St. Franciskus menighetsblad nr 2 2021 by Jan-Erik Løken

•

Menighetsblad

Nr. 2 • juni – november 2021

Riktig god sommer!

Dette bildet er tatt hos Flor & Fjære i Rogaland. Nærmere en Edens hage er det vanskelig å komme i Norge. Foto: Jan-Erik Løken

Landet dekkes av blomster. Sangens tid er inne, turtelduen kan høres i landet Nr. 2 – 2021

Høysangen 2, 12

St. Franciskus Xaverius menighet Kirkebakken 19 4836 Arendal www.katolsk.no/okb/Arendal www.menigheten.stfx.no Sogneprest: p. Sigurd Markussen Menighetsbladet: Redaktører: Jan-Erik Løken Beata Anna Matych p. Sigurd Markussen Bidrag til menighetsbladet: Epost: jel@stfx.no Menighetens kontor: Telefon 37 00 22 01 Sogneprest – p. Sigurd Markussen: Telefon: 37 00 22 01 (trykk 2) Epost: sigurd.markussen@katolsk.no

Kapellan for polsk sjelesorg, Dawid Banaś: (bosatt i St. Ansgar menighet i Kristiansand) Mobil 479 78 577 epost: dawid.banas@katolsk.no

Messetider i St. Franciskus Xaverius kirke Søndager: 09.00 Fromesse 11.00 Høymesse 13.30 Messe på polsk Messer på Tagalog en lørdag i måneden, kontakt menighetskontoret for mer informasjon. Messe på burmesisk en gang i måneden. Kontakt menighetskontoret for nærmere opplysninger. Risør: 3. søndag i hver måned kl. 17.00 i Den hellige ånds kirke Mandag: Ingen messe

Torsdag: 18.30 Messe

Tirsdag: 18.00 Sakramentsandakt 18.30 Messe

Fredag: 18.30 Messe

Onsdag: 18.30 Messe

Lørdag: 11.00 Katekesemesse (2. lørdag i måneden) 18.30 Messe

På grunn av koronasituasjonen kan det bli endringer i messetider. Menighetens hjemmeside www.menigheten.stfx.no har til enhver tid oppdatert informasjon.

Menighetssekretær Beata Matych: Telefon: 37 00 22 01 (trykk 1) epost: beata.matych@katolsk.no

Finansutvalget: Jan-Erik Løken Beata Anna Matych Janet Fernandez Skaalvik Kontortider: Tirsdag: ................................................ 10.00–14.00 Fredag: ............................................... 10.00–14.00 Det er mulig å kontakte sognepresten på telefon utenom dette også. Gaver til menigheten kan sendes til konto: 3000.15.18425 Du kan også bruke VIPPSnr: 121379 (NB! Husk å skrive i tekstfeltet hva beløpet gjelder.)

LAYOUT OG TRYKK: SYNKRON MEDIA AS

2 2

Andakter i St. Franciskus Xaverius kirke Sakramentsandakt: Kl. 18.00 hver tirsdag – før messen kl. 18.30 Korsveiandakt: I fastetiden på norsk på onsdager og på polsk på fredager. Rosenkransandakt: Alle hverdager i mai og oktober kl. 18.00 og på lørdager hele året. Skriftemål: Hver tirsdag til lørdag kl 18:00. I skoleåret også en halv time før søndagsmessene og etter avtale. St. Franciskus menighetsblad

Kjære menighet! Med fare for å gjenta meg selv, det har vært en utfordrende tid vi har lagt bak oss. I skrivende stund vaksineres det for harde livet, ikke bare rundt om i landet, men også her på Sørlandet. I Arendalsområdet har vi på mange måter vært veldig heldige med relativt sett lite smitte. Jo, vi har måttet tåle nok en digital påske, og vi har kjent på nedstenging og strenge restriksjoner og smittevernregler, men etter hva jeg klarer å huske, er det ingen i vår menighet som har blitt syke med Covid 19. Selv om vi liturgisk sett har hatt stengt kirke under påskefeiringen, men ellers stort sett åpen kirke og messer som vanlig, kan vi ikke klage så mye over situasjonen, når vi sammenligner med andre steder, både innenlands og ikke minst utenlands. Så selv om vi har hatt det relativt sett stille rent kirkelig sett, med ingen kurs, foredrag, kirkekaffe eller andre sosiale arrangementer, har vi hatt katekese for alle våre barn og ungdommer, nesten som vanlig. I år er det hele 45 barn (inkludert noen ungdommer) som skal motta sin første hellige kommunion. Det største kullet ever – i hvert fall her hos oss. Konfirmantene teller 20 stykker og blir konfirmert søndag 5. september. Konfirmantundervisningen for 8. og 9. klasse har stort sett gått som normalt hele vinteren og våren, der vi har klart å overholde alle de til enhver tid endrede smittevernregler. Tusen takk for deres tålmodighet.

også en stor takk og til og med mange (korona)klapper på skuldrene deres. Sammen står vi på for gi elevene våre meningsfylte skoledager og koronatilpasset undervisning. Vi gleder oss alle til sommerferien. I Caritas Arendal har vi behørig takket Kate Dahlen for hennes utrettelige og flotte innsats som Caritaskoordinator gjennom nesten tre år, og vi har ønsket vår nye Caritaskoordinator, Juliana Gerardo hjertelig velkommen. Såpass mye press har vårt Caritas Arendal Infosenter opplevd, at vi har styrket betjeningen her. I tillegg til vår dyktige rådgiver Pawel Matych i 80% stilling har Juliana Gerardo begynt i en 25% stilling her i tillegg til 25% som Caritaskoordinator. I første kvartal 2021 fikk over 100 personer råd og veiledning av vårt Infosenter. Det er ganske imponerende. Nå står sommeren for døren og jeg tror mange av oss er veldig klare for litt ferie og fritid. Tusen takk til dere alle som hjelper til frivillig arbeid i menigheten, og ikke minst en ekstra takk til Karin Sissener og hennes mann Knut, som ble tildelt Caritas Arendals Frivillighetspris 2021, den 9. mai. Uten alle dere frivillige ville vi ikke ha klart å fungere så godt som vi gjør. Måtte Gud belønne dere rikelig med sin velsignelse. God sommer til dere alle. p. Sigurd Markussen Sogneprest

I tillegg har det vært mer enn nok å gjøre med barnehage i full drift på gult nivå, barne- og ungdomsskole i full drift på gult nivå og et særdeles aktivt Caritas Arendal. Vi har fortsatt soneinndelt skolegård og friminutter fylt med regler og begrensninger og vi erfarer nå at barna og ungdommene sårt trenger å røre mer på seg. Det skal bli deilig med sommerferie. Jeg er mektig imponert og takknemlig over barnehagepersonalet vårt som virkelig står på for å gjøre hverdagen mest mulig normal for våre 20 barnehagebarn. Tusen takk til styrer Roxana Smetan Løken og resten av personalet. Alle de ansatte på St. Franciskus skole (rektor, stab, lærere, assistenter, vaktmester, rengjøringspersonale) fortjener Nr. 2 – 2021

Et kjært minne fra min barndom Fra vårt gode menighetsmedlem Angela Torbjørnsen som vokste opp i provinsen Noord-Brabant i Nederland har vi fått denne flotte barndomsberetningen om Vår frue av det gylne hjerte eller vår frue av Beauraing som hun også kalles. Tekst: Angela Torbjørnsen

Jeg vil gjerne fortelle om ett av mine mange, gode minner fra min barndom. Det var vel i midten av 50 årene i forrige århundret. Når jeg sier det sånn, høres det ut som om det er evigheter siden. På den tiden fikk jeg lov til å være med på valfart for første gangen. Det var til et sted som er nokså ukjent for de fleste. Stedet heter Beauraing, og ligger sør-øst i Belgia, ved utkanten av Ardennene, ikke langt fra grensen til Frankrike. Her har Maria åpenbart seg for 5 barn. Jeg skal fortelle om denne historien senere. Min far var med i styret av en komite som heter «Pro Maria» og som organiserte disse valfartene. Det var mange mennesker og mange busser som reiste ditt i de årene. Turen startet tidlig på morgenen og vi kom veldig sent på kvelden hjem igjen. Det gikk ikke så fort den gangen. For mange mennesker var det også en slags utflukt. De hadde aldri vært i utlandet før, så det var veldig spennende. Selv om vi bodde ikke så langt fra grensen til Belgia. Underveis ditt ble det sunget Maria sanger med jevne mellomrom. Det var en ganske spesiell, høytidelig stemning ombord i bussen. Nesten med en gang man kjørte over grensen kunne man allerede se at ting var annerledes i Belgia. Ikke bare var det andre veiskilt, men de hadde også en annen byggestil. Både i Belgia og Nederland bygges husene i mursten, men i Nederland har de stillasene på utsiden mens de bygger og i Belgia på innsiden! Man måtte også ha med seg pass og belgiske penger (franc), og så snakket de først flamsk og jo nærmere vi kom til Beauraing ble det fransk. Det var ikke toalett i bussene den gangen, så det var flere stopp underveis. Selvfølgelig måtte man også spise en eller annen gang. Jeg tror at det var satt av tid til ett måltid underveis og alle hadde vel med seg niste i tillegg. Stedet hvor vi spiste måtte være beregnet for å kunne ta imot mange mennesker, så det var vel alltid på samme plassen. 4

Vi kjørte forbi det stedet hvor Kong Albert av Belgia omkom i en klatreulykke. (Han var svigerfaren til Dronning Astrid, og hun var søster til Kronprinsesse Märtha, men det lærte jeg ikke før mange år senere!) Vi kom forbi ett sted hvor veien gikk mellom to fjell og hvor bussen akkurat kunne passere gjennom. Det var forresten første gangen for mange at de så fjell i det hele tatt. Da vi endelig kom til Beauraing ble bussene parkert på en stor parkeringsplass. Og alle gikk i prosesjon til selveste helligdommen. Det var en kapell og selve stedet i en hage hvor Maria hadde vist seg. Der var det selvfølgelig fast program med Messe og rosenkransandakt. Men etter det vi fikk også tid til å gå litt rundt i byen. Da gjorde det spesielt inntrykk på meg at en av de jentene som hadde hatt disse åpenbaringen bodde i Beauraing enda. Hun var et alminnelig menneske. Hun var nå gift og drev en suvenirforretning. Hun ba rosenkrans hver kveld, hver eneste dag, alle årene på det stedet hun hadde sett Maria. På hjemveien når alle hadde fordøyd litt av alle inntrykk vi hadde opplevd, så var stemningen litt mer avslappet enn på veien ditt. Nå ble det sunget mange kjente sanger og holdt quiz. Hvis de var tid til det, ble det også stoppet på en severdighet underveis: festningen i byen Namen var nesten et fast stoppested. Jo senere det ble, jo trettere folk ble, og jo stillere det ble i bussen. Jeg husker jeg ikke hvor mange ganger jeg selv har vært med på valfart. Men jeg husker at min far var der hvert år. Når han da kom hjem, hadde han med seg» belgisk Côte d’Or» sjokolade. Mørk, lys og hvit sjokolade! Den siste, som ikke var vanlig på den tiden i Nederland, den likte jeg best!

For et par år siden, da jeg var på besøk hos min familien ble det ganske så spontant bestemt at vi 4 søstre og en St. Franciskus menighetsblad

svoger, hadde lyst til ta turen til Beauraing igjen. Det hadde vært mange år siden sist vi var der. Denne gangen tok det ikke så mange timer med bil fram og tilbake. Det ble en minnerik tur, med mye latter, men vi sang også, det vi husket, av de Maria sangene fra den gangen. I Beauraing selv var alt ved det samme, og vi kjente oss igjen. Det var godt å se. Det blir fremdeles organisert valfart ditt, men det er ikke så mange mennesker som deltar nå, som den gangen i 50 årene. Hvorfor har Maria fra Beauraing en hel spesiell betydning i vår familie? Det er fordi min far på denne tiden, som ung mann gikk på en skole i Belgia ikke langt fra Beauraing. Hele historien gjorde stort inntrykk på ham og den har vært av stor betydning i resten av hans liv. Så da han ikke så mange år etter giftet seg og vi barna kom til etterhvert, så har vi vokst opp med Maria fra Beauraing som et helt naturlig «medlem» av vår familie. Ingen tvang, ikke kunstig men helt naturlig.

vil snu seg, så ser de det samme. De blir redde og ringer på en gang til. Når det da endelig blir åpnet forteller de til Søster Valeria det de har sett. Hun tror ikke på dem og tar det ikke alvorlig. Så kommer Gilberte Voisin ut, og hun ser den samme lysende åpenbaringen. Hjemme forteller de hva som har skjedd, men ingen tar det alvorlig, og tror det er en spøk. De sover bra, alle fem, men for sikkerhets skyld går de neste morgenen til grotten for å se om Maria statuen står fremdeles på plass! Dette er begynnelse av en lang historie. Til sammen åpenbarer Maria seg 33 ganger for disse barna. 29 november for første gangen og 3 januar 1933 for siste gangen. Ikke hver dag, noen dager flere ganger. En av de første gangene blir mor Degeimbre med. Hun har nylig blitt enke og hun vil gjøre slutt på dette tullet og tar med seg en stokk. Før de kommer til hagen ser det det samme igjen på lang avstand og mor sier: «fortsett å gå «. Med en gang Gilberte kommer ut av klosteret, skriker barna av redsel og beundring fordi Damen står nå rett foran dem. Mor søker med stokken i busken, men barna sier at hun må være forsiktig for hun slår henne nesten.

Beauraing

Hva skjedde egentlig i Beauraing? Hvorfor er det blitt et valfartssted? Da må vi tilbake til 1932. Beauraing er et lite sted med, på den tiden, cirka 2000 innbyggere. Det er en landbrukskommune, det er et steinbrudd der,og noen små butikker i sentrum. Det handler om 2 familier, 5 barn, to søskenflokker. Barna er: Andreé Degeimbre (14 år), og søsteren Gilberte (9), Fernande Voisin (15), broren Albert (11) og søsteren Gilberte (13). 1 gang Tirsdag kveld den 29 november 1932 går, Andreé, og søsteren Gilberte, Fernande og broren Albert sammen for å hente Gilberte Voisin som går på skolen og får leksehjelp hos søstrene som bor i et kloster. Klosteret ligger i en hage og i utkanten ligger det en jernbaneovergang som ligger høyt over veien, som går i tunnel under overgangen. Albert kommer først til døren og ringer på. Så snur han seg til de andre og sier overrasket: «Maria spaserer over tunnelen og hun er kledt i hvit «han peker i retning av en Lourdes grotte som ligger i hagen rett ved siden av tunnelen. Først ler de andre, men når Albert spør om de Nr. 2 – 2021

Jeg skal ikke gå i detail om alle gangene som er beskrevet hver for seg i boken, som jeg her forteller fra, men gjengi den korte versjonen. På spørsmål fra Albert om hun er Jomfru Maria, nikker hun bekreftende. Når han spør hva vil du av oss; svarer hun: «at dere skal være veldig snille.». Søstrene liker ikke dette i det hele tatt. Barna får ikke lov komme inn i hagen lenger og en kveld slipper de til og med 2 hunder løs i hagen. Men det hjelper ikke. Ryktene sprer seg etterhvert fort, og det samler seg flere og flere nysgjerrige mennesker. En gang tar barna med seg et handikappet barn og en syk voksen mann og de spør om Maria kan helbrede dem, men da smiler hun bare. Etter at barna har sett henne flere ganger forteller de hvordan hun ser ut: «hun har en hvit kjole som skinner i litt blått, føttene hennes er dekket av en hvit sky. På hodet har hun et langt hvit slør. Rundt hodet en krans fra rette, smale gullstråler. Hun holder hendene foldet foran brystet og når hun ser på oss smiler hun. Hun er ikke stor, hun ser ung ut og hun er vakker, og hun har en myk stemme». Noen ganger snakker hun, noen ganger ikke. Hun svarer på spørsmål som barna etterhvert får i oppdrag om å stille henne. Folk begynner sakte men sikkert å tro litt på hva barna forteller, men det blir da også flere undersøkelser for dem. Både av prester, biskoper, leger, psykologer, dommere. De blir avhørt sammen og hver for seg. Noen av testene de 5

blir utsatt for er at det blir holdet brennende lys under hendene deres mens de har en åpenbaring, men barna reagerer ikke på smertene. Strømpene er like hele hver gang etter at de faller på kne på stenene samtidige. Ryktene har nå også gått til mange steder i nærheten, og folk samler seg i hopetall. Barna ber rosenkrans og folk svarer. Folk ser forandringer i ansiktsuttrykket til barna når Maria viser seg når de ber. De har fått bekreftende nikk fra Maria når de en av de første gangene spurte om hun van Jomfru Maria. Senere da de ble bedt om å spørre. «hvem er du»? Svarte hun «Jeg er Jomfru Maria». 28 desember 1932 Alle unntatt Fernande hører at Hun sier: «snart skal jeg komme for siste gangen». Alle ser et gullhjerte mitt på brystet omgitt av gullstråler når hun åpner armene mens hun forsvinner. 2 januar1933 Alle ser henne men bare Fernande hører at hun sier: «I morgen skal jeg si noe til hver av dere personlig». 3 januar1933 Folk har hørt hva som ble sagt i går og det er tusenvis av mennesker samlet. Det regner litt og der er kaldt. Alle barna ser henne, men måten de ber på, og stillingen deres er forskjellige. Etterpå blir de tatt med til avhør. Da viser det seg at Maria har sagt «Adieu «til Gilberte Degeimbre og Albert Voisin etter at hun har fortalt noe personlig til begge to. Gilberte Voisin får også en personlig hemmelighet etterfølgt av: Jeg skal tilgi synderne. Adieu» Andrée Degeimbre hørte etter sin personlige hemmelighet. «Jeg er Guds Mor, himlenes Dronning. Be alltid. Adieu». Bare Fernande er lei seg fordi hun har ikke hørt noe etter den personlige beskjeden. Så hun blir sittende og ber, mens de andre blir tatt med til forhør. Da ser hun under hagtornbusken en stor brennende ball som eksploderer. Og Maria viser seg igjen og hun spør: «Elsker du Sønnen min?» og Fernande svarer «JA». Da spør Maria henne: «Elsker du Meg «og hun svarer igjen: «JA». Da sier Maria: «Ofre deg da for meg. Adieu». Hun åpner armene og forsvinner. Det er den siste åpenbaringen.

I alt har Maria gitt 5 budskap via barna til oss alle. Disse legger vekt på tre vesentlige evangeliske verdier. De er ikke nye, men er ment som en oppgave for troende gjennom alle tider. 6

Om bønn: «Be, be mye, be alltid» «At man skal komme på valfart her» «Jeg vil at man skal bygge et kapell her» Om Kjærlighet: «Elsker du Sønnen min?» «Elsker du meg?» Om offer: «Ofre deg for meg» Og til slutt gir hun det løfte som aldri har blitt gitt før: «Jeg skal tilgi synderne». Disse buskap er veldig tydelige, korte og forståelige for alle. De er også i samsvar med den kirkelige lære og evangeliet. I 1949 ble 2 helbredelser som fant sted 24 juni 1933 og 30 juli 1933 godkjent av den Katolske Kirke, og samtidig ble det offisielt bekreftet at Maria Åpenbaringene betegnes som ekte. Allerede i trettiårene begynte det å komme valfart fra Nederland til Beauraing, men da uten godkjenning av den Katolske Kirken. I 1950 gikk den første offisielt godkjente valfart fra det bispedømme vi hørte til. ENKELTE SPØRSMÅL TIL ALBERT VOISIN DA HAN VAR 60 ÅR. Spørsmål: Hva tenker du nå om det som du har opplevd den gangen? Svar: Vi har egentlig snakket lite med hverandre om det. De hemmelige budskap som vi alle fikk personlig har vi ikke fortalt til hverandre. Vi har hele tiden lurt på hvorfor det skjedde med òss. Men vi forsto at noe veldig spesielt hadde skjedd med oss, og at vi måtte gi budskapene videre. Først da vi ble eldre forsto vi for fullt hvor privilegerte vi er, men vi har aldri ett sekund følt oss hevet over andre mennesker. Vi har oppriktig forsøkt å være en pilegrim blant alle pilegrimer. Spørsmål: I begynnelse opplevde dere mye motstand og utro. Hvordan har dere opplevd det? Svar: Vi gikk ut fra det standpunktet at ingen kunne bli tvunget til å tro på at åpenbaringene var ekte, men vi ønsket at man- om man trodde på de eller ikke- kunne vise ærbødighet. Spørsmål: Hva har det betydd for dere i deres private liv? I deres familier, arbeid og omgivelser?

St. Franciskus menighetsblad

Svar: Spesielt i begynnelsen møtte vi mye motstand og problemer som vi måtte kjempe imot. Det var ikke alltid lett. Vi har derimot aldri tvilt på at åpenbaringene var ekte. Våre familier var, etter at alt var blitt avklart, helt enige med oss om det som skjedde. Også våre barn har aldri tvilt på oss, selv om de bare har hørt om alt, fra det vi har fortalt dem. Spørsmål: Har Marias åpenbaringer forandret deres liv, og tror du at alt i livet ditt ville vært annerledes om det ikke hadde skjedd? Svar: (han tenker før han svarer) Ja, da hadde virkelig alt vært annerledes, i hvert fall for meg. På den tiden var jeg 11 år og holdt på med forberedelser til konfirmasjonen. Jeg følte ingen prestekall, men jeg ville gjøre noe med budskapene. Derfor bestemte jeg meg for å bli lærer. Det var min måte å fortelle budskapene videre. Jeg har jobbet 12 år i Afrika og var på denne måte en slags misjonær i «bukse «i stedet for i kjole.

Fernande Voisin: Født 21 juni 1917, døde 9 mai 1979, gift, fikk 5 barn. Gilberte Voisin: Født 20 juni 1919, døde 3 januar 2003, gift, fikk 2 barn. Albert Voisin: Født 3 september 1921, døde 23 desember 2003, gift, fikk3 barn. Andrée Degeimbre: Født 19 april1918, døde 11 juni 1978, gift, fikk 3 barn. Gilberte Degeimbre: Født 13 august 1923, døde 10 februar 2015, gift, fikk 2 barn.

Spørsmål: Hvordan lever dere nå? Svar: Akkurat som alle andre med vondt, plager og problemer med barneoppdragelse. Vi er helt, helt normale. Spørsmål: Hva følte dere da biskopen offisielt bekreftet at åpenbaringene ble anerkjente? Svar: Vi ble veldig glade for det. Maria ble hørt. Biskopen kalte oss inn alle fem og sa til slutt: «Nå som kirken offisielt har bekreftet alle fakta, må dere trekke dere tilbake i skyggen», Vi svarte da: «Monseigneur vi har aldri kommet ut av skyggen»

Hagen ved jernbaneovergangen hvor Maria viste seg for barna første gangen.

Tegning som skal vise hvordan barna opplevde Jomfru Maria

Nr. 2 – 2021

Her ser vi barna samlet på et av stedene Maria åpenbarte seg

Bildene er hentet fra denne nederlandske boken

Vakker kirkekunst fra Hansabyen Wismar i Mecklenburg-Vorpommern Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Mecklenburg-Vorpommern er en av Tysklands minst besøkte og kjente delstater. Slik burde det ikke være. Ikke bare har staten flotte strender og vakker natur, men også historiske Hansabyer som Rostock, Wismar og Greifswald og så er ikke minst hovedstaden Schwerin en skikkelig perle. Denne gangen skal vi ta en titt på den flotte St. Nikolai kirken og Den Hellige Ånds kirke i Wismar. Wismar og de andre byene i Mecklenburg-Vorpommern er bare en kort bilreise unna Danmark og kan gjerne kombineres med f.eks. vakre Lübeck i Schleswig-Holstein som nok er mye mer kjent i Norge.

Nikolaikirken er kanskje ikke så prangende fra utsiden, men inne så finner du mange kirkelige skatter. Kirken ble bygd i katolsk tid i perioden 1381 – 1487 og ble tilegnet fiskerne som var viktige for byen. Kirken fikk så St. Nikolas som sin vernehelgen siden han blant mange andre ting også er vernehelgen for nettopp fiskerne. Kirken er regnet som et sengotisk mesterverk og har sammen med byen Wismar vært på UNESCOs verdensarvliste siden 2002. I dag er kirken tilhørende en evangelisk-luthersk menighet, men det er mange katolske elementer bevart i kirken.

St.Nikolai-kirken. Foto: Peter Voeth – Wikipedia

Thomas alter.

St. Franciskus menighetsblad

Thomas-alteret var opprinnelig i den dominikanske kirken og etter oppløsningen av klosteret i 1562 i St. Georgen. Det ligger i det fjerde kapellet på nordsiden. Dobbeltvinget triptyk av høy kvalitet ble skåret og malt rundt 1500, motivene til representasjonene er ganske uvanlige. I den midtre delen er Thomas Aquinas , den viktigste teologen i den dominikanske orden, mellom erkebiskop Thomas av Canterbury og apostelen Thomas .

nigheten kjøpmannens kapell og holdt altertavlen på et ukjent sted. I 1910 renoverte man tårnet og installerte tavlen tilbake i Mariakirken. Etter at denne ble ødelagt under krigen flyttet menigheten alteret til Nikolaikirken.

Altertavlen til butikkinnehavernes laug ble antagelig skåret i Wismar rundt 1430–40. I mange århundrer sto den i et spesialbygd kapell i St. Mariakirken. I 1832 rev me-

Den Hellige Ånds kirke En annen flott kirke i Wismar er den Hellige Ånds kirke.

Triumfkorsgruppen er et middelaldersk kunstverk fra 1400-tallet. Den ble hentet hit fra den sekulariserte dominikanske klosterkirken etter 1880.

Butikkinnehavernes alter. Den Hellige Åndskirke. Foto: Bubo – Wikipedia

Denne kirken var en del av Den Hellige Ånds hospital. Tillatelse til å holde gudstjenester og å bygge en kirkegård ble gitt i 1255. Sykehuset ble satt under pavelig beskyttelse i 1323 og privilegier ble fornyet. Byggingen av kirken begynte etter 1320. Innvielsen av hovedalteret er dokumentert for 1326, den ble laget av biskop Marquard von Ratzeburg.

Krusifiks hentet fra et dominikansk kloster.

Nr. 2 – 2021

Hovedalteret i Den Hellige Ånds kirke

Kirkens interiør. Foto: Wikipedia

Blant de flotteste skattene i kirken er en samling av figurer som forestiller de hellige tre konges besøk hos Jesubarnet. Disse er så gamle som fra første halvdel av 1400-tallet. De tilhørte opprinnelig St.Georgen kirken, men ble flyttet

hit i 1945. Figurene var opprinnelig en del av et bevinget alter. Figurene ble malt over flere ganger, men barokkfargeversjonen ble avslørt igjen i 1997.

I den østlige delen av dobbeltkapellet kan man se et vindu i den nordlige veggen. De 26 skivefeltene i gotiske farger kommer fra St. Mariakirken. Dette Vitrail-maleriet fra 1300-tallet regnes som et av de viktigste i Østersjøregionen. 15 felt viser scener fra Jesus og Marias liv, helgener vises på syv bilder, de andre feltene er fylt med arkitektoniske detaljer.. Syklusen viser følgende scener: Maria i spinne-rommet, flukten til Egypt, den tolv år gamle Jesus i templet, evangelisten Johannes martyrium, Jesu dåp i Jordan, historien om fristelsen, helbredelsen av de besatte, oppvekkelsen av den unge mannen, helbredelsen av urinsyregikt, kallelsen av Matteus, bryllupet i Kana og Kristi himmelfart. Følgende er representert som hellige: Ursula, Katharina, Dorotea, Barbara og Thomas Becket . Vitrail-maleriet ble restaurert i Erfurt i Thüringen i 1970, hvoretter den nåværende bildesekvensen ble bestemt.

Det berømte Vitrail glassmaleriet.

St. Franciskus menighetsblad

Vi gratulerer Pater Dawid med 25 års jubileum!

Andrzej Domachowski og p. Sigurd overrakte blomster og gaver til p.Dawid under messen. Foto: Marlena Lakoma.

Den 11.mai for 25 års siden ble p. Dawid Banaś (den polske presten som hjelper oss med polsk sjelesorg), presteviet i Katowice i Polen. St. Franciskus Xaverius menighet gratulerer ham hjerteligst med jubileet!

Nr. 2 – 2021

Tusen takk for ditt vitnesbyrd, vi ønsker deg Guds rike velsignelse, kraft fra Den hellige ånd i din videre tjeneste for Herren i årene som kommer. Jubileet ble markert hos oss i messen på polsk søndag 9. mai.

Tilbakeblikket! Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Denne gangen har tilbakeblikket tatt turen tilbake til årene 2002 og 2004. Det føles ikke så lenge siden, men det er 19 og 17 år siden, så tiden flyr av sted…

Dette bildet er fra sommerleir på Stella Maris i Mandal, juni 2002. Flere barn fra menigheten vår deltok. Her fikk de en flott uke sammen med barn fra flere andre menigheter. En tur til dyreparken i Kristiansand var også en del av ukas program. Leirprest var p. Rory Mulligan s.m. som vi ser på bildet sammen med leiransvarlig Jan-Erik Løken til venstre.

Alteret i kapellet på Stella Maris med utstyr lånt fra St. Franciskus Xaverius kirke.

Her er et minne fra ministranthelg i oktober 2004. Vi ser blant annet flere medlemmer fra søskenflokken til familien Ottersen.

St. Franciskus menighetsblad

Økumenisk pinsefest i Fjæreparken 2004.

Flinke ministranter var også med p. Sigurd til pinsefesten i 2004.

Nr. 2 – 2021

17.mai feiring i barnehagen Tekst og foto: Roxana Smetan Løken

Det ble som vi vet heller ikke år tradisjonell feiring av nasjonaldagen. Men det ble da likevel en liten lokal 17.mai fest for barna i St. Franciskus barnehage – den 12.mai! I dag (12.05.21) har vi feiret 17.mai i barnehagen med sang, flagg ,tog og tradisjonelle 17.mai leker. Vi føler oss heldige som sammen med små og store venner kan ha det så gøy. I disse tider setter vi ekstra stor pris på fellesskapet.

Hoppe sa gå

sa og så ho

ppet de alle

av gårde...

👭👬👫

ai-klassiker

l en ekte 17.m

Potetløp er ve

Velkommen til 17.mai fest i barnehagen.

St. Franciskus menighetsblad

Klar til å

hoppe av

sted.

det bare Her g jelder a. tt bø rett opp i

å treffe mål

Her er alle klare til å feire dagen med ekstra god mat og drikke. Pyntet til fest – Julian Patro Dokka.

Sjokoladekake med flagg blir aldri feil til fest.

Nr. 2 – 2021

Hårfine detaljer er viktige

En skikkelig sunn og flaggete 17.mai-kake.

22 år siden historisk økumenisk gudstjeneste

Landvik kirke ligger vakkert til på vei inn mot Reddal i Grimstad. Foto: Jan-Erik Løken

Tekst: Karin Engh/Jan-Erik Løken. Foto: Karin Engh/GA

Vi burde strengt tatt ha omtalt dette for to år siden, men det var nå først at dette dukket opp igjen. Det er likevel et viktig tema å belyse. Fra våre mangeårige medlemmer Rosemarie og John Landrø fra Grimstad har vi til Menighetsbladet fått overlevert en gammel artikkel. Tusen takk for at dere tenkte på at dette kunne være godt stoff til bladet vårt. Det dreier seg om en sak fra Grimstad Adressetidende fra 2. november 1999. I 1999 var det fremdeles ikke så ofte man fikk oppleve katolske prester i lutherske kirker, men som det kommer frem i artikkelen så var det spennende ting på gang. Det er gjort noen små endringer i teksten kun av praktisk art. «Pastor Alan Littlewood er sannsynligvis den første katolske prest som har medvirket ved en kirkelig handling i Landvik kirke siden reformasjonen. Tema var skriftemålet, slik det praktiseres i den katolske kirke, og skriftemålet etter den norske kirkes ordning. Samme dag skjedde det en signering i den bayerske byen Augsburg – en avtale mellom de lutherske og katolske kirkesamfunn som ga kvelden en dimensjon man ikke hadde regnet på forhånd» – Da vi satte opp programmet og gjorde avtale med Alan Littlewood var vi ikke klar over at det i dag ville bli undertegnet en forståelseserklæring mellom de lutherske kirkesamfunn og den katolske kirke. Det er et sammentreff som gir denne gudstjenesten en ekstra dimensjon, sa sogneprest Tom Martin Berntsen da han ønsket rundt 50 personer velkommen til denne noe spesielle gudstjenesten på Bots og bededagen. – Det betyr at denne søndagen blir markert i fellesskap av våre to kirkesamfunn i Augsburg, I Nidarosdomen og hos oss her i Landvik. Men dagen ble også historisk i en annen betydning. –Så vidt man vet må Littlewood være den første katol16

ske prest som har medvirket ved en kirkelig handling i Landvik siden reformasjonen. Og da snakker vi ikke om den nye Landvik kirke. Den er som kjent «bare» 175 år (i 1999), mens det er 482 år siden Luther spikret opp sine berømte teser på kirkedøren i Wittenberg, en handling som markerte begynnelsen på en todeling av vår vestlige kirke. Når denne splittelsen nådde Landvik vet vi lite om. Men den kom mens Landvik kirke var en steinkirke, bygd rundt år 1200. Avtalen Det som skjedde i Augsburg, er en stor begivenhet, bygget på vennskap, at vi skal kunne jobbe sammen uten nødvendigvis alltid være enig, sa Littlewood. – Man har forsøkt dette tidligere uten å komme i mål. Men nå har man klart å finne et felles formular som både lutheranere og katolikker kan godta. Skriftemålet – Historisk sett snakker vi om en felles arv. Luther avskaffet nemlig aldri skriftemålet, forteller Littlewood. – Vi har visse indikasjoner på at skriftemålet eksisterte i oldkirken. Men det var da et forsoningens sakrament forbeholdt folk som hadde begått store synder, og som ville gjøre kirkelig bot. Det skjedde vanligvis ved at de ble utestengt fra kirken, men så høytidelig forsonet med kirken igjen. Dog med livsvarig forbud mot enkelte ting. I kristendommens spede begynnelse, da kirken ennå var forbeholdt de få, var kravene til enkeltmenneske store. – Men så ble kirken en motesak, og da lempet man også på kravene. De ble ikke fult så strenge som de hadde vært under forfølelsens tid, forteller Littlewood. – Men det var likevel ingen spøk. Bøtene for å få syndsforlatelse kunne være temmelig hårreisende, som for eksempel strabasiøse pilegrimsreiser til Nidaros, Santiago de Compostella eller Jerusalem. Ikke ufarlige ferder på den tid. Men så begynte man å kunne betale seg ut St. Franciskus menighetsblad

Sogneprestene Tom Martin Berntsen og Alan Cyril Littlewood holdt felles gudstjeneste i Landvik kirke i Grimstad.

av problemene med avlat. – Og det salget av avlat som Luther fordømte ble også fordømt av de fleste katolikker, og det adskillig kvassere en av Luther, kunne Littlewood fortelle. Littlewood kunne også legge til at misbruk av avlat ganske fort ble ryddet ut av den katolske kirken. Nattverd Individuelt skriftemål ble først vanlig etter reformasjonen, og da begynte man å få skriftestoler. – Hvis noen forteller at en skriftestol er fra 1200-tallet så er det ikke troverdig ifølge Littlewood. Helt uten kamp gikk det ikke. Erkebiskopen i Milano, en sterk reformbiskop, ville blant annet ha skriftestol for kvinner, ikke menn. Kirkens problem var at folk ikke gikk til nattverd. Den katolske kirken innførte så nattverdsplikt minst én gang i året og helst ved påsketid, og helst med skriftemål først. Ved et skriftemål bekjenner man sine synder ovenfor presten. Men presten er ikke der som psykolog, han er representant for Kristus og for kirken. – Men poenget var at et menneskes synder ikke bare var en privatsak, de hadde gjerne konsekvenser for andre eller for samfunnet. Det var presten som satte boten for syndsforlatelse. Hadde man for eksempel røvet en fattig, så kunne boten være å tilbake det man hadde røvet, pluss litt til.

Nr. 2 – 2021

I dag er tendensen til å gå til skrifte mindre enn før. Skriftestolen er ikke lengre så flittig i bruk. -Men likevel vil ikke det private skriftemålet dø ut, mener Littlewood. Den norske kirkes skriftemål Den lutherske kirken i Norge har også skriftemål og her er interessen økende forteller sogneprest Berntsen. Ved gudstjenesten søndag kveld kunne menigheten gå til skrifte, dog ikke i en skriftestol. En enkel seremoni med salmesang, langsom opplesing av de 10 bud, syndsbekjennelse og så opp til alterringen. – Avtalen som i dag ble undertegnet i Augsburg er utrolig viktig, sa begge de to prestene etter at gudstjenesten var over. – Et viktig skritt på veien for å overleve kirkens splittelse, mente Berntsen. Men om de to kirkesamfunnene er blitt enige om et samarbeid, så har de ikke blitt helt enige om bruken av de liturgiske fargene. Berntsen hadde på seg en fiolett stola, mens Littlewood brukte grønn. – Fiolett markerer at dette er Bots og bededag, forklarer Berntsen. – Vi markerer ikke Bots og bededagen, den er blitt rasjonalisert bort. Vi har lagt alle bots og bededager til adventstiden, forteller Littlewood. Grønn eller fiolett stola er vel egentlig uvesentlig. Helt like i sinn og skinn vil vel ikke protestanter og katolikker aldri bli. Men det er vel heller ikke målet?»

Klassequizen Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: NRK

St. Franciskus ungdomsskole har i år igjen deltatt i kunnskapskonkurransen Klassequizen i NRK. Det var jentene Johanne Mjøs Bertelsen fra 10 A og Martha Liaaen Aronsen + Eowyn Benedikte Zaar Henriksen fra 10 B som var skolens representanter i år.

Fra venstre sees Martha, Eowyn og Johanne.

Våre flinke elever gjorde det veldig godt i konkurransen og vant fylkesfinalen for hele Agder fylkeskommune sammen med Nedenes ungdomsskole. De skulle derfor etter planen ha reist inn til studio i NRK på Marienlyst i Oslo og deltatt i en av de tv-sendte semifinalene med fylkesvinnere fra andre deler av landet. Men som så mye

annet det siste året så satte Covid-19 en stopper for det. Istedenfor kom NRK til alle skolene og studio ble byttet ut med klasserom. Det ble også en fin presentasjon av hver skole på tv-programmet hvor de tre elevene viste frem litt av skolen og Arendal by.

St. Franciskus menighetsblad

I semifinalen lå St.Franciskus-laget lenge veldig godt an, men med feil på et par spørsmål så mistet de etter hvert plassen i toppen. Vinnere av den andre semifinalen ble

Bjølsen og Bugården ungdomsskole. Vinnerne scoret 42 og 43 poeng, mens St.Franciskus klarte 38 poeng. Det må vi si oss veldig godt fornøyd med.

Hele 10 trinn heiet selvfølgelig på våre representanter.

Fakta hentet fra NRK.no Konkurransen ble for første gang arrangert i 2011 av NRK Sørlandet. Da var det bare skoler fra Aust- og Vest-Agder som var med. I 2013 ble konkurransen landsomfattende, og finalen ble sendt på NRK1 med daværende programleder Solveig Hareide. Fra 2014 har Selda Ekiz vært programleder. Til og med 2016 ble Klassequizen hvert år avsluttet med en stor TV-sendt finale.

er mer enn 2000 10.-klassinger i sving med kunnskapsquiz på NRK P1. Konkurransen starter med kvalifiserende runder på distriktssendingene på radio, og går så videre til nasjonale runder som sendes på TV. Elevenes kunnskap tas på høyeste alvor og konkurransen bygger på rettferdighet og verdighet. Spørsmålene handler om både pensum og generell kunnskap om samfunnet.

I 2017 ble TV-programmet utvidet fra én til tre sendinger. I 2017 ble dette endret til tre sendinger på NRK1. Året etter, i 2018, ble finalekonseptet ytterligere utvidet til fem timelange programmer på NRK1 på lørdager. Antallet deltakere ble også utvidet. Dermed kunne hvert fylke sende to lag til finalerundene på TV. Når konkurransen starter i september 2020, kjemper 623 lag fra hele landet om 36 finaleplasser i Oslo. Da

Nr. 2 – 2021

Det var tett om kampen for å bli best. Programleder var Andreas Wahl.

Strandrydding i Kittelsbukt Tekst og foto: p. Sigurd Markussen

Våren 2020 adopterte St. Franciskus skole «Kittelsbukt» i forbindelse med strandryddedagene. Vi har derfor påtatt oss å rydde området rundt Kittelsbukt minst to ganger i året. Prosjektet er blitt en del av ungdomskolens valgfag «Innsats for andre», som p. Sigurd er lærer for. Torsdag 22. april var det 24 elever som gikk løs på brygger og plener fra det gamle Sevan-bygget og hele runden rundt til Gjestehavna. Hele fem sekker med søppel ble det på dette relativt korte området. Ikke få sneiper og inntørkede snusposer ble plukket opp. Elevene var veldig klare på at de ikke likte å plukke det opp etter andre. Så derfor, røyker du eller bruker du snus, så kast søppelet ditt andre steder enn på bakken.

på at dette var populært. Så sjenerøse var beboerforeningen at ungdommene faktisk ikke klarte å spise og drikke opp alt, så når det regnet på elevene, dryppet det på rektor og skolesekretæren. Tusen takk til alle dere flotte IFA-elever og tusen takk til Tyholmen beboerforening.

Tyholmen beboerforening er veldig imponert over ungdommenes innsats, så denne gangen ønsket de å premiere arbeidet med pizza og brus. En trenger ikke gjette lenge

E-post: post@arendalbil.no Mobil: 954 43 531 / 902 54 677 www.arendalbil.no

St. Franciskus menighetsblad

STL – uenighetens fellesskap? Tekst: Jorunn Raddum, prost i Arendal prosti (Den norske kirke)

Prost Jorun Raddum.

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) er en dialogog interesseorganisasjon som arbeider for å fremme gjensidig forståelse og respekt mellom tros- og livssynssamfunnene. Den norske kirke har vært medlem i STL siden samarbeidsrådet ble etablert i 1996.

og tro. Men det er likevel med vekt på FELLESSKAP! For det er nettopp fellesskapet vi arbeider for og gjennom. Vi opplever at fellesskapet bygger bro mellom oss. Vi kjenner at vi har omsorg for hverandre. Vi gleder oss over alt vi deler. Ja, jeg våger å si at man gjennom slike fellesskap er med på å fremme både tilhørighet, fred og livsglede.

Både på nasjonalt og lokalt nivå arbeider STL politisk, for å sette på dagsorden saker som angår trossamfunnene. Men like viktig er den dialogen som skapes lokalt.

Vi engasjerer oss som dialogverter under Arendalsuka, der vi tar plass i gatebildet sammen, og slik både viser frem våre gode relasjoner og inviterer til dialog med oss.

I Arendal ble den lokale STL gruppen opprettet i 2018. Siden da har STL blitt et viktig møtested for ledere i de ulike tros- og livssynssamfunnene i byen, både kristne, muslimske og humanetiske.

Den store felles agenda er at vi ønsker et samfunn der religiøsitet har sin naturlige plass. Noen vil tenke at man da må skape en nøytral grunn, der religion plasseres i det private liv og ikke kan tre frem i felleskapsrom. Vi tenker heller tvert om: vi ønsker ikke et LIVSSYNSNØYTRALT samfunn, men et LIVSSYNSÅPENT! Vårt arbeid er derfor å skape arenaer for dialog mellom oss og en samtale som er åpen og interessert i andres egenart og ulikhet. Noen har kalt det «uenighetens fellesskap». -For selvfølgelig møtes vi på tvers av overbevisning

Nr. 2 – 2021

I Arendal har STL et mangfoldig og flott styre med representanter for både de kristne, muslimske og humanetiske livssyn.

Vi har vært i flere samtaler med både fengselsledere og politikere for å arbeide for et livssynsåpent rom i det nye fengselet i Froland. - Og det samme for sykehuskapellet i Arendal, som nå blant annet har fått et fint stellerom for døde, som ivaretar de muslimsk tradisjoner når noen dør. Vi har laget et undervisningsopplegg for skoleklasser, der ungdom inviteres til en hel dag der de besøker tros- og livssynssamfunnene i Arendal by, spiser lunsj hos Kirkens Bymisjon, og deltar på en felles samling med «Kahoot!» en liten kunnskapskonkurranse. Ikke minst viktig var det som skjedde etter skyteepisoden ved moskeen i Bærum sommeren 2019. Sammen med mange andre, løftet STL frem budskapet om at alle skal være «trygg i bønn», og markerte med sin tilstedeværelse utenfor moskeen her i Arendal. Religiøsitet og tro er en del av det å være menneske. Derfor ønsker STL å være med på å skape rom der det er trygt å fortelle hva vi tror på, og vi kan sitte ved siden av hverandre og lytte og dele.

Kandidater til menighetsrådet 2021–2023 Andrzej Domachowski, 44 år Opprinnelig fra Polen. Kom til Norge for 15 år siden, bor sammen med familien i Grimstad. Gift med Aleksandra og har 4 barn. Gründer av firmaet «LUNDE SMIE». – En viktig del av kristen oppdragelse er katekese og vår familie har alltid vært engasjert og opptatt av deltakelse i katekesen for både voksne og barn. – Som representant av den polske gruppe vil jeg bidra med å organisere og støtte aktiviteter som har som hensikt å inkludere alle nasjonaliteter i vår menighet.

Sylwia Glazik, 39 år Kom til Norge for 20 år siden. Gift, mamma til 2 sønner. Eier av «Fevik Catering - mat laget fra hjertet» og kokk på Sørlandet sykehus i Arendal. – Jeg liker å bidra i menighetens sosiale arrangementer som frivillig og setter pris på å ha kontakt og samarbeid med mennesker. Jeg vil bruke talentene mine til å støtte det pastorale arbeidet i vår menighet hvor jeg trives så godt og opplever ofte uforglemmelige øyeblikk. – Jeg skal gjøre alt for å være en god representant for den polske gruppen i vårt menighetsråd.

Gase Handeland, 48 år Statsviter. Jobber som markeds- og kommunikasjonssjef i Strømmestiftelsen. – To ting jeg tror blir viktige fremover. Få startet opp igjen de aktiviteter som er blitt stengt på grunn av korona og få folk til å komme tilbake til kirken når samfunnet åpner opp. Jeg vil skape gode møteplasser på tvers av nasjonaliteter og alder.

Edel Kjersmeier, 72 år Pensjonert adjunkt, har også erfaring fra yrkesrettet rehabilitering og fabrikk /handel. Jobbet mange år som kateket. – Jeg er glad i menighetens arbeid og stiller gjerne opp som frivillig og vil fortsatt bidra der det er mest behov.

Hans Christian Lunder, 72 år Gift med Anne Mari. Vi har 3 voksne barn og bor i Tvedestrand. – Jeg har vært pensjonert noen år fra mitt arbeid som psykolog på sykehuset i Arendal. På fritiden arbeider jeg blant annet som frivillig i Kirkens SOS. – En viktig sak nå hvor vi isoleres på grunn av restriksjoner og bekymring for smitte, er å utvikle våre sosiale møteplasser for at alle i menigheten skal føle at de er inkludert og en del av felleskapet.

St. Franciskus menighetsblad

Roxana Smetan Løken, 47 år Hun er født i Romania. Nåværende leder av menighetsrådet og styrer i St. Franciskus barnehage. Fra Romania har jeg to bachelorgrader innen barnehagepedagogikk, spesialpedagogikk og religion. Jeg flyttet til Norge i 2002 og giftet meg med Jan-Erik Løken samme året. Sammen har vi en sønn, Fredrik. Fra 2008 har jeg jobbet som styrer /daglig leder i St Franciskus barnehage. Har deltatt på den nasjonale styrerutdanningen ved UIA og Organisasjon og ledelse ved Folkeuniversitetet i Arendal. – Jeg liker å være sammen og hjelpe andre mennesker. I fritiden bruker jeg tiden på planter, blomster, hagearbeid og mat fra naturen. Er interessert i å lage ting fra bunnen av med gode og sunne varer. Jeg vil gjerne sitte i menighetsrådet fordi jeg tror at det er viktig med kontinuitet siden sognepresten har så mange flotte og motiverende prosjekter på gang. Det er også viktig for meg at menigheten har godt samarbeid med barnehagen og skolen vår.

Stein Olav Løyning-Narvesen, 68 år Pensjonist fra Arendal. Gift og har 3 voksne døtre og 6 barnebarn. Har bodd i Oslo, Ringsaker og Vegårshei kommuner fra 1972-1996 på grunn av studier og arbeidssituasjon. Flyttet i 1996 tilbake til Arendal og har siden det vært bosatt på Nedenes. Utdannet ved Diakonhjemmets Høyskoler og senere ved Kommunallinjen på Norges Kommunal- og sosialhøgskole. Arbeidserfaring: Lederstillinger i helse- og sosialetaten i 3 kommuner, arbeidet ved rådmannskontoret i Vegårshei kommune, personalrådgiver i Agder Energi og avsluttet yrkeslivet som rådgiver i NAV. Verv: Jeg har vært Fylkestingsrepresentant og har hatt verv i diverse organisasjoner og politiske organer. Tro og menighet er svært viktig for meg, men ellers er jeg interessert i samfunnsliv, litteratur, historie, friluftsliv og mye annet. – Jeg er glad for menighetens arbeid og ønsker dens fremgang. Det viktigste for meg er messen, liturgien, musikken og fellesskapet mellom ulike mennesker. Katekesen er viktig både for barn og voksne. Katolsk Forum er en god arbeidsform og et utadrettet tiltak. Jeg ønsker en økumenisk innstilt menighet som spiller en aktiv rolle i det øvrige, lokale kristne arbeid.

Pasteur Nsabimana, 55 år Opprinnelig fra Rwanda, norsk statsborger, gift med Brigitte Nsabimana, 4 voksne barn, tidligere politiker og aktivist i menneskerettighets organisasjoner, arbeider nå som sykepleier i Grimstad kommune og bor på Fevik. Kirken vår er et mangfoldig og sammensatt. Vi er flerkulturelle. - Jeg vil bidra til at kirkemedlemmene føler seg som en helhet og som en sammensveiset gruppe. – Jeg Kommer til å bidra til at fokus blir satt på de unge medlemmene og de eldre.

Hans Erik Rødssæteren, 57 år Er gift med Maria som er fra Polen. Har 2 døtre, Magdalena og Aleksandra. Jeg konverterte til katolske kirke i 2001. Jobber for Viking Norsafe som lagermedarbeider. Jeg er styremedlem i Grane Arendal Håndballklubb. Der har jeg ansvar for kiosk og hall i Granehallen. – Siden jeg har vært med i menigheten snart i 20 år, kunne jeg godt tenke meg å gi noe tilbake – å prøve å gjøre en innsats for kirken. Jeg vet at menighetsrådet gjør allerede en god jobb.

Jakob Michael Voigt, 28 år Jeg er oppvokst i Norge med tilhørighet til Mariakirken i Lillehammer. Min mor er fra Norge, og faren min fra USA. Jeg er nettopp ferdig med en mastergrad i IKT fra UIA Grimstad, og nygift med en herlig jente her fra Arendal. - Jeg liker turer i naturen og gode middagsselskap med venner og familie. – Det er viktig for meg å gi til kirken, og med mye erfaring fra styrearbeid i NUK (Norges Unge Katolikker) der jeg var nestleder og leder i 3 år, samt erfaring som menighetsrådsmedlem i Tromsø vet jeg at dette er en god måte for meg å bidra. Nr. 2 – 2021

Besøk av biskop Bernt Tekst: Jan-Erik Løken / Beata Matych Foto: Beata Matych/ Roxana Smetan Løken

Høytidelig med biskoppelig messe i vår kirke.

Biskop Bernt skal i tiden fremover besøke de ulike menighetene i OKB. Første besøk ble lagt til Arendal og det ble et riktig hyggelig besøk ifølge både sognepresten og menighetsrådsleder Roxana Smetan Løken. Under møtet ble det tatt opp mange temaer knyttet til hvordan det har fungert å være menighet under Koronapandemien. For å få en oversikt over dette hadde biskopen en del samtaler med ulike nøkkelpersoner i menigheten samt representanter for skolen og barnehagen. Menigheten mener at vi har klart oss ganske bra under pandemien. Vi har hele tiden fulgt smittevernstiltakene og dette har menigheten vist stor forståelse for. Det har ukentlig vært tilbud om digitale messer som er tilgjengeliggjort på YouTube. Disse har blitt sett av mange, mens noen også velger å se messer fra andre kirker som St.Olav domkirke eller fra sine hjemland. For å kunne gjennomføre sakramentene 1.kommunion og konfirmasjon var det nødvendig for menigheten å dele opp barna i mange mindre grupper fordelt på ulike datoer. Dette fungerte greit forholdene tatt i betraktning. Den månedlige katekesen måtte vi avlyse i begynnelsen og anbefalte hjemmekatekese på BLILYS – med gode 24

Hyggelig kveldsmåltid.

St. Franciskus menighetsblad

opplegg laget av Kateketisksenter. Dette skoleåret hadde vi stort sett katekese, men den ble fordelt på to lørdager. Noen hadde individuell undervisning etter avtale med p.Sigurd. • Caritas Arendal har hatt mye å gjøre med ofte telefonkontakt med de eldre og trengende i menigheten. • Menigheten har formidlet informasjon om aktuelle tiltak og vaksinering – Caritas Arendal i samarbeid med Voksenopplæringen i Arendal lagde en informasjonsfilm om vaksiner mot COVID. • Infosenteret til Caritas – «blomstrer» - med mange besøkende. NB timer må bestilles, ikke dropp inn. • Vi gleder oss til pandemien er slutt slik at menigheten kan samles som før både til messer og andre aktiviteter. Etter det formelle besøket og en verdig messefeiring med biskopen og hans kapellan Johannes Quoc Bjørn Tao Nguyen var det tid for et svært trivelig aftensmåltid. Her

Kjempegod festmat levert av Sylwia Glazik fra Fevik Catering.

”Syndens hule” var det spennende navnet på den herlige kaken fra Jolanta Gierszal hos Kakebakeriet på Engene.

hadde vår kjære Sylwia Glazik fra Fevik catering disket opp med eventyrlig gode smørbrød og tilbehør. Fra Kakebakeriet på Engene stilte Jolanta Gierszal opp med deilige kaker som alltid. Tusen takk til dere begge for å ha bidratt til en fabelaktig kveld med bispebesøk.

St.Franciskus elever sang direkte til hele Norge fra Torungen Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: NRK

Mange flinke elever fra St. Franciskus skole og flere andre skoler, deltok med 17.mai sang- sammen med Trefoldighet barnekantori, under ledelse av dirigent Tim Harry Blomberg. Det hele ble dekket direkte på NRKs sending «Gratulerer med dagen» tidlig om morgenen - direkte fra Store Torungen fyr. Senere på dagen kunne man også se og høre det dyktige koret under Agderpostens direktesending fra Rådhusbrygga.

Det var vind og litt kaldt, men sangen fra Store Torungen varmet hjerter over hele kongeriket vårt.

Nr. 2 – 2021

Våre tidligere prester Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Denne gangen har vi kommet til p. Arne Fjeld o.p. Arne Dominique Fjeld er så langt den eneste dominikaner som har fungert som sogneprest i Arendal. Hit kom han i august 2001 og ble værende til 1.juli 2004 da han ble avløst av p. Sigurd Markussen.

p. Fjeld ble født 28. oktober 1934 i Drammen, bispedømmet Oslo. Avla klosterløfter 30. september 1963 i Paris, og ble presteviet 27. august 1967 i Oslo av biskop John Willem Gran O.C.S.O. av Oslo. p. Arne kom stille og rolig til Arendal og arbeidet med å få ting på stell i menigheten fra første stund. Det var en god del å gripe tak da han måtte finne ut av mye på egenhånd uten å ha en forgjenger å forholde seg til. Han så raskt at det var behov for en sekretær og valget falt da på Liv Bratsberg Fossing som også jobbet som skoleassistent på St. Franciskus skole. P. Arne ble raskt en populær sogneprest i Arendal. Det var han som 67 åring ble menighetens første faste prest etter

Et av de første årene p. Arne var hos oss forsøkte menigheten seg på loppemarked.

at vi måtte ha en rekke med tilreisende vikarer etter at pastor Littlewood døde. Mange ting ble sikkert opplevd som noe nytt når han kom. Det kan ikke være lett å gå i sporene etter en sogneprest som Littlewood som hadde vært i Arendal siden 1973. Vi kan si at han klarte seg veldig bra. Men i ettertid er det hans rolige vesen og vakre messefeiring som kommer oss mest i hu. Han holdt også alltid gode og lærerike prekener som ble satt stor pris på. Katekese og konfirmasjon samt 1.kommunion fikk han også ansvar for. Til det siste hadde han god hjelp fra Bodil Raudsandmoen.

Fra 1.kommunion 2002.

Under hans tid i Arendal skjedde det også store og viktige ting for menigheten og skolen. Vi fikk endelig lov til å kjøpe tilbake St. Franciskus hospital fra Aust-Agder fylkeskommune og oppbyggingen av St. Franciskus skole ble satt i gang. Det var p. Arne som offisielt åpnet den nye St. Franciskus menighetsblad

ungdomsskolen 14.august 2003. Skolen startet da opp med kun 19 elever i 8.klasse. De neste klassetrinnene kom de to påfølgende årene. I et stort portrettintervju med Agderposten uttalte p. Arne at han så på seg selv som et ledd i en lenke når han nå skulle ta fatt i Arendal. Han fortalte blant annet at det moret han at han nå var prest i Arendal som ved en tilfeldighet ble hans mors fødeby da hennes mor var på gjennomreise fra Christiania til Bergen. Han utalte også i intervjuet at «Jeg håper den Hellige Ånd lever i Arendal også». Det vil vi tro han fikk gode beviser for. For dem som har lyst å lese hele intervjuet så finnes det i Agderpostens e-arkiv for 25.08.2001.

02.11.2013 p. Arne sammen med pensjonert lærer, Marianne Leikanger under 100 års festen til St. Franciskus skole.

p. Arne har vært på besøk i menigheten flere ganger etter at han gikk av som sogneprest. Blant annet for å delta i katolsk forum og i forbindelse med jubileer.

13.11.2011 p. Sigurd og p. Arne sammen under kommunionen i Trefoldighetskirken. 13.05.2007 var p. Arne på besøk i Arendal. Her sammen med ministrant Sunniva Jikiun.

13.11.2011.Tre sogneprester samlet, dominikaneren p. Arne, fransiskaneren p. Nikolas og sekularpresten p. Sigurd. Samlet i forbindelse med menighetens 100 års jubileum.

Nr. 2 – 2021

p. Hallvard Hole OFM var konselebrant under messen 23.11. 2014 da p. Arne var gjest i Katolsk Forum.

Pater Arne sammen med pastor Hallvard Myhren fra Frikirken under sommerfesten hos familien Jikiun på Hisøy.

En hyggelig tradisjon som kom til mens p. Arne var sogneprest var menighetens sommerfest. De første årene ble denne gjerne holdt i den fine hagen til familien Jikiun på Hisøy. Kjetil og Cathie Jikiun var alltid gjestfrie og mange fant veien dit. Helt fra starten var det økumenisk samarbeid. Det ble feiret innvielsesmesse for p. Arne da han skulle starte opp i august 2001. Da var prester og pastorer fra Barbu menighet, Trefoldighetskirken, Frikirken, Sørlandskirken , den Anglikanske kirke ved Tom Gamble, og Metodistkirken tilstede. Andre menigheter ble også invitert, men ønsket ikke å delta.

Mange økumeniske gjester tilstede da pater Arne ble innsatt som sogneprest, vi ser fra venstre sogneprest Per Inge Eide fra Barbu kirke, pastor Kjell Halltorp fra Sørlandskirken og prost i Trefoldighetskirken, Sissel Hasselholm.

Det føltes den gang naturlig å invitere disse representantene til innsettelsen i og med de også var invitert til requiemessen for pastor Littlewood og også i hans tid var et viktig økumenisk samarbeid.

To gode venner, p. Arne og vaktmester Rune Ellefsen – 02.11.2013 i forbindelse med skolens 100 års markering.

p. Arne har en lang cv med opphold i flere menigheter. Vi nevner bare enkelte her: 1980 – 1982: Sogneprest i St. Laurentius’ menighet, Drammen 1982 – 1983: Kapellan i St. Olav Domkirke, Oslo 1987 – 1988: Studieår i Lund, Sverige 1988 – 1990: Rektor ved Lunden kloster, Oslo 1989 – 1990: Kapellan i St. Olav Domkirke, Oslo 1990 – 1993: Prior for dominikanerne i Lund 1994 – 1995: Kapellan i St. Hallvard kirke, Oslo 1994 – 18. februar 2001: Provinsialvikar for dominikanernes «Dacia»-vikariat 1. august 2001 – 1. juli 2004: Sogneprest for St. Franciskus Xaverius menighet, Arendal Høsten 2004 – 11. september 2006: Kapellan for dominikanerinnene på Lunden kloster i Oslo 11. september 2006 – 17. september 2009: Prior for dominikanerne i St. Dominikus kloster, Oslo 8. oktober 2007 – 18. oktober 2012: Medlem av Presterådet i Oslo katolske bispedømme 15. november 2007 – 2. desember 2008: Medlem i Oslo katolske bispedømmes Kommisjonen for interreligiøs dialog Juni 2012 – 14. desember 2012: Provinsialpriorens vikar for St. Dominikus kloster etter prior p. Arnfinn Harams død, i påvente av nytt priorvalg juletider 2012 14. desember 2012 – 14. desember 2015: Prior for dominikanerne i St. Dominikus kloster, Oslo

St. Franciskus menighetsblad

Juliana Gerardo – ny Caritaskoordinator i Arendal «Hvis drømmene dine ikke skremmer deg, er de ikke store nok» Denne setningen betyr veldig mye for meg og har påvirket livet mitt, særlig etter at jeg for noen år siden flyttet fra Portugal til Norge. Setningen inspirerer meg som et ungt menneske når jeg nå begynner i stillingen som Caritaskoordinator og konsulent på Infosenteret i Caritas Arendal. Jeg vil her fortelle litt om meg selv og min bakgrunn Jeg vokste opp i et miljø der det er naturlig å være katolsk kristen. St. Benedita heter menigheten jeg kommer fra i Portugal. Menigheten er en del av en landsby og en del av bispedømmet Lisboa. Jeg har vokst opp med gode katolsk-kristne verdier. Min mor var kateket i over 30 år og selv har jeg også vært kateket i Benedita og senere da jeg studerte, i Lisboa. Som kateket i Lisboa var jeg sammen med min mann Bruno Madaleno i en menighet i utkanten av byen. Jeg jobbet tett med en gruppe katolske misjonærer «Consolata», som har gjort en fantastisk integreringsjobb i et ellers urolig nabolag. I tillegg til å arbeide frivillig som kateket som tenåring, var jeg også medlem av en misjonsgruppe for ungdom. Jeg bidro med flere oppgaver for barn og eldre og deltok gjennom åtte år i flere åndelige retretter der jeg lærte mye om integrering. Jeg har min utdanning fra universitetet i Lisboa og universitetet i SørØst Norge. Jeg har blant annet en bachelor i «international relations» (i Norge kalles dette internasjonal politikk eller statsvitenskap). Med dette faget fra universitet i Lisboa fikk jeg en veldig god oversikt om internasjonal lov, internasjonal økonomi, historie, geopolitikk og ikke minst filosofi. Etter å ha fullført bachelorgrad i Statsvitenskap (International Relations), førte resultatene av 2008-krisen til at de fleste nyutdannede ikke fikk noen jobbmuligheter. Jeg fikk derimot mulighet til å jobbe frivillig uten lønn, for en katolsk organisasjon, Jesuit Refugee Service, i Lisboa. På den første praksisplassen, lærte jeg ferdigheter som passer perfekt til stillingen min som konsulent på infosenteret hos Caritas Arendal; nemlig å hjelpe innvandrere til å få veiledning igjennom ulike etater. Samtidig klarte jeg å utvikle en metode for dømmekraft som er så viktig for livet og arbeidslivet, hos Jesuittene. Etter denne praksisen, deltok jeg på flere engelskkurs for å kunne ta utdannelse på engelsk i utlandet. Samtidig fikk jeg anledning til å jobbe i et kundesenter på deltid i Lisboa. Etter hvert, som mange andre unge mennesker i Portugal, opplevde jeg også behovet for å forlate opprinnelseslandet mitt for å finne et bedre liv og bedre jobb-muligheter utenfor Portugal. Jeg fikk plass på et mastergradstudium i Drammen på Universitet i SørØst-Norge. Her studerte jeg menneskerettigheter og flerkulturalitet (Human Rights and Multiculturalism). Til masteroppgaven min brukte jeg et tema om integrering av innvandrere og flyktninger i Norge og valgte Caritas Norge som «case study». Dette temaet er høyt politisert på universitetene, og jeg valgte en tilnærming som fokuserte på den menneskelige personen. Jeg lærte om Norges innvandringshistorie, Kirkens sosiallære og den flerkulturelle filosofen Charles Taylor. Resultatene av avhandlingen min viser at Caritas har fokus på menneskelig verdighet som innebærer en personalistisk tilnærming som ikke skjuler Nr. 2 – 2021

vanskeligheter med integrering i et nytt samfunn, når det gjelder migranter og flyktninger. Derfor fokuseres arbeidet med innvandrere og flyktninger primært på å lære norsk språk, kultur og få jobb. Samtidig som jeg studerte jobbet jeg frivillig i tre prosjekter i regi av Caritas Norge. Det ene var i Drammen som besøksvenn hos en gammel dame hver uke, det andre prosjektet var på et asylmottak med fritidsaktiviteter sammen flyktninger og asylsøkere og det tredje prosjektet handlet om å lage sosiale aktiviteter for aupairer i Oslo. Etter å være ferdig med utdannelsen min, startet jeg med hjelp fra NAV, som praktikant hos UDI i Oslo. Her deltok jeg på mange møter som var relatert til asylsøkere og flyktninger. I tillegg ble jeg kjent med offentlig saksbehandling. Tiden i Oslo var travel, men samtidig med jobben tok jeg et norskkurs på Universitet i Oslo på kveldstid og har bestått B2 nivå. Min mann og jeg valgte så å etablere oss mer fast i Norge og valgte å kjøpe hus og flytte til Arendal, den vakreste byen på Sørlandet. Min første jobberfaring her på Sørlandet fikk jeg som praktikant hos NAV Grimstad. Her fikk jeg opplæring ved flyktningetjenesteavdelingen. Her lærte jeg mye om introduksjonsprogrammet og fikk opplæring på et veiledningssenter. Da pandemien startet, ble det hjemmekontor, og jeg måtte dessverre etter hvert avslutte praktikantjobben. Pandemitiden er krevende for alle, særlig i begynnelsen da det ennå var så ustabilt. Jeg ønsket likevel å hjelpe til i samfunnet der det var behov og hørte at de trengte hjelp med COVID-testing. Jeg jobb som koordinator på COVID teststasjon på sykehuset i Arendal. Det var en jobb som ikke mange ville ha. Ikke bare på grunn av prøvetaking, men også fordi det var krevende med et høyt tempo. Jeg er ikke redd for å ta ansvar og fikk en mangfoldig erfaring. Som koordinator lærte jeg stresshåndtering, improvisasjon i vanskelige situasjoner og grunnleggende kunnskap om helsesystemet. Det var faktisk en god forberedelse til min nye jobb som Caritas koordinator. I mai 2020, kom pave Frans med et godt råd: «La oss gjøre denne tiden med pandemi til et forsøk på å forberede vår felles fremtid. Uten en altomfattende visjon, vil det ikke være noen fremtid for oss.” Jeg tok pavens råd på alvor. Nå er det min tid til å bidra med mine erfaringer og bakgrunn. Fra jeg var ung, har jeg både i Portugal og i Norge tilbrakt litt av fritiden min med pastoralt arbeid. Jeg har arbeidet med unge mennesker, med katekese og frivillig arbeid i Caritas. Det er med stor ydmykhet, ansvarlighet og med en misjonsånd (inspirert av vår hellige St. Franciskus Xaverius) at jeg nå har overtatt som Caritaskoordinator og konsulent på Infosenteret vårt. Når samfunnet snart åpnes igjen, vil Caritas Arendal trenge flere frivillige til å bidra med aktiviteter i menigheten. Ta gjerne kontakt med meg om du ønsker å være med. Vi i Caritas Arendal gleder oss til igjen å kunne være med på kirkekaffe, Katolsk Forum, eldretreff, norskkurs for arbeidsinnvandrere og kanskje vi klarer å starte opp igjen med en språkkafé. Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med dere og er glad for at jeg har fått denne muligheten til å være en aktiv del av St. Franciskus Xaverius menighet og Caritas Arendal. Juliana Gerardo

Velsignelse av økologisk hagebruk på Tromøy

p. Sigurd møtte opp for å velsigne den nye økologiske hagen på Tromøy.

Tekst. Jan-Erik Løken. Foto: Bruno Madaleno

På det som en gang var et utprøvingsområde for K.K.Liens landbruksmaskiner har nå familien Golding laget til et spennende nytt økologisk hagebruk. Sissel Golding er barnebarn av K.K.Lien og disponerer dette flotte området i dag. Lørdag 15.mai var det en slags offisiell åpning av hagen som skal drives i god Laudato si ånd. P. Sigurd var til stede for å velsigne hagen og flere medlemmer av vår

Helga Lid Ball er en bevisst kvinne som er opptatt av mangt, ikke minst laudato si og økologi.

menighet var til stede, deriblant Karen Folgen, Helga Lid Ball, Bruno Madaleno og Juliana Gerardo, + Michael og Sissel Golding. Hanne Tommelstad som bor i Oslo, men som er en flittig gjest hos oss på Sørlandet har skrevet den vakre teksten Edens hage som vi trykker under her.

Penklær, nypussede sko og stola er ingen hindring for å drive hagearbeid.

St. Franciskus menighetsblad

Pave Frans skriver i Laudato Si’:

Juliana Gerardro, den nye kontaktpersonen for Caritas Arendal fikk også muligheten til å så noen frø i jorden.

Edens hage Tekst: Hanne Tommelstad

Herren Gud plantet i gammel tid en hage i Eden. Gud formet mennesket av jord og satte det i hagen til å dyrke og passe den. Det var ikke godt for mennesket å være alene, og Gud gav oss fellesskap. Men mennesket falt. Gud reiste det opp igjen. Vi falt igjen Gud reiste oss opp igjen. Vi faller. Det er vår historie. Det er vår virkelighet. Gud står klar til å reise oss opp. Vil vi la Gud gjøre det? Vil vi la Guds nåde virke i oss? Vil vi la Guds Hellige Ånd gjøre alle ting nye? Herren Gud sendte mennesket ut av Edens hage for å dyrke jorden, som det var tatt av. Mennesket falt. Jorden har tålt mange fall. Hvor mange fall tåler jorden? Hvilke konsekvenser får det når vi ikke lar Gud reise oss opp igjen?

Nr. 2 – 2021

”Tempoet i konsumet, sløsing og miljøforandringer har for lengst overskredet jordens kapasitet, og nådd et punkt hvor vår nåværende livsstil, som ikke er bærekraftig, bare kan ende i katastrofer.” Paven beskriver en kollektiv egoisme som ødelegger både vårt livsgrunnlag i naturen og våre menneskelige fellesskap. ”Men alt er ikke tapt. Mennesker som er i stand til det verste, kan også reise seg, bestemme seg for det gode og forbedre seg, starte på ny.” Paven kaller oss både som enkeltmennesker og som fellesskap til en økologisk omvendelse. Denne omvendelsen innebærer både en innrømmelse av våre fall og en hjertets forandring i våre holdninger og handlinger overfor alt Gud har skapt. Erkjennelsen av at alt er gitt oss av Gud er helt grunnleggende i så måte. Takknemlighet og ærefrykt hjelper oss å være tilfredse med det vi har og å ønske det beste for våre medmennesker og alle Guds skapninger og hele Guds skaperverk. Vi dyrker en hage. Grønnsaker og blomster. Mat og skjønnhet. Nytte og glede. Liv og overflod. Bærekraft og fellesskap. Takknemlighet og generøsitet. Omvendelse og oppreisning. Lovprisning og velsignelse. En hage.

«Skattkammeret» - Gratis leie av sportsutstyr For mange familier er det en stadig utfordring at barn og ungdom vokser og vokser og trenger blant annet nytt utstyr for å være med på aktiviteter. I Arendal har Kirkens bymisjon et flott tilbud til alle, nemlig at barn og ungdom kan låne gratis utstyr og voksne kan leie til en rimelig pris. Kontakt med Skattkammeret for mer informasjon.

Åpningstider: Mandag: 12:00 -15:00 Onsdag: 11:00 -15.30 Torsdag: 11:00 -15:30 Fredag: 12:00 -15:00 Besøksadresse: Torvet 3, 4836 Arendal E-post: skattkammeret@skbat.no Tlf. i åpningstiden: 465 41 262.

„Skarbiec” - Bezpłatna wypożyczalnia sprzętu sportowego Dla wielu rodzin nieustannym wyzwaniem jest to, że dzieci i młodzież dorastają i rosną oraz potrzebują między innymi nowego sprzętu sportowego do udziału w zajęciach sportowych.

Misja Kościoła Norweskiego w Arendal wyszła zapotrzebowaniu na przeciw i ma dla dzieci i doroslych wspaniałą ofertę, a mianowicie, dzieci i młodzież mogą bezpłatnie wypożyczać sprzęt, a dorośli - za rozsądną cenę. Godziny otwarcia: Poniedzialek: 12:00 -15:00 Sroda: 11:00 -15.30 Czwartek: 11:00 -15:30 Piatek: 12:00 -15:00

Adres: Torvet 3, 4836 Arendal E-post: skattkammeret@skbat.no Tlf. w godzinach otwarcia: 465 41 262

St. Franciskus menighetsblad

"Iždas“ - nemokama sporto įrangos nuoma Daugeliui šeimų yra nuolatinis iššūkis, kad vaikai ir jaunimas auga ir auga, ir jiems, be kita ko, reikia naujos įrangos, kad galėtų dalyvauti veikloje.

Arendalyje, bažnyčios miesto misija siūlo puikų pasiūlymą visiems, būtent tai, kad vaikai ir jaunimas gali pasiskolinti nemokamą įrangą, o suaugusieji - už priimtiną kainą. Norėdami gauti daugiau informacijos, kreipkitės į iždą. Darbo valandos: Pirmadienis: 12: 00-15: 00 Trečiadienis: 11:00 - 15:30 Ketvirtadienis: 11: 00-15: 30 Penktadienis: 12: 00-15: 00

Apsilankymo adresas: Torvet 3, 4836 Arendal El. Paštas: skattkammeret@skbat.no Tel. darbo valandomis: 465 41 26

Ta kontakt med Sylwia Glazik på telefon 991 05 669 eller epost: fevik.catering@gmail.com

Nr. 2 – 2021

Laudato si’ – St. Franciskus På St. Franciskus skole i Arendal har elevene i dag (7. mai) markert Laudato si’. Laudato si’ er en påminnelse fra pave Frans I om at vi må ta vare på naturen og miljøet. De forskjellige klassene har funnet på forskjellige bærekraftige aktiviteter. Elevene på barneskolen har vært ute på tur og laget mat, kunst og viktigst av alt: de har plukket søppel. På grunn av Korona er elevene inndelt klassevis, og klassetrinnene har byttet på aktiviteter. I likhet med barneskolen har 10. trinn vært ute og plukket søppel. 10a har vært på Haslatangen, og 10b har vært i Åsbieskogen. 9. trinn har drevet med vegetar matlaging, mens 8. trinn har byttet å lage biehotell og være på byvandring (se egen artikkel). Tekst og bilder av Bertine Fosse Haug, Maja Miodonska og Sara Elisabeth Sissener

Fra venstre: Silje, Sofie og Henriette

Fra venstre: Jonas, Adrian og Alexander.

Disse tre guttene fra 9b har ganske likt syn på Laudato si’-dagen. De syns det er en flott dag til å rydde og gjøre skolen fin, og lære litt mer om selve budskapet Laudato si’. Alle guttene resirkulerer og prøver å ikke kjøpe så mye nytt.

Dette er tre elever fra 8b. De syns det er veldig bra at vi kan feire noe så viktig som Laudato si’, sånn at folk kan tenke mer på miljøet. Alle tre resirkulerer og skrur av lys når de går ut av et rom. De passer på å ikke bruke unødvendig vann og de prøver å unngå å kjøpe så mye nytt, og heller bruke ting til det er utbrukt.

Fra venstre: Melina og Daniella. Fra venstre: Celina, Astrid Emilie og Noah.

På bildet ser du noen elever fra 9a og 9b. De mener at Laudato si’ dagen er en fin dag til å gjøre bærekraftige ting og stelle litt på skolen. Alle sammen passer på å gå eller ta kollektiv transport til skolen. I tillegg kildesorterer de.

Melina og Daniella er to jenter fra 8a. Som alle andre syns de det er bra at vi tar en hel dag hvor vi tenker på miljøet, og menneskers forsøpling. Begge resirkulerer og passer på å skru av lys når de forlater et rom. Melina er vegetarianer så hun spiser ikke kjøtt, og de passer på å ikke kaste søppel i naturen.

Om ti år De fleste elevene tror det er verre eller det samme om ti år. Noen håper på at det vil bli bedre, men er ikke veldig optimistiske. Elevene påpeker at hvis det blir verre nå, kan blant annet flere arter dø ut, eller vi kan risikere at det blir enda vanskeligere å forandre oss. Nesten alle vi intervjuet var enige om at vi må ta vare på miljøet på en bedre måte, og at det er viktig at alle husker på de at kan gjøre en forskjell hvis de engasjerer seg. 34

St. Franciskus menighetsblad

Byutvikling og Laudato si’ Tekst: Elisabeth Kolnes og Ida Håland Foto: Alva Maria Gautestad

Under markeringen av Laudato si’ fikk 8. klasse på St. Franciskus skole en omvisning rundt i byen med Mike Fuller-Gee. De lærte om arkitekturen i Arendal, hvordan byen var før, hva man kan gjøre for å få en finere by og lignende. Et av høydepunktene på turen var å lære om hvordan Arendal så ut før og hvordan den kan se ut i fremtiden. Denne omvisningen gjorde at mange elever ser på og setter pris på byen på en helt ny måte. Mikes mål er å gjøre Arendal til en by hvor alle generasjoner kan oppholde seg og være sosiale. Det burde være benker nok til at man ikke trenger å være alene og nok leiligheter til å kunne gå til sentrum, og mindre bruk av biler. For ikke lenge siden kom det en lekeplass på Torvet i Arendal. Den ble til en av de mest vellykkete lekeplassene i Norge, hvordan skjedde det? Lekeplassen ble til et møtested for alle aldersgrupper og blir brukt mye hver dag. Det er også kule benker på torvet. De er designet og laget av elever på Sam Eyde videregående skole. Disse benkene blir brukt mye av ungdom. Før i tiden var det ikke en gågate i Pollen, det var nemlig en praktisk vei som folk brukte like mye som E-18. Det kom et tilbud om å lage et parkeringshus i Pollen, på betingelse at veien ble fjernet. Arendal er en nydelig by som utrolig mange har vært med på å lage. Det gikk fra å kun være kjent som en handelsby til en utrolig koselig sommerby med mange tilbud.

Det siste elevene gjorde etter byvandringen med Mike, var å skrive ord eller setninger som hadde med fremtiden og byen å gjøre. På bildet står det «Vi er fremtiden».

Nr. 2 – 2021

Katekesehjørnet Matych Tekst og foto: Beata Anna

Katekeseplan for skoleåret 2021 - 2022 Undervisningsdager - lørdager fra kl. 09.45 til kl. 13.30 2021 ͳͳǤ – ¤ Þ Ǥ ͲͻǤͶͷ ͳ͸Ǥ ͳ͵Ǥ ͳͳǤ

2022 ͲͺǤ ͳʹǤ ͳʹǤ ͲͻǤ ͳͶǤ ͳͳǤ ȋ Ȍ

Andre viktige datoer: • – Þ ʹǤ ʹͲʹʹ Þ Ǥ ͳͳǤͲͲ • Þ Ͳ͸Ǥ ʹͲʹʹ Ǥ ͳʹǤ͵ͲǦͳ͵Ǧ͵Ͳ Þ Þ • ͳǤ Ǧ Þ ʹͳǤ ʹͺǤ ʹͲʹʹ Ǥ ͳͳǤͲͲ ͳ͵ǤͲͲ Ǥ Ǥ

Konfirmantundervisning 2021 – 2022 Undervisningsdager - torsdager fra kl. 17.00 til kl. 19.00

8. klasse

2021 ͲʹǤ ͳ͸Ǥ ͵ͲǤ ʹͳǤ Ͳ͸Ǥ Ǧ Ͳ͹Ǥ ͳͺǤ ʹǤ

2022 ͳ͵Ǥ ʹ͹Ǥ ͳͲǤ ͵Ǥ ͳ͹Ǥ

9. klasse

2021 ͲͻǤ ʹ͵Ǥ ͳͶǤ ʹͺǤ Ͳ͸Ǥ Ǧ Ͳ͹Ǥ ͵ͳǤ ʹͷǤ ʹͺǤ ͲͻǤ ͳͻǤ Ǧ

2022 ʹͲǤ Ͳ͵Ǥ ͳ͹Ǥ ͳͲǤ ʹͶǤ

Ͳ͹Ǥ ͳʹǤ ͲʹǤ Ǧ

Andre viktige datoer: Ǧ Þ ͶǤ ʹͲʹʹ Ǥ ͳͳǤͲͲ Ǥ

̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴̴ St. Franciskus menighetsblad ͳͻ – Ͷͺ͵͸ Ǧ Ǥ ͵͹ ͲͲ ʹʹ Ͳͳ – ̷ Ǥ ǣ ͵ͲͲͲǤͳͷǤͳͺͶʹͷ Ǧ Ǥ Ǥ ͻ͹ͳͶͻͶͶͶͳ

Innskriving til katekeseundervisning 2021– 2022 er allerede i gang!

LENKER TIL ELEKTRONISK INNSKRIVING finnes i folder KATEKESE på vår hjemmeside www.menigheten.stfx.no

Frivillighetsprisen 2021 Frivillighetsprisen 2021 ble i år tildelt Karin Sissener, for hennes utrettelige og mangeårige innsats for vår menighet. Ikke minst som pådriver og aktiv i menighetens Birgittaforening (dameforening) og som ansvarlig for blomstene i kirken i en lang årrekke.

Knut og Karin Sissener mottok gaver og blomster fra p. Sigurd.

Nr. 2 – 2021

Caritas Arendal tildelte også Karins mann, Knut Sissener del i årets frivillighetspris. Ikke minst for hans hjelp til å lage gevinster, kjøre rundt og hjelpe der det trengs. Caritas Arendal og St. Franciskus Xaverius menighet takker dere for alt dere bidrar med. 37

ST. FRANCISKUS XAVERIUS MENIGHET

ANTALL MEDLEMMER - KOMMUNEOVERSTIKT PR. 15. FEBRUAR 2021

ÅMLI KOMMUNE

FROLAND KOMMUNE

151

TVEDESTRAND KOMMUNE VEGÅRSHEI KOMMUNE

GJERSTAD KOMMUNE

189 11 42

ARENDAL KOMMUNE

1 494

GRIMSTAD KOMMUNE

716

RISØR KOMMUNE

107

FYRESDAL KOMMUNE

NISSEDAL KOMMUNE

St. Franciskus menighetsblad

Bønnens apostolat Pavens bønneintensjoner for juli 2021 Generell intensjon: For dialog og vennskap Vi ber om at vi må være modige og lidenskapelige skapere av dialog og vennskap i sosiale, økonomiske og politiske konfliktsituasjoner.

Pavens bønneintensjoner for august 2021 Misjonsintensjon: For Kirken La oss be om at Kirken kan motta nåde og styrke fra Den Hellige Ånd til å reformeres i lys av evangeliet.

Pavens bønneintensjoner for september 2021 Generell intensjon: Om en livsstil som bevarer miljøet Vi ber om at vi alle må ta modige valg for å skape en livsstil som er enkel og bærekraftig for miljøet, mens vi gleder oss over de unge som er så opptatt av dette.

Pavens bønneintensjoner for oktober 2021 Misjonsintensjon: Om misjonerende disipler Vi ber om at alle de døpte må engasjere seg i evangelisering og delta i oppdraget, ved å vitne gjennom et liv fylt av evangeliets kraft.

Pavens bønneintensjoner for november 2021 Generell intensjon: For mennesker som lider av depresjon Vi ber om at mennesker som lider av depresjon eller utbrenthet må finne støtte og se lyset som åpner dem mot livet.

Tusen takk til Kate Dahlen Tekst og foto: p. Sigurd Markussen

30. april takket vi Kate Dahlen for hennes nesten tre år som Caritaskordinator i St.Franciskus Xaverius menighet i Arendal. Det har vært spennende og flott å bygge opp Caritas Arendal sammen med Kate og vi ville ikke ha vært der vi er uten hennes utrettelige hjelp og engasjement forteller p. Sigurd Markussen. Tusen takk Kate og lykke til videre med større stilling på St. Franciskus skole. Nr. 2 – 2021

Informasjon om kirkens forskjellige grupper samt kontaktdetaljer til lederne Staben (ansatte) (arendal@katolsk.no) Sogneprest – p. Sigurd Markussen 37 00 22 01 (trykk 2) Menighetssekretær – Beata Matych 37 00 22 01 (trykk 1) Caritas Koordinator – Juliana Gerardo 37 00 22 01 (trykk 4) Vaktmester – Rune Ellefsen Caritas Arendal Infosenter Rådgiver – Pawel Matych 37 00 22 01 (trykk 5) Konsulent – Juliana Gerardo 37 00 22 01 (trykk 4) Menighetsråd Leder – Roxana Smetan Løken (975 77 804) Nestleder – Sylwia Glazik (991 05 669) Finansrådet Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) Medlemmer: Beata Matych, Jan Erik Løken, Janet Skaalvik

Polsk Kor Leder – Marta Tryzna (998 76 756) Blomster i kirken Leder – Karin Sissener (971 50 090) Kirkerydding og vask Ansvarlig – Juliana Gerardo (40 59 66 11) Konfirmasjonsundervisning Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) Kontaktperson – Beata Matych (37 00 22 01) Katekese Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) Kontaktperson – Beata Matych (476 65 635) Kirkekaffe grupper Caritas Styre – v/Juliana Gerardo (40 59 66 11)

Caritas Arendal Styreleder – Hans Petter Asser (906 96 617)

Kirkeverter Caritas Styre – v/Juliana Gerardo (40 59 66 11)

Ministranter p. Sigurd Markussen (37 00 22 01)

Katolsk Forum Kontaktperson – Anne Marie Graver (917 29 906) I tillegg Tor Livar Grude (404 16 424)

Lektorer Ansvarlig – Jan Erik Løken (906 31 651) Kor Leder – Tor Livar Grude (404 16 424)

Birgitta Forening Leder – Karin Sissener (971 50 090) St. Jude Chaplaincy Kontaktperson – Janet Skaalvik (414 99 472)

Ser du noe som ikke stemmer, ta gjerne kontakt med menighetskontoret (Beata 37 00 22 01).

St. Franciskus menighetsblad

Lektorliste år B (År C starter 28. november)

Vi henviser fra nå av til sidetallene i den nye utgaven av messeboken (2. utgaven fra 2011). 13. juni

11. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 518

Karen Folgen

20. juni

12. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 527

Karin Sissener

27. juni

13. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 535

Pawel Matych

4. juli

14. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 544

Helga Lid Ball

11. juli

15. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 553

Ingrid Fløistad

18. juli

16. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 562

Toril Raumanni

25. juli

17. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 570

Dineke Heck Tingstveit

1. august

18. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 579

Hans Christian Lunder

8. august

19. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 587

Per Stabell

15. august

Jomfru Marias opptagelse i himmelen. Messeboken side 939

Jan Erik Løken

22. august

21. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 604

Ingrid Fløistad

29. august

22. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 613

Karen Folgen

5. september

23. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 621

Karin Sissener

12. september

24. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 629

Pawel Matych

19. september

25. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 639

Helga Lid Ball

26. september

26. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 647

Ingrid Fløistad

3. oktober

27. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 657

Toril Raumanni

10. oktober

28. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 665

Tadeusz Lisiecki

17. oktober

29. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 673

Dineke Heck Tingstveit

24. oktober

30. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 682

Hans Christian Lunder

31. oktober

31. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 690

Per Stabell

7. november

32. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 699

Helga Lid Ball

14. november

33. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 708

Pawel Matych

21. november

Kristi Kongefest. Siste søndag i kirkeåret. Messeboken side 747

Jan Erik Løken

28. november

1. søndag i advent. Messeboken side 88

Ingrid Fløistad

5. desember

2. søndag i advent. Messeboken side 97

Helga Lid Ball

12. desember

3. søndag i advent. Messeboken side 105

Dineke Heck Tingstveit

19. desember

4. søndag i advent. Messeboken side 113

Jan Erik Løken

Nr. 2 – 2021

Tekst og foto: p. Sigurd Markussen

Årsmøte i Caritas Arendal Caritas Arendal avholdt sitt årsmøte søndag 9. mai. På grunn av koronasituasjonen og smittevernregler, ble det et litt amputert møte, men alle sakene ble behørig behandlet og et nytt styre ble valgt for to år, frem til årsmøte i 2023. Det nye styret består av Hans Petter Asser, Monika Praljak, Marie Strøm Olsen, Tekali Weldehawariat og Divina Halvorsen. Styret vil konstituere seg selv på styremøte 9. juni. Vi takker Sissel Golding og Brigitte Nsabimana som nå går ut av styret og ønsker det nye styret lykke til.

Vaksineinformasjon på mange språk

Kate Dahlen fra Caritas Arendal som spiller inn informasjonsvideo på engelsk. Produsent Bruno Maddaleno til høyre i bildet.

Caritas Arendal mottok øremerkede midler fra Integrerings og mangfoldsdirektoratet i vinter for å bidra med informasjon koronasituasjonen. I samarbeid med Arendal kommune, helsestasjonen, Arendal Voksenopplæring, Innvandrerrådet i Arendal kommune, laget vi en YouTube film på 8 ulike språk, der vi informerte om Arendal kommunes vaksineprogram. Alle filmene finner du på YouTube ved å søke opp Caritas Arendals egen YouTubekanal. Språkene vi har produsert informasjon på er som følger. Norsk, polsk, litauisk, engelsk, dari, arabisk, somali og tyrkisk.

St. Franciskus menighetsblad

Livets gang Dåp 24. april Margrethe FARANSO 15.mai Romy Irene MAIER Raik Florian MAIER

Ektevigsel 1. mai 2021 Monika PRALJAK og Jakob Michael VOIGT

Tvillingene Romy Irene og Raik Florian ble døpt lørdag 15. mai. På grunn av koronapandemien er dåpen blitt utsatt flere ganger, i dag ble det dåp med livestreaming til Tyskland, der begge foreldrene har sine familier.

Opptakelse i kirkens fulle fellesskap 19. mars 2021 Kurt Moritz HOMME – opptatt i St. Teresia kirke i Hønefoss 11. mai 2021 Anlaug Seljåsen STABELL

R.I.P. 15. mars 2021 10. april 2021 16. mai 2021

Lena HOPEK født 15. mars 2021 Morta PETKUTE født 10. april 2021 Elin Helene SISSENER født 29. oktober 1975

Cafe Victor i Pollen – Arendals hjerte

kakebakeripaengene@gmail.com Telefon: 40573951 Konditor Jolanta Gierszal

Nr. 1 2 – 2021

Returadresse: St. Franciskus Xaverius menighet, Kirkebakken 19, 4836 Arendal

Liturgisk utstyr Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Denne gangen har turen kommet til å vise frem et utvalg av de grønne messehaglene vi har i kirken vår. Grønn farge brukes i det alminnelige kirkeåret og er derfor den liturgiske fargen som er mest brukt. Denne viser et såkalt Y-kors som gjerne kalles et gaffelkors eller røverkors. Gaffelkors eller Ypsilonkors (etter den greske bokstav Y, ypsilon) passer særlig godt på messehagler. Det finnes i to hovedformer, med og uten strek midt i Y’en. Det er eksempler på at gaffelkorset kan tolkes som et uttrykk for treenigheten

Denne messehagelen er heller ikke så ofte å se lengre. Jeg mener at den var en del i bruk mens p. Arne Fjeld o.p var vår sogneprest. Den har minimalt med utsmykninger men viser et stort gresk kors på den grå bakgrunnen som skiller de grønne delene.

Denne messehagelen er ikke så ofte i bruk. Den har en flott tilhørende stola med symboler. Symbolene er fisker og små kors som kalles innvielseskors. Korsene er omkranset av en ring som er et evighetsmerke. I sentrum av messehagelen sees også et Georgskors. Dette korset er utformet som et likearmet kors som tydelig smalner innover mot midten, men uten malteserkorsets spisser ytterst.

Denne er nærmest som en raritet i sakristiet å regne. Tviler på at den har vært særlig i bruk. Det er litt vanskelig å bedømme hva symbolene i stoffet er. Det ligner mest på fjær, men det gir lite mening. Muligens kan det være en blomst og i så tilfelle være en rose eller påskelilje?

Denne messehagelen hører til et sett som ble funnet ubrukte på øverloftet i prestegården etter at pastor Littlewood døde. De ble straks populære og tatt mye i bruk, særlig den grønne. Den er ikke så ofte i bruk nå for tiden siden p. Sigurd som regel bruker sine egne messehagler. Den er utsmykket med ringkors eller keltisk kors. Ringkors eller keltisk kors er et gresk kors med en sirkel rundt korsets sentrum. Er brukt i forbindelse med både minnesmerke og gravmonumenter. Utbredelsen har vokst i takt med den økte interessen for keltisk religiøsitet. Finnes i mange varianter.

Så har vi kommet til den siste for denne gang. Fargen er mer lysegrønn enn på de øvrige. På baksiden ser vi to symboler. De er begge symboler på treenigheten. Tre ringer som griper inn i hverandre er også et trenighetssymbol. Når kjernen av dem ses isolert får man en keltisk trinitatis-knute, som også er et evighetssymbol.