St. Franciskus Xaverius menighetsblad 2016 03

Page 1

St. Franciskus

MENIGHETSBLAD Nr. 3 • desember 2016 – mars 2017

«De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra..» Matteus 2,11.

Gledelig jul og et riktig velsignet nytt år til alle! Nr. 3 – 2016

1


M OB tt e ny nig S! O h e te ete BS! le fo n h nn ar um re ! få St. Franciskus Xaverius menighet Kirkebakken 19 4836 Arendal www.katolsk.no/okb/Arendal www.menigheten.stfx.no Sogneadministrator: p. Grzegorz Gryz OFM

Menighetens kontor: Telefon 37 00 22 01 Sogneadministrator p. Grzegorz Gryz OFM: Telefon (prestegården): 37 00 22 02, mobil 476 55 854 Epost: grzegorz.gryz@katolsk.no Kapellan p. Hallvard Hole OFM: Mobil 407 50 153, epost: hallvard.hole@katolsk.no Diakon Lars Jul hansen: Epost: lars.jul.hansen@kalolsk.no Andre geistlige i menigheten: p. Gustaw Brzozwski OFM Menighetssekretær Beata Matych: Mobil: 476 65 635, epost: arendal@katolsk.no Finansutvalget: Jan-Erik Løken, Beata Anna Matych og Ragnar Larsen

Menighetsrådet 2016–2018 Pater. Grzegorz Gryz, sogneprest Ingrid Fløistad Kanda-Kanda Andrzej Domachowski Roxana Smetan Løken Torill Raumanni Ruth Bjørneseth

Menighetsbladet: Redaktører: Jan-Erik Løken Beata Anna Matych p. Grzegorz Gryz OFM Bidrag til menighetsbladet: Epost: jel@stfx.no Layout og trykk: Synkron Media AS

Kontortider fra september: Tirsdag: Onsdag: Torsdag: Fredag:

2

14.00–16.00 10.00–12.00 14.00–16.00 10.00–12.00 14.00–16.00

Vararepresentanter Helga Lid Ball Felicidad J. Lamson

Andakter i St. Franciskus Xaverius kirke Sakramentsandakt: Hver tirsdag i skoleåret i forbindelse med messe kl. 18.30 Korsveiandakt: Hver fredag i fastetiden i forbindelse med messe kl. 18.30 Rosenkransandakt: Alle hverdager i oktober i forbindelse med messe kl. 18.30 Skriftemål: Hver fredag fra 17.45. I skoleåret også en halv time før søndagsmessene eller etter avtale

Gaver til menigheten kan sendes til konto: 3000.15.18425

St. Franciskus Xaverius katolske menighet


Advent og jul Advent betyr å gjøre kjent at noe skal komme. Advent er med andre ord en tid for forberedelse, da vi gjør oss klar til den og det som skal komme: Jesus og julen. Vi venter på at himmelens konge skal komme. Advent betyr ankomst eller komme og betegnes som en forberedelse til å ta imot Jesus. Det er en håpets og forventningstid. Adventstiden omfatter de fire søndagene før julaften. Første søndag i advent markerer ikke bare inngangen til advent, men også begynnelsen på kirkeåret. Den liturgiske farge, fiolett, viser at advent også er en botens og bønnens tid. Vi venter på han som skal komme, vi venter på å få feire nok engang at Gud kom til verden. Gud kom til verden, født inn i en familie i ganske alminnelige kår. Slik kom Gud, stille, til fattige kår. Ikke født i et slott, men lagt i en krybbe i en stall. Maria, Jesu mor, bevarte i sitt hjerte, ordene fra engelen om at hun skulle føde Guds sønn. Hun hørte gjeternes fortelling om englekoret, og bevarte fortellingen i sitt hjerte. Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, blant mennesker som Gud har glede i. Sorgen skal bli til glede. Det er Jesus som trøster sine disipler. Han vet hva som venter, død og pine på korset. Men han vet også at han skal bekjempe dødens makt og seire over døden. Han skal oppstå til

nytt liv. Jesus trøster dem med å si at han kommer tilbake til dem etter sin død, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere. Jesus tenner et lys av håp hos sine kjære venner. Tro meg. Sorgen skal bli til glede. En indre glede som overtar etter smerten. Og det håpet skal disiplene bære med seg i sine hjerter. Når vi går rundt juletreet, holder hverandre i hendene og synger, da er vi knyttet sammen i et felleskap. Maria og Elisabeth som vi hører om i opptakten til juleevangeliet opplevde felleskap. Den unge Maria og den eldre Elisabeth er i slekt med hverandre og begge venter sin førstefødte. De finner felleskap i ventetiden, og deres familielenke viser hvordan Gud knytter mennesker sammen og skaper noe nytt. Jesus sier: Jeg er med dere alle dager inntil verdens ende. Slik kommer Gud og er midt iblant oss. I dåpens vann, gjennom korsets tegn. I brød og vin som vi deler i nattverdens felleskap. Slik henger vi sammen som lenker i et trosfellesskap i vår kirke, unge og gamle, spreke og svake. I troen på Jesus Kristus som vår frelser står vi sammen i tilbedelsen av Gud som kom til oss og gav oss løfte om evig liv. God jul og godt nytt år p. Gregor, p. Hallvard og p. Gustaw

Julestemning fra Watne i Mykland. Foto Lillian Løken Watne.

Nr. 3 – 2016

3


Konfirmasjonsmesse i «Skagerrak katedralen» Tekst og foto: Jan-Erik Løken Årets minnekort hadde motiv fra pinsen da disipplene mottok den Hellige Ånd

I år var det igjen tid for katolsk konfirmasjon i Trefoldighetskirken etter at Barbu kirke ble reserve kirke i fjor. Søndag 4. september kom biskop Bernt Ivar Eidsvig fra Oslo katolske bispedømme til Arendal og St. Franciskus Xaverius menighet, for å feire fermingens sakrament eller konfirmasjonsmesse for 21 unge katolske jenter og gutter. Det ble en verdig ramme rundt dette viktige sakramentet og den katolske kirken vil rette en stor takk til lutherske naboer og venner i Trefoldighet menighet for lånet av »Skagerrak katedralen«. p. Hallvard Hole har vært kateket for konfirmantene og det var han som også førte frem konfirmantene for biskopen. Til stede i kirken var også sogneprest Gregor (Grzegorz) Gryz og biskopens kapellan, p. Damacius Bharath Villavarayen.

4

Det er et ganske stort apparat rundt en konfirmasjonsmesse som denne. Her er det Lukasz Bogdan Domachowski som konfirmeres. Hans far Andrzej er fadder.

Ngor Truc Lihn Maria Vu mottar fermingens sakrament fra biskop Bern Ivar Eidsvig.

St. Franciskus Xaverius katolske menighet


Følgende ungdommer ble konfirmert: Victor Lenonardo Bernal Bollati, Helene Bjørnson, Lukasz Bogdan Domachowski, Maylin Faranso, Kamila Weronika Franczkowska, Marta Gatalska, Andrès Silva Hansen, Augustin Silva Hansen, Princia Ingabire, Marietta Jarmuz, Emilia Katarzyna Kolas, Kamil Mikolaj Losiewicz, Izabela Ladynska, Wiktoria Angieszka Pilarska, Magadalena Rødsæteren, Mikolaj Robert Sliwa, Jackub Krzysztof Spadlo, Lambert Stocki, Kasper Tarcynski, Ngor Truc Lihn Maria Vu, Klaudia Marcinak.

Konfirmantene Princia Ingabire og Helene Bjørnson.

Nr. 3 – 2016

Noen av årets flotte konfirmanter:

5


Biskop Bernt Ivar Eidsvig og hans kapellan, p. Damacius Bharath Villavarayen pĂĽ vei inn i Trefoldighetskirken.

Nye praktiske prosesjonslys ble brukt.

p.Gregor og p. Hallvard ved talepulten.

VĂĽre flinke polske ministranter

6

Utrolig mange flotte ministranter deltok i denne messen.

St. Franciskus Xaverius katolske menighet


Kasper Tarcynski med ny flott dress i anledning den store dagen.

Lukasz Bogdan Domachowski sammen med sin søster Weronika Domachowska, far Andrzej Domachowski, og mor Aleksandra Domachowska.

Her er det Lambert Stocki som mottar fermingens sakrament.

Gruppebilder må alle være med på

Nr. 3 – 2016

7


En julesang Tekst: Bodil Marie Raudsandmoen (Fritt etter teksten A Christmas Carol fra 1500-tallet av ukjent forfatter)

Forleden natt så jeg et lys. En stjerne klar som gull. Da hørte jeg en pike sang: Byss baby, byssan lull. En jomfru skjær som ingen her, sa til sønn, sitt gull. Jeg ber deg sønn, gi meg den lønn å synge byssan lull. La barn og mann, enhver som kan få se mitt himmelgull, på denne dag og glede seg, så synger jeg: Byss baby, byssan lull.

8

St. Franciskus Xaverius katolske menighet


Det skjer et under i verden…

Slik kan det se ut når man døper barn i Frikirken, her er det pastor Hallvard Myhren som døper lille Daniel

Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Det er mange vakre samler som passer til dåpen, men denne som er relativt ny (1996) oppdaget jeg nylig i forbindelse med en speidergudstjeneste i Frikirken i Arendal. Jeg fant den i vår egen salmebok «Lov Herren» også, som salme 780. Vi har så utrolig mange flotte salmer, vi bør lese tekstene litt oftere og lytte til dem.

Det skjer et under i verden (Gerd Grønvold Saue) Det skjer et under i verden hver gang et barn blir til, over det gryende livet lyser Guds skapersmil.

Det skjer et under når barnet møter oss hud mot hud, Øynene speiler Guds himmel, gir oss et glimt av Gud. Det skjer et under i kirken, større enn verden vet. Barnet får del i Guds rike, svøpt i hans kjærlighet. Det skjer et under i dåpen, her skapes liv av ord. Barnet er størst i Guds rike skjønt det er minst på jord.

Så la oss synge i glede, nå er Guds Ånd oss sendt, vannet blir kilden til livet, her har et under hendt.

Ingen på jorden er himmelen så nær som barnet Han tar i sin favn

Nr. 3 – 2016

5. juni ble lille Viktoria Kubai døpt av pater Hallvard i vår kirke. Viktoria holdes av sin mor Rita Szabó. I bakgrunnen sees fadderne Csaba og Tünde Pap og deres sønn Viktor.

9


NOAS ARK HAR STRANDET PÅ ØVRE TYHOLMEN… Tekst og foto: Jan-Erik Løken

I følge Bibelen skal Noas ark ha strandet på fjellet Ararat i grensetraktene mellom dagens Armenia og Tyrkia, men nå har St. Franciskus barnehage i hvert fall fått sin helt egen ark de også. Allerede første barnehagedag etter sommerferien kunne barna ta i bruk den nye arken som er laget på bestilling fra Oveland Utemiljø AS i Froland. Men helt ferdig var den ikke da. Det manglet nemlig to store sjiraffer som skulle pryde arken. Disse ble levert umalte fra Oveland, så den jobben ble »outsourcet« som det så fint heter, til 7.klasse ved St. Franciskus skole og kontaktlærer Stine-Lin Bergsaker.

ring for de rundt 21 barna i barnehagen. Styrer Roxana Smetan Løken forteller at det ble mange nye vennskap på tvers av skole og barnehage og at barnehagen er kjempefornøyd med det flotte samarbeidet og den gode jobben som elevene i 7.klasse gjorde. Etter besøket tegnet barna i barnehagen skolevennene sine og gav dem fine navn som f. eks »tøysegutten« til en av guttene som var ekstra morsom å leke med.

Dette ble et veldig flott samarbeid, og for å feire dette inviterte barnehagebarna skolebarna til nystekte vafler og saft fredag 9. september. Da kom samtidig skolens rektor Geir Nyborg, kontaktlærer Stine-Lin Bergsaker, vaktmester Rune Ellefsen, assistent Helene Sperre Koch og to spesialpedagoger fra Arendal kommune på besøk, så det ble en ganske stor marke-

Sofia Arredondo Johansen og Elisa Metveit Olsen titter ut av en gluggene på arken

To av tegningene barnehagebarna laget av skolebarna.

10

Her har arken strandet

St. Franciskus Xaverius katolske menighet


Ask Lunde Brekka fikk raskt kallenavet tullegutten av barna fordi han var så morsom og flink til å leke med barna

Elever fra 7.klasse maler sjiraffene under kyndig ledelelse av Stine-Lin Bergsaker

Her er det Rasmus Sørstrømmen Trovatn som har funnet frem en rockering for å leke med barna. I bakgrunnen står assistent Jens Aldo Nilsen

Fra venstre – Helene Sperre Koch, Stine-Lin Bergsaker, Geir Nyborg og Rune Ellefsen, som alle var på besøk i barnehagen og koste seg med nystekte vafler

Oveland Utemiljø takker for oppdraget med å levere Noas ark til St. Franciskus barnehage.

Sebastian Haug Fosse har tatt komandoen som kaptein på arken

Nr. 3 – 2016

11


HUSK Å SØKE BARNEHAGEPLASS! Frist for å søke barnehageplass er 1.mars. Vi anbefaler alle våre katolske familier og selvsagt andre å søke plass i menighetens egen barnehage, St. Franciskus. Vår barnehage har en over 50 år lang og god tradisjon som en av byens beste barnehager. Vi tilbyr mange spennende aktiviteter og et godt læringsmiljø. Mer informasjon på barnehagens nettside: http://www.barnehage.stfx.no/ Å leke i sandkassa hører med til barnehagelivet.

Du må søke barnehageplass via Arendal kommunes barnehageportal: https://www.arendal.kommune.no/tjenester/barnehage/opptak-og-frister/

Stanislav Bulas

Deilig å spise lunsj på Batteriet.

Marihønene på tur

Over: Noen ganger oppdager vi gøye ting i byen. Til venstre: Emil Glazik med assistent Claudia Arredondo Johansen

12

Til høyre: Johanna Rea og Maja van der Zant (i rosa) vipper.

St. Franciskus Xaverius katolske menighet


Spennende gamle bilder dukker opp… Tekst: Jan-Erik Løken Foto: Hvoslef Foto, Bildebladet NÅ (Arkivverket), m-fl.

I de siste ukene har det dukket opp flere gode bilder som vi ikke har sett før. De dukker opp på de underligste vis. Bildet som viser en nonne (trolig sr.Vinfrida) som sparker ball utenfor kirken og St. Franciskus hospital må stamme fra 1950-tallet. Kirken er ferdig, så det er etter 1954 og hospitalet har kun 3 etasjer, så det er før 1963 da bildet til fotograf Hvoslef ble tatt. Bildene av den fotballspillende nonnen ble oppdaget på Facebook-siden «Rudebilen» hvor det ble publisert av Unn Flørenes sammen med bildet av et kor som synger bak Trefoldighetskirken. Dette bildet skriver Flørenes er fra rundt 1960 da Statens hus ble bygd (Postkontoret og politikammeret), dessuten sees det Lindveske hus nede til høyre, så det står på sin opprinnelige plass, før det ble flyttet til Nedre Tyholmen hvor det i dag står vis a vis Klöckers hus. De artigeste bildene er nok likevel de som ble tatt av fotografen til Bildebladet NÅ i 1954, og som nå er blitt gjort offentlige på Arkivverkets nye søkbare bildearkiv. Her er det bilde av sr. Vinfrida og en rekke av hennes ordenssøstre som er på båttur i en liten tresjekte en nydelig julidag i 1954.

Søster Vinfrida spiller fotball med barna. Foto publisert av Unn Flørenes på Facebooksiden Rudebilen. Legg merke til at hospitalet her bare har 3 etasjer.

Anledningen er at kongeskipet Norge er ankret opp i Revesandsfjorden som base for den kongelige familie som deltar i den store regattaen som finner sted da. Prins Harald (nåværende kong Harald) fikk en strålende seier i konkurransen kunne Agderposten fortelle lørdag 10.juli. Agderposten skriver også: Seilerne kom til Arendal med sommerværet i går. Det ble plutselig Nr. 3 – 2016

Hvoslef Fotos bilde av St. Franciskus hospital i 1963 med alle fire etasjer på plass.

13


Et kor øver på baksiden av Trefoldighetskirken i 1960. Foto fra Unn Flørenes

Her er nonnene på tur i åpen sjekte, og vi ser kongeskipet Norge i bakgrunnen der det er ankret opp i Revesandsfjorden. Bildene er fra bladet NÅ

høysommer for alle pengene og både seilerne selv og de mange, mange tilskuerne på land og på sjø frydet seg over det herlige været, og om selv om vinden sviktet på slutten av seilasen, ble det en herlig dag på regattabanen. Kongeskipet Norge lå på Revesandsfjorden og en masse mennesker tok en svipptur bortom for å hilsen på Hans Majestet Kong Haakon VII. Kongen var imidlertid ikke å se om bord i formiddagstimene. Men senere fikk vi anledning til å se ham på regattabanen, og kongen som så ut til å være i strålende form, hilste hjertelig til de mange som vinket til ham. Som rimelig var, var

14

han særlig interessert i 12,5 kvm klassen der hans barnebarn prinsesse Astrid og arveprinsen deltok. Dagen ble førsteklasses for prinsen som sammen med sin far, kronprins Olav vant 1. plassen i konkurransen. Prinsesse Astrid måtte nøye seg med 7nde plassen. Prinsessen seilte sammen med direktør Ferner og frue. Takket være Bildebladet Nås fotograf Engesland har vi altså fått disse flotte bildene av St. Franciskus Xaverius søstrene på båttur under landsregattaen i 1954. Flere bilder på neste side ≥ St. Franciskus Xaverius katolske menighet


Omtrent slik så det da søstrene var ute på båttur. Disse bildene er imidlertid fra Filmavisens dekning året før, 1953

Søstrene likte seg tydeligvis i båt enten det var på sjøen eller i en robåt på et idyllisk vann som her

Nr. 3 – 2016

15


SPENNENDE UTVEKSLINGSPROGRAM

MED FRANSKE ELEVER Tekst: Jan-Erik Løken Foto: Arlette Grøvan Vareberg.

De siste årene har St. Franciskus ungdomsskole hatt et utvekslingsprogram med Collège Vendôme i Frankrikes nest største by, Lyon. Nylig var det igjen besøk, og denne gangen var det 28 franske gutter og jenter. Dette var tredje gangen St. Franciskus fikk besøk fra Frankrike. Program som dette er et spennende tilbud både for de franske og de norske ungdommene. De franske som er vant med et hektisk storbyliv får en uke i lille Arendal med nærheten til naturen, havet og opplevelsen av å bo hjemme hos en helt vanlig norsk familie. – Å se at nesten alle bor i egne hus og se de tradisjonelle hvite sørlandshusene var en sterk opplevelse for dem, forteller fransklærer Arlette Vareberg. De fikk også et innblikk i kulturforskjeller med hensyn til skolehverdagen og norsk mat. De var med på ulike opplegg ved St. Franciskus skole hele uken, både i og utenfor skoletiden. Travelt program Uken i Arendal var travel og fylt med mange spennende opplevelser. Blant høydepunktene var båttur til Merdø med påfølgende tur «ront elva» og Hisøy, og tur til Store Torungen hvor de kom seg helt til topps i tårnet. For de aller fleste, første gang i livet de har opplevd et fyrtårn. En annen dag var det tur til Næs jernverk og Solberggruven, og lunsj på Kilsloftet med den berømte elgsuppen. Derfor ble litt tungt å gå opp til Hovdefjell etterpå, men alle likte utsikten og vel nede ventet de norske vertsforeldrene med nystekte vafler og fersk frukt. Dette var en skikkelig højdare. En annen morsom opplevelse var en fin ettermiddag hos Wannado klatrepark på Hove. Her fikk de prøvd seg på klatreferdigheter sammen med de norske elevene. Uken ble avsluttet med disco og fest til langt på kveld i lokalene til St. Franciskus ungdomsskole.

16

Sørlandsidyll på vakre Merdø

Undervisning på fransk Uken var for øvrig ikke bare fylt med fritidssysler. Skoleliv ble det også satt av mye tid til. Elevene på barneskolen fikk besøk av hver sin gruppe med franske elever som i 20–30 minutters bolker «underviste» elevene på fransk. I friminuttene etterpå summet det mye i fraser som «bonjour» og «Je m’appelle» «Je suis…» «oui» og «no», og andre småord. Franskmennene fikk også muligheten til å være flue på veggen i vanlige timer for å se hvordan en St. Franciskus Xaverius katolske menighet


norsk skolehverdag fungerer og å prøve å forstå litt av det som var tema for undervisningen. Det ble også en brå overgang å oppleve norsk matpakkekultur og relativt begrenset utvalg med kantinemat. På tilsvarende måte har elevene på 9 trinn ved St. Franciskus også pleid å dra ned til Lyon på gjenvisitt. Dette har gjerne skjedd noen måneder senere. Når de norske elevene kommer til Frankrike så får de en spennende uke i Lyon. Der de får oppleve en ny matkultur, en skikkelig storby med alt det innebærer og se og føle hvordan en fransk skolehverdag er. Det er dessuten mye lærdom i å få bo hjemme hos en fransk vertsfamilie.

Trollmidler – Det er i stor grad takket være støtte og midler fra Trollmidlene at dette har latt seg gjennomføre forteller fransklærer Arlette Grøvan Vareberg. Trollmidlene er en ordning som er myntet på kulturutveksling for lærere og elever som ønsker å knytte kontakter i Frankrike. For lærere er det mulighet å søke på støtte for videreutdanning og kurs, og for elever klasseturer med hensikt i å bli kjent med fransk kultur og en anledning til å praktisere fransk språk. – Trollmidlene må man søke på hver gang, og årets gjenvisitt er avhengig av at vi også denne gangen blir tildelt støtte, bemerker Vareberg. Om

De franske elevene skal ikke lære seg norsk, men praktisere engelsk med «våre» ungdommer som normalt sett er ganske flinke i engelsk. I Frankrike starter man med engelskundervisning langt senere enn i Norge, hvor dette introduseres allerede fra barnehage og 1.klasse. I løpet av skoleåret vil de klassene ha kontakt med hverandre via internett, sosiale medier og få en del oppgaver som de må samarbeide om.

Lærerene som deltok, fra venstre – Pascale Simon, Lydie Jung, Arlette Grøvan Vareberg og Fabienne Soumah.

De franske ungdommene opplevde et fyrtårn for første gang.

Spennende å prøve norsk elgsuppe på Kilsloftet.

Nr. 3 – 2016

17


en rik onkel har lyst til å støtte er han velkommen til det, for øvrig tanter også. Da det var tid for avskjed på lørdagen ble alle de norske elvene med sine nye franske venner til Kristiansand lufthavn, Kjevik.

Avskjeden på Kjevik ble emosjonell og fylt av tårer; så det var tydelig at det ble knyttet sterke bånd. Forhåpentligvis blir det et gjensyn til våren i Lyon. Franske elever fikk prøve seg som lærere. Her fra 2.kl på St. Franciskus skole. Foto: Jan-Erik Løken.

Stor avskjed på Kjevik

Polsk lotteri for Caritas Aleksandra Domachowska skriver på Facebook: I forbindelse med Caritassøndagen samlet man inn under polsk kirkekaffe kr 2263kr. Alt dette går til Caritas.

18

St. Franciskus Xaverius katolske menighet


Glimt

FRA JULEFEIRINGEN FØR… Tekst: Jan-Erik Løken, Foto: Arkiv

I tiden før jul er det mye øving til skolens julegudstjeneste. I eldre tider så var det stort sett i forbindelse med juletrefestene at barna ved St. Franciskus skole pleide å opptre. Juletrefestene var svært populære og det kunne bli arrangert flere av dem samme år, en for barn og en for voksne hvor også byens innbyggere, og særlig de med tilknytning til St. Franciskus hospital kunne delta. Egil Børre Johnsen skriver i sin bok «Nonnene og deres menn» En gang i året møttes de alle, søstrene, legene, legebarna, medlemmene i menigheten og deres barn og presten. Det var når kongregasjonen inviterte til juletrefest. Dette arrangementet ble så ettertraktet at det fortelles om vonde skuffelser for leger fra andre avdelinger på Sentralsykehuset som ikke hadde pasienter på Tyholmen. De la seg i selen for å få invitasjon til seg og familien, men de ble avist. Det var for fullt. Hvordan kunne så et slik skuespill med skoleelevene være? I søstrenes skoledagbok kan vi finne litt informasjon. Dette er fra julen 1957. 1. Sang: Vi er så glad hver julekveld. 2. Prolog (Harald Lövig, Nina Johnsen og Astrid Lislevatn). 3. Skuespill «I Betlehems stall» (1.2.3.klasse). 4. Gang rundt juletreet og servering. Så var det 6. og 7.klasse sin tur. De fremførte Deilig er jorden.

Nr. 3 – 2016

Søstrene skriver videre: Vi hadde bestilt 7 julebrød (lange) og to stenger. Vi delte ut ca. 60 poser. Posene inneholdt: 2 små epler, 1 appelsin, 2+2 kjeks, 1+1 sjokolade ( 1 stor og en mindre), nøtter, bokstavkjeks og pepperkake. Det var en pen fest. Mange søte små barn, temmelig rolige og meget fornøyde. Lørdag 30.12 var det den offentlige juletrefesten. Vi hadde annonsert og solgt billetter på forhånd for kr 1. Det var godt besøkt og en hyggelig fest. Ved utgangen fikk hvert barn et stort eple og en kakemann. Ca. 105 barn og vel 50 voksne var til stede. De voksnes juletrefest er 5. januar og skolen begynner 6. januar, men vi fikk i dag utsettelse for å kunne rydde. Så ble det altså skolestart først 7. januar det året, og det var nok fortjent. Julen 1956 er beskrevet slik: Nå er det blitt jul igjen. Mange prøver på julestykket før ferien. En veldig slitsom tid, og juletrefesten for barna den siste skoledagen var for så vidt vellykket, men det har lært oss at det ikke er å anbefale å ha fester på den siste skoledagen. Det er altfor krevende, og både søstrene og barna er helt ferdige før julen setter inn. Vi spilte «Fred over jord» fra Alfhild Lindefjell Skau. Nesten alle barna

19


1956 – Fra denne boken til Alfhild Lindefjeld Skau hentet søstrene julespillet Fred over jord. 1954 – Fra forestillingen Barnet seiret

spilte med. Det er et stemningsfullt julespill, men det krever meget. Den andre juletrefesten var den 30.desember, en søndag. Den var meget vellykket. Mange voksne og mange barn, en flott utlodning, som gir et bra resultat. Fra Bitte hadde vi fått en pen

dukke som ble utloddet, og så hadde vi enda en som vi loddet ut på den andre juletrefesten. De voksnes juletrefest skal være den 6.januar, men barna skal ikke spille da. Da underholdt i stedet Fru Nylund!

1950-tallets julespill Skoleåret

Skuespill

1951–1952

Ære være Gud + folkeeventyret «Fanten og kjerringa».

Bemerkninger

1952–1953

«Halte-Lena og Troll-Per.»

1953–1954

«Jul i Nissebu»

1954–1955

«Barnet seiret»

1955–1956

«Stjernegutter og engelene»

1–3.klasse

«Lys over jord»

4–5.klasse

«Askeladden og hundekjeksen» 6–7.klasse 1956–1957

«Fred over jord»

1957–1958

«I Betlehems stall»

1,2 og 3.klasse

«Julaften»

6–7.klasse

«Profetene»

4–5.klasse 1,2 og 3.klasse

1958–1959

«Barna og kongene ved krybben» «Jojada» (til inntekt for flyktningene) 1959–1960

«Julestjernen»

1,2 og 3.klasse

«Barnet seiret»

4–5.klasse

«Jojada»

6,7 og 8.klasse

1960–1961

Ingen informasjon.

1961–1962

«Den fortapte sønn»

20

6–7.klasse

4–5.klasse St. Franciskus Xaverius katolske menighet


1959 – Julestjernen. Fra venstre: Øystein Block Johnsen, Bente Løvig, Ingvild Watne, Svein Arne Johnsen, Stein Bang og Hans Petter Nilsen.

1959 – Jojada Herodes bueskytter

1957 – I Betlehems stall

Nr. 3 – 2016

21


PROSJEKT DAVID OG GOLIAT Tekst: Jan-Erik Løken

I løpet av høsten har elevene i 7.klasse brukt en del av sine timer i kristendom til å lage noen flotte tegneserier hvor de på sin måte forteller om David og Goliat som vi kjenner fra fortellinger i det gamle testamente.

Virkelig flotte har tegneseriene blitt og vi presenterer noen av dem her i denne utgaven av menighetsbladet.

Laget av Emma Maria Lidiuna van der Zant.

22

St. Franciskus Xaverius katolske menighet


Laget av Hanne Emelie Aamli.

Laget av Benjamin (Ben) Jones og Sebastian Fosse Haug.

Nr. 3 – 2016

23


Laget av Thea Dahl Sørensen og Maria Løddesøl.

24

St. Franciskus Xaverius katolske menighet


Laget av Elisa Metveit Olsen og Sander Bekken Paulsen.

Laget av Alan Dominik Tarczynski og Hedda Aftret Tufte. Hesten er tegnet av Sofia Arredondo Johansen.

Nr. 3 – 2016

25


SKOLEMESSENE Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Skolemessene er kanskje det mest spesielle ved å gå på en katolsk skole. Der trenden i vårt over-sekulariserte samfunn er frykten for religioner og især kristendom, så er det hyggelig å vite at elevene våre trives med å besøke kirken en gang i måneden og på den måten blir det langt bedre kjent med kirkens liv enn om det «bare»

hadde kristendomsfaget som klasseromstimer. P. Hallvard gjør en god jobb med å forenkle for barna og finner også stadig på nye måter å fange deres interesse, f.eks. med bruk av sanger av mer karismatisk art og lære opp barna til å bli ministranter.

P. Hallvard med ministranter.

Emma Maria Lidiuna Van der Zant med prosesjonslyset.

7.klasse tenner lys ved Mariaalteret.

Lena Somdalen Witzøe som korsbærer.

26

St. Franciskus Xaverius katolske menighet


HURRA,

ENDELIG HAR VI DATAMASKINER I KLASSESETT Tekst og foto: Jan-Erik Løken

2.klasse fikk æren av å være de første som fikk prøve de nye pc-ene vi har fått som klassesett til barneskolen. Alle maskinene er plassert i et eget ladeskap med hjul som lett kan fraktes fra et klasserom til et annet. Dette har vi ventet på en stund og det har stått høyt oppe på ønskelista. Nå er vi ikke lengre avhengige av å låne datarommene nede på ungdomsskolen. Julie Sjøvaag og Emil Jakob Huber.

Nr. 3 – 2016

Hanna Patro Dokka og Adele Rekacewicz. Julian Rea

27


NY OG GOD HJELP TIL ALLE KATEKETER OG LÆRERE Tekst: Pastoralrådsavdelingen i OKB / Jan-Erik Løken/ Ragnhild H. Aadland Foto: Jan-Erik Løken

Blilys.no er et nettsted med ressurser for kateketer, foreldre og lærere som vil inspireres til å leve og formidle katolsk tro. Troen er som en skatt og tradisjonen et skattkammer. For å finne troen og alle dens deler, må man derfor begi seg ut på søken i tradisjonens skattkammer. På denne siden ønsker vi å åpne en dør inn til dette skattkammeret og gjøre det tilgjengelig for flere. Hensikten med siden er å gi forslag til forskjellige typer ressurser som belyser bestemte tema. Ressursene er forslag til bibeltekster, spørsmål, oppskrifter, «arts and crafts», videoer, musikk, dramatiseringer, bilder og annet. For katekese og skole er det dermed ikke fullstendige undervisningsopplegg som presenteres på denne siden, men ulike deler man kan bruke for å sette sammen en undervisningsøkt med et bestemt

28

tema. For familier er det forslag til hvordan troen kan praktiseres i det daglige. Her er det bønner, oppskrifter, festdager, aktiviteter og mye annet. Måtte denne nettsiden bli til inspirasjon og velsignelse for mange, og måtte den gjøre tørsten etter mer enda større. Lørdag 29.10. ble BliLys lansert under kateketseminaret i Mariagården Oslo! Rundt 70 påmeldte fikk presentasjon av nettstedet, anledning til å arbeide med utvalgte ressurser, »Coffee with the Saints« og ikke minst anledning til å overvære den høytidelige tenningen av det store lyset, snorklipping og sjampanjesprett. Jan-Erik Løken deltok på arrangementet som representant fra St. Franciskus skole.

St. Franciskus Xaverius katolske menighet


Adoremus I forbindelse med bli lys så er det også fint å få med seg at Norges Unge Katolikker i samarbeid med OKB har fått laget en CD som heter «Adoremus» som har et utvalg av sangene fra sangboken fra 2008 med samme navn. På bloggen Sta.Sunniva fra Selja skriver bloggeren Ragnhild H. Aadland: «Den som synger ber dobbelt« sier den hellige Augustin. Når jeg trenger at livet skal falle på plass lytter jeg til dominikanermunken Haavar Simon Nilsen som synger Fader vår. Når bror Haavar synger/ber »skje din vilje som i himmelen så og på jorden«, skjer det noe helt spesielt. Da trekkes jeg rett inn i bønnen og rett inn i Gud. Rett inn i Guds vilje, der Ånden ber i meg: Skje din vilje, Gud. Amen.» Musikken hører du på CD-en Adoremus som er utgitt av Oslo Katolske Bispedømme og Norges Unge Katolikker (NUK) med proffe musikere: Ole Børud, Siri L. og Dag Tofteng, Eirik Berge, Det tjekkiske nasjonalsymfoniorkesteret m.fl. Adoremus er tilgjengelig i alle strømmetjenester: Spotify, Wimp, iTunes... you name it. Jeg anbefaler hele CD-en, spesielt for familier som er på jakt etter kristen musikk. Kjempefin å høre på i bilen! Men Fader vår og mange andre av de fine sangene her trenger man altså ikke å være hverken barn eller ung for å ha stor glede av :)

Nr. 3 – 2016

Monsignore Thorbjørn Olsen tenner lyset som symbol på at Bli lys er åpnet. Her sammen med prosjektleder Maria J Sammut fra Pastoralrådsavdelingen.

Her er hele spillelista: 1. Here I am to worship 2. Jesus is the answer 3. Blessed one 4. Takk gode Gud (Frans av Assisis solsang) 5. Ave Maria 6. Breathe 7. Kom Hellig Ånd 8. Hør min bønn Maria 9. Canticle of the turning 10. Above all 11. I dine hender Fader blid 12. Fall til ro 13. Jeg løfter mine øyne opp til fjellene 14. Ave Maris Stella 15. Litany 16. Fader vår

29


Flotte helgenbilde og biografier er en del av tilbudet fra Bli lys

Rundt 70 personer var tilstede under åpningen av Bli lys i Mariagården i Oslo.

Vi trenger nye kateketer….!! Det er mange barn i vår menighet og en lørdag i måneden (ikke juli og august) er det katekese. Vi har dessverre mistet flere av våre gode kateketer og situasjonen er nå prekær. Foruten p. Hallvard og p. Gregor er det kun to faste kateketer som stiller opp. For å være kateket trenger du ikke å være hverken lærer eller ha pedagogisk erfaring, men du må ha glede av å være sammen med barn og være i stand til å undervise dem i kristendom. Vi trenger både kateketer som snakker norsk og polsk. Særlig er det viktig at man selv er trygg på eget ståsted i troen. Alle kateketer tilbys grunnkurs fra kateketisk senter og den digitale internettbaserte ressursen Bli lys! er et helt nytt og verdifullt bidrag til å lette arbeidet for alle kateketer, både erfarne og nye. Ta gjerne kontakt med sognepresten eller kapellanen om du kan tenke deg å bli kateket for første gang eller på nytt. Menighetens barn og unge trenger deg! På vegne av menighetsrådet, Roxana Smetan Løken, Helga Lid Ball og p. Hallvard OFM og p. Gregor OFM.

30

St. Franciskus Xaverius katolske menighet


NYTT LYDANLEGG TIL KIRKEN

Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Birgittaforeningens store sak, å samle inn penger til et nytt lydanlegg til kirken, er endelig avsluttet. Arbeidere fra Polen har installert et tipp topp moderne anlegg med mange høyttalere og mikrofoner rundt om i kirken. I tillegg er det høyttalere nede i gangen under kirken og i katekeserommet, samt utenfor kirken som kan slås på ved behov. Lyden er nå så god at alle kan høre selv de laveste stemmer. Leder for Birgittaforeningen, Karin Sissener forteller at hun har snakket med flere av dem som bruker høreapparat og kan formidle fra dem at de er strålende fornøyde med å høre alt som blir sagt så godt.

mer 20 000 i moms som menigheten selv betaler. Selv om dette er betydelige summer, så er det langt billigere enn hva det ville ha kostet å få dette levert fra en norsk leverandør kontra denne vi brukte fra Polen. Sissener kan fortelle at hun har fått opplysninger fra Oslo om at St. Elisabeth-søstrene der fikk et anbud på rundt en halv million fra en norsk leverandør til et tilsvarende anlegg som det vi har fått nå. Men andre ord, dyrt, men langt billigere enn det kunne ha vært. Vårt tidligere lydanlegg som ble levert av Olav Bai AS på begynnelsen av 2000-tallet har nå endelig takket for seg.

I alt kom dette på ca. 80 000 kroner som fult og helt dekkes av Birgittaforeningen, og så tilkom-

Nr. 3 – 2016

31


Det var firmaet Rduch som utførte installasjonen og som er leverandør av høyttalere og mikrofoner. Arbeiderne som installerte anlegget hos oss var Marcin Matloch og Tadeusz Sliwa.

32

Karin Sissener takker for all støtten til Birgitta-foreningen.

St. Franciskus Xaverius katolske menighet


Resultater fra årets

Birgittalotteri Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Karin Sissener er godt fornøyd med årets lotteri. Hun forteller at det fra menigheten og med salg av lodder utenfor Vinmonopolet 2 dager i november, kom inn i alt rundt 20 000 kroner. Neste store innsamlingsmål til Birgittaforeningen blir å spare til et nytt kirkeorgel.

Trekningsliste for årets lotteri: Gevinst nr 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 Nr. 3 – 2016

Gevinst Robotstøvsuger Maleri av Randi Schmidt Grude Koffert Gyngestol med bamse Lego Høye ullpledd Bilde av K. Sissener Lastebil Gavekort fra COOP Strikket sjal 2 sateng sengesett Dyne og pute Knivsett Malekasse for barn Vase Finn Schøll Strikkede sokker Strikkede sokker Strikkede sokker Heklede grytekluter Lin-håndklær

Vinner Andrea Raumanni Kristiane Stabell Per Stabell Ingunn Setra Karin Sissener Ruth Hauge Bjørneseth Roxana Smetan Løken Turid Ettestøl Dag Henning Johannesen Bastian Stabell Jorunn Lamson Berit Lauland Margot Hansen Per Stabell Elin Ø. Sissener Roxana Smetan Løken Åshild Feragen Brita Skinningsrud Else Karin Larsen Monika Stormo

33


Festen for alle helgener Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Mandag 31.okotober var det «Halloween» som stod på programmet for mange barn og ungdommer i Norge. Mens noen gikk fra dør til dør med spørsmål om knask eller knep, så valgte noen familier en alternativ feiring.

I år tok nemlig den polske gruppen i St. Franciskus Xaverius menighet initiativ til en helt ny familiefest. Halloween eller Allehelgensaften som det heter på norsk er jo egentlig kvelden før Allehelgensdag da den katolske kirke minnes nettopp alle helgener, og da var det jo ganske naturlig å invitere til kostymefest hvor så vel voksne som barn, og våre fransiskanske prestemunker kom utkledd til festen som ble holdt i aulaen på St. Franciskus skole. Men i forkant av festen var det også en ganske spesiell messe i kirken hvor alle kom ferdig utkledd og pater Hallvard utkledd som

Jesu pleiefar, St. Josef spilte gitar til de mange karismatiske polske lovsangene som ble fremført. Fra Moses til Moder Theresa Under festen ble alle familiene presentert og de fikk komme frem for å fortelle hvilke helgener de skulle forestille. Her var både St. Nikolas, St. Frans av Assisi, St. Maria, St Hubert, Josef, Moses og en av jentene forestilte kirkens aller nyeste helgen, fredsprisvinner Moder Teresa, det var dessuten mange flere av himmelens hærskare

Hyggelig stemning i aulaen på St. Franciskus skole.

34

St. Franciskus Xaverius katolske menighet


her. Noen barn kom også utkledd som engler, dette var naturligvis englebarna våre..! Dette arrangementet ble meget vellykket, og mange ville nok blitt overrasket over å se hvor danseglade å muntre prester vi har. P. Gregor danset rundt til tonene fra gitaren til p. Hallvard og vår nye prest for polsk sjelesorg, p. Gustav var også i et svært strålende humør. Navn som skaper forvirring: Noen opplever Halloween som noe negativt, mens andre ser flere positive elementer ved denne skikken. Men uansett hva man måtte mene, så er det fra kirkelig hold to ulike dager som ligger til grunn til denne festen, Allehelgensdag da vi minnes alle kirkens helgener og alle sjelers dag hvor kirken minnes alle mennesker som har gått bort. Disse dagene feires alltid hhv 1. og 2. november, mens den norske kirke feirer sin allehelgensdag (som egentlig er alle sjelersdag) første søndag i november. Flere bilder neste side 

p. Gustaw Brzozowski leste fra evangeliet.

Anna Ba˛k, Martyna Kolasa, og Piotr Nowobilski Kostymefest i kirken.

Familien Podobas var gjennomført flotte alle sammen.

Nr. 3 – 2016

To kjempesøte jenter fra helgenfesten. Aurelia Podobas og Maja Kolanko.

35


P. Hallvard Hole som Josef spilte gitar under hele messen som ble ledet av p. Gustav Brzozowski og og sogneprest, p. Gregor Gryz.

En spillende engel – Emil Glazik.

36

To glade gutter blir presentert av mamma. Familien Elwart.

Sippora og Moses. Familien Glazik.

St. Franciskus Xaverius katolske menighet


ÅPEN DAG I REGN OG SUKSESS!

Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Det regnet som aldri før under årets utgave av Åpen dag, men programmet var som alltid veldig bra og skolen var fullstappet av barn og voksne som storkoste seg. Åpningen av dagen skjedde utenfor ved kirken og da rektor Geir Nyborg ønsket velkommen var det til en skog av paraplyer. Elevrådsleder Thea Kristine Almendingen Hansen holdt en meget flott tale hvor hun ønsket alle velkommen til å oppleve alt elevene og lærerne har øvd på de siste ukene. Men før både caféene og loddsalget, utstillingene og alt det andre åpnet offisielt, så fremførte et blandakor fra 1–4.klasse »Ompalumpa« -sangen, denne klassikeren fra den originale filmen om »Charlie og sjokoladefabrikken« fra 1971. Alt som kommer inn av penger går alltid uavkortet til den katolske kirkes bistandsorganisasjon Caritas. Beløpet som ble samlet inn på åpen dag

En paraplyskog foran scenen hvor åpningen av dagen skjedde.

Nr. 3 – 2016

og ved at elevene gjorde gode gjerninger (mot betaling til Caritas) ble på rekordstore 92 949. Men med fratrekk for en del utgifter i forbindelse med arrangementet blir det ca. 80 000 kroner som overføres til Caritas. Dette er omtrent 20 000 kroner mer enn i fjor. Temaet for årets prosjektuke som munnet ut i åpen dag har vært Roald Dahl som i år ville fylt 100 år. Denne norsk-walisiske forfatteren regnes av mange som verdens mest geniale barnebokforfatter. I løpet av uken og i tiden før har i hvert fall våre elever blitt kjente med klassikere som »Charlie og sjokoladefabrikken«, »Heksene«, »Dustene«, »Georgs magiske medisin«, »Den store krokodillen«, »Den fantastiske Mikkel Rev«, »Mathilda« og kanskje flere til. Ikke

37


minst var hele barneskolen på kino for å se den nye filmen »SVK«. I hvert fall fikk vi oppleve en morsom dramatisering av et lite utdrag fra »Charlie og sjokoladefabrikken« med elever fra valgfaget sal og scene på ungdomsskolen. Her fikk vi også se flotte produkter laget av elevene som har kunst og redesign på timeplanen, mens fysakgruppa har vært på tur hele uka og har laget en meget fin turhåndbok som har forslag til ulike turer i Arendalsområdet og som er trykket på et profesjonelt trykkeri. Denne ble solgt for kr 100 og inntektene går selvsagt til Caritas. På barneskolen var det gøy og imponerende å få med seg opptrinnet til 1–4 klasse som både fremførte alafabetsanger, »Ubi Caritas« på norsk og latin, samt et gøyalt utdrag fra boken »Georgs magiske medisin« med den hekseaktige bestemoren som vokser seg til en gigant takket være den nye medisinen som barnebarnet Georg lager til henne. På mellomtrinnet kunne vi bli kjent med »Roald Dahl nytt« og gå rundt i den kjempeflotte Willy Wonkas butikk som solgte ulike produkter fra »Charlie og sjokoladefabrikken«. Alt var veldig fint laget. På småskoletrinnet var det også mye fint å få kjøpt, blant annet drømmefangere, glass med gode ord, flotte kunstneriske bilder og hjemmelagde pepperkaker med tema fra Roald Dahls bøker.

Bokkunst i 3.klasserommet.

De skjønne 4.klassingene våre sang så vakkert Ubi Caritas.

Se bilder fra dagen her: https://www.flickr.com/photos/133843425@N08/ albums/72157672536782103

Egen stand med skolegensere.

Beata Matych med flinke jenter fra design og redesign. Fra venstre – Line Nystøl Eikaas, Malene Omholt Paulsen, Sara Wroldsen Berg, Oline Vindholmen Eikrem, og lærer Beata Anna Matych.

Margrethe Mørner og Lina Kristiansen solgte de fine skolegenserne.

38

St. Franciskus Xaverius katolske menighet


Flinke dansere fra sal og scene.

Rektor Geir Nyborg og avdelingsleder på barneskolen, Inger Margrethe Nordby tar seg av pengene som skal til Caritas på en betryggende måte.

Sebastian Dahlen og Hedda Sørbøe Gustavsen solgte den flotte turboka til Fysakgruppa.

Hannah Gabry Sannæs håpet at lykken skulle smile til henne.

Gode venner – Andreas Georgiev Oland, Adrian Johan Møster og André Jumamoy Bjerkholt med to søte hunder.

Konferansierer Benedicte Louise P. Risløw og Adrian Løken Langemyr.

Fra First Lego League gjengen.

Nr. 3 – 2016

Birgitta Dahlen og Anniken Louise Møster fra 6.kl.

Magdalena Zaborowska og datteren Amelia.

39


Drømmeglass laget av Aurora Bartholdsen.

Drømmeglass laget av Rikke Jørgensen Engene.

Drømmeglass laget av Stella Bjørnson.

Anna Elisabeth Lindland som alltid på godt humør, her på jobb i Willy Wonkas butikk. Velkommen til Willy Wonkas butikk. Emma Marie Lidiuna van der Zant og Thea Dahl Sørensen fra 7.kl sammen med et godteritre og Willy Wonka i bakgrunnen.

Deilige søtsaker.

Det var mye folk innom Willy Wonkas butikk.

40

Heliggriser kunne vinne sjokolade om de fant en gullbilett i varene de kjøpte.

Dana Engesland Yadgar i rollen som Willy Wonka – sjokoladefabrikk-direktør.

St. Franciskus Xaverius katolske menighet


Fra sal og scene oppsetningen om Charlie og sjokoladefabrikken. I hovedrollene Thea Kristine Almendingen Hansen og Sverre Rodvelt Asser som Augustus og Fru Gloop.

Scene fra Willy Wonkas fabrikk laget av elever på mellomtrinnet.

Fredrik Smetan Løken, Anniken Louise Møster og Ida Margrete Lindland solgte godterivarer i Willy Wonkas butikk.

Rita Magalhaes Melo solgte Roald Dahl quizz laget av 4.klasse.

Milla Karsrud Greksa som ompalumpa.

Det høljet ned med vann – men Ompalumpa-sang ble det likevel.

Tobias Dahl Sørensen var en kjempemorsom høne i forestillingen om Georgs magiske medisin.

Nr. 3 – 2016

Stella Tomine van der Zant var en flink forteller i Georgs magiske medisin.

41


Hyggelig høst med mat og vin Tekst og foto: Torstein Kvale jr.

St. Franciskus har i mange år hatt en mat- og vinklubb som har vært svært populær, og etter flere år i dvale, våknet klubben i høst. ”Nyåpningen” av klubben har slått godt an. Vi har blant annet hatt kvelder med asiatisk mat og norsk mat, som fårikål og finnbiff. På høstens to første møter var vi 10–12 til stede, men på høstens tredje møte bikket vi 20. Og vi håper at det vil komme enda flere på de neste møtene. Gode tilbakemeldinger Tilbakemeldingene har vært svært gode, og folk koser seg med god mat og vin. Selv om dette er en matog vinklubb, er det flere av oss som drikker Farris til maten istedenfor vin, så her spiller det ingen rolle om du liker vin eller ikke. På alle møtene i høst har det vært topp stemning, godt humør og god stemning. Vi synger, bryner oss på en og annen quiz, pra-

ter sammen og har det i det hele tatt svært hyggelig. Mat- og vinklubben er også ypperlig dersom du har lyst på nye bekjentskaper. Er du ny i menigheten og kjenner ikke så mange? Vi tar deg i mot med åpne og armer og garanterer at du vil treffe hyggelige mennesker. I skrivende stund er det tre uker igjen til neste møte, 7. desember. Da blir det øl istedenfor vin på menyen, og vi får besøk av Nøgne Ø-gründer Kjetil Jikiun, som skal introdusere oss for ølets verden. Her blir det garantert noen nye smaksopplevelser, og du vil få et helt nytt syn på øl.

I begynnelsen av november sto Gretes fårikål på menyen, og maten, som var vidunderlig, gikk ned på høykant.

42

St. Franciskus Xaverius katolske menighet


Ønsker du å bidra? I dag består styret i mat- og vinklubben av et knippe mennesker fra menigheten. Vi sørger for å lage mat, kjøper inn drikke og steller i stand. Har du lyst til å bidra, så må du gjerne ta kontakt med Grete Koren Pedersen på telefon 993 24 173. Eller kanskje du har innspill til temakveld eller noe annet? Vi har veldig lyst til at mat- og vinklubben skal favne bredt, og før klubben gikk i dvalemodus, ble det arrangert for eksempel kvelder med engelsk mat, polsk mat, afri-

Tor Livar sørger for musikk når mat- og vinklubben møtes.

Mat- og vinklubben har også underholdning på menyen, det sørger Helga for.

kansk mat osv. Dette er noe vi ønsker skal fortsette, men da er vi avhengige av andre i menigheten. Så hvis du kan hjelpe, har innspill eller kan bidra på en måte, så ta for all del kontakt med Grete. Vi har ikke satt opp møteplan for 2017, men datoene vil bli klare i løpet av kort tid. Når datoene er spikret, henger vi opp en liste på oppslagstavlen i kirken, så følg med der. Som tidligere i høst vil det bli hengt opp en påmeldingsliste noen uker før møtekvelden. Det er viktig at dem som vil komme, skriver seg på listen slik at vi får beregnet riktig mengde mat og drikke. Alternativt kan du melde deg på ved å kontakte Grete, så skriver hun deg på listen. Skal arrangere loppemarked Kirkeorgelet begynner å synge på siste vers, og matog vinklubben skal derfor holde et loppemarked i løpet av våren 2017, der inntektene skal gå til nytt kirkeorgel. Allerede nå begynner vi å samle inn lopper, og vaktmester Rune Ellefsen har vært behjelpelig og ordnet med lagerplass til oss. Har du lopper å bidra med, kan du ta kontakt med Grete Koren Pedersen på telefon 993 24 173. Mat- og vinklubben har ikke satt en dato for når loppemarkedet skal holdes, men det blir altså i løpet av våren 2017, og vi skal sørge for å annonsere datoen god tid i forveien. Klubben håper at dette kan bli en hyggelig sosial begivenhet, der vi fyrer opp noen griller og hygger oss sammen. Så, har du noe du ønsker å kvitte deg med, og som du tror andre kan ha glede av? Da håper vi at du leverer det til loppemarkedet.

Fårikålen godgjør seg i gryta. Foto Jan-Erik Løken

Grethe Koren Pedersen og Torstein Kvale jr laget maten da fårikål stod på menyen. Foto Jan-Erik Løken

Nr. 3 – 2016

Programmet for vårens samlinger i mat og vinklubb er ikke klare ved trykking av menighetsbladet. Se etter oppslag på menighetens Facebook-side, hjemmeside og plakater i kirken.

43


HYRDEBREV FRA DEN NORDISKE BISPEKONFERANSEN:

FRA KONFLIKT TIL FELLESSKAP 2017 markeres en hendelse som fikk store konsekvenser for den kristne tro i Europa og verden forøvrig. I 1517 innledet Martin Luther en prosess som kalles reformasjon, og som for våre evangeliske medkristne ble viktig for deres kirkelige tradisjon og identitet. Men siden reformasjonen ikke er tenkelig uten den katolske bakgrunnen, er det rimelig at også vi som katolske kristne reflekterer over denne hendelse. Dette ble tydelig allerede i utgivelsen av boken «Fra konflikt til fellesskap», et resultat av den luthersk-romersk-katolske kommisjon for kirkens enhet. Denne publikasjonen anbefaler et felles minne, en felles ettertanke fremfor triumfalisme. På tross av alle logiske grunner har reformasjonen forårsaket en splittelse av kristenheten som den har lidt under, og fremdeles lider under den dag i dag. I de nordiske land har denne splittelsen ført til at Den katolske kirke først etter mange århundrer fikk etablere seg på nytt. Derfor kan et 500-årsminne for reformasjonen ikke bli en feiring i ordets egentlige betydning, men et minne i angerens ånd. Forsoningsprosessen mellom Den katolske kirke og reformasjonens kirker begynte for flere tiår siden. Men vi må ikke bli trette av å arbeide for den fulle enhet i Kristus også i fremtiden. I begynnelsen på femtenhundretallet trengte Den katolske kirke en reform. Det var ikke bare Martin Luther, men også flere andre som ble klar over det på den tid. Men istedenfor å drøfte de påkrevede læremessige spørsmål, har kristne fra forskjellige konfesjoner tilføyet hverandre lidelser. Ved avslutning av årets bønneuke for kristen enhet ba pave Frans om barmhjertighet og tilgivelse for katolikkers oppførsel som ikke er i overensstemmelse med evangeliet. I Sverige har

44

noen evangeliske prester svart på det og bedt oss katolikker om tilgivelse. Det mest presserende spørsmål er nå hvordan vi i fellesskap kan gå videre for å vokse sammen i tro, håp og kjærlighet. Vi, katolske biskoper i Norden, ønsker å gå denne veien sammen med våre lutherske brødre og søstre og gjøre alt for å fremme enheten. Ecclesia semper reformanda Kirken må alltid la seg omvende og fornye av Kristus. Vi er nok et hellig folk, men et folk av syndere på vei til evigheten. Omvendelse, anger og modning i troen er viktige stasjoner på denne veien. Ved Det annet vatikankonsil har Den katolske kirke åpnet seg for mye som er viktig for evangeliske kristne, for eksempel Den hellige skrifts rolle og betydningen av de døptes almene prestedømme. Dermed er mange forskjeller egentlig forsvunnet. Det som fortsatt skiller oss, har å gjøre med Kirkens sakramentalitet og med forståelsen av sakramentene og embetet. Som katolikker tror vi at Kirken er grunnsakramentet hvori det menneskevordne Ord blir nærværende ved sakramentene for å forene seg med oss i kjærlighet og å forvandle oss i seg selv. Samtidig ser vi at også mange trofaste evangeliske kristne åpner seg for disse aspekter. Et ubesvart spørsmål, som av begge sider erfares som smertefullt, er lengselen etter den felles eukaristifeiringen. Denne lengsel er berettiget, men enheten ved Herrens bord må samtidig inkludere full enhet i troen. Også Peters embete er for mange evangeliske kristne vanskelig å forstå. Ved pave Frans’ perSt. Franciskus Xaverius katolske menighet


sonlighet er det imidlertid blitt lettere forståelig. Allerede den hellige pave Johannes Paul II oppfordret alle ikke-katolske kristne til å reflektere over andre muligheter til å utøve Petersembetet (Ut Unum Sint, 95). Også Marias og helgenenes rolle har vært et stridspunkt gjennom historien. Marias betydning som Gudsmor og som forbilde for troen blir dog i dag anerkjent av mange ikke-katolske kristne. Men på tross av den gjensidige tilnærming i trosspørsmål ser det ut som om større motsetninger i etiske og moralske spørsmål utbrer seg i nyere tid. Selv om dette gjør dialogen vanskeligere, må den aldri gis opp. Den kristne tros definisjon Til alle tider har kristne formulert læresetninger for klart å definere troen, for å avgrense den mot falske oppfatninger eller for å formidle den på en tydeligere måte. Slike formuleringer har ofte utviklet seg til stridsspørsmål som har resultert i skarpe motsetninger mellom kristne. Slik var også reformatorenes prinsipper sterkt skillende gjennom lang tid. Uansett er det også for katolikker fruktbart å befatte seg konstruktivt med disse. Sola fide Til rettferdigjørelse er troen absolutt nødvendig. Troens sentrale mysterier – for eksempel Trefoldigheten, Jesu Kristi mysterium, frelse og rettferdiggjørelse – deler vi med våre evangeliske brødre og søstre. Vi gleder oss over denne trosenhet som er grunnlagt i den ene dåp og som kommer til uttrykk i «Felleserklæringen om rettferdiggjørelseslæren». Derfor er det også vår oppgave å avgi et felles vitnesbyrd om disse trossannheter i vårt sekulariserte samfunn. I Norden – hvor nok de fleste er døpt, men hvor bare få praktiserer sin tro – er det viktig å forkynne det glade budskap i fellesskap og med én stemme. Sola Scriptura Bare ved Den hellig skrift kan vi motta den fulle frelsesåpenbaringen som tilbys oss i Kristus. Denne åpenbaringen blir mottatt i Kirken og gitt videre. Ved Kirkens læreembete ble den levende tradisjon nedtegnet i Den hellige skrift og videreført. For oss katolikker hører Kirke, læreembete, Nr. 3 – 2016

tradisjon og skrift sammen. I Kirken og sammen med Kirken blir Skriften åpnet for oss. Slik blir troen stadig mer levende. I den senere tid har vi sett en økning av tallet på evangeliske kristne som er enige med oss og som tror at skrift og Kirkens tradisjon er tett forbundet med hverandre. Sola gratia «Alt er nåde», sa den hellige kirkelærer Thérèse av Lisieux, hun som kan anses som det katolske svar på Martin Luther. Uten Guds nåde kan vi aldri nå frem til det evige liv. Bare ved hans nåde kan vi bli rettferdiggjort og hellig. Guds nåde kan virkelig omskape oss, men vi må også svare på nåden og samarbeide med den. I Guds mor Maria, full av nåde og ubesmittet, ser vi hvor mye Gud kan utrette i et menneske. For mange evangeliske kristne er det fortsatt vanskelig å si ja til denne sannhet. Men vi konstaterer også at mange av dem åpner seg for tilsvarende spørsmål om vekst i bønn og hellighet. Hele hyrdebrevet kan leses i sin helhet på: Katolsk.no På festen for den hellige Teresa av Avila, 15. oktober 2016 +Czeslaw Kozon, Biskop av København +Anders Arborelius OCD, Biskop av Stockholm +Bernt Eidsvig Can.Reg., Biskop av Oslo og apostolisk administrator av Trondheim +David Tencer OFMCap, Biskop av Reykjavik +Teemu Sippo SCJ, Biskop av Helsinki +Berislav Grgic´, Biskopsprelat av Tromsø +Gerhard Schwenzer SS.CC., Biskop em. av Oslo

45


Pave Frans besøker Lund i Sverige

46

St. Franciskus Xaverius katolske menighet


Deres lønn er stor i himmelen Tanker rundt alle sjelersdag (Matteus 5, 1–12)

Artikkelen er skrevet p. Alan C. Littlewood og stod på trykk i Morgenbladet under tittelen «Eders lønn er stor i himmelen» «Vår livs tid, den er sytti år, og når der er megen styrke, åtti år… for hastig ble vi drevet fremad og vi fløy avsted. « (Salmene 90,10). Dette sier salmisten om menneskenes korte og forgjengelige liv her på jorden. Alle mennesker må dø. Det er faktisk den eneste ting vi vet med sikkerhet om får fremtid, at vi en gang må vandre bort fra denne verden. Døden er alltid en krise for individidet fordi man må gå over til det ukjente. Døden er alltid smertefull for de pårørende, for den skiller dem fra den som de er glade i. Selveste Jesus Kristis gråt over en venns død. Han ble opprørt i sin ånd og rystet og sa; Hvor har dere lagt ham?» De sa til ham; Herre, kom å se! Jesus gråt. Jødene sa da; Se hvor han elsket ham!» (Johannes 11,33–6) Dagen før han selv døde ba han til Faderen; «La ikke min vilje skje, men din» (Lukas 22,42). Bortsett fra syndefriheten, var han sannelig lik oss i alt: han delte, til og med, våre reaksjoner ovenfor døden. Selv for den kristne er døden en krise, for han vet at han, efterat han er gått bort fra denne verden, må avlegge regnskap ovenfor Gud for hvordan han har levet det kristne liv her på jorden. Har han gitt mat til den sultne eller kledd den nakne? Eller besøkt de syke eller dem som er i fengsel? (Matteus 25,34–46). Har han vært fattig i ånden, det vil si fri fra materialismen? Har han vært ren i hjertet? Har han holdt ut under forfølgelsen? Han vet det er slike som arver Guds rike. (Matteus 5,1–2). Den kristne er klar over at han blir stilt disse spørsmål og mange andre. Han vet også at han ikke kan svare ja til dem alle, men må slå seg for brystet å si; «Gud! Var meg en synder nådig» (Lukas 4,13). Men, til tross for dette, frykter han ikke døden, for døden er allikevel for ham inngangen til det evige liv. Han vet at hverken han eller hans nærmeste dør uten håp. Paulus sier: «Men vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om de hensovede (døde), for at dere ikke skal sørge således som de andre som ikke har håp» (1. Tessaloniker brev 4,13). Det Nr. 3 – 2016

Illustrasjon av Karin Hjelte Bjerkenes – gitt i gave til pastor Littlewood.

er ofte at vi kommer til kort når det gjelder vårt kristne liv her på jorden. Den kristne kan derfor gå døden i møte med tillit og frimodighet, for han vet at hans gjenløser lever. (Job, 19,25). Han kan, sammen med Paulus rope med glede: «Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? Men dødes brodd er synden, og syndens kraft er loven: men Gud være takk som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!» (1.korinterbrev 15, 35–7). Fakta fra Wikipedia: Alle sjelers dag eller allesjelersdag (lat.: commemoratio omnium animarum) er en kristen høytidsdag som feires den 2. november. Dagen er til minne om alle sjeler som døde i troen, men ikke hadde fått lest sjelemesse og derfor fremdeles befant seg i skjærsilden. Dette var sjeler som de etterlevende derfor ba for. «På denne dag man bede må, for all den synd som utestå.» I Den katolske kirke er dagen (som ble innført i år 998) en felles messedag for de døde som var så fattige at de ikke hadde penger til å la presten lese sjelemesse over seg. I den romerskkatolske kirke var det tradisjon med å tenne lys på gravene denne dagen. I Den ortodokse kirke er dagen en festdag til ære for helgenen Eustachius.

47


SMÅNYTT Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Gammel slede

I forbindelse med at det ble installert strøm og foretatt en ombygning av den gamle redskapsboden til St. Franciskus barnehage, så ble boden tømt for alt gammelt rask. For det meste gamle plankebord og diverse gammelt utstyr. Men her var også en perle, nemlig en gedigen gammel og tung slede som trolig er blitt brukt av St. Franciskus Xaveriussøstrene til å frakte opp varer til hospitalet og søsterhjemmet på 1950 tallet eller under krigen? Solid er den i hvert fall og vaktmester Rune Ellefsen vil sørge for at den blir godt tatt vare på.

Sløyden

Bygget Sløyden tilhørende arkitektkontoret Kjell Jensen har vært leid og benyttet av St. Franciskus skole siden arkitektkontoret flyttet fra sine lokaler på Øvre Tyholmen. Etter jul er leietiden over og hva som skjer med bygget fremover er ukjent.

Første klasse

Tekst og foto: Jan-Erik Løken

I alt 16 gutter og jenter ventet spent på å begynne i 1.klasse da årets første skoledag var et faktum. Nyansatt kontaktlærer Miriam Olsen ventet nok like spent på å møte de små elevene sine som de var spente på å møte henne. Sammen med en stor delegasjon tok hun i mot alle 16 som etter noen uker ble til 17 da enda en jente kom flyttende til vår skole.

Fra venstre p. Hallvard Hole, sekretær Inger Dose Kristiansen, faglærer Barbara Pawlus, faglærer Ruth Kristiansen, kontaktlærer Miriam Olsen, avdelingsleder Inger-Margrethe Nordby, inspektør Lars Pedersen og vaktmester Rune Ellefsen.

48

Spente foreldre, lærere og ikke minst barn!

St. Franciskus Xaverius katolske menighet


Menighetens ukeplan

Spesielle hendelser Desember Torsdag 8. des. – Høytiden for Jomfru Marias uplettede unnfangelse Messe kl. 18.30 Messer i julen Lørdag 24. des. – Julaften Høymesse kl. 16.00 Midnattsmesse kl. 24.00 Søndag 25. des.– Høytiden for vår Frelsers fødsel Høymesse kl. 11.00 Messe på polsk kl. 13.30 Tirsdag–Lørdag kveldsmesser som normalt

Fredag 30. des.– Festen for Den hellige familie Messe kl. 18.30 Januar Søndag 1. januar – Guds Hellige Mor Maria Høymesse kl. 11.00 Messe på polsk kl. 13.30 Fredag 5. januar – Herrens åpenbaring Høymesse kl. 18.30 Søndag 8. januar– Herrens dåp Høymesse kl. 11.00 Etter høymessen er det juletrefest for barn og voksne. Messe på polsk kl. 13.30 Februar Torsdag 2. februar – Festen for Herrens fremstilling i templet Messe kl. 18.30 Mars Onsdag 1. mars – Askeonsdag Denne dagen er vi forpliktet til å overholde faste og abstinens. Messe kl. 18.30 Mandag 20. mars – Den hellige Josef, Marias Brudgom Høymesse kl. 18.30

Nr. 3 – 2016

Søndag

10:30 – 11:00: Skriftemål 11:00: Høymesse 13:00 – 13:30: Skriftemål 13:30: – 14:30 Messe på polsk 15:00: – 16:00 Messe på engelsk 2. søndag i måneden

Mandag

Prestenes fridag

Tirsdag

18:30 – 19:15: Messe og sakramentsandakt med vesper

Onsdag

18:30 – 19:00: Messe

Torsdag

18:30 – 19:00: Messe

Fredag

17:45 – 18:15: Skriftemål 18:30 – 19:00: Messe

Lørdag

11:00 – 11:45: Katekesemesse 2. lørdag i måneden 18:00 – 18:25: Maria-andakt 18:30 – 19:15: Søndagsmesse

Lørdag 25. mars – Høytiden for Herrens bebudelse Høymesse kl. 11.00 April Søndag 9. april – Palmesøndag Høymesse m/palmeprosesjon kl. 11.00 Messe på polsk kl. 13.30 Torsdag 13. april – Skjærtorsdag Skjærtorsdagsmesse kl. 18.30 Fredag 14. april – Langfredag Denne dagen er vi forpliktet til å overholde faste og abstinens. Skriftemål kl. 14.00 Korsveiandakt kl. 14.15 Langfredagsliturgi kl. 15.00

Lørdag 15. april Velsignelse av påskemat på polsk kl. 11.00 Velsignelse av påskemat på polsk kl. 12.00 Velsignelse av påskemat på norsk kl. 13.00 Påskenattsliturgi kl. 22.00 Søndag 16. april – Herrens oppstandelse Høymesse kl. 11.00 Messe på polsk kl. 13.30 Mandag 17. april – 2. påskedag Messe kl. 11.00

Katolsk Forum om engler Onsdag 15. februar En liten gruppe i St Franciskus menighet har gått sammen om å revitalisere tradisjonen med at Katolsk Forum arrangerer 3 foredragskvelder i halvåret. Marie Strøm Olsen og Helga Lid Ball er med fra forrige kulturutvalg, og i tillegg er Tor Livar Grude og Pål Koren Pedersen blitt med. Katolsk Forum er både et fint bidrag for å styrke fellesskapet innad i St Franciskus menighet og for å være et forum for alle mennesker som finner temakveldene interessante. Første Katolsk Forum i 2017 blir onsdag 15. februar og har temaet «Engler – mellom åndsmakter og glansbilder» med dominikanersøster Dana Benedicta Pawlowicz. Mange i vår tid er opptatt av fenomenet engler. Selv butikker flommer over av englenips som interiørmote. Men søster Dana Benedicta vil belyse noe om englenes natur med fokus på kirkens nedarvede teologiske kunnskap. Hun vil også belyse tematikken med en del bilder. Søster Dana Benedicta er født i Lublin i Polen, og inntrådte på Katarinahjemmet i Oslo i 2010. Hun har diplom med mastergrad fra kunstakademiet i Krakow, arbeider aktivt som billedkunstner og har hatt flere oppdrag for kirken i Norge. Hun har også erfaring som kunstlærer for voksne og barn. Det øvrige semesterprogram i Katolsk Forum vil bli kunngjort senere, blant annet på en ny facebookside og i neste menighetsblad. Tor Livar Grude

49


LEKTORLISTE Søn- og helligdager i kirkeåret år A Vi henviser fra nå av til sidetallene i den nye utgaven av messeboken (2. utgaven fra 2011). 4. desember

2. søndag i advent. Messeboken side 91

Ingrid Fløistad Kanda-Kanda

11. desember

3. søndag i advent. Messeboken side 100

Karin Sissener

18. desember

4. søndag i advent. Messeboken side 108

Karen Folgen

24. desember

Juleaften (Familiemessen). Messeboken side 117

Fransiskanerne

24. desember

Første julemesse – midnattsmessen. Messeboken side 121

Vigdis Maria Salvesen

25. desember

1. juledag. Messeboken side 127

Jan-Erik Løken

1. januar

Guds mor Maria. Oktavdag for julen. Messeboken side 141

Toril Raumanni

8. januar

Herrens dåp. Messeboken side 152

Torstein Kvale jr

15. januar

2. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 439

Helga Lid Ball

22. januar

3. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 448

Ingrid Fløistad Kanda-Kanda

29. januar

4. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 457

Karin Sissener

5. februar

5. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 465

Karen Folgen

12. februar

6. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 474

Per Stabell

19. februar

7. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 483

Vigdis Maria Salvesen

26. februar

8. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 491

Jan-Erik Løken

1. mars

Askeonsdag. Messeboken side 161

Jan-Erik Løken

5. mars

1. søndag i fasten. Messeboken side 167

Toril Raumanni

12. mars

2. søndag i fasten. Messeboken side 177

Torstein Kvale jr

19. mars

3. søndag i fasten. Messeboken side 186

Helga Lid Ball

26. mars

4. søndag i fasten. Messeboken side 198

Ingrid Fløistad Kanda-Kanda

2. april

5. søndag i fasten. Messeboken side 210

Karin Sissener

9. april

Palmesøndag. Messeboken side 233

Helga Lid Ball (Per Stabell og Pål Koren Pedersen hjelper til med evangeliet)

50

St. Franciskus Xaverius katolske menighet


LIVETS GANG Ferming 04.09.2016: Victor Leonardo Bernal BOLLATI Helene BJØRNSON Lukasz Bogdan DOMACHOWSKI Maylin FARANSO Kamila Weronika FRACZKOWSKA Marta Elzbieta GATALSKA Augustin Ivar Silva HANSEN Andres Martin Silva HANSEN Princia INGABIRE Marietta JARMUZ Emilia Katarzyna KOLAS Izabela LADYNSKA

Kamil Mikolaj LOSIEWICZ Klaudia MARCINIAK Wiktoria Agnieszka PILARSKA Magdalena RØDSSÆTEREN Mikolaj Robert SLIWA Jakub Krzysztof SPADLO Lambert STOCKI Kacper TARCZYNSKI Linh Ngoc Truc VU

Dåp 01.10.2016 Matias RUBAS

MUSIKALSKE PERLER I KATOLSK FORUM Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Onsdag 16.november vil bli husket lenge av dem som var så heldige å få oppleve pianisten og foredragsholderen Wolfgang Plagge i lokalene til St. Franciskus skole. Plagge som opprinnelig skulle ha gjestet Arendal før påske og snakke om kirkens påskemusikk snudde nå på kalenderen og tok for seg julemusikkens tradisjoner. Ikke bare den «moderne» med hit-er som «White Christmas» og «Stille natt» («Glade jul»), fikk vi høre nærmere om. Vi fikk også høre originalversjonen av «Stille natt» som det nok var mange som fikk høre for første gang, men trolig ikke siste. Denne rolige melodien i all sin enkelhet er en perle som langt fra kommer til sin rett med det arrangementet de fleste nordmenn kjenner til fra «Glade jul» , og som musikalsk er ganske endret for å møte språklige tilpasninger. Fra middelalderen til Beethoven Plagge tok oss helt tilbake til middelalderens skatter og via artige sidespor til «uheldige» utslag i tekster som følge av behovet for å tilpasse en oversatt norsk tekst til musikkens rytme. Vi var derfor flere som nå har fått «ødelagt» tekster som «Kjærlighet fra Gud» og «Alle fugler små de er» for å nevne et par. Men morsomt var det. Ellers var det storartet å høre ham fremføre «Verklärte Nacht» av Arnold Schönberg, utdrag fra Ferenc / Frans Liszt og ikke minst den 20 minutter lange avslutningen av kvelden med Beethovens «Der Sturm» basert på The Tempest av Shakespeare. Sjelden har vi vel hørt flottere toner komme ut av det lille flygelet på lærerværelset til St. Franciskus barneskole. Som alltid i katolsk forum, så ble kvelden avsluttet med kaffe og mye godt å bite i. Takk til Helga Lid Ball, Marie Strøm-Olsen, og de andre arrangørene av katolsk forum og Wolfgang Plagge for en flott og minnerik kveld. Nr. 3 – 2016

51


Returadresse: St. Franciskus Xaverius menighet, Kirkebakken 19, 4836 Arendal

Bønnens apostolat Pavens bønneintensjoner for desember 2016

Pavens bønneintensjoner for februar 2017

Generell intensjon: Slutt på barnesoldater At skandalen ved barnesoldater må avskaffes verden over.

Trøst for de nødlidende At alle som lider nød, må bli tatt vel imot og finne trøst i våre fellesskap, særlig fattige, flyktninger og marginaliserte.

Misjonsintensjon: Europa At folkene i Europa må gjenoppdage evangeliets skjønnhet, godhet og sannhet, som gir livet glede og håp.

Pavens bønneintensjoner for mars 2017

Pavens bønneintensjoner for januar 2017 Kristen enhet At alle kristne må være trofaste mot Herrens lære ved å strebe etter å gjenopprette kirkelig kommunion gjennom bønn og søskenkjærlighet og ved å samarbeide om å møte utfordringene menneskeheten står overfor.

Bistand til forfulgte kristne At forfulgte kristne må bistås med hele Kirkens bønner og materielle hjelp. Pavens bønneintensjoner for april 2017 Ungdom At unge mennesker sjenerøst må svare på sine kall og på alvor vurdere å hengi seg til Gud gjennom prestedømmet eller ordenslivet.


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.