St. Franciskus
MENIGHETSBLAD Nr. 2 • september – november 2015
«Kirken har syv hellige sakramenter, dåp, skriftemål, konfirmasjon, prestevigsel, sykesalving, ekteskap og den hellige kommunion.»
Nr. 2 – 2015
God høst til alle!
1
St. Franciskus Xaverius menighet Kirkebakken 19 4836 Arendal www.katolsk.no/okb/Arendal www.menigheten.stfx.no Sogneadministrator: p. Grzegorz Gryz OFM
Menighetsbladet: Redaktører: Jan-Erik Løken Beata Anna Matych p. Grzegorz Gryz OFM Bidrag til menighetsbladet: Epost: jel@stfx.no Layout og trykk: Synkron Media AS
Menighetens kontor: Telefon 37 00 06 20, Telefaks: 37 00 06 01 Sogneadministrator p. Grzegorz Gryz OFM: Mobil 476 55 854, epost: grzegorz.gryz@katolsk.no Kapellan p. Hallvard Hole OFM: Mobil 407 50 153, epost: hallvard.hole@katolsk.no Diakon Lars Jul hansen: Epost: lars.jul.hansen@kalolsk.no Menighetssekretær Beata Matych: Mobil: 476 65 635, epost: arendal@katolsk.no Finansutvalget: Jan-Erik Løken, Beata Anna Matych og p. Gregor Gryz OFM
Menighetsrådet p. Grzegorz Gryz, sogneadministrator p. Hallvard Hole, kapellan Lars Jul Hansen, diakon Michael Golding, leder Belinda B. Pedersen, medlem Bozena Lisiecka, medlem Ingrid Fløistad Kanda-Kanda, medlem Roxana Smetan Løken, medlem Helga Lid Ball, varamedlem Andrzej Domachowski, varamedlem
Andakter i St. Franciskus Xaverius kirke Sakramentsandakt: Hver tirsdag i skoleåret i forbindelse med messe kl. 18.30 Korsveiandakt: Hver fredag i fastetiden i forbindelse med messe kl. 18.30 Rosenkransandakt: Alle hverdager i oktober i forbindelse med messe kl. 18.30 Skriftemål: Hver fredag fra 17.45. I skoleåret også en halv time før søndagsmessene eller etter avtale
Kontortider fra september: Tirsdag: Onsdag: Torsdag: Fredag:
2
14.00-16.00 10.00-12.00 14.00-16.00 10.00-12.00 14.00-16.00
Gaver til menigheten kan sendes til konto: 3000.15.18425
St. Franciskus Xaverius katolske menighet
Kjære menighet Kirken er fremdeles i ordenslivets år, som skal vare helt frem til 2. februar 2016. I vår menighet har vi siden advent 2014 satt fokus på dette ved å invitere til felles Vesper og sakramentsandakt på tirsdager. Denne bønnen er ikke noe nytt i vår menighet, men i Ordenslivets år har pave Frans knyttet en avlat til deltagelsen i tidebønner, i kirker ved klosterfellesskap. Vi oppfordrer dere til å benytte dere av denne store nåde i løpet av de nærmeste månedene. Avlat er, som katekismen forklarer, en helt eller delvis ettergivelse av den timelige straff som skal sones for synd (KKK 1471). Sagt på en annen måte har vi som syndere behov for at de sår som synden påfører vår sjel leges, og at vi kan fylles med den samme kjærlighet som Jesus hadde til oss mennesker på korset. Å ofre den tiden vi har til disposisjon og bruke den til bønn sammen med munker og nonner er en måte vi kan vokse i kjærlighet på, og på den måten gjøre bot for vår manglende kjærlighet. Når vi tenker på Jesu kjærlighet så forstår vi nemlig at kjærligheten krever offer, og Jesus har sagt: «Dere skal elske hverandre slik som jeg har elsket dere». Ordenslivets år er også en anledning til å reflektere over det det livet som så mange menn og kvinner velger; et liv i fattigdom, kyskhet og lydighet. De som velger dette livet har en personlig overbevisning om at Gud har kalt dem til å vie hele sitt liv til ham, tilhøre ham, og samtidig å være redskaper i Hans hender i tjeneste for Kirken og mennesker. Det er et liv utenom det vanlige, et liv som springer ut fra dåpens nåde. Samtidig skal dette livet være et tegn for verden, Nr. 2 – 2015
et tegn på Guds godhet og nærhet, samt et tegn til påminnelse om den evige herlighet som venter oss alle i Guds himmel. Det er en særlig måte å følge etter Kristus på ved å leve slik han levde; i fattigdom, kyskhet og lydighet til Gud Faderen. Ordenslivet gir en unik vitalitet i Kirken på den måten at munker og nonner tar på seg misjonsoppdrag rundt omkring i hele verden. Uten deres innsats hadde ikke Kirken hatt samme mulighet til å være et levende fellesskap på så mange steder. I Norge er en stor andel av prestene også munker, hele 40 prester. Nonner gjør også en uvurderlig innsats rundt omkring i Kirken i Norge, og i tidligere tider har de vært selve bærebjelken for de lokale menigheten, slik som her i vårt Arendal. For at Kirken skal fortsette å være levende trenger den de menn og kvinner som Gud kaller, og vi har alle noe å bidra med, og det er bønn om nye kall. Vel så viktig er det at våre barn oppdras til å svare på den nåden som Gud har gitt dem gjennom dåpen. Derfor er foreldres rolle i den religiøse oppdragelsen i hjemmet veldig viktig. Det er viktig at det er en atmosfære, både i vår menighet og i alle familiene som gjør det lett å snakke om kall og offer, og ikke minst at foreldrene er eksempler for sine barn, både i bønn og i dagliglivet. Fred og alt godt! P. Gregor og P. Hallvard
3
Påskefrokost Tekst og foto: Jan-Erik Løken
I 6.klasse er mat og helse et populært fag, det er nemlig bare i 3. 6. og 10.klasse at elevene får anledning til å boltre seg med kokkelering på skolekjøkkenet og lage seg gode retter. I forbindelse med påskehøytiden ble det laget en ekstra god påskefrokost i klasserommet til 6.klasse og klassen inviterte avdelingsleder Inger-Margrethe Nordby som påskegjest.
Jennie Langemyr, Adrian Løken Langemyr og Emma Leppanen.
Alle rundstykkene som ble servert var laget av elevene selv og flere hadde også bidratt med å lage salater og eggerøre.
Margunn Røyset, Caroline Homme og Lisa Austad Asser.
Teodor Nilsen og Sverre Rodvelt Asser.
4
Hjemmebakte rundstykker.
St. Franciskus Xaverius katolske menighet
Glimt fra påskefeiringen Tekst: Jan-Erik Løken, Foto: Jan-Erik Løken og Tünde Pap.
Undertegnede var bortreist under den stille uke, så det blir med bilder fra påskeaften, og påskedagen i årets reportasje fra påskehøytiden. Det var som alltid enormt stor trengsel under velsignelsen av påskematen, særlig den på polsk. Bildene er fra den norske som foregikk etterpå, og som man ser, langt færre mennesker i kirken da. I år ble det en del misnøye blant naboer på Tyholmen fordi man sperrer inne andres biler og ellers fører til trafikkaos på de trange veiene rundt kirken. Det er lurt å tenke på til neste anledning, at vanlige trafikkregler selvsagt skal overholdes og også normale parkeringsvedtekter. Påskenattsmessen ble en flott opplevelse for alle som fikk muligheten til å være til stede, det samme med påskemorgens-messen 1.påskedag. Tusen takk til alle som kom for å feire messen sammen med menigheten og takk for god innsats til både prester, organist, ministranter, lektorer, gitarist Pål Koren Pedersen og alle korsangere som alle på sitt vis er med på å skape messen sammen.
Menigheten samlet ute foran kirken for å gå samlet inn i den mørlagte kirken med lys i hendene.
Torill og Aleksander Raumanni.
Nr. 2 – 2015
Påskenattsmessen er spesielt høytidelig og stemningsfull.
5
Kurver med påskemat.
p. Gregor med vievann eskortert av minstrant Dominik Praljak.
p. Hallvard og p. Gregor velsigner det nye påskelyset i døpefonten.
6
p. Hallvard med påskelyset sammen med ministrant Tanita Alicja Pawlak.
p. Hallvard og ministrant Dominik Praljak var på plass til messen påskemorgen.
St. Franciskus Xaverius katolske menighet
Fylt av Den Hellige Ånd
Tekst og foto: Jan-Erik Løken
På skolen prøver vi å markere de ulike kristne høytidene så godt vi kan i forbindelse med timene i kristendom. Jul og påske går alltid på skinner, men pinsen er alltid litt mer i skyggen. Men i år ble flere av klasserommene fylt av den Hellige ånd i form av duer i taket. Ideen fikk vi fra barnehagen vår som også laget duer, men deres ble hengt opp ute i trær foran barnehagen. Det er høyt under taket i de nye klasserommene, men heldigvis har vi vaktmester Rune å kontakte om det er behov for hjelp. En kort telefonsamtale etter, så var han på plass med en gammel tretrapp og vips så var alle duene festet med hyssing i lampearmaturene.
Julia Marianna Bulas lager en flott due sammen med resten av 2.klasse.
Den Hellige ånd i deilig pinsevær.
Nr. 2 – 2015
Duer er sammen med flammer og ild symboler på den Hellige Ånd.
Vaktmester Rune Ellefsen kom med trappa og hjalp til med å henge duene opp i taket.
7
1. kommunionsfest Tekst og foto: Jan-Erik Løken
Det har vært mange barn som har gått til 1.kommunion i år. Hoveddagen var søndag 31.mai da 15 barn fikk sin 1. kommunion under den høytidelige messen i Trefoldighetskirken i Arendal. Men allerede uken før, søndag 24.mai var det en gruppe på 4 litt eldre barn som gikk til kommunion for første gang, og det skjedde i vår egen St. Franciskus Xaverius kirke. Dessuten var det en egen 1.kommunion for Silvia Arredondo Johansen den 12.juli, også det i vår kirke. I tillegg til dette så er det også 8 barn som har gått til 1.kommunion i Polen eller som skal gjøre det i nærmeste fremtid. Menigheten retter igjen en stor takk for det gode økumeniske samarbeidet med Trefoldighet menighet for bruk av deres store og vakre kirke, og tror også at det for dem er spennende å få bruke vår lille kirke som erstatning for de ganger vi bruker deres!
Barna som fikk 1. kommunion 24. mai var: Monika Stormo Karina Stormo Reidun Teresa Mantog Nilsen Margunn Lucia Røyset Barna som fikk 1.kommunion 31. mai var: Wiktoria Dulewska Paulina Ewelina Grabowska Jakub Gorcewski Wiktoria Hulak Kevin Tomasz Klein Oskar Krawczyk Macel Patryk Mrozik Milan Olenkowicz Dawid Olenkowicz Filip Przybyla Maciej Jan Przysiecki Maren Rannekleiv
8
Jakub Gorcewski
Thang Øystein Shing Zofia Krzysztofa Spadlo Nikola Daniela Marglarczyk Barna som fikk 1. kommunion 12. juli var: Silvia Arredondo Johansen Barna som har gått eller skal gå til 1. kommunion i Polen: Vanessa Nejman Kinga Marek Maksimillian Myluk Hubert Gorecki Natalia Brzozowska Oliwia Deminaniuk Michal Tomasz Kuznik Kajetan Marcin Malachowski
St. Franciskus Xaverius katolske menighet
Barna bærer frem brød og vin til alteret.
Barna i prosessjon opp Trefoldighetskirken 31.mai.
Fra venstre - Monika Stormo og Reidun Teresa Mantog Nilssen og bak fra venstre - Karina Stormo og Margunn Lucia Røyset.
Margunn Lucia Røyset mottar sin aller første nattverd fra p. Hallvard Hole.
Nr. 2 – 2015
Barna tenner sine dåpslys fra påskelyset som p. Gregor bærer rundt.
Paulina Ewelina Grabowska
Zofia Krzysztofa Spadlo
Silvia Arredondo Johansen
9
Gruppebilde fra 31.mai.
Til venstre: Knelende gutter sammen med p. Hallvard med sakramentsklokken.
Gruppebilde med p. Hallvard, p. Gregor og 1. kommunikanene fra 24.mai.
10
Til venstre: Knelende jenter.
St. Franciskus Xaverius katolske menighet
NY BOM
Tekst og foto: Jan-Erik Løken
Det er et stadig tilbakevendende problem at mange parkerer foran bommen inn til skolegården når barn skal hentes fra SFO, skole og barnehage. Det er viktig at denne veien ikke stenges, da dette er den eneste redningsvei om det skulle bli akuttbehov for ambulanse eller brannbil. Vi oppfordrer alle til å parkere nede ved Trefoldighetskirken eller ved det gamle rådhuset i Rådhusgaten, der kan man for øvrig parkere 30 minutter gratis i forbindelse med f. eks henting av barn.
Fasteaksjonen
Tekst og foto: Jan-Erik Løken
Det er en årlig tradisjon at elever og barnehagebarn samler inn penger til Caritas i forbindelse med fastetiden. Bøssene til elevene blir samlet inn under den første gudstjenesten etter påskeferien og barna i barnehagen gikk direkte til p. Gregor å leverte de fulle bøssene på døra hos ham. Tusen takk til alle familiene som har bidratt med penger til det viktige arbeidet som Caritas er med på over hele verden.
Nr. 2 – 2015
Over: p. Gregor og fire barn fra barnehagen vår.
Til venstre: Fastebøssene fra barneskoleelvene foran alteret.
11
Međugorje
– VERDENS NEST STØRSTE PILGRIMSSTED Tekst og foto: Jan-Erik Løken
Det som en gang var en liten søvnig landsby i Hercegovinaregionen i Føderasjonen Bosnia-Hercegovina er blitt forvandlet til et pilegrimsmål med besøk av mer enn 20 millioner katolikker siden 1981. Dette på tross av at pilegrimsstedet ennå ikke er offisielt anerkjent av Vatikanet, og kanskje heller ikke blir det. En pavelig kommisjon arbeider med saken og det er forventet en uttalelse saken i løpet av høsten 2015, dette i følge informasjon på katolsk.no.
Men uansett hva man personlig eventuelt måtte mene om Međugorje og jomfruen av Međugorje, så er det et veldig fascinerende sted å besøke. Undertegnende tok turen dit en varm sommerdag i juli 2015 og ble grepet av stedets natur og ikke minst den ærbødighet som mange fremviste på åpenbaringsstedet. Det var nemlig den 24.juni 1981 at seks kroatiske tenåringer fra Međugorje skal ha fått en åpenbaring fra jomfru Maria. Et av hovedbudskapene fra Maria skal være at menneskene ikke skal være redde, hun omtales som Fredsdronningen og vil at menneskene skal oppleve fred og glede. Selve åpenbaringsstedet er relativt vanskelig tilgjengelig om man ikke er i normal god form. Man må klatre oppover en ås/ lite fjell med store steiner. Her er ingen stier eller tiltak for personer med funksjonsnedsetninger. Oppe på fjellet finner man en snø-hvit statue av Maria, et krusifiks og et skilt som ber folk om å være rolige mens man er på stedet. Det er ofte svært varmt her om sommeren, så mange setter seg under trærne i bakgrunnen for å få litt skygge. Da kan man også
12
Veien til Međugorje er godt skiltet allrede fra motorveiene i Kroatia.
nyte synet av utsikten over slettelandskapet som omkranser Međugorje og fjellene lengre bak som blant annet fører opp mot Mostar. Nederst ved fjellet finner man to store blå kors og nok en statue av Maria. Her er det også mange som mediterer, ber og setter seg ned. Ved disse stedene skal pilegrimer ha blitt advart av Maria om at politiet var på jakt etter troende oppe ved åpenbaringstedet. Dette skjedde på 80-tallet, da Bosnia-Hercegovina var en delstat i det sosialistiske Jugoslavia, og religion ble sett på som politisk ukorrekt. I gatene rundt stedet hvor man går opp til fjellet, så bugner det med kiosker, butikker, spisesteder, overnattingsmuligheter, mm. Kitsj og kommersialisering Det er et stort utvalg i både kitsj og all verdens suvenirer som på en eller annen måte er katolsk eller kristent relatert. Særlig er det mye med Maria, alt fra postkort til nøkkelringer og statuer av Maria. Det er dessuten blandet sammen med alt mulig annet fra brennevin og godterier, til honning og lavendel. Nede i selve sentrum av Međugorje finner man den store St. Jacobs kirken som blir betjent av FransiskaSt. Franciskus Xaverius katolske menighet
Flott utsikt mot dalen rundt Međugorje.
nerordenen. Denne kirken er fra 1969 og hadde fra begynnelsen over 200 sitteplasser, noe som ved innvielsen virket altfor mye. Men nå er den altfor liten. Årlig kommer mellom 1 og 2 millioner troende til kirken og til Međugorje for øvrig. Passende nok så er kirkens skytshelgen St. Jacob, som jo også er skytshelgen for nettopp pilgrimmer. Mange vil nok mene at dette er et tegn i seg selv på at stedet er ment for ekstra ordinære hendelser. På baksiden av St. Jacobs kirken er det bygd opp en enorm plass med en stor scene med alter og et stort San Daminano kors på veggen. Plassen har mulighet for å motta mange tusen troende til messe på samme tid.
Den snøhvite statuen av Maria på selve åpenbaringstedet fra 1981.
Mange ber her Mariabønnen og andre bønner.
Nr. 2 – 2015
Katolsk. no har blant annet følgende info om Međugorje De angivelige Maria-åpenbaringene i Međugorje er ikke offisielt kirkelig anerkjent. Siden den 24. juni 1981 skal det ha vært åpenbaringer der. Seks barn fortalte den gangen at Guds Mor hadde vist seg for dem mens de gjette sauer. Åpenbaringene foregår fortsatt, hevder tre av de seks seerbarna, som nå 34 år senere for lengst har blitt voksne. Hvert år valfarter hundretusenvis av mennesker til Međugorje, blant dem mange syke som søker helbredelse. Om sjelesorgen for pilegrimene har det hele tiden vært en kompetansestrid mellom fransiskanerne, tidligere fransiskanere, karismatiske grupper og den stedlige biskopen. Fransiskanerordenen, biskopen og Vatikanet har gjentatte ganger forsøkt å skape orden ved å gripe inn med disiplinære tiltak. Pave Frans har gjentatte ganger uttalt seg skeptisk
13
til de angivelig fortsatt pågående Maria-åpenbaringene i Međugorje. Maria er «ingen overpostekspeditør», kommenterte Frans fenomenet i november 2013. I sin vanlige morgenmesse i gjestehuset St Marta den 9. juni for knapt tre uker siden avskrev han den kristne identiteten til hendelsene i Međugorje. «Det endelige Guds Ord har navnet Jesus», sa han. Troslærekongregasjonen vil ifølge meldinger i Italienske media anbefale at sogneprester ikke skal bekoste eller støtte arrangementer som regner seernes visjoner i Međugorje som ekte. Imidlertid skal kongregasjonen anerkjenne stedet som et spesielt «sted for bønn» i lys av de utallige rapportene om intense åndelige erfaringer Međugorje som besøkende der har opplevd. Valfarter til Međugorje vil ikke bli forbudt, så lenge de ikke fokuserer på de angivelige åpenbaringene.
Her ved de blå korsene skal Maria ha advart pilegrimmer mot polistyrker.
Slike flotte steiner med bibelske motiver finnes på steder for bønn underveis mot toppen.
Slik kan det se ut under de store frilutftmessene.
St. Jacobs kirken.
14
Utvalget er enormt i ulike typer mini-statuer.
St. Franciskus Xaverius katolske menighet
KATOLSK FORUM
Tekst: Helga Lid Ball
Som tema-tittel for foredrag i Katolsk Forum i høstsemestret 2015 og vår-semestret 2016 er Guds skaperverk, vårt ansvar i tro og levende liv. Korrektur: vil berike oss en onsdag til høsten med sin salmedikSvein Ellingsen ting. Foreløpig dato er 16. september. Side 5; Bildetekst til nederste bilde: Torill og Aleksander Raumanni.
Pave Frans kaller nå alle mennesker til besinnelse. Vi kan ikke lenger leve i likegyldighet. Side 7; Her er det satt inn feil tekst!
Lovet være du Herre, ved vår søster, Moder Jord, som bærer oss, og som frembringer ulike frukter med fagre blomster og urter......
Paven utfordrer oss, til å ta oppgjør og å omfavne en Side ny livsstil i lys av Kristi 14: anerkjenne som et sett inn stedet som et… Denne søsteren roper nå ut sin nød på kjærlighet og Evangeliets glede! grunn av de skadene vi har påført henne ved vår uansvarlige S ide 1 5: T illeggsinformasjon: Lærerbrevet Laudato Si, Lovet være Gud, ble utgitt i bruk og misbruk av de godene Gud har juni og er innlemmet i Kirkens sosiallære. Her finbegunstiget henne med. ner vi Pavens analyse av vår generasjons store utfordringer og invitasjon til dialog og fornyelse. Vi har oppført oss som hensynsløse Korrektur: herrer over henne og plyndret etter eget Høstsemesterets Katolske forum skal fokusere på forgodtbefinnende.... Laudato Sis anliggende; skaperverket, sunn spirituSide 5; Bildetekst til nederste bilde: Torill og Aleksander Raumanni. Glemt at vi selv er støv av jorden. alitet, rettferd og glede. Foto: Katolsk.no Vårt liv i fellesskap er også skadelidende. Spesielt aktuelt er dette nå i tiden før KlimakonfeSelv om alle mennesker er skapt i ransen i Paris i desember som 21. mange oktober: mener Ingrid Rosendorf er sist Joys , samfunnskontakt/Head of External Religions, Oslo kjærlighet og lever i Gud, tolererer vi katolske b ispedømme. ( Komiteen f or Fred og Rettferdighet) sjanse for å oppnå enighet og et bindende avtaleverk Side 14: anerkjenne som et sett inn stedet som et… skrikende urettferdighet. for å forhindre en klimakatastrofe Tittel ikke bmed estemt dubøtelig a bladet gikk i trykken: skade på vårt felles hjem. Side 7; Her er det satt inn feil tekst!
Side 15: Tilleggsinformasjon:
Foto: Katolsk.no
Foto: Katolsk.no
Foto: NRK
Foto: Nrk.
Foto: Kulturrådet
Foto: Kulturrådet.
Januar 2016: Bestemt annonseres enere. Påsken 2016: Wolfgang Plagge. Plagge. Januardato 2016: Bestemt sdato 21. oktober: Ingrid Rosendorf Joys, Påsken 2016: Wolfgang 21. oktober: Ingrid Rosendorf Joys , samfunnskontakt/Head of External Religions, Oslo annonseres senere. samfunnskontakt/Head of External Tittel og eksakt dato ikke bestemt Tittel og eksakt dato ikke bestemt da bladet gikk i trykken katolske bispedømme. (Komiteen for Fred og Rettferdighet) Pater Hallvard H ole: «Hallvard Pave Frans`Spiritualitet og Skaperverket» Pater Hole: « Religions, Oslo katolske bispedømme. da bladet gikk i trykken. Pave Frans`Spiritualitet og (Komiteen forda Fred oggikk Rettferdighet) Tittel ikke bestemt bladet i trykken: Skaperverket» Tittel ikke bestemt da bladet gikk i Side18. trykken. Vår endres til våre
Nr. 2 – 2015
Skjelen endres til sjelden
15
MEDLEMSSKAP I DEN KATOLSKE KIRKE Sammenfatning av kirkerettens [den interne katolske retts] bestemmelser Tekst: Mgr. dr.iur.can. Torbjørn Olsen
Medlemskaps tilblivelse Det finnes ikke noe bestemmelse som direkte og uttrykkelig sier hvordan man blir medlem av Den katolske kirke. Likevel fremgår dette klart – om enn indirekte – av en del bestemmelser der det religiøse grunnlag for tilhørighet er «trosbekjennelse, sakramenter og kirkelig styring». Dette må sees i forhold til det juridiske grunnlag som regulerer hvem som er underlagt de kirkelige lover, nemlig personer som er døpt i eller etter dåpen opptatt i Den katolske kirkes fulle fellesskap (ofte omtalt som «konvertitter».) I alle formelle sammenhenger er det disse personer som Den katolske kirke forholder seg til som «medlemmer» (med katekumenene [dvs. de som forbereder seg til å bli døpt] som en slags «foreløpige medlemmer»). At barn under syv år ikke er underlagt den kirkelige lovgivning, er en helt annen problematikk som ikke berører deres medlemskapsstatus. Også personer døpt utenfor Den katolske kirke, ansees å ha en viss tilhørighet til denne (noe som i noen tilfeller gir dem rettigheter innen Den katolske kirke). Fra 1983 gir dette dem ingen plikter i forhold til Den katolske kirke og spiller ingen rolle i den mer juridiske medlemskapsforståelse. Kan. 205 – Fullt i Den katolske kirkes fellesskap på denne jord befinner de døpte seg som forenes med Kristus i dens synlige organisme, nemlig ved båndene trosbekjennelse, sakramenter og kirkelig styring. Kan. 206 – § 1. På en spesiell måte knyttes katekumenene sammen med Kirken, nemlig de
16
som – beveget av Den Hellige Ånd – med eksplisitt vilje søker å bli innlemmet i denne og derfor ved selve dette ønske blir forbundet med Kirken, likesom også ved troens, håpets og kjærlighetens liv som de lever; alt nå hjelper Kirken dem frem som sine. § 2. Kirken viser en spesiell omsorg for katekumenene; samtidig som den innbyr dem til å føre et evangelisk liv og fører dem inn i feiringen av de hellige riter, innrømmer den dem allerede forskjellige prerogativer som er særegne for de kristne. Kan. 11 – Rene kirkelige lover påligger dem som er døpt i Den katolske kirke eller opptatt i samme, som i tilstrekkelig grad er ved fornuftens bruk og som – medmindre noe annet uttrykkelig forutsettes i gjeldende rett – har fylt syv år. Det avgjørende for om en dåp innebærer opptagelse i Den katolske kirke, er ikke om den er utført av en katolsk prest, men om den er utført med den intensjon å være en katolsk dåp. Således vil «nøddåp» utført av en katolsk kvinne av hennes eget barn være å anse som opptagelse i Den katolske kirke, likeså dåp utført i tilsvarende tilfelle av f.eks. jordmoren (uavhengig av hennes religiøse tilhørighet). Overlever barnet, vil det senere ofte bli holdt en bekreftende seremoni i kirken; men den er uten rettslig betydning. Personer som er døpt utenfor Den katolske kirke, opptas ved særskilt seremoni i Den katolske kirkes fulle felleskap. Denne er det i utgangspunktet diøcesanbiskopen (den lokale biskop) som må utføre, eventuelt en prest etter at St. Franciskus Xaverius katolske menighet
opptagelsesoppdraget (ved mandat) av biskopen er overdratt til presten. Reglene finnes i selve ritualet, jf. Voksendåpsritualet (utgitt 6. januar 1972), appendiks (Ritual for opptagelse av gyldig døpte i Den katolske kirkes fulle fellesskap), nr. 8: Det tilligger biskopen å oppta en kandidat. Dog har den prest som han overdrar det til å gjennomføre feiringen, fullmakt til å konfirmere kandidaten under selve opptagelsesritusen – medmindre den som opptas alt gyldig har mottatt konfirmasjonen. Medlemskaps opphør Kirkeretten forutsetter at et medlemskap aldri opphører. Fra 1983 til 2009 fantes det noen regler om å «falle fra [Den katolske kirke] ved en formell handling». Disse innbar at noen av de av Kirken definerte rettigheter og plikter ved medlemskap i Den katolske kirke opphørte å gjelde for den «frafalne». Bestemmelsene skapte flere problemer enn de løste og ble derfor avskaffet. Det er mulig for et medlem å distansere seg fra Den katolske kirke ved apostasi (avvisning helt av den kristne tro), heresi (hårdnakket fornektelse etter mottagelse av dåpen av en guddommelig og katolsk trossannhet som er gjenstand for tro) eller skisma (vegring av underkastelse under Den romerske pave eller av kommunion med kirkemedlemmer undergitt ham), jf. kan. 751. Dette innebærer at vesentlige av vedkommendes rettigheter i Den katolske kirke opphører, men ikke at medlemskapet – sett fra Kirkens synsvinkel – opphører. Heller ikke de strengeste kirkestraffer som ekskommunikasjon innebærer opphør av medlemskap i Den katolske kirke. I mange land opererer den statlige lovgivning med utmelding av trossamfunn som en rettighet. Det vil variere hvilke konsekvenser dette får for medlemmets forhold til Den katolske kirke – ut over de konsekvenser som medlemmet selv trekker. Noen steder (f.eks. i Tyskland) lar den lokale kirkelige lovgivningen dette få store konsekvenser i form av rettighetstap i Kirken, andre steder små eller ingen konsekvenser.
Nr. 2 – 2015
Fordi Kirken ikke har – eller ønsker å ha – noen utenomkirkelige tvangsmidler for å sette igjennom konsekvenser av kirkelig definert medlemskap i Den katolske kirke overfor personer som distanserer seg fra denne, vil konsekvensene for det medlem som bryter med Den katolske kirke, først og fremst være indirekte, primært ved at vedkommende ved senere tilbakevending til Kirken betraktes som «medlem som blir forsonet med Kirken» og ikke som ikke-katolikk som blir medlem av Den katolske kirke. Overfor statlige myndigheter opererer Kirken ikke med person som «medlem» som har «meldt seg ut» av Den katolske kirke. Her kan det også være aktuelt å operere med person som «innmeldt» selv om vedkommende av Den katolske kirke alt fra før var å anse som medlem av Kirken.
Oslo katolske bispedømme 16. mars 2015
TURNHALLEN Tekst: Jan-Erik Løken, Foto: Rune Ellefsen.
Turnhallen ble kjøpt av Oslo katolske bispedømme i fjor og er nå i bruk av St. Franciskus skole og underetasjen leies ut til dansestudioet «Bølgen». I våres kom skolens logo opp på veggen til erstatning for den gamle blå logoen til Turnforeningen. Hele bygget er for øvrig pusset opp utvending av firmaet Coating Service i Farsund i tett samarbeid med vaktmester Rune Ellefsen og maler Ciprian Smetan som har lakket dører og malt vinduer. Turnahllen med ny logo på veggen!
17
Flott Corpus Christi markering og menighetsfest Tekst og foto: Jan-Erik Løken og Janet Fernandez Skaalvik
Søndag 7.juni var det igjen tid for å feire Kristilegems og blodsfest også kjent som Corpus Christi. Menigheten la dessuten sin årlige sommerfest til denne dagen i år. Etter prosesjonen var det tid for grillmat, drikke, sang og dans i de flotte utearealene til St. Franciskus barnehage. I år fikk vi endelig brukt den nye monstransen til Corpus Christi som ble gitt i gave av filippinerne våre i fjor, men som da ble forsinket pga tollproblemer i Oslo. Den skinte gyllent og vakkert i den flotte sommersola og var et flott skue. Takk til alle som har bidratt til denne gaven!
p. Hallvard kneler foran den første stasjonen ved kirkegarasjen.
Under messen var det også barnedåp for familien Patro Dokkas nydelige baby, Julian Patro Dokka. Veldig flott at dåpen fikk foregå i høymessen, noe som skjer sjelden for tiden. Tusen takk til alle som bidro på sitt vis til denne flotte sommerdagen på toppen av Tyholmen i Arendal.
p. Gregor ved den andre stasjonen.
p. Hallvard med den nye flotte monstransen.
18
Den tredje stasjonen var nede ved barnehagen.
Prosjesjonen på vei tilbake til kirken hvor den fjerde stasjonen var.
St. Franciskus Xaverius katolske menighet
Sakramentsklokkene hører med.
En av våre flotte ministranter.
Vigdis Maria Salvesen var lektor denne dagen..
Mange var til stede.
Nr. 2 – 2015
Blomsterbarn.
Messeboken.
Stort oppmøte.
Marcel Patryk Mrozik var en av blomsterguttene som gikk til 1. kommunion uken i forveien.
19
Sommerfesten var nede i barnehagen.
VĂĽr country stjerne Laila Hansen underholdt med flotte sanger.
20
Dans i sommersola.
St. Franciskus Xaverius katolske menighet
Helga Lid Ball var blant dem som svingte seg i dansen.
Atle og Torill Aannonsen Raumanni.
Alle liker grillmat.
Denne blide fillippinske gjenen sørget for pølser og drikke fra kantina.
Nr. 2 – 2015
Det er hyggelig at så mange alltid kommer til denne festdagen.
Våre nye indiske medlemmer.
21
Kristne symboler fra Hviterussland Tekst: Jan-Erik Løken Illustrasjoner: Wikipedia
Hviterussland er hovedsakelig et ortodokst kristent land, men har også minoriteter tilhørende både den romersk katolske kirke og den hviterussiske gresk-katolske kirke, som også anerkjenner paven som sitt overhode. Ca. 15 % av befolkingen er katolikker og 10 000 personer regnes som medlemmer av den hviterussiske gresk-katolske kirke. Veldig mange hviterussiske byer og fylker har kristne symboler som man er stolte av.
Byvåpenet til Minsk stammer fra 1591 og viser Maria på en sky i himmelen omkranset av fire engler.
Byflagget
Minsk/Mensk
Kobrin/Kobryn
Vitebsk
22
Kobrin utenfor Brest har et våpenskjold som er todelt. I øvre venstre hjørne St. Anne som var storhertuginne Anna Jagellion av Litauen og Polen, og i skjoldets øvrige deler sees Maria med Jesu-barnet. Våpenskjoldet skal stamme fra året 1589.
Den hviterussiske byen Vitebsk har et spennende symbol som viser et portrett av Jesus over et blankt sølvsverd. Tidligere var sverdet tegnet med dråper av blod som skulle vise til den blodige historien til byen, men disse ble droppet da nytt design ble utarbeidet og godkjent i 2004. I hjørnene sees også bokstavene IS XS = Jesus Kristus.
Eldre versjon av samme våpenskjold.
Eldre versjon med blodig sverd.
St. Franciskus Xaverius katolske menighet
Navahrudak er en by i regionen Grdono, ikke så langt fra Litauen. Byvåpenet viser et motiv med erkeneglen Mikael utstyrt med sverd og vekt, symboler på rettferdighet.
Navahrudak
Navahrudak var lenge en av de ledende byene i Storhertugdømmet Litauen, og et av to steder hvor det ble holdt rett, derav Mikael som symbol.
Samme motiv på byflagget.
Kom på ungdomstreff – CREDO Tekst og foto: p. Hallvard
Vi hadde en nok en vellykket ungdomslagskveld på fredag 13. Mars, og vi inviterer flere ungdommer fra menigheten til å komme på samlingene våre i høst. Ta kontakt med en av oss: Hilsen Monika, Tanita, Paula og p. Hallvard
Nr. 2 – 2015
23
SOMMERBESØK FRA HVITERUSSLAND
Tekst og foto: Jan-Erik Løken
Det har blitt en slags tradisjon at vi får sommerlig besøk fra våre ortodokse søstre og brødre fra St. Elisabeth kloster i Minsk, Hviterussland. Til Norge reiser de blant annet for å selge ulike kristne produkter, gjerne ikoner, statuer, mm som går til inntekt for søstrenes klosterfelleskap i Minsk. I Arendal fikk menigheten muligheten til å treffe dem og støtte deres arbeid både søndag 12. og 19. juli. Sammen med søstrene var broder Anton som takket alle som bidro til å støtte arbeidet og som fra kirkens lesepult fortalte kort, men iherdig på engelsk om klosterets virksomhet hjemme i Hviterussland. Under messen den 19.juli fikk menigheten også igjen hilse på vår sommergjest, p. Sigurd som var innom hjemmet sitt i Arendal. Sigurd er for tiden stasjonert i St. Svithun menighet i Stavanger som sogneprest. I messen var også de to jesuittprestene som er brødrene til p. Gregor!.
Mange viste interesse for produktene.
Ønsker du lære og lese om + se bilder fra klosteret i Minsk, så bruk gjerne denne linken: http://www.obitel-minsk.by her finner du tekst på både engelsk, russisk, serbisk, tysk og italiensk.
Slik ser det vakre St. Elisabeth klosteret i Minsk ut.
24
Russiske dukker var også blant utvalget.
St. Franciskus Xaverius katolske menighet
Ortodokse nonner foran ikonostasen. p. Sigurd feiret messen sammen med p. Gregors bror, p. Marcin Gryz sj og p. Waclaw Oszajca sj, begge to jesuitter! p. Gregor var også tilstede.
Stort utvalg.
Nydelige ikoner.
Ved å kjøpe produktene støtter man opp om arbeidet blant handicapede, foreldreløse barn og psykriatriske pasienter i Hviterussland.
Nr. 2 – 2015
25
Noas ark
– EN UNIK OPPLEVELSE
Tekst og foto: Jan-Erik Løken
At Noas ark skulle dukke opp i Pollen i Arendal hadde vel de færreste av oss trodd.
Store omgivelser.
Det er en meget høy kvalitet på trefigurene.
Kong Solomo brukte visdomen sin til å avgjøre hvilken av kvinnene som var barnets rette mor.
26
Men under skjer ofte når man minst venter på dem. Noas ark som er på besøk i Arendal er en tro kopi av arken som vi kan lese om i det gamle testamente i Bibelen. Arken er hele 70 meter lang og derfor bruker Noa sparkesykkel for å komme seg rundt i båten - skal man tro en av de humoristiske plakatene ombord. Det er nemlig mye humor ombord i båten, flotte tredukker fra ulike fortellinger i bibelen, særlig fra det gamle testamentet, men her er også klassiske helgenstatuer, julekrybber, en skriftestol fra 1800-tallet og mye mye mer. Noen hadde kanskje ventet å finne en ark full av dyr, men da blir man kanskje litt skuffet. Det er riktignok mange dyr
En nederlandsk skriftestol fra begynnelsen av 1800-tallet.
St. Franciskus Xaverius katolske menighet
En engel og Jesuhjerte-statue.
Flott kunst.
Erkeengelen Mikael
Moses i kurven.
Moses med steintavlene og de 10 bud mens isralittene danser rundt gullkalven.
Eva spiser frukten fra livets tre.
her, de fleste myke plysjdyr som er gode å kose med. Men det mest imponerende er de store trefigurene, særlig de nederst i arken som viser kong Salomo i en enorm seng og David med kjempen Goliat, Adam og Eva med livets tre og utstillingen rundt Noa og hans sønner Kain og Abel er flott. Nr. 2 – 2015
Barna og voksne kan ha stor glede av å følge kartet med oppgaver underveis. Her lærer man mye, selv om enkelte ting bare er ment som humor. Arken blir værende i Arendal ut august, men reiser så videre til Kristiansand, Stavanger og Bergen hvor den blir til februar 2016. Det er første gang arken er i Arendal, den har tidligere besøkt en rekke havnebyer i Tyskland, Danmark og i hjemlandet Nederland. Har du ikke fått med deg arken, så bør du absolutt gjøre det. Det er ditt livs bibelutstilling - garantert!
27
Plakater med humor og alvor.
Gjetergutten David og kjempen Goliat.
St. Nikolas som reddet tre barn fra en grusom slakter.
Fredrik koste seg med dyra ombord.
Noas ark er et flytende opplevlsessenter for bibelhistorier.
28
Hva ser du i kors-hjerntespeilet spør de ombord i arken.
St. Franciskus Xaverius katolske menighet
MINNEORD:
Erling Olav Bang Erling Olav Bang døde den 17.mars, nesten 93 år gammel. Han var barn av ingeniør Ørnulf Renfler Bang og Annie Catharina Rummelhoff. Den 29. april 1922 ble han født i Arendal og døpt i St. Franciskus Xaverius kirke 22.mai samme år. Dette ble Erlings første møte med den katolske menigheten i Arendal, men familien Bang regnes som blant byens opprinnelige katolikker og han var sammen med sine søsken også blant de aller første elever ved St. Franciskus skole. Hele livet var han et muntert og musikalsk menneske som spilte både piano, cello og fiolin. Den katolske menigheten i Arendal, St. Franciskus Xaverius, fikk nyte godt av hans musikalitet og frivillig innsats i rundt 55 år. Hele sitt voksne liv var Erling organist for menigheten. Med sitt orgelspill fra galleriet, med underfundige improvisasjoner og variasjoner, var han for mange en viktig del av søndagen og messen. Han har betydd mer for menigheten enn han selv innså, ja slik var Erling, beskjeden på egne vegne.
Pro ecclesia et pontifice - utmerkelsen som ble gitt til organist Erling Bang.
Xaverius menighet, og for å ha hatt han hos oss og at han delte av sin musikalitet og glede over musikken med oss. Takk for alle gode minner! På vegne av St. Franciskus Xaverius menighet, Ruth Hauge Bjørneseth, Jan-Erik Løken og sogneprest, p. Gregor Gryz.
Som en takk for sin mangeårige innsats som organist fikk Erling Bang den 6. januar 2002, under menighetens juletrefest overrakt den pavelige ordenen «Pro Ecclesia et Pontifice», det gjorde for øvrig også hans søster, Marit Bang, som i nesten like lang tid var en av de faste stemmene fra orgelgalleriet. Overrekkelsen ble foretatt av arkitekt Laila Johnsen og pater Arne Dominique Fjeld o.p. Gjennom sitt bidrag som organist i messen og som pianist ved menighetens andre anledninger, har Erling vært en samlende og viktig person. Han har hatt betydning for mange. Med sitt blide og imøtekommende vesen, var han alltid lett å spørre og stilte opp for å spille, f.eks til juletrefest, barnedåp osv. Men han måtte spørres, han ville aldri presse seg på. Vi er svært takknemlige for Erlings innsats som organist for St. Franciskus Nr. 2 – 2015
Erling Bang spilte som vanlig under juletrefesten i 2005.
29
SOMMERENS OPPUSSING.... Tekst og foto: Jan-Erik Løken
Sommer og oppussing hører sammen på St. Franciskus. Hvert år skjer det små eller store prosjekter for å ta vare på vår store bygningsmasse. Denne sommeren har vår faste maler Ciprian Smetan malt sveitservillaen til SFO/ barnehagen utvending og en snekker har skiftet flere råtne planker fra veggen over barnehagen. Dessuten har hele SFO skiftet interiørfarge fra gult til lyst og hvitt. Gangene på ungdomsskolen er også malt lyse og fine. I løpet av høsten vil maleren fortsette med å få lyse og fine farger på enda flere områder av skolen. Vaskepersonalet har bonet alle ganger og klasserom og kontor, vasket skikkelig ned og skolen fremstår nå ren og pen og ikke minst klar til å ta i mot både ansatte, nye og gamle elever til enda et nytt skoleår.
Nye fine friske farger er på plass.
Denne veggen var i dårlig stand og flere planker er skiftet av snekkeren.
Til høyre: Interiøret på SFO er blitt hvitt og mye lysere.
30
St. Franciskus Xaverius katolske menighet
Gøy med fotball og kanonball Tekst og foto: Jan-Erik Løken
Det har i flere år vært en fast sommertradisjon en av de siste dagene før sommerferien at lærere og elever fra ungdomsskolen har møttes til en vennskapsduell i fotball på Skytebanen stadion. Stort sett har seirene gått i favør av lærerne og det ble slik i år også, men nytt av året var at det også ble arrangert en kanonballkamp mellom klassene og vinnerlaget fikk møte et sterkt lærerlag. Disse kampene foregikk i skolens egen ballbinge. Her ble resultatet heldigvis i favør av elevene som kom seirende ut av kampen. Det var stor stemning og absolutt alle som hadde anledning kom for å heie og se på den spennende kampen. Kanonball er en gøyal sport og burde vel bli tatt mer seriøst og få komme in på programmet til sommer OL foreslo noen barn, trolig ville elevene fra St. Franciskus gjøre det godt.
Nr. 2 – 2015
31
SUPRE SKOLEGUDSTJENESTER Tekst og foto: Jan-Erik Løken
Skolegudstjenestene på St. Franciskus er en viktig faktor og tradisjon ved skolen, noe av det som gjør den annerledes og katolsk. Gudstjenestene er alltid med p. Hallvard, og som regel er det separate samlinger for småskoletrinnet, mellomtrinnet og ungdomsskolen, men enkelte ganger samles hele barneskolen sammen. De flotteste og beste gudstjeneste er etter min og manges mening de
som er uten organist, for da tar p. Hallvard frem gitaren sin og karismatiske sanger som elevene elsker blir sunget høyt og blidt. Teksten er å finne på veggen takket være prosjektorteknologi! Trolig hadde menigheten også satt pris på denne formen for messe en gang i blant! I hvert fall, lærere og elever gleder seg til neste skolegudstjeneste med gitar og p. Hallvard!
Småskoletrinnet samlet til korsveigudstjeneste. Til høyre: Johanne Mjøs Bertelsen, Caroline Ottersland Andresen og Helena Jacoba Berle - fine ministranter fra 4.klasse.
p. Hallvard og ministranter fra 4.klasse.
32
Gitar-evangelisten.
St. Franciskus Xaverius katolske menighet
Skoleprestene har en nøkkelrolle ved katolske skoler
Tekst og foto: Katolsk.no
Presten har ansvaret for skolens liturgiske liv og en sentral funksjon i forhold til kristendomsfaget. Skolepresten har en sosial funksjon og skal være med å prege skolens identitet og atmosfære. Hittil har skoleprestmøtene vært sporadiske, men med støtte fra Bonifatiuswerk, vil disse møte få en fast form med tre møter i året. Den 4. og 5. juni 2015 hadde vi vårt første i denne serien ved St. Paul gymnas i Bergen.
Skoleprestene og skoleråd Gjermund Høgh i midten..
Skolemesse i Florida kapell i Bergen.
Nr. 2 – 2015
33
KATEKESEBARNA Tekst og foto: Jan-Erik Løken
Katekesebarna samles en lørdag hver måned unntatt i sommermånedene juli og august. De fleste lørdagene består av en dose undervisning i klasserommet, messe i kirken, lunsj med brødskiver og saft, lek i skolegården og litt mer undervisning. Noen har også gymleker nede i turnhallen og noen ganger lager barna noe fint sammen, slik som de f. eks gjorde før
påske da de laget flotte påskeegg sammen. Menighetens medlemmer er flinke til å sende barna til katekesen, og barna liker godt å være der, selv om noen sikkert har små diskusjoner hjemme. Men om du kjenner barn som ikke deltar, så kom gjerne med en personlig oppfordring om å komme. Selv om majoriteten av barna er polske, så blir alle nasjonaliteter tatt godt vare på og all undervisning foregår selvsagt på norsk.
LØRDAGSKATEKESEN 12. september – 10. oktober – 14. november – 12. desember – 9. januar – 13. februar 12. mars – 9. april – 14. mai – 11. juni
34
St. Franciskus Xaverius katolske menighet
Vi har ennå ledige plasser i barnehagen vår! Søknadsfristen til barnehagen var 1.mars, men de som ikke har søkt og ønsker plass, oppfordres til å ta direkte kontakt med barnehagen.
Złoszenia do Przedszkola Składanie podań o przyjęcie dzieci do naszego Przedszkola mija 1 marca, lecz rodzice którzy dopiero teraz szkukają miejsca proszeni są o kontakt z Przedszkolem.
Vi vil oppfordre alle katolske foreldre til å vurdere vår barnehage. Vi tilbyr et meget godt pedagogisk miljø og et barnehagemiljø med vekt på kristne verdier. Barnehagen har egen musikkpedagog, førskolegruppe og tilbyr svømmetrening i basseng.
Chcemy zachęcić wszystkich katolickich rodziców do wyboru naszego Przedszkola. Proponujemy dobre wychowanie pedagogiczne i dobrą atmosferę w rozwoju wartości chrześcijańskich. Przedszkole
For nærmere informasjon, vennligst ta kontakt med barnehagens styrer: Roxana Smetan Løken: Telefon: 975 77 804 og epost: barnehagen@stfx.no
ma swojego nauczyciela od muzyki a także grupę dla dzieci, które przechodzą do Szkoły Podstawowj oraz godziny na basenie z uczeniem pływania. Więcej informacji udziela dyrektorka Przedszkola: Roxana Smetan Løken: Telefon: 975 77 804 i e-mail: barnehagen@stfx.no
ed barnehage tekst:
KALENDER
Menighetens ukeplan
es til tekst og bilder i forbindelse med julelotteriet.
Søndag
Spesielle hendelser
sø stift, Trondheim stift og Oslo kaotlske bispedømme:
September Søndag 20. septemer Konfirmasjon – Høymesse v/biskop Bernt Eidsvig kl. sitt 11.00 ge og to katolske stift, alle tre fører et heraldisk våpen som merke. i Trefoldighetskirken. Oktober I oktober ber vi rosenkransen etter messen tirsdag-fredag og kl. 18.00 på lørdager. Søndag 4. oktober – Høytiden for
Søndag 22. november - Kristi Kongefest Høymesse kl. 11.00 Messe på polsk kl. 15.00 Desember Torsdag 3. desember – Hellige Franciskus Xaverius, patronatsfest i vår menighet Høymesse kl. 18.30 Tirsdag 8. desember –
Frans av Assisilikarmet kors og lilje. Gull enet inneholder hellige tre figurer: kompassrose, Jomfru Marias uplettede Høymesse kl. t og rødt som farger. I tillegg h ar 11.00 det som attributter mitra, bispestav og Messe på polsk kl. 15.00
et som attributter mitra, bispestav og prosesjonskors.
Mandag 2. november - Allesjelersdag Messe kl. 18.30
Nr. 2 – 2015
Mandag
Prestenes fridag
Tirsdag
18:30 – 19:15: Messe og sakramentsandakt med vesper
Onsdag
18:30 – 19:00: Messe
Torsdag
18:30 – 19:00: Messe
Fredag
17:45 – 18:15: Skriftemål 18:30 – 19:00: Messe
Lørdag
11:00 – 11:45: Katekesemesse 2. lørdag i måneden 18:30 – 18:25: Maria-andakt 18:30 – 19:15: Søndagsmesse
unnfangelse Høymesse kl. 18.30
November Søndag 1. november - Allehelgensdag Høymesse kl. 11.00 ift: Våpenskjoldet er nytt på i utforming 2015. Våpenet viser St. Olavs øks Messe polsk kl.fra 15.00
10:30 – 11:00: Skriftemål 11:00 – 12:00: Høymesse 13:00 – 14:00: Messe på engelsk 2. søndag i måneden 14:30 – 15:00: Skriftemål 15:00 – 16:00: Messe på polsk
35
Tilbakeblikket Tekst og foto: Jan-Erik Løken
Denne gangen har vi et tilbakeblikk til året 2007. Da var menigheten godt i gang med de trivelige tilstelningene i mat og vinklubben. Bildene denne gangen er fra kvelden med sør-amerikansk mat og blant annet spesialiteter fra Colombia.
Deilig mat.
Om noen har lyst og glede av å starte med mat og vinklubb igjen, så er tiden kanskje inne for det igjen nå? Undertegnede lover god dekning i menighetsbladet…!
Colombia
St. Birgittaforeningens store julelotteri Kjære menighetsmedlem! Etter 2 års fravær er St. Birgittaforeningen tilbake igjen med julelotteri med mange flotte gevinster. Nytt høyttaleranlegg Denne gangen håper vi virkelig at dere støtter godt opp med å kjøpe lodd. Vi trenger fremdeles et nytt høyttaler anlegg, for å få bedre nytte av teleslyngeanlegget. Da jeg sjekket for 2 år siden ville dette komme på rundt 80 000 kroner. Det er veldig mange penger, så vi trenger hjelp. Ny safe Prestene trenger en ny safe til å oppbevare viktige kirkepapirer, dåpsbok, medlemsregister, mm. En slik safe koster mellom 8 -10 000 kroner.
36
Vi har fått inn en masse flotte gaver som blir gevinster i lotteriet. En av gevinstene er et svært vakkert maleri laget av vår egen kunstner, Randi Schmidt Grude. Dessuten har vi ullsjal, ullpledd, linduk, gyngehest, barnegyngestol, Mariusgenser med bukse, størrelse ca. 2 år, gavekort à kr 500, varmeteppe og mye mer. I år koster loddene kr 10 pr stk. og du kan ta så mange som du vil. Vi i Birgittaforeningen kommer til å sitte på stand hos Amfi Arena den 15-16- og 17.oktober, nede i underetasjen vis a vis Meny og Nille, kom gjerne også innom der for å støtte oss. Betalinger for lodd gjøres enkelt og greit til konto 2800 23 89020 (Sparebanken Sør). Det blir trekning i lotteriet i løpet av den første uken i november.
St. Franciskus Xaverius katolske menighet
p. Sigurd var en flittig gjest.
Dineke Heck Tingstveit og Tor Livar Grude var to av gjestene.
Kveldens vertskap.
Vennligst benytt vedlagte giro ved betaling av lodd. Loddene (øverste del av giroen) kan leveres til prestene, menighetskontoret eller direkte til meg, Karin Sissener. Ønsker du å bruke posten, send inn til: St. Franciskus Xaverius kirke, Kirkebakken 19, 4836 Arendal. Merk konvolutten med «julelotteriet». Leveringsfrist er søndag 1. november. På forhånd tusen takk til alle som stiller opp og støtter vårt viktige arbeid. Om det er behov for mer informasjon; ring Karin på telefon; 370 95466 eller 97 15 00 90.
Nr. 2 – 2015
37
LEKTORLISTE Søn- og helligdager i kirkeåret år B. Fra og med 29. november er det år C
6. september
23. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 562
Ingrid Fløistad Kanda-Kanda
13. september
24. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 568
Toril Raumanni
20. september
25. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 575
Karin Sissener
27. september
26. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 582
Helga Lid Ball
4. oktober
Festen for St. Frans av Assisi. Messeboken side 754
Karen Folgen
11. oktober
28. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 595
Jan-Erik Løken
18. oktober
29. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 601
Per Stabell
25. oktober
30. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 575
Vigdis Maria Salvesen
1. november
Allehelgensdag. Messeboken side 765
Dineke Heck Tingstveit
8. november
32. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 619
Ingrid Fløistad Kanda-Kanda
15. november
33. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 626
Toril Raumanni
22. november
Kristi kongefest Messeboken side 634
Karin Sissener
29. november
1.søndag i advent. Messeboken side 59
Helga Lid Ball
6. desember
2. søndag i advent. Messeboken side 66
Karen Folgen
13. desember
3. søndag i advent. Messeboken side 73
Jan-Erik Løken
20. desember
4. søndag i advent. Messeboken side 79
Per Stabell
38
St. Franciskus Xaverius katolske menighet
LIVETS GANG Dåp 21.02.15: Ruta Gabriela VINSLAUSKAITE Rokas Antanas VINSLAUSKAS 02.05.15: Antoni KROLINSKI 16.05.15: Gediminas PETKUS 30.05.15: Kristina Cawaling FRIISØ 07.06.15: Julian Patro DOKKA 13.06.15: David LARSSEN 14.06.15: Sander Hingco FJELSTAD 08.07.15: Lærke Elise JUUL 01.08.15: Naomi Dawit KIDANE
R.I.P. 06.03.15: Bjarne BERG Født 12. januar 1924 i Arendal 16.03.15: Karen Aslaug CHRISTENSEN Født 09. februar 1924 i Kvinesdal 17.03.15: Erling Olav BANG Født 29. april 1922
1. kommunion 21.02.15: Ruta Gabriela VINSLAUSKAITE Rokas Antanas VINSLAUSKAS 24.05.15: Reidun Teresa Mantog NILSEN Monica STORMO Karina STORMO Margunn RØYSET 31.05.15: Wiktoria DULEWSKA Paulina GRABOWSKA Jakub GORCZEWSKI Wiktoria HULAK Kevin Tomasz KLEIN Oskar KRAWCZYK Marcel Patryk MROZIK Nikola Daniela MARGLARCZYK Milan OLENKOWICZ Dawid OLENKOWICZ Filip PRZYBYLA Maciej Jan PRZYSIECKI Maren RANNEKLEIV Thang Øystein SHING Zofia Krzysztofa SPADLO 12.07.15: Silvia Arredondo JOHANSEN
Ektevielse 14. februar 2015: Patrycja Anna MAREK OG Marcin Grzegorz MAREK
Nr. 2 – 2015
39
Returadresse: St. Franciskus Xaverius menighet, Kirkebakken 19, 4836 Arendal
Bønnens apostolat
Pavens bønneintensjoner for sept. 2015 Generell intensjon: At alle unge mennesker må få bedre muligheter til å ta utdannelse. Misjonsintensjon: At kateketer må bære vitnesbyrd ved å leve i samsvar med troen de forkynner. Pavens bønneintensjoner for okt. 2015 Generell intensjon: At menneskehandel, en moderne form for slaveri, må bli utryddet. Misjonsintensjon: At de kristne felleskapene i Asia i misjonens ånd må forkynne evangeliet for dem som fortsatt venter på det.
Pavens bønneintensjoner for nov. 2015 Generell intensjon: At vi må være åpne for personlige møter og dialog med alle, selv dem hvis overbevisninger er forskjellige fra våre egne. Misjonsintensjon: At Kirkens hyrder vil ledsage sine hjorder med dyp kjærlighet, og styrke deres håp. Pavens bønneintensjoner for des. 2015 Generell intensjon: At alle må oppleve Guds barmhjertighet, han som aldri blir lei av å tilgi. Misjonsintensjon: At familier, særlig de som lider, vil oppleve Jesu fødsel som et tegn på et sikkert håp.
Vi har et katolsk bispedømme i Norge og to katolske stift, alle tre fører et heraldisk våpen som sitt merke. Tromsø stift
Våpen godkjent 3. mars 2009: Våpenet inneholder tre figurer: kompassrose, likarmet kors og lilje. Gull anvendes som metall og sort og rødt som farger. I tillegg har det som attributter mitra, bispestav og prosesjonskors.
Trondheim stift
Våpenskjoldet er nytt i utforming fra 2015. Våpenet viser St. Olavs øks med sølvblad. I tillegg har det som attributter mitra, bispestav og prosesjonskors.
Oslo Katolske bispedømme
Våpenet til Okb ble godkjent i 1964. Oslo katolske bispedømmes våpenskjold viser to fra hverandre stilte Olavs-økser som sitt våpen. I tillegg har det som attributter mitra, bispestav og prosesjonskors.
Den norske kirke For øvrig bruker den norske kirke som sitt våpenskjold som tilhørte det norske katolske erkebispedømmet frem til reformasjonen. «Dersom Den norske kirke forkaster det gamle merket, kunne man tenke seg at katolikkene mer enn gjerne vil overta det og derved vise hvem som innførte kristendommen i landet.» Skriver norsk heraldisk forening på sine nettsider.¨ Olavs-øksen er et symbol som har fulgt den norske kirke i 700 år. Det er svært vanlig at helgener symboliseres sammen med det våpen som gjorde dem til martyrer, det som førte dem til himmelen. En rekke eksempler kan nevnes, og sentralt står selvfølgelig korset som Kristi eget symbol. Disse symbolene kalles ofte vedkommendes «attributt». Stridsøksen er blitt kong Olav den helliges attributt, selv om det er noe uklart hvilken øks, hans egen eller den han ble hugget med i slaget på Stiklestad. Olavs-øksen er siden også blitt et symbol, ikke kun for kirken, men for hele nasjonen Norge