St. Franciskus
MENIGHETSBLAD Nr. 2 • september – november 2016
De tre barna, Lucia, Jacinta og Francesco Marto som jomfru Maria åpenbarte seg til i 1917 ved Fátima i Portugal.
Nr. 2 – 2016
1
M OB tt e ny nig S! O h e te ete BS! le fo n h nn ar um re ! få St. Franciskus Xaverius menighet Kirkebakken 19 4836 Arendal www.katolsk.no/okb/Arendal www.menigheten.stfx.no Sogneadministrator: p. Grzegorz Gryz OFM
Menighetsbladet: Redaktører: Jan-Erik Løken Beata Anna Matych p. Grzegorz Gryz OFM Bidrag til menighetsbladet: Epost: jel@stfx.no Layout og trykk: Synkron Media AS
Kontortider fra september: Tirsdag: 14.00–16.00 Onsdag: 10.00–12.00 Torsdag: 14.00–16.00 Fredag: 10.00–12.00 14.00–16.00
2
Menighetens kontor: Telefon 37 00 22 01 Sogneadministrator p. Grzegorz Gryz OFM: Telefon (prestegården): 37 00 22 02, mobil 476 55 854 Epost: grzegorz.gryz@katolsk.no Kapellan p. Hallvard Hole OFM: Mobil 407 50 153, epost: hallvard.hole@katolsk.no Diakon Lars Jul hansen: Epost: lars.jul.hansen@kalolsk.no Menighetssekretær Beata Matych: Mobil: 476 65 635, epost: arendal@katolsk.no Finansutvalget: Jan-Erik Løken, Beata Anna Matych og Ragnar Larsen
Menighetsrådet p. Grzegorz Gryz, sogneadministrator p. Hallvard Hole, kapellan Lars Jul Hansen, diakon Michael Golding, leder Belinda B. Pedersen, medlem Bozena Lisiecka, medlem Ingrid Fløistad Kanda-Kanda, medlem Roxana Smetan Løken, medlem Helga Lid Ball, varamedlem Andrzej Domachowski, varamedlem
Andakter i St. Franciskus Xaverius kirke Sakramentsandakt: Hver tirsdag i skoleåret i forbindelse med messe kl. 18.30 Korsveiandakt: Hver fredag i fastetiden i forbindelse med messe kl. 18.30 Rosenkransandakt: Alle hverdager i oktober i forbindelse med messe kl. 18.30 Skriftemål: Hver fredag fra 17.45. I skoleåret også en halv time før søndagsmessene eller etter avtale
Gaver til menigheten kan sendes til konto: 3000.15.18425
St. Franciskus Xaverius katolske menighet
Kjære menighet Gjennom årets løp får vi mange anledninger til å starte litt på nytt. Å begynne på jobb og skole igjen etter sommerferien er en av disse anledningene. Hellige Frans av Assisi sa ofte til sine brødre: «La oss begynne på nytt, for til nå har vi ikke utrettet noe som helst». Vi trenger som oftest ikke å begynne helt på nytt og gjøre ting om igjen, heldigvis, men det Frans tenkte mest på var at det er viktig å gjenoppta det man gjør med en ny iver. Som kristne henter vi først og fremst inspirasjon og kraft fra vår tro og vårt forhold til Jesus. Hvis vi vil gå inn i våre hverdagslige oppgaver med en ny iver, så er det også her vi bør begynne. Hvordan er ditt forholdt til Jesus for øyeblikket? Er det distansert? Kanskje er han ikke lenger så viktig lenger som han en gang var? Kanskje glemmer du ham litt når du skal ta tak i alle oppgavene som ligger foran deg, og kanskje blir han bare en byrde for deg? Jesus er alfa og omega, han er begynnelsen og slutten. Derfor burde vi alltid begynne med ham, hver gang vi ønsker fornyelse eller nye krefter og
Nr. 2 – 2016
inspirasjon. Men hvor godt kjenner du egentlig Jesus? De fleste av oss har en Bibel stående i en hylle et sted, men den blir sjelden lest i. Det er førsteprioritet hvis vi ønsker å bli bedre kjent med Jesus – å lese i evangeliene. Tid er en annen nøkkelfaktor. For å bli kjent med noen trenger man tid sammen. I hverdagen forsvinner ofte tiden fort, og før man får orientert seg så har det kanskje gått en uke, kanskje til og med en måned, siden sist man satt seg ned for å be morgenbønn eller aftenbønn. Hva tror du skjer med ditt forhold til Jesus da? Jesus inviterer oss daglig til å møte ham, bli bedre kjent med ham, og ikke minst vokse i ham. Å begynne på nytt med Jesus betyr å ta imot denne invitasjonen fra ham. I barmhjertighetens år, som fortsatt varer, er det avgjørende at vi blir bedre kjent med Jesus, for det er jo gjennom ham at Gud har åpenbart sin barmhjertighet for verden. Vi ønsker dere en velsignet høst. p. Gregor, p. Gustav, p. Hallvard
3
1. kommunion Tekst og foto: Jan-Erik Løken
Søndag 22 mai var det igjen tid for en stor festdag i Arendal katolske menighet, St. Franciskus Xaverius. Denne gangen var det 1.kommunion som stod på programmet. Dette er feiringen av at barna går til nattverd eller kommunion som den katolske kirke kaller det, for aller første gang. I forkant har alle barna deltatt på katekese (lørdagsskole) en gang pr måned i rundt to år. Dagen feires som en virkelig stor festdag, omtrent som konfirmasjon og barnedåp.
Wiktoria Piskorowska
Jentene blir pyntet med hvite kjoler og guttene har hvite skjorter under de flotte dressene sine. Hvitfargen skal vise at barna er rene og klare for å motta dette viktige sakramentet for aller første gangen. Dagen i forveien har alle barna gått til skriftemål og mottatt skriftemålets sakrament.
Foreldre og familie samlet til juleavslutning.
I alt operer den katolske kirke med 7 sakramenter, mot to i lutherske kirker. Festdagen ble feiret i Arendals flotte katedral, Trefoldighetskirken som den katolske kirken er så heldige å få låne ved flere anledninger i løpet av hvert kirkeår. Dette setter St. Franciskus Xaverius menighet stor pris på og takker Trefoldighet menighet for det gode naboskapet og samarbeidet. I alt var det 26 jenter og gutter som deltok i Trefoldighetskirken, i tillegg var det en jente fra menigheten som mottok sin 1.kommunion i familiens hjemland Mexico rundt juletider.
4
I fremste rekke ser vi kapellan Hallvard Thomas Hole og Andrea Raumanni.
St. Franciskus Xaverius katolske menighet
Fra venstre Mathias Abraham og Fasil Naod Yhdego
Glade jenter, fra venstre Alba Austad Asser,Rita Magalhaes Melo og Andrea Raumanni.
Jacub Boczkowski og Maksimilian Tomasz Trzcinski
Maja Miodonska er fremst i prosesjonen.
Den glade trioen bak årets 1.kommunikanter. Fra venstre kateket Ilona Pagowska, p. Gregor og p. Hallvard.
Nr. 2 – 2016
Norbert Hoppe sitter klart med dåpslyset sitt.
Natalia Amiela Marglarczyk mottar sin 1.kommunion av p.Grzegorz Gryz.
5
Følgende barn fikk sin 1.kommunion i Arendal: Abraham Abraham Mathias Abraham Alba Austad Asser Emila Kinga Barcis Jacub Boczkowski Andreas Dahlen Eva Sofie Hitrof Norbert Hoppe Karyll Althea Andaya Håvik David Lukongo Kanda-Kanda Kaia Marie Knudsen Maja Kolanko Inga Isabella Losiewicz Joseph Thang Sap Manghagei Mang
Natalia Marglarczyk Rita Magalhaes Melo Maja Miodonska Benisse Ndlimana Wiktoria Piskorowska Melina Rannekleiv Andrea Raumanni Emilly Rorat Daria Barbara Siemaszko Maksimilian Tomasz Trzcinski Fasil Naod Yhdego Følgende barn fikk 1.kommunion i Mexico: Sofie Serna Grønlund
Sofie Serna Grønlund som tok 1. kommunion i Mexico
Abraham Semene Abraham og p.Gregor
Andrea Raumanni med familie
David Lukongo Fløistad Kanda-Kanda viser stolt frem diplomen han fikk fra p.Gregor.
Rita Magalhaes Melo og p. Gregor. En av menighetens portugisiske medlemmer!
6
Benisse Ndimana strålte som en solstråle
St. Franciskus Xaverius katolske menighet
Eva Sofie Hitrof med familie Ingrid Fløistad Kanda-Kanda overrakte blomster til sognepresten og kateketen som en stor takk fra foreldrene. Rita Magalhaes Melo med familie.
Det store gruppebilder er obligatorisk!
Nr. 2 – 2016
7
Glimt
fra påskefeiringen Tekst og foto: Jan-Erik Løken
Når dette bladet kommer ut, så er det jo allerede lenge siden påsken og den stille uke, og snart er det jul og ikke minst påske igjen, slik går kirkeår for kirkeår. Men uansett, her er noen glimt fra Palemsøndag som ble feiret i et strålende vårvær og de andre messene i den stille uke og påsken!
Fullsatte messer under påske Så vel Palmesøndag som Skjærtorsdag var det godt med mennesker i St. Franciskus Xaverius kirke. Langfredag preges av at kirken er tømt for all pynt, og det er en litt dyster stemning. Men liturgien er viktig for kirken. En tradisjon er at krusifikset som på forhånd har vært pakket inn i et fiolett tørkle blir gradvis avdekket mens det bæres frem i prosesjon. Siden kneler alle i menigheten foran krusifikset og kysser det. Innledningsvis legger også prestene seg ned på magen foran alteret for å vise sin respekt ovenfor Herren. Påskemat Totalt har flere hundre mennesker vært innom messene i den stille uke, og særlig var det mange til stede under velsignelsen av påskematen på påskeaften. Da hadde kirken to seremonier, på henholdsvis polsk og norsk. Særlig under den polske var kirken helt full. Flere måtte vente utenfor fordi det ikke var plass inne. Å velsigne påskematen er en tradisjon som særlig står sterkt i katolske land som Polen, Kroatia, Ungarn og Romania.
8
Voksendåp under midnattsmessen Under påskenattsvigilien(midnattsmessen) som startet på tradisjonelt vis utenfor kirken kom det også svært mange. Utenfor kirken samlet de troende seg for å se det store påskelyset bli tent. Fra dette lyset ble de fremmøttes stearinlys tent og samlet gikk alle syngende inn i den totalt mørklagte kirken. Det er en gammel tradisjon å ha dåp under denne messen, men i Arendal er det langt fra hvert år dette skjer. I år var det to voksne som ble døpt og like etterpå konfirmert før de fikk gå til sin første nattverd sammen med resten av menigheten. Dette var en utrolig flott og ganske sjelden opplevelse å ta del i for dem som var til stede. De to nydøpte var Jacuba Skaug fra Tromøy og Hoang Minh Duc fra Grimstad, som i forbindelse med dåpen også tok til seg et kristent navn, Josef. De som ikke deltok under påskenattens messe, stilte opp for å feire påsken 1. påskedag da det var høymesser på både norsk og polsk, og igjen var det fult hus.
St. Franciskus Xaverius katolske menighet
PALMESØNDAG
p. Hallvard Hole og ministrant Weronika Domachowska.
Silvia Arredondo Johansen deltok på klokkespill. Et stort antall troende kom til den første høymessen på Palmesøndag.
Fredrik Smetan Løken med plamegrener
p. Hallvard Hole velsigner menighetens palmegrener utenfor kirken.
Evangelieteksten på palmesøndag er lang, og ble lest av p. Hallvard Hole sammen med Pål Koren Pedersen til høyre og Per Stabell til venstre
Nr. 2 – 2016
9
SKJÆRTORSDAG
Karen Folgen var lektor.
Silvia Arredondo Johansen deltok pĂĽ klokkespill. Prosesjon inn i kirken
p. Hallvard og p. Gregor.
10
Menigheten kysser krusifikset.
Prestene legger seg flate foran korset.
St. Franciskus Xaverius katolske menighet
PÅSKEAFTEN
Folk strømmer til for å få påskematen velsignet.
Fult med troende og påskemat i kirken.
PÅSKENATT
Fullsatt kirke.
Menigheten med lys i hendene.
Nr. 2 – 2016
Påskenatt – p. Hallvard og p. Gregor velsigner årets påskelys. I bakgrunnen ministrant Dominik Praljak.
11
Øverst: Josef Hoang Minh Duc, p. Hallvard og Jacuba Skaug. Øverst til høyre: Jacuba Skaug døpes. Til høyre: Josef Hoang Minh Duc døpes av p. Hallvard.
Lektor 1 Jan-Erik Løken
Lektor 2 Torstein Kvale jr
Lektor 3 Torill Raumanni
Lektor 4 Helga Lid Ball
12
p. Hallvard og p. Gregor med det nye påskelyset.
St. Franciskus Xaverius katolske menighet
ARTIG TV-PROGRAM MED P. ARNE FJELD!
Tekst: Jan-Erik Løken Foto: NRK
NRK-TVs etter hvert så store historiske arkiv med tv-programmer utvides hver måned med nye «gamle» programmer som fritt kan sees på pc, nettbrett, mm. Størst interesse for oss i St. Franciskus Xaverius menighet er likevel det relativt korte innslaget med vår tidligere sogneprest, Arne Fjeld op som starter programmet med å gå på ski, mens man senere ser noen scener fra St. Domikus kirke i Neubergaten ved Marjorstuen i Oslo.
p. Arne Fjeld op
Fra søndag 28.novemner 1976 finner vi programmet «Katolikker i Norge» som omhandler hvordan det er å være en katolsk minoritet i det da dominerende lutherske Norge. Det er et fint tidsvindu hvor man møte mange av den tids ledende katolikker i Norge som blant annet dominikanerprest Hallvard Rieber Mohn og tidligere kulturminister Lars Roar Langslet.
I innslaget sier p. Arne følgende: Jeg vokste opp som sånn alminnelig norsk lutheraner og gikk på norsk skole og fikk religionsundervisning der. Da jeg var 18 var jeg soldat og der kom jeg inn i en sånn lavkirkelig norsk gruppe med gitarer og fri bønn og sånn, og der ble jeg da noen få måneder, men det var ikke riktig for meg, og for liksom å komme ut av det så mistet jeg troen helt på en måte. Så måtte jeg finne den igjen da, for jeg visste at jeg hadde en slags kristen tro, og det var da jeg begynte å orientere meg mot den katolske kirke. Da jeg var 21 ble jeg da opptatt i den katolske kirke, og har vært katolikk siden.
p. Arne på ski
Direktelinken til programmet er slik: https://tv.nrk.no/program/FOLA02008376/katolikker-i-norge# Nr. 2 – 2016
13
PÅSKEEGGJAKT FOR BARNEHAGEN OG 1. KLASSE Tekst: Jan-Erik Løken Foto: Marianne Michalsen
Onsdag før Palmesøndag var det barnehagens tur til å invitere 1.klassingene på St. Franciskus skole til Påskeegg-jakt. Barna fikk gå på en natursti på Tyholmen før de kom i barnehagen og letter etter det store påskeegget. De minste barna hadde sin egen natursti i barnehagen. Det var en fin dag der store og små samarbeidet på tvers av grupper. Påskeegget hadde gjemt seg godt i »regntøyet» oppe i en barnevogn, men barna klarte å finne det til slutt. Barna og voksne koste seg med grillpølser, godterier og kaldt godt vann.
Eggene kunne være hvor som helst...
Det er så gøy med eggjakt synes Julian fra 1.klasse.
Natursti
14
Var dette eggne de fant mon tro...
St. Franciskus Xaverius katolske menighet
Sannelig dukket det opp en gul påsketippe i barnehagen også.
Roxana var flott som påskehøne.
Ciprian Smetan og Claudia Arredondo Johansen klargjør pølser og grill.
Nr. 2 – 2016
15
p. Hallvard har skrevet bok! Tekst: Jan-Erik Løken
I løpet av sommerukene har det dukket opp en ny liten bok til salgs i kirken vår. Den bærer tittelen «Barmhjertigheten skal gjøre dere fri» og er skrevet av vår egen kapellan, p. Hallvard Thomas Hole. «Barmhjertighetens år er utvilsomt et svar på visse tegn i tiden. Vi ser hvordan den kristne tro i Europa har vært på vikende front gjennom flere tiår nå, samtidig som troen på Jesus aldri har vært mer levende i andre verdensdeler. I den globale
tidsalder med stadig raskere skifter ser vi hvordan mennesker, samfunn og hele kulturer forandrer seg, også i det som gjelder troen. I Norge kan vi glede oss over en tusen år lang kristen historie og en kulturarv preget av kristne idealer og verdier. Dette er fakta som ikke kan fjernes, men som for alltid kommer til å forbli en del av historien vår. Det betyr ikke imidlertid at Norge kommer til å forbli et kristent land. Stadig flere forlater den kristne troen de mottok i dåpen. Sekulariseringen av samfunnet har kommet langt, til og med kristendommen som kulturarv blir neglisjert eller oppfattet som noe negativt. I mange europeiske land foregår det en kamp mot religiøse symboler i det offentlige liv.» Dette er bare et lite utdrag fra en spennende bok med mange gode tanker og viktige meninger som bør vekke oss alle til større erkjennelse av hvilke krefter som råder i vår egen tid. Forhåpentligvis blir boken lest godt av mange, i menigheten vår! Boken har et enkelt språk og bør derfor også være grei å lese for dem som ikke føler seg helt utlært i det norske språket!
p. Halvard. Her fra messen 15.mai 2016.
16
Skrivende pastorer og patere Det er for øvrig en fin tradisjon p. Hallvard nå har gått inn i. Prester i vår menighet har «alltid» være ganske skriveglade. Pastor Littlewood skrev St. Franciskus Xaverius katolske menighet
mange gode prekener som mange ble trykket i aviser og tidsskrifter, og tidligere sogneprest Arne Fjeld er godt kjent for sin bok «Katolsk tro og kristenliv» som har vært rene pensumsboken i Norge for de mange som har ønsket å konvertere til den katolske kirke. På tross av dette, det er vel ingen av «våre» prester som har skrevet mer enn pastor dr. theol, Johannes van der Burg.
«Fremstilling av de forskjellige trossamfunns størrelse og elde», og «Kirken – grunnforskjellen mellom katolsk og protestantisk kristendom». Men andre artige titler er: Ekteskapet og ekteskapsmoralen» «Botens sakrament i det nye testamente og oldkirkens tradisjon – med en forklaring av den katolske lære om avlat», «Skal vi tale i tunger?» «Jomfru Marias plass i Guds Bøkene til van der Burg stod på til frelsesplan – med en redegjørelse langt ut på 90–tallet til fri avhenting for læren om hennes opptagelse i et glassmonter i skolegården til himmelen» og sist, men ikke til St. Franciskus og der var der minst «Om arvesynden og den undertegnede fikk lese sine første bibelske skapelsesberetning». De katolske tanker. Bøkene eller nevnte bøker kom ut i tidsrommet kanskje bedre sagt, heftene til Pastor dr theol, Johannes van fra 1951 til 1978, alle på St. Olavs der Burg. van der Burg kan på ingen måte forlag. De er dog bare noen få beskrives som nøytrale eller upartiske. Her eksempler på titlene som ble skrevet av van der legges det ikke noen særlig økumeniske hensyn, Burg. Jeg har ikke hele oversikten, men det er men som en pinsevenn kanskje ville ha sagt, han tale om flere titalls utgivelser som ble skrevet er veldig klar i troen. De to kanskje mest kjente blant annet mens han var sogneprest i Arendal skriftene fra denne nederlandske pastoren er mellom 1.desember 1957 og 15.september 1973.
Et utvalg av bøkene til van der Burg
Nr. 2 – 2016
17
p. Nicolas
FEIRET 25 ÅRS JUBILEUM SOM PREST! Tekst og foto: Jan-Erik Løken
Den 29.mai var det en ganske sjelden begivenhet i vår menighet. Vi hadde slått sammen 3 store feiringer til en stor fest. Det var både Kristilegemsfest, menighetens sommerfest og ikke minst feiringen av vår tidligere sogneprest Nikolas Grzegorz Goroyczkas 25 års jubileum som prest. Det var den 18.mai i 1991 at p. Nikolas ble viet til prest i den polske byen Wrocław (Breslau) og siden hans fransiskanske brødre i Norge bor i Arendal, ville han svært gjerne feire denne store dagen sammen med dem i St. Franciskus Xaverius kirke og sammen med alle gode venner i hans tidligere sognekirke. På takkekortene som de fremmøtte fikk utdelt etter messen skriver Nikolas: «Jeg takker Gud, familien, medbrødre, venner og alle jeg møtte på min vei. Velsigner dere alle og ber om forbønn» I messen holdt monsignore Thorbjørn Olsen en flott og innholdsrik tale til p. Nikolas som dere også kan lese her i bladet. I forbindelse med festen etterpå ble det holdt flere gode taler og utlevert blomster og gaver til p. Nikolas fra både menigheten, St. Franciskus barnehage og fra enkeltpersoner. Vår eminente pianistinne
18
Margzata Jaworska fremføtre vakre toner fra Chopin på flygel, nens menighetens egen poet, Helga Lid Ball resiterte vakre ord til p. Nikolas. Dominikanerinner fra Lunden kloster og familie av p. Nikolas var blant hovedgjestene denne dagen sammen med monsignore Thorbjørn Olsen.
Kjære pater Nikolas, kjære brødre og søstre i Kristus! 1.Du ble presteviet 24. mai 1991 i Wrocław, altså for 25 år – eller et kvart århundre – siden. I et menneskeliv er det en forholdvis lang periode, men når det gjelder tjenesten som du den gang ble viet til, er det en kort periode. For tjenesten er mye eldre. Gjerne trekker vi linjene 2000 år tilbake, til Jesus Kristus. Men det holder ikke; vi må ytterligere et par tusen år tilbake i tiden om vi skal holde oss til de bibelske tekster. For i første lesning hørte vi om «Melkisedek, Salems konge» og «prest for Den Høyeste Gud.» (1 Mos 14,18) Selv om du ble presteviet i 1991, var du trådt inn i novisiat hos fransiskanerne alt i 1984. Det året har jeg et forhold til, fordi jeg sommeren 1984 – som forholdsvis ung luthersk prest – for St. Franciskus Xaverius katolske menighet
Edel Kjersmeier med gode ord og blomster til p. Nikolas
Menighetssekretær Beata Matych hilset p. Nikolas med varme og gode ord.
første gang besøkte Polen; besøket bestod i en 10 dager lang biltur gjennom et Polen preget av militær unntakstilstand og rasjonering. For å kjøpe bensin holdt det ikke med zloty, i tillegg hadde jeg med meg en rekke rasjoneringskort, hvert på 20 liter. Aldri før eller siden har Polen hatt så bred plass i norske medier som gjennom 1980–tallet. Jeg husker fremdeles godt at jeg som feltprest på Setermoen opplevde erklæringen av unntakstilstand 13. desember 1981. Vanskelighetene i Polen var en blanding av en global konflikt mellom det kommunistiske øst med sentrum i Moskva og den frie Vesten, og en mellom folk og myndigheter i Polen. Midt i denne konflikt fremstod Den katolske kirke under ledelse av den hellige pave Johannes Paul II som en troverdig institusjon, og ut av konflikten vokste noe som egentlig ikke hadde noe med konflikten å gjøre, nemlig mange ordens- og prestekall.
Monsignore Thorbjørn Olsen holdt tale for p. Nikolas.
Nr. 2 – 2016
Roxana Smetan Løken overakte gaver på vegne av St. Franciskus barnehage.
Situasjonen var ikke helt ulik den situasjon som lå bak Melkisedeks fremtreden på den bibelske arena. Ifølge Første Mosebok, kapittel 12, hadde Abraham fått løftet: «I deg skal alle slekter på jorden velsignes.» (12,3). Men utover dét, handler Abraham-historien utelukkende om interne forhold i en stor slekt eller stamme, bestående av nomader – inntil kapittel 14. Der blir Abraham for første gang blandet inn en «internasjonal» militærkonflikt om makt i det vi i dag kaller MidtØsten. Stedsnavn som Sodoma og Gomorra, men også som Salem (dvs. Jerusalem), Dan og Damaskus dukker opp. (Jf. 14,11.14.15 og 17). Verden har i bunn og grunn ikke endret seg meget. Noen ville ha makt over andre; og det endte med at Abrahams brorsønn Lot havnet i fangenskap. (Jf. V. 12). Det er da Abraham trer inn på den «internasjonale scene» ved å ta et militært oppgjør med dem som hadde tatt Lot til fange. Deretter skjer det noe merkelig. Melkisedek kommer ut med brød og vin til Abraham, og Abraham gir ham tiende av alt. (Jf. V. 18 og 20). Det siste innebar at den «internasjonalt» seierrike Abraham anerkjenner Melkisedek – og gjennom ham Den Høyeste Gud – som sin «overordnede». Men Gud står ikke bare over Abraham, han er kilden til velsignelse for Abraham, og gjennom ham for «alle slekter på jorden». Velsignelsen uttrykkes ved brød og vin, tegnet på mat for kroppen og glede for sjelen. I salme 104 synger vi: «Slik lar du brødet går frem av jorden og vinen som gleder menneskets hjerte.» (Sal 104,14f). Av krig og storpolitikk fødes noe som egentlig ikke har noe med det å gjøre i det hele tatt, nemlig prestedømmet «på Melkisedeks vis». (110,4)
19
Århundrene fulgte og konflikten på Abrahams tid ble historie. Men kongene i Jerusalem ble bærere av en prestelig status som etterfølgere av Melkisedek. De skulle i alt sitt virke lede menneskene på Guds veier og formidle velsignelse fra Gud til menneskene, i form av det de trengte til livets opphold, og det som gir livet glede. Det var inn i denne tjeneste Jesus på symbolsk vist trådte da han ifølge dagens Evangelium mettet fem tusen ved nordenden av Genesaretsjøen, i nærheten av Betsaida. De tolv apostlene hadde sagt til Jesus: «La nå folk dra av sted, så de kan gå bort i landsbyene og på gårdene her omkring, hvor de kan komme i hus og få seg noe mat. Stedet her er jo øde.» Men Jesus svarte: «Dere kan selv gi dem mat.» (Luk 9,12f). Så tok Jesus de fem brødene og to fiskene som man hadde, «og med blikket løftet opp mot himmelen fremsa han velsignelsen over dem, brøt brødet, og gav disiplene for at de skulle dele ut til folket». (V. 16). Jesus gjorde bokstavelig talt hva Melkisedek symbolsk hadde gjort.
kloster fått være med på tjeneste: Å formidle den velsignelse fra Gud som kan gi hvert menneske livskraft og livsglede. Men det er noe mer å si om brødet og vinen som gir næring og glede. Det fikk vi høre gjennom apostelen Paulus’ formidling i dagen annen lesning: Over brødene sa Jesus i den natt da han ble forrådt: «Dette er mitt legeme, som er for dere … Dette beger er den nye pakt, sluttet i mitt blod.»(1 Kor 11,24f). Brød og vin mer enn symboliserer og formidler liv og glede. Under eukaristifeiringen virker det slik ved å være Jesu eget legeme og blod. Brødet og vinen i Melkisedeks hender blir gjennom Jesu innstiftelse til et sakrament. I hebreerbrevet, kapittel 5–7, gjøres det et stort nummer av at Jesus er den store yppersteprest, ikke på Arons vis, men på Melkisedeks vis, altså på en mye høyere måte enn det som kjennetegnet tempeltjenesten i Jerusalem på Jesu tid. Det er i det perspektiv vi må se på brødet og vinene som fremsettes på alteret under eukaristifeiringen, og deretter deles ut til folket.
Kjære pater Nikolas, det var denne tjeneste du ble trukket til i kjølvannet av pavens besøk i Polen midt i en politisk turbulent tid. Kallet ble formidlet ved det intuitive bilde av den hellig Frans og kanskje (?) en litt tilfeldig kontakt med Oase-bevegelsen. Det ble næret i fellesskap med 30 noviser og de etterfølgende formasjonsår i kloster. Du begynte å uføre tjenesten i Polen, men havnet etter bare ett år i Norge. Her har du i ulike kommunitetssammenhenger, menigheter og
I dag på festen for Kristi legeme og blod retter vi vår oppmerksomhet mot sakramentets ytre skikkelse – brød og vin –, i bevisstheten om at det er Kristus selv som der er til stede, midt iblant oss. Det er han som gjorde den store offertjeneste da han «ofret seg selv» på korset for vår skyld, og senere står for Guds trone i himmelen med dette offer i sine hender og sier, se i nåde til dette ditt folk, et folk som er helliget og velsignet «i mitt blod».
p. Nikolas sammen med familien.
Medlemmer fra den polske gruppen underholdt med flott musikk og sang.
20
St. Franciskus Xaverius katolske menighet
Minnekortene som p. Nikolas delte ut: Velsignelsen fra Melkisedek til Abraham, fra Jesus til det sultende folk i ødemarken, og fra Gud til hans Kirke gjennom 2000 år får sitt tydeligste uttrykk i nattverdens brød og vin. Gud vil at vi skal leve i denne verden, og i den kommende. Han vil at livet skal fylles av sann glede, her og «på den andre side av floden». Og han vil Melkisedek frem med Guds blivende velsignelse at vi skal tjene ham, slik Abraham tjente Melkise- gjennom brød og vin. Under tilsvarende dek. Eukaristien minner oss om alt dette. omstendigheter for 2000 år siden gav Jesus Melkisedeks prestedømme et nytt innhold, til For at denne gamle bibelske tjeneste skal være enda større velsignelse for menneskene. Og levende iblant oss, trenger Gud tjenere som på under urolighetene i Polen for 30 år siden ble det ytre plan kan gjøre Melkisedeks tjeneste nye skarer kalt til å gå inn i den samme tjeneste. nærværende iblant oss. Det er denne store Vi feirer i dag at du, pater Nikolas, har fått stå i oppgave som vi prester får lov til å tre inn i. Det er denne tjeneste i 25 år. ikke en tjeneste uavhengig av menighetene våre, men en tjeneste midt i menighetene. Vi er ikke satt Men selv om vi prester slik har en sentral oppgave, til å være eiere av eller herskere over menighetene er det mest sentrale dog ikke oss, men det som (Jf. 1 Pet 5,3), men til å være formidlere til dem (Jf. vi bidrar til og som alle står sammen om, nemlig 2 Kor 5,19f ). Formidlingsoppgaven består ikke i å å feire Herrens død og oppstandelse, til frelse for utføre et kontraktsfestet arbeid, men kort og godt oss mennesker. Uansett hvor viktig presten er, i å gå inn i Melkisedeks rolle, slik Jesus gikk inn i trenges han bakover når vi feirer festen for Kristi den, og slik den er blitt utformet gjennom 2000 år legeme og blod. For det er Kristus, nærværende i med prestetjeneste i Den katolske kirke. Alterets høyhellige sakrament, som til sist er det store. Kjære pater Nikolas, da du trådte inn i fransiskanerordenen og gav bort alle klærne I tillit til denne sannhet er det prestens oppløftning dine, var det ikke primært for å bli prest. Et av hostien, «Guds Lam, … som tar bort verdens ordenskall er ikke uten videre et prestekall. synder», blir besvart med ordene: Men fransiskanerordenen har gitt Kirken mange prester, og du ble en av dem. Slik har ordenen Herre, jeg er ikke verdig at du går inn under mitt bidratt til at Kirken har kunnet gjøre Melkisedeks tak, men si bare et ord, så blir min sjel helbredet tjeneste massivt nærværende i verden. Her (Missale Romanum, Messens faste deler, nr. 132). har den også brukt deg. Det har i 25 år vært til velsignelse for deg, og det har vært til velsignelse Dette kan godt være vår alles bønn når vi i dag for alle oss andre. ser Herrens legeme bli løftet opp til velsignelse. Amen. Midt oppe i de turbulente militære og politiske Monsignore Thorbjørn Olsen forhold i Midt-Østen for 4000 år siden steg
Nr. 2 – 2016
21
DAGBOKEN SOM KOM TILBAKE! Tekst: Jan-Erik Løken Faksimiler: Agderposten.
En vårdag i april eller kanskje var det allerede mai, så kom Per Stabell til undertegnede med noen overaskende «gaver». Den viktigste var søster Vinfridas «dagbok» med diverse utklipp og historiske fakta fra St. Franciskus skole. Denne boken kjente jeg godt til da jeg selv fant den på skolen et av de første årene jeg begynte å arbeide der. Da Egil Børre Johnsen skulle skrive boken «Nonnene og deres menn» så fortalte jeg forfatteren om denne unike kilden, men da jeg skulle lete den frem, så var den sporløst borte. I flere år har jeg lett etter og lurt på hvor den ble av. Etter hvert regnet jeg med at den måtte ha gått tapt ved en inkurie. Men store under skjer, det viste seg at Stabell hadde tatt vare på boken, og heldigvis har den derfor kommet til rette og vi kan nå glede oss over utdrag fra denne i kommende utgaver av menighetsbladet. Denne gangen vil jeg gjerne få presentere et flott intervju med søster Vinfrida som forteller meget bra om St. Franciskus skole. Faktisk er det trolig det mest innholdsrike intervjuet jeg har kommet over med henne, og hun sier her veldig klart og godt hvorfor og hvordan vår katolske ble drevet på denne tiden.
Slik ser boken ut!
Dekorativ førsteside.
Artikkelen er hentet fra Agderposten lørdag 8.mai 1976 og er skrevet av Christian Boe Astrup mens bildene ble tatt av Erik Holand. På et av bildene sees også Edel Kjersmeier som på denne tiden var ansatt som lærer på St. Franciskus! Misjonsbefalingen er vår drivkraft! Målsetningen er klar, nemlig å oppfylle Misjonsbefalingen. Det er søster Vinfrida Lamboy ved St.
22
St. Franciskus Xaverius katolske menighet
Franciskus skole i Arendal som på denne måte formulerer den hensikt den katolske kirke har ved å opprettholde skolen. De 33 elevene som går barneskolen hos katolikkene på Øvre Tyholmen tilhører ikke alle det samme samfunn som skolens ledere. Man legger derfor opp til en kristendom på tvers av religiøse retninger. Dessuten underviser skolen i allmennfag opp til og med sjette klassen. Man regner med at det var i 1911 at Arendal fikk sin katolske skole (red bemerk det var i 1913). Samme år fikk menigheten sin første kirke. Skolen har naturligvis gjennomgått skiftende tider siden starten, men er i dag på vei oppover hva gjelder oppslutning
Faksimiler fra intervjuet i Agderposten.
Nr. 2 – 2016
om hva skolen angår. I tillegg til regulær undervisning har skolen i tretten år på rad hatt førskoleklasser. Her finner man gutter og piker i 6–7 års alderen som i løpet av året før første klasse får en elementær innføring i alfabetet og regning, samt lærer å omstille seg til å bli en del at et samfunn. Hvordan er oppslutningen om førskolen spør vi sr. Vinfrida. – Den er meget god. Neste års kurser er for lengst fulltegnet. Vi operer med tre klasser. Hver av disse tar 20 elever. Vi har fylt de tre klassene for neste år og har dessuten 18 elever på venteliste. – Den opprinnelige hensikt lå i det faktum at vi katolikker oppfattet oss som en minoritet i Norge. Vi ville beskytte våre barn og gi dem opplæring i vår religiøse livs-
23
form. Imidlertid har dette minoritetspreget nesten forsvunnet, slik at vi i dag ikke opprettholder skolen som et «beskyttelsestiltak», men heller som et alternativ til den vanlige undervisningen. Vi bygger hele vår undervisning på en praktisk gudstro, der religionen blir en del av vår hverdag. Naturligvis følger vi det godkjente pensumsopplegg i de øvrige fag, men vi vil ikke miste det preg av praktisk kristendom som vi mener er typisk for skolen. – Hvordan klarer en katolsk skole å undervise ikke-katolske barn? – I alle fag unntatt religion er det naturligvis ingen forskjell. Og når det gjelder religionen, så er vi i den stilling at de fire første årene skoleårene kun tar opp allmenn kristendom. Skillet mellom katolisisme og eksempelvis protestantisme går jo først og fremst på sakramentene, og denne delen av kristendommen behandler vi ikke før barna er blitt store nok til selv å bidra med motforestillinger. – Har man noen form for bønn i skolen? – Vi ber en kort bønn i klassen hver dag, og dessuten prøver vi å utvikle et praktisk personlig bønneliv i religionstimene. – Førskolen er jo relativt stor hva elevtall angår. Derimot er barneskolen heller liten. 33 elever fordelt på 6 års trinn er jo ikke akkurat noen storskole. Hvordan går dette i praksis? – Vi lar de forskjellige klasser få undervisning sammen i en rekke fag. Vanligvis deltar 1. og 2. klasse i samme undervisning. Det samme er tilfelle for femte og sjetteklassingene. Tredje og fjerdeklassingene veksler litt mellom de to gruppene. Ellers vil jeg bemerke at det moderne undervisningsopplegget betinger kontakt med elevene. Og da tenker jeg på kontakt på et personlig plan. Det sier seg selv at på en skole med fire lærere og 33 elever er denne kontakten fullt ut oppnåelig. – Jeg tror at det er viktig at hvert enkelt menneske får utvikle seg individuelt. Ensretting i pensum og personbehandling er kanskje effektivt, men det er ikke bestandig pedagogisk forsvarlig. I et samfunn som ofte og i mange situasjoner betyr kontaktløshet er det viktig å gjøre hva en kan for å opprettholde kontakten i utdanningsinstitusjonene. – Hvorfor kan dere ikke tilby ungdomsskoleutdanning? – Det er en teknisk umulighet akkurat nå, hvis vi
24
– –
–
–
skulle hatt ungdomsskole ville det betydd utbygging av vårt nåværende anlegg, og det har vi ikke økonomisk mulighet til. Hvordan er den økonomiske situasjonen for privatskoler i Norge? Jeg kan jo ikke uttale meg på andres vegne enn mine egne, men vi skal altså få 85 % statsstøtte. I realiteten har ikke støtten vært på mer enn 72 % da mange av våre utgifter ikke er støtteberettiget. – Hvor mye betaler foreldrene i skolepenger? For tiden er skolepengene i småskolen 50 kroner måneden. Imidlertid må vi heve avgiften til 60 kroner fra høsten. På førskolen er priser 150 kroner måneden. Men kan det bære seg økonomisk med så lave priser i småskolen? –Ja, ved hjelp av innsatsvillige foreldre og som blant annet arbeider mye på dugnad, har vi hittil maktet å holde prisene nede. Vi ser det som et mål i seg selv å holde lave priser, da vi ikke vil bli noen rikmannsskole. – Men hvordan skaffer dere resten av pengene som må til for å drive skolen? – Her får vi, som sagt, meget god hjelp av foreldrene. Vi holder basarer og utlodninger, blant annet skal vi ha en stor utlodning på Torvet i begynnelsen av neste uke. – Jeg vil gjerne få frem at uten foreldrenes hjelp hadde vi ikke hatt mulighet for å drive på de nåværende betingelser. – Fremtiden? Det er vanskelig å spå. –Vi håper å kunne fortsette med vårt arbeid. Dette sa søster Vinfrida, leder av en av de får gjenværende privatskoler. En skole hvis hovedmål ikke er kunnskaper for kunnskapens skyld, men kunnskaper for å kunne leve et praktisk kristent liv, der menneskeligheten settes høyt.
St. Franciskus Xaverius katolske menighet
Rommet under kirken Tekst og foto: Jan-Erik Løken
Rommet under kirken har hatt mange funksjoner. Det har fungert som både menighetsrom for kirkekaffe, undervisningsrom for katekese og skolen og vært klubbrom for ungdommen. Nå brukes det blant annet av Birgittaforeningen og den polske gruppen som opptrer med sang og musikk, samt katekesens juniorgruppe.
Rommet er pusset opp og det har kommet «ny» sofa og et flott hvitt piano der som er gitt i gaver til menigheten. Nye skyvedører som skal skjule hyller med utstyr er også montert og gangen frem mot rommet har også fått litt opprydning. Takk til alle som har bidratt til dette!
Et lyst og godt rom.
Et flott hvitt piano.
Bilder fra barnehagen pryder gangen.
Nr. 2 – 2016
Nye skyvedører og sofa.
25
PÅ STUDIETUR
til Lisboa og Fátima Tekst og foto: Jan-Erik Løken
Det er en tradisjon hvert annet år at personalet ved St. Franciskus skole drar på studietur utenlands. Så langt har byer som London, Roma, Barcelona, Firenze, og Krakow blitt besøkt og i år var turen lagt til Lisboa etter en avstemming der gode kandidater som St. Petersburg og Budapest måtte se seg utslått av den portugisiske hovedstaden. Riktig nok var det egentlig Porto som ble valgt, men da det viste seg at det ble vanskelig å komme dit med fly innenfor de begrensninger som skolen hadde satt, så ble det likevel Portugal, og da Lisboa som ble det endelig målet. Samme sted hadde dessuten personalet søsterskolen St. Paul
i Bergen dratt er par i tidligere. Det viste seg å være et klokt valg. Her var det mye spennende å oppleve og selv om været ikke var på skolens side hele tiden, så ble det mange lærerike dager med både kursing og turistaktige opplevelser. Studieturen ble brukt til å offisielt avslutte «vurdering
Det store klosteret i Alcobaca.
26
St. Franciskus Xaverius katolske menighet
for læring» som har vært skolens store satsingsprosjekt gjennom et par års tid. Selv om det var en avslutning, så vil skolen likevel fortsette med mange av ideene fra dette «kurset» i nye og fremtidige pedagogiske satsinger for personalet. Foruten opphold i Lisboa var det også avsatt tid til å besøke det gamle kongebyen Sintra og kystbyen Cascais ved Atlanderhavets bredd. Alt i alt mange gode og lærerike dager som også sammensveiser personalet på en utmerket måte, noe som kommer til gode for både kollegialt samarbeid og arbeid vis a vis elever og foreldre.
Fra det store klosteret i Alcobaca
Studiereise til Fátima De katolske ansatte ved skolen og pater Hallvard dro dessuten på en egen pilegrimstur til Fátima nord for Lisboa og var også innom det store klosteret og kirken i Alcobaça. Dette var utvilsomt et av de store høydepunktene, og kan anbefales til alle som måtte sitte med tanker om å besøke et viktig Maria-pilegrimsmål. Personalet ved skolen gleder seg allerede til neste reisemål selv om det ikke ennå er avgjort hvor det måtte bli.
Klosteret i Alcobaca hører til UNESCOS verdensarv.
p. Hallvard trivdes i rollen som den ensomme munk i Alcobacas kloster.
Nr. 2 – 2016
27
Det ble mange gode måltider også, fra venstre Beata Matych, p. Hallvard og Marthe Hoven Lorentzen.
Fado-kvelden var virkelig flott.
Det er sjeldent vi på St. Franciskus spiser lunsj og middag på slott, men i Lisboa ble det nesten en vane...
Et opphold uten Fado i Lisboa er ikke et ekte opphold. Ved bordet ser du Lars Pedersen og Arlette Grøvan Vareberg.
28
Fra venstre Vigdis Johansen, Kari Haakerud og Jan-Erik Løken
Det er veldig spesielt å være til stede under en messe med så mange deltakere!
St. Franciskus Xaverius katolske menighet
p. Hallvard holdt messe for personalet i en vakker kirke i Lisboa.
Lisboa har mange vakre kirker å være stolte av.
Suvenirer som ikke ble kjøpt, men i hvert fall tatt bilde av. Fargerike og artige var disse kristne motivene som ble observert i byen Cascais.
Nr. 2 – 2016
Minneplate ved graven til Jacinta.
29
Fakta om Fátima Tekst fra Wikipedia
Vår Frue av Fátima er en tittel på jomfru Maria og en minnedag i den katolske kirkes kalender. Tittelen og minnedagen har sin opprinnelse i at jomfru Maria skal ha åpenbart seg gjentatte ganger for tre barn i byen Fátima i Portugal i året 1917. Tittelen Vår Frue av Rosenkransen benyttes også iblant i forbindelse med hendelsen, fordi barna fortalte at åpenbaringen identifiserte seg som «Fruen av Rosenkransen». Hendelsen er velkjent på grunn av dens profetiske og eskatologiske elementer, da særlig med hensyn til andre verdenskrig og Russlands konvertering til kommunismen. Underet har blitt erklært troverdig av Vatikanet Det første mirakelet hendte på søndag 13. mai 1917, da ti år gamle Lúcia Santos og hennes to yngre søskenbarn, Jacinta Marto og Francisco Marto, gjette sauer på et område kjent som Cova da Iria («Irenes hule») tre kilometer unna landsbyen Fátima, Portugal. I følge Santos åpenbarte det seg en kvinneskikkelse som «strålte klarere enn solen», svevende over bakken.[2] Skikkelsen fortalte at hun ville åpenbare seg på samme sted den trettende i hver måned, seks måneder på rad. I disse åpenbaringene oppfordret hun barna til å gjøre bot og å ofre for å frelse syndere. Barna fikk også beskjed om å be rosenkransbønnen hver dag, da denne bønnen skulle være nøkkelen til både personlig fred og verdensfred. Dette var et kraftfullt budskap på en tid da mange portugisiske menn deltok i kamper under den første verdenskrig.[2] Kvinnen fortalte også barna tre hemmeligheter, som senere skulle bli kjent som Fátimas tre hemmeligheter. Ryktene om åpenbaringene spredde seg raskt, og tusener av mennesker strømmet til Fátima. Herredsfogden Artur de Oliveira Santos, frimurer og kirkemotstander, mente hendelsene hadde en politisk nedbrytende effekt.[3]Den 13. august 1917 hindret han barna i å dra til Cova da Iria, og kastet dem i fengsel. Personer som satt i fengselet på denne tiden kunne senere fortelle at barna først trøstet av de andre innsatte, men ledet dem
30
senere i å be rosenkransbønnen. Herredsfogden avhørte barna og forsøkte å få dem til å røpe hemmelighetene. Han truet blant annet med å koke dem levende i olje, men barna sto imot, og ble løslatt den 15. august. Fire dager senere fortalte barna at de så jomfru Maria i Valinhos («de små daler»). Solunderet Allerede i juli 1917, hadde barna hevdet at jomfru Maria ville fremføre et mirakel under hennes siste åpenbaring i oktober. Disse profetiene hadde blitt latterliggjort av de sekulære avisene i landet. Den 13. oktober samlet det seg en menneske- Omtale av «Solunderet» i en kontemporær avisartikkel fra Ilustração Portuguesa mengde på omkring 70000, inkludert nyhetsfolk og fotografer på området. Lúcia Santos ropte ut at folkemengden skulle se på solen. Enkelte kunne senere fortelle at de hadde sett solen rotere og skifte farge, andre mente å se at solen falt ned mot bakken, mens igjen andre så solen bevege seg i sikk-sakk på himmelen. Noen av de tilstedeværende kunne fortelle at de våte klærne deres plutselig hadde blitt tørre. Hendelsen varte i ti minutter. Fenomenet skal ha blitt observert også av mennesker flere kilometer unna. Den innflytelsesrike avisen O Século skrev to artikler om hendelsen: «I det overnaturliges rike: Åpenbaringene i Fátima» (13. oktober) og «Utrolige hendelser: Solunder ved høylys dag i Fátima» (15. oktober 1917) Andre aviser kunne også rapportere om solens uforklarlige bevegelser og farger. Til tross for disse rapportene var det enkelte øyenvitner som ikke så noe spesielt. I ettertid har fenomenet blitt forklart som optiske illusjoner, som følge av å ha stirret på solen St. Franciskus Xaverius katolske menighet
i lengre tid. Professor Auguste Meessen ved det katolske universitetet i Leuven mener soldansen kan forklares som bilder dannet pånetthinnen på grunn av det sterke lyset, og at også fargeendringene har en tilsvarende forklaring. Beskrivelser av andre påståtte mirakler, f.eks i Heroldsbach i Tyskland (1949), sammenfaller med skildringene fra Fátima. Den katolske presten John De Marchi, som tilbragte sju år i Fátima for å forske på hendelsen, og samle øyenvitneskildringer, hevdet på sin side at antallet og sammensetningen av øyenvitnene, samt mangelen på en vitenskapelig forklaring
utelukket muligheten for massesuggesjon eller en kollektiv hallusinasjon. Det fins likevel ingen kjente rapporter om uvanlige solfenomener lenger enn 64 kilometer fra Cova da Iria. Det regnet og sikten var dårlig,
En bisol, i kombinasjon men vi fant frem til Fatima. med andre optiske og meteorologiske faktorer har også blitt lansert som en mulig forklaring på fenomene.
Beata og landsmannen Johannes Paul II foran den store kirken i Fatima.
Det lille kapellet som er bygd ved åpenbaringsstedet i Fatima.
Glassmaleri som viser scener med de tre barna som Maria viste seg for i Fatima.
I Fatima, fra venstre Beata Anna Matych, p. Hallvard og Kate Dahlen.
Nr. 2 – 2016
De riktig flokket seg rundt vår egen Hallvard, turistene i Fatima.
31
Glimt fra
Kristilegemsfest Tekst og foto: Jan-Erik Løken
Her er noen glimt fra Corpus Christi eller Kristilegems og blodsfest som ble feiret den 29.mai. Solen var stort sett gjemt bak skyene denne dagen og temperaturen var heller middelmådig med tanke på de varme dagene vi hadde hatt forut for denne festdagen, men det ble likevel en flott festdag med både sommerfest og feiringen av 25 års jubileet til p. Nikolas. I år ble menighetens flotte baldakin funnet frem igjen, trolig for første gang siden p. Sigurds dager i menigheten. Dette var det mange som satt stor pris på og vi gleder oss allerede til neste gjensyn!
Prosesjonen er her på vei fra 1. til 2. stasjon.
sr. Maria Thomas Schniederberend op er priorinne på Lunden kloster og er her sammen med msgn Thorbjørn Olsen, p. Nikolas og p. Gregor Gryz med monstransen.
p. Hallvard Hole kneler sammen med ministranter.
Stort oppmøte.
32
St. Franciskus Xaverius katolske menighet
Årets 1.kommunions jenter gikk foran prosesjonen som blomsterjenter.
Msgn Thorbjørn Olsen ved 2. stasjon foran hovedinngangen til St. Franciskus ungdomsskole.
Kirken var fullsatt denne festdagen!
Nr. 2 – 2016
Det er ikke så ofte vi ser så mange ministranter på en gang, ikke prester heller.
33
Til alle St. Birgitta-foreningens venner! Det blir høstlotteri i år også! Vi må få fullført lydanlegget i kirken. Det er allerede bestilt fra Polen, der kan de virkelig det med lydanlegg i kirker. Også i år har vi mange flotte gevinster. 20.–21. og 22. oktober skal vi sitte på Amfi Arendal (Arena) vis a vis Vinmonopolet for å selge lodd. Der blir jo alle gevinstene utstilt og vi håper at også mange fra menigheten vil komme der for å kjøpe lodd. Loddene koster kun kr 10 pr stk i år også! Dvs kr 500 for 50 lodd! OBS: Loddseddelen er giroen i midten av menighetsbladet. Trekningen vil foregå i uke 44. Vi må derfor ha loddene (betalingen via giro) senest på konto søndag 30. oktober. Har du ikke giroen, så bare betal dirkete til konto: 2800 23 89020. Vi håper på godt samarbeid! Har du spørsmål, ring 97 15 00 90 eller 370 954 66 På vegne av Birgittaforeningen, Karin Sissener
Åse Ommundsen og Karin Sissener på bilde fra 2015.
SOMMERFEST MED GRILLING Tekst og foto: Jan-Erik Løken
Årets sommerfest ble litt mindre markert da hovedfokuset dette året var den store markeringen av prestejubileet til p. Nikolas, men tradisjonen tro ble det i hvert fall grilling, men denne gangen utenfor skolen og ikke nede i barnehagen som har vært tradisjonen de senere årene.
34
St. Franciskus Xaverius katolske menighet
GJEST I BARBU MENIGHETSBLAD Tekst: Jan-Erik Løken Foto: Faksimile Barbu Menighetsblad/Barbu menighet.
I sommerutgaven til Barbu menighetsblad kunne de som er så «heldige» å motta dette bladet i postkassen lese et hyggelig «leserbrev» fra p. Hallvard. Under vignetten «Gjest på prekestolen» slipper Barbu menighet til representanter for blant annet andre menigheter og denne gangen var det vår katolske kirke som slapp til. Dette synes vi selvsagt var flott! I innlegget forteller Hallvard om fredens by, Assisi i Italia. Hvis noen ønsker kopi av artikkelen er det bare å ta kontakt med undertegnede eller p. Hallvard.
Bokomtale:
«Lovet være Du Herre!» Gud er… heter det i dikten Lav Sol på side 13 i diktsamlingen «Lovet være du Herre». Gud er…Kjærlighet Gud er…Mennesket, Jesus, Marias sønn. Gud er…Mysteriet. Gud taler og alt som er springer frem! Godt er det! Gud lider og alt blir nytt! Tidene utfordrer oss til å nå lengere inn i mysteriet, for der å møte Gud, for der å møte på ny alt det skapte, for der å erkjenne det Gode, det Sanne og det Vakre. Har ikke vi nå fått nok av det brukbare og det bekvemme? Kan vi bli frie? I stillhetens bønn kan vi gjøre opprør. Vi «tror ikke mørket, selv om det larmer…» (side 39) Diktsamlingen til Helga kan hjelpe oss her. Diktene i deres beskjedne skjønnhet kan stille våre engstelige sjeler til ro, hjelpe oss å trosse mørket Nr. 2 – 2016
og åpne døren til stillhet og Mysteriet. I stillheten hører vi gjenklangen av Guds Skapende sang… kjenner enhet med alt, i Gud. Fra dette stedet kan vi handle. Bringe kjærligheten videre inn i verden, skritt for skritt med et utall av små og tilsynelatende ubetydelige kjærlighetshandlinger, hver dag. Dette er vårt opprør. Vi kan ikke lenger tåle banalitetens ondskap! Vi sulter etter Gud! Jeg anbefaler leserne sterkt: Les boken, les den sakte og grunn på setningene! Ta god tid. La ordene åpne vår sjel og peke retning for oss. Kom Hellige Ånd, fyll dine troendes hjerter og tenn i dem din kjærlighets ild! Du sender ut din Ånd og alt blir omskapt, og du fornyer jordens åsyn! Michael Golding
35
Rosenkransen!
Tekst: Wikipedia.
En rosenkrans er et perlekjede, som fungerer som bedekrans og tellekjede for rosenkransbønnen, også selv kalt rosenkransen. Rosenkransbønnen er en av de viktigste tradisjonelle romersk-katolske bønner, men bruken av bønnen har, i likhet med andre tradisjonelle praksiser, blitt mindre etter Andre Vatikankonsil. Den fikk dog et betydelig oppsving under pave Johannes Paul II, som utropte året mellom oktober 2002 og oktober 2003 til Rosenkransens år, og som la til fem nye mysterier i det apostoliske brevet «Rosarium Virginis Mariae». Kransen består av fem ganger ti perler (hver gruppe kalles en dekade) og en perle mellom hver dekade i selve kransen samt 5 perler (1 + 3 + 1) som henger ned fra kransen. Strengen som henger ned er normalt festet i en medaljong, hvor det gjerne er bilde av jomfru Maria. Nederst henger et krusifiks. Mellomperlene og de to enkeltstående på strengen kalles gjerne «store perler», selv om de på mange kranser er av samme størrelse som resten. Rosekransen består av to deler, forskjellige, men allikevel uadskillelige – meditasjonen over mysteriene og resitasjonen av bønnene. Meditasjonen i rosenkransen kalles rosenkransens sjel, mens resitasjonen kalles kroppen.
36
«I dagens fragmenterte verden, hjelper denne bønnen [rosenkransen] oss med å sette Kristus i sentrum, slik som Jomfruen gjorde. Hun som mediterte over alt som ble sagt om hennes Sønn og over det han selv sa og gjorde. Når vi resiterer rosenkransen, blir de viktige og meningsfulle øyeblikk i frelseshistorien gjenopplevd. Når rosenkransen blir
bedt på autentisk vis, ikke mekanisk eller overfladisk, men fordypet, bærer den frukt i fred og forsoning. Jesu hellige navn fører med seg sin legende kraft når det blir påkalt med tro og kjærlighet i midten av hvert Hill deg Maria». Bønnen består av: • Korsets tegn • Ved krusifikset: Den apostoliske trosbekjennelse • Ved hver av de store perlene: Fader vår • Ved hver av de små perlene: Hill deg, Maria • Etter hver dekade, før Fader vår: Ære være I tillegg er det vanlig at man mediterer over mysterier knyttet til jomfru Marias og Jesu liv hentet fra Det nye testamente. Det finnes tre tradisjonelle sett á fem mysterier, og i tillegg «Lysets mysterier» som Johannes Paul II innførte. De første, tradisjonelle 15 mysteriene ble standardisert på basis av en lang tradisjon, av pave Pius V på 1500–tallet. Disse var delt inn følgende tre sett: De glederike mysterier, De lidelsesfulle mysterier og De herlighetsfulle mysterier. De forskjellige settene brukes på forskjellige dager. Tradisjonelt sett skulle de glederike mysteriene mediteres over på mandager og torsdager, De lidelsesfulle mysteriene på tirsdager og fredag, De Herlighetsfulle på onsdager, St. Franciskus Xaverius katolske menighet
lørdager og søndager, men etter at Lysets mysterier trådde i kraft i 2002 mediteres disse over på torsdager, og på lørdager mediterer man over de glederike i stedet for De herlighetsfulle. Hvert mysterium har sine egne deler av evangeliene (se under), og hvert mysterium skal mediteres over én dekade (ti små perler). Opprinnelig var dette en tidsenhet, for at man skulle bruke lang nok tid på å meditere. I meditasjonen skal man reflektere over disse mysteriene og hvordan de kan veilede en gjennom livets gleder, fristelser og sorger. De glederike mysterier • Unnfangelsen (Lukas 1:26–28) • Besøket hos Elisabeth (Lukas 1:39:45) • Kristi fødsel (Lukas 2:1–20) • Presentasjonen i tempelet (Lukas 2:22–38) • Kristus gjenfinnes i tempelet (Lukas 2:41–52)
De herlighetsfulle mysterier • Kristus står opp fra de døde (Matteus 28:1–10) • Kristus stiger opp til Himmelen (Lukas 24:44–53) • Kristus sender Den hellige ånd (Johannes 14:15–21) • Marias opptagelse i Himmelen (se: Den Katolske Katiksme §966) • Marias kroning som Himmeldronningen (se: Den Katolske Katekisme §966 [1]) Lysets mysterier • Kristus døpes i Jordan • Kristus forvandler vann til vin • Kristus forkynner Guds rike • Jesu forklarelse på Tabor (Luk 9,35). Paven kaller dette mysteriet for mysteriet par excellance. • Innstiftelsen av nattverden
De lidelsesfulle mysterier • Kristi dødsangst i Getsemane (Matteus 26:36–46) • Kristus blir hudstrøket (Markus 15:1–16) • Kristus blir tornekronet (27:27–31) • Kristus bærer korset (Markus 15:20–22) • Kristus blir korsfestet (Lukas 23:33–46)
Nr. 2 – 2016
37
FESTEN FOR Tekst: Helga Lid Ball Foto: Roxana Smetan Løken
Frivillighet
St. Franciskus vil være en levende menighet som speiler tro, inkludering, omsorg og glede.
Utallige små og store handlinger gjør noe med oss; skaper trivsel, læring, tro og opplevelse gjennom et helt år; er skyttelen og hendene i veven; vårt tros- og menighetsliv.
Kveldens vert var sognepresten selv!
Kirken vår ville vært en annen uten alle de frivillige, alle tankene, alle spørsmålene, alle stemmene og hendene som skaper: Vasker, stryker, pynter, spiller, leser, underviser. Men – hvem er de egentlig, de frivillige? Det spurte vi oss, og sammen med prestene, som var de eneste som visste, inviterte menighetsrådet alle frivillige til en fest der vi ble kjent. Lørdag 16. mai møttes vi. Med Marissas herlige mat, åpningsord og presentasjon av de frivillige, gikk teppet opp for «storfamilien» Leker lokket oss inn i bli-kjent-modus.
Dyktige musikere underholdt!
Et hittil usynlig kor vi trodde hørte englene og himmelen til, oppløftet røstene til alles forbauselse og fryd. De var naturligvis polakker alle sammen og hadde levd lydløst midt iblant oss inntil denne dagen. Det får de ikke lov til lenger! Festen fortsatte for noen inn i de små timer på sangens, vennskapets og samspillets vinger. Helga – en av de frivillige
38
Helga Lid Ball og Randi Schmidt Grude og Tor Livar Grude i bakgrunnen.
St. Franciskus Xaverius katolske menighet
Gerda Elisabeth Siring (til venstre) og Vigdis Maria Salvesen.
Beata Matych og p.Gregor.
Ilona Pagowska, Ruth Hauge Bjørneseth og Hans van der Meijden.
God stemning var det hele kvelden.
Karin Sissener og p. Gregor.
Unge og eldre i godt selskap.
Som alltid var det gode kaker og variert mat.
Marissa med deilig mat.
Nr. 2 – 2016
39
Mat- og vinklubben starter opp igjen Tekst: Torstein Kvale jr. Foto: Jan-Erik Løken
Det er noen år siden mat- og vinklubben var aktiv, men nå blir det månedlige møter fremover. Bildet er fra rumensk aften i 2008.
God mat, gode viner og hyggelig selskap er hovedingrediensene i St. Franciskus menighets mat- og vinklubb, som starter opp igjen denne høsten etter flere år i dvale. St. Franciskus har i mange år hatt en mat- og vinklubb som har vært svært populær. Det er noen år siden klubben var aktiv, men nå blir det månedlige møter fremover i skolelokalene. Tidligere har det vært temakvelder, med for eksempel engelsk mat, polsk mat, filippinsk mat og så videre, og det skal klubben fortsette med. Møteplan for høsten Første klubbmøte blir holdt onsdag 7. september, og da skal vi ha norsk mat og utenlandske viner som vil matche maten. Deretter blir det møter onsdag 5. oktober, onsdag 2. november og onsdag 7. desember. Vi starter etter at kveldsmessen er over, altså rundt klokken 19, og hygger oss utover kvelden. Så setter du pris på god mat og godt drikke sammen med trivelige mennesker fra menigheten, er dette noe for deg. Mat- og vinklubben er for alle i menigheten som er over 18 år. Ønsker du å komme, kan du skrive deg på listen som henger på oppslagstavlen på kirkedøren. Alternativt kan du gjøre det ved å ringe eller sende melding til Grete Koren Pedersen på telefon 993 24 173 eller til Ingrid Fløistad Kanda-Kanda på telefon 454 41 668. Påmeldingsfristen er én uke før møtet. Prisen er 150 kroner (med forbehold om at det kan bli endringer alt ettersom hva vi skal spise og drikke) per person og betales når du kommer. Det er viktig at de som vil komme, melder seg på innen fristen, slik at vi får beregnet nok mat og drikk. Og skulle du ønske å bidra med for eksempel mat til klubbmøtene, må du gjerne ta kontakt med en i klubben.
40
Ikke bare vin Denne høsten kommer klubben også til å ha øl istedenfor vin på et av møtene. Visste du at katolske trappistmunker går for å være noen av verdens beste ølbryggere? I dag er det til sammen 11 klostre i Belgia, Nederland, Østerrike, Italia og USA som brygger autentisk trappistøl, og dette går for å være kremen av øl – og det skal vi smake på. I tillegg skal vi teste en rekke andre spennende øltyper fra inn- og utland, alt fra mørke, tunge og kraftige øl til friske, fruktige og litt syrlige øl som nesten kan minne om vin. Her er det sikkert mange som vil få en ny smaksopplevelse og et helt nytt syn på øl. Denne kvelden får vi besøk av Kjetil Petersen Jikiun, som er mannen som startet ”ølrevolusjonen” i Norge. Han grunnla mikrobryggeriet Nøgne Ø i 2002, og nå driver han bryggeri og vingård på Kreta. Skal arrangere loppemarked Kirkeorgelet begynner å synge på siste vers, og matog vinklubben skal derfor holde et loppemarked i løpet av våren 2017, der inntektene skal gå til nytt kirkeorgel. Allerede nå begynner vi å samle inn lopper, og vaktmester Rune Ellefsen har vært behjelpelig og ordnet med lagerplass til oss. Har du lopper å bidra med, kan du ta kontakt med Grete Koren Pedersen på telefon 993 24 173. Mat- og vinklubben har ikke satt en dato for når loppemarkedet skal holdes, men det blir altså i løpet av våren 2017. Klubben håper at dette kan bli en hyggelig sosial begivenhet, der vi fyrer opp noen griller og hygger oss sammen.
St. Franciskus Xaverius katolske menighet
VALG TIL MENIGHETSRÅD Her følger resultater fra opptellingen av stemmer ved valg til nytt menighetsråd i St. Franciskus Xaverius menighet i Arendal. Valget ble gjennomført på 2 søndager 12. og 19. juni 2016, før og etter samtlige messer. Møtedato: 19. juni 2016 Møtested: Menighetskontor Følgende personer gjennomførte opptellingen av stemmer: Karen Folgen, Ragnar Larsen, p. Grzegorz Gryz. Resultat: Totalt avgitte stemmer: 396 Gyldige stemmer: 387 Ugyldige stemmer: 9 Følgende personer ble valgt inn som faste representanter i menighetsrådet: Ingrid Fløistad Kanda-Kanda Andrzej Domachowski Roxana Smetan Løken Torill Raumanni Følgende personer ble valgt inn som vararepresentanter av menighetsrådet: Felicidad J. Lamson Helga Lid Ball
Bilder og informasjon om kandidatene ble hengt opp synlig for alle ved hovedinngangen til kirken.
Det nye menighetsrådet konstitueres ved samling i september.
p. Gregor kontrollerte alle stemmene nøye før de fikk komme i stemmeurna.
Nr. 2 – 2016
p. Gregor og Jan-Erik Løken tok i mot stemmer i forbindelse med valgdagen 19.juni.
41
Guds skaperverk,
vårt ansvar i tro og levende liv
«Lovet være du Herre, vår Søster Moder Jord som bærer oss» Tekst: Helga Lid Ball. Foto: Solveig Lid Ball
Et arrangement med boklansering i regi av Arendal Bibliotek og Katolsk Forum lørdag 28. mai 2016. Bok: «Lovet være du Herre» Forfatter og tegner: Helga Lid Ball. Motivert av Pave Frans lærebrev «Laudato si» har det overordnete tema i Katolsk Forum høsten 2015 og våren 2016 vært Guds skaperverk, vårt ansvar, rettferdighet og barmhjertighet. Undertegnedes bok med tittel, lånt fra Frans av Assisi: «Lovet være du Herre» føyer seg inn i rekken av foredrag, fremstillinger og tekster som fokuserer på omsorgen for vårt felles hjem jorda og spiritualiteten hos Frans av Assisi. Lanseringen som ble et program med lysbilder, levende musikk, opplesning og salgs-utstilling av
bilder fra boka, samlet i overkant av 50 fornøyde publikummere! Det som bar programmet må kort sies å være hyldesten til livet, det skjønne, det sanne og det gode. Pianist Malgorzata Jaworskas uttrykksfulle, nydelige klaverspill, Tore Moi og Robert Balls betagende naturbilder og Pater Hallvard innledning, stemte oss til fordypelse, ettertanke og opplevelse. Musikk og bilder fylte rommene mellom forfatterens opplesning av noen korte tekster fra boka. Et eventuelt overskudd av boksalget går til den katolske hjelpeorganisasjonen CARITAS.
Helga fremfører fra sin egen bok til et ineterresert publikum i Arendal bibliotek.
42
St. Franciskus Xaverius katolske menighet
Fra venstre: Malgorzata Jaworska, Helga Lid Ball, Robert Ball og Tore Moy.
Helgas vakre tegninger var utstilt.
MenighetsrĂĽdsleder Michael Golding takker fotograf Tore Moy.
Nr. 2 – 2016
Mange av Helgas gode venner og medlemmer fra menigheten var til stede.
p. Hallvard med gode ord til Helga.
43
Roxana Smetan Løken i full action sammen med barna om bord i Noas ark.
NOAS ARK
HAR STRANDET I BARNEHAGEN Tekst Jan-Erik Løken Foto: Roxana Smetan Løken
Viktor Pap og de andre barnehagebarna likte veldig godt den nye båten.
44
Noas ark har endelig strandet i St. Franciskus barnehage. I følge Bibelen skal Noas ark ha strandet på fjellet i Ararat på grensen mellom Armenia og Tyrkia, men nå har i hvert fall Øvre Tyholmen fått sin egen flotte ark. Allerede første barnehagedag etter sommerferien var barna i gang med å leke om bord i denne flotte båten som er laget på bestilling av Oveland Utemiljø AS i Froland. Rundt arken er det også lagt nytt gummidekke til erstatning for gressplenen som likevel hadde vansker med å gro når små barneføtter hadde behov for å løpe frem og tilbake. – Vi er godt fornøyd med hvordan arken har blitt, sier Roxana Smetan Løken, styrer i barnehagen. Vi håper også at alle andre synes den er flott, og ta gjerne turen ned til barnehagen for å se på den når dere er innom kirken eller skolen, sier Roxana til Menighetsbladet. St. Franciskus Xaverius katolske menighet
Viktor Pap smiler til fotografen.
Alexander A. Ishak under dekk.
Fra venstre; Alexander A. Ishak, Lena Sobaniec og Sofie Andersen.
Nr. 2 – 2016
Lena Sobaniec titter ut av en av gluggene.
45
VERDENSUNGDOMSDAGENE I KRAKOW Verdensungdomsdagene har vært en opplevelse vi sent vil glemme. Vi dro 9 stk fra Arendal, Tønsberg og Kristiansand. Vi var en liten gruppe, men det var det som gjorde det lett for oss å komme oss fram og tilbake til plasser. Turen var fylt av sene kvelder, lovprisningskvelder og pavebesøk. Og selvfølgelig nye bekjentskaper fra rundt om i verden! Vi har sett troen blomstre i mellom oss ungdommer, og gleden har vært stor. Selv om det har vært lange gåturer, lite søvn, og stekende varme så har vi alle vært fornøyde. Det er jo tross alt slik en pilegrimstur skal være. Vi har opplevd et fellesskap som vi ikke så ofte får se i Norge. Det er så mange tusen og millioner rundt om i hele verden, og på Verdensungdomsdagene fikk vi se mange av disse ungdommene. Neste gang er det Panama, og vi håper på at vi tar turen dit. Det har vært en opplevelse vi sent vil glemme. Monika Simonsen
46
St. Franciskus Xaverius katolske menighet
Nr. 2 – 2016
47
SMÅSAKER OG MINNER
Ikke så mange vet det, men den lille garasjen som du ser rett ovenfor ungdomsskolen var en gang et rom hvor man plasserte pasienter som døde under opphold på hospitalet. Derav de spesielle vinduene med motiver du kan se fra utsiden.
En dag i våres kom jeg over denne flotte fanen. Det viste seg at den hører til den filippinske gruppen vår!
Fra Annette Thygesen har vi fått dette bildet fra hennes minnebok fra den gang hun var elev på St. Franciskus skole. Minnet er skrevet av daværende lærer Edel Kjersmeier.
48
I forbindelse med lærerens sommeravslutning, så fikk skolen et flott besøk av menighetens egen country-stjerne, Laila Hansen som spilte opp til dans og moro i barnehagen hvor skolens ansatte hadde en flott sommeravslutning med cowboyer og indianere som tema!
Et blinkskudd! Kanskje er det ikke slik det ser ut som, men p. Gregor likte seg godt på skytebanen da skolen hadde sin sommeravslutning med ulike stasjoner underveis. En riktig skarpskytter!
Minner fra 1950–tallet da pastor Hogenes fikk besøk av sin søster fra Nederland i Arendal. Et annet bilde viser at han hentet henne på Kjevik hvor hun ankom med KLMs fly fra Amsterdam.
St. Franciskus Xaverius katolske menighet
Menighetens ukeplan
Spesielle hendelser
Søndag
10:30 – 11:00: Skriftemål 11:00: Høymesse 13:00 – 13:30: Skriftemål 13:30: – 14:30 Messe på polsk 15:00: – 16:00 Messe på engelsk 2. søndag i måneden
Mandag
Prestenes fridag
Tirsdag
18:30 – 19:15: Messe og sakramentsandakt med vesper
Onsdag
18:30 – 19:00: Messe
Torsdag
18:30 – 19:00: Messe
Fredag
17:45 – 18:15: Skriftemål 18:30 – 19:00: Messe
Lørdag
11:00 – 11:45: Katekesemesse 2. lørdag i måneden 18:00 – 18:25: Maria-andakt 18:30 – 19:15: Søndagsmesse
September Søndag 4. sept. – Ferming Høymesse i Trefoldighetskirken kl. 11.00 Oktober I oktober ber vi rosenkransen etter messen tirsdag–fredag og kl. 18.00 på lørdager November Tirsdag 1. nov. – Allehelgensdag Høymesse kl. 18.30 Onsdag 2. nov. – Allesjelersdag Messe for avdøde kl. 18.30
Lørdagskatekesen Høsten 2016 10. sept. 15. okt. (Obs! 3. søndag i måneden) 12. nov. 10. des.
Våren 2017 14. jan. 11. febr. 11. mars 8. apr. 13. mai 10. jun.
Søndag 20. nov – Kristi kongefest Messer som på vanlige søndager Søndag 27. nov. – 1. søndag i advent Desember Lørdag 3.des. – Høytiden for hellige Franciskus Xaverius Høymesse kl. 18.30 Torsdag 8. des. – Høytiden for Jomfru Marias uplettede unnfangelse Messe kl. 18.30 Lørdag 24. des. – Julaften Høymesse kl. 16.00 Midnattsmesse kl. 24.00 Søndag 25. des.– Høytiden for Jesu Fødsel Høymesse kl. 11.00 Messe på polsk kl. 13.30
Nr. 2 – 2016
Konfirmantundervisning 2016–2017 8. klasse 15. sept. 21. okt. 17. nov. 8. desember 12. jan.
9. febr. 16. mars 20. apr. 11. mai 1. juni
9. klasse 22. sept. 28. okt. 24. nov. 15. des. 19. jan.
16. febr. 23. mars 27. apr. 18. mai 8. juni
49
LEKTORLISTE Søn- og helligdager i kirkeåret år C. Fra 27. november år A Vi henviser fra nå av til sidetallene i den nye utgaven av messeboken (2. utgaven fra 2011). 4. september
Jan-Erik Løken
23. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 623 Konfirmasjonsmesse (Ferming) i Trefoldighetskirken
11. september
24. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 631
Toril Raumanni
18. september
25. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 641
Helga Lid Ball
25. september
26. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 650
Torstein Kvale jr.
2. oktober
27. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 659
Ingrid Fløistad Kanda-Kanda
9. oktober
28. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 668
Karin Sissener
16. oktober
29. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 676
Karen Folgen
23. oktober
30. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 684
Per Stabell
30. oktober
31. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 693
Vigdis Maria Salvesen
6. november
32. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 701
Jan-Erik Løken
13. november
33. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 710
Toril Raumanni
20. november
Kristi kongefest (siste søndag i kirkeåret) Messeboken side 744
Helga Lid Ball
27. november
1.søndag i advent. Messeboken side 82
Torstein Kvale jr.
4. desember
2. søndag i advent. Messeboken side 91
Ingrid Fløistad Kanda-Kanda
11. desember
3. søndag i advent. Messeboken side 100
Karin Sissener
18. desember
4. søndag i advent. Messeboken side 108
Karen Folgen
24. desember
Juleaften (Familiemessen). Messeboken side 117
Per Stabell
24. desember
Første julemesse – midnattsmessen. Messeboken side 121
Vigdis Maria Salvesen
25. desember
1.juledag. Messeboken side 127
Jan-Erik Løken
1. januar
Guds mor Maria. Messeboken side 141
Toril Raumanni
8. januar
Herrens dåp. Messeboken side 152
Helga Lid Ball
50
St. Franciskus Xaverius katolske menighet
LIVETS GANG Dåp 28.02.2016 05.03.2016 27.03.2016 02.04.2016 09.04.2016 23.04.2016 22.05.2016 05.06.2016 02.07.2016 10.07.2016 16.07.2016 24.07.2016
1. kommunion Oskar SKOWRON Syena Hdremichael HAGOS Jacoba SKAUG Duc Josef Minh HOANG Martyna Marianna NOWAKOWSKA Bianka SZARLEJ Maksimilian MATULEWICZ Bernice NDOLIMANA Viktoria KUBAI Emil Marina ISRAIEL Adele KRISCIUNAITE Teodor LORENS-THOMMESEN Olivia Vaugelade LOHRE Mateos MELAHER
R.I.P. 21.02.2016: Krzysztof EICHSTADT født 16. mars 1979 i Polen
22.05.2016: Abraham ABRAHAM Mathias ABRAHAM Alba Austad ASSER Emila Kinga BARCIS Jakub BOCZKOWSKI Andreas DAHLEN Eva Sofie HITROF Norbert HOPPE Karyll Althea Andaya HÅVIK David Lukongo KANDA-KANDA Kaia Marie KNUDSEN Maja KOLANKO Inga Isabella LOSIEWICZ Manghagei Joseph Thang Sap MANG Natalia MARGLARCZYK Rita MELO Maja MIODONSKA Benisse NDOLIMANA Wiktoria PISKOROWSKA Aurelia PODOBAS Melina RANNEKLEIV Andrea RAUMANNI Emilly RORAT Daria Barbara SIEMASZKO Maksimilian Tomasz TRZCINSKI Fasil Naod YHDEGO
Ny prest i fransiskanernes kommunitet
p. Gustav Brzozowski Brzozowski, Gustav OFM, født 5. Mars 1976 i Działdowo i Polen. Han trådte inn i fransiskanerordenen i 2001 og ble presteviet 15. mai 2009. Kom til Norge 9. august 2016. 2009 – 2011 Kapellan i Wambierzyce, Polen. 2011 – 2016 Kateket i Nysa, Polen. 2016 – Arendal, Norge.
Nr. 2 – 2016
51
Returadresse: St. Franciskus Xaverius menighet, Kirkebakken 19, 4836 Arendal
Bønnens apostolat Pavens bønneintensjoner for september 2016
Pavens bønneintensjoner for november 2016
Generell intensjon: Enkeltmennesket i sentrum At enhver må bidra til det felles beste og til å bygge et samfunn som setter enkeltmennesket i sentrum.
Generell intensjon: Land som mottar flyktninger At landene som tar inn et stort antall tvangsforflyttede mennesker og flyktninger, må oppleve at deres solidariske anstrengelser mottar støtte.
Misjonsintensjon: Evangeliseringsoppdrag At kristne må bli seg mer bevisst på sitt evangeliseringsoppdrag ved å ta del i sakramentene og reflektere over Skriften. Pavens bønneintensjoner for oktober 2016 Generell intensjon: Journalister At journalister i sitt arbeid alltid må være motivert av respekt for sannheten og en sterk etisk drivkraft. Misjonsintensjon: Verdensmisjonsdagen At verdens misjonsdag i alle kristne fellesskap må fornye evangeliets glede og ansvaret for å forkynne det.
Misjonsintensjon: Samarbeid mellom prester og legfolk At prester og legfolk må samarbeide til tjeneste for fellesskapet i menigheter uten å gi etter for fristelsen til å bli motløse. Pavens bønneintensjoner for desember 2016 Generell intensjon: Slutt på barnesoldater At skandalen ved barnesoldater må avskaffes verden over. Misjonsintensjon: Europa At folkene i Europa må gjenoppdage evangeliets skjønnhet, godhet og sannhet, som gir livet glede og håp.