St. Franciskus menighetsblad nr 2 2020 by Jan-Erik Løken

•

Menighetsblad

Nr. 2 • juli – november 2020

Nr. 2 – 2020

St.Klara – statue fra St. Frans menighet i Larvik. Foto: Jan-Erik Løken

St. Franciskus Xaverius menighet Kirkebakken 19 4836 Arendal www.katolsk.no/okb/Arendal www.menigheten.stfx.no Sogneprest: p. Sigurd Markussen Menighetsbladet: Redaktører: Jan-Erik Løken Beata Anna Matych p. Sigurd Markussen Bidrag til menighetsbladet: Epost: jel@stfx.no

Menighetens kontor: Telefon 37 00 22 01 Sogneprest – p. Sigurd Markussen: Telefon: 37 00 22 01 Epost: sigurd.markussen@katolsk.no

Kapellan for polsk sjelesorg, Dawid Banaś: (bosatt i St. Ansgar menighet i Kristiansand) Mobil 479 78 577, epost: dawid.banas@ katolsk.no Menighetssekretær Beata Matych: Mobil: 476 65 635, epost: arendal@katolsk.no Finansutvalget: Jan-Erik Løken Beata Anna Matych Janet Fernandez Skaalvik

Kontortider: Tirsdag: ............................................... 10.00–14.00 Fredag: .............................................. 10.00–14.00 Det er mulig å kontakte sognepresten på telefon utenom dette også.

Messetider i St. Franciskus Xaverius kirke Søndager: 09.00 Fromesse 11.00 Høymesse 13.30 Messe på polsk Messer på Tagalog en lørdag i måneden, kontakt menighetskontoret for mer informasjon. Messe på burmesisk en gang i måneden. Kontakt menighetskontoret for nærmere opplysninger. Risør: 3. søndag i hver måned kl. 17.00 i Den hellige ånds kirke Mandag: Ingen messe

Torsdag: 18.30 Messe

Tirsdag: 18.00 Sakramentsandakt 18.30 Messe

Fredag: 18.30 Messe

Onsdag: 18.30 Messe

Lørdag: 11.00 Katekesemesse (2. lørdag i måneden) 18.30 Messe

Messetider for juli: Onsdager: Kl. 18.30 Lørdager: kl. 18.30 Søndager: kl. 09.00 og 11.00 Det er ingen messe på polsk i sommer.

Andakter i St. Franciskus Xaverius kirke Sakramentsandakt: Kl. 18.00 hver tirsdag – før messen kl. 18.30 Korsveiandakt: I fastetiden på norsk på onsdager og på polsk på fredager. Rosenkransandakt: Alle hverdager i mai og oktober kl. 18.00 og på lørdager hele året. Skriftemål: Hver tirsdag til lørdag kl 18:00. I skoleåret også en halv time før søndagsmessene og etter avtale.

Gaver til menigheten kan sendes til konto: 3000.15.18425 Du kan også bruke VIPPSnr: 121379 (NB! Husk å skrive i tekstfeltet hva beløpet gjelder.) Layout og trykk: Synkron Media AS 2

St. Franciskus menighetsblad

Kjære menighet! Dette har vært den merkeligste våren noensinne. Da Norge ble «stengt» den 12. mars i år ble livet i vårt fredelige land så fullstendig annerledes. Alle har vi på en eller annen måte blitt omfattet av koronaviruset. Så vidt jeg vet er det ingen i menigheten som har blitt alvorlig syke, ingen dødsfall, heldigvis. Menighetslivet ble selvfølgelig også rammet av de strenge tiltakene, i begynnelsen med små begrensninger, før det plutselig ble (som i veldig mange andre land) ikke lenger lov å feire messe på ordinær måte med menighet tilstede i kirkerommet. Vi ble da inspirert til å tenke nytt og vipps var kirken gjort om til «studio» og jeg begynte å spille inn søndagsmesser på YouTube, for så å gjøre dem tilgjengelig både på YouTube og Facebook. Vi ble etter hvert mer erfarne og innspillingene ble bedre, både lyd og billedmessig. En stor takk til Ingrid Fløistad og Pål Koren Pedersen, som annen hver uke stiller opp som lektorer og hjelper til. På grunn av den fortsatt pågående begrensing av deltakere i messer og lignende og fordi det fortsatt er flere som vegrer seg for å være på steder med mange mennesker og potensielt større smittefare, fortsetter vi å sende på YouTube (https://www.youtube.com/channel/ UCI8hVBrHj3APKzJL1VxBpYQ) hver eneste uke – til situasjonen atter en gang vender tilbake til det normale. Da kirken ble stengt, fant vi også ut at det kunne være en idé å reparere kirkegulvet samtidig. En etterlengtet oppgradering

som ble særdeles vellykket. Stor takk til vaktmester Rune Ellefsen og Skilsø bygg, som fikk ordnet dette på en grei måte. St. Franciskus barne- og ungdomsskole og St. Franciskus barnehage måtte også stenge. Lærerne hev seg rundt og sammen har vi klart å undervise og så godt vi har kunnet, følge opp elevene våre gjennom digitale hjelpemidler og telefon.Vi har alle, elever og lærere hatt en bratt læringskurve. Jeg berømmer de ansatte i både barnehagen og på skolen for den store innsatsen som er lagt ned i å etterkomme de til enhver tid nye og gjeldende smittevernregler. Så må jeg også berømme barna/ungdommene for deres tålmodighet og lydhørhet til nye rutiner. I menigheten er katekesen og konfirmantundervisningen noen av flere aktiviteter som har lidd under koronabegrensningene. Selv da barnehagen og skolen kunne begynne igjen var begrensningene fra myndighetene så strenge at bispedømmet bestemte at det ikke skulle være noen former for organisert aktivitet som katekese, resten av skoleåret. Alle som er registrert i menigheten med barn i alderen 3 til 15 år får brev i disse dager om nytt katekeseår fra høsten av. Sakte, men sikkert vender vi tilbake til normale tilstander, men først skal vi kose oss med sommer og forhåpentlig ferie. I vår kirke feires det litt færre messer i julimåned. Det blir messe onsdag kveld 18:30, i tillegg til lørdag kveld 18:30 og søndager 09:00 og 11:00 på norsk og kl. 13:30 på polsk. På vegne av oss på menighetskontoret ønsker jeg dere alle en riktig god sommer. p. Sigurd Markussen Sogneprest

Nr. 2 – 2020

Vi farger gamledager Tekst: Jan-Erik Løken Foto: p. Gijsbert Hogenes og St. Franciskus Arkiv

Vi har mange flotte bilder i svart/hvitt fra 1950-tallet og tidligere. Men nå har vi takket være den nye tjenesten til My Heritage.com automatisk farget noen av de gamle bildene våre. Mange blir ganske vellykkede, mens andre blir mindre gode. Men dette er en teknologi under utvikling og vil antakeligvis bli enda bedre med tiden. Det er ingen eksakt garanti for at denne teknologien velger helt korrekt farge, men i hovedsak ser det meste rik-

tig ut. Utendørsbilder ser for øvrig ut til å bli bedre enn innendørsbilder. Kos deg med bildene og kanskje ser du nå fortiden med nye fargerike øyne? Vi skal uansett farger eller ikke være svært takknemlige for alle de flott bildene som tidligere sogneprest Gijsbert Hogenes har tatt.

Til høyre: Pater Ladislaus Hol OFM og St. Antoniusforeningen. Under: Den gamle paviljongen som ble bygget om til den første St. Franciskus Xaverius kirke

St. Franciskus menighetsblad

Corpus Christiprosesjon

St. Franciskus søstre vandrer i gjennom en vinterkledd hage

Den gamle kirken og den gamle prestegården og en St. Franciskus Xaveriussøster

St. Franciskus kirke i flotte vinterfarger

Nr. 2 – 2020

Der hvor ballbingen er nå var det en flott grønn hage før

Den første St. Franciskus skole som holdt til i denne lille hageboden

Den gamle St. Franciskus barneskole

St. Franciskus menighetsblad

p. Gjisbert Hogenes trolig fotografert av sin søster som var på besøk fra Nederland

Søster til p. Hogenes på besøk

Her står den nye kirken ferdig i 1954, men prestegården er fremdeles den gamle

Et ganske sjeldent interiørbilde fra kirken var helt ny i 1954

Nr. 2 – 2020

Sykkeltur til gamle Øyestad kirke Gammelt hode over vinduet

Tekst og foto: p. Sigurd Markussen

Fredag 12. juni dro klassene 9 A og B fra St. Franciskus skole på sykkeltur til Øyestad gamle kirke, sammen kristendomslærerne Gina Weydahl og p. Sigurd Markussen. Fremme ved Øyestad gamle kirke ble vi møtt av Ingrid Fløistad som serverte oss iskrem, noe som smakte veldig godt i den deilige sommervarmen. Jon Fløistad, med masse lokal kunnskap, fortalte om kirkens historie fra middelalderen og tok oss med på en kikk inne i kirken. Det ble en flott og lærerik dag og en fin avslutning på et spennende skoleår.

Altertavlen i Øyestad kirke

Gamle Øyestad kirke er fra middelalderen og var opprinnelig tilhørende vår katolske kirke

Hele gjengen fra 9.klasse syklet opp til Gamle Øyestad kirke sammen med p. Sigurd og Gina Cathrine Weydahl

St. Franciskus menighetsblad

Tirsdag 9. juni avholdt STL Arendal sitt koronajusterte årsmøte Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn Arendal (STL Arendal) har som formål: – å bidra til et samfunn hvor alle kan leve sammen i fred, med forståelse og respekt for hverandre. – å bidra til bedre kjennskap og kontakt mellom de ulike tros- og livssynssamfunn i Arendal, og bidra til at verdien av tro og livssyn gjøres synlig i samfunnet. – å aktivt forebygge og dempe mulige konflikter og bidra til et åpent og godt felleskap basert på FNs konvensjoner om menneskerettigheter og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. – å sikre likebehandling av tros- og livssynssamfunn. – å arbeide internt og eksternt med sosialetiske spørsmål i et tros- og livssynsperspektiv. Gjennom 2019 har vi avholdt syv styremøter, der vi bevisst har valgt å møtes på våre ulike arenaer. Vi har hatt styremøte i Moskeen, i Frelsesarmeen, på kontoret til Human-Etisk Forbund og i Den katolske kirke.

Av aktiviteter gjennom 2019 har vi arrangert følgende: 22. januar – Dialogverksted med dialogpiloter fra Oslo, Moskeen 12. mars – Møte med sykehusprester og Fengselsprest for å informere om kontakt med andre tros og livssyn 9. april – Arrangement med «Presten og Ateisten», Pigene på torget 12. – 16. august – Vi var alle aktivt med som dialogverter under hele Arendalsuka og deler av styret deltok på STL sentralt sitt arrangement under Arendalsuka 15 august – Dialogsamtale med våre lokale politikere om tro og livssyn. 20. november – Vi deltok sammen med andre på dialogmøte med ordfører. Andre aktiviteter: Vi har deltatt aktivt i kampanjen «Trygg i bønn». STL styret har besøkt og sett på det nye vaskerommet i tilknytning til kapellet på sykehuset. Det har ellers vært et innholdsrikt år med mye viktig møtevirksomhet. I tillegg til de ovenfor nevnte møter og aktiviteter har Styret i STL hatt møter med byggeledelse for nytt fengsel i Froland for å ivareta et livssynsåpent seremonilokale for alle tros og livssynssamfunn. Styret har også hatt møte med varaordfører i forhold til planer om nytt krematorium og mulighet for livssynsåpent seremonilokale. Følgende sitter representert i styret det neste året: Leder: Marianne Løge (Human-Etisk Forbund), kasserer: Jorunn Raddum (Den norske kirke), sekretær: Sigurd Markussen (Den katolske kirke),Elaheh Rasouli (styremedlem – fra moskeen), Azhar Hashi (styremedlem fra moskeen), Peter Haltorp (styremedlem fra Sørlandskirken), Per de Lange (vararepresentant fra Adventistsamfunnet), Kari Tellefsen (vararepresentant fra Frelsesarmeen). Det nye styret for STL.

Nr. 1 2 – 2020

En hilsen fra

Fransiskanerne i Larvik 13.april satt vi kursen mot Larvik og St. Frans menighet. Der fikk vi et hyggelig møte med vår tidligere sogneprest, p. Gregor Gryz og kapellan, p. Hallvard Hole. Her har de siden 1.august 2017 holdt hus etter at de forlot Arendal og overlot Sørlandets eldste by til p. Sigurd. Tekst og foto: Jan-Erik Løken

P. Gregor blir glad når det dukker opp gamle kjente fra Arendal i Larvik. Mange av våre polske medlemmer har holdt god kontakt med Fransiskanerne og har deltatt på ulike aktiviteter i deres regi i Larvik. På nye E18 går det ganske radig og smertefritt i bil fra Sørlandet til Larvik i det nye Vestfold og Telemark fylke. Full omvisning Vi ble også tatt svært godt imot og fikk full omvisning i hele det store området som utgjør St. Frans kloster, St. Frans kirke og tilhørende menighetslokaler. Det er stor plass til Fransiskanerne og de har nok å holde på med om det skulle være stille dager, for hagen og inneområder innbyr til stadig arbeid. P. Gregor forteller at det ikke blir like mye stell i hagen som når søstrene bodde der, men

han har sine egne prosjekter som han holder på med. Snekring har alltid vært noe Gregor har likt å holde på med. Høysteinane kloster De har også en egen avdeling for gjester. Det var opprinnelig Klarissene eller St. Klarasøstrene som bodde i klosteret, men de har nå flyttet ut og kommuniteten er nå bosatt i nærheten av St. Frans kirke. Klarissene etablerte klosteret i 1995 under navnet Høysteinane kloster. De første årene holdt søstrene til i midlertidige lokaler i Østre Valsen i Larvik. Men i 2006 stod endelig det nåværende anlegget klart og ble innviet på festdagen for St. Frans av Assisi, 7.oktober. Navnet Høysteinanene kloster ble beholdt frem til søstrene flyttet ut og Fransiskanerne overtok i 2017 og døpte klosteret om til St. Frans kloster. På

Alterbildet er tredelt med Jesus i midten omkranset av sr. Klara til venstre og br. Frans til høyre

St. Franciskus menighetsblad

det meste var det 9 søstre som bodde her. Kommuniteten ble offisielt grunnlagt av klarisseklosteret i Ennis i Irland på festen for Den hellige Klara, 11. august 1997. Kapell og kirke Ved siden av kirken finnes det her også et mindre kapell som mange har blitt kjent med under Koronapandemien. Her har p. Hallvard daglig under påsketiden og senere ukentlig holdt messer som har blitt streamet til verden via internett. Det har vært et populært tilbud kan p. Hallvard fortelle, og mange har også satt pris på å kunne følge Fransiskanerne på avstand. p. Gregor forteller at de trives godt i Larvik og har det greit der, men det er nok også slik at de savner tiden i Arendal, p. Hallvard sender varme tanker til St. Franciskus menighet og St. Franciskus skole – og vi håper han tar med seg gitaren og kommer på besøk med sanger om kjærlighet, sennepsfrø og Bergensregn.

Dette er det lille kapellet tilhørende klosteret.

Frem til nylig bodde de to fransiskanerne sammen med p. Gustav Brzozowski. Men han dro i våres tilbake til hjemlandet Polen. Utenfor klosteret, men i tilknyttet til St. Frans menighet bor også pensjonert prest, p. Rolf Rollefsen og br. Bjarne Falkanger OFM. Menigheten har også en diakon, dette er Georg Aker som ble viet til permanent diakon i 2012. p. Gregor og p. Hallvard var som alltid på godt humør og var glade for å få besøk.

St. Frans kirke ble innviet av biskop Bernt 7. oktober 2006

Nr. 2 – 2020

p. Gregor viser frem den flotte døpefonten i St. Frans kirke.

Tilbakeblikket! Tekst : Jan-Erik Løken

Besøk av Guttemusikken Dette bildet som er tatt av Elsie Solveig Bjørkqvist viser Arendal guttemusikkorps som spiller for pasienter og ansatte på St. Franciskus hospital 17.mai, antakelig 1977 eller 78.

Skoletur til Spornes Dette bildet er fra en tur med skolen til Spornes på Tromøy. Lærerne som var med var Franco Bartolomei og Johanne Marie Meyer samt Jan-Erik Løken som tok bildet. Elevene laget kunst i naturen ved bruk av rullesteinene.

Filippinsk kirkekaffe De siste bildene denne gangen viser en hyggelig kirkekaffe med den filippinske gruppen vår fra 2013.

St. Franciskus menighetsblad

Hjemmeskole og skole-skole Det har vært en spesiell vår for alle i Norge og i de aller fleste land i verden. På den måten har vi et stor felles opplevelse – men på samme tid også millioner av ulike opplevelser. Tekst og foto: Jan-Erik Løken Kristina Jetkevice og Eldrid Krølle Hopp (i gul vest) tar i mot 3.klassinger på første skoledag etter koronastengt.

12. mars ble siste skoledag før påske og ganske raskt måtte alle lærere og elever og deres foreldre venne seg til en helt ny skolehverdag. Det ble hjemmeskole med nye digitale plattformer som Its learning for de eldste elvene – mellomtrinnet og ungdomsskolen og helt tilpassede opplegg for de minste barna. Læringskurven ble bratt, men det gikk utrolig bra. Selv om hjemmeskole ikke kunne fult ut erstatte vanlig skole – eller skole-skole som noen kalte det, så var det også mange barn som fikk vist seg frem på en ny og positiv måte. De unge sitter med mye digital kompetanse som kom godt med når nå ting først ble som det ble.

Først ute var småskoletrinnet som startet opp 28.april. Plutselig dukket de opp i skolegården og gikk sammen med sine spente lærere inn i klasserommene. Men selv om de var tilbake, så var det til en ganske forandret skolehverdag. Hver klasse ble sin egen kohort – og 1.klasse ble til og med delt inn i to kohorter. For lærerne og andre voksne så ble det også en ny hverdag. Som hovedregel ble de fleste voksne kun jobbene i en kohort og en samarbeidskohort. Det betydde mye omdisponeringer på timeplanen og mye jobb for skolens avdelingsledere som måtte til å lage nye timeplaner for våren i stedet for å begynne å konsentrere seg om neste skoleår.

Men selv om hjemmeskole fungerte ganske bra, så var det flott å få de blide barna våre tilbake.

For både voksne og barn ble nye vaskerutiner innført, og med 1 meters avstand måtte alle stå å vente på tur for

Johanne Marie Meyer tar imot 5.klasse i nonnehagen og informerer om alle nye rutiner før klassen kan gå inn i klasserommet.

Nr. 2 – 2020

Skolegården ble avstengt i ulike områder – kohorter for å holde elevene fra hverandre.

å vaske hender mange ganger i løpet av dagen. Nytt var også at skolens renholdere begynte å vaske klasserom, ganger og toaletter midt på dagen i tillegg til etter vanlig skoletid.

Når dette skrives er det bare et par uker igjen til skolens sommerferie starter og det er igjen tid adskillelse. Men på den andre siden av ferien venter et nytt skoleår, og vi ser frem til det.

Aldri har det vært så rent på skolen vår! Barnas skolehverdag ble også preget av mer utetid enn normalt og alle klasser har hatt minst 1 turdag. Dette har vært populært og det har også fungert godt for barna å ha sine egne tilpassede uteområder (kohorter). 11.mai var det endelig tid for at også elevene på ungdomsskolen og mellomtrinnet kunne komme tilbake. Det var mange som var svært glade for det. De fleste oppdaget ganske raskt at de savnet skolen og ikke minst at de savnet hverandre. Med de strenge sosiale tiltakene som har vært i samfunnet så var det nemlig slik at de heller ikke hadde møtt hverandre på fritiden heller.

Turdag for 5.klasse til Åsenparken ved Barbu kirke.

Lærer Miriam Loane og 4.klasse på første skoledag etter flere uker med hjemmeskole.

Spente lærere venter på at elever dukker opp 28.april. Fra venstre Liv Anna Folgerø, Birthe Moseid og avdelingsleder Inger Margrethe Nordby.

St. Franciskus menighetsblad

Det ble en del utetimer når elevene var tilbake, dette var populært. Her sees Severin Evensen fra 5.klasse under en time i Arendal sentrum.

Miriam Loane og 4.klasse leker kongen befaler under en av pausene.

5.klasse er detektiver i egen by og skal finne igjen sted hvor bilder fra gamledager er tatt og se hvordan det ser ut der i dag, alt dokumentert med mobilkamera.

Fra Åsenparken er det flott utsikt over Galtesund og mot Hisøy

Nr. 2 – 2020

Vår kjære sognepresthund Tekst og foto: Jan-Erik Løken. Tegninger: Elever i 4.kl

Alle menigheter har sin egen sogneprest, men slettes ikke alle har sin egen sognepresthund. Vi har hatt flere til og med. Vi husker med glede Jackie og Bass, og nå er den tredje svarte labradoren blitt riktig husvarm allerede. Barna i 4.klasse er blant dem som setter ekstra stor pris på Fant. De laget derfor tidligere i år sine egne hyllesttegninger til Fant, og disse ble heldigvis hengt opp på døren til sogneprestens kontor. På den måten er det nok mange som har fått beundret kunstverkene allerede en stund, men så fine som de er så fortjener de virkelig også å bli trykt her i menighetsbladet.

Mathilde Efjestad Asser ser for seg p. Sigurd og Fant en varm sommerdag på tur.

Det er en litt alvorlig Fant vi ser her i streken til Stein Erik Lindland – som også har fått med seg Guds øye oppe til venstre.

Emilie Louise Strand Hammond har fått med seg at p. Sigurd og Fant trives godt sammen på tur...

St. Franciskus menighetsblad

Ella Louise Helsing har tegnet Fant som farer rundt i stua til sognepresten Her leker Fant med en ball – tegnet av Eline Jørgensen Engene

Solbjørg Leconte Øhlenschlæger tenker seg at Gud har et eget øye til Fant...

Fant tegnet av Sofia Margrethe Sporaland

Frivillighetsprisen 2020 Caritas Arendal har ønsket å hedre noen av de mange frivillige bidragsytere til vår menighet. Nærmere 150 personer er involvert i en eller flere frivillige aktiviteter. Noe er godt synlig for menigheten, men mye er det ikke mange som legger merke til. Alt fra pynting i kirken med blomster, til katekese, kirkekaffe, kirkekor, orgelspill, lektortjeneste, kirkeverter, vasking og stryking av kirketekstiler og mye, mye mer. Uansett hvor stor eller liten oppgaven er, er alle de frivilliges bidrag med på å holde hjulene i gang i vår menighet. Årsmøtet i Caritas Arendal har i år utnevnt to personer til «Frivillighetsprisen 2020», nemlig Gerda Siring, for sitt mangeårige arbeid med å holde alt av kirketekstiler rene og pene. I over 40 år har hun flittig vasket, strøket, reparert, fornyet og ordnet opp i alt av tekstiler i kirken, både duker og prestenes messeklær. Den andre som har mottatt prisen, er Grete Koren Pedersen, for sitt mangeårige engasjement for det sosiale liv i menigheten. Spesielt trekker vi frem hennes store engasjement for at det alltid har vært kirkekaffe etter høymessene og hennes brennende engasjement for menighetens mat- og vinklubb, der hun har vært en ivrig organisator og flere ganger selv sørget for de deiligste retter. Prisen består av heder og ære, et Caritas Arendal krus og en stor blomsterbukett. Nr. 2 – 2020

p. Sigurd og Gerda Elisabeth Siring

p. Sigurd og Grete Koren Pedersen.

St. Franciskus Xaverius menighet og Caritas Arendal gratulerer og takker så mye for innsatsen. Før nyttår i år vil Caritas Arendal be om forslag til kandidater for neste års «Frivillighetspris», for vi tenker at dette er noe vi burde gjøre hvert år. Tusen takk til dere alle som allerede bidrar med frivillig arbeid, og har du lyst til å bidra du også, ta kontakt med Kate Dahlen i Caritas Arendal, via menighetskontoret. 17

Johannes Paul II Den hellige 100 Årsdag 18. mai 1920 Johannes Paul II ble saligkåret søndag den 1. mai 2011, søndag etter påske, som han i år 2000 utropte til «Den guddommelige miskunns søndag» (Miskunnssøndagen). * * * Den 27. april 2014 ble han helligkåret * * * Et dekret fra Helligkåringskongregasjonen som ble offentliggjort i Vatikanets avis L’Osservatore Romano satte offisielt inn den hellige pave Johannes Paul II i helgenkalenderen den 22. oktober. Tekst og foto:

18. maja br. obchodziliśmy 100. rocznicę urodzin św. papieża – rodaka Jana Pawła II. Myślę, że ten dzień ważny jest nie tylko dla Polaków, ale dla wszystkich katolików na całym świecie. Chociaż od jego odejścia „do domu Ojca” minęło ponad 15 lat to jednak pamięć o tym wielkim papieżu pozostaje wciąż żywa. Historia życia Karola Wojtyły to pasmo wielu pięknych świadectw wiary, zaufania do Boga i Maryi, pomimo wielu przykrych doświadczeń. Jako dziecko, mając 9 lat stracił matkę Emilię, jego brat Edmund zmarł w 1932 r. W 1938 r. przeniósł się z ojcem do Krakowa, gdzie rozpoczął studiowanie na wydziale polonistyki Uniwersytetu Jagiellońskiego. Jego plany pokrzyżował wybuch II wojny światowej. Od 1940 do 1944 r. pracował w zakładach chemicznych Solvay. W międzyczasie (1941 r. zmarł jego ojciec Karol). Od 1942 do 1946 r. studiował konspiracyjnie teologię w seminarium duchownym. 1.11.1946 r. Karol Wojtyła przyjął świecenia kapłańskie. Od 1951 do 1953 pobierał studia naukowe zakończone uzyskaniem habilitacji. Od następnego roku zaczyna wykładać na Katolickim Uniwersytecie Lubelskim. W 1958 mianowany biskupem przez papieża Jana XXIII Od 1962 do 1966 bp Karol Wojtyła brał udział w pracach Soboru Watykańskiego II. W 1967 powołany przez papieża Pawła VI do kolegium kardynalskiego. 18

16.10.1978 r. wybrany na Stolicę Piotrową przybiera imię Jana Pawła II. Podczas swojej 27-letniej posługi Jan Paweł II ogłosił 14 encyklik, 14 adhortacji, 11 konstytucji apostolskich, 43 listy apostolskie; kanonizował 478 świętych (w tym 9 Polaków oraz dwóch świętych związanych z Polską); beatyfikował 1318 błogosławionych (w tym 154 Polaków); przyjął ponad 1350 osobistości politycznych; spotkał się z wiernymi na ponad 1020 audiencjach generalnych. Ogółem papież odwiedził raz lub wielokrotnie – 132 kraje oraz około 900 miejscowości. W podróżach spędził 586 dni. Podczas wszystkich podróży zagranicznych przebył ponad 1 700 000 km, co odpowiada ponad 42-krotnemu okrążeniu Ziemi wokół równika lub prawie 4,5-krotnej średniej odległości między Ziemią a Księżycem. St. Franciskus menighetsblad

Osobiście brałem udział na spotkaniach z Janem Pawłem II w Katowicach (1983 r.), w Kielcach (1991 r.) oraz w Gliwicach w 1999 r. (kiedy przyjechał tam dodatkowo w drodze do Częstochowy w ostatnim dniu swojej pielgrzymki do Polski, gdyż w wyznaczonym terminie z powodu choroby był nieobecny). Każde takie spotkanie, mimo trudu podróży i otaczającego tłumu niosło entuzjazm i wewnętrzną siłę mając do czynienia z świętym człowiekiem. Niestety nigdy nie było mi dane spotkać się z nim na audiencji prywatnej, czy uścisnąć mu rękę. Byłem trzy razy na pielgrzymce w Rzymie (w 1998, 2000, oraz w 2002) na audiencji generalnej. Szczególnie w 1998 r. zapamiętam do spotkanie do końca życia. Byłem na pielgrzymce z kapłanami z mojej diecezji, którzy wtedy świętowali 10 lat kapłaństwa, ja dopiero 2. rok. Zostaliśmy zaproszeni całą grupą ok 50 osób do miejsca gdzie przebywał papież. Już wtedy poruszał się przy pomocy laski. Kiedy spytał skąd jesteśmy i usłyszał, że z Katowic od razu zapytał czy pamiętamy Herberta (chodziło mu o bp. Herberta Bednorza, którego znał jeszcze z Polski). Było to dla nas wielkie zaskoczenie i podziw jego pamięci, bo przecież ten biskup zmarł w 1989 r., a papież doskonale kojarzył postacie z

Nr. 2 – 2020

miejscem. A kiedy Jan Paweł II usłyszał, że ta pielgrzymka z ok. 10-lecia święceń to z humorem w oku podniósł swoją laskę i tak „pogroził” nam mówiąc: „tylko mi się tam dobrze sprawujcie”. Wspaniała Postać. Wielki Papież Kościoła Powszechnego. Dla nas, Polaków to wielki dar i zaszczyt, że mogliśmy go podziwiać i żyć w czasach, głową Kościoła był nasz Rodak. To był naprawdę wieli cud i znak miłości od Boga. Dlatego, bądźmy wierni jego nawoływaniu, jakie wygłosił w dniu inauguracji pontyfikatu: „Nie lękajcie się, otwórzcie drzwi Chrystusowi”. Ks. Dawid Banaś

litiske skikkelser; han møtte de troende på over 1020 onsdagsaudienser. Totalt besøkte paven – en eller flere ganger – 132 land og rundt 900 byer. Han tilbrakte 586 dager på sine reiser. Under alle utenlandsreiser, reiste han over 1 700 000 km, noe som tilsvarer mer enn 42 ganger Jordens bane rundt ekvator eller nesten 4,5 ganger den gjennomsnittlige avstanden mellom Jorden og Månen.

For 100 år siden, 18. mai, kom vår landsmann, den hellige Pave Johannes Paul II – til verden. Jeg tror at denne dagen er meget viktig, ikke bare for polakker, men også for alle katolikker rundt om i verden. Selv om det har gått mer enn 15 år siden hans bortgang, er minnet om denne store paven fortsatt i live. Til tross for mange ubehagelige opplevelser, består historien om Karol Wojtyłas liv av en serie med mange vakre vitnesbyrd om tro og tillit til Gud og Maria. Som barn mistet han i 9 alderen, sin mor Emilia og broren hans Edmund døde i 1932. I 1938 flyttet han sammen med sin far til Krakow, hvor han begynte å studere ved Fakultet for polsk språk, ved Jagiellonian Universitet. Planene hans ble hindret av utbruddet av andre verdenskrig. Fra 1940 til 1944 arbeidet han ved Solvay kjemiske anlegg. I mellomtiden (1941), døde faren til Karol. Fra 1942 til 1946 studerte han i hemmelighet teologi ved et presteseminar. Karol Wojtyła ble ordinert til prest den 1. november 1946. Fra 1951 til 1953, fullførte han vitenskapelige studier og fikk postdoktorgrad. Fra det neste året begynte han å holde foredrag ved det katolske universitetet i Lublin. I 1958 ble han utnevnt til biskop av pave Johannes XXIII. Fra 1962 til 1966, deltok biskop Karol Wojtyła i arbeidet til Det andre Vatikanrådet. I 1967 ble han utnevnt av pave Paul VI til Cardinal College. 16. oktober 1978 ble han valgt til pave ved Den hellige stol og tar navnet Johannes Paul II. I løpet av sin 27 år lange tjeneste, ga John Paul II ut 14 encyklikaer, 14 formaninger, 11 apostoliske konstitusjoner, 43 apostoliske brev; kanoniserte 478 hellige (inkludert 9 polakker og to helgener assosiert med Polen); saligkårte 1318 (inkludert 154 polakker); har mottatt over 1350 po20

Jeg deltok personlig i flere møter med John Paul II ; i Katowice (1983), i Kielce (1991) og i Gliwice i 1999 (da han i tillegg ankom ditt på vei til Częstochowa, på den siste dagen av sin pilegrimsreise til Polen, fordi han var for syk til å møte opp på den fastsatte datoen). Hvert møte med han, til tross for strebet med å reise og den omkringliggende folkemengden, spredde entusiasme og økte indre styrke hos truende, siden dette kom fra en slik hellig mann. Dessverre klarte jeg aldri å møte ham i en privat audiens eller å håndhilse han. Jeg var på pilegrimsreiser tre ganger i Roma (i 1998, 2000 og i 2002) og på en onsdagsaudiens. Jeg kommer til å huske spesielt godt et møte med han i 1998. Møtet vil jeg huske resten av livet. Jeg var på pilegrimsreise med prester fra bispedømmet mitt, som feiret 10 års prestedømme, da jeg har vært prest i bare 2 år den gang. Gruppen min som var på rundt 50 personer, ble invitert til et sted hvor paven bodde. Den gang brukte han alrede en stokk. Da han spurte hvor vi kom fra, og vi svarte at vi kom fra Katowice, umiddelbart spurte han om vi husker Herbert (han mente biskop Herbert Bednorz, som han kjente fra Polen). Det var en stor overraskelse for oss og beundring av hans hukkomelse, fordi denne biskopen døde i 1989, og paven kunne assosierte perfekt karakterene med steder. Da Johannes Paul II hørte at denne pilegrimsreisen var en feiring av 10-årsjubileet for odinering, løftet han stokken sin og med glimt i øye „truet” oss med å si: „bare være snille der”. Han var en stor personlighet. En stor pave av den universelle kirke. For oss polakker var det en flott gave og ære at vi kunne beundre han og leve i samme tid som han. Kirkens leder var vår landsmann. Det var virkelig et mirakel og et tegn på kjærlighet fra Gud. La oss derfor være tro mot hans kall på dagen for innvielsen av hans pontifikat: „Vær ikke redd, åpne døren for Kristus.” p. Dawid Banaś Teksten er oversatt fra polsk av Pawel Matych St. Franciskus menighetsblad

Glimt fra ulike dager i

St. Franciskus barnehage Det har vært en spesiell vår med mange hensyn å ta pga koronasituasjonen. En periode var barnehagen bare åpen for noen få barn, men fra mai har alle vært tilbake igjen! Men barna har vært delt inn i ulike kohorter (grupper) for å forhindre smitte og det har fungert bra. Det har heldigvis heller ikke satt en stopper for kreativiteten og aktiviteten i barnehagen. Det har blitt ekstra mange timer utendørs og turer til ulike steder. Dette er bare noen eksempler på hva barna i barnehagen har vært med på. Tekst og foto: Jan-Erik Løken. Foto: Marianne Michalsen og Johanne Simoni

15. mai Nasjonaldagen ble ikke helt glemt i år heller, selv om det ikke ble barnetog i byen på 17.mai.

21. mai 21.mai dro Ekorngruppen på tur til Åsenparken like ved Barbu kirke.

Hipp hurra for 17 – mai! I dag har vi feiret nasjonaldagen på forskudd med leker, sang, tog, pølser og is! ST.FRANCISKUS BARNEHAGE HEI, HEI, HEI, INGEN BARNEHAGE ER SOM DEG!! HURRAAAAA!!!! Revegruppen ønsker dere alle en flott feiring til søndag uansett hvor og uansett hva! Gratulerer med dagen!

Dette er en såkalt tuftepark med utendørs treningsapparater. Her er det fint å klatre, leke og gymme på ulike vis. Det er fysisk fostring i seg selv å gå frem og tilbake til parken også. Fra parken er det dessuten flott utsikt over Tromøy og Galtesund!

Nr. 2 – 2020

25. mai Vi spiste I dag har Revegruppen hatt en fin byvandring lunsj i parken og vandret litt rundt i byen på oppdagelsesferd. Tusen takk til Monica på fiskebrygga for fiskekaker som smakte helt nydelig! Og for at vi fikk se på den STORE fisken Og til Susanne på Tyholmen kolonial for et glutenfritt alternativ Det er en flott by vi bor i med fantastiske mennesker

26. mai Denne dagen lagde revegruppen en stor og eksplosiv vulkan i barnehagens egen sandkasse! Kanskje blir noen av denne kreative gjengen Norges nye ingeniører? Det skal man slett ikke se bort i fra.

St. Franciskus menighetsblad

3. juni Det ble en kjempefin sommeravslutningsfest i dag. Vi startet med gudstjeneste i kirken sammen med pater Sigurd så fortsatte vi med fest for barna nede i barnehagen. Barna (kohortene) har sunget for hverandre, danset, har hatt konkurranser og mange andre flotte ute og inneleker. Førskolebarna fikk diplomer og gaver. Svømmegruppen har også fått diplomer. Førskolebarnas foreldre ordnet med kaker og frukt, og barnehagen stilte opp med is og snacks. Det nærmer seg ferie, men heldigvis har vi noen dager igjen med den fine gjengen vår.

Våre tidligere prester Fransiskanerne del 1 Tekst: Vefie Poels, Angela Torbjørnsen, Jan-Erik Løken

I serien om våre tidligere sogneprester og kapellaner, så har vi denne gangen kommet til vår første periode med sogneprester og kapellaner fra gråbrødrene eller Fransiskanerne. Dette blir en ekstra lang presentasjon da vi har kommet over mye (for oss) nytt materiale og det vil derfor komme en fortsettelse i neste blad. De fransiskanske gråbrødrene fra Nederland har en lang og solid gjerning bak seg i Norge. Arendal var et av de første stedene som fikk gleden av å bli betjent av de brunkledde mennene. Sammen med søstrene fra St. Franciskus Xaverius kongregasjonen så satte de et tydelig preg på det katolske Arendal på denne tiden. Vi har skrevet noe om disse tidligere, men har nå klart å finne frem enda mer informasjon og til og med «nye» bilder som vi ikke har sett før. Blant annet er det gøy at vi endelig har kommet over et bilde av tidligere sogneprest p. Marinus Jorna OFM. Dette ble funnet etter søk på internett i en nederlandsk arkivtjeneste. Her var det en digitalisert utgave av «Gedenkboek 1857–1937 – 80 jarig bestaan Congregatie van R-K. Jongellingen te Delft». Men før vi kommer nærmere inn på de to aktuelle prestene, så skal vi prøve å sette dem inn i en litt større sammenheng.

seg i Oslo. I 1845 trådde dissenterloven i kraft og da ble det mulig for andre kirkesamfunn en den statlige evangelisk-lutherske å etablere seg i Norge.

Vårt gode nederlandske menighetsmedlem Angela Torbjørnsen har gjort en stor jobb med å oversette utvalgte deler fra boken «Een roomse droom» (En romersk drøm) av Vefie Poels. Denne boken tar grundig for seg den nederlandske misjoneringen i Norge i årene fra 1920–1975.

Det er på denne tiden få katolikker i Norge, og hele den kirkelige strukturen mangler, så alt må bygges opp fra bunnen av. I 1869 ble det apostoliske prefektur opprettet og Norge ble da sett på som et eget kirkedistrikt (bispedømme). Den katolske kirke trengte også prester, og i løpet av 1800-tallet kom det noen få sekularprester til Norge. Men det var ikke før i 1918, da den nederlandske kardinalen W.M. van Rossem, ble utnevnt til prefekt av «Congregatio de Propaganda Fide» av den Hellige Stol at Nederland i stor grad ble engasjert til å bygge opp den katolske kirken i Norge.

Etter reformasjonen ble katolisismen etter hvert helt borte i Norge. Det ble først en forandring i 1840-årene. I 1843 fikk den første katolske presten lov til å bosette

Fransiskanerordenen sendte 2 brødre til Norge, Ladislaus Hol og Marinus Jorna som begge ankom til Norge 7.april 1924.

St. Franciskus menighetsblad

Den første katolske biskopen Johannes Olav Fallize ble den første katolske biskopen i Norge etter reformasjonen. Dette var viktig fordi en biskop* ville kunne ha samme status og utstråling som de lutherske biskoper. Fallize kom til Norge fra Luxembourg og gjorde en stor innsats for den katolske kirke i kirkens dr. theol Johannes Olav Fallize oppstartsperiode. Frem- var apostolisk prefekt i Norge fra gangsmåten til Fallize var 1887–1892 og apostolisk vikar fra 1892–1922. Dette tilsvarer opppreget av en misjoneren- gavene til en biskop. de ånd og var rettet mot å bygge opp en kirkelig struktur for hele landet. Med det mente han at man først måtte opprette faste misjonsposter i viktige byer, hvor de med få midler kunne få innflytelse på flere mennesker. I tillegg skulle disse postene ikke ligge for langt unna hverandre. Politiske og strategiske grunner til å opprette nye misjonsstasjoner var av og til viktigere enn antall katolikker som bodde der. Derfor ble Alta med tre katolske familier i 1901 oppnevnt som misjonspost, men senere droppet, mens det i Arendal i 1911 ble opprettet en post enda det da bare bodde 2 katolikker der. I de 5 første årene som den katolske kirkes øverste leder i Norge stiftet Fallize 4 nye stasjoner, St. Hallvard i Oslo og Porsgrunn hvor det bodde en del østerriske katolikker som jobbet i porselensfabrikken. Kristiansand ble etablert i 1890 og Harstad i 1893. I de følgende ti årene fulgte enda tre stasjoner, Stavanger i 1898, Drammen i 1899 og St. Olav i Trondheim i 1902. Den siste stasjonen som Fallize stiftet var Arendal i 1911. Det totale antallet katolikker i Norge vokste fra 800 i 1887 til 1969 i 1902. Etter dette stoppet veksten. Det hadde en del å gjøre med at flere katolikker emigrerte til USA. Nederlandsk offensiv og fransiskansk tilbakekomst Nederlandske Johannes (Jan) Olav Smit overtok som apostolisk vikar (biskop) etter Fallize. Smit ville minske makten til St. Josefsøstrene som hadde etablert seg i Norge. Dette gjorde han ved å verve nederlandske søsterorganisasjoner og opprettet St. Franciskus Xaverius søstrenes kongregasjon. Dette skapte stor misnøye blant St. Josefsøstrene som dr philos og dr theol, Olav Smit var sendte klager til kardinal Wilhelm Johannes apostolisk vikar i Norge Marnius van Rossem. fra 1922–1928. Nr. 2 – 2020

Kardinal Wilhelm Marnius van Rossem

Allerede noen år etter at Frans av Assisi døde i 1226 hadde noen av hans følgere bosatt seg i Sverige (1230). Senere reiste fransiskanere også til Norge hvor de i 1250 stiftet et fransiskansk kloster i Tønsberg. Dette ble etterfulgt av klostre i Bergen, Konghelle, Marstrand, Oslo og Nidaros (Trondheim). I tre århundre bodde og jobbet fransiskanere i Norge, helt til reformasjonen gjorde slutt på det. Det var derfor både romantiske og kontrareformatoriske motiv som drev de nederlandske lederne til å tillate nederlandske fransiskanere å komme til Norge. Apostolisk vikar Smit lovte å støtte fransiskanerne med å etablere et kloster i Norge og Tønsberg ble nevnt av ham.

Marinus Jorna OFM og Ladislaus Hol OFM

p. Marinus Jorna OFM

p. Ladislaus Hol

p. Marinus Jorna** kom til Norge 7.april 1924 sammen med p. Ladislaus Hol*** og fire søstre fra ordenen til de hellige Antonius søstrene. Før deres avreise til Norge hadde de fått lov til å samle inn penger til stiftelse av den fransiskanske misjonsstasjon. Dette gjorde de ved å holde prekener. I alt 12 prekener holdt de og samlet inn kroner 2377. De første månedene etter deres ankomst brukte de til å bli kjent med deres nye misjonsland. Gjennom en intensiv brevveksling informerte de deres provinsial om deres erfaringer og forventninger til fremtiden. Allerede rett etter ankomsten ble de

* Offisielt var det tittelen apostolisk vikar som ble brukt. ** Marinus er et klosternavn – hans virkelige navn var Johannes Jorna og var født 31.08.1895 i Bolsward, død 07.05.1968 i t`Joppe ***Ladislaus er et klosternavn – hans virkelige navn var Hubertus J. Hol og var født 31.03.1882 i Utrecht, døde 21.04.1961 i Maastricht.

Dette bildet fra 1924 må være tatt like etter at p. Marinus Jorna kom til Norge. Han er her på Domkirkeodden i Hamar sammen med blant annet biskop Smit i midten og på hans høyre side står Jorna. På bildet sees også prominente medlemmer av St. Torfinns menighet på Hamar, blant annet forfatteren Sigrid Undset. Familien Undset var senere på besøk hos fransiskanerne i Arendal. Det skjedde i ihvertfall sommeren 1930 og er dokumentert i arkivbilder fra stiftelsen Bjerkebæk.

splittet og dro hver sin vei. p. Jorna reiste via Bergen til Hamar, mens p. Hol kom til Oslo. p. Hol påpekte straks ovenfor apostolisk vikar Smit at det ikke var meningen at de skulle jobbe individuelt, men sammen som et kollektiv for misjonen. Også p. Jorna insisterte kraftig på at det skulle gjøres riktige avtaler med Smit. Han viste til at både H.H. Hart patere (Hellige hjerte prester) og søstre fra Onder de bogen som hadde bosatt seg i Hamar hadde fått problemer fordi det ikke ble gjort tydelige avtaler FØR de ankom Norge. Frøkenkirken Det var stor uenighet om hvor fransiskanerne skulle bosette seg og hvem som skulle hvor. Forventningene til apostolisk vikar Smit på den ene side og p. Hol og p. Jorna på den andre side, viste seg tydelig allerede på deres første seriøse møte 25 juni 1924. Smit ville gjerne sende dem til St. Hallvard kirke i Oslo, en menighet han først hadde tiltenkt Redemptoristene, men fransiskanerne hadde ikke lyst til å etableres seg i Oslo. Det kan man lese i en situasjonsbeskrivelse fra Jorna i november 1924: «de som er katolske i Oslo er ikke spesielle folk. De fleste er tyskere og andre utlendinger. De norske som er katolikker 26

er av samme slaget som vi i Nederland gjerne vil bruke som husholdersker. Det er en skikkelig frøkenkirke, dvs en menighet med mange ugifte frøkner.» Fransiskanere ville gjerne dannet et «domus formatæ» med minst 4 patere og 2 brødre. De ville gjerne også sende norske gutter som var interessert til Nederland for å bli utdannet. Fransiskanerne fikk lov til å etablere seg i Arendal og overta menigheten etter p. Olav Offerdahl som ikke lengre ønsket å være der. Fransiskanere fikk lov til å opprette et hjem i Arendal, men det ble ikke gitt løfter om at de kunne bli i Arendal for alltid, det ville ikke Smit tillate ifølge p. Jorna. På den tiden da Jorna og Hol ankom Arendal (1924) var allerede St. Franciskus hospital og St. Franciskus skole i gang og menigheten hadde 50 medlemmer og av disse var 30 voksne. p. Marinus Jorna ble ansatt som sogneprest og p. Ladislaus Hol ble leder av «hjemmet» (Klosteret), dette tiltross for at Hol egentlig ikke ble utnevnt til superior for fransiskanerne i Norge før i 1931 og hadde denne funksjonen frem til 1934. Hol tok ansvaret for den daglige driften og for å holde kontakten med Smit og «hjemmeSt. Franciskus menighetsblad

fronten» i Nederland. Allerede før de hadde funnet seg godt til rette i Arendal, sendte p. Hol forespørsler til sin provinsial om de ikke kunne få tilsendt en broder også (som ikke var prest, bare klosterbror), fordi tre personer utgjør et kollegium (tres faciunt collegium). «Da vil vi ikke ha behov for en husholderske, og vi tre kan innrette oss som et miniatyr fransiskanerkloster. De fremhevet også verdien av å vise seg i byen med sine brune fransiskanske kutter (pij) som et synlig tegn overfor den lutherske verden ellers i byen. Sigrid Undset Noen norske katolikker, som Sigrid Undset satt stor pris på når fransiskanerne gikk rundt i sine brune drakter, selv om det kunne se litt rart ut i de norske gatene. Det er også tydelig at apostolisk vikar Smit ikke er så glad i brune

Hans Benedict Undset Svarstad og Sigrid Undset i St. Franciskushagen utenfor Sveitservillaen i 1930

kutter. Han reagerte negativt på at p. Jorna kom offisielt kledd som fransiskaner (OFM) når han ble hentet av Jorna på kaia i Arendal. Tilpasset seg ikke norske vaner Det kommer også frem en del artige detaljer om brødrene Hol og Jorna. De nektet å bruke gardiner i deres hjem, fordi det ikke var vanlig å bruke gardiner i nederlandske klostre. At deres første prioritet ikke var å tilpasse seg norske forhold viser seg også i at de alltid snakket nederlandsk innendørs. Det å tilpasse seg nye omgivelser var ikke blant de sterkeste sidene til de første fransiskanerne, de var konservative menn og holdt seg til det som var bevist å være riktig. Det var ikke bare på utsiden at den nederlandske standarden ble satt som mål på et godt katolsk liv, også på innsiden ble et godt katolsk liv målt etter nederlandsk målestokk. p. Jorna hadde ikke et akkurat et positivt bilde av sine sognebarn. I følge ham manglet Arendal et godt katolsk grunnlag. «Det er så synd, men katolikkene her har for Nr. 2 – 2020

mye protestantisk blod i årene. De har en enkel tro, men jeg er overbevist om at man kan gjøre noe med det», skriver han. «Men det er synd at de ikke har vært katolikker fra begynnelsen. Etter min mening har noen blitt opptatt for tidlig i kirken». «Det er bedre med én god katolikk enn 10 useriøse. Likevel må jeg innrømme at de ikke skuffer meg helt. I de syv ukene jeg har vært her har antall kommunioner blitt mer enn doblet og selv på ukedagene ser jeg av og til noen i kirken.» Jorna var klar over at det ikke var lett å følge en katolsk livsstil, fordi de fleste katolikker var gift med en som var luthersk. Jorna underviste hver dag i katekismen (kristendom) på den katolske skolen (St. Franciskus skole) og i tillegg gav han opptil fire ganger om dagen undervisning for fire katekumeter (mulig kommende katolikker). Men dessverre var alle fire «de devoto femineo sexu» (ivrige unge kvinner). Alle fire er temmelig unge – 16 – 22 – 24 og 28 år. Tre av dem jobbet på hospitalet til St. Franciskus Xaveriussøstrene. p. Jorna var litt forsiktig med å uttale seg om fremtidsmulighetene. «Det er vanskelig å si noe om hvor mange som eventuelt vil konvertere. En enkelt en kan kanskje komme, men det blir ikke mange og ingen menn. Dem når vi ikke, de kommer ikke i kirken. Jeg tror vår eneste mulighet er å vise oss i brune drakter i gatene og kunngjøre kurs (konferanser) om den katolske lære. Da kommer de nok. Menneskene her er som i Athen: de forhører seg om alle sekter, men de bestemmer seg ikke. De er for likegyldige og slappe.» Det å gi kurs (konferanser) om den katolske læren på søndagsettermiddag var på denne tiden en vane og en plikt for prestene. Fordi den «katolske faren» var et hett tema i 1920-årene kom det mange lutherske troende for å høre på. Det gjaldt spesielt for gode katolske talere som Kjelstrup. Noen ganger fikk de da også noen som konverterte, men ikke så mange som p. Jorna skulle ønske. På tide å avslutte? I 1925 fikk fransiskanerne en ny nederlandsk provinsial, p. Hazebroek. Han forhørte seg med p. Hol om prøveperioden med fransiskanere i Norge burde fortsette. I det fransiskanske detfinitorium var det kommet innvendinger pga skuffende resultater og økte kostnader for den fransiskanske misjonen, det var naturlig å spørre seg om dette. p. Hol mente derimot at misjonen burde beholdes. At den norske ikke kunne klare seg uten penger fra provinsen var ikke spesielt, det gjaldt det samme for Kina og Brasil, og når det kom til resultater så var Norge nå en gang et misjonsland som man skulle ha tålmodighet med, og det kunne man allerede ha sett i 1923. Fransiskanerne burde satset på å stifte kloster i Tønsberg og Arendal for på denne måten å kunne jobbe for å øke troen blant folk med en annen tro, bekreftelse av troen for folk med samme tro og for å gjenopprette fransiskanerordenen i Norge. Men tan27

ken møtte motstand i øverste ledelse av det apostoliske vikariatet (bispedømmet). Her mente man at fransiskanerne selv burde betale for byggingen av klostre. Apostolisk vikar Smit hadde antydet at man kunne søke om midler fra Selskapet for utbredelsen av troen, men han var samtidig i mot dette i redsel for at Roma skulle si, at dette er jo også penger som går til Norge, og at det apostoliske vikariatet (bispedømmet) da skulle kunne motta mindre midler – «da får jeg mindre» sitat Smit. Provinsial Hazenbroek bestemte seg for personlig å reise til Norge for å se hvordan det stod til med fremtids-

mulighetene i Norge. Men først ba han apostolisk vikar Smit om en skriftlig bekreftelse på at de kunne beholde Arendal («Arendal ad nutum S Sedids» det kirkelige juridiske begrep for at den Hellige Stol beholder retten til å bestemme i en sak») og at de kunne opprette nye misjonsstasjoner. Etter at monsignore Olaf Offerdahl gav beskjed om at han ikke var i mot dette, ga Smit endelig den etterspurte bekreftelsen i mars 1926. Den spennende fortsettelsen på berettelsen om fransiskanerne i Arendal fortsetter i neste nummer av menighetsbladet som kommer ut i god tid før julen ringes inn.

Menighetsbilde fra St. Franciskus. Pater Leo van Eekeren OFM og p. Ladislaus Hol OFM ytterst til høyre

Cafe Victor i Pollen – Arendals hjerte

St. Franciskus menighetsblad

Fødelandstatistikk Antall Antall medlemmer medlemmer pr. 30. april pr. 1. juni 2018 2020

SUM FØDELAND

2 803

2 788

67 land er 73 land er representert representert

(Fødeland ikke oppgitt)

ARGENTINA

Antall Antall medlemmer medlemmer pr. 30. april pr. 1. juni 2018 2020 DEN SENTRALAFRIKANSKE REPUPLIKK

ECUADOR

ERITREA

AUSTRALIA

FILIPPINENE

142

160

BELGIA

FRANKRIKE

GUATEMALA

BRASIL

GUYANA

BURUNDI

HONGKONG

HVITERUSSLAND

COLOMBIA

INDIA

DANMARK

INDONESIA

IRAK

IRLAND

BOLIVIA

BOSNIAHERCEGOVINA

CHILE

DE FORENTE ARABISKE EMIRATER DEN DOMINIKANSKE REPUBLIKK

Nr. 2 – 2020

GUERNSEY

Antall Antall medlemmer medlemmer pr. 30. april pr. 1. juni 2018 2020

ITALIA

JAPAN

NORGE

KENYA

673

682

PAKISTAN

NORD-IRLAND

KONGOKINSHASA

PANAMA

KOSOVO

PERU

KROATIA

POLEN

1249

1178

LATVIA

PORTUGAL

LIBANON

ROMANIA

LIBERIA

RUSSLAND

LITAUEN

353

357

RWANDA

MALAYSIA

SLOVAKIA

MAURITIUS

SPANIA

MOSAMBIK

MYANMAR

SUDAN

NEDERLAND

SVEITS

MEXICO

SRI LANKA

STORBRITANNIA

St. Franciskus menighetsblad

Antall Antall medlemmer medlemmer pr. 30. april pr. 1. juni 2018 2020

SVERIGE

UKRAINA

SØR-AFRIKA

UNGARN

TANZANIA

USA

VENEZUELA

THAILAND

VI TRENGER FRIVILLIGE!

TOGO

TSJEKKIA

TYRKIA

VIETNAM

– blir du med?

NYHET! Caritas Arendal tilbyr Norskkurs fra høsten 2020!

ZAMBIA

Caritas er et av verdens største humanitære nettverk og består av 165 medlemsorganisasjoner verden over og opererer i mer enn 200 land og områder.

ZIMBABWE VI TRENGER FRIVILLIGE I CARITAS ARENDAL!

TYSKLAND

UGANDA

- Vil du hjelpe andre å lære norsk? Enten kan du undervise  eller være med som støtte.  ØSTERRIKE 2 - Vil du være med å arrangere sosiale aktiviteter i Arendal?  - Vil du lære andre hvordan man søker jobb i Norge?  - Vil du jobbe med integrering i Arendal og omegn?

Dette, og mye mer kan du være med å hjelpe oss med hos Caritas Arendal. Når du jobber som frivillig hos oss vil du kunne tilføre ny kompetanse på din CV og bruke oss som referanse når du søker jobb.

Har du lyst å vite litt mer, ta kontakt med Kate Dahlen ved å sende melding eller ring på: 95232187. Vi i Caritas Arendal gleder oss å høre fra dere.

VI TRENGER FRIVILLIGE! – blir du med?

NYHET! Caritas Arendal tilbyr Norskkurs fra høsten 2020! Caritas er et av verdens største humanitære nettverk og består av 165 medlemsorganisasjoner verden over og opererer i mer enn 200 land og områder. VI TRENGER FRIVILLIGE I CARITAS ARENDAL! – Vil du hjelpe andre å lære norsk? Enten kan du undervise eller være med som støtte. – Vil du være med å arrangere sosiale aktiviteter i Arendal? – Vil du lære andre hvordan man søker jobb i Norge? – Vil du jobbe med integrering i Arendal og omegn? Dette, og mye mer kan du være med å hjelpe oss med hos Caritas Arendal. Når du jobber som frivillig hos oss vil du kunne Nr. 2 – 2020

tilføre ny kompetanse på din CV og bruke oss som referanse når du søker jobb. Har du lyst å vite litt mer, ta kontakt med Kate Dahlen ved å sende melding eller ring på: 95232187. Vi i Caritas Arendal gleder oss å høre fra dere. 31

St. Franciskus menighetsblad

Fugler i Bibelen Tekst: Jan-Erik Løken Illustrasjoner: Wikipedia.org

Det er mange fugler som er nevnt i bibelen. Om de er mer hellige av den grunn er tvilsomt, da alt og alle er skapt av Gud. Men det kan likevel være spennende å lese litt om noen av fuglene som tross alt er spesielt nevnt. Ørn Ørnen er en særlig majestetisk fugl som er nevnt flere ganger i bibelen. Et sted er i Jobs bok hvor det står i kapittel 39. Er det du som byr ørnen å stige og bygge seg rede høyt oppe i fjellet? Ørn. 31 Den bor på berget og har sitt ly på kvasFoto Vtornet – Wikipedia. se tind, i bratte nut. 32 Derfra speider den etter mat, øynene skuer vidt omkring. I salme 103 skriver David – Han fyller ditt liv med det som godt er, og gjør deg ung igjen som ørnen.

Påfugl Påfuglen kommer opprinnelig fra India og Sri Lanka, men er også nevnt i bibelen. Kanskje ikke så rart så dukker den opp i en tekst som handler om kong Salomo og dronningen av Saba.

Indiapåfugl. Foto: Marlith, Wikipedia.

1.kongebok kap 10 kan vi lese: En gang hvert tredje år kom Tarsisskipene hjem, lastet med gull og sølv, elfenben, apekatter og påfugler. «23 Kong Salomo var rikere og visere enn alle andre konger på jorden. 24 Fra alle verdens kanter kom de for å besøke Salomo og lytte til den visdommen som Gud hadde lagt ned i hans hjerte.»

Stork Storken forbinder vel mange med at man venter barn eller en fugl man ser f.eks. under reiser til Danmark og andre land. Men storken er også en bibelfugl. I Salmenes bok kapittel 104 priser salsom bygger rede i mister Herrens visdom i skaperverket, og Stork Maramures,Romania. Foto: Jan-Erik Løken storken blir også nevnt: «Herrens trær får slokke sin tørst, Libanons sedrer, som han har plantet. 17 I dem bygger fuglene rede, i sypressen har storken sitt hus.» Profeten Jeremia nevner også storken: Jeremia kapittel 8. «Selv storken under himmelen kjenner sine faste tider; turtelduen, svalen og trosten passer tiden da de skal komme. Men folket mitt kjenner ikke den rett som Herren krever.» Vaktel Israelittene spiste vaktler og vaktelegg under den lange reisen etter utvandringen fra Egypt. Vaktlene flyr over dette området to ganger om året. De er trøtte når de passerer her og flyr lavt og er derfor lettere å fange. I 2. mosebok kapittel 16 kan vi lese om israelittene som er sultne og som klager til Moses. Han lover at Gud vil gi dem nok å spise. « 13 Da det så ble kveld, kom det en slik mengde med vaktler at de dekket leiren, og om morgenen lå det dugg rundt omkring leiren. 14 Da duggen gikk bort, fikk de se et fint, kornet lag bortover ørkenen. Det var som fint rim på marken. 15 Da israelittene så det, sa de til hverandre: «Hva er det?» For de visste ikke hva det var. Da sa Moses til dem: «Det er det brødet Herren har gitt dere til mat.» Due Duen er ofte nevnt i bibelen, ikke minst i forbindelse med ofringer. Vi kjenner også duen fra fortellingen om Noahs ark. Vi leser i 1.mosebok kapittel 8 «10 Han ventet sju dager til og sendte så duen ut av arken Tegning: Oslo skadedyrkontroll igjen. 11 Da det led mot kveld, kom duen til ham og hadde et friskt oljeblad i nebbet. Da skjønte Noah at vannet hadde sunket og var borte fra jorden. 12 Men han ventet enda sju dager. Så slapp han ut duen, og da kom den ikke tilbake til ham mer.»

Nr. 2 – 2020

33 33

Fritidskortet for barn og unge

med folkeregistrert adresse i Arendal kommune i alderen 6-18 år.

Hva er fritidskort?

Dette er et tilbud til deg som er mellom 6 og 18 år. Du får opp til 1000 kr. som du kan bruke på en eller flere fritidsaktiviteter. Fritidskortet er personlig. Målet med fritidskortet er å bidra til økt deltakelse og inkludering.

Hva dekker fritidskortet?

Deltakeravgift på en eller flere aktiviteter inntil kr. 1000 pr. barn per halvår. Treningsavgift, kontingent etc. er inkludert i ordningen. Fritidskortet dekker organiserte hverdagsaktiviteter som skjer minst 10 ganger i halvåret. Fritidskortet dekker ikke ferietilbud, leiropphold eller turneringer. Kortet kan ikke benyttes på kino, bowling eller andre egenorganiserte aktiviteter. Sportsutstyr, instrumenter osv. dekkes ikke av Fritidskort. (Husk at Skattkammeret låner ut mye forskjellig utstyr). Hvis du har brukt Fritidskortet ditt, må du vente til neste halvår for å få påfyll.

Hvem kan få fritidskort?

Barn og unge med folkeregistrert adresse i Arendal kommune i alderen 6-18 år. Søsken får ett Fritidskort hver. Pengene på Fritidskortet tilhører hvert enkelt barn og pengene som ikke brukes av et barn, kan ikke overføres til søsken eller andre barn. Fritidskortet gjelder fra det kalenderåret du fyller 6 år til og med kalenderåret du fyller 18 år.

Slik søker du 1. 2.

Gå inn på arendal.friskus.com, bruk Google Chrome. Opprett en bruker. Knytt brukeren din opp mot din/dine lag og foreninger. Finner du ikke foreningen din? Gi dem beskjed om at de må registrere seg i Friskus. Bruk fritidskortpengene til å betale treningsavgift eller kontingent. Dersom fakturaen for en medlemsavgift er høyere enn 1000 kr, får du dekket til og med 1000 kr. Restbeløpet på fakturaen betaler du på vanlig måte i din bank med spesifikasjoner f.eks. kid, medlemsnummer som står på fakturaen.

Trenger du teknisk support på Friskus? Send en e-post til support@friskus.com

St. Franciskus menighetsblad

Kommentarer til årsregnskapet for 2019

På grunn av den budsjettsprekken, utsatte vi sliping/lakking av kirkegulvet til 2020. Da det viste seg våren 2020 at det likevel ikke var mulig å slipe gulvet mer, ble det lagt nytt gulv. Dette kommer på regnskapet for 2020.

Årsregnskapet for St. Franciskus Xaverius menighet er nå ferdig revidert og viser et driftsresultat på kr. 453 425,23 og et endelig årsresultat/overskudd på kr. 474 691,88.

Kollekter og gaver: Kollekter høymesse Kollekter messer på polsk Kollekter lørdag kveldsmesser Kollekter andre messer

2019 126 788 62 465 33 630 48 388

2018 127 087 59 667 34 456 39 756

Budsjett 2019 130 000 60 000 35 000 40 000

Menighetsbidrag Kirkebidrag via OKB - avtalegiro Sum kollekter og kirkebidrag

363 750 145 979 781 000

192 781 178 230 631 977

200 000 180 000 645 000

Budsjett 2019 25 000

Totalt hadde vi driftskostnader som følger: 2019 Driftskostnader 1 419 861

100 000 30 000 15 000 170 000

Dette gav oss følgende driftsresultat: Driftsresultat

Kommunale tilskudd Totalt hadde vi følgende driftsinntekter: Driftsinntekter

2019 1 873 287

2018 1 818 474

Totalt ble de ekstraordinære postene som følger: 2019 Renteinntekter 10 060 Rentekostnader (57 575) Avsetning av tilbakebetaling av 68 782 kommunale tilskudd 21 267 Sum ekstraordinære poster

Budsjett 2019 700 000 Budsjett 2019 1 644 800

Menigheten har totalt 1,5 årsverk bestående av følgende, alle i deltidsstilling: Menighetssekretær, Caritaskoordinator, vaktmester og renholder. Personalkostnader

2018 426 134

Budsjett 2019 1 438 200

2018 232 691

Budsjett 2019 206 600

2018 11 193 (49 066) (265 762)

2019 474 692

Sum resultat blir da: Årsresultat

Kostnadene menigheten hadde består i hovedsak av lønn og aktiviteter.

2019 454 909

2019 453 425

2018 1 585 783

Vi har et byggelån på den nye delen av kirken som vi betaler ned på hvert år. Lånet blir betalt over balansen, mens rentene blir belastet resultatregnskapet. I tillegg får vi litt renteinntekter fra vår høyrentekonto.

Uten offentlige tilskudd ville vi ikke klart å drifte menigheten på like god måte som nå. Tallet for 2019 er litt spesielt, da det viser seg å være omtrent helt likt det vi selv bidrar med gjennom kollekter og kirkebidrag. 2018 741 988

Budsjett 2019 275 000

Aktivitetene våre koster også og her noen nøkkeltall over disse kostnadene: 2019 2018 Budsjett 2019 Liturgi 31 027 26 158 30 000 Katekese 19 062 19 392 25 000 Barne- og ungdomsarbeid 6 882 11 276 15 000 Menighetsaktiviteter 38 010 30 743 45 000 Tilstelninger og kirkekaffe 9 600 16 949 20 000 Menighetsblad 115 397 99 999 110 000 Gaver til ulike bidragsytere 8 433 14 277 15 000 Sum aktivitetskostnader 228 411 218 794 260 000

I forbindelse med innkjøp av nytt orgel, hadde vi en egen innsamling som ble avsluttet i 2018, derfor er det et høyt tall for nettopp 2018. I 2019 hadde vi ingen egen innsamling til bestemte formål, men vi får fra tid til annen helt spesifiserte gaver.

2019 781 067

2018 543 375

Andre kostnader som er forbundet med driften av menigheten er blant annet: 2019 2018 Budsjett 2019 Strøm 48 755 50 292 60 000 Alarm og heis 23 931 10 627 15 000 Leie av maskin og utstyr 10 098 7 200 7 200 Inventar og data 9 304 67 527 47 500 Administrasjon (rekvisita, telefon 83 855 80 141 99 500 og internett og porto) Bilkostnader 10 610 3 564 7 500 Reisekostnader utenlandske 10 610 15 817 17 500 prester Sum administrasjon 197 163 235 168 254 200

Dette er våre viktigste inntektskilder utenom offentlige tilskudd, for å kunne drive menigheten. Disse pengene er vi helt avhengig av for å kunne lønne ansatte og betale våre regninger og opprettholde aktiviteter. Tusen takk til alle dere som jevnlig bidrag med kollekt og kirkebidrag på den ene eller andre måten. Vi minner om at det følger med skattefradrag for alle gaver over kr. 500,- som gis via avtalegiroordningen og vi oppfordrer alle som ennå ikke har tegnet en slik avtale, om å gjøre det. Andre viktige gaver og bidrag fra menigheten er: 2019 2018 Gave ved kirkelige handlinger 38 900 40 648 (dåp, begravelser, messeintensjoner og lignende) Formålsbestemte gaver 23 467 186 005 Tilstelninger 21 778 36 464 Kirkekaffe 18 151 18 078 Sum andre gaver og bidrag 84 145 281 195

2019 341 806

Reparasjoner og vedlikehold

Hele regnskapet kan fås til gjennomlesing ved å kontakte menighetskontoret. Her presenter vi noen nøkkeltal i vårt regnskap:

Budsjett 2019 7 000 (55 000) 0

-303 635

-48 000

2018 -70 944

Budsjett 2019 158 600

Menighetens finansråd og meg som sogneprest er veldig glade for at vi klarte å drive menigheten med overskudd i 2019. Det betyr at vi er rustet til å fortsette nødvendig vedlikehold av menigheten og at vi på sikt kan øke bemanningen på menighetskontoret. Tusen takk igjen til alle dere som bidrag flittig med kollekter, kirkebidrag eller andre gaver og bidrag.

Budsjett 2019 457 000

Arendal, 23. mai 2020

Den høyeste kostnaden bortsett fra lønn, er det løpende vedlikeholdet vi har av kirken og prestegården. Som en del av hovedoppussingen i 2018 var også vask og maling av kirken innvendig. Dette rakk vi ikke før jul 2018 og kom derfor med på regnskapet for 2019 og er hovedårsaken til at budsjettet dermed sprakk.

p. Sigurd Markussen Sogneprest

2 BDO AS Tærudgata 16, 2004 Lillestrøm Postboks 134 N-2001 Lillestrøm

Uavhengig revisors uttalelse ved forenklet revisorkontroll

Signaturene i dette dokumentet er juridisk bindende. Dokument signert med "Penneo™ - sikker digital signatur". De signerende parter sin identitet er registrert, og er listet nedenfor.

Til ledelsen i St. Franciskus Xaverius "Med min signatur bekrefter jeg alle datoer og innholdet i dette dokument."

Vi har utført en forenklet revisorkontroll av det medfølgende regnskapet for St. Franciskus Xaverius, som består av balanse per 31. desember 2019, resultatregnskap for det avsluttede regnskapsåret, og et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger.

Leif Åge Aabø

Ledelsens ansvar for regnskapet

Partner

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide regnskapet og for at det gir en dekkende fremstilling i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge, og for slik intern kontroll som ledelsen finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et regnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil.

På vegne av: BDO AS

Serienummer: 9578-5993-4-2459280 IP: 188.95.xxx.xxx 2020-05-22 09:20:06Z

En forenklet revisorkontroll av regnskaper i samsvar med ISRE 2400 er et attestasjonsoppdrag som skal gi moderat sikkerhet. Revisor utfører handlinger som primært består i å rette forespørsler til ledelsen og andre i enheten, avhengig av hva som er relevant, og å gjennomføre analytiske handlinger, og evaluerer beviset som blir innhentet. Handlingene som utføres ved en forenklet revisorkontroll er av et betydelig mindre omfang enn handlingene som utføres ved en revisjon i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-er). Vi avgir følgelig ikke en revisjonsberetning om dette regnskapet. Konklusjon

Penneo Dokumentnøkkel: ZPU4Z-ZVEC2-EH5WM-A20C7-E5WSK-LWN00

Vår oppgave er å gi uttrykk for en konklusjon om det medfølgende regnskapet. Vi har gjennomført vår forenklede revisorkontroll i samsvar med internasjonal standard for forenklet revisorkontroll ISRE 2400 Oppdrag som gjelder forenklet revisorkontroll av regnskaper (revidert). ISRE 2400 krever at vi gir uttrykk for en konklusjon om hvorvidt vi er blitt oppmerksomme på noe som gir oss grunn til å tro at regnskapet totalt sett ikke i det alt vesentlige er utarbeidet i samsvar med det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering. Denne standarden krever også at vi etterlever relevante etiske krav.

Penneo Dokumentnøkkel: ZPU4Z-ZVEC2-EH5WM-A20C7-E5WSK-LWN00

Revisors oppgaver og plikter

Basert på vår forenklede revisorkontroll er vi ikke blitt oppmerksomme på noe som gir oss grunn til å tro at dette regnskapet ikke i det alt vesentlige gir en dekkende fremstilling av den finansielle stillingen til St. Franciskus Xaverius per 31. desember 2019, og (av) selskapets resultater for det avsluttede regnskapsåret i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge.

BDO AS Leif Åge Aabø statsautorisert revisor (elektronisk signert) Dokumentet er signert digitalt, med Penneo.com. Alle digitale signatur-data i dokumentet er sikret og validert av den datamaskin-utregnede hash-verdien av det opprinnelige dokument. Dokumentet er låst og tids-stemplet med et sertifikat fra en betrodd tredjepart. All kryptografisk bevis er integrert i denne PDF, for fremtidig validering (hvis nødvendig).

Nr. 1 2 – 2020 Uavhengig revisors uttalelse ved forenklet revisorkontroll St. Franciskus Xaverius - 2019

side 1 av 1

Hvordan bekrefter at dette dokumentet er orginalen? Dokumentet er beskyttet av ett Adobe CDS sertifikat. Når du åpner dokumentet i

Adobe Reader, skal du kunne se at dokumentet er sertifisert av Penneo esignature service <penneo@penneo.com>. Dette garanterer at innholdet i dokumentet ikke har blitt endret.

Det er lett å kontrollere de kryptografiske beviser som er lokalisert inne i dokumentet, med Penneo validator - https://penneo.com/validate

Katekesehjørnet KATEKESEPLAN FOR SKOLEÅRET 2020–2021 Katekeseplanen for neste skoleår er klar, og allerede i juli åpner vi elektronisk påmelding til katekese 2020 – 2021 på vår hjemmeside. Dette er obligatorisk for alle. All informasjon om katekesen finnes også på vår hjemmeside www.menigheten.stfx.no Har du spørsmål, ta kontakt med menighetskontoret på telefon 370 02 201, eller på e-post arendal@katolsk.no

VIL DU BLI KATEKET? Har du et engasjement til å formidle kristen tro til barn og unge? Da har du kanskje lyst til å bli kateket. Ta kontakt med Pater Sigurd om du er interessert.

SØNDAGSSKOLE PÅ BLILYS.NO På www.blilys.no finnes ressurser for blant annet foreldre som kan være til inspirasjon og et fint hjelpemiddel til å lære om katolsk tro hjemme. Vi håper at dette materialet blir til nytte og glede for deres familier gjennom hele året.

NOEN GLIMT FRA KATEKESEN FØR KORONAPANDEMIEN Bilder fra sommeravslutning 2019

St. Franciskus menighetsblad

VÅRT HYGGELIGE OG ENGASJERTE KATEKETTEAM ØNSKER ALLE EN FIN SOMMER!

Bildet fra sommeravslutning med kateketteam juni 2020. Fra venstre: Dorota Choraziak, Ilona Pagowska, Pater Sigurd og Fant, Marlena Lakoma, Aleksandra Domachowska, Agata Podobas, Torill Raumanni. Borte: Juliana Gerardo, Ruta Stakioniene, Kate Dahlen, Bruno Madaleno, Jakob Voigt og Nicole Mang.

God sommer og på gjensyn!

Katekeseplan for skoleåret 2020 - 2021 Undervisningsdager - lørdager fra kl. 10.00 til kl. 13.30 2020 ͳʹǤ – ¤ Þ Ǥ ͲͻǤͶͷ ͳͲǤ ͳͶǤ ͳʹǤ

2021 ͲͻǤ ͳ͵Ǥ ͳ͵Ǥ ͳͲǤ ͲͺǤ ͳʹǤ ȋ Ȍ

Andre viktige datoer: – Þ ͵Ǥ ʹͲʹͳ Þ Ǥ ͳͳǤͲͲ Þ Ͳ͹Ǥ ʹͲʹͳ Ǥ ͳʹǤ͵ͲǦͳ͵Ǧ͵Ͳ Þ Þ ͳǤ Ǧ Þ ʹʹǤ ʹͲʹͳ Ǥ ͳͳǤͲͲ ͳ͵ǤͲͲ Ǥ Ǥ

Konfirmantundervisning 2020 – 2021 Undervisningsdager - torsdager fra kl. 17.00 til kl. 19.00

8. klasse 2020 2021 Ͳ͵Ǥ Ͳ͹Ǥ ʹͶǤ ʹͳǤ ʹʹǤ ͲͶǤ Ͳ͹Ǥ Ǧ ͲͺǤ ͳͺǤ ͳͻǤ ͳͺǤ ͵Ǥ ͺǤ ʹʹǤ ͸Ǥ ʹ͹Ǥ Ǧ

9. klasse 2020 2021 ͳ͹Ǥ ͳͶǤ ͲͺǤ ʹͺǤ ʹͻǤ ͳͳǤ Ͳ͹Ǥ Ǧ ͲͺǤ ͲͶǤ ʹ͸Ǥ ʹͷǤ ͳͲǤ ͳͷǤ ʹͻǤ ʹͲǤ Ͳ͵Ǥ Ǧ

Andre viktige datoer: Ǧ Þ ͷǤ ʹͲʹͳ Ǥ ͳͳǤͲͲ Ǥ

̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴ ͳͻ – Ͷͺ͵͸ Ǧ Ǥ ͵͹ ͲͲ ʹʹ Ͳͳ – ̷ Ǥ ǣ ͵ͲͲͲǤͳͷǤͳͺͶʹͷ Ǧ Ǥ Ǥ ͻ͹ͳͶͻͶͶͶͳ

Nr. 2 – 2020

Kirkekaffe Kirkekaffe

Kirkevert

søndager kl. 11.00

Dato

Ansvarlig

Dato

Vert

06/09/2020

Caritas Styre

06/09/2020

Ingrid Fløistad

13/09/2020

Åpen kirkekaffe

13/09/2020

Kate Dahlen

20/09/2020

Filipinsk Gruppe v/Belinda

20/09/2020

Janet Fernandez

27/09/2020

Åpen kirkekaffe

27/09/2020

Helga Lid Ball

04/10/2020

Burmesisk Gruppe m/Esther & Awi

04/10/2020

Karen Folgen

11/10/2020

Åpen kirkekaffe

11/10/2020

Wilma Skarli

18/10/2020

Rwandisk Gruppe m/Brigitte

18/10/2020

Hans Christian Lunder

25/10/2020

Åpen kirkekaffe

25/10/2020

Hans Petter Asser

01/11/2020

Ungkatekese Gruppe m/Jakob

01/11/2020

Ingrid Fløistad

08/11/2020

Åpen kirkekaffe

08/11/2020

Kate Dahlen

15/11/2020

Caritas Styre

15/11/2020

Janet Fernandez

22/11/2020

Åpen kirkekaffe

22/11/2020

Helga Lid Ball

29/11/2020

Filipinsk Gruppe v/Belinda

29/11/2020

Karen Folgen

06/12/2020

Åpen kirkekaffe

06/11/2020

Wilma Skarli

13/12/2020

Burmesisk Gruppe m/Esther & Awi

13/12/2020

Hans Christian Lunder

20/12/2020

Åpen kirkekaffe

20/12/2020

Hans Petter Asser

27/12/2020

Rwandisk Gruppe m/Brigitte

27/12/2020

Ingrid Fløistad

Vennligst bytt innbyrdes hvis det ikke passer. Send gjerne en melding til Kate (95232187). Husk å sette kaffe på før messen starter. Takk for at dere bidrar !

Vennligst bytt innbyrdes hvis datoen ikke passer. Send gjerne en melding til Kate (95232187). Takk for at dere bidrar ! Greit å være på plass senest kl.10:45, og være til etter alle har satt seg – ca. 11:15.

Gammeldagse håndsmidde sørlandsrekkverk Lunde 16, 4885 Grimstad Tlf. 91 87 79 04 www.lundesmie.net 38

St. Franciskus menighetsblad

Bønnens apostolat Pavens bønneintensjoner for juli 2020 Generell intensjon: Familien Vi ber om at vårt familieliv blir preget av kjærlighet, respekt og rettledning.

Pavens bønneintensjoner for august 2020 Generell intensjon: For den maritime verden Vi ber for alle som arbeider ved og lever av havet, som sjømenn, fiskere og deres familier.

Pavens bønneintensjoner for september 2020 Generell intensjon: Om respekt for jordens ressurser Vi ber om at jordens ressurser ikke blir utplyndret, men rettferdig og respektfullt delt.

Pavens bønneintensjoner for oktober 2020 Misjonsintensjon: For legfolkets arbeid Vi ber om at legfolket, og spesielt kvinnene, utrustet av dåpens sakrament stadig kan få mer ansvar og flere oppgaver i Kirken.

Pavens bønneintensjoner for novemberber 2020 Generell intensjon: Om kunstig intelligens Vi ber om at utviklingen av roboter og kunstig intelligens alltid må tjene menneskeheten.

Temaprogram på språkkafé Høst 2020 Dato August, Uke 35 September, Uke 39 Oktober, Uke 44 November, Uke 47 Desember, Uke 51

Tema (Sted) Byvandring i Arendal og kafébesøk. Møtes ved Sparebanken Sør tur på Bie (6 km). Møtes foran inngangen på Maxis Tur til Kuben (Museet). Caritas Arendal dekker kostnader. Møtes ved Sparebanken Sør Matlaging (kveldsaktivitet). Møtes på St. Franciskus Ungdomsskole Norsk julebord. Møtes i pianorommet under kirken

September, Uke 37 Teamsmøte for alle som vil være med. Alle registrerte på språkkafé vil få invitasjon. Tema: Typisk Norsk Oktober, Uke 42 Teamsmøte for alle som vil være med. Alle registrerte på språkkafé vil få invitasjon. Tema: Norske høytider November, Uke 46 Teamsmøte for alle som vil være med. Alle registrerte på språkkafé vil få invitasjon. Norsk jul Nr. 2 – 2020

Informasjon om kirkens forskjellige grupper samt kontaktdetaljer til lederne Staben (ansatte) (arendal@katolsk.no) Sogneprest – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) Menighetssekretær – Beata Matych (37 00 22 01) Caritas Koordinator – Kate Dahlen (952 32 187) Renholder – Tania Pusa Visinescu Vaktmester – Rune Ellefsen

Katolsk Forum Kontaktperson – Anne Marie Graver (917 29 906) I tillegg Tor Livar Grude (404 16 424)

Menighetsråd Leder – Roxana Smetan Løken (975 77 804) Nestleder – Sylwia Glazik (991 05 669)

Birgitta Forening Leder – Karin Sissener (971 50 090)

Finansrådet Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) Medlemmer: Beata Matych, Jan Erik Løken, Janet Skaalvik Caritas Arendal Styreleder – Pål Koren Pedersen (408 41 320) Ministranter p. Sigurd Markussen (37 00 22 01)

Mat- og Vinklubb Ledere – Grete Koren Pedersen (993 24 173) og Turid Risdal (924 80 136)

Tweens klubb Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) Kontaktperson – Torill Raumanni (901 88 986) St. Jude Chaplaincy Kontaktperson – Janet Skaalvik (414 99 472) Ser du noe som ikke stemmer, ta gjerne kontakt med menighetskontoret (Beata 37 00 22 01).

Lektorer Ansvarlig – Jan Erik Løken (906 31 651) Kor Leder – Tor Livar Grude (404 16 424) Polsk Kor Leder – Marta Tryzna (998 76 756) Blomster i kirken Leder – Karin Sissener (971 50 090) Kirkerydding og vask Ansvarlig – Tania Pusa Visinescu Konfirmasjonsundervisning Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) Kontaktperson – Beata Matych (37 00 22 01) Katekese Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) Kontaktperson – Beata Matych (476 65 635) Kirkekaffe grupper Caritas Styre – v/Kate Dahlen (952 32 187) Kirkeverter Caritas Styre – v/Kate Dahlen (952 32 187) 40

Kunne du tenke deg å bidra av og til med baking, kirkekaffe, kirkevert, kjøring/ henting/besøk, ta gjerne kontakt med:

Arendal Caritas Koordinator (Kate 952 32 187) Kontonr. 2895 44 07111 St. Franciskus menighetsblad

Lektorliste år A

Fra 29.november er det år B

Vi henviser fra nå av til sidetallene i den nye utgaven av messeboken (2. utgaven fra 2011). 5. juli

14. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 542

Ingrid Fløistad

12. juli

15. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 550

Karen Folgen

19. juli

16. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 559

Karin Sissener

26. juli

17. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 568

Toril Raumanni

2. august

18. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 577

Helga Lid Ball

9. august

19. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 588

Per Stabell

16. august

20. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 594

Tadeusz Lisiecki

23. august

21. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 602

Jan-Erik Løken

30. august

22. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 610

Pawel Matych

6. september

23. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 619 (Fermingsmesse i Trefoldighetskirken)

Ingrid Fløistad

13. september

24. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 626

Geir Nyborg

20. september

25. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 637

Helga Lid Ball

27. september

26. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 645

Dineke Heck Tingstveit

4. oktober

27. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 654

Karin Sissener

11. oktober

28. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 662

Toril Raumanni

18. oktober

29. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 671

Jan-Erik Løken

25. oktober

30. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 680

Pawel Matych

1. november

Allehelgensdag. Messeboken side 1019

Per Stabell

8. november

32. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 696

Helga Lid Ball

15. november

33. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 705

Ingrid Fløistad

22. november

Kristi kongefest. Messeboken side 744

Karin Sissener

29. november

1. søndag i advent. Messeboken side 85

Toril Raumanni

6. desember

2. søndag i advent. Messeboken side 94

Tadeusz Lisiecki

13. desember

3. søndag i advent. (St. Lucia) Messeboken side 102

Jan-Erik Løken

20. desember

4. søndag i advent. Messeboken side 110

Per Stabell

Nr. 2 – 2020

Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Nytt kirkegulv I månedsskiftet april –mai ble det lagt nytt gulv i kirken. Det ble først vurdert å slipe ned det eksisterende gulvet, men da det viste seg at gulvet var såpass nedslitt at det eventuelt bare kunne slipes en eneste gang til og da kun 2 mm mens det burde ha vært slipt 4 mm, så ble det i finansrådet bestemt at vi ville gå for tilbudet om å legge helt nytt gulv. Dette kom på rundt 140 000 kroner og alt av arbeid ble utført av firmaet Skilsø bygg. Parketten er av furu og ble levert ferdig lakkert. Gulvet tilfredsstiller også bispedømmets krav om at det skal være knirkefritt. Gulvet ble innviet på Kristi himmelfartsdag som også var første dag med vanlig messe etter at kirken har vært koronastengt.

Det nye kirkegulvet er av furu og vil forhåpentligvis vare i svært mange år

Skolegudstjeneste

Hjemmekirke

19.mai kunne endelig p.Sigurd kalle inn til skolegudstjenester igjen. Men pga de strenge koronareglene var det bare anledning til å ha noen få elever avgangen, det ble derfor ekstra mange gudstjenester for barneskolen og messer for ungdomsskolen å feire. Bildene er fra den aller første gudstjenesten og det er 5. og 6.klasse som da er tilstede.

I flere uker var kirken helt stengt, og eneste måte å få med seg alle messer i påsketiden og den stille uke var å se messer som ble streamet av p. Sigurd eller fra andre menigheter om man ville det. Det ble en svært annerledes påskefeiring og mange har savnet å komme til kirken. På den annen måte har vi kanskje åpnet kirken for andre som ellers ikke får anledning til å komme til vår kirke. Uansett har det vært en interessant opplevelse som man vil huske i mange år fremover.

19. mai var det tid for skolegudstjenester igjen

Alle som kommer til kirken må registreres og sprite hender

Slik opplevde mange påsken med p. Sigurd på skjerm

St. Franciskus menighetsblad

Livets gang Dåp 31. mai 2020 05. juni 2020

Mihael PRALJAK Elias Pawel KOLODZIEJCZAK

Ekteskap 13. juni: Amalie Nystad Baade og Dani Faranso

Gratulerer med bryllupsfeiring Amalie Nystad Baade og Dani Faranso som ble viet i den flotte Trefoldighetskirken av p. Sigurd.

Nr. 2 – 2020

Returadresse: St. Franciskus Xaverius menighet, Kirkebakken 19, 4836 Arendal

Liturgiske klær, tekstiler og andre skatter fra kirken Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Denne gangen starter vi med en ny serie her på sistesiden av menighetsbladet. Serien skal presentere ulike kirkelige klær og andre liturgiske skatter som vi har i menigheten vår. Vi starter med å presentere 4 av korkåpene våre. Korkåpene var tidligere en viktig del av utstyret til prestene under messefeiringen, men etter 2.vatikankonsil har de gått mer ut av bruk. Men hos oss i Arendal brukes noen av kåpene likevel ofte, fordi p. Sigurd bruker dem når han feirer gudstjeneste for barneskolen og barnehagen. Kåpene blir også brukt under f.eks. barnedåp når dette foretas utenom messe og kan også brukes under profesjoner som under Kristilegems fest. Det er derfor stadig bruk for korkåpene. I den norske kirke er det kun biskoper som kan bruke korkåpe. Fiolett korkåpe Denne kåpen kan brukes i faste og adventstiden og eventuelt til andre fiolette liturgiske dager / anledninger. På baksiden av kåpen er det et motiv som viser Jona og fisken. Jona 2 – 1-4 Herren sendte en stor fisk for å sluke Jona, og Jona var i buken på fisken i tre dager og tre netter. 2. Jona ba til Herren sin Gud fra fiskebuken. 3. Han sa: Jeg kalte på Herren i min nød, og han svarte meg. Jeg ropte om hjelp fra dødsrikets dyp, og du hørte meg. 4. Du kastet meg i dypet midt ute på havet, strømmen omga meg. Alle dine brenninger og bølger slo over meg.

Hvit korkåpe Denne kåpen har sjeldent vært i bruk, men har f.eks. vært i bruk under velsignelse av påskemat. Bildet fra 22.mars 2008 viser p. Sigurd sammen med ministrant Filip Simonsen. Selve korkåpen er svært enkel og er bare utstyrt med to røde striper foran og en stort rødt kors på baksiden. Det er en del av en serie med tilhørende messehagel til presten og dalmatika til diakon.

Sort korkåpe Sort var tidligere den vanlige fargen til bruk i forbindelse med begravelser. Dette har nå blitt erstattet med lilla eller fiolett. Vår flotte sorte korkåpe er derfor så å si aldri i bruk. Den er svært flott og har faktisk en lilla midtstripe med gylne kors. Så vidt jeg vet har den kun vært i bruk 1 gang siden 2000-tallet. Den ble brukt av p. Reidar Voith under en skolegudstjeneste for å hedre avdøde p. Littlewood i februar 2001. Hvit (gyllen) korkåpe Dette er kanskje den korkåpen som har vært mest i bruk av p. Sigurd. Den viser kornaks og bringebær på forsiden og på baksiden ser vi motiver fra fortellingen om Noah. Den hvite duen som fløy ut på jakt etter grønne vekster og regnbuen som Gud satt på himmelen.