Buestikka 2016 01

Medlemsblad for Norges Bueskytterforbund

BUESTIKKA Nr. 1 Februar 2016 42. 책rg.

1

2

Innhold:

Redaksjonelt:

Redaksjonelt ................................................s. 2 Presidenten har ordet .................................s. 3 Idrottens grunder, mental trening ............s. 4 Snart WA-sertifisert kursleder ..................s. 7 Ungdommens idrettsår ..............................s. 8 Blinkskrekk ..................................................s. 10 Aktivitetslederkurs i Troms krets .............s. 19 Informasjon fra forbundet ........................s. 22 Regelhjørnet ................................................s. 25 Fra stevnefronten .......................................s. 27 Nye norske rekorder ..................................s. 30 Norgescupen 2015-2016............................s. 31

- Når en bueskytter skyter bare for moro skyld, er han drivende dyktig. Når han skyter for å score poeng, skjelver han på hendene og puster tungt. Når han skyter om en stor premie blir han gal og blind.

Evnen er ikke endret, men synet av målet forandrer ham. Fra et kinesisk dikt gjengitt på Facebook Been there, done that. For hvem har vel ikke stått på skytelinja i en finale og kjent pulsen hamre vekk både vett og forstand. Jeg forsøker å fortelle meg selv at det normale er godt nok, men det ingenting ved å stå der som er normalt. «Treningspers» er og blir bedre enn stevnepers.

Det skjer noe når en ellers trivelig fritidsaktivitet plutselig blir idrett, og dermed alvor. Hva som skjer og hvor stort utslag det har på normalt stabilt treningsnivå er forskjellig fra skytter til skytter. For noen låser det seg fullstendig, og dem ser vi sjelden igjen på stevne.

Forsiden

I forrige utgave av Buestikka hadde vi to grundige artikler om buesportens mentale sider. Det har vi denne gangen også. Håper det er til hjelp.

«Framtida har spent buen og har målet i siktet. Godt nytt skuddår» Bildet på årets første Buestikke er levert av Truls Erik Dahl. Sånne ivrige, små bueskyttere som ikke skygger unna selv om det er langt fram til målet er de som skaper framtid og håp for norsk bueskyting.

Har du et mulig forsidebilde? Send det til buestikka@bueskyting.no!

Utgiver: Norges bueskytterforbund 0840 Oslo Bankkonto: 5134.06.05997 Tlf: 21 02 97 85 E-post: bue@nif.idrett.no Internet: www.bueskyting.no

Bladet kommer ut med ti nummer årlig, med unntak av januar og juli.

Utsendelse ca. den 15. i måneden.

Abonnementet er inkludert i medlemskapet i forbundets klubber. For andre kr. 160,- pr. år.

Annonsesatser for stevner: 1/1-side kr. 350,1/2-side kr. 175,Annen annonsering etter avtale.

Redaktør: Jan Roar Sekkelsten buestikka@bueskyting.no

3

PRESIDENTEN har ordet

Jeg vil ønske dere alle et Riktig Godt År.

2016 kan bli et spennende år for norsk bueskyting. Vi har i flere år hatt stor framgang hva gjelder oppslutningen om vår idrett. Men vi søker også å legge til rette for en kvalitativ god utvikling av buesporten.

Det er gjort et svært godt arbeid vedrørende utvikling av trenerutdanningen. Trenerhåndbok nivå 1 ble i desember sendt ut til alle våre trenere. Arbeidet med trenerhåndbok nivå 2 er godt i gang og blir forhåpentligvis ferdigstilt medio 2016.

Tinget avholdes 16. – 17. april. Styret har behandlet de forslag som har kommet inn.

Det er til årets Ting omtrent dobbelt så mange forslag som ved Tinget i 2014.

Arbeidet med tingpapirene pågår for fullt.

Det er viktig at flest mulig av klubbene sender sine delegater til Tinget. Det er på Tinget man kan påvirke hva som prioriteres de neste årene. Delta på Tinget for å påvirke hvilken retning vårt forbund skal ta.

NBFs forslag til ny strategi blir lagt fram på Tinget i april. Strategien tar utgangspunkt i spørreundersøkelsen som dere alle har hatt

mulighet til å besvare. I utarbeidingen av strategien har vi lyttet til hva flertallet ønsker. Det som ikke har fått plass i denne omgang blir vurdert nærmere i det videre arbeidet.

Jeg håper at alle klubbene setter seg godt inn i sakene og kommer vel forberedt og med konstruktive og gode innspill.

Jeg ønsker alle påmeldte til NM inne på Klepp lykke til. Det er kjekt å se at NM på Klepp 11. til 13. mars samler ca. 330 skyttere, et skikkelig breddearrangement.

Med sportslig hilsen Steinar

Manusfrist for Buestikka er 1. mars 2016 Tekst og bilder sendes til buestikka@bueskyting.no

4

Idrottens Grunder

Mental träning, del III Skrevet av Jennifer, studerar på sjuksköterskeutbildning med specialintresse psykologi, och Leif Janson Nu är vi framme vid den tredje artikeln i serien Mental Träning och vi hoppas att det du läst skall vara till hjälp för dig att bättre förstå vad som sker inom oss när vi vill prestera. Framför allt vill vi förstås att du skall kunna hitta lösningar som gör att du kan klara av jobbiga situationer du kan hamna i när du tränar eller tävlar.

Hur gör de bästa?

I en kvalitativ studie kring svenska olympiska guldmedaljörer inom olika idrotter, Leif Janson Athletic Insight, berättade alla vinnarna att de hade en övergripande tanke. En tanke om den helhet som de skulle använda i stället för att utföra detaljkontroll.

Det samma berättade vinnarna i bågskytte från VM i USA 2003. De vinnande koreanerna i recurveklassen och Michele Frangilli, ITA samt Dave Cousins, USA som vann compoundklassen indervjuades.

Den snabba intervjun genomförde Leif direkt efter avslutad skjutning och innan någon annan träffat dem. Frågan som ställdes var. ”Hur siktade du?”. Svaret från koreanerna blev att siktningen bara fanns där, siktet och målet, ”jag tänkte bara stenhårt på att jobba igenom skotten.”

Michele koncentrerade sig på att trycka bågen mot tavlan, inget annat. Dave svarade ”Jag jobbade bara med en sak: blank out my mind!” För en sådan intervju krävdes särskilt tillstånd.

Siktbilden finns också i minnet Studier har visat att vi i occipitalloben, synloben bak i nacken, under träning skapat ett bildminne som vi omedvetet kopierar med den siktbild vi vill ha. Klick, där har jag bilden. Vi har alltså en undermedvetenhet som sköter detta och med en betydligt högre grad av precision jämfört med om vi skall sikta, tänka medvetet och värdera en siktbild.

Den uppgiften, siktbilden, tror vi att vi kan lösa men tyvärr klarar vi knappast det. Alltså bör vi sluta med att värdera våra siktbilder och försöka minska medvetenheten i just siktningen och var jag kommer att träffa.

Det att lita på automationen, är en svår uppgift men väldigt viktigt. De som varit i riktigt bra form kan säkert instämma i uttryck som: ”Det bara fungerade!” ”Skjutningen gick av sig själv!” ”Jag bara sköt och det fungerade!”

Stillheten i skottet är nödvändig Vi måste träna upp en sådan stillhet och förmåga, att hålla still genom skottet och förstå att den är omöjlig att kontrollera medvetet. Vi sköter den uppgiften bättre automatiskt. Efter att ha besökt föreningar och träffat kursdeltagande ser Leif att skyttar bland annat ”lärt sig att sänka axlar, rotera armar” på ett sätt som gör att det är omöjligt att träffa i mitten skott efter skott.

När de släpper strängen rör sig armen,

5 vilket är naturligt om en spänning släpper, och då blir det svårt att träffa. ”Tränaren” har, säkerligen, med välmening gett sådana råd men vilka blir konsekvenserna av dessa råd? Det handlar om tiondels millimeter för rekurv- resp. compoudskyttar. Då du lärt dig förmågan att hålla still i skottet skall du se på tusan, resultaten kan komma av bara det skälet.

Lagring av vår teknik När vi står och skjuter övas som vi vet styrkan i våra muskler och samtidigt tränar vi oss mentalt i varje skott vi skjuter. Vi tränar bra skott och vi tränar dåliga skott och allt vi gör samlas in i vårt motoriska centra mitt uppe i hjässloben. I en tidigare artikel beskrev jag skjutningens ”lagring” uppe i skallen där vår konst att cykla, kasta sten mm också finns lagrat. Vi kan nu förstå att ju fler bra skott vi skjuter, ju fler bra skott lagras. Om dessa bra skott mentalt återupplevs, man känner inom sig hur skotten gick till, ju säkrare sitter den bra tekniken i vårt neurologiska (nerver i hjärnans motoriska centra) centra för bågskytte. För oss alla är det i det här skedet viktigt att skjuta bra hellre än att man slarvar iväg skotten för att nå en viss mängd. Det här är den viktigaste delen i den mentala träningen. Att kunna skjuta bra pilar ofta och att kunna förstärka dem mentalt. OBS att jag nu skiljer på teknikträning och mängdträning. ”Hur kändes det där skottet Kalle?” Frågar jag. ”Det kändes jättebra!” Svarar Kalle. ”Det såg väldigt fint ut! Kan du försöka blunda och känna inom dig hur skottet kändes?” ”Jag ska försöka, säger Kalle.”

Kalle har just fått lära sig att repetera (eng. rehearsal) och förstärka ett bra skott. Hur

många av oss är det som gör sådan mental träning? Jag tänkte väl det, ganska få. Det fina med mental förstärkning är att vi har lättare att hitta tillbaka till vår bästa skjutning. Utan den träningen har vi mer än dubbelt så svårt att hitta bra skjutteknik när det krånglar i tävlingssammanhang. Vi vet att höjdhoppare, spjutkastare med flera gör en förberedelse innan de skall utföra sin aktivitet. Den mentala processen kallas retrieval ”dra sig till minnes”. Om jag kan hitta min ”dolda” teknik inom mig och återuppleva den, kan jag ”spela upp den” innan jag skall skjuta. Särskilt viktigt är det för dig som skall skjuta finaler.

Skjutningen kan påverkas av fel tankar I början nämnde jag vår kognitiva förmåga som en mental del i skjutningen. Det är just förmågan att minnas. Till vårt minne hör också motoriken, motoriskt minne. Ju bättre vi tränat in vår teknik, ju lättare har vi att minnas vad vi skall göra. Om vi blir osäkra är det lättare att ta fram vår bästa skjutteknik, om vi blir oroliga och börjar blandar in andra störande tankar i skjutningen. Tankar som ”Tänk om jag bommar!” ”Nu står jag bara och skakar!” eller ”Jag har ingen chans att sikta i mitten!”

Ju mer jag blandar in tankarna i den automatiserande processen, ju sämre blir lagringen. Vi har alltför många okunniga hjälpare ute på banorna, det har Leif fått flera telefonsamtal om. Dessa ”tycker” att tekniken skall förändras. Man ger flera tips och vi har genast ett problem med inlagringen av en skytts teknik. Alla råd måste ha en grund innan de uttalas och framför allt ges i samråd med eleven man tränar. Jag lovar att du som hjälpare kommer att få större framgång med din

6 coaching om du tar det lugnt och kanske verkligen studerar såväl dina elever som gängse skrivna råd.

iväg. Berätta om hur det är på den plats man kommer, ordna klubbtävling, använda tidtagning och visselpipa etc.

Anpassad träning Vid vanlig träning är det lätt att man står och slöskjuter och tänker på andra saker än det vi skall göra. Den yttersta jämförelsen är för oss skjutningen under en olympisk bågskyttetävling, två helt skilda sätt att skjuta. Visst kan det vara bra att stå ensam och skjuta, men det kan likaväl vara bra att skjuta tillsammans med andra och kunna utföra samma teknik och samma sätt att tänka på en skjutlinje med flera kamrater.

För våra ungdomar kan det vara jobbigt att bara stå på skjutlinjen med andra i hallen. Ökas belastningen genom att man åker till en mindre tävling kan oron öka betydligt hos några av våra elever. Det kan vid sådana tillfällen vara bra att förbereda ungdomarna ordentligt på hemmaplan innan man åker

Vi har alltid något att förbättra Inför nästa steg i den mentala träningen vill vi att ni alla som läst denna artikel, jobbar med de psykologiska faktorerna till nästa månad i den mentala träningen för just dig.

Många är ni, som hört av er efter tidigare artiklar, jättekul! Vi har nått målet vi strävar efter om det som skrivs i vår fina tidskrift Bågskytten kan komma till omedelbar användning. Vi skall försöka vara tydliga i språket och ta ett steg i taget, det viktigaste kanske är just den detaljen, att vi talar enkelt och tydligt. I en stressad situation är vi p r i m i t iva i vå r t b e t e e n d e o ch d e instruktioner vi skall ha inom oss måste vara enkla och tydliga. Vi har kommit en bra bit på vägen om vi kan säga: ”Jag vet vad jag skall göra!” En devis jag hoppas skall råda ständigt.

Denne artikkelen er hentet fra den svenske bueskytterforbundet blad «Bågskytten», og er den andre av fire som vi kommer til å publisere her i Buestikka. Vi takker våre gode naboer i øst for lånet.

Registrer din bueskytterklubb eller -gruppe som mottaker av grasrotandelen når du spiller!

7

Snart World Archery-sertifisert kursleder Jan Askeland har vært på kurs i regi av World Archery Europe for å kvalifisere seg som World Archery sertifisert kurslærer Nivå 1. Gjenstående arbeid for Jan er å arrangere et trener 1–kurs etter World Archery’s mal. Dette kurset avviker en god del fra vår trenerløype ved at det går over vesentlig lenger tid. Vi har derfor gitt Jan mulighet til å arrangere kurset i sitt nærområde.

Tekst: Ken Henry Tesaker, Ansvarlig for trenerutvikling, NBF Kurset Jan har deltatt på ble arrangert i Athen, Hellas med deltakere fra hele Europa. Man kan trygt si at det er gått grundig til verks i undervisningen med program fra morgen til kveld i ti dager.

Kurset er rettet mot utvikling av trenere på Nivå 1 på grunnlag av World Archery Coacing Manual. Som nok mange kjenner til er det dette verket som ligger til grunn for vår egen Trenerløype innen den bueskytterspesifikke delen, ikke uten grunn. World Archerys Coching Manual Level 1 og Level 2 går virkelig i dybden på teknikk, pedagogikk og fysiologi samtidig med at det er kapitler for alle skyteformer og divisjoner.

I tillegg til å få økt kompetanse inn i trenerutvalget ønsket vi å få en oversikt over hvordan vår egen trenerutdanning kan få en offisiell godkjenning hos World Archery.

Dette vil bli en av oppgavene våre i løpet av neste Tingperiode.

Da vi ble gjort oppmerksom på kurset fra WAE hvor én deltaker fra hvert land ble sterkt subsidiert, var det helt naturlig at det var Jan som burde delta fra Norge. Jeg tror

Jan Askeland med sine kursbevis fra WA og IOC nok ingen i Norge kjenner WA’s trenermanualer bedre enn ham, som gjennom en formidabel innsats har oversatt Trenerhåndbok - Nivå 1 til norsk.

Så vil jeg avslutningsvis ønske Jan lykke til med den praktiske gjennomføringen av siste del og takke for en stor innsats i trenerutviklingen gjennom mange år.

8

Ungdommens idrettsår Først vil jeg si takk for det gamle og godt nyttår til alle bueskyttervenner. Vi er nå komt inn i det idretten vil kalle ungdommenes år. Grunnen til dette er at Vinter Ungdoms OL skal arrangeres på Lillehammer fra 12.-21. februar. I den forbindelse vil jeg reflektere litt om frafall i ungdomsidretten som er et problem, ikke bare i bueskyting, men også alle andre idretter. Men hvorfor? Dette er et problem som ikke nylig har komt opp, men som alltid har vært her, og er vel et av de største problemene for norsk idrett.

Tekst: Endre Vik Larsen, Ungdomsutvalget. Foto: Norges idrettsforbund Felles for alle idretter skal det være et skille mellom hva som er barneidrett, ungdomsidrett og voksenidrett, og vi kan se ifølge statistikker at når utøverne går fra barneidretten og over til ungdomsidretten så forsvinner de. Grunnen til dette er fordi når utøveren kommer til ungdomsidretten er det likt med voksenidretten, her er det resultater og målinger som teller - og er man ikke god nok, ja så får man nesten finne noe annet å drive med, for ellers får man ikke oppfølgning. Etter min mening er dette feil, det er ikke slik norsk idrett skal være.

Idrettsglede for alle? Er det det om kun de beste i klubben eller på laget blir lagt merke til av trenerne? Idrettsgleden er en av grunnverdiene for norsk idrett, men likevel er det ungdommer som slutter fordi de ikke har en glede ved å drive idrett.

I bueskyting har vi ordtaket "Bueskytingsporten for alle" og javisst er vi flinke! Vi har hatt en stor økning de siste årene, og enda større vil det bli. Ungdomsidretten i norsk bueskyting vil jeg påstå er blitt bedre, hvertfall ut ifra hvilken økning vi har hatt på Ungdoms-utvalg ets samling er og i

Endre Vik Larsen brenner for ungdomsidretten.

Her på Fløien i Bergen med ilden til ungdoms-OL 2016 på Lillehammer

9 Korrespondanse-skytingen. Det vil bare si en ting og det er at det jobbes godt ute i regionene og klubbene for å ta vare på ungdom! Og det syns jeg er supert, ungdom trenger å bli sett og hørt selvom den ikke presterer best. En dag vil kanskje den utøveren prestere best uansett, eller som i mitt tilfelle, får en annen rolle innenfor idretten. Vi trenger ikke bare de unge som skyttere, men også som fremtidens ledere og trenere.

Derfor er det viktig å la de unge utøverne få små oppgaver i forhold til stevner, i forhold til nybegynnere og i styrer. Det er tross alt vår tur til å sitte i toppen i fremtiden, og for at vi skal kunne utvikle bueskytingen eller den norske idretten er det viktig at vi får den beste opplæringen av de som nå sitter som ledere og trenere, og at vi får et tilbud

rundt klubbdriften.

Som dere sikkert ser, så har jeg ikke gitt et konkret svar på hva som er grunnlaget til frafall i ungdomsidretten, og hvilken tiltak som må gjøres. Jeg mener det er noe klubbene selv må finne, og mange klubber er som sagt veldig flinke. Men kan man gjøre det lille ekstra for å holde ungdommen i idretten? Tenk over dette begrepet; MMFI, Make me feel important. Få ungdommen til å føle seg viktig for klubben, ikke bare som skytter men og i alt som skjer rundt klubben. Det foregår mange aktiviteter og kurs som er for ungdom, la dem få tilbudet.

La oss sprenge grenser og skape morgendagen!

Go beyond, create tomorrow.

Del moroa!

Buestikka blir morsommere med bilder.

Har du idéen til et bilde som formidler skjønnheten, sjarmen og det fascinerende ved bueskyting, få fram kamera og engasjer venner og familie for å ta det. Belønningen kan være å få ditt bilde på forsiden av Buestikka. Blir bildet brukt, har du sikret deg en plass i riksarkivet. Send bildene dine som e-post ubeskåret og i original oppløsning.

Adressen er buestikka@bueskyting.no

10

Blinkskrekk Balansen mellom suksess og fiasko er hårfin Tekst: Martin Ottosson, til norsk av Sigmund Lindberget etter tillatelse Blinkskrekk, gullskrekk, kjært barn han mange navn og er noe som så å si alle bueskyttere har vært berørt av i større eller mindre grad. Årsaken til problemet ligger i følge Martin Ottosson i hjernens evne til å automatisere og forenkle sekvenser som repeteres ofte. Martin Ottosson, som er en av verdens beste barebowskyttere, deler sine tanker og erfaringer med oss i denne artikkelen.

Blinkskrekk i bueskyting er et veldig interessant psykologisk fenomen som kan få den mest stabile bueskytteren til å havarere fullstendig. Det er et forstyrrelsesmoment for mange bueskyttere og erfaringsmessig er det trolig en av de vanligste årsakene til at bueskyttere velger å slutte med denne idretten. Blinkskrekk, heretter kalt BS, er noe som påvirker de fleste bueskyttere en eller annen gang i løpet av karrieren. Dette burde tilsi at det burde finnes en mengde erfaring om dette emnet ute i klubbene, noe det sikkert også gjør. På tross av dette er det mange av skytterne ute i klubbene som ikke får tilstrekkelig hjelp til å bli kvitt den slitsomme prosessen som BS utgjør for den enkelte.

hjelpemidler kan være årsaken til. Dette gjør barebow til en utmerket plattform i arbeidet med å analysere BS-fenomenet.

Problemet er likevel såpass likeartet uansett divisjon at konklusjonen her er like aktuell for alle divisjoner.

Jeg er veldig klar over at BS og prestasjonspsykologi er et ømtålig emne, og risikoen med en slik artikkel kan trampe på noen tær, da noe av det går imot noen tradisjonelt anerkjente resonnementer.

Meningen med denne artikkelen er først og fremst å gi disse skytterne hjelp gjennom å formidle den erfaringen jeg selv har skaffet meg gjennom mine år med bueskyting på toppnivå.

Jeg er imidlertid ydmyk og lar leseren selv velge å forkaste deler av teksten og være enig med andre deler. Formålet med artikkelen er ikke å trekke bastante sannheter, men å trigge deg til å tenke gjennom og gjennom det kanskje utvikle deg til en bedre bueskytter. Følgende tekst er en mix av egne erfaringer, kunnskap hentet fra litteratur, forum på nettet, diskusjoner med andre skyttere osv.

Jeg har personlig kun erfaring med skyting på toppnivå i barebow, og dette er også utgangspunktet mitt i denne artikkelen. BS påvirker barebowskyting i veldig stor grad, noe som kombinasjonen av muligheten til presisjon og mangelen på

Blinkskrekk Blinkskrekk er en betegnelse for problemer forbundet med skuddimpulsen, som en bueskytter opplever i forbindelse med sikting og slipp. Det kan være alt fra små forstyrrelser som fører til stive fingre og

11 aktivering av buearm til skyting fullstendig uten kontroll. Denne artikkelen omhandler først og fremst de sist nevnte symptomer.

Det finnes to hovedtyper av BS-symptomer, når vi tar for oss de alvorligste typer av BS. Det ene er at skytteren har en veldig stor trang til å skyte hele skuddsekvensen og siktingen er unnagjort, det andre er at skytteren «fryser» siktebildet og ikke klarer å legge siktet i midten. Denne «frysingen» kan også bestå av at skytteren ligger i midten, men blir stående i oppdrag uten å klare å avslutte skuddet. Det er også vanlig at en får noen kraftige napp akkurat i det en kommer inn i midten, eller like før.

For de som ikke har opplevd disse problemene med BS er det vanskelig å sette seg inn i hvor kraftige impulser det handler om. Intensiteten i disse impulsene kan bli veldig høy og dermed veldig vanskelig å kontrollere. Det finnes imidlertid et stort antall skyttere som beholder kontrollen, men som i stedet opplever en udefinert «uro» i hele skuddsekvensen. Denne uroen medfører spenninger i skytinga og øker andelen av dårlige skudd. Skytteren blir hindret i å prestere på et mulig høyere nivå enn det som er tilfellet og kommer i en situasjon der han/hun er konstant misfor nøyd med sin prestasjon i konkurranser. Problemet opptrer i mange former, men årsaken til problemene er i utgangspunktet de samme.

Den vanligste veien til å utvikle BS første gangen er at en nybegynner liker bueskyting og beslutter seg for å begynne med bueskyting i en mer seriøs form enn bare nybegynnerskyting. Den nye skytteren blir bedre og bedre trinn for trinn og begynner å bli mer erfaren etter hvert, og deltar etter hvert også i konkurranser. Skytteren legger merke til at skuddene kommer stadig kjappere, men opplever ikke dette som noe problem, men snarere tvert i mot, da denne nye automatiseringen av skuddet gjør at den

finmotoriske kontrollen på skuddet, og dermed forstyrrelser av pilen, minsker.

Dette medfører ofte at utviklingskurven stiger fort og det settes nye personlige rekorder på løpende bånd. Plutselig tar denne automatiseringen et trinn til og endrer seg fra å være en fordel til å bli en byrde. Skytteren opplever nå problemer med å kontrollere skuddene og tiden mellom ankring og slipp blir stadig kortere.

Skytteren blir vanligvis ikke bevisst på hvor alvorlig problemet er før han/hun forsøker å ta tilbake kontrollen på skuddet. Da blomstrer BS i full blomst og skytteren går fra å være en lovende skytter til katastrofe på veldig kort tid. I denne situasjonen blir veldig mye av skytterens framtid innen bueskyting avgjor t, og hjelpen fra omgivelsene i form av trener/foreldre kan være forskjellen mellom at skytteren slutter eller om han/hun kan snu utviklingen og bli en sterkere og mer bevisst bueskytter enn før. I løpet av den forhåpningsvis kommende karrieren kommer denne skytteren til å bli som de fleste andre. BSproblematikken kommer og går i større eller mindre grad uten forvarsel og må tas tak i når det dukker opp. Har man klart å håndtere BS-problematikken en gang og kanskje til og med fjernet BS’en er det stor sjanse for at en også klarer å håndtere dette når det igjen dukker opp. Årsaken til blinkskrekk Det er mange forskjellige forklaringer, eller forsøk på forklaringer, om hva som forårsaker BS. En felles for oppgis også ofte som en klaring e r at blinkskrekken forårsakes av en redsel for å bomme eller dumme seg ut. Nervøsitet i konkurransesituasjonen oppgis også ofte som en viktig faktor, på samme måte som det spesielt på nybegynnerstadiet forårsakes av for høy dravekt på buen.

Jeg påstår at de tradisjonelle forklaringene til BS-problematikk i de fleste tilfeller beskriver enkeltfaktorer som forverrer de

12 bestående symptomene, heller, enn at de forårsaker dem. Jeg har i mange år konstatert at BS’en kan dukke opp i de forskjelligste situasjoner.

En konkurransesituasjon, eller en annen situasjon der ner vøsiteten øker, er eksempler på tilfeller der BS’en slår til. Jeg har selv opplevd, og til og med sett, utallige eksempler på skyttere som tydelig har blinkskrekk i en rolig atmosfære, helt på egenhånd, når de skyter mot en blink der en bom ikke har noen som helst konsekvens.

På den bakgrunnen har jeg søkt etter en forklaring som lig ger på et dypere psykologisk nivå. En av de beste beskrivelsene jeg har lest om emnet er skrevet av en amerikansk psykolog, Jay Kidwell. Han har skrevet «Instinctive Archery Insights», en bok om prestasjonspsykologi i instinktiv bueskyting, og som behandler blant annet BS. Jeg har også vært i kontakt med han personlig via epost og hans måte å resonere setter ord på forståelsen jeg selv har kommet til gjennom flere års tenking og analyse om emnet og de tilhørende problemer. Årsaken til problemet ligger i hjernens evne til å automatisere og forenkle sekvenser som repeteres ofte. I de fleste situasjoner i livet er denne evnen en ressurs og et hjelpemiddel. I de fleste idrettene er denne funksjonen nødvendig for at en skal kunne nå et høyere nivå. Et eksempel på dette er i hurtig spill i bordtennis. En erfaren spiller kan utføre en eksakt dosert over- eller under-skru på en hurtig ball, på tross av at det kreves en ganske avansert rekke med bevegelser for å gjennomføre slaget korrekt.

Hjernen har en form for indikator som fungerer som oppstart av den automatiserte sekvensen. I eksempelet med bordtennis er det sinnets opplevelses av en bestemt ballsekvens. Bilkjøring er et annet eksempel.

Som nybegynner bak rattet utgjør et enkelt girskifte at man må utføre en serie bevegelser som skal utføres etter hverandre

i en bestemt rekkefølge. Dessuten skal bevegelsene fordeles mellom to føtter og en hånd når kløtsjen skal trykkes inn, gir skal velges, gasspedalen skal justeres i takt med at kløtsjen slippes opp med tilnærmet perfekt timing. Føreren skal samtidig ha kontroll på trafikken omkring seg. Et girskifte er en ganske avansert operasjon, men etter et stort antall repetisjoner utføres den uten at man behøver konsentrere seg en gang. Hjernen forenkler sekvensen og lager en automatisert prosess som i tillegg har blitt forenklet med sammenslåing av bevegelser. De som har utført et girskifte opplever dette som ett moment, på tross av at det består av mange enkeltmomenter.

Mange som bytter til bil med automatgir opplever den negative effekten av denne automatiseringen. Dersom man ikke flytter venstrebenet til et sted der man ikke når pedalene, er risikoen stor for at en uten å tenke på det trykker kraftig på bremsen i situasjoner som hjernen tolker som et girskifte. Hjernen har lagret en indikator og tolker det som at den automatiserte sekvensen startes. I vårt tilfelle er dette en feil indikasjon og resultatet passer ikke for situasjonen.

På lik linje med andre idretter har vi innen bueskyting mange tilfeller der vi har stor nytte av hjernens evne til å assosiere og sekvensere. For en nybegynner inneholder et skudd en hel rekke små momenter som krever konsentrasjon, alt fra å plassere fingerbeskytteren på rett sted til å finne en god fullføring av skuddet. En erfaren skytter trenger derimot ikke å tenke over hvordan han skal vinkle hånden for på letteste måten hente en pil ut fra koggeret, på hvilken måte en skal føre pilen mellom strengen og buen for at den skal ligge riktig når en fester den til nocken, eller hvordan en skal plassere armen ved oppdrag av buen. Dette går greit uten at han tenker aktivt på det. De fleste hadde sikkert opplevd bueskyting som veldig omfattende

13 dersom en hadde vært nødt til å tenke like mye som en nybegynner for hvert skudd. I de f leste tilfeller er det bra med automatisering. Derimot finnes det et stort unntak fra den påstanden, og det er i de tilfeller der hjernen fortsetter med å lete etter forenklinger i skuddsekvensen og til slutt havner i situasjonen der trinnet som omfatter slippet skal rasjonaliseres. Et normalt, godt utført skudd kan enkelt beskrives trinn for trinn: Dra opp strengen – ankre – sikt – inn i midten – ligge stille i midten- skyt – fullføring. I en stadig pågående underbevisst prosess forsøker hjernen å forenkle og automatisere dette trinnet.

Plutselig, på et visst tidspunkt, begynner skytteren å merke at skuddene iblant kommer for fort og at skytingen går helt automatisk. Hjernen er nå, som tidligere nevnt, på god vei til å rasjonalisere vekk «unødvendige» trinn fordi den forsøker å finne snarveier i skuddsekvensen.

Det nærmeste å ta vekk er de trinnene som ikke er fysisk obligatorisk for gjennomføringen, noe som innebærer siktesekvensen i dette tilfellet. Nå befinner skytteren seg i en veldig forrædersk situasjon. Man får ofte, som før nevnt, en periode med veldig god skyting på dette stadiet, spesielt dersom det er første gangen man opplever dette. Dette fører til at skytteren ikke legger merke til varselsignalene, men lar automatiseringsprosessen fortsette. Jo flere skudd som gjennomføres uten at en gjør noe med problemet, jo sterkere blir symptomene, og kraftigere bindinger i hjernens bindinger, og desto vanskeligere blir det å kurere problemet. Det skjer veldig ofte at skyttere over flere år håndterer problemet feil og derfor preger hjernen med denne feilen gjennom tusener og atter tusener av skudd.

Etter noen år, kanskje titalls år med skyting uten å håndtere dette riktig, sitter indikatorene lagret veldig dypt i hjernen og det kreves enormt mye arbeid for å bryte

opp de innprogrammerte prosessene. Dette er derimot ikke umulig å løse opp dersom en bruker rett verktøy.

Løsningen på problemet Hvordan går en da fram for å løse problemet? I litteraturen, på nettet, og gjennom snakk finnes det mengder av beskrivelser og diverse kurer og mer eller mindre strukturerte øvelser. Ofte mangler det en forklaring til hvorfor det fungerer, eller påstås å fungere, og i mange tilfeller er det heller ikke nødvendig med en direkte forklaring omkring de underliggende psykologiske mekanismene som en jobber med. Det betyr egentlig ikke noen stor rolle hvordan man gjør dette, men det viktigste er å bryte opp de veldig dypt lagrede trinnene og prosessene som ligger aktive i den ubevisste delen av hjernen. En godt strukturert beskrivelse er derimot en veldig god hjelp i denne prosessen. For å lede oss inn på mitt forslag til løsning begynner jeg med et eksempel som jeg synes er veldig interessant.

Dette er en kort historie om noe jeg opplevde under 3D-EM på Sardinia, Italia, på høsten 2010. Det gjaldt noe så enkelt utfylling av scorekortet. I alle år har jeg vent meg til å legge det ferdig utfylte scorekortet underst i haugen av scorekort. I 3D-EM ble det benyttet bakvendt rotasjon i skyterekkefølgen. For å gjøre det enkelt å huske på dette, skulle man ikke flytte det siste scorekortet nederst i haugen etter at det var fylt ut. Etter at siste kortet var fylt ut skulle dette ligge øverst og denne skytteren skulle i henhold til skyterekkefølgen begynne først på neste mål. Gjennom flerfoldige konkurranser over flere år betydde dette med nesten 100 % sikkerhet at en skriver feil poeng på feil scorekort på neste mål.

Dette er noe man har lært seg for å unngå feil gjennom å repetere gang på gang. Men her i dette tilfellet skulle vi gjøre tvert om, noe som, ikke overraskende, skapte problemer.

14 Nesten hver gang «glemte» jeg at jeg ikke skulle flytte det utfylte kortet underst, men gjorde som jeg var vant med, og la det underst. Når jeg kom fram til neste mål oppdaget jeg at jeg hadde gjort feil. Dette gjentok seg flere ganger, selv om jeg forsøkte å unngå det. Her hadde jeg tydeligvis en sterkt automatisert prosess innprogrammert i hjernen. Det mest interessante skjedde når jeg ganske fort oppdaget at bevegelse ble satt i gang uten at jeg aktivt tenkte på å utføre den, og jeg forsøkte å stoppe opp og hindre at den ble utført. I det øyeblikk jeg forsøkte å bryte denne automatiserte sekvensen, resulterte dette i en «iling» i ryggraden akkurat i det musklene akkurat var på vei til å aktiveres for å utføre bevegelsen. Jeg opplevde i det øyeblikket en følelse som var eksakt lik følelsen av et skudd som var styrt av BS, om enn i en betydelig snillere utgave.

Jeg besluttet meg for å se hvordan en slik automatisert prosess kan brytes, og jeg tok meg skikkelig sammen og konsentrerte meg om ikke å legge det siste scorekortet nederst i bunken etter utfylling de neste ti målene.

Jeg forandret bevisst den innprogrammerte funksjonen og merket at den opplevde impulsen i ryggraden stadig ble svakere og svakere for til slutt å forsvinne helt.

Etter dette gjorde jeg ikke en eneste feil i løpet av hele konkurransen. Jeg mener at BS rent psykologisk er identisk med denne opplevelsen, og det faktum at en har mulighet til å fjerne denne innprogrammerte prosessen overbeviser meg om at BS også kan brytes eller i det minste minske intensiteten på den. BS er en mye kraftigere og dypere programmert automatisering, og krever betydelig mer bevisst arbeid, men prinsippet er akkurat det samme. Ved hjelp av en målrettet innsats kan du ta tilbake kontrollen, bryte opp, svekke, og bryte den automatiserte prosessen og forandre indikatorer og assossiasjoner i hjernen.

Rehabilitering av blinkskrekk Å ta seg ut av og tilbake fra blinkskrekkproblematikken handler mye om disiplin.

Det er ikke spørsmål om å ha det morsomt eller telle poeng, men hardt arbeid og høy motivasjon. Her fortsetter Martin Ottosson sitt resonnement.

Jeg velger i dette tilfellet å beskrive min egen metode for BS-trening med utgangspunkt i et typisk tilfelle. Vi tenker oss en skytter med tre års erfaring som nå har fått en veldig kraftig BS. Skytteren har på egenhånd det siste halve året forsøkt å håndtere problemet uten å lykkes, problemet har tvert i mot forverret seg. Øvelsene nedenfor fungerer akkurat like bra for en toppskytter som har forstyrrelser i skuddet, som for en skytter som har slitt med problemet i mange år.

All BS-trening er personlig trening. En trener kan stå ved siden av skytteren og være støttende og gi råd og tips om øvelser og motivasjon. Prosessen som skjer inne i hjernen kan derimot ingen trener hjelpe til med. Der må skytteren selv gjøre grovjobben. Jeg velger derfor å skrive de følgende instruksjonene fra et andrepersonsperspektiv: -Treningsprogram Nøkkelordet for al BS-trening er disiplin.

En absolutt grunnleggende forutsetning er å innse at det er på tide å ta tak i problemet og at du er i en situasjon der det er på tide å gjøre noe med BS-problemet og ikke noe annet. Vi snakker ikke lenger skyting for å ha moro eller for å telle poeng eller lignende. Du er nå i en situasjon der all form for bueskyting i tiden framover handler om behandling av ditt BS-problem.

Det er ikke morsomt, og det skal ikke være morsomt. Morsomt skal det bli senere. Nå skal vi løse problemer. Har du ikke selv forståelsen for dette problemet og motivasjonen som trengs så er det nytteløst.

15 Bestem deg for å løse problemet, ta på deg svettebåndet. Her blir det hardkjør!

OK, ut på skytebanen…

Trinn 0- analyse av problemet Forberedelse: still deg foran en barmatte på en avstand du er bekvem med. Du må også ha mulighet til å skyte på en matte med skive, på samme avstand, eller noe lenger unna.

Begynn med å analysere hvilken type av BS du har. BS kan være trigget av skiven, timingen, eller en kombinasjon av de to.

Metoden du benytter for å løse problemet er den samme uansett hvilken type BS du har, den skjer, og et viktig trinn på veier er å stoppe opp og analysere problemet sitt, noe som er hensikten med denne innledende øvelsen. En skive-trigget BS er det vanligste, men det finnes ofte en timingrelatert BS som skytteren ikke nødvendigvis vet om.

Skytteren har i løpet av mange repetisjoner lært hjernen til at skuddet skal komme etter et bestemt tidspunkt. Hjernen forsøker å gjøre denne tiden kortere for å effektivisere arbeidet som skal utføres. Dersom en skytter skyter med en kraftig skivetrigget BS over tid, utvikles det som regel en timingrelatert BS. Hjernen blir helt enkelt vant med å slippe fort og den ønsker å gjøre det selv om det ikke finnes noen skive i siktebildet.

Du behøver på dette tidspunktet snaut nok teste om du har en skivetrigget BS. Det har du med all sannsynlighet, dersom du opplever det som er beskrevet.

Skyt vekselvis på barmatten og matten med skive for å analysere problemet. Sikt på skiven som vanlig innimellom, og skyt på barmatten iblant. Når du skyter på barmatte, unngå å fokusere, eller sikte på ujevnheter eller merker som blikket fester seg på. Får du rykninger selv om du ikke sikter på en skive tyder det på en timingrelatert BS. Hva skjer om du ligger

stille i det blå på skiven? Kommer det noen rykk etter en bestemt tid, er det kun sentrum/gult som forårsaker problemet?

Hva er indikatoren som får hjernen til å starte den automatiserte prosessen. Ta deg god tid og noter ned hva problemet består av. Ta en liten pause etter dette første trinnet, ettersom du antagelig jobber og sliter en del for å holde BS-demonen under kontroll.

Når du er ferdig med dette trinnet, legg det bak deg. Alle øvelsene som beskrives heretter er fine å blande inn i treningen nå og da, men ikke trinn 0. Det kan forverre problemet og skal kun gjøres som en innledende analyse.

Trinn 1 – Grunnleggende impulsnedbrytning Nå begynner treningen. Still deg så nær en barmatte at det ikke finnes noen sjanse for at du bommer på den. Trekk opp og hold i 3-5 sekunder. Bestem deg for å skyte eller ta ned før du begynner på skuddet. Skyt annethvert skudd og ta ned igjen annethvert skudd i begynnelsen, men varier litt på rekkefølgen så du ikke gjør det til en vane å ta ned igjen på annethvert skudd. Merker du fortsatt noe til impulsproblemene når du skyter på denne måten, så må du fortsette med å skyte og ta ned til du kjenner at du har FULL kontroll over tidspunktet for skuddet eller når du tar ned igjen. Du skal overhodet ikke kjenne noe til hverken rykninger, forstyrrelser eller uro. Skuddene skal være 100 % rene og myke. Gjenta denne skytingen til du har denne 100%følelsen, uansett hvor lang tid det tar.

Fortsett med å trekke opp og holde i tre sekunder, og deretter tar du en tilfeldig beslutning om du skal gjennomføre skuddet eller ta ned igjen. Uansett hva du velger, skal du holde i minst to sekunder etter at du har tatt beslutningen om å skyte eller ikke.

Trekk opp – hold et par sekunder – ta en beslutning – hold et par sekunder – utfør

16 beslutningen. Også i denne settingen skal du ha 100 % kontroll og skytinga skal være fullstendig uten at du kjenner impulsene før du fortsetter. Husk: VÆR DISIPLINERT! Gjenta øvelsen mange ganger og veksle mellom de fire ulike måtene av skudd. (bestemme deg før opptrekk eller under ankring / skyte eller ta ned) Noen skyttere får store problemer allerede på dette trinnet. Årsaken i de fleste tilfeller er at hjernens indikator reagerer på at siktebildet er i ro, noe som er vanlig.

Alternativt kan du starte opptrekket mot noe mykt, for eksempel på gresset ved siden av skytematten og beveg deg langsomt inn mot skytematten – over den og ut igjen på andre siden. Test dette noen ganger for å gjenerobre kontrollen og begynn så fra starten av på trinn 1.

Trinn 2 – Bryte opp den skivetriggede impulsforstyrrelsen/låsingen Sett opp en relativt stor skive som gjør at du er trygg når du skyter. For eksempel 60cm skive på 15meter og god plass utenom skiva kan være passe. Nå er det på tide å bryte ned de koblingene i automatikken som BS bestå av. Du må ta tilbake kontrollen og endre til en ikke-(eller i alle fall mindre) automatisert skytestil. Jeg vil anbefale at du trener på å bevege siktebildet i kryss eller i et åtte-tall der du passerer midten uten å slippe. Bevegelsen skal utføres langsomt, men uten stopp. Gjenta øvelsen et antall ganger i hvert opptrekk, men ikke så lenge at du blir så sliten at du må ta ned. Bytt ut mønsteret du «tegner» nå og da. Fortsett til du ikke merker noe slags rykning eller ubehag når du passerer midten av skiven.

Når du har kommet så langt at du synes det begynner å bli kjedelig er du omtrent halvveis. Fortsett minst like mange opptrekk på nytt.

Gjennomfør neste trinn ved at du stopper opp i midten og deretter beveger siktet ut av

midten igjen på samme måte som før. Her kan du variere ved at du kan stoppe opp litt tilfeldig, noen ganger i midten, og noen ganger utenfor midten. Vær bevisst på at du har kontrollen og bryt opp de koblingene og knyttingene som fører til at det er ubehagelig å sikte i midten. Gjenta denne øvelsen til du opplever øvelsen uten rykninger, forstyrrelser eller ubehag. Du skal beherske start, stopp og fortsettelse av bevegelsen helt etter egen beslutning, uansett hvor siktet/pilen befinner seg.

Opplever du gjennom denne øvelsen at du har problemer med å holde igjen når du passerer midten, eller du kjenner det låser seg når du går inn i midten, så er eneste løsningen å ta den tunge veien. Det er jo bare en snor du holder i og en pinne som peker mot et papir. Hold i strengen og beveg armen. Jeg går ut fra at du har fulgt instruksjonene og allerede har pannebåndet på deg, og det er nå du vil få bruke for det.

Som jeg sa, så er det ikke skyting du holder på med nå, men ren hjernetrening. Samtidig må du være klar over at øvelsen kan høres enkel ut, men det er en krevende prosess som krever full innsats.

Trinn 3 – Legg til skuddsekvensen Fortsett med å tegne det samme mønsteret, men nå skal du avslutte med et skudd. La siktet passere midten på skiven akkurat som før, og stopp tilfeldig opp ved andre tredje eller fjerde gangs passering akkurat i midten i to sekunder. Etter to sekunder går du langsomt ut fra skiven og stopper opp i det tomme området ved siden av skiven. Vent så i et par sekunder før du avslutter skuddet i den tomme delen av matten. For å unngå at skuddene blir for stive på grunn av melkesyre kan det være fornuftig å øke tempoet noe på bevegelsene, noe som bør gå bra. Gjenta flere ganger til du klarer å gjennomføre uten at du føler ubehag. Så er vi der igjen, når du synes dette blir kjedelig, latterlig enkelt og at du kjenner deg ferdig,

17 så gjentar du øvelsen like mange ganger på nytt. Varier øvelsen med å stoppe opp i midten på forskjellige tidspunkter, og fortsett bevegelsen ut av skiven i forskjellige retninger til du avslutter på forskjellige steder i matten. Vær disiplinert og SKYT INGEN SKUDD NÅR DU IKKE SKAL SKYTE. Feiler du og skyter for tidlig, gå tilbake til forrige trinn. Dette gjelder spesielt tidspunktet du stopper opp utenfor skiven for å skyte. Tillat ikke at du skyter uten at du først har stoppet opp i siktebevegelsen.

Trinn 4 – Skudd med fokus i midten.

Foreta et vanlig opptrekk og gå inn i midten. Hold stille i 3 - 4 sekunder. Hold blikket fokusert på midten av skiven mens du beveger siktet ut i øyekroken og avslutter skuddet utenfor skiven i den tomme delen av matten samtidig som du holder blikket skarpt fokusert i midten. Ved neste skudd går du inn i midten av skiven, holder i 3 – 4 sekunder og tar ned igjen. Utfør disse to øvelsene om hverandre, men pass på å variere så det ikke blir akkurat annethvert skudd, for å unngå at det blir et fast mønster. Igjen: DISIPLIN. Du skal IKKE skyte når du ikke skal. Her må du også gjenta til du kjenner du har full kontroll og uten ubehag i det hele tatt. Målet med denne øvelsen er å venne hjernen til å skyte i midten uten at du føler ubehag. Dette er for øvrig en fin øvelse for de som har en letter form for skive-trigget skuddimpuls, noe som forårsaker stive fingrer i slippet.

Trinn 5 – Kontrolløvelse med ryggdrag Trekk opp, gå inn i midten og stopp der.

Dra langsomt bakover som om du har en klikker på buen, og dra, dra, dra… Etter 4 – 6 sekunder tar du ned. Gjenta et stort antall ganger. Skyt ett og annet skudd på samme måte som i de foregående øvelsene (barmatte – se i midten og skyte utenfor, tegne mønster og skyte utenfor) for ikke å få for stive fingre, og for å beholde

variasjonen. Når du selv mener at det er enkelt og ikke har noen impulsproblemer, kan du begynne å tilnærme deg slik du selv bruker å gjennomføre et godt skudd. Målet her er å komme til et punkt der du vet at DERSOM du hadde avsluttet skuddet hadde det blitt et perfekt skudd. På dette tidspunktet vil det variere fra skytter til skytter, men bestreb deg hele tiden på å finne en følelse av at du vet at «Hadde jeg skutt nå, så hadde det blitt en tier». Du kommer sikkert til å føle stor trang til å skyte i denne situasjonen. Våg å tilnærme deg selv et «normalt» så langt du kan uten å skyte. Vis deg selv at du selv bestemmer over skuddet ved at du holder i midten og så tar ned igjen i stedet for å skyte. Dette er en veldig nyttig øvelse som jeg selv benytter regelmessig i min egen trening.

Trinn 6 – Legg til skudd i senter Nå er det på tide å teste ut hvordan det kjennes å skyte i midten. Skyt 2 – 3 skudd litt tilfeldig i henhold til noen av de foregående øvelsene og ta med ett og annet skudd der du går inn i midten og holder i et par sekunder, og deretter skyter. Vær BEINTØFF på å holde et par sekunder før du skyter. Aksepter aldri skudd med en gang du er i midten, eller er i bevegelse og vær veldig på vakt om du oppdager at skuddet går av sted før du hadde ment å skyte. SÅ fort du avslutter et skudd før du skulle, så er du på vei tilbake til det opprinnelige problemet. Har vi snakket om disiplin før, så er det i dobbel betydning nå det gjelder å være tøff.

Enkelte feil kan aksepteres, men dersom du oppdager at du skyter flere feilskudd på rad, eller at du øker antallet feil, må du med en gang gjøre noe med det! Dersom du ikke gjør noe med det er all treningen forgjeves og du må stare helt på nytt igjen. Husk at du fortsatt ikke skyter i ordets rette betydning, men holder på med BS-trening for hjernen.

18 Forsøk å finne igjen mykheten i skuddet slik at du ikke kjenner forskjell på skuddene enten de går i matten utenfor eller i midten av skiven.

Et svært sentralt element: Dersom du føler ubehag når du sikter eller i andre tilfeller, hold for all del siktet i midten og bestem deg der og da til å ta ned igjen. Etter denne beslutningen fortsetter du å holde i midten og tar ned igjen etter et par sekunder. Flere skyttere (inklusive meg selv) kan i denne situasjonen oppleve at de klarer å bryte BS’en, på grunn av at de endrer hensikten med skuddet fra å skyte til å ta ned igjen.

Dette er en meget interessant observasjon som gir oss en forståelse for at det er hjernens bilde på det antatte resultatet som overstyrer. Dersom du klarer å bryte opp den pågående kampen med det underbevisste og bryte ned impulsreaksjonene i løpet av et skudd, har du kommet veldig langt i dette arbeidet.

Avslutning – Betydningen av kontinuerlig trening Treningsprogrammet ovenfor er i hovedsak veldig lik mange andre metoder som beskrives i andre sammenhenger.

Det som mange ikke peker tydelig nok på er betydningen av å fortsette med denne typen

assosieringskontrollerende øvelser selv etter at problemene er svekket til et nivå der de kan kontrolleres. Det er vanskelig om ikke umulig å koble ut BS-problemene for framtiden. Problemet vil alltid være der, mer eller mindre latent, og dukke opp igjen nå og da dersom du ikke jobber kontinuerlig med denne problematikken.

Treningsprogrammet over er på ene siden en strukturert metode for å bli kvitt BS i den mest akutte fasen, og på den andre siden er den et verktøy for å forebygge og holde BS-problemene på et håndterlig nivå.

Min anbefaling er at en skytter som sliter med tydelige BS-problemer regelmessig utfører denne typen øvelser i sin faste trening.

Dette er for å beholde kontrollen og for å ha en passe grad av automatisering i sin skyteteknikk. Jeg har også planer om å teste ut effekten av denne treningen på en g r uppe nybeg ynnere. Det vil være interessant å følge med på denne gruppen og se om de har en bedre kontroll på BSproblemene ved at de begynner med disse øvelsene allerede som nybegynnere, noe som også vil føre til at flere skyttere fortsetter med bueskyting.

Bueglimt

- Everything’s bigger in the US. En av flere arenaer under The Vegas Shoot. Foto: Morten E. Husdal

19

Aktivitetslederkurs i Troms krets Harstad Bueskyttere hadde tatt på seg oppgaven med å arrangere aktivitetslederkurs for Troms Krets helgen 20. – 22. november 2015.

Invitasjonen gikk ut til både Troms og Nordland krets. Ved påmeldingsfristens utløp hadde det meldt seg på 11 deltakere, og det ble besluttet å gjennomføre kurset.

Tekst: Knut Wegner. Foto: Elin Drayton Sissel Storelv var kursansvarlig og hovedinstruktør. Til å hjelpe seg hadde hun Viggo Mikalsen og Knut Wegner. Modulen «Treningslære» ble satt ut til Gry Ørjasæter, som driver med personlig trening og idrettsmassasje på heltid. Da kurset nærmet seg måtte vi kaste om på programmet fordi Medkila IL damefotaball plutselig måtte spille kvalifiseringskamp, og vi fikk ikke tilgang til treningshallen vår på lørdag. Dette løste vi med å kjøre lørdag som en ren teori dag med regelkunnskap og trenerskap på programmet. I tillegg var værgudene helt på vårt lag denne helgen, noe som førte til at deltakerne fra Rana og Sørfold ble forhindret fra å møte.

Fredag startet vi med en tre timers økt med utstyrslære på programmet. Viggo og Knut delte denne leksjonen mellom seg, og fokus var compound og recurve. Lørdag hadde vi kun møterommet til disposisjon. Sissel gjennomførte da modulene regelkunnskap og trenerskap. Det var ikke optimalt å kjøre en så lang teorileksjon i løpet av en dag, men slik situasjonen ble, var dette eneste løsning.

Sissel er imidlertid svært kunnskapsrik og hadde ingen problemer med å holde deltakerne våkene med god toveis kommunikasjon og interessante diskusjoner.

Instruktører og kursdeltakere i Harstad Søndag var vi tilbake i treningshallen og Gry startet med sin treningslæremodul. Hun ga oss inngående kunnskaper om oppbygging av kroppens muskler og skjelett. Hun avsluttet sin økt med gode praktiske øvelser uten for mye bruk av hjelpemidler. Kroppen er et godt treningsinstrument i seg selv, med (mer eller mindre) innebygde vekter. Ved hjelp av ett strikk i tillegg, får man trenet opp de viktigste bueskyttermusklene. I tillegg fikk vi gode tips til oppvarming.

Dagen ble avsluttet med utstyrslære med fokus på trad, og skyteteknikk. Knut fokuserte da spesielt på hvordan man kan observere skyteteknikken hos nybegynnere, og bidra til å forbedre denne. Etter kurset har Troms Bueskytterkrets fått ni nye aktivitetsledere.

20

21

Nøtteliten i trøbbel. Fin 3-i-1blink fra SRT.

Veil. pris: 1825,-

Penthalon Extreme Hunter karbonpiler.

Spine 600: Toleranse: +/- 003. 7,1 GPI Spine 500: Toleranse +/- 003. 7,8 GPI

Veil. pris: 135,-

22

Informasjon fra forbundet UTTAK TIL VM INNENDØRS Følgende skyttere er tatt ut til VM Innendørs 2016 som avholdes i Ankara, Tyrkia, i begynnelsen av mars måned: Herrer compound senior: Njål Åmås, Klepp BS Mads Haugseth IL Yrjar

Herrer recurve junior: Sander T. Hasthi Sarpsborg BS Lagleder: Davood Nematinia

KONGEPOKAL VED NM INNENDØRS Som kjent settes årets Kongepokal for herrer opp ved NM Innendørs – og pokalen skal gå til den norske mester blant recurve, compound og barebow som har hatt beste prestasjonen i innledende skyting.

I den anledning er det satt omregningsfaktorer slik: Compound: 1 Recurve: 1,007 Barebow:

1,066

NBF’s Pokal settes opp i hhv damer jr. (der det pga deltakelsen bare er recurve som skyter om pokalen) og damer senior, der alle klasser er med i kampen om pokalen.

Omregningsfaktorene er de samme som for herrenes kongepokal, dog slik at trad er lik barebow.

MADS HAUGSETH TIL WORLD CUP Da alt skjer tidlig i år på grunn av OL i Rio i august, blir det ikke så mye matching denne sesongen, og for compound blir midlene i første rekke kanalisert til deltakelse i World Cup, der man under årets Krystallstevne i Stavanger skjøt «amerikansk uttak» om deltakelsen (én skytter). Etter en spennende og god konkurranse var det Mads Haugseth som trakk det lengste strået, så nå ønsker vi bare lykke til i Shanghai (Kina) og Medellin (Colombia).

SØKNAD OM TILSKUDD TIL MATCHING NBF har satt av midler som kan benyttes til matching fram mot internasjonale mesterskap.

Dette gjelder i første rekke de som før hadde tilhørighet til satsingsgrupper og som ikke har dette tilbudet lenger. Tilbudet er åpent også for andre skyttere som har som mål å kvalifisere seg til internasjonale mesterskap.

Søknaden må inneholde spesifikke matchingsstevner og hvilket mesterskap det satses mot.

23 Dekningsgraden på eventuell støtte vil være avhengig av hvor mange som søker og kommer med på dette tilbudet.

Søknaden sendes Norges Bueskytterforbund innen 1. mars 2016 på e-post til bue@nif.idrett.no TINGET 2016 Til årets Ting som avholdes på Scandic Hotell Gardermoen midt i april (innkalling er sendt ut til klubbene i oktober 2015) er det kommet inn mer enn 60 forslag. Det er svært mange flere forslag enn I 2014 og representanter som er avhengig av fly, bes sørge for en sen retur, slik at man får med seg hele Tinget. Vi anbefaler at eventuell flyreise bestilles snarest mulig, da man bare vil kunne føre opp utgifter på reisefordelingen som tilsvarer såkalt Sportspris (SAS) eller lavere.

For øvrig vil fullmaktsskjemaer og hotellbestillingsskjemaer bli sendt ut sammen med Tingpapirene.

Vi minner allerede nå om at begge kjønn må være representert der det er mer enn én representant, eventuelt må man søke Idrettskretsen om unntak fra denne bestemmelsen.

NY BAREBOW-KLASSE Forbundsstyret har vedtatt at det opprettes en ny barebow-klasse; BB2, ved våre stevner, som en følge av økende oppslutning om denne divisjonen.

Vi kommer tilbake til opp- og nedrykksbestemmelsene så snart disse foreligger.

INFORMASJON OM INTERNASJONAL SATSING Forbundsstyret har besluttet å «myke opp» kravet om å gi beskjed innen 1/1 om internasjonal satsing, da man har ønsket å gi skytterne noe bedre tid til å planlegge satsingen og eventuelt sponsorarbeid med tanke på egenbetaling.

Kravet om å gi beskjed er nå endret til tre måneder før arrangementet man satser på.

De som allerede har gitt beskjed, behøver ikke varsle på nytt.

SATSINGSGRUPPE FOR UNGDOM Det er av forskjellige grunner blitt gjort noen endringer i satsingsgruppen for ungdom.

Nye deltakere: Sunniva Lislevand Thomas Rasmussen

Bærum & OB Tønsberg & OB

Ut går: Christina Ramstad Hanne Husdal

Tustna IL Geitastrand IL

24

25

Regelhjørnet #44 ved Morten Wilmann:

Klubbskjorter Vårt Ting har slått fast at ved offisielle stevner i Norge – og i hovedsak i utlandet med unntak for representasjon – skal norske utøvere stille i sine klubbtrøyer.

Det eneste unntaket er at nye skyttere, der klubben pr. stevnedato ikke har rukket å få klubbtrøyer fra sin leverandør, kan søke NBF om unntak. Dette skal i så fall selvsagt gjøres i forkant av den konkurransen dette gjelder.

En klubbtrøye er dermed like viktig å få med seg til konkurransen som selve skyteutstyret, og våre dommere skal ikke kunne godkjenne deltakelse uten korrekt klubbantrekk. Dette er en konsekvens av bestemmelsene, slik at i slike tilfeller blir det tilskuerplass.

Reglene forutsetter ikke at man i slike tilfeller kan skyte «utenfor konkurranse» (idet man gjennom regelverket her har forsøkt å etablere en sportslig «image» og klubbidentifisering som bør være av betydning for klubbene).

Litt mer om klubbskjorter (og antrekk for øvrig). Klubben har nå selv muligheten til å godkjenne nesten ubegrenset sponsorreklame på klubbtrøyene; den eneste begrensningen i så måte er at klubbnavn/-logo skal være godt synlig, minst 200 cm2.

Men selv om klubbene har hånd om dette, skal det foreligge en avtale med sponsoren, en avtale med innhold som følger av et dertil utarbeidet avtaleutkast – jfr. vår nettside.

Avtalens innhold er utarbeidet i samarbeid med idrettsadvokater, slik at vi er trygge på at partene ikke kommer opp i uklarheter rundt avtalen, med dertil kjedelige konsekvenser for våre medlemmer.

Dette gjelder selvsagt om det er snakk om en generell klubbsponsor eller en individuell sponsor.

26

CATOS BUESPORT Shrewd Archery

- Lave priser og gode tilbud - God service - Tilgjengelig hver dag Mandag–Fredag 0900 - 1700

Organisasjonsnr.

NO 977 325 323

Postadresse Rustadgt. 45 3187 HORTEN NORWAY

Telefon Mobil Tlf./fax

920 19 645 33 04 53 63

Bank 9710 61 00644

E-mail

caeide@online.no Internett www.pilogbue.com

Fra stevnefronten

27

Under denne vignetten gir vi plass til stevnereferater som arrangerende klubber selv sender inn til Buestikka. I tillegg vil vi fokusere på høydepunkter som f.eks nye norske rekorder der vi får melding om slike. For fullstendige resultatlister henviser vi til www.bueskyting.no

Fullt hus i Fana Hele 43 deltakere var påmeldt til vår første finalestevne lørdag 9. januar. Dette var flere enn vi kunne drømt om på forhånd. Skulle vi velge deltakerbegrensning, eller skulle vi stue alle sammen inn i vår nye hall? Vi gikk for det siste.

Tekst og foto: Kjerstin Hoff Dette var egentlig mange flere enn vi har kapasitet til, nystartet som vi er. Vi disponerer en hall med plass til 12 matter, og alt av matteutstyr, nett og hjemmelagde flip-overs var satt frem denne dagen. Vi er en babyklubb, til tross for 43 aktive medlemmer i skrivende stund. Kun et par av oss har vært med en vinterdag før. Vi hadde satt TK til klokken 12:00 av hensyn til langveisfarende.

og til deltakere som tok dette med tålmodighet og et stort smil.

Alle disse erfaringene tar vi med oss videre, og gleder oss til nytt finalestevne 27. februar med oppstart to timer tidligere. Da har vi planer om å kjøre live oppdatering og ha litt show med speaker bak deltakerne. Nå trenger vi å øve mye. Vi har med oss mange førstegangsdeltakere til NM.

Med kun åtte store matter i finaleomgangene resulterte dette i et ni timer langt stevne. Ianseo var heller ikke på lag med oss denne dagen til tross for at vi hadde eksperthjelp på systemet. Vel, vel, vi måtte bare ta det på sjarmen og håpe at gjestene hadde tålmodighet med oss selv om klokken ble 21:00 om kvelden.

Her ble det i alle fall mye bueprat og skyting for pengene. Vi kom klokken 09:30 og gikk hjem klokken 22:30 om kvelden, mange erfaring er rikere. Stor ros til alle medlemmene våre som sto på til siste slutt,

Fullt hus i en lys og trivelig hall på Ulsmåg skole i Fana

28

Krystallstevnet 2016 Det 36. Krystallstevnet ble arrangert i Stavanger Idrettshall helgen 6. og 7. februar. 68 skyttere stilte på startstreken under lørdagens 2 x 720 runde i klassene compound 1 og 2, samt recurve 1 og 2.

Tekst: Ole-Kristian Olufsen. Foto: Helge Salomonsen

F.v.: Nummer 3, 2 og 1 i recurvecupen: Paul Andre Hagen, Sander T. Hashti og Bård Magnus Nesteng I klassen R1 hadde vi fått besøk av 4 svenske skyttere. Med Christine Bjerendal i spissen satte de press på Bård Nesteng. Det var lenge jevn mellom disse to, men på slutten sikret Bård seieren, mens Paul Andre Hagens sterke andre 720 runde brakte ham opp på andre plass.

I R2 viste Sander Thorbjørnsen Hasthi solid form. Han la seg i ledelsen og så seg ikke tilbake, og vant med respektable 1308 poeng. Andre halvdel ble gjennomført over gjeldende norsk rekord. Dette lover godt for

kommende utesesong. Etter Sander fulgte Anders Faugstad og Katrine Hillestad.

I C1 var det Njål Åmås som åpnet best med 701 poeng første halvdel. Mads Haugseth spiste seg sakte innpå, og runden før slutt lå de to helt likt. Mads avsluttet med en 59runde, og med Njåls 58-runde tok Mads seieren og samtidig uttaket til de to første World Cup-stevnene utendørs. Oddmund Tjentland sikret tredjeplassen.

I C2 ble det hard kamp mellom Atle Helland, Ole Jørgen Holte og Sunniva

29 Lislevand. Med solide 1351 vant Atle henholdsvis ett og fire poeng på Ole Jørgen og Sunniva.

Søndagens cup-skyting var i praksis en faceto-face hvor skytterne ble fordelt i puljer basert på lørdagens resultater. Dette gir de unge og mindre erfarne anledning til å møte de mer rutinerte skytterne. Det pleier å bli overraskelser, og dette året var ikke noe unntak. Allerede i første match måtte Oddmund Tjentland bite i gresset mot rekrutten Sander Berner Figved. Sander vartet opp med 146 poeng, og det klarte ikke Oddmund å matche. Etter innledende så møttes igjen Sander og Oddmund, samt Ole-Jørgen Holte til shootoff om vinner av puljen.

Igjen var det Sander som var sterkest med en perfekt X, og ble dermed klar for vinnerpuljen. Her fløt det ikke like bra, men han sikret seg en flott fjerdeplass. Seieren i compound sto mellom Njål Åmås og Mads Haugseth. Her ble det revansje for Njål og

seier i cupen foran Mads og Gøran Albrigtsen.

I Recurve var det en annen Sander som markerte seg. Etter å ha satt ut bl.a Christine Bjerendal og Simen Burhol, bar det inn i vinnergruppa med Sander Thorbjørnsen Hasthi. Her var det Bård Nesteng som hadde dagen, og gikk ubeseiret gjennom alle matcher. Sander var solid og sikret andreplassen, mens Paul Andre Hagen havnet på tredje plass.

Etter 300 piler, femten timer med skyting var det mange slitne kropper å se utover søndagen. Flotte prestasjoner på alle plan.

Glede, humor og vennskap er det mye av under helgen. Dette er gode minner å ta med seg! Stavanger Bueskyttere takker for i år og velkommen til neste år.

Til sist må vi si at vi er ganske stolte av at våre svenske deltakere valgte bort sitt eget svenske mesterskap til fordel for vårt stevne.

30

Nye norske rekorder 2016 er i gang, og det er satt følgende norske rekorder de første fem ukene.

60 piler, 25 meter Wanja Marie Richardsen, Moss BS, Recurve damer senior 30 piler, 18 meter Siw Caroline Avdal, Hvaler IL-BS, Barebow damer senior Astrid Nina Grydeland, Roan PK-Bue, Compound damer 50 Julie Hernar Irgens, Flaktveit IK-BSG, Trad jenter rekrutt/kadett/junior Patrick Schellenberg, Kr.sand BS, Trad gutter rekrutt/kadett, herrer jr.

Asbjørn Olav Orvedal, Karl-Ludvik Tøsdal, Håkon Strømland Johnsen, Fana Bueskytterklubb, Recurve gutter rekrutt lag

569 poeng 249 poeng 282 poeng 124 poeng 202 poeng 691 poeng

Stolte og ferske rekordholdere fra nesten like fersk klubb. Foto: Kjersstin Hoff, Fana bueskytterklubb

Just for the record... Æres den som æres bør. Når du som arrangør melder inn mulige nye norske rekorder til bueskytterforbundet, send også melding til Buestikka sammen med bilde av skytteren, helst fra det aktuelle stevnet. For enkelte går det nesten rutine i å sette rekorder, for andre er det once in a lifetime.

Send bilde og tekst til buestikka@bueskyting.no

31

Norgescupen 2015-2016 Norgescupen 2015-2016 er godt i gang, og pr. 14.02.2016 er begynner vi å se hvor landet ligger. Det er veldig jevnt i flere av divisjonene, og f.eks i recurve står kampen om den siste finaleplassen om ett poeng. Finalene for de åtte beste i hver divisjon går i Sandefjord utpå våren, etter stevnet samme sted.

Følgende stevner inngår: Hvaler 7.11 - Vigra 14.11 - Kristiansand 27.12 - Bergen 23.01 - Tinden 23.01 Larvik 13.02 - Førde 20.02 - Lillestrøm 29.02 - Sandefjord 02.04 Barebow 1 Morten Schelander 2 Svein-Ole Sjøtun 3 Greta Saumane 4 Fred Arne Gjelseth 5 Johny Sandbæk 6 Kjell Bøe 7 Rune Edvardsen Jens Erik Johannesen 9 Siw Caroline Avdal 10 Gunnar Nyhus

Sandefj.

Lillestr.

Skrim Fredr.

Sandefj.

Sandefj.

Hvaler Laugen Hvaler Ørje

1394 1297 1206 967 947 784 517 517 464 462

Compound 2 Stian Sannerud 5 Frank Westby 3 Bjrøn O. Tveiten 4 Lene C. O. Tveiten 1 Njål Åmås 6 Sunniva Lislevand 7 Kristoffer Skjelanger 8 Ole Jørgen Holte 9 Jan Olav Sandvik 10 Trym Isnes

Lillestr.

Dram Dram Dram Klepp Bærum Bergen Bergen FInstad Tønsb

1697 1678 1652 1427 1180 1128 1123 1118 1102 1098

Tradisjonell 1 Tom Martinsen 6 Frank Baller 2 Tor Børrud 5 Kristin Hagerup 3 Trond Hagerup 4 Roar Pedersen 7 Geir R. Kvernvik 8 Inger F. Edvarsen 9 Tom Halvorsen 10 Bjørn Ivar Kampen

Skreia 1464 Ås 1374 Lillestr. 971 Laugen 912 Laugen 911 Laugen 513 Salsnes 495 Hvaler 491 Bergen 489 Harstad. 488

Recurve 5 Arve Mosand 2 Line B. Ridderstrøm 3 Stig Evensen 4 Pål Andre Hagen 5 Jon Ivar Nesset 6 Wanja Richardsen 7 Ole Petter Willassen 8 Simen B. Burhol 9 Øyvind Nordbø 10 Erik Bentestuen

Skrei Klepp Larvik Elver Ørje Moss Askim Lillestr.

Sande Lillestr.

1647 1614 1566 1160 1124 1109 1099 1094 1093 1074

32

Returadresse Norges Bueskytterforbund 0840 Oslo