Dukkene
Oversatt av Tore Sand
Tilminkone,lysetimittliv,Lis.
Prolog
Ilysetfrasoloppgangenfløymåkeneogskrektilhverandre oversøppelfjellenevedHjulsta.Idenbortesteendenavplassensnegletengammelbulldosersegavgårde.Densendte svart,fetrøykoppmotdenklarevinterhimmelen.IførerhusetsattAnton.Hanhaddepåsegenstorboblejakke medsøppelplassensgrønnelogopåbrystetogenmøkkete skinnluemedøreklaffenedrattgodtnedoverørene.Ihåndenhaddehanentermoskoppmedtutsomhandrakk kaffeav.Hansåtrettgjennomfrontrutenmenshanhørte påpopmusikkpåradioen.Borteveddennærmestehaugenmedutrangertemotorblokkerogandrekassertebildelerfikkhanøyepånoesomfangetoppmerksomheten hans.Hanslappoppgassenogsattefrasegkoppenpå dashbordet.Dahanhaddefåttstoppetbulldoseren,gikk hanutavførerhusetogfortsattefremtilfotenavhaugen.Hanlotblikketglioppmottoppen,derennaken ogspinkelkvinnestomedryggenmothamogskuetutoverplassen.Antontokavsegdenenevottenogfisketmobilenoppavbrystlommen.Hantastetfortinnet nummer.
Denanorektiskeskikkelsenvarplantetdyptnediskrotet, tilrettunderknærne,somforåsørgeforathunikkeblåste bort.Hudenlåstramtoverknoklene,ogkroppenvarhvitkalket–tilforvekslinglikmarmor.Selvkvinnensøyeepler
varmalthvite,oghunstirretsomenromerskstatuetomt utoverdestoresøppelhaugene.
«Hei,deterAnton»,sahaninnitelefonen.«Jeghar funnetentil.»
«Funnethvada?»sasjefenkortidenandreenden.
«Enavdehviteenglene.»
«Erdusikker?»
«Jegstårogserpåhenne.Hunserutsomdeandrefire… hvaskaljeggjøre?»
Detlødetdyptsukkidenandreenden. «Vifårvelringepolitiet…igjen.»
Dennedslittesmørehallenlåødeimørke.Detvarbare densummendelydenfraaggregatetihjørnetsomkunne høresidenknugendestillheten.Fradensmalesmøregravenimidtenavhallenkomdetetsvakt,blåliglys.Detlå enarbeidslampepåbunnenavgravenoglystesvakt.Ved sidenavlampenlådetennakenkvinnesammenkrøketpå detskitnesementgulvet.Kroppenvarforslått,oghunhadde storeblåmerkerpåarmerogbein.Idetlange,blondehåret hangdetklumperavstørknetblodfradetåpnesåretitinningen.Langsryggenogpårumpeballenevardetlange, slangeformedeflenger,somomhunnettoppvarblittpisket.
Masjasperretoppøyneneogstirretinnineonlysetfra lampenpågulvetforanseg.Hunsnappetetterluft.Kjente angstenogadrenalinetsomkomtilbakeikroppen.Hver muskelvarspent,oghalsenhennesvarnestensnurpetsammenavtørst.Hunprøvdesakteåreiseseg,mensmertene iunderlivetfikkhennetilåstoppe.Hunkunneikkehuske hvordanhunhaddehavnetidenstinkendesmøregraven. Hunhaddevondtihelekroppen,oghungreideikkeåtenke klart.Hunprøvdeåreiseseg,komhalvveisoppogstøttet segtildenkalde,fuktigesementveggen.Temperaturenihallenvarnestenvedfrysepunktet,oghunskalvavkulde.Litt lengerborteismøregravenlådetenlitentøybylt.Enrødsilkekjole,eng-strengtruseognoenmokkafargedesemskede
skinnstøvler.Hunkjentedetigjen.Detvarhennes.Noen hadderevetklærneavhenne.Menhunhusketlikevelikke helthvasomhaddeskjedd.Bråtthørtehunskramlingfra endørsombleåpnetidenandreendenavhallen.Masja reisteseglangsomt.Natteluftenkominngjennomdenåpne dørenogmaskerteetkortøyeblikkdenkvalmendelukten avsmøreolje.Hunstiltesegpåtærne,såhunsåvidtkunne seoverkantenavsmøregraven.Flereskikkelsernærmetseg. Debledyttetbortmothenne.Trelavemellomtobrede.De laveskikkelseneblebeordretneddenlilletrappentilsmøregraven.Masjabøydesegetterklærnesineogforsøkteå dekkesegtilmedkjolen.Hunsåpådetrejentenesomkom nedtilhenne.Devarikkestortmerenn18–20år,jenterpå hennesegenalder.Spinkle,slaviskejenter.Denbakersteav demsjangletlitt,hunvartydeligvispåvirketavetellerannet. Detoandreholdtrundthverandremensdeklynketogba. Masjakjenteigjenbønnen.Detvardensammeortodokse bønnenhunselvvarvokstoppmed.Hunforstonoeavdet desatilhverandre,detvarrussisk.
«Vikommerossaldrivekkherfra…aldri»,sadenminste ogfortsatteågråte.
Masjaprøvdeåsinoe,menhunhaddemistetstemmen,og detskarihalsendahunforsøktesegigjen.«Hvem…er… dere?»klartehunåfåfrem.«Hvaslagssted…erdette?»
Jenteneensethenneikke,menstobareogklamretsegtil hverandre.Masjavendteblikketoppmothallen,menhun såikkelengerdetomennenesomhaddefulgtjentenened tilhenne.Huntokkjolenfortpåseg–denvarfullavolje ogblod.Såsmøghunsegforbijenteneogbortmottrappen somgikkoppavgraven.Hunmåttevekk!Medengang!
Akkuratdagikkdørenoppigjen,ogdetkomfemmenn innihallen.Lysrørenesomgikklangskantenavsmøregravenbletent.Masjastivnetsometvilldyrfangetifrontlysene påenbil.Hunprøvdeåskjermeforlysetmedhånden,men
detkomfraallekanter,oghunkrøpinstinktivttilbaketil deandrejentene.Defemmennenetronetoverdem.Ånden stosomenskyrundtdemideniskaldehallenogfikkdem tilåliknepådrager.Masjakunnehøreatdeneneavdem snakketrussisk.Deandrestemmenegreidehunikkeheltå tyde.Hungjettetpåalbansk,serbisk,noesånt.«Hunder!» tordnetenstemmeimørket.«Hunharvialleredekjørtinn!»
Masjakjenteigjenstemmen.Kjenteigjendenraspende lydennårhansnakket,somomhanstønnet.Detvarhan somhaddeledetdeandre–detvarhansomhaddestyrtvoldtekten.Hansomhaddesvingtbeltet.Beinahennesskalv,det varsomomhunikkelengerfikkluft.«Hjelpmeg»,mumlethun.«Hjelpmeg,Igor.»Såfalthunompåsementgulvet idendype,mørkegraven.
RagnarBertelsensattpåhotellsengenogsåpådenlille TV-ensomhangpåveggen.Hanvarmidtifemtiårene,det vartyntmedhårpåhodet,menhanhadderikeligpåbrystet ogryggen.HanhaddeetbadehåndklemedRadisson-logo påomlivet,oghanhaddestrammetdetgodttiliforsøket pååskjuleomfangetavdenstoremagen.Ragnarnippettil glassetmedprosecco.«Deterganskeimponerende…»,sa hanpåklingendenorsk,menshanfortsatteåsepånyhetsinnslagetsomhaddetrollbundetham.«Heltutrolig»,sahan tilsegselv.
Dørentiltoalettetgikkopp,ogMasjakominn.Den naknekroppenhennes,meddesmalehofteneogdefaste, småbrystene,glinsetlittavfuktighetskremenhunnettopp haddesmurtseginnmedetterathunhaddedusjet.Ragnarrevsegetkortøyeblikkløsfraskjermenogkikketpå rumpahennesdahunplukketoppdesvarteg-strengtrusene fragulvet.«Deterbareheltfantastisk.»
Masjasnuddeseg,ogRagnarsåfortbort. «Hvada?»spurtehunogtokpåsegtrusene.
«GruvearbeidernefraChile!Deharværtsperretinnei gruvenimerenntomåneder,mennåharredningsmannskapeneendeliglykkesiåfådemopp.Erdetikkeutrolig?»HanpektepåTV-enmedglasset.CNNvistekornete bilderfraChile,derdenåbefriddegruvearbeidernepo-
sertesammenmedredningsmannskapeneoglandetspresident.
«Harallesammenværtinnesperret?»
Ragnarrynketpannen.«Ja,baredesomharsolbrillerpå, da.Detharjoværtpånyheteneihelehøst.Harduikkehørt omdem?»
«JegserikkepåTV,jeglikerbedreålesebøker.»
«Erdetsant?»Ragnarsendtehenneetskeptiskblikk. «Dethaddejegikketrodd.»
Masjatrakkpåskuldreneogsmøgseginnidenlille, mørkerødekjolen.«Menhvorforhardepåsegsolbriller?»
«Fordiøynenederesharblittvanttilmørketunderjorden.Nåerlysetheroppeforskarptfordem.Deville fåttalvorligeøyeskaderhvisikkedehaddebruktsolbriller.»
«Kjærestenminharsånnesolbriller.Hanerheltgaletter dem.DeterOakleysRadar-modell.Førdemsvergethantil ’M-frame’og’Jawbone’.Alleerdritdyre,menhanmenerde erverdtdet.»
DetvartydeligatRagnarikkeheltforstohvahunsnakket om,menhannikketvennlig,førhanvendteblikkettilbake motskjermen.
Hunfantdensvarteclutchenpådetrundebordetvedpanoramavinduet,ogetøyeblikkstohunogsåpåutsiktenfra 16.etasje.
DethaddeblittmertrafikkoverLangebromotRådhuspladsen.PåChristianshavn-sidenspeiletettermiddagssolen segi VorFrelsers gylnetårn.Igorhaddeinviterthennemed oppderpådenførstedatenforsnarttremånedersiden,men tårnethaddeværtstengt,oghanhaddealdriforeslåttådra ditigjen.Faktiskvardetlengesidendehaddegjortnoesammen,menikveldhaddehanlovetatdeskullegåogspise sushi.Ogdetvarjonoe.«Vises,kjære», sahunogsnudde seg.
Ragnarreisteseghøfligfrasengen.«Kanjegfristefrøkenenmedetglasschampagne?»
«Ellerstakk. Kanskjenestegang.»Hunvaralleredeved døren.
«Kanjegringedegenannengang?»
«Klartdet»,sahun.«Duharvært supercute.»Ragnar kombortogåpnetdørenforhenne,oghungikkutigangen.«Ogduharvært… fantastisk»,sahanmedetsmilom munnensomvisteathanmentedet.«Etfarvelkyss?»
«Påkinnet»,svartehunoglentesegmothammedsiden først.
Ragnarkyssethennefornøyd.«Vises,Karina.»
Masjagikkborttilheisenogtrykketpåknappen. HunsendteRagnaretlitesmilførhungikkinn.Påveien nedteltehunpengenehanhaddegitt«Karina»fordenlille rideturen.
Karinavarartistnavnethennes.Detløddansknoktil åskjuleathunegentligvarfraLitauen.Kundenevarfor øvrigegentligikkesånøyemedhvorhunvarfra,sålenge hunlevertevarene.OgdetgjordeKarina.Tilallesombetalte1700krogoppoverforentimeseskortetjeneste.Alle «bamsene»somventetpåhotellene.MenikkeMasja.Masja haddeenkjærestesomhetIgor,ogsomventetpåhennenede ilobbyen.
MasjaogIgorkryssetdenhalvtommeparkeringsplassen foranRadissonHotel.Hunforsøkteåholdefølgemedde langeskrittenehans,selvomhunhaddehøyehæler.Igor gikksomenhiphop-gangster,selvomhanegentligvarfra St.Petersburg.Hanvuggetfrasidetilsidemedmusklene spentogsolbrillenepåpannen–enstilsomikkestammet
fraenhardoppvekstigettoen,mensomvardirektehentet framusikkvideoer.«Fyfaen,jegertørrihalsen»,sahanog såbakoverpåhenne.Hanholdtmobilenmotøretogventet påatdenhanringteskullesvare.«Detenestejegfåråspise fortidenerpeanøtter.»Hanpektetilbakemothotelletog barenderhanhaddesittetogventet.
«Kjæredeg,jegharjosagtatduikketrengeråkjøremeg», svartehun.
«Hvemskullepassetpådegda?»
«Jegkanpassepåmegselv.Degamle’bamsene’er harmløse.»
«Jeghaterdem»,mumlethan.«Dueraltforbrafordem.»
Akkuratdahørtehanenstemmeiøret,ogheleoppmerksomhetenhansblerettetmottelefonen.Hanpresenterteseg pårussisk–saathanvarklarogtakketfortilliten.Hangjentokhvortakknemlighanvarforåfåplass.Masjalamerke tilhvorydmykhanhørtesut,noesomvarheltuvanligfor Igor.
Hanfantfrembilnøklenefralommenidensvarteskinnjakkenogtrykketpåknappen.Detkometparhøye,korte lyderfradensvarteBMW320i-en,somvarutstyrtmed hekkspoilerogblanke18-tommere.Igoravsluttetsamtalen ogsatteseginnbakrattet.
«Hvemvardet?»spurtehunoglukketdørenetterseg. «Ingen,barebusiness»,sahanlavt,lentesegoverhenne ogåpnethanskerommet.DetlåenstabelmedWunderbaum der.Hantokutennyogbyttetutdensomhangfraspeilet.Masjahatetdenkvalme,syntetiskeluktenav«Grüner Apfel»ogtoksegtilnesen.«Deternoejeghartenktpå,når detgjelder…business«, sahun.
«Ja,kjære?»svartehanfjernt.Hantastetinnetnytt nummerpåtelefonenogstartetbilen.
«Jeghartenktåslutte.Jegharikkelysttilågjøredette mer.Jegvilfinnepånoeannet.»
«Menerdudet?Hvorfordet?»
Hunsåskuffetpåham.«Jegtroddeduskullebliglad.Du likerjohellerikke…detjeggjør.»
Hantrakkpåskuldreneogflyttettelefonentildetandre øretmenshanventetpåatnoenskulletadenidenandre enden.«Jegblandermegikkeoppidetder»,sahantilhenne. «Jegskjønnerdeg.Jegskjønneratduviltjenepenger.Jeg dømmeringen,detvetdu,baby. Yourcall.»
«Pengererikkealt.Vikanklareossmedmindre.»
Hanslappfrasegenlitenhånlatter.«Penger er alt.Hvis ikkeduharpenger,erduingenting,dapisserfolkbarepå deg. Believeme. Hei,Janusz,skjer’a?»sahaninnitelefonen. «Dettekommerduikketilåtro…jegerinne!Gammer’n larmegspille.Deterbareheltvilt.»
MensdekjørteutavAmagerBoulevardmotChristianshavnsTorv,fortalteIgorJanuszompokerspilletsomvar avtaltforkvelden.DetskulleforegåhosKaminskij.Påbakrommet,somblekalt«Kongesuiten»,derbarespesieltutvalgtefikklovtilåværemed.Hervardetbarestorspillere. Ikkealleidiotenefraonline-turneringenesombaresattog fikletmedsjetongene.Dettevaretspillmedgamlebalkanfolk.Folksomhaddestorepenger,ogendastørreballer,men ikkesåbrapokerfjes.Igorfortaltehvordanhanimånedsvis haddelobbetforåkommeseginnogvistKaminskijathan kunnevinne,sågammer’nkunnefå28%avoverskuddet. «Jegerbaresåjævla playa», sahanogsmilteinnitelefonen. Masjasåpåhamdahanhaddelagtpå.Hansmiltesalig. «Skalduspilleikveld?»spurtehunirritert. «Ja,baby.Supersjanse.»
«Viskullejoutogspisesushi.Dulovet.»Hantrakk pustendypt.«Detteerenstorsjanse.» «Mendulovet.»
Lysetforandemskiftettilrødt,ogIgorbremset.Såsnudde hansegmothenneogtokavsegOakleyene.Hansåpå
hennemeddeblide,bruneøynene.Gahennedetsammebeundrendeblikketsomdademøttesfortremånedersiden. Sammeblikksomhanhaddesmeltethennemed.«Duvet godtatdeterdusomerdetallerviktigsteformeg…»
«Vihaddeenavtale»,sahunmedtrutmunn.
«Jegloveratjegskalgjøredetgodtigjen,menjegkan bareikkeladennesjansengåframeg.»
«Menjegharjoavlystmasseforvårskyld.»
«Baby,jeggjørdettefoross.Dettespilleterviktig.Fullt avgamle,rikebamser,deterbareåtapengenefradem.En avossmåjotjenepenger.»Hansmiltesmiletsittogskrudde påsjarmen.
«Imorgenkanvidrapåskikkelig,jeglover.»
«Jegvilikkedrapå,jegvilbareværesammenmeddeg.»
«Jegogså,kjære.Jegogså.»Hanlaenhåndunderhaken påhenne,løftethodetlittoppogkyssethennepåmunnen. Detformklippedeskjegget,somdannetentynnstrekrundt munnen,kiltelitt.Enbilisttutetutålmodigbakdem–det varblittgrønt.Igorfortsattekyssetuanfektetogstrøken håndoverkinnethennes.Fingreneluktet«GrünerApfel», menMasjabryddesegikkenoeomdet.
Klokkenvar3.30,ogdefirespillernepåbakrommethos KaminskijhaddeværtigangmedTexashold’emimerenn femtimer.Sjetongstablenehaddegåttfremogtilbakemellomdem,mennåhaddedetbegyntåtegnesegettydeligerebilde.DehøyestestablenestonåforanIgorogLucian, enfeit,middelaldrendeserberikamuflasjebukseroghawaiiskjorte.Detvarbareetspørsmålomtidførdetoandre spillerne,MilanogRastko,villeværeuteforgodt.Detluktetsvetteogsigarettrøykidetlillelokalet.Detluktetogså
avrødbetsuppensomKaminskijstoogrørteipådetlilletekjøkkenetbakdem.Hvismanrøkut,fikkmansuppe,som enslagsmagertrøstfortaperne,sånnvardethosKaminskij.
Utefrahovedlokaletforankunnedehøreropingfragjestene,somfulgtemedpåenfotballkampienellerannenøsteuropeiskligapåTV.GjestenehosKaminskijkomforåse sport,spillekort,drikkeoggjøreforretninger–forretninger somvanligvisvaravganskelysskyart.Deflesteavgjestene varfralandenerundtKaukasus,Hviterussland,Ukrainaog debaltiskelandene.Alledegamlestatene.Dettehaddegitt stedet,somlåiennedlagtfrisørsalongiColbjørnsensgade, kallenavnet«Lille-Sovjet».Littavgrunnenvarsikkertogså atKaminskij,medsinkraftigebartogsittutilregnelige temperament,varuhyggeliglikgamleStalin.
Milantørketdesvettehendenesinepåskjortenogdyttet desistesjetongeneinnihaugenpåmidtenavbordet.Han kikketmotsuppegryta,somomhanalleredevissteatdette bledensisterundenforham.«Heltsprøhistoriemedde gruvearbeidernededrooppheromdagen…»
Rastko,somsattpådenandresidenavbordet,kløddeseg idetstore,gråsprengtefullskjegget.«Hvisikkehelegjengen erhomserogharknullethverandre,mådedaværeveldig kåteettertomånederidethølet.»
Milanglisteoglentesegtilbakeistolen.«Erdumed, Igor?»
Igornikketogøkteinnsatsenmed500euro.HansåumiddelbartrykningeniøyekrokentilLucian.Ganskesvak,men merkbar.Detteblehanshånd,uansetthvormyeLucian hevetinnsatsen.Fyfaen,dettevaretbraspill.Myebedreenn forventet.Etterhvertsomkveldenhaddegått,ogIgorshaug medsjetongerhaddevokst,haddehanfleregangerhattlyst tilåsnusegmotKaminskijforåfåetanerkjennendeblikk, menhanhaddegreidåståimotfristelsen.
«Jeghørteatbådeelskerinnenogkonatilenavgruvear-
beiderneventetpåhamdahandukketopp.Kandereforestillederehvormyepeshanharfått?»Milanlosåhele kroppenristet.
«Hanhaddenokmestlysttilåhopperettnedigruven igjen»,svarteRastko.
Luciankastetsegogslengtekortenehissigpåbordet. «Skalvispillekortellersitteogskravlesomkjerringer?»
Igorsnuddekortenesineogvistefremtoniere,somsammenmeddensomlåpåbordetvarmerenntilstrekkeligtilå sikrehampotten.Handrosjetongenemotseg.MedRastko ogMilanhenvisttilsuppegryta,vardetbareIgorogLucian igjen.
Despilteentimetil,utenatsjetongeneskifteteiereisærligstorgrad.Igorvarbare1000euroforanLucian,hvilket ikkevarnoktilåpressespillettilenavgjørelse.Selvomutbyttethansvarrikelig,varhanirritertoversituasjonen.Lucianvarslitenetteralletimenedehaddesittetder,hanvar littforfullavslivovitsenogdetsviddeiøyneneavDrinasigarettene,somhankonstantsugdeiseg.Hansåstadigmer utsometlettoffer,meninntilviderehaddehanværtvåken noktilikkeågåifelleneIgorhaddelagtutunderveisispillet.
Dadennestehåndenbledelt,kunneIgorsemedengang atLucianhaddefåttnoehankunnebruke.Etterfloppenlå kløverknekt,kløverdameoghjerterfempåbordet,ogdet varikkevanskeligåskjønneatLuciansattmednoekongeligpåhånden.Lucianøkteinnsatsenmedhalvpartenav haugensin.10000euro.Igorselvsattmedtodamer,ogi ogmedatLucianhaddesatsetsåpassfriskt,antokhanat hanmåttesittemedetknektpar.Ingenmatchmotdamene tilIgor,medandreord.«Jegsynerogøkermed10K.»Igor toksjetongenesineoglotdemfallenedoverdeandresåde fløyrundtpåbordet.
«Ikkeslengsjetongenerundtsånn»,hvesteLucian.«Jeg syner.»
«Determinesjetonger,jeggjørhvajegvilmeddem», svarteIgorietbevisstforsøkpååirritereLucian.
Igorlautturn-kortet,ogmåtteslitemedåholdepokerfjeset.Detvardensistedamen.Nåhaddehanfirelike,dette kunnehanikketape.
«Check»,saIgorforålureLucianmedvidere.
«Check»,svarteLucian.Hvavardethandrevmed?Jaktethanenstraightellerenflush?Dethaddeuansettikkenoe åsi,dettevarIgorshånd.
DaIgorlautriver-kortet,somvarkløveress,dyttetLucianallesjetongenesineutmotpotten.Hantokfremlommebokaogdrooppnoenpengesedler.«Jegheverfaenmeg innsatsen,såjegfårsedegtryneskikkelig,dinsnørrvalp!»
Detbleheltstilleilokalet.IgorsnuddesegmotKaminskij, somhaddeholdtoppårøreigryta.Allevissteatmanikke skulletamedsegektepengerogatmanikkeskulleleggenoe avverdipåbordet.MansatterettogslettikkeKaminskiji densituasjonen,itilfellesnutenmotalleoddsskulledukke opp.Kaminskijgnedsegibarten.HansåpåIgor,somsmilte selvsikkert.«Seåfåavsluttetdettespillet»,sahan.Sårørte hanvidereidenblodrødesuppen.
IgorsnuddesegmotLucian,somsattmedarmeneikors.
«Bareleggutsjetongenedine,mensdufremdeleshar noen»,saLuciantriumferende.
Igordyttethelehaugensininnipotten.Lucianskulleikke fåbløffeham.Luciansamletpåknektene.Detvardemhan haddeøktinnsatsenmedførstegang.Dettehaddenesten vært for lett.SelvmedprovisjonentilKaminskijvardette merpengerennhannoensinnekunnedrømtomåvinne. Noktilåbyttebil,noktilflatskjermhjemme.Eller,for faen,hvorforikkebarelaflatskjermenværeogbytteuthele leiligheten?
«Duerbarehalvveismeddeninnsatsender»,brummet Lucian.
«Restenerentelefonunna»,svarteIgoroglentesegover bordet.«Jeggårikkerundtogbrifermedcashsomenjævla pakkis.Menjegergodfordetsammesomduhariden skinnfillader.»HankikketmotLuciansslitteskinnlommebok.
Luciansåpåhammedsvømmendeøyne,kikketkortbak IgormotKaminskij,somsåpådemmedendystermine. «Jegtrordeg.Hvahardu?»brummethan.
Igorsmilte.«Detessetderhjalpdegikke»,sahanogpekte påkortetsomlåmellomdempåbordet.«Ogdefinitivtikke nårmansamlerpåknekter.Lamegintroduseredegfordamenemine.»Hansnuddedetokortenesine.«Medsøstrene påbordetblirdetjoetganskeOKharem,ellerhvasierdu?»
Luciansåpåkorteneognikketanerkjennende.Såtørket handensvettepannensinmedhåndbakenoglentesegfrem motkortene.«Ikkenoenknekt.Menjegharhangubben her.»Hansnuddekortetogvistekløverkonge.«Sammen medesset,knektenogdamapåbordet,begynnerdetjoåse utsomnoe.»Hansmiltevemodig.«Vetduhvaoddseneer foratjegsittermedkløvertieren?Vetduhvaoddsenerfor enroyalflush?»
«Selvfølgelig»,svarteIgorogsmilte.«Éntilsekshundre tusenellernoesånt.Ikkesågodeodds,akkurat.»
Luciannikketogtokoppkortetsitt.«Hvilketvelgjør megtilverdensheldigstemann.Endaheldigereenndeskitne gruvearbeidernealledriverogmaserom,ellerhva?»
Igortrakkpåskuldrene.«Vifårse.»
«Vifårse»,gjentokLucianogsnuddekortet. Igorsverdenrastesammen.Altrundthamforsvant,det enestesomvarigjenvarkløverti,somlystemotham,rett iansiktet.Hanfortsatteåstirrepåkortet.Hankunneikke trekkepusten–hanmerketataltinnihamsnørtesegsammen.Hanfølteathanskulledø.Ellerkanskjehanogsåhåpet det.Idennesituasjonenvilledetværtenbefrielse.
«Likegreitatdusittermedåpenmunn,minvenn,fornå trorjegdeterpåtidemedsuppe»,saLucian.
Detoandreserbernekomborttilbordet.Kikketpåkortene.«Menforfaen»,saMilan.«Forenhånd.Foretspill. Detteerpokerhistorie.Hvaerdetipotten?»Hansåkjapt overhaugeneavsjetongerogdemangeeurosedlenesomlå ogfløtoppådem.SåsmiltehantilLucian.«Respekt.Duhar nettoppvunnet30000.Ogdu,minvenn…»Hanklappet Igorpåskulderen.«Duskaltadindyrestetelefonsamtale noensinne.»
«Jeg…jeg…»,stammetIgor.Hanprøvdeåsmile,men hangreideikkeengangåtrekkepusten.«Jeg…varkanskje littforraskder.»
«Hvamenerdu?»
HansåpåLucian.«Jegharnaturligvisnoeavdet–selvfølgeligharjegdet–men…»Hansloutmedarmenemot sjetongene,somomhanbaomforståelse.
Detreserbernesåiskaldtpåham.«Sierduatduikkekan betale?»
«Jo,mesteparten,men…»
«Mestepartenerikkebranok»,saMilan.
«Nei,deterikkebranokidetheletatt»,fortsatteRastko. «Kanskjeduforetrekkerlittserbiskmanikyr?»Lucian stakkhåndennedijakkelommenogtrakkoppenliten, rustenhagesaksogsmeltedennedibordet.«Detblirvel kanskjelittvanskeligfordegåspilleutenfingre.»
Igorsåskrekkslagenpåsaksen.Hanrykketbakoverfra bordetogskulletilåreiseseg,menMilanvaroverham øyeblikkeligogpressethamtilbakeistolen.«Ikkesåfort.»
«Leggvekkdender»,komdetfraKaminskijbakdem. Hanlafrasegskjeenhanrørteisuppamedogskruddened gassblusset.Sågikkhanroligborttilbordet.«Jegskalha penganå.»
LuciansåopppåKaminskij,somstirrettungtpåham.
Nølendelahanhagesaksentilbakeilommen.«Jegvilbare hapengenemine,ikkenoeannet.»
«Igorskafferdegpengene.Dukanstolepåham.Hvis ikkehanhaddeværttilåstolepå,haddehanikkesittetved bordetmitt.Erdetgreit?»
«Selvfølgelig,Kaminskij»,svarteLucianutenåseopp. Hanlaarmeneikors.«Beklageratjeghissermegopp.Det erikkeforåværerespektløs,detvetdugodt.Hvormyehar du?»
Igorsånedigulvet.«Rundt40000…danske.»
LuciansåspørrendepåMilan,somristetpåhodet.«Det erjoikkenok.Ikkeidetheletatt.»
«Duharetdøgnpådeg,ellers…»Lucianløftethøyre håndoglagdeensaksebevegelsemedtofingre.«Klippe, klippe.»
«Everytimeyougoaway»dundretutavjukeboksenpåCafé Havodderen.Detvarfredagkveld,ogdengamleChristianshavn-barenvedbreddenavkanalenvarblittpopulærigjen. Nåvarstedetfulltavfolksomfestet.PåHavodderenfikk manenøltiltjuekroner,mankunnehøregamlehitspåjukeboksen,kasteterningomhvemsomskulletanesterunde ellerbaresitteuforstyrretogklineiethjørne.
DadesistestrofenefraDarylHallvariferdmedåebbe ut,reisteThomassegfrabarkrakken.Hanstoogsvaietlitt førhanfantbalansen.SåsignalisertehantilJohnsonbakdiskenathanvillehaetnytt«sett».ThomasdrakkJimBeam ishotglassogHoffraflasken.
«Sikkerpåatduikkeharfåttnok,Ravn?»mumlet Johnson.
«Harbaresåvidtbegynt.»
Johnsonhevetøyebrynene,mentokimotbestillingen. Hanhaddeakkuratrundetseksti,varbredsomenokseog haddetatoveringeroppoverbeggearmene.Detvarikkeså godtåsehvadeutydeligetegningeneskulleforestille,dade stammetfraungdomstidendahanvarvernepliktigmatros påDannebrog.
Thomaspressetsegforbietparavbargjesteneogfortsatte borttiljukeboksen,engammelWurlitzersomhaddestått dersålengehankunnehuske.Hanletteetternoenmynter
ijakkelommenmenshankikketpåfotografienesomhang overjukeboksen.Allebildenevarsignertesvart-hvitt-portretteravnoenavkunstnerneogmusikernesomhaddevært innomHavodderengjennomtidene.Gasolin’,LoneKellermann,ClausenogPetersen,KimLarsenogThomas’personligefavoritt,Mr.D.T.medsvartlakkertenegler,filthatt oghvitsmoking.Thomaslaenfemmerpåjukeboksen.Han trengteikkeengangåsepåknappene,hanvisstenøyaktig hvahanvillehøre.F-5. Takeitaway,Daryl. Denkarakteristiskelydenavmetronomenoghammondorgeletsattei gangdengamleslageren.Bakhambegyntenoenavdeandre ibarenåbueogbehamomåsettepånoeannet.Thomas oversådemogslentrettilbaketilbarkrakken.
«Hei,sjømann!»vardetensomroptedahanskulletilå setteseg.
Thomassnuddeseghalvveisrundtogsåmotbordetbak seg.EnmuskuløsbikerialtforlitenT-skjortesåpåham gjennomsolbrillermedgultglass.«Jegtrorviharhørtden sangenmangenokgangernå,OK?»
«Deterenklassssiker»,snøvletThomas.
«Detgjørdenikkesåjævlamyebedre,akkurat.Deter fortsatthomsemusikk.»Detokameratenehanslo.Begge haddeskinnvestermedryggmerkerogholdthvertsittterningbegerihånden.
«Kallmeggjernehomse,deteruansettverdensbeste sang.»
«Jeglikerbedredenmedhanandre,originalversjonen», saenmiddelaldrendekvinneirutetetweeddraktogmedviltertgråtthårsomstouttilallekanter,somomhunhadde fåttetkraftigelektrosjokk.
Thomassnuddesegogsmiltetilkvinnenveddenandre endenavbaren.«KjæreVictoria,deterdettesomeroriginalen.DarylHallskrevogspiltedeninni1980–femårfør PaulYounggjordedenberømt.MedallrespektforPaul,så
nårhanikkeDaryltilknærne.»Thomasskrevetoverkrakkenogsattesegigjen.Victorialahodetbakoverogblåste enstorrøykskyoppmottaket.«Ja,ja.Denergreinok,men jeglikerlikeveldenandrebedre.»
«Ogdeterduidinfulleretttil»,svarteThomasogtrakk påskuldrene.
«Vileverietfrittland.»
JohnsonkikketbortpåbikernemenshanstilteHof-en foranThomasoghelteoppishotglassetfrabourbonflasken.
«Ravn.Kanskjepåtideåstikkehjemsnart,eller?»
Thomasristetpåhodetogtokshotglasset.«Overmittlik, sommansier.»Hantokglassetpåstyrtenogskyltenedmed ølen.FemminutteretterhaddeDarylHallnåddsisterefreng, ogThomasreistesegfrabarkrakken.Hanletteettermynter ilommen.
BikerenmeddegulesolbrillenesåoppfraterningbegeretogfikkøyepåThomasbortevedjukeboksen.«Nei,for faen»,utbrøthanogreisteseg.Hanfortsatterundtbordet, pressetsegganskevoldsomtgjennommenneskemengdenog borttilThomas.«Jegtrorduharspiltdinsistesangheri kveld»,sahanogdyttetThomasvekk.Sålahanenmynti jukeboksen.LittettertokAC/DCs«HighwaytoHell»over. Mannensnuddesegmedneveniværetoggikktilbaketil vennenesine,somsattognikketitaktmedmusikken.
Thomasstoogsvaietmenshanprøvdeåkonsentrereseg. Såbegyntehanåtømmelommenepåjaktettermynter,som hanlalangskantenavjukeboksen.Dahanhaddeværtgjennomallelommene,lådetenstabelmedfemmereogtiere vedsidenaveneldremobiltelefonogdetlaminerte,men krøllete,polititjenestebevisethans.Hanstakktjenestebevisetogtelefonentilbakeilommenogbegynteåmatemaskinenmedmyntene.Hanhadderådtil15avspillinger.15 ganger«Everytimeyougoaway».Detkomtilåblienbra kveld.Hangikktilbaketilbarkrakken,bestilteennyom-
gangtilsegselvogenvermuttilVictoria,somkaltehamen engel.
Littetterspilteorgeletoppigjen,ogDarylgjordesegklar tilåsynge.BakThomasvardetnoensomblekraftigirritert.«Nåerdetfaenmegnok.»Etøyeblikkettervarbikeren meddegulesolbrillenebortevedjukeboksen.Hanbøyde segogbruktealthanhaddeavkrefter,såmankunnese musklenebuleunderT-skjorten.SåløftethanWurlitzerenet stykkeoppogslappdenrettnedpågulvetigjen.Jukeboksentiltet,ogmusikkendøde.Støynivåetibarenvarsåhøyt atdetbarevardesomstoallernærmestsomlamerketildet somskjedde.Johnsonsåoppfraserveringenogsåtaustpå bikeren,somgikktilbaketilplassensin.Dahankomforbi Thomas,hoppethannedfrabarkrakken.Hankikketopp pådendigrekraftkaren,somvarhalvannethodehøyereenn ham.«Duskyldermeg75kronerfordetder.»
«Hæ?»snerretbikeren.
VictoriakombortoglaenhåndpåskulderentilThomas. «Kanskjeduburdeladetteligge,Ravn?»Hunsmiltekjølig tilbikeren.«Passevåreegnesaker?»
«Aldriilivet.»Thomasristetpåhodet.«Jegla75kronerpåjukeboksen,somdunåhartiltet,hvilketbetyratdu skyldermeg75kroner.»
BikerenmålteVictoriaoppogned,ogsåvendtehanblikketmotThomas.«Kanskjeduburdehørepålesbevenninna diher,førdetskjernoe?»
«Hunerikkelesbisk,hunlikerbareågåitweed»,mumlet Thomas.
«Hunseruansettutsomenlesbe.»
Victoriaknepøynenesammenogstirretpåbikeren.«Tilå væreenmannmedbitchtitserduoppsiktsvekkendeopptatt avandrefolksseksualitet.»
Bikerensmunnblehengendepåvidtgap,menshanvekslet mellomåsepåThomasogVictoria.
Thomaslaarmeneikors.«Nårjegtenkerlittmeroverdet, såskylderduVictoriaenunnskyldningfordenbemerkningenogikkeminstDarylHallforatduavbrøtsangen.Det varfaenmegikkepentgjort.Hvilkenskalvitaførst?»
«Erduheltdust,eller?»
«Muligdet,menduskylderuansettmeg75spennog DarylogVictoriaenunnskyldning.»
«Niller»,sadeneneavkameratenetilbikerenbakham.
«Hva?»snerrethanogsnuddeseg.
Mannensåpåhammedenbekymretmine.«Hankødden ersnut»,sahanognikketfortmotThomas.«Baredriti det.»
Nillerdyttetsolbrillenenedpånesenogkikketoverkantenmedetdødtblikk.«Hanfyllikender?»Hanpekte bakovermotThomas.
Mannennikket.«BustamegogRunevedChristianiamed enplatemarokifjorsommer.»
NillersnuddesegmotThomasoglaarmeneikors. «Stemmerdet?Erdupurk?»
«Detharingenbetydninghvajeger,duskyldermeg75 kronerogVictoriaogDarylenunnskyldning.»
«Erdu?»SpyttetstoutavmunnenpåNiller,somsamtidig tokhendenenedlangssidenogknyttetnevene.
«Hanersykemeldt,såduslipperglattcelleidag»,sa Victoriaogtømteglasset.
«Sykemeldt?Erdetsant?»EtlitesmilspredtesegiansiktettilNiller.SåsvingtehanhøyrearmenogslomotThomas.
Thomasflyttetsegetparcentimeterbakovermotdisken ogunngikkneventilNillersåvidt.Nillerfulgtekjaptopp medenvenstrehook,somThomasparerte,samtidigsom hanførtealbuenoppmottinningenpåNiller.Normaltville detteslagetværtnoktilåsendehvemsomhelstigulvet, meniogmedathanvarganskefull,siktetThomasskjevt ogbarestreifetNillersåvidt.Degulesolbrillenesustegjen-
nomluften.Thomassåpåbrillene,somsåutsometvingeskuttinsektsomfløyoverdemsomstovedbardisken.Han smiltelittavdetabsurdesynet,helttilhanfikkethardt slagimagen.Slagetblefulgtoppavetrettslagmotkjeven, somsendtehamigulvet.Detsvartnetforham.Hankunne høreropeneoverseg,ogatflerekastetseginnikampenog prøvdeåholdeNillerunna,mensåmistethanbevisstheten fullstendig.
TiminutterettersattThomaspåfortauskantenutenforHavodderenmedisbiterietoppvaskhåndklesomhantrykket motdethovnekinnet.HankunnehøredetrebikernelittlengernedigatenropetilJohnsonogetparavstamgjestene, somhaddestiltsegoppidøren.
EduardobøydesegnedogsåpåThomasgjennomtykke brilleglass.«Faenheller,Ravn,hvaskulledetderværegodt for?»sahanmedensvakaksentsomrøpethansspanske opphav.
«Eresstupida?»
Thomasristetpåhodet.Detgjordejævligvondt,oghan angretalleredepåbevegelsen.«Sahanunnskyld?Gjorde handet?»
«Ja,selvfølgeliggjordehandet,medknyttneven,helefem ganger»,svarteEduardoogdrohåndengjennomdetkrøllete håretsitt.Thomastrakkpåskuldrene.«Detvardeteneste jegbadom»,mumlethan.«Menhanskyldermegfremdeles 75kroner.»
EnblondjentetrakkiEduardoogsaathunvilleinni varmenigjen.«Gårdetbrameddeg,eller?»spurteEduardo Thomas.
Thomasnikket,detgjordevondtigjen.
Littetterkunnehanhøreatdeflesteavbargjestenevarpå veiinn,oghanreistesegustødigfraasfalten.«Jegspanderer enrunde»,sahanogfortsatteborttildøren.
Johnsonplasserteenhåndibrystetpåhamogtokfraham håndkleetmedisbitene.«Gåhjem,nå,Ravn.»
«Hvaerdetdusnakkerom?Bareéntynnentil?»
Johnsonsvarteikke,hanbarestirretpåThomasmensden sistegjestenbakhamgikkinnigjen.
Thomasfulgtemoloenpåtryggavstandfrakanalen.Han holdtsegpåfortauetogunngikkbevisståtråpådeujevne brosteinene,somgjennomtidenehaddesendtmangebeduggedepersonerivannet.Barenevedkaiavariferdmed åstenge,ogdetvarlivligstemninglangshelekanalen.På ChristianshavnsTorvkjempetfolkomdrosjenesomskulle tademmedoverbroenoginntilnattklubbeneisentrum. Selvskullehanbareoverpådenandresidenavveien,men hanvarforfulltilågreieåbedømmeavstandentilbilene somsusteforbi.Enbilsomtutet,fortaltehamathanvar nærepååblikjørtned,oghanskyndtesegover.Dahan komoverpådenandresidenavtorget,fortsattehanvidere nedoverDronningensgademotdetgamlevollanleggetsom leilighetenhanslåvedsidenav.Hanfantfremnøkleneog kikketoppmotøversteetasje.Detlysteibeggestuevinduene.Hangikkopptrappenveddørentiloppgangenogsåpå dørtelefonenpåmurenvedsidenavham.«ThomasRavnsholdtogEvaKilde»stodetmedEvashåndskriftpådetlille skiltetsomvarteipetfast.Hanskulletilåsettenøkkeleni låsen,mensåombestemtehansegogsnuddepåtrappen.
HangikknedoverSofiegadetilbakemotkanalen.Imørket kunnehanskimtebåtenesomlåfortøydvedendenavveien, ogblantdemsinegenbåtmeddenkortemastentilstøtteseiletogradarenpåtoppen.Radarenvirketikke,oghan haddealdriheistdetlilleseiletpåfiskebåten,menmasten gjordeatbåtenskiltesegutfradeandre,ogettersineutallige fyllekulerhaddehanbruktdensomlandemerke.
Hansjangletfrabryggaognedpåakterdekketpåden gamleGrandBanks-båten.Denenelastelukenmanglet,så hangikkforsiktigrundthulletogbortmotkahytten.Han røsketoppdøren,somhangogslangihengslene.Hanmåtte seåfåfiksetdenendag,tenktehanmenshangikkinn.Ikahyttenluktetdetavmuggogavpizzaesketårnetpåsofaen, somvarfullavjordslag.Hanfortsattegjennomkahytten, forbikjøkkenetogviderenedoverdenlilletrappensomførte tilsovelugarenmedv-sengen.Hanlasegpåmadrassenog lukketøynenemenshanlyttettilregnetsomnettopphadde begyntåtrommepåvinduetilukenoverham.Omenkort stundkomdettilårennerettgjennomdetutettetaket,og hanvissteathanburdeståoppogfinneenbøttehankunne stilleifotenden.Menhanorketikke,ogakkuratnåvarå blivåtpåtærnedetminsteavproblemenehans.
15.oktober2010
Masjasattidensvarteskinnsofaenmedendynerundtseg. ChihuahuaenLajkakrøpsammenifangethennes.Masja prøvdeåkonsentreresegomålesedetnyestebindetav «Drageheksensdatter»–enfantasyseriesomhunfulgtetrofast,mendaklokkenvarblitt10ommorgenenoghunennå ikkehaddehørtnoefraIgor,greidehunikkeåkonsentrere segomboken.
Idetsammebleinngangsdørenlåstopp,oghunhørte Igorsstemmedahangikkinnigangen.Lajkahoppetoppog begynteågjøhøyt.Hunhysjetpåhundenforåhørehvem Igorsnakketmeditelefonen.Hunhørteatdetvarnoemed atbilenskulleselges,hvilketvarmeningsløst.Igorelsket bilensin.Hanhaddetilogmedgittdennavn.
Igorgikkinnistuenutenåsepåhenne.Hanvrengte avsegskinnjakkenmenshanholdtmobilenmotdetene øret.
«Faentadeg,Janusz,vivetbeggeatLolaermerverdt,du utnyttersituasjonen…»
Igorlapåoglafrasegmobilenpådethvitemarmorbordet.Hanvarlikblekmedstoreposerunderøynene,oghun kunneluktehamheltborttilsofaen.Stankenavspritog gammelsvetteminnethenneomdeverstekundenehennes. Lajkafortsatteågjø,selvomMasjaprøvdeåfåhennetilå værestille.
«Hvorharduværthelenatten?»
Igorfeidebortspørsmåletmedenhåndbevegelse.«Ikke nå,Masja»,sahanogkikketbortpåhenne.«Hvormyepengerharvi?»Hanventetikkepåsvar,menbøydesegnedog veltetdensvarteskinnstolenoverpåsiden.
«Hvahardugjort?»roptehun.
Hansvarteikke,mentokistedendentykke,hvitekonvoluttensomvarklemtfastmellombunnenogfjærene.
«Detderer mine penger!Dratildegsyltelabbene.»
Hanrevoppkonvolutten.«Jegmålånedem–jeghargjort noeskikkeligdumt.»
«Hvameddefemtusendualleredeskyldermeg?»
Hansåfortpåhenne.«Duborhergratis,OK?»
«Å,tusentakk,Igor»,sahunironisk.
Hantoksedleneutavkonvoluttenogteltedem.«Nitten tusen,erdetvirkeligaltduhar?»
Kroppenhennesdirretavraseri.«Dublirbortehelenatten,utenåringe,såkommerduhjemogstjelerpengene mine.Erdublittheltgal,eller?»
«Jegbarelånerdem.Erduheltsikkerpåatduikkehar mer?»Hankastetfrasegkonvoluttenogstakkpengebunken ibukselommen.
«Nei,duhartattaltsammen.Erdufornøydnå?»ropte hun.Lajkasåskremtpåhenne.Hundenhoppetnedfra sofaenoglasegunderbordet.
Hangnedsegiansiktet.«Hvamedmorendin?Kanvilåne avhenne?»spurtehanmellomfingrene.
Masjasattesegoppisofaen.«Morenmin?»
«Ja,forfaen.Hvormyekanvilåneavhenne?»
Hunlohånlig.«Dumåjoværeskikkeligdesperat.Moren mintjenerikkeendritt.Hunvaskerforfolk.Deter jeg som gir henne pengerhvermåned.»
«OK»,sahan.«Hardunoenavtaleridag?Noenkunder?»
«Faentadeg,Igor.Faentadegforatduidetheletattspør omdet.»
«Jegbeklager,menjegerdesperat.»Hansåpåhenne, fullstendigoppgitt.«Menhardudet?»
Hunholdtpååbegynneågråte.Hunforbannetham,for enkomplettidiothanvar.«Hørteduikkehvajegsaigår? Jeggidderikkedethermer.Skjønnerduikkedet?»
Hankombortogsattesegpåsofaen.«Jo,jo,mendetvar jopålangsikt,ikkesant?Detteernå.»
«Hvormyehardutapt?»
«Altformye»,sahanogsenkethodet.«Altfor,altfor mye.»
Hunskulletilåstrykehamoverhåret,menhanreisteseg fortoppigjen.Hangikkbortogtoktelefonensinsomlåpå marmorbordet,ogringteoppJanuszigjen.«DufårLolafor førti,menjegmåhapengeneidag.»Sålahanpåogsnudde segmotMasja.
Hunfikklittvondtavham.Hanliknetmestavaltpåen våthundderhansto.HanliknetpåLajka,rettetterentur iregnet.«Komhit,vennen,såkoservilitt.»
«Senere.Jegmåtaentelefon.»Hangikkinnpåsoverommetoglukketdørenetterseg.
MasjalentesegtilbakeisofaenogroptepåLajka.Hundenhoppetopppåfangethennesigjenoglasegtilrettemed entilfredskoselyd.Denbegynteåslikkefingrenehennes,til hungadenetliteklaskoversnuten.Hunlikteikkedenne uvanendenhaddelagtsegtil.StakkarsIgor.Hanvarenskikkeligtulling–hantroddealltiddetfantesenlettutvei.De måttekommesegutavdette,gjørenoeannet.Selvomdet komtilåblitrangtøkonomisk.Selvomhunrisikerteående oppsommoren,medåskrubbegulvfordanskene,forforstadsfiffensomtroddedevarbedreennhenne.Hvaskulle hunellersgjøre?OghvaannetskulleIgorgjøreennåkjøre stjålnebilertilPolenogspillebortpengenesine?
Igorkominnistuenigjenogsattesegvedsidenavhenne isofaen.
«Fikkdufiksetdet?»
Hantrakkpustentungt.«Jegernødttilåbedegomen kjempetjeneste.»
«Hvada?»svartehun,alleredepåvakt. «Hanjegskylderpengerkommedetforslag»,sahanmed blikketrettetmotgulvet.
«Hvaslagsforslag?»
«Gjett.»
Hunknepøynenesammen.«Hvasynesduselv,Igor?Har dusålavetankerommeg?Hardu?»
«Nei,kjæredeg,selvfølgeligikke»,svartehangråtkvalt. «Detteerdittproblem,Igor,ikkemitt.Dukanknulleham selv.»
«Duskjønnerikkehvorrævkjørtjegerher.»Hansåopp påhennemenstårenetrilletnedoverkinnenepåham.«De klipperavmegfingrenehvisjegikkebetaler.»
«Seriøst?»sahunmistenksomtogvendteblikketmotde nylakkerteneglenesine.«Såhvorforkanduikkebareslutte åspille?»
Masjaoppdagetforsentathansvingtearmenograkk ikkeåblokkereslagetførdettraff.Hunskrekogtoksegtil kinnet.Lajkapepogflyktetnedunderbordet.
«Unnskyld,unnskyld,unnskyld»,saIgor,sombegynteå gråteogfaltsammenpåsofaen.
Hunskrektilhamogbanketknyttnevenemotryggen, nakkenogbakhodet.Igorgjordeingentingforåbeskytte seg.Hanbarehulketogtokimotslagene.Tilslutthadde hunikkeflerekrefterigjenogbegynteågråteselv.
Klokkenvarhalvåtteomkvelden.Masjastoforanspeilet påbadetogtegnetoppleppekonturenmedensmalstrek. Hunhaddepåsegdenmørkerødesilkekjolenogetparmokkafargedestøvlerisemsketskinn.Igorstoidøråpningenog røyketensigarett.
«Du,jegervirkeligleifordette,altså.»
Hunsvarteikke,mensprøytetetsistelagmedlakkover håretogsjekketathunikkehaddefåttleppestiftpåfortennene.SåsnuddehunsegmotIgor.«Skalvidrada,eller?»
DekjørteutavTorvegade,forbivollenerundtChristianiaogborttilVermlandsgade.Dethaddeblittmørkt,og bortsettfraetpardrosjerpåveimotflyplassen,vardetikke andrebilerigatene.«Jegloverataltskalblibraigjen»,sa Igorogsåpåhenne.«Jegskalslutteåspille,jegskalslutte medalldennedritten,jeglover.Franåavskalvihadetbra. Duogjeg.»Hanlahåndenpålårethennes.Hunskjøvden vekk.«Jegskjønnergodtatduersurpåmeg»,saIgor.«Jeg eretjævlasvin…»
«Kanduikkebareholdekjeft?»
«Selvfølgelig,kjæredeg.Jegskjønner.Menbaresåduvet det…»Hannølteogsåpåhenne.Hunsåbortogkikketut avsidevinduet.«Franåavgjørvidetpådinmåte.Viskalbli enlitenfamilie.Duogjeg.Medbabyoghelegreia.Jegfinnermegenjobb.Enskikkeligjobb.Jegkanfaktiskengod del,bareventogse.»
«Bareværstillemeddeg»,sahun,menikkesåbryskt dennegangen.
HanfortsattelangsVedAmagerbanenogsvingteavved Yderlandsvej,dertransportfirmaeneogdestorebusselskapenelåpårekkeogradbortover.Masjafikkøyepåflere dobbeltdekkerbusser,somblebrukttilåkjøreturisterpå sightseeingomsommeren,mensomnåstoileunderethalv-
tak.Formangeårsiden,rettetteratdehaddekommettil landet,haddehuntattturensammenmedmorensin.Moren haddeværtistrålendehumør–selvmåttehuntisseunder heleturen.Masjaspeidetutgjennomfrontruten.Dettestedetvarlangtfrafemstjernershotellenehunvarvanttil.Det varigrunnenlangtfradetmeste,oghunbegynteåangrepå athunhaddeblittmed.
«Davarvifremme»,saIgorogsvingteinnpådenmørke parkeringsplassen.Forandemlådetetnedlagtbilverksted. Flereavvinduenevarknust,ogfasadenvarfullavgraffiti ogtagging.
«Hanfårenhalvtime,ikkeetsekundmer»,sahunoggikk utavbilen.Defortsattebortoverdengjørmeteplassentil dørenveddenstore,blåporten.Dadegikkinnidengamle smørehallen,bledemøttavenkvalmoljelukt.Masjatok seginstinktivttilnesenogprøvdeåpustegjennommunnen. Nederstihallensattdetfiremiddelaldrendemennrundtet litebordinnhylletitobakksrøyk.
MasjaogIgorgikklangsdenlangesmøregravensom strakteseggjennomhallenogborttilmennenevedbordet. Desattogdrakkvodkaogboksøl,ogdetvirketsomomde barehaddefortsattådrikkeetteratIgorgikkfrademhos Kaminskijpåmorgenkvisten.
LuciansnuddeseghalvveisrundtpåkrakkenogbetraktetIgorkjølig.SålothanblikketvandreborttilMasja.Han tørketsegommunnen.«Såduhartattmeddegkjæresten dintilmeg?»saLucianogblåsteenrøykskyoppmottaket. «Vifårseomdetertilstrekkelig.»
Mennenerundtbordetsåpåhennemedgranskendeblikk. Dekommednoenslibrigebemerkningertilhverandreoglo litt.
Lucianreistesegustødigfrakrakken.«Hunerjoenpen hore,denskalduha,Igor.Endeiliglitentøs.Herhardu værtheldig.»
Masjaknepøynenehalvtsammen.«Du,hvaomvibytter utdentonender,forstemningensskyld?»
«Hvorfordet?»svarteLucianogstirrettilbakepåhenne. «Du er joenlitenhore.Duleveravåknulle,ikkesant? Spørsmåletermeromduernoegodtildet.Erdu?»Han gjordeenobskønbevegelsemedunderlivet.
Mennenebakhambegynteålehøyere. «Dethergidderjegikke,as»,sahunogsnuddesegmot Igor.«Vistikker.Nå!»
«Hvorhardutenktdeghen?»Luciantoktakihåret hennesogtrakkhennehardtbakover.
Masjaskrekogprøvdeåvrisegløs.HunsåetterIgor, somtilhennesstoreoverraskelsebegynteåtrekkesegvekk frahenne.
«Seåfåavdegfillene,ellertrengerduhjelp?»Lucian begynteåriveikjolenhennes.Masjasparketbakover,men utenåtreffeLucian.HunsådesperatetterIgor,somvarpå veimotdøren.«Hjelpmeg,Igor,hjelp,forhelvete!»
Hanristetfortviletpåhodet.«Beklager,kjære…jegvar nødttildet…haddeikkenoevalg…unnskyld…»
MeddenenedigreneventokLuciantakrundthalsen påhenneogklemtetilsåhunnestenikkefikkpuste.Han vrengteavhennekjolen.Hunkunnelukteham.Kjenneden klebrigeskjortenmotdennaknehudensinmenshanpresset segmothennebakfra.Hunmerketdenhardebulenibuksa hans.«Detbestejegveteråstraffesmåhorersomdeg»,sa hanmedgrovstemme.
MasjaskreketterIgor,somlukketdørenetterseg.
IgorvakletvekkfrasmørehallenogbortmotBMW-en.Da hankomborttilbilen,støttethansegmotfrontenogspydde utoverforskjermenogdenye,hviteAdidas-skoene.Han
hørteskrittbakseg.Hantørketsegommunnenogsnudde seg.
Kaminskijsåkjøligpåham.«Detvarikkenoeannetdu kunnegjort.Æreerviktigst.Manbetalerdetmanskylder.» «Jegvetdet.»
«Jegskjønnernestenikkeatdugreideålokkehennemed deguttildettehølet.»Hansåpådenedslitteverkstedsbygningene.
«Hunstolernokpådeg.Elskerdeg.»
Igoråpnetbildørenogsatteseginniførersetet.
Kaminskijbøydesegned.«Lucianvaridetminstestorsinnetnoktilåladegbeholdebilen.Kjørforsiktig»,sahan oglukketdøren.
DenuavbruttebjeffingentraffThomassomenslegge.Det varumuligåkommeunnalyden.Hanåpnetøynene.Dagslysetkominngjennomvinduetilukenoverhodethansogfikk dettilågjørevondtlangtinneiøyehulene.«Kanduholde kjeft?»,mumlethan.Møffehoppetoppisengentilham. Dengamleengelskebulldogenslikkethamgrådigiansiktet, oghanprøvdeforgjevesådyttedenvekk.
«Hundendinovernattethosmeg»,saEduardoutei kahytten.
Thomasprøvdeåreiseseg,mendenintensebakfyllatvang hamtilbakepåryggen,hvilketMøffetilsynelatendetolket someninvitasjontilåfortsetteslikkingeniansiktet.Thomas fikkdyttetborthundenogkløddedenbakøret,ogomsider brummetMøffelittoglasegtilrovedsidenavham.
«Denklemteutendigerbæsjicockpitenmin.»
«Hellerhosdegennhosmeg»,mumletThomas.
«Hva?»saEduardoogstakkhodetnedtilham.
«Jegsaatdetvarsynd.»
«Hardunoekaffe,eller?»
Thomaspekteutiluftenmotetudefinertsted.Eduardo begynteåleteiskufferogskap.Hansmeltemeddørene,og dehøyelydenefikkomsiderThomasoppavsengen.Han kjentekvalmenumiddelbart.Detvaringentingsomkunne stoppebrekningene.Detteskulleholdehardt.Hanrøsket
oppdørentildetlillebadet,menkompåattoalettetvar tett.Magentrakksegsammenienknute.Nåvardetbareet spørsmålomsekunder.ThomasløpforbiEduardoikjøkkenetogutpådekk.Hankomakkuratfremtilrekkaførdet sistedøgnetmedfyllstosomengeysirutavmunnen.Dekketgyngetunderham,oghodetføltessomomdetvariferd medåeksplodere.Hanregistrerteenblitsinærheten,såen tilogsåendaen.Detkomstemmerfrakanalen,oghankikketsakteopp.Enavturistbåtenesomkjørterundtihavnen, komforbi.Denvarfullavjapansketuristersomvaropptatt medåforevigeelendigheten.Hansnuddesegvekkfradem ogsanksammenpådekket.Eduardokomtilsyneidøren, ogThomaskikketoppmotham.«Jegvissteikkeatdetvar sesongfordefolkader.»Hanpekteutmotturistbåtensom passerte.
«Jegtrordegårheleåret,Ravn.»
«Erdetsant?»Thomastoksegtilhodetogmerketatkinnetvarømtoghovent.«Fyfaen,jegharvisstfåttmegen skikkeligsmell.Jegmåhatrynaigår.»
Eduardonikketutenåsinoe.
«Visessenere,Eduardo!»saenspinkeljentestemmefra Eduardosketch,somlåfortøydforanbåtentilThomas. Eduardosnuddesegogsendteetslengkysstildenlyshårede jentasomstoogvinketpåtaketpåkahytten.«Jegringer deg»,saEduardo.Jentagikkopppåbryggaoglåsteopp sykkelensin.
«Hvemfaenvardetder?»mumletThomas.
«Malene?…Maria?…Anna!»saEduardoogsmilte. «MøttehennepåHavodderen.»Hanvinkettiljenta,som sykletforbi.
«Malene-Maria-Anna.Jævligrartnavn,da»,saThomas ironisk.
«Hunvarenganskerarjenteogså.»
TiminutteretterfantThomasglassetmedpulverkaffeog lagdetokopper.Detokmedsegkaffenopppådenlille flybridgenoverkahytten,høytoverturistbåtenogdenivrige knipsingentilturistene.Eduardonippettilkaffenogskaren grimase.
«Duerikkeakkuratgjerrigpåpulveret.»
«Bestemåtenåfåoppøynenepå»,svarteThomasogtok enslurk.Denvarioverkantskarp,selvforham.
Eduardobetraktetpustensin,somstosomenskyforan hamidetkjøligeværet.«Jegerbekymretfordeg,Ravn.»
«Dettrengerduikkeåvære»,svarteThomaskortogså bort.
«Jeghardetfintnå,heltfint.»
«Jegtenkermerpådengenerelletilstandendin.»
«Aldriværtbedre.»
Eduardohevetøyebryneneogsendtehametblikk.«Når hardutenktdegtilbake?»
«Tilbake?Hvamenerdu?Påpolitistasjonen?»
Eduardonikket.
«Detvetjegikke,deterikkenoejeggårogtenkerpå.»
«Mendekandavelikkebarefortsetteåhadegsuspendert,duharvelnoenrettigheter.»
Thomaslentesegtilbakeoglaføttenepåsetetmidtimot. «Jegerikkesuspendert,jegerpåpermisjon.Sykemeldt,for faen.»
«Menhvorlengeda?»
«Tildemeneratjegerfriskigjen»,svartehanmedet smil.
«Mendevilvelhadegtilbake?»
Thomasrynketpannen.«Hvaerdettefornoe,egentlig? Etintervju?Kanduikkelajobbenliggetilduerderinnepå denforbannaraddisavisendin?»
«Beklager,jegmenteikkeåsnoke.»
KroppentilThomasskalv,oghangreideikkeåavgjøre
omdetvarbakfyllaellerdenfriskemorgenbrisensomvar årsaken.
Eduardosmilte.«Jegtrordetvilleværtbrafordegå kommedegtilbakepåjobb.Duvarenbrasnut. Er enbra snut.Ogdetkommerfraenraddis.»Hankastetrestenav kaffenutoverrekka.
«Dethjelperbaresålitenårmanblirstoppetovenfra», svarteThomas.
«Barestoppetdedegsånnutenvidere?»
Thomastrakkpåskuldrene.«Jegblealdrisattpåsaken. Deholdtmegunnasålengedekunne,ogdadeikkelenger greidedet,sykemeldtedemeg.»Hansmiltebittert.
«Hvorlengesidenerdet?»
«Atjegblesykemeldt?»
«Nei…detandre.»
«Snartetår.»
«Drittår.»
«Ja,etskikkeligdrittår.»
Eduardoreistesegfrabenkenoggikkborttilstigen,som førtenedtildekket.Hansnuddesegogtoketparskrittned, såkikkethanopppåThomas.«Dethvilerenforbannelse overdensaken,Ravn.Denkanikkeløses.»
«Jegvetdet»,sahan.«Kanskjetidenerinnetilåkomme segvidere…medaltsammen.»
«Jegvetdet»,gjentokhan.
Dengolde,svarteåkerenlåødeforandem.Solensførste strålergreideikkeheltåtrengegjennomdentykkedisensom låoverlandskapet,ogtrærnerundtforsvantnestenitåken. Idetlave,grønnejakttårnetsattEriksammenmedfarenog JohanEdel–enavfarensjaktvenner.Erikhaddeakkuratfylt ti,ogdettevardenførstejaktenfarenhaddetatthammed på.Dehaddesittetitårnetogventetimerenntotimerpå atdrivernemedhundeneskullesendeviltetforbidemogde andrejegernesomlårundtomkringiterrenget.Erikshenderskalvavkulde,oghanhaddeproblemermedåholde densværekikkertenhansåetterviltetmed.
«Fryserdu,Erik?»spurtefarenmedlavstemme.Faren, Bertil,varisluttenavfemtiårene,haddestoreposerunder øyneneogenrødsprengtnesesomavslørteathandrakkmer enndetsomvarbraforham.
«Nei,detgårbra»,stammetErikogstrammetgrepetom kikkerten,sådenikkeskulleristeutavhendenepåham.
Farensenketgeværet,enflottWinchesterMagnummed skjefteivalnøttre,ogklappetErikpåhodet.«Dukunneslå floke,detpleierjegalltidågjørenårjegfryser.»Handemonstrertehvordanmangjørdetvedåslåarmenerundtkroppen.JohanEdelsåirritertpådemmeddeisblåøynenesine. «Sluttmeddetder»,sahannasalt.«Dereskremmerjobort viltet.»Johanvarmidtitrettiårene,muskuløsogmedlyst
hårgreddbakover,somfikkhamtilåseutsomenengelsk lord.
Bertilgjordeenbeklagendegest.Idetsammekunnede hørehundenegjøfraskogenpådenandresidenavåkeren. «Serdunoe?»spurteBertilErik.
Eriklotkikkertenvandreoveråkeren,mentåkenvarfor tykktilathankunnesehelttildenandreenden.Hanristet påhodet.
«Lamegprøve»,saJohanogdrokikkertenutavhendene påhamogforsøkteselv.
«Ja,ja,dekommerjoførellersiden»,saBertilogtok ladegrep.Hundenesbjeffingkomnærmere.
«Dererde,200meterdenveien!»saJohanogpektemot denbortesteenden.
Erikogfarenspeidetutoverjordet,menidetteværetvar detumuligåsenoepådenneavstandenutenkikkert.
JohangaErikkikkertentilbakeogsåoppmottrekronen overdem.Denlettebrisenfikkdeytterstegrenenetilåvaie, oghanjustertesiktetpådenslanke,mørkeBerettaenmed ettenkeltklikk.«Erdusikkerpåatduvilskyteførst?»
Bertilnikket.«Såmyesomjegharbetaltfordennejakten, erdetvelbarerettogrimelig.»
«Selvfølgelig.Jegtenktebareatdukanskjevarnervøs.» Johanskruddeavsikringenpågeværetogladetmotkinnet.
Bertilgjordedetsamme.Hansåbortoverjordetgjennom kikkertsiktet.Utavdisenkomdenførstehjortenlangsomt tilsyne.Detvaretungtdådyr,ogdetsnuddepåhodetmens detsattenedfarten.Rettetterpåkomdettotil.Denølte medågåutidetåpneterrenget,helttilhundenesstadigsterkerebjeffingsendtedemtversoverjordet.Bertilfulgteden midtersteavdetremedsiktetmensdeløp.Denærmetseg fortsteingjerdetogskogensomlårettforandem.
«Hvaventerdupå?»snerretJohan.
Bertilpressetgeværetinnmotskulderenogholdtpusten.
«Skytnå!»
Bertilklemteinnavtrekkeren,ogskuddetgafraseget stortbrakidetlillejakttårnet.Erikfórsammenogholdtseg forørene.
Utepåjordetsattedådyreneoppfarten.Detførstedyret hoppetoversteingjerdet,tettfulgtavdetneste.Noketskudd drønnet,ogdetbakerstedådyretblehengendeisprangetog faltlivløstompåbakken.
«Traffdu?»spurteBertil.
«Selvfølgelig»,svarteJohanogsmilteforførstegangsiden begynnelsenavjakten.
Eriksånedpådådyret,somsprelletmedbeina.«Den prøveråkommeunna»,sahanogpekte.
Johanreistesegopp.«Nei,denkommerdefinitivtikketil åløpenoested.»
«Deterbareennerveimpuls.Dødskramper»,safaren hans.
«Denerallerededød.»
«Sådenkjennerikkenoe?»
«Dettrorjegnokikke.»
Littettergikkalletrenedstigenfratårnetogfortsatte bortoverjordetmotdetfeltedådyret.
Omkvelden,dadetvarblittmørktogalledrevenevarunnagjort,møttesdeåttejegernesomhaddeværtmedforanden lave,svartbeisedejakthytta.Erikstovedsidenavfarenog kikketimponertpådetnedlagteviltet,somlåpåparadei skjæretfratentefakler.Detvarfembukkerogénrev,som Johanhaddeskuttrettførsolnedgang.Jaktmesteren–en yngremannmedenliten,lysbart–notertehvemsomhadde skutthva.DaturenkomtilBertil,snuddeEriksegbort.
«Detfårblien’likevedognesten’»,svarteBertilmuntert.«Jeghaddedenisiktet.»Hantokhendeneoppog siktet.
«Danotererjegenstornullpådeg»,sajaktmesteren. «Somdetresistegangeneviharværtpåjakt.»
Bertiltrakkpåskuldrene.
«Deterriftomplassene,Bertil,ogviharjoenstatistikk ifirmaetsomvigjernevilbeholde.Derforerdetbareplass tildebeste.»Jaktmesterensåalvorligpåham.
Bertilsmilterolig.«Ellertildemsomkanbetale.»Jegerne rundthamlo.
«Santnok»,svartejaktmesterenoglomed.«Duslipper medenadvarsel.»
«JegkanikkefattehvordandugreierdegpåStockholmsbørsenmeddetjaktinstinktetder»,saJohan.
Deandreloigjen.
«Jeggreiermegfint»,svarteBertil.«Tålmodigheterde eldresdyd.»Hansmiltetildeandrejegerne,allevelstående somhanselv,menbetydeligyngre.
«Kom,Erik»,sahanogtokhåndentilsønnen.Bertil vippetpåhattenogtokfarvelmedrestenavjaktlaget.
BertilogErikfortsatteborttildenstore,glinsende,nye MercedesSEL-en,ogsatteseginn.«Erdusliten?»spurte BertilErikogstartetdendigreV8-eren.Erikristetmuttpå hodetogtokpåsegsikkerhetsbeltet.
DetokdenmørkehovedveientilbakemotStockholm.Det varnestenikketrafikk.Detbegynteåregne,ogvindusviskernegikkijevnttempooverfrontrutenogfjernetdråpene somblestadigflere.Bertilskruddepåfjernlysetoglysteopp veienogdehøyegrantrærnepåbeggesideravbilen.
«Vissteduatdukanfangeviltbaremedlys?»Hansåpå Erik,somikkesvarte,menbaresattogsånedpådeskitne støvlenesine.«Deterheltsant»,saBertil.
«Hvisenbukkgikkutiveiennå,villelysetfrabilenfå dentilåståheltstille,ogsåhaddevikjørtrettpåden.»
«Dahaddeviidetminstehattnoeåhamedhjem»,svarte Erikstille.
Bertillo.«Erdetdetsomplagerdeg?»HanrufsetEriki håret.«Vitrefferennestegang.Bareventogse.»
Eriktrakktilseghodet.«Mendutrefferjoaldrinoenting, detsadeandre.»
«Desiersåmyerart.Ikkehørpådem.»Bertilkneppetopp oilskinjakkenogfantfremenlommelerke.Hanskruddeav lokketogtokenslurkavsølvflasken,sominneholdtendyr brandy.«Deteringentingåbrysegom.»
«Mendeloavdeg,pappa.»
«Hvagjørveldet?»
«Johanogså»,saErikogsåutavsidevinduet.
«Vileravhverandre,deterikkenoegaltidet.»Bertil tømteflaskenogladentilbakeilommen.«Dumåikkela sånnetinggåinnpådeg.Erdetgreit?»
«Ja,pappa.»
DadekomtilavkjørselenmotMälarhöjden,svingteBertil av,ogdefortsatteitaushetgjennomdensovendeforstaden motvillaensomlåmedutsiktoverMälaren.
