Savnet
Oversatt av Tore Sand
«Allalongthewatchtower Princeskepttheview Whileallthewomencameandwent Barefootservants,too» BobDylan
TilLis,minbestevennogvakrekone,dueraltformeg.
11.juli1989
Regnetsiltenedoverdenhesteskoformedefengselsbygningen somlåtausinatten.Fradetnærmestevakttårnetpåmuren gledvaktenessilhuetterforbibakdehøye,mattevinduene. Nedenfortårnetforanhovedvaktenstodetfiresoldaterfra divisjonXIVmedgeværenehengendeløstoverskulderen. Detvarenrolignatt,ogdetvarikkeventetnoenfangetransporter.Mennenesmåpratetmensdeskjermetsigarettenefor regnet,slikatinnsidenavhendenedereslysteopphvergang detokettrekk.
IførsteetasjeicellefløyBstansetoberstHausservedinngangentilforhørslokaleneogsåpådetrødelysetitaket.Han varmidtitrettiårene,mendetfureteansiktethansfikkham tilåsemyeeldreut.Hanvarkleddisivil,ogregnethadde gjortdenhalvlangefrakkenhansdyvåt.Hanstoogtrippet utålmodigmenshanbevegetfingreneidesvarteskinnhanskene.Helefengselethaddekoordinertelys,sånåreninnsattbleflyttetfracellensintiletavforhørslokalene,skjedde detutenatvedkommendekomikontaktmedandreenn forhørslederen.Densystematiskeisolasjonenvarnøyeplanlagt,ogselvomHausserlikteordningen,irritertedetham athanselvnåbleståendeogvente.Øyeblikketetter,dafangenhaddegåttvidere,skiftetlysetitakettilgrønt.Hausser, somvarnestentometerhøy,fortsatterundthjørnetogvi-
derenedoverdensmale,langekorridorenderforhørslokalenemedpolstrede,hermetisklukkededørerlåpåbeggesider avgangen.
Tiltrossforatdetvarsent,varnestenallede120forhørslokalene,somvarfordeltpåtreetasjer,ibruk.Detvar denandrefasteordningenpåHohenschönhausen-anstalten: Aldriladeinnsattefånattero.
Hausserlåsteseginnpådetsistekontoretigangenog skruddepåtaklyset.Lokaletvarspartanskinnredetoghadde bareetskrivebord,tostolerogetarkivskap.Detvaridentiskmeddeetthundreognittenandrelokalene.Tiltrossfor athanhaddejobbetpåanstaltenimerennseksår,hadde Hausseraldriavhørteninnsattherinne.Kontoretfungerte kunsometskalkeskjulforhansheltspesielleforhørsmetoder.Hausserfortsatterundtdettommeskrivebordetsom fyltemestepartenavrommet,oggikkborttilarkivskapeti hjørnet,somhanåpnetmedenliten,blanknøkkel.Fraden øversteskuffenfanthanfremetnøkkelknippesomhanstakk ilommen.
Etparminuttersenerestohanigjenutepågårdsplassen. Hanslooppkragenogløpgjennomøsregnetmotfengseletstidligereadministrasjonsbygg,somnåvargjortomtil depot.Vedtrappennedtilkjellerenstodetenungsoldat ogholdtvakt.DahanfikkøyepåHausser,rettethanseg oppoggjordehonnør.Hausserfortsattenedoverdenbratte trappenogvidereinnikjelleren.Utframørketkomtoav Haussersegnefolkforåmøteham.Haussergademetlite nikk,ogdegikksammenbortoverkorridoren,derdetrange, fuktigecellenelåvedsidenavhverandrebortover.Etterat fengselethaddeblittbyggetutmeddenyefløyene,blecellenenåbruktsomlagerrom,medunntakavdensistecelleni korridoren.DentilhørteavdelingZ,Haussersavdeling.Det varbarenoenytterstfåsomkjentetilrommetoghvadet inneholdt.IkkeengangkameratMielke,sikkerhetstjenestens
øverstesjef,ellerkameratErichHoneckervissteatrommet eksisterte.Dehørteavogtilomresultatenesomkomderfra. Menbareinnimellom.
Hausserfantfremnøkkelknippetoglåsteopp.Hantoket godttakidørhåndtaketogdrooppdensværecelledørenså detskrekiderustnehengslene.
Inneicellensendteenensliglyspæreetgulaktiglysutidet lillerommet.Lokalet,somverkenhaddevinduerellerventilasjon,haddeisintidblittbrukttilåoppbevareoppmottjue fangeravgangen,mennåstodetbareensvartmetallkiste midtpågulvet.Kistenvarlagetavfireskipsdøreristålsom fremdelesvarfestettilkarmene.Devarsveisetsammen,og detvarmonterttojernplateriendeneforåforseglekisten. DørenehaddeHausserisintidrekvirertframarineverfteti Rostock,ogselvesveisearbeidethaddehanfåttsmedentil ågjøreiallhemmelighetnedeicellen.Denøverstedøren, somfungertesomkistenslokk,haddeenskipsventil,ogidet svakelysetvirketdetsomomkistenstirrettilbakepåHaussermedetdoventblikk.Frakistenshøyresidegikkdeten tykkgummislangetilkranenvednærmestevegg.Pakningen mellomkranenogslangenvarlekk,noesomhaddeførttil atdetvarenlitendampågulvet,somHausserskrevetover førhanfortsattemotkisten.Hanlentesegoverdetrustne lokket,derdensvartemalingenvarskalletavistoreflak, oggniddepåglassetmedhansken.Såknyttethannevenog bankethardtpådetlillevinduet.Detvarnoesomromsterte kraftiginneikisten,såvannetskvulpetoppmotrutensinnside.Hausserbanketigjen,ogdetkomethvittogoppsvulmetansikttilsyneimørket.Medrødsprengteøynestirret mannenopppåhammedetviltblikk.
«Deterbaredeuskyldigesomsover»,mumletHausser.
Mogensskruddeoppkranenoverkjøkkenvaskenogskylte desisteresteneavhavregrøtfratallerkenen.Hanbrukte oppvaskbørstentilåpresseklumpenenedmotavløpetistålvasken,derdeoppløstesegogforsvant.Klokkenvartipå sju,ogfraleilighetenvedsidenavkunnehanhørenaboene småkrangleogetbarnsomgråt.Mogenstørkethendene medhåndkleetogsånedoversegselvforåforsikresegom athanikkehaddesøltpådenhviteskjorten.Hangikkbort tilkjøleskapet,åpnetdetogbegynteåflytteinnholdetover iensøppelsekksomhanbaruttilsjaktenioppgangenog kastet.Dahankomtilbaketilleiligheten,gikkhaninnpå badetogplassertetannbørstenogenhalvtomtannkremtube itoalettmappen,somhankveldenførhaddepakketneddet mestnødvendigei.Hansåsegispeilet.Strøkdettynnehåret vekkfrapannen,tokavsegdesterkebrilleneoggnedsegi detretteøynene.Hanvarførtitoårgammel,menfølteseg merennhalvveisgjennomlivet.Detkvapseteansiktetbartydeligpregavdenusunnelivsstilenmedformyefastfoodog forlitetrening.Hanveideminsttjuekiloformye,ogden altforstoredressenhanhaddepåseggjordeikkenoefor åfåhamtilåsemindreomfangsrikut.Mensnartvardet over.Hanskullestarteetsuntlivogbegynneåtrene.Også detskulledagenidagendrepå.Hansnuddesegoggikk
innpåsoverommet,derkoffertenlååpenpåsengen.Hanla toalettmappennedvedsidenavklærneogdengjennomsiktigeplastposenmeddenblondeparykkenogdemørkesolbrillenehanhaddekjøptforåbrukesomforkledningnår tidenvarinne.Femminutteretterstohaniinngangsdøren medytterklærnepå,meddenmykeskinnmappenidenene håndenogkoffertenidenandre.Hankastetetsisteblikk overleilighetenførhansmekketigjendøren,ivisshetom athanaldriskullekommetilbake,uansetthvordandageni dagkomtilående.MogensfortsattelangsOvergadenOven Vandet,dermorgentåkenennåikkehaddesluppettaket, menhangoverkanalenmedbåtenesomlåfortøydlangs moloen.Lydenfrakoffertenssmåplasthjulskariøreneog vekketenengelskbulldogsomtilnåhaddeliggetogsovet pådennærmestebåtensakterdekk.HundenbjeffetogstirretbistertopppåMogens,somskyndtesegovertilden andresidenavveien.DahanpasserteFedtekælderen,hvor enlitenflokkhjemløsedrakkkaffe,hilsteenmannutentennerpåhamognikketmotkofferten.«Bonvoyage»,ropte han.
Mogenssvarteikke,mensatteistedenoppfarten.
Littettertrakkhankoffertenoverfotgjengerfeltetpå ChristianshavnsTorvogstiltesegpåbussholdeplassenforan Lagkagehuset,derdetduftetavnybaktbrødfrabakeren. Detvardefærrestesomvissteatdetenganghaddeliggetet tukthusher,ogMogenshaddeikkelysttilåtenkepådet.
Hansåutålmodigpåklokken.Detvarfremdelestominutter til9Askullekomme.Detkomstadigflerepassasjerersom stiltesegoppogventetpåholdeplassen,oghanfølteetsnev avklaustrofobiogmerketathanbegynteåsvetteipannen. Hanmåttefåordenpånervene.Hanhaddeforvokstesvettekjertlerogsvettetselvveddenminsteopphisselse,meni dagvarhannødttilåværeroligogkontrollert.Bussenkom, stoppetforanhamogåpnetdørene.Hankjenteathanble
dyttetfremavdenutålmodigeflokkenbaksegoggikkinni denoverfyltebussen.
Hanbrøytetsegveitilområdetvedutgangenpåmidten, sånærmedørenesommulig,såhanskullefålittfrisklufti løpetavturen.Menmensbussensnegletseggjennomindre byogdetstadigkomflerepassasjererpå,blehansaktedyttet endalengerbak,derluftenvartungogdetnestenvarumulig åpuste.Hanfølteatflereavmedpassasjerenestirretpåham ogdenstorekofferten.Atallesammenhaddeavslørthamog planenhans,ogatdetbarevarettidsspørsmålførenavdem komtilåringepolitiet.Igjenmerkethanpanikkangsten,og hanhaddemestavaltlysttilåkjempesegveimotutgangen oggåavbussen.Menhanroetsegned,lukketøyneneog forsøkteåfåkontrollpåpusten.
Dabussenendeligvarfremmevedsentralstasjonen,gikk hanlettetutogfulgtestrømmenavreisendeoppmotden bredetrappensomførteinniankomsthallen.Kvalmenfra bilsykenbegynteågisegogbleavløstavsusetfraadrenalinetsompumpetrundtikroppen.Mogensfortsattetvers gjennomdenstorehallenogborttilbagasjesenteretvedReventlowsgade.Hangikkforbidetlillevaktrommet,somhan vissteførstvilleværebemannetomentimestid.Detbleke neonlysetitaketblereflektertidenuendeligerekkenavaluminiumsdørerpåoppbevaringsboksene,ogfikkbagasjesenterettilåminneometlikhus.Hanholdtblikketstivtnedi gulvetogvekkfrakameraeneitaket.Politietkunnekanskje identifiserehampåbildene,meninnendentidkomhantil åværelangtborte.Hanfantenledigboksogplassertekofferteninneiskapet.Hanbetaltesekstikroner,somvarprisenforetdøgnsoppbevaring.Hvisaltgikksomdetskulle, villehanværetilbakeførdetvargåttfemtimer.Hvisaltså altgikksomdetskulle.
Hanbruktedensammebussbillettenogsattesegpåetsete langtforan.Linje9Avarnestentomforpassasjerer.Tilgjen-
gjeldhaddemorgentrafikkenbegyntåblitettere,ogturen tilbakegjennombyengikktregere.Hansåutålmodigpå klokken.Denvartioverhalvåtte.Omseksminutterkom hanigjentilåståpåChristianshavnsTorv,ogderfrahadde hanrikeligmedtidtilågåderundtåttehundremeterne nedtilBrobergsgade.Klokken7.59skullehanstempleinn påjobben,akkuratsomhanhaddegjortdesistetjueårene. Ingenavkollegaenekomtilåmistenkenoe.Altvillevirke heltnormalt.Hansmilteavtanken.Bussenstansetmidtpå Knippelsbro.Hankikketutgjennomfrontrutenoglamerke tildenrødeoghvitebommensomgikknedogsperretveien. Lydenfrabrosignalettraffhammenshansåbroklaffenmed heleveibanenstigetilværs,somendirekteavkjørselmotden skydektehimmelen.
Detvarikkemulig.Dettekunneikkeskje.Hankunneikke fatteatdetgikkanåhasåuflaks.Dettehaddehanikkeregnetmedisinellersmegetdetaljerteplan.Hansåpåklokken medetsnevavpanikk,denvaralleredekvartpååtte.Han såutgjennomvinduetmothavnebassenget,derenskonnert medtremasterkomisneglefartmotbroen.Hanforbannet detgamleseilskipetinneiseg.Hanforbannetbesetningen ombord,somvinkettilfotgjengerne,oghanforbannetsyklistenesomhaddetattoppstillingvedrekkverketognøtdet uventedesynetavdetvakreskipet.
Klokken8.04løpMogensutavbussenpåChristianshavnsTorv.MeddokumentmappenidenenehåndenspurtethanovertilDronningensgade,somhanfortsattevidere nedover.Hanhusketikkenårhanhaddeløptsist,ogskulle mandømmeetterdenkløneteløpestilen,haddekroppen hansglemthvordanmangjordedetforlengst.DahanendeligkomsegtilBrobergsgade,måttehanstoppeforåfåigjen pusten.Hanrettetkjaptpåklærneogtørketsvettenfrapannen,førhanfortsatteborttildenåpneportensomførteinni bygningenderLauritzenEnterpriseholdttil.Firmaetshånd-
verkerevarforlengstsendtavstedtilbyggeplassene,ogden lillegårdsplassenvartomforbiler.Innenfor,påverkstedet, kunneMogensseetparavsmedene.Hanfortetsegopptrappentilandreetasje,derregnskapsavdelingenlå.Hanåpnet dørenogtokdetlillehullkoretmednavnetsittpåfrastativetvedklokken.Firmaethanjobbetfor,vargammelt.Et firmamedlikegamletradisjonersomdetslittemaskineriet debrukte.DetkometKLANK,ogstemplingsuretviste8.19. Hanhaddealdrikommetsåsentfør.
«Forsovetdegidag?»
MogenssnuddesegogfikkøyepåCarstenHolt,somvar salgssjef.Carstenvarmidtitrettiårene,solbrunogmedkorte bein,somomdetbarevaroverkroppensomvarfulltutvokst. CarstenhaddeengammelCamarosomhanelsketåsnakke om.DerforblehanstortsettkaltCamaro-Carstenellerbare CC,noeCarstenikkesyntesgjordenoeidetheletatt.
Carstenpektepåham.«Duerjoheltsvett,Mogens.Erdu syk,eller?»
«Svett?»Mogenstørketpannenfortogsattehullkortettilbakepåplass.«Deterjegdaikke»,svartehan.«Hvaerdet dupraterom,CC?»
«Duerklissvåtiansiktet.»
Mogensristetpåhodetogskyndtesegborttilsitteget kontor,menshanfølteCarstensblikkiryggen.
Hansåbunkenemedfakturaerogbilagsomhaddeblitt lagtpåskrivebordethans.Detvaregentligjentenepåregnskapsavdelingensomskulletasegavbokføringen,ikkeham. Jobbenhansvaråtasegavdetoverordnederegnskapetog sørgeforatalt,omikkeakkuratstemte,såihvertfallså fintutforskattemyndighetene.Sånnsetthaddehanegentlig alltidhattenkreativjobb.Mogenssattesegtungtnediden slittestolen,somknirketundervektenhans.
Allplanleggingenhanshaddeblittskuttisenkavenåpen broklaff.HaddeCamaro-Carstensettlittmistenksomtpå
ham,ellervardetbarenoehaninnbilteseg?Mogenstenkte plutseligpåbulldoggenpåakterdekket,somhaddestirret olmtetterham.Denhaddeværtetdårligvarsel,somomden varsendtfrahelvete.Menhanvarnødttilåfortsette.Hvis ikkehangjennomførteplanensinidag,komhanaldritilå slippeunna.
Hausserrotertedetrundehåndtaketpåskipsdørensådet hylteilåsemekanismen.Hantoktakihåndtaketmedbegge hender,trakkdørenoppoglotdenfalletungtnedmotkistens eneside.Enstramluktavurinstegoppmothamfrakisten. Denbleke,småfeiteskikkelsensomhaddesittethalvtnedsenketidetskitnevannet,kastetsegoppmotHausser.Halsbåndetogskinnremmenemannenhadderundthåndleddene varfestetmedenkjettingtilkistensbunnogholdthamfast.
Haussersåpådenfyldigemannen,somvarrundtsekstiår gammel.Hudenhansvirketgjennomsiktigogsåutsomom denvariferdmedågåioppløsningetterdemangedagene hanhaddeliggetivannet.Mannessvartekroppshårlåsom enkjemmetpelslangsryggenoglemmene.«Slippmegløs… værsåsnill…»,stammethanutgjennomdeblåleppene. «Fange.Identifiserdeg.»
MannensåbedendeopppåHausser.«Nummer1-6-6… Kanduikkeværesåsnillåslippemegløs?»
«Merenngjerne»,svarteHausser.«Trordujeglikeråvære hernede?»
Mannenristetpåhodet.
Hausserdrooppnøkkelknippetfralommen.Mannenstirrethypnotisertpånøklene,menshanprøvdeåstrekkeden enearmenmeddenlåsteskinnremmenmotHausser.
«Menførstmådufortellemegsannheten.»
«Det…detharjegalleredegjort.»
Hausserristetpåhodet.«Itremånederharduløyetfor forhørslederne.Gangpåganghardetattdegideneneløgnenetterdenandre.Degadegsigaretter,kaffe,vargreiemot deg,oglikevel,ellerkanskjenettoppderfor,valgteduålyve. Derforoverlotdedegtilmeg.»
«Menjegeruskyldig.Jegvetikkeenganghvajeger anklagetfor.Deharikkefortaltmegnoe.»
«Duvetbestselvhvaduerskyldigi.Dettrengervi ikkeåforklaredeg.Menistedenforåangreogtilstå,har duvalgtålyve.Sepådegselv.Sehvaduharfåttutav det.»
Mannenprøvdeåendrestillingikistenogstrekkepå beina,mendentrangeplassenogkjettingenehindrethami ågjøredet.«Jegharfortaltdemsannheten.»
«Sådumeneratdeterjegsomlyver?»Hausserlotblikket glifranøkkelknippettilmannen.
«Nei…det…jegvetjoikkehvadeharfortaltdeg. Menjegharsvartærlig.Fortaltalt.Æresord.Jegharingentingåskjule.Jegberdeg.Jeggreierikkemer…»Hanbegynteåhulke,sådesmåbrystenehansdissetitaktmed gråten.
«Leo!»ropteHausser.
Leosluttetåklynke,tydeligvisoverrasketoveratnoenfor førstegangsidenarrestasjonenbruktenavnethansogikke bareforbandthammedetnummer.
«Deterheltogholdentdinskyldatvieridennesituasjonen.Hvisduhaddefortaltsannhetenmedengang,hadde duikkeendtoppher.Dahaddedualleredeværthjemme hoskonadi,Gerda,gutteneKlausogJohanoglilleStefan.Dahaddevivisstatvikunnestolepådegogatdu villehjelpeoss.Hjelpeossmedåbekjempeklasseforræderne ogfascistenesspioner.Allesomtruerpartietogfedrelan-
det.Såenkelterdet.Deterbaredusomhargjortdette vanskelig…»
«Menjegviljogjernehjelpe…»
«Ikkeavbryt!»
Leobetsegileppaogsånedidetskitnevannet.
«Denenestegrunnentilatjegsnakkermeddegnå,atjeg ikkelardegdrukneidinegenavføring,eratdusålangt ikkeharløyetfor meg. Jegervilligtilåglemmealleløgneneduharfortaltkollegaenemine.Alltidenduharkastetbort.Alltidenduharmisbrukt.Derforbørduvirkelig tenkedegomnå,Leo.Tenkoverhvertorddusiermeget nøye.»Hausserrynketøyebrynene,sådesamletsegsomen skyggeoverneseryggen.«Jegtålerrettogslettikkeløgn. Jeghaterløgn.Løgnerfårmegtilåfølemegskittenhver gangjeghøreren.»Hausserlentesegfremogstøttethendenemotkantenpåkisten.NøkkelknippetidenenehåndenskraptemotsidenavdenogfikkLeotilåsende detetblikk.Haussersenketstemmen.«Skjønnerdu,Leo? Deterdetløgngjørmedmeg.Skjønnerduubehagetjeg føler?»
Leonikketivrig,såkjettingeneraslet.«Hva…hvavildu vite?»stammethan.
«Hvabetalerdedeg.Alledemduhjelpermedåflykte?»
Leosblikkflakket.«Jeg…jegvetikk…»
«Værforsiktigsåikkedetteblirdinsistesetning.Hvisdu lyver,lukkerjegkistenogdruknerdegidittegetpiss.»
«Tusendollar!»roptehan.«Noengangermer.Detkommeranpåutgiftene.»
«Oghvorholdermennenedinepåågravedenneste tunnelen?»
Leotrakkpustenanstrengtmenshannølte.
«Hvor,Leo?»Haussertoktakikistelokket,somomhan haddetenktålukkedet.
«RuppinerStrasse8,deteretbilverkstedder.»
Haussernikketogsåettertenksomtutirommet.«Jegtror jegvethvordumener.Deterdemsomtarsegavbilparken tilinnenriksministeren,stemmerikkedet?»
Leonikketfort.«Davistartet,virketdetsometbraskalkeskjul.Vifikkhjelpavflerehøytståendepartifolk.Allevil flyktenå.»
«Oghvorlangtharderekommet?»
Leotrakkpåskuldrene.«Jegvetikke.Mendeterden lengstetunnelenviharplanlagt,hundreogførtiseksmeter.»
Hanhørtesnestestoltut.«Detvarfremdelesetstykkeigjen, rundtførtimeterda…daderehentetmeg.Hvisguttaikke hargittoppogstukketav,skullejegtroatdesnarter gjennom.»
Hausserreistesegoppfrakisten.«Hvormangeforrædere regnetdumedåfåsmugletut?»
«Oppmotfemhundre,kanskjeendaflere.Nåfortiden erdetnestensomååpneenunderjordiskfilialav’Interflug’.
Beklager,mensånnerdetbare…»
«Dettrengerduikkeåbeklage,jegrespektererenmann somtarjobbensinalvorlig.Selvenmenneskesmugler.En menneskesmuglerog pedofil somdeg.»
Leosmunnstopåvidtgap.
«Å,ja,Leo,vivetalt.Tjenestenharøyneoveralt.På soverommene,ibakgårdene,imørkeparker,påskolenes tommeidrettsplasser.Allestedeneduharmoretdegmed småpionerene.Allebarnaduharlokketmedsøtsakerfra Vesten.»
Hausserlanøkkelknippettilbakeilommenogtoktaki kistelokket.
«Hvaerdetdugjør?»ropteLeo.«Jegharjofortaltdeg sannheten…»
«Detskalvisnartfinneutav.Inntildet,blirduderdu er.»
Haussersmelteigjenkistelokket.Dahanrotertehåndta-
ket,overdøvetlydenfralåsmekanismenLeosfortviledegråt frainneikisten.
Tretimersenere,dadetnestenhaddeblittlystogregnet haddegittseg,komHaussertilbaketilfengseletiHohenschönhausen.Hangjespetvoldsomtdahangikkinnicellen,tydeligvisheltutkjørtetternattensarbeid.Sammenmed enenhetfradivisjonVII,somtoksegavsikkerhetstjenestensoperativeoppgaver,haddehanovervåketområdetrundt verkstedetiRuppinerStrasse.Detbleforttydeligattiltross forLeosplutseligeforsvinning,varmennenehansfremdelesifullsvingmedutgravingenavtunnelen.Flerepersoner haddeiløpetavnattengåttinnogutavverkstedet,ogtidligommorgenenhaddeenlastebilkjørtavstedmedetstort lassskjultunderenpresenning,etlassHausserskjøntevar jordfrautgravningen.Derforvardethelleringengrunntil ålaLeoventelenger.Haussersattesegpåkantenavkisten ogstirretgjennomventilen.HanmøtteLeostryglendeblikk frainneikisten.Hausserhevetstemmen.«Dusnakketsant, Leo.Detmåhaværtbefriendeforenmannsomdeg,somhar levdhelelivetpåløgner.Jeglovteatjegikkeskulledrukne deg,ogdetløftetharjegtenktåoverholde.Problemeter baredetatMüllerher»,Hausserpektemotdenkortklipte mannensomstovedkranen,«ikkelikeratnoenforlaterkistenilive.»IsammeøyeblikkskruddeMüllerpåkranen,så vannetbegynteåfossegjennomdentykkeslangensomgikk innikisten.DaLeomerketdetkaldevannetsomkominn, begyntehanåhyleogrøskeikjettingenesomholdthamfast. Hausserhysjetpåham,menshanristetpåhodet.«Detvar sånndetmåttegå.Kistener vår hemmelighet.Riketsbest bevarte.»Hausserkikketgjennomkanalenogsåatvannet langsomtstegogtilsluttdekketdetsisteavLeoshode.Han
merkethvordanLeodunketmotkistelokket,sådethoppet litthverganghanspentefra.Mendetvarenfåfengtkamp Leokjempetmotdenmassiveståldøren,ogtilslutttokkreftenesluttogdetblestilleicellen.Dakistenvarheltfullav vann,begyntedetåfosseutavdenutettepakningenpåsiden, ogMüllerstengtekranen.HausserlahodetpåskråogbetraktethvordandesisteluftboblenestegoppfraLeosåpne munnvikmotdetlillevinduet.BobleneidetgulaktigevannetminnetHausseromsynetavetnyskjenketglassBerlinerPilsner,oghanbleplutseligtørst.Dethaddeværtengod natt,ennattdernokenforræderhaddeopphørtåeksistere, ogsnartskullenyetaoverLeosplass.
Klokkenvarniminutterovertolv.Mogenssattbakskrivebordetsittogtrommetutålmodigmedfingrenemotbordplaten.Gjennomdøråpningensåhanpådenrundeklokken medromertallenesomhangpåveggenuteiforværelset.Da langeviserennærmestisaktefilmsmøgsegovertilII,reiste hansegfrastolen.Hantokdengjennomsiktigeplastmappen somlåforanhampåbordetogenmellomstorbindersfra krusetmedkulepenneroglabindersenibrystlommen.Nå vardetingenveitilbake,kuppetmotLauritzenEnterprise varigang.Etkupphaniårevishaddedrømtomåutføre, ogsomhanhaddebruktuendeliglangtidpååplanleggetil minstedetalj.Endeligskullehanfåhevnforalleårenehan haddeslittsomenbikkjeforsjefensin,AxelPondusLauritzen,ogfunnetsegialleydmykelsenehans.Hanvarikke lengerFeiten,Idioten,Taperen,Dusten-som-ikke-kan-regnesammen-to-tall.Hvishanvarnoe,såvardetfastbestemtpå ågjennomføreplanensin.
Mogensgikkutavkontoretogvideregjennomdetstore forværelset,derdeseksskrivebordsplassenesomforventet vartomme.Treavjentenesomsatther,spistelunsjpåkafeen«OvenVandet»hveronsdagogvartilbaketidligstom 25minutter.Enfjerdevarsykemeldt,ogdetosiste,Karen ogEllenThyregod,hansegensekretær,spistealltidoppei
lunsjrommetietasjenover.Ellen,somvardenmestpunktlige,komsikkerttilåværetilbakenårklokkenslohalvett, såhanhaddeingentidåmiste.Hanfortsatteutitrappen oggikknedtilførsteetasje,derverkstedetlå.Gjennomden åpnedørenkunnehansedenpolskeverksmesteren,Stefaniak,ståborteveddenstoredreiebenkenmedryggenmot ham.Idetsammekomdetlyderfragårdsplassenavenpall sombletrukketinnivareheisen,somvarplassertpåutsidenavbygningen.Heisenstomedbeggedøreneåpneibegge ender,såmankunneserettgjennomdenogutpågårdsplassen.Sjåførenidengulejakkentrakktruckensinvekkfra pallenmedkontormaterielloglukketheisdørenetterseg.De fikkkontormateriellhversjetteuke,ogdetvarkontorbudet Runesjobbåkjøredemoppmedheisentiltredjeetasje.Men MogensvissteatRunealltidspistelunsjførhantokturen nedforålukkeheisdøren.NåtrengteMogensbareåvente påatblæratilStefaniak,somikketåltetrekk,sendteverksmesterenutpådo,hvilketskjeddeetpargangeritimen. MogenskunneutfraStefaniakstrippingpåstedetseatdet ikkekomtilågålengeførhanmåtteavstedigjen.EtterytterligereetparminuttermedventingforlotStefaniakdreiebenken,ogMogenskunneusettspaseregjennomverkstedet ogborttilheisen.Hantrakkforsiktigigjendørenogtrykketpåknappen.Dengamlevareheisenskrangletsegopptil tredjeetasje,derhangikkutidenlange,smalegangen.Fra lunsjrommetlengerbortluktetdetmat,oghankunnehøre kollegaenesmåprategjennomdenåpnedøren.Hanstakk forsiktighodetfremogkikketbortmotresepsjonen,derPaulinesattogsnakketitelefonheadsettet.Lizette,denandre resepsjonisten,kunnehanikkese.HanhaddeimidlertidalleredekalkulertmedLizettesfraværiplanensin,ogvisste athunpåakkuratdettetidspunktetkomtilåværeopptatt mednoeetannetstedibygningen.
Hanfortsatteviderenedovergangenforbitegnesalen,der
detbarevareLasse,enavingeniørenesassistenter,somvar igjen.Lassevarsomvanligfullstendigoppsluktavåspille Counter-StrikepådatamaskinenoglaikkemerketilMogens dahanlistetsegforbidetstorevinduet.Mogensfortsatte viderenedovergangenmotdetsistekontoretietasjen.Han stansetforanmahognidørenmedmessingskiltetsomvisteat detvarherinnedirektørAxelPondusLauritzenhaddekontoretsitt.Mogenslaøretmotdørenoglyttet,såpressethan dørhåndtaketforsiktignedogkonstaterteatdørenvarlåst. Hanfantfremplastmappenogbøydesegned.Hanskjøv mappenhalvveisunderdøren.Såreistehansegigjenogtok frembindersenfralommen.Hanrettetdenutogpressetden forsiktiginnilåsen.Hanvreddennoengangerrundt,til hanhørteetlitedunkpådenandresidenavdøren.Mogens bøydesegnedengangtilogtrakkforsiktigplastmappenut mednøkkelenliggendeoppå.Hanstakknøkkelenilåsenog låsteseginnpåkontoret.
PondusLauritzenskontorluktetsvaktavsigarrøyk.Mogenshaddeværtheroppeutalligeganger,somregelforå fåenskyllebøtte,mendetvarlikevelnoeheltannetåstå heraleneidetdystrekontoretmeddetstoremahogniskrivebordet,chesterfieldstoleneogportrettmalerienepåveggen avtregenerasjonerLauritzen,denenemedmerbistertutseendeenndenandre.Hanbevegetseglydløstbortoverdet tykketeppetmotsafen,somvarplassertrettvedskrivebordet.Foranhamstodøreninntilmøtelokalethalvtåpen, ogMogenskunneseatPondusLauritzenstovedendenav detlangekonferansebordet.Mogensholdtpustenogkunne merkehvordanhjertethamretibrystetmenshansåpåsjefen.PondusLauritzenstomedryggentil,medbuksenerundt ankleneogdenblåskjortenhengendeløsthalvveisoverden enorme,hvitebaken.Etparslankebeinstakkfrempåhver sideavham.Tåneglenepåføttenesomhviltepåbordkanten,varlakkertrosa,mendetvarumuligåidentifiserehvem
detvarsomlåpåbordet.Mogensvissteimidlertidaltom LizetteogPondusLauritzenserotiskeforhold,somdedyrketilunsjpausenhveronsdag.Etforholdsomhaddepågått iethalvtårstid,ogsomifølgeMogens’beregningervarte mellomåtteogniminutterpergang.HanhåpetatPondus Lauritzen,tiltrossforsine66år,fremdeleskomtilåstå løpetut,oghanskyndtesegådreieinnkodenmedhjuletpå safen.Venstre19,høyre47,venstre12,høyre05.Enkode somikkevarvanskeligereåhuskeennPondusLauritzens bursdag.Detkometliteklikkfralåsen,ogdørengledlangsomtopp.Mogenssåsegnervøstoverskulderenmotkonferanselokalet,derhankunneseatPondusLauritzenhadde sattoppfarten.Nåmåttehanforteseg.Pådenøverstehyllenlåringpermenemedårsregnskapet,bådedetfiktivetil skattemyndigheteneogdetekte,medposteneoverdetsvarte arbeidetsombleutført.Vedsidenavringpermenelådeten bunkemedverdipapirerogtresmåsmykkeesker.Påhyllene underlådetbunkermedpengesedleriulikevalørerstablet vedsidenavhverandre.Mogensbleoverveldetavsynetav allepengene.Detvarendamerennhanhadderegnetmed, oghaninnsåatdetkanskjevarsåmyesomenmillion.Han kneppetoppjakkenogbegynteåstappesedleneiinnerfôret, somhanhaddesprettetopppåforhånd,slikathankunne gjemmepengeneidenaltforstoredressen.
«Ja!»hørtehanbakseg.Mogensskvattsåhanmisteten seddelbunkeogsnuddeseg.
«Ja!Ja!Ja!»stønnetPondusLauritzen.Detvartydeligvis kampropethansunderakten,somnåvariferdmedånåsitt klimaks.
Dadetikkevarplasstilflerebunkeriinnerfôretpåjakken,stakkMogensbeggebuksebeinanedisokkeneogbegynteåstappepengenenedibuksene,somnåfungertesom tostorepengeposer.Dahanhaddetattdensistebunkeni skapet,reistehansegoppogsånedpåsegselv.Hanliknet
etutstoppetfugleskremsel,ogetkortøyeblikkangrethan påsinegengrådighet,samtidigsomhanmerketdenkilende fornemmelsenavpengesedlerheleveienopplangsbegge lårene.
«Jaaaaaa!!!»stønnetPondusLauritzenietsisteutmattendebrøl.Etkortøyeblikkstohanogsvaietmedrødsprengtekinn,ogsvettendryppetfraansiktetognedpå Lizettesbarebryster.«Ihelvete,Lizette,dutarlivetavmeg.»
Hanbøydesegned,trakkoppbukseneogstrammetbukseselene.FørLizettegreideåsvare,snuddehansegoggikkinn påkontoret.Hansåsegfortrundt,somomhanfølteatet ellerannetvargalt,mendetmørkekontoretvartomt.
Mogensstoivareheisenmedkursmotførsteetasje.Han støttetsegpåpallenmedkontormateriellet,menshanmerketathansvettet,ikkebarefordihanvarnervøs,menogså pågrunnavdetekstralagetmedfôrijakken.Detsistehan haddegjortpåPondusLauritzenskontor,varåsettenøkkelentilbakeidøren.Dessverrevardetikkemuligåsmekke denutenfra,såhanhaddebarelukketdenetterseg.Han håpetatPondusLauritzenvilletroatdetvarhamselvsom haddeglemtålåsedøren,menhankunneikkeværesikker. Detkunnelikegjernehendeatsjefenanteurådogsjekket safenmedengang.
Mogensåpnetheisdørenoggikkutiverkstedet.Stefaniak stomedryggentilham,tilsynelatendesåopptattavarbeidet athanikkebryddesegmedhvemsombrukteheisen.Mogens skyndtesegopptrappentilkontoretsitt.Allerhelstvillehan barespurtetutavporten,menhanmåttehentedokumentmappenmedbilletteneogpasset.Pengeneibuksenehans gjordedetvanskeligågå,hanfølteathangikksomCharlie Chaplinogatallekunneseatklærnehansvarfulleavpenger.Heldigvisvaringenavdeandretilbakefralunsjennå. Hantokdokumentmappenfraskrivebordet,ogøyeblikket ettervarhanpåveinedtrappenmotutgangenogfriheten.
«Mogens!»hørtehanenhalvetasjeoverseg.«Ikkeså fort.»
Mogensstivnetogsnuddeseg.
Camaro-Carstenkomnedovertrappenoggahametkjølig blikk.«Hvorhardutenktdeghen?»
Mogenskunnemerkesvettensomsprattutfrapannen. «Jeg…detvetduvel.Deteronsdag…jegskalnedmed… tippekupongene.»Hangadokumentmappenetpardunk. Isammeøyeblikksåhanspissenaventusenlappsomstakk utavjakkeermet.Fôretmåtteharevnetetsted,nåvardet bareettidsspørsmålførhanstoogdryssetpengerforanCC.
Hansvelget.
«Ja,jegvetjodet»,svarteCarstenogsmilte,«mendumå jofåmeddegmin.»
«Naturligvis.Beklageratjegglemtedeg.»
«Duharvelikkesatsetheleformuen?»Carstendroetpar kupongeroppavjakkelommen.
«Neida.Jegtrornokdetskalgågreit.»
«HarduogsåEvertonsomsikkervinner?»
«Halvgardering.»MogenstokCarstenskupongerog åpnetdokumentmappen.Etpartusenlapperfaltnedimappenmenshanlakupongenepåplass.UtenatCarstenskunne senoe.«Vifårtaavregningensenere.»Mogenslukketdokumentmappenogskulletilågånedtrappen,daCarstentok hamiarmen.
«Synesdudetvardumttippet?»
«Jegtrordeterheltiorden,CC»,svarteMogensogdro armenforsiktigtilseg.«Densomintetvåger…somdesier.»
MogensgikknedoverOvergadenOvenVandet.Enturistbåtgledforbiutepåkanalen,mensguidenforklartepåtre språk.Mogenskjentedenbitendevindensomblåstefrahavnebassenget.Denkjøltehamned,ogdetføltesgodt.Planen hansvarinntilviderevellykket,nåhaddehanbareénting igjenågjøreførhankunneforsvinne.
Klokken22.30ankomekspresstogetfraKøbenhavnBerlin Hauptbahnhofogrulletinnpåspor2.Togetvarenhalvtime forsinket,ogsåsnartdøreneåpnetseg,myldretdereisende utålmodigutpåperrongenogskyndtesegmotrulletrappene.Mogensvarenavdesistepassasjerenesomkomut,fra bakerstevogn.Hanhaddepåsegenrosapoloskjorte,ogpå hodethaddehanenlysparykkogetparstoresolbrillersom hanskjultesegbak.Ansiktetogdebarearmenehaddehan smurtinnmedetujevntlagselvbruningskrem,somgaham enskjoldete,oransjehudfarge.
Mogensfortsattebortoverperrongenmenshansåoppmot demangeetasjeneiankomsthallen.Bortevedrulletrappen stodetetparpolitibetjenterogbetraktetdereisendemensde småpratetsammen.Mogensanteikkeomhanalleredevaretterlyst,ogskullehanværeheltærlig,varnokforkledningen dethanvarmestusikkerpåmedheleplanen.Dahanplanla flukten,haddedetvirketopplagtåforklesegsomturist,og hanhaddelattseginspirereavdemangeutenlandskecruisepassasjerenemedspragleteklær,somfylteChristianshavn omsommeren.MenherpåHauptbahnhof,blantalledisse gråoganonymemenneskenesomvarpåveihitogdit,skilte hansegvirkeligut,oghanangretpåvalget.Menbetjentene såikkeengangetterhamdahantoktrappen,ogMogens tvangsegtilikkeåsesegtilbake,uansetthvorlysthanhadde.
Hanfortsattetoetasjeropptildetøversteshoppinggalleriet, fantenkiosksomsolgtetelekortogkjøptefemstykker.Han byttetsimkortitelefonenoggikkutmotdrosjeholdeplassen forandenenormestasjonsbygningen.
«Sonn…tagstrassenummer15»,sahantilsjåførenog vistehamforsikkerhetsskyldadressensomhanhaddetastet inninotatenepåtelefonen.
Sjåførenbrummetbekreftendeogskruddepåtaksameteret.Littettervardepåveigjennomnattemørketibyen.Til trossforatdetvarsent,vartrafikkentemmeligintens,og Mogenskjenteatbilsykenbegynteåsnikesegpå,samtidig somhanfølteenspirendebegeistringoveråværeher.Han haddealltidhattlysttilådratilBerlin,hanvarinteresserti byensfantastiskehistorie.Ikkebaretidenunderandreverdenskrig,menogsådenkaldekrigen,medmurensomhadde deltbyenoglandet,fascinerteham.
HandrofremtelefonenogsjekketYahoo-mailen.Mendet varingennyemeldinger.Hanbladdegjennomkontaktene sinetilhanfant«Schumann48» “Jegklartedet.Jegerher nå.Nårskalvimøtes?» Hangjentokmeldingenpåengelsk ogtyskogføltesegsomenturistguidesomprøvdeågjøre segforstått.
EtkvarterettersattedrosjenhamavforanSonntagstrasse 15iFriedrichshain.Frademangebarenesomlåpåbegge sideravveien,kunnehanhøregjestenesomsattutenforog drakk.Denløsslupnestemningenigatenoverrasketham, forhanhaddetroddatområdetskulleværelittstillere.Idet sammehørtehanetpardanskestemmer,oghansnuddeseg motdenlilleflokkenmedmiddelaldrendeturistersompasserte.Mogensbøydehodetogskyndtesegborttilhoveddørenogcallinganlegget.Hantrykketpåknappenderdetsto «Schmidt».Etøyeblikketterblehansluppetinnioppgangen,oghanfortsatteopptiltredjeetasjemedkofferten.
«Jøss,foretlassduharmeddeg»,samannenpåtyskidør-
åpningen.Hanvarkleddishortsogensingletsomavslørte athanhaddemerhårpåkroppenennpåhodet.
Mogenshilstemedetnikk.Hanvaraltforandpustentilå sinoe.
«Menduskalenetasjetilopp»,samannenogtrakken nøkkeloppavlommen.
Mogensskjøntebarehalvpartenavdetyskeglosene. «Be…taling?»
«Denkandubareslengeinntilmegimorgenengang», svartehanogpektepåbrevsprekken.«Derenordmenner alltidtilåstolepå.»HansmilteoggaMogensnøkkelen.
Mogenssattefrasegkoffertenidenmørkegangen.Hanfortsatteinnistuenogskruddepålyset.ToromsleilighetenminnetomhansegenpåLangebrogadeogvarkunmøblertmed detabsoluttmestnødvendige.Utennoenformforpynteller staffasje.Hanhaddefunnetdenpåenavdeutalligeinternettsidenederprivateutleiereannonserteferieleilighetenesine. Deflesteavdemleideutsvartogvarverkeninteressertiåse passellerID,sålengedetblebetaltkontant.Hanhaddevalgt enleilighether,fordidetvarmuligåleiedenoverenlengre periode.HanhaddeskrevettilutleierenathanvarfraOslo, ogathanskullebesøkenoenvenner,menathanikkevisste hvorlenge.Utleieren,sombrukteSchmidtnedenundersom kontaktperson,haddegodtattforespørselen,sålengehanbetalteleie14dagerpåforskudd.Ogselvomhanikkevisste hvorlengehanhaddebehovforåboher,vardenunderalle omstendigheterdetperfekteskjulested.
NestemorgenstoMogenspådensmalebalkongenogså nedpåveienunder.Hanhaddenestenikkesovet.Detette trekronenehindretsiktentilkafeene,menlydenavgjestene strømmetoppmotham.Solenskintefraskyfrihimmel,og detvaralleredeganskevarmt.Altforvarmt.Hantoktelefonenoppavlommenogsjekketmeldingeneengangtil,men
detvaringennye.Sååpnethannettleserenogsjekketde danskenyhetssidene.Verken Politiken, Berlingske eller EkstraBladet nevntesaken.Kanskjedentrossaltvarforliten, ellerkanskjepolitietbarevalgteågåstilleidøreneunderetterforskningen.Detslohamatdekanskjeidetteøyeblikk varigangmedåransakeleilighetenhans.Kanskjedesnakketmednaboeneellerarbeidskollegaene.Familienhansville heltsikkertogsåblikontaktet.Detskulleværefortgjort,i ogmedatdetbarevarlillesøsterenigjen,ogdehaddeikke setthverandrepåoveretår.HanlurtepåhvaLouisekomtil åtronårpolitietplutseligbanketpådørenhennesogspurte etterham.Hanlikteikketanken,hanbleflauavåtenkepå det.
Telefonenvibrerte,ogdetkomfremenmailfra«Schumann48»påskjermen.«Braduendeligerher.»
Hanglemtepåbrøkdelenavetsekundstikketavanger hanhaddeføltvedtankenpåsøsteren.Detbetyddeuansett ingenting,ikkenåsomhansnyelivvariferdmedåbegynne. Hanåpnetmailenoglesteinnholdet.
LinjeS7motPotsdamsnoddesegdoventgjennomCharlottenburgBezirkilysetfradenseneettermiddagssolen.Mogenssattiførstevogn,kikketutavvinduetogsåetternavnet pånestestasjon.Selvominstruksjoneneimailenhanhadde mottatt,varganskeklare,varhanlikevelnervøsforikkeå gåavpåriktigstasjon.DadetrilletinnpåCharlottenburgstasjonen,kunnehansepåoversiktskartetatdetfremdeles vartostasjonerigjenførdenåddeBerlin-Grünewald,derhan skulleav.Hanvarlettetoveratdetavtaltemøtestedetlåutenforbyen,sålangtvekkfra danskerreden iFriedrichshainsom overhodetmulig,selvomnavnetpåstedet,«Teufelsberg», skremtehamlitt.Hanvarganskesikkerpåatdetbetydde djevelensfjell.
Mogenshaddelattparykkenbliigjenileilighetenognøyde segmedåforskansesegbaksolbrillene.Dedanskeavisenehaddefremdelesikkeskrevetnoepånettetomkuppet hans.Ikkeengang Christianshavneren,bydelsavisen,hadde tattsegbryetmedåskrivenoe.Hantviltederforpåomoffentlighetennoengangkomtilåfåkjennskaptilforbrytelsen.Ogdetsåhanpåsometstortplussfordetnyelivethan snartskullebegynneåleve.Tiltrossfordetstorebeløpethan haddestjålet,visstehangodtatpengeneikkekomtilåvare evig,mendetvarrikeligsomstartkapital,oghanhaddeplaner,mangevidunderligeogberusendeplanerforfremtiden.
Sålengehanbareunngikkallkontaktmedmyndighetene, bådededanskeogdetyske,varhanpåtrygggrunn.
TolvminutterseneregikkhanavtogetpåBerlin-Grünewald-stasjonen.Hanfortsattenedmotstasjonsbygningen meddetlilleklokketårnetogvidereoppmotskogender Teufelsberglågjemt.
«DjevelskFestival»stodetpådenfargerikeplakatenmed enbrennendetrefork.Skiltetvarplassertpåenbukkutenfor denlillekafeensomogsåhaddesykkelutleie,ogsommarkerteinngangentildetstoreskogsområdet.Plakatenfortalte hvilkebandogkunstneresomopptrådtepådentredager langedanse-ogmusikkfestivalen,somakkuratnåblearrangertveddennedlagteradarstasjonenøverstpåTeufelsberg. Mogenslikteikkehelttankenpååskulleutsettesformusikk ogfolkemengder,menhanfortsattemålrettetbortoverden langeskogsstienogfulgtepilenesomvarsattopppåtrærne mednoenfåhundremetersmellomrom.
Dahanhaddegåttetkvarterstid,førtepilenehamnedmot Teufelssee,somlåvedfotenavbakken.Uteidenmørkeinnsjøenvardetfleresombadet.Deblekeansikteneogskuldrenedereslysteoppsomhvitevannliljeridetsvartevannet. Vedsidenavinnsjøenvardetenfrodigoggrønneng.Han bleoverrasketoveråsesåmangenaknemenneskersomlå igressetognøtdagenssistesolstråler.Iendenavengensom lålengstvekk,derdengikkoveriskogen,holdtenvillsvinfamilietil.Denfullvoksnepurkaogdetreungenegravde uforstyrretidenmykejorden.Mogenskunneikkelavære åstirrepådemangenaknekvinnenemedtungebrysterog svarthårmellombeina.Hanpasserteetlesbiskparsomlå nakneogomslyngetigressetrettforanham.Hvismanså bortfranoenfåogikkespesieltminneverdigebesøkhosprostituerte,varsexlivethansnærmestikke-eksisterende.Men fantasienehaddehanalltidhatt.
Hanfortsatteforbinudistene,ogetparminutteretterbe-
gyntestienågåbrattoppmotradarstasjonenpåTeufelsberg. Snartkunnehanhørelydenavlivemusikk,ogetterhvertsom hannærmetsegtoppen,komdetstadigflerefestivalgjester pådensmaleveiensomslyngetsegoppover.Deflesteavdem varlangtyngreennhamoghaddebådepiercingeriansiktet ogfargeriketatoveringeroverdetmesteavkroppen.
Dahannåddegitterporteninntildetgamlemilitærområdet,betaltehantrettieurotilenrøsligvaktogfikketrødt stempelmedentreforkpådetenehåndleddet.Hvishan haddevisstatdetvarenfestivalheroppe,ogathanmåtte betalesåmyeforåkommeinn,haddehanaldrigodtattmøtestedet.Mennåvardetforsentåangre,såistedenbeveget hansegforbidetnedlagtebunkeranleggetogvidereoppover veientildenenormehovedbygningenmeddetrestoreradartårnenepåtaket.Foranbygningenlåselvefestivalområdet medenstorsceneogetutallbodersomsolgtealtfrapølser ogT-skjortertilvannpiper.Overheleområdethangdeten surluktavhasj,grillmatogurin.
Mogensbleståendevedhovedtrappenhvordehaddeavtaltåmøtes.Bråketframenneskeneogdenhøyerockemusikkengjordehamubekvem.Folkdansetapesteinerundtforan scenen,oghantenkteatselvChristianiavirketensmuletamt sammenliknetmeddettespetakkelet.Detvaralleredeetpar stykkersomhaddebegyntåselittrartpåham.Hansyntes hanhørteordsomStasiellerNazisammenmeddemistenksommeblikkene.Kanskjedetroddehanvarsivilpoliti.Han fantfremtelefonenogsåatdetikkevardekning.Hanbladde fortgjennommailenesineforåforsikresegomathanikke haddelestfeil.Menbeskrivelsenstemte.Hansåsegrundt. Dethaddealleredekommetfleremenneskerpådenkorte tidenhanhaddeværther.Hanlamerketilatlysetforsvant menssolengikkned.Tankenpååværeigjenheroppeetter mørketsfrembruddvirketlikelitefristendesomtilbaketuren gjennomdenstoreskogen.Oppepåscenenhaddemusikerne
sluttetåspille,ogpublikumklappetogplystret.Mogens trakkseglangsomtbakover.Hanmåttetisseogletteetteret skiltsomvisteveientiltoalettene,mendetvirketsomom arrangørenehaddeoversettdennedetaljen.Hangikkrundt bygningenogbortfrafestivalområdet.Herblåstedetkraftig,sidendetikkevarnoenformforle.Lydenfradeistykkerrevnelerretenepådeenormeradarantenneneoverhamlød somrevnedeseilpåetspøkelsesskip.Vindenpepmedenillevarslendehylingfradestengte,meterhøyeinngangenesom førtetilsjaktenenedidetunderjordiskeanlegget.IdetteøyeblikketføltehanatTeufelsbergfulltutlevdeopptilnavnet, oghanfantfortenbuskåtissepå.Menshanstooggjorde sittfornødne,blehanblendetavetenkeltblinkfraenkraftiglykt.Hansåbortmotinngangentildennærmestesjakten.Lysetblinketigjenfrainneisjakten.Hantenkteatdet varnoensomtulletmedham,ogskyndtesegåbliferdig.Da hangikkbortfrabusken,hørtehanatnoenroptepåham frasjakten.Stemmenlødsomenlangstraktmelodiskhviskingsomblandetsegmedvindenssus.Hangikksaktemot inngangen.Hanhørtestemmenigjen.
«Hallo?»sahanmotmørketogfølteseglittdum. «Koooom…»hvisketstemmenogvinden.
Mogensnøltelitt,såfortsattehaninnisjakten,derhan bleoppsluktavmørket.
Overfjelletfargetsolenssistestrålerhimmelenrød,og dengamlefestningenlåsvartogmektigiskumringen.Detre radartårnenepekteoppmotskyeneogminnetidetstadig svakerelysetomendjevelsktreforksomspiddethimmelen.
Vannstandenikanalenstoenogenhalvmeterovernormalen,noesomfikkbroeneoverChristianshavnsKanaltilåse utsomomdevartvungetikne.Allgjennomgåendetrafikk varinnstiltpågrunnavstormfloen,ogdetvarbarekajakker somkomsegunderdelavehvelvingene.Vinterenstostormerhaddepressetvannetinnihavnebassenget,ogdetpåfølgendestriregnethaddefyltbyensreservoarogbareforverret situasjonenidetilstøtendekanalene.
PåBiancasvåteakterdekksattRavnsammenmedEduardoogspisteskinkeogeggerøre.Ravnhvilteføttenepå relingenmenshanslurpetisegvarmkaffe.Detvarenkjølig,menvakkermorgen,ogkaffenogdenvarmeeggerøren dampetomkappmedpustenderes.
«Globaloppvarming»,saEduardoognikketmotdenhøye vannstanden.«Detblirbareverre.»
«Idetminsteslipperviåhørepåguidenefraturistbåtene, sålengedeikkekommersegunderbroene.»
«Høyprisåbetaleforlittfredogro, amigo.»
RavntrakkpåskuldreneogtoketstykkeskinkefratallerkenenogholdtdetoverhodetpåMøffe.Denengelskebulldogenvarikkesenomåsnappeskinkenutavfingrenepå hammedetettertrykkeligslafsidetkjeveneklappetsammen.
«Sitterduogmaterhundendinmed patanegra ?Vetdu hvajeghargittforden,eller?»
«Næh,mendenmåværeganskedyr,sidenhanspiser den.»
MøffeslafsettilfredsmensRavnklappethampåhodet.
LittetterreisteRavnsegfrastolen,drooppglidelåsenpå skinnjakkenogtrakkhettenpågenserenoverhodet.
Eduardosåopppåham.«Hvorskaldu?»
«Jegharetmøteomtiminutter.»
«Hardufåttdegjobb?»spurtehanironisk.
«Jegskalopptilleiligheten.Meglerenharfunneten kjøper.»
Eduardoløftetøyebrynene.«Entil?»
Ravnnikket.«Denåttendepåtremåneder.Destårikø foråfåkjøpeden.»
«Såhvorforerdenikkesolgtennå?»
Ravnsvarteikke.
«Ravn.Dumåkommedegvidere.Hvorforlarduikke baremeglerenfiksehandelen?»
«Deterdetjeggjør.Jegbarehjelperhamlitt.Detharhan ikkenoeimot…»Ravntokkoppenfrabordetogkastet restenavinnholdetoverrelingen.
«Skaljegblimeddegopp,eller?»
«Hvorforihelveteskulledudet?»
«Nei,tadetmedro,jegtenktebareat…»
«Ikkegjørdet.»Ravnsnuddesegogsåinnmotkaia.Han haddefremdelesikkeheltventsegtilatdenhøyevannstandengjordeatmankomiøyehøydemedmoloen.«Endu kjenner?»
EduardosnuddesegistolenogsåbortmotengråFiat 500medburgunderrødtstofftaksomstoparkertpåden andresidenavveien.«Nei,menjeghaddeikkehattnoeimot det.»
Bakrattetsattdetenslankkvinneisluttenavtrettiårene. Hunhaddeeleganteklær.Hunoppdagetatbeggestoogså påhenne,ogstartetbilen.
«Harhunsittetderlenge?»spurteEduardo. «Anerikke»,svarteRavnogtrakkpåskuldrene.«Men hunstoderforetpardagersidenogså.»
Kvinnengagass,ogEduardoogRavnfulgtebilenmed øynenemenshunkjørtenedoverOvergadenNedenVandet. «Duharbeholdtdetgamlesnuteinstinktetditt.»
«Enkeltetingbliraldriborte.Kom,Møffe»,saRavnog klappetsegpålåret.Hundenpestesometdamplokomotiv, førdensattesegibevegelseogluntetmotvilligoverdekket tilham.
«Erdusikkerpåatjegikkeskalblimed?»
«Hvemskaltaoppvaskenda?»
Eduardoprotestertehøyt,mensRavnhoppetopppåkaia medMøffeiarmene.HanvarganskesikkerpåatEduardo omkorttidvillehoppeoverpåsinegenbåt,somlåfortøyd foranBianca,ogetterlateheleoppvaskentilham.
RavnslentretnedoverDronningensgadeogfisketfremnøkkelentilleilighetenidethannærmetsegoppgangen.Veddørtelefonenvardetbareenlitenrestavdørskiltetderhansog Evasnavnisintidhaddestått,ogdennyeeierentrengtebare åværeutstyrtmedenrelativtskarptommelfingerneglforå fjernedetsistesporetetterdem.
HanfestetbåndetiMøffeshalsbånd,ogvisstegodtat hankomtilåmåtteslepehamheleveienopptrappen.Da dekomoppitredjeetasje,åpnetdentidligerenaboenunder demdøren.DetykkebrilleglasseneforstørretKettysøyne, ogsammenmeddetblåhåret,fikkdehennetilåliknepået insekt.Ravnhilstehøfligpåhenne.
Dengamledamennikketavmålttilbake.«Foretståkdet erheridag.»
«Detersikkerteiendomsmeglerensomerhermednoen muligekjøpere.»
«Nåigjen?Detramperrundtderoppesålysekronenmin holderpååfallened.»
«Jegvissteikkeatduhaddeenlysekrone.»
Kettyblunketmedøyneneførhunlukketdøren.Ravn fortsatteopptilnesteetasje,derinngangsdørenhansstopå gløtt.Hanpustetdyptinnførhanåpnetdenoggikkinn ileiligheten.Pågulvetigangenlådetetfjellavreklame. HanhaddeforlengstfåttomadressertpostensintilBianca, derdensomregelhavnetpåakterdekket,menmotdenne tsunamienavreklamehaddehanikkehattnoeåstilleopp med.
Detkomlyderfrakjøkkenet,ogøyeblikketetterstakk eiendomsmeglerenhodetutavdøråpningen.Selgersmilet hansforsvantdahansåRavn.«Tho…ThomasRavnsholdt»,sahantilhilsen.
Ravnnikketogskrittetoverreklamehaugen.Eiendomsmegleren,somhetKjeldet-eller-annet,rettetpådetsølvfargedeslipsetsomhangsomendødslangemedhodethvilende påkulemagenhans.Hansenketstemmen.«Jegtroddevivar enigeomatjegskullekjørevisningenepåleiligheten.»
«Ja,selvfølgelig.Jegskullebarekikkeinnomforåse hvordandetgikk.»
«Dethargåttheltfint,sålangt.»Hansåmedavskypå Møffe.«Mendethjelperikkestortforsalgetåtamedhan der.»
Ravnristetpåhodet.«Hvaerdetdusnakkerom?Alle likerdaMøffe.»
KjeldgjordeenbevegelsemedhåndenforåfåRavntil ådempeseglitt.«Selvfølgelig,haner…søt.Mendeter littmedleilighetersommedbiler:Husdyrhjelperikkepå salgsprisen.»
«Jaså,sierdudet?»Ravntoketskrittmotkjøkkenet.
Kjeldsperretveienoglaforsiktigenhåndpåbrystethans. «Thomas.Kanskjeduskulletaenrundemeddegselvomdu egentligerklartilåselge.Jegskjønnergodtatdetkanvære vanskeligågislipppåenleilighetmanergladi,men…»
Ravntrakkpåskuldrene.«Jegerikkespesieltgladi den…»
«Oglikevelharviværtidennesituasjonenfør,dervi haddeenkjøpersomvarvilligtilåbetaletakst,mensomdu avviste.»
«Detmåjoværeriktig…»
«…riktigkjøper,jegharskjøntdet.Spørsmåleterbareom ensånnkjøperfinnesfordeg?»
Ravnsåettertenksomtpåham.«Jeghørerhvadusier, Kjeld,ogjegermerennvilligtilåselge…»
Idetsammekomenung,blondmannimørkeblådressut frakjøkkenet.«Ja,deterjomyesommåtas»,sahanaffektert.«Settiperspektiverdetjoegentligetoppussingsobjekt. Såmedrespektåmelde,erjegikkesåsikkerpåattakstener heltriktig.»
Thomasstirretpådenungemannen.Hantippetathanvar advokat,revisor,bankrådgiverellerkanskjemegler,menmed mersuksessennKjeld,hvismanskulledømmeetterantrekket.Uansettvarhanenlitendrittungesomhaddeformye pengerogfordårligemanerer.«Nåerdetjoingensomtruer degtilåkjøpeden»,svarteRavn.Øynenederesmøttes,og detbleiskaldstemningigangen.
Kjelddrofremselgersmiletigjen.«Nei,deterheldigviset frittlandvibori»,sahanogpressetutennervøslatter.«Men kanskjeviskullekikkepåresten.Deteretfintoglystsoveromogetmindreromsompasserfintsombarnerom.»Han pektemotendenavgangen,ogfikkdenungemannentilå følgeetterseg.
Ravnsåetterdem.Hanhaddeikkenoeimotatfolkvar forskjellige,mendethaddeetterhanssmakblittlittiover-
kantmangeslipseresomhaddeflyttetinnistrøketidet siste.Hvisdetfortsatteisammetempo,kunnedetikkevære mangejapperigjenpåNord-Sjælland.Hanvissteallerede medsegselvatnårKjeldsvisningvarover,villehansende hamtilbaketilkjøperarkivetforåleteetterennykandidat.
Ravndyttetoppdøreninntilstuenoggikkinn.Hanble overrasketoveråsedenungekvinnensomstomedryggentilhamogkikketutavvinduetmensenlitengutttrakk henneutålmodigihånden.DaguttenfikkøyepåRavnog Møffe,klemtehansegmotmorensbein.Kvinnensnuddeseg ogsmiltetilRavn,ogmagenhennesavslørteatdetikkevar lengetilhunfikkentil.
Ravnhilsteigjen.«Kanskjeduvilsettedeglitt?»sahan ogpektemotdenlysesofaen.
«Nei,detgårbra.Jegtroddebaredetvarvisomskullese påleiligheten.Menduerkanskjeogsåinteressertiden?»
«Tvertimot.Jegskalkvittemegmedden.Jegharbodd herisnartenmannsalder.Enlitenmannsalder»,sahanog smilte.
Hunnikketogsåsegrundtistuenigjen.«Deterenfin leilighet,hvis…»
«Jegvetdet,alterikkeheltsomdetskal,mentilgjengjeld erdetjoveldigbrabeliggenhet.»Hansmilteigjenogslout medarmen.«Ja,ikkeforåvirkeselgeraktig.Viharbarealltid liktutsiktenmotvollen.»
Guttenhaddetattmottilsegogstakkhåndenborttil Møffe.«Magnus.Ikketapåfremmedehunder.»
«Hanbiterikke,detverstesomkanskje,eromhansikler pådeg.»Ravnsmiltetilgutten.«HanheterMøffe.»
«Møf-fe»,gjentokgutten.Kvinnenslappham,oghanfikk lovtilåklappeMøffe,somnøtdenuventedeoppmerksomheten.«Såhvorforvildukvittedegmedleiligheten?»
DetdirektespørsmåletoverrasketRavn.Hantrakkpå skuldrene.«Fordi’vi’ikkelengerervi.»
«Beklageratjegspurte»,sahunogfikkfargeikinnene. «Ingengrunntilåbeklage.Vihaddedetfintsammenher. Deteretfantastiskstrøk.Somenoasemidtibyen.»Isamme øyeblikkbegynteklokkespilletiVorFrelserKirke,somom detvarbestiltforanledningen.
Hunsnuddesegigjenmotvinduetogsåpåvollenemedde naknetrærneogvannetiStadsgravenbakdem.«Jegtenker atmankansepåatårstideneskifteroggåturpåvollen.»
«Absolutt.»HunminnethamplutseligomEvanårhunsto derogskinte,veverogsartimotlyset.Hanfikklysttilågå bortogholdehennerundtlivet,klemmeseginntilhenneog kjenneduftenavhårethennes.
Kjeldogdenungemannenkominntildemistuen.Detvirketikkesomomdensistedelenavomvisningenhaddegjort mannenmerpositivtinnstilt.«Skalvikommeossvidere, kjære?»
Kvinnensnuddesegmothamogsmilte.«Jeglikerdenne leiligheten,Henrik.Denerheltperfekt.»
«Men,kjæredeg,synesduikkeviskal…»
Hunløftethakenlitt,såblikketgikkoverhans.
«Vivilveldiggjerneboher.»
«OK,perfekt»,svartehanogbetsegileppa.«Mennår detgjelder…»
«Detvarvelengodnyhet,ellerhvaThomas?»Kjeldsmilte nervøst.
Ravnsåpådenungemannen.Hanliktehamfremdeles ikke,oghellerikketankenpåathanskulleovertaleiligheten.«Muligdet»,svarteRavnogsnuddesegmotkvinnenog gutten.«Jegersikkerpåatderekommertilåfådetfinther. Gratulerermedkjøpet.»
TiminuttersenerestoRavnaleneileilighetensammen medMøffe.Dethaddeennåikkeheltgåttoppforhamathan haddesolgtleiligheten.HanvarganskesikkerpåatKjeld komtilåfåordnethandeleniekspressfart,ikkebareforå
sikresegbetaling,menilikestorgradforåslippeåhamer medhamågjøre.Ravnlotblikketglirundtidenstore,lyse stuen,derstøvetlåsomettyktlagoverdetsparsommemøblementet.Åndenhansstosomenskyutavmunnen,detvar somåværeietmausoleum.Evasmausoleum.Hanvarsikkerpåatdetungeparetkomtilåfåsegethyggelighjemher –dethaddehankunnetleseikvinnenssmilendeøyne.Ravn stirrettomtpåeikeplankeneforansofaen.Enganghadde detståttetglassbordder,førdetbleknustavvektenavEvas kropp.Detvarherhanhaddefunnethennedrept,medhodet knustaveninnbruddstyv.Hansåforsegdenmørkeflekken avblodethennesigjen.Uansetthvormyehanhaddeskurt plankene,uansettomdetnåvartoårsidenhundøde,kom hanaldritilåglemmesynet.«KomMøffe»,sahanogtrakk hundenmedsegutavstuen.
OberstHausserrulletnedvinduetpåLadaenogstakkut ID-kortet.Vaktensnappettilsegkortetogsåpådetmedet halvtblikkrettetmotHausser,somstirretstivtutgjennom frontruten.Littetterfikkhankortettilbake,mensdenstore bommenforanbilengledopp.Hausserfortsattebortover veieninnmellomdemørke,monumentalehøyhusenesom alletilhørteministerietforstatssikkerhet,bedrekjentsom Stasi.Idetjuetobygningeneholdtdeflesteavsikkerhetstjenestensagentertil,fordeltpåtjueforskjelligedivisjoner,alle medsittegetansvarsområde.Hausserparkerteforanhus7, derhansegenavdelingholdttil.Hangikkutavbilenogfortsatteopptilhovedinngangen,dernokenvaktbaomåfåse identifikasjonspapirer.
Denskarpeluktenfradesennepsgulelinoleumsgulvene overraskethamalltidnårhanensjeldengangvarinnomavdelingen.Detvaroverfemmånedersidensist.Haussertok trappenopptilandreetasje,deravdelingZholdttil.AvdelingenvarenskyggeavdelingavdivisjonVIII,somtokseg avoperativeoppgaversomovervåkningogavhør.Detvar baredeninnerstekretsensomkjentetilatavdelingZeksisterte.Alleandreisikkerhetstjenestentroddeatkontorene tilhørteenunderavdelingavdivisjonIII,somvarendelav materiellkommandoen.MenivirkelighetentokHausserog deandreiZsegavinternepolitiskesaker.Sakerhvorsik-
kerhetstjenestensegnefolkellermedlemmeravSED-partiet varinvolvertistatsfiendtligeaktiviteter.Iløpetavdeniårene HausserhaddeværtansattiZ,haddehanværtinnblandeti merennhundreforskjelligesaker.Langtoverhalvpartenav dissehaddehattetdødeligutfallfordeskyldige.
«Duserelendigut,Hausser»,saWaltherStraussmedsin astmabefengteogkonstantandpustnestemme.Sjefensåpå hammeddesvømmendeøynenesine,somnestenforsvanti detkulerundeansiktet.Hansåutsomenforvokstbabyder hansattbakskrivebordetidenpølsetrangegeneraluniformen,meddefetefingreneigodteriskålen,påjaktetterden sistekonjakkulen.«Settdeg»,sahanogpektepåstolensom vartrukketfremforanskrivebordet.Hausserskjøntestraks athanikkevarinnkalttilnoenkameratsligsamtale,forda haddehanblitttilbudtvodkaoghenvisttilenplassisofaen.
Hausserkneppetoppfrakken,plassertedokumentmappen veddetenestolbeinetogsatteseg.
«Hvorhardugjemtdegidetsiste?Duharværtumuligå fåtaki.»
«Løstenviktigoppgave.»
«Takk,såpasserjegklarover.Ratalzickerikkefornøyd meddødelighetenpåanstaltenhansiHohenschönhausen.»
Haussertrakkpåskuldrene.«Hvishansegneforhørslederevarensmulemereffektive,haddeviunngåttdentypen episoder.DehaddeLeoDanzigtilavhøritremånederuten annetresultatennatLeosmennimellomtidengravdeseg helttilCharlottenburg»,sahanironisk.
«Deernervøsederute.Ratalzickvilikkehaoppmerksomhet.»
«Oppmerksomhet?Hanlederethemmeligfengselsomoffentlighetenikkeveteksisterer.Jegtrorhankanføleseg gansketrygg.»
«Nåfortidenharviikkerådtilfeiltakelser.Deterytterst viktigatviharryggenfri.»Straussløsnetpådetgrønneuni-
formslipset.Tiltrossforvarmen,gjordehanikketegntilå villeåpnevinduetbakseg.
«Leodødeavlungebetennelse»,svarteHausser.Hanlente segned,tokoppdokumentmappensin,åpnetdenogdro fremLeosdødsattest.«UnderskrevetavfengselslegeniPommern»,sahanoglaattestenpåbordetforanStrauss.«Leos pårørendeharfåttutlevertenkopiogharblittgjortkjent medatbisettelsenalleredeharfunnetsted.»
«Endaenlungebetennelse?»Strausstrommetmedde lubnefingrenepåbordet.«Detbegynnerålikneenepidemi, detteher.Hvamedfolkahans?Harderearrestertdem?»
«Sakenharværtlittmerkomplisertennsomså.Overvåkningenvårpektemotatdetblantgrensekryssernebefantseg flerefremtredendepersonerfrainnenriksdepartementetog noenlokaleSED-ere.
Straussblesittendemedhakeslepp,mensdenenehånden lettefrenetisketterkonjakkuleridentommeskålen.«Det vardasomfaen…»
«Ja,detvarikkepent.»
«Detvardasomfaen»,gjentokhan.«Jegvetsnartikke hvasomerverst,endaentunnelihjertetavBerlinellerpartifolksomharlysttilåflykte.Vikommertilåblislaktetnår dettekommerut.Deterbensinpåbåletforopposisjonen, skjønnerdudet,Hausser?Skjønnerduatdetforførstegang siden1953erenjævlaopposisjonilandet?»Hanåpnetskrivebordsskuffenogfantennypakkekonjakkulersomhan febrilskdrocellofanenav.«Medaltsomskjerrundtossi Polen,iUngarnogiSovjet,medglasnostogperestrojka,så sittervipåenkruttønne.»Hanstappetetparkulerimunnenoghelterestenoveriskålen.«Heleverdenfølgermed, ogalthavnermidtifleisenpåoss…påsikkerhetstjenesten. Skjønnerdudet?»
«Heltogholdent.»Haussertrakkpustendypt.«Mendet kommerikkeut.»
«Hvaerdetdusnakkerom?Såntkommeralltidut.»
«Nei.»
«Duharvelikke…Dereharikkehenrettet…partifolk?» Hansvelgetkonjakkulene.
Strauss’opprørtesinnstilstandbegynteåirritereHausser.«Selvsagtikke.Jeghardaforfaenikketenktåbegå selvmord.»
«Fortellmeghvasomskjedde.»
«Nattenmellom18.og19.juliprøvdedenførstegruppen overløpereåflyktegjennomtunneleniRuppinerStrasse.Det vartotaltfjortenpersonertilstede.Nøyaktigtreminutter etteratdeførsteforsvantinniverkstedbygningen,komdet enavdelinggrensevakterfradivisjonXXsomtokoppstilling utenforverkstedet,hvilketfikkLeoDanzigsmedskyldigetil åblimedoverløperneinnitunnelen.
«Sådulotdemflykte?»
«Ja,tiljegregnetmedatdehaddekommetsegrundthalvveisgjennomden140meterlangetunnelen.Såkjørtevitre avgrensepatruljenslastebilerfremogtilbakelangsdetførste sikkerhetsgjerdet.»
«Menhvamedoverløperne?»
«Begravd.Vibrasjonenefradetungelastebilenefikktunnelentilårasesammen.»
Strausssmilteforførstegangunderhelesamtalen.«Jeg skjønner.Utmerket.Brajobba,Hausser.»
«Takk.»
«Noenrapportpåsaken?»HankikketmotHaussers dokumentmappe.
«Hvordankandetfinnesenrapportpåensaksomaldri hareksistert?»Straussnikket.«Såhvanå?»
«Nå?»Hantrakkpåskuldrene.«Nåfinnerjegmegenny sak.Jegharetparstykkervikikkerpå.»
Strausslentesegtilbakeistolen.«Kanskjeikketidener innetilååpneennysak.Kanskjeduburdevente.»
«Påhvada?»svarteHausserogristetpåhodet.«Klasseforræderneventerikke.»
«Detblåserennyvind.Ikkebareutenfra,menfraselve partiet.Ja,selvblantdenøversteledelsenherinne.
«Hvaforeslårdu?»
«Harduvurdertåblirådgiver?»
Hausserskiftetbeinstillingogrettetpåpressenibuksene. «Fornoenavdeandredivisjonene?»
«Jegtenktemerpåvåreutenlandskekamerater.»
Haussersåpaffut.«Jegvissteikkeengangatvifremdeles sendteutfolk.»
«Joda,Mellom-Amerika,noenavdenyeafrikanskestateneogselvsagtCuba.Determangesomharbrukforvår spesielleekspertise.»
«Takk,menjegerikkeinteressert.JobbenminerhosZ.»
Strausslentesegtilbakeistolenogfoldethendeneover magen.«JegharværtpåCuba.Formangeårsiden,føravdelingZbleopprettet.Deteretlandjegkananbefale.Fantastiskrom,sigarersåstoresomunderarmer,braklimaog såerdetselvsagtkvinnene.Alleer meget vennlige.Hardu noengangliggetmedensvartkvinne?»
«Hvorforharduplutseligsålysttilåsendemegtilden andresidenavjorden?»
Straussoverhørtehamogsådrømmendeforanseg.«Kvinneneerikkeskaptsomvåre.Hudenderesermerruog grov.Duskennedentilersvartogtett,medenduftavtobakk.Ogsåhardeklitorispåstørrelsemedenplommestein. Enestående,virkelig…enestående.»
«SkalZleggesned?»
StraussvendteettristblikkmotHausser.«Jegvetikke. Menhøystsannsynlig.Detkangodthendeathodenevilrulle nårdeskalfinnesyndebukker.»
«Syndebukker?Forhvada?Deterjovisomerheltene her.»
«Ja,vierheltene»,svarteStraussutenoverbevisningi stemmen.
«Deterenfeiltakelse.»
«Deterpolitikk.»
«Somjegsa,enfeiltakelse.»Hausserhaddelysttilåfortellehamhvahanmenteomlandetspolitikere,mengreideå besinneseg.Hanpustettungtgjennomnesen.«Hvisikkedu beordrermegvekk,såblirjegderjeger.Finnerennysak. Noestort.»
«Greit.»Strausssmiltevarsomt.«Menværforsiktig, Hausser.»
Haussernikketogreistesegfrastolen.Hansafarveltil Straussogforlotderetterdetlille,mørkekontoret.Hanvar ikkenervøs.Hanhaddesettsegoverskuldereniårevis.Alltidsikretsegmotfiendene,fienderutenfraogfienderinnenforsikkerhetstjenesten.Hanhaddeholdtrapporteringenpå etminimumogaldriskrevetunderpånoesomkunnefåham dømtsenere.Jomindresombleskrevetned,destobedre. Sikkerhetstjenestensmanimedåarkiverealtmuligutgjorde, somhansådet,ensvakhet.Detvarlangtviktigereålevei skyggen.Detvarderesbestevåpen.Hangikktilbaketilbilen ogsatteseginnbakrattet.Detvirketutenkeligatavdeling Zkunnerisikereåblilagtned.Hanristetpåhodetoverden absurdeideenogstartetLadaen.Dakunnedelikegodtlegge nedheleStasi,ogdetkomaldritilåskje.Hansattebileni girogtrilletforbihus1,dertoppledelsenholdttil.Joførhan fantdennestestoresaken,destobedre.
