•
Menighetsblad
Nr. 1 • mars – juni 2022
God påske og pinse!
Fargerike egg hører påsken til og har gjort det i hundrevis av år. Foto: Jan-Erik Løken Nr. 1 – 2022
1
St. Franciskus Xaverius menighet Kirkebakken 19 4836 Arendal www.katolsk.no/okb/Arendal www.menigheten.stfx.no Sogneprest: p. Sigurd Markussen Menighetsbladet: Redaktører: Jan-Erik Løken Beata Anna Matych p. Sigurd Markussen Bidrag til menighetsbladet: Epost: jel@stfx.no Menighetens kontor: Telefon 37 00 22 01 Sogneprest – p. Sigurd Markussen: Telefon: 37 00 22 01 (trykk 2) Epost: sigurd.markussen@katolsk.no
Kapellan for polsk sjelesorg, Dawid Banaś: (bosatt i St. Ansgar menighet i Kristiansand) Mobil 479 78 577 epost: dawid.banas@katolsk.no
Messetider i St. Franciskus Xaverius kirke Søndager: 09.00 Fromesse 11.00 Høymesse 13.30 Messe på polsk Messer på Tagalog en lørdag i måneden, kontakt menighetskontoret for mer informasjon. Messe på burmesisk en gang i måneden. Kontakt menighetskontoret for nærmere opplysninger. Risør: 3. søndag i hver måned kl. 17.00 i Den hellige ånds kirke Mandag: Ingen messe
Torsdag: 18.30 Messe
Tirsdag: 18.00 Sakramentsandakt 18.30 Messe
Fredag: 18.30 Messe
Onsdag: 18.30 Messe
Lørdag: 11.00 Katekesemesse (2. lørdag i måneden) 18.30 Messe
Menighetens hjemmeside www.menigheten.stfx.no har til enhver tid oppdatert informasjon.
Menighetssekretær Beata Matych: Telefon: 37 00 22 01 (trykk 1) epost: beata.matych@katolsk.no
Finansutvalget: Jan-Erik Løken, Beata Anna Matych og Janet Fernandez Skaalvik Kontortider: Tirsdag: ................................................ 10.00–14.00 Fredag: ............................................... 10.00–14.00 Det er mulig å kontakte sognepresten på telefon utenom dette også. Gaver til menigheten kan sendes til konto: 3000.15.18425 Du kan også bruke VIPPSnr: 121379 (NB! Husk å skrive i tekstfeltet hva beløpet gjelder.)
Andakter i St. Franciskus Xaverius kirke Sakramentsandakt: Kl. 18.00 hver tirsdag – før messen kl. 18.30 Korsveiandakt: I fastetiden på norsk på onsdager og på polsk på fredager. Rosenkransandakt: Alle hverdager i mai og oktober kl. 18.00 og på lørdager hele året. Skriftemål: Hver tirsdag til lørdag kl 18:00. I skoleåret også en halv time før søndagsmessene og etter avtale.
NO - 3042
2 2
LAYOUT OG TRYKK: SYNKRON MEDIA AS
St. Franciskus menighetsblad
Kjære menighet! De siste to årene har på mange måter vært litt surrealistiske på grunn av koronapandemien. Menighetens aktiviteter har vært preget av de til enhver tid gjeldende smittevernregler. I skrivende stund, i begynnelsen av mars, har Norge blitt åpnet igjen og vi som menighet og kirke kan igjen drive som «normalt». Vi har vært gjennom en hel digital jul en gang og to digitale påsker. Nå håper vi på en helt vanlig fysisk påskefeiring med mange mennesker i våre messer og gudstjenester. En stor takk må rettes til ikke minst kirkevertene som har hjulpet til under alle messer på lørdager og søndager. Her må jeg virkelig takke menighetssekretæren og Caritaskoordinatoren for uvurderlig hjelp i administrasjonen av lister og smittevernregler. Katekesen for barna har mer eller mindre gått som normalt og vi har mange barn som i disse dager forbereder seg til å motta sin første hellige kommunion. En stor takk til våre frivillige kateketer som stiller opp gang etter gang. Konfirmantene begynner å bli klare for konfirmasjon, i september, noe vi også gleder oss stort til å feire. Endelig har vi klart å starte opp en ny Tweensgruppe i menigheten. Alle som går i 5. til 7. klasse er hjertelig velkommen til Tweenstreff en fredag i måneden.
Nr. 1 – 2022
Caritas Arendal Infosenter har drevet for fullt, for nødvendigheten og behov for råd og veiledning stopper ikke opp selv om det raser en pandemi i verden. Snarere tvert imot. Vi har opplevd en enorm tilstrømming til Infosenteret. Vår rådgiver Pawel Matych og konsulent Juliana Gerardo har gjort en strålende innsats. Mer om Infosenteret i 2021 lenger inn i menighetsbladet. På skolen og i barnehagen vår har de ansatte gjort en enorm innsats i forhold til smittevernregler, sykefravær, ekstra tilrettelegging av undervisning og ikke minst stor fleksibilitet, slik at alle barn og ungdommer har fått den undervisningen de alle har rett på. På tross av koronaen og til dels tomme klasserom fra tid til annen, har vi klart oss veldig bra. Fastetiden begynte med Askeonsdag og gjennom disse 40 dagene har vi på ulike måter forberedt oss på Kirkens største religiøse fest, påsken. Når du leser dette bladet, er det ikke lenge til vi feirer Herren Jesu Kristi oppstandelse. Jeg ønsker dere alle en riktig god og velsignet påskehøytid. Herren er oppstanden. Ja, han er sannelig oppstanden. Halleluja! p. Sigurd Markussen Sogneprest
3
Frost trollbandt de yngste elevene Tekst: Jan-Erik Løken Foto: p. Sigurd Markussen og Roxana Smetan Løken
Fredag 18. februar ble det endelig mulig for St. Franciskus skoles valgfagklasse” Sal og Scene”, til å fremføre sin danseforestilling som handler om filmen Frost. Det har vært flere forsøk på å gjennomføre forestillingen, men hver gang har koronaen satt en stopper. Nå fikk vi det til. Tusen takk til lærer Kate Dahlen og elevene for en flott og minnerik forestilling. Sal og scene-elevene hadde to forestillinger etter hverandre. Først for 1–4.klasse og så like etterpå for alle barna i St. Franciskus barnehage. Barna i barnehagen telte ned dagene til det endelig skulle stå 18 februar på kalenderen og hjemme fant de frem alt de hadde av Frost kostymer og stæsj til å pynte seg med. Frost har tross alt vært en av Disneys største suksesser det siste 10-året og er en film som nesten alle yngre har et godt forhold til. Et ekstra morsomt element, ihvertfall for de voksne i barnehagen var at flere av ungdommene i sin tid selv var barn i St. Franciskus barnehage og dermed har vært en del av St.Franciskus-systemet siden de var bittesmå. Dette gjelder Regine Morland, Alba Austad Asser, Solveig Evensen, Andreas Dahlen og Maja Miodonska, som alle hadde roller i skuespillet.
Ariana svinger seg stolt i den flotte kjolen sin
4
Alba Austad Asser spilte hovedrollen som Elsa og Melina Mengual Skeimo var den populære snømannen Olaf
Mange spente og glade barnehagebarn
St. Franciskus menighetsblad
Noen av skuespillerne og publikumerne fra barnehagen sammen til gruppebilde
Frostensemblet sammlet i garderoben
Nr. 1 – 2022
Liv og Aryan snakker om at de gleder seg til å se forestillingen
5
Rørende julegudstjeneste Tekst og foto: Jan Erik Løken
Ingen skal kunne påstå at det har vært enkelt å planlegge og gjennomføre julegudstjeneste for skolene i desember 2021. For St. Franciskus skole er det tradisjon med en stor felles julegudstjeneste for alle familiene i Trefoldighetskirken, den måtte avlyses i 2020, og så sannelig også i 2021. Dernest var det planlagt å holde separate gudstjenester kohortsvis i St. Franciskus katolske kirke mandag 20.12.21. De måtte også avlyses pga hjemmeskole. Men fredag 17.12. 21 klarte skolen heldigvis å feire en skikkelig flott julegudstjeneste for 1–4 klasse. Den startet med prosesjonen som kom inn sammen med sognepresten (skolepresten) og at alle sang ”Et barn er født i Betlehem”. Etterpå ble det tent adventslys og bedt forbønner. To store høydepunkt var dramatiseringen av juleevangeliet med 4.klasse. De brukte denne gangen en versjon skrevet og tilrettelagt av Vidar Schanke. Virkelig flott. Det andre høydepunktet var utvilsomt da 3. og 4.klasse dannet et felles kor og fremførte den nydelige julesangen til Aslak Gjennestad – ”Jul på ny”. Den hadde elevene øvd på i flere uker. En fin versjon av denne med opptak fra Gamle Øyestad kirke ligger tilgjengelig på Youtube.
Julespill med 4.klasse
3.og 4.klasse sang den lokale klassikeren ”Jul på ny” av Aslak Gjennestad.
Organist Tom Gamble stilte opp bak orgeltangentene og sogneprest p. Sigurd Markussen sørget som vanlig for at alt det liturgiske gikk rett for seg. Avslutningsvis stemte alle de 12 lærerne i kirken og elevene til med ”Deilig er jorden”. Da var det endelig tid for de siste timene på skolen – før det er to dager med hjemmeskole og så juleferie. 6
Viktor Pap fra 2.klasse fikk tenne det andre lyset i adventskransen – her sammen med sogneprest, p. Sigurd Markussen og to medlever.
St. Franciskus menighetsblad
BLI MED PÅ FASTEAKSJONEN 2022 Gi avkall på et gode, og doner pengene til familier som lever med sult Kaffe og vaffel til 100 kr - frø til en familie T-skjorte til 300 kr - kjøkkenhage til en familie Frisørtime til 500 kr - geit til en familie Hodetelefoner til 2000 kr - vannpumpe til en familie
Foto: Joshua Smith / CRS
: 12135
Scann QR-koden med mobilkameraet ditt og gi en gave
Gi en gave : 12135 SMS: Nullsult til 2160 (200 kr) Konto: 8200.01.93433 (merk betalingen «faste»)
FOR DET FELLES GODE Tusen takk for din støtte! Pengene vil bli brukt der behovene er størst og til tiltak som best vil komme til nytte for småbønder og familier som lever med sult.
Nr. 1 – 2022
7
Gratulerer med 110 år! Tekst og foto: Jan-Erik Løken
Den 11.november 1911 ble St. Franciskus Xaverius menighet offisielt etablert. Vi skal ikke dra den lange historien til menigheten her nå. Den har vi fortalt mange ganger og kommer helt sikkert tilbake til ved flere anledninger. Det føles ikke så lenge siden vi feiret 100 års jubileum, men som vi ser det har gått 10 år og nå er vi allerede inne i det 11-året. Den 11. november 2021 falt på en torsdag, så det kunne ikke bli snakk om bursdagsfeiring på selve dagen denne gangen. I stedet var det utvidet kirkekaffe og patronsmesse søndag 7. november. Konfirmantene våre hadde overnattingshelg samtidig så det var ganske mange unge mennesker i kirken denne søndagen. Det er alltid viktig at de unge er med og selv om mange av dem var litt trøtte etter en natt med (litt) mindre søvn en vanlig, så var de aktivt med i messen.
Andreas Dahlen gikk først i prosesjonen med korset.
8
Vår trofaste baker Roch i Åmli leverte en stor og deilig marsipankake til kirkekaffen. Tusen takk til deg Roch Sebastian Zalewski som så ofte har stilt opp med kaker til menigheten vår. Ved siden av marsipankaken, så var det det også flere andre gode bursdagskaker å velge mellom. Enkelt og greit var det også med varme pølser i brød. Ikke så ofte vi har det, men som det sies, noen ganger er det enkle det beste…
p. Sigurd hadde med seg hele fem ministranter denne dagen.
St. Franciskus menighetsblad
Noen av de mexicansk-norske spansktalende samlet seg her.
Sylwia Glazik og flere andre hjalp til med å servere all den gode maten.
Konfirmantene kom rett fra overnattingsleir til høymessen
Kjente kirkegjengere samlet til fest.
Nr. 1 – 2022
Helga Lid Ball var dagens lektor
Den kjempegode marsipankaken fra baker Roch Sebastian Zalewski i Åmli.
Noen av våre flotte kommende konfirmanter.
Alle koste seg med pølser i brød – lettvint og greit.
9
Spreke barn fra 6.klasse danser som bare det.
Tekst og foto: Jan Erik Løken
Arrangementet BlimE!-dansen har de siste årene vært en viktig del av høstens begivenheter på St. Franciskus skole –så vel som på de aller fleste skoler rundt omkring i landet. Tidspunktet for årets dans var 19.november kl 12.00. Da hadde elevene fra de fleste klassene nok seg ved hjelp av videoer på NRK-Super i flere uker allerede.
Det har også blitt overført som tradisjon til en reke andre land også. Nettsteder M24 skriver «På NRK TV ligger den internasjonale versjonen av årets BlimE!-låt, som er et samarbeid mellom de europeiske kringkasterne i EBU. Det er NRK som lager låten og deler den med de andre landene som lager sin versjon. Dette er andre året at BlimE! blir arrangert internasjonalt, som går under navnet #SayHi. Det er den samme koreografien i alle landene. Landene som er med i år er Norge (NRK Super og NRK Sapmi), England og Irland, Frankrike, Sveits, Tyskland, Spania, Italia, Litauen og Tsjekkia.»
Midt på bildet ser vi Markus Loga Gjerde fra 7.kl og bak ham assistent Kristina Neverauskaite-Jetkevice og barne og ungdomsarbeider Merethe Olsen.
Arrangementet på St. Franciskus ble litt redusert i år dette pga at det igjen var korona-restriksjoner på den tiden. Siden elevene var delt i kohorter, så kunne ikke hele skolen delta. Heller ikke barna i St. Franciskus barnehage kunne være sammen med skolebarna denne gangen. Det håper vi inderlig er endret til neste år.
I front ser vi kontaktlærer Eldrid Krølle Hopp og hennes 1.klasse som danser ivrig med.
10
St. Franciskus menighetsblad
Denne gjengen fra 5.klasse var forsangere og fordansere
Teksten til årets BlimE-sang BlimE og syng-dingdingdingdingdingdinding Syng- dingdingdindingdarara Syng dingdingdindingdarararaa Jeg sier hei på deg, har du lyst å bli min venn? Har du lyst til å bli en gjeng, det er plass til fler Eller er du sånn som meg, som kjenner deg fort alene Som kjenner deg som den ene, som ingen ber For du Har lenge prøvd å bli noe mer Men bare se på hva som skjer Når du er deg, du er unik Som du er Hjertet mitt det går kadonka-donk Det går kadonka-donk Sammen er vi dyna-dynamitt Hjertet mitt det går kadonka-donk Det går kadonka-donk Sammen er vi dyna-dynamitt Jeg sier hei, hallo Ikke vær no’ du ikke er Så lenge du er deg sjæl Gjør du no’ smart For du er deg, deg, deg Og du må aldri miste tro på, At du finner no’ du er god på Det ser du snart For du Har lenge prøvd å bli noe mer Men bare se på hva som skjer Når du er deg, du er unik Som du er Nr. 1 – 2022
Hjertet mitt det går kadonka-donk Det går kadonka-donk Sammen er vi dyna-dynamitt Hjertet mitt det går kadonka-donk Det går kadonka-donk Sammen er vi dyna-dynamitt Sammen er vi dyna-dynamitt BlimE og syng-dingdingdingdingdingdinding Syng- dingdingdindingdarara Syng dingdingdindingdarararaa BlimE og syng-dingdingdingdingdingdinding Syng- dingdingdindingdarara Syng dingdingdindingdarararaa Hjertet mitt det går kadonka-donk Det går kadonka-donk Sammen er vi dyna-dynamitt Hjertet mitt det går kadonka-donk Det går kadonka-donk Sammen er vi dyna-dynamitt BlimE og syng-dingdingdingdingdingdinding Syng- dingdingdindingdarara Syng dingdingdindingdarararaa BlimE og syng-dingdingdingdingdingdinding Syng- dingdingdindingdarara Syng dingdingdindingdarararaa BlimE og syng Kilde: Musixmatch Låtskrivere: Anders Nilsen / Nicolay Andre Ramm / Petter Bjørklund Kristiansen Teksten for BlimE! – Dynamitt © Universal Music Publishing Ab
11
Minneord
Anne Liv Skoog Tekst og foto: Jan Erik Løken
Anne Liv Skoog, 17.mai 2014. Foto: Jan-Erik Løken
Det var med stor sorg at vi kolleger og venner av Anne Liv mottok budskapet om hennes død den 5. februar 2022. Anne Liv ble født 20. mars 1965 og vokste opp på Tyholmen. Nærmeste nabo var alltid St. Franciskus skole og St. Franciskus Xaverius menighet. Så selv om ikke Anne Liv selv noen gang var medlem av denne kirken, så hadde hun og særlig også moren hennes, et godt forhold til både nonnene og de katolske prestene på Tyholmen. I ungdomsårene var hun også en periode aktiv i menighetens ungdomskor. Så når Anne Liv skulle finne sin vei til skolen som lærer, så var St. Franciskus skole for henne et nærliggende valg. Hun bosatte seg også i barndomshjemmet etter at hennes mor (Ruth Skoog) gikk bort. Da hadde hun noen år vært bosatt “utenbys” i Froland.
Vårt første møte med Anne Liv var under skolens personaltur til Sæby i Danmark, august 2008. Da ble vi fort kjent med en dame som både viste seg som en ny god kollega og som for mange av oss også ble en god venn.
Det var alltid kort vei for Anne Liv til jobb og kort vei for oss til Anne Liv om det skulle være noe. At Tyholmenjenta Anne Liv skulle være hos oss på St. Franciskus var bare slik det måtte være. Det var vi veldig glade for. Anne Liv hadde vært syk en periode, men var på jobb hos oss på St. Franciskus skole frem til november 2021. 12
Helt til venstre ser vi Anne Liv i forbindelse med samling i ungdomskoret til St. Franciskus Xaverius kirke på 1970-tallet
St. Franciskus menighetsblad
Fra høsten 2011 var Anne Liv kontaktlærer for sin første 1.klasse. Denne klassen hadde hun ansvar for frem til deres utgang av 4.klasse. Det var fire flotte og trygge år for en klasse som for alltid vil være glade for å ha hatt Anne Liv som deres kontaktlærer. Senere overtok hun kontaktlæreransvaret for den klassen som nå er vår 7.klasse, og også disse elevene (og deres foreldre) satte utrolig stor pris på å ha Anne Liv som sitt trygge nav i skolehverdagen. Hun var ikke bare opptatt av å gi elevene den beste undervisningen på skolen, men likte også godt å ta med klassene sine på turer. I mange år hadde hun avtale med Kitty Ottersland om å disponere hennes grunn på Heimarnæs, Hisøy til fast tursted for klassene sine. Mange ble turene dit så vel som andre steder – i all slags vær. Da St. Franciskus skole skulle rive det gamle skolebygget, så fikk Anne Liv mulighet til å drive skole i nabobygget som kalles “Sløyden”. Her fikk hun og klassen stor plass og ro til å drive kreativ undervisning etter Anne Livs hjerte. Hun ble også den siste som fikk ha en klasse i den gamle “gymsalen” i gamle St. Franciskus barneskole. Hun fikk på den måten være lærer i flere ulike typer lokaler. Etter hvert ble Anne Liv mer og mer engasjert i spesialundervisningen og ble da også spes.ped koordinator for barneskolen. Denne stillingen hadde hun frem til sin bortgang. Ved siden av dette var hun også ansvarlig for barneskolen som vikarinnkaller. En stor og viktig jobb som krevde god oversikt og evne til å være fleksibel. Det var alltid behov for å få tak i gode personer til å være vikarer for skolen – en jobb Anne Liv klarte på en veldig god måte. Mange satt stor pris på den måten man ble møtt på i telefonen når man måtte melde ifra om sykdom. Her var hun alltid bare forståelsesfull og veldig imøtekommende.
Anne Liv sammen med sin første 1.klasse, her i det gamle klasserommet i kjelleren til den gamle barneskolen
og boller. Hver gang Anne Liv uttalte ordet sjokolade, kunne en høre hvor godt dette ville smake. Hun sa alltid “sokkelade” bevisst slik hun hadde lært å si fra hun var barn. En av hennes siste klasser som hun jobbet i var nåværende 3.klasse. I forkant av mattetimene ble det noen ganger delt ut pepperkaker eller havrekjeks. Hun ville de skulle jobbe bedre fra start, og ha “litt å gå på”. Det var også masse “rist løs aktivitet” med Røris for å få avveksling og glede for mattefaget.
Hun var i det hele tatt veldig raus med de rundt seg. Elevene som hadde henne, var vant til godsaker som kake Anne Liv var blant annet utdannet som lærer i mat og helse
Anne Liv sammen med den første klassen hun var kontaktlærer for. Opptreden under åpen dag lørdag 5.november 2011
Nr. 1 – 2022
Gode kolleger og venner – fra venstre Anne Liv Skoog, Beata Matych, Margaret Mjåland og Eldrid Krølle Hopp
13
Hennes omsorg var veldig stor både ovenfor elever så vel som oss som kolleger. Det var alltid greit å gå til Anne Liv om det var noe vi ville snakke om. Hun hadde alltid tid til en samtale til. Mange sier at de husker henne som en veldig blid dame, ja hun kunne være bestemt når det var behov for det, men mest av alt var hun en skikkelig blid og god kollega. Vi lyser fred over Anne Livs minne og er takknemlige for alt hva hun har betydd og gjort for oss. På vegne av alle dine kolleger ved St. Franciskus skole.
Lærer Anne Liv Skoog og deler av 1.klasse.
På tur med klassen til Heimarnæs på Hisøy. Kitty Ottersland delte som vanlig ut is til barna.
Anne Liv Skoog sammen med kollega Brit Thorbjørnsen På tur til Bomuldsfabrikken
På tur til Roma – Anne Liv sammen med Line Aanonsen
14
Fra personalturen til Sæby i Danmark. Fra venstre Anne Liv Skoog, Camilla Fredrikke Frøstrup, Beata Anna Matych og Lene Marit Solvang
St. Franciskus menighetsblad
Etterord: I forbindelse med Anne Livs bortgang ble det laget en minnebok hvor både kolleger og elever kunne skrive ned sine tanker og ord til Anne Liv. Noen valgte også å lage tegninger. En av dem som laget en tegning var Julian Cornelis Syvertsen i 7.klasse. Han har tegnet et portrett av Anne Liv og skrevet noen hyggelige ord til henne. Vi fikk lov av Julian til å trykke bildet her i bladet og er glade for det.
Anne Liv sammen med Fredrik Smetan Løken
Anne Liv 17.juni 2017
Nr. 1 – 2022
15
Verdensungdommer samlet i Arendal Tekst og foto: Jan-Erik Løken
Verdens ungdommer gjør seg igjen klare for å samles til de katolske verdensungdomsdagene. De vil foregå i den portugisiske hovedstaden Lisboa i 2023. Det er pave Frans som igjen har tatt initiativ til en ny verdensungdomsdag. De forrige verdensungdomsdagene foregikk i Panama i 2019, og før det var det i den polske byen Krakow i juli 2016. Da var det et ganske stort oppmøte fra norske katolikker. Som en del av forberedelsene til denne store begivenheten så samlet det seg en gruppe fra NUK seg i Arendal i helgen 19–21 november.
deltok i kirkekaffen sammen med mange fra vår egen menighet. Det er alltid veldig hyggelig når så mange ungdommer er å se samlet i kirken. Det virket også som om de alle hadde en veldig hyggelig helg i Arendal. De tok i bruk klasserom på St. Franciskus skole som overnattingsrom og rom til å bruke til de ulike aktivitetene de arrangerte. Flere ungdommer fra vår egen menighet var også med og planlegger å bli med NUK til Portugal i 2023.
De mange ungdommene utgjorde en stor del av dem som kom i kirken søndag 21.november og som etterpå
De grønne landene viser hvor det har vært arrangert verdensungdomsdager minst 1 gang.
16
St. Franciskus menighetsblad
Ungdommene fra Norges Unge Katolikker utgjorde en stor del av de troende i kirken denne gangen
Kim fra NUK leste 2.lesning
Søndagsmessen var siste post på programmet for NUK-ungdommene
Cabriella fra NUK leste dagens forbønner
Hele gjengen fra NUK samlet til gruppebilde utenfor St. Franciskus Xaverius kirke
Nr. 1 – 2022
17
Fruktkunst på menyen Tekst og foto: Jan-Erik Løken
Faget mat og helse handler om mye mer enn å «bare» kokkelere på kjøkkenet. Å kunne kombinere kreative evner fra kunst og håndverksfaget samtidig som man kreerer et sundt og fargerikt fruktmåltid er gøy. Det er imponerende å se hvor fine frukttallerkenene ble. Blant fruktene barna kunne de velge mellom var klementiner, kiwi, pærer, epler, vannmelon, blåbær, kiwi, jordbær og druer. Dessuten var det en kålrot på lur og bitte lite sjokolade til å pynte med. Torsdag 25.11 hadde gruppe 1 samme oppgave og da ble det også laget fruktfat til fadderbarna i 2.klasse. Fruktløve laget av Sofia Margrethe Sporaland
Trenger du tips til hvordan komme i gang med å lage fruktkunst? Gå til nettsiden https://www.klikk.no/foreldre/barn/lag-fruktkunst-2447820 eller søk rett og slett etter «fruktkunst» og lignende på Google. Pinterest er også et lurt sted å lete.
Sofia Margrethe Sporaland
Stein Erik Lindland og Bendik Stabell i gang med å lage kunstverk
Eline Jørgensen Engene, Solbjørg Leconte Øhlenschlæger og Frida Fiskaa Thomessen
18
Tallene viser at hver og en av oss i 2012 spiste 64,4 kg frukt. Den frukten vi spiser mest av er banan (15,2 kg i 2012) og en god nummer to er epler (11,3 kg. i 2012). Deretter følger appelsiner, klementiner og druer. Så kjøp inn den frukten dere liker aller best og slå dere løs på kjøkkenet. Slipp barna til og la dem være med å skjære. Det er nemlig spennende å se hvordan frukten forandrer form når den blir delt. Snakk om de ulike formene frukten får: Når et eple deles i to får vi to halve epler. Deler vi de halve eplene videre får vi eplebåter. Bananen blir til små sirkler når den deles opp, og deler man de sirklene igjen, får man halvmåner. Dette er både gøy og lærerikt, og en ting er sikkert, barna ser helt sikkert flere former og figurer enn vi voksne. Kilde klikk.no St. Franciskus menighetsblad
To fruktkunstnere – Alexander Glazik og Erik Zubcov
Fruktskog laget av Frida Fiskaa Thomessen i 6.klasse
Kontaktlærer Lena Jakobsen i 2.klasse Bendik Stabell med en flott fikk dette flotte kunstverket til å kose frukttallerken seg med i lunsjen
Iren Ngoc Bui Do, Celina Agder-Wick Aakenes og Hedda Longum Gauperaa
Nr. 1 – 2022
Anna Maria Ayad Ishak lagde to fine fisker
Frida Fiskaa Thomessen
Erik Zubcov
19
Tusen takk til vår kjære Rune Tekst og foto: Jan-Erik Løken
I januar 2022 ble vaktmester Rune Ellefsen pensjonist. Han har betydd enormt mye for alle ansatte og elever gjennom årene både på St. Franciskus skole, i barnehagen og i kirken. Helt siden han ble hentet til skolen av daværende rektor Dineke Heck Tingstveit i år 2000 – så har Rune ordnet opp i og sørget for å ha kontroll på alt. Rune ble skolens første egentlige vaktmester. Tidligere var det rektor og lærere som måtte ordne mye av det praktiske selv. De første årene vekslet han på å være vaktmester på skolen med en tilsvarende jobb i Thommesen-gården i Arendal sentrum. Tidligere hadde Rune drevet blant annet kolonialen Nedenes Mat (nå Bunnpris Nedenes) i mange år. IKT og alt det andre Når man skriver vaktmester, så tenker man kanskje på en som feier, skifter lyspærer, 20
Et av de første bildene som ble tatt av Rune på skolen
måker snø og alt den slags. Det har Rune gjort mye av. Men like viktig som dette har vært Runes Ikt-kompetanse. For det har skjedd en stor revolusjon i skolen i løpet av de årene Rune har jobbet her. Vi startet vel omtrent opp med at rektor hadde sin egen pc og så var det et lite datarom med 4–5 maskiner som elevene kunne dele på å bruke. Ikke var de særlig nye og gode heller, men Rune gikk fort i gang med å sette opp nettverk. Etter hvert ble pc-parken utvidet mer og mer og Rune fikk da selvfølgelig mer og mer arbeid å gjøre relatert til pc og IKT. For noen år tilbake begynte Rune å tenke fremover og fikk skolen vår til å bli en del av IKT-Agder St. Franciskus menighetsblad
Rune i gang med et av utallige pc-oppdrag
Å fylle opp frukt i kjøleskapet var en av Runes mange ukentlige oppgaver.
systemet. Det var lurt av ham, for å skulle drifte alt av IKT på egenhånd ville være krevende for en etterfølger i jobben. Det er vanskelig å vite hvor mange telefoner og meldinger som Rune får i løpet av en arbeidsdag. Men det er mange. Plutselig har papiret satt seg fast i kopimaskinen, skrivere er tomme for farger, skjermtavlene i klassene slutter å virke, vifta starter ikke på skolekjøkkenet eller pc-en til sognepresten har hengt seg opp. Da har vi ringt Rune og straks har han kastet seg rundt og møtt opp for å hjelpe. Rune har vært et såpass fast og kontinuerlig innslag på St. Franciskus at det i skrivende stund føles uvirkelig at mannen er pensjonist. Hele 5 rektorer har han jobbet for, og også 5 sogneprester samt 2–3 barnehagestyrere. Hvor mange ansatte lærere og andre som har opplevd Rune er et langt høyere tall (for ikke å snakke om barn og ungdom på skolen og i barnehagen) – men alle er like takknemlige for alt han har betydd. De store prosjektene: Rune har vært med på og hatt stort ansvar for de mange prosjektene som har funnet sted på St. Franciskus i løpet av disse årene. Første store prosjekt var vel kjøpet av St. Franciskus hospital og ombyggingen av dette til ungdomsskole og SFO – samt ny barnehage. Kjelleren i søsterhjemmet ble til kantine og resten av søsterhjemmet ble også bygget om fra klasserom til kontorer for lærerne. Det gamle kapellet ble et av de mer omstridte endringene – når dette ble gjort om til arbeidsrom for ansatte. Senere kom utvidelsen av kirken, rivningen av gamle St. Franciskus barneskole og byggingen av den nye. Imellom dette kom kjøpet og oppussingen av Turnhallen, årene med midlertidig bruk av Sløyden samt ulike etapper med forbedring av skolegården. Etableringen av ballbingen, asfaltering, renovering av områdene rundt nonnehagen og store endringer i uteområdene Nr. 1 – 2022
Rune stiller opp når det trengs. Her er det duer som kan henges opp i taket
Rune på toppen av ungdomsskolen sammen med noen av de første elevene vi hadde der.
21
til barnehagen. Alt dette og mer til har vært en del av Runes mange oppdrag innimellom alle de dagligdagse oppgavene som å passe på skolefrukt og melk. God kontakt med barna Rune har i alle år hatt utrolig god kontakt med barna både på skolen og i barnehagen. Han har vært en veldig naturlig del av barnas hverdag og kontakten har vært veldig god.
Rune koste seg med en kroneis sammen med p. Sigurd og Geir Nyborg.
Rune har stilt opp som dommer i elevenes kokkekamp flere ganger. Her sammen med skolesekretær Signe Stølås Storli og elevene Alba Austad Asser og Andreas Dahlen, daværende 6.klassinger.
På tur med Rune Rune har vært med personalet på mange turer i løpet av årene. Det har alltid vært fint å ha han med seg, og Rune har fått med seg mange flotte opplevelser både i Roma, Barcelona og andre steder vi har reist sammen.
En ny 1.klasse er klare til å ropes inn og Rune er trolig klar med kamera for å ta bilder av disse.
Beste ønsker for pensjonisten Rune Nå ønsker vi Rune lykke til med tilværelsen som pensjonist som sikkert vil by på mange turer til hytta i Mykland, land og strand rundt i bobil og enda mer tid sammen med kona, sønn, svigerdatter og ikke minst hans kjære barnebarn. Så håper vi også på å få besøk av Rune på St. Franciskus når han selv måtte ønske det – for ærlig talt – så blir det rart og tomt etter en mann som Rune.
På tur til Barcelona, her sammen med lærer Beata Matych og psykolog Tor Jacobsen
Rune på tur til Roma – her sammen med Jan-Erik Løken og en kollega fra St. Paul skole i Bergen
22
St. Franciskus menighetsblad
Karneval for skolen Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Beata Matych
I de hektiske dagene før vi gikk inn i vinterferien, så ble det endelig tid igjen for karneval. Den slags fest og moro har det ikke vært mulig å holde på mens Norge og verden for øvrig har vært stengt ned på grunn av koronapandemien. I år fikk vi det altså til. På skolen var det karneval torsdag 17.februar. Karnevalet startet klokka 14.00, så siste skoletime gikk i de fleste klassene med til å kle seg om, sminke seg og ellers gjøre seg klare til karnevalet. Det var stort sett godt oppmøte fra klassene på barneskolen. Panda pater Sigurd hadde for det meste god kontroll på det som skjedde, dog i godt samarbeid med sr. Heidi Baardsen. p. Sigurd skriver i en epost til menighetsbladet: «Tradisjonen tro arrangerte valgfaggruppen Innsats For Andre (IFA) på St. Franciskus ungdomsskole, karneval for barneskolen. Torsdag 17. februar brakte det løs og 62 utkledde barn opplevde et hektisk og gøyalt karneval. Mange takk til IFA elevene for gjennomføring og ekstra takk til sr. Heidi for omsorg og hjelp. Pater Panda lover å være tilbake neste år.»
p. Panda Sigurd og sr. Heidi Baardsen
Karneval for barneskolen
Nr. 1 – 2022
23
Tilbakeblikket! Tekst: Jan-Erik Løken
Høsten 2021 begynte Karen Skaugen som vikarierende avdelingsleder på barneskolen. Vi skulle snart lære oss at denne trivelige damen som kom flyttende fra Bærum opprinnelig var fra Arendal. Ikke bare det, hun gikk til og med i St.Franciskus førskole. Hun var derfor litt spent på om vi kanskje kunne ha noen gamle bilder av henne på lager… Det viste det seg at vi hadde – men hadde aldri klart å finne ut av det uten Karens egen hjelp.
Karen Skaugen anno 2021. Foto: Jan-Erik Løken
På dette bildet ser vi Karen Skaugen helt til venstre med lyst hår og rød genser.
24
St. Franciskus menighetsblad
Karen er med her også, men vanskelig å kjenne igjen med ryggen til kamera. Læreren heter Svein Falkenberg
Nonner til sjøs Disse morsomme bildene av St. Franciskus Xaveriussøstrene til sjøs er tatt i forbindelse med landsregattaen i Arendal i 1954.
På dette bildet er det ganske sikkert at det er sr. Vinfrida som sitter helt til akter (bakerst) i båten ved siden av en annen søster med solbriller.
Nr. 1 – 2022
Bildene er tatt av Bildebladet NÅ og er tilgjengelige på Digitalarkivet til Arkivverket.
Legg merke til kongeskipet «Norge» i bakgrunnen.
25
Joris Neyens Alder: 32. Bor: Homborsund Familie: Gift med Ida, 3 barn Nasjonalitet: Nederlandsk Utdannelse: Sykepleier, Anvendt Psykologi Interesser: musikk, lese, reise og treffe venner.
«Et ønske fra fortiden som kom i oppfyllelse …» Samtale med Joris Neyens menighetens nye Caritaskoordinator og barn- ungdomsarbeider. Tekst: Beata Anna Matych
Å skape en god plattform til møter for barn og ungdommer har alltid vært et viktig mål i menighetens liv. Det er mange barn og ungdommer som kommer til katekeseundervisning hvert år. Den kristne identitet skaper et unikt felleskap på tvers av kulturer i et multikulturelt samfunn, som Norge er. I vår menighet har det alltid vært et ønske om å utvide arenaer for dette felleskapet. Tweenskvelder, som måtte avlyses på grunn av pandemi, var en av dem.
tenkte at det hadde vært fint å jobbe der i framtiden. Så, da jeg så deres annonse, tenkte jeg at den må jeg prøve meg på. På en måte er mitt ønske fra fortiden blitt oppfylt.
Pandemien viser seg å ta slutt og et nytt kapittel for arbeidet med barn og ungdommer i vår menighet står klar for å fylle ut. I forbindelse med det har menigheten fått en ny ansatt som skal ta seg av denne oppgaven.
Du ble ansatt som både Caritaskoordinator og barnog ungdomsarbeider. Kan du si litt om hva du synes om oppgavene som ligger i denne stilingen? Først og fremst vil jeg si at Caritas gjør en veldig god jobb i Arendal og med min innsats vil jeg støtte dette gode arbeidet. Det karitative arbeidet er synlig gjennom innsatsen til våre frivillige og jeg vil ta godt være på dem, støtte dem og fortsette med aktivitetene som allerede er i gang og fungerer.
Jeg vil gjerne vite hva som har fristet Joris til å jobbe for Caritas og om hans visjon for arbeid med barn og ungdom i vår menighet.
Som barn- og ungdomsarbeider vil jeg arrangere aktiviteter for barn og ungdom bl.a. starte opp Tweenskvelder.
Hva var det med denne stilingen som gjorde at du ville søke? Jeg ble kjent med Caritas når jeg jobbet for «Ungdom i Oppdrag» i Oslo. «Ungdom i Oppdrag» er en internasjonal tverrkirkelig bevegelse som startet i den evangeliske kirke og har som hovedmål å gjøre ungdommer kjent med misjonsarbeid gjennom misjonsturer.
I vår flerkulturelle menighet er det mange barn. Hvert år sender vi katekesebrev til ca. 500 barn og ungdom, men ikke alle responderer på det. Mange foreldre sliter med å få barn i messe og aktiviteter i kirkens regi. Hva vil du gjøre for å tiltrekke barn og ungdom til å være med på aktiviteter i menighetens regi? Vi må legge til rette slikt at nye vennskapsbånd knyttes. Å bli venner med hverandre. Barn og ungdommer må føle at de er med i en gruppe hvor de følger seg trygge og komfortable med sin tro. En gruppe hvor det er lov å ha spørsmål, alt mulige spørsmål. En gruppe hvor det er trygt å åpne seg og ytre sine meninger om blant annet kirke og tro.
Jeg var med i ledelse av en bibelskole hvor en del av opplegget var frivilligarbeid blant flykninger. Der samarbeidet vi mye med Caritas. Arbeidet handlet om å gå til forskjellige mottak for å holde diverse kurs for asylsøkere. Jeg ble veldig interessert i Caritas sitt arbeid og 26
St. Franciskus menighetsblad
Det må være en god balanse mellom seriøse temaer og gøyale ting. Det skal være gøy å være der. Jeg synes at det også er viktig at barn skal føle at de ikke bare kommer til et opplegg, men at de også føler at de er med på noe. At de kan bidra litt, få ansvar og føle seg verdsatt og sett.
snakket med hverandre, snakket med oss barn, var noe jeg ikke hadde opplevd før. Jeg ble veldig nysgjerrig i det de hadde å si om Gud og kirke. Dette møtet var som et gjennombrudd i min tro og en start for mitt kristne engasjement.
I møter med barn og ungdom fra forskjellige land må vi legge vekt på det vi har til felles. Den bevisstheten om vår egen identitet kommer nemlig i møte med andre mennesker og kulturer. Å kjenne på det er berikende og lærerikt. Det som må understrekes er at vi alle er likeverdige og unike.
Som 16-åring reiste jeg fortsatt på leir og begynte selv å bidra i konfirmanthelger i forskjellige menigheter. Jeg var med på aktiviteter og hadde det gøy sammen med konfirmantene.
Kan vi si at dette er din visjon for barn- og ungdomsarbeid i vår menighet? Jeg vil ikke kalle det visjon, men jeg vil bruke min erfaring og opplevelser fra ungdomsarbeidet fra den tid jeg selv var ungdom. Jeg vokste opp i en katolsk familie i Nederland og der jeg kommer fra var det ikke så mange ungdommer som var aktive i kirke og det skjedde lite der. Da jeg var 12 år ble jeg sendt på en leir hvor jeg ble kjent med et karismatisk kristent miljø som samlet ungdom fra hele Nederland. På den tid var jeg ikke så veldig interessert i Gud og kirke, men det skjedde noe med meg der.
Denne erfaringen vil jeg bruke i denne jobben. Jeg vil være for de barna som kommer til våre aktiviteter på samme måten som de som møtte meg på leirene jeg deltok i. Forståelsesfull, veiledende, åpen og trygg å snakke med. Jeg kommer aldri til å glemme den følelsen hvordan det var å være ansvarlig for noen og gjøre noe viktig allerede som 16 åring. Å føle seg verdsatt som barn berører og motiverer, og jeg håper at det samme kommer til å skje med de jeg møter og at det vil sette spor i deres kristne liv. I mars begynner vi igjen med TWEENS-samlinger og jeg er veldig entusiastisk til det. Blant menighetens barn og ungdommer finnes sikkert mange som prøver å finne sin plass i vårt kristne felleskap. De er hjertelig velkomne, og jeg ser frem til å møte dem! Det høres som en god plan Joris og du må ha masse lykke til med den!
Frivillige som jeg truffet på leiren hadde noe i seg som jeg aldri hadde møtt før. Måten de var i møte med hverandre,
Velkommen til til Velkommen
Sommerfest Sommerfest Søndag 19.juni etter etter høymessen kl.11.00 Søndag 19.juni høymessen kl.11.00 Ta med Ta egen grillmat med egen grillmat og gjerne kake en kake og en gjerne
til fellestilkakebord. felles kakebord. Menigheten ordner med grill, Menigheten ordner med grill, salat samt kaffe og saft. salat samt kaffe og saft.
Nr. 1 – 2022
27
Fullt hus under forfatterbesøk i katolsk forum Tekst og foto: Jan-Erik Løken
Onsdag var det premiere for Katolsk forum etter å ha vært korona-nedstengt hele 2020 og nesten hele 2021. Vetle Lid Larssen har sterke familiære bånd til Arendal og kunne fortelle at for ham var katolsk forum i Arendal nærmest å være på hjemmebane – og at store deler av boken er blitt skrevet mens han har oppholdt seg på hytta i Arendal. Sannheten om Lucia Da det endelig var tid for forum igjen, så var det den populære forfatteren og journalisten Vetle Lid Larssen som kom til St. Franciskus Xaverius menighet for å holde foredrag. Lid Larsen har vært her tidligere også, men denne gangen var temaet Hvem kidnappet St. Lucia? Vetle Lid Larssen har brukt de siste fem årene på å gjøre research og å reise rundt i Europa på jakt etter sannheten om helgenen Lucia. Resultatet har blitt den storslagne boken Lucias siste reise som er utgitt på forlaget Strawberry Publishing Norge.
Nr. 3 – 2021
Gjennomgående har kritikerne vært svært begeistret over boken og for eksempel Dagbladet ga boken terningkast 5 og kommentaren «Bortimot genial: denne boka, en sytten hundre år lang reise etter Sankta Lucia, er så frodig og sjenerøs at den rett og slett bare må leses.» Få helgener kan vise til en like dramatisk historie etter sin død som denne unge jenta fra Siracusa på Sicilia. Uten å røpe for mye fra boken som allerede er utsolgt fra forlaget, så er nordmannen Harald Hardråde som var konge i Norge mellom 1045–1066 sentral i beretningen. Mye tyder ifølge Vetle Lid Larssen på at kongen selv var en av de ansvarlige for at liket av Lucia ble røvet fra katakombene i Siracusa og via Albania – Makedonia og Bulgaria etter hvert havnet i Konstantinopel (Istanbul).
Plassering av byen Siracusa på den italienske øya Sicilia.
28
St. Franciskus menighetsblad
Europeisk historie At den unge Lucia har satt sterke og tydelige spor i europeisk historie viser den enorme interesse hun har hatt siden Romerrikets dager og fram til vår egen tid. Selv i protestantiske land som Sverige og Norge har Lucia fremdeles en tydelig stemme – og ikke bare i skoler og barnehager hvor sangen om. Svart senker natten seg lyder i morgentimene 13. desember. For hvordan det enn har seg – så har denne kristne helgenen en sentral rolle gjennom mursteinen av en bok som Lid Larsen har klar til årets julehandel. Autograf Vetle Lid Larssen trollbandt en fullstappet aula på St. Franciskus skole med et nærmere to timer langt foredrag hvor han kom inn på mye spennende om Lucia og hvordan hun stadig vekk har dukket opp i Europas fascinerende historie – en historie som Lid Larsen mener at alle europeere skal være stolte av. Lid Larsen som har bodd over 10 år i Italia – og kjenner landet godt er kanskje den norske forfatteren som skulle ha de beste forutsetningene for å skrive en bok som denne. Når man ser resultatet som Lucias siste reise er blitt og mottakelsen den har fått, så er det da også mye som tyder på at det har vært rett mann på oppgaven. Salg og signering Fra Høyer bokhandel kom Tina Brødholt med det de hadde igjen av Larsens bok. Alt ble utsolgt og signert med hilsener fra Vetle Lid Larssen til et publikum som besto av både katolikker, protestanter og muligens andre også.
Fullt hus og vel så det under foredraget til Vetle Lid Larsen
Forfatter Vetle Lid Larsen under foredraget i katolsk forum
Mange sikret seg en personlig hilsen og autograf
Nr. 1 – 2022
Tina Brødholdt fra Høyer bokhandel hadde med seg et lass med bøker om St. Lucia
29
Forbønner fra St. Franciskus Xaveriussøstrene Tekst og foto: Jan-Erik Løken
Som dere kan lese et annet sted i dette menighetsbladet, så døde dessverre vår avholdte kollega Anne Liv Skoog i februar. I mange år delte vi kontor sammen og satt side ved side ved hver vår arbeidspult. Vi hadde begge to alltid mange bøker og annet utstyr. Så derfor var det ikke alltid like lett å legge merke til hver enkelt bok. Da vi måtte rydde hennes arbeidsplass, så dukket det blant annet opp en blå bibel. Jeg tok en kikk på den, primært for å finne ut om denne var Anne Livs private eller noe som tilhørte skolen.
Kanskje var det disse to av Stfx-søstrene som skrev forbønnene?
Det viste seg å være en bibel som i sin tid har tilhørt St. Franciskus Xaveriussøstrene.
Bønnene er nummeret fra 7–12 så vi må nok regne med at det har vært 6 andre som nå er gått tapt. 7. «Herre Jesus Kristus, opplys mange edelmodige sjeler med lyset fra den Hellige Ånd til å kunne forstå å følge sitt kall…… 8. Herre Jesus Kristus gi prestekallets nåde til dem du har utvalgt til denne tjeneste, for ingen har denne verdighet av seg selv…….. 9. Herre oppvekk våre hjerter til flittig å be for dem du utvelger til preste eller ordensstanden så de kan bli gode Herrens tjenere……. 10. Herre Jesus Kristus, styrk dine utvalgte til å kunne ta imot og leve opp til sitt kall etter din vilje……….. 11. Herre Jesus Kristus, gi ungdommen kjærligheten til eurkaristien hvor den kan få kraft til å ofre seg i et liv som preste eller ordenskallet krever av dem……. 12. Herre vår Gud, vi ber deg inderlig gi oss gode prester som vil leve sitt kall i fullkommen kjærlighet og offervilje…………
Det blå stempelet var nemlig å finne to steder i bibelen. Inne i bibelen lå det også et løst ark hvor det med skrivemaskin var skrevet ned noen forbønner. Jeg kjenner igjen skrifttypen fra skrivemaskinen fra andre tekster vi har fra søstrene. Forbønnene har som overordnet tema preste og ordenskall. Det er fine bønner som vi derfor deler med dere lesere her i bladet vårt.
30
St. Franciskus menighetsblad
Tradisjonell jødisk påskemat Tekst: Jan-Erik Løken
Da Jesus dro til Jerusalem for å feire påske med sine apostler, så var det den jødiske påsken de skulle feire sammen. Vår egen kristendom har sine røtter i jødedommen og sammen har vi som kristne en lang og felles tradisjon med jødene, selv om de to religionene skiller vei ved synet på hvem Jesus er. I den jødiske påskehøytiden er påskemåltidet med sederfatet en sentral begivenhet. Alt som serveres til påskemåltidet har en symbolsk be[1] tydning Flere av elementene her i fra er også videreført i kristen tradisjon. I sær er lammekjøtt og egg blitt en naturlig del av vår påskefeiring. I 2. Mosebok kan vi lese om da Herren innstiftet påskehøytiden for israelittene. Herren innstifter påskehøytiden Herren sa til Moses og Aron i Egypt: 2 Denne måneden skal være nyttårsmåneden deres. Den skal være den første måneden i året. 3 Si til hele Israels menighet: På den tiende dagen i denne måneden skal hver husfar ta et lam, ett til hver husstand. 4 Men hvis husstanden er for liten til å spise opp et lam, skal husfaren og den nærmeste naboen ta ett sammen, alt etter hvor mange de er. Dere skal ikke regne flere på hvert lam enn at alle blir mette. 5 Lammet må være et årsgammelt værlam uten feil. Dere kan ta enten et lam eller et kje. 6 Dere skal ta vare på det til den fjortende dagen i denne måneden. Og i skumringen skal hele forsamlingen av Israels menighet slakte det. 7 Så skal de ta noe av blodet og stryke det på de to dørstolpene og på bjelken over døren i de husene hvor de spiser det. 8 Kjøttet skal de spise samme natt. Det skal være stekt over ilden, og de skal spise det med usyret brød og bitre urter.
Nr. 1 – 2022
Jødisk pesach-måltid Lammet skal minne om påskelammet i Egypt og at Israel selv er som et lam som uskyldig blir slaktet. Bitre urter skal minne om hvordan egypterne gjorde livet surt for Israelittene. I Egypt ble de holdt som slaver og måtte tåle å bli forfulgt. Persille som dyppes i saltvann minner jødene om fedrenes tårer under slaveriet i Egypt. Men også om det salte vannet i Sivsjøen som delte seg slik at jødene kunne gå tørrskodd mot Kanaans land. Egget symboliserer et ekstra offeret som ble båret frem i tempelet under høytiden. Usyret brød skal minne om hastverket under utferden. Da tok folket deigen sin, som ennå ikke var hevet. De bandt kappene sine om bakstetrauene og bar dem på skuldrene. 2.Mos 12, 34. 34
Vinen står for fest og glede. Kilde: Påskeglede – lesestykker for familien. Laura Djupvik, Verbum forlag 2003.
31
Katekesehjørnet Tekst og foto: Beata Anna Matych
På besøk i juniorgruppen I vår menighet er vi så heldige at vi kan tilby katekese for barn fra 5 års alder. Gruppen er ettertraktet blant foreldre og i dette skoleåret er det 19 glade barn som deltar på katekesedagene. Agata Podobas og Marlena Lakoma sammen med Aleksandra Domachowska skaper trygge, pedagogiske og dydaktiske rammer for dem.
har jeg fått av Martin, som ennå ikke er døpt.»1 Dette gjorde så sterkt inntrykk på ham at han straks løp bort for å la seg døpe. En senere utbrodering av legenden sier at da Martin våknet, var hans kappe blitt hel igjen, og den mirakuløse kappen ble bevart i relikviesamlingen til de merovingiske frankerkongene….» utdrag fra katolsk.no
I oktober snakket barna om Den Hellige Jomfru Maria og ble kjent med rosenkrans.
I november måned minner vi våre helgener og i juniorgruppen ble kjent med legenden om Den hellige Martin. Legenden forteller at: «… Den unge romerske offiseren Martin kom en iskald vinterkveld ridende sammen med noen kamerater. Ved byporten i Amiens sto det en nesten naken tigger, skjelvende av kulde, og ba om en almisse. Ingen brydde seg om ham, og Martin hadde ingen penger med seg, så han tok sverdet og delte sin kappe i to og ga stakkaren den ene halvdelen. Han svøpte den andre halvparten om seg og brydde seg ikke om kameratenes hånlige latter. Samme natt så han i et syn Kristus kledd i den halve kappen, mens han sa til den hærskare med engler som omga ham: «Denne kappen 32
Mange tradisjonenr er knyttet til denne dagen og den feires spesielt i Tyskland. En av dem er å gå i tog med lanterner. På bildene viser juniorgruppa sine flotte lanterner. St. Franciskus menighetsblad
365 historier fra Bibelen I vår menighet startes det nye kirkeåret med utdeling av barnebibler til våre fireåringer. På bilder en glad gjeng som gleder seg til å høre spennede historier fra bibelen gjennom året.
St. Lucia I desember på katekesen feiret vi St. Lucia. Barn fra 2. klasse og juniorgruppen stilte opp i Luciakjoler og innledet messen med et tradisjonelt Luciatog og sang.
Nr. 1 – 2022
33
Så kom tiden vi lengtet etter på katekesen
– karneval! Endelig kunne vi oppleve karneval på katekesen. Fargerik gjeng dansen rundt og koste seg med lek og konkurranser. Panda Sigurd, kateketer og en gruppe foreldre sørget for at vi nok en gang hadde en fantastisk tid sammen
34
St. Franciskus menighetsblad
Dorota Choraziak sørget for en fin karnevaldekorasjon i år.
På slutten var det tid til familiebilder
Familien Wergeland
Nr. 1 – 2022
Familien Petricevic
35
Katekesehjørnet
Konfirmantleir 2021 Til sammen 55 konfirmanter og 5 ledere var med på konfirmantleir fra 6. til 7. november. Det er en glimrende mulighet for konfirmantene til å bli bedre kjent med seg selv og med hverandre, og til å gå dypere inn i forskjellige temaer.
Leiren åpnes med messefeiring.
«Rebus i byen» og et par selfie på FLØYHEIA
36
Et av de faste punktene på programmet er å besøke kirkegården og være med på velsignelsen av graver til menighetens tidligere prester og nonner.
Etter en lang dag med et tett opplegg står lederne f.v. Jakob Voigt, Monika Praljak Voigt, Juliana Gerardo og Bruno Madaleno klare til å servere tapas til den slitne og sultne gjengen. Maten er levert av «Fevik Catering» til Sylwia Glazik.
St. Franciskus menighetsblad
Tilbakemeldinger
Timebestilling med vår rådgiver tlf. 458 19 208, kanskje vi kan hjelpe deg også!
Innkalling til årsmøte i Caritas Arendal Dato og tid: Søndag 8. mai 2022 kl. 12.15 Sted: St. Franciskus skole – personalrommet
Saker til behandling: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9.
Godkjenning av innkalling og saksliste Valg av møteleder Valg av referent Valg av 2 personer til å undertegne referatet Årsberetningen 2021 Årsregnskap 2021 Budsjett 2022 Utdeling av frivillighetsprisen 2022 Eventuelt
Arendal, 9. mars 2022
p. Sigurd Markussen Daglig leder
Nr. 1 – 2022
37
Årsberetning 2021 Formål Caritas Arendal er Den katolske kirke i Arendals organisasjon for velferdsarbeid blant fattige, ekskluderte og marginaliserte personer innenfor menighetens sognegrenser. Dette innebærer å arbeide med sosiale tjenester, mangfold og integrering, krisehjelp og annet sosialt arbeid med lokal tilknytning. Aktivitetene skal særlig rette seg mot innvandrere og andre sårbare grupper. Organisasjonen skal møte medmenneskers behov for inkludering og omsorg, i tillegg til å motivere til internasjonal solidaritet, og støtte opp om Caritas Norges internasjonale bistands og nødhjelpsarbeid for vanskeligstilte i andre deler av verden. Aktiviteter skal ha en karakter av å knytte mennesker sammen og bidra til den enkeltes helhetlige utvikling og bidra til at mennesker er rustet til en god samfunnsdeltakelse. Utvikling og resultat Pa grunn av koronasituasjonen var det få arrangementer i løpet av året. Caritas Arendal sin virksomhet er i hovedsak finansiert av en blanding av gaver, støtte fra offentlige og private, samt egne midler. Årsregnskapet gir en rettvisende oversikt over utviklingen i Caritas Arendal, for resultatet i regnskapsåret og stillingen ved årsskiftet. Fortsatt drift Styret mener det er riktig å legge forutsetningen om fortsatt drift av Caritas Arendal til grunn ved avleggelsen av årsregnskapet for 2021. Arbeidsmiljø og likestilling Caritas Arendal har ingen egne ansatte. Caritas koordinator (1 kvinne i 25%) og rådgiver ved Caritas Arendal lnfosenter (en mann i 80 %) er ansatt i St. Franciskus Xaverius menighet. Caritas Arendal bidrar med lønnskompensasjon etter evne. Ytre miljø Caritas Arendal sin virksomhet er ikke av en slik karakter at den forurenser eller er egnet til å forurense det ytre miljø. Årets resultat Årets regnskap viser et driftsresultat på kr. 103 052 og et årsresultat pa kr. - 46 853,- som forslås dekkes av egenkapital. Styremøter og årsmøte Vi har hatt til sammen fire styremøter. Årsmøtet 9. mai ble kraftig redusert når det gjelder antall deltakere på grunn av smittesituasjonen. Aktiviteter og arbeid gjennom året Ringeliste Vi holder jevnlig kontakt med en del av de eldre i menigheten (ca. 25 personer) via telefon. 38
Besøkstjeneste Vi besøker jevnlig noen av de eldre som er enslige, både hjemme og på institusjoner (når smittevernreglene tillater det). Dette er positive tiltak som betyr mye for hver enkelt. Bursdagskort Vi sender bursdagshilsen til eldre i menigheten når de fyller 70 og 75 år og hvert år for de som fyller 80 år og mer. Julehilsen Da pandemien igjen blusset opp i Agder og vi så at vi ikke kunne gjennomføre våre ønskede aktiviteter, har vi valgt å sende en personlig julehilsen/julekort til alle over 70 år. Dette er blitt veldig godt mottatt. I en stadig mer digitalisert verden, er det ikke så mange «fysiske» kort og brev lenger. Tilbakemeldinger til oss har vært at dette ble satt ekstra stor pris på denne julen. Frivillighetsprisen 2021 Styret nominerte Karin Sissener og hennes mann Knut Sissener til årets Frivillighetspris. Søndag 9. mai mottok de blomster og Caritas Arendal krus, samt heder og ære for deres trofaste frivillige innsats i menigheten gjennom mange år. Aktiviteter våren 2021: Kirkekaffe På grunn av koronapandemien har det ikke vært kirkekaffe denne våren. Kirkevertordningen Vi har hatt en veldig velfungerende kirkevertordning i de periodene hvor vi har hatt mulighet til å ha åpen kirke, På grunn av smittevern har vi sørget for at det er minst en kirkevert (ofte to) til alle messer lørdag kveld, fromesse, høymesse og messe på polsk på søndager. De nasjonale gruppene, burmesisk og filippinsk har organisert dette internt. Kirkevertene har hatt ansvar for å registrere alle messedeltakere med navn og telefonnummer. Ansvar for å overholde antallsbegrensning og 1 metersregel, for både sittende og stående. Etter hver messe har kirkevertene hatt ansvar for smittevernvask av overflater. Vi roser kirkevertene for deres utmerkede arbeid. Årets sommerfest ble avlyst på grunn av koronapandemien. Aktiviteter høsten 2021: Norskkurs Caritas Arendal i tett samarbeid med Arendal Voksenopplæring har arrangert et norskkurs i 2021 (høst) i lokalene til St. Franciskus ungdomsskole. Det var planlagt et kurs også våren 2021, men dette måtte avlyses på grunn av pandemien. Kurset som ble avholdt var på nivåene A1 og A2 og har gått over 3 undervisningstimer to kvelder i uken i 7 uker. Tidspunktet for kursene var fra 18.00 til 20.30. Oppstart var 14. september med pause i høstferien (uke 40) og siste kursdag i uke 47, den 4. november. St. Franciskus menighetsblad
Caritas Arendal har bidratt med to frivillige assistenter til hvert kurs og har reklamert, registrert og administrert kursene. Undervisningen ble utført av to dyktige lærere fra Arendal Voksenopplrering. Vi har brukt lærerbøkene «På vei» Norskkurs for innvandrere A 1 Antall deltakere – 17 (kvinner - 8 og menn - 9) 2 faste frivillige assistenter (1 til hver tirsdag og 1 til hver torsdag) Begge frivillige er kvinner. Alle deltakere var lengeboende arbeidsinnvandrere Norskkurs for innvandrere A2 Antall deltakere - 28 (kvinner - 19 og menn - 9) 1 fast frivillig assistent og 1 fast vikar som frivillig assistent (for å dekke evt. fravær). Begge frivillige er kvinner. Alle deltakere var lengeboende arbeidsinnvandrere Alle har fatt kursbevis og evalueringen fra deltakerne var utelukkende positiv. Seniorfest Den 30. oktober arrangerte vi seniorfest der alle menighetens medlemmer over 70 år var invitert. 28 eldre deltok, og festen ble betraktet som særdeles vellykket og for flere av deltakerne var dette den første litt større sammenkomst de hadde vært med på siden pandemien startet. Caritas infosenter Gjennom hele 2021 har Caritas Arendal Infosenter gjennomført råd og veiledning for totalt sett 357 personer (149 kvinner og 208 menn) som har sin etniske opprinnelse fra 26 forskjellige land. Disse har fordelt seg på 195 (Arendal kommune), 102 (Grimstad kommune), 47 (andre kommuner i Agder) og 13 (andre kommuner i Norge). Caritas Arendal Infosenter har hatt regelmessig drift gjennom hele aret. Vi har en avtale med Arendal Voksenopplæring om tilstedevrerelse to dager i uken á to timer og Kvalifiseringstjenesten for flyktninger i Grimstad kommune en dag i uken. Utenom dette har Infosenteret betjent arbeidsinnvandrere etter avtale med de enkelte, både gjennom vårt kontor i Kirkebakken 19 og over telefon og e-post/internett. Sosial hjelp Gjennom vårt arbeid har vi kommet i kontakt med en del personer som lever i såkalt «skjult fattigdom». Gjennom året har vi derfor bidratt med hjelp til matinnkjøp (digitale mat-
Nr. 1 – 2022
kort i en dagligvarekjede). Den skjulte fattigdommen har vist seg å være mer utbredt enn hva vi trodde og vi har derfor sett oss nødt til å yte mer sosial hjelp, også utover matkort, enn budsjettert. I 2020 innledet vi og fikk et veldig godt samarbeid med Frelsesarmeen i Arendal i forhold til sosialt arbeid (matvarehjelp til jul). Dette har vi videreført i 2021, der vi delte ut matposer, julegaver og matkort til 19 familier og enslige fra vår menighet. Egne arrangerte kurs for arbeidsinnvandrere Digitale kurs Infosenteret har arrangert og gjennomført to digitale kurs, et i CV og søknadsskriving og et innføringskurs om offentlige digitale tjenester. Fysiske kurs I tillegg har vi arrangert et klasseromsbasert kurs på St. Franciskus ungdomsskole i CV og søknadsskriving. ICDP -international child development program (Foreldreveiledning) I 2021 har vi i samarbeid med helsestasjonen i Arendal kommune arrangert og fasilitert foreldreveiledningsprogrammet ICDP på polsk. Samarbeid med kommuner Vårt samarbeid med Arendal kommune er utelukkende veldig positiv og videreføres i 2022, både når det gjelder Arendal Voksenopplæring og med Helsestasjonen. Samarbeidet med Grimstad kommune har vært litt mer utfordrende, men de har ytret et sterkt ønske om at samarbeidet videreføres i 2022. Vi har ikke noe formelt samarbeid med andre kommuner. Oppsummering Vår erfaring er at arbeidet vi har gjort gjennom året har vært meget fruktbart og at vi har nådd flere enn det vi i utgangspunktet trodde vi skulle klare. Dette viser både at arbeidet vi gjør har vært ettertraktet, at våre besøkende har opplevd å bli sett og hørt og har positive erfaringer fra vår bistand. Vi mener derfor at vi så absolutt har nådd våre mål, og samtidig erfart at det fortsatt er et stort behov for denne type rådgiving og tilstedeværelse for arbeidsinnvandrere og flyktninger.
39
IFA inviterer til den store
Caritas Norge har i mange år arbeidet for å bekjempe sult i verden. Fasteaksjonen 2022 handler om å dele våre goder og bekjempe sult i verden.
Torsdag 10. mars 2022
i skolegården tidlig om morgenen – før første time. Ta med panteflasker – så mange som du greier å få med. Alle får noe frukt og kjeks og et lodd i IFA sitt store pantelotteri. (IFA er ungdomsskolens valgfagklasse «Innsats for andre»)
Til den det måtte angå Revisjon av Caritas Arendals årsregnskap for 2021 Jeg har gått igjennom årsregnskapet og bilagene til Caritas Arendal, med organisasjonsnummer 920 909 973, for året 2021. Det har ikke blitt gjort funn av feil i årsregnskapet. Både årsregnskapet, balansen og bilagene er riktig ført opp. Arendal, 28. februar 2022
40
St. Franciskus menighetsblad
INFOSENTER I 2021 har Caritas Arendal Infosenter hatt 357 besøk av innvandrere fra 26 forskjellige land AFGHANISTAN BRASIL
ROMANIA
ERITREA
RUSSLAND
FILIPPINENE
SOMALIA
INDIA
SRI LANKA
IRAK
SUDAN
IRAN
SYRIA
JEMEN
TANZANIA
LIBANON
THAILAND
NEPAL
TYRKIA
NIGERIA
VIETNAM
N.MAKEDONIA
ØSTERRIKE
PALESTINA
USA
POLEN
Polakker og Syrierne utgjør de to største grupper av besøkende i 2021
De fleste saker handlet om hjelp med kontakter/søknader til UDI, Politi, NAV og arbeidssøking ARBEIDSSØKING
BANK / HUSBANKEN BARNEHAGE BARNEVERNET DATAHJELP FORSIKRING HELSE JURIDISK KOMMUNE NAV
OVERSETTELSE SKATEETATEN SKOLE UDI / POLITI
De fleste besøkende bor i Arendal og i Grimstad kommunene ARENDAL
GRIMSTAD ANDRE KOMMUNER I AGDER
I 2021 fikk vi besøk av 149 kvinner og 208 menn KVINNER
MENN
ANDRE KOMMUNER I NORGE
Nr. 1 – 2022
41
Informasjon om kirkens forskjellige grupper samt kontaktdetaljer til lederne Staben (ansatte) (arendal@katolsk.no) Sogneprest – p. Sigurd Markussen 37 00 22 01 (trykk 2) Menighetssekretær – Beata Matych 37 00 22 01 (trykk 1) Caritas Koordinator og Barne- og ungdomsarbeider – Joris Neyens 37 00 22 01 (trykk 4) Vaktmester – Claus Westphal Rasmussen Renholder – Raquel Olandria Caritas Arendal Infosenter Rådgiver – Pawel Matych 37 00 22 01 (trykk 5) Menighetsråd Leder – Roxana Smetan Løken (975 77 804) Nestleder – Jakob Michael Voigt (473 99 030) Finansrådet Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) Medlemmer: Beata Matych, Jan Erik Løken, Janet Skaalvik
Polsk Kor Leder – Marta Tryzna (998 76 756) Blomster i kirken Leder – Karin Sissener (971 50 090) Kirkerydding og vask Ansvarlig – Raquel Olandria Konfirmasjonsundervisning Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) Kontaktperson – Beata Matych (37 00 22 01) Katekese Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) Kontaktperson – Beata Matych (476 65 635) Kirkekaffe grupper Caritas Styre – Joris Neyens 37 00 22 01 (trykk 4)
Caritas Arendal Styreleder – Hans Petter Asser (906 96 617)
Kirkeverter Caritas Styre – Joris Neyens 37 00 22 01 (trykk 4)
Ministranter p. Sigurd Markussen (37 00 22 01)
Katolsk Forum Kontaktperson – Anne Marie Graver (917 29 906) I tillegg Tor Livar Grude (404 16 424)
Lektorer Ansvarlig – Jan Erik Løken (906 31 651) Kor Leder – Tor Livar Grude (404 16 424)
Birgitta Forening Leder – Karin Sissener (971 50 090) St. Jude Chaplaincy Kontaktperson – Janet Skaalvik (414 99 472)
Ser du noe som ikke stemmer, ta gjerne kontakt med menighetskontoret (Beata 37 00 22 01).
42
St. Franciskus menighetsblad
Lektorliste år C Vi henviser fra nå av til sidetallene i den nye utgaven av messeboken (2. utgaven fra 2011). 27. mars
4. søndag i fasten. Messeboken side 205
Karen Folgen
3. april
5. søndag i fasten. Messeboken side 217
Karin Sissener
10. april
Palmesøndag. Messeboken side 225
Jan-Erik Løken (Ingrid Fløistad og Pål Koren Pedersen hjelper til med evangeliet)
14. april
Skjærtorsdag. Messeboken side 272
Dineke Heck Tingstveit Pawel Matych Ingrid Fløistad (hjelper med evangelieteksten) 1.lesning: Jan-Erik Løken 3. lesning Pawel Matych 6: lesning Toril Raumanni Epistel lesning: Helga Lid Ball Om hovedcelebranten ønsker flere lesninger, så leser hver lektor 2 tekster hver. Andrea Maini synger Påskelovsangen – Exsultet
15. april
Langfredag. Messeboken side 286
16. april
Påskenattsmessen. Messeboken side 321
17. april
Påskedagen (1.påskedag). Messeboken side 361
Hans Christian Lunder
24. april
2. søndag i påsketiden. Messeboken side 364
Helga Lid Ball
1. mai
3. søndag i påsketiden. Messeboken side 373
Dineke Heck Tingstveit
8. mai
4. søndag i påsketiden. Messeboken side 383
Jan-Erik Løken
15. mai
5. søndag i påsketiden. Messeboken side 391
Torill Raumanni
22. mai
6. søndag i påsketiden. Messeboken side 399
Per Stabell
26. mai
Kristi Himmelfartsdag. Messeboken side 403
Pawel Matych
29. mai
7. søndag i påsketiden. Messeboken side 414
Hans Christian Lunder
5. juni
1. pinsedag. Messeboken side 423
Tadeusz Lisiecki
12. juni
Trefoldighetssøndag. Messeboken side 719
Karen Folgen
19. juni
Festen for Kristi legeme og blod (Corpus Christi) Messeboken side 726
Ingrid Fløistad
26. juni
13. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 538
Karin Sissener
3. juli
14. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 546
Helga Lid Ball
10. juli
15. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 555
Dineke Heck Tingstveit
17. juli
16. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 564
Per Stabell
24. juli
17. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 573
Torill Raumanni
31. juli
18. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 582
Pawel Matych
Nr. 1 – 2022
43
Bønnens apostolat Pavens bønneintensjoner for april 2022 For helsepersonell Vi ber for helsepersonell som har ansvar for syke og eldre, spesielt i de fattigste landene; at de må oppleve tilstrekkelig støtte fra myndighetene og fra sitt lokalmiljø.
Pavens bønneintensjoner for mai 2022 For troende unge mennesker Vi ber for unge mennesker som ønsker å leve uten grenser, at de gjennom Marias liv må finne evnen til å lytte og til å gå søke etter en dypere innsikt i livet, at de opplever motet som troen gir og ønsket om å tjene Gud og sine medmennesker.
Pavens bønneintensjoner for juni 2022 For familier Vi ber for kristne familier verden over; at de må virkeliggjøre og erfare betingelsesløs kjærlighet til hverandre, og oppleve å vokse i hellighet gjennom sine daglige gjøremål.
Pavens bønneintensjoner for juli 2022 For de eldre Vi ber for de eldre som representerer tilhørigheten og minnene til et folk; deres erfaringer og visdom må være til hjelp for unge mennesker i møte med fremtidens håp og ansvar.
E-post: post@arendalbil.no Mobil: 954 43 531 / 902 54 677 www.arendalbil.no
44
St. Franciskus menighetsblad
Dagen før Askeonsdag brant elevene i 7.klasse noen av fjorårets palmegrener til ny aske.
Messetider for påsken 2022 Palmesøndag 09.00 - Messe 11.00 – Høymesse m/palmeprosesjon 13.30 – Messe på polsk
Palm Sunday 9.00 am - Mass 11.00 am -High mass with palm procession 1.30 pm – Mass in polish
Onsdag 14. april 18.30 – Messe
Wednesday 14th April 6.30 pm - Mass
Skjærtorsdag 18.30 – Messe
Holy Thursday 6.30 pm – Mass
Langfredag 14.15 Korsveiandakt 15.00 – Langfredagsliturgi Skriftemål etter gudstjenesten
Good Friday 2.15 pm Station of the cross 3.00 pm – Communion service Confession after the service
Påskeaften 11.00 Velsignelse av påskemat 12.00 – Velsignelse av påskemat 13.00-Velsignelse av påskemat
Holy Saturday 11.00 am – Blessing of Easterfood 12.00 am – Blessing of Easterfood 1:00 pm –Blessing of Easterfood
Wielka Sobota 11.00 – Poświecenie pokarmów wielkanocnych 12.00 – Poświecenie pokarmów wielkanocnych 13.00 Poświecenie pokarmów wielkanocnych
23.00 – Påskevigiliemesse (Midnattsmesse)
11:00 pm – Easter vigil
23:00 - Wigilia Paschalna (Msza Rezurekcyjna)
1. påskedag 11.00 – Høymesse 13.30 – Messe på polsk
Easter Sunday 11.00 am – High mass 1.30 pm – Mass in polish
Niedziela Wielkanocna 11.00 – Suma 13.30 – Msza św. w j. polskim
2. påskedag 11.00 – Messe
Easter Monday 11.00 am – Mass
Poniedziałek Wielkanocny 11.00 - Msza św.
Nr. 1 – 2022
45
Niedziela Palmowa 09.00 – Msza św. 11.00 – Suma -procesja palmowa 13.30 – Msza św. w j. polskim Środa 14 kwiecień 18.30 - Msza św.
Wielki Czwartek 18.30 - Msza św. Wieczerzy Pańskiej Wielki Piątek 14.15 Droga krzyżowa 15.00 – Liturgia Męki Pańskiej Spowiedź św. po Nabożeństwie
45
Tekst: Jan-Erik Løken
Polskgruppe på kirkegådsbesøk I forbindelse med Allesjelersdag så samlet en del representanter fra den polske gruppen seg på Arendal kirkegård sammen med p. Dawid. Her ble gravene til St. Franciskus Xaveriussøstrene velsignet sammen med gravene til våre to tidligere sogneprester, pastor Littlewood og p. Karl Kjelstrup.
Kunne du tenke deg å bidra av og til med baking, kirkekaffe, Godt med muffins kirkevert, kjøring/ I ukene før vinterferien var det flere runder med muffins-baking på barneskolen. henting/besøk, ta gjerne kontakt med: Både elever fra 3. og 6.klasse deltok. Det ble mange gode og søte overraskelser til både medelever, lærere, søsken og andre familiemedlemmer.
Eline Jørgensen Engene og Emilie Louise Strand Hammond, 6.kl
Arendal
Caritas Koordinator (Kate 952 32 187) Kontonr. 2895 44 07111
Rebecca Kaya og Jan Furlepa fra 3. klasse
46
Mathilde Efjestad Austad sammen med klassevenninne Frida Fiskaa Thommessen, begge 6.klasse.
St. Franciskus menighetsblad
Livets gang Dåp
R.I.P.
14. november 2021 Arild Mikkel Alforte BJØRKLI 18. desember 2021 William Alexander OLAND 05. mars 2022 Maria Luna Pagila MALABUYOC
Dåp av William Alexander Oland
04. desember 2021 Arild OMLAND født 20. september 1946 31. januar 2022
Grete Koren PEDERSEN født 19. januar 1939
05. februar 2022
Anne Liv SKOOG født 20. mars 1965
07. februar 2022
Witold CUDAKIEWICZ født 18. august 1946
23. februar 2022
Wieslaw KOZLOWSKI født 28. mars 1967
Kirkekaffe April 03/04/2022 Polsk Gruppe v/ Beata Matych og Maria Rødssæteren 10/04/2022 Norsk Gruppe v/ Ruth Bjørneseth 24/04/2022 Rwandisk Gruppe v/Brigitte Nsabimana Mai 01/05/2022 Filippinsk Gruppe v/ Belinda Pedersen 08/05/2022 Burmesisk Gruppe v/ Esther Mang 15/05/2022 Polsk Gruppe v/ Beata Matych og Maria Rødssæteren 22/05/2022 Norsk Gruppe v/ Ruth Bjørneseth 29/05/2022 Rwandisk Gruppe v/Brigitte Nsabimana
Dåp av Maria Luna Pagila Malabuyoc
Nr. 1 – 2022
Juni 05/06/2022 Filippinsk Gruppe v/ Belinda Pedersen 12/06/2022 Burmesisk Gruppe v/ Esther Mang 19/06/2022 Sommerfest: Menighetsrådet 26/06/2022 Polsk Gruppe v/ Beata Matych og Maria Rødssæteren
47
Returadresse: St. Franciskus Xaverius menighet, Kirkebakken 19, 4836 Arendal
Kristen heraldikk og vexiologi fra Ukraina og Polen Tekst og foto: Jan-Erik Løken
Kyiv – Ukrainas hovedstad. Våpenskjoldet og flagget viser erkeengelen Mikael. Dette har vært i bruk i Kyiv siden storfyrstene av Kyiv-Rus begynte å bruke dette kristne symbolet på 800-tallet. Under Sovjet-okkupasjonen i årene fra 1969 og frem til 1995 brukte Kyiv et våpenskjold med kastanjeblader. Flagg
Våpenskjold
Kyiv fylke (oblast) Fylket Kyiv som omkranser Ukrainas hovedstad Kyiv bruker St.Georg som dreper dragen som sitt våpenskjold og det er samme motiv på fylkesflagget. Våpenskjold
Flagg
Opole er en by i området Nedre Schlesien. (Polsk Górny Śląsk).Det viser en kombinasjon av ørnen som er Schlesiens merke og et kristent kors. Korset viser til byens kristne grunnholdning. Byens flagg er til forveksling lik Ukrainas – men det er i grunnen bare en tilfeldighet og det er våpenfargene til byvåpnenet som er bakgrunnen for fargevalget i flagget. Våpenskjold
Gdansk også kjent under det tyske navnet Danzig har et gammelt våpenskjold. Våpenet ble introdusert av Kazimierz IV Andrzej 25.mai 1457. Kazimierz (Kazimieras) var konge av Polen og storhertug av Litauen. Våpenet viser en gyllen åpen krone over to sølvforgylte kristne kors. Fargene rødt og hvit kan også henspille på at det er fargene til Hanseforbundet – hvor Gdansk (Danzig) var en av de ledende byene. Våpenskjold
Poznan – er den femte største og en av de eldste byene i Polen. På våpenskjoldet ser vi avbildet St. Peter og St. Paulus som er byens skytshelgener. Våpenskjold og flagg
Flagg
Flagg
Olsztyn er en by i det nordøstlige Polen, ikke så langt fra Litauen. Våpenskjoldet viser apostelen Jacob som var en av Jesu 12 apostler. I kunsten er han gjerne avbildet med et muslingskjell. En legende sier at apostelen en gang reddet en ridder dekket av kamskjell, og en lignende versjon av denne historien hevder at mens restene av St. Jakob ble fraktet fra Jerusalem til Galicia, falt en ridderhest i vannet og dukket opp dekket av disse skjellene. Våpenskjold
Flagg