Svein Tindberg: Bibelfortellinger for barn by Kagge Forlag

bibelfortellinger for barn det gamle testamentet

SVEIN TINDBERG

BIBELFORTELLINGER FOR BARN â&#x2C6;&#x201A; ILLUSTRERT AV MAGNUS TINDBERG MELODIER AV PETER TINDBERG

© 2017 J.M. Stenersens Forlag AS Layout: Liselotte Dick, Lilo Design Sats: Line Monrad-Hansen | Typeline Repro: Løvaas Lito AS Papir: Magno Natural 140 g Boken er satt med: Indigo Antiqua Pro Text 11,7/15 pkt. Trykk og innbinding: Livonia Print ISBN: 978-82-7201-634-9 J.M. Stenersens Forlag Tordenskiolds gate 2 0160 Oslo www.jms.no post@jms.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no).

Forord

Denne boka er en skikkelig familiebibel! Jeg har nemlig laget den sammen med min nære familie. Den eldste sønnen min, Magnus, har illustrert boka, og den yngste, Peter, har laget melodier til sangene. Jeg har fortalt historiene på den måten jeg fortalte dem til Magnus og Peter da de var små. Det betyr at jeg ikke holder meg til kun det som står i Bibelen, men at jeg lar fantasien ta meg dit den vil. Jeg har ikke endret på noe som står i Bibelen, men jeg har tatt meg den frihet å fylle ut hullene, på min måte. Jeg har fritt valgt hvilke historier jeg har ønsket å fortelle videre. Slik jeg ser det, forsøker Det nye testamentet å lære meg at barnets naivitet er selve målet her i livet; det å tro uten å vite. Dersom barnets naivitet er målet, er fantasi lov. Boka er ment som et utgangspunkt for gode samtaler mellom voksne og barn. Jeg har forsøkt å nærme meg vanskelige temaer som sjalusi, misunnelse, svik og død, rett og slett fordi Bibelen, med sine fortellinger, berører absolutt alt. Noen steder har jeg skrevet ekstra tekster, enten for å forklare noe som er vanskelig å forstå, eller for å trekke fram noe jeg mener vi bør snakke mer om. Hvis du leser boka høyt for noen, er det opp til deg om du vil lese disse ekstra tekstene eller hoppe over dem. Bakerst i boka finner dere igjen alle reglene og sangene fra historiene. Jeg har også skrevet to små skuespill som noen kanskje vil ha glede av. Teater ligger jo mitt hjerte nær, og ingenting er for meg vakrere teater enn barn kledd i laken som spiller julespill i et klasserom eller en kirke. Hvem passer så denne barnebibelen for? Tja, for dem mellom fem år og hundre og fem år, håper jeg. De minste vil kanskje ha mest glede av tegningene, sangene og reglene, for så etter hvert å forstå mer og mer av fortellingene. På den måten drømmer jeg om at denne boka også for andre skal kunne bli en familiebibel, i ordets egentlige forstand. Svein Tindberg

Innhold

FORORD........................................................................................... 5

DET GAMLE TESTAMENTET

SKAPELSEN....................................................................................11

EDENS HAGE................................................................................ 19

NOAHS ARK................................................................................... 29

BABELS TÅRN............................................................................... 47

ABRAHAM, ISAK OG JAKOB.......................................................53

JOSEF............................................................................................... 61

MOSES............................................................................................. 87

DEN TRISTE KONGEN............................................................. 109

JONA...............................................................................................121

DET NYE TESTAMENTET

FORTELLINGEN OM JULEN................................................... 133

BÅL I NATTEN.............................................................................145

BERGPREKENEN........................................................................159

SAKKEUS OG BARTIMEUS.......................................................167

JESUS METTER FEM TUSEN I ØRKENEN............................ 171

JERUSALEM..................................................................................175

ETTERORD.......................................................................................... 200 BIBELREFERANSER ......................................................................... 201 BARE BABBEL – ET SKUESPILL OM BABELS TÅRN................. 202 JULENATT I BETLEHEM – ET JULESPILL................................... 208 SANGENE MED NOTER................................................................... 216

bibelfortellinger for barn det gamle testamentet

skapelsen

DET GAMLE TESTAMENTET

bibelfortellinger for barn det gamle testamentet

SKAPELSEN

ørst var bare Gud. Ellers var det ingenting. Ingenting? Ingenting er vanskelig å tenke seg. Nå skal vi prøve noe sammen. Prøv å lukke begge øynene dine. Samtidig stikker du en finger inn i hvert øre slik at du ikke hører noen ting. Det er viktig at du ikke ser noe som helst eller hører en eneste lyd. Du må prøve en ganske lang stund. Det er ikke lov å jukse. Er du klar? En, to, tre … Det er egentlig veldig kjedelig. Når det er mørkt og stille, er det på en måte ingenting. Sånn hadde altså Gud det, og sånn hadde han hatt det bestandig: mørkt og stille, rett og slett ingenting, men en dag bestemte Gud seg for å gjøre noen forandringer.

Du tenker ut hva du skal tegne, du bestemmer deg for hvilke farger du skal bruke, du velger om du skal bruke tynne fargeblyantstreker eller fete fargekritt, og så tegner du i vei. Når tegningen din er ferdig, har du skapt et bilde. Når Gud skaper, trenger han ikke fargeblyanter, for Gud er nå engang Gud. Om Gud tenker seg en gul blomst, sier han bare «La det bli en gul blomst», og vips, så står den der: en ferdig gul blomst med rot, stilk, blader, krone og til og med lukt. Denne mandagen bestemte altså Gud seg for å skape jorda. «La det bli en jord!» sa Gud, og det ble det. Men – for her var det et stort men – hadde han egentlig klart å skape noen jord? Det kunne han ikke være helt sikker på. Han kunne jo ikke se noen ting fordi det var mørkt. «Nei, her må det skapes mer», sa Gud til seg selv. «Her må jeg få på lyset.» Så ropte han med høy stemme: «La det bli lys!», og det ble det.

Mandag

Den første dagen i uka, den vi kaller mandag, begynte Gud å skape. Men hva er egentlig å skape? Når du tegner en fin tegning, kan man si at du skaper en tegning.

bibelfortellinger for barn det gamle testamentet

Gud satt lenge og så på jorda slik den nå så ut, men han var ikke helt fornøyd ennå. Da fikk han en aldeles strålende idé: Han begynte å pynte de områdene som var land. Han strødde ut gress og skog, trær og blomster. Når du tegner en tegning, gjør du det kanskje sånn iblant at du starter med en blyanttegning, og så finner du fram de sterke fargene etter hvert? Slik var det med Gud nå. Da han så hvor vakkert det ble der nede, ble han ivrig og klarte ikke å stoppe. Han lo av glede mens han fant på rips og nyper, bananer, furutrær, mango, tomater, kokospalmer, roser og sopp. Han fortsatte helt til kvelden kom og han måtte legge seg. Han kastet et siste blikk ned på jorda. «Det tar på å skape», sa Gud til seg selv, «men det var verdt det.»

Tirsdag

Den andre dagen så Gud lenge og nøye på jorda han hadde skapt. Det var vann overalt. Hele jorda var som et eneste stort hav. Gud likte det store jordhavet, men han følte ikke at han var ferdig med å skape. «Over denne jorda vil jeg ha en himmel», tenkte Gud, og da han hadde bestemt seg for hvordan den skulle se ut, sa han: «La det bli en himmel», og det ble det. Gud så på himmelen sin, og han kjente at han likte den. Den var blå og grå, grønn, litt oransje og noen steder nesten rosa, og det var vakre skyer som danset rundt. Noen steder var den nesten som et speil der man kunne se jorda speile seg. Det var som om den levde.

Torsdag

Den fjerde dagen våknet Gud grytidlig igjen. Han kunne trengt å sove litt lenger, men det var ikke mulig med alt det lyset. Etter at Gud selv hadde sagt «bli lys» på den første dagen,

Onsdag

Den tredje dagen våknet Gud tidlig. Han ville gjøre noen endringer som han hadde tenkt ut i løpet av natten. Han skjøv havet til side her og der slik at det dukket opp tørt land. Han delte jorda opp i områder slik at noen områder var vann og noen var land.

skapelsen

hadde det jo vært skarpt, klart lys hele tiden. Det var ikke så lett å sove i. «Her må det gjøres noe», tenkte Gud, og så gjorde han det. Han skapte sola og månen, og han bestemte at sola skulle lyse om dagen, mens månen bare skulle lyse ganske svakt når det var natt. Gud var oppe sent den kvelden, for han ville gjerne se hvordan det så ut når det var blitt kveld med måne. Om dagen var himmelen hans vakker. Den var pyntet med sola, og med de rareste skyer, men når det ble natt? Da det omsider ble mørkt, så Gud månen for første gang. Jo, den var fin, ja visst, men likevel … Gud var rett og slett ikke helt fornøyd. Himmelen var ganske kjedelig svart, selv om månen lyste. Da visste han hva som manglet. Slik gikk det til at stjernene ble skapt. Gud dekket hele verdensrommet med stjerner og planeter. Noen skapte han ganske små, og mange skapte han enormt store, noen lignet jorda, andre skapte han som ildkuler, og alle skapte han så langt unna oss mennesker at vi bare kan lure på hva som egentlig finnes der. Vi synes nok stjernene lyser vakkert, men hva Gud har ment med dem, og hvilke hemmeligheter han har skapt der ute, vet vi ennå så lite om. Den natten sov Gud virkelig godt, og neste morgen sov han lenge.

himmelen og jorda, han ville fylle lufta med liv. Det ble fuglene. Gud skapte fugler i alle former, farger og størrelser til langt utpå dagen. Det var kvitring og piping, sang, plystring og flaksing overalt. Noen fløy i store flokker, noen hvilte seg på greiner i trærne, noen svømte i elver eller ute på havet, og atter andre bygget flotte reder høyt oppe i fjellene. Gud satte seg ned og pustet ut da han var ferdig. Han så på den høye himmelen med skyer og sol, på jorda som hadde blitt så vakker, og på alle de fargerike fuglene i lufta, og da så han at det fremdeles var noe som manglet. Alt han hadde skapt, hadde fått farger og liv, men havet var fortsatt helt dødt. Det beveget seg på grunn av bølger og vind, og noen fugler lå og duppet på overflaten, men nede i havet var det ingenting. Det hadde blitt ettermiddag da Gud startet å skape fiskene. Det var litt av en jobb, for akkurat som med fuglene var det om å gjøre å finne opp masse forskjellige typer. Når mange fugler flyr sammen, kaller vi det flokk – fugleflokk. Når mange fisker

Fredag

Det var allerede blitt den femte dagen. Gud gledet seg til å komme i gang. Han visste godt hva han ville starte med. Han ville skape noe som kunne være mellom

bibelfortellinger for barn det gamle testamentet

på bakken rundt seg. Frøene havner nedi jorda og får røtter der, og etter en liten stund kommer det opp mange nye røde blomster. Det er slik plantene får barn. Noen ganger får plantene hjelp av vinden eller fuglene, til og med. Vinden og fuglene hjelper plantene til å spre frøene sine over store områder. Når du får øye på en plante som kommer opp av jorda, er det som om du kan se tilbake i tiden, til den gangen Gud bestemte seg for å skape verden. Lørdag

Nå hadde det blitt den sjette dagen, og Gud hadde hatt en helt fantastisk uke. Alt vi ser rundt oss, hadde han skapt på bare noen få dager, men Gud visste likevel at han hadde en lang dag foran seg. Denne natten hadde Gud ligget mye våken igjen. Månen hadde lyst så vakkert og stjernene glitret på himmelen, men det var ikke det som hadde holdt ham våken. Han fikk ikke sove fordi han gledet seg til å stå opp og komme i gang med den siste dagen han skulle skape. Han hadde ligget der og tenkt ut hva han skulle gjøre. Etter frokosten begynte Gud å skape alle dyrene på jorda. Han skapte kattunger, neshorn, grevling, kenguru og fyttifanter – som dessverre ikke finnes lenger. Han skapte isbjørn, dromedar, ekorn, sjiraff, lortbiller og pinnsvin. Så skapte han panter, panda, gorilla, maursluker, gaupe og bøffel. Slik fortsatte han i en veldig fart, utover hele dagen. Han glemte å ta pause, så ivrig var han. Han skapte hvalross, gris, murmeldyr, frosk, tiger, bavianer, dinosaurer og store flokker

svømmer sammen, kaller vi det stim, og det var det Gud startet med: store fiskestimer. Etterpå skapte han tropisk fisk med så vakre farger at han måtte smile. Deretter skapte han havdyr som blekksprut, skilpadder, delfiner og enorme hvaler. Han skapte maneter i alle former og fasonger, han skapte flate fisker, runde fisker, farlige fisker og komiske fisker. Gud var så ivrig at han ikke merket at det plutselig hadde blitt kveld. Sola hadde gått ned, og månen var på vei opp. «Bare én ting til før jeg legger meg», tenkte han, «men det er en veldig viktig ting.» Gud bestemte nå at fuglene i lufta og alle fiskene og sjødyrene skulle bli flere av seg selv! Han gjorde det slik at alle kunne få barn og på den måten fylle jorda, havet, elvene og lufta med mer liv. Det samme gjorde han med alle plantene han hadde skapt; han ga dem frø. En plante, la oss si en rød, stor blomst, kan slippe frøene sine

skapelsen

SÅ ET FRØ! Frø kan kjøpes i blomsterbutikker eller på hagesentre, eller du kan få frø fra noen som er flinke med blomster. Deretter planter du frøene forsiktig i fuktig jord. Du kan for eksempel bruke et tomt syltetøyglass, eller en spireboks, som du kan få kjøpt. Be om litt hjelp til å velge frø. Noen spirer fort, mens andre tar lang tid. På frøpakkene står det litt om hvor lang tid det tar, og om hvor mye du skal vanne. En annen mulighet for å se skapelsen er vanlige, gule erter. Du kan legge noen erter i vann over natten. Dagen etter kan du ta

pappkrus og fylle jord oppi dem. Jorda vanner du litt, slik at den blir fuktig. Nå kan du legge ertene dine oppå jorda. De skal ligge pent ved siden av hverandre. Du kan legge kanskje ti eller femten erter i hver kopp. I dagene som kommer, må du passe på at jorda er fuktig, men ikke vanne så mye at ertene drukner. Etter noen dager vil du se at det spirer, og etter mindre enn to uker er det bare å begynne å spise. De grønne, lange spirene kan du bruke i salat eller på brødskiva di; det er godt oppå leverpostei, det er deilig i omelett og herlig på pizza.

TEGN SELV Da Gud skapte alle dyrene, skapte han også dyr som ikke finnes i dag. Kanskje du kunne tegne noen slike dyr som bare du kan tenke deg? For eksempel en gråtefugl, en gul tungeape, en flokk med vingekuer – og hvordan tror du egentlig fyttifanten så ut?

bibelfortellinger for barn det gamle testamentet

jeg har skapt. I den hagen skal dere gi alle mine skapninger navn. Det er fire elver i Eden, så det er nok vann til at alt kan vokse godt der. Dere kan drikke når dere vil, og dere kan bade og kose dere. Det er frukt og bær hvor dere enn snur dere, derfor trenger dere aldri å være sultne. Men én ting får dere ikke lov til: Dere får aldri røre frukten fra de to trærne som heter livets tre og kunnskapens tre. Greit?» Adam og Eva nikket, selv om de så ned, for ingen mennesker kan møte blikket til Gud. Hans øyne lyser for sterkt for oss. «Jeg har skapt dere i mitt bilde. Dere er de av mine skapninger som ligner meg. Glem det aldri: Jeg er i dere», sa Gud til slutt. «Jeg setter dere til å passe på alt jeg har skapt. Ta godt vare på jorda», sa han og var plutselig borte.

med reinsdyr. Han skapte alle de dyrene som i dag finnes på jorda, og mange som er utdødd for lengst. Men ingen av dyrene hadde navn. Når han skapte tiger og frosk, så gjorde han jo det, men de het ikke tiger og frosk ennå. De eneste Gud selv ga navn til, var de to han skapte nå: Adam og Eva. Det er navnene på de to første menneskene på jorda. Av støvet på bakken formet Gud en mann og en kvinne, og da han hadde gjort det, pustet han liv inn i dem. Så skapte han det slik at de menneskene, og dyrene også, kunne få barn, slik som fiskene, sjødyrene, fuglene og plantene. Adam og Eva så på hverandre og visste at de hørte sammen. «Dere, som er mine siste, men også beste skapninger», sa Gud, «dere skal være de som bestemmer på jorda. Dere skal stå over dyrene. Jeg vil gi dere en hage å bo i, den heter Eden, og den er vakrere enn alt annet

Det å puste kalles også «å ånde». Gud åndet liv inn i Adam og Eva. Den pusten, eller ånden, kalles ofte «Den hellige ånd». Vi kommer alle fra Adam og Eva, og derfor har vi nok alle litt av Den hellige ånd i oss ennå. Kanskje er det grunnen til at vi alltid egentlig vet hva som er rett og hva som er galt?

Søndag

Den sjuende og siste dagen satte Gud seg godt til rette og studerte alt han hadde skapt denne uka. Slik ble han sittende helt til kvelden. Gud var sliten, men glad. Han bestemte at denne dagen skulle kalles «hviledag». Slik er det ennå, at en dag i uka er litt annerledes enn andre dager. Vi i Norge har valgt søndagen som vår hviledag. Jo da, noen må jobbe også på søndag. Vi kan

ikke stenge sykehusene eller la være å slokke branner, men Gud hvilte denne siste dagen, og han tenkte på oss som han hadde skapt. Da er det nok meningen at på søndagen skal vi også hvile ut og tenke litt ekstra på Ham. Gud ba oss mennesker om å ta vare på jorda hans. Synes du vi er flinke til det?