahl hadde ikke anbefalt Otta så veldig «Men dere bestemmer selv», tilføyde Smit. Kontrakten var datert 8.februar 1927 og var undertegnet av Jan Olav Smit og sekretær Arne O. Sund.

Med dette var det bestemt at Fransiskanerne kunne stifte et kloster i Tønsberg og at de skulle stå for sjelesorgen i området som hørte til. Den 13.april det samme året ble klosteret kanonisk stiftet. Den nært forestående bosetningen ble publisert i bladet til den nederlandske provinsen «Neerlandia Seraphica». «I Tønsberg skal vår provins etter tradisjonen fortsette med vår orden. Etter at de første kall er et faktum, kan man forvente at det med Tønsberg som sentrum ville kunne finne sted en kraftig oppblomstring Nr. 3 – 2020

av den katolske tro gjennom arbeidet til våre patere».

For å gjøre byggingen av et kloster praktisk mulig, ble det avtalt med apostolisk vikar Smit, at en pater ville bli ansatt som rektor for hospitalet i Tønsberg, som for øvrig ikke var bygd ennå.

Pateren som skulle bli ansatt skulle midlertidig lese messe i kapellet til dette sykehuset. Deretter ville man gå ut og finne de kvinnelige søstrene. I løpet av 1927 viste St. Elisabeth-søstrene som allerede var bosatt i Oslo og i Nord-Norge, interesse for å begynne med et sykehus i Tønsberg, dette etter at en spesialist (lege) fra Oslo hadde sagt at han kunne tenke seg å samarbeide med søstrene.

1. januar 1928 sa søstrene fra om at de kanskje hadde funnet en eiendom som kunne være aktuell.

I løpet av 1928 fikk Fransiskanerne mulighet til å kjøpe fast eiendom, noe som var en betingelse for å kunne stifte et kloster i Tønsberg. Til dette formålet opprettet de aksjeselskapet «Assisi» som da kunne drive og eie eiendom.

Opprettelsesmøtet fant sted 30.august 1928. Grunnleggerne var de norske katolikkene Ivar Ruytter, Andreas Hadland, og frøken Sigrid Boe (fra Arendal), som alle hadde èn aksje på 1000 kroner hver. I statuttene ble det bestemt at overføring eller salg av aksjene ikke kunne finne sted uten at den øverste Fransiskaneren i Norge eller Provinsialen i Nederland hadde gitt sin tillatelse. Det samme gjaldt for kjøp eller salg av eiendom. Dominikanerne i Oslo hadde også opprettet et slikt aksjeselskap, hvor enkelte legmenn fungerte som kjøpere ovenfor loven, fordi det hadde vist seg å være den eneste måte å skaffe seg eiendom på. Om hvem av Fransiskanerne som ville bli ansatt i Tønsberg, p.

Hol, p. Jorna eller p. Leo van Eekeren, rådførte apostolisk vikar Smit seg med provinsialen i Weer den 11.september. Her ble det bestemt at p. Jorna skulle bli sogneprest i Tønsberg.

Men avtalen mellom Fransiskanerne og Smit ble underskrevet på det tidspunktet som krisen rundt hans person nådde et høydepunkt. Det resulterte i at før p. Jorna ble offisielt ansatt i Tønsberg, så ble Smit tilkalt til Vatikanet og Olaf Offerdahl ble ny apostolisk vikar i Oslo. Nå som Offerdahl hadde fått den høyeste stillingen i vikariatet (bispedømmet), så kunne de norske sekular-prestene p.

Kjelstrup og p. Sund benytte muligheten til å påvirke Offerdahl til å holde Fransiskanerne borte fra Tønsberg.

Selv om Offerdahl skrev i en artikkel i St. Olav 19.oktober 1928 at han ikke ville forandre den gamle politikken frem til en ny apostolisk vikar var oppnevnt, så informerte han likevel den nederlandske provinsen via p. Hol om at han i likhet med sin rådgiver Kjelstrup var av mening om at det 27

var bedre at ikke p. Jorna kom til Tønsberg. Som begrunnelse for dette var en uttalese fra en herr Gmeier som hadde påtatt seg å betale for en stor del av kostnadene for å bygge sykehus, at det absolutt ikke måtte komme munker til Tønsberg. Denne bankdirektøren hadde de siste 15 årene ikke vært aktiv i kirken, men man hadde håp om å se han praktisere igjen om han fikk viljen sin.

Det kunne man dog glemme om det skulle komme Fransiskanere. Offerdahl tilføyde at han, selv om p. Jorna sa at kontrakten var underskrevet og at Roma hadde godkjent den, så kunne han ikke finne noe skriftlig bevis for det. p.

Hol svarte himmelfallen tilbake til Offerdahl «En legmann som i mange år ikke har praktisert sin tro, og som det går rykter om er frimurer, skal bestemme hvem som skal

bli sogneprest, han skal ha en slags vetorett mot munker, og han kan tilegne seg en slags jus patronatus. Jeg håper bare at det skal vise seg for den katolske kirke i Norge har litt av ånden til pave Gregor VII og derfor kan stå imot denne rene formen for laicisme (samfunn uten religion). I følge katolsk.no fungerte p. Marinus Jorna som vikarprest i Tønsberg fra 24. mars 1929 - 1. september 1929. Den 1.september dro han så tilbake til Nederland. Han døde den 7. mai 1968 i Nederland.

På denne måten kan vi si at Fransiskanerne vant Tønsberg – men tapte byen som stasjon pga høyst tvilsomme politiske metoder.

Fransiskanernes tilbakekomst til Norge ble også omtalt i vanlige norske aviser.

Her er to eksempler:

Under spalten «Namn og nytt» skriver avisen 17. mai den 3. mai 1924 at Graabrødrene kjem.

Arbeideravisen 19. mars 1924

Cafe Victor i Pollen – Arendals hjerte

28

St. Franciskus menighetsblad

På teater med barnehagen Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Roxana Smetan Løken

Tirsdag 3. november kunne barna i St. Franciskus barnehage for første gang besøkte det nye Kulturkammeret i sentrum av Arendal. Her hvor det tidligere var både politikammer og postkontor, har det nå blitt et helt nytt kulturhus for barn og unge. Riktig så flott og moderne er det blitt – noe som Arendal virkelig kan være stolte av. Å oppleve kunst og kultur er en viktig del av det barn skal lære om i løpet av et år i barnehagen. Derfor er eksterne tilbud som dette viktig tilskudd til det arbeidet som for øvrig drives i selve barnehagen.

Anledningen for besøket var forestillingen Sirkusprinsessen og hemmeligheten.

En omtale av forestillingen på Kilden.no skriver: «Sirkusprinsessen og hemmeligheten» er en interaktiv forestilling for barn mellom 3 og 10 år. Forestillingen spilles av scenekunstner Tonje Sannes og inneholder både fortellerteater, sang og dans. Tonje Sannes jobber som utøvende og skapende dansekunstner og kunstnerpedagog. Tonje har hatt base i Kristiansand siden 2016.

Fortellinger kan også frremføres mens man står på hodet

Nr. 3 – 2020

Tonje Sannes spilte sirkusprinsessen

Tonje har bakgrunn som danser, dansepedagog og koreograf og har en bachelor i barnevernspedagogikk. Siden 2016 har Tonjes virke hovedsakelig vært å jobbe med utøvende scenekunst som rommer mange retninger innen feltet. I tillegg til å jobbe med sceniske danseverk strekker arbeidet seg over mot fortellerteater, visuell kunst, musikk, tekstarbeid og performance.»

Spente barn satt på gulvet for å følge med

29

SKOLENS EGEN

Sofia Margrethe Sporaland

som går i 5.klasse ved St. Franciskus skole har allerede rukket å få utgitt sin egen sang og kanskje på vei til å bli popstjerne? Det var i august at sangen «Venner» ble lagt ut på Spotify, YouTube og andre musikkanaler.

Tekst: Jan-Erik Løken

Der har den så langt blitt tatt godt i mot.

En egen musikkvideo ble også laget og ekstra gøy for oss er at store deler av den er filmet på St. Franciskus skole. Her fikk hun med seg en flott gjeng med dansere fra Bølgen Dansestudio – koreografert av Kristi30

ne Drøsdal Øya. For øvrig er også flere av danserne elever ved vår skole.

Sangen «Venner» har Sofia skrevet selv i samarbeid med Henrik Fjalset.

St. Franciskus menighetsblad

Lite intervju med Sofia: Når fikk du lyst til å begynne å synge?

– Jeg har alltid likt å synge. Musikk har en stor plass hjemme hos oss. Pappa er veldig musikalsk, og har inspirert og oppfordret meg til å lage min egen musikk.

Jeg har også lært mye av mine 2 sanglærere Elisabeth Fjalsett og Benedicte Adrian. Musikk er en fin måte å formidle følelser på.

Hva kan du fortelle om sangen din «Venner»?

– «Venner» handler om det å være en god venn. Ta med alle i leken, og å se andre. Den handler også om alle de skjulte måtene å mobbe og utestenge andre på. Jeg ønsket å lage en sang om dette fordi jeg synes det er veldig viktig.

Nr. 3 – 2020

Har du opptrådt med sangen offentlig?

– Ja, jeg har fremført den flere ganger. Sist på Barnas Torsdag med Arendal By. Den 12. desember skal jeg være med på konserten «Håp i ei gryte» for Frelsesarmeen her i Arendal. Da skal jeg fremføre «min» nye sang «Nå er det jul».

Sangen er skrevet av Arnold Børud, og jeg har fått lov til å gi den ut på ny.

Vil du vite mer om Sofia? Følg henne på sosiale medier: Spotify: Sofia Sporaland Instagram: @sofiamargrethe You Tube: Sofia Margrethe 31

Historien bak noen av våre julesanger Tekst: Jan-Erik Løken

Julesangene er en kristen tradisjon som går tilbake til middelalderens julespill og feiringer av juletiden.

«Deilig er den himmelblå» Dette er en av våre absolutt mest brukte salmer, både i kirken og i hjemmene.

Den ble skrevet av den danske presten Nikolai Fredrik Severin Grundtvig i Presten Nikolai Fredrik 1810. Opprinnelig het salmen” De Severin Grundtvig på hellige tre konger” og bestod av hele et dansk frimerke 19 vers. Grundtvig er en relativt ruvende skikkelse i den lutherske delen av kristendommen, og har satt dype spor etter seg, spesielt i Danmark, men også i Norge.

I 1853 fant Grundtvig ut at salmen var en smule for lang, og derfor redigerte han den ned til kun syv vers, og samtidig endret den navn til” Deilig er den himmelblå”. Dette er for øvrig den første salmen som Grundtvig skrev og den ble en forløper for hans bibelhistoriske salmer.” Salmen er blant annet tatt med i Norsk salmebok og i Katolsk salmebok.

Marie Wexelsen

«Jeg er så glad hver julekveld» Dette er faktisk en ekte norsk julesalme. Den ble skrevet av Marie Wexelsen fra Østre Toten i 1859. Melodien ble komponert samme år av Peder Knudsen fra Vågå. Salmen ble kjent etter å ha vært brukt som salme i forbindelse med innvielsen av Skåtøy kirke i Kragerø.

Organisten Peder Knudsen døde i Ålesund i 1863 og utenfor Ålesund kirke er det reist en bauta eller minnesmerke som er satt opp til minne over mannen som gav oss denne kjære melodien.

32

«Deilig er jorden» Som de to forrige salmene er også” Deilig er jorden” et dansk produkt, i hvert fall teksten.

Den ble skrevet av salmedikteren og forfatteren Bernhard Severin Ingemann i 1850. Melodien fant IngeBernhard Severin mann i tyske Schlesien (i dag delt Ingemann mellom Polen og Tsjekkia) hvor denne folkemelodien var blitt nedtegnet i Breslau (nå Wrocław) i 1842. Ved siden av å være en kjær julesalme som ofte har æren av å avslutte en messe, så brukes den også mye i begravelser.

Til Norge kom salmen i år 1900 da den ble oversatt til nynorsk under navnet” Fager er jordi” Det fremkommer ikke helt klart hvem som har oversatt teksten til bokmål, men den norske teksten er bare en fornorskning av den danske teksten og ligger slik sett relativt nærme den danske originalen. På tysk kalles salmen” Schönster Herr Jesu”.

«Det kimer nu til julefest» Dette er en annen kjent og kjær salme fra vår danske venn Grundtvig. Grundtvig skrev teksten i 1817 og i 1850 komponerte Carl Christian Nikolaj Balle den kjente melodien.

I likhet med Grundtvig var også Balle prest og komponist.

St. Franciskus menighetsblad

«Et barn er født i Betlehem» Igjen skylder vi en stor takk til danske Grundtvig. Det var denne produktive presten som skrev denne vakre teksten i 1820. Det Grundtvig gjorde var å oversette en opprinnelig latinsk tekst med navnet ”Puer natus in Betlehem” til dansk. Opprinnelig ble ”Et barn er født i Betlehem” sunget til en tysk melodi fra 1400-tallet. Men i 1871 skrev den norske komponisten Ludvig Mathias Lindemanns en ny melodi og det er denne som de fleste av oss kjenner i dag.

Det kan likevel så absolutt anbefales å bruke den originale melodien fra 1400-tallet. Den er langt vakrere og gir teksten et helt annet preg.

Kombinasjonen av dansk og tysk har som mange vil se gitt oss mange gode produkter, og det er i grunnen store deler av alt som har med julen å gjøre som kommer fra Tyskland.

”En krybbe var vuggen” Denne nydelige salmen er nok minst like kjent i Norge på originalspråket engelsk og da med tittelen «Away in a Manger”.

Det er uklart hvem som har skrevet teksten. En legende forteller at det er Martin Luther som har skrevet teksten og at han sang disse versene for sine egne barn. Men seriøs forskning har ikke kunne finne dekning for denne påstanden. Sangen ble først publisert med de to første versene i Evangelisk Luthersk søndagsskole sangbok fra 1885. Det tredje verset ble første gang publisert i ”Gabriels Vineyard Songs” fra 1883. Det er trolig at det er denne Gabriel som skrev det tredje verset selv.

Melodien ble komponert av William J. Kirkpatrick i 1895.

Kirkpatrick var metodist og har skrevet en rekke kjente salmer.

Salmen finnes også i nynorsk språkdrakt fra 1905 og finnes i to av Norges ledende salmebøker, Norsk salmebok og Katolsk salmebok.

«Marys Boychild» Dette er en av de ”nyere” julesanger som virkelig har blitt en klassiker. Den ble skrevet av Jester Hairston i 1956 og har blitt utgitt i en rekke versjoner. Den ble opprinnelig laget for Harry Bellafonte, men det er ingen som har gjort sangen så berømt som den tyske disco-pop gruppen Boney-M. På norsk har det kommet en norsk tekst som heter ”Marias Guttebarn” som blant annet Anita Skorgan har gjort kjent. I Danmark finnes teksten som ”Det var en gang en julenat” og i 1978 kom den norske artisten Ingjerd Helèn fra Toten, som var bosatt i Danmark ut med albumet ”Jul med Ingjerd Helèn”. Dette var noe så spesielt som en stor salgssuksess med en norsk artist som sang julesanger på norsk i Danmark. Platen ble også utgitt i Norge, og da var” Det var en gang en julenatt” et av sporene der. Dessverre er det en oversettelse som er svært lite kjent i Norge, det er synd, for den er atskillig bedre enn” Marias guttebarn”.

Nr. 3 – 2020

”Glade jul” Dette er selveste julesalmen fremfor noen. Ingen annen julesalme er mer brukt eller mer kjent over hele verden som denne østerrikske klassikeren.

Franz Xaver Gruber på frimerke fra Østerrike

Den ble komponert av Franz Xaver Gruber i 1818 og ble fremført for første gang i kirken i Oberndorf 25.desember 1818.

Pater Josef Mohr skrev den tyske originalteksten med tittelen ”Stille Nacht, Heilige Nacht”.

Den mest kjente oversettelsen til norsk er ved Bernhard Severin Ingemann som kalte salmen for ”Glade Jul”. Senere har det også kommet flere norske versjoner som er mer tro den originale tyske teksten. Pater Kjell Arild Pollestad o.p oversatte i 1993 salmen til norsk med tittelen ”Stille natt, hellige natt” og denne er trykt som nr 385 i ”Lov Herren – katolsk salmebok”.

33

Det var en gang en julenatt (Mary’s boychild)

Melodi: Jester Hairston. Norsk tekst: Harald H. Lund

For lenge siden i Betlehem blir Bibelen fortalt, fødtes det en liten gutt og Jesus ble han kalt.

Til sist de fant en liten krok i en stall hvor kveget lå.

Et barn ble født og i krybben lagt på en fattig seng av strå.

REFFRENG: Natt ble dag og det ble lyst selv i det dunkle krat og jordens barn til evig tid vil minnes denne natt.

Harpers klang og englesang, lytt til sangens ord.

Det var en gang en julenatt da det var fred på jord.

For lenge siden i Betlehem blir Bibelen fortalt, man gav Ham himmelens kongesønn – en krybbe det var alt.

Da hyrden hvilte med sin hjord så han en stjernes skjær, han hørte lovsang, himmelens lys, kom han en gang så nær.

REFRENG: Natt ble dag og det ble lyst selv i det dunkle krat og jordens barn til evig tid vil minnes denne natt.

Harpers klang og englesang lytt til sangens ord.

Den dag da mennesker vil ha fred – da blir det jul på jord.

Da blir det jul på jord.

På eslet ført av Josefs hånd, red Maria langsomt frem.

Men det var ikke herbergsrom da de kom til Betlehem.

REFFRENG: Natt ble dag og det ble lyst selv i det dunkle krat og jordens barn til evig tid vil minnes denne natt.

Harpers klang og englesang lytt til de skjønne ord.

Det var en gang en julenatt da det var fred på jord.

34

St. Franciskus menighetsblad

Caritas har åpnet eget infosenter i Arendal Stor aktivitet i Caritas Arendal Tekst: Jan-Erik Løken/Beata Matych. Foto: p. Sigurd Markussen

Det er mye som har skjedd i Caritas Arendal de siste månedene. I slutten av september åpnet vi Caritas Infosenter med Pawel Matych som daglig leder.

Infosenteret holder til i lokalene til prestegården ved siden av kirken og her blir Pawel tilgjengelig for dem som trenger hjelp. Kontakt ham på forhånd for å bestille time. Han vil være tilgjengelig de fleste dagene/kveldene etter behov. Onsdag og torsdag har han treffetid for de som er tilknyttet Arendal Voksenopplæring mellom kl. 13.00 og 15.00. Dette er i samarbeid med voksenopplæringen i Arendal som også ønsker å utvide sitt tilbud til de gruppene som faller litt mellom to stoler i det offentlige tilbudet.

Hva kan så Pawel på infosenteret hjelpe til med? Han skriver selv på hjemmesiden: På grunn av koronasituasjonen må en booke time for veiledning på Infosenteret i Kirkebakken.

Vi tilbyr gratis informasjon, veiledning og kurs for innvandrere og hjelp knyttet til å bo og arbeide i Norge, på forskjellige språk.

Vi tilbyr blant annet: • Jobbsøkingshjelp - Få hjelp med å søke jobb i Norge • Jobbsøkerhjelp - Lær å skrive god CV og søknad • Datahjelp - Grunnleggende dataopplæring • Generell veiledning om offentlige tjenester som for eksempel NAV

Vi vil også etter hvert tilby: • Juridisk rådgivning - Gratis konsultasjon med advokat • Helserådgivning - Gratis helsesjekk og samtale med lege/sykepleier • Selvhjelpsgrupper - Gruppemøter med mål om å komme seg ut i jobb • Arbeidslivsfadder - Få en mentor som hjelper deg i jobbsøkerprosessen

Kontakt vår rådgiver: Pawel Matych på e-post: pawel.matych@katolsk.no eller på mobiltelefon 458 19 208 (mellom kl. 10.00 og 16.00 mandag til fredag) Nr. 3 – 2020

Pawel Matych er daglig leder av Caritas Infosenter i Arendal

„CARITAS ARENDAL” otworzył pod koniec września CENTRUM INFORMACYJNE. Biuro Centrum Informacyjnego znajduje się w budynku plebanii przy kościele Św. Franciszka Ksawerego w Arendal (Kirkebakken 17-19), gdzie Paweł oczekuje na wszystkich potrzebujących pomocy.

Skontaktuj się z nim w celu ustalenia daty i godziny spotkania. Paweł będzie dostępny przez większość dni w tygodniu w ciągu dnia, lub wieczorem jeśli będzie taka potrzeba.

W środy i czwartki w godzinach 13.00-15.00 służy pomocą uczniom Arendal Voksenopplæring.

Z powodu pandemii, aby uzyskać pomoc w CENTRUM INFORMACYJNYM przy Kirkebakken w Arendal, należy uprzednio umówić się telefonicznie na spotkanie.

Oferujemy bezpłatne informacje i porady w wielu językach, kursy dla emigrantów oraz doradztwo w sprawach związanych z życiem i pracą w Norwegii.

Oferujemy między innymi: • Pomoc w poszukiwaniu pracy w Norwegii; • Porady dla poszukujących pracy – Nauka pisania dobrego CV i podania o pracę; • Pomoc komputerową - Podstawowe szkolenie komputerowe; • Ogólne porady i wskazówki dotyczące organów administracji państwowej, takich jak NAV. Docelowo będziemy również oferować: • Porady prawne - Bezpłatne konsultacje z prawnikiem; • Porady zdrowotne - Bezpłatne badanie stanu zdrowia i rozmowa z lekarzem/ pielęgniarką; • Grupy wsparcia - Spotkania grupowe mające na celu pomoc w zdobyciu pracy; • Pomoc w znalezieniu mentora, który pomoże w procesie poszukiwania pracy.

Skontaktuj się z naszym doradcą: PAWEŁ MATYCH na e-mail: pawel.matych@katolsk.no lub telefon komórkowy 458 19 208 (w godzinach od 10.00 do 16.00 od poniedziałku do piątku).

35

Vellykket norskkurs høst 2020 Denne høsten har 41 voksne deltatt på grunnleggende norskkurs to ganger i uken over seks uker. Studentene har vært nivådelt i tre grupper med til sammen fem lærere og assistenter.

Studentene har hovedsakelig vært polske fra menigheten.

Undervisningen har foregått på St. Franciskus ungdomsskole på tirsdager og torsdager mellom kl.18-21 og var fprdeøt på to nivåer. A1 som er nybegynner og A2 som er Norskkurs – orientering om nettressurser viderekommende nybegynner.

Underveis fikk elevene en orientering om nettressursene som de kunne bruke hjemme til å øve på norsken videre. De har også fått besøk av Caritas Arendal Infosenterleder, Pawel Matych som orienterte om det nyåpnete Infosenteret og tilbudet her. Siste kurskveld fikk alle utdelt et kursbevis.

Pawel Matych – Caritas Arendal Infosenter

Vi håper de aller fleste vil melde seg på kurset igjen til våren og her satser vi på å tilby kurs på B1 nivå også.

Arendals infoleder Norwegian language course - spring 2021

Norskkurs - våren 2021

New course for A1, A2 and B1

Ny$ kurs for A1, A2 og B1

Weeks: 5, 6, 7, 9, 10 & 11 (break – week 8)

Uker: 5, 6, 7, 9, 10 & 11 (pause i vinterferien – uke 8)

Tuesdays and Thursdays from 6pm Fl 9pm

Tirsdager og torsdager fra kl.18-21

Where: St. Franciskus Senior School

Plass: St. Franciskus Ungdomsskole

Cost: 500kr for the 6 week course

Kostnad: 500kr for kurset

ApplicaFons: www.menigheten.sOx.no

Påmelding: www.menigheten.sRx.no

Q

36

Arendals infoleder

T

St. Franciskus menighetsblad

Utdeling av kursbevis fra norskkurs

Konfirmantleir Tekst og foto: p. Sigurd Markussen

Med Guds vilje, godt humør og en skikkelig flott solskinnsdag, fikk vi til en koronatilpasset konfirmasjonsleir for våre konfirmanter i 8. og 9. klasse.

Til sammen 43 deltakere tilbrakte en flott dag sammen.

Vi var på kirkegården og velsignet prestenes og nonnenes graver, samtidig som vi lærte litt mer om begravelser, skikker og kirkegårdshistorie.

Foredrag om Vatikanet sto på programmet og en skikkelig flott rebustur i Arendal by ble det anledning til.

Sammen med vårt flotte lederteam, bestående av p.

Sigurd, Nicole Mang, Juliana Gerardo, Bruno Madaleno, Tekali Weldehawariat og Monika Praljak hadde våre ungdommer det flott og koronatrygt. Vår eminente kokk, Sylwia Glazik, sørget for god lunsj og en skikkelig deilig tacomiddag på lørdag etter messen.

Fra rebusløpet i Arendal sentrum

Flere av deltakerne savnet den planlagte overnattingen, men den får vi heller ta igjen når det er tryggere smittesituasjon.

Besøk på Arendal kirkegård

Nr. 3 – 2020

37

Katekesehjørnet Tekst og foto: Beata Anna Matych

I august var vi så glade at vi kunne møtes igjen til katekese og konfirmantundervisning. Dessverre gjør den pågående pandemien at vi stadig møter nye utfordringer.

Av den grunn måtte vi begrense antall barn i juniorgruppen og slik må vi ha det en stund framover. For de aller minste anbefaler vi hjemmekatekese for familier på www.blilys.no Torsdag 5. november varslet regjeringen nye og innskjerpende smittevernstiltak som gjelder hele landet og for Kirken betyr det at det kan være maksimalt 50 deltakere i messer, andre kirkelige seremonier og arrangementer i menighetene. Dette gjelder også katekese.

Derfor må vi antageligvis fordele katekesen på to lørdager.

Planen for katekesedagene blir som vanlig: 09.45 – Felles oppmøte ved kirken 10.00–11.00 – Første katekesetime 11.00–12.00 – Katekesemesse 12.00–12.30 – Matpause/Friminutt 12.30–13.30 – Andre katekesetime

Vi opprettholder alle smittevernreglene på katekesedagene.

Barn og ungdommer må være friske for å være med i katekesen. De må ha med seg pennal, matpakke og drikke.

Foreldre kan ikke være med i klassen.

Om eventuelle endringer i katekeseforløpet og konfirmantundervisningen skal vi informere foreldre og foresatte på e-post.

Det er fortsatt mulig å registrere barn til katekese De som ikke har registret seg enda og har lyst til å være med på katekesen i vår menighet, men tror at det kanskje er for sent, bes om å kontakte menighetskontoret v/ menighetssekretær Beata Matych.

Fantastisk åpning av nytt katekeseår 2020-21 med nesten 80 katekesebarn!

38

St. Franciskus menighetsblad

Bønnens apostolat Pavens bønneintensjoner for desember 2020 Misjonsintensjon: Om bønnelivet Vi ber om at vårt personlige forhold til Jesus Kristus finner næring fra Guds Ord og et liv fylt av bønn.

Pavens bønneintensjoner for januar 2021 Misjonsintensjon: Om menneskelig fellesskap Må Herren gi oss nåde til å leve i fullt fellesskap med våre brødre og søstre i andre religioner, slik at vi ber for hverandre og er åpne overfor alle.

Pavens bønneintensjoner for februar 2021 Generell intensjon: Om vold mot kvinner Vi ber for kvinner som blir ofre for vold, at samfunnet må beskytte dem, og at deres lidelse blir lagt merke til og tatt hensyn til.

Pavens bønneintensjoner for mars 2021 Misjonsintensjon: Om skriftemålet La oss be om at vi kan oppleve en fornyet dybde i forsoningens sakrament, og slik erfare Guds uendelige miskunn.

Nr. 3 – 2020

39

Informasjon om kirkens forskjellige grupper samt kontaktdetaljer til lederne Staben (ansatte) (arendal@katolsk.no) Sogneprest – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) Menighetssekretær – Beata Matych (37 00 22 01) Caritas Koordinator – Kate Dahlen (952 32 187) Renholder – Tania Pusa Visinescu Vaktmester – Rune Ellefsen Caritas Arendal Infosenter Kontaktperson – Pawel Matych (458 19 208) Menighetsråd Leder – Roxana Smetan Løken (975 77 804) Nestleder – Sylwia Glazik (991 05 669) Finansrådet Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) Medlemmer: Beata Matych, Jan Erik Løken, Janet Skaalvik Caritas Arendal Styreleder – Hans Petter Asser (906 96 617) Ministranter p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) Lektorer Ansvarlig – Jan Erik Løken (906 31 651) Kor Leder – Tor Livar Grude (404 16 424)

Blomster i kirken Leder – Karin Sissener (971 50 090) Kirkerydding og vask Ansvarlig – Tania Pusa Visinescu Konfirmasjonsundervisning Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) Kontaktperson – Beata Matych (37 00 22 01) Katekese Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) Kontaktperson – Beata Matych (476 65 635) Kirkekaffe grupper Caritas Styre – v/Kate Dahlen (952 32 187) Kirkeverter Caritas Styre – v/Kate Dahlen (952 32 187) Katolsk Forum Kontaktperson – Anne Marie Graver (917 29 906) I tillegg Tor Livar Grude (404 16 424) Birgitta Forening Leder – Karin Sissener (971 50 090) Tweens klubb Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) Kontaktperson – Torill Raumanni (901 88 986) St. Jude Chaplaincy Kontaktperson – Janet Skaalvik (414 99 472)

Polsk Kor Leder – Marta Tryzna (998 76 756)

Ser du noe som ikke stemmer, ta gjerne kontakt med menighetskontoret (Beata 37 00 22 01).

Messetider i julen 2020 24. desember 16.00 – Familiemesse 24.00 – Midnattsmesse 1. juledag 11.00 – Høymesse 13.30 – Messe på polsk 2. juledag 11.00 – Høymesse

40

27. desember 09.00 – Fromesse 11.00 – Høymesse 13.30 – Messe på polsk 28.-30. desember Ingen messer 31. desember 18.30 – Takksigelsesmesse på norsk

1. nyttårsdag 11.00 – Høymesse 13.30 – Messe på polsk 2. januar 18.30 – Messe på norsk 3. januar 09.00 – Fromesse 11.00 – Høymesse 13.30 – Messe på polsk

St. Franciskus menighetsblad

Lektorliste år B Vi henviser fra nå av til sidetallene i den nye utgaven av messeboken (2. utgaven fra 2011).

6. desember

2. søndag i advent. Messeboken side 94

Tadeusz Lisiecki

13. desember

3. søndag i advent. (St. Lucia) Messeboken side 102

Jan-Erik Løken

20. desember

4. søndag i advent. Messeboken side 110

Per Stabell

24. desember

Juleaften – Familiemessen. Messeboken side 117

Ingrid Fløistad

24. desember

Midnattsmessen. Messeboken side 121

Karen Folgen

25. desember

Kristi Fødselsfest – 1.juledag

Karin Sissener

26. desember

2. juledag – St. Stefansdag. Messeboken side 1058

Pawel Matych

27. desember

Den hellige familie. Messeboken side 131

Helga Lid Ball

3. januar

Epifani – Hellig tre kongers fest. Messeboken side 148

Ingrid Fløistad

10. januar

Herrens dåp. Messeboken side 154

Toril Raumanni

17. januar

2. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 441

Karin Sissener

24. januar

3. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 450

Dineke Heck Tingstveit

31. januar

4. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 459

Geir Nyborg

7. februar

5. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 467

Per Stabell

14. februar

6. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 477

Tadeusz Lisiecki

17. februar

Askeonsdag. Messeboken side 161

Jan-Erik Løken

21. februar

1. søndag i fastetiden. Messeboken side 170

Pawel Matych

28. februar

2. søndag i fastetiden. Messeboken side 179

Ingrid Fløistad

18. oktober

29. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 671

Jan-Erik Løken

7. mars

3. søndag i fastetiden. Messeboken side 190

Helga Lid Ball

14. mars

4. søndag i fastetiden. Messeboken side 202

Dineke Heck Tingstveit

21. mars

5. søndag i fastetiden. Messeboken side 214

Karin Sissener

28. mars

Palmesøndag. Messeboken side 224

Toril Raumanni

1. april

Skjærtorsdag. Messeboken side 272

Jan-Erik Løken

2. april

Langfredag. Messeboken side 286

Pawel Matych Ingrid Fløistad (hjelper med evangelieteksten)

3. april

Påskenattsmessen Messeboken side 229

1.lesning: Jan-Erik Løken 3. lesning Pawel Matych 6: lesning Toril Raumanni Epistel lesning: Helga Lid Ball Om hovedcelebranten ønsker flere lesninger, så leser hver lektor 2 tekster hver.

Andrea Maini synger Påskelovsangen – Exsultet

4. april

Påskedagen. Messeboken side 351

Per Stabell

5. april

2 .påskedag. Messeboken side 357

Tadeusz Lisiecki

Nr. 3 – 2020

41

Livets gang Dåp 05. juli 2020 15. august 2020

28. august 2020

05. september 2020 26. september 2020 17. oktober 2020

1. kommunion Sofia Louise NEYENS Zuzanna Karolina SOBIS Feliks Zdzislaw ROGACZ Lilianna KAMOLA Leo SYKULA Culay Dan Alon SAN ANDRES James NICODEMUS Livia SERRAIOCCO

28. juni

Julia GIERSZAL Oskar JASKULSKI Lena KOLANKO

22. august

Eliza Kamila BARCIS Julia BIENKUNSKA Stanislaw I.W. BULAS Maria MAGALHAES DE MELO Nell ODZIOM Olivia Kate ULDAL Aldana Habtom WELDU Amelia ZABOROWSKA

29. august

Daniel Tomasz BONIECKI Amelia CHOJNACKA Julia GRACZ Gerda JACINA Nadia Aleksandra KACZMAREK Natalia KALINA Edvinas LIEKIS

04. november Julia SEIERSTAD

Merry Christmas and Happy New Year

Wesołych Świąt i Szczęśliwego Nowego Roku

Linksmų Šv. Kalėdų ir laimingų Naujųjų metų

Joyeux Noel et bonne année

Craciun fericit si un An Nou fericit

Frohe Weihnachten und ein glückliches Neues Jahr

42

St. Franciskus menighetsblad

Konfirmasjon

Konfirmasjon 06.september 2020 – Trefoldighetskirken

Mardocay Simon ASMELASH Sofia BEFERULL CARVERA Birgitta DAHLEN Maria Patro DOKKA Isak Karsrud GREKSA Kristina Moayad ISHAK Fredrik Smetan LØKEN Alexander RAUMANNI Jacob RYFFEL Aleksandra RØDSSÆTEREN Tomas STAKIONIS Fabian TRYZNA

05. september 2020 St. Franciskus Xaverius kirke

Pijus BARTKEVICIUS Sebastian Andrzej BOCZKOWSKI Tomasz BUDZYNSKI Daniel Thomas CABAJ Annie Teta Carole ISINGIZWE Sara Agata KACZMAREK Amani Dralega KJELSTRUP Antony LE Aleksandra LESZKA Julia LESZKA Filip Szymon LUKASZYK Marcel NOWAK Monica STORMO Wojciech Kazimierz SZULC Sebastian Bartlomiej WENCEL

R.I.P. 04. juli 2020 Maida JONSSON født 11. november 1920

Voksendåp 04. november 2020 Julia SEIERSTAD

Opptakelse i kirkens fulle fellesskap 30. juni 2020

Eirik Kaasa ELIASSEN

16. juli 2020 Phyllis Mary SANDBERG født 14. april 1934

Vigsel 21. november

Dalia TUPIKAITE og Ole Tom GRØTTJORD

Maligayang Pasko at Manigong Bagong Taon

Häid jõule ja head uut aastat

Priecīgus Ziemassvētkus un laimīgu Jauno gadu

Feliz navidad y próspero año nuevo

Vrolijk kerstfeest en een gelukkig nieuwjaar

Boldog karácsonyt és boldog új évet

Nr. 3 – 2020

43

Returadresse: St. Franciskus Xaverius menighet, Kirkebakken 19, 4836 Arendal

Hva betyr pynten på juletreet?

Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Det er mye forskjellig vi pynter juletrærne våre med, så dette er bare enkelte eksempler.. Men det er greit å vite at mye av pynten har bakgrunn i kristendommen, selv om juletreet i seg selv ikke er noe kirken har kommet opp med. Men juletreets plass i de fleste hjem og kirker er for lengst blitt en obligatorisk del av julefeiringen.

Om juletreets bakgrunn skriver wikipedia: Å ta inn grønne vekster som kristtorn og gran- eller furukvister i julehøytiden, er gammel tradisjon i Norge. Opprinnelsen er uklar, det finnes teorier både om at det har vært et dekorativt element, eller hatt en funksjon, som å undertrykke vinterens makt eller beskytte seg mot overnaturlige krefter. Juletreet er

ingen direkte videreføring av disse pynteskikkene. Skikken med å pynte juletrær utendørs eller i offentlige lokaler, er kjent fra Sør-Tyskland, Sveits og Riga i Livland (dagens Latvia) (som var en tysk hansaby) fra 1500-tallet. I begynnelsen var det håndverkerog kjøpmannslaug som pyntet trær med epler og søtsaker. Medlemmenes barn fikk høste treet trettende dag jul. Skikken spredte seg til private hjem, dette ser ut til å ha oppstått i det sørlige Vest-Tyskland, og er nært knyttet til protestantismens framvekst.

Fra Strasbourg finnes en skriftlig kilde om juletrær i hjemmene datert 1605. Den første kilden man kjenner som beskriver bruk av levende lys på juletreet er fra Leipzig i 1632, skrevet ned av en såret svensk offiser som tilbrakte julen i et privat hjem

Lysene skal minne oss om Jesus, ”Verdens lys”.

Stjernen symboliserer Betlehemsstjernen.

De første som forkynte julebudskapet til hyrdene ved Betlehem, var engler.

Juletreets nissefigurer får oss til å tenke på St.Nikolas som jo har blitt julenissen.

Bjellene skal minne oss om det gode budskapet som klang ut over Betlehem når Jesus ble født

Snømannen har ikke noe spesielt kristent innhold, men det viser jo til at vi feirer julen om vinteren i vår del av verden.

Kulene er vår egen jordklode, samt en påminnelse om Guds kjærlighet til alle som bor her.

Kongler symboliserer blant annet enhet med Gud, håp og udødelighet.

Mange julekuler er formet som frukter og dette er et minne om at man i tidligere tider ofte pyntet treet med ekte frukter. Det kan også symbolisere fruktbarhet.