St. Franciskus menighetsblad nr 3 2019

•

Menighetsblad

Nr. 3 • desember 2019 – mars 2020

Mosaikk av den svarte madonna fra klosteret Jasna Gora. Foto: Jan-Erik Løken Nr. 3 – 2019

1

St. Franciskus Xaverius menighet Kirkebakken 19 4836 Arendal www.katolsk.no/okb/Arendal www.menigheten.stfx.no Sogneprest: p. Sigurd Markussen Menighetsbladet: Redaktører: Jan-Erik Løken Beata Anna Matych p. Sigurd Markussen Bidrag til menighetsbladet: Epost: jel@stfx.no

Menighetens kontor: Telefon 37 00 22 01 Sogneprest – p. Sigurd Markussen: Telefon: 37 00 22 01 Epost: sigurd.markussen@katolsk.no

Kapellan for polsk sjelesorg, Dawid Banaś: (bosatt i St. Ansgar menighet i Kristiansand) Mobil 479 78 577, epost: dawid.banas@ katolsk.no Menighetssekretær Beata Matych: Mobil: 476 65 635, epost: arendal@katolsk.no Finansutvalget: Jan-Erik Løken Beata Anna Matych Janet Fernandez Skaalvik

Kontortider fra september: Tirsdag: ................................................ 14.00–16.00 Onsdag: ............................................... 10.00–12.00 Torsdag:................................................ 14.00–16.00 Fredag: ........................10.00–12.00 / 14.00–16.00

Messetider i St. Franciskus Xaverius kirke Søndager: 09.00 Fromesse 11.00 Høymesse 13.30 Messe på polsk Messer på Tagalog en lørdag i måneden, kontakt menighetskontoret for mer informasjon.

Messe på burmesisk en gang i måneden. Kontakt menighetskontoret for nærmere opplysninger.

Risør: 3. søndag i hver måned kl. 17.00 i Den hellige ånds kirke Mandag: Ingen messe

Torsdag: 18.30 Messe

Tirsdag: 18.00 Sakramentsandakt 18.30 Messe

Fredag: 18.30 Messe

Onsdag: 18.30 Messe

Lørdag: 11.00 Katekesemesse (2. lørdag i måneden) 18.30 Messe

Messe i Risør (Den hellige ånds kirke) kl. 17.00 på følgende søndager: 15. desember 2019. I 2020: 19. januar, 16. februar, 15.mars, 19. april, 10. mai (obs 2. søndag i mai) og 21. juni

Andakter i St. Franciskus Xaverius kirke Sakramentsandakt: Kl. 18.00 hver tirsdag – før messen kl. 18.30 Korsveiandakt: I fastetiden på norsk på onsdager og på polsk på fredager.

Rosenkransandakt: Alle hverdager i mai og oktober kl.

18.00 og på lørdager hele året.

Skriftemål: Hver tirsdag til lørdag kl 18:00. I skoleåret også en halv time før søndagsmessene og etter avtale.

Gaver til menigheten kan sendes til konto: 3000.15.18425 Du kan også bruke VIPPSnr: 121379 (NB! Husk å skrive i tekstfeltet hva beløpet gjelder.)

Layout og trykk: Synkron Media AS 2

St. Franciskus menighetsblad

Kjære menighet! Årstidene går sin vante rundgang. Forrige menighetsblad kom ut idet sommerferien stod for døren. Sommeren er for lengst over, høsten har inntatt arenaen og vi har allerede hatt vårt første snøfall, noe som varsler oss om at vinteren er på vei.

Båten er i opplag på et tørt sted, gressklipperen er ryddet inn i kjeller eller bod. Frukt og bær er høstet, syltet eller saftet. Kveldene er blitt lengre og vi befinner oss statistisk sett mer innendørs enn andre på tider av året.

For enkelte er høsten en trist tid, vinteren kanskje uutholdelig. Det er mørkt, kaldt og stusselig. For andre er det ekstra kos inne alene, med familie eller venner. Tid for å se enda flere Netflixfilmer eller lese alle de bøker en ikke har klart å lese tidligere på året.

Høsten er og en fin tid til refleksjon og kirkebesøk, for ikke å snakke om adventstiden, som krones med julefeiringen.

Advent bærer bud om forventninger. Vi skal igjen feire festen for Jesu fødsel. I år blir kanskje feiringen annerledes enn tidligere år, på grunn av dødsfall i nærmeste familie, samlivsbrudd, arbeidsledighet, sykdom, eller at barna har flyttet hjemmefra. Det er mange som har helt spesielle forventninger til julen. En av de mest tradisjonsbundne høytidene våre.

Hva med meg? Har jeg noen forventninger til julehøytiden?

Det har jeg så absolutt. Feiringen av midnattsmessen på julaften er en av de mest ultimate hendelser jeg ser frem til å ta del i. «Et incarnatus est» Han er blitt kjød – Gud ble menneske – Jesus ble født!

I vår ellers så materielle verden er det godt å komme til kirken generelt, men julenatt spesielt. Vi har pakket

Nr. 3 – 2019

opp gaver, mange har kost seg sammen med familie og venner. Så trer vi ut av det verdslige for å tre inn i det guddommelige. Roen, liturgien, musikken, stemningen i feiringen av den hellige Eukaristi nettopp denne natten har alltid vært spesiell for meg.

Vi feirer hans komme til jorden og vi feirer hans tilstedeværelse i nattverdens sakrament. Sterkere kan det nesten ikke være for meg, det eneste måtte være feiringen av påskens mysterium, Jesu lidelse død og oppstandelse.

Før vi kommer så langt som å feire julaften, avslutter vi høstsemesteret på skolen med vår tradisjonelle skoleavslutning og julegudstjeneste i Trefoldighetskirken, tirsdag 17. desember kl. 18.00. Alle er hjertelig velkommen til en forsmak på julen sammen alle skolens elever og ansatte.

Søndag 5. januar feirer vi Hellig tre kongers fest, menighetens årlige juletrefest for barna under kirkekaffen etter høymessen. Alltid like gøy og givende å feire julemysteriet nok en gang sammen med forventningsfulle barn og ekstra gøy når de hellige tre konger svinger innom menighetssalen med gaver til barna.

Det skjer noe i kirken vår stort sett hver eneste dag – kom gjerne for å delta i våre messer. Julen er en ekstra god anledning til å pleie vennskapet og forholdet til Vår Herre. Ønsker dere alle en riktig god og velsignet julehøytid. p. Sigurd Markussen Sogneprest

3

Kristilegemsfest

Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Sommerens største fest er alltid Kristilegemsfest. I år falt den på 23.juni, en dag som bød på litt overskyet vær, men for øvrig greie temperaturer. Tradisjonen tro var det også sommerfest for menigheten etter messen og prosesjonen. Prosesjonen hadde i år sta-

4

sjoner ved kirkegarasjen, ungdomsskolen, barnehagen og så siste stasjon inne i kirken.

Tusen takk til alle som deltok og gjorde dette til en festdag for så mange.

St. Franciskus menighetsblad

Prosesjonen med monstransen og p. Sigurd under baldakinen.

Jentene strødde som alltid blomsterblader på bakken.

På vei ned mot ungdomsskolen.

En dag med mye flagg.

Nr. 3 – 2019

Korsbærer var Fredrik Smetan Løken.

Utrolig mange blomsterblader hadde denne jenta i kurven sin.

5

En ekstra varm velkomst til skoledagen Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Verdensdagen for psykisk helse er en årlig markering som holdes over hele verden den 10. oktober. Verdensdagen for psykisk helse begynte i 1992 da World Federation for Mental Health (WFMH) satte den 10.oktober som en dag for å fremme økt bevissthet om psykisk helse over hele kloden.

Dagen markeres i over 150 land jorden rundt. Mental Helse har siden 2003 koordinert arbeidet med Verdensdagen i Norge i samarbeid med Helsedirektoratet. Men det er alle de frivillige, og over halvparten av landets kommuner, som har hjulpet å dra lasset for større åpenhet om psykisk helse med arrangementer år etter år.

Glade 7.klasse jenter, Daniella Seljåsen Nygård, Silje Somdalen Witzøe, Maja Miodonska, Henriette Falkenberg Pedersen og Alva Maria Gautestad.

Etter 26 år med markeringer har Verdensdagen for psykisk helse vokst seg stor både i Norge og i mange andre land.

Vår helsesykepleier På St. Franciskus skole har helsesykepleier Marianne Sunde stått i bresjen for at denne viktige dagen må markeres på en god måte. I skolegården var det satt opp et telt hvor det var varme og søte overraskelser på lur. I teltet stod begge avdelingslederne for barne og ungdomsskolen, Inger Margrethe Nordby og Lars Pedersen klare med rykende varm solbærtoddi og hjemmebakte cockies. Men avdelingslederne var ikke alene, for her var også skoleprest p.

Sigurd Markussen og sosiallærer Guro Narjord på plass for å servere alle barn og voksne som tok turen over skolegården denne morgenen. Det var ekstra mange smil denne morgenen fra barna som kanskje var litt morgentrette på vei oppover Gibraltarbakken. Noen var på vei til barneskolen, noen til ungdomsskolen mens andre skulle til barnehagen.

Alle ble ønsket ekstra varmt velkommen mens den feiende flotte «Blime sangen» inspirerte til noen dansetrinn også.

Csaba Pap som er pappa til de to barnehagebarna Viktor og Patrik fikk kjeks og varm toddy fra p. Sigurd.

En varm start på dagen for Markus Loga Gjerde og Mikkel de Lange Nilsen.

Innsats for andre De gode småkakene var laget av en gruppe ungdommer som har valgfaget innsats for andre sammen med lærer Kate Dahlen.

I løpet av dagen var også helsesykepleier Marianne Sunde og sosiallærer Guro Narjord rundt i samtlige klasser for å snakke med barna om hva psykisk helse er og om hvorfor det er så viktig å ha godt fokus på dette.

6

p. Sigurd Markussen og avdelingsleder Lars Pedersen fra u-skolen. Foran fra venstre avd-leder b-skolen Inger Margrethe Nordby, helsesykepleier Marianne Sunde og sosiallærer Guro Narjord.

St. Franciskus menighetsblad

Den sorte Madonna Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Ikonet «Den sorte eller svarte Madonna» som befinner seg i klosteret Jasna Gora i Częstochowa regnes som Polens nasjonalikon. Bildet er nesten like berømt som «Mona Lisa» i Louvre.

Men «Den svarte Madonna» er ikke et maleri i et museum, men en del av et stort og levende kloster som mottar tusenvis av pilgrimmer hver eneste dag.

Da undertegnede og familie var der i juli var vi så heldige at vi kom til en messe på engelsk. Derfor kunne vi lett følge med og samtidig se bildet «Den svarte Madonna» på nært hold. Det er alltid noe eget å se et bilde i live, det sammen med dette. Det var tydelig at det var en stor og viktig opplevelse for mange av dem som var tilstede.

Dette hadde mange reist langt for å oppleve, mens andre trolig hadde vært her flere ganger. Det kan trygt anbefales medlemmer av kirken vår å dra på tur hit, gjerne med en kombinasjonsreise til vakre Krakow.

Det sies i henhold til legenden at det er selveste evangelisten Lukas som skal ha malt bildet. Dette er det ikke belegg for å hevde, men bildet er utvilsomt gammelt og legenden har nok bidratt til statusen det har i dag.

Den sorte Madonna i full prakt.

Som nevnt under er årsaken til at Maria og Jesubarnet har en mørkere hudfarget ikke gjort med hensikt, men det gir dem antakelig et mer realistisk utsende enn det som tradisjonelt kommer frem på ikoner.

Hele 3 paver har godkjent ikonet – Clement XI i 1717, Pius X 1910 og pave Johannes Paul II i 2005.

Ikonet har også blitt en del av populærkulturen. Blant annet spilte det «hovedrollen» i den danske actionkomedien «Den sorte Madonna» fra 2007.

Jasna Gora Klosteret Jasna Gora er verdt et besøk i seg selv. Det er svær stort og rommer flere vakre kapeller og alle besøkende legger raskt merke til alle verdens flagg som er satt opp til å ønske alle nasjonaliteter velkommen til klosteret.

Nærmest daglig kommer det turistbusser med ikke bare polakker, men tilreisende katolikker fra nær og fjern for å kunne be ved maleriet. Mange går på knær rundt alteret mens de ber rosenkransen eller en annen bønn – i håp om at sykdom skal helbreders eller annet skal bli velsignet og tatt bort fra deres skuldre.

Pave Benedikt beøskte Jasna Gora allerede i 2006.

Nr. 3 – 2019

Det er ifølge Wikipedia-manuskriptet Translatio Tabulæ som forteller at maleriet originalt ble malt på en bordplate fra Jesu hjem i Nasaret av Lukas, som også 7

Her henger ikonet Den sorte Madonna.

Fra interiøret i kirken.

Det ble feieret messe på engelsk da vi var til stede.

Flagg fra hele verden ønsker pilgrimmene velkommen

8

Jan-Erik Løken utenfor Jasna Gora.

St. Franciskus menighetsblad

regnes for å har skrevet Lukasevangeliet.

Figurenes mørke hud er ikke opprinnelig tilsiktet, men skyldes ikonets høye alder.

Det er også denne legenden den kirkelige tradisjonen baseres på. At ikonet er malt av Lukas finnes imidlertid ikke grunnlag for i forskning. Den hevder at den er av bysantinsk opprinnelse og stammer fra engang mellom det 6. og det 9. århundre. Ikonet kom til Jasna Góraklosteret i 1384 etter en reise, som ifølge legenden startet i Jerusalem og gikk via Konstantinopel.

I 1430 ble ikonet ødelagt under hussitterSt. Lukas som maler Den sorte Madonna. krigen, da bøhmiske hussitter trengte inn i klostret og hugget bildet i stykker. Det lyktes de kongelige restauratører i Kraków å samle ikonet igjen og male en ny madonna på den restaurerte bakgrunnen. Der er stadig merker etter sabelhugg på jomfru Marias kinn.

Slik bildet ser ut bak beskyttelsen, man ser tydelig sårmerkene på kinnet til Maria.

Etter å ha overlevd et drapsforsøk i 1982, plasserte Pave Johannes Paul II den ene av de kulene som hadde truffet ham ved ikonet av madonnaen, i takknemlighet over at jomfru Maria hadde forhindret at han ble drept.

Pave Johannes Paul II hadde et nært forhold til Jasna Gora.

Fra et av de vakre kapellene

Nr. 3 – 2019

Klosteret har en rekke veldig flotte kumlokk med religiøse motiver.

9

Da norsk film kom til St. Franciskus!

Tekst: Jan-Erik Løken Foto: Skjermdump «Begynnelsen på en historie»

Det var i 1988 at den norske filmen «Begynnelsen på en historie» hadde premiere på Saga kino i Arendal. Det var den gangen ganske stort at en norsk film hadde blitt laget i Arendal, og på selveste Merdø foregikk det meste filmen.

Men for oss katolikker, er det også spennende at vår egen katolske kirke også fikk delta som location for scenene hvor den katolske familien fra Merdø reiser til byen for å gå på søndagsmessen. Den katolske sognepresten i filmen skildres dessverre ikke så positivt og filmen ble aldri en stor suksess. Men den har blitt vist på NRK foruten å ha gått på landsdekkende kino i 1988. Den deltok også under filmfestivalen i Haugesund samme år. Den er regissert av Margrethe Robsahm som var gift med katolikken Ugo Tognazzi fra Italia.

Bekledningen til den katolske familien i familien bærer litt preg av det italienske ved at moren går med slør. Nonnene som sees i filmen går i de gamle svarte gevantene og det er ekstra mye stearinlys på alteret, noe som ikke virker realistisk, men heller stemningsgivende.

Har du ikke sett filmen, så finnes den tilgjengelig på You tube – det er bare å søke etter navnet «Begynnelsen på en historie» – en liten «skatt» for den som ikke har sett den.

sammen med moren sin og to brødre. Den lille familien har problemer for faren er i fengsel for angivervirksomhet under krigen, og snart må Marin flytte for å begynne på skolen (i Oslo – St.Sunniva). Vissheten om dette ligger som en skygge over Marins sommer. Marin er en enslig sjel, og filmen skildrer hennes sterke tilhørighet til naturen. Hun opplever de voksnes verden som falsk. De voksne straffer henne ved å minne om farens svik, og samtidig blir hennes forsøk på å få vite hva som virkelig har skjedd med faren avvist og fortiet. Hennes eneste støttepunkt er tante Ally, en vimsete og velmenende dame med skrekk for tordenvær.

Filmen handler om hennes siste sommer før hun skal flytte til internatskolen (St. Sunniva).

Filmen har med kjente skuespillere fra denne tiden.

Wenche Foss spiller tante Ally, moren til Marin spilles av Linn Stokke, sognepresten av Frode Rasmussen, Liv Thorsen er å se i rollen som tante Ragnhild. Ellers er det verdt å nevne at hovedrollen som Marin spilles av lokale Linda Pedersen og hennes storebror av Morten Løge.

Wikipedia skriver: Handlingen utspiller seg i slutten av 1940-årene. Syv år gamle Marin bor på en vakker Sørlandsøy (Merdø)

Vi ser Marin gå til kirken med mor og lillebror.

10

Linda Pedersen som Marin og Linn Stokke som moren.

St. Franciskus menighetsblad

Frode Rasmussen spilte sognepresten.

Ministranter måtte selvsagt være med

Et kjent syn.

Godt med lys på Mariaalteret.

Kirken sett fra prestens ståsted. Legg merke til nonnene på fremste rad.

Eksteriørbilde fra kirken.

Katolsk skolering på Gardermoen Tekst: Jan-Erik Løken

I uke 45 deltok en rekke lærere fra de katolske skolene i Norge på det årlige seminaret «katolsk skolering» på Quality Airport hotel Gardermoen. Her blir nye og gamle lærere skolert i hva som forventes av lærere på en katolsk skole. Det er opplæring i ulike tema og det er vanligvis skoleprestene fra de ulike skolene som sammen med skoleråden – Gjermund Höegh som er ansvarlige for opplegg og regi.

Fra St. Franciskus skole deltok det denne gangen ekstra mange. Fra barneskolen møtte avdelingsleder Inger-Margrethe Nordby, lærer Eldrid «Krølle» Hopp, Gun Wrålsen og SFO-leder Liv-Anna Folgerø. Fra ungdomsskolen deltok avdelingsleder Lars Pedersen og lærer Mathew Jones.

Nr. 3 – 2019

11

Våre tidligere prester

p. Gustav Gorissen Tekst: Jan-Erik Løken Foto: Arkiv

Da Msgr og dr. Gustav R.V. Gorissen døde 8.mars 1973 i Nederland hadde han rukket å være både generalvikar og sogneprest i flere menigheter i Norge. I Arendal tjenestegjorde Gorissen fra 22.august 1937 til 15.august 1939.

Da Gorissen kom til Arendal høsten 1937 så tok han over menigheten fra de populære fransiskanerne som hadde hatt sin base i Arendal siden 1924. Det var nok en utfordring for pastoren å skulle ha ansvaret alene, fransiskanerne hadde hatt hverandre å spille på. Men fremdeles var menigheten på nederlandske hender noe som den var helt til 1973 da pastor van der Burg reiste fra byen. Eneste unntak var årene 1939-45 da norskfødte p. Bergwitz hadde ansvaret som sogneprest. Msgr Gorissen var på den måten en av mange dyktige og populære nederlendere som sammen med de mange nederlandske søstrene også satt sitt preg på det katolske miljøet i Arendal. Mye av menighetens utstyr og inventar til skolen kom da også til oss fra Nederland. Det finnes fremdeles gammelt undervisningsmateriell med brukerveiledninger på nederlandsk.

Årene som Gorissen var i Arendal er lite skrevet om og vi har heller ikke tilgang på digitale utgaver av Agderposten eller andre aviser fra tiden heller. Vi vet derfor mye mindre om Gorissen og hans tid i Arendal enn andre perioder.

Biskop Gran nevner Gorissen i sin bok «Av en katolsk biskop», men det handler mest om hans tid i Bergen og som generalvikar.

I dag er båndene til Nederland svakere, men vi har nederlendere i menigheten og Dineke Heck Tingstveit som tidligere var rektor er fremdeles styreleder ved St. Franciskus skole.

Fra 1967 til 1973 var p. Gorissen også rektor for Lunden kloster.

I krigsårene fikk Gorissen tjenestegjøre som sogneprest i Bergen – St. Paul menighet.

Han var født i 1904 og ble presteviet i Roma i 1930 og allerede i 1931 kom p. Gorissen til St. Olav menighet i Oslo som kapellan. Senere vikarierte han også i St. Laurentius menighet i Drammen.

Det var i 1964 at biskop Mangers utnevnte Gorissen som generalvikar for OKB og dette vervet holdt han frem til sin død i 1973.

P. Gorissen til høyre sammen med en uidentifisert prest.

12

St. Franciskus menighetsblad

Høsttakkefesten Tekst og foto: Roxana Smetan Løken

På høsttakkegudstjenesten i 19.september takket vi Gud for alt det gode Jorden gir oss.Vi har også fokus i barnehagen på å ta vare på jorden.

Takk til pater Sigurd Markussen for en fin skole og barnehagegudstjeneste denne dagen.

Johan Vareberg Olsen med deilige bjørnebær fra egen hage

Julian Patro Dokka

p. Sigurd sammen de flotte barnehagebarna våre

Nr. 3 – 2019

13

Tekst: Jan-Erik Løken

Fredag 6. september deltok hele barneskolen og barnehagen vår i det nasjonale arrangementet bli me-dansen. Det var flott innsats og god stemning blant elevene som har øvd på å lære dansen de siste ukene. Enkelte frivillige elever fra ungdomsskolen deltok også som fordansere! Tusen takk til dere for å stille opp. Slikt betyr mye for de minste.

Til forskjell fra i fjor rakk vi å danse før regnet høljet ned – en time senere og alle ville blitt klissvåte! Årets sang har tittelen «Mer en god nok» og viser til at vi alle ikke trenger å være noen andre enn den vi er – vi er mer enn gode nok slik vi allerede er. Et viktig budskap å få frem i en tid hvor stadig flere føler seg mindreverdige.

Målet med dagen er å fremme vennskap og omsorg for hverandre samt å styrke samholdet blant elevene ved skolen. Det er NrK-Super som er arrangør av dagen og som årlig sørger for at det blir laget en ny sang med en koreografert dans som elevene kan øve på i ukene før selve blime-dagen.

14

Vi gratulerer

Sr. Klara

Tekst og foto: St. Eystein presteseminar

Lørdag 22. februar avla Sr. Maria Klara første profess hos Elisabethsøstrene på Nordstrand. Det er en høytidelig handling, som best kan sammenlignes med en bryllupsfeiring. Selv om løftene skal bekreftes de neste årene, er det fra denne dagen hun lover å følge Gud i fattigdom, kyskhet og lydighet. Etter å ha avsagt løftene, mottok hun det svarte sløret, medaljongen og livets seierskrans.

Formasjonen fortsetter frem til hun, hvis Gud vil, om kanskje fem år kan avlegge evige løfter. Vi gratulerer med dagen, og ønsker henne Guds glede og velsignelse i tiden som junioratsøster.

Mange kjenner henne som Christine Maria Ottersen fra Arendal, som i NUK blant annet har vært leirsjef for barneleir Sør. Hun er søster til p. Josef Ottersen. Før hun trådte inn i klosteret var hun utdannet innen belysningsdesign.

Løfteavleggelsen fant sted i søstrenes kapell sammen med andre prester, ordensbrødre og -søstre, familie og venner. Det var en stor glede at p. Arne Fjeld (nå prior i St. Dominikus), var hovedcelebrant i messen. Han ble innsatt som sogneprest i Arendal rett før Christines konfirmasjon.

Vi er en katolsk friskole med barne- og ungdomstrinn og plass til 250 elever. Skolen har 13 klasser fordelt på 1. til 10. klassetrinn. Elevene kommer fra Arendal og omliggende kommuner. Vi ligger idyllisk til på Vi er en katolsk friskole med barne- og ungdomstrinn og plass til 250 Tyholmen i Arendal og har drevet skole i over 100 år. elever. Skolen har 13 klasser fordelt på 1. til 10. klassetrinn. Elevene Vi har fra skolefritidsordning tilbud til barn fratil på kommer Arendal og omliggendemed kommuner.

Vi ligger idyllisk 1.

– 4. klasse Tyholmen i Arendal og har drevet skole i over 100 år.

Opptak til 1. klasse høsten 2020 Vi har skolefritidsordning med tilbud til barn fra 1. – 4. klasse Søknadsfrist 4. desember 2019.

Opptak til 1. klasse høsten 2020 Opptak 8. klasse Søknadsfrist til 4. desember 2019. høsten 2020 Søknadsfrist 4. desember 2019.

Opptak til 8. søke klasse høsten 2020 NB! Franciskus Det er mulig å skole selv fristen er gått ut.

St. girom elevene: Søknadsfrist 4. desember 2019.

– Fokus på alle sider av mennesket. Det intellektuelle, sosiale, det fysiske og det St.detFranciskus skole girreligiøse. elevene: –– Gode grunnleggende ferdigheter.

Fokus på alle sider av mennesket. Det intellektuelle, – Tilpasset opplæring og forventning om arbeidsinnsats. det sosiale, det fysiske og det religiøse.

En trygg og oversiktligferdigheter. skolehverdag.

– Gode grunnleggende Nært skole – hjem samarbeid.

– Tilpasset opplæring og forventning om arbeidsinnsats.

– En trygg og oversiktlig skolehverdag.

Mer informasjon og søknadsskjema er å finne på vår –hjemmeside: Nært skolewww.stfx.no – hjem samarbeid.

Mer informasjon finneetpå vår Ta gjerne kontaktog forsøknadsskjema mer informasjoner–åeller besøk hjemmeside: sammen medwww.stfx.no ditt barn.

Ta gjerne kontakt for e-post: mer informasjon – eller et besøk Rektor Geir Nyborg, rektor@stfx.no sammen med tlf. 37 07 60 50.ditt barn.

Rektor Geir Nyborg, e-post: rektor@stfx.no tlf. 37 07 60 50.

Nr. 3 – 2019

15

Planter i Bibelen Tekst: Jan-Erik Løken. Illustrasjoner: Wikipedia.org

Det er mange planter som er nevnt i bibelen. Om de er mer hellige av den grunn er tvilsomt, da alt og alle er skapt av Gud. Men det kan likevel være spennende å lese litt om noen av plantene som tross alt er spesielt nevnt.

Lin Lin er en meget vakker plante med flotte blå blomster.

Planten blir kultivert i stor grad for å kunne lage lintøy.

Stenglene blir lagt i bløt for at fibrene skal skilles fra hverandre. Helt fra bibelsk tid har lintøy blitt brukt til å lage segl til båter og til å sy ekstra fine klær av. Den dag i dag er linklær ekstra kostbare.

31 Linet og bygget ble slått ned, for bygget sto med aks og linet i blomst. 32 Men hveten og spelten ble ikke slått ned, for de blir modne senere.

2. Mos 9

Nardus Nardus er en meget velduftende plante fra India. Til Israel ble den importert i leirkrukker slik at parfymen ikke mistet duften sin.

Maria åpnet en krukke dyrebar nardussalve til Jesus for å vise hvor høyt hun elsket ham.

Seks dager før påske kom Jesus til Betania der Lasarus bodde, han som Jesus hadde vekket opp fra de døde. 2 Der ble det holdt et festmåltid for ham.

Marta vartet opp, og Lasarus var blant dem som lå til bords sammen med ham. 3 Da kom Maria med et pund ekte, kostbar nardussalve, og med den salvet hun Jesu føtter og tørket dem med håret sitt. Hele huset ble fylt av duften.

Johannes 12 16

Lilje Jesus snakket gjerne om «markens liljer», men mange synes å mene at det nok var et bilde på markblomster generelt. Liljer som er nevnt i GT kan etter Lunde forlags «Planter i bibelen» være den viltvoksende blå hyasinten Madonnalilje fra israelsk frimerke eller madonnaliljen.

28 Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, Matteus 6.

Virak – røkelse Røkelse er gummi som man tar fra viraktreet. Røkelsen dufter søtt når den blir brent eller varmet. Den ble mye brukt på Jesu tid. Aller mest kjent er selvsagt at røkelse var en av gavene til Jesus fra de hellige tre konger.

11 De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra.

Matteus 2

Sennep Frøet til sennepslanten er lite og svart. Fra det bittelille frøet kan det vokse opp en plante som kan bli opptil fem meter høy.

Frøene blir brukt til olje og som smakstilsetning.

Jesus sammenlignet sennepsfrøet med Guds rike.

30 Han sa: «Hva skal vi sammenligne Guds rike med? Hvilken lignelse skal vi bruke? 31 Det er som et sennepsfrø. Når det blir sådd, er det mindre enn noe annet frø på jorden, 32 men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster og får så store greiner at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.»

Markus 4 St. Franciskus menighetsblad

Årets katolske konfirmanter

Hele gjengen samlet til gruppebilde utenfor kirken.

Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Søndag 1.september var det årets store happening for 10.klassinger og familier med konfirmanter. Biskop Bernt kom direkte fra Kristiansand hvor han hadde feiret fermingsmessen dagen i forveien. Tredoldighetskirken var pyntet og klar for å ta imot alle våre flotte konfirmanter.

I alt var det i år 18 konfirmanter – seks gutter og 12 jenter. En jente ble også konfirmert i en egen seremoni i en søndagsmesse før sommerferien. Dette i forbindelse med

Konfirmantene bar frem brød og vin til kommunionen.

Nr. 3 – 2019

at hun skulle flytte til Polen. Hun ble da konfirmert av p.

Sigurd selv.

Antallet på årets konfirmanter var ikke på noen måte rekordstort, men tallet er bra med tanke på at vi tross alt er en av de mindre menighetene i landet vårt. At det er en stor dag bevitner også at flere av familiene hadde gjester som hadde reist fra både andre deler av landet, fra andre land og noen også fra en annen verdensdel. Nye kjoler,

Nye flotte kjoler eller bundad til alle jentene.

17

bunader, sko og dresser var kjøpt inn for anledningen og mange var det som hadde sett frem til konfirmasjonsfestene i familiene også.

Konfirmanten Stella Bjørnson fikk en ekstra gave som hun måtte dele med de andre konfirmantene og alle andre som var tilstede i Tredoldighetskirken. Hennes onkel, Pål Koren Pedersen fremførte på elgitar en nykomponert til Stellas ære. Det var flott for oss alle at vi fikk høre denne nydelige komposisjonen.

Viktige ord Evangeliums-teksten som leses i fermingsmessen er høytidelig og inneholder mange viktige budskap til oss alle.

Guttene var også i nye klær for den store anledningen.

Sofia Arredondo Johansen med fadder som kom reisende helt fra Mexico

18

Sannhetens ånd bor blant dere: På den tid sa Jesus til disiplene: «Dersom dere virkelig holder av meg, da holder dere også mine bud. Og jeg vil be min Far, så han skal gi dere en annen Talsmann, som skal være hos dere for alltid.

Der er den Sannhetens Ånd, som verden ikke kan få, fordi den hverken ser eller kjenner ham. Men dere kjenner ham, for han bor blant dere og lever i dere».

Biskopens avslutningsbønn for konfirmantene er også verdt å lese: «Herre, velsign i dag og i all fremtid, dem som er blitt salvet med Den Hellige Ånd og næret med din Sønns sakrament.

Gjør dem sterke i motgang, og gi dem et hellig liv i din kirke, så de i kjærlighet kan arbeide for ditt rikes vekst i verden. Ved Kristus, vår Herre. Amen.

Stella Bjørnson sammen med fadder og onkel, Pål Koren Pedersen.

Oliwia Sobaniec sammen med sin fadder

St. Franciskus menighetsblad

Etter messen er det rift om å få de beste bildene....

Så mange flotte ungdommer vi kan være stolte av.

Nr. 3 – 2019

19

Seniorfest Høstens seniorfest var en stor suksess. Lørdag 26 oktober var over 20 seniorer med ektefeller samlet til god mat, underholdning og loddtrekning. Tusen takk til styret i Caritas Arendal og en ekstra stor takk til Kate Dahlen, vår Caritaskoordinator som organiserte det hele.

Alle foredragene er åpne for alle og finner sted kl. 19.00 på St. Franciskus barneskoles personalrom (Kirkebakken 12, Arendal).

Inngangspenger kr. 100,- for voksne og kr. 50,- for studenter og pensjonister.

Enkel servering hver gang.

VÅREN 2020

20

Programmet for resten av våren var ikke klart da bladet gikk i trykken. Se etter program på menighetens Facebook og på hjemmesiden.

Onsdag 22. januar «Reformasjon uten folk – ”Det katolske Norge i før- og etter-reformatorisk tid»

Dr. art. Henning Laugerud er førsteamanuensis i kunsthistorie Hans faglige tyngepunkt ligger innenfor områdene europeisk middelalder, samt 1500- og 1600-tallets euroepiske kultur- og idéhistorie.

St. Franciskus menighetsblad

Operasjon Dagsverk Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Kate Dahlen

31.oktober var det tid for Operasjon dagsverk. I år gikk inntektene til Caritas. Det er første gang vår skole har deltatt på dette og det ble en veldig positiv og flott erfaring.

Elvene på ungdomsskolen jobbet på steder som f.eks.

Bunnpris Nedenes, Altid senteret, hos Joker på Tromøy, og mange andre steder. Noen jobbet også hjemme eller hos privatpersoner. Hver elev måtte tjene minimum 300 kroner til inntekt for Caritas.

Rafa Mertens mottar OD-kortet fra Kate Dahlen.

Johanna fra Tyskland er for tiden utvekslingselev på Arendal videregående skole. Frem til januar bor hun som gjest hos Karen Folgen på Blekestrand. På OD-dagen jobbet Johanna for Caritas Arendal. Takk for ditt bidrag!

Onsdag 22. april «Menneskets menneskelighet»

Magdalene Thomassen er førsteamanuensis i filosofi ved VID vitenskapelige høgskole (Diakonhjemmet), Oslo. Hun tok sin doktorgrad i filosofi ved Sorbonne-Paris IV med en avhandling om gudsspørsmålet i Levinas’ filosofi, utgitt som bok på Les Éditions du Cerf, Paris, i 2017.»

Her er det Caroline Ottersland Andresen som gjør seg klar til OD-innsats.

Nr. 3 – 2019

21

Farger - positiv

Farger - negativ

Sykkellappen Gråtoner - positiv

Gråtoner - negativ

Farger - positiv - liggende variant

Tekst og foto: Jan-Erik Løken Farger - negativ - liggende variant

Å kunne sykle hører barndommen til å lære seg. Men det er ikke trygt å kjøre ut i trafikken før man har lært seg en del grunnleggende regler om trafikken.

Hvert år blir derfor fylkets 5.klassinger invitert til Sykkelgården i Myra av Trygg Trafikk og Statens vegvesen og Aust-Agder fylkeskommune.

Fylkeskommunen spanderer innleid buss slik at det skal være lett og trygt for alle å komme seg opp til Myra. Da barna er fremme får de først en liten time med teori før de skal ut i det flotte anlegget som er laget som en liten miniatyrby med ekte trafikklys, skilter og vegmerking å forholde seg til. Barna må også prøve seg i hinderløype og lære seg å bremse riktig i bremsebakken.

Anette Heimdal fra Statens vegvesen følger med på at syklistene følger reglene.

Alt i alt en meget nyttig og gøyal dag som både lærere og elever var glade for å kunne delta på. Som bevis på at man har deltatt på opplegget får alle elevene utdelt hver sin «sykkellappen» som de kan ha i lommeboken eller i mobiletuiet som det går i mest nå for tiden…

En to tre – Helena Zachariassen, Marthe Brasøy og Temi Andrea Oppsanger Gjermundsen.

Klar ferdig sykkle – Julie Sjøvaag og Hanna Patro Dokka.

22

Det gikk lekende lett for både Susanna Fedje Vimme fremst og Julie Sjøvaag bakerst.

St. Franciskus menighetsblad

Den store kokkekampen Tekst og foto: Jan-Erik Løken

I 6.klasse er det et eget fag som heter mat og helse. Her lærer elevene både praksis og teori. Mange retter skal de gjennom året på kjøkkenet. Her lager de rundstykker, gulasj, kjøttkaker, fiskesuppe, boller, pepperkaker og mye annet. På slutten av året er det kokkekamp mellom de seks gruppene som elevene er delt inn i. Det blir så kamp mellom 3 og 3 lag for å kåre en vinner. Da må de selv stå for menyen, forholde seg til et budsjett og gjøre alle nødvendige innkjøp selv. De får ikke hjelp under matlagingen og så skal det dekkes bord og rettene skal presenteres på en delikat og forbilledlig måte for dommerne.

I år var det skolesekretær Signe Storli som var dommer sammen med vaktmester Rune Ellefsen, p. Sigurd og kontaktlærer Stine Lin Bergsaker.

Henrik Arak Sporstøl laget sushi sammen med blant annet Hannah Gabry Sannæs.

Nr. 3 – 2019

Det var ikke en lett for dem å kåre vinnere, men til slutt ble to lag valgt ut og premien var å bli invitert hjem til p.

Sigurd på et bedre måltid. Men om det var bedre enn det elevene laget selv, vel det skal være usagt!

Dommerne smaker seg gjennom alle rettene. Fra venstre Signe S. Storli, Rune Ellefsen, p. Sigurd og Stine Lin Bergsaker.

Maja Miodonska i gang med å vispe seg frem til seier kanskje...

Denne trioen satset på at hamburgere skulle imponere dommerne. Fra venstre Alba Austad Asser, Andreas Dahlen og Alva Maria Gautestad

23

På tur i Frans av Assisis ånd Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Jens Aldo Carrizo Nilsen

På tur i gammelt miljø.

Annenhver tirsdag har barnehagebarna svømmetrening i bassenget på Bjorbekk. Barnehagen har en time i vannet og resten av dagen har de god tid til å dra på tur. Da bruker vi gjerne å dra på tur rundt i nærmiljøet rundt bassenget. – Vi drar f.eks. til den gamle bebyggelsen i Vrengen, Bjorbekk kirke eller opp mot Asdal skole, forteller styrer Roxana Løken.

Vi har et årstema som kalles «Året rundt» som vi kan benytte til mange aktiviteter. Vi som er en menighetsbarnehage er opptatt av å fokusere på laudato-si. Barna har ryddet søppel fra steder hvor det har dukket opp skrot fra turløypa. Vi lærer også barna at det er viktig å ta vare på naturen og bruke den forsiktig.

Vennskap og naturfag Vi fokuserer gjerne på vennskap og nestekjærlighet etter inspirasjon fra Frans av Assisi. Det kan være vennskap med dyr når vi mater ender og svaner. Det er også en gyllen mulighet for barna å lære både begreper og naturfag.

Nylig lærte barna forskjell på en hann og en hunn-and så

Nye opplevelser venter bak neste sving.

Her var det gamle leker- blant annet en Supermann på sykkel!

24

St. Franciskus menighetsblad

Lokalhistorie er det når barna lærer å kjenne Vrengen gamle skole.

når turen var over gikk barna rundt og pekte og sa – se der er en gutteand og der er en jenteand.

Med bruk av høstløv laget barna landart sammen med barnehagemedarbeider Jens Aldo. Løvet ble formet til ulike figurer, blant annet en spiral som barna samarbeidet om å få til. En gøy aktivitet!

Lokalhistorie Lokalhistorie blir det også muligheter for på slike turer.

Barna har f.eks. besøkt den gamle skolen i Vrengen – som er et gammelt brunt hus som barna undret seg over at kunne ha vært en skole. Noen ganger dukker det også opp små overraskelser som kan være gøyale for både små og store. – Vi kom forbi et hus med spennende ting i kjellervinduene. I det ene vinduet var det gamle leker – blant annet en syklende Supermann og i det andre vinduet

Her lager barna landart sammen.

en hel haug med gule badeender i forskjellige størrelser.

Slike ting skaper engasjement og undring blant barna. Når barna passerer en gradestokk på en vanlig husvegg blir det tid til å snakke om temperatur og å lese tall. Barn og voksne har øynene med seg og derfor kan det være læring og gode opplevelser rundt nesten et hvert hjørne barnehagen kommer til.

Flotte naturopplevelser.

Nr. 3 – 2019

25

Konfirmanthelg Hele gruppen ved de katolske gravvene på Arendal kirkegård

Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Sigurd Markussen og Jan-Erik Løken

En stor gjeng med ungdommer var samlet til årets konfirmantweekend den første helgen i november.

Ved siden av obligatorisk undervisning ble det også tid til mye sosialt og gøy sammen.

Ungdommene var blant annet med på rebusløp til ulike steder i Arendal og alle tok turen opp til kirkegården for å markere allesjelersdag ved gravene til søstrene og p. Litlewood og msgr. Kjelstrup.

Msgr. Simon Donnelly deltok på deler av konfirmanthelgen.

Konfirmantene fra 8. og 9. klasse samlet til messe 3. november

26

St. Franciskus menighetsblad

Konfirmantene var med på rebusløp til ulike steder i Arendal

Nr. 3 – 2019

27

Tilbakeblikket!

Tekst : Jan-Erik Løken Foto: Arkiv og Agderposten

Denne gangen ser vi tilbake til både 1970-tallet og 1990-tallet.

Dette var i pastor Littlewoods tid og vi ser både ungdomsaktiviteter i prestegården, bildet av konfirmantene på kirketrappa viser tydelig hvor få antallet konfirmanter var tidligere i forhold til hva vi har i vår tid.

Sjarmerende er bildene fra kjøkkenet til prestegården.

Pastor fikk som regel hjelp til matlagingen på denne tiden, men om han tok oppvasken selv eller bare stilte opp for fotografen vites ikke.

I 1995 var det storslagen åpningsfest av Fjæreparken til FMU i Grimstad. Her var gjester fra ulike kirkesamfunn og fra tre forskjellige land.

Fra venstre ser vi biskop av Agder i den norske kirke, Halvor Bergan, domprediger dr. Peter Ulrich fra Bremen i Tyskland, så ser vi minister of St. Magnus Ronald Ferguson fra Orkenøyene, dernest vår egen katolske sogneprest, Alan Littlewood, og på hans høyreside står løytnant Thormod Langeland fra Frelsesarmeen, eldste Oddvar Evenstad fra Betania og aller sist pastor i Metodistkirken, Vidar Sten Bjerkeseth.

Ungdomsaktiviteter i pianorommet – tidlig 1970-tall.

p. Littewood med kjekke konfirmanter.

28

p. Alan Littlewood sammen med en liten gutt – ca 1970.

St. Franciskus menighetsblad

En av de flinke St.Franciskus Xaveriussøstrene som kokkelerer for p. Littlewood

p. Littlewood fikk hjelp til matlagingen, men oppvasken tok han selv...

Ministranter anno 1970-tallet.

P.Littlewood 1995. Foto Stein Harald Øigaard, Agderposten. 03.06.1995

Nr. 3 – 2019

Fra åpningen av Fjæreparken i Grimstad søndag 4.juni 1995. Foto Stein Bay Styrvold, Agderposten

29

Samlet inn til

demensaksjonen Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Kate Dalhen

Vi samlet inn over 7000kr på 1,5 timer! Forteller lærer Kate Dahlen som har ansvar for valgfaget innsats for andre – IFA. Elevene gikk i byen og hadde hatt opplæring om aksjonen på skolen før de gikk ut så de kunne svare evt. på spørsmål. Alle gikk med vest i små grupper og fikk en fantastisk respons.

Cafe Victor i Pollen – Arendals hjerte

30

St. Franciskus menighetsblad

Jesu fødsel

Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var lovet bort til Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn ved Den hellige ånd. 19 Josef, mannen hennes, som var rettskaffen og ikke ønsket å føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i all stillhet. 20 Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. 21 Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra

Nr. 3 – 2019

deres synder.» 22 Alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren har talt gjennom profeten:

23 Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Gud med oss.

24 Da Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham og tok henne hjem til seg som sin kone 25 og levde ikke sammen med henne før hun hadde født sin sønn. Og han ga ham navnet Jesus.

Matteus 1,18–25

31

Julekort – en gammel tradisjon Tekst: Jan-Erik Løken

Det var i England det hele startet i året 1843, og 27 år senere skjedde det i Norge også.

Det er det første julekortet vi skriver om. Julekortene spredte seg fra England og ut i den vide verden med rekordfart. I likhet med de aller fleste juletradisjoner, så er altså bakgrunnen for å sende hverandre postkort med koselige hilsener importert fra utlandet.

Tradisjonen med å sende hverandre julekort slo for alvor gjennom blant kondisjonerte byborgere på 1880-tallet.

Rundt år 1900 begynte tradisjonen å spre seg til bygder og landsbyer omkring i landet vårt.

Men om bygdene var noe senere med å adoptere den nye trenden, så har vintermotiv fra landsbygdene stort sett dominert sammen med nisser og religiøse motiv på selve julekortene.

Først populært blant kondisjonerte Nye kopieringsmetoder gjorde på 1880-tallet masseproduksjon billig og er en av hovedgrunnene til at den nye julemoten spredte seg i Christiania, Bergen, Trondhjem, Stavanger, Christiansand og andre større norske byer på denne tiden.

Det var også en økende mobilitet i befolkningen på denne tiden, noe som gjorde det enklere og mer effektiv å sende

32

en hilsen gjennom postvesenet enn å møte personlig opp for å overbringe sitt julebudskap.

De aller tidligste julekortene i Norge hadde som oftest ingen egentlig tilknytning til julen. Derimot viste de ofte skiløpere i tidsriktige moteklær og motiv med sne fra norske skoger og fjell.

Norsk nasjonalisme Rundt 1905 ble det populært å tilføre julekortene hentydninger til norsk nasjonalisme. Det var ikke uvanlig å se den norske riksløven, norske flagg og kongelige motiver på kortene som ble sendt ut til jul og for øvrig også ellers i året.

Under den andre verdenskrig var det svært vanlig å understreke på kortene at man ønsket hverandre en god norsk jul.

St. Franciskus menighetsblad

Nostalgiske og sentimentale motiv Julekortene viste fra sin tidlige barndom sentimentale og nostalgiske motiv. Denne trenden kom i særlig grad fra Tyskland – som vel er det landet som har fostret opp de fleste av dagens juletradisjoner. Et vanlig motiv er en lykkelig familie i en pent pyntet stue eller jul i utpregede gammeldagse omgivelser, enten på landet eller i en liten by. I Norge er det særlig motiv med stabbur, julenek, fjøsnisser, dompaper, med mer som dominerer.

Julen er likevel først og fremst for mange en religiøs høytid, og kristne illustrasjoner har derfor alltid også vært populære.

Det er særlig motiv med Jesus barnet, de hellige tre konger, Julestjernen over Betlehem, folk på vei til kirke, eller julekrybbemotiver som har dominert.

Dyremotiver har også vært populære, særlig griser, dompaper, kjøttmeiser og på kristne kort har det selvsagt vært populært med lam sammen med hyrder, samt esel, okse, og hester sammen med Maria, Josef og Jesus i stallen. Etter at Walt Disneys figurer kom til Norge på slutten av 1940-tallet ble også Disneydyr populære til jul.

Kilder: Norske postkort: Ivar Ulvestad (Egmont Damm) og Norsk Folkemuseum på Bygdøy.

Nisser mest brukt Det er likevel Nisser som har dominert julekortene mest. I Norge har det gjerne vært en blanding av julenissen som er basert på St. Nikolas og den gamle norske fjøsnissen som var en av de underjordiske som har fått preget julekortene og annen juledekorasjon. Men på tross av at fjøsnissene har vært mye brukt, har ikke fjøsnissene oppført seg på tradisjonell måte på kortene. I stedet for å være en sur gammel gubbe som måtte pleies godt av menneskene for å hindre at han gjorde ugagn, så er Fjøsnissene på kortene ofte glade barneaktive figurer som boltrer seg på kjelker, i snøen, i stuer, og som hopper i høyet på låven, osv.

Nr. 3 – 2019

33

Kurs i tro og kristenliv

(Troskurs II 2020)

Dette kurset er beregnet på alle som har en grunnleggende kunnskap om Den katolske kirke og som ønsker å lære mer om sakramentene.

Dato

Emne

28.01. Introduksjon: Sakramentsteologi generelt 11.02. Sakramentsteologi generelt 25.02. Dåpens sakrament 10.03. Eukaristiens sakrament 24.03. Fermingens sakrament 21.04. Botens sakrament

Kursleder er sogneprest p. Sigurd Markussen STL, e-post: Sigurd.markussen@katolsk.no, mobil: 9225840 Kurset blir holdt på «Pianorommet» under kirken fra kl.

19.00 til 20.30.

Det er kveldsmessen i kirken begynner kl. 18.30 og alle er velkommen til å delta her.

Kurset er gratis, men gi gjerne en gave til menigheten.

05.05. Ekteskapets sakrament 19.05. Ordinasjonens sakrament 02.06. Sykesalvingens sakrament Litteraturliste: Den katolske kirkes katekisme, revidert utgave, Oslo: St. Olav Forlag, 2014, ISBN 978-82-7024-288-7 (finnes også på internett: http://www.katolsk.no/tro/kkk og som gratis app for både Android og iPad/iPhone) Den katolske kirkes katekisme, Kompendium, Oslo: St. Olav Forlag, 2007, ISBN 978-82-7024-191-0 Det annet Vatikankonsil – dokumenter, Oslo, St. Olav Forlag, 2013, ISBN 978-82-7024-259-7 Generell orientering til det norske Missale Romanum, Oslo: St. Olav Forlag, 1982 Thomas Aquinas, Summa Theologica, gratis i AppStore og gratis på internett, http://www.newadvent.org/summa/ index.html Communio, Marriage: Theological and Pastoral considerations, Summer 2014.

Cordes, Paul Josef, Why Priests?, New Rochelle: Scepter Publishers, 2009, ISBN 978-1-59417-086-7 Dollen, Charles ed., St. Alphonsus Liguori, The Holy Eucharist, New York: Alba House, 1994, ISBN 0-8189-0676-6 Dulles, Avery, The Priestly Office, New York/Mahwah: Paulist Press, 1997, ISBN 0-8091-3716-X Emeis, Dieter, Å leve med sakramentene, Oslo, St. Olav Forlag, 1996, ISBN 82-024-085-0 Emminghaus, Johannes H., The Eucharist, Collegeville: The Liturgical Press, 1988, ISBN 0-8146-1010-2 Franzen, August, Katolsk Kirkehistorie, Oslo: St. Olav Forlag, 1997, ISBN 82-7024-091-5 Gaudoin-Parker, Michael L. ed., The Real Presence Through the Ages, New York: Alba House, 1998, ISBN 0-81890662-6 Gran, Jon Willem, Kirkens tro, Oslo: St. Olav Forlag, 2011, ISBN 978-82-7024-234-4 Grün, Anselm, The Seven Sacraments, New York/London: Continuum, 2003, ISBN: 0-8264-6704-0 Halvorsen, Per Bjørn, Jesu Nattverd, Oslo: St. Olav forlag, 1989, ISBN 82-7024-054-0 __________. Dahl, E., Fjeld, A., Raulin, A., Fem foredrag om Messen, Oslo: St. Olav Forlag, 1974 International Theological Commision, vol I, San Francisco: Ignatius Press, 2009, ISBN 978-0-89870-227-9

34

St. Franciskus menighetsblad

International Theological Commision, vol II, San Francisco: Ignatius Press, 2009, ISBN 978-1-58617-226-8 Johannes Paul II, Pastores dabo vobis, http://w2.vatican.va/content/john-paul-ii/en/apost_exhortations/documents/hf_jp-ii_exh_25031992_pastores-dabo-vobis.html Laurance, John D. ed., The Sacrament of the Eucharist, Collegeville: Liturgical Press, 2012, ISBN 978-0-8146-25187 (E-bok: 978-0-8146-3530-8) ________. The Sacrament of Anointing of the Sick, Collegeville: Liturgical Press, 2005, ISBN 978-0-8146-2523-1 Lawler, Michael G., Marriage and the Sacrament, Collegeville: The Liturgical Press, 1993, ISBN 978-0-8148-5051-6 Levering, Matthew, Christ and the Catholic Priesthood, Chicago/Mundelein: Hillebrand Books, 2010, ISBN 978-159525-029-2 Marmion, Columba, Christ the Ideal of the Priest, San Francisco: Ignatius Press, 2005, ISBN 978-1-58617-014-1 Martin Luther, Selections from his writings, New York, Anchor Books, 1962, ISBN 0-385-09876-6 McGovern, Thomas J., Priestly Identity, Eugene: Wipf & Stock, 2002, ISBN 978-1-60899-532-5 O’Neill, Colman E., Meeting Christ in the Sacraments, New York, 1991, St. Pauls, ISBN 0-8189-0598-0 Osborne, Kenan B., Sacramental Theology – a General Introduction, New York/Mahah: Paulist Press, 1988, ISBN 0-8091-2945-0 ________., Sacramental Theology” - 50 years after Vatican II, New York/Mahah: Paulist Press, 2014 (?), ISBN 9780-9898397-3-0 Pasco, Rowanne, Svar på 101 spørsmål om Den Katolske Kirkes Katekisme, Oslo: St. Olav Forlag, 1996, ISBN 827024-084-2 Ratzinger, Joseph, Called to Communion: Understanding the Church Today, Ignatius Press: San Francisco, 1996 / norsk utg: Kalt til fellesskap – å forstå Kirken i dag, Oslo: St. Olav Forlag, 2004, ISBN 82-7024-169-5. _______. Innføring i kristendommen, Oslo: St. Olav Forlag, 1993, ISBN 82-7024-070-2 Schönborn, Christoph, Å leve med Kirken, Oslo: St. Olav Forlag, 1998, ISBN 82-7024-101-6 Sullivan, Francis A., From Apostles to Bishops, New York/Mahwah: The Newman Press, 2001, ISBN 0-8091-0534-9 Thomas Aquinas, Summa Theologica, gratis i AppStore og gratis på internett, http://www.newadvent.org/summa/index.html Vorgrimler, Herbert, Sacramental Theology, Collegeville: Liturgical Press, 1992, ISBN 0-8146-1994-0 Walsh, Liam, The Sacraments of Initiation, London: Geoffrey Chapman, 1988, ISBN 0-225-66499-2 Witczak, Michael G., The Sacrament of Baptism, Collegeville, 2011, Liturgical Press, ISBN 978-0-8146-2517-0 Wood, Susan K., Sacramental Orders, Collegeville: Liturgical Press, 2000, ISBN 978-0-8146-2522-4 Andre ressurser: Fr. Robert Baron: Word on Fire: Catholicism Faith Formation II: SACRAMENT Denne listen kan bli gjenstand for utvidelse underveis i kurset.

Nr. 3 – 2019

35

Språkkafé hver tirsdag

Velkommen til vår språkkafé!

Hver tirsdag i skoleåret mellom klokken en stor gruppe opp på språkkafeen til Caritas. Her kan man praktisere Og videre hver tirsdag og øve av seg på å snakke norsk. (med unntak Når: tirsdag 20 august kl.

11-14 11:00 og 14:00 møter

skoleferier)

møtes alle på tross av ulike språk og Hvor: Her Pianorommet under St. Franciskus kirke, Tyholmen. geografisk bakgrunn til et par timer med trivelig prat og god bruk av det norske språket.

Kontaktperson: Kate Dahlen Ring eller send sms for å registrere interesse (mob. 95232187)

Kafeen er i grupperommet under selve kirken.

Alle er hjertelig velkommen.

Grasrotandel Alle som tipper lotto og lignende i Norsk Tipping har mulighet til å bidra med det som kalles Grasrotandel. Det betyr at Norsk Tipping gir 7% av det du måtte tippe for til et veldedig formål.

36

Ved inngangen til november hadde Caritas Arendal registrert 26 spillere i Norsk Tipping som hittil i år har bidratt med kr. 9 032,Tipper du av og til eller regelmessig og kunne tenke deg å støtte Caritas Arendal samtidig, kan du enkelt koble deg på Grasrotandelen.

St. Franciskus menighetsblad

Årsregnskapet for 2018 Menighetens inntekter har vært stabilt stigende og jeg retter en stor takk til dere alle som bidrar enten gjennom kollekter og gaver/kirkebidrag. Året 2018 bærer preg av mange gaver i forbindelse med innsamling til det nye orgelet, som vi klarte å nedbetale i løpet av våren. Imponerende!

Vi er fullstendig avhengig av deres generøsitet for å kunne opprettholde menighetsaktiviteter og betale våre regninger, ikke minst at vi klarer å vedlikeholde kirkebygget og prestegården.

Kostnadssiden bærer preg av det omfattende arbeidet vi har vært nødt til å prioritere etter flere år med manglende vedlikehold og reparasjoner.

Vi begynte planmessig med å ta igjen etterslep fra høsten 2017. Takket være større gaver tidlig på året i 2018 kunne vi planlegge og gjennomføre helt nødvendig vedlikehold i 2018 og vårhalvåret 2019.

Resultatet har dere sett, et flott nymalt kirkebygg, både utvendig og innvendig. Endelig har vi fått tett tak i klokketårnet og nytt nødlysanlegg i kirkerommet er installert. Alt ble ferdig i løpet av sommeren 2019.

Det eneste som gjenstår, og som vi ikke har hatt råd til i 2019, er å slipe ned og lakke kirkegulvet. Det håper vi at vi skal få råd til i 2020.

Vi klarte et driftsresultat (overskudd) på kr. 232 690, men på grunn av rettssaken bispedømmet hadde anlagt mot Staten, og som de tapte, må bispedømmet betale tilbake ca. 100 millioner i urettmessig statsog kommunetilskudd. Bispedømmet har bestemt at menighetene må dekke 40 % av dette og bispedømmet resten.

Derfor har vi vært tvunget til å avsette for tap i 2019 på 2018 regnskapet. Vår andel av tilbakebetalingen er kr. 265 762,Etter at finansinntekter og kostnader er summert, får vi derfor et regnskapsmessig underskudd for 2018 på kr. 70 944,I forbindelse med utvidelsen av kirken i 2009, tok menigheten opp et lån i Sparebanken Sør, som vi hvert år betaler ned på med kr. 120 000.Ved utgangen av 2018 hadde vi fortsatt 1,8 millioner kroner igjen å nedbetale på lånet.

Finansrådet i menigheten jobber stadig med å følge opp regnskapet og alle investeringer menigheten foretar.

Med fortsatt god hjelp fra alle dere trofaste givere, og med kanskje litt ekstra hjelp fra nye givere, klarer vi fortsatt å vedlikeholde, drive og utvikle menighetens bygninger og aktiviteter.

Finansrådet oppfordrer alle som har mulighet til det, å tegne avtalegiroavtale for betaling av kirkebidrag (se eget skjema i bladet). Menigheten får en stabil og regelmessig gave og du får automatisk skattefradrag.

På vegne av Finansrådet i St. Franciskus Xaverius menighet p. Sigurd Markussen

Årsregnskap for 2018 og budsjett for 2019 Tekst Driftsinntekter Kollekter høymesse Kollekter polsk messe Kollekter lørdagsmesse Kollekter andre messer VIPPSgebyr Sum kollekter

Regnskap 2018 -kr -kr -kr -kr kr -kr

127 087 59 667 34 456 39 756 1 116 259 850

Kirkebidrag - direkte til menigheten Katekese Kirkebidrag via OKB - Avtalegiro Sum kirkebidrag og katekese

-kr -kr -kr -kr

192 781 22 875 178 230 393 886

Sum salg og tilstelninger

Regnskap 2017

116 458 64 025 37 972 12 779 331

-kr -kr -kr -kr kr 230 903 -kr

130 000 60 000 35 000 40 000 1 200 263 800

-kr

66 154 -kr 19 250 -kr 128 359 -kr 213 763 -kr

200 000 20 000 180 000 400 000

-kr

92 607 -kr

65 468 -kr

81 000

Messeintensjoner og gave v/dåp o.l.

Formålsbestemte gaver Sum gaver

-kr -kr -kr

40 648 -kr 186 005 -kr 226 653 -kr

14 400 -kr 108 335 -kr 122 735 -kr

25 000 100 000 125 000

Kommunale tilskudd trosssamfunn Kommunale tilskudd katekese Sum kommunaltilskudd

-kr -kr -kr

741 988 -kr 4 000 -kr 745 988 -kr

700 679 -kr 4 000 -kr 704 679 -kr

700 000 4 000 704 000

Sum andre tilskudd og inntekter

-kr

99 490 -kr

103 351 -kr

71 000

Sum driftsinntekter

-kr

Driftskostnader Sum kostnader personalet Avskrivinger Sum kostnader for lokaler Sum maskin og utstyr Sum kostnadsførte anskaffelser Sum reparasjon og vedlikehold Revisjonshonorar Sum kontorkostnader Sum bilkostnader Sum reise, diett og bilgodtgjørelser Sum menighetsaktiviteter Sum andre kostnader Forsikringspremie Sum andre driftskostnader

-kr -kr -kr -kr kr

Budsjett 2019

-kr

-kr -kr -kr

1 818 474 -kr 1 440 899 -kr 1 644 800

kr kr kr kr kr kr

426 134 83 849 68 183 7 200 67 527 543 375

kr kr kr kr kr kr kr

80 141 3 564 15 817 264 746 22 541 2 706 1 585 783

kr 311 471 kr 8 125 kr 94 190 kr 3 600 kr 73 692 kr 92 143 kr 24 875 kr 90 434 kr 48 738 kr 9 006 kr 269 430 kr 16 215 kr 4 892 kr 1 046 811

DRIFTSRESULTAT

-kr

232 690 -kr

Sum finansposter Årsresultat (underskudd)

kr kr

46 757 kr 70 944 -kr

kr 457 000 kr 90 000 kr 97 000 kr 7 200 kr 47 500 kr 275 000 kr kr 99 500 kr 7 500 kr 17 500 kr 312 000 kr 24 500 kr 3 500 kr 1 438 200 -kr

206 600

46 757 kr 347 331 -kr

48 000 158 600

394 088

37

Nr. 3 – 2019 1

Kirkekaffe St. Franciskus Menighet

St. Franciskus Menighet

Kirkekaffe oversikt Kirkekaffe

Kirkevert oversikt Kirkevert

Søndager kl.11 søndager kl. 11.00

Søndager kl.11 søndager kl. 11.00

Dato

Ansvarlig

Dato

Vert

01/12/2019

Filipinsk Gruppe v/Elisabeth

01/12/2019

Hans Christian Lunder

08/12/2019

Grete Koren Pedersen & Turid Risdal

08/12/2019

Erlinda Paulsen

15/12/2019

Konfirmantene

15/12/2019

Konfirmantene

22/12/2019

Rwandisk Gruppe m/Brigitte

22/12/2019

Helga Lid Ball

29/12/2019

29/12/2019

Grete Koren Pedersen

05/01/2020

Ingen kirkekaffe

Menighetsråd - Juletrefest

05/01/2020

Janet Fernandez

12/01/2020

Burmesisk Gruppe m/Esther & Awi

12/01/2020

Wilma Skarli

19/01/2020

Filipinsk Gruppe v/Elisabeth

19/01/2020

Kate Dahlen

26/01/2020

Caritas Styre

26/01/2020

Karen Folgen

02/02/2020

Grete Koren Pedersen & Turid Risdal

02/02/2020

Ingrid Fløistad Kanda Kanda

09/02/2020

Rwandisk Gruppe m/Brigitte

09/02/2020

Hans Christian Lunder

16/02/2020

Burmesisk Gruppe m/Esther & Awi

16/02/2020

Hans Petter Asser

23/02/2020

Caritas Styre

23/02/2020

Helga Lid Ball

Vennligst bytt innbyrdes hvis datoen ikke passer. Send gjerne en melding til

Vennligst bytt innbyrdes hvis datoen ikke passer. Send gjerne en melding til

Kate (95232187), i tillegg.

Vennligst bytt

Kate (95232187), i tillegg.

Vennligst bytt

Husk å sette kaffe på før messen begynne.

Send gjerne en melding til Kate

Greit å være på plass senest kl.10:45, og være til etter alle har satt seg – ca. 11:15.

Send gjerne en melding til Kate (95232187), i tillegg.

innbyrdes hvis datoen ikke passer.

(95232187), i tillegg.

Takk for at dere bidrar ☺! kaffe på før messen begynner.

Husk å sette Takk for at dere bidrar !

😊

innbyrdes hvis datoen ikke passer.

Takk for at dere bidrar ☺!

Greit å være på plass senest kl.10:45, og være til etter alle har satt seg – ca. 11:15.

Takk for at dere bidrar

😊!

Gammeldagse håndsmidde sørlandsrekkverk Lunde 16, 4885 Grimstad Tlf. 91 87 79 04 www.lundesmie.net 38

St. Franciskus menighetsblad

Bønnens apostolat Pavens bønneintensjoner for des. 2019 Universelt: At hvert eneste land må beslutte å ta de nødvendige grep for å gjøre de aller yngstes fremtid – spesielt de som lider – til en prioritet.

Pavens bønneintensjoner for januar 2020 Misjonsintensjon: Arbeid for fred i verden.

Vi ber om at kristne, de med andre religioner og alle mennesker av god vilje må arbeide for fred og rettferd i verden.

Pavens bønneintensjoner for februar 2020 Generell intensjon: Lytt til migrantenes rop.

Vi ber om at ropene om hjelp fra migrantene, ofre for kriminell menneskehandel, må bli hørt.

Pavens bønneintensjoner for mars 2020 Misjonsintensjon: For katolikkene i Kina.

Vi ber om at Kirken i Kina må forbli trofast mot Evangeliet og vokse i enhet.

Messetider i julen 2018 24. desember 16.00 – Familiemesse 24.00 – Midnattsmesse 1. juledag 11.00 – Høymesse 13.30 – Messe på polsk 2. juledag 11.00 – Høymesse 27. desember 18.30 – Messe på polsk

Nr. 3 – 2019

28. desember 18.30 – Messe på polsk 30. desember 09.00 – Fromesse 11.00 – Høymesse 13.30 – Messe på polsk

1. nyttårsdag 13.30 – Messe på polsk 18.30 – Høymesse

Nyttårsaften 18.30 – Takksigelsesmesse på norsk

39

Informasjon om kirkens forskjellige grupper samt kontaktdetaljer til lederne Staben (ansatte) (arendal@katolsk.no) Sogneprest – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) Menighetssekretær – Beata Matych (37 00 22 01) Caritas Koordinator – Kate Dahlen (952 32 187) Renholder – Tania Pusa Visinescu Vaktmester – Rune Ellefsen Menighetsråd Leder – Roxana Smetan Løken (975 77 804) Nestleder – Sylwia Glazik (991 05 669) Finansrådet Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) Medlemmer: Beata Matych, Jan Erik Løken, Janet Skaalvik Caritas Arendal Styreleder – Pål Koren Pedersen (408 41 320) Ministranter p. Sigurd Markussen (37 00 22 01)

Katolsk Forum Kontaktperson – Tor Livar Grude (404 16 424) Mat- og Vinklubb Ledere – Grete Koren Pedersen (993 24 173) og Turid Risdal (924 80 136) Birgitta Forening Leder – Karin Sissener (971 50 090) Tweens klubb Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) Kontaktperson – Torill Raumanni (901 88 986) St. Jude Chaplaincy Kontaktperson – Janet Skaalvik (414 99 472) Ser du noe som ikke stemmer, ta gjerne kontakt med menighetskontoret (Beata 37 00 22 01).

Lektorer Ansvarlig – Jan Erik Løken (906 31 651) Kor Leder – Tor Livar Grude (404 16 424) Polsk Kor Leder – Marta Tryzna (998 76 756) Blomster i kirken Leder – Karin Sissener (971 50 090) Kirkerydding og vask Ansvarlig – Sheila Flemmen (452 99 613) Konfirmasjonsundervisning Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) Kontaktperson – Beata Matych (37 00 22 01) Katekese Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) Kontaktperson – Beata Matych (476 65 635) Kirkekaffe grupper Caritas Styre – v/Kate Dahlen (952 32 187) Kirkeverter Caritas Styre – v/Kate Dahlen (952 32 187) 40

Kunne du tenke deg å bidra av og til med baking, kirkekaffe, kirkevert, kjøring/ henting/besøk, ta gjerne kontakt med:

Arendal Caritas Koordinator (Kate 952 32 187) Kontonr. 2895 44 07111 St. Franciskus menighetsblad

Lektorliste år A Vi henviser fra nå av til sidetallene i den nye utgaven av messeboken (2. utgaven fra 2011).

1. desember

1. søndag i advent. Messeboken side 82

Karin Sissener

8. desember

2. søndag i advent. Messeboken side 91

Toril Raumanni

15. desember

3. søndag i advent. Messeboken side 100

Tadeusz Lisiecki

22. desember

4. søndag i advent. Messeboken side 108

Per Stabell

24. desember

Familiemessen. Messeboken side 117

Ingrid Fløistad

24. desember

Midnattsmessen. Messeboken side 121

Tadeusz Lisiecki

25. desember

Juledag. Messeboken side 127

Jan-Erik Løken

26. desember

2. juledag – St. Stefansdagen. Messeboken side 1058

Pawel Matych

29. desember

Den hellige Familie. Messeboken side 131

Dineke Heck Tingstveit

5. januar

2. søndag etter jul. Messeboken side 144

Geir Nyborg

12. januar

Herrens dåp. Messeboken side 152

Ingrid Fløistad

19. januar

2. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 439

Pawel Matych

26. januar

3. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 448

Karin Sissener

2. februar

Herrens fremstilling i Templet. Messeboken side 457

Toril Raumanni

9. februar

5. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 465

Helga Lid Ball

16. februar

6. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 474

Per Stabell

23. februar

7. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 483

Geir Nyborg

26. februar

Askeonsdag. Messeboken side 161

Jan-Erik Løken

1. mars

1. søndag i fasten. Messeboken side 167

Karen Folgen

8. mars

2. søndag i fasten. Messeboken side 177

Dineke Heck Tingstveit

15. mars

3. søndag i fasten. Messeboken side 185

Ingrid Fløistad

22. mars

4. søndag i fasten. Messeboken side 197

Jan-Erik Løken

29. mars

5. søndag i fasten. Messeboken side 210

Karen Folgen

5. april

Palmesøndag. Messeboken side 223

Karin Sissener

9. april 10. april

Skjærtorsdag. Messeboken side 272 Langfredag. Messeboken side 286

11. april

Påskenattsmessen. Messeboken side 229

Toril Raumanni Pawel Matych Jan-Erik Løken (hjelper med evangelieteksten) 1.lesning: Jan-Erik Løken 3. lesning Tadeusz Lisiecki 6: lesning Toril Raumanni Epistel lesning: Helga Lid Ball Om hovedcelebranten ønsker flere lesninger, så leser hver lektor 2 tekster hver.

Andrea Maini synger Påskelovsangen – Exsultet

12. april

Påskedag. Messeboken side 351

Per Stabell

19. april

2.søndag i påsketiden. Messeboken side 361

Helga Lid Ball

26. april

3.søndag i påsketiden. Messeboken side 368

Ingrid Fløistad

Nr. 3 – 2019

41

Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Sigurd Markussen og Jan-Erik Løken

Grillparty I forbindelse med sommeren var det avslutningsfest for årets tweensgjeng hjemme i hagen til p. Sigurd hvor han med god hjelp av Toril Raumanni fikk varmet opp grillen og kunne by ungdommene våre på et godt grillmåltid.

Selvsagt var også vår nå avdøde sognepresthund Bass også med på festen – nesten som viktigste person.

Lunsj P.Sigurd er også seg bevisst sin posisjon som sjef for staben på menighetskontoret og barnehagen.

Han inviterte derfor også til lunsj for alle ansatte før sommeren. Her deltok Caritas Arendals leder Kate Dahlen, barnehagestyrer Roxana Smetan Løken, vaktmester Rune Ellefsen, menighetssekretær Beata Anna Matych og renholder Tania Pusa Visinescu.

Siste dag Som behørig nevnt i forrige utgave av Menighetsbladet, så gikk SFO-leder Sidsel Frøstrup og SFO-medarbeider Kari Haakerud av med pensjon siste skoledag før sommeren.

Dette ble selvsagt markert under personalets sommerlunsj. Både Sidsel og Kari fikk taler, gaver og en riktig god avskjedsklem fra rektor Geir Nyborg.

42

St. Franciskus menighetsblad

Livets gang Ektevigsel

Dåp 29. juni 2019 10. august 2019 24. august 2019 14. september 2019 27. oktober 2019

Oliver Kristian ULDAL Gulia Corinne VINACCIA Oliver SANTANDER PIMENTEL Josan Yonas HABTE Lingkyun KINTHA

Konfirmasjon 01. september 2019

Nina Walid ABRAHAM Martyna Wiktoria BIELAK Stella BJØRNSON Wiktoria ELWART Claudia Gasaro Gaelle ISHIMWE Sofia Arredondo JOHANSEN Martyna Maria KOLASA Karina KOLECKA Kemuel Gregor Bernido LILLESTØ Nadia MARGLARCZYK Thomas NICOLAI Reidun Teresa Mantog NILSEN Filip PETRICEVIC Hubert PODOBAS Oliwia Leonarda SOBANIEC Kamil SZULC Szymon Jakub TRZCINSKI Oliwia ZIOLKOWSKA

31. oktober 2019

Patrycja Magdalena KUZIO

29. juni 2019 Sylwia Maria KRASKA og Rafal SIUDA 06. july 2019 Rita MAZONAITE og Deividas JASINSKIS 14. august 2019 Ewelina Patrycja DZIALOWA og Tomasz Jerzy KUZNIK 24. august 2019 Christine SÆTRA og John FARANSO 05. oktober 2019 Sheila Marianayagam JENSEN og Per Raymond NORDNES

R.I.P. 23. august 2019

Jacek Tomasz OLSZOWY født 16.03.1975

16. september 2019 Stella Joan BREDVOLD

født 17.07.1931

Opptakelse i kirkens fulle fellesskap 14. august Stein Olav NARVESEN

Nr. 3 – 2019

43

Returadresse: St. Franciskus Xaverius menighet, Kirkebakken 19, 4836 Arendal

Helgener og kjente personer fra bibelen – deres kjennetegn Tekst: Jan-Erik Løken / Wikipedia. Illustrasjoner: Zuzana Čechová-Kadlecová Biskop St Urban av Langres Biskop Urban levde fra år 327 til 390.

Han var fransk biskop, Han var bror av en annen helgen, nemlig søsteren St Leodegaria. Urban var biskop i en svært urolig politisk tid. Han hadde flere fiender og han klarte å holde seg i skjul blant bøndene som drev med produksjon av druer til vin. Her klarte han også å omvende flere av druedyrkerne til kristendommen. Derfor ser vi både druer og vinkar på hans bilde.

Festdagen er lagt til 2.april eller 23. januar i Langres. Tradisjonene sier at om det ikke regner på hans festdag så vil det bli en god avling det året. Det sies også at været på hans minnedag skal kunne si noe om været den kommende høsten. Han er naturligvis vernehelgen for alle vinbønder, druedyrkere og for dem som kjemper mot alkoholisme.

Keiserinne St. Helena Helena var keiserinne i Konstantinopel og var født i året 248 eller 250 og døde i år 330 i Nikomedia.

Hun skal opprinnelig ha kommet fra meget enkle og fattislige kår. Men ble med tiden kjent med den romerske offiseren Constantius og sammen fikk de sønnen Konstantin. Konstantin ble utropt til keiser i år 306 i det som i dag er York. Etter kroningen ble Helena hentet til sønnen som nå var i Trier.

Her lot hun seg døpe og hennes sønn Konstantin seiert med et banner av Jesus Kristus over fienden Maxentius i slaget ved Ponte Milvio. I en alder av 76 år dro Helena til Kypros og Palestina. I følge legendene iverksatte Helena arekologiske utgravninger i Jerusalem og skal da ha funnet den hellige gral og rester av Jesu kors. Korset skal ha blitt delt i tre biter, en tredjedel som Helena tok med seg til Roma, en tredjedel sendte hun til sønnen Konstantin i Konstantinopel og den siste delen forble i Jerusalem.

Over stedet som huset korset lot Konstantin bygge en basilika, den såkalte gravkirken. Festdagen hennes er den 18.august. Den engelske øya St. Helena er oppkalt etter henne og dermed også en liten holme med samme navn i Arendals skjærgården.

St Florian Han levde fra år 250 til 304 i byen Linz i Østerrike.

Han var riktignok født i byen St. Pölten, men han ble raskt en aktiv soldat i den romerske hæren som jo det nåværende Østerrike på den tiden var underlagt.

Her ble han særdeles aktiv innenfor en spesialgruppe av soldater som skulle jobbe som brannmenn. Han nektet å overkomme keiserens ordre om å drepe alle som ikke ville ofre til de romerske gudene. Han ble selv stilt ovenfor dette kravet, men erklærte seg som kristen og nektet å ofre. Han ble derfor dømt til å bli brent på en stake. Han spottet soldatene som skulle tenne på ham og han spådde at flammene ikke ville bite på ham. Han ble derfor heller avrettet med drukning i elva Enns.

Hans minnedag er satt til 4 mai. Han er vernehelgen for både Linz og Krakow, skorsteinsfeiere, brannmenn, såpekokere og hele Øvre Østerrike (Oberösterrich). Den østeriske byen Sankt Florian er også oppkalt etter ham.

St Lucia Han levde fra år 250 til 304 i byen Den hellige Lucia av Siracusa var en kvinne født på 280-tallet i Siracusa (Syrakus) på Sicilia. Det er flere legender rundt historien om hva som skjedde med henne, da det ikke er klart hva som faktisk skjedde. Det som er sikkert er at hun led martyrdøden rundt år 300. De forskjellige legendene forteller om at Lucia bad til Gud om at moren, som var dødssyk, skulle bli frisk, og da det skjedde, brukte hun pengene som hun hadde fått av moren til å gifte seg for å gi gaver til byens fattige. Stattholderen på stedet likte kristendommen dårlig, og beordret henne drept da hun fortalte historien om moren til alle som ville høre. Det måtte flere forsøk til før hun døde. Hun skulle blant annet ha blitt forsøkt brent på bål, men ilden rørte henne ikke.

Hun ble etter sin død erklært som helgen; «Sankta Lucia» – eller «Den hellige Lucia av Siracusa», og ble skytshelgen for byen Siracusa. Hun ble også skytshelgen for de blinde, ettersom hun fikk stukket ut øynene.

Navnet Lucia stammer fra det latinske ordet lux, som betyr «lys» (jamfør spansk luz, italiensk luce, rumensk lumină ). Sta. Lucias martyrdød blir i den katolske kirkens kalender markert på hennes dødsdag 13. desember.