Får miljøgjennomslag internasjonalt »

Deltakelse i den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) gir norsk sjøfart en sterk stemme i arbeidet for å redusere sjøfartens klimaavtrykk. – Norge har en stor flåte og ikke minst en komplett maritim klynge som gir oss et solid fundament i det internasjonale arbeidet, sier avdelingsdirektør Linda Bruås i Sjøfartsdirektoratet.

IMO er FNs sjøfartsorganisasjon, og har som oppgave å utvikle regelverk for tekniske krav til skip, med hensyn til både sikkerhet og miljø. Som ett av landene i verden med særlig store interesser innen sjøfart, er Norge representert både i organisasjonens øverste organ, rådet, og i flere underkomiteer, blant annet MEPC – the Maritime Environment Protection Committee.

– Mesteparten av arbeidet i IMO foregår i underkomiteer og arbeidsgrupper nedsatt av underkomiteene, forteller Bruås.

– IMOs regelverk er konsensusbasert, noe som betyr at det kan ta lang tid å få en sak ferdigbehandlet og nytt regelverk på plass. Samtidig vurderer vi det slik at Norge som et lite land er tjent med at regelverket til sjøs er internasjonalt og likt for alle, sier hun.

Komplett maritim klynge

Det er også en formell prosess knyttet til å få saker på organisasjonens agenda, forteller Bruås. Det kan skje ved at Sjøfartsdirektoratet tar initiativ til en sak på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet, eller det kan være rederier eller utstyrleverandører som tar kontakt.

– Norge har en komplett maritim klynge som omfatter både tonnasje, rederier, utstyrsleverandører, forsikring, utdanningsinstitusjoner, maskinprodusenter og klasseselskap. Vi er opptatt av å involvere næringen og opplever at det er et tett og godt samarbeid med næringen i arbeidet inn mot IMO og MEPC, understreker Bruås.

– Det er også klart at styrken til Norge som flaggstat er med på å gi oss tyngde i forhandlingene i IMO, legger hun til.

Sammen med omfattende fagkompetanse i Sjøfartsdirektoratet fører det frem til gode og gjennomarbeidede posisjoner, mener Bruås.

– Likevel kan det være lange prosesser før regelverket blir endret.

Svovel, kloakk og ballastvann

Et eksempel på at Norge har gått foran, er reglene knyttet til utslipp av ballastvann, forteller seksjonssjef Lars Christian Espenes, som representerer Norge i komiteen.

– Her innførte vi et regime for norske farvann, som senere ble en del av det internasjonale regelverket. Akkurat nå arbeider vi med strengere krav til rensesystemer for kloakk i skip. Dette er et arbeid vi har tatt initiativ til, og det pågår nå, sier han.

Også når det gjelder utslipp har Norge fått gjennomslag de siste årene. Fra 2020 ble det forbudt å ha med svovelholdig bunkers om bord som skipet ikke kan benytte på lovlig måte.

– Denne regelen ble vedtatt i forbindelse med skjerpede krav til svovelinnhold i drivstoff som ble innført i 2020, forteller Espenes.

– Vi spilte inn saken sammen med Cook Island, noe som førte til regelendring. Den gjør det mulig for havnestater å reagere på overtredelser, noe som ellers ville vært svært komplisert, siden skip kunne benytte ulovlig drivstoff i internasjonalt farvann, sier han.

Viktig samarbeid

Gjennom pandemien har IMO-møtene foregått digitalt, men nå møtes organisasjonen igjen i London, der den har sitt hovedsete.

Espenes og Bruås er glad for igjen å ha mulighet til å møte sine internasjonale kollegaer fysisk.

– Samarbeid er avgjørende. Vi jobber både med andre norske etater, den maritime klyngen og andre stater som støtter våre posisjoner. Å møtes ansikt til ansikt skaper bedre relasjoner og gir rom for samarbeid med stater som har samme ambisjonsnivå som Norge, sier hun.