St. Franciskus menighetsblad nr 1 2021

•

Menighetsblad

Nr. 1 • mars – juni 2021

God påske og pinse!

Foto: Jan-Erik Løken

Snart er det tid for påskekurver fulle av egg og annen mat.

Nr. 1 – 2021

1

St. Franciskus Xaverius menighet Kirkebakken 19 4836 Arendal www.katolsk.no/okb/Arendal www.menigheten.stfx.no Sogneprest: p. Sigurd Markussen Menighetsbladet: Redaktører: Jan-Erik Løken Beata Anna Matych p. Sigurd Markussen Bidrag til menighetsbladet: Epost: jel@stfx.no Menighetens kontor: Telefon 37 00 22 01 Sogneprest – p. Sigurd Markussen: Telefon: 37 00 22 01 Epost: sigurd.markussen@katolsk.no

Kapellan for polsk sjelesorg, Dawid Banaś: (bosatt i St. Ansgar menighet i Kristiansand) Mobil 479 78 577, epost: dawid.banas@ katolsk.no

Messetider i St. Franciskus Xaverius kirke Søndager: 09.00 Fromesse 11.00 Høymesse 13.30 Messe på polsk Messer på Tagalog en lørdag i måneden, kontakt menighetskontoret for mer informasjon.

Messe på burmesisk en gang i måneden. Kontakt menighetskontoret for nærmere opplysninger.

Risør: 3. søndag i hver måned kl. 17.00 i Den hellige ånds kirke Mandag: Ingen messe

Torsdag: 18.30 Messe

Tirsdag: 18.00 Sakramentsandakt 18.30 Messe

Fredag: 18.30 Messe

Onsdag: 18.30 Messe

Lørdag: 11.00 Katekesemesse (2. lørdag i måneden) 18.30 Messe

På grunn av koronasituasjonen kan det bli endringer i messetider.

Menighetens hjemmeside www.menigheten.stfx.no har til enhver tid oppdatert informasjon.

Menighetssekretær Beata Matych: Mobil: 476 65 635 epost: arendal@katolsk.no

Finansutvalget: Jan-Erik Løken Beata Anna Matych Janet Fernandez Skaalvik Kontortider: Onsdag: ............................................... 10.00–14.00 Fredag: ............................................... 10.00–14.00 Det er mulig å kontakte sognepresten på telefon utenom dette også.

Gaver til menigheten kan sendes til konto: 3000.15.18425 Du kan også bruke VIPPSnr: 121379 (NB! Husk å skrive i tekstfeltet hva beløpet gjelder.)

LAYOUT OG TRYKK: SYNKRON MEDIA AS

2 2

Andakter i St. Franciskus Xaverius kirke Sakramentsandakt: Kl. 18.00 hver tirsdag – før messen kl. 18.30 Korsveiandakt: I fastetiden på norsk på onsdager og på polsk på fredager.

Rosenkransandakt: Alle hverdager i mai og oktober kl.

18.00 og på lørdager hele året.

Skriftemål: Hver tirsdag til lørdag kl 18:00. I skoleåret også en halv time før søndagsmessene og etter avtale.

St. Franciskus menighetsblad

Kjære menighet!

Det har sannelig vært et utfordrende år vi har lagt bak oss og alle hadde vi vel håpet på at 2021 skulle bli et mye bedre år – i hvert fall Koronamessig. Det gjenstår å se.

Hele samfunnet vårt er på ulike måter omfattet av smittevernregler, og mange av oss begynner å blir ganske lei av å høre koronanyheter på radioen, lese om smittetall i medier og passe på å ikke komme for nære noen i butikken. Å drive menighet og kirke har virkelig vært utfordrende.

Julen 2020 bød på plassutfordring i forbindelse med messene i juletiden. Med en begrensning på 50 personer og påmelding, var det litt av et puslespill å organisere. Tusen takk til menighetens ansatte og frivillige for god innsats i å organisere kirkeverter, deltakere i messer og ikke minst rengjøring.

I januar opplevde vi på nytt å måtte stenge kirken for ordinære messer, det har vært leit for mange, ikke minst for oss prester. Vi føler virkelig på dette hver eneste dag. Likevel, p. Dawid Banas (prest for dere som er polsktalende) og meg som sogneprest, feirer messen hver eneste dag for dere – selv om kirkerommet er uten andre enn oss selv.

Mange følger søndagsmessene våre på YouTube. Våre antakelser er at ca. 200 - 300 personer ser og følger med på hver søndagsmesse som sendes digitalt fra vår kirke. I tillegg vet jeg at mange følger digitale messer fra andre land og steder som Oslo. Det er ikke det samme som å være fysisk tilstede i kirkerommet, men det er i hvert fall en måte å praktisere sin tro på.

Vi har gått til innkjøp av nye og bedre kameraer, mikrofon og PC og kvaliteten på våre sendinger har bedret seg betraktelig

Nr. 1 – 2021

de siste månedene. Her må jeg virkelig få takke Gunder Johansen og Bruno Madaleno for deres tekniske ekspertise og alltid positive pågangsmot og tålmodighet i å filme og sende søndagsmessene.

I skrivende stund har vi anledning til å ha inntil 100 personer tilstede på en messe, dersom vi klarer å opprettholde 1 meters regelen. Det klarer ikke vi, men vi kan ha ca. 50 personer tilstede under hver av våre messer. Det utrolig mye bedre enn å ha stengt kirke, men vi gleder oss til normale tilstander – for vi har setekapasitet til 180 personer i vår kirke. En dag vil vi vende tilbake til normalen.

Jeg er også imponert over ansatte og elever ved skolen og barnehagen vår. Her, som i menigheten, følges til enhver tid de gjeldende smittevernregler. Det er ikke alltid lett – men sammen så greier vi det aller meste. Heldigvis kan vi ha kohortvennlige gudstjenester og messer i kirken vår for skolen – så her er det nesten normale tilstander.

Selv om mye har vært stengt rundt oss, arbeider Caritas Arendal for fullt. Språkkurset denne vinteren måtte vi koronaavlyse, men besøks- og ringetjenesten er full gang og ikke minst er det fullt trykk på det nye Infosenteret vårt. Her er pågangen så stor at vi i disse dager ansetter en person til for å kunne gi enda bedre hjelp til enda flere.

Nå gleder vi oss over å kunne feire påsken, Herren Jesu Kristi oppstandelse. Jeg ønsker dere alle en riktig god og velsignet påskehøytid. Herren er oppstanden. Ja, han er sannelig oppstanden. Halleluja! p. Sigurd Markussen Sogneprest

3

Fargerikt karneval i barnehage og skole Tekst: Jan-Erik Løken Foto: Jan-Erik Løken, Marianne Michalsen og Miriam Loane

Det skulle egentlig ha vært arrangert karneval på skolen i år i regi av valgfaggruppa innsats for andre. Men det ble som så mye annet ikke noe av, da vi ikke fikk lov å blande elever fra ungdomsskolen med barneskolen pga faren for koronasmitte.

I stedet ble det et fint felles karneval for 1. og 2.klasse i regi av klassenes lærere.

To av lærerne, Birthe Moseid og Hanne Berit Meyer hadde kledd seg ut som klassiske nonner og de vakte stor oppsikt der de vandret rundt på skolen den dagen. Nabo Øystein Bloch-Johnsen kommenterte at han virkelig savner tiden da det var ekte nonner som jobbet på St.Franciskus.

Det er sikkert flere enn ham som husker disse fantastiske St. Franciskus Xaveriussøstrene godt.

Denise og Liv i flotte kostymer.

p. Sigurd hadde ordnet med fin-fin rosa enhjørning som ble brukt som piñata.

Da barna klarte å slå hull på den så ramlet det ut massevis med godterier som straks ble plukket opp fra gulvet. Verre var det med alt papiret som gikk i fillebiter. Der var det nok noen ansvarlige voksne som må rydde opp til slutt…

Patrik Pap var klatremus og underholdt med gitaren sin.

4

Men også i barnehagen ble det karneval Fredag 12.februar var det nemlig igjen karneval for barna i St. Franciskus barnehage. Det er en årlig tradisjon som alle ser veldig frem til. Reglen er at man må feire karnevalet før det er Askeonsdag. Da starter nemlig fastetiden. Både barn og voksne kledde seg ut så kreativt de ville. Det var St. Franciskus menighetsblad

Dans og moro.

Batman med venner deltok på skolens karneval.

ekstra fint å få besøk av pandabjørnen, p. Sigurd Markussen. Sigurd er glad i arrangementer som dette og kommer derfor gjerne på besøk. Han danset rundt sammen med barna og hadde også en liten pandaunge med seg. Den skulle søke plass i barnehagen kunne han fortelle. PandaSigurd var også på besøk på skolen til glede for store og små.

Nr. 1 – 2021

En av de ansatte i barnehagen var sukkerspinnmester og viste barna hva som skjer med sukkeret når det smeltes i sukkerspinnmaskinen. Det var gøy å følge hele produksjonen fra sukker til sukkerspinn syntes alle barna. Barnas kostymer varierte fra figurer fra Hakkebakkeskogen til brannmann, monster, spøkelser, prinsesser og mye annet.

5

Tigergutt og enhjørningen.

Pedagogisk leder Marianne Michalsen hadde det dyrisk gøy på karnevalet.

Visste du at?

Karneval er en av verdens eldste fester. Ingen kan med sikkerhet si når og hvor det aller første karnevalet slik vi kjenner det ble arrangert.

Men skriftlige kilder viser til at det ble feiret «karneval» i 1198 i Paris. Da truet biskopen med å ekskommunisere deltakerne i karnevalet som ble kalt «La Fete des Fous». Dette var egentlig narrenes fest og ble først feiret ved juletider. Men etter hvert kom det til å gå inn i fastetiden. I narrenes fest så var et stort poeng å gjøre narr av kirken, kirkens liturgi og ikke minst prester og biskoper fikk sitt pass påskrevet. Dette var naturligvis ikke direkte populært og kirken gjorde sitt for å sette en stopper for det. Først på 1400-tallet opphørte de store narrefestene og karneval som starten på fasten ble mer spiselig for kirken og er i dag generelt en viktig del av kulturen i mange katolske land. De mest berømte karnevalene finnes den dag i dag i Venezia, Brasil, Nederland og i deler av Tyskland, særlig i delstatene Rheinland-Pfalz og Nordrhein-Westfalen. I følge Wikipedia er de eldste nederlandske karnevalene å finne i provinsene Noord-Brabant og Limburg.

Her er hele gjengen i barnehagen samlet til gruppebilde.

6

St. Franciskus menighetsblad

Påskepreken fra pastor Littlewood Denne gangen vil vi tilby en «reprise» fra menighetens menighetsbrev som fungerte som et slags menighetsblad på den tiden pastor Alan Littlewood var vår sogneprest. Dette er en betraktning som han skrev i forbindelse med Langfredag 1992.

«Og Kristus fornedret seg lydig til døden, døden på korset! Derfor har Gud opphøyd ham så høyt og gitt ham det navn som står over alle navn» Fil,2-8-9.

Hvor som helst vi ferdes i den kristne verden finner vi kors. I de fleste kristne kirker er det vanligvis et kors. Vi er så vant til å tenke på korset som et ærverdig symbol på vår religion at vi glemmer, at på Jesu tid, var korsdøden den smerteligste og den mest skammelige form for død et menneske kunne lide. Den var som St. Paulus sier: «For jøder en forargelse og for hedninger en dårskap» 1.kor 1,23.

Vi kristne er ofte forbauset over hvor trege Jesu disipler var. Det var så vanskelig for dem å forstå Mesterens profetier om hans korsdød i Jerusalem. De hadde vanskelig for å akseptere at Jesu død hadde noe med Guds vilje å gjøre.

De trodde at han var Messias og Guds sønn. De beundret og elsket ham. At han skulle lide en død, som vanligvis bare de verste kriminelle elementer i samfunnet måtte gjennomgå, var absolutt utenkelig. Men Jesus Kristus var villig til å fornedre seg, lydig til døden, døden på et kors.

Lydig mot Faderen lot ham seg forråde av pengegriske og maktgjerrige Judas. Han lot seg bruke i Pilatus og Kaifas kyniske utspill mot hverandre. Her var to politikere som tenkte mer på hvordan de kunne beholde sin makt og sin stilling som på menneskers rettigheter. Til sist lot ham seg korsfeste på Golgata. Mannen som aldri hadde syndet ble henrettet mellom to røvere. Hvorfor? Hvorfor gjorde han

Nr. 1 – 2021

alt dette? Han ville vise hvor stor Faderens kjærlighet for oss er. Evangelisten Johannes skriver: «Så høyt har Gud elsket verden at han ga sin sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.»

Joh 3,16.

Han ville vise sin absolutte solidaritet med oss, med den lidende menneskeslekten. Han ville vise at Gud bryr seg om menneskers lidelser og at selv om han ikke alltid løser deres problemer i denne verden, hører han allikevel på deres bønner. Profeten Jesaja sier: «Sannelig våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han.» Jes 53,4.

Men, viktigst av alt, det er ved Jesu Kristi død og oppstandelse at vi kan oppnå Guds frelse. Han oppofret seg selv til Faderen, som prest og offergave, for våre synder. Den første Adam var ulydig mot Gud og syndet. Den nye Adam, Jesus Kristus var lydig inntil døden, døden på et kors. Det er på grunn av hans lydighet, han som er Guds sønn og sant menneske, at vi kan oppnå det evige liv.

Alle kristne har fått sitt kall fra Gud. Er vi villige til å underkaste oss Guds vilje? Er vi villige til å arbeide og leve fullt ut for Kristus? Er vi villige til å akseptere Guds vilje?

Eller er vi bare villige til å følge vår egen vilje fordi vi synes det er lettere, fordi det byr oss færre vanskeligheter og problemer? Men det vi alltid bør være klar over er: Det er bare å leve for Kristus og ved å lide og dø sammen med Kristus at vi kan oppstå sammen med ham til det evige liv.

7

Hvorfor er påsken gul?

Tekst og foto: Jan-Erik Løken

At julen er rød og påsken er gul er bare slik det er, eller er det egentlig det?

Egentlig er det uklart hva som har ført til at påsken ble gul.

Grønn hadde kanskje vært en vel så naturlig farge. Særlig her i Nord-Europa er det jo som regel en sammenheng mellom påsketiden og vårens ankomst. Men for at det i det hele tatt skal bli grønt og varmt så er vi jo avhengige av solen. Derfor er det flere som lanserer solen som årsak til at påsken er gul.

Eggene vi spiser ekstra mye av til påske jo er hvite eller brune på skallet, men den herlige eggeplommen som er som mandelen i grøten er jo gul. I følge tall fra eggprodusentene spiser vi nordmenn så mye som 21 millioner egg i løpet av perioden palmesøndag til påskedag. Det er mange av eggene som går til baking og pynting, men mange blir nok også spist med teskje rundt de mange påskepyntede frokostbordene.

Selv om det ikke er så mange nordmenn som tilbringer påsken i fjellet som vi liker å tro, så er det likevel mange som setter pris på en skitur. Sammen med den nærmest obligatoriske pakken med Kvikk-Lunsj og en termos med varm kakao, så er det vel appelsinen som er nordmenns faste følgesvenn i tursekken. Ikke bare er appelsinen gul som påsken, men vi spiser dobbelt så mange appelsiner på denne tiden som ellers i året. Tro det eller ei, men vi klarer altså å fortære 5 300 tonn appelsiner noe som i mengde betyr 16 millioner påskegule appelsiner fra landene rundt Middelhavet.

Sammen med Kvikk-Lunsjen er det nok ganske obligatorisk for mange fremdeles også å ha med seg en flaske gul brus, gjerne Solo.

Gule påskeliljer er populært som pynt.

Dessuten kommer jo alt dette med egg, påskekyllinger og gule påskeblomster inn i bildet som en utvidet del av forklaringen på påskens gule identitet.

I følge gartnere er 80 % av blomstene som selges i ukene før påske gule. På menyen står selvsagt påskeliljer og krokus, men også gule tulipaner og gule roser. De som ikke liker gule blomster kjøper gjerne lyse blomster til å pynte med, og da kan f.eks. pinseliljer være et godt alternativ.

8

Påskeegg kan males gule og i mange andre friske farger.

St. Franciskus menighetsblad

Farg eggene til påske Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Å farge eggene til påske er en tradisjon som er vanlig i mange familier.

Bruk fett for å få eggene blanke.

Fargestoff gir jevn farging av eggene.

Mange bruker nok vannmaling direkte på eggene, men en litt mer raffinert metode er å koke eggene i fargestoff som er beregnet til formålet.

Bruk strømpe For å få til fine mønstre kan du f.eks plukke små blader fra blomster og busker. Tre dem rundt eggene og knyt rundt en tynn strømpe som du koker eggene i. Når du har kokt eggene ferdig fjerner du så strømpen og bladene og frem trer de flotte mønstrene som bladene har laget. For at eggene skal bli ekstra flotte bør du bruke fett for å få til en blank fin glans. Svinefett er særlig egnet.

• Grønne egg, får man av å koke dem i spinatvann.

• Røde egg, får man av å koke dem sammen med rødbeter.

• Lyseblå egg, får man av å koke dem sammen med rødkål.

• Kraftige gule egg, får man av å koke dem sammen med gurkemeie.

• Vanlige gule egg, får man av det brune skallet på løken.

• Eller man kan rett og slett ha konditorfarger i vannet.

Dersom du ønsker en mørk farge på eggene, koker du dem i 10 min, og lar dem avkjøle i vannet. Ønsker du en lysere farge på eggene, koker du dem i 10 minutter og tar dem opp av vannet. PS! For å farge eggene gule, må du først koke løkskallet i 30 minutter Deretter heller du vannet gjennom en sil og lar det avkjøle. Siden legger du eggene i det kalde vannet og lar dem koke til de har fått god farge.

Tilsett noen dråper eddik så fargen fester seg.

Fargepulver til påskeegg er ikke alltid like lett å få tak i, her hjemme, men det er svært utbredt i f. eks Tyskland og andre europeiske land. Et tips i Norge kan være å forhøre seg hos f.eks «Nille», ellers er jo internett ofte nøkkelen til å få tak i det utroligste.

Bruk naturfarger Har du ikke tilgang på pulverfarger - så kan du ty til naturmetoden. Mange sverger til denne uansett av ideologiske årsaker ...

Nr. 1 – 2021

Se så fint det kan bli.

9

Tilbakeblikket!

Tekst: Jan-Erik Løken Foto: Foto: St. Franciskus Xaveriussøstrene/Arkiv

Denne gangen viser vi igjen noen bilder fra våre kjære St. Franciskus Xaveriussøstrene som i mange, mange år var den bærende kraften i både St. Franciskus skole og ikke minst på St. Franciskus hospital. De gjorde også en formidabel innsats for førskolen og for menigheten for øvrig. Ikke minst var de synlige pilspisser i Arendal by som gjorde folk flest oppmerksomme på at det fantes et katolsk miljø i kommunen. De fleste av bildene denne gangen viser søstrene i en avslappende situasjon. De var svært glade for å kunne nyte dager på tur. De hadde jo sin hytte i Froland, og de var også ellers glade i så vel bilturer som båtturer.

Bildemontasjen viser hvordan søstrenes drakt endret seg i takt med tiden. Fra 1965 ble de svarte draktene endret til en ny grå type som søstrene selv skriver er basert på modell fra norske bunader.

Dette var nok både for å ha en lettere drakt i hverdagen, men også et ønske om å fremstå som litt norskere i en «verden» som var preget av mange utenlandske innslag.

Dette bildet er tatt i 1980 og viser søstrene som er ute på en velfortjent båttur en varm og deilig sommerdag.

Vi skimter Havstad i bakgrunnen så de er på vei utover Tromøysund.

10

St. Franciskus menighetsblad

Dette bilde er også fra 1980 og igjen er det samme deilige sommerværet som på bilde 2. Kanskje er det tatt fra samme tur? At de koser seg på den gule hytta er i hvert fall sikkert, og det var nok en kjærkommen annerledesdag fra den daglige rutine.

Dette bildet viser søstrene på tur langs sjøen et sted. Bildet må være tatt før 1965 siden de fortsatt har sine gamle sorte drakter på seg.

Dette er ifølge teksten tatt på 1990-tallet og viser Mary Anne Eliston (i blå drakt) sammen med medlemmer av hennes familie og søstrene.

Nr. 1 – 2021

11

Mange måter å lære på…

Tekst og foto: Jan-Erik Løken

På pensumlista i samfunnsfag i 6.klasse står blant annet vikingtida.

Vanligvis betyr det å lese seg opp på temaet i læreboka, lage plakater, powerpointer, ha fremføringer eller andre måter å vise hva man har lært. Noen ganger er det gøy å prøve noe nytt.

I 6.klasse på St. Franciskus skole har elevene blant annet satt seg inn i temaet ved å jobbe med strategispillet Minecraft Education. Her har de på lag gått sammen om å lage hver sin vikinglandsby. For å få til dette må de spille online sammen, samarbeide, bygge sammen og slåss mot fiender.

Det var en del tekniske problemer i starten med å få det til å fungere, men løsninger på problemene kom underveis og det hele fikk en pangstart da klassen ble invitert til en ekstra lang skoledag fredag 22.januar. Da fikk elevene anledning til å være sammen på skolen frem til klokken 18:30. Alle lagene kom godt i gang og det ble også tid til å spise pizza, kose seg med snacks og ha det sosialt sammen. Elevene viste seg å være veldig kreative og kom med mange gode forslag og idéer på hvordan landsbyene

skulle sees ut. Langhus og vikingskip ble skapt sammen med alt annet som hører til.

Ideen til opplegget kom fra læringsstedet Whyzo som blant annet har et opplegg med å lage en vikingby med bruk av Minecraft. Skoler i Nord-Irland benytter seg også mye av Minecraft og klassen lot seg inspirere av videoer på Youtube som viser hvordan elevene i Nord-Irland laget sin vikinglandsby og andre ting der.

Det er lærerikt å samarbeide om et felles prosjekt.

12

St. Franciskus menighetsblad

Mange kreative idèer kom frem på pc-skjermene.

En landsby tar for på pc-skjermen.

Severin Evensen og Teo Ommundsen var to av elevene som storkoste seg denne dagen.

Nr. 1 – 2021

13

Askeonsdag på unormalt vis Tekst: Jan-Erik Løken

Da det var tid for årets Askeonsdag var det fremdeles ikke mulighet for å feire vanlige messer i kirken.

Derfor ble det kun askeonsdagsmesse i forbindelse med skolegudstjenestene. Men også her måtte det gjøres forandringer. Hele fire gudstjenester måtte til for å sikre at ikke for mange barn var tilstede samtidig og at alle kohort-reglene ble fulgt. Det ble en maratondag for p. Sigurd, men han var bare glad for det. Han uttaler selv følgende: «Mange fordeler med å ha skole i menigheten. Blant annet i dag. For i dag har vi hatt to kohortvennlige Askeonsdagsgudstjenester for barneskolen og to kohortvennlige vennlige Askeonsdagmesser for ungdomsskolen. For menigheten blir det dessverre kun digital Askeonsdagsmesse på YouTube. Sånn er det bare, med dagens regelverk.»

Under askeonsdagsmessen er det jo vanligvis slik at presten tegner et kors med aske i pannen. Men også dette måtte endres i år da dette ikke var lov pga smittevernsreglene. Istedenfor ble det strødd litt aske over hodet til de troende og ordene «vend om å tro på evangeliet» ble heller ikke sagt av presten.

Ministranter fra 10B, Eowyn Benedikte Zaar Henriksen, Emil Homdrom Hansen, Hannah Sofie Falkenberg Pedersen og Lea Sørbøe Gustavsen.

Ministranter fra 8A, Julia Marianna Bulas, Aurora Bjerke Senum, Alva Marie Gautestad og Alba Austad Asser.

Ministraner fra 4.klasse. Smilte Jurksaityte, Julia Charlotte Mørk og Vilde Lødrup Stabell.

14

St. Franciskus menighetsblad

Det er sikkert mange som ikke er helt klar over at tradisjonen med å tegne kors i pannen ikke er så voldsom gammel.

Fra eldre tider var det mer variasjon. Vi har sakset dette fra katolsk.no

Askekors i pannen I Norge og mange andre steder i verden har det vært vanlig å meddele asken ved å tegne et askekors i pannen. Den nye veiledningen beskriver en ganske annerledes utførelse av utdelingen: Asken skal drysses eller strøs i korsform over hodet til den troende, men denne praksisen er ikke ny og benyttes flere steder i verden.

– Hvorfor har det vært vanlig med askekors i pannen i Norge?

– Både utdelingen av askekors på pannen, som vi er vant til her, og den metoden Vatikanet anbefaler under pandemien, er tradisjonelle praksiser som går tilbake til middelalderen.

Aske og vievann.

Sigurd Hareide som er sekretær for liturgikommisjonen forteller at Pave Urban II foreskrev asken for alle i 1091, så i år er det faktisk 930-årsjubileum for skikken med å meddele asken til alle.

Dette til forskjell fra det som var praksis tidligere, nemlig bare å gi til dem som hadde gjort alvorlige synder og skulle gjøre offentlig bot frem til påske.

Kjønnsdelt Hareide peker på at bakgrunnen til utbredelsen av de to forskjellige praksisene kan skyldes at utdelingen i stor grad var kjønnsdelt frem til 1950/60-tallet. Bakgrunnen har en praktisk forklaring.

– Så lenge det var allmenn skikk for kvinner å bruke hodeplagg i kirken, kunne ikke asken drysses eller strøs over hodet på dem på samme måte som for mennene. I stedet tegnet man askekors på kvinnenes panne. Da kvinner flest sluttet med hodeplagg i kirken, var det åpent for å benytte begge metodene uavhengig av kjønn.

I det nye missalet eller messeboken fra 1970 er det helt åpent hvilken av de to metodene for askeutdeling som skal benyttes. Men i den norske oversettelsen fra 1982 sies det at «askekorset» gis til de troende. Med dette tillegget på norsk – «korset» – låses utdelingen til den ene metoden.

Kanskje reflekterer det at askekors-metoden var blitt den nye allmenne praksisen her?

Kors-tillegget kan også tolkes i sammenheng med den praksisen vi finner beskrevet i det gamle missalet fra før 1970. Der heter det i en norsk oversettelse av den latinske teksten i Messeboken fra 1961: «Presten strør i korsform asken på hodet til dem som kneler foran ham …».

Vatikanet anbefaler at prestene i år deler ut asken ved å strø eller drysse den over de troendes hoder. Den tradisjonelle måten å utføre handlingen på, er å drysse asken over hodet i korsform.

– Konkret drysser presten da litt aske over hodet i korsform ved hjelp av tommelfingeren og pekefingeren, presiserer Hareide.

Nr. 1 – 2021

15

Vilnius – kirkenes by Tekst og foto: Jan-Erik Løken

I følge medlemstallene til vår menighet så er det hele 362 av våre medlemmer som er født i Litauen. I tillegg kommer familiemedlemmer av dem som er født i Norge. Alt i alt, så utgjør litauerne en stor del av vår menighet.

Av den grunn har vi denne gangen lyst til å presentere litauernes vakre hovedstad. Byen kan selvsagt by på langt mer enn kirker, men det er noen av kirkene som vi vil legge vekt på i denne artikkelen om Vilnius.

Vilnius er som mange har oppdaget en av Europas flotteste katolske byer og trolig er det ingen annen by i vår del av verden som har flere kirker innenfor sentrumskjernen som det Vilnius har. Her ser du kirker og spir nesten hvor hen du går. Mange av dem er også særdeles vakre og har stor betydning for landets identitet og sjel.

Sentral-Europa Vilnius oppleves langt mer kontinental enn hovedstedene i nabolandene Estland og Lativa. Her får du følelsen av å være i en sentral-europeisk by og ikke i en Hansaby som Tallinn og Riga. Det er heller ikke så rart. Vilnius har vekslet på å være underlagt Litauen og Polen, og byen har tradisjonelt hatt en stor polsk befolkning ved siden av den jødiske minoriteten. Fremdeles utgjør litauerne kun 60% av befolkningen i sin egen hovedstad. Polakkene kaller byen Wilno, og Vilnius ble okkupert av Polen under årene Litauen var selvstendig etter 1.verdenskrig. I denne perioden fungerte Litauens nest største by Kaunas som midlertidig hovedstad.

Byen ble først nevnt under navnet Vilnius i året 1323, men det var først i 1387 at byen offisielt fikk byrettigheter av storhertugen Jogaila.

Arkitektur Arkitekturen i Vilnius er særlig kjent for sine barokke kirker, men egentlig er de fleste arkitektoniske stiler representert. Særlig er Vilnius-barokken kjent for Kasimirkirken fra 1604 som igjen skal være inspirert av Il Gesú i Roma.

Det var Jesuittene som i 1604 begynte å bygge Kasimir16

kirken. Dette var bare to år etter at Kazimieras ble kanonisert. I 1949 stengte de sovjetiske okkupansjonsmyndighetene den vakre katolske kirken og gjorde den om til et lagerhus for vin. Alt av kirkelige gjenstander ble ødelagt og alter og kunstverk ble dårlig ivaretatt. I oktober 1988 ble kirken gitt tilbake til Jesuittene og flere år med restaurering har ført kirken tilbake til det smykket den alltid var ment å være.

Kasimirkirken som på toppen av taket har en gyllen krone til minne om storhertugen Kazimieras som har blitt utpekt som nasjonal vernehelgen for både Polen og Litauen, foruten å være vernehelgen for alle unge.

En annen vakker kirke er St. Catherine som har visse likheter med Kasimirkirken. Denne kirken finner man i Viliniaus gatve 30. Den er laget i senbarokk-stil.

Byggingen startet i 1625, men stod ikke endelig ferdig før i 1743. Ved siden Storhertug og helgen, Kazimieras av Litauen.

St. Franciskus menighetsblad

av kirken finner vi et tidligere Benediktinerkloster. Under den 2. verdenskrig ble kirken dessverre sterkt skadet og kriminelle elementer benyttet sjansen til å stjele med seg kirkelige skatter. Under den sovjetiske okkupasjonen av Litauen var også denne kirken i bruk som et lagerhus.

Restaureringen startet i 1994 og 27.mai 2006 ble kirken åpnet igjen for de troende med en storslått messe.

Kirkemusem At en by som Vilnius har sitt egen museum for kirkeskatter er ikke så rart.

Det er et spennende museum å besøke hvor du får innblikk i hvor mye rikdom kirkene i denne byen har hatt å vise til. Drar du til Vilnius bør du virkelig ta deg tid til å besøke dette flotte museet.

Nr. 1 – 2021

Detalj fra fasaden til St. Catherine kirken

17

St Anne-kirken Kirken St. Anne (Šv. Onos bažnyčia) er Vilnius aller mest berømte kirke. Den ble bygget til ære for Anne eller Anna som var storhertuginne av Litauen, gift med storhertug Vytautas. Opprinnelig var det her en trekirke som brant ned i 1419. Den kirken var tiltenkt å bli brukt av tysktalende og tyskere som var på besøk i Vilnius. Den nåværende mursteinskirken ble bygget på initiativ av kongen av Polen og storhertugen av Litauen Alexander I Jagiellon (Aleksandras Jogailaitis).

Den står tett sammen med nabokirken som er viet til St. Frans Assisi og St. Bernard – i dagligtalen kjent som Bernadinerkirken.

St. Anne er bygget i gotisk stil, såkalt flammegotikk og ble til i tidsrommet 1495-1500. Den er tegnet av arkitekten Benedikt Ried fra Böhmen som også tegnet deler av slottet i Praha. Mens utsiden er veldig uttrykksfull, er interiøret enklere. Årsaken til det enkle interiøret i kirken er plyndring og ødeleggelser i Napoleon-perioden. Det meget enkle interiøret med ett skip er dekorert med barokke sidealter. Hvelvene bærer signaturen fra det 20. århundre. Høydepunktet i interiøret er de fargede vinduene. Keiser Napoleon ønsket opprinnelig å ta med seg den vakre St. Anne kirken i biter hjem til Paris. Heldigvis for Vilnius ble det ikke noe av denne stormannsgalskapen.

Interiør fra St. Anne kirken.

Ved siden av St. Anne kirken finner du nabokirken som er viet til St. Frans og St. Bernard.

18

St. Franciskus menighetsblad

Katedralen En kirkerunde i Vilnius er selvsagt ikke unnagjort før du har besøkt den store katedralen som er så kjent for sitt frittstående klokketårn.

Mange som har levd en stund vil huske at det var rundt katedralen at mange modige litauere samlet seg for å protestere mot okkupasjonsmakten Sovjetunionen i 1990. Da hadde republikken Litauen brutalt hvert uten sin selvstendighet siden 1940 da Sovjetunionen ulovlig annekterte landet.

Katedralen ligger rett ved siden av den kongelige slottet som nylig er gjenoppbygd. Her finner du i dag et spennende historisk museum.

Wikipedia skriver om katedralen: Den gamle kirken på stedet ble sterkt skadet på 1600-tallet og selv om den ble restaurert i 1666 så falt det siste sørlige tårnet ned i 1769. Derfor bestemte biskopen av Vilnius at katedralen måtte bygges opp på nytt.

Arbeidene med å bygge katedralen startet i 1779 og ble fullført i 1783, og interiøret ble fullført i 1801. Katedralen ble rekonstruert til sitt nåværende utseende i henhold til utformingen av Laurynas Gucevičius i nyklassisistisk stil; kirken fikk en streng firkantet form som var felles for lokale offentlige bygninger. Hovedfasaden ble pyntet med skulpturer av de fire evangelistene av den italienske skulptøren Tommaso Righi. Kroningene av storhertugene av Litauen fant sted innenfor katedralens rammer, og den første kirkebygningen på dette stedet ble oppført av kong Mindaugas I av Litauen i 1251 og han fikk utnevnt en biskop. Men ble etter hans død i 1263 ble det omgjort til et hedensk tempel. Under restaureringen av katedralen, ble det avdekket et alter fra et antatt hedensk tempel og originalgulvet som ble lagt under kong Mindaugas. På 1900-tallet ble det avdekket rester av en tidlig kvadratisk kirke med tre skip og massive strebepilarer under dagens strukturer. I tillegg har man også lokalisert restene etter katedralen som ble bygget i 1387.

I sovjetperioden ble bygningen først omgjort til lager.

Man begynte å feire messer igjen i 1985, mens bygningen offisielt var et portrettgalleri. I 1989 ble bygningens status som katedral gjenopprettet.

Det frittstående klokketårnet er selve signaturen til katedralen i Vilnius.

Nr. 1 – 2021

19

Pavebesøk I 1993 kunne katedralen stolt ta imot pave Johannes Paul II som da deltok på en stor pilegrimsreise rundt i hele Litauen.

Senere har også pave Frans besøkt Vilnius og katedralen.

Stort oppmøte rundt katedralen i Vilnius da pave Frans var der. Foto: Vaticannews.va

E-post: post@arendalbil.no Mobil: 954 43 531 / 902 54 677

Kjenner du )l noen eldre i samfunnet som sliter med ensomheten?

www.arendalbil.no Ønsker du å være med på en spennende ny; prosjekt?

Har du li; ekstra )d i hverdagen?

BLI HOS OSS

Ring/send melding )l Kate: 95232187 Eller: e-post: katedahlen70@gmail.com

20

St. Franciskus menighetsblad

Velkommen til å være med på Barneleir Sør fra søndag 27. juni til fredag 2. juli!

Leirsted: Stella Maris, Mandal Aldersgrense: 8-11 år Deltakeravgift: 1600 kroner (2000 for ikke-medlemmer)

OBS! 1000 kroner støtte fra menigheten

for alle katekesebarn som er medlemmer av NUK, så for dem blir deltakeravgiften på 600 kr ☺

Ta med:

Skrivesaker, innesko, bibel, badetøy, sengetøy, toalettsaker og annet du trenger til en bra uke på leir.

Påmeldingsfrist: 13.06.2021 Påmelding: www.nuk.no/aktiviteter/nuks-barneleir-sor-2021/ Spørsmål?

Kontakt menighetskontoret tlf. 37 00 22 01 trykk 1, eller NUK-kontoret tlf.: 23 21 95 40 eller på mail nuk@nuk.no.

«Skattkammeret» - Gratis leie av sportsutstyr For mange familier er det en stadig utfordring at barn og ungdom vokser og vokser og trenger blant annet nytt utstyr for å være med på aktiviteter.

I Arendal har Kirkens bymisjon et flott tilbud til alle, nemlig at barn og ungdom kan låne gratis utstyr og voksne kan leie til en rimelig pris.

Kontakt med Skattkammeret for mer informasjon.

Åpningstider: Mandag: 12:00 -15:00 Onsdag: 11:00 -15.30 Torsdag: 11:00 -15:30 Fredag: 12:00 -15:00 Besøksadresse: Torvet 3, 4836 Arendal E-post: skattkammeret@skbat.no Tlf. i åpningstiden: 465 41 262.

Nr. 1 – 2021

21

Våre tidligere prester Gijsbert Cornelis Hogenes Tekst: Jan-Erik Løken Foto: Gjisbert Cornelis Hogenes/Arkiv

Denne gangen er turen kommet til p.Gijsbert Hogenes.

Hogenes ble født i Amsterdam, Nederland den 17. september 1912 og døde 30.november 2013 som 101 år gammel. Han studerte ved Ignatius-kollegium i Amsterdam, og ved Urbaniana i Roma. Presteviet i Roma den 19. mars 1938, og inkardinert i det apostoliske vikariat Oslo. Kom til Norge den 28. september 1938.

1938 – 1939

Kapellan i St. Olav, Oslo 1939 – 19. mars 1942

Kapellan i Kristiansand 19. mars 1942 – 1944

Kapellan i St. Olav, Oslo 1944 – 15. august 1945

Kapellan i Bergen Omkring februar 1947 – 1. desember 1957

Sogneprest i Arendal 1. desember 1957 – 15. oktober 1962

Sogneprest i Stavanger 15. oktober 1962

Innvilget opphold utenlands, reiste til Tyskland.

Som man ser av oversikten over så oppholdt p. Hogenes seg i en tiårs periode i Arendal. Men man kan si, for en begivenhetsrik periode. Det var nemlig under Hogenes sin solide ledelse at vi fikk vår nye kirke som stod klar til bruk i 1954, etter at krigen hadde satt stopper for nybygg på et tidligere tidspunkt. Takket være ham har vi også veldig solid dokumentasjon på byggeprosessen. Han tok mange bilder og skrev dagboken om menighetens historie. Boken med bildene er nå trygt bevart hos Aust-Agder arkiv på Kuben. p. Hogenes utenfor kirken i 1954.

22

St. Franciskus menighetsblad

Her ser vi hvordan kirken så ut ved åpningen i 1954, før blant annet Mariaalteret var på plass.

Kunst fra Nederland og stein fra Romania Svært mye av interiøret vi har i kirken fremdeles stammer fra tiden til Hogenes. Han opprettet kontakten med kunstneren Jan Dijker som malte det store alterbildet vårt ( Livets seier over døden) og motivet fra fortellingen om Noas ark som er på veggen bak i kirken, hvor døpefonten stod tidligere.

Både høyalteret og kommunionsbenken ble kjøpt inn av Hogenes. Kommunionsbenken bestilte han fra yrkesskolen på Blakstad. Når det gjelder døpefonten og Mariaalteret så har vi en kvittering som viser at disse er fra Nederland. De ble laget av steinhuggeren Victor Laudy i Sittard. Steinen som er brukt til både døpefonten og alteret stammer fra Romania og blir av Victor Laudy i brev til p. Hogenes omtalt som «Rouge de Roumanie». Det er trolig at dette er identisk med en kjent rød steintype fra Râpa Roșie (den røde ravine). Området befinner seg i nærheten av byen Sebeș i fylket Alba.

Det er rumensk stein fra dette området som er brukt til døpefonten og Maria-alteret vårt.

Mariaalteret er laget av Victor Laudy med stein fra Romania.

Det var også Hogenes som i 1954 bestilte de tidstypiske statuene som fremdeles preger vår kirke.

Disse ble ifølge p. Hogenes egne notater laget av en bror til en p. Fisherdick fra Bottorp i Tyskland.

Alt i alt så kan vi si at p. Hogenes har satt kraftige og varige spor etter seg. Han holdt helt frem til de siste årene kontakt med enkelte eldre medlemmer av vår menighet – og var også fast leser av menighetsbladet som han fikk tilsendt i posten. Menigheten vil alltid være takknemlig for den store innsatsen som Hogenes gjorde som vår sogneprest.

Bestillingsordre fra Victor Laudy med opplysninger som er av historisk verdi.

Nr. 1 – 2021

23

Kirkeklokkene ble også bestilt av p. Hogenes.

De kom fra Nauens klokkestøperi.

Omtale i Agderposten Den 26.juni 1957, altså 3 år etter at kirken var åpnet var den ferdig dekorert. I den forbindelse var det en ganske stor artikkel i Agderposten med omtale av p. Hogenes. Vi bringer her bare et lite utdrag av denne.

«Det har aldri stått noe større blest om den katolske kirken i Arendal. Enhver utenforstående har inntrykk av at menigheten lever et stille liv – og når klokkene ringer fra det lille tårnet på Tyholmen tenker vel enkelte at nå går en enslig søster inn og tenner et lys og kneler ned for den Hellige Moder. Og sognepresten – på tross av geistlighetskappen og en knallende moped legger vi nesten ikke merke til.

Den nederlanske kunstneren Jan Dijker ble hyret til å male veggmaleriene i kirken.

Sogneprest Hogenes er ikke den mann som blåser i basuner og slår på stortrommen, den katolske kirke lever et stille liv. Bare de spede klemt fra kirkeklokkene forteller oss at den lever.

Lever ja, for en tid tilbake spurte sognepresten oss om vi kunne ta et par bilder inne i kirken, koret skulle dekoreres og han hadde truffet avtale med en kunstner. Mer sa han ikke. Han fikk bildene – og mer hørte vi ikke. I går ba han oss komme ned, dekorasjonene var ferdige og kunstneren hadde avsluttet sitt arbeid. Uten store fakter og ord ledsaget sognepresten oss inn i kirken hvor vi fikk oppleve en andaktsstund mektigere enn noen prest har gitt oss fra prekestolen.

Det var den nye ”altertavlen” som talte til oss. Vi måtte bøye oss i ærbødighet for kunstens vesen og vi måtte bøye oss for den kunstner som var mesteren for verket. Det ble altså den beskjedene menighet på Tyholmen som skulle gi byen den første store veggdekorasjon og mesteren – en av Hollands store kunstnere.

Jan Dijker har satt sin signatur under mange store veggdekorasjoner i Europa, i kirker og andre store byggverk.»

Konfirmanter i Arendal med p. Hogenes og biskopen.

24

St. Franciskus menighetsblad

I vårt rikholdige arkiv har vi også funnet et håndskrevet brev fra Jan Dijker til p. Hogenes. Dette er skrevet på nederlandsk, men vi har fått det oversatt til norsk av vårt medlem Angela Torbjørnsen.

Moergestel 22 mai, 1956.

Høy Ærverdige Herre, Pater Renaldus Rats O.F.M. ga meg brevet som Pater Paduanes van Vugt hadde skrevet til ham. Da han var på besøk hos meg, har han nevnt dette brevet og han spurte meg om jeg var interessert i oppdraget.--Han vet at jeg gjerne reiser litt av og til. Min siste reise var til Sør Afrika, der måtte jeg lage et veggmaleri for KLM.(1954) Som godtgjørelse skulle jeg få tur- retur reiseutgiftene dekket, og få gratis oppholdt hos Dem. Hvis overflaten som jeg skal male på er temmelig stor, vil det være ønskelig med et bidrag i materialkostnadene også. Jeg tror det ville være best om jeg hører fra Dem hva De ønsker skal bli malt.

I brevet leser jeg : « bak alteret « og «Dåpskapellet «.

Hvis De eventuelt kunne sende meg tegninger eller bilder av interiøret, da kunne jeg danne meg et bildet av situasjonen, og beregne omtrent hvor lang tid jeg kommer til å bruke.

Siden jeg underviser på Akademiet for bildende kunst i Tilburg ( malerkunst) kommer jeg helst i August ( September)

Det er selvfølgelig av stor interesse for Dem å vite, hva slags arbeid De kan forvente av meg. Det letteste vil være å få opplysninger av Pater Renaldus Rats. , min « venn og kollega» I flere kirker i Nederland har jeg laget malerier og vinduer. bl.a korsvei Minderbroeders kloster Venray. korsvei+vinduer i Ospel ( Limburg ) sognekirke.

Vinduer i Reuver , sognekirke.

Vinduer i Tilburg .

Vinduer i Breda.

Vinduer i Amsterdam Ritakerk Mozaiik i Moergestel sognekirke.

Siden 1940 , da jeg vant Sølv Medalje i PRIX de ROMA, med et St. Franciskus vindu, har jeg arbeidet med religiøs og kirkelig kunst.

Det vil være en stor ære for meg å hjelpe Dem med å utsmykke deres Kirke, og samtidig selv få en reise til Norge.

Jeg mottar gjerne så fort som mulig svar fra Dem, siden jeg vil være nødt til å gjøre inngripende forandringer i min tidsplan for mine gjøremål. Ærbødigst Jan Dijker ( Underskrift )

Nr. 1 – 2021

25

Fødelandstatistikk FØDELANDSSTATISTIKK

SUM FØDELAND (Fødeland ikke oppgitt) ARGENTINA AUSTRALIA BELGIA BOLIVIA BOSNIA-HERCEGOVINA

Antall medlemmer pr. 30. april 2018

Antall medlemmer pr. 1. juni 2020

Antall medlemmer pr.15. februar 2021

2 803

2 788

2768

67 land er representert

73 land er representert

72 land er representert

2 1

4 3

DEN DOMINIKANSKE REPUBLIKK

1

2 1 6 4 15 6 4 14 6 4 1 2

DEN SENTRAL-AFRIKANSKE REPUBLIKK

5 1

1

30 142

49 160

9 1 1 1 1 1

10 1 1 1 1 1 1

IRLAND

1 28 4

1 27 4

ITALIA JAPAN

10 1 1 4 13 3

11 2 1 3 3 8 3

LIBERIA

1 1

1 1

LITAUEN

353

357

26 MALAYSIA

6 1

4 1

BRASIL BURUNDI CHILE COLOMBIA DANMARK DE FORENTE ARABISKE EMIRATER

ECUADOR ERITREA FILIPPINENE FRANKRIKE GUATEMALA GUERNSEY GUYANA HONGKONG HVITERUSSLAND INDIA INDONESIA IRAK

5 12 8 4 16 7 3

KENYA KONGO-KINSHASA KOSOVO KROATIA LATVIA LIBANON

MAURITIUS

5

4 15 6 3 14 6 4 1 2 1 50 164 10 1 1 1 1 1 1 1 26 4 12 3 1 3 3 7 3 1 1 362 St. Franciskus menighetsblad 4

1

KOSOVO KROATIA LATVIA LIBANON FLIBERIA ØDELANDSSTATISTIKK

SLITAUEN UM FMALAYSIA ØDELAND MAURITIUS (Fødeland ikke oppgitt) MEXICO ARGENTINA MOSAMBIK AUSTRALIA MYANMAR BELGIA NEDERLAND BOLIVIA NORD-IRLAND BOSNIA-HERCEGOVINA NORGE BRASIL

PAKISTAN BURUNDI CHILE PANAMA COLOMBIA PERU DANMARK POLEN DE FORENTE ARABISKE EMIRATER PORTUGAL

DEN DOMINIKANSKE REPUBLIKK ROMANIA DEN SENTRAL-AFRIKANSKE REPUBLIKK RUSSLAND ECUADOR RWANDA ERITREA SLOVAKIA

FILIPPINENE SPANIA FRANKRIKE SRI LANKA GUATEMALA STORBRITANNIA GUERNSEY SUDAN GUYANA SVEITS HONGKONG SVERIGE HVITERUSSLAND SØR-AFRIKA INDIA TANZANIA INDONESIA THAILAND IRAK TOGO IRLAND TSJEKKIA ITALIA TYRKIA JAPAN TYSKLAND KENYA

4 13 3 1

3 8 3 1

Antall medlemmer 1 2018 pr. 30. april

Antall medlemmer pr. 1. ju1ni 2020

2353 803

2357 788

67 la6 nd er representert

73 la4nd er representert

1 4 15 3 2 13 16 5 1 12 673 8 1 4 16 1 7 5 3 1249 13 1 15 5 1 1 12

30 2 142 14 9 2 1 24 1 1 1 1 1 1 1 2 1 28 1 4 3 10 1 1 12

1 14 2 1 1 15 6 13 4 1 15 682 6 1 4 14 1 6 7 4 1 178 1 15 2 13 1 1 18 49 160 12 10 3 1 23 1 2 1 2 1 2 1 1 1 1 1 1 27 1 4 4 11 1 2 11 1

UGANDA KONGO-KINSHASA UKRAINA KOSOVO

0 1 2 4

UNGARN KROATIA LATVIA USA

5 13 3 11

5 8 3 12

LIBANON VENEZUELA

1 2 1 16

1 4 1 18

353 1 6 1 1 2 15 2 13

357 1 4 1 1 2 14 1 15

LIBERIA VIETNAM LITAUEN ZAMBIA MALAYSIA ZIMBABWE MAURITIUS ØSTERRIKE MEXICO MOSAMBIK Nr. 1 – 2021 MYANMAR

1 3 2 3

3 7 3 1

Antall medlemmer pr.15. feb1ruar 2021

2362 768 72 la4nd er

representert

1 14 2 1 1 14 5 12 4 1 15 672 6 1 3 1 14 6 7 4 1170 1 13 2 13 1 1 18 50 164 11 10 3 1 20 1 2 1 2 1 2 1 1 1 2 1 1 26 1 4 4 12 1 3 11 1 1 3 2 3 5 7

12 3 1 4 1 16 362 4 1 1 2 14 1 14

27

Nytt prosjekt på SFO Tekst: Jan-Erik Løken Foto: Liv Anna Folgerø

Det er viktig at barna lærer seg grunnleggende ferdigheter. Dette gjelder selvsagt også innenfor kosthold og ernæring.

SFO-leder Liv Anna Folgerø forteller til menighetsbladet at de har startet med et nytt prosjekt på SFO. – Vi har et prosjekt på gang hvor alle barna i 2.klasse får bli med med på SFO for å lage mat. Vi lager brødmat 3 dager, havregrøt en dag og varm mat på fredager. Hjemmelaget tomatsuppe, omelett i muffinsformer og pastasaus er blant rettene de har fått prøve seg på.

Dette har så langt vært et populært tilbud og barna gleder seg til hver gang de kan være med å lage mat igjen.

Kanskje er det noen fremtidige kokkespirer blant barna også?

28

St. Franciskus menighetsblad

Jan Furlepa og Malin Marie Fiane-Andersen.

Sunne matvaner.

Nr. 1 – 2021

Selma Bjelkemyr, Christin Doan, Sandra Marie Fiane-Andersen og Rebecca Andersen-Kaya.

Mats Johan Huber og Malin Marie Fiane-Andersen viser frem ingredienser til et godt SFO-måltid.

29

ST. FRANCISKUS XAVERIUS MENIGHET

ANTALL MEDLEMMER - KOMMUNEOVERSTIKT PR. 15. FEBRUAR 2021

ÅMLI KOMMUNE

29

FROLAND KOMMUNE

151

TVEDESTRAND KOMMUNE VEGÅRSHEI KOMMUNE

GJERSTAD KOMMUNE

189 11 42

ARENDAL KOMMUNE

1 494

GRIMSTAD KOMMUNE

716

RISØR KOMMUNE

30

107

FYRESDAL KOMMUNE

9

NISSEDAL KOMMUNE

19

St. Franciskus menighetsblad

Tilbakemeldinger

Timebestilling med vår rådgiver tlf. 458 19 208, kanskje vi kan hjelpe deg også!

Nr. 1 – 2021

31

OG UNGDOMMER VIL MOTTA SIN FØRSTE HELLIGE KOMMUNION I ÅR!

Katekesehjørnet

Tekst og foto: Beata Anna Matych Den pågående pandemien rammer fortsa1 menighetens liv på mange plan, og vi alle kjent på at det er vanskelig og sårbart for mange å 9lpasse seg 9l de aktuelle smi1evern9ltakene.

Vi glederI =or, av den grunn, må1e noen familier utse1e mo1akelse av 1. kommunion av dere oss til dagen da nesten 45 barn og ungdommer vil motta9l 2021 med et håp, at situasjonen ville forandre seg betraktelig. Vi må dessverre for sin første hellige kommunion i år!

9lpasse oss 9l stadig nye smi1evernregler. Vårt katekeseteam gjør alt for å komme Den pågående pandemien rammer fortsatt menighetens Sammen med årets førstekommunionsbarn og en gruppe uDordringene i møte, for å nevne de forskjellige 9lpasningene som iverkse1es av Pat liv på mange plan, og vi alle har kjent på at det er med eldre barn som ikke har mottatt 1. kommunion enda, Sigurd som f.eks. supplerende individuell- og gruppeundervisning i 9llegg 9l vanlig ka

vanskelig og sårbart for mange å tilpasse seg til de aktuelle har vi til sammen nesten 45 barn som forbereder seg til smitteverntiltakene.Sammen med årets førstekommunionsbarn og en gruppe med eldre barn som ikke h mottakelse av eukaristi sakramentet i år. FANTASTISK!

mo1a1 1. kommunion enda, har vi 9l sammen nesten 45 barn som forbereder seg 9l

I fjor, av den grunn, måtte noen familier utsette mottakelse Etter planen skal vi ha to førstekommunionsmesser mo1akelse av eukaris9 sakramentet i år. FANTASTISK! av 1. kommunion av deres barn til 2021 med et håp, at for barn fra 3. klasse på lørdag 22. mai kl. 11.00 og situasjonen ville forandre seg betraktelig. Vi må dessverre 13.00. Datoer for andre grupper er ikke fastsatt enda og E1er planen skal vi ha to førstekommunionsmesser for barn fra 3. klasse på lørdag 2 fortsatt tilpasse oss til stadig nye smittevernregler. Vårt menighetskontoret skal informere foreldre om det via katekeseteam gjør kl. 11.00 og 13.00. Datoer for andre grupper er ikke fastsa1 enda og menighetskonto alt for å komme utfordringene i møte, e-post. for å nevne de forskjellige tilpasningene som iverksettes informere foreldre om det via e-post. av Pater Sigurd som f.eks. supplerende individuell- og Vi gleder oss til den store begivenheten i vår menighet og gruppeundervisningVi gleder oss 9l den store begivenheten i vår menighet og ber for at pandemien snart i tillegg til vanlig katekese. ber for at pandemien snart blir bare som et minne for oss!

bare som et minne for oss!

Gave9ps – kan kjøpes på menighetskontoret 😊😊

Bilder og tekst Cl bilder (se nedenfor):

32

St. Franciskus menighetsblad

Barn fra 2. og 3. klasse er klare til katekesemesse.

Det er alltid gøy å være til stede når vår engasjerte p. Sigurd forklarer evangelienes budskap.

Så flott at våre katekesebarn kan leke i skolegården i friminuttene!

Barna fra 2. klasse sammen med kateket Ilona Pagowska.

Nr. 1 – 2021

Våre kjære frivillige/foreldre passer godt på at barna har det gøy i friminuttene - Tusen hjertelig takk til alle som stiller opp!

33

Mye å gjøre for Caritas-Pawel Det relativt nystartede informasjonskontoret til Caritas i Arendal har hatt mye å gjøre siden oppstarten. Stadig vekk er det nye personer som får hjelp av Pawel til å fylle ut søknader og papirer til så vel NAV som aktuelle arbeidsgivere.

Tekst: Jan-Erik Løken Foto: Arendal voksenopplæring

i bruk av pc til digital kommunikasjon. – Det er fremdeles mange som mangler helt basic kunnskap for å f.eks. kunne bruke tjenester som bank-id, e-post eller klare å kommunisere med NAV via en pc. Det er slike ting jeg ser behov for å tilby hjelp til sier Pawel. – Å bli kjent med det offentlige digitale universet er vanskelig både for de som er litt eldre og ikke minst om man i tillegg er svak i norsk.

Kurset vil bli holdt digitalt via Teams. Derfor blir det også obligatorisk innføring i bruk av dette også.

Følg med på Facebook og menighetens hjemmeside for mer informasjon.

Pawel Matych som er daglig leder for infosenteret forteller «Ved årsskiftet, etter knappe tre måneders drift, har vi loggført besøk og hjelp til 40 kvinner og 45 menn, fra 16 ulike land, men med hovedtyngde av polsktalende (33).

Den nest største gruppen vi har bidratt med hjelp til er folk fra Syria (20).

For å benytte seg av hjelpen til Pawel så må du bestille tid på forhånd. Han har kontortid på følgende dager og steder: Mandag: Grimstad, Dømmesmoen.

Tirsdag: På kontoret i prestegården i Arendal Onsdag: Arendal voksenopplæring Torsdag: Arendal voksenopplæring Fredag: På kontoret i prestegården i Arendal

De aller fleste av dem som har fått hjelp hos oss, er fra Arendal kommune (54) og Grimstad kommune (19) og fra andre kommuner i Agder er det registrert til sammen 12.

Pawel ønsker helst å bli kontaktet på epost: pawel.matych@katolsk.no eller så ringer du eller sender SMS på nummer: 458 19 208.

Nytt tilbud i Grimstad For å bistå informasjonsbehovet i Grimstad kommune vil derfor Pawel fremover å ha kontortid på mandager hos Kvalifiseringstjenesten som holder til på Dømmesmoen, like ved Frivoltun bo og omsorgssenter.

For å klare alle oppgavene Pawel nå har, så har han økt sin stilling til 80 %. - Jeg regner med å ha nok å gjøre fremover forteller han. Det er flere prosjekter på gang, men ønsker ikke å være mer konkret ennå, før alle avtale med berørte parter er signert.

Digitalt kurs på Teams Det som han allerede nå kan være konkret på er at han kommer å tilby et kort og grunnleggende kurs i innføring 34

Nylig fikk vi en hyggelig hilsen fra Voksenopplæringen i Arendal: Vi er så takknemlig for samarbeidet med Pawel som jobber på Infokontoret til Caritas Arendal . Hver eneste uke er han innom Arendal voksenopplæring for å hjelpe flyktninger og innvandrere med store og små spørsmål. Det er mange som trenger hjelp til å forstå det offentlige systemet i Norge - og da er det godt med en som kan veilede. Behovet er stort og Caritas gjør en utrolig viktig jobb! Tusen takk!

🌺🌹😊

St. Franciskus menighetsblad

Bønnens apostolat Pavens bønneintensjoner for april 2021 Generell intensjon: For menneskelige rettigheter Vi ber for dem som risikerer sine liv når de slåss for grunnleggende rettigheter i diktaturer, autoritære regimer og i demokratier i krise.

Pavens bønneintensjoner for mai 2021 Generell intensjon: For finansverdenen La oss be for lederne innen finans, at de må samarbeide med styresmaktene for å regulere finansmarkedet og beskytte innbyggerne mot dets farer.

Pavens bønneintensjoner for juni 2021 Misjonsintensjon: Om gode ekteskap La oss be for de unge som forbereder seg til ekteskap med støtte fra menigheten, at de må vokse i kjærlighet med sjenerøsitet, trofasthet og tålmodighet.

Nr. 1 – 2021

35

Informasjon om kirkens forskjellige grupper samt kontaktdetaljer til lederne Staben (ansatte) (arendal@katolsk.no) Sogneprest – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) Menighetssekretær – Beata Matych (37 00 22 01) Caritas Koordinator – Kate Dahlen (952 32 187) Renholder – Tania Pusa Visinescu Vaktmester – Rune Ellefsen Caritas Arendal Infosenter Kontaktperson – Pawel Matych (458 19 208) Menighetsråd Leder – Roxana Smetan Løken (975 77 804) Nestleder – Sylwia Glazik (991 05 669) Finansrådet Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) Medlemmer: Beata Matych, Jan Erik Løken, Janet Skaalvik Caritas Arendal Styreleder – Hans Petter Asser (906 96 617) Ministranter p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) Lektorer Ansvarlig – Jan Erik Løken (906 31 651) Kor Leder – Tor Livar Grude (404 16 424) Polsk Kor Leder – Marta Tryzna (998 76 756)

Blomster i kirken Leder – Karin Sissener (971 50 090) Kirkerydding og vask Ansvarlig – Tania Pusa Visinescu Konfirmasjonsundervisning Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) Kontaktperson – Beata Matych (37 00 22 01) Katekese Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) Kontaktperson – Beata Matych (476 65 635) Kirkekaffe grupper Caritas Styre – v/Kate Dahlen (952 32 187) Kirkeverter Caritas Styre – v/Kate Dahlen (952 32 187) Katolsk Forum Kontaktperson – Anne Marie Graver (917 29 906) I tillegg Tor Livar Grude (404 16 424) Birgitta Forening Leder – Karin Sissener (971 50 090) Tweens klubb Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) Kontaktperson – Torill Raumanni (901 88 986) St. Jude Chaplaincy Kontaktperson – Janet Skaalvik (414 99 472)

Ser du noe som ikke stemmer, ta gjerne kontakt med menighetskontoret (Beata 37 00 22 01).

36

St. Franciskus menighetsblad

Lektorliste år B Vi henviser fra nå av til sidetallene i den nye utgaven av messeboken (2. utgaven fra 2011).

28. mars

Palmesøndag. Messeboken side 224

Toril Raumanni

1. april

Skjærtorsdag. Messeboken side 272

Jan-Erik Løken

2. april

Langfredag. Messeboken side 286

Pawel Matych Ingrid Fløistad (hjelper med evangelieteksten)

3. april

Påskenattsmessen Messeboken side 229

1. og 2. lesning: Jan-Erik Løken 3. og 4. lesning: Pawel Matych 5. og 6: lesning Toril Raumanni 7. lesning og epistellesning: Helga Lid Ball Om hovedcelebranten ønsker flere lesninger, så leser hver lektor 2 tekster hver.

Andrea Maini synger Påskelovsangen – Exsultet

4. april

1. påskedag. Messeboken side 351

Per Stabell

5. april

2. påskedag. Messeboken side 357

Tadeusz Lisiecki

11. april

2. søndag i påsketiden. Messeboken side 362

Karen Folgen

18. april

3. søndag i påsketiden. Messeboken side 371

Karin Sissener

25. april

4. søndag i påsketiden. Messeboken side 381

Pawel Matych

2. mai

5. søndag i påsketiden. Messeboken side 389

Helga Lid Ball

9. mai

6. søndag i påsketiden. Messeboken side 396

Ingrid Fløistad

13. mai

Kristi Himmelfartsdag. Messeboken side 403

Toril Raumanni

16. mai

7. søndag i påsketiden. Messeboken side 411

Dineke Heck Tingstveit

23. mai

1. Pinsedag. Messeboken side 423

Jan-Erik Løken

30. mai

Treenighetssøndag. Messeboken side 715

Per Stabell

6. juni

Festen for Kristi Legeme og Blod. Messeboken side 724

Tadeusz Lisiecki

13. juni

11. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 518

Karen Folgen

20. juni

12. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 527

Karin Sissener

27. juni

13. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 535

Pawel Matych

4. juli

14. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 544

Helga Lid Ball

11. juli

15. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 553

Ingrid Fløistad

18. juli

16. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 562

Toril Raumanni

25. juli

17. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 570

Dineke Heck Tingstveit

1. august

18. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 579

Hans Christian Lunder

8. august

19. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 587

Per Stabell

Nr. 1 – 2021

37

Tekst og foto: Jan-Erik Løken

38

Brenning av grener

Ski og skøytedag

Det er en årlig tradisjon for p. Sigurd at han lar elevene i 7.klasse være med når palmegrener fra fjorårets Palmesøndag skal brennes til aske.

Det er denne asken som benyttes i forbindelse med Askeonsdag. Dette er en artig tradisjon og en god pedagogisk metode for å lære våre hovedsakelig ikke-katolske elever om «merkelige» dager som Askeonsdag.

Sognepresten er også en sportslig prest.

Han stiller gladelig opp når det er snakk om å dra på tur med ski eller skøyter. Fra en slik dag har han sendt oss disse bildene. Det var ungdomsskolen som dro til skøytebanen på Myra i Arendal.

St. Franciskus menighetsblad

Livets gang R.I.P. 02.01. 2021 Jose Miguel Torres SANTIAGO

født 08. november 1943 i Spania

05.01. 2021 Maria LUCKO

født 04. juli 1953 i Polen

Cafe Victor i Pollen – Arendals hjerte

kakebakeripaengene@gmail.com Telefon: 40573951 Konditor Jolanta Gierszal

Messetider for påsken 2021

(med forbehold om endringer på grunn av koronasituasjonen)

Palmesøndag 09.00 - Messe 11.00 – Høymesse m/palmeprosesjon 13.30 – Messe på polsk

Palm Sunday 9.00 am - Mass 11.00 am -High mass with palm procession 1.30 pm – Mass in polish

Onsdag 31. mars 18.30 – Messe

Wednesday 31st March 6.30 pm - Mass

Skjærtorsdag 18.30 – Messe

Holy Thursday 6.30 pm – Mass

Langfredag 14.15 Korsveiandakt 15.00 – Langfredagsliturgi Skriftemål etter gudstjenesten

Good Friday 2.15 pm Station of the cross 3.00 pm – Communion service Confession after the service

Påskeaften 11.00 Velsignelse av påskemat 12.00 – Velsignelse av påskemat 13.00-Velsignelse av påskemat

Holy Saturday 11.00 am – Blessing of Easterfood 12.00 am – Blessing of Easterfood 1:00 pm –Blessing of Easterfood

Wielka Sobota 11.00 – Poświecenie pokarmów wielkanocnych 12.00 – Poświecenie pokarmów wielkanocnych 13.00 Poświecenie pokarmów wielkanocnych

23.00 – Påskevigiliemesse (Midnattsmesse)

11:00 pm – Easter vigil

23:00 - Wigilia Paschalna (Msza Rezurekcyjna)

Nr. 1 – 2021

Niedziela Palmowa 09.00 – Msza św.

11.00 – Suma -procesja palmowa 13.30 – Msza św. w j. polskim Środa 31 marca 18.30 - Msza św.

Wielki Czwartek 18.30 - Msza św. Wieczerzy Pańskiej Wielki Piątek 14.15 Droga krzyżowa 15.00 – Liturgia Męki Pańskiej Spowiedź św. po Nabożeństwie

39

Returadresse: St. Franciskus Xaverius menighet, Kirkebakken 19, 4836 Arendal

Liturgisk utstyr Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Vi skal her på sistesiden fortsette å vise frem liturgisk utstyr og komme med en kort forklaring på navnet og bruken. Alle bildene er tatt av utstyr som befinner seg i vår katolske kirke.

Ciborium Ordet ciborium kommer fra latin og betyr direkte oversatt en drikkekopp.

Et ciborium ligner på en kalk, men det har gjerne et lokk. Her oppbevarer kirken alle konsekrerte hostier (nattverdsbrød). Ciboriumet har sin plass i tabernakelet når det ikke er i bruk.

Ciborium velum Et Ciborium velum er en liten «duk» som skal dekke selve ciboriumet. Det brukes hovedsakelig om det er hostier i ciboriumet og viser da tydelig at det er hellige hostier (nattverdsbrød) tilstede.

Patena Ordet patena kommer fra gresk patan og betyr bolle eller tallerken.

På norsk kalles dette også for en hostieskål.

I kristne kirker er patenaen et liturgisk kar, vanligvis i form av en plate, beregnet på de innviede (konsekrerte) hostiene. De ligger på patenaen frem til selve kommunionen foregår.

Sakramentsklokke Sakramentsklokkene kan også kalles transformasjonsklokker fordi ministrantene skal ringe med klokkene når brødet og vinen forvandles til Jesu legeme og blod under messen. Det er ikke obligatorisk å bruke sakramentsklokker, men det er vanlig i de fleste katolske menigheter og er en av ministrantenes faste oppgaver. Klokkene er ofte tredelte og viser da til treenighetslæren.

Sakramentsklokkene har historisk belegg tilbake til 1200-tallet.

Velum Ordet velum kommer fra latin og betyr «tøy».

Velum er små duker som ofte brukes over kalken (Kalkvelum) eller som henger over talepulten fra hvor man leser evangeliet og de andre tekstene under messen.

Velumene viser den til enhver tid gjellende liturgiske farge.

Monstrans Monstransen brukes til å fremvise den hellige hostie. De fleste monstranser er formet som en sol. Hostien er skjermet bak en glassplate.

Noen moderne typer har dog andre uttrykksformer. En monstrans ble for første gang brukt under Kristilegemesfest i året 1264 i følge Wikipedia.