Ruster for endringer »

Norsk sjøfart er en verdensledende næring som står midt i en stor endringsprosess. Sjøfartsdirektoratet skal være med og legge til rette for en utvikling mot sikrere og mer miljøvennlig skipsfart i årene som kommer, sier sjøfartsdirektør Knut Arild Hareide.

85 000 nordmenn har sitt virke i maritim næring, og rundt 20 000 av dem er sjøfolk. Vi er verdensledende og går foran. Verdens første LNG-skip var norsk, den første batteridrevne fergen var norsk, og nå har verdens første hydrogenferge nettopp blitt satt i drift i Hjelmelandssambandet i Ryfylke. Det skulle ikke forbause meg om Norge også kommer til å ha verdens første skip som går på ammoniakk, sier Hareide.

– Næringen er på rett vei. Selv om vi ikke vil nå målene for 2030/2050 med dagens tempo, er retningen riktig. Næringen har forstått at vi må ha en omlegging.

Som siviløkonom er Hareide likevel bekymret for lønnsomheten.

– Den enkleste måten å bli dollarmillionær på, er å være en dollarmilliardær som tar feil valg i det grønne skiftet. Derfor er det så viktig at de som går foran, faktisk tjener på det. Det må ligge profitt i det! Vi må få på plass mekanismer for å få det til, sier sjøfartsdirektøren, som likevel mener at satsingen på det grønne skiftet er det eneste riktige.

Viktig for verdens klimautslipp

– Det er ikke bare positivt ut fra et miljøperspektiv, det innebærer også en utvikling av hele den maritime næringen i Norge. Det som er viktig å huske på, er at når norske aktører utvikler grønnere løsninger for skipsfarten, får det ikke bare innvirkning på norske utslipp. Sjøfarten står for ni prosent av globale utslipp, og ny teknologi vil ha betydning for utslippene i hele verden, påpeker Hareide.

Sjøfartsdirektoratets rolle i utviklingen oppsummerer han i tre punkter. For det første skal direktoratet legge til rette for at denne utviklingen kan skje, blant annet ved å følge opp den teknologiske utviklingen tett, og sørge for at sikkerheten blir ivaretatt.

– For det andre skal vi være rådgiver for næringen og departementene, og for det tredje er det vårt ansvar å godkjenne fartøyene. Det skal være trygt å seile, enten det er med LNG, ammoniakk, hydrogen eller batteri, slår Hareide fast.

– LNG var en sikkerhetsutfordring i sin tid. Det knytter seg brannfare til batterier, og alle vet at hydrogen kan være eksplosivt. Det er vår fremste oppgave å ivareta sikkerheten rundt ny teknologi, og skal vi lykkes med disse tingene, må vi være tett på næringen. Vi må forstå utviklingen.

Samtidig er det viktig å si at det ikke er Sjøfartsdirektoratet som skal bestemme hva vi skal satse på. Det er det næringen selv som må bestemme, understreker Hareide.

Skal være teknologinøytral Sjøfartsdirektøren er klar på at direktoratet han leder ikke skal være til hinder for utviklingen.

– Sjøfartsdirektoratet skal være et konkurransefortrinn for den norske maritime næringen. Det gjelder ikke bare dekarbonisering, men også i spørsmål knyttet til digitalisering og automatisering. Det henger sammen: Digitalisering og automatisering

Sjøfartsdirektoratet

vil kunne bidra til at vi klarer å løse utfordringene, og utviklingen går fort. Her skal også vi ha spisskompetanse og være en tilrettelegger for utviklingen, sier Hareide.

Nullvisjon for omkomne og hardt skadde til sjøs

Nylig fikk Sjøfartsdirektoratet i oppgave å utarbeide en handlingsplan for Stortingets nullvisjon for omkomne og hardt skadde til sjøs. Hareide er glad for oppdraget.

– Vår oppgave er å ta vare på sikkerhet, miljø og arbeidsforholdene om bord på skip. Det er utrolig positivt for sikkerheten at folk trives. Og i et internasjonalt perspektiv er det å jobbe om bord på norske skip veldig trygt, sammenlignet med de fleste andre land. Likevel har vi en jobb å gjøre, spesielt i fiskerinæringen, som er blant yrkene folk trives best i, sier Hareide.

– Men det er samtidig et av de farligste yrkene i landet. Da må vi jobbe med det. Når vi snakker om nullvisjon, handler det ikke om ett tiltak. Vi er derfor i gang med å utarbeide en handlingsplan for å nå målet om at vi ikke skal ha dødsulykker til sjøs. Jeg er glad for at statsråd Skjæran har satt fokus på nullvisjonen, og vi skal selvsagt følge opp, sier han.

– Det gjelder også fritidsbåtene, der vi finner de høyeste tallene over døde og skadde. Det handler i stor grad om at vi må skape en sikkerhetskultur der sikkerhet til sjøs blir tatt like alvorlig som sikkerheten på land. Hvis en kompis setter seg i båten med rus, skal det være like naturlig å si fra som hvis han setter seg i en bil, poengterer Hareide.

Kunden i sentrum

De siste årene har Sjøfartsdirektoratet lansert flere nye digitale tjenester rettet mot sjøfolk og rederier. Hareide er klar på at kunden fortsatt skal stå i fokus i Sjøfartsdirektoratets arbeid.

– I første kvartal i år lanserte vi elektroniske skipssertifikater. Det betyr at en prosess som kunne ta opptil flere uker nå blir unnagjort på et par timer. Det samme er tilfelle med personellsertifikater, som vil bli utstedt helautomatisk i de tilfellene der alt er på plass. Vi digitaliserer også tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, og legger i det hele tatt stor vekt på at våre tjenester skal være lett tilgjengelig, sier Hareide.

– Så vidt jeg vet er det ikke mange offentlige etater som bruker begrepet kunde om brukerne, men det gjør vi. Deler av vår virksomhet, som driften av NIS og NOR handler om å tiltrekke seg seriøse redere som ønsker den tryggheten og stabiliteten det gir å seile under norsk flagg. Jo bedre vi kan levere på kundevennlighet og service, særlig i usikre tider, jo bedre står vi oss. NIS er inne i en veldig positiv utvikling, og vi skal arbeide for fortsatt vekst i en næring i endring avslutter Knut Arild Hareide.