St. Franciskus menighetsblad nr 3 2021 by Jan-Erik Løken

•

Menighetsblad

Nr. 3 • desember 2021 – mars 2022

Nr. 3 – 2021

Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: 14 «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!» Lukas 2,13-14

St. Franciskus Xaverius menighet Kirkebakken 19 4836 Arendal www.katolsk.no/okb/Arendal www.menigheten.stfx.no Sogneprest: p. Sigurd Markussen Menighetsbladet: Redaktører: Jan-Erik Løken Beata Anna Matych p. Sigurd Markussen Bidrag til menighetsbladet: Epost: jel@stfx.no Menighetens kontor: Telefon 37 00 22 01 Sogneprest – p. Sigurd Markussen: Telefon: 37 00 22 01 (trykk 2) Epost: sigurd.markussen@katolsk.no

Kapellan for polsk sjelesorg, Dawid Banaś: (bosatt i St. Ansgar menighet i Kristiansand) Mobil 479 78 577 epost: dawid.banas@katolsk.no

Messetider i St. Franciskus Xaverius kirke Søndager: 09.00 Fromesse 11.00 Høymesse 13.30 Messe på polsk Messer på Tagalog en lørdag i måneden, kontakt menighetskontoret for mer informasjon. Messe på burmesisk en gang i måneden. Kontakt menighetskontoret for nærmere opplysninger. Risør: 3. søndag i hver måned kl. 17.00 i Den hellige ånds kirke Mandag: Ingen messe

Torsdag: 18.30 Messe

Tirsdag: 18.00 Sakramentsandakt 18.30 Messe

Fredag: 18.30 Messe

Onsdag: 18.30 Messe

Lørdag: 11.00 Katekesemesse (2. lørdag i måneden) 18.30 Messe

På grunn av koronasituasjonen kan det bli endringer i messetider. Menighetens hjemmeside www.menigheten.stfx.no har til enhver tid oppdatert informasjon.

Menighetssekretær Beata Matych: Telefon: 37 00 22 01 (trykk 1) epost: beata.matych@katolsk.no

Finansutvalget: Jan-Erik Løken Beata Anna Matych Janet Fernandez Skaalvik Kontortider: Tirsdag: ................................................ 10.00–14.00 Fredag: ............................................... 10.00–14.00 Det er mulig å kontakte sognepresten på telefon utenom dette også. Gaver til menigheten kan sendes til konto: 3000.15.18425 Du kan også bruke VIPPSnr: 121379 (NB! Husk å skrive i tekstfeltet hva beløpet gjelder.)

LAYOUT OG TRYKK: SYNKRON MEDIA AS

2 2

Andakter i St. Franciskus Xaverius kirke Sakramentsandakt: Kl. 18.00 hver tirsdag – før messen kl. 18.30 Korsveiandakt: I fastetiden på norsk på onsdager og på polsk på fredager. Rosenkransandakt: Alle hverdager i mai og oktober kl. 18.00 og på lørdager hele året. Skriftemål: Hver tirsdag til lørdag kl 18:00. I skoleåret også en halv time før søndagsmessene og etter avtale. St. Franciskus menighetsblad

Kjære menighet! Gleden var stor da vi endelig kunne senke skuldrene og åpne kirken igjen – uten alle restriksjonene som har preget menighetslivet det siste halvannet året. Det er fortsatt Koronasmitte blant befolkningen, smittetallene som rapporteres daglig i mediene viser at det går opp og ned. Heldigvis (i hvert fall i skrivende stund), er det ikke mye smitte i vår region, den østre delen av Agder.

fotball eller hestesport i Norsk Tipping. Vi mottar 7% av alle tippeinntekter fra våre givere, direkte fra Norsk Tipping.

Barnehagen og skolen vår startet som alle andre skoler på såkalt «grønt» nivå ved skolestart. Det var en stor lettelse for elevene, som ikke lenger måtte forholde seg til en soneinndelt skolegård og en haug av strenge regler, og for lærerne som ikke behøvde å passe på hele tiden.

Alt vårt arbeid krever menneskelige ressurser og jeg er veldig glad og takknemlig for den fantastiske staben i menigheten. Når vi nå skal ansette en egen barne- og ungdomsarbeider, vil dette også medføre et økonomisk løft for oss. Derfor er jeg så frimodig og ber om hjelp fra dere i og eventuelt utenfor menigheten. Bli gjerne med som fastgiver av menighetsbidrag gjennom avtalegiroordningen. Husk at den gir dere automatisk skattefritak for gavene. Om du velger å gi mye eller lite hver måned, er hver krone verdifull for oss. På forhånd tusen takk for hjelp og støtte.

I menigheten startet vi opp med en flott og storslagen konfirmasjonsmesse i Trefoldighetskirken, som vi hvert år er så heldige å kunne låne nettopp til dette. Det er virkelig en stor høytid å se de flotte kledde konfirmantene i prosesjon opp kirkegulvet. Etter to års konfirmasjonsforberedelse er de så absolutt klare for den store dagen. Ved katekesestart var det mange barn som møtte opp og nye konfirmantkull viser god vekst. På grunn av stor usikkerhet rundt Koronasituasjonen, har vi valgt å ikke arrangere Katolsk Forum eller Mat- og vinklubbkvelder denne høsten. Programmet for Katolsk Forum for våren 2022 finner du lenger ut i bladet, og det er en stor glede å kunne arrangere foredragskvelder igjen.

Menigheten ønsker å styrke arbeidet vårt blant barn- og ungdom og er nå i prosess med å ansette en egen barne- og ungdomsarbeider. Dette håper vi vil være en verdifull ressurs og glede for oss alle.

Vi nærmer oss julens feiringer og jeg ønsker dere hver især, hjertelig velkommen til kirken i julen – og en god og velsignet julehøytid. p. Sigurd Markussen Sogneprest

Kurs i katolsk tro og lære har vi heller ikke kunnet holde det siste halvannet året. Over nyttår starter vi nytt kurs, åpent for alle, enten en er katolikk og ønsker å lære mer om Kirkens tro og lære, eller om en ikke er katolikk og ønsker å bli kjent med Den katolske kirkes tro og lære. Selv om pandemien har lagt en demper på det meste, har det vært full aktivitet i Caritas Arendal sitt informasjonskontor. Vi feiret denne høsten 1 års jubileum for Infosenteret. En særdeles stor takk til vår rådgiver Pawel Matych som var med fra start og som har hjulpet til at godt over 300 personer har fått hjelp til forskjellige ting det siste året. Caritas Arendal generelt er alltid tilstede for de som trenger det og vi er veldig takknemlige for alle som bidrar med hjelp, både praktisk og økonomisk. Husk å registrere Caritas Arendal som din «Grasrotandel» når du tipper Lotto, Nr. 3 – 2021

25 års jubilanten Året da p. Sigurd fyller 55 år, menigheten vår 110 år, feirer vi også jubileum for p. Sigurds prestevielse. Det var den 10. august 1996 at diakon Sigurd Markussen tok fatt på steget som prest etter å ha blitt presteviet av biskop i Oslo, Gerhard Schwenzer SS.CC. Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Ingen ting visste vel noen da at nettopp han skulle føye seg inn i rekken av trofaste, populære og langtidsværende sogneprester i Arendal. Sigurds første periode i Arendal startet i 2004 og varte til høsten 2008. Da var det mange tårer som falt under avskjedsfestene. Vi hadde mistet en prest som hadde markert seg sterkt i menigheten i 4 intense år. Så kom en spennende og også flott periode med Fransiskanerne i Arendal. Men så var det tid for oppbrudd nok en gang. Nå hadde det gått hele 9 år, og vi var blitt vante med

Fra jubileumsmessen.

den fransiskanske måten å gjøre tingene på. Hvem skulle nå komme? Tenkte nok mange på. Så viste det seg at beskjeden var at p. Sigurd skulle komme tilbake. Mange ble både overrasket og glade. Noen kjente ham godt fra før – for andre var den norske presten helt ny. Menigheten hadde vokst seg mye større på de årene som Sigurd hadde vært borte. Nå har han vært med oss i 4 nye år, og måtte det bli enda mange år. Sigurd hører liksom til her blant menighet, skole og barnehage på Tyholmen. Her har han sitt hus, sin båt og mange av sine venner. Her har hundene hans vandret rundt i byens gater, skoger og strender og øyer sammen med sin jubilerende eier. Ikke alle prester kan like naturlig gå fra preken i kirken og feiring av sakramentene som å ta seg naturlig inn i et klasserom med lekende småbarn, store ungdommer eller ha kristen samling for barnehagebarn. Sigurd er blant dem som kan dette på en god måte og som derfor kanskje er ekstra viktig for en menighet med barnehage og skole.

Hedersgjesten i midten flankert av Pål Koren Pedersen til venstre og onkel Gunnar Markussen til høyre.

St. Franciskus menighetsblad

I tillegg er han motoren bak alt fra katekese til Caritasarbeid og alt det administrative som hører med. I Finansutvalget og i menighetsrådet er vi alltid trygge på at Sigurd har kontroll på det meste og det eneste som kanskje bekymrer oss en smule er at han jobber så mye. Vi håper at neste store jubileum blir i 2027 – når Sigurd kan feire 10 år som prest i Arendal i sin andre periode. Første post-pandemi fest Men først tilbake til årets jubileum. Søndag 15 august kunne menigheten samle seg til det som også var første skikkelige kirkekaffe etter at Koronapandemien traff verden. Det var fortsatt restriksjoner på denne tiden, men vi hadde været med oss – sol og varme – og kunne samle folk både inne og ute. Kaker og andre gode saker var på plass og det ble tid til både sanger og taler. På vegne av menigheten holdt Pål Koren Pedersen en flott og personlig tale til sin sogneprest og gode venn, mens hans bror Lars Pedersen holdt tale til Sigurd på vegne av St. Franciskus skole. Roxana Smetan Løken hilste Sigurd på vegne av både barnehagen og menighetsrådet. Fra menigheten fikk Sigurd blant annet en inngravert penn som kan minne ham på den store jubileumsdagen. John Landrø fremførte sin egen flotte sang med hjelp av hans kone Rosemarie på gitar. Se teksten «Det er fest på St.Franciskus». Karen Folgen fremførte en flott hilsen til Sigurd. Men det stoppet ikke med dette, for vi har flere gode poeter i menigheten vår. Helga Lid Ball som dessverre ikke selv kunne være tilstede hadde laget teksten «Hymne til pater Sigurd» som menigheten sang sammen til melodien «Anna Lovinda» og sist men ikke minst så hadde vår eminente organist Tor Livar Grude skrevet om «Vinden som blåser dit den vil» - denne gang på bokmål som han understreket selv. Pasteur Nsabimana kom med blomster til Sigurd på vegne av den afrikanske gruppen og Reine Nsabimana og Bernice Ndolimana holdt en rørende tale fra de unge til jubilanten. Dette ble skikkelig godt tatt i mot.

Tor Livar Grude leste om vinden som blåser...

Rektor Lars Pedersen holdt hilsen fra skolen.

Pasteur Nsabimana.

Menighetsrådsleder og barnehagestyrer Roxana Smetan Løken hilste også til jubilanten.

Burmesere, filippinere og polakker deltok med sang og sørget for en god musikalsk ramme rundt den store festdagen. Takk til alle andre som også deltok med gode ord og trivelig tilstedeværelse.

P. Sigurd studerer pennen han fikk.

Nr. 3 – 2021

Det er fest på St. Franciskus Tekst: John Landrø Melodi «Det blir atter sommer og sol»

Det er fest på St.Franciskus, og vi synger og er glad for vår kjære pater Sigurd feirer nå sin store dag.

Sigurd jobber sent og tidlig, titler nevnes kan i fleng, synlig stresset er han sjelden, er han aldri i sin seng?

Ja, her sitter menigheten benket rundt de lekre bord, for i Kirkebakken 19 fins av virus intet spor. Bedre pater enn vår Sigurd finns knapt på denne jord. En varm hyllest han fortjener synger vi samstemt i kor.

Sigurds hjerte rommer alle, ung og gammel, fjern og nær, overalt der sitter venner som har jubilanten kjær

Pater Sigurd elsker Roma, hus og kirker uten tall, men hvis hans hjerte «spørger», mest han digger Arendal!

Det er fest på St. Franciskus og vi synger og er glad, for vår kjære pater Sigurd feirer nå sin store dag.

Takk til Gud for pater Sigurd, du er beste prest på jord, vi ønsker deg sol og varme og mer med disse ord

Fra vår kirke kan han skue over øyer, ut mot hav, drømme litt om fjerne steder som vår Herre også gav. I sin lune stue Med bok og kaffekopp, bein på bordet, Fant ved siden, da er livet jo helt topp. Nevnes må gourmeten Sigurd Spiser sopp, bær og salat, og i Sigurds lille hage vokser urter og tomat. Liker tur på fjell og vidde, elsker særlig sjø og vann fryder seg når tjelden kommer, skyver da sin båt fra land.

John og Rosemarie Landrø fremførte sang til jubilanten.

St. Franciskus menighetsblad

Hymne til Pater Sigurd Tekst: Helga Lid Ball Melodi: «Anna Lovinda»

En gong-gong har ringt, vi har voktet på været og kursen er myndig blitt satt. Vårt seil er blitt heist og vi sa: «Hvem vil være vår los i den svarteste natt?» Hør, hør, Galtesund synger: ikke en sjel er forlatt Vi står ved en strand og det mørker og vinden den reiser med alt – våre ord. Og mellom oss vokser det levende vannet, det vokser med talende spor. Hør, Hør, Galtesund synger for oss og for hyrden om bord: At vi skal få samles og klokkene ringe til messe så lenge vi ER og leve med håpet og elske hverandre i krise og truende vær. Hør, Hør, Galtesund synger: Hyrden er med – HAN ER HER. Arendal 15.august 2021 – Helga Lid Ball

Endelig kunne man samles inne til kirkekaffe igjen. Flott sang fra burmeserne våre.

Noen av de fremmøtte fikk sitte inne, andre måtte sitte ute denne gangen.

Nr. 3 – 2021

På vegne av kateketene vanket det blomster til Sigurd.

Reine Nsabimana og Bernice Ndolimana holdt en skikkelig rørende tale.

Vinden blåser dit den vil Tekst: Tor Livar Grude. Teksten ble fremført og skrevet i forbindelse med p. Sigurds 25 års jubileum som prest.

Tor Livar Grude leste om vinden som blåser.

Vinden blåser dit den vil, stundom stille, stundom kraftfullt. Gudsånden blåser dit den vil, stundom stille, stundom kraftfullt Vi kan høre denne pusten om vi lytter bakenfor og vi har en hyrde i vår kirke som lyttet til sansing og ferdigheter og mening men gudsånden blåste bakenfor og under alt og mannen var grunnfestet føyelig og hjertet hans sa ja I dag feirer vi det dypa JA og vi takker for ja`ets lydighet og dets hengivenhet og trofasthet. 25 år som prest, takk for mot og ærlighet som skjelner skarpt. Vi ser glimt av livets lys – vi en liten flokk i tiden i en verdensomspennende moderkirke. Vi ser bikkjer og båt og vi ser plikttro ytelser Vi takker for hvert barn og hver ungdom, hver kvinne og mann, hver syk og døende som du har tjent i 25 år. Vi takker og vi velsigner morgendagen din. Vi ber om at den fred som overgår all forstand stadig må fylle morgendagen din At den glede som overgår all lengsel stadig må fylle lønnkammeret ditt så takk pater Sigurd at ditt JA velsigner oss her møter vi alvor og latter lek og verdighet og gudsånden blåser og vi synger GLORIA IN EXCELSIS DEO

St. Franciskus menighetsblad

HAPPY BIRTHDAY – p. Sigurd 55 år Tekst og foto: Jan Erik Løken

Det er ganske tett med fester og markeringer i høst. Søndag 3. oktober var det sogneprestens 55 års dag som ble feiret og markert. Det ble stemmet i ”Happy birthday” og” For He a Jolly Good Fellow”, samt den polske bursdagssangen «Sto lat».

Marsipankake og annet godt Som alltid var det flere gode kaker på deling. Blant annet en stor marsipan kake fra baker Jørgensen. Men her var også ostekake, sjokoladekake og enda en marsipankake fra menighetsrådet. Marsipankake er Sigurds favoritt.

Alle sang med på Happy birthday og de andre sangene.

Så skulle det spises kake.

Nr. 3 – 2021

Gratulerer med dagen.

Messe på 55 års dagen.

Marsipankake ble det også da Sigurd feiret dagen på forhånd, fredag 1.oktober. Da var det smørbrød og kake til alle ansatte på menighetskontoret – «staben» som Sigurd kaller dem og andre som var så heldige å komme innom.

Blomster hører med - Roxana Smetan Løken overrekker blomster påvegne av alle i menigheten.

Han ser litt alene ut, men det ble en sosial feiring med staben også.

St. Franciskus menighetsblad

Arendal – Haugesund – Arendal – Oslo Under søndagens kirkekaffe fikk p. Sigurd en flott glassiglo fra Magnor glassverk designet av Knut & Kjartan. Denne kan han kanskje pynte med i hytta på Gautefall? Flere fra menigheten kom også med personlige gaver

til jubilanten, blant annet Lennart Ove Staffan med en flaske hjemmelaget vin og 2 av dagens ministranter, Hanna Patro Dokka og Victoria Fløistad Kanda-Kanda gav ham blomsterløk som skal sørge for nok en blomstrende sommer i Sigurds ark på Tyholmen.

Glass-iglo i gave.

Lennart Ove Staffan kom med egen vin til p. Sigurd.

Det var en hektisk helg for Sigurd. Lørdagen var han på besøk i sin gamle menighet, St. Josef i Haugesund for å feire konfirmasjon. Her ble han tatt godt imot og det var en flott anledning til å hilse på gamle og nye venner i Haugesund. Dette var Sigurds menighet fra 1998-2004.

Etter all denne feiringen og reisingen tok p. Sigurd høstferie som blant annet ble brukt på å besøke sin mor i Oslo.

p. Sigurd på besøk i St. Josef kirke i Haugesund.

11 Nr. 3 – 2021

Fra jord til bord – høstakkefest i barnehagen Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: St. Franciskus barnehage

Tirsdag 28.09.21 markerte store og små i St. Franciskus barnehage den årlige epledagen. Dette er en dag for å sette fokus på et norsk og sunt, kortreist produkt.

Barnehagen tok i bruke mange morsomme og lærerike aktiviteter denne dagen. Blant annet brukte de den spennende mattesekken og digitale verktøy. Det ble både lek og læring for barna gjennom hele dagen. Barna oppdaget f.eks. at det er mange måter å leke med epler. Lek som skaper både bevegelse og nysgjerrighet. Jens Aldo i barnehagen forteller at de startet med å veie eplene barna hadde tatt med seg. Deretter telte man dem og la dem på en lang linje slik at vi kunne måle hvor langt alle eplene kunne nå. Til sammen ble det i år 1,79 meter med epler. Barna, veide, telte og brukte målestokk og målband. Til slutt la de seg ned for å se hvor mange barn man kunne få plass til langs hele eplerekken.

Dagen etter var det tid for tradisjonsrik høsttakkefest i kirken sammen med 1.klasse. Barnehagen skriver selv på sin hjemmeside:

🙏

🥕🥔🧅

Fra jord til bord 🏻Høstefesten fortsetter Fra epledag i går til grønnsaksfest i dag. Vi var på høstsamling i kirken der Pater Sigurd holdt en kristensamling for 1 klasse og oss i Stfx barnhage. Der ble alle fruktene/ grønnsakene barna hadde med velsignet. Etterpå gikk vi tilbake i barnehagen og skrelte og kuttet opp alt sammen til en nydelig suppe med grønnsakene og kyllingboller. Vi hadde gode samtaler og refleksjoner rundt bordet. Høsten er flott #grønnsakssuppe#høstfest #matfrahagen

🍁🍂

De eldste barna brukte tid på å lage eplestempler mens de minste ble kjent med fargeblyanter og prøvde seg på å fargelegge epler på papir. Selvsagt ble det også tid til å bruke sansene. Smake på eplene, kjenne på dem og føle på hvordan de kjennes ut. Noen epler var glatte, mens andre var mer rue og hadde små hull eller andre småskader. Så vi kan si at det ble litt eple-forskning. Noen epler ble brukt til epleløp, terningspill og så lagde vi eplekake som alle syntes smakte veldig godt. Vi fikk mange ideer til hvordan eple kan brukes til denne dagen og det ble mange gode samtaler underveis. Vi gleder oss allerede til neste års epledag avslutter Jens Aldo.

St. Franciskus menighetsblad

E-post: post@arendalbil.no Mobil: 954 43 531 / 902 54 677 www.arendalbil.no

Nr. 3 – 2021

På tur til Tuddal

Heddal Stavkirke var omkranset av vakker tåke denne dagen

Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Det er tradisjon å dra på personalturer for de ansatte i St. Franciskus skole. Gjennom årene har det vært mange reisemål i både inn og utland. Blant destinasjonen har det vært London, Roma, Barcelona, Tovdal, Sæby, Skagen, Aalborg, Barcelona og Krakow. Denne gangen ble det Tuddal i Telemark. Her var det to dager med lærerikt program og flotte natur og matopplevelser. Messe i middelaldersk stavkirke Turen til Tuddal startet etter skoletid onsdag 20.oktober og første stopp var ved Heddal stavkirke utenfor Notodden. Denne kirken som ble viet til Jomfru Maria er den største av de overlevende stavkirkene i Norge. Den ble bygget som en katolsk sognekirke og er fremdeles ett imponerende syn. Reformasjonens ødeleggelser har satt sitt preg på kirken. Blant annet er de tidligere så flotte helgenmotivene på kirkens nord og syd-vegger malt over og erstattet med tradisjonelle rosemalingsmotiver som jo Telemark er så kjent for. Opprinnelig var det bilder av kvinnelige helgner på kvinnesiden som var mot nord, mens det på mannssiden mot sør naturligvis var mannlige helgener som prydet veggen. Etter en interessant omvisning med stedets kvinnelige guide og påfølgende tid til å gå rundt i den iskalde kirken på egenhånd, var det tid for å feire katolsk messe. Det er ekstra fint å kunne feire messe i kirker som egentlig fremdeles skulle vært katolske. Kirken ble bygd som en katedral i tre på 1200-tallet. Den fungerer i dag som luthersk sognekirke for den norske kirke, men er kun åpen frem til midten av oktober. Om vinteren stenges 14

kirken og menigheten feirer da sine kirkelige handlinger i nabobygget hvor det også er et spennende museum og café. Tuddal i Hjartdal Samlingen i Tuddal var lagt til Tuddal Høifjellsjotell som ligger vakkert i fjellandskapet i Hjartdal kommune. Her ikke så langt fra Gaustatoppen i nabokommunen Tinn, finner man et av Norges eldste høyfjellshotell. Hotellet skriver om seg selv: «I slutten av 1880 årene søkte byfolk seg ut av den kvalmende byluft for å hente krefter i vakker natur og frisk fjelluft. Det ryktes at mennesker som bodde over en viss høyde, og jobbet ute i det fri unngikk tæring. Høyesteretts Advokat Emil Roll var en av dem som la bylivet bak seg og søkte seg ut i det fri. En vakker dag da han vandret over Kovstulheia til Tinn, forelsket han seg i de vakre omgivelsene. Han tok en viktig beslutning:” Her vil jeg bygge mitt sanatorium”. I dag forbindes Sanatorier med sykdom, men dette stedet var slett ikke for de syke. Her skulle fint folk reise for rekreasjon. Roll fikk sammen med sogneprest Heiberg Lexow realisert drømmen sin, og Tuddal Høifjells sanatorium ble åpnet i 1895.» St. Franciskus menighetsblad

Personalet ved skolen venter på å komme inn i stavkirken.

p. Sigurd feiret messe i Heddal stavkirke

p. Sigurd hadde en egen økt med katolsk skolelering for personalet. Denne gangen var det mest vekt på strukturen og hierarkiet i kirken – kjent for mange, og mer ukjent for de mange nye ansatte som har kommet til de siste årene. Fra Caritas Norge kom Alexander Golding som er innenlands koordinator. Han holdt et inspirerende foredrag om kirkens klima og mijø-engasjement. Særlig var det fokus på de to brevene fra pave Frans som kalles «Laudato si» og «Fratelli tutti». Det er viktig for skolen av budskapet i disse brevene fra pave Frans også når ut til så vel elever, foreldre og ansatte ved skolen. Det er derfor tema som både vil og skal være en del av undervisningen ved skolen.

Bispestolen er den eneste av de opprinnelige Sigudsmøblene som hele tiden har stått i kirken. Brugdebenken og klokkerpulten er replikaer.

Fritidsaktiviteter Under oppholdet var det flere aktiviteter for de ansatte, blant annet leirdueskyting og ølsmaking. Flatbrød- baking var også en mulighet. På fredagen kunne man velge mellom å ta Gaustabanen til toppen av Gaustatoppen eller å vandre den 4 km lange turen til Runhellhovet som ligger ved en gammel runestein. Begge turene var flotte og personalet fordelte seg sånn omtrent 50 / 50 på disse aktivitetene.

Innenlands-koordinator Alexander Golding i Caritas Norge holdt foredrag om kirkens miljøforpliktelser.

Gaustabanen fra 1958 tar deg opp til toppen av fjellet

Maten på hotellet var av ypperste kvalitet og på vei hjem om fredagen var det i tillegg avskjedsmiddag på Straand hotel i Vrådal. En perfekt slutt på en fantastisk personaltur for alle de dyktige ansatte ved St. Franciskus skole. Tusen takk til reisekomiteen for godt planlagt program og flott ide for reisemål. Nr. 3 – 2021

Utsikten fra toppen av Gaustafjellet er imponerende

Interiøret i hotellet er som hentet ut fra en av eventyrfilmene til Ivo Caprino

Lene Marit Solvang og Erik Woie er glade etter å ha kommet seg opp til turisthytta på Gaustatoppen.

Fakta om Fratelli tutti Fratelli tutti er pave Frans sitt tredje encykliske brev, etter Lumen fidei og Laudato si’. Dokumentet ble først kunngjort 5. september 2020. [2] Brevets tittel er hentet fra Frans av Assisi’s formaninger. Pave Frans hentydet til det samme sitatet 14. mai 2020, da han feiret messe ved Domus Sanctae Marthae i Vatikanstaten:

Den hellige Frans av Assisi pleide å si: ”Alle brødre og søstre”. Og derfor forener menn og kvinner av enhver religiøs bekjennelse seg i dag i bønn og bot for å be om nåden til helbredelse fra denne pandemien. Den 4. februar 2019 signerte pave Frans dokumentet om menneskelig brorskap for verdensfred og å leve sammen mens han var på en apostolisk reise til De forente arabiske emirater. Medundertegningen av dokumentet var storimamen til Al-Azhar , Ahmad Al-Tayyeb.

Tekst: Marta Bivand Erdal , katolsk.no

Ikke en encyklica kun for de spesielt interesserte Pave Frans peker – som sine forgjengere – på fundamentale utfordringer for mennesker i vår tid: individualisme og materialisme. Han mener disse sterkt påvirker mulighetene for vår fredelige sameksistens og for jordklodens overlevelse. Paven beskriver «mørke skyer over en lukket verden», men han peker like klart på håpets vei. Encyklikaen er en tekst med åtte kapitler som er vel verdt å lese. Jeg vil trekke frem tre hovedmomenter. Men først noe om konteksten disse skrives inn i. Paven retter et kritisk blikk på vår samtid, og beskriver en «throwaway culture», en bruk-og-kast kultur, i begrepets videste forstand. Her innbefatter han den utnytting mange arbeidstakere opplever i dag. I mer ekstreme former møter vi det som «moderne slaveri», men også i arbeidslivet, slik det fortoner seg over store deler av verden. Sviktende arbeiderrettigheter, kontrakter som er midlertidige og usikre, er normen. Han retter hardt

skyts mot globaliseringens slagsider, og jakt etter fortjeneste som fullstendig glemmer eller velger å overse hvert enkelt menneskes ukrenkelige verdighet. Encyklikaen er blitt beskrevet både som veldig politisk, og som dypt åndelig og evangelisk – en meditasjon over sosialt vennskap. En fremmed langs veien Kapitlet om den barmhjertige samaritan settes i en nåtidig kontekst ved at paven skisserer mørke skyer over en lukket verden, der ensomhet, frykt, bekymring og forvirring får råde grunnen. Mot denne bakgrunnen stilles vi overfor muligheten for et møte – et sett av handlinger – idet vi ser den fremmede som ligger skadet langs veikanten, hjelpeløs og forlatt. Paven beskriver det åpenbare: vi kan enten stoppe og gjøre noe for vårt medmenneske, eller vi kan gå forbi, kanskje raskt, kanskje med blikket vendt bort.

St. Franciskus menighetsblad

Glimt fra skolen vår Tekst og foto: Jan Erik Løken

I skoleglimtene denne gangen ser vi først bilder fra juni. Da hadde 10 A og 10 B sine siste skoledager. Siste dag i grunnskolen ble avsluttet med en flott messe i Trefoldighetskirken. Her ble de velfortjente vitnemålene utdelt. Avdelingsleder Lars Pedersen steppet inn for rektor Geir Nyborg og holdt en fin tale på hans vegne. Vi ønsker våre dyktige elever lykke til på videregående skole.

Gruppebilder fra 10 klassinger som gikk ut i juni. Etter messen i Trefoldighetskirken fikk alle sitt velfortjente vitnemål.

Kaja Collet,Y ounes Shahria skolen. ri og Mathew

Jones fra un

gdoms-

er fra ne Berit Mey lvang og Han rvel med de Lene Marit So øtte også opp for å ta fa m barneskolen ene. ev el de en utgå

Nr. 3 – 2021

I august startet lærerne opp med planleggingsdager. Den ene av disse ble brukt til sosialt samvær og sportslige aktiviteter på Hove, Tromøy. Ingen visste hvor de skulle da de satte seg i bussen. Noen tenkte på Evje, andre på Gautefall, men så ble det altså Hove – og det var et godt valg. Her ble det både tur i klatreparken, tid til strandvolley, boccia og andre aktiviteter. En flott dag.

Lærerne var på blåtur i august og havnet på Tromøy hvor det ble en sporty, sosial og nyttig planleggingsdag.

Vi ser også noen glimt fra mat og helse-timene i 6.klasse. 3.klasse har ikke regelmessig mat og helse på timeplanen, men kontaktlærer Hanne Berit Meyer gjør gjerne om på programmet. Derfor ble det tid til en travel økt med grønnsaksuppe på menyen i forbindelse med høsttakkefesten. Det er både gøy og lærerikt for de små å lære seg å skrelle og kutte grønnsaker og se hvordan man lager en skikkelig god suppe fra bunnen av.

Alexander Glazik fra 6.klasse i gang med å lage kjøttkaker i mat og helse.

Emilie Louise Strand Hammond og Erik Zubcov fra 6.klasse er klare til innsats på skolekjøkkenet

3.klasse lagde suppe i forbindelse med høsttakkefesten. Toril Raumanni sees i bakgrunnen.

St. Franciskus menighetsblad

6.klasse fikk også en litt spesiell KRD-time i kirken hvor de fikk lære om hva en relikvie er. p. Sigurd kunne fortelle at det er usikkert hvem relikvien som er i vårt alter stammer fra.

Alle foredragene er åpne for alle og finner sted kl. 19.00 på St. Franciskus barneskoles personalrom (Kirkebakken 12, Arendal). Inngangspenger kr. 100,- for voksne og kr. 50,- for studenter og pensjonister. Enkel servering hver gang.

VINTER VÅR 2022

Onsdag 23. mars «Missale og Breviarium Nidrosiense, Norges første trykte bøker (år 1519)» Sigurd Hareide r førstelektor ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han er også sekretær i Liturgikommisjonen for Den katolske i Norge. Onsdag 20. april «Liturgien: Kirkens hjerte og lunge. Hvorfor liturgien er det viktigste vi gjør i menighetene og i kirken.» p. Reidar Voith r er sogneprest i Mariakirken på Lillehammer. Onsdag 4. mai «St. Elisabethsøstrene og ordenssøstrenes kall til å drive sykehus.» sr. Karolina Bogoczova er ordenssøster tilhørende St. Elisabethsøstrene. Hun har blant annet en mastergrad i sykepleievitenskap.

Nr. 3 – 2021

Årets konfirmasjon Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Årets konfirmanter kom opp i 19 – 19 flotte ungdommer – jenter og gutter som tradisjonen tro har viet to år av sitt ungdomsliv til å bli bedre kjent med kirken og sin kristne tro.

Det var ganske jevn fordeling mellom gutter og jenter denne gangen. 9 gutter og 10 jenter. De fleste med bakgrunn fra Polen, men også Norge, Litauen, Burma og andre land var også representert.

Vi er vanligvis velsignet med godt vær og god temperatur når vi har konfirmasjon og således var det ikke noe unntak i år. Søndag 5.september opprant med sol og temperaturer godt over 20°C.

Det ble en høytidelig og flott ramme rundt messen som tradisjonen tro foregikk i Trefoldighetskirken.

I likhet med i fjor kunne ikke biskop Bernt Eidsvig komme til Sørlandet for å ferme ungdommene våre. Heller ikke kom det noen biskoppelig vikar. Men vår egen p. Sigurd kan være biskoppelig vikar god som noen andre, og stilte opp for å ferme ungdommene han selv har undervist i katekesen de siste par årene. Det ble ikke p. Sigurds eneste konfirmasjon i år heller, for 2.oktober dro han til St. Josefs menighet i Haugesund for å ferme konfirmantene der også.

Konfirmantene deltok aktivt i messen med både å lese tekstene fra bibelen og lede forbønnene. Etter messen samlet alle konfirmantene seg på terrassen over kirkebasaren. Her ble det tid til gruppebilder og utveksling av gaver. Fra menigheten fikk alle konfirmantene en liten bønnebok som et minne om dagen og fra konfirmantene fikk p. Sigurd både gave og flotte blomster. Vi er glade for at vår lutherske nabo igjen åpnet dørene sine for oss. Tusen takk til Trefoldighet menighet. Neste katolske arrangement i Trefoldighetskirken blir for øvrig skolens julegudstjeneste som i år endelig kan arrangeres igjen.

St. Franciskus menighetsblad

Konfirmanter i bunad, kjoler og flotte dresser på vei inn til messen.

Prestestudent David Ottersen og p. Francis Shing fra Burma som var på besøk hos en av menighetens burmesiske konfirmanter.

Adrijana Kelemelyte var en av flere litauiske konfirmanter i år.

Konfirmant Abraham Semere Abraham .

Det var god plass i kirken denne gangen da det fortsatt var begrensinger på antall som kunne være tilstede

Nr. 3 – 2021

Flotte ungdommer som vi håper å se mer til i tiden fremover.

Fra venstre ministrant Manghagei Mang, konfirmantene Gerardas Jacina, Thang Øystein Shing, Filip Przybyla og delvis ute av bildekanten Zofia Krzysztofa Spadlo

Noen av de flotte guttene som var konfirmanter i år.

Det vanket gaver til sognepresten også.

St. Franciskus menighetsblad

Her er alle samlet til gruppebilde over Kirkebasaren.

Fakta om konfirmasjon Konfirmasjonen er et av de viktigste sakramentene i vår kirke. Sakramentet regner som et av de tre initieringssakramenter – etter dåpen og når man går til 1.kommunion. Den katolske konfirmasjon forankres i en praksis som beskrives i Det nye testamente og som de første kristne ble gjenstand for. Selve ordet konfirmasjon finnes riktignok ikke i Bibelen (det dukker opp i kirkelig autoritativ sammenheng på galliske bispesynoder i 439 og 441), men det finnes beskrivelser for eksempel i Apostlenes Gjerninger 8,14-17 og 19,5-6, og i Hebreerbrevet 6,2. Her kan man se sakramentet i beskrivelsen av håndspåleggelsen og dens virkning, og det fremgår at selv om den vanligvis skjedde i direkte sammenheng med og innholdsmessig tilknyttet dåpen, var det likevel en distinkt og vesentlig rite. Apostlene i Jerusalem fikk nå høre at Samaria hadde tatt imot Guds ord, og de sendte Peter og Johannes dit ned. De kom ned og ba for dem, slik at de skulle få Den hellige ånd. For Ånden var ennå ikke kommet over noen av dem, de var bare døpt til Herren i Jesu navn. Nå la de hendene på dem, og de fikk Den hellige ånd (Apg 8,14-17). Etter å ha hørt dette, lot de seg døpe til Herren i Jesu navn. Og da Paulus la hendene på dem, kom Den hellige ånd over dem (Apg 19,5-6). ... med undervisning om renselsesbad og håndspåleggelse ... (Hebr 6,2).

Nr. 3 – 2021

I vår kirke bruker noen navnet ferming som kommer fra det latinske firmare, «å styrke», men ordet konfirmasjon er nå for tiden trolig mest i bruk. Fermingen må forstås som et tillegg til dåpen. Den foretas ved salving med hellig krismaolje og håndspåleggelse. Den hellige krisma som benyttes skal være velsignet av biskopen under oljevigselsmessen i forkant av den forutgående påskefeiring. Den sakramentale virkning av fermingen oppsummeres slik i Den katolske kirkes katekisme (nr. 1303): Fermingen gir vekst og utdypelse av dåpens nåde: * den grunnfester oss sterkere i vårt barnekår hos Gud som gjør at vi kan si: «Abba, Far» (Rom 8, 15); * den gjør oss sterkere til ett med Kristus; * den øker i oss Den hellige ånds gaver; * den gjør vårt bånd til Kirken mer fullkomment; * den gir oss særlig styrke fra Den hellige ånd til å utbre og forsvare troen ved ord og gjerning som Kristi sanne vitner, til modig å bekjenne Kristi navn og til aldri å skamme oss over korset. Med «Den hellige ånds gaver» har man gjerne anført som «visdoms og forstands ånd, råds og styrkes ånd, kunnskaps og fromhets ånd, gudsfrykts ånd» (Jes. 11,1-2).

Tilbakeblikket! Tekst: Jan-Erik Løken

Menigheten fyller 110 år Artikkelen som i dag gjengis ble skrevet da menigheten var 43 år gammel i 1954. Dette var året da vår nåværende kirke ble innviet. Deler av artikkelen som er skrevet av frøken Sigrid Boe har vært publisert delvis i menighetsbladet tidligere. Men denne versjonen som stod på trykk i tidsskriftet St. Olav 11.februar 1954 er lengre og mer detaljert. Vi håper derfor at den kan glede mange av dere som er opptatt av kirkens historie. Den er skrevet av menighetens første medlem og er et ekte tidsvitne fra den første tiden. Noen trekk fra St. Franciskus menighet i Arendal av frøken Sigrid Boe. «Da jeg i februar 1895 i et brev til vår daværende overhyrde, biskop Fallize, medelte ham min overgang til katolisismen, skrev han i sitt meget vennlige brev tilbake at han håpet om ikke altfor lang tid å åpne en stasjon for vår hellige kirke i Arendal. Det tok dessverre lengre tid før biskopens håp og ønske skulle gå i oppfyllelse, da det først i 1911 ble til virkelighet, og et lite beskjedent gudshus kunne åpnes. Der bød seg nemlig en anledning til å få kjøpt en prektig eiendom midt i byen, og den ble kjøpt for 28 000 kr. Eiendommen hadde et stort beboelseshus som kunne bli til kapell, og en liten kontorbygning som passet som en beskjeden liten prestegård. Biskop Fallize var som kjent en meget praktisk mann, og gikk straks i vei med å la innrede de forskjellige bygninger til sine respektive gjøremål, så vi i november 1911 hadde den glede at innvielsen fant sted. Da menigheten på den tid bare besto av to katolikker – en franskfødt dame og undertegnede – var det ikke meget å begynne med, og det var derfor spennende hvordan innvielsen av det hele skulle forløpe. Katolisismen var for de fleste arendalitter et ukjent og miskjent begrep, og de fleste hadde knapt nok sett en katolsk søster, så jeg tør si det vakte en del oppsikt da jeg med søstrene foretok de forskjellige innkjøp til hospitalet i byens forretninger. Både pastor Kjelstrup, som skulle bli vår første sogneprest, og søstrene kom den 26.oktober, og ankomsten var nokså dramatisk – især for søstrenes vedkommende, da det var 24

Det var i denne utgaven av tidsskriftet St. Olav at artikkelen fra frk. Sigrid Boe stod på trykk.

et forrykende uvær med storm og regn på den lange sjøreisen fra Bergen, så de kom nokså forkomne med delvis våt bagasje sent om aftenen samme dag til et så godt som tomt hus. Men våre søstre er jo ikke av den slags som gir opp, så allerede neste morgen tok de fatt med godt humør for å få alt i orden til innvielsen som var fastsatt til den 12.november.

1954 - fra innvielsen av den nye kirken. Biskopen innvier alteret

Den forhenværende havepaviljongen var virkelig blitt til et pent, om enn meget beskjedent gudshus, da klokken i tårnet, som var blitt innviet dagen før, kalte til innvielsen og vår første høymesse. Til denne høytid kom alle innSt. Franciskus menighetsblad

megen interesse så de første sykestuer som søstrene allerede hadde fått innrettet. Søstrenes virke i Arendal var jo for så vidt et pionerarbeid, for på den tid var der i vår by bare et lite privat sykehus, og en privat sykepleierske var jo nesten ikke å oppdrive før våre søstre også påtok seg å pleie syke i hjemmene når tiden så vidt tillot det. I 1932 fikk søstrene ferdig sitt nåværende, vakre store hospital – høyt ansett og søkt av byens befolkning.

Fra Kristilegemsfest i 1964

budte med amtmann (fylkesmann) og legemyndigheter i spissen, og vårt lille kapell ble fylt til siste plass. Pontifikalmessen var jo selvfølgelig noe fremmedartet for forsamlingen, men den var verdig og vakker, og vi få katolikker var takknemlige og glad over å ha fått vårt første gudshus i våre kjære by med alle de verdier det innebærer for en katolsk kristen. I dagene som fulgte, hadde søstrene mottagelse med middag, den ene dagen for myndighetene, leger og andre interesserte, og den annen for byens damer, som med

På eiendommen fantes også et uthus med stall, høyloft m.v, og dette uthus ble forandret og utnytte på beste måte til b.la betjeningsrom, og ettersom menigheten vokste, trengtes der både skole og foreningslokale, så i dette uthus ble disse behov dekket. Da vi altså feiret vår første juletrefest i vårt foreningslokale i den forhenværende stall i uthuset, så var det med glede vi tenkte på den symbolske sammenligningen med gleden i Betlehems stall da Frelseren ble født. Dette foreningslokalet fikk vi etter hvert laget til et virkelig pent og meget brukbart samlingsted som gjorde nytte like til uthuset måtte rives, da det nye hospitalet skulle bygges. Vi ble da igjen husløse på det gebet inntil man igjen i 1936 kunne ta i bruk en nybygget og helt moderne skole på den øvre del av eiendommen, hvor der foruten skolerom, også ble plass til et stort, nytt foreningslokale.

Til venstre for det gamle hospitalet (Sveitservillaen) sees et langt grått hus. Dette er den gamle stallen med høyloftet som Sigird Boe skriver om. Her hadde menigheten en periode sitt forsamlingslokale og fungerte også som skolerom i en periode etter at den første skolebygningen «Villa Julie» ble for liten. Stallen måtte rives da hospitalet skulle utvides med nybygget som stod ferdig i 1932.

Nr. 3 – 2021

Vår første sogneprest, mgr. Kjelstrup, var besjelet av den største nidkjærhet for å få vår kirke kjent, og å få de mange meningsløse fordommer mot den til å forsvinne, og hans virksomhet kunne allerede de første årene oppvise resultater med ikke få konversjoner. Vi har all grunn til å glede oss over denne utvikling, som også har fortsatt i de forløpne år. Vår menighet er nå så tallrik at vårt lille kapell var helt sprengt. Det er derfor med stor glede og dyp takknemlighet vi i dag har fått innviet vår nye vakre St. Franciskus kirke, som vil gi god plass for vår menighets ca. 100 medlemmer. Bildet fra filmen som ble laget av vigslingen av kirken i 1954

Sigrid Boe sammen med biskop Mangers som beundrer hennes nylig mottatte medalje Pro Ecclesia et Pontifice

Frk.Sigrid Boe sitter midt på bildet. Til venstre sitter hennes bror Christian hennes søster Helene. Til venstre for Helene sitter Sigrids svigerinne, mor til Olaf Boe.

St. Franciskus menighetsblad

IFA med FIFA, Lan, karaoke og filmkveld Tekst: Sigurd Markussen

Fredag 29. oktober arrangerte p. Sigurd sammen med IFAklassene en IFA med FIFA, Lan, karaoke og filmkveld for elevene ved St. Franciskus ungdomsskole. Alt gikk som en drøm. Elevene var utrolig flinke til å være sammen og inkludere hverandre og mange hadde flere ahaopplevelser underveis i løpet av kvelden. De kom med tilbakemeldinger underveis på kvelden at de var blitt kjent med medelevene fra de andre trinnene og snakket med folk de ikke hadde snakket så mye med før. Vi hadde hele ungdomsskolen til disposisjon og et sted mellom 50 og 60 elever var innom arrangementet. Et par så på en film i et klasserom. To grupperinger av jenter fordelte seg på to klasserom og hadde karaoke i til sammen fire timer på hvert av rommene. De hadde det så utrolig gøy. Regine Morland i 8 B ble kåret til kveldens karaokedronning og fikk pokal. En kjempegjeng av gutter

og jenter satt i Allan Hall og spilte FIFA og andre spill og storkoste seg. De som ikke hadde med egne maskiner fikk låne maskiner av de andre. Andreas Dahlen i 9 B vant FIFA turneringen og fikk pokal og flakslodd. Ingen krangling, bare gode ord og heiarop på alle. En flott gjeng holdt orden på kiosken. Solgte brus, stekte vafler, poppet popcorn og stekte pizza til den store gullmedaljen og solgte og serverte med stor glede. Etterpå ryddet og vasket de hele kjøkkenet. En del av elevene var ikke så interessert i å spille dataspill eller karaoke, men ville gjerne være i skolegården og spille basket. Huske på huskene og sitte og prate. Klokken 22.00 var alt over og alle ganske slitne. Klasserommene var ryddet og elevene ble hentet og alle var enige om at det hadde vært en skikkelig gøy kveld.

Collage med et innblikk i glade skoleungdommers IFA-kveld.

Nr. 3 – 2021

Allehelgensfesten i barnehagen Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Marianne Michalsen

Det har allerede blitt en tradisjon i St. Franciskus barnehage å markere Allehelgensdagen i november med en fest hvor barna kler seg ut og lærer om mange av kjente helgenene vi har i kirken. Her ser vi barnehagens egen Jomfru Maria – Louise Efjestad Asser.

Feiringen av Allehelgensfesten er en del av barnehagens prosjekt om venner. Helgene er forbilder som også er alle menneskers venner. Flere av barna husket fjorårets fest og storgledet seg i lang tid til å gjenta dette. For de yngste var det en ny og gøy opplevelse. Alle kostymene er laget med gjenbruksmaterialer. Blant de mest populære er Frans av Assisi og St. Lucia som barna kjenner ganske godt fra før. Men flere andre ble også representert. I dagene frem til festen har barna vært med på å velge hvilken helgen de skal kle seg ut som og lærerene i barnehagen har undervist om disse helgenene.

Hans og Aryan utkledd som St.Georg

Patrik Pap som St. Olav

Barnehagestyrer Roxana Smetan Løken sammen med Giulia utkledd som St. Sunniva.

Barne og ungdomsarbeider Jens-Aldo Carrizo Nilsen sammen med 2 flotte utgaver av St. Patric.

St. Franciskus menighetsblad

Her lærer barna om Frans av Assisi.

10 fantastiske helgenbarn samlet til gruppebilde – St. Olav ,St. Lucia, St. Sunniva, St. Nikolas, St. Georg, St. Patric, St. Maria.

Kunst, kultur og kreativitet inspirerer til å lære om Moder Teresa.

Matt. 5, 1-12 På den tid, da Jesus så folkemengden, gikk han opp i fjellet, og da han hadde satt seg, kom hans disipler til ham. Da tok han til orde og lærte dem og sa: ”Salige er de fattige i ånden; for himmelrikets rike er deres. Salige er de saktmodige; for de skal eie jorden. Salige er de som sørger; for de skal trøstes. Salige er de som hungrer og tørster etter rettferd; for de skal mettes. Salige er de barmhjertige; for de skal få barmhjertighet. Salige er de rene av hjertet; for de skal se Gud. Salige er de fredkjære; for de skal kalles Guds barn. Salige er de som forfølges for rettferds skyld; for himmelriket er deres. Salige er dere når noen spotter og forfølger dere og sier alt ondt om dere for min skyld og med urette. Gled og fryd dere; for deres lønn er stor i himmelen.”

Nr. 3 – 2021

Praksis i Arendal menighet og skole Tekst: David Ottersen

David Ottersen Født: Assisi, Italia Alder: 29 Oppvokst: Tromøya, Arendal Prestestudent for OKB siden august 2019 Studerer for tiden 2. året filosofi i Roma Erfaring: Geotekniker og Rådgivende ingeniør byggeteknikk

I perioden fra 16. august til 12. september var jeg i menighetspraksis i St. Franciskus Xaverius menighet og på skolen. Som en sørlending oppvokst på Hove, var det spesielt å komme tilbake til traktene jeg flyttet fra for over 10 år siden. Jeg vokste på mange måter opp i menigheten

og var i kirken hver søndag. I 2004 startet jeg på St. Franciskus ungdomsskole, og gikk også to av mine år på videgående på Tyholmen. Den første dagen i praksis startet vi sammen med alle lærerne på både barne- og ungdomsskolen med en bli kjent tur på Hove for alle lærerne. Turen var en såkalt «blåtur» hvor bare de som hadde arrangert turen viste hvor vi skulle og hva programmet var, mens for resten var det hele en overraskelse. Det var dermed veldig spesielt å kjøre forbi barndomshjemmet på Hove, og være så synlig tilbake i hjemlige trakter. Noe av det merkelige med å komme tilbake er nettopp at man ser de samme personene som før, men at man nå sitter med både en annen rolle og en annen forståelse. Dette ga også rom for å bli bedre kjent med mange på skolen og i menigheten, som jeg før egentlig ikke kjente, men som jeg mange ganger har sett. Jeg vil takke for den fine tiden jeg fikk oppleve i Arendal og alle jeg fikk møte under denne perioden.

Under praksisperioden ble jeg også intervjuet av Oslo Katolske Bispedømme, intervjuet kan du lese her:

Menighetspraksis: Vitner om Kristus i både matte og kunst og håndverk Tekst og foto: Kathrine Låver – katolsk.no

Til vanlig studerer prestestudentene for Oslo katolske bispedømme ved det engelske presteseminaret i Roma. Etter semesterslutt og da koronarestriksjonene gjorde det mulig, reiste de til Norge. Før de skal vende tilbake til Kirkens sentrum – Roma – har de menighetspraksis rundt om i bispedømmet. Én av grunnene til at David Ottersen ønsker å bli prest, er muligheten til å drive med trosundervisning. Iløpet av praksistiden i St. Franciskus Xaverius menighet i Arendal har David fått testet seg som lærer. For ham er det viktig å vitne om Kristus, ikke kun i kristendomstimene, men også i matematikk og kunst & håndverk. 30

PRESTEKANDIDAT: David Ottersen er prestekandidat for Oslo katolske bispedømme. Han studerer ved presteseminaret i Roma, men har i den siste tiden hatt menighetspraksis i St. Franciskus Xaverius menighet i Arendal.

St. Franciskus menighetsblad

Prestekandidat David Ottersen er utplassert i St. Franciskus Xaverius menighet i Arendal. Det syns David er fint. Alle menigheter har sitt særpreg, det skjer mye positivt i Arendal og menigheten har en synlig rolle i lokalsamfunnet. I tillegg til menigheten er det egen katolsk barnehage, barneskole og ungdomsskole. Caritas har en egen lokal gruppe i Arendal, som har mange ulike tilbud for dem som bor i området. De var også aktive under Arendalsuken, som er en årlig nasjonal arena hvor aktører innenfor politikk, samfunns- og næringsliv møter hverandre til debatt og utforming av politikk for nåtid og fremtid. Ber og spiser sammen David hadde før sommeren tilbakelagt sitt første år ved Det engelske seminar i Roma. Før han kom til Roma, var han ett år ved seminaret i Valladolid, Spania. David forklarer at dette året er et propedeutisk år, altså et forberedende år før man tar fatt på selve studieløpet. Da skal man forberede seg på prestetjenesten med alt det innebærer. – Hva skjer i løpet av dette året, David? – Under forberedelsesåret evaluerer man seg selv for å måle seg opp mot det som forventes av en prest. Det er stort fokus på åndelig og personlig utvikling Vi lærte om forskjellige måter å bruke bønn for å komme nærmere Gud. Man ser på personlige styrker og svakheter og får tid til å jobbe med dette. – Du har nå tilbakelagt ett år av selve studieløpet til prestetjenesten. Hvordan har dette året vært? – Det har vært fint. I Roma er det et større miljø og det er større variasjon i hvor lenge studentene er i formasjonsløpet. Noen har vært der lenge, andre er nye. Noen er allerede prester, men er der for å studere videre. Vi møter også andre studenter ved Universitetene. Selv om undervisningsplanene kan varierer, bor alle sammen, det er felles måltider, bønn og feiring av liturgien. – Man bor i et fellesskap, som ber og spiser sammen, sier David.

PRAKSIS: Å undervise i troen og delta i liturgien har David fått masse trening i under praksistiden i St. Franciskus Xaverius menighet i Arendal.

glimt av hva som er der oppe. Det er noe som er større enn alt er her på jorden, og noe som jeg har lyst til å dele med andre, sier David. Å undervise i troen og delta i liturgien har David fått masse trening i under praksistiden i St. Franciskus Xaverius menighet i Arendal. P. Sigurd Markussen, sognepresten i menigheten, underviser selv på skolen, sitter i ledergruppen og i styret. David får testet seg som lærervikar på skolen og hjelper til under messefeiringen. – Praksistiden har gitt meg en helhetsforståelse av hvordan man driver skole, menighet og en er en aktiv del av lokalsamfunnet, sier David.

Møte mellom himmel og jord Én av grunnene til at David Ottersen ønsker å bli prest er muligheten til å drive trosundervisning; i liturgien finner David møte mellom himmel og jord. – Det man gjør i liturgien, blir et vindu inn i himmelen. Jeg har vært ministrant siden jeg var barn og sett et Nr. 3 – 2021

VEILEDER: P. Sigurd Markussen har veiledet David gjennom praksistiden i menigheten.

– Hva består dagen av? – Vi starter dagen rundt kl. 7 med morgenbønn. Deretter spiser vi frokost før morgenmøtet med lærerne – først på barneskolen, så på ungdsomsskolen. Der bistår jeg som ekstrahjelp, men jeg har også vært vikar for p. Sigurd når han måtte ut å reise. – I hvilke fag da? – Kunst og håndverk, norsk, gym, musikk og matematikk, samt alle timene i kristendom når p. Sigurd er bortreist. David sier at det er mye han kan gjøre i kristendomsundervisningen, men at det også er viktig for han å vitne om Kristus i alle fagene, selv gym, matematikk og kunst og håndverk. – Hvordan gjøres det? – Man vitner med sine gjerninger. For eksempel ved at man behandler hver enkelt elev som et avbilde av Kristus. Dermed blir man selv et vitnesbyrd uten å direkte snakke om teologi, sier David.

Når klokken har ringt og barna er på vei hjem, fortsetter dagen på menighetskontoret med planlegging. Det er heldigvis litt fri før man tar fatt på middagen. David bytter på å kokkelere med p. Sigurd. – På kvelden gjør vi i stand til messe og jeg ministrerer. Etterpå har vi møter og samtaler med dem som sogner til menigheten. Vi er ferdig rundt kl. 20, sier David. – Hva har du likt best med praksistiden? – Jeg syns det har vært gøy å se variasjonen i livet som prest, og jeg fått en mer helhetlig forståelse av hvordan menighetslivet fungerer. Det er nok ikke en del som er gøyere enn noe annet. Eller om jeg må si en ting så må det være messen, som er høydepunktet, mener David. Familie med mange kall David kommer fra en familie med mange kall: Han har en bror, p. Josef Ottersen, som ble ordinert til prest 23. juni 2018 og en søster, Kristine Ottersen (Sr. Klara), som trådte inn hos St. Elisabethssøtrene og avla evige løfter 5. oktober 2019.

HØYDEPUNKT: Ifølge David er messefeiringen dagens høydepunkt.

St. Franciskus menighetsblad

– Hvordan har det seg at så mange i din familie har funnet kallet? – Det er Gud som kaller, så det må man spørre Ham om, sier David. Men foreldrene har vært gode trosforbilder. – De har tatt oss med til messe, og bønn har vært en del av hverdagen. De har også gitt oss stor frihet til å velge selv og følge våre interesser. Det har vært med å gi oss motet til å si ja når Gud kaller, sier David. – Du er jo i et formasjonsløp. Konsulterer du mye med p. Josef og sr. Klara? – På noen ting så holder jeg dem litt ute, men jeg har også mange gode samtaler med dem, sier David.

sammen med de andre prestestudentene. Så er det en uke ferie og litt pakking før vi reiser til Roma. David ser fram til å studere igjen: Gå i dybden av studiene og grave seg inn i materialet. – Hva er favorittfaget? – Naturfilosofi og vitenskap. Jeg har realfagsbakgrunn, og da kjenner jeg det igjen i metodikken. Før var de fleste store tenkerne filosofer, og så ble det skilt ut i mer spesifikke fag som biologi, fysikk og kjemi. Det er spennende å studere filosofi for å se hvordan det hele henger sammen, sier David. Å studere filosofi er for David å søke sannheten.

– Hva er det som venter deg etter praksistiden? – Det blir to uker til i Oslo. I starten er det foredrag

Prestekall En av tingene jeg ble spurt av menighetsbladet å skrive om var nettopp prestekall. Hva er et prestekall? Å være kalt er jo i utgangspunktet at noen andre kaller på deg eller spør etter deg. Likevel oppleves dette på veldig mange ulike måter, noe vi nettopp hører fra evangeliene hvor Jesus kaller på de tolv apostlene, eller hvor Moses får sitt kall gjennom en brennende busk. Så er det også slik at hvert kall er personlig og dermed blir også måten hver prest blir kalt på unik. Noen jeg har snakket med i presteseminaret har veldig tydelig hørt en stemme fortelle dem at de skal bli prest, men nok mye mer vanlig er en gradvis forståelse av at det er prest man skal bli. For de fleste innebærer det en del motstand hvor man stritter i mot og ønsker å følge sine egne veier. Etter hvert som man lærer bedre å stole på Gud blir ofte denne indre motstanden gradvis brutt ned. I perioden med mye motstand er det ofte samtidig en dyp lengsel etter Gud, og hvor også deler av det å være prest fremstår veldig attraktivt. I prosessen finner man gjerne at den veien man blir kalt til også er det man selv dypest sett ønsker. Denne prosessen hvor man tenker gjennom hva man skal bruke sitt liv på og hva Guds plan for sitt liv er blir kalt skjelning (på engelsk discerning). Den tiden man bruker på å skjelne sitt kall varierer fra person til person, og noe man også bruker tid på mens man er i presteseminaret. Det at man er i et presteseminar er dermed ikke ensbetydende med at man skal bli prest, men er at man på en aktiv måte skjelner dette. Om man da er kalt til å bli prest vil man finne en dyp indre ro ved dette selv om det alltid vill komme distraksjoner og utfordringer i livet. Nr. 3 – 2021

Presteformasjon Hvordan er utdanningen til prest? Så er det slik at det å bli prest ikke bare handler om en utdanning, men en komplett formasjon av hele mennesket. Vi skal ikke bare lære det teologiske og bibelen, men også formes til Kristus. Litt mer konkret så bygger formasjonen på fire grunnsøyler, hvor alle søylene må være solide før man kan bli prest. De fire søylene er den intellektuelle, menneskelige, åndelige og pastorale formasjonen. Den intellektuelle formasjonen er selve utdanningen med alt av kunnskap man skal lære. Her er det minst to år med filosofi, og tre år med teologi som for OKB gjennomføres alle fem årene i Roma. Menneskelig utvikling er å forstå andre mennesker, å lære andre mennesker å kjenne. Samtidig er det først seg selv man må forstå, og også lage gode vaner og rutiner slik at man ved sine menneskelige egenskaper og personlighet kan være til hjelp for andre. Det åndelige delen av utviklingen er vårt forhold til Gud. Vi skal ikke bare lese om Jesus, men også lære ham å kjenne gjennom regelmessig bønn, og dybde i troen. Den siste søylen er den pastorale, som handler om å drive menighet med det administrative og det å utvikle mennesker og organisasjon for å effektivt nå ut med det glade budskap. Til slutt vil jeg oppfordre alle til å be for nye preste- og ordenskall i Norge, samt be for oss som er i formasjonen nå. Ønsker du å høre mer fra prestestudentene kan du også bli med i seminarets venner, hvor man jevnlig får oppdateringer. Les mer på www.steystein.katolsk.no.

Psykisk helse på timeplanen Nylig var det igjen tid for å markere den årlige dagen for psykisk helse. I Arendal arrangerer skolene dette i samarbeid med helsesykepleierne (helsesøstrene). Tekst og foto: Jan Erik Løken

Torsdag 14.oktober ble elever og alle andre som kom oppom St. Franciskus skole i morgentimene møtt med en stand. Her var helsesykepleier Helene Sætra Heia, rektor Lars Pedersen, avdelingsleder Karen Skaugen og barnevernspedagog Guro Narjord, klare med varm solbærsaft og sjokoladekjeks som en liten overraskelse. Barna flokket seg rundt standen og ble glade og overrasket over påfunnet. For noen var det første gangen, men de fleste husket nok at dette skjedde også før korona-begrensingene satte en stopper for det.

I løpet av dagen fikk så alle klasser besøk av enten barnevernspedagog eller sykepleier for å informere om hva psykisk helse er og få informasjon om hvordan man kan bruke f. eks helsesykepleieren om man har behov for det. Målet med Verdensdagen er å gjøre det lettere å snakke åpent og fordomsfritt om psykisk helse, og fremme gode levevaner. Alle har en psykisk helse som må anerkjennes, tas vare på og følges opp. Dette er et felles ansvar som vi alle må bidra til. Å jobbe forebyggende med psykisk helse er noe alle tjener på.

Hektisk aktivitet i skolegården

St. Franciskus menighetsblad

Christin Doan fra 3.kl var godt fornøyd med varm saft og kjeks.

Liv og Ottar Frigstad Stuve fra hhv Stfx-bhg og 3.kl.

Temi Andrea Opsanger Gjermundsen, Hanna Patro Dokka og helsesykepleier Helene Sætra Heia.

Glade jenter - fra venstre Andrea Marie Larsen og Ella Victoria Rakeie fra 5.kl.

Nr. 3 – 2021

Koselig start på dagen syntes Savannah Klemmetsen og Emilie Louise Strand Hammond.

Emil Jacob Huber, Julian Cornelis Syvertsen og Marcus Lassesen fra 7.kl.

Fra venstre helsesykepleier Helene Sætra Heia, avdelingsleder for St. Franciskus barneskole, Karen Skaugen, rektor Lars Pedersen og barnevernspedagog Guro Narjord.

Seniorfest Lørdag 30. oktober hadde Caritas Arendal invitert alle over 70 i menigheten til seniorfest. 28 gjester var benket rundt bordene og nøt deilig mat levert av Fevik Catering. Tusen takk til Caritaskoordinator Juliana Gerardo og styret i Caritas Arendal og til Tor Livar Grude som spilte piano for oss. Bildene er tatt av Tekali Welehawariat

Her får Grete Koren Pedersen hjelp av Kate Basso til å forsyne seg fra det rikholdige bordet med deilig mat.

God stemning, god mat og god drikke. Alle gledet seg over kvelden.

St. Franciskus menighetsblad

Lørdagen kom med en storm og regnbyge enorm og Arendal by var tom foruten regnets skum. Men kirkeklokkenes skatt skar gjennom natt og Tyholmen katolske kirke ble full ledige plasser null. Ikke en eneste ungdom å se på Tyholmen topp og tre. Her var det "aldersgrense 70 pluss" som danket ut hver eneste russ. De eldre løfter og bærer en kirke uten dem kan den ikke virke. Apostelen Johannes ble 90 år og Johannes-evangeliet etter ham står. Ingen storm, intet regn kan overmanne kirkens tegn.

Helge Christophersen

Som nesten alltid var Tor Livar Grude festpianist.

Nr. 3 – 2021

Ny rektor Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Det var i juni vi fikk beskjed om at Geir Nyborg som har vært rektor ved skolen siden 2012 hadde valgt å fratre stillingen sin. Før dette hadde Geir fungert både som vanlig lærer på ungdomsskolen og som dennes avdelingsleder. Han begynte ved skolen da han flyttet til Grimstad i 2004. Skolen takker Geir for alle de årene han har tjent skolens elever og ansatte på en god måte og er en tydelig stemme som vil bli savnet. Søndag 19.februar 2017 ble Geir tatt opp som medlem av St. Franciskus Xaverius menighet. Vi ønsker Geir lykke til på veien videre og ber om Guds velsignelse. Lars Pedersen I september ble det klart at avdelingsleder for ungdomsskolen, Lars Pedersen tar over som rektor. Lars som også er medlem av menigheten vår har mange års ansiennitet ved St. Franciskus ungdomsskole. Det er blitt tatt godt imot i personalet at han har fått ansvaret for å være kaptein på St. Franciskus skuta i årene som ligger foran oss.

Geir Nyborg i Trefoldighetskirken Lars Pedersen i Trefoldighetskirken 17.12.14 21.06.21

Endelig var dagen der Tekst: Jan-Erik Løken

Nyheten om at Norge skulle åpne opp kom på kort varsel og kom bare to dager før vi skulle markere årets Caritas søndag. Det var derfor veldig passende for oss å feire både å ha fått vår gamle frihet tilbake og markere dagen for Caritas i Norge.

Sofie og Andreas Serna Grønlund var blant dem som forsynte seg av de gode kakene.

Nok en gang ble det en bukett med blomster til sognepresten.

Kirken var så godt som fullsatt til høymessen søndag 26.09 og sangen ljomet høyt ut i kirken da menigheten satt i gang med dagens første salme – «Del ditt brød med sulten bror». Menigheten var uten organist og eller gitarist denne søndagen, men det som manglet av instrumenter ble erstattet av ekstra sangglade stemmer.

sene foran Maria-alteret var også tilbake på plass – og for mange var det en god følelse å kunne tenne lys der igjen. Etter messen ble det rom for å gi en god klem til hverandre og snakke sammen på kirketrappen.

For første gang siden mars 2020 kunne menigheten også få nattverden på tradisjonelt vis i form av begge skikkelser og barna kunne bære frem gavene til offertoriet. Votivly-

Mye latter og glede var det å oppleve på Caritas-søndagen.

Kollekt til Caritas Alt av kollekt gikk denne dagen til det viktige arbeidet til Caritas og også kollekten kunne samles inn på tradisjonelt vis av kirkevertene – noen ønsker fortsatt å bruke mynter og sedler – men mange har i løpet av korona-perioden

Barna bar frem gavene til offertoriet.

St. Franciskus menighetsblad

blitt flinke til å bruke VIPS også til kollekter. Det er både praktisk og lett for menigheten. Etter messen var det kirkekaffe for dem som ønsket det. Her ble det en ekstra markering for å feire at Caritas Info-senter i Arendal fyller 1 år. Her har daglig leder Pawel Matych og hans medarbeidere hjulpet over 350 personer i løpet av det siste året. Stillingen hans har i løpet av perioden gått opp fra 60 til 80 % og han har hatt mye å gjøre hver eneste uke. Jobben hans går blant annet ut på å hjelpe arbeidsinnvandrere i NAV-systemet, norskopplæring i samarbeid med Arendal voksenopplæring og annen hjelp som blant annet arbeidsinnvandrere har behov for. Du er selve motoren I april begynte også Juliana Gerardo som koordinator for Caritas etter at Kate Dahlen forlot denne stillingen. Hun er også ansatt som konsulent for Caritas Info-senter i en stilling på 25 %. De fikk begge to overrakt blomster av p. Sigurd i anledning av dagen. Blomster til p. Sigurd selv ble det også, overrukket av menighetsrådsleder Roxana

Dineke Heck Tingstveit og hennes Jørgen gav hverandre en god klem etter messen.

Nr. 3 – 2021

Juliana Gerardo og Pawel Matych er våre dyktige Caritas-ansatte i Arendal.

Smetan Løken. «Du er selve motoren bak Caritas, som alt annet i menigheten» fortalte hun da han fikk sin blomsterbukett.

Rahwa Lucia Nahier og hennes to sjarmerende døtre.

Da Maria skremte prosten i Holt – et tilbakeblikk til år 2000 Tekst: Jan-Erik Løken

At Maria – Jesu mor har en svakere stilling i mange protestantiske kirkesamfunn er en kjent sak. Men det har skjedd en positiv utvikling i synet på Maria de siste årtiene – særlig i Lutherske kirker, sammenlignet med f.eks. hos pinsevenne. Flere steder kan man nå finne en statue av Maria og Maria-salmer synges som andre salmer.

Tvedestrandsposten skriver i en større artikkel den 23.mai 2000 at vesperen ble stemningsfull, men amputert. Koret fremførte 14 vakre latinske salmer og hymner. Men to av de planlagte salmene ble for drøy kost for prosten i Holt, Njål Klevberg. Han satte en klar stopper for salmene «Ave, Maris Stella» og «Salve, Regina».

Men vi skal ikke lengre tilbake enn til enn mai 2000 før det skjedde en aldri så liten Maria-diskusjon i Holt kirke i Tvedestrand.

Om lag 200 mennesker hadde funnet veien til Holt denne kvelden. Prosten så seg nødt til å luke ut de to nevnte salmene – fordi denne gudstjenesten skulle være mer enn en estetisk nytelse. «Dette skal være en gudstjeneste i ånd og sannhet. Økumenikk er de små skritts kunst, sa Klevberg til Tvedestrandsposten. Han sa videre «jeg vet at mange vil bli skuffet, men ber om forståelse for min avgjørelse.

Her skulle det holdes en økumenisk vesper i samarbeid mellom Holt menighet og St. Franciskus Xaverius kirke. Anledningen var at Rogalandskoret Schola Canto Gregoriana var på turne og skulle holde konsert i Holt kirke.

Dette var trolig den siste økumeniske gudstjenesten pastor Alan Littlewood deltok i. Han døde i februar påfølgende år. Han var svært glad i og opptatt av økumenisk samarbeid – og syntes det var ekstra stas å kunne feire katolsk

Faksimile fra Tvedestrandsposten 23.mai 2000.

St. Franciskus menighetsblad

Holt kirke fra 1100-tallet. Foto: Karl Ragnar Gjertsen, Wikipedia.

messe i Lutherske kirker med en katolsk fortid. Holt kirke ble etablert i det katolske Norge på 1200-tallet. Hvorfor måtte salmene sensureres bort? Men hvorfor mente prost Njål Klevberg at det var nødvendig å fjerne de vakre salmene? «Det har med mariologien å gjøre. Den er vanskelig for meg personlig og den lutherske kirke, fortalte Klevberg. Videre sa han «Vi kan ikke støtte opp om Jomfru Maria som himmeldronningen og legemliggjørelsen av henne i himmelen. Det er fremmed for oss at Maria skal bære frem våre bønner for Jesus.» I sin preken understreket Njål Klevberg kjærligheten til sannheten, og han underkjente ikke at katolikkene kan ha rett, men økumenikk er de små skritts vei. Njål Klevberg understrekt videre at han er ydmyk ovenfor katolisismen. Med tanke på min stemmebruk og rammen rundt gudstjenesten, så er det mange her i Holt som kaller meg for «katolikken». Journalisten fra Tvedestrandsposten spurte prosten videre om han tror menigheten ville tatt skade av å høre de to salmene. «Det er ikke det som er saken» svarte han ganske kontant. «Menigheten fikk jo utdelt teksten i heftet og kunne lese den selv, og jeg avklarte det hele med pastor Littlewood». Han ønsket også koret fra Rogaland tilbake ved en senere anledning?

Nr. 3 – 2021

Hva svarte så pastor Littlewood til avisen? «Det er prost Klevbergs menighet og kirke, og når han følte at han måtte ta ut de to Maria-hymnene, så respekterer jeg det» svarte Littlewood. Forsvant det noe vesentlig fra gudstjenesten når de to hymnene ble tatt bort? «Ikke egentlig. Men hymnene er svært vakre og jeg er lei meg for at de ikke kunne synges. For øvrig er jeg meget godt fornøyd med gudstjenesten. Littlewood var ikke alene i Dypvåg som representant for menigheten vår. Han hadde god støtte i kirkelig assistent Steinar Fjeldstad og ministrant Terje de Groot som bar røkelseskar og et stort kors gjennom kirken og opp til alteret. Blant de 200 oppmøtte kirkegjengerne vil vi vel også anta at en del også var menige katolikker fra vår kirke. Agderposten skrev også Tvedestrandsposten var ikke alene om å bruke rundt 1 hel side på denne saken. Dagen før, 22.mai 2000 skrev Agderposten under overskriften «Nektet kor å synge salmer» om samme sak. Her får vi også høre reaksjoner fra koret selv. «Vi har holdt over 50 konserter i en rekke kirker og for første gang siden vi ble grunnlagt i 1995 måtte vi endre på programmet, like før søndagens gudstjeneste. «Prosten hadde problemer med «Maria-dyrkelsen», og jeg synes det er rart å få en slik 41

reaksjon like før gudstjenesten» forteller korets dirigent Halvor Østtveit til Agderposten. «Det er jo litt underlig siden dette er et samarbeid mellom den katolske og den norske kirke, mente en lettere oppgitt dirigent. Heller ikke Peter Svalheim som var medlem av konsertutvalget skjønte hvorfor dette var problematisk. Han var både skuffet og beklemt (flau) over Klevbergs avgjørelse. Han mente at dette gjorde kirken mye fattigere enn den burde være siden den gregorianske sangskatten også er en del av den lutherske kirkens skattkammer. «Alle

Fakta om de to salmene: Ave maria stella er en eldgammel salme fra minst 900-tallet, kanskje tilbake til 700-tallet. På bloggen St.Sunniva bloggspot. com kan vi lese: ”Ave Maris Stella” er en eldgammel hymne, fra mange århundrer før reformasjonen. Kanskje ble det til så tidlig som på 700-tallet (det 8. århundre). Nettstedet preceslatinae.org skriver dette om den populære hymnen: ”Ave Maris Stella er en populær liturgisk salme av ukjent opprinnelse. Den kan dateres tilbake til minst 900 -tallet, for den er bevart i Codex Sangallensis, et manuskript fra 800 -tallet nå i det sveitsiske klosteret St. Gallen. Dens utseende i Codex peker på en komposisjon muligens på 800-tallet.»

i koret er lutheranere og dirigenten er kantor i den norske kirken» understreket Østtveit. Svalheim syntes også at det var rart at prosten ventet med å fjerne de to hymnene til samme dag som gudstjenesten skulle finne sted – i og med at han hadde hatt tekstene tilgjengelige i mange uker i forveien. Kunne det samme skjedd i dag? Det ville det forhåpentligvis ikke. Men det er alltid vanskelig å vite hvor haren hopper også innenfor våre nærmeste kirkesamfunn.

A VE maris stella, Dei Mater alma, atque semper Virgo, felix caeli porta.

H il deg , O havstjerne , Guds egen velsignelse, evig syndfrie jomfru, port for tung hvile.

Sumens illud Ave Gabrielis malm, funda nos in pace, mutans Hevae nomen.

Tar den søte Ave, som fra Gabriel kom, bekrefter freden i oss, og endrer navnet til Eva.

Løs vincula reis, profer lumen caecis mala nostra pelle, bona cuncta posce.

Bryt syndernes fester, gjør vår blindhetsdag, jage alt ondt fra oss, for alle velsignelser ber.

Monstra te esse matrem: sumat per te preces, qui pro nobis natus, tulit esse tuus.

Vis deg selv en mor, må det guddommelige Ordet født for oss ditt spedbarn høre våre bønner gjennom dine.

Virgo singularis, inter omnes mites, nos culpis solutos, mites fac et castos.

Jomfru alle utmerkede, mildeste av de milde, fri for skyld bevare oss saktmodige og ubesmittede.

Vitam praesta puram, iter para tutum: ut videntes Iesum semper collaetemur.

Hold livet vårt skinnende rent, vær sikker på at vi finner glede i evighet hos Jesus .

Sit laus Deo Patri, summo Christo decus, Spiritui Sancto, tribus honor unres. Amen.

Lovet Gud Faderen, æren til Sønnen, i Den Hellige Ånd, være den herlighet. Amen.

St. Franciskus menighetsblad

Når det gjelder den andre «skumle» hymnen «Salve Regina» så har den følgende tekst: Salve, Regina, Mater misericordiæ, vita, dulcedo, et spes nostra, salve. Ad te clamamus exsules filii Hevæ, Ad te suspiramus, gementes et flentes in hac lacrimarum valle. Eia, ergo, advocata nostra, illos tuos misericordes oculos ad nos converte; Et Jesum, benedictum fructum ventris tui, nobis post hoc exsilium ostende. O clemens, O pia, O dulcis Virgo Maria. I noen tilfeller er følgende svarvers lagt til: Ora pro nobis, sancta Dei Genitrix. Ut digni efficiamur promissionibus Christi. Oremus. Omnipotens sempiterne Deus, qui gloriosæ Virginis Matris Mariæ corpus et animam, ut dignum Filii tui habitaculum effici mereretur, Spiritu Sancto cooperante præparasti: da, ut cuius commemoratione lætamur; eius pia intercessione, ab instantibus malis, et a morte perpetua liberemur. Per eundem Christum Dominum nostrum. Amen Med norsk oversettelse: Hill deg, Dronning, barmhjertighetens Mor. Du vårt liv, vår fryd og vårt håp, vær hilset! Til deg roper vi, Evas landflyktige barn. Til deg sukker vi med sorg og gråt i denne tårenes dal. Se til oss i barmhjertighet, du som går i forbønn for oss. Og når vår utlendighets tid er forbi, vis oss da Jesus, ditt livs velsignede frukt. Du barmhjertige, du trofaste, du milde Jomfru Maria. Wikipedia skriver om Salve Regina: Salve Regina («Hill deg, Dronning») er en Mariahymne og en av fire Mariaantifoner (vekselsanger) som synges ved ulike tider i kirkeåret i Den katolske kirke. Salve Regina synges tradisjonelt i Completoriet (Kveldsgudstjenesten) i tiden fra lørdag før Treenighetssøndag til fredag før første søndag i advent. Salve Regina er også den siste bønnen i Rosenkransen. Tradisjonen tilskriver den munken Hermann av Reichenau (1013–1054) som forfatter.

Nr. 3 – 2021

Katekesehjørnet Tekst og foto: Beata Anna Matych

Katekesen 2021-2022 er i full gang og i dette skoleåret møtes nesten 100 barn og 60 ungdommer til katekese og konfirmantundervisning. Gledelige tall

På besøk hos juniorgruppen i oktober – Tema «Den hellige Jomfru Maria og rosenkrans»

1. kommunion 2022 i St. Franciskus Xaverius kirke blir på lørdag 21.mai 2022 kl. 11.00 og 13.00 Søndag 06. mars 2022 kl. 12.30-13-30 på St. Franciskus Barneskole blir det foreldremøte for førstekommunionsbarna.

For dem som ikke har oppdaget det enda, ville vi kunngjøre at vi også har vår egen nettradio St. Rita radio https://www.stritaradio.no/. St. Rita Radio er en katolsk radio med fokus på messe, bønn og musikk. Rita radioen sender programmer for voksne og barn.

Kateketisk senter i OKB har utarbeidet et lærerikt sted for kateketer og familier på www.blilys.no. Der kan man hente inspirasjon og opplegg blant annet til familiekatekese. I tillegg finnes der også evangelieforklaring til hver søndag. Det er absolutt verdt å ta en titt på denne siden.

Karneval 2022 På katekesen i februar skal vi ha karneval. Foreldre og barna har god tid til å skaffe seg kostymer og vi, fra vår side, skal gjøre alt for at det blir mye moro. Menighetskontoret vil sende mer informasjon om karnevalet til foreldre på e-post når tiden nærmer seg. Pater Sigurd har allerede et fint kostyme

Det er fortsatt mulig å registrere barn/ungdom til katekese De som ikke har registret seg enda og har lyst til å være med på katekese i vår menighet, men tror at det kanskje er for sent, bes om å kontakte menighetskontoret v/menighetssekretær Beata Matych. 44

St. Franciskus menighetsblad

St. Franciskus Xaverius menighet

Kurs i tro og kristenliv

(Troskurs I 2021)

Dette kurset er beregnet på de som ønsker å lære mer om Den katolske kirkes tros- og kristenliv, enten en er katolikk fra før eller ønsker å konvertere eller bare rett og slett lære litt mer. Dato

Emne

19.01. Introduksjon: Kirkerommet og litt om messen 02.02. Katolsk menneskesyn 16.02. Gud. En? Tre? Treenig! 02.03. Askeonsdagsmesse kl. 18.30 – 19.30: Bibelen: Guds ord i menneskets ord. Tradisjonen 16.03. Bibelen: En bok i tro, i tiden (GT + NT) 06.04. Kirken: En hellig, katolsk og apostolisk kirke 27.04. Kirkens oppbygning og struktur 11.05 Sakramentene generelt, dåpen 25.05. Eukaristien (messen) Sommerferie 21.09. Ferming, sykesalving 05.10. Synd, forsoning, skriftemålets sakrament, den kristne person - moral 19.10. Ordinasjon - Ekteskap 02.11. Alle sjelersmesse kl. 18.30 – 19.30: Jesus Kristus – Frelsen og oppstandelsen 16.11. Den katolske kirke i Norge

Kurset blir holdt på onsdager og finner sted på «pianorommet» under kirken, fra kl. 19.00 til 20.30 og er gratis. Det forventes at deltakerne kjøper kursbøker (totalt ca. kr. 350) og evt. gir en gave til menigheten. (Bank 3000 15 18425, eller VIPPS 121379). Programmet er satt opp med forbehold om endringer. Kursleder er p. Sigurd Markussen.

Nr. 3 – 2021

Det er messe i kirken hver kveld kl. 18.30 (tirsdag – lørdag). Søndager er det flere messer. Menighetens hjemmeside, www.menigheten.stfx. no/ har hele tiden oppdaterte nyheter om det som rører seg i menigheten. Påmelding til kurset: Send en e-post til: sigurd. markussen@katolsk.no med ditt navn, adresse og fødselsdato (ikke personnummer) og ditt telefonnummer, så blir du registrert.

Informasjon om kirkens forskjellige grupper samt kontaktdetaljer til lederne Staben (ansatte) (arendal@katolsk.no) Sogneprest – p. Sigurd Markussen 37 00 22 01 (trykk 2) Menighetssekretær – Beata Matych 37 00 22 01 (trykk 1) Caritas Koordinator – Juliana Gerardo 37 00 22 01 (trykk 4) Vaktmester – Rune Ellefsen Renholder – Raquel Olandria 414 36 751 Caritas Arendal Infosenter Rådgiver – Pawel Matych 37 00 22 01 (trykk 5) Konsulent – Juliana Gerardo 37 00 22 01 (trykk 4) Menighetsråd Leder – Roxana Smetan Løken (975 77 804) Nestleder – Jakob Michael Voigt (473 99 030) Finansrådet Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) Medlemmer: Beata Matych, Jan Erik Løken, Janet Skaalvik Caritas Arendal Styreleder – Hans Petter Asser (906 96 617)

Polsk Kor Leder – Marta Tryzna (998 76 756) Blomster i kirken Leder – Karin Sissener (971 50 090) Kirkerydding og vask Ansvarlig – Raquel Olandria (414 36 751) Konfirmasjonsundervisning Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) Kontaktperson – Beata Matych (37 00 22 01) Katekese Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) Kontaktperson – Beata Matych (476 65 635) Kirkekaffe grupper Caritas Styre – v/Juliana Gerardo (40 59 66 11) Kirkeverter Caritas Styre – v/Juliana Gerardo (40 59 66 11)

Ministranter p. Sigurd Markussen (37 00 22 01)

Katolsk Forum Kontaktperson – Anne Marie Graver (917 29 906) I tillegg Tor Livar Grude (404 16 424)

Lektorer Ansvarlig – Jan Erik Løken (906 31 651)

Birgitta Forening Leder – Karin Sissener (971 50 090)

Kor Leder – Tor Livar Grude (404 16 424)

St. Jude Chaplaincy Kontaktperson – Janet Skaalvik (414 99 472)

Ser du noe som ikke stemmer, ta gjerne kontakt med menighetskontoret (Beata 37 00 22 01).

St. Franciskus menighetsblad

Lektorliste år C Vi henviser fra nå av til sidetallene i den nye utgaven av messeboken (2. utgaven fra 2011). 5. desember

2. søndag i advent. Messeboken side 97

Helga Lid Ball

12. desember

3. søndag i advent. Messeboken side 105

Dineke Heck Tingstveit

19. desember

4. søndag i advent. Messeboken side 113

Jan-Erik Løken

24. desember

Juleaften – familiemesse. Messeboken side 117

Toril Raumanni

24. desember

Middnatsmessen. Messeboken side 121

Per Stabell

25. desember

1. juledagsmesse. Messeboken side 127

Jan-Erik Løken

26. desember

2. Juledag – Den Hellige Familie. Messeboken side 139

Pawel Matych

2. januar

2. søndag etter jul. Messeboken side 144

Hans Christian Lunder

9. januar

Herrens dåp. Messeboken side 157

Tadeusz Lisiecki

16. januar

2. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 444

Karen Folgen

23. januar

3.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 452

Karin Sissener

30. januar

4.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 461

Ingrid Fløistad

6. februar

5.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 469

Helga Lid Ball

13. februar

6.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 479

Dineke Heck Tingstveit

20. februar

7.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 487

Toril Raumanni

27. februar

8.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 496

Per Stabell

2. mars

Askeonsdag. Faste og abstinens dag. Messeboken side 161

Jan-Erik Løken

6. mars

1.søndag i fasten. Messeboken side 172

Pawel Matych

13. mars

2.søndag i fasten. Messeboken side 181

Hans Christian Lunder

20. mars

3.søndag i fasten. Messeboken side 192

Tadeusz Lisiecki

27. mars

4.søndag i fasten. Messeboken side 205

Karen Folgen

3.April

5.søndag i fasten. Messeboken side 217

Karin Sissener

10. april

Palmesøndag. Messeboken side 225

Jan-Erik Løken (Ingrid Fløistad og Pål Koren Pedersen hjelper til med evangeliet)

14. april

Skjærtorsdag. Messeboken side 272

Dineke Heck Tingstveit

15. april

Langfredag. Messeboken side 286

16. april

Påskenattsmessen. Messeboken side 321

17. april

Påskedagen (1.påskedag). Messeboken side 361

Nr. 3 – 2021

Pawel Matych Ingrid Fløistad (hjelper med evangelieteksten) 1.lesning: Jan-Erik Løken 3. lesning Pawel Matych 6: lesning Toril Raumanni Epistel lesning: Helga Lid Ball Om hovedcelebranten ønsker flere lesninger, så leser hver lektor 2 tekster hver. Andrea Maini synger Påskelovsangen – Exsultet Jan Erik Løken 47

Bønnens apostolat Pavens bønneintensjoner for desember 2021 Misjonsintensjon: For kateketene La oss be for kateketene, som er kalt til å forkynne Guds Ord, at de med mot og kreativitet kan være vitner i Den Hellige Ånds kraft.

Pavens bønneintensjoner for januar 2022 For ekte menneskelig felleskap Vi ber for alle som lider på grunn av religiøs diskriminering og forfølgelse, at deres rettigheter og verdighet må bli respektert ut fra det faktum at vi alle er brødre og søstre i den menneskelige familie.

Pavens bønneintensjoner for februar 2022 For ordenssøstre og vigslede kvinner Vi ber for ordensøstre og vigslede kvinner; vi takker dem for deres misjon og for deres mot, og at de må fortsette å finne nye løsninger på utfordringene i vår tid.

Pavens bønneintensjoner for mars 2022 For et kristent svar på bioteknologiske utfordringer Vi ber for kristne som opplever bioteknologiske utfordringer; at de må fortsette å forsvare verdigheten til det menneskelige liv gjennom bønn og handling.

Messetider i julen 2021 24. desember 16.00 – Familiemesse 24.00 – Midnattsmesse 1. juledag 11.00 – Høymesse 13.30 – Messe på polsk 2. juledag 11.00 – Fromesse 11.00 – Høymesse 13.30 – Messe på polsk 28. desember 18.30 – Messe 29. desember 18.30 – Messe 30. desember 18.30 – Messe

1. nyttårsdag 13.30 – Messe på polsk 18.30 – Messe 2. nyttårsdag 09.00 - Fromesse 11.00 – Høymesse 13.30 – Messe på polsk

St. Franciskus menighetsblad

Mange runder med 1.kommunion Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Janet Fernandez Skaalvik

Det var mange runder med 1.kommunion dette året. Gruppene måtte deles opp pga restriksjoner i forbindelse med koronapandemien. p. Dawid og p. Sigurd fordelte gruppene mellom seg og noen gikk også til 1.kommunion i forbindelse med konfirmasjonen.

22.05.21 kl 11:00 p. Dawid med gruppe 1

22.05.21 kl 13:00 p. Dawid med gruppe 2

29.05.21 p. Sigurd med gruppe 3

05.06.21 kl 11:00 p. Sigurd med gruppe 4

05.06.21 p. Sigurd med gruppe 5

Nr. 3 – 2021

22.08.21 Filip Austad Asser gikk til 1.kommunion alene. Her sammen med sine stolte foreldre Rolf Magne Schmidt Asser og Elisabeth Austad Asser

Livets gang Dåp 13.06.2021 26.06.2021 04.07.2021 18.07.2021 25.07.2021 01.08.2021 07.08.2021 14.08.2021 27.08.2021 11.09.2021 12.09.2021 24.10 2021

Marcus Thomas KUKLO Ezio SIGUAS-SOUTO Blanka BALDYGA Gustav Henryk GADOMSKI Filippa Sophi FARANSO Victoria Mercedes ZIMMERMANN Tora Johanne KOLLSTRAND Kee Mang THANG Ling Khuighing KINTA Lingmaung KINTHA Marko KITANOVIC Nadia Dorota REGNER Joaquin Mikkel Panado YANDOC Valeria FARANSO Elishia TANGBAU

Dåp av Valeria Faranso

Dåp av Marko Kitanovic

Dåp av Joaquin Mikkel Panado Yandoc

Filippa Sophi Faranso

Dåp av Gustav Henrik Gadomski

Dåp av Ezio Siguas-Souto

Dåp av Tora Johanne Kollstrand

R.I.P. Vigsel 15.06.2021 Ana BURLAC og Thomas Victor KISMUL

03.07.2021 13.09.2021 24.09.2021

Jaroslaw Szczepan TARCZYNSKI født 28. mai 1978 Paul Kittel SVENDSEN født 2. juni 1955 Noliza SOLHEIM født 7. desember 1960

St. Franciskus menighetsblad

1. kommunion 22.05. (Gruppe 1)

Feliks Andrzej CZYZ Oliver HOCK-ELEKES Kornelija TAMASAUSKAITE Maja ØSTERHOLT

(Gruppe 2)

Pola CHRZANOWSKA Aleksander ELWART Marius Christian MONTECILLO Piotr Andrzej PAWLIK Oliwia RACZKOWSKA

29.05. (Gruppe 3)

Mikolaj ANGLEWICZ Julia Anika BARCIKOWSKA Zuzanna BUDZYNSKA Kacper FRACZKOWSKI Zofia KRUPA Bernice NDOLIMANA Filip Franciszek PLYWACZ Viktoria TARCZYNSKA

05.06. (Gruppe 4)

Sofia BERNATAVICIUTE Danielius BERNATAVICIUS Viktorija DAVIDONYTE Lukas DAVIDONIS

Laura Magdalena GROCHAL Alicja GORECKA Ugne NARBUTAITYTE Eryk SEKOWSKI Ugne SIMANAUSKAITE

(Gruppe 5)

Julia CHORUZYK Dawid DOPIERALA Aleksander GODZIEMBA-DAMBSKI Oliwier PRZYBYLA Julia RAJMUND Emma SZURGAJ Alexander Markus TOMASZEWSKI

07.08.

Kee Mang THANG Ling Khuighing KINTA Lingmaung KINTHA

22.08.

Filip Austad ASSER

05.09.

Franchesca Jash JOHANSEN Adriana KELMELYTE Oskar Martin REKACEWICZ

Konfirmasjon 05. september 2021 Abraham Semere ABRAHAM Nikola Daniela MARGLARCZYK Simona BARTKEVICIUTE Marcel Patryk MROZIK Simon Zerit GIRMAY Vanessa NEJMAN Jakub GORCZEWSKI Dawid OLENKOWICZ Gerardas JACINA Filip PRZYBYLA Francheska Jash JOHANSEN Oskar Martin REKACEWICZ Silvia Arredondo JOHANSEN Thang Øystein SHING Adrijana KELMELYTE Zofia Krzysztofa SPADLO Julia MARCINKIEWICZ Kornelija TAMASAUSKAITE Kinga Patrycja MAREK

Nr. 3 – 2021

Returadresse: St. Franciskus Xaverius menighet, Kirkebakken 19, 4836 Arendal

Liturgisk utstyr Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Denne gangen har turen kommet til å vise frem et utvalg av de fiolette eller lilla messehaglene vi har i kirken vår. Fiolett og lilla brukes i både advents og fastetiden, samt til begravelser, allesjelersdag og andre botsøvelser. Presten bruker alltid en lilla stola ved skriftemål. Denne viser i alt fire lys som trolig skal henspille på de fire søndagene i advent

Denne kan jeg ikke huske å ha sett i bruk. Denne er typisk fra 60-70 tallet eller i hvertfall i tiden etter det 2 vatikankonsilet. Den er laget i et grovt materiale som er slitesterkt, men er fattig på symboler og pynt.

Denne messehagelen passer utmerket til palmesøndag om det ikke hadde vært for at den er fiolett og ikke rød. Men den kan jo brukes i fastetidens siste del og vi kan vel si at den da peker mot palmesøndag med sitt kors med palmegren på. Den viser også tegnene alfa og omega (A og Ω) som er første og siste bokstav i det greske alfabetet.

Dette er samme messehaggel sett fra fremsiden og baksiden. På fremsiden er det et stort Y-kors med et latinsk kors midt i Y-en. Nede på sidene er det to mindre greske kors. På baksiden videreføres Y-korset med dekorasjoner som kan ledetankene til livets tre. Dette treet blir noen ganger også tegnet med blomster. Dette treet blir nevnt flere ganger, f.eks Den rettferdiges frukt er et livets tre i ordspråkene 11,30.

Jesus sa gjennom en engel til Johannes: Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden» – Johannes åpenbaring, kapitel 22, vers 13.

Denne messehagelen hører til et sett som ble funnet ubrukte på øverloftet i prestegården etter at pastor Littlewood døde. De ble straks populær og tatt mye i bruk, særlig den grønne. Den er ikke så ofte i bruk nå for tiden siden p. Sigurd som regel bruker sine egne messehagler. Den er utsmykket med ringkors eller keltisk kors. Ringkors eller keltisk kors er et latinsk kors med en sirkel rundt korsets sentrum. Er brukt i forbindelse med både minnesmerke og gravmonumenter. Utbredelsen har vokst i takt med den økte interessen for keltisk religiøsitet. Finnes i mange varianter.