Har etablert fjerntilsynssenter »

Allerede før pandemien rammet, planla Sjøfartsdirektoratet å ta i bruk nye metoder for tilsyn.

Under pandemien ble vi nødt til å ta i bruk teknologi for å kunne gjennomføre tilsyn, og det er disse erfaringene vi nå tar med oss inn i driften av det nye fjerntilsynssenteret, sier avdelingsdirektør for operativt tilsyn, Alf Tore Sørheim. Fjerntilsynssenteret skal både gjennomføre selvstendige tilsyn og støtte inspektører ute på ordinære tilsyn ved behov.

– Fjerntilsyn dreier seg om å gjennomføre tilsyn uten at vi er fysisk til stede om bord. Det kan dreie seg om video, direktestrømming via link eller deling av dokumenter på skjem. Vi erfarte at det fungerer godt i flere sammenhenger, men også episoder der det ikke er like godt egnet, sier Sørheim.

Opprettholder sikkerheten

Der sikkerheten kan ivaretas på samme nivå som ved fysisk tilsyn, er fjerntilsyn et godt alternativ. Samtidig virker det avlastende for Sjøfartsdirektoratet, som årlig gjennomfører mellom fem og seks tusen tilsyn. Prinsippet er at fartøy klassifiseres i tre risikoklasser basert på parametere som alder, tidligere funn mm. Fjerntilsyn er først og fremst aktuelt for fartøy med lav risiko, og vil stå for cirka fem prosent av antall tilsyn totalt, anslår Sørheim.

– Fjerntilsyn er velegnet i saker der det for eksempel dreier seg om å kontrollere at pålegg er fulgt opp, sier Sørheim. Det samme gjelder tilsyn som består av gjennomgang av dokumenter.

– Det sparer mye reisetid og frigjør kapasitet til å foreta inspeksjoner på skip med høyere risiko. Når det er sagt, kan fjerntilsyn aldri erstatte fysiske besøk om bord, og våre rutiner tilsier da også at ingen skip skal ha to etterfølgende fjerntilsyn. Neste tilsyn skal foregå fysisk, understreker han.

Med tre ansatte er ikke senteret alene om å drive denne typen tilsyn.

– Vi har inspektører langs kysten som også driver med fjerntilsyn, det koordineres fra senteret. Dette er fremdeles nytt, og vi er nøye med å gi god opplæring og driver evaluering underveis. Det er viktig, både med hensyn til sikkerheten og trivselen blant våre ansatte, understreker Sørheim. Også næringen er positiv.

– Vi har gjennomført dialogmøter med næringen og får positive tilbakemeldinger. Dette bidrar til at vi kan ivareta vårt tilsynsansvar på en god måte, sier han.

IMO med tommelen opp

At Sjøfartsdirektoratet har truffet godt med nysatsingen, blir bekreftet av IMO – FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon. De foretar jevnlige revisjoner, og etter å ha besøkt Sjøfartsdirektoratet og fjerntilsynssenteret, ga de tiltaket utmerkelse for Best Practice. Det er Sørheim glad for.

– Det viser at vi har etablert rutiner og teknologi som fungerer. Det er en fjær i hatten vi er glade for, sier Sørheim.

Kontor i Tyrkia

Blant tilsynene som foretas av Sørheims avdeling, er inspeksjoner av nybygg og ombyggingsprosjekter av fartøy. Aktiviteten er stor, og norske skip bygges over hele verden. Sjøfartsdirektoratet følger opp tett, og i Tyrkia, der aktiviteten er størst, har direktoratet etablert et fast kontor som følger opp.

– Dette er store investeringer for rederiene, og det er en ekstra trygghet å ha norske myndigheter på plass for å følge opp byggingen. Her har også fjerntilsynssenteret en rolle, sier Sørheim.

– Tilbakemeldingene er gode, og vi erfarer at rederiene og verftene ser på oppfølgingen herfra som en fordel og kvalitetssikring.

Polen, Danmark og Asia er andre steder der det bygges norsk tonnasje i utlandet. Hit reiser inspektørene ved behov, og ambisjonen er å alltid følge opp på en god måte, sier Sørheim.

Sjøfartsdirektoratet har også ansvar for å vurdere risikoen for norskflaggede skip i verdens farvann. Krigen i Ukraina har medført at Svartehavet er klassifisert i kategori 3.

– Det tok bare noen timer fra krigen startet til vi hevet sikringsnivået for deler av Svartehavet og Azovhavet, sier Alf Tore Sørheim.

Han forteller at det er Sjøfartsdirektoratet som har ansvaret for å sette sikringsnivå for farvann over hele verden. Dette i tett samarbeid med relevante aktører.

– Det er tre kategorier, fra 1 til 3, der 3 er den mest alvorlige. Per i dag er sikringsnivået satt til 3 på grunn av krigen i Ukraina i dette området. Farvann utenfor Øst- og VestAfrika samt Hormuz-stredet har førhøyet sikringsnivå kategori 2, sier Sørheim.

Endringer i sikringsnivå publiseres på Sjøfartsdirektoratets hjemmesider, sammen med råd om sikringstiltak det enkelte skip pålegges å iverksette.

– Sjøfartsdirektoratets mandat handler om sikkerhet til sjøs. Det handler om både teknisk standard, miljø og HMS om bord i båtene, men også eksterne trusler som terror og piratvirksomhet som kan utgjøre en trussel mot norske skip, sier Sørheim.

Fotokonkurransen for sjøfolk 2023