Seriemordene i Tistedal

© 2025 Kagge Forlag AS

Omslagsdesign: Niklas Lindblad

Sats: askzidenz as | Dag Brekke

Papir: Holmen Book Cream 70 g

Boka er satt med Capitolina 11,5/14,5

Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia

ISBN: 978-82-489-3659-6

Kagge Forlag AS Akersgata 45

0158 Oslo www.kagge.no

Forfatteren har mottatt støtte fra Fritt Ord og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

Materialet i denne utgivelsen er vernet etter åndsverkloven. Det er derfor ikke tillatt å kopiere, avfotografere eller på annen måte gjengi eller overføre hele eller deler av utgivelsens innhold uten at det er hjemlet i lov, eller følger av avtale med Kopinor.

Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som innmating eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne. Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.

SERIEMORDENE I TISTEDAL

Familiefarens mørke hemmelighet

Prolog

Først det drepte søskenparet, som var hugget i hjel med kniv.

Så den savnede pensjonisten, som ble funnet begravet i sin egen hage. Og sist en kjøpmann, som var blitt likvidert med et nakkeskudd mens han satt bak rattet i sin egen bil. Hva var det som foregikk i fredelige Tistedal?

«Begrepet seriemord innebærer en rekke på tre eller flere drap med fellestrekk, noe som gjør det sannsynlig at forbrytelsene er begått av én og samme person.»1

Robert J. Morton, Serial Murder: Multi-Disciplinary Perspectives for Investigators

Del 1

Kvinnen på kjøkkengulvet

Hvorfor åpnet de ikke? Kåre Nordby banket for tredje gang på vinduet i den svartmalte inngangsdøren. I sveitservillaen på Veden i Tistedal var det jo alltid noen hjemme. Aase og broren Odvar pleide å sitte oppe til over midnatt, Kåre visste at de kunne sove frempå, og besøkte dem aldri før etter klokken 10 om formiddagen. Nå var det midt på dagen, likevel kom det ingen til døren i Prestegårdsveien 12.2

De delte etternavn, men Kåre var ikke i slekt med søskenparet. Som Odvars beste venn visste han bedre enn de fleste at søsknenes helse skrantet. 78 år gamle Aase var dårlig til beins, og den fire år yngre broren led av Parkinsons sykdom. Sammen levde de stadig mer isolert i det store huset med panoramautsikt over Femsjøen. Før hadde Odvar jevnlig kommet innom Kåre for å prate om stort og smått over en kaffekopp. Nå som sykdommen preget vennen stadig mer, var besøkene redusert til noen få treff i måneden.

Kåre hadde den siste tiden hjulpet søsknene stadig mer i hverdagen; det var derfor han hadde kjørt til Prestegårdsveien, noen kilometer utenfor Halden sentrum, denne onsdagen, 4. september 1991. 3 Han parkerte Hondaen i innkjørselen, tok med seg medisinene han hadde hentet på apoteket, og gikk det siste stykket ned til den brunmalte villaen i dragestil. Den burde strengt tatt vært bedre vedlikeholdt; ytterveggene skrek etter maling, og de en gang så hvite krakkene ved inngangsdøren hadde

nærmest skiftet farge. Odvar og Aase var nøysomme og levde bak delvis nedtrukne gardiner for at sollyset ikke skulle ødelegge møblene. De burde ha tenkt litt på eksteriøret også, hadde det slått ham.

To dager i forveien, mandag 2. september, hadde Kåre vært innom dem med en pakke frossen sei. Aase betalte fisken med noen mynter, før hun helt uventet betrodde ham at de hadde mye penger hjemme. Han visste at søsknene bare brukte kontanter, mer enn én gang hadde han sett Aase løfte lokket av et hundehode i glass for å fiske frem penger. Kåre kjente til de hvite konvoluttene med sedler også, de som lå i en hylle ved kjøleskapet. Men beløpet Aase snakket om denne kvelden, var av en helt annen størrelse: Odvar og hun hadde vært i sparebanken tidligere på mandagen og kommet hjem med titusenvis av kroner, hadde hun fortalt. Betroelsen forbløffet Kåre såpass at han hadde spurt hvor i huset seddelbunkene lå. – Jeg har gravd ned pengene, svarte Aase.

De hadde sittet i den blå sofagruppen i mellomstuen.

Kåre nøt en selvrullet sigarett, Tiedemanns Gul Mix Nr. tre, og Odvar plasserte som vanlig det grønne askebegeret på stuebordet foran ham. Hunden til Kåre var med og fikk som alltid mye oppmerksomhet. Odvar og Aase hadde vært hundeeiere i mange år, men selv om de hadde forsøkt å holde Kim i live ved hjelp av naturpreparater da den ble syk, døde den til slutt. Savnet preget dem ennå, derfor var det ekstra stas at Kåre tok med sin firbeinte venn.4 Det hadde vært så hyggelig. Odvar og Aase hadde vært i bedre form enn forventet, og humøret var det ingenting å si på.

Så merkelig at ingen av dem nå kom og åpnet, tenkte Kåre der han sto med medisinposen i hånden. De visste jo at han skulle stikke innom? Han tok i klinken og oppdaget at døren var ulåst. Da han steg inn i entreen, strømmet

musikk fra radioen i stuen mot ham. Volumet var uvanlig høyt. Hadde hørselen deres begynt å svikte, den også? Kåre gikk videre innover i huset, men beveget seg bare noen få meter før han forsto hvorfor Aase ikke hadde åpnet døren.

Hun lå midt i rommet. Sammenkrøpet, delvis på magen og med det ene beinet trukket litt oppunder seg, i en stor dam av størknet blod. Striper av rødt hadde rent utover gulvbelegget. Det blårutete stoffet i kjolen hennes var hullete, deler av ryggpartiet var gjennomtrukket av blod. På skrå for hodet hennes, hvilende på setet av en kjøkkenstol, smilte Anne Enger Lahnstein fra forsiden av Østfold Senterpartis valgprogram. Kåre gikk et skritt nærmere. Det dype kuttet i halsen var nok til å bekrefte det grusomme: Aase lå drept på sitt eget kjøkkengulv.

Den savnede mannen

Han summet seg, så gikk Kåre mot hustelefonen i den ene stuen. 5 Få minutter senere kom flere politibiler og en ambulanse i full fart de knappe fem kilometerne fra Halden til søskenparets hjem.6 Politibetjentene Ole Lie og Roger Johannessen var blant de første som kom til åstedet, og trakk raskt samme konklusjon som Kåre:7 Kvinnen på kjøkkenet var død. Drept.8 Kåre hadde vært oppskaket der han satt og ventet på utsiden av villaen. Nå gjorde han politiet oppmerksom på at Aases bror Odvar, som også bodde i huset, var borte.9

En drept kvinne og en sporløst forsvunnet mann. AnnKristin Olsen, landets første kvinnelige politimester, nølte ikke: Forbrytelsen var for omfattende for Haldenpolitiet alene. De måtte ha hjelp. I Kripos jobbet landets fremste eksperter innen våpenspor, fingeravtrykk, åstedsundersøkelser, kriminalteknikk og avhør. Politimesteren hadde behov for alt sammen. Oppdraget med å lede arbeidet tilfalt nordlendingen Olaf Seljesæter. Den erfarne utrykningslederen i 40-årene satte sammen et Kriposteam som snart var på vei sørover.

I påvente av hjelp iverksatte de lokale politifolkene etterforskningen. Hvor var Odvar? Hadde han noe med søsterens død å gjøre? Var han blitt utsatt for en ulykke eller en kriminell handling? Villaen ble gjennomsøkt rom for rom. Betjentene som tok seg inn i huset, brukte hansker og gikk uhyre varsomt frem for ikke å ødelegge bevis. I andre etasje møtte de en låst dør. Kunne Odvar befinne seg

bak den? Betjenten skimtet et bord fullt av medisiner da han kikket inn gjennom nøkkelhullet. Politiavdelingssjef Alf Ytterbøl beordret at den låste døren skulle brytes opp. Men rommet bak den var tomt.10

Letingen fortsatte i redskapsskjulet på utsiden, men heller ikke der fant de spor etter den savnede 74-åringen. Politifolkene gikk over til å søke i hagen, og etter kort tid oppdaget en av dem noe som blinket i høstsolen. Da etterforskeren kom nærmere, så han at det var en krykke.11 Hvorfor lå den der? I nedkjørselen til eiendommen fant den samme tjenestemannen en tikroning, og ved inngangspartiet til huset hadde noen kastet fra seg en sigarettsneip. Politimannen studerte den nøye. Hjemmerullet. Kunne den tilhøre en gjerningsperson?

Blant de mange som var i virksomhet på åstedet, var sporhunden Janco og eieren hans, Jan Hanssen.12 Janco trakk først på nedsiden av huset, der han snuste rundt i en halvtimes tid uten at søket ga resultater. Politihunden ble så kommandert til oversiden av huset, der en av Odvars vedstabler lå støttet mot et gammelt grantre. Janco stakk snuten under en bølgeblikkplate som lå på bakken. Så bjeffet han, et tydelig tegn på en markering. Hundeføreren kommanderte øyeblikkelig «dekk» før han kalte på kollega Ole Lie. De to politimennene løftet på bølgeblikkplaten, og der, under den, kom en livløs kropp til syne. Skikkelsen var iført grå bukse, hvit T-skjorte og en blå skjorte som var gjennomhullet og blodig. På høyre side av nakken, like ovenfor skjortekragen, så de inngangssår etter en kniv. Mannen lå på magen med ansiktet vridd litt mot venstre. Armene var strukket strakt forover – som om noen hadde slept ham dit. Etterforskerne kikket på hverandre. Det måtte være Odvar. Forsiktig trakk de seg tilbake. De måtte vente på kriminalteknikere som kunne sikre spor.

Allerede før sin ankomst hadde utrykningsleder Seljesæter og Kripos-teamet rukket å stille seg noen spørsmål: Når ble Arne Odvar og Aase Helene Nordby sist sett i live? Hvem hadde vært i eller ved sveitservillaen de siste dagene? Hadde gjerningspersonen eller -personene stjålet verdigjenstander fra huset – var det rovmord de sto overfor? Eller kunne det ligge noe personlig som ikke handlet om penger bak drapene?

Halden-politiet tilkalte kommunelegen for at han skulle måle ofrenes kroppstemperatur og deretter regne seg frem til et antatt tidspunkt for drapene. Han ankom åstedet klokken 14.35 denne onsdagen, og etter å ha gjort sine undersøkelser slo legen fast at drapene trolig var begått kvelden i forveien.13 Dødstidspunktet var vesentlig, men sporene på åstedet var viktigere. Hva kunne de fortelle?

Sent på ettermiddagen, antrukket i hvit beskyttelsesdress og med poser trukket over skoene, gikk kriminalteknikerne inn i boligen for å finkjemme den. De merket seg at dørmatten i entreen lå som den skulle, mens det ene hjørnet på en fillerye med brune, røde og hvite striper litt lenger inn i rommet var oppbrettet. Øverst på kommoden som sto ved siden av, lå en gul duk i en krøll.14 Hadde noen romstert rundt i rommet?

Den søndre stuen, som lå rett innenfor kjøkkenet, så ut til å fungere som Aases soverom. Sengen var uoppredd, men uten at noe tydet på at hun var blitt overfalt der. Det fantes likevel spor som tilsa at gjerningspersonen hadde vært i rommet. Dørene i et skap som var plassert inntil den ene veggen, sto åpne som om det var gjennomsøkt. En av skuffene var trukket helt ut og plassert på gulvet. I tillegg hadde noen rotet i et skrin som inneholdt flere tablettesker. Åstedsgranskerne merket seg også tydelige skospor i støvlaget på gulvet. Mønsteret var tydelig, og

størrelsen tydet på at det var avtrykket etter en herresko. Hvis det tilhørte morderen, var det en mann de jaktet på. Etter sporene i rommet å dømme var det en nærliggende tanke at vedkommende hadde lett etter penger, verdisaker eller medisiner.

I den midterste stuen, rommet som Kåre og søskenparet hadde sittet i kvelden før drapene, sto askebegeret fortsatt på bordet. Oppi lå sneipen av en hjemmerullet sigarett. Hundehodet som Kåre hadde fortalt om, sto tilsynelatende uberørt på en skrivepult. Da politifolkene løftet toppen av det, fant de 5400 kroner i sedler. I en av skuffene i skrivepulten lå det flere smykker og verdifulle armbåndsur. Morderen hadde tydeligvis romstert i rommet – flere skuffer og en skapdør sto åpen – men åpenbart ikke funnet alt.

Den tredje og innerste stuen lot til å være lite i bruk; der var det heller ingen synlige spor etter uvedkommende.

Kjøkkengulvet var dekket av slitt, blå linoleum. På benken sto en tørkerull og to ferdigsmurte brødskiver på en plasttallerken. Aases døde kropp og blodsølet rundt henne bar bud om at rommet var åstedet for drapet. Kriminalteknikerne bygde antakelsen på en vifteformet blodsprut ved siden av liket og tydelige striper av blod nedover den ene skapdøren under. På baksiden av Aases kjole merket åstedsgranskerne seg to tydelige streker av blod. Var morderen så kald at han hadde tørket kniven ren for blod på offerets kjole? Sporene tydet på det. Kriminalteknikerne konkluderte med at Aase hadde vært sjanseløs i møtet med drapsmannen: «Det er ikke påvist spor som tyder på at hun har beveget seg i særlig grad på gulvet etter å ha blitt påført skadene.»15

Mellom liket og døråpningen fant kriminalteknikerne flere tydelige skoavtrykk på gulvet; også de var så store

at de trolig stammet fra en mann. Blod hadde trukket inn i mønsteret, noe som bare kunne bety én ting: Eieren av skoene hadde vært i huset da Aase ble stukket til døde. De hadde drapsmannens avtrykk.

Kriminalteknikerne fortsatte arbeidet, men nå utendørs. Et ti meter langt slepespor på bakken i nærheten av stedet hvor Odvar var funnet, fortalte sin tause historie. Odvar var trolig blitt angrepet på den lille gangstien som slynget seg gjennom hagen.16 Han hadde forsøkt å flykte opp mot hovedveien, men ble innhentet av drapsmannen, som gikk løs på ham bakfra slik at han falt overende. Derfra hadde morderen trukket Odvar oppover en liten skråning og bort til funnstedet.

Både Odvar og Aase hadde store skader i hode- og halsregionen. Han var knivstukket fire ganger, søsteren hadde seks stikk i kroppen. Hvem av dem som hadde blitt drept først, var uvisst. Også hvilken kniv som var brukt, var det umulig å fastslå, men sporene pekte i retning av en kniv med kraftig blad og skarp egg. Å finne drapsvåpenet ble et viktig mål; det kunne være avgjørende bevis. Etter at eiendommen var gjennomsøkt, konkluderte politiet med at kniven ikke befant seg på åstedet.

Skoavtrykkene fra gulvene i huset var og ble politiets mest håndfaste spor. De viste seg å stamme fra en herresko i størrelse 43 eller 44. Kriminalteknikerne hadde funnet identiske avtrykk i jordsmonnet inntil plankestabelen hvor Odvar ble funnet, og mye tydet derfor på at mannen med skoene hadde drept begge to. Analyser av sålemønsteret avdekket at det var tale om en relativt dyr franskprodusert fritidssko i skinn av typen Mephisto. Navnet hadde for anledningen dobbelt klangbunn: I den tyske forfatteren

Johann Wolfgang von Goethes drama Faust fra 1808 er Mephisto djevelens sendebud.17

Hva slags menneske var det politiet lette etter? Hvem var i stand til å begå et slikt dobbeltdrap?

Mistanken

k åre var ennå rystet da han tok plass i et av avhørsrommene i byens politihus. Vennene hans var ikke bare døde, de var knivdrept – han strevde med å ta det innover seg. Kåre fortalte om et kameratskap med Odvar som strakk seg helt tilbake til 1935.18 Odvars far, Hartvig, hadde ikke vært noen hvem som helst i lokalsamfunnet. Det var han som sørget for at den staselige villaen med utsikt over Femsjøen ble reist på begynnelsen av 1900-tallet. Som verksmester ved hjørnesteinsbedriften Halden Bomuldsspinderi, som var etablert i 1815 og ble regnet som landets eldste fabrikk, var han en av de første i Tistedal som på 30-tallet var så heldig å få kjøpe bil – en staselig, ny Cadillac i svart. Kåre var interessert i bil, og Cadillacen hadde ført de to mennene sammen.19

De hadde mistet litt av kontakten da Kåre flyttet til Oslo for å studere på slutten av 30-tallet. Da krigen brøt ut i 1941, ble båndet helt brutt. Odvar var utdannet flymekaniker i det norske forsvaret og ble tatt til fange av tyske soldater. Han ble satt i arrest ved Akershus festning, men slapp raskt ut av fangenskap: Da en soldat klappet i hendene rett foran ansiktet hans for å sjekke hørselen hans, var ikke Odvar i nærheten av å blunke.20 Soldaten gikk på finten: Han konkluderte med at Odvar verken var arbeids- eller tjenestedyktig. Tyskerne hadde ikke bruk for en hørselshemmet mann, og dermed fikk han friheten tilbake. Kåre hadde helt tilfeldig møtt Odvar da han kom tilbake til Tistedal, vandrende i den velbrukte frakken

sin. Gjensynsgleden var ubeskrivelig, og fra den dagen av hadde de vært uadskillelige.

Teknisk begavet var de begge, så for å kunne følge med på krigens gang skrudde de sammen et radioapparat som de skjulte i andre etasje hos Odvar. En dag hadde tyskerne banket på døren i Prestegårdsveien 12. Soldatene kjente tydeligvis Odvars bakgrunn som motstandsmann, de brøytet seg inn i huset og fant noe som lignet en pistol liggende på et bord.

– Soldatene trodde de hadde avslørt at Odvar oppbevarte et ulovlig våpen, men da nazistene undersøkte det nærmere, forsto de at det var snakk om en litt avansert sigarettenner. Radioen vår fant de ikke, fortalte Kåre, og la til at de hadde ledd godt av tyskerne etterpå.21

Etter at freden kom i 1945, fikk Odvar, som sin far, verksmesterjobb ved spinneriet.22 Kollegene merket seg at Odvar var en pertentlig type som stilte med nypresset arbeidsbukse hver mandag. De oppfattet ham som en stille og sjenert mann.23 Odvar hadde aldri ligget i konflikt med noen, og han var heller ikke en som strødde om seg med store ord, bekreftet Kåre. Aase var mer utadvendt, men likefullt rolig og litt melankolsk.24 I sine yngre år arbeidet hun hos kolonialhandler Olaf Andersen i Tistedal, men da faren døde i 1949 og moren Hildur etter hvert ble syk, sa hun opp.25 Aase stelte moren frem til hennes død i 1957 og gikk aldri ut i arbeid igjen.26 I 1971 ble spinneriet slått konkurs, men som eneste ansatte fikk Odvar fortsette som vaktmester.27 Utstyrt med et av Tistedals største nøkkelknipper holdt han orden på de mange og tomme lokalene på eiendommen.

Kåre mente at Odvar og Aases historie viste at de hadde levd et helt vanlig liv.

– Jeg kan ikke se for meg at de hadde noen uvenner; noe slikt har jeg aldri hørt om. Ikke var de redd for noen heller.28

Kontakten deres med omverdenen hadde begrenset seg mer og mer de siste årene, men Kåre husket Sarpsborgmannen som besøkte Odvar noen år tidligere fordi han ville kjøpe veteran-Cadillacen som sto i garasjen. Odvar ville ikke selge bilen og avslo budet på 150 000 kroner. Mannen hadde ikke gitt seg og ringte tilbake noen måneder senere, men Odvar svarte like avvisende. Utenom ham selv visste Kåre bare om tre andre som hadde besøkt søskenparet det siste året: broren deres Johan, og de to barna hans.

Kåre var et hovedvitne og ble kalt inn til flere avhør. Uten å vite det var han selv under en viss mistanke. Mer enn én gang hadde etterforskerne i politihuset iakttatt Kåre når han kom spaserende forbi. Hva slags sko hadde han på beina i dag? Kunne det være et par av merket Mephisto?

Mot slutten av samtalene med politiet, da han hadde blitt utspurt om sin egen helse og økonomi, opplevde Kåre hvor nådeløs en drapsetterforskning må være. Hadde han noe med drapene å gjøre? ville politiet vite.

– Nei. Jeg har aldri hatt noen alvorlig uoverensstemmelse med Odvar og Aase. Det har hendt at Aase har skjennet litt på meg, hun kunne gjøre det, men det er alt. Jeg ville aldri ha klart å leve med vissheten om at jeg har drept et menneske.29

Bankbesøket

Hva H adde søskenparet foretatt seg i sine siste levedager? Politiet undersøkte og fant ut at Aase og Odvar 30. august var på en sjelden tur til sentrum av Tistedal, slik Kåre hadde fortalt. 30 Odvar var pyntet med hatt og frakk, hun kledd opp i skjørt og kåpe. En lokal taxisjåfør hadde skysset dem den drøye kilometeren fra Prestegårdsveien, en tur Aase betalte 45 kroner for. Hun hadde spurt om sjåføren kunne vente, men et nytt oppdrag sto for tur, og han sa at de enten måtte ringe etter en ny bil eller spasere til drosjeholdeplassen når de ville hjem. 31 Videobildene fra den lokale sparebanken viste at bror og søster sammen ankom bygget som huset bankfilial på gateplan og den lokale tannlegen i overetasjen. Odvar hadde tannlegetime klokken 14. 32 Han skulle få satt inn en ny krone til 2500 kroner, men var bekymret for om to av fortennene hans var for lange, hadde Aase betrodd sekretæren da de ankom.33 Hun beklaget seg samtidig litt over livssituasjonen:34 Aase hadde fått så vondt i bena, og Odvar ble stadig dårligere. Hun følte et stort ansvar for ham, hadde hun fortalt.

Etter å ha fulgt broren inn i behandlingsrommet, tok Aase trappen ned til gateplan. Hun ville benytte ventetiden til å gå i banken, videobildene dokumenterte at hun entret lokalet klokken 14.03. Sakte gikk hun over gulvet og satte seg i stolen foran en av de betjente skrankene. Fra vesken tok hun opp to store seddelbunker. Den ene inneholdt 36 tusenlapper, den andre 27. 35 Aase var opptatt av å få

vekslet dem inn i den nyeste tusenlappen, den med motiv av grunnlovsfader Christian Magnus Falsen.

– Våger du å gå med alle disse pengene? Det hadde ikke jeg turt, sa funksjonæren og spurte om Aase ikke ville sette dem inn.

– Nei, jeg trenger noen kontanter og kommer heller tilbake, svarte Aase. 36

Pengebeløpet hun ville veksle, var av en slik størrelse at kassereren måtte hente sedler hos kollegaen i naboskranken. Aase la de 63 000 kronene i håndvesken og takket for hjelpen. Så gikk hun trappen opp til tannlegekontoret, der Odvar satt klar på venteværelset. Kronen var ikke klar, og tannlegen hadde raskt konstatert at hans bekymring for fortennene var grunnløs. 37 Aase ba sekretæren i skranken om å bestille en bil til dem, og noen minutter senere rullet drosjen opp foran bygningen.

Sjåføren kjørte dem rett hjem. Aase avslo høflig sjåførens tilbud om å hjelpe dem ned den bratte bakken til huset.

Bankbesøket vakte etterforskernes interesse, det samme gjorde søskenparets økonomiske situasjon. At Aase og Odvar hadde levd nøkternt og unnet seg lite, kom til syne i skattelistene: For ligningsåret 1989 sto Odvar oppført med en formue på 530 000 kroner.38 Også Aase var god for flere hundre tusen, og det faktum at hun vekslet et stort kontantbeløp rett før dobbeltdrapet, var påfallende. Hadde noen spanet på dem under bankbesøket? Kunne folk som kjente Odvar og Aase, vite mer?

Det siste møtet

Jo H an n ordbys tilværelse var snudd på hodet. Begge storesøsknene hans var borte, drept av en ukjent gjerningsmann. 39 Dagen etter at han hadde fått dødsbudskapet, var Johan på plass i Halden for å besvare Kripos-etterforsker Arnfinn Sandstads spørsmål. Johan fortalte at han hadde flyttet til Oslo i 1940, men likevel eide sin andel av barndomshjemmet i Prestegårdsveien. Odvar og Aase var ugifte og barnløse, begge to, men Johans to voksne barn, Rune og Gro, sto onkelen og tanten nær.

Odvar hadde vært beskjeden av natur, uten at det hindret ham i å ha bestemte meninger; han kunne være sta, fortalte broren.

–Men han har alltid vært snill og hjelpsom overfor meg. Vi har aldri hatt noen alvorlig krangel, understreket Johan.

Som et eksempel på deres gode forhold trakk han frem at Odvar uten å mukke hadde lånt ham 50 000 kroner noen år i forveien. Johan hadde fått beløpet i kontanter under et besøk i barndomshjemmet, men kunne ikke besvare politiets spørsmål om hvor i huset broren oppbevarte penger.

Søsteren kunne være mer kritisk til andre mennesker, men så langt han visste, hadde heller ikke hun røket uklar med noen.

–Har du hatt noen spesielle konfrontasjoner med henne, da? undret Sandstad.

–Nei, det er det samme der. Vi hadde et godt forhold.

Johan hadde sist besøkt dem i slutten av juni.

– Jeg har ikke vært i Prestegårdsveien så ofte, men pratet jevnlig med dem på telefon. Kontakten med søsknene mine har vært god i alle år, fremholdt han.

Johan og Aase hadde snakket med hverandre så sent som mandag formiddag, dagen før dobbeltdrapet. De luftet dagligdagse temaer i løpet av den timelange samtalen, men de diskuterte også brorens sykdom og drøftet om den var så langt fremskreden at de burde koble inn en spesialist. Johan hadde ikke merket noe unormalt, og Aase nevnte ingenting som kunne forklare hvorfor hun og broren ble funnet knivdrept to dager senere. Johan hadde først tidfestet telefonsamtalen med søsteren til tirsdag 3. september. Nå ville Kripos-etterforskeren vite hvorfor han plutselig skiftet oppfatning og var sikker på at de hadde snakket sammen mandag formiddag.

– Jeg har kommet på at jeg var i et møte hos Forsvarets forskningsinstitutt på Kjeller tirsdag formiddag. Møtet startet klokken 10 og varte til rundt klokken 13. Derfor må samtalen med Aase ha funnet sted mandag, forklarte Kåre.

Politiet hadde ikke mye å gå etter. Få timer etter at drapene ble oppdaget, hadde etterforskerne innledet en rundspørring i nabolaget i håp om å samle opplysninger som kunne drive jakten fremover. En av dørene de banket på, ble åpnet av en kvinne som het Marit. Hun og samboeren pusset opp og fikk hjelp til gulvlegging av broren hennes og faren Roger da etterforskeren dukket opp. Verken Marit eller hennes bedre halvdel kunne komme på noe som var av interesse. De to som jobbet med gulvet, sa heller ingenting og fikk holde på i fred for politimannens nysgjerrighet.

En annen nabo, Einar Volbu, hadde imidlertid opplevd noe nifst, fortalte han.40 En ettermiddag, noen dager

før drapene, hørte han og kona noen rare knakelyder i skogkanten mens de kappet ved. De trodde først det var et rådyr som rotet rundt i buskene, men lyden var for høy til det. Etter en kort stund hadde en skikkelse hoppet ut fra et kjerr. Mannen forsøkte å gjemme seg bak et furutre samtidig som han kikket mot huset deres. Slik sto den mystiske karen i noen minutter før han forsvant inn i et tett orekratt. Noen minutter senere hadde han vist seg igjen, denne gangen nærmere huset. Så forduftet han like fort som han hadde dukket opp. Einar og kona var vant til at folk passerte på stien som gikk forbi huset deres, men verken før eller siden hadde de sett noen som oppførte seg så rart.

Johanne Darvoll og ektemannen Ole var gode naboer av søskenparet i Prestegårdsveien.41 Noen uker tidligere hadde Aase ringt til Johanne fordi hun var engstelig. Dagen før hadde hun opplevd noe skremmende, fortalte Aase. Odvar hadde vært ute på en sen kveldstur og kom først hjem ved halv elleve-tiden om kvelden. På vei inn i huset ble han klar over en mann som lusket rundt og lyste med en lykt i hagen. Odvar varslet Aase, som gikk ut og spurte den ukjente hva han holdt på med. Mannen opplyste at han lette etter hunden sin, en liten dachs, men søsknene kjøpte ikke forklaringen uten videre. Mannen verken plystret eller ropte på hunden, og Odvar og Aase fulgte etter ham mot hovedveien, der Aase igjen hadde konfrontert ham: Hva gjorde han egentlig på eiendommen deres? Mannen sto på sitt og tilføyde at han bodde i nærheten av familien Gundersen litt lenger bort i Prestegårdsveien. Aase hadde beskrevet mannen som høyreist og med et rødaktig skjegg, og Johanne beroliget henne med at karakteristikken passet godt med en hundeeier som bodde i området.

Beboerne i den ellers så stille og rolige Prestegårdsveien var rystet. Mange av dem ransaket hukommelsen for å finne ut om det var noe de hadde sett eller hørt som kunne hjelpe politiet. Om morgenen tirsdag 3. september, samme dag som dobbeltdrapet ble begått, hadde et skjærende hyl brutt stillheten i nabolaget.42 Et ektepar som fremdeles lå til sengs, var blant dem som hørte det.

– Jeg rakk knapt å si «hva var det?» før lyden kom igjen. Denne gangen hørte vi den to ganger med noen sekunders mellomrom, forklarte kvinnen.

Der og da antok hun at det var naboens rottweilervalp som bjeffet, men da hun fikk vite at drapene skjedde samme dag, ble hun usikker. Hylet kom fra samme retning som søskenparets hus. Rottweiler-eieren fortalte politiet at valpen gneldret innimellom, og lenger kom ikke etterforskerne når det gjaldt lydsporet.43

Heller ikke andre bestrebelser på å finne en rask løsning førte frem. Etterforskningsledelsen forsikret lokalsamfunnet om at jakten gikk fremover, men progresjonen var i realiteten dårlig.44 Ledetrådene var få og pekte ikke i noen bestemt retning. Ingen hadde sett Odvar eller Aase etter at Kåre besøkte dem mandag kveld, og ikke en eneste av observasjonene rundt søskenparets hus like før eller etter ugjerningen kunne knyttes til drapene. De eneste sikre sporene politiet satt med, var avtrykkene av morderens Mephisto-sko.

De rare spørsmålene

e t par uker etter dobbeltdrapet kalte etterforskerne

Johan Nordby og sønnen hans, Rune, inn til avhør. Rune hadde i likhet med faren allerede forklart seg for politiet, men etterforskerne hadde mer å spørre om. Rune gjentok at forholdet til tanten og onkelen hadde vært godt; så sent som noen dager før drapene hadde han fått et hyggelig postkort fra Aase. Hun skrev ingenting om frykt eller ubehagelige opplevelser, alt hadde virket normalt.

I september året før drapet hadde de blitt servert en bedre lunsj da han og søsteren Gro besøkte tanten og onkelen i Tistedal. Etter måltidet tok han onkelen med på en biltur. De var blant annet innom et lagerbygg hvor Odvar oppbevarte en del av inventaret fra det nedlagte spinneriet. Om kvelden plukket Gro og han epler i den store hagen.

To dager gikk det før Kripos-etterforsker Sandstad ba Rune stille til et tredje avhør. Også Johan hadde fått beskjed om at det var nødvendig med en ny samtale. Far og sønn ble vist inn i hvert sitt rom, så begynte etterforskerne å bore i hva de to hadde foretatt seg 3. september.

Rune husket tirsdagen spesielt godt, han fylte 37 år den dagen. Etter frokost hadde han kjørt datteren til skolen. Rune hadde stoppet på Røa for å fylle bensin og kom derfor til kontoret i Oslo litt senere enn han pleide. Sandstad ville gjerne se bensinkvitteringen hans. Rune hadde ingen problemer med det, og til alt hell lå den fortsatt i lommeboken. Sammen med faren hadde han vært på et

møte hos Forsvarets forskningsinstitutt fra klokken 10 til 13.

Resten av arbeidsdagen gikk med til oppfølging, Rune sendte blant annet en telefaks til USA. Moren og faren kom på bursdagsmiddag klokken 17. Etter at de hadde dratt klokken 20.30, unnet Rune seg et glass konjakk. Han gikk til sengs i god tid før midnatt, det var tross alt midt i uken. Han sto opp til vanlig tid dagen etter, spiste frokost, kjørte datteren til skolen og dro selv videre til kontoret. Akkurat som han pleide.

– Hva slags skotøy bruker du til daglig?

– Til alt annet enn olabukser bruker jeg stort sett i et par sorte Rockport-mokasiner som er kjøpt i USA. Ellers går det mye i joggesko fra Nike og fritidssko. Dem jeg har på meg nå, er et par av merket Key West.

Sandstad brakte et nytt tema på banen: økonomi.

Rune beskrev den som stram, nøktern og kontrollert.

Familiebedriften solgte teknologiske løsninger til Forsvaret og olje- og gassindustrien og gikk bra, faktisk bedre enn noen gang. Kripos-etterforskerens siste spørsmål – om Rune hadde tatt med seg noe fra kontoret til møtet hos Forsvarets forskningsinstitutt – var det ikke lett å skjønne betydningen av, men Rune svarte så sannferdig han bare kunne: Det eneste han hadde brakt med seg, var en hvit perm med møtedokumenter.

I naborommet ble Johan spurt ut om noe av det samme: Hvem av dem var vanligvis først på kontoret? Når hadde han kommet på jobb de første dagene i september? Hva var temaet for møtet hos Forsvarets forsvarsinstitutt, og hvordan hadde bursdagsmiddagen hos sønnen forløpt? Før far og sønn fikk forlate politihuset, ba etterforskerne om å få sikre fingeravtrykkene deres.

Den hjelpsomme mannen

k åre H adde HJ ulpet søskenparet med mye og mangt, men de hadde behov for mer fysisk hjelp enn Odvars jevngamle kamerat kunne yte, og da stilte alt-muligmannen Vidar opp.45 Oppgavene varierte; søsknene ba om hjelp til alt fra å få tilkjørt matvarer de hadde bestilt, til plenklipp og forefallende arbeid. Det hendte at de la ut på biltur sammen også, Odvar og Aase likte å reise til Strömstad for å handle.

Vidar visste at søskenparet var gode for en del penger, men bekreftet overfor politiet at det ikke var lett å oppdage. Huset deres var spartansk innredet. Det aldrende fjernsynsapparatet virket knapt. Kjøkkeninnredningen var nedslitt, komfyren eldgammel og vasken en enkel, gammeldags utslagsvask. Aase hadde klaget over det umoderne huset og drømte om et bad med innlagt toalett og et moderne kjøkken med varmt vann i springen.46 Selv om Odvar og Aase var forsiktige med å bruke penger på seg selv, var de gavmilde. Vidar hadde alltid fått betalt, gjerne 200–250 kroner for 2–3 timers arbeid, og det hendte at en konfekteske dumpet ned i postkassen hans som en ekstra takk. Vidar visste at Aase oppbevarte kontanter hjemme, og kjente dessuten til flere esker med gullklokker som hun hadde liggende i en kommodeskuff.

–Jeg er sikker på at de to ikke kan ha fiender. De var snille mennesker, presiserte Vidar.

Aase hadde et stort hjerte for dyr. Vidars hund pleide å være med på besøk, og da sørget Aase for at det alltid

vanket en godbit på Bonnie. Det hadde skapt en aldri så liten uvane hos schæferen: Hver gang Vidar gikk tur forbi søskenparets hus, trakk hunden mot innkjøringen til Prestegårdsveien 12.

Også Vidar måtte redegjøre ned til minste detalj for hvor han hadde vært og hva han hadde foretatt seg de tre første dagene i september. Han ble også spurt om hvilke gjenstander han hadde tatt på under besøkene i søskenparets hus. Hva slags sko hadde han på seg da han var innom dem sist? Og hva visste han om søskenparets daglige rutiner?

– De var forsiktige, holdt stort sett døren låst og var skeptiske til fremmede. Jeg har ikke peiling på hvem som har drept dem, insisterte Vidar.

Den eneste mistenkelige han kunne komme på, var en ukjent mann som hadde skrådd over Prestegårdsveien en ettermiddag uken før dobbeltdrapet. Mannen var lyshåret, rundt 180 centimeter høy og rundt 30 år gammel.

Hvor skulle politiet lete? En av de fremste hypotesene var at pengebehov og sug etter rusfremkallende tabletter kunne ha fått en stoffmisbruker til å begå dobbeltdrapet. Byens narkotikamiljø måtte endevendes på jakt etter ledetråder. Politiet var opptatt av å kartlegge hvem som hadde tilgang til kniver, og da dukket en interessant skikkelse opp: Hans Inge Johansson.47 Haldenseren var en kjent figur i byens tyngste og mest ustabile rusmiljø, der han etter mange års misbruk hadde pådratt seg en umiskjennelig knekk i knærne. Gjengen samlet seg gjerne i små klynger i Busterudparken, en grønn lunge i sentrum av Halden.48 Hans Inge var dømt 23 ganger, blant annet for vinningsforbrytelser, biltyveri og ran.49 Dessuten var han kjent for å bære kniv. 50

Fem dager etter dobbeltdrapet ble han hentet inn til avhør. Kripos-etterforsker Arnfinn Sandstad ville vite om Hans Inge noen gang hadde vært i Prestegårdsveien.

– For å være ærlig vet jeg ikke hvor den ligger, jeg hadde ikke hørt om veien før jeg leste om drapene i avisen. Jeg har ikke vært i Tistedal på et par måneder. Minst.

– Har du noen kjennskap til søskenparet Odvar og Aase Nordby?

– Dem har jeg aldri hørt om, nei.

Hans Inge visste nøyaktig hva han hadde foretatt seg den tirsdagen søskenparet ble drept. Han var sammen med en kompis, fortalte han. De to hadde bare vært ute av leiligheten en kort tur den dagen – og det av en helt spesiell grunn: Kameratene handlet fire helflasker Kalinka-vodka på Vinmonopolet. Resten av dagen hadde gått med til å kyle i seg en del av spriten. Etter hvert ble de temmelig påseilet, men ikke verre enn at Hans Inge med sikkerhet kunne konstatere at de aldri beveget seg i retning Tistedal.

Pleide Hans Inge å bære kniv? spurte Sandstad.

– Ja, det hender, men ikke sist tirsdag, om du tenker på det. Jeg eier kun én kniv, en morakniv med blått skaft og slire som jeg stort sett bruker under fisketurer. Jeg kjøpte den i en jernvareforretning her i Halden for en måneds tid siden.

– Politiet sitter med opplysninger om at du kjøpte en kniv i forrige uke?

– Det er ikke riktig! Jeg kjøpte den for flere uker siden. En drøy uke passerte, så kalte Sandstad Hans Inge inn til et nytt avhør. 51 Han ønsket å få vite om Hans Inge kjente til at det gikk rykter om dobbeltdrapet i rusmiljøet. 52

– Jeg har ikke hørt noe, det er helt stille.

– Er ikke det litt rart? At ingen av dem du omgås, har hørt noe?

– Det har jeg ikke tenkt over. Jeg bare håper at drapsmannen blir tatt så fort som mulig.

– Hva slags kniver eier du?

– Om vi ser bort fra vanlige spisekniver, har jeg tre eller fire.

Kripos-etterforskeren ba ham beskrive dem, og Hans Inge la villig ut: Den ene, en brødkniv, hadde et svart, 20–25 centimeter langt og tre centimeter bredt blad. Han visste ikke om eggen var taggete eller glatt, men at den var kjøpt av en ganske så innpåsliten gateselger, husket han godt. Mannen var av typen som demonstrerte ulike modeller på et gatehjørne mens han snakket i rasende tempo om kjøkkenredskapets fortreffelighet. Kniv nummer to var en grønnsakkniv med et kortere blad. Den siste, bortsett da fra morakniven som politiet allerede kjente til, var en grønnsakkniv med et blad som målte mellom fem og åtte centimeter.

– Hvor er disse knivene nå? spurte Sandstad.

– Det vet jeg ikke. Den forrige huseieren kastet meg ut og fjernet alt jeg eide fra leiligheten før jeg rakk å hente noe som helst. Knivene også.

– Kan du ha gått med en av kjøkkenknivene på deg?

– Det tviler jeg sterkt på, jeg kan i hvert fall ikke huske noe sånt. Jeg har ikke hatt for vane å gå med kniv, men det har hendt at jeg har hatt morakniven i innerlommen på olajakka mi.

– Hva er årsaken til at du har gått med den?

– Det er ingen spesiell grunn, liksom. Jeg la den i kjøkkenskuffen i starten av september, før det første avhøret, uten at det er noe rart ved det.

Hans Inge avviste at han hadde viftet med kniven eller vist den frem for andre hjemme hos kompisen Raymond, slik vitner hadde fortalt politiet.

Da en etterforsker noen dager senere oppsøkte Hans Inges tidligere husvert og ba om å få se knivene, fant utleieren frem en morakniv med rødt skaft, to kjøkkenkniver og et kjøkkenredskap som kunne minne om en kniv. 53 Ingenting tydet på at noen av dem var drapsvåpenet.

September var på hell og høstsolen skarp og lav da Odvar og Aase ble begravd fra Asak kirke 27. september. 54

Rettsmedisinernes grundige undersøkelse var grunnen til at det gikk mer enn tre uker fra drapene ble begått, til at familie og venner skulle ta farvel. Søskenparets familie satt helt fremme til høyre i kirken, deres nærmeste naboer og venner til venstre. Mer perifere bekjente hadde spredt seg i små klynger lenger bakover i benkeradene. 55

Rammene var nøkterne: To hvite kister sto plassert etter hverandre i steinkirken, enkelt pyntet med kranser fra Johan og familien. Kapellan Truls Breda speidet utover forsamlingen og anslo at det måtte være rundt 70 mennesker i den lille steinkirken. Han tok frem den ferdigskrevne minnetalen.

– Vi er her i kirken, ikke bare for å følge Odvar og Aase til deres siste hvilested, men også for å rope ut vår klage og nød over ondskap. Hvem av oss har ikke både følt på sjokk, sorg, angst og sinne? Og mange av oss har stilt det samme spørsmålet igjen og igjen: Hvorfor skulle det være nødvendig med så rå og brutal vold overfor to gamle og skrøpelige mennesker?

Da Breda hadde talt ferdig, reiste de seg, de tolv som skulle bære kistene: Rune Nordby og til sammen elleve naboer og bekjente. Rett bak kistene gikk ofrenes bror Johan og familien hans. Følget gikk ut av kirkedøren og mot Nordby-familiens grav, der foreldrene Hildur og Hartvig lå. Etter jordpåkastelsen ble noen av de sørgende stående igjen ved graven for å prate. Familien Nordby

takket kapellanen for en verdig begravelse før de satte seg i bilen og kjørte mot Oslo – stadig uten et svar på hvem som hadde tatt deres kjære familiemedlemmer av dage.

Sluttnoter

1 Robert J. Morton, red. (2005), Serial Murder: Multi-Disciplinary Perspectives for Investigators. Oversatt av forfatteren.

2 Avhør av Kåre Nordby 4.9.1991.

3 Avhør av Kåre Nordby 6.9.1991.

4 Politiavhør av Kåre Nordby 4.9.1991.

5 Rapport ved første politipatrulje på åstedet 11.9.1991.

6 Rapport ved første politipatrulje på åstedet 4.9.1991.

7 Anmeldelse ved politikonstabel Stian Stefan Wold 4.9.1991.

8 Rapport ved politiavdelingssjef Alf Ytterbøl 10.9.1991.

9 Rapport ved politibetjent Jan B. Engebretsen 4.9.1991.

10 Rapport ved politibetjent Ole Lie 5.9.1991.

11 Rapport ved politiførstebetjent Jan-Kristian Lagerholt 10.9.1991.

12 Rapport ved hundefører Jan Hanssen 6.9.1991.

13 Anmeldelse ved politikonstabel Stian Stefan Wold 4.9.1991.

14 Illustrasjonsmappe 27.10 1991 ved Reidar Nilsen og Walter Pedersen, Kripos.

15 Åsteds- og undersøkelsesrapport 29.10.1991.

16 Åsteds- og undersøkelsesrapport 29.10.1991.

17 Teaterviter Dag Ulseth, Fausts fordømmelse, podkast for Den Norske Opera & Ballett 27.3.2023.

18 Halden Arbeiderblads papirutgave 9.9.1991.

19 Kildeopplysninger innhentet av forfatteren 31.10.2024.

20 Kildeopplysninger til forfatteren 8.1.2025.

21 Politiavhør av Kåre Nordby 9.9.1991.

22 Dag Andreassen, Norsk Teknisk Museum, udatert artikkel.

23 Politiavhør av kvinnelig ansatt ved Halden Bomuldsspinderi 18.11.1991.

24 Politiavhør av familievenn i Sverige 3.12.1991.

25 Kåre Hunstad jr. og Harald Haave (1993), Drapene i Tistedal.

26 Politiavhør av Kåre Nordby 12.9.1991.

27 Industrimuseum.no, Haldens bomuldsspinderi & væveri, udatert artikkel.

28 Politiavhør av Kåre Nordby 5.9 1991.

29 Politiavhør av Kåre Nordby 31.10.1991.

30 Rapport etter gjennomgang av video fra Halden sparebank 30.8.1991.

31 Politiavhør av drosjesjåfør 18.9.1991.

32 Rapport etter gjennomgang av video fra Halden sparebank 30.8.1991.

33 Politiavhør av tannlege 5.9.1991.

34 Politiavhør av tannlegeassistent 6.9.1991.

35 Oversiktsrapport ved politiførstebetjent Olaf Seljesæter, udatert.

36 Politiavhør av bankfunksjonær 6.9.1991.

37 Politiavhør av tannlegesekretær 5.9.1991.

38 VGs papirutgave 5.10.1991.

39 Politiavhør av Johan Nordby 5.9.1991.

40 Politiavhør av Einar Volbu 5.9.1991.

41 Politiavhør av Johanne Darvoll 6.9.1991.

42 Politiavhør av Kari Mette Darvoll 17.9.1991.

43 Politiavhør av hundeeieren 18.9.1991.

44 Halden Arbeiderblads papirutgave 9.9.1991.

45 Politiavhør av Vidar 5.9., 6.9., 11.9., 16.9., 25.9., 5.11. og 19.11.1991.

46 Politiavhør av Rune Nordby 14. og 16.9.1991.

47 Personaliarapport Hans Inge Johansson 17.1.1992.

48 Personaliarapport Hans Inge Johansson 17.1.1992.

49 Rettsbok Halden forhørsrett 8.10.1991.

50 Politiavhør av Hans Inge Johansson 9.9.1991.

51 Politiavhør av Hans Inge Johansson 18.10.1991.

52 Samtale med Arnfinn Sandstad 14.8.2024.

53 Tillegg til politiavhør av Hans Inge Johansson 21.10.1992.

54 E-post fra Halden kirkelige fellesråd 5. desember 2024.

55 Hunstad jr. og Haave, Drapene i Tistedal

56 Rapport om identifikasjon, Kriminalpolitisentralen, fingeravtrykkavdelingen 1.10.1991.

57 Begjæring til Halden forhørsrett ved politifullmektig Dag Borge Svendsen 3.10.1991.

58 Kildeopplysninger til forfatteren våren 2021.

59 Kildeopplysninger til forfatteren våren 2021.

60 Samtale med Roger Johannessen, 22.11.2024.

61 Dagbladets papirutgave 4.10.1991.

62 Rapport om pågrepet person 4.10.1991.

63 Politirapport 4.10.1991.

64 Rapport om pågrepet person 4.10.1991.

65 Rapport om pågrepet person 4.10.1991.

66 Politiavhør av Rune Nordby 4.10.1991.

67 NTB 5.10.1991.

68 Aftenpostens papirutgave 6.10.1991.

69 Politiavhør av Kristine Nordby 4.10.1991.

70 Politiavhør av Rune Nordbys omgangsvenn 6.10.1991.

71 Politiavhør av nær venninne av Rune og Kristine Nordby 6.10.1991.

72 Politiavhør av venn av familien Nordby 5.10.1991.

73 Politiavhør av Rune Nordbys omgangsvenn 4.10.1991.

74 Aftenpostens papirutgave 6.10.1991.

75 Kildeopplysninger til forfatteren høsten 2022.

76 Samtale med Arnfinn Sandstad 14.8.2024.

77 VGs papirutgave 7.10.1991.

78 Samtale med Arnfinn Sandstad 14.8.2024.

79 Rapport, alibikontroll, Håvard Aksnes 11.10.1991.

80 Påtegningsark fra politiet i Halden til Eidsivating statsadvokatembeter 7.11.1991.

81 Samtale med Truls Breda 2.10.2023.

82 Politirapport 10.1.1992.

83 Politiavhør av Beate Johnsen 14.1.1992.

84 Rapporter 16.1., 17.1., 18.1. og 21.1.1992.

85 Politiavhør av Hans Inge Johansson 18.1.1992.

86 Politiavhør av Beate Johnsen 18.1.1992.

87 Begjæring om varetektsfengsling 20.1.1992.

88 Begjæring om varetektsfengsling 20.1.1992.

89 Dagbladets papirutgave 19.1.1992.

90 Rapport ved politiførstebetjent Ragnar Arneberg 20.1.1991.

91 Rapport ved politiførstebetjent Ragnar Arneberg 20.1.1992.

92 Halden Arbeiderblads papirutgave 20.1.1992.

93 Politiavhør av Beate 3.2.1992.

94 Samtale med Ståle Finsal 10.10.2024.

95 Samtale med Ståle Finsal 10.10.2024.

96 Dagbladets papirutgave 13. februar 1992.

97 Verdens Gangs papirutgave 5.2.1992.

98 Samtale med Ann-Kristin Olsen 24.9.2024.

99 Verdens Gangs papirutgave 5.2.1992.

100 Verdens Gangs papirutgave 5.2.1992.

101 Samtale med Per Ivar Tomasrud 18. august 2023.

102 Videoopptak fra Halden Sparebank 15.4.1992.

103 VGs papirutgave 2.4.1993.

104 Politiavhør av vitne 15.4.1992.

105 Politiavhør av Erik Sund 25.4.1993.

106 Operasjonslogg Halden politikammer 15.4.1992.

107 Politiavhør av vitne 15.4.1992.

108 Anmeldelse 15.4.1992.

109 Politiavhør av vitne 22.4.1992.

110 Politiavhør av øyenvitne 28.4.1992.

111 Anmeldelse 15.4.1992.

112 Politiavhør av mopedist 28.4.1992.

113 Utrykningsrapport 28.4.1992.

114 Rapport 28.4.1992.

115 Åsteds- og undersøkelsesrapport 14.4.1993.

116 Åsteds- og undersøkelsesrapport 14.4.1993.

117 Åsteds- og undersøkelsesrapport 14.4.1993.

118 Rapport 28.4.1992.

119 Rapport ved Inger Johnsen 28.4.1992.

120 Rapport ved Inger Johnsen 28.4.1992.

121 Rapport ved Inger Johnsen 28.4.1992.

122 Samtale med tidligere kapellan Truls Breda 2.10.2023.

123 Politiavhør av Martha 9.9.1992.

124 Politiavhør av Hans Åge Rød 9.9.1992.

125 Rapport 10.9.1992.

126 Anmeldelse om saknet person ved politibetjent Ole Lie 7.9.1992.

127 Politirapport 8.9.1992.

128 Halden Arbeiderblads papirutgave 9.9.1992.

129 Oversiktsrapport, Kripos 22.11.1993.

130 Oversiktsrapport, Kripos 22.11.1993.

131 Politiavhør av Håkon Bjerkeli 9.9.1992.

132 Politiavhør av ansatt ved Tistedal delikatesse 21.4.1993.

133 Politiavhør av Per Røsnæs 15.9.1992.

134 Avhør av Håkon Gran 9.9.1992.

135 Oversiktsrapport ved Håvard Aksnes, Kripos 22.11.1994.

136 Opplysninger til forfatteren 10.10.2024.

137 Politiavhør av Roger Haglund 1.10.1991.

138 Politiavhør av Willy 30.3.1993.

139 Politirapport 28.9.1992.

140 Halden Arbeiderblads papirutgave 16.11.1992.

141 Bente Gullveig Alver, «Universitetet i Bergen» i Store norske leksikon. Sist oppdatert 29. juni 2022.

142 Third Ear Studio, En seriemorder i bygden, 25.7.2022.

143 Opplysninger til forfatteren 14.1.2025.

144 Rapport ved politibetjent Ole Lie 19.11.1992.

145 Rapport ved politibetjent Ole Lie 19.11.1992.

146 Svinesund.org, ukjent dato.

147 Dagens Nyheters papirutgave 17.5.2003.

148 VGs papirutgave 5.6.2005.

149 Rapport ved politibetjent Ole Lie 20.11.1992.

150 Rapport ved politibetjent Ole Lie 19.11.1992.

151 Rapport ved politibetjent OIe Lie 19.11.1992.

152 Rapport ved politibetjent Ole Lie 19.11.1992.

153 Rapport ved politibetjent Ole Lie 23.11.1992.

154 Rapport ved politibetjent Ole Lie 20.11.1992.

155 Rapport ved politibetjent Ole Lie 23.11.1992.

156 Rapport ved politibetjent Ole Lie 20.11.1992.

157 Rapport 24.11.1992.

158 Halden Arbeiderblads papirutgave 2.4.1993.

159 Halden Arbeiderblads papirutgave 3.12.1992.

160 Politiavhør av Sven-Åge Hansen 1.12.1992.

161 Politiavhør av Sven-Åge Hansen 8.12.1992.

162 Politiavhør av Silje Brustad 30.11. og 2.12.1992.

163 Rapport ved Arne Kjell Foldvik 17.12.1992.

164 VGs papirutgave 1.4.1993.

165 Politiavhør av butikkansatt 23.12.1992.

166 Politiavhør av Guro 24.12.1992.

167 Politiavhør av butikkansatt 23.12.1992.

168 Politiavhør av Sigrid 23.12.1992.

169 Politiavhør av Ingrid 24.12.1992.

170 Politiavhør av Ingrid 24.12.1992.

171 Samtale med Tove Hagevik 29.8.2024.

172 Samtale med Tove Hagevik 29.8 2024

173 Politiavhør av Tove Hagevik 26.12.1992.

174 Politiavhør av Roger Haglund 13.5.1993.

175 Politiavhør av Morten Gustavsen 23.12.1992 og 25.12.1992.

176 Politiavhør av Håkon Gustavsen 23.12.1992.

177 Politiavhør av Vigdis Haglund 20.1.1993.

178 Politiavhør av Vigdis Haglund 24.12.1992.

179 Politiavhør av Vigdis Haglund 20.1.1993.

180 Sendeplan NRK 23.12.1992.

181 Politiavhør av Håkon Gustavsen 25.12.1992.

182 Politiavhør av Morten Gustavsen 25.12.1992.

183 Samtale med Morten Gustavsen 7.7.2024.

184 Politiavhør av Vigdis Haglund, 24.12.1992.

185 Oversiktsrapport ved politiførstebetjent Håvard Aksnes 22.11.1993.

186 Rapport ved politibetjent Bjørn Ramstad 28.12.1992.

187 Politiavhør av Vigdis Haglund 24.12.1992.

188 Rapport ved politibetjent Bjørn Ramstad 28.12.1992.

189 Politiavhør av Ranveig Lysaker 13.1.1993.

190 Hunstad jr. og Haave, Drapene i Tistedal

191 Halden Arbeiderblads papirutgave 22. mai 1993.

192 Halden Arbeiderblads papirutgave 22. mai 1993.

193 Politiavhør av Roger Haglund 27.12.1992.

194 Politiavhør av Roger Haglund 27.12.1992.

195 Halden Arbeiderblads papirutgave 22.5.1993.

196 Politiavhør av Jan Erik Sørlie 30.3.1993.

197 Samtale med Roger Johannessen 22.11.2024.

198 Politirapport 23.12.1992.

199 Politiavhør av Morten Gustavsen 23.12.1992.

200 Samtale med Håvard Aksnes 14.12.2022.

201 Samtale med Håvard Aksnes 21.11.2024.

202 Åsteds- og undersøkelsesrapport 15.2.1993.

203 Halden Arbeiderblads papirutgave 14.1.1993.

204 Verdens Gangs papirutgave 24.12.1992.

205 Halden Arbeiderblads papirutgave 24.12.1992.

206 Åsteds- og undersøkelsesrapport 15.2.1993.

207 Politiavhør av Bernt Willy Lund 26.12.1992.

208 Politirapport etter samtale med Roy 28.12.1992.

209 Politiavhør av bilist 29.12.1992.

210 Politiavhør av Gudmund 25.12.1993.

211 Politiavhør av Bjørnar 30.12.1993.

212 Politiavhør av Olav Grue 28.12.1992.

213 Da Capo på lille julaften, NRK TV 23.12.1992.

214 Politiavhør av butikkansatt 23.12.1992.

215 Politiavhør av butikkansatt, 23.12.1992.

216 Politiavhør av Ingrid 25.12.1992.

217 Politiavhør av Roger Haglund 27.12.1992.

218 Politirapport 27.12.1992.

219 Politirapport 29.12.1992.

220 Halden Arbeiderblads papirutgave 29.12.1992.

221 Halden Arbeiderblads papirutgave 29.12.1992.

222 Rapport 29.6.1993.

223 Halden Arbeiderblads papirutgave 14.1.1993.

224 Halden Arbeiderblads papirutgave 30.12.1992.

225 Halden Arbeiderblads papirutgave 29.12.1992.

226 Halden Arbeiderblad 30.12.1992.

227 Halden Arbeiderblads papirutgave 4.1.1993.

228 Halden Arbeiderblads papirutgave 29.12.1992.

229 Oversiktsrapport ved politiførstebetjent Håvard Aksnes 22.11.1993.

230 Halden Arbeiderblads papirutgave 2.1.1993.

231 Aftenpostens papirutgave 7.1.1993.

232 Halden Arbeiderblads papirutgave 7.1.1993.

233 Halden Arbeiderblads papirutgave 7.1.1993.

234 Politiavhør av Vigdis Haglund 30.4.1993.

235 Politiavhør av Roger Haglund 27.12.1993.

236 Halden Arbeiderblads papirutgave 9.1.1993.

237 Samtale med Ann-Kristin Olsen 8.10.2024.

238 Politiavhør av Ranveig Lysaker 13.1.1993.

239 Samtale med Espen Erdal 15.11.2024.

240 Politiavhør av Roger Haglund 14.1.1993.

241 Rapport 2.1.1993.

242 Politiavhør av Morten Gustavsen 20.1.1993.

243 Kildeopplysninger til forfatteren vinteren 2022.

244 Rapport ved Hans Nossen 20.1.1993.

245 Rapport ved Hans Nossen 28.1.1993.

246 Rapport ved Hans Nossen 8.2., 9.2. og 10.2.1993.

247 Samtale med Håvard Aksnes 21.11.2024.

248 Politiavhør av Gunnhild 30.4.1993.

249 Politiavhør av Margit 12.2.1993.

250 Politiavhør av Øyvind 14.2.1993.

251 Politiavhør av ansatt ved gullsmed G. Ligaard 7.1.1993.

252 Halden Arbeiderblads papirutgave 1.3.1993.

253 Halden Arbeiderblads papirutgave 4.3.1993.

254 Anmeldelse 22.2.1993.

255 Rapport 23.2.1993.

256 Rapport 23.3.1993.

257 Politiavhør av Martha 19.3.1993.

258 Politiavhør av Siv-Helene 19.3.1993.

259 Politiavhør av Roger Haglund 19.10.2009.

260 Politiavhør av Kynningsrud-ansatt 26.3.1993.

261 Politiavhør av Kynningsrud-ansatt 26.3.1993.

262 Avhør av Roger Haglund 25.9.1990.

263 Anmeldelse 19.10.1990.

264 Underretning til klager 18.11.1990.

265 Politiavhør av Kai 25.3.1993.

266 Politiavhør av Ingunn 29.3.1993.

267 Politiavhør av Vidar 29.3.1993.

268 Rapport ved politikonstabel Tore Løwengreen 28.3.1993.

269 Kildeopplysninger til forfatteren høsten 2023.

270 Samtale med Svein Kjus høsten 2023.

271 Aftenpostens papirutgave 6. mai 1995.

272 Rapport ved Svein Kjus 28.3.1992.

273 Rapport 28.3.1993.

274 Rapport 28.3.1993.

275 Politiavhør av Roger Haglund 8.5.1993.

276 Politiavhør av Roger Haglund 9.12.1966.

277 Politiavhør av Roger Haglund 9.12.1966.

278 Politiavhør av Knut Langebråten 7.12.1966.

279 Rapport 28.11.1966.

280 Arvid Johanson, «Den store butikkdøden på Idd», Halden Arbeiderblad 19.1.2010.

281 Politiavhør av Knut Langebråten 7.12.1966.

282 Politiavhør av Anna Langebråten 7.12.1966.

283 Rapport 12.12.1966.

284 Politiavhør av Roger Haglund 9.12.1966.

285 Politiavhør av Roger Haglund 9.12.1966.

286 Politiavhør av Vigdis Haglund 7.12.1966.

287 Politiavhør av Roger Haglund 18.5.1993.

288 Politiavhør av Roger Haglund 8.5.1993.

289 Politiavhør av Roger Haglund 8.5.1993.

290 Politiavhør av Roger Haglund 8.5.1993.

291 Politiavhør av vitne 12.4.1993.

292 Oversendelsesdokument fra politimesteren i Østfold til Halden forhørsrett 20.1.1967.

293 Rettsbok for Halden forhørsrett 15.2.1967.

294 Halden Arbeiderblad 29.3.1993.

295 VGs papirutgave 1.4.1993.

296 VGs papirutgave 1.4.1993.

297 VGs papirutgave 31.3.1993.

298 VGs papirutgave 30.3.1993.

299 Halden Arbeiderblads papirutgave 30.3.1993.

300 Halden Arbeiderblads papirutgave 29.3.1993.

301 Rapport etter ransaking 6.4.1993.

302 Åsteds- og undersøkelsesrapport 17.6.1993.

303 Obduksjonsrapport 22.11.1993.

304 NRK Dagsrevyen 31.3.1993.

305 Halden Arbeiderblads papirutgave 1.4.1993.

306 Halden Arbeiderblads papirutgave 1.4.1993.

307 Samtale med Håvard Aksnes 27.11.2024.

308 Samtale med Håvard Aksnes 27.11.2024.

309 Verdens Gangs papirutgave 2.4.1993.

310 Politiavhør av håndverker 3.4.1993.

311 Politiavhør av Rita 5.4.1993.

312 Kildeopplysninger til forfatteren 12.11.2024.

313 Politiavhør av Gro 5.4.1993.

314 Oversiktsrapport ved politiførstebetjent Håvard Aksnes 22.11.1992.

315 Politiavhør av Gros ektemann 3.4.1993.

316 Politiavhør av Ann-Helen Brustad 21.4.1993.

317 Politiavhør av Kristian 23.4.1993.

318 Rapport ved språkprofessor Finn-Erik Vinje 16.4.1993.

319 Kildeopplysninger til forfatteren 20. mars 2022.

320 Alibikontroll, udatert.

321 Politiavhør av kommuneansatt 2.4.1993.

322 Samtale med Ann-Kristin Olsen 25.9.2024.

323 Politiavhør av nabo 2.4.1993.

324 Rapport om pågrepet person 30.4.1993.

325 Rapport om pågrepet person 30.4.1993.

326 Samtale med Svein Kjus 25.10.2023.

327 Samtale med Svein Kjus 2.2.2024.

328 Halden Arbeiderblads papirutgave 22.4.1994.

329 Politiavhør av Roger Haglund 30.4.1993.

330 Samtale med Svein Kjus 2.2.2024.

331 Samtale med Svein Kjus 2.2.2024.

332 Politiavhør av Vigdis 30.4.1993.

333 Politiavhør av Vigdis 8.5.1993.

334 Politiavhør av Vigdis Haglund 2.5.1993.

335 Politiavhør av Marit Haglund 4.5.1993.

336 Politiavhør av Marit Haglund 4.5.1993.

337 Halden Arbeiderblads papirutgave 4.5.1993.

338 Rettsbok for Halden forhørsrett 3.5.1993.

339 Samtale med Svein Kjus 2.2.2024.

340 Kjæremål til Eidsivating lagmannsrett ved advokat Jan L. Wang 4.5.1993.

341 Rettsbok for Halden forhørsrett 3.5.1993.

342 Egenrapport 5.5.1993.

343 Egenrapport 5.5.1993.

344 Rapport 6.5.1993.

345 Kildeopplysninger til forfatteren høsten 2023.

346 Illustrasjonsmappe 9.7.1993.

347 Dagbladets papirutgave 6.5.1993.

348 Samtale med Ann-Kristin Olsen 25.9.2024.

349 Rapport ved politiførstebetjent Svein Kjus 6.5.1993.

350 Samtale med Svein Kjus 2.2.2024.

351 Politiavhør av Roger Haglund 7.5.1993.

352 Politiavhør av Roger Haglund 7.5.1993.

353 Samtale med Svein Kjus 2.2.2024.

354 Politiavhør av Roger Haglund 2.5.1993.

355 Politiavhør av Roger Haglund 8.5.1993.

356 Samtale med Svein Kjus 2.2.2024.

357 Samtale med Svein Kjus 2.2.2024.

358 Politiavhør av Roger Haglund 9.5.1993.

359 Politiavhør av Roger Haglund 18.5.1993.

360 Politiavhør av Roger Haglund 18.5.1993.

361 Hunstad jr. og Haave, Drapene i Tistedal

362 Politiavhør av Roger Haglund 8.5.1993.

363 Politiavhør av Roger Haglund 9.5.1993.

364 Samtale med Svein Kjus 2.2.2024.

365 Samtale med Svein Kjus 2.2.2024.

366 Politiavhør av Ola Haglund 11.5.1993.

367 Avhør av Arve Haglund 11.5.1993.

368 Politiavhør av Marit Haglund 7.5.1993.

369 Politiavhør av Roger Haglund 11.5, 18.5. og 11.6.1993.

370 Politiavhør av Roger Haglund 9.6.1993.

371 Samtale med Svein Kjus 4.2.2025.

372 Politiavhør av Roger Haglund 12.5.1993.

373 Politiavhør av Roger Haglund 13.5.1993.

374 Notat fra Roger Haglund levert til politiet 13.5.1993.

375 Samtale med Svein Kjus 17.3.2024.

376 Samtale med Svein Kjus, 17.3.2024.

377 NTB 21.4.1994.

378 Politiavhør av Vigdis Haglund 8.5.1993.

379 Politiavhør av Vigdis Haglund 8.5.1993.

380 Politirapport 24.5.1993.

381 Politiavhør av Vigdis Haglund 9.5.1993.

382 Politiavhør av Vigdis Haglund 30.4.1993.

383 Politiavhør av Vigdis Haglund 3.5.1993.

384 Politiavhør av Vigdis Haglund 4.5.1993.

385 Halden Arbeiderblads papirutgave 21.5.1993.

386 Dagbladets papirutgave 21.5.1993.

387 Politiavhør av Vigdis Haglund 20.5.1993.

388 Politiavhør av Roger Haglund 25.5 1993.

389 Samtale med Svein Kjus 10.2.2025.

390 Politiavhør av Roger Haglund 26.5.1993.

391 Samtale med Svein Kjus 10.2.2025.

392 Politiavhør av Roger Haglund 27.5.1993.

393 Politiavhør av Roger Haglund 27.5. og 2.6.1993.

394 Vedlegg til avhør av Roger Haglund 27.5.1993.

395 Politiavhør av Roger Haglund 2.6.1993.

396 Samtale med Svein Kjus 6.2.2024.

397 Samtale med Svein Kjus 20.2.2024.

398 Samtale med Svein Kjus 20.2.2024.

399 Samtale med Håvard Aksnes 6.12.2023.

400 Rapport 12.7.1993.

401 Foto- og illustrasjonsmappe 12.7.1993.

402 Rapport 12.7.1993.

403 Politiavhør av Roger Haglund 24.6.1993.

404 Politirapport 12.7.1993.

405 Samtale med Svein Kjus 20.2.2004.

406 Politiavhør av Roger Haglund 24.6.1993.

407 VGs papirutgave 25.6.1993.

408 Politirapport 24.12.1992.

409 Politiavhør av Roger Haglund 9.6.1992.

410 Politiavhør av Roger Haglund 15.6.1993.

411 Samtale med Svein Kjus 21.2.2024.

412 Politiavhør av Roger Haglund 12.8.1993.

413 Politiavhør av Roger Haglund 22.6.1993.

414 Expressens papirutgave 9.2.1990.

415 Göteborgspostens papirutgave 10.2.1990.

416 Expressens papirutgave 3.2.2022.

417 Verdens Gangs papirutgave 17.2.1993.

418 Avhør av Roger Haglund 12.8.1993.

419 Samtale med Svein Kjus 2.2.2024.

420 Samtale med Svein Kjus 20.2.2024.

421 Rapport ved Svein Kjus 7.9.1993.

422 Politiavhør av Roger Haglund 23.9.1993.

423 Politiavhør av Roger Haglund 6.10.1993.

424 ABC Nyheter 21.12.2021.

425 Samtale med Svein Kjus 6.2.2025.

426 Politiavhør av Vigdis Haglund 15.10.1993.

427 Rapport 23.10.1993.

428 Tiltalebeslutning 2.3.1994.

429 Verdens Gangs papirutgave 19.11.1993.

430 Aftenpostens papirutgave 19.4.1994.

431 Verdens Gangs papirutgave 19.4.1994.

432 Halden Arbeiderblads papirutgave 19.4.1994.

433 Halden Arbeiderblads papirutgave 19.4.1994.

434 Halden Arbeiderblads papirutgave 19.4.1994.

435 Verdens Gangs papirutgave 20.4.1994.

436 Verdens Gangs papirutgave 20.4.1994.

437 Rettsbok Eidsivating lagmannsrett 26.4.1994.

438 Verdens Gangs papirutgave 28.4.1994.

439 Halden Arbeiderblads papirutgave 29.4.1994.

440 Halden Arbeiderblads papirutgave 29.4.1994.

441 Notat Ullersmo fengsel 6.2.2002.

442 Samtale med Svein Kjus 6.2.2024.

443 Digitalarkivet.no, udatert.

444 Samtale med Stig T. Nordberg 23.8.2022.

445 Samtale med Morten Gustavsen 10.7.2024.

446 Expressen.se 26.3.2017.

447 Expressens papirutgave 10.2.1990.

448 SVT 15.5.2014.

449 Samtale med Anders Eriksson 28.11.2024.

450 Samtale med Bjørn Skjærvik 21.12.2024.

451 Samtale med beboer i Bjurslättsliden 19.12.2024.

452 Tekstmelding fra familiemedlem 9.1.2025.

453 Politiavhør av Roger Haglund 8.3.1993.

454 Halden Arbeiderblads papirutgave 26.4.1994.

455 Politiavhør av Roger Haglund 12.8.1993.

456 Økonomirapport 22.11.1993.

457 Samtale med Anders Eriksson 27.12.2025, 9.1.2025 og 19.2.2025.

458 Papirlapp funnet under ransaking av Roger Haglund 13.5.1993.

459 Egenrapport ved politiførstebetjent Svein Kjus 10.9.1993.

460 NTB 26.4.1994.

461 Påtegningsark fra assisterende riksadvokat Tor-Aksel Busch 10.12.1991.

462 Påtegningsark Halden politikammer 3.10.1991.

463 Påtegningsark fra Tor-Aksel Busch 10.12.1991.

464 Rapport til riksadvokaten ved politifullmektig Dag Borge Svendsen 7.11.1991.

465 Rapport ved politiførstebetjent Odd Wollebæk 24.1.1992.

466 Brev fra advokat Frode Sulland til Halden forhørsrett 10.4.1992.

467 Erklæring fra psykolog Wencke J. Seltzer 14.1.1992.

468 Advokat Frode Sullands begjæring til Halden forhørsrett 10.4.1992.

469 Hunstad jr. og Haave, Drapene i Tistedal.

470 Samtale med Håvard Aksnes 16.2.2025.

471 Samtale med Svein Kjus 14.1.2025.